<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><rss version="2.0"
	xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"
	xmlns:wfw="http://wellformedweb.org/CommentAPI/"
	xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/"
	xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom"
	xmlns:sy="http://purl.org/rss/1.0/modules/syndication/"
	xmlns:slash="http://purl.org/rss/1.0/modules/slash/"
	xmlns:series="https://publishpress.com/"
	>

<channel>
	<title>musikkteori.net</title>
	<atom:link href="https://www.musikkteori.net/feed/" rel="self" type="application/rss+xml" />
	<link>https://www.musikkteori.net</link>
	<description>bloggen som gjør det lett å bli god i musikkteori</description>
	<lastBuildDate>Mon, 06 Jun 2022 17:09:07 +0000</lastBuildDate>
	<language>nb-NO</language>
	<sy:updatePeriod>
	hourly	</sy:updatePeriod>
	<sy:updateFrequency>
	1	</sy:updateFrequency>
	<generator>https://wordpress.org/?v=6.4.8</generator>

<image>
	<url>https://www.musikkteori.net/wp-content/uploads/2020/03/cropped-cropped-musikkteori-logo-32x32.jpg</url>
	<title>musikkteori.net</title>
	<link>https://www.musikkteori.net</link>
	<width>32</width>
	<height>32</height>
</image> 
	<item>
		<title>Kirketoneartene &#8211; del 2</title>
		<link>https://www.musikkteori.net/2022/06/06/kirketoneartene-del-2/?utm_source=rss&#038;utm_medium=rss&#038;utm_campaign=kirketoneartene-del-2</link>
					<comments>https://www.musikkteori.net/2022/06/06/kirketoneartene-del-2/#respond</comments>
		
		<dc:creator><![CDATA[Vidar]]></dc:creator>
		<pubDate>Mon, 06 Jun 2022 17:09:06 +0000</pubDate>
				<category><![CDATA[Grunnkurs i musikkteori]]></category>
		<category><![CDATA[Grunnleggende]]></category>
		<category><![CDATA[faste fortegn]]></category>
		<category><![CDATA[kirketonearter]]></category>
		<category><![CDATA[skalaer]]></category>
		<guid isPermaLink="false">https://www.musikkteori.net/?p=6923</guid>

					<description><![CDATA[I den forrige leksjonen gikk vi igjennom alle kirketoneartene. Der så vi på hvordan vi kunne bruke formlene med hele og halve trinn for å konstruere alle disse. Men &#8211; det finnes en lettere måte å notere ned kirketonearter på, og den skal vi se på i denne leksjonen. Denne metoden tar utgangspunkt i at [&#8230;]]]></description>
		
					<wfw:commentRss>https://www.musikkteori.net/2022/06/06/kirketoneartene-del-2/feed/</wfw:commentRss>
			<slash:comments>0</slash:comments>
		
		<enclosure url="https://www.musikkteori.net/wp-content/uploads/2022/06/Leksjon-14-2-c-dur.mp3" length="183296" type="audio/mpeg" />
<enclosure url="https://www.musikkteori.net/wp-content/uploads/2022/06/Leksjon-14-2-c-dorisk.mp3" length="183296" type="audio/mpeg" />
<enclosure url="https://www.musikkteori.net/wp-content/uploads/2022/06/Leksjon-14-2-c-frygisk.mp3" length="183296" type="audio/mpeg" />
<enclosure url="https://www.musikkteori.net/wp-content/uploads/2022/06/Leksjon-14-2-c-dur_1.mp3" length="183296" type="audio/mpeg" />
<enclosure url="https://www.musikkteori.net/wp-content/uploads/2022/06/Leksjon-14-2-c-lydisk.mp3" length="183296" type="audio/mpeg" />
<enclosure url="https://www.musikkteori.net/wp-content/uploads/2022/06/Leksjon-14-2-c-mixolydisk.mp3" length="183296" type="audio/mpeg" />
<enclosure url="https://www.musikkteori.net/wp-content/uploads/2022/06/Leksjon-14-2-c-lokrisk.mp3" length="183296" type="audio/mpeg" />

			</item>
		<item>
		<title>Kirketoneartene &#8211; del 1</title>
		<link>https://www.musikkteori.net/2022/05/15/kirketoneartene-del-1/?utm_source=rss&#038;utm_medium=rss&#038;utm_campaign=kirketoneartene-del-1</link>
					<comments>https://www.musikkteori.net/2022/05/15/kirketoneartene-del-1/#comments</comments>
		
		<dc:creator><![CDATA[Vidar]]></dc:creator>
		<pubDate>Sun, 15 May 2022 16:49:54 +0000</pubDate>
				<category><![CDATA[Grunnkurs i musikkteori]]></category>
		<category><![CDATA[Grunnleggende]]></category>
		<category><![CDATA[kirketonearter]]></category>
		<category><![CDATA[modale skalaer]]></category>
		<category><![CDATA[skala]]></category>
		<guid isPermaLink="false">https://www.musikkteori.net/?p=6896</guid>

					<description><![CDATA[Da har vi kommet til leksjon 14, og denne gangen skal det handle om kirketonearter. Denne leksjonen blir litt omfattende, så jeg har valgt å dele den i to deler. I den første delen skal vi se på definisjoner, og gå igjennom alle kirketoneartene og hvordan de er bygget opp. I den andre delen skal [&#8230;]]]></description>
		
					<wfw:commentRss>https://www.musikkteori.net/2022/05/15/kirketoneartene-del-1/feed/</wfw:commentRss>
			<slash:comments>1</slash:comments>
		
		<enclosure url="http://www.musikkteori.net/wp-content/uploads/2010/04/1_jonisk.mp3" length="225614" type="audio/mpeg" />
<enclosure url="http://www.musikkteori.net/wp-content/uploads/2010/04/2_dorisk.mp3" length="215165" type="audio/mpeg" />
<enclosure url="http://www.musikkteori.net/wp-content/uploads/2010/04/3_frygisk.mp3" length="235541" type="audio/mpeg" />
<enclosure url="http://www.musikkteori.net/wp-content/uploads/2010/04/4_lydisk.mp3" length="225614" type="audio/mpeg" />
<enclosure url="http://www.musikkteori.net/wp-content/uploads/2010/04/5_mixolydisk.mp3" length="245467" type="audio/mpeg" />
<enclosure url="http://www.musikkteori.net/wp-content/uploads/2010/04/6_aeolisk.mp3" length="215165" type="audio/mpeg" />
<enclosure url="http://www.musikkteori.net/wp-content/uploads/2010/04/7_lokrisk.mp3" length="225614" type="audio/mpeg" />

			</item>
		<item>
		<title>Kvintsirkelen med mollskalaene</title>
		<link>https://www.musikkteori.net/2022/05/02/kvintsirkelen-med-mollskalaene/?utm_source=rss&#038;utm_medium=rss&#038;utm_campaign=kvintsirkelen-med-mollskalaene</link>
					<comments>https://www.musikkteori.net/2022/05/02/kvintsirkelen-med-mollskalaene/#respond</comments>
		
		<dc:creator><![CDATA[Vidar]]></dc:creator>
		<pubDate>Mon, 02 May 2022 18:51:37 +0000</pubDate>
				<category><![CDATA[Grunnkurs i musikkteori]]></category>
		<category><![CDATA[Grunnleggende]]></category>
		<category><![CDATA[durskala]]></category>
		<category><![CDATA[mollskala]]></category>
		<category><![CDATA[parallelltonearter]]></category>
		<guid isPermaLink="false">https://www.musikkteori.net/?p=6875</guid>

					<description><![CDATA[I denne leksjonen skal vi se på en mollskala som kalles ren moll, og vi skal se hvordan den henger sammen med sin parallelle durskala når det gjelder faste fortegn. I leksjonen om kvintsirkelen så vi på hvordan de ulike durskalaene hadde ulike faste fortegn. Ved å følge reglene som ble gjennomgått der, kan du [&#8230;]]]></description>
		
					<wfw:commentRss>https://www.musikkteori.net/2022/05/02/kvintsirkelen-med-mollskalaene/feed/</wfw:commentRss>
			<slash:comments>0</slash:comments>
		
		<enclosure url="https://www.musikkteori.net/wp-content/uploads/2022/05/f-durskala.mp3" length="183296" type="audio/mpeg" />
<enclosure url="https://www.musikkteori.net/wp-content/uploads/2022/05/d-mollskala.mp3" length="183296" type="audio/mpeg" />

			</item>
		<item>
		<title>Septimakkorder</title>
		<link>https://www.musikkteori.net/2022/04/25/septimakkorder/?utm_source=rss&#038;utm_medium=rss&#038;utm_campaign=septimakkorder</link>
					<comments>https://www.musikkteori.net/2022/04/25/septimakkorder/#comments</comments>
		
		<dc:creator><![CDATA[Vidar]]></dc:creator>
		<pubDate>Mon, 25 Apr 2022 05:30:00 +0000</pubDate>
				<category><![CDATA[Grunnkurs i musikkteori]]></category>
		<category><![CDATA[Grunnleggende]]></category>
		<category><![CDATA[akkorder]]></category>
		<category><![CDATA[septim]]></category>
		<category><![CDATA[septimakkorder]]></category>
		<guid isPermaLink="false">https://www.musikkteori.net/?p=6860</guid>

					<description><![CDATA[Da har vi kommet til den tolvte leksjonen i vårkurset. I denne leksjonen skal vi bygge på leksjonen om grunntreklangene, men nå skal vi legge på en tone til slik at vi får fireklanger. Vi skal legge på det sjuende trinnet fra grunntonen, og vi får da det vi kaller septimakkorder. Septimakkorder klinger fyldigere enn [&#8230;]]]></description>
		
					<wfw:commentRss>https://www.musikkteori.net/2022/04/25/septimakkorder/feed/</wfw:commentRss>
			<slash:comments>4</slash:comments>
		
		<enclosure url="http://www.musikkteori.net/wp-content/uploads/2011/02/stor-septim.mp3" length="271067" type="audio/mpeg" />
<enclosure url="http://www.musikkteori.net/wp-content/uploads/2011/02/liten-septim.mp3" length="271067" type="audio/mpeg" />
<enclosure url="http://www.musikkteori.net/wp-content/uploads/2011/02/Dmaj7.mp3" length="221435" type="audio/mpeg" />
<enclosure url="http://www.musikkteori.net/wp-content/uploads/2011/02/G7.mp3" length="221435" type="audio/mpeg" />
<enclosure url="http://www.musikkteori.net/wp-content/uploads/2011/02/G7-Cmaj7.mp3" length="221435" type="audio/mpeg" />
<enclosure url="http://www.musikkteori.net/wp-content/uploads/2011/02/Fm-maj7.mp3" length="221435" type="audio/mpeg" />
<enclosure url="http://www.musikkteori.net/wp-content/uploads/2011/02/Am7.mp3" length="221435" type="audio/mpeg" />
<enclosure url="http://www.musikkteori.net/wp-content/uploads/2011/02/D+maj7.mp3" length="221435" type="audio/mpeg" />
<enclosure url="http://www.musikkteori.net/wp-content/uploads/2011/02/E+7.mp3" length="221435" type="audio/mpeg" />
<enclosure url="http://www.musikkteori.net/wp-content/uploads/2011/02/Gdim-maj7.mp3" length="221435" type="audio/mpeg" />
<enclosure url="http://www.musikkteori.net/wp-content/uploads/2011/02/Dm7b5.mp3" length="221435" type="audio/mpeg" />

			</item>
		<item>
		<title>Takter basert på åttedelen</title>
		<link>https://www.musikkteori.net/2022/04/04/takter-basert-pa-attedelen/?utm_source=rss&#038;utm_medium=rss&#038;utm_campaign=takter-basert-pa-attedelen</link>
					<comments>https://www.musikkteori.net/2022/04/04/takter-basert-pa-attedelen/#comments</comments>
		
		<dc:creator><![CDATA[Vidar]]></dc:creator>
		<pubDate>Mon, 04 Apr 2022 05:30:00 +0000</pubDate>
				<category><![CDATA[Grunnkurs i musikkteori]]></category>
		<category><![CDATA[Grunnleggende]]></category>
		<category><![CDATA[6/8]]></category>
		<category><![CDATA[7/8]]></category>
		<category><![CDATA[9/8]]></category>
		<category><![CDATA[åttedelstakter]]></category>
		<category><![CDATA[rytmer]]></category>
		<category><![CDATA[takter]]></category>
		<guid isPermaLink="false">https://www.musikkteori.net/?p=6842</guid>

					<description><![CDATA[I den første leksjonen vi hadde om takter &#8211; takter basert på firedelen, så vi på ulike varianter hvor firedelen var nevneren i taktbrøken. I denne leksjonen skal vi gå videre med litt mer avanserte takter, hvor åttedelen er nevneren. Det viktigste her blir å se på hvordan tyngdepunktene i taktene fordeler seg, og at [&#8230;]]]></description>
		
					<wfw:commentRss>https://www.musikkteori.net/2022/04/04/takter-basert-pa-attedelen/feed/</wfw:commentRss>
			<slash:comments>6</slash:comments>
		
		
			</item>
		<item>
		<title>Punkteringer og synkoper</title>
		<link>https://www.musikkteori.net/2022/03/21/punkteringer-og-synkoper/?utm_source=rss&#038;utm_medium=rss&#038;utm_campaign=punkteringer-og-synkoper</link>
					<comments>https://www.musikkteori.net/2022/03/21/punkteringer-og-synkoper/#comments</comments>
		
		<dc:creator><![CDATA[Vidar]]></dc:creator>
		<pubDate>Mon, 21 Mar 2022 06:30:00 +0000</pubDate>
				<category><![CDATA[Grunnkurs i musikkteori]]></category>
		<category><![CDATA[Grunnleggende]]></category>
		<category><![CDATA[punkteringer]]></category>
		<category><![CDATA[rytmer]]></category>
		<category><![CDATA[synkoper]]></category>
		<guid isPermaLink="false">https://www.musikkteori.net/?p=6809</guid>

					<description><![CDATA[Da var vi kommet til leksjon 10 i vårkurset, og denne gangen skal vi se litt nærmere på noen temaer innenfor rytmelæren. De to siste leksjonene har vært nokså omfattende, så da passer det godt med en leksjon som ikke er alt for komplisert. Vi skal lære om punkteringer, og hvordan det kan forenkle notebildet. [&#8230;]]]></description>
		
					<wfw:commentRss>https://www.musikkteori.net/2022/03/21/punkteringer-og-synkoper/feed/</wfw:commentRss>
			<slash:comments>6</slash:comments>
		
		<enclosure url="https://www.musikkteori.net/wp-content/uploads/2022/03/alle-fugler-takt-1.mp3" length="115900" type="audio/mpeg" />
<enclosure url="https://www.musikkteori.net/wp-content/uploads/2022/03/synkoper1.mp3" length="115900" type="audio/mpeg" />

			</item>
		<item>
		<title>Kvintsirkelen og faste fortegn</title>
		<link>https://www.musikkteori.net/2022/03/14/kvintsirkelen-og-faste-fortegn/?utm_source=rss&#038;utm_medium=rss&#038;utm_campaign=kvintsirkelen-og-faste-fortegn</link>
					<comments>https://www.musikkteori.net/2022/03/14/kvintsirkelen-og-faste-fortegn/#comments</comments>
		
		<dc:creator><![CDATA[Vidar]]></dc:creator>
		<pubDate>Mon, 14 Mar 2022 06:30:00 +0000</pubDate>
				<category><![CDATA[Grunnkurs i musikkteori]]></category>
		<category><![CDATA[Grunnleggende]]></category>
		<category><![CDATA[b]]></category>
		<category><![CDATA[faste fortegn]]></category>
		<category><![CDATA[fortegn]]></category>
		<category><![CDATA[kryss]]></category>
		<category><![CDATA[kvintsirkelen]]></category>
		<category><![CDATA[skala]]></category>
		<category><![CDATA[skalaer]]></category>
		<guid isPermaLink="false">https://www.musikkteori.net/?p=6773</guid>

					<description><![CDATA[Da har vi kommet frem til den niende leksjonen i musikkteori.net sin vårboost, og vi er halvveis i kurset! Denne gangen skal det handle om kvintsirkelen, og hvordan vi kan bruke den når vi skal skrive musikk i ulike tonearter. I leksjon 6 så vi hvordan vi kan notere ned durskalaer ved å telle trinn [&#8230;]]]></description>
		
					<wfw:commentRss>https://www.musikkteori.net/2022/03/14/kvintsirkelen-og-faste-fortegn/feed/</wfw:commentRss>
			<slash:comments>2</slash:comments>
		
		
			</item>
		<item>
		<title>Grunnleggende om akkorder</title>
		<link>https://www.musikkteori.net/2022/03/07/grunnleggende-om-akkorder/?utm_source=rss&#038;utm_medium=rss&#038;utm_campaign=grunnleggende-om-akkorder</link>
					<comments>https://www.musikkteori.net/2022/03/07/grunnleggende-om-akkorder/#comments</comments>
		
		<dc:creator><![CDATA[Vidar]]></dc:creator>
		<pubDate>Mon, 07 Mar 2022 06:30:00 +0000</pubDate>
				<category><![CDATA[Akkordlære]]></category>
		<category><![CDATA[Grunnkurs i musikkteori]]></category>
		<category><![CDATA[Grunnleggende]]></category>
		<category><![CDATA[akkorder]]></category>
		<category><![CDATA[besifring]]></category>
		<guid isPermaLink="false">https://www.musikkteori.net/?p=6715</guid>

					<description><![CDATA[Nå har vi vært igjennom en rekke grunnleggende emner som notasjon i g- og f-nøkkel, grunnleggende rytmer, takter, skalaer og intervaller. Før vi skal gå dypere inn i musikkteorien skal vi dekke et grunnleggende emne til: akkorder. Vi skal se på de fire vanligste treklangene vi har, hvordan vi kan bygge dem, hvordan vi kan [&#8230;]]]></description>
		
					<wfw:commentRss>https://www.musikkteori.net/2022/03/07/grunnleggende-om-akkorder/feed/</wfw:commentRss>
			<slash:comments>2</slash:comments>
		
		<enclosure url="https://www.musikkteori.net/wp-content/uploads/2022/03/C-dur-2.mp3" length="189582" type="audio/mpeg" />
<enclosure url="https://www.musikkteori.net/wp-content/uploads/2022/03/E-dur.mp3" length="189165" type="audio/mpeg" />
<enclosure url="https://www.musikkteori.net/wp-content/uploads/2022/03/D-moll.mp3" length="189165" type="audio/mpeg" />
<enclosure url="https://www.musikkteori.net/wp-content/uploads/2022/03/Ess-moll.mp3" length="189582" type="audio/mpeg" />
<enclosure url="https://www.musikkteori.net/wp-content/uploads/2022/03/D-forst.mp3" length="189165" type="audio/mpeg" />
<enclosure url="https://www.musikkteori.net/wp-content/uploads/2022/03/F-forst.mp3" length="189165" type="audio/mpeg" />
<enclosure url="https://www.musikkteori.net/wp-content/uploads/2022/03/E-form.mp3" length="189582" type="audio/mpeg" />
<enclosure url="https://www.musikkteori.net/wp-content/uploads/2022/03/Ess-form.mp3" length="189165" type="audio/mpeg" />

			</item>
		<item>
		<title>Durskalaens intervaller</title>
		<link>https://www.musikkteori.net/2022/02/28/durskalaens-intervaller-2/?utm_source=rss&#038;utm_medium=rss&#038;utm_campaign=durskalaens-intervaller-2</link>
					<comments>https://www.musikkteori.net/2022/02/28/durskalaens-intervaller-2/#comments</comments>
		
		<dc:creator><![CDATA[Vidar]]></dc:creator>
		<pubDate>Mon, 28 Feb 2022 06:45:00 +0000</pubDate>
				<category><![CDATA[Uncategorized]]></category>
		<guid isPermaLink="false">https://www.musikkteori.net/?p=6673</guid>

					<description><![CDATA[Et intervall i musikken er avstanden i tonehøyde fra en tone til en annen. I denne leksjonen skal vi se på hvilke intervaller vi finner i durskalaen, når vi går fra grunntonen og opp til en av de andre tonene i skalaen. Hvert av disse intervallene har et navn, og hvert av intervallene har sin [&#8230;]]]></description>
		
					<wfw:commentRss>https://www.musikkteori.net/2022/02/28/durskalaens-intervaller-2/feed/</wfw:commentRss>
			<slash:comments>7</slash:comments>
		
		<enclosure url="https://www.musikkteori.net/wp-content/uploads/2022/02/Ren-prim.mp3" length="205239" type="audio/mpeg" />
<enclosure url="https://www.musikkteori.net/wp-content/uploads/2022/02/Stor-sekund.mp3" length="205239" type="audio/mpeg" />
<enclosure url="https://www.musikkteori.net/wp-content/uploads/2022/02/Stor-ters.mp3" length="205239" type="audio/mpeg" />
<enclosure url="https://www.musikkteori.net/wp-content/uploads/2022/02/Ren-kvart.mp3" length="205239" type="audio/mpeg" />
<enclosure url="https://www.musikkteori.net/wp-content/uploads/2022/02/Ren-kvint.mp3" length="205239" type="audio/mpeg" />
<enclosure url="https://www.musikkteori.net/wp-content/uploads/2022/02/Stor-sekst.mp3" length="205239" type="audio/mpeg" />
<enclosure url="https://www.musikkteori.net/wp-content/uploads/2022/02/Stor-septim.mp3" length="205239" type="audio/mpeg" />
<enclosure url="https://www.musikkteori.net/wp-content/uploads/2022/02/Ren-oktav.mp3" length="205239" type="audio/mpeg" />

			</item>
		<item>
		<title>Durskalaen</title>
		<link>https://www.musikkteori.net/2022/02/21/durskalaen/?utm_source=rss&#038;utm_medium=rss&#038;utm_campaign=durskalaen</link>
					<comments>https://www.musikkteori.net/2022/02/21/durskalaen/#respond</comments>
		
		<dc:creator><![CDATA[Vidar]]></dc:creator>
		<pubDate>Mon, 21 Feb 2022 06:30:00 +0000</pubDate>
				<category><![CDATA[Grunnkurs i musikkteori]]></category>
		<category><![CDATA[Grunnleggende]]></category>
		<category><![CDATA[durskala]]></category>
		<category><![CDATA[durskalaformel]]></category>
		<category><![CDATA[fortegn]]></category>
		<category><![CDATA[skala]]></category>
		<guid isPermaLink="false">https://www.musikkteori.net/?p=6642</guid>

					<description><![CDATA[Dette er den 6. leksjonen i musikkteori.net sitt store vårkurs. I denne leksjonen skal du få lære om durskalaen. Durskalaen er utgangspunktet for veldig mye av den tonale musikkens melodikk og harmonikk. Vi skal se på hvordan durskalaen er bygget opp og lage oss en durskalaformel. Denne formelen kan vi så bruke for å lage [&#8230;]]]></description>
		
					<wfw:commentRss>https://www.musikkteori.net/2022/02/21/durskalaen/feed/</wfw:commentRss>
			<slash:comments>0</slash:comments>
		
		
			</item>
		<item>
		<title>Helnoter, halvnoter, pauser og bindebuer</title>
		<link>https://www.musikkteori.net/2022/02/17/helnoter-halvnoter-pauser-og-bindebuer/?utm_source=rss&#038;utm_medium=rss&#038;utm_campaign=helnoter-halvnoter-pauser-og-bindebuer</link>
					<comments>https://www.musikkteori.net/2022/02/17/helnoter-halvnoter-pauser-og-bindebuer/#comments</comments>
		
		<dc:creator><![CDATA[Vidar]]></dc:creator>
		<pubDate>Thu, 17 Feb 2022 13:17:17 +0000</pubDate>
				<category><![CDATA[Grunnkurs i musikkteori]]></category>
		<category><![CDATA[Grunnleggende]]></category>
		<category><![CDATA[bindebuer]]></category>
		<category><![CDATA[halvnoter]]></category>
		<category><![CDATA[helnoter]]></category>
		<category><![CDATA[pauser]]></category>
		<category><![CDATA[rytmer]]></category>
		<guid isPermaLink="false">https://www.musikkteori.net/?p=6510</guid>

					<description><![CDATA[Videoer Teori Helnoten Helnoten varer i fire slag. Det er den lengste noteverdien vi har i seg selv. Det er mulig å legge sammen flere noter for å få enda lenger noteverdi, og det skal vi se på senere i denne leksjonen, men som enkeltnote er helnoten den lengste. Helnoten varer like lenge som fire [&#8230;]]]></description>
		
					<wfw:commentRss>https://www.musikkteori.net/2022/02/17/helnoter-halvnoter-pauser-og-bindebuer/feed/</wfw:commentRss>
			<slash:comments>3</slash:comments>
		
		<enclosure url="https://www.musikkteori.net/wp-content/uploads/2022/02/bindebuer1.mp3" length="175404" type="audio/mpeg" />
<enclosure url="https://www.musikkteori.net/wp-content/uploads/2022/02/bindebuer2.mp3" length="175404" type="audio/mpeg" />
<enclosure url="https://www.musikkteori.net/wp-content/uploads/2022/02/bindebuer3.mp3" length="223776" type="audio/mpeg" />
<enclosure url="https://www.musikkteori.net/wp-content/uploads/2022/02/eksempel-avansert.mp3" length="555280" type="audio/mpeg" />

			</item>
		<item>
		<title>Takter basert på firedelen</title>
		<link>https://www.musikkteori.net/2022/02/07/takter-basert-pa-firedelen/?utm_source=rss&#038;utm_medium=rss&#038;utm_campaign=takter-basert-pa-firedelen</link>
					<comments>https://www.musikkteori.net/2022/02/07/takter-basert-pa-firedelen/#comments</comments>
		
		<dc:creator><![CDATA[Vidar]]></dc:creator>
		<pubDate>Mon, 07 Feb 2022 06:45:00 +0000</pubDate>
				<category><![CDATA[Grunnkurs i musikkteori]]></category>
		<category><![CDATA[Grunnleggende]]></category>
		<category><![CDATA[noteverdi]]></category>
		<category><![CDATA[rytmer]]></category>
		<category><![CDATA[takter]]></category>
		<guid isPermaLink="false">https://www.musikkteori.net/?p=6470</guid>

					<description><![CDATA[Video Teori I den forrige leksjonen så vi på en rekke rytmemønstre basert på grunnpulsen &#8211; eller firedelen. Når vi noterer musikkens rytmer, deler vi inn disse rytmene inn i takter. Hver takt har en viss varighet, og har dermed plass til et gitt antall noter/noteverdier. Vi prøver å dele inn disse taktene på en [&#8230;]]]></description>
		
					<wfw:commentRss>https://www.musikkteori.net/2022/02/07/takter-basert-pa-firedelen/feed/</wfw:commentRss>
			<slash:comments>3</slash:comments>
		
		<enclosure url="https://www.musikkteori.net/wp-content/uploads/2022/02/Demorytme.mp3" length="214120" type="audio/mpeg" />
<enclosure url="https://www.musikkteori.net/wp-content/uploads/2022/02/3-4-takt.mp3" length="449222" type="audio/mpeg" />
<enclosure url="https://www.musikkteori.net/wp-content/uploads/2022/02/5-4-takt.mp3" length="353614" type="audio/mpeg" />
<enclosure url="https://www.musikkteori.net/wp-content/uploads/2022/02/allabreve-takteksempel.mp3" length="131573" type="audio/mpeg" />

			</item>
		<item>
		<title>Grunnleggende om rytmer</title>
		<link>https://www.musikkteori.net/2022/01/31/grunnleggende-om-rytmer/?utm_source=rss&#038;utm_medium=rss&#038;utm_campaign=grunnleggende-om-rytmer</link>
					<comments>https://www.musikkteori.net/2022/01/31/grunnleggende-om-rytmer/#comments</comments>
		
		<dc:creator><![CDATA[Vidar]]></dc:creator>
		<pubDate>Mon, 31 Jan 2022 06:30:00 +0000</pubDate>
				<category><![CDATA[Grunnkurs i musikkteori]]></category>
		<category><![CDATA[Grunnleggende]]></category>
		<category><![CDATA[åttedeler]]></category>
		<category><![CDATA[firedeler]]></category>
		<category><![CDATA[rytmer]]></category>
		<category><![CDATA[sekstendeler]]></category>
		<guid isPermaLink="false">https://www.musikkteori.net/?p=6212</guid>

					<description><![CDATA[Videoer Teori Firedelen &#8211; den grunnleggende noteverdien Under ser du en rekke med 8 firedelsnoter, i et tempo på 70. Tempoet angir hvor mange av en noteverdi det skal være på ett minutt, så her er det altså litt raskere enn 1 slag i sekundet. Tempoangivelser består av en noteverdi og et tall. Tallet angir [&#8230;]]]></description>
		
					<wfw:commentRss>https://www.musikkteori.net/2022/01/31/grunnleggende-om-rytmer/feed/</wfw:commentRss>
			<slash:comments>13</slash:comments>
		
		<enclosure url="https://www.musikkteori.net/wp-content/uploads/2022/01/8-firedeler-i-tempo-70.mp3" length="165533" type="audio/mpeg" />
<enclosure url="https://www.musikkteori.net/wp-content/uploads/2022/01/4-deler-og-8-deler.mp3" length="156129" type="audio/mpeg" />
<enclosure url="https://www.musikkteori.net/wp-content/uploads/2022/01/4-deler-8-deler-og-16-deler.mp3" length="154039" type="audio/mpeg" />
<enclosure url="https://www.musikkteori.net/wp-content/uploads/2022/01/4-deler-8-deler-og-16-deler-m-grunnslag.mp3" length="174414" type="audio/mpeg" />
<enclosure url="https://www.musikkteori.net/wp-content/uploads/2022/01/4-delen-og-alle-varasjonene.mp3" length="161876" type="audio/mpeg" />

			</item>
		<item>
		<title>Noter i f-nøkkelen</title>
		<link>https://www.musikkteori.net/2022/01/24/noter-i-f-nokkelen/?utm_source=rss&#038;utm_medium=rss&#038;utm_campaign=noter-i-f-nokkelen</link>
					<comments>https://www.musikkteori.net/2022/01/24/noter-i-f-nokkelen/#comments</comments>
		
		<dc:creator><![CDATA[Vidar]]></dc:creator>
		<pubDate>Mon, 24 Jan 2022 07:00:00 +0000</pubDate>
				<category><![CDATA[Grunnkurs i musikkteori]]></category>
		<category><![CDATA[Grunnleggende]]></category>
		<category><![CDATA[f-nøkkel]]></category>
		<category><![CDATA[grunnleggende]]></category>
		<category><![CDATA[innføring]]></category>
		<category><![CDATA[notenavn]]></category>
		<category><![CDATA[oktaver]]></category>
		<guid isPermaLink="false">https://www.musikkteori.net/?p=6182</guid>

					<description><![CDATA[Videoer Teori Hva er f-nøkkelen, og hvorfor trenger den? Vi så i den forrige leksjonen at g-nøkkelsystemet ble brukt til å notere toner fra midten av pianoet og oppover. Altså de lyse tonene. Hvis vi skal bruke g-nøkkelen til å notere toner videre nedover, vil vi etterhvert få veldig mange hjelpelinjer, og det blir vanskelig [&#8230;]]]></description>
		
					<wfw:commentRss>https://www.musikkteori.net/2022/01/24/noter-i-f-nokkelen/feed/</wfw:commentRss>
			<slash:comments>11</slash:comments>
		
		
			</item>
		<item>
		<title>Noter i g-nøkkelen</title>
		<link>https://www.musikkteori.net/2022/01/17/noter-i-g-nokkelen/?utm_source=rss&#038;utm_medium=rss&#038;utm_campaign=noter-i-g-nokkelen</link>
					<comments>https://www.musikkteori.net/2022/01/17/noter-i-g-nokkelen/#comments</comments>
		
		<dc:creator><![CDATA[Vidar]]></dc:creator>
		<pubDate>Mon, 17 Jan 2022 07:30:00 +0000</pubDate>
				<category><![CDATA[Grunnkurs i musikkteori]]></category>
		<category><![CDATA[Grunnleggende]]></category>
		<category><![CDATA[g-nøkkelen]]></category>
		<category><![CDATA[grunnleggende]]></category>
		<category><![CDATA[innføring]]></category>
		<category><![CDATA[kryss og b]]></category>
		<category><![CDATA[notenavn]]></category>
		<category><![CDATA[oktaver]]></category>
		<guid isPermaLink="false">https://www.musikkteori.net/?p=6078</guid>

					<description><![CDATA[Videoer Disse fire videoene går nøye igjennom alt du trenger å vite, så de dem først. Etter videoene kommer en litt mer kortfattet gjennomgang med tekst og bilder som du kan bruke som referanse og oppslagsverk når du lurer på noe. Teori Stamtonerekka De hvite tangentene på et piano representerer det vi kaller for stamtonerekka. [&#8230;]]]></description>
		
					<wfw:commentRss>https://www.musikkteori.net/2022/01/17/noter-i-g-nokkelen/feed/</wfw:commentRss>
			<slash:comments>21</slash:comments>
		
		
			</item>
		<item>
		<title>Bli med på musikkteori.net sin store vårboost og bli skikkelig god i musikkteori</title>
		<link>https://www.musikkteori.net/2021/12/29/bli-med-pa-musikkteori-net-sin-store-varboost-og-bli-skikkelig-god-i-musikkteori/?utm_source=rss&#038;utm_medium=rss&#038;utm_campaign=bli-med-pa-musikkteori-net-sin-store-varboost-og-bli-skikkelig-god-i-musikkteori</link>
					<comments>https://www.musikkteori.net/2021/12/29/bli-med-pa-musikkteori-net-sin-store-varboost-og-bli-skikkelig-god-i-musikkteori/#comments</comments>
		
		<dc:creator><![CDATA[Vidar]]></dc:creator>
		<pubDate>Wed, 29 Dec 2021 15:50:05 +0000</pubDate>
				<category><![CDATA[kurs]]></category>
		<category><![CDATA[grunnleggende]]></category>
		<category><![CDATA[teori]]></category>
		<guid isPermaLink="false">https://www.musikkteori.net/?p=5950</guid>

					<description><![CDATA[Jeg har veldig lyst til at alle leserne av bloggen min skal bli skikkelig gode i musikkteori,&#160;men jeg vet at det kan være vanskelig å finne frem til alt man trenger å lære på egen hånd.&#160; Derfor inviterer jeg dere til å bli med på en 18-ukers reise gjennom alle de grunnleggende temaene. Meld deg [&#8230;]]]></description>
		
					<wfw:commentRss>https://www.musikkteori.net/2021/12/29/bli-med-pa-musikkteori-net-sin-store-varboost-og-bli-skikkelig-god-i-musikkteori/feed/</wfw:commentRss>
			<slash:comments>15</slash:comments>
		
		
			</item>
		<item>
		<title>Hvordan skrive en råtøff blåsedel i ditt neste arrangement</title>
		<link>https://www.musikkteori.net/2021/12/22/blokkharmonisering1/?utm_source=rss&#038;utm_medium=rss&#038;utm_campaign=blokkharmonisering1</link>
					<comments>https://www.musikkteori.net/2021/12/22/blokkharmonisering1/#respond</comments>
		
		<dc:creator><![CDATA[Vidar]]></dc:creator>
		<pubDate>Wed, 22 Dec 2021 00:55:50 +0000</pubDate>
				<category><![CDATA[Arrangering]]></category>
		<category><![CDATA[arrangering]]></category>
		<category><![CDATA[blokkharmonisering]]></category>
		<category><![CDATA[voicinger]]></category>
		<guid isPermaLink="false">http://www.musikkteori.net/?p=5843</guid>

					<description><![CDATA[En av de viktigste teknikkene du bør lære deg om du vil arrangere musikk i jazz/pop/rock-sjangeren er blokkharmonisering. I blokkharmonisering følger alle stemmene konturen til melodien, og du får en «punchy» og spennende versjon av melodien. Selv om tittelen antyder at dette er en teknikk som brukes for blåsere, er det like vanlig å bruke [&#8230;]]]></description>
		
					<wfw:commentRss>https://www.musikkteori.net/2021/12/22/blokkharmonisering1/feed/</wfw:commentRss>
			<slash:comments>0</slash:comments>
		
		
			</item>
		<item>
		<title>Hvilke fortegn har de ulike akkordene?</title>
		<link>https://www.musikkteori.net/2020/03/26/hvilke-fortegn-har-de-ulike-akkordene/?utm_source=rss&#038;utm_medium=rss&#038;utm_campaign=hvilke-fortegn-har-de-ulike-akkordene</link>
					<comments>https://www.musikkteori.net/2020/03/26/hvilke-fortegn-har-de-ulike-akkordene/#comments</comments>
		
		<dc:creator><![CDATA[Vidar]]></dc:creator>
		<pubDate>Thu, 26 Mar 2020 14:13:34 +0000</pubDate>
				<category><![CDATA[Akkordlære]]></category>
		<category><![CDATA[Besifring]]></category>
		<category><![CDATA[Fortegn]]></category>
		<category><![CDATA[Skalaer]]></category>
		<category><![CDATA[Spørsmål og svar]]></category>
		<category><![CDATA[Tonearter]]></category>
		<guid isPermaLink="false">http://www.musikkteori.net/?p=5710</guid>

					<description><![CDATA[Jeg fikk nettopp et interessant spørsmål i en kommentar. Det gikk på hvilke fortegn hører til de ulike akkordene. Det er litt vanskelig å forklare kortfattet, så jeg lagde heller en liten video på dette. Den kan du se nederst i artikkelen. Tallene viser til halve trinn, hvor mange trinn man må gå opp fra [&#8230;]]]></description>
		
					<wfw:commentRss>https://www.musikkteori.net/2020/03/26/hvilke-fortegn-har-de-ulike-akkordene/feed/</wfw:commentRss>
			<slash:comments>1</slash:comments>
		
		
			</item>
		<item>
		<title>Hvordan finne faste fortegn på kirketoneartene &#8211; metode 2</title>
		<link>https://www.musikkteori.net/2019/02/14/hvordan-finne-faste-fortegn-pa-kirketoneartene-metode-2/?utm_source=rss&#038;utm_medium=rss&#038;utm_campaign=hvordan-finne-faste-fortegn-pa-kirketoneartene-metode-2</link>
					<comments>https://www.musikkteori.net/2019/02/14/hvordan-finne-faste-fortegn-pa-kirketoneartene-metode-2/#respond</comments>
		
		<dc:creator><![CDATA[Vidar]]></dc:creator>
		<pubDate>Thu, 14 Feb 2019 09:31:56 +0000</pubDate>
				<category><![CDATA[Fortegn]]></category>
		<category><![CDATA[Skalaer]]></category>
		<category><![CDATA[Teori]]></category>
		<guid isPermaLink="false">http://www.musikkteori.net/?p=5676</guid>

					<description><![CDATA[I den forrige artikkelen jeg skrev om faste fortegn på kirketoneartene &#8211; Hvordan finne de faste fortegnene på durskalaen og kirketoneartene? ble det noen spørsmål om å forenkle forklaringen. Akkurat den fremgangsmåten var ikke så lett å forenkle, men her kommer en annen metode som kanskje kan gjøre det lettere å forstå. Se alle skalaene [&#8230;]]]></description>
		
					<wfw:commentRss>https://www.musikkteori.net/2019/02/14/hvordan-finne-faste-fortegn-pa-kirketoneartene-metode-2/feed/</wfw:commentRss>
			<slash:comments>0</slash:comments>
		
		
			</item>
		<item>
		<title>Hvordan plukke ned en trommesettrytme på noter?</title>
		<link>https://www.musikkteori.net/2018/03/15/hvordan-plukke-ned-en-trommesettrytme-pa-noter/?utm_source=rss&#038;utm_medium=rss&#038;utm_campaign=hvordan-plukke-ned-en-trommesettrytme-pa-noter</link>
					<comments>https://www.musikkteori.net/2018/03/15/hvordan-plukke-ned-en-trommesettrytme-pa-noter/#comments</comments>
		
		<dc:creator><![CDATA[Vidar]]></dc:creator>
		<pubDate>Thu, 15 Mar 2018 09:20:36 +0000</pubDate>
				<category><![CDATA[gehør]]></category>
		<category><![CDATA[Instrumentene]]></category>
		<category><![CDATA[Rytmer]]></category>
		<category><![CDATA[lyttetrening]]></category>
		<category><![CDATA[not]]></category>
		<category><![CDATA[notasjon]]></category>
		<category><![CDATA[rytmer]]></category>
		<category><![CDATA[trommesett]]></category>
		<guid isPermaLink="false">http://www.musikkteori.net/?p=5618</guid>

					<description><![CDATA[Photo by Jadson Thomas from Pexels Trommenotasjon For å kunne plukke ned en trommesettrytme på noter, må vi først vite litt om trommenotasjon. Trommesett noteres i et 5-linjerssystem, der de ulike trommene har sine faste plasser. Basiselementene i trommesettet er: hihat skarptromme basstromme Disse plasseres på denne måten i notesystemet: Vanligvis skriver vi hihat med [&#8230;]]]></description>
		
					<wfw:commentRss>https://www.musikkteori.net/2018/03/15/hvordan-plukke-ned-en-trommesettrytme-pa-noter/feed/</wfw:commentRss>
			<slash:comments>1</slash:comments>
		
		<enclosure url="http://www.musikkteori.net/wp-content/uploads/2018/03/trommesettrytme1-lyd.mp3" length="211261" type="audio/mpeg" />
<enclosure url="http://www.musikkteori.net/wp-content/uploads/2018/03/trommerytme2-lyd.mp3" length="398857" type="audio/mpeg" />

			</item>
		<item>
		<title>Lag en enkel akkordbakgrunn</title>
		<link>https://www.musikkteori.net/2017/03/10/lag-en-enkel-akkordbakgrunn/?utm_source=rss&#038;utm_medium=rss&#038;utm_campaign=lag-en-enkel-akkordbakgrunn</link>
					<comments>https://www.musikkteori.net/2017/03/10/lag-en-enkel-akkordbakgrunn/#respond</comments>
		
		<dc:creator><![CDATA[Vidar]]></dc:creator>
		<pubDate>Fri, 10 Mar 2017 12:24:00 +0000</pubDate>
				<category><![CDATA[Arrangering]]></category>
		<category><![CDATA[Grunnleggende]]></category>
		<category><![CDATA[akkorder]]></category>
		<category><![CDATA[arrangering]]></category>
		<category><![CDATA[besifring]]></category>
		<category><![CDATA[instrumentering]]></category>
		<category><![CDATA[spredt harmonisering]]></category>
		<guid isPermaLink="false">http://www.musikkteori.net/?p=5545</guid>

					<description><![CDATA[I denne artikkelen viser jeg hvordan du kan lage en akkordbakgrunn. Dette er en enkel og grei måte å arrangere ut en melodi for et kor eller lite ensemble på. Vi bruker tre stemmer i akkordunderlaget her. En slik type akkordbakgrunn kan brukes som den er, eller bearbeides videre. I mitt neste kurs på kursmodulen [&#8230;]]]></description>
		
					<wfw:commentRss>https://www.musikkteori.net/2017/03/10/lag-en-enkel-akkordbakgrunn/feed/</wfw:commentRss>
			<slash:comments>0</slash:comments>
		
		
			</item>
		<item>
		<title>Noen eksempler på stedfortredende akkorder &#8211; med noter og lyd</title>
		<link>https://www.musikkteori.net/2014/05/02/noen-eksempler-pa-stedfortredende-akkorder-med-noter-og-lyd/?utm_source=rss&#038;utm_medium=rss&#038;utm_campaign=noen-eksempler-pa-stedfortredende-akkorder-med-noter-og-lyd</link>
					<comments>https://www.musikkteori.net/2014/05/02/noen-eksempler-pa-stedfortredende-akkorder-med-noter-og-lyd/#respond</comments>
		
		<dc:creator><![CDATA[Vidar]]></dc:creator>
		<pubDate>Fri, 02 May 2014 11:55:44 +0000</pubDate>
				<category><![CDATA[Akkordlære]]></category>
		<category><![CDATA[Harmonisering]]></category>
		<category><![CDATA[akkorder]]></category>
		<category><![CDATA[besifring]]></category>
		<category><![CDATA[harmonisering]]></category>
		<category><![CDATA[lydeksempler]]></category>
		<guid isPermaLink="false">http://www.musikkteori.net/?p=5455</guid>

					<description><![CDATA[I den forrige artikkelen om stedfortredende akkorder forklarte jeg hva stedfortredende akkorder og parallelle tonearter er. For at du skal få se og høre hvordan dette fungerer i praksis, har jeg her laget en video der jeg demonstrerer dette. I videoen får du se og høre hvordan en melodi med en enkel besifring kan friskes opp med stedfortredende akkorder.]]></description>
		
					<wfw:commentRss>https://www.musikkteori.net/2014/05/02/noen-eksempler-pa-stedfortredende-akkorder-med-noter-og-lyd/feed/</wfw:commentRss>
			<slash:comments>0</slash:comments>
		
		
			</item>
		<item>
		<title>Hva er stedfortredende akkorder og parallelle tonearter?</title>
		<link>https://www.musikkteori.net/2014/03/28/hva-er-stedfortredende-akkorder-og-parallelle-tonearter/?utm_source=rss&#038;utm_medium=rss&#038;utm_campaign=hva-er-stedfortredende-akkorder-og-parallelle-tonearter</link>
					<comments>https://www.musikkteori.net/2014/03/28/hva-er-stedfortredende-akkorder-og-parallelle-tonearter/#comments</comments>
		
		<dc:creator><![CDATA[Vidar]]></dc:creator>
		<pubDate>Fri, 28 Mar 2014 14:05:16 +0000</pubDate>
				<category><![CDATA[Akkordlære]]></category>
		<category><![CDATA[akkorder]]></category>
		<category><![CDATA[definisjoner]]></category>
		<category><![CDATA[tonearter]]></category>
		<guid isPermaLink="false">http://www.musikkteori.net/?p=5436</guid>

					<description><![CDATA[Lurer du på hva stedfortredende akkorder er og når du kan bruke dem? Hva med parallelle tonearter og akkorder? Disse spørsmålene fikk jeg nylig i en epost, og her deler jeg svarene i form av et par videoer! Så da er det bare å finne frem popkorn og snurre film! Hva er stedfortredende akkorder Hva [&#8230;]]]></description>
		
					<wfw:commentRss>https://www.musikkteori.net/2014/03/28/hva-er-stedfortredende-akkorder-og-parallelle-tonearter/feed/</wfw:commentRss>
			<slash:comments>4</slash:comments>
		
		
			</item>
		<item>
		<title>Lær å lage basslinjer over et akkordskjema – del 2</title>
		<link>https://www.musikkteori.net/2014/03/27/laer-a-lage-basslinjer-over-et-akkordskjema-del-2/?utm_source=rss&#038;utm_medium=rss&#038;utm_campaign=laer-a-lage-basslinjer-over-et-akkordskjema-del-2</link>
					<comments>https://www.musikkteori.net/2014/03/27/laer-a-lage-basslinjer-over-et-akkordskjema-del-2/#respond</comments>
		
		<dc:creator><![CDATA[Vidar]]></dc:creator>
		<pubDate>Thu, 27 Mar 2014 10:10:45 +0000</pubDate>
				<category><![CDATA[Akkordlære]]></category>
		<category><![CDATA[Besifring]]></category>
		<category><![CDATA[akkorder]]></category>
		<category><![CDATA[arrangering]]></category>
		<category><![CDATA[basslinjer]]></category>
		<category><![CDATA[besifring]]></category>
		<guid isPermaLink="false">http://www.musikkteori.net/?p=5406</guid>

					<description><![CDATA[I "Lær å lage basslinjer over et akkordskjema - del 1", så vi på hvordan du kan lage basslinjer ved å ta utgangspunkt i grunntonen. Nå skal vi ta basslinjene et steg videre. I denne artikkelen får du se en rekke måter å linke sammen akkorder på ved hjelp av basslinjer.]]></description>
		
					<wfw:commentRss>https://www.musikkteori.net/2014/03/27/laer-a-lage-basslinjer-over-et-akkordskjema-del-2/feed/</wfw:commentRss>
			<slash:comments>0</slash:comments>
		
		
		
		<series:name><![CDATA[Lær å lage basslinjer over et akkordskjema]]></series:name>
	</item>
		<item>
		<title>Noen spørsmål om taktarter</title>
		<link>https://www.musikkteori.net/2014/03/21/noen-sporsmal-om-taktarter/?utm_source=rss&#038;utm_medium=rss&#038;utm_campaign=noen-sporsmal-om-taktarter</link>
					<comments>https://www.musikkteori.net/2014/03/21/noen-sporsmal-om-taktarter/#comments</comments>
		
		<dc:creator><![CDATA[Vidar]]></dc:creator>
		<pubDate>Fri, 21 Mar 2014 17:22:55 +0000</pubDate>
				<category><![CDATA[Rytmer]]></category>
		<category><![CDATA[Spørsmål og svar]]></category>
		<category><![CDATA[Teori]]></category>
		<category><![CDATA[definisjoner]]></category>
		<category><![CDATA[taktarter]]></category>
		<category><![CDATA[takter]]></category>
		<guid isPermaLink="false">http://www.musikkteori.net/?p=5394</guid>

					<description><![CDATA[Er 4/4 og 4/8 egentlig det samme? Hva er egentlig forskjellen på 3/4 og 6/8? Hva menes med halvtakt? 
Disse spørsmålene kom på en epost fra en leser av bloggen min, men det er mange som lurer på akkurat dette. Derfor tenkte jeg å gi svaret i form av noen videoer, slik at det kan deles med alle her.]]></description>
		
					<wfw:commentRss>https://www.musikkteori.net/2014/03/21/noen-sporsmal-om-taktarter/feed/</wfw:commentRss>
			<slash:comments>5</slash:comments>
		
		
			</item>
		<item>
		<title>Lær å lage basslinjer over et akkordskjema &#8211; del 1</title>
		<link>https://www.musikkteori.net/2014/02/17/laer-a-lage-basslinjer-over-et-akkordskjema-del-1/?utm_source=rss&#038;utm_medium=rss&#038;utm_campaign=laer-a-lage-basslinjer-over-et-akkordskjema-del-1</link>
					<comments>https://www.musikkteori.net/2014/02/17/laer-a-lage-basslinjer-over-et-akkordskjema-del-1/#comments</comments>
		
		<dc:creator><![CDATA[Vidar]]></dc:creator>
		<pubDate>Mon, 17 Feb 2014 17:37:15 +0000</pubDate>
				<category><![CDATA[Besifring]]></category>
		<category><![CDATA[akkorder]]></category>
		<category><![CDATA[bass]]></category>
		<guid isPermaLink="false">http://www.musikkteori.net/?p=5301</guid>

					<description><![CDATA[I denne serien vil jeg se på ulike innfallsporter til å lage basslinjer over et akkordskjema. Dette kan være nyttig både om du spiller bass eller om du komponerer eller arrangerer musikk. Det finnes mange måter å gjøre dette på. I denne artikkelen får du innblikk i to grunnleggende teknikker &#8211; å bruke grunntonene og [&#8230;]]]></description>
		
					<wfw:commentRss>https://www.musikkteori.net/2014/02/17/laer-a-lage-basslinjer-over-et-akkordskjema-del-1/feed/</wfw:commentRss>
			<slash:comments>1</slash:comments>
		
		
		
		<series:name><![CDATA[Lær å lage basslinjer over et akkordskjema]]></series:name>
	</item>
		<item>
		<title>Noteflight &#8211; et online notasjonsprogram som virkelig funker!</title>
		<link>https://www.musikkteori.net/2014/01/09/noteflight-et-online-notasjonsprogram-som-virkelig-funker/?utm_source=rss&#038;utm_medium=rss&#038;utm_campaign=noteflight-et-online-notasjonsprogram-som-virkelig-funker</link>
					<comments>https://www.musikkteori.net/2014/01/09/noteflight-et-online-notasjonsprogram-som-virkelig-funker/#comments</comments>
		
		<dc:creator><![CDATA[Vidar]]></dc:creator>
		<pubDate>Thu, 09 Jan 2014 19:33:27 +0000</pubDate>
				<category><![CDATA[Video]]></category>
		<category><![CDATA[notasjon]]></category>
		<category><![CDATA[programvare]]></category>
		<guid isPermaLink="false">http://www.musikkteori.net/?p=5296</guid>

					<description><![CDATA[Jeg har prøvd det meste av notasjonsprogrammer. Noen er kostbare og veldig fleksible og kraftige. Andre er gratis, men mangler en del funksjoner og brukervennlighet. I denne artikkelen vil jeg presentere et &#171;relativt&#187; nytt online notasjonsprogram som jeg har falt pladask for! Installasjon og oppdateringer&#8230; I min jobb som lærer må jeg si at jeg [&#8230;]]]></description>
		
					<wfw:commentRss>https://www.musikkteori.net/2014/01/09/noteflight-et-online-notasjonsprogram-som-virkelig-funker/feed/</wfw:commentRss>
			<slash:comments>21</slash:comments>
		
		
			</item>
		<item>
		<title>Bruk spennende skalaer for å krydre dominantakkorden i en 2-5-1-progresjon</title>
		<link>https://www.musikkteori.net/2013/08/01/bruk-spennende-skalaer-for-a-krydre-dominantakkorden-i-en-2-5-1-progresjon/?utm_source=rss&#038;utm_medium=rss&#038;utm_campaign=bruk-spennende-skalaer-for-a-krydre-dominantakkorden-i-en-2-5-1-progresjon</link>
					<comments>https://www.musikkteori.net/2013/08/01/bruk-spennende-skalaer-for-a-krydre-dominantakkorden-i-en-2-5-1-progresjon/#respond</comments>
		
		<dc:creator><![CDATA[Vidar]]></dc:creator>
		<pubDate>Thu, 01 Aug 2013 08:00:57 +0000</pubDate>
				<category><![CDATA[Akkordlære]]></category>
		<category><![CDATA[Skalaer]]></category>
		<category><![CDATA[akkorder]]></category>
		<category><![CDATA[dominantakkorder]]></category>
		<category><![CDATA[skala]]></category>
		<guid isPermaLink="false">http://www.musikkteori.net/?p=4857</guid>

					<description><![CDATA[Dette er den 3. artikkelen om 2-5-1-progresjoner. Denne gangen vil jeg se på hvordan du kan bruke ulike skalaer for å få til spennende løsninger over dominantakkorden. Også denne gangen har jeg laget en videoserie på improskolen.no der jeg viser dette i praksis (se link nederst). Hel-halvtoneskalaen Hel-halvtoneskalaen er en veldig fin akkord å bruke [&#8230;]]]></description>
		
					<wfw:commentRss>https://www.musikkteori.net/2013/08/01/bruk-spennende-skalaer-for-a-krydre-dominantakkorden-i-en-2-5-1-progresjon/feed/</wfw:commentRss>
			<slash:comments>0</slash:comments>
		
		
			</item>
		<item>
		<title>Spill på 2-5-1-progresjoner i moll: harmonisk mollskala</title>
		<link>https://www.musikkteori.net/2013/07/23/spill-pa-2-5-1-progresjoner-i-moll-harmonisk-mollskala/?utm_source=rss&#038;utm_medium=rss&#038;utm_campaign=spill-pa-2-5-1-progresjoner-i-moll-harmonisk-mollskala</link>
					<comments>https://www.musikkteori.net/2013/07/23/spill-pa-2-5-1-progresjoner-i-moll-harmonisk-mollskala/#respond</comments>
		
		<dc:creator><![CDATA[Vidar]]></dc:creator>
		<pubDate>Tue, 23 Jul 2013 09:00:20 +0000</pubDate>
				<category><![CDATA[Akkordlære]]></category>
		<category><![CDATA[Skalaer]]></category>
		<category><![CDATA[akkorder]]></category>
		<category><![CDATA[dominantakkorder]]></category>
		<category><![CDATA[skala]]></category>
		<guid isPermaLink="false">http://www.musikkteori.net/?p=4851</guid>

					<description><![CDATA[I den forrige artikkelen om 2-5-1-progresjoner, viste jeg hvordan du kan bruke akkordskalaen til 1. trinnsakkorden når du improviserer over akkordene. Det fungerer bra når du er i dur. Men i moll blir det litt annerledes. Da vil den rene mollskalaen gi en mollakkord som 5. trinnsakkord. Mollakkorder er ikke så bra som dominantakkkorder &#8211; [&#8230;]]]></description>
		
					<wfw:commentRss>https://www.musikkteori.net/2013/07/23/spill-pa-2-5-1-progresjoner-i-moll-harmonisk-mollskala/feed/</wfw:commentRss>
			<slash:comments>0</slash:comments>
		
		
			</item>
		<item>
		<title>Hvilke skalaer kan du bruke når du improviserer over 2-5-1-progresjoner i dur?</title>
		<link>https://www.musikkteori.net/2013/07/16/hvilke-skalaer-kan-du-bruke-nar-du-improviserer-over-2-5-1-progresjoner-i-dur/?utm_source=rss&#038;utm_medium=rss&#038;utm_campaign=hvilke-skalaer-kan-du-bruke-nar-du-improviserer-over-2-5-1-progresjoner-i-dur</link>
					<comments>https://www.musikkteori.net/2013/07/16/hvilke-skalaer-kan-du-bruke-nar-du-improviserer-over-2-5-1-progresjoner-i-dur/#comments</comments>
		
		<dc:creator><![CDATA[Vidar]]></dc:creator>
		<pubDate>Tue, 16 Jul 2013 14:36:47 +0000</pubDate>
				<category><![CDATA[Akkordlære]]></category>
		<category><![CDATA[Skalaer]]></category>
		<category><![CDATA[akkorder]]></category>
		<category><![CDATA[dominantakkorder]]></category>
		<category><![CDATA[kirketonearter]]></category>
		<category><![CDATA[modale skalaer]]></category>
		<category><![CDATA[skala]]></category>
		<guid isPermaLink="false">http://www.musikkteori.net/?p=4833</guid>

					<description><![CDATA[I en tidligere artikkel om symmetriske skalaer snakket jeg litt om hvordan disse skalaene kunne skape spennende klanger når de ble brukt over forskjellige akkorder. I kommentarfeltet ble det ønsket en oversikt over hvilke skalaer man kan bruke over ulike akkorder, og dermed ble denne serien startet! Først ut vil jeg se på en veldig [&#8230;]]]></description>
		
					<wfw:commentRss>https://www.musikkteori.net/2013/07/16/hvilke-skalaer-kan-du-bruke-nar-du-improviserer-over-2-5-1-progresjoner-i-dur/feed/</wfw:commentRss>
			<slash:comments>2</slash:comments>
		
		
			</item>
		<item>
		<title>Lær å høre forskjell på forstørra og forminska treklanger!</title>
		<link>https://www.musikkteori.net/2013/06/12/laer-a-hore-forskjell-pa-forstorra-og-forminska-treklanger/?utm_source=rss&#038;utm_medium=rss&#038;utm_campaign=laer-a-hore-forskjell-pa-forstorra-og-forminska-treklanger</link>
					<comments>https://www.musikkteori.net/2013/06/12/laer-a-hore-forskjell-pa-forstorra-og-forminska-treklanger/#respond</comments>
		
		<dc:creator><![CDATA[Vidar]]></dc:creator>
		<pubDate>Wed, 12 Jun 2013 20:37:14 +0000</pubDate>
				<category><![CDATA[Akkordlære]]></category>
		<category><![CDATA[gehør]]></category>
		<category><![CDATA[akkorder]]></category>
		<category><![CDATA[lyttetrening]]></category>
		<guid isPermaLink="false">http://www.musikkteori.net/?p=4767</guid>

					<description><![CDATA[Noe av det vanskeligste med musikken er å høre forskjell på og kjenne igjen alle du ulike klangene som finnes. De fleste har et godt tak på dur og moll. De to andre grunntreklangene &#8211; forstørra og forminska &#8211; er ikke like lett å skille fra hverandre. Det er mange som lurer på hvordan man [&#8230;]]]></description>
		
					<wfw:commentRss>https://www.musikkteori.net/2013/06/12/laer-a-hore-forskjell-pa-forstorra-og-forminska-treklanger/feed/</wfw:commentRss>
			<slash:comments>0</slash:comments>
		
		
			</item>
		<item>
		<title>Hvilke akkordtyper får vi når vi bygger akkorder på en skala?</title>
		<link>https://www.musikkteori.net/2013/05/08/hvilke-akkordtyper-far-vi-nar-vi-bygger-akkorder-pa-en-skala/?utm_source=rss&#038;utm_medium=rss&#038;utm_campaign=hvilke-akkordtyper-far-vi-nar-vi-bygger-akkorder-pa-en-skala</link>
					<comments>https://www.musikkteori.net/2013/05/08/hvilke-akkordtyper-far-vi-nar-vi-bygger-akkorder-pa-en-skala/#respond</comments>
		
		<dc:creator><![CDATA[Vidar]]></dc:creator>
		<pubDate>Wed, 08 May 2013 19:58:01 +0000</pubDate>
				<category><![CDATA[Akkordlære]]></category>
		<category><![CDATA[akkorder]]></category>
		<category><![CDATA[besifring]]></category>
		<category><![CDATA[harmonisering]]></category>
		<category><![CDATA[skala]]></category>
		<guid isPermaLink="false">http://www.musikkteori.net/?p=4552</guid>

					<description><![CDATA[Skalaakkorder er bra å ha! Skalaakkorder er akkorder som vi bygger på tonene i en eller annen skala. Når vi gjør det, får vi en rekke akkorder som passer veldig godt sammen med skalaen. Disse akkordene blir da gjerne grunnlaget for å harmonisere melodier på ulike måter. Men hvordan vet vi hvilke akkordtyper vi skal [&#8230;]]]></description>
		
					<wfw:commentRss>https://www.musikkteori.net/2013/05/08/hvilke-akkordtyper-far-vi-nar-vi-bygger-akkorder-pa-en-skala/feed/</wfw:commentRss>
			<slash:comments>0</slash:comments>
		
		
			</item>
		<item>
		<title>Få et treffsikkert gehør med denne gode øvelsen!</title>
		<link>https://www.musikkteori.net/2013/05/02/fa-et-treffsikkert-gehor-med-denne-gode-ovelsen/?utm_source=rss&#038;utm_medium=rss&#038;utm_campaign=fa-et-treffsikkert-gehor-med-denne-gode-ovelsen</link>
					<comments>https://www.musikkteori.net/2013/05/02/fa-et-treffsikkert-gehor-med-denne-gode-ovelsen/#comments</comments>
		
		<dc:creator><![CDATA[Vidar]]></dc:creator>
		<pubDate>Thu, 02 May 2013 19:13:09 +0000</pubDate>
				<category><![CDATA[gehør]]></category>
		<guid isPermaLink="false">http://www.musikkteori.net/?p=4537</guid>

					<description><![CDATA[I denne videoen får du lære en super øvelse for å trene opp et treffsikkert gehør. Å trene opp gehøret tar tid. Som med enhver ferdighet du skal lære deg, må du invistere tid, tid og litt mere tid for å oppnå gode resultater. Det kan selvfølgelig også hjelpe med noen gode og velprøvde øvelser. [&#8230;]]]></description>
		
					<wfw:commentRss>https://www.musikkteori.net/2013/05/02/fa-et-treffsikkert-gehor-med-denne-gode-ovelsen/feed/</wfw:commentRss>
			<slash:comments>1</slash:comments>
		
		
			</item>
		<item>
		<title>Transponering av Bb-instrumenter</title>
		<link>https://www.musikkteori.net/2013/04/24/transponering-av-bb-instrumenter/?utm_source=rss&#038;utm_medium=rss&#038;utm_campaign=transponering-av-bb-instrumenter</link>
					<comments>https://www.musikkteori.net/2013/04/24/transponering-av-bb-instrumenter/#comments</comments>
		
		<dc:creator><![CDATA[Vidar]]></dc:creator>
		<pubDate>Wed, 24 Apr 2013 21:08:02 +0000</pubDate>
				<category><![CDATA[Grunnleggende]]></category>
		<category><![CDATA[Instrumentene]]></category>
		<category><![CDATA[bb-instrumenter]]></category>
		<category><![CDATA[Transponering]]></category>
		<guid isPermaLink="false">http://www.musikkteori.net/?p=4397</guid>

					<description><![CDATA[Hei! Noen blogginnlegg tar mer av enn andre. Innlegget jeg lagde om hvordan du transponerer musikk til ulike instrumenter har skapt en del diskusjon og spørsmål. Mange lurer på dette med transponering, og det er jammen meg forståelig. Det er ikke helt enkelt! Hvorfor kan ikke en C være en C uansett hvilket instrument du [&#8230;]]]></description>
		
					<wfw:commentRss>https://www.musikkteori.net/2013/04/24/transponering-av-bb-instrumenter/feed/</wfw:commentRss>
			<slash:comments>1</slash:comments>
		
		
			</item>
		<item>
		<title>Tren gehøret med noen flotte trinntallsøvelser!</title>
		<link>https://www.musikkteori.net/2013/04/04/tren-gehoret-med-noen-flotte-trinntallsovelser/?utm_source=rss&#038;utm_medium=rss&#038;utm_campaign=tren-gehoret-med-noen-flotte-trinntallsovelser</link>
					<comments>https://www.musikkteori.net/2013/04/04/tren-gehoret-med-noen-flotte-trinntallsovelser/#respond</comments>
		
		<dc:creator><![CDATA[Vidar]]></dc:creator>
		<pubDate>Thu, 04 Apr 2013 17:45:25 +0000</pubDate>
				<category><![CDATA[Intervaller]]></category>
		<category><![CDATA[Skalaer]]></category>
		<category><![CDATA[Video]]></category>
		<category><![CDATA[gehør]]></category>
		<category><![CDATA[intervaller]]></category>
		<category><![CDATA[skala]]></category>
		<guid isPermaLink="false">http://www.musikkteori.net/?p=4170</guid>

					<description><![CDATA[I dette videoinnlegget vil jeg vise deg en av mine favorittøvelser når det gjelder å trene det tonale gehøret. Øvelsene kan gjøres hvor som helst, du trenger ikke noe annet enn stemmen din. Disse øvelsene har gitt meg et kjempefint redskap til å klare å plukke ned melodier rakst, og til å få full kontroll [&#8230;]]]></description>
		
					<wfw:commentRss>https://www.musikkteori.net/2013/04/04/tren-gehoret-med-noen-flotte-trinntallsovelser/feed/</wfw:commentRss>
			<slash:comments>0</slash:comments>
		
		
			</item>
		<item>
		<title>Hva er en dur-moll akkord? Finnes det en mollakkord til hver durskala?</title>
		<link>https://www.musikkteori.net/2013/01/22/hva-er-en-dur-moll-akkord-finnes-det-en-mollakkord-til-hver-durskala/?utm_source=rss&#038;utm_medium=rss&#038;utm_campaign=hva-er-en-dur-moll-akkord-finnes-det-en-mollakkord-til-hver-durskala</link>
					<comments>https://www.musikkteori.net/2013/01/22/hva-er-en-dur-moll-akkord-finnes-det-en-mollakkord-til-hver-durskala/#comments</comments>
		
		<dc:creator><![CDATA[Vidar]]></dc:creator>
		<pubDate>Tue, 22 Jan 2013 13:59:58 +0000</pubDate>
				<category><![CDATA[Spørsmål og svar]]></category>
		<category><![CDATA[akkorder]]></category>
		<category><![CDATA[definisjoner]]></category>
		<category><![CDATA[modale skalaer]]></category>
		<category><![CDATA[skala]]></category>
		<category><![CDATA[tonearter]]></category>
		<guid isPermaLink="false">http://www.musikkteori.net/?p=4097</guid>

					<description><![CDATA[&#8212; Dette er det andre innlegget i en ny serie her på musikkteori.net. Serien vil bestå av videoinnlegg der jeg besvarer spørsmål som kommer inn fra dere som bruker bloggen. Det kommer stadig inn gode spørsmål, og nå kan alle få ta del i svarene! Denne gangen er spørsmålet: &#171;Hva er en E-dur mollakkord? Og [&#8230;]]]></description>
		
					<wfw:commentRss>https://www.musikkteori.net/2013/01/22/hva-er-en-dur-moll-akkord-finnes-det-en-mollakkord-til-hver-durskala/feed/</wfw:commentRss>
			<slash:comments>2</slash:comments>
		
		
			</item>
		<item>
		<title>Lag et godt gehørspillsarrangement &#8211; del 4: rytmestemmer</title>
		<link>https://www.musikkteori.net/2013/01/21/lag-et-godt-gehorspillsarrangement-del-4-rytmestemmer/?utm_source=rss&#038;utm_medium=rss&#038;utm_campaign=lag-et-godt-gehorspillsarrangement-del-4-rytmestemmer</link>
					<comments>https://www.musikkteori.net/2013/01/21/lag-et-godt-gehorspillsarrangement-del-4-rytmestemmer/#respond</comments>
		
		<dc:creator><![CDATA[Vidar]]></dc:creator>
		<pubDate>Mon, 21 Jan 2013 13:54:40 +0000</pubDate>
				<category><![CDATA[Arrangering]]></category>
		<category><![CDATA[arrangering]]></category>
		<category><![CDATA[gehør]]></category>
		<category><![CDATA[planlegging]]></category>
		<category><![CDATA[rytmer]]></category>
		<guid isPermaLink="false">http://www.musikkteori.net/?p=4039</guid>

					<description><![CDATA[I denne artikkelen får du noen tips på hvordan du kan lage gode rytmestemmer. Det er lett å friske opp rytmestemmene med noen enkle grep. Og det er kanskje like lett å &#171;glemme&#187; å gjøre det. Ofte får trommegruppa en groove som de holder omtrent gjennom hele låten&#8230; det blir litt kjedelig. Her er fire [&#8230;]]]></description>
		
					<wfw:commentRss>https://www.musikkteori.net/2013/01/21/lag-et-godt-gehorspillsarrangement-del-4-rytmestemmer/feed/</wfw:commentRss>
			<slash:comments>0</slash:comments>
		
		
		
		<series:name><![CDATA[Slik lager du et godt gehørspillsarrangement]]></series:name>
	</item>
		<item>
		<title>Hvordan finner jeg ut hvilken toneart en melodi går i?</title>
		<link>https://www.musikkteori.net/2012/12/04/hvordan-finner-jeg-ut-hvilken-toneart-en-melodi-gar-i/?utm_source=rss&#038;utm_medium=rss&#038;utm_campaign=hvordan-finner-jeg-ut-hvilken-toneart-en-melodi-gar-i</link>
					<comments>https://www.musikkteori.net/2012/12/04/hvordan-finner-jeg-ut-hvilken-toneart-en-melodi-gar-i/#comments</comments>
		
		<dc:creator><![CDATA[Vidar]]></dc:creator>
		<pubDate>Tue, 04 Dec 2012 22:05:01 +0000</pubDate>
				<category><![CDATA[Spørsmål og svar]]></category>
		<category><![CDATA[kirketonearter]]></category>
		<category><![CDATA[kvintsirkelen]]></category>
		<category><![CDATA[tonearter]]></category>
		<category><![CDATA[verktøy]]></category>
		<category><![CDATA[Video]]></category>
		<guid isPermaLink="false">http://www.musikkteori.net/?p=3983</guid>

					<description><![CDATA[Dette er det første innlegget i en ny serie her på musikkteori.net! Serien vil bestå av videoinnlegg der jeg besvarer spørsmål som kommer inn fra dere som bruker bloggen. Det kommer stadig inn gode spørsmål, og nå kan alle få ta del i svarene! Først ut er et kjempenbra spørsmål fra Johanne &#8211; &#171;hvordan finner [&#8230;]]]></description>
		
					<wfw:commentRss>https://www.musikkteori.net/2012/12/04/hvordan-finner-jeg-ut-hvilken-toneart-en-melodi-gar-i/feed/</wfw:commentRss>
			<slash:comments>5</slash:comments>
		
		
			</item>
		<item>
		<title>Lag et godt gehørspillsarrangement &#8211; del 3: mellomstemmer!</title>
		<link>https://www.musikkteori.net/2012/11/16/lag-et-godt-gehorspillsarrangement-del-3-mellomstemmer/?utm_source=rss&#038;utm_medium=rss&#038;utm_campaign=lag-et-godt-gehorspillsarrangement-del-3-mellomstemmer</link>
					<comments>https://www.musikkteori.net/2012/11/16/lag-et-godt-gehorspillsarrangement-del-3-mellomstemmer/#respond</comments>
		
		<dc:creator><![CDATA[Vidar]]></dc:creator>
		<pubDate>Fri, 16 Nov 2012 12:32:09 +0000</pubDate>
				<category><![CDATA[Arrangering]]></category>
		<guid isPermaLink="false">http://www.musikkteori.net/?p=3796</guid>

					<description><![CDATA[I denne artikkelen skal vi se på hvordan vi kan lage gode mellomstemmer eller kompstemmer som egner seg til gehørspill. En slik mellomstemme må tilføre arrangemenetet akkordtoner og harmonier. Den må gjerne også ha litt rytmer som er med på gi arrangementet fremdrift. Samtidig er det viktig at mellomstemmene ikke tar fokus bort fra melodien. [&#8230;]]]></description>
		
					<wfw:commentRss>https://www.musikkteori.net/2012/11/16/lag-et-godt-gehorspillsarrangement-del-3-mellomstemmer/feed/</wfw:commentRss>
			<slash:comments>0</slash:comments>
		
		
		
		<series:name><![CDATA[Slik lager du et godt gehørspillsarrangement]]></series:name>
	</item>
		<item>
		<title>Lag et godt gehørspillsarrangement &#8211; del 2: basslinjer!</title>
		<link>https://www.musikkteori.net/2012/11/05/lag-et-godt-gehorspillsarrangement-del-2-basslinjer/?utm_source=rss&#038;utm_medium=rss&#038;utm_campaign=lag-et-godt-gehorspillsarrangement-del-2-basslinjer</link>
					<comments>https://www.musikkteori.net/2012/11/05/lag-et-godt-gehorspillsarrangement-del-2-basslinjer/#respond</comments>
		
		<dc:creator><![CDATA[Vidar]]></dc:creator>
		<pubDate>Mon, 05 Nov 2012 05:56:17 +0000</pubDate>
				<category><![CDATA[Arrangering]]></category>
		<guid isPermaLink="false">http://www.musikkteori.net/?p=3720</guid>

					<description><![CDATA[I denne artikkelen skal vi se på hvordan vi kan lage gode basslinjer som egner seg til gehørspill. En slik basslinje må kunne læres bort på gehør. Derfor er det viktig å tenke enkelt, men samtidig må det være litt utfordring og driv i basslinja. Jeg lager ofte flere &#171;nivåer&#187; av samme basslinje. Da kan [&#8230;]]]></description>
		
					<wfw:commentRss>https://www.musikkteori.net/2012/11/05/lag-et-godt-gehorspillsarrangement-del-2-basslinjer/feed/</wfw:commentRss>
			<slash:comments>0</slash:comments>
		
		
		
		<series:name><![CDATA[Slik lager du et godt gehørspillsarrangement]]></series:name>
	</item>
		<item>
		<title>Slik lager du et godt gehørspillsarrangement!</title>
		<link>https://www.musikkteori.net/2012/10/16/slik-lager-du-et-godt-gehorspillsarrangement/?utm_source=rss&#038;utm_medium=rss&#038;utm_campaign=slik-lager-du-et-godt-gehorspillsarrangement</link>
					<comments>https://www.musikkteori.net/2012/10/16/slik-lager-du-et-godt-gehorspillsarrangement/#respond</comments>
		
		<dc:creator><![CDATA[Vidar]]></dc:creator>
		<pubDate>Tue, 16 Oct 2012 11:25:52 +0000</pubDate>
				<category><![CDATA[Arrangering]]></category>
		<category><![CDATA[arrangering]]></category>
		<category><![CDATA[gehør]]></category>
		<category><![CDATA[instrumentering]]></category>
		<guid isPermaLink="false">http://www.musikkteori.net/?p=3617</guid>

					<description><![CDATA[I denne serien vil du lære å lage gode gehørspillsarrangementer. Et gehørspillsarrangement er et arrangement som egner seg godt til muntlig overføring. Det vil si at musikantene lærer seg de ulike stemmene ved å høre noen spille dem, og så ape etter. Denne &#171;noen&#187; er som oftest dirigenten/instruktøren i et ensemble. Det sier seg selv [&#8230;]]]></description>
		
					<wfw:commentRss>https://www.musikkteori.net/2012/10/16/slik-lager-du-et-godt-gehorspillsarrangement/feed/</wfw:commentRss>
			<slash:comments>0</slash:comments>
		
		
		
		<series:name><![CDATA[Slik lager du et godt gehørspillsarrangement]]></series:name>
	</item>
		<item>
		<title>Hvordan lese og spille kvintoler, septoler og resten av -olene</title>
		<link>https://www.musikkteori.net/2012/09/18/hvordan-lese-og-spille-kvintoler-septoler-og-resten-av-olene/?utm_source=rss&#038;utm_medium=rss&#038;utm_campaign=hvordan-lese-og-spille-kvintoler-septoler-og-resten-av-olene</link>
					<comments>https://www.musikkteori.net/2012/09/18/hvordan-lese-og-spille-kvintoler-septoler-og-resten-av-olene/#comments</comments>
		
		<dc:creator><![CDATA[Vidar]]></dc:creator>
		<pubDate>Tue, 18 Sep 2012 11:04:23 +0000</pubDate>
				<category><![CDATA[musikkuttrykk]]></category>
		<category><![CDATA[Rytmer]]></category>
		<category><![CDATA[Teori]]></category>
		<category><![CDATA[definisjoner]]></category>
		<category><![CDATA[innføring]]></category>
		<category><![CDATA[symboler]]></category>
		<guid isPermaLink="false">http://www.musikkteori.net/?p=3573</guid>

					<description><![CDATA[I denne artikkelen skal jeg se nærmere på hvordan man kan lese og spille ulike kvintoler, septoler osv. Alle disse er &#171;irrasjonelle&#187; grupperinger av noter. Dvs. rytmer som vi ikke enkelt kan underdele eksakt med de noteverdiene vi har. Det er mulig å analysere seg frem til en eksakt underdeling, men i all praktisk jobbing [&#8230;]]]></description>
		
					<wfw:commentRss>https://www.musikkteori.net/2012/09/18/hvordan-lese-og-spille-kvintoler-septoler-og-resten-av-olene/feed/</wfw:commentRss>
			<slash:comments>2</slash:comments>
		
		
		
		<series:name><![CDATA[Fra duoler til septoler]]></series:name>
	</item>
		<item>
		<title>Lær å spille 4 mot 3, eller -kvartoler- om du vil!</title>
		<link>https://www.musikkteori.net/2012/06/05/laer-a-spille-4-mot-3-eller-kvartoler-om-du-vil/?utm_source=rss&#038;utm_medium=rss&#038;utm_campaign=laer-a-spille-4-mot-3-eller-kvartoler-om-du-vil</link>
					<comments>https://www.musikkteori.net/2012/06/05/laer-a-spille-4-mot-3-eller-kvartoler-om-du-vil/#respond</comments>
		
		<dc:creator><![CDATA[Vidar]]></dc:creator>
		<pubDate>Tue, 05 Jun 2012 07:00:31 +0000</pubDate>
				<category><![CDATA[Rytmer]]></category>
		<category><![CDATA[3 mot 4]]></category>
		<category><![CDATA[4 mot 3]]></category>
		<category><![CDATA[kvartol]]></category>
		<category><![CDATA[rytmer]]></category>
		<guid isPermaLink="false">http://www.musikkteori.net/?p=3251</guid>

					<description><![CDATA[I denne artikkelen får du lære om å spille 4 mot 3 og 3 mot 4. Med andre ord hvordan man kan spille 4 slag på samme tid som det tar å spille 3 slag. Og omvendt. 4 mot 3 kan også kalles kvartol. En kvartol defineres som: En 4-deling av noter som tilsvarer 3 [&#8230;]]]></description>
		
					<wfw:commentRss>https://www.musikkteori.net/2012/06/05/laer-a-spille-4-mot-3-eller-kvartoler-om-du-vil/feed/</wfw:commentRss>
			<slash:comments>0</slash:comments>
		
		
		
		<series:name><![CDATA[Fra duoler til septoler]]></series:name>
	</item>
		<item>
		<title>Hvordan lese og spille trioler og duoler?</title>
		<link>https://www.musikkteori.net/2012/05/14/hvordan-lese-og-spille-trioler-og-duoler/?utm_source=rss&#038;utm_medium=rss&#038;utm_campaign=hvordan-lese-og-spille-trioler-og-duoler</link>
					<comments>https://www.musikkteori.net/2012/05/14/hvordan-lese-og-spille-trioler-og-duoler/#comments</comments>
		
		<dc:creator><![CDATA[Vidar]]></dc:creator>
		<pubDate>Mon, 14 May 2012 19:53:39 +0000</pubDate>
				<category><![CDATA[Grunnleggende]]></category>
		<category><![CDATA[Rytmer]]></category>
		<guid isPermaLink="false">http://www.musikkteori.net/?p=2941</guid>

					<description><![CDATA[Dette er første artikkel i en serie som tar for seg duoler, trioler, kvartoler, kvintoler, sekstoler og septoler. Du får lære hvordan disse noteres, hvordan du kan lese dem og hvordan de spilles. Trioler er tre noter som tilsvarer to noter av samme noteverdi. Det vil si at tre noter skal spilles i samme tidsrom [&#8230;]]]></description>
		
					<wfw:commentRss>https://www.musikkteori.net/2012/05/14/hvordan-lese-og-spille-trioler-og-duoler/feed/</wfw:commentRss>
			<slash:comments>2</slash:comments>
		
		
		
		<series:name><![CDATA[Fra duoler til septoler]]></series:name>
	</item>
		<item>
		<title>&#171;Bursdagsfeiring&#187; og highlights fra året som var</title>
		<link>https://www.musikkteori.net/2012/04/10/bursdagsfeiring-og-highlights-fra-aret-som-var/?utm_source=rss&#038;utm_medium=rss&#038;utm_campaign=bursdagsfeiring-og-highlights-fra-aret-som-var</link>
					<comments>https://www.musikkteori.net/2012/04/10/bursdagsfeiring-og-highlights-fra-aret-som-var/#comments</comments>
		
		<dc:creator><![CDATA[Vidar]]></dc:creator>
		<pubDate>Tue, 10 Apr 2012 18:25:29 +0000</pubDate>
				<category><![CDATA[Teori]]></category>
		<category><![CDATA[Video]]></category>
		<category><![CDATA[highlights]]></category>
		<guid isPermaLink="false">http://www.musikkteori.net/?p=2705</guid>

					<description><![CDATA[Musikkteori.net har nettopp tatt spranget inn i sitt tredje år! Takk til alle som bruker siden for gode tilbakemeldinger, tips og råd! Uten dere hadde ikke dette vært så moro! Fortsett det gode engasjementet ved å komme med tilbakemeldinger og innspill i kommentarfeltet, på epost og på musikkteori.net sin facebookside! Toårsdagen den 8. april ble [&#8230;]]]></description>
		
					<wfw:commentRss>https://www.musikkteori.net/2012/04/10/bursdagsfeiring-og-highlights-fra-aret-som-var/feed/</wfw:commentRss>
			<slash:comments>2</slash:comments>
		
		
			</item>
		<item>
		<title>&#171;Looping&#187; &#8211; et herlig verktøy for raske skisser og musikalsk drodling!</title>
		<link>https://www.musikkteori.net/2012/04/02/looping-et-herlig-verktoy-for-raske-skisser-og-musikalsk-drodling/?utm_source=rss&#038;utm_medium=rss&#038;utm_campaign=looping-et-herlig-verktoy-for-raske-skisser-og-musikalsk-drodling</link>
					<comments>https://www.musikkteori.net/2012/04/02/looping-et-herlig-verktoy-for-raske-skisser-og-musikalsk-drodling/#comments</comments>
		
		<dc:creator><![CDATA[Vidar]]></dc:creator>
		<pubDate>Mon, 02 Apr 2012 07:00:09 +0000</pubDate>
				<category><![CDATA[Video]]></category>
		<category><![CDATA[programvare]]></category>
		<category><![CDATA[verktøy]]></category>
		<guid isPermaLink="false">http://www.musikkteori.net/?p=2684</guid>

					<description><![CDATA[Denne uken vil jeg gi en rask demonstrasjon av et herlig verktøy som heter &#171;Loopy&#187;. Dette er en app for iPhone/iPad/iPod touch som kan brukes i både livesammenhenger og som et supert hjelpemiddel når man lager skisser til komposisjoner og arrangementer. &#171;Loopy&#187; fra atastypixel.com er en enkel, men samtidig veldig kraftig, loopmaskin for iOS. Jeg [&#8230;]]]></description>
		
					<wfw:commentRss>https://www.musikkteori.net/2012/04/02/looping-et-herlig-verktoy-for-raske-skisser-og-musikalsk-drodling/feed/</wfw:commentRss>
			<slash:comments>2</slash:comments>
		
		
			</item>
		<item>
		<title>Lær om parallelle tonearter!</title>
		<link>https://www.musikkteori.net/2012/03/17/laer-om-parallelle-tonearter/?utm_source=rss&#038;utm_medium=rss&#038;utm_campaign=laer-om-parallelle-tonearter</link>
					<comments>https://www.musikkteori.net/2012/03/17/laer-om-parallelle-tonearter/#comments</comments>
		
		<dc:creator><![CDATA[Vidar]]></dc:creator>
		<pubDate>Sat, 17 Mar 2012 18:37:55 +0000</pubDate>
				<category><![CDATA[Grunnleggende]]></category>
		<category><![CDATA[Tonearter]]></category>
		<category><![CDATA[fortegn]]></category>
		<category><![CDATA[skala]]></category>
		<category><![CDATA[tonearter]]></category>
		<guid isPermaLink="false">http://www.musikkteori.net/?p=2670</guid>

					<description><![CDATA[I denne artikkelen får du lære om parallelltonearter, hva det er, hvorfor det kalles parallelltonearter og hvordan du kan finne frem til dem. Hva er parallelltonearter Parallelltonearter er ulike tonearter som deler samme faste fortegn. Mest vanlig er det å bruke betegnelsen om parallelle dur og molltonearter. Parallelltonearten til en gitt durtoneart er da den [&#8230;]]]></description>
		
					<wfw:commentRss>https://www.musikkteori.net/2012/03/17/laer-om-parallelle-tonearter/feed/</wfw:commentRss>
			<slash:comments>5</slash:comments>
		
		
			</item>
		<item>
		<title>Slik kan du bruke dimakkorden</title>
		<link>https://www.musikkteori.net/2012/02/29/slik-kan-du-bruke-dimakkorden/?utm_source=rss&#038;utm_medium=rss&#038;utm_campaign=slik-kan-du-bruke-dimakkorden</link>
					<comments>https://www.musikkteori.net/2012/02/29/slik-kan-du-bruke-dimakkorden/#comments</comments>
		
		<dc:creator><![CDATA[Vidar]]></dc:creator>
		<pubDate>Tue, 28 Feb 2012 23:15:08 +0000</pubDate>
				<category><![CDATA[Akkordlære]]></category>
		<guid isPermaLink="false">http://www.musikkteori.net/?p=2611</guid>

					<description><![CDATA[I denne artikkelen får du se noen bruksområder for dimakkorden. Artikkelen er skrevet som et svar på et spørsmål til artikkelen &#8211; Spill vriåtter med dimakkorden. Det ble til en temmelig teknisk og teoretisk artikkel, men vil forhåpentligvis være nyttig for dem som vil gå litt dypere inn i teorien. Kom gjerne med spørsmål, kommentarer [&#8230;]]]></description>
		
					<wfw:commentRss>https://www.musikkteori.net/2012/02/29/slik-kan-du-bruke-dimakkorden/feed/</wfw:commentRss>
			<slash:comments>3</slash:comments>
		
		
		
		<series:name><![CDATA[Grunnleggende om akkorder]]></series:name>
	</item>
		<item>
		<title>Finn frem til skalaer ved å bruke gehøret!</title>
		<link>https://www.musikkteori.net/2012/01/25/finn-frem-til-skalaer-ved-a-bruke-gehoret/?utm_source=rss&#038;utm_medium=rss&#038;utm_campaign=finn-frem-til-skalaer-ved-a-bruke-gehoret</link>
					<comments>https://www.musikkteori.net/2012/01/25/finn-frem-til-skalaer-ved-a-bruke-gehoret/#respond</comments>
		
		<dc:creator><![CDATA[Vidar]]></dc:creator>
		<pubDate>Wed, 25 Jan 2012 13:38:53 +0000</pubDate>
				<category><![CDATA[Grunnleggende]]></category>
		<category><![CDATA[Intervaller]]></category>
		<category><![CDATA[Skalaer]]></category>
		<category><![CDATA[gehør]]></category>
		<category><![CDATA[lyttetrening]]></category>
		<category><![CDATA[skala]]></category>
		<guid isPermaLink="false">http://www.musikkteori.net/?p=2589</guid>

					<description><![CDATA[I denne artikkelen får du et enkelt og godt tips som både vil gi deg et sterkere gehør og en bedre fortsåelse for ulike skalaer. Jeg bruker her durskalaen som utgangspunkt, men fremgangsmåten er den samme for alle typer skalaer. Durskalaen består av en rekke toner der avstanden mellom tonene enten er et halvt eller [&#8230;]]]></description>
		
					<wfw:commentRss>https://www.musikkteori.net/2012/01/25/finn-frem-til-skalaer-ved-a-bruke-gehoret/feed/</wfw:commentRss>
			<slash:comments>0</slash:comments>
		
		
			</item>
		<item>
		<title>Forstå musikknotasjon &#8211; form</title>
		<link>https://www.musikkteori.net/2011/12/14/forsta-musikknotasjon-form/?utm_source=rss&#038;utm_medium=rss&#038;utm_campaign=forsta-musikknotasjon-form</link>
					<comments>https://www.musikkteori.net/2011/12/14/forsta-musikknotasjon-form/#comments</comments>
		
		<dc:creator><![CDATA[Vidar]]></dc:creator>
		<pubDate>Wed, 14 Dec 2011 12:54:14 +0000</pubDate>
				<category><![CDATA[Grunnleggende]]></category>
		<category><![CDATA[musikkuttrykk]]></category>
		<category><![CDATA[Teori]]></category>
		<category><![CDATA[definisjoner]]></category>
		<category><![CDATA[innføring]]></category>
		<category><![CDATA[notasjon]]></category>
		<category><![CDATA[symboler]]></category>
		<guid isPermaLink="false">http://www.musikkteori.net/?p=2458</guid>

					<description><![CDATA[I denne artikkelen får du lære hvordan du kan beskrive musikalsk form ved hjelp av symboler og notasjonstegn. Repetisjoner Hvis vi vil repetere en del i musikken, kan vi sette inn repetisjonstegn. Dette skrives som en tykk og en tynn taktstrek og to prikker: Når vi kommer til et slik tegn som &#171;peker&#187; mot venstre [&#8230;]]]></description>
		
					<wfw:commentRss>https://www.musikkteori.net/2011/12/14/forsta-musikknotasjon-form/feed/</wfw:commentRss>
			<slash:comments>6</slash:comments>
		
		
		
		<series:name><![CDATA[Forstå musikknotasjon]]></series:name>
	</item>
	</channel>
</rss>
