Hobbyfotograf og sykkelfantom

På elsykkel i Hausdalen

noreply@blogger.com (Unknown) — Tue, 27 Sep 2016 17:05:00 +0000

Jeg er ikke et vanedyr. Trenger jevnlige forandringer. Å sykle den samme ruten ofte, blir for meg kjedelig. Heldigvis kan jeg ta sykkelen på bilen og søke nye turområder. Har googlet en del etter nye ruter og lest litt om den gamle militærvegen gjennom Hausdalen. Ble veldig nysgjerrig på denne ruten. Tidligere har jeg gått opp fra Hausdalen til Torofjellet med fulldemperen og syklet ned igjen, så delvis kjent i området. Militærvegen går videre i en annen retning og fortsetter langt innover.

Her om dagen syklet jeg en 5 milstur til Hausdalen og videre oppover Brekkedalen for å utforske litt på elsykkelen. Det ble etter hvert ganske mørkt, så snudde før målet som var Stora Brekkevatnet. Allerede da planla jeg en ny tur dit, men innså at jeg måtte ta sykkelen på bilen og kjøre til Hausdalen. Forrige tur ble litt for lang. Jeg sleit med formen i flere dager etterpå. Måtte si nei til en bursdagsfeiring pga dette, men det varer heldigvis ikke like lenge som før. Søndag var jeg på beina igjen. Pakket sekken og dro av gårde. Parkerte på parkeringsplassen innerst i Hausdalen, like etter snuplassen. Kartet under viser ruten jeg syklet.

Sykkelturen starter ved bommen. Må løfte sykkelen over. Så går turen over broen på variert grusvei. Ca 5km til Stora Brekkevatnet. Tidvis ganske bratte bakker. Men hva gjør vel det når man har elsykkel.

Stort sett fin grusvei med noen få unntak av steinete partier. Går som en drøm på fatbike, men går veldig greit på en vanlig terrengsykkel og. Terrengsykkelrittet Rett vest, har brukt denne løypen, så hardtail er mer enn godt nok.

Flott med høstfarger i fjellet og sykkelen matcher naturen

Tross høststorm, var det stort sett opplett. Bildet under viser deler av den steinete veien. Noen steder var det mye mer steinete, men det er ingen problem for en fatbike.

Skuer i retning Samnanger. Denne militærvegen går videre ned til Trengereidfjorden. Har lest om noen som syklet denne veien helt til Voss. Det er imponerende! Ønsker du å lese om den turen, kan du klikke her og her

Stora Brekkevatnet. Spennende i fjellet når det blåser opp til storm. Man vet aldri om det kommer styrtregn eller annen værutfordring. Hausdalen er den plassen med mest nedbør i Bergen, skal vi tro de som er kjent i området. Utrolig nok var det opplett på denne turen. Kun et par dråper som fort blåste forbi.

Holdt nesten på å glemme at jeg hadde primus med meg. Gamblet på selvantenning. Fyrstikkene lå igjen på kjøkkendisken. Hadde gledet meg til en kopp kaffe og rastepause i den vakre naturen. Var vanskelig å finne ly nok til at selvantenning fungerte. Vet ikke helt om fyrstikkene hadde hjulpet så mye heller. En banan og vann var greit nok.

Lettere å sykle over elven enn å komme seg over broen på to hjul. Det er høyt opp til broen. Sikkert pga elven som kan bli ganske høy. Var lite vann i elven nå. Takket være den flotte høstvarmen vi har hatt.

Turen opp Hausdalsvegen og inn Brekkedalen, er en flott tur både til fots og sykkel. Fra Fana Stadion er det ca 30km en vei. Kan fint taes som en dags tur, eller kjøre til Kaland/Osvegen og sykle der ifra, som blir ca 15km en vei. Forrigeturen min ble på 50km tur/retur, men da var jeg ikke helt opp.
Bildet under er fra forrige tur. Da var det vindstille, sommertemperatur og solnedgang. Ser sollyset passerer toppen på Søre Gullfjelltoppen.

Mørket kom før jeg rakk hjem. Heldigvis hadde jeg en kraftig lykt med. Måtte stoppe ved Kalandsvannet og nyte øyeblikket. Sydensteming!

En tur jeg kommer til å ta flere ganger. Her var mer enn en grusvei å utforske. Neste gang skal jeg ha fulladet batteri. Hadde ca 40% igjen da turen startet, så turde ikke utforske mer enn ruten som var planlagt. Gikk med litt strøm opp alle de bratte bakkene. Imponert over rekkevidden på batteriet. Holder godt 100km på en lading ved blandet kjøring. På eco-mode vil den holde enda lenger. Like bra som en elbil, bare trim og naturopplevelser er mye bedre. For ja, man får faktisk trim på en elsykkel og. Tro det eller ei. Ble ganske overrasket jeg og.

C61219E7-A8DD-4A4D-92B7BB2BC98E85C7-09F0488C-5DE7-4F62-AF9506D15756E2CE

Arnanipa på sykkel

noreply@blogger.com (Unknown) — Wed, 29 Jul 2015 07:44:00 +0000

Hørt så mye flott om Arnanipa (456 moh) at nå måtte turen prøves. Til tross for en sommer med mye ustabilt vær, fikk vi full klaff på testdagen. Turen stod til forventnigen. Eller, hadde egentlig ingen forventninger, bare håp om mye artig sykling. Det ble det!

Kaja som eg har syklet med en gang før, hadde fri. Vi la ut på nok en tur ingen av oss hadde syklet eller gått før.
Vi Kjørte via Nesttun til Arnatveit. Tok av til høyre ved Kiwi i Stølsveien og fulgte veien videre til vi hadde en større lekeplass/barnehage på venstre hånd. Parkerte langs veien på høyre hånd, rett ved innkjørsel til grusveien som fører til en parkeringsplass. Hvorfor ikke parkere på parkeringsplassen? Jo, fordi bakken opp til parkeringen var i ekstremt dårlig stand. Store groper og steiner som stikker opp. Min bil har lavt understell.
Noen tar toget til Arna og sykler opp Stølsveien i andre enden. Da får du stien på venstre side slik bildet under viser. Der står skiltet Reppardalen. Vi ble litt usikre. Hadde ventet å finne skilt med Arnanipa, men turbeskrivelsen i boka Stisykling i Norge, forklarer starten på stien i dette område. Så vi tok sjansen...

På grusveien etter parkeringsplassen, ved et infoskilt, går veien i 2 retninger. Ta høyre!
Synes det var litt dårlig med markering/skilting. Lurte flere ganger på om vi var på rett vei, men hadde lest vi skulle ta av til venstre ved tregrensa. Og det stemte. Etter ca 3km på en grusvei med noen bratte stigninger og gjennom noen grinder, kom vi til tregrensa. Her stod skilt til Arnanipa (Ådnanipa som kartet sier) til venstre over en trebro. Der i fra var noe klatring og bæring av sykkel. Tungt, men verdt det. Ikke lange biten med klatring, så kom utsikten og smilet fram. Alt slit opp blir glemt.

En del berg og høyfjellsfølelse. Vi Fulgte veien videre til venstre som førte oss til topppunktet og en fantastisk utsikt over Indre Arna og Arnavågen. Her tok vi en matpause og funderte på hvilken retning vi skulle sykle ned igjen. Virket usannsynlig med samme veien ned som opp. Da hadde eg i så fall blitt skuffet.

Vi fikk mye oppmerksomhet av voksne menn som muligens var litt misunnelig på oss og en smule imponert over 2 jenter/damer som skulle sykle ned igjen. Vi ante jo heller ikke hva vi hadde i vente. En titt på youtube video, så konkluderte vi med at turen ned igjen gikk i motsatt retning. Altså videre ned til høyre i fra den retningen vi kom ifra.

En liten fotostopp og nyte utsikten. Bildet over viser broen over til Osterøy.

Var ikke lange biten ned før vi skjønte at det ble en artig tur. Noen utfordrende kneiker, ga et kick med adrenalin. Meget artig tur. Gliset satt på hele veien ned. Bortsett fra når konsentrasjonsnivået var høyt.

Takk til Kaja som fikk fram den bratte følelsen. For her var en smule bratt. Her var god blanding av flyt og tekniske partier. Akkurat slik eg liker det. Fikk bryne oss på noen bratte kneiker. Var helt rått!

Kaja in action. Vi var veldig enige om at dette var den mest digg og kjekkeste turen vi har syklet til nå. I Bergen vel og merke.

Ble noen stopp underveis. Ofte gikk stien i 2 retninger. Vi valgte å holde høyre sti hele veien ned. Bortsett fra helt på slutten, da tok vi venstre. Der var nysådd i stien til høyre. Det må respekteres og taes hennsyn til.
Det ble og noen stopp for å ta inn hele herligheten. Kjenne på opplevelsen og hvor digg det var.
Turen endte ned i Åsheimsveien. Der ifra var det kort vei tilbake til bilen i Stølsveien.

Ca 5km opp og 5 km ned. Mye sykling. Hele turen kan sykles i ett. Det gjorde ikke vi. Første gangen og av og til ble det noen dårlige retningsvalg. Men neste gang...for her blir nok en neste gang. En tur som absolutt blir syklet mange ganger.
En fin bikeadventure-dag.

Olahansen - min første topptur på ski

noreply@blogger.com (Unknown) — Sat, 31 Jan 2015 21:15:00 +0000

Endelig en topptur med nye ski. Siden vi gikk alene, var Olahans fjellet (Jølster) anbefalt. Lett å finne fram. Alltid spor å følge. Og det var det.
Kjørte til Dvergsdalen. Der var en liten parkeringslomme. Tråkket inn i bindingene og gikk i det opptråkka sporet.
Må bare nevne at det var ikke så enkelt å finne fram til startpunktet. Vi kom fra retning Førde, tok av til høyre rett før Jølstravatnet ved Vassenden og kjørte ca 14km og tok så av til høyre igjen, der det var skiltet Dvergsdalen. Fulgte veien videre opp et stykke og tok så andre avkjørsel til venstre. Der var ingen skilt. Kjører du litt for langt, ender du inn på et gårdsbruk. Det gjorde vi. Når vi kom inn på rett vei, kjørte vi et godt stykke uten særlig stigning innover. Ingen anelse om hvor vi skulle stoppe. Antok det var den eneste lille lommen med 5-6 biler parkert, og det var det. Fant skispor bak bilene og sett noen skifolk tråkke seg opp igjennom. Det måtte føre til Olahansen.
Noen venner hadde forklart veien, så det hjalp. Vi visste at skisporet delte seg noen hundre meter etter broen over elva. Der tok vi til høyre. Rett fram fører til Myklebuststøylen. En kan gå den veien og. En annen turbeskrivelse via støylen her.

Sporene vi fulgte endte beint opp. Ganske bratt. Fikk raskt utsikt bak oss. Bildet under viser Dvergsdalen og så vidt Jølstravatnet.

Spente på om sporene tar oss i riktig retning. Synes de hadde valgt litt vel bratt løsning...kremt. Genialt med randonee bindinger. Løfter opp noen helstøtter, så slipper føttene helt ned til skien igjen. Praktisk i bratta.

Nødvendige små pauser underveis. Var spent på hvor langt eg ville nå. Holdt derfor ganske rolig tempo. Ville nå lengst mulig og helst til topps.

Ronja fikk bli med. Kledd i supermanndrakten sin...hehe. Ikke spesielt glad i å få den på, men er til hennes eget beste. For å unngå store mengder snøballer i pelsen. I dag var snøen ganske hard så det ville ikke vært et problem.

Dette var gøy! Nærmer oss Olahansen. Tror vi.

Flott i fjellet, men dessverre ingen pudder i dag. Hardt underlag. Ingen problem med feller. Går som en drøm. Ned igjen kan bli spennende.

Tursjokolade gjør susen.

Jippi! 1162 m.o.h - Olahans fjellet også kaldt Olahansen. Emosjonelt øyeblikk. Dette har eg drømt om i mange år. Veien tilbake til en verdig og fungerende hverdag, har vært lang og smertefull. Lykkerus! Alt er mulig - det umulige tar bare litt lenger tid. Små delmål i rolig tempo har vært min vei. Fortsatt et stykke igjen. Godt fornøyd slik tilværelsen er nå.

Høydeprofilen stemmer ikke helt. Gps signalet datt ut litt i starten. Var ganske bratt der vi gikk opp, men ikke 100% rett opp

Vi brukte 3t opp, inkludert pauser. De sprekeste går på ca. 2t. Turen ned igjen tok ca 1t. Vi tok det med ro ned igjen og. Hardt underlag, slitne bein og ukjent fjell. Måtte vente på Ronja for en gang skyld. Vanskelig å gå ned på skare. Tror hun og var sliten - gamle firbeinte dama vår.

I dag må være min lykkedag...tabbet meg skikkelig på toppen. På tilbakeveien lot eg være å låse skoen fast i bindingen, siden underlaget var så isete på toppen. Plutselig sklir eg litt, kommer i ubalanse og faller ned på siden. Eg glemte å løfte opp bindingen framme. Ene skien faller av. Den sklir raskt nedover i motsatt retning av det vi skal. Arvid setter av gårde i full fart på skiene, etter skien min. Eg ser skrekksenariet - goodbye ski og Arvid utfor et stup...eg roper - NEEEEI! Heldigvis sakker han farten og stopper. Mirakuløst fikk skien en sprett i luften og lander stående i den til dels harde snøen, rett før stupet. Arvid får tak i skien min og eg puster lettet ut. At det går an! Skikkelig nybegynner-tabbe, men for en lettelse. ;))) Mulig å ha sånn flaks? Både ski og mann i god behold. Puh!

Nå skal eg ha en god hvilepause. I mens kan eg fundere på hvor neste tur skal gå. Gleder meg allerede.

Bildene er tatt med Canon G1x mark3. Helt greit kamera. Litt treig autofokus og litt for stort til å i lommen. Ellers bra kamera.

Vinterstemning og Lee big stopper

noreply@blogger.com (Unknown) — Sat, 27 Dec 2014 15:39:00 +0000

Kjempe flott vinterstemning om dagene. Snøen glitrer.
Tross kulden, må vi ut i frisk luft. Bikkja setter pris på det i alle fall. Kamera og Lee big stopper filter ble selvsagt med i sekken. Frost, rennende vann og lang lukkertid blir smekre bilder.

Det var jammen kaldt på fingrene...brrrrrr. Vottene måtte av mens eg rigget til kameravinkel, stilte fokus og satte på filteret. Mer skulle det ikke til. Måtte passe på så eg ikke sklei ned i elva. Is under snølaget. Sendte Arvid ned først for å sjekke om det var trygg plassering. :)

Kamera på stativ og fjernkontroll for å unngå vibrasjoner. Stilte inn og låste fokus før filter ble satt på. Eksponeringene er f11, 30sek, iso 100 og +1 overeksponering.

Fortsatt God Jul!

Black and white utfordring på facebook og instagram

noreply@blogger.com (Unknown) — Wed, 03 Dec 2014 20:16:00 +0000

Svart/hvit bilder er egentlig råkult. Et kjedelig fargebilde kan bli ganske stilig i s/h. Egentlig ikke tenkt så mye over det før eg ble utfordret på facebook til å poste et s/h bildet hver dag i 5 dager. Så kom samme utfordring av en helt ukjent på instagram, som hadde sett og likte mitt galleri.
Dette ga mer smak. Koffor har eg ikke laget mer s/h bilder før? Noe eg kommer til å publiserer mer av frammover ;)

Det startet med dette bildet. Et bildet eg tok i 2012.

Og så videre...bildet under er fra Steiestølen, der vi har hytte.

Hoddevik, norsk perle...fra i sommer (bildet under).

Sau på beita på Vestkapp. Også fra i sommer. Den turen kan du lese mer om her.

De neste bildene er fra øyen Solund. En øy-kommune i Sogn og fjordane. Absolutt verdt et besøk.

Dette er bilder eg egentlig hadde lagt vekk og ikke brydd meg mer med. Nå har de fått nyt liv svart/hvitt-verden.

Landsakp + gråfilter = silkemyk mystikk (hvis en kan si det slik...)

noreply@blogger.com (Unknown) — Sat, 29 Nov 2014 09:48:00 +0000

Kjørte ut til Bortheim i går for å eksperimentere med gråfilter. Det som tiltrekker meg denne form for fotografering, er mystikken som kommer fram når det blir konvertert til sort/hvitt. Himmelen får en dramatisk look og vannet silkemykt. Liker veldig godt den kombinasjonen.
Det kreves mye gråfilter hvis det er veldig lyst ute. Har en lite gråfilter, slik som eg har akkurat nå, må en vente til det er i ferd med å skumre litt. Eg var der kl 16, men måtte vente en halv time før det ble mulig å holde lang nok lukkertid, som ble 30 sek i dette tilfellet. Det kreves litt planlegging og tid.

Disse bildene er tatt med et nøytralt gråfilter (ND8), som gir 3 blendersteg. Som betyr at du kan bruke f.eks f2.8 i stedenfor f8 med et slikt filter på objektivet. Hva er blender? Enkelt forklart - lavt blendertall f2.8 gir lite detaljer og slipper inn mer lys, mens høyt blendertall f22 gir mye detaljer i bildet men sipper inn mindre lys.

Første bildet under har eg brukt f22, lukktertid 30sek og iso 64. Eg liker ikke å bruke så høy blender, men var eneste mulighet på det tidspunk.

De neste bildene har eg brukt f18, 30sek og iso 64

Bildet under viser så vidt Blegja i bakgrunnen. Eneste fjellet med snø på. Kjente godt vinterkulden på fingrene. Lurt å ha med seg hansker og helst en fjernkontroll til å utløse kamera. Noe eg ikke hadde. Fjernkontroll har eg ikke enda. Kjøpt nytt brukt kamera (Nikon D810) og oppdaget at fjerkontrollen til det forrige kamera ikke passet til dette. Ellers hadde eg tatt noen bilder med bulb, for å få enda lengre lukkertid og enda mer silkemykt vann. Skal forklare bulb etter på...

Siste bildet her er tatt uten gråfilter og med kortere lukkertid, 5sek.Vannet er i bevegelse og himmelen er utbrent. Lite detaljer i himmel og ser så vidt skyene. Derfor er det nyttig å bruke et nøytralt gråfilter. Det roer ned lyset og gir mer detaljer i hele bildet. Blir penere å se på. I dette tilfellet kunne det vært nok å bruke et gradert gråfilter. Enkelt forklart for de som ikke er kjent med det, kun øvre del blir roet ned, mens nedre halvdel forblir som den er.

Hadde eg hatt flere gråfilter som eg kunne brukt sammen, ville eg fått redusert blendersteg enda mer og lengre lukkertid, men da måtte eg brukt bulb-funskjonen. Det krever fjernkontroll, ellers blir bildet veldig uskarpt når eg skal holdet fingeren på utløseren hele tiden.
30 sek er kameraet lengste lukkertid uten fjernkontroll. Bulb-funksjonen lar deg holde lukkeren åpen så lenge du ønsker, men da må du og holde utløserknappen på kamera nede like lenge før du slipper. Det gir bevegelse og uskarpt bilde. Ikke minst kaldt på fingrene om det er på vinterstid. Derfor er fjernontroll et must ved lang lukkertid. Selv om du har stativ, som og er et must, blir det vibrasjoner som gir uskarphet uten fjernkontroll. På fjernkontrollen har du utløserknapp som kan låses i det du trykker, lukkeren står åpen helt til du trykker på knappen igjen. Genialt!

Hvorfor eg ikke liker blender f22? På speilrefleks sniker det seg alltid støv inn i kamerahuset. Dette vises ekstra godt på høy blender. Nå er ikke kamera mitt så gammelt at det har fått lagt seg så mye støv der inni, så her har eg kun redigert bort 5 støvdotter i bildet. Har en fått mye støv, kan redigeringsbiten være ganske kjip. Derfor liker eg ikke blender høyere enn f11 og de aller fleste tilfeller holder det i massevis. Støvdottene vises ikke på lav blender. I alle fall ikke like mye.

Nå gleder eg meg til å få Lee big stopper filter.
Husk gråfilter, stativ og fjernkontroll. Gjerne noe å sitte på. Eksperimenter med lyset og lukkertid.

God helg!

Familiefotografering

noreply@blogger.com (Unknown) — Sat, 15 Nov 2014 18:46:00 +0000

Spennende fotodag. 6gutter skulle fotograferes i dag. 2 familier med 3 brødre i hver. Aldri gjort noe lignende. Var veldig spent på resultatet, og om det var plass til alle guttene innenfor rammen på bakgrunnen.

Familie 1 - 3 brødre med hunden Tassen.

Familie 2 - 3 brødre

Begge familiene samlet

2 studiolamper gir litt begrensninger, men fult mulig å få brukbare bilder. Største utfordringen var å få artige bilder av alle innen for rammen. Ikke minst øynene åpne på alle. Det var en flott og behagelig gjeng å jobbe med. Enkle og ha med å gjøre.

Har hatt et annet spennende prosjekt i helgen ...men det får du ikke se helt enda.

To be continued...

Nature's art

noreply@blogger.com (Unknown) — Wed, 12 Nov 2014 18:38:00 +0000

På facebook ble eg utfordret til å legge ut et svart/hvitt bilde hver dag i 5 dager. Været har ikke vært på min side og kroppen har vært ekstra sliten. Derfor ble det et dykk i arkivet. Prøvde ut litt forskjellige bilder i s/h og fikk virkelig smaken på dette. Hvorfor har eg ikke lagd mer s/h bilder?

Bilder eg hadde lagt vekk fordi de var sånn bob bob, ble overraskende flotte i s/h.

Lenger inn i fjorden har eg sett et bildemotiv. Ventet på muligheten over lengre tid. I dag var det klaff med været, men dessverre hadde eg ikke kraftig nok gråfilter til å få vannet helt silkemykt. Ser en ørliten bevegelse. Var for lyst til å kjøre lang nok lukkertid med ND8 filter. Var tenkt meg ut igjen etter jobb, men da begynte det å regne. Tross alt er eg godt fornøyd med resultatet. Skal gjenta det når eg har mer gråfilter.

Dagens favoritt

..og en i hdr under

og en fargevariant til slutt.

Søskenfotografering

noreply@blogger.com (Unknown) — Sat, 08 Nov 2014 15:17:00 +0000

Da har eg tatt studiofotografering til et nytt nivå. Fått skikkelig heldekkende bakgrunnspapir.
I dag fikk eg besøk av et sjarmerende søskenpar. De var knallflinke og lette å jobbe med. Mange gode blinkskudd på kort tid. I dag var det kjempe gøy!

Foreløpig har eg 2 lamper. Ønsker meg 2 til ;)

Fjord og fjell, fjære og lang lukkertid.

noreply@blogger.com (Unknown) — Thu, 06 Nov 2014 18:35:00 +0000

For tiden er eg hekta på kombinasjonen gråfilter og lang lukkertid. Siden eg var tidlig ferdig på jobb i dag, ble det en liten fototur ned i fjæra før det ble helt mørkt. Eg har et Hoya ND8 gråfilter. Ville teste hvor lenge eg kunne holde lukkeren åpen før himmelen ble utvasket.
Ønsker meg gråfilteret Lee big stopper...og noen flere kombinasjoner, som halvgradert og forskjellige grader som kan kombineres.
Foreløpig gjør redigeringsprogrammet Lightroom så og si samme nytten, men det er mer givende å ha ordentlig filter. Lære seg å kombinere med lys og lukkertid. Få det så perfekt som mulig med minst mulig redigering.

Minimalt med redigering. Kun konvertert til sort/hvit, lagt på et gradert gråfilter over himmelen, samt en liten vignetering for å fremheve lyset.

Gøy med landskapsbilder når en har gråfilter.

"Bridge over Dalsfjorden"

noreply@blogger.com (Unknown) — Fri, 31 Oct 2014 08:01:00 +0000

Mye nedbør og kraftig vind siste dagene. Det gir mange spennende motiv, men dessverre fikk ikke eg den muligheten. Jobbet kort dag i dag. Det ga mulighetnen til en fototur. Pakket med meg kamera og stativ. Samt gråfilter og fjernutløser.
Egentlig skulle eg teste ut forskjellige time lapse varianter, men endte opp med dette bildet av Dalsfjordbrua.

Dalsfjordbrua er som nevnt tidligere, både hatet og elsket. Tror de aller fleste nå ser nytten. 8 november kommer boka "Den hersens brua" av Marianne Furevikstrand. Den må eg nok ha. Ligger mye historie bak denne brua...

God helg!

Fotobesøk i hjemmestudio

noreply@blogger.com (Unknown) — Sun, 19 Oct 2014 20:02:00 +0000

Lenge siden eg har fotografert. Vært mangel på overskudd og motivasjon. I dag var det kjekt å være i fotomodus igjen.
Fikk besøk av ei venninne i morges. Prøvde i fjor å fotografere minste mann uten å lykkes så veldig. Lovet å prøve igjen når han ble litt større og bedre kjent med meg.
I dag gikk det så smidig og fort. Var unna på et blunk! Beskjeden, men flott gutt!

Lekt med redigering - prøvd å få fram en gammel stil på bildet under.

Enkelt oppsett. En krakk og kasse som er laget av en nabogutt. En skinnfelle av ekte villsau, kjøpt av en kollega av min mann. Ikke så mye som skal til. Belysning er 2 studiolamper satt skrått (ca 45 grader) mot dem. Trenger ikke så dyrt utstyr om en vil ha et enkelt hjemmestudio og ta bilder av sine egne unger.

I morgen er det mandag. Ny uke og mange nye muligheter.
Ha en fin søndag.

VILT, VAKKERT OG RÅTT!

noreply@blogger.com (Unknown) — Wed, 03 Sep 2014 17:22:00 +0000

I hele sommer har eg tenkt at stisykkelfestival er noe eg vil være med på. Vært veldig usikker på om formen var klar for det. Vil jo nødigst bli slått ut av en ny utmattelse, nå som eg har kommet så langt. Har vært flink å porsjonere kreftene og testet formen i løpet av sommeren. Nå passet det fint med en festivalavslutning på sommeren.
Valget ble Folven sykkelfestival i Stryn(29-31august). Ikke så langt å reise. Egentlig skulle eg dra alene, mens Arvid var på Birken. Anne-Tove, Marion og Brit Siv heiv seg med, og det er eg veldig glad for.

Når vi kom til Folven camping, ble vi møtt av en hyggelig mann. Fikk tildelt en hytte som vi måtte dele med en som het Jonas. Jonas var veldig lykkelig og gledet seg til å dele hytte med 4 damer. Totalt var det ca. 30 deltakere på festivalen. Av de var det 5 damer.
Vi var spent på nivået vårt, i forhold til disse som virket erfarne alle sammen. Vi har nett startet med slik sykling og er vel i grunnen på et nybegynner nivå.
For oss som kom fredags kveld, var det mingling i baren og informasjon om helgas turer, samt hvilket nivå og valg vi burde ta. Eg hadde lest om Himalayastien og var veldig nysgjerrig og klar for den. Ble litt skuffet når eg hørte det var en svart løype. For eksperter. Kunne nok ikke kalle oss for eksperter, så det ble ingen Himalayasti. Erdalsbreen, som var fra middels til krevende sti, viste seg å bli et vel så godt valg.

Sykkeldag 1, 5timer - Erdalsbreen:
Lørdagsmorgen var det en spent gjeng til frokost. Spent på hva som ventet oss. Hvilken type sti? Hvor krevende? Mye likt det vi har syklet før, eller tøffere? 10 stk påmeldt til Erdalsbreen. Vi fylte opp bilene og kjørte til Erdalen. Startet med traktorvei et lite stykke, for så å bli en god blanding av berg og steinete parti, som kalles crux på sykkelspråket. Jammen klarte eg å tippe over styret helt i starten pga en tullete justering av foten i fart. Det gikk bra!

Her på bildet under, Marion på vei opp.

Bildet under, Anne-Tove på vei opp. Berg med mye spor. Må bare si at turen ned igjen her var utrolig gøy. Kunne holde høy fart og kjenne sykkelen leke seg gjennom det sporete berget, mens bakhjulet slenger litt her og der. Her susa eg forbi en kar ned igjen. Det var moro!

Små pauser underveis. Tungt å dra sykkelen med seg til fjells. Litt pauser gjør godt. Sosialt er det og.

Sniker seg inn noen pauser når utstyr ikke er helt som det skal. TommyMultisport hadde ødelagt sykkelen sin rett før festivalen. Her på turen fikk han låne demosykkel av Bikeonnet. En DaBomb sykkel. Sete trengte litt justeringer for å passe Tommy. Halvard gir en hjelpende hand ;)

Koser oss på tur. Kroppen fylles med endorfiner og snev av adrenalin. Underveis ble vi overrasket over det tøffe terrenget. Så tøff sti har vi ikke syklet før. Ser for oss mange gå-partier ned igjen...

Bildet under, Anders Baatz, sykkelguruen fra Bikeonnet (DaBomb sykler), tar en wheelie inn mot Vetledalsseter.

Matpause på Vetledalsseter. For en idyll!

Det var langt til Erdalsbreen...eg måtte krype til korset og ta meg en "powernap" her (bildet under), mens de andre gikk videre. Ca 5.5km med sykkelen oppover i terrenget, og kroppen min var helt tom. Totalt var det ca 7km en vei. Ikke langt igjen, tenker du, men det er hardt å gå med sykkel. Kroppen min er ikke pigg nok enda til å ta seg helt ut. Eg kjenner godt signalene nå. Vet når nok er nok.
Eg visste at dette kunne skje og var forberedt på det. Helt greit. Eg hadde ingen problem med å måtte sitte igjen, mens de andre gikk. Seier i seg selv, for min del, å ha nådd så langt. Lengste turen eg har vært med på de siste 3 årene. En ny matpause og "powernap" var nødvendig. "Fit for fight", når de andre kom tilbake.

Nydelig utsikt og natur. Kunne campet lenge her.

Anne-Tove lånte med seg kamera til topps. De var nok ikke så langt unna. Fikk mange tilbud om å bære sykkelen for meg, men eg trengte en lengre pause og fornøyd med det valget eg tok.

Vi er heldig som bor i Norge. Fantastisk flott natur.
Anne-Tove på vei ned igjen. Smilet blir breiere og breiere.Yooohoooo!

Bildet under, meg i farta. Var ganske fornøyd med sykkelen på denne turen. 29" dekka tok meg trygt ned. Hele sykkelen fikk vist hva den duger til...og ikke minst meg selv fikk løftet ferdighetene mine et hakk høyere. Ubeskrivelig moro. Vilt, vakkert og rått! Naturen her i Erdalen er helt fantastisk. Flott å ta som fottur og.

Konsentrasjon på høyt plan! Et vanskelig parti. Må sies at noen gikk. Var brattere og mer steinete enn det bildet viser. Farten er din venn. Slipp bremsene og sykkelen jobber seg gjennom terrenget. Men ikke glem å løfte blikket. Finne sporvalg er en fordel ;)

Det ble litt hyl og gledesrus på oss damer når vi kom oss helskinnet ned de tøffe crux-partiene. Tommy ville kalle den ene bakken for Hylelia etter oss damer. Det sier vel sitt...latter :)

Punktering...kjedelig, men slikt skjer. Det er mye store steiner som sneies og da blir det noen ganger rift i dekket. Ekstra slange i sekken må en ha.

Anders Baatz og Halvard Avdem i fin form. Tålmodige turkompiser og guide.

Ja ja, ber han ta et bildet av damene og hva skjer så??? TommyMultisport - en artig kar det!

Girlpower! Så fornøyde damer! Syklet sitt tøffeste terreng og mestret de mange crux-partiene vi trodde var umulig. Eg var i alle fall ganske "høyt oppe", full av adrenalin etter denne turen. Begge knærne hadde krampe på innsiden, mot slutten, men det var ingen grunn til å gi seg. Mer moro enn dette har eg ikke vært med på, på lang, lang tid.

Tilbake på Folven camping ventet litt grillmat. Slitne kropper trenger påfyll i påvente av middag. Vasket syklene for så å være med i Bunnyhopp-konkurransen, visning på storskjerm fra dagens turer, Erdalsbreen og Himalayastien. Kvelden avsluttet med boblejakkedisko.

Sykkeldag 2, 4-5t - Gryta:
Siste festivaldag. Valget stod mellom shuttling opp og sykle ned stier i området Stryn sentrum, eller fjelltoppen Gryta. Vi 4 valgte Gryta, sammen med Tommy, Halvard og Jonas. Vi fylte noen biler og kjørte opp til Stryn skisenter. Starten var hinnsides bratt. Strekte godt i leggene etter gårsdagens. Trøtte bein, så det gikk i snigle-tempo.

Heldigvis ikke så langt parti før det blir slakkere.

Litt kortere tur enn Erdalsbreen. Vi parkerte noen biler i Stryn sentrum og kjørte opp med syklene til skisenteret, slik ble turen ned igjen lengre. Mest mulig sykling ned.

Gjengen på vei til topps. Ganske spesiell følelse å ha sykkel med seg høyt opp i fjellet.

Bildet under, Halvard på kanten, ned fra Gryta. Idyll! Vilt og vakkert!

Halvard og Jonas i farta...

Brit Siv i farta...
Marion i farta...

Anne-Tove i farta...

And the king himself... TommyMultisport ...braaaap!

Ved skitrekket tok vi en avstikker gjennom skogen og ned til Stryn sentrum. Flytsti men noen crux-parti. Ikke fult så vanskelige som på Erdalsbreen. Her var mer flyt og større fart. Terrenget endret seg fort fra bar sti til røtter og crux. Må være konsentrert hele tiden. Lese terrenget. Det var ikke bare lett når en er helt gåen i armer og bein.

Guide-gutta i fin driv ned trappe-partiet.

Godt ned i stien endte eg rett i gjørma, med hode først. Dumpet ned i et hull med framhjulet. Såg den ikke komme...ble kasta over styre og landet rett i gjørma. Halvard og Jonas står og ler. Eg og ler. Så spør de om det går bra? Eg blir liggende ned i gjørma og svarer: Ja, det går bra, men eg er for sliten til å klare å reise meg. Eg må ha hjelp til å få vekk sykkelen. Den ligger over meg...godt det var myk landing ;)

Herre min hatt så sliten eg var etter en helg med 2 dagers fjellsykling. Når eg kom hjem søndag kveld, var eg så sliten at eg var kvalm. Men det var verdt det. Ga seg heldigvis fort.

Nå ser beina mine ut som et kart. Dette er bare 2 av mange. Heldigvis er sommersesongen over ;)

Takk for turen jenter! Gleder meg til neste tur :D

Har du aldri vært på stisykkelfestival, bør det prøves, om du er glad i å sykle. Birken blir pinglete, føles slik der og da, sammenlignet med slik stisykling som denne helgen. Du trenger heller ikke stresse med å trene deg til toppform for å bli raskere enn naboen din. På stisykkelfestival, er alle med og man går opp i det tempo som de i dårligst form kan holde. Veldig sosialt og kjekt.

Folven sykkelfestival, vi sees igjen neste år.

Hardtail vs fulldemper blir som Lada vs Landcruiser.

noreply@blogger.com (Unknown) — Sat, 16 Aug 2014 18:04:00 +0000

Min konklusjon i alle fall.

Tok med venninna mi på vår faste terrengløype i nærområde. I dag fikk hun låne min mann sin fulldemper. Siden hun skal låne den når vi skal på Folven stisykkelfestival i Stryn. Greit å bli litt kjent med sykkelen først. Og det var braksuksess, gitt! Et eneste stort smil på dama ned igjennom. Hang i ræva på meg hele veien ned.

Tok alle tøffe tekniske parti på strak arm. Der hun har gått tidligere, susa hun ned på fulldemperen. Ble nesten litt for tøff ...hehe

Stisykling med fulldemper er bare så utrolig gøy. Anbefales! Bedre flyt, mer behagelig og tryggere. Du våger mer i terrenget. I år skal vi 4 jenter på vår første stisykkelfestival. Har forventninger til Himalayastien ;) Gler meg enda mer no.

Nå har eg hatt min fulldemper i snart 1 år og gjort meg opp en del erfaringer og tanker. På tide med en oppsummering:

- Vi byttelånte sykkel på deler av turen ned igjen. Eg på 26er og Anne-Tove på min 29er. Begge fulldemper. 29er/Small - Cube stereo 140 (sykkelen til venstre i bildet over). 26er/Medium - Cube Fritzz 160 (sykkel til høyre i bildet over). Eg synes 29er hjul er veldig trygt nedover tekniske parti. En monstertruck både nedover og oppover. Triller over alt. Men...eg er 162cm høy. Sykkelforhandlere sier 29er passer best for de over 175 og oppover. Noen mener det er tull. Joda, eg på 162 kan fint ha en 29er. Eg føler ikke det blir helt feil. Har hatt mye gøy med sykkelen. Tatt mange utfordringer eg ikke trodde var mulig. Men som med alt annet, det finnes positive og negative sider, uansett hva man velger. Det eg kjenner med en gang eg går over til en 26er, er kontakten. Kjenner meg mer ned på jorden. Oppleves ikke så høyt ned, som med mine 29er hjul som løfter rammen høyere opp fra bakkenivå. Lengre ned og med min høyde oppleves det litt utrygt og mister mer kontrollen når eg kommer litt ut av det på tekniske partier. Får ikke foten like godt ned i bakken som med 26er.
Krappe og korte svinger går bedre med mindre hjul. Logisk, men med god teknikk og balanse, kan en klare hva som helst, med hva som helst. Det oppstår ikke så ofte at det er grunn nok til å ville bytte til mindre hjul. Hovedgrunn til å gå ned på hjulstørrelse for min del, er den rekkevidden ned til bakkenivå med beina. 29er er veldig gøy. Går fort ned og opp. Spiser seg gjennom terrenget. Helt sykt, hvordan den spiser seg gjennom crux-partier (steinete). Skikkelig moro! Eg er i grenseland mellom XS og S. Min 29er er S(16"). En typisk M-bruker vil passe godt på en fulldemper i størrelse S med 29er. Eg burde hatt XS, men det er sjelden vare. Tror eg kommer til å gå ned til 27,5 hjul eller 26. Var veldig gøy og føltes veldig trygt med Fritzz'n på mindre hjul, men den har en høyere dempevandring. 160mm mot mine 140mm. Regnes som en grovere stisykkel (dh) enn min. Så de utgjevner hverandre litt med hjulstørrelse og dempevandring. 29er er ikke ideelt til de laveste, etter min erfaring og oppfatning, men går helt greit. Heller ikke totalt feil. Anne-Tove likte seg veldig godt på 29ern. Hun er en typisk M-bruker. Vi får se neste sesong. Har mye gøy med sykkelen :)

Det overrasket meg at eg ikke opplevde noe mindre trygghet på turen med Fritzz på 26" hjul, kontra stereo på 29" hjul. Kjente meg veldig trygg og leken på 26er. Fritzz'n har Muddy Mary framme og Nobby Nic bak. Eg har på min Stereo Hans Dampf framme og bak.

Blir vel en tur på Finn i kveld.
Fortsatt god helg ;)

Opplevelsestur til Stadtlandet, del 2

noreply@blogger.com (Unknown) — Tue, 05 Aug 2014 18:24:00 +0000

Helgturen til Stadtlandet, innebar en del sykling, men ikke bare det. Vi brukte søndagen rundt på sightseeing. Var innom 2 flotte perler.

Del 1 av turen kan du se/lese her

Første natta sov vi ute. Den andre sov vi i telt på Selje Camping. Trygve, som var med Marion, skulle besøke en kompis i Selje fra lørdag. Der skilte vi lag, men møttes igjen til middag på hotellet i Selje. Jentene gikk på pub med Trygve og gjengen. Eg tok kvelden etter middag. Var blitt godt sliten etter 2 dager med fjellsykling og mangel på søvn.

Livet er herlig. Våkne til sol og varme. Koke kaffe på stormkjøkken ute med trøtte øyne og fett rufsehår. Mangel på skikkelig dusj etter 2 dager med fjellsykling. Bare en dukkert i saltvann fra fjorden. Ja livet er herlig! Ingen stress. Ta det som det faller seg...

Søndag gikk turen til surfeparadiset, Hoddevik. Litt kronglete vei. Bare sjarmerende og verdt turen.

Hoddevik er en bukt nesten ytterst på Stadt. Omringet av høye, bratte fjell. Ingen butikker. Bare en liten campingplass og liten cafe som blir for det meste brukt av surfere fra hele Norge. Og en lang, kritthvit strand så langt øye rekker å se. krystallklart vann med stimer av småfisk som svømmer rundt føttene dine. Fikk den sydenfølelsen! Og det på vestlandet! For et paradis!

Opp den bratta i midten på bildet under, gikk det folk på tur. Går en sti opp der. Det gikk seint unna med de. Var nok ikke så rart så bratt som det var.

Her var det så langgrunt at eg med litt vannskrekk, turte å bade. Klarte å nyte det. I alle fall helt til Marion skvatt til og sa at noe rørte seg under føttene hennes. Då skvatt eg og! Eg for inn på land som en bikkje som plasker og kravler febrilsk. Ikke helt slik då, men følte meg litt sånn der og da (latter). Det var kamuflerte flyndrer som kun Marion klarte å tråkke på til stadighet.

Her kunne eg godt vært lenger. Slått opp telt og blitt en uke i oppholdsvær. Eneste å kicke på, var noen små svarte kryp som innvaderte håndkle mitt. Kjente noe som stakk i huden. Håndkle eg lå på, ynglet av disse krypene. De var i sanden og. Ristet håndkle godt og knertet et par kryp, så ble det bra igjen.

Hoddevika var idyllisk. Takk til jentene som tok meg med hit.

Etter noen timer på stranden i Hoddevik, dro vi til Norges vestligste punkt. Vestkapp 62°11′18″N 5°7′33″Ø. Fjellklippen blir kalt Kjerringa blandt de lokale og ligger 497 m.o.h. Kan kjøre helt til topps. Stort og flatt på toppen, men stupbratt ned i havet.

Var folksomt i perioder, men stort sett bare oss og en god del sauer. Lå mye sauedrit på toppen. Eg i sandaler, måtte trippe mellom kulene. Akkurat det var ikke så veldig trivelig, men uten dyr på beite, hadde det blitt gjenngrodd. Utsikten var upåklagelig.

Vestkapp er et av de mest værharde områdene i Norge og beryktet for sine strømmer i sjøen. Raskt skiftende vær. Her har mange skip endt sin seilas. Bildet under viser rester etter det tyske radaranlegget under krigen.

Fra Vestkapp kunne vi se ned til Hovden (bildet under) med mange krigsminner.

Litt historie: Tyskerne startet arbeidet med veien fra Ervik og opp til Hovden, i 1942-43. Sommeren 1944 var luftvernsbatteriet klart. Det var den tyske marinen som bygde dette, og formålet var å verne egne skip og konvoier i skipsleia rundt Stad mot allierte flyangrep.

Kan lese mer om historien her .

Litt bratt men kort tur opp til toppen. Halvveis oppe, går det tunnel gjennom fjellet til utkikksposter. Vi hadde lommelykt med oss.

Opp fra tunnelen, kom vi ut på en platå med en flott hytte. Denne ble brukt av tyske marinesignalstelle, og er eneste bygningen som står igjen. Før krigen, hadde norske sjøforsvaret en vakthytte der, men den reiv tyskerne.

Hytten er nå pusset opp og kan visst leies. Har vært konserter her og.

Gjennom Hovden går ein 100 meter lang tunnel. Fra enden av tunnelen ble det montert en kabelbane ned til Little-Hovden. Der ble det også sprengt ut en liten tunnel. Dit var ikke vi.
Tyskarane hadde fire 10,5 cm luftvernkanoner på hovden. Ute på Little-Hovden en lyskaster og to 40 mm kanoner.

Litt spooky stemning der oppe. Spesielt med x antall ravner som svermet rundt oss og lagde masse støy. Fikk assosiasjoner til Magica fra Tryll i Donald Duck, uten at det har noe med krigen å gjøre...

Flott utsikt fra Hovden ned til Erviksanden. Forstår godt de valgte denne plassen...
Nede med veien i Ervik, hadde tyskerne en krigsleir med vel over 100 russiske fanger som de brukte i arbeidet med Hovden. Mange døde i forbindelse med arbeidet.

Vi ser over til Vestkapp fra Hovden, hvor tyskerne og hadde boltret seg med radarannlegg. Alt ble beordret ødelagt av Britiske militære styresmakter i 1945.

En opplevelsesrik søndag og ikke minst helgetur. Veien hjem, gikk via Leikanger. Der ble vi vitne til et yrende måseliv (krykkje). De hadde reir over alt på tak, vindu og vegger på begge sider av bryggen og husene.

Har hørt at måsen er utrydningstruet...det kan eg ikke skjønne!
Hadde et ublidt møte med måsen i sommer. Rene paintball-krigen. Den historien får bli usagt, men du kan sikkert tenkte det til det.

Fortsatt god sommer!

Opplevelsestur til Stadtlandet, del 1

noreply@blogger.com (Unknown) — Fri, 01 Aug 2014 21:25:00 +0000

En fantastisk sommer! Sydentemperatur og sydenstrender. Eg har vært på tur med Marion og Brit Siv, og opplevd norske perler. Syklet på nye fjelltopper og overvunnet litt vannskrekk.

Plukket opp jentene i Førde. Marion hadde besøk av Trygve, som og skulle være med på tur. De to ble kjent under et jobboppdrag på Bjørnøya. Han drev og med stisykling. Første stopp ble derfor Sandane. Måtte vise han Haugsvarden, som er en flott sykkelsti. Har lengtet etter en tur tilbake hit med sykkelen. Den har nok fått plass på listen min med favorittsykkelstier.

Trygve var helt klart i en egen klasse. Han syklet 90% av turen oppover. Vi ble imponert!
Slakt terreng. Fult mulig å sykle opp. For min del, har eg vært mer enn fornøyd med å gå med sykkelen oppover.

Jentene hev seg på den nye "bølgen".

Nok en gang på toppen av Haugsvarden. Denne gangen var mye gøyere. Der eg tippet over styret sist, stoppet det automatisk opp. Eg studerte kneiken litt og heiv meg ut i det. Gikk strålende! Ingen velt denne gangen. Full av adrenalin! Med Trygve i tet, holdt vi høyere tempo og vågde mer. Var kjempe moro!

Etter sykkelturen, gikk turen videre mot Stadtlandet. Fant oss en rasteplass for natten, like før Åheim.
Der campet vi. Lagde mat og hadde en fantastisk flott kveldstemning. Bare oss 3. Mange tanker og følelser dukket opp. Dette var slikt eg hadde drømt om å oppleve, når eg lå hjemme for 2 år siden med en total utmattelse. På den tid var tanken på slike turer stor, men troen liten. Nå satt eg her og fikk oppleve det. Sterkt! Lykkerus!

Vi gadd ikke å slå opp telt. Sov likså godt ute under åpen himmel. En ny opplevelse for min del. Ble fint lite søvn den natten (latter). Eg krysser det av på listen for gjort det, trenger ikke gjøre det igjen.
Uansett var det fint å lage seg kaffe med primus og ta frokosten ute i det fri.

Nystøylhornet står for tur. Brit Siv og Marion har syklet der før. Eg, trøtt i trynet, lar Brit Siv kjøre.

Vi startet i enden av bomvegen i Sandvikdalen som er den letteste stien. Se turbeskrivelse her.

Slakk fin tur. Får tidlig utsikt mot fjorden. Ca 4km en vei. Traff på en del folk. Både små og store. En populær sti og alle like hyggelig når de møter oss med sykler. Synes det er flott at vi tar syklene i bruk på fjellet. 2 eldre damer kommenterte at ungdommen no til dags, var så flinke og spreke ;)

Varmen tvinger oss til å ta en pause. Trygve som sykler for det meste av turen opp med puls nær makspuls, satte pris på en lengre solpause...tror eg...:) Slakke stigninger, men viktig å ta det med ro i heten.

Mens vi går i rolig tempo, nytter Trygve muligheten for å leke seg på kanten av stupet. Han hadde stålkontroll!

Nær toppen. Siste partiet bestod av ur. Vi gikk mens Trygve syklet...

Dette måtte Brit Siv prøve og...

Nystøylhornet, 600 m.o.h og fantastisk utsikt i alle retninger.

Bildet under, ser vi mot Vestkapp til venstre og Kvamsøya til høyre.

Kvamsøya til venstre. Voksa, Marøya og Sandøya til høyre på bildet under.

Panorama fra Nystøylhornet. Sandøya til venstre. Gurskøya i midten med Hellefjorden i mellom.

Varmen ga et skrikende behov for en dukkert i fjorden etter endt sykkeltur. Brit Siv og Marion som er kjent på Vanylven, tok oss til Sandviksanden for en dukkert. Eg som har litt vannskrekk, ga totalt blaffen. Kroppen skrek etter å få kjølt seg ned. Flott langgrunn strand. En smule kaldt, men det var bare deilig. Nok en flott dag i flotte omgivelser.

Resten av turen til Stadtlandet, må eg ta en annen dag, for no trengs oppladning til årets happening i Dale. Vårt lokale terrengsykkelritt, Postvegrittet går i morgen og skal fotograferes. Blir en spennend dag.

To be continued...

Surrealistisk konsertopplevelse i Vetvika

noreply@blogger.com (Unknown) — Fri, 11 Jul 2014 15:57:00 +0000

Egentlig skulle Marion, Brit Siv og eg på sykkeltur til Steinkorsen i Naustdal. Når eg står opp torsdags morning, tikker facebook meldingen inn. De hadde vært på puben i går og blitt tipset om en konsert i Vetvika.
Tupelo fra Dublin skulle innta en stille bukt på nordvestsiden av Bremanger. Noe som mulig ville bli en fantastisk opplevelse. Kanskje vi skulle reise dit i steden for?

Mulighetene for å komme til Vetvika er enten med båt eller en lang fottur over stupbratte fjell. Siden vi kom oss seint av gårde, måtte det blir med båt. Konserten begynte kl 18. Marion hadde ordnet båtskyss med broren sin i Bremanger.

Min første tur til Bremanger. Tok en liten rast på Grotlesanden, mens vi ventet på båtskyss. Hørt mye flott om denne stranden. Endelig fikk eg oppleve den fantastisk flotte beachen i Bremanger. Måtte lage et panoramabilde for å vise hele stranden. Ganske idyllisk! Reine sydenstemingen! Skulle ikke tro vi var på vestlandet.

Båtturen til Vetvika tok ca 20 min. Litt tøff rusketur for min del, som har et snev av båtskrekk. Når de begynte å snakke om 2 skjær som vi måtte passe oss for, begynte uroen og bre seg. Så kom bølgene. Var ikke mye vind, men en strøm som gjør at der så og si alltid er litt "røft" på deler av strekningen. Hvis eg forstod dem rett...men ganske så stolt over å ha kommet meg til Vetvika i en selvbygd aluminiumsbåt.

Mange hadde tatt turen til Vetvika - selv bandet Tupelo, måtte ta båt.

Toalett må en ha på konsert. Den ble og fraktet med båt. Se bildet under. Toalett på en flåte.

Marion har vært på Vetvika før. Aldri har så mange folk eller båter vært her.

Var mange fok der allerede når vi kom. Mange familer har brukt dagen til å bade og sole seg før konserten.

Fantastisk vær og omgivelser. Surrealistisk opplevelse å være på en øde bukt hvor ingen strøm eller bilvei finnes. Men konsert skal det være, med band helt fra Dublin. Utrolig!

Må klype meg i armen. Kan nesten ikke tro at dette er sant!

Tupelo, kul irsk folkemusikk. Beståenda av James Cramer - vokalist, Kevin Duffy, Damien McMahon og Paul Murray.

Vokalisten, James Cramer prøvde iherdig å få den ekstra piffen ut av publikummet. Vet ikke helt hva det er med folket...nå skal det sies at stranden er stor og publikummet var lite. Begrenser seg hvor mange som klarer å ta seg inn til denne bukta, men bandet hadde reist langt. Mistet et fly og båten fikk motorstopp. De måtte plukkes opp av en ny båt. En lang og kronglete reise, så litt mer publikumstrøkk var ønskelig, men det ble liksom aldri noe ekstra trøkk. Bandet og musikken var veldig bra. Noen hadde gått 3timers fjelltur for å komme til Vetvika. Kanskje var folk så bergtatt av hele opplevelsen at de hadde ikke mer å gi...men helt sikker på at alle satte enormt stor pris på bandet og stedet.

Uforglemmelig opplevelse som eg er veldig glad for at eg fikk muligheten til å være med på. Takk Marion og Brit Siv. Takk til din bror og, som fraktet oss fram og tilbake, selv om eg var redd en periode. På tilbake veien, over strekningen med et røft parti og skjær, der tok panikken meg. Begynte å krisemaksimere og tenke på alt som kunne gå galt. Når vi stampet ned, såg eg for meg den selvbygde aluminiumsbåten dette sammen... :p Men det gikk bra...denne gangen og. :))) Glad eg ble med.

Under er en videosnutt fra en låt under konserten på Vetvika.

Testtur med sykkel på Dokka i Askvoll

noreply@blogger.com (Unknown) — Tue, 01 Jul 2014 17:43:00 +0000

Linda, som og er blitt hekta på stisykling, sendte meg en sms fra Dokka og mente der måtte være mulig å sykle. Min mann, Arvid, tok en inspeksjonstur på lørdag. Han og mente der var definitivt mulig å sykle.
Eg ble oppgira og lysten på en tur. Hele uken har gått med til jobb og nedvask av huset etter oppussing. En sykkeltur var helt rett nå. Luftet ideen for Marion og Brit Siv, som og ble gira på en ny fjelltopp.

Søndag gikk turen til Dokka (756 m.o.h.). Dessverre uten Linda. Flott vær og de eneste skyene, låg ut i fjorden. Sett fra parkeringen med kirka i Holmedal, et langt skydekke helt ned på fjorden.

Det finnes flere stier opp til Dokka, som ligger i Askvoll kommune. Vi valgte den letteste som går fra Vannverket i Holmedal. Se Ut.no sin turbeskrivelse her.
Vår gps-spor kan du se her.
Det var god parkeringsplass, men nesten fult når vi kom. Tydelig en populær tur.

Starter med god, men noe steinete traktorvei opp til Vikastølen. Der i fra tydelig og brei sti, men og tidvis veldig steinete helt opp til "krysset" hvor man tar til venstre opp og forbi Nyksvatnet.

Eg ble en smule bekymret på vei opp...usikker på hvilken galskap vi hadde tatt turselskapet med på. Ingen av oss har syklet her før. Oppover virket det lite sannsynlig for at det ble noe særlig sykling ned igjen. Mulig det ville bli for tøft for oss nybegynnere. Arvid ble og pessimistisk og urolig for at han hadde gjort en for dårlig inspeksjonsvurdering...

Måtte over 2 slike broer, som på bildet over.

Det var tungt opp igjennom med sykkel og sekk på ryggen.Noen parti måtte eg ta sykkelen på ryggen.

Matpausen tok vi i ly her ved Nyksvatnet, litt over halveis til Dokka. Fortsatt spente på om dette ble en vellykket sykkeltur...Brit Siv holdt mote opp og kommenterte at vi måtte ikke psyke oss ned før vi kom opp. Godt noen hadde rett holdning.

Fint terreng å gå i. Vi traff på mange nysgjerrige turgåere, som lurte på om vi virkelig hadde tenkt å sykle der oppe...ingen vanlig aktivitet for Askvollingene.
Slikt må de bare bli vandt med, nå som broen over fjorden er på plass ;)

Nær toppen. Ca 500m igjen og her sluttet den fine stien. Var litt vanskelig å se hvor den gikk videre, men opp kom vi.

På Dokka. Endelig. 4 km opp. 2t med sykkel og 1 matpause. Arvid ser seg tilbake og lurer på hva han har begitt seg ut på.

På bildet over, ser vi Heileberget midt i bildet, med mest skog/trær på nedsiden, og hjem til Dale til høyre for Heileberget.

En stolt og fantastisk gjeng på Dokka. Britt Siv til venstre. Arvid og meg i midten. Hege og Tarald (10år) til høyre. Marion var fotograf. Posing med syklene hører med. ;)))

Vi ser Askvoll der nede. Alden stikker opp bakom til høyre. Lurer på om det er Stavenesodden som ligger foran Alden. Bakom Stavenesodden ligger Værlandet og Bulandet. Kan ikke klage på utsikten!
Askvollingene har visst kåret dette til Askvoll's flotteste fjelltur, har eg hørt.

Nok en matpause på toppen av Dokka og en utolmodig 10åring. Han var SÅ klar for sykling! Synes vi brukte altfor lang tid på pausene :)))

Bildet under viser meg i farta. Tatt av Britt Siv. Et lite stykke fra toppen og fortsatt fjordutsikt.

Spente var vi på nedturen. Jammen ble det mye gøy sykling!

Meg, utfordrer en bratt kant. Blikket fram, fart og bak med rompa. Så går det meste. :)))

Ser det spektakulært ut? Det var det!

Etter Nyksvatnet på vei ned, var mye stein, men gikk overraskende bra. Noen parti var mer steinete enn det eg føler meg komfortabel med, men i stedenfor å bremse og gi opp, pushet eg meg selv og sa "Ikke gi deg no! Ikke brems! La sykkelen trille!". Etter partiet, var eg nødt å stoppe og bare kjenne på opplevelsen. For et kick! Var super fornøyd med meg selv. Ingen fall på meg denne turen.

Tross skepsisen på vei opp, ble det alt i alt en artig tur. Tror det ble en lettelse for Arvid. Litt krevende tur ned igjen. Tungt å gå opp med sykkel, men verdt det! Siden dette var en test tur på ukjent fjell for oss alle, gikk det rolig ned igjen. Tok oss tid og speidet etter mulige løyper.

Absolutt en gøy tur! Nydelige omgivelser. Kjekt med litt mer krevende løype. Mer utfordring. Får bedre teknikk av det. Eg kan ikke svare for de andre, men for min del ble det ingen klassiker eller favoritt. Var for tung tur opp og for lite parti med god flyt ned. Men for all del, en tur som må prøves. Kanskje blir flyten bedre etter flere turer her. Gjør det nok igjen.

En video-oppsummering fra turen ned på sykkel.

Takk for turen alle sammen. Takk Brit Siv og Marion som turde å ta med kamera og knipset meg i action. Bildene mine er fra mobilkamera.

Vi konkluderte med at vi syklet ned igjen, bortimot 85-90% av turen.
Nå må vi finne en ny topp...:)

Topptur med sykkel - Haugsvarden (Sandane)

noreply@blogger.com (Unknown) — Mon, 16 Jun 2014 08:41:00 +0000

I helgen ble det full klaff! Min mann skulle sykle Nordfjordrittet og eg hadde lyst å bli med. Med fulldemper så klart. En bekjenkt, Marion, har og prøvd seg på stisykling. Vi har flere ganger prøvd å få til en tur sammen. I helga klaffet det for oss alle. Endelig! Haugsvarden skulle vi bestige med syklene. Rager 862 m.o.h. og er en klassiker i følge denne bloggen. Britt Siv hadde syklet den før. Det gjorde det enklere for oss som var der for første gang.

Arvid måtte tidlig avgårde for å rekke rittet. Kl 08 dro vi fra Dale. Marion og Britt Siv kom seinere. Mens eg ventet, koste eg meg med lunsj og shopping i Sandane.

Turen fra Dale til Sandane tok ca 2t. Eg møtte Marion og Britt Siv ved avkjørselen til Fjellbygda, siden vi skulle den veien. Der ifra kjørte vi et godt stykke opp til Tystadstølen. 30kr i bompenger og en grind som må åpnes og lukkes.

Vi satte alle syklene på min bil og kjørte en bil opp. God parkeringsmulighet der oppe, men en populær sti for fottur, så det kan fylles opp med biler.

3km til Haugsvarden fra parkeringsplassen. Gps'n min var ikke helt enig. Den sa 3,5km.
Gps spor kan du se her.

Kort tur fra parkeringen til Tystadstølen. Der tok vi en lang pause. Måtte nyte været og den flotte utsikten. Og Marion hadde vært innom Bakar Jon.

Litt bratt oppover fra Tystadstølen. Etter ca 1km blir det slakkere og flater ut. Deler av turen kan sykles oppover.

Haugsvarden er toppen til venstre i bakgrunnen. Fin sti hele veien. Steinete men ikke så mye at det blir for vanskelig. Fin flyt nedover, men noen tekniske partier med krappe, korte svinger. Se video

helt nederst på siden.

Endelig på toppen. Fantastisk utsikt til å være så kort tur og mange høydemeter. Turen opp til stølen tar unna mange høydemeter. Likevel er lengden på turen ned igjen passe og mye moro.

Ser Anda flyplassen der nede, ytterste armen til venstre. Lote på andre siden av fjorden.

Blåste litt på toppen. Svette kropper blir da litt kalde. Var godt å ha en tynn jakke i sekken. Spiste en god nistepakke, så bar syklene oss ned igjen. Kan tro det var moro! Se video .

Britt Siv i fin flyt nedover. Tørt og fint på stiene.

Gps spor her.

En video oppsummering fra turen ned igjen.

Eg slo kolbøtte på nedturen. Var i veldig lav fart. Ingen skramme. Raskt opp på sykkelen igjen, men godt å ha beskyttelsesutstyr på.

Takk for turen jenter! Det var en flott tur og skikkelig moro. Nå vil Arvid være med neste gang.
:)

Bryllupsfotografering

noreply@blogger.com (Unknown) — Thu, 12 Jun 2014 08:17:00 +0000

Vært på min første bryllupsfotografering. Nervepirrende! Tenk om...eg glemmer...bommer...kamera svikter...ja hele spekteret. Krisemaksimering på høyt plan!

Like før avreise, ser eg bilen trenger en vask. Full fart ned på YX. Kjenner kroppen er skjelven. Liker å ha god tid før fotoshoot, så eg får sondert litt i omgivelsene.
Omsider sitter eg endelig i bilen og roer ned nervene med musikk...men i bakhodet surrer tankene gjennom ting eg må huske å ha med. Heldigvis ikke kommet så langt, da eg kommer på batteriene til blitsen ligger igjen hjemme. Tidskjema mitt er allerede sprengt, så kan likegodt snu og hente batteriene.
Men hvor er de? 2 runder rundt i huset på batterijakt, gir eg opp og ender med å kjøpe nye på veien ut til bryllupet.

Nervene forsvinner helt når fotograferingen er i gang. Har ikke tid og kapasitet til å tenke på nervøsiteten da. Kjenner bare den gode følelsen fotografering gir.

Bryllupet var på Lillingstoneheimen, med vielse ute i hagen. Kan lese mer om stedet her.
"Lekt" litt med noen av bryllupsbildene idag, før den store redigeringsjobben trer til.

Gratulerer til brudeparet!

Vardeheia på sykkel - sleipt føre og kråkestup

noreply@blogger.com (Unknown) — Sun, 08 Jun 2014 21:14:00 +0000

Tidligere i uken gikk eg en loffetur på stien mot Vardeheia. Plutselig var eg på toppen. Bare så synd eg ikke hadde sykkelen med. Stien virket kjempe gøy for nedoversykling. Var så gira at eg måtte ringe venninna mi og fortelle om terrenget. Helt ypperlig for stisykling, grei lengde å gå opp og fantastisk utsikt i alle retninger.

Søndag, i dag, ble dagen for testkjøring. Kroppen har fått tilstrekkelig med restitusjon og været er fantastisk. Egentlig skulle vi være 5stk på tur, men ble bare Arvid og meg. Og tenker det var like greit! Video fra turen helt nederst på siden.

Det går sti opp fra flere steder, men vi startet fra Dalsleitet. Ca 4.5km tur/retur Dalsleitet - Nedgardsstølen - Vardeheia.

Tilkomst: Vi kjørte fra Dale i Sunnfjord til Dalsleitet. Se kart under.

Parkerer på parkeringsplassen/rasteplassen på Dalsleietet ved RV 607.

Flott granskog. Noen få myrete parti. Veldig godt merket sti. Lett å finne fram.

Arvid studerer løype nedover. God blanding av mye røtter og steiner. Tør sti, så det bør gå bra.

Samme strekning som over, men sett neden i fra...syklet vi her tro? Deler av den i alle fall. Været utfordret oss ned igjen...

Tilpasser en løype ned dette bratte og steinete partiet. Var mye løse steiner som måtte gjøres stødige.

Litt av en GENTLEMAN eg har.

En pause ved Nedgardsstølen. Tungt å gå opp med sykkel på 13 kg. I bakgrunnen ser du Alden helt bakerst til venstre i bildet, så Atløy og et snev av Holmedal til høyre.

Det fine med sti-/terrengsykling er at Ronja kan være med. Vi får trim og Ronja får trim. Kan drive med hobbyen uten dårlig samvittighet for at hunden ikke blir trimmet. Alle ut på tur.

Det var solfylt og flott når vi begynte å gå. Så skyet det til...

En glad og sporty familie...

Nedgardsstølen, en velholdt og flott støl. Ronja fornøyd med å være på nye trakter. Masse lukter.

I bakgrunner ser vi Heileberget, Bleja, Kringla og Laukelandsfossen.

Panorama fra Nedgardsstølen.

Nær toppen. Litt bratt mot slutten.

Men hvor tok sola veien? Var jo så fint når vi startet.

Kan skimte Dalsfjorden i bakgrunnen og den nye veien til Eikenes.

Der borte bor vi.

Så utgjort! Startet med knallvær. Akkurat i det vi kommer til topps på Vardeheia, blåser det opp og vi får en regnskur over oss. Ikke hadde vi klær i sekken. Var kledd for sol og varme. Ble litt kaldt. Etter litt om og men, fant vi godt ly bak varden.

Lure Arvid då, hadde et lite nødfolie i sekken, som vi krøp under. Vi holdt varmen mens vi spiste, og håpefulle ventet på at regnet skulle avta.

Var ikke sånn vi hadde tenkt at første sykkelturen skulle bli. Regnet ga seg ikke. Var bare å hive seg på syklene og komme seg ned igjen. Arvid sendte meg utfor først... sleipt var det blitt, så Monica, eg altså, stupte kråke over styret og rett ned i et hav av einebusker. Myk landing! Heldigvis, for eg hadde speilrefleksen i sekken. Latterfull kommer eg meg opp igjen på sykkelen, uten en skramme. Det ble ikke så mye sykling ned igjen, slik vi hadde sett for oss. Takket være regnet!!! Arvid følte for å utfordre grensene sine, så han tok likså godt en kolbøtte ned steinrøysen. Vi hadde NULL feste. Selv mine Hans Dampf dekk med trailstar gummi, sleit ned granskogen. Føltes som bambi på isen. Litt trykk på bakbremsen og sjvupp!

Knastene på bakdekket mitt begynner å bli oppspist og morkne. Enda verre på Arvid sitt. Han har ikke mønster igjen på sitt Muddy Mary bakdekk...

Ja ja, moro hadde vi likevel.Tross dårlig føre, så hadde vi noen artige stunder på sykkelen. En tur vi husker. Den må gjentas på på en regnfri dag og tørre stier. Fin granskog, men en del ganske tekniske parti med mye røtter og steiner. Ser for meg det kan være moro, bare stien er tør. Første tur på ny sti er alltid litt kronglete, synes eg då.

Kartet viser hvor vi har vært. Gikk fra Dalsleitet til Nedgardsstølen, så til Vardeheia (Fjaler kommune).

Gler meg til neste tur, hvor enn det måtte bli.

Favoritten er fortsatt Kaupanger og vårt eget terreng i Dale, Ormehaug - Torset - Torsetbotn - Dale.

Fikk nett en melding fra Marion, som lurer på om vi blir med på sykkeltur i morgen...først må syklene få seg en real vask.

Guidet stisykling i Kaupanger

noreply@blogger.com (Unknown) — Sun, 11 May 2014 11:49:00 +0000

Eg ville ha en annerledes markering av min 40års dag. Å feire med fest, er ikke helt i min gate. Siden eg elsker å sykle i terrenget, måtte det bli en jentetur på guidet stitur. Forhåpentlig en gøy opplevelse, og et lite håp om mer smak og selskap på mine sykkelturer i terrenget ellers.
Eg hadde lest at Sogndal hadde hatt stisykkelfestival i fjor. Tok en tlf og forhørte meg. Knut Myking fra Hillbilly MTB tok saken. En veldig hyggelig kar. Vi holdt god kontakt og planla alt etter mitt ønske, med gode tips fra Knut. Resultatet ble helt rått! En opplevelse vi seint vil glemme!

I går, 10 mai var dagen endelig der. Linda, Anne Tove, Hege og meg på guidet stisykkeltur i Kaupanger. Min mann, Arvid, fikk og æren av å bli med oss damer. Vi kjørte fra Dale kl 0830. Heldige med været og turen inn var kjempe fin. Mange flotte motiv, men vi hadde ikke tid å stoppe for fotografering.
Møtte "guttaboys" i Kaupanger kl 11 og hilste litt på hverandre, klargjorde oss for en liten oppvarmingstur på Dalåker. Syklet ca 1km opp i terrenget, for så å teste en kort sti ned igjen. Lett tigjenngelig og god framkommelighet.
Første inntrykket ble veldig bra. Min første kommentar ble: "Wow! Det var dødsgøy! Sånne stier har vi ikke i Dale." Full av adrenalin og endorfiner og klar for neste tur. Syklene ble festet på henger og shuttlet oss opp til Flyplasstien. En spent gjeng som lurer på hvordan neste tur blir.

Nyvasket og smurt sykkel. Klar for moro i terrenget...

En spent gjeng klar for nye utfordringer...og eg var vel så spent. Spent på om de kom til å ta helt skrekken. Min mann var litt skeptisk før vi dro. Eg tok han med på en test tur i ganske tøft terreng. Var vel ikke helt rette sjakktrekket...

Noen gåpartier hører med når man er i høyden med sykkel...Kaupangerholten, ca 420 høydemeter.

Korte pauser inn i mellom. Passe på at vi er samlet gjeng hele tiden og litt innformasjon mellom etappene.

Vår stisykkelguide i front med damene. Knut Myking fra Hillbilly MTB, egentlig fra Ål, men bor i Sogndal.

Flott utsiktspunkt. Her møtte vi en turgåer som ikke likte syklister. Merkelig greie det med syklister. De er uønsket hvor enn det måtte være. Heldigvis ikke av alle. Finnes alltid noen med spesielle meninger som ikke er helt gjennomtenkte og kan heller ikke forsvares i forholdt til holdningene dems. Men han karen tror eg likte oss tilslutt. Bildet under tok han av oss i samlet flokk. Han var no artig, var han. Sammen med guidene våre, Andreas Køhn til venstre og Knut Myking til høyre.

Kartet under viser den korte turen i starten på Dalåker (lille løypen til høyre i bildet) og Kaupangerholten, ca 420 høydemeter. (til venstre). Totalt 11.9km på sykkel, og ca 10 av de er nedover. Mye tyngre enn man tror. Full konsentrasjon og armer og bein jobber beinhardt mot alle slagene og hindringene underveis. Mange muskler i kroppen blir satt i sving. Mange blir overrasket over hvor tungt det er.

Etter endt tur fra Kaupangerholten, syklet vi forbi stavkirka og ned til Knaken kafe. En oppusset låve. De hadde egentlig stengt nå, men holdt åpent for oss for anledningen. En annen gjeng syklister skulle og spise lunsj der med oss.

En velfortjent pause og kroppen er klar for mat. Samtidig kjenner vi på opplevelsen. Latteren sitter lett. Alle er slitne, men i godt humør. Synes hele gjengen har vist stort mot og tatt utfordringene på strak arm. Blitt mer vågale og kjempe flinke.

Knaken var en veldig koselig plass. Laidback og stod helt i stil med syklister og turgåere. Perfekt plass å ta lunsj mellom sykkeløktene. Skulle du være i Kaupanger, anbefales å ta turen innom Knaken, om du er syklist eller ei. De holder åpent i sommersesongen.

Var godt med en hvil. "Kunne sovnet i løpet av 3 sek" sier Linda. Her kjenner vi på hvor tungt stisykling er tiltross for at det stort sett er nedover.

Men et par løyper gjenstår. Bare å finne fram mer energi. Nye utfordringer står for tur. Syklene fastmontert igjen og shuttlebilen tar oss til nye høyder. Denne gangen til Nedre Amla, på stien kalt Speiderhytta.

Speiderhytta, ikke så veldig lang, men bød på litt mer utfordringer. En natursti med quiz på vei opp til toppen. Der vi tok av på nedoversti, var det ganske smalt mellom trærne i starten. Liten avstand mellom trærne. Eg med mitt 740mm styre fikk meg en overraskelse, men det blir fort mer plass mellom trærne. Og litt mer berg- og dalbane enn Kaupangerholten, om eg ikke husker feil.

Jomfrugjengen...vi var første gruppe ut til å teste et nyopprettet opplegg med guidet stisykkeltur i Kaupanger. Guidene har god erfaring fra et allerede godt etablert miljø i Hallingdal, men som no prøver å få til lignende i Sogndal/Kaupanger. Her er jo et eldorado for stisykling, så dette må jo bare fungere!

Ingen knall og fall. Noen nestenfall, men det teller ikke.Siste tur ble på Flyplasstien, ca 580 høydemeter. Den var lang! Og den var gøy! Lengste løypa, og enda mer utfordringer. Spesielt når man begynner å bli slitne i beina. Mer steiner og røtter, og bratte kneiker. Her var det bare å holde oppe farten, så triller sykkelen lettere over. Helt rått! Men krampa i leggene eller hvor det var...klarte ikke helt å kjenne etter hvor, men antydning til krampe var der...var bare å knipe seg fast til styret og opprettholdet konsentrasjonen.
Arvid og Linda testet fulldemper i siste løype. Og gjett hva de ønsker seg no?
Hardtail funker fint på stier, men fulldemper gir mer trygghetsfølelse og mykere kjøring. Og det merket eg som lå bak disse 2. Plutselig forsvant de nedover. Tok mange av utfordringene som de normalt ville gått forbi. De ble en smule hekta ja!

Kartet over vise de 2 siste løypene. Vi anser oss som nybegynnere. Har syklet i litt lett terreng, men lite nedover på stier gjennom skog og fjell. På vei til siste topp fikk vi høre at vi var i alle fall ingen nybegynnere! Helt tydelig at vi hadde syklet mye i terrenget. Kjekt å høre. Vi er vel bare litt ekstremt vågale. Etter denne turen var progresjonen ganske stor i alle fall og selvtillitten på topp. Nå tar vi alle topper med storm...tjihi...

"Fantastisk er ikke et beskrivende nok ord" sier Linda etter siste tur. Eg ble kjempe glad for at gjengen ikke vart skremt. Utrolig slitne på slutten, men fy så gøy vi har hatt det. Var ikke lett å sovne i går. Ca 2mil nedoversykling. Full av adrenaling og følte kroppen plutselig tok noen svingmanøvrer der eg lå i sengen.

Teknikken sitter bedre. Selvtillitten er bedre. Tar brattere kneiker eg har styrt unna tidligere. Lærerikt og MEGASUPERKNALLFANTASTISK!

Kan absolutt anbefale en tur med Knut Myking i Sogndal/Kaupanger. Ønsker du å se på løypekart, gå inn på siden her.
Lese litt mer om stisykling i Kaupanger, se på siden her.

Første video klar - Flyplasstien - en lettere men artig og lang sti gjennom flere skogsparti.

Siste video er litt lang, men stien var lang og krevende. Flyplasstien heter den. Sykler i fra Haukåsen og ned til Eidsgrenda.Siste partiet har mye stein og røtter. Krevde god konsentrasjon når beina er godt slitne etter en hel dag på sykkel i skauen.

Neste tur ligger på lur...og kanskje blir det en tur tilbake på stisykkelfestival i Kaupanger 22 - 24 august ;)

Konfirmantfotografering del 2

noreply@blogger.com (Unknown) — Sun, 04 May 2014 09:41:00 +0000

Nå har eg fotografert en konfirmant i dress og en i bunad. Før fotograferingen fant sted, måtte eg ta en liten brainstorm for motiv av bunad kontra dress. Bakgrunn og motiv passer ikke alltid til alle. For meg var det viktig å tenke ut hva som ville passe best til hver type konfirmant og bekledning, og en liten ide om positur, men noen ganger blir ikke det du hadde tenkt, helt rett. For meg fungerer det best, slik det faller seg naturlig der og da.

Gard i Sunnfjordbunad. Her var vi inne i det som en gang var vaskehuset til Nikka Vonen. For å lyse opp konfirmanten inn i det mørke rommet, brukte eg en Nikon SB-910 blits montert på Lastolite ezybox 60x60.

Eg liker veldig godt herrebunad. Synes det er veldig stilig og Gard kledde godt sin Sunnfjordbunad.

Gratulerer med dagen!

Konfirmantfotografering

noreply@blogger.com (Unknown) — Sat, 03 May 2014 08:00:00 +0000

Fått æren av å fotografere noen konfirmanter denne uken. Skal innrømme at eg har vært litt smånervøs før fotoshooten. Lenge siden eg har brukt utstyret og lenge siden eg har fotografert mennesker. Kjent litt på prestasjonsangsten i forkant...eg er ingen utdannet fotograf. Selvlært og lidenskapelig opptatt av foto... men så snart vi var i gang, var det bare veldig kjekt og det ga mersmak.

Hadde en artig shoot med konfirmanten Stian, i går. Vi var først innom badevika. Der blåste det godt, så det bød på utfordringer i forhold til utstyr, men heldigvis hadde eg Arvid med som assistent. Uten hans hjelp, hadde det blitt veldig vanskelig.

Etter badevika, kjørte vi bort på Steia. Eg liker så godt treverket og fargen på gamle vaskehuset til Nikka Vonen. Stian var rolig og tålmodig tross den kalde vinden.

I dag kom snøen, så vi var heldig med fotoshooten i går...

Stor takk til Hans Bjarne som lot meg låne nøkkel og Nikka Vonen sitt gamle vaskehus, og takk til Arvid som var til god hjelp som "skygge" i det harde sollyset ...hvor er, hvor er, hvor er skygge... :)

Bergen city marathon og Troldhaugen

noreply@blogger.com (Unknown) — Mon, 28 Apr 2014 11:19:00 +0000

Fikk hundepass i siste liten og kunne ta en helgetur til Bergen by med god samvittighet. Treffe venner og se på alle de som sliter seg ut på Bergen City Marathon, som ble arrangert for tredje gang i år.

Det er vår i den fargerike Bergen by.

Ventetid på Bryggen. 7100 deltakere og dette var det eneste eg såg til han. Hadde planer om å ta bilder av han under løpet, men slik gikk det ikke...

Bergen City Marathon ble arrangert for tredje gang i år. Min mann løp den for første gang. Han løp halvmaraton vel og merke, men sterkt det og. Det er en tøff kupert løype. Han kom i mål på 1.36.

Løypekartet viser ruten for halvmaraton. De som løp maraton, løp samme ruten 2 ganger.

Starten på halvmaraton. Det satses hardt helt fra start. Tror det var han som leder an fra start, som og vant halvmaraton.

Og selvsagt hører det med noen ablegøyer i et slikt stort løp. Noen utdrikningslag, russ, tapt veddemål og tøff-i-kjeften-løpere var med.

12-13 åringer var og med på halvmaraton. Kan ikke si annet enn at det er impnerende.

Om ikke tiden er så god, så er utstyret, og se bra ut, viktig...

Etter en trappemaraton opp fra Bryggen til Fjellveien, for å knipse Arvid, uten hell, hadde eg en backup plan og var ute i god tid her. Ca 100m før mål... men tror du ikke eg misset han nok en gang! Mest sannsynlig i det øyeblikket eg måtte trå til og hjelpe en maratonløper som var nær å kolapse. Viktigere å hjelpe...fikk i alle fall med meg Anne-Sofie, en klassevenninne fra grunnskolen, som og gjorde det imponerende bra.

Team "Mor&Sønn" løp sitt aller første halvmaraton. 75år og begynte å løpe for 2 år siden. Sønnen kunne ikke være noe dårligere, så han begynte å løpe (trene generelt) for 3mnd siden og helt tydelig bitt av basillen. Nå var det halvmaraton i Knarvik neste.

Bra folkeliv og kjempe heldig med været. Spiste en god tapas på Escalon, som ligger med Fløybanen.

En travel dag...ble avslapping på hotellet resten av kvelden.

Før vi reiste hjem på søndag, tok eg Arvid med på en "blåtur" som endte på Troldhaugen. Der hadde han faktisk aldri vært, så det passet jo bra.

Her bodde Edvard og Nina Grieg

Komponisthytten, hvor Edvard Grieg fant ro og fikk inspirasjon til musikken sin. Idylliske omgivelser. Skjønner godt han fant ro her.

Så var helgen over. Klar for en ny uke og nye muligheter.