NKML

Mens vi venter på våren

noreply@blogger.com (Irvin) — Wed, 15 Feb 2012 09:42:00 +0000

Nå i vintermørket hjelper det på motivasjonen å bla litt i bildearkivet for foregående sommerhalvår. Her er et par bilder som ikke nådde frem til noe rapport ila fjoråret.

Lite gytegjørs i Leira i mai. Foto: Andreas Næristorp.

Dårlig med harr i Vorma. Foto: Andreas Næristorp.

Ny etterlengtet karusspers fra Bugårdsdammen. Foto: Håvard Broberg.

En stille ettermiddag på Akersvannet.

Litt balkongfisking med terrassevin.

Om bare 1 mnd er det midten av mars og våren er i gang for alvor!

NKML på fisketur med nrk Newton

noreply@blogger.com (Irvin) — Thu, 09 Feb 2012 08:21:00 +0000

Irvin, Selda og Morten på Trondheimsfjorden. Bjørn sitter i baugen og jobber. Foto: Ketil Flatøy.

VS: Isfiske

noreply@blogger.com (Irvin) — Tue, 07 Feb 2012 12:18:00 +0000

Hågjel på statisk pelagisk sand eel.

The story of my life 2011

noreply@blogger.com (Irvin) — Wed, 25 Jan 2012 15:37:00 +0000

2011 har vært undertegnedes mest innholdsrike år, både fiskemessig og personlig. Jeg skal ikke snakke om det personlige her, skjønt det ikke alltid er like intuitivt å skille mellom de to. Jeg begynte friskt på nyåret med logging av turer og fisk, men det fada ut av seg selv innen april. Jeg vet i hvert fall at innen april hadde jeg 18 fiskedager, uten noe som helst å skrive hjem om. Selv om jeg skrev hjem om det ettersom jeg var veldig motivert på den tiden, og når man er motivert skriver man hjem om hva som helst. Nå skal det sies at det var mange fine fisketurer i denne perioden, men med ambisjoner i Storfiskers NM var utbyttet heller magert.

Det beste fra første kvartal:

Fra Lygnintur 26. januar. Foto: John Thomas Krogstad.

Kveite på isen, 80 cm og 4,84 kg. C&R. Foto: Vilhelm Skilhagen.

I april kom endelig uttellinga, både i form av nye arter og perser, samt flere langturer med fine folk. Blålange ble art nr. 94, tatt en lun vårdag i Hardangerfjorden. En fantastisk tur i flotte omgivelser, hvor det forøvrig kom opp flere blålanger, spisskate, mye glassvar, brungylt samt en enorm havmus.

Et par uker etter var det NKML-treff i Stavanger, med bryggefiske, surffiske og havfiske. Sentralt for min del ble den nordlige knurrulka som satt på slutten av dag 2 med intens satsing. Inntil da ett av mine største øyeblikk som sportsfisker. Den var verdt et netto-bad i 7 grader. Det ble også steinbit som ny art på denne turen, en i utgangspunktet lett art som jeg tidligere har unngått med glans.

Hjemme i Trøndelag er mai mortemåneden, og jeg hadde planlagt storsatsing. Flere på rundt 900 gram kom opp, flotte fisker, men den virkelige storfisken kom 22. mai i form av en 43,5 cm kort klump på 1060 gram. Min andre mort over kiloen og en virkelig godfisk. Etter dette roet det seg, og vi lot mort være mort til andre siden av sommeren.

Juni bød på noen fridager og en tur hjem til Østlandet. Akersvannet og gjørs har vært en favorittkombo siden jeg var 12 år, og jeg koser meg like mye der hver gang jeg kommer tilbake. 102 cm lange gjørser trodde jeg ikke fantes der, men visselig så gjorde de det. Og selv med litt å gå på toppkondis dro den vekta til 11500 gram.

Det beste fra andre kvartal:

Etterlengtet blålange på 1540 gram. Foto: Jon Kolstad.

Nordlig knurrulke på 29,5 gram, med overlagt overkill posering. Art nr. 95. Foto: Bjørn Florø-Larsen.

Steinbit ble art nr. 96. På tide! Foto: Bjørn Florø-Larsen.

På vårens 9-ende tur kom uttellingen i form av 1060-grams mort. Foto: Andreas Johansen.

Det største av årets høydepunkt, gjørs på 11500 gram og 102 cm. Foto: Adrian Kilde.

Selvom jeg annonserte å legge hobbyen på hylla ble det ny tur rett over midtsommer, denne gangen til Frøya og en ukes spekimenfiske. Etter et noe mislykket lyrfiske første dagen ble andre dagen satt av til litt mer sære arter. Det resulterte i vassild som art nr. 97. Tredje dagen var spisskatedagen med hele fem stk på dekk, samt en feilkroka. Min spisskate nr. fem totalt ble en nydelig spekimenfisk på 11,8 kg. Dag fem inngår i historien som moradagen, da gjengen traff stimen på 540 meters dyp og klarte å flekke opp åtte stk av arten som tidligere kun er tatt to ganger før. Mens nordlendingene i Team Sluk viste skills og dro opp den ene etter den andre, satt min langt inne. Først da det var igjen få minutter av fisketida satt den endelig for min del. Topp 3 fiskeøyeblikk! Siste dagen av Frøyaturen er også verdt å nevne, grunnet en lange på 30,4 kg som beit på langt over bunn under seifiske. Bifangst, men morsomt læll!

NKML-turen til Troms hadde vært planlagt et lite år i forveien og det var ikke med lav forventning vi møttes på flyplassen i Tromsø i midten av juli. Turen ble en knallsuksess av to grunner: uslåelig natur og trivelige folk både på campen og ellers. Selv ble det ny pers med en fisk på 138 cm og 35,8 kg estimert. Brutale krefter på de dyra. Vi fikk 8 kveiter på 6 dager, så de lå ikke akkurat oppå hverandre fant vi ut. Men desto mer morsomt når de først hugger.

I august ble det igjen tid for mort, etter at jeg hadde sikra meg specimen på havmus i Skarnsundet. Sverre fikk to mort over kiloen på samme kveld, en prestasjon han har jaget de siste fem årene. På høstens tredje tur fikk jeg min tredje over kiloen, med 1020 gram. Fremdeles et stykke under 1200-grammern, men den får vi spare til siden.

Høstens tradisjonsrike lysingtur til Frøya var også en gledelig affære med nok en koko gjeng. Snittet på lysingene var veldig bra i år, med flere over 8 kg. Selv var jeg svært fornøyd med ny pers på 7,4 kg. Resten av turen ble ikke panzer for min del, men man kan vel ikke forvente mye når man fisker målrettet etter skjellbrosme i to døgn.

Nytt av året er havåltur til nordvestlandet. Sæbø var målet og research fortalte oss at det krydde av havål her. Turens første opptur kom imidlertid på 400 meters dyp, da en skolest viste seg i overflata. Lettere sjokkert og vanntro, men art nr. 99 likefullt. Ikke mer enn noen timer seinere samme kveld når jeg den store milepælen, i form av en 3,5 kgs havål tatt på makrell fra land. Neste mål blir 200.

Det beste fra tredje kvartal:

Art nr. 97 ble vassild, utenfor Frøya. Foto: Kim-Eirik Johansen.

Spisskate på 11800 gram og 132 cm. Foto: Ingemar Rödin

En stk glad morafisker. Art nr. 98. Foto: Øivind Høier.

Lange på 30,4 kg og 161 cm. Foto: Frederic Kullin.

Pers på kveite! 138 cm og 35.8 kg estimert. Foto Bjørn Florø-Larsen.

Ny pers og spekimen havmus! 2260 gram

1020 gram og 44 cm. Foto: Bjørn Florø-Larsen.

Ny pers på lysing! 7400 gram. Foto: Frederic Kullin.

Art nr. 99. Skolest. Foto: Andreas Næristorp.

Art nr. 100. Havål! Foto: Andreas Næristorp.

Og dette var igrunn det jeg foretok meg i 2011. Fjerde kvartal forbigås i stillhet, men motivasjonen er tilbake og jeg ser virkelig frem til fisking i 2012. Mange turer er planlagt allerede, og om året blir halvparten så bra uttellingsmessig som 2011 er jeg grisefornøyd. Bloggformatet er på stadig fremmarsj, og vi akter å opprettholde aktiviteten med hyppige innlegg. Over og slutt 2011, en klem rettes til alle jeg har fiska med i 2011, i tillegg et halverotisk dask på baken til de resterende NKML-medlemmene! Go rekespray!

Testing for Northern Baits

noreply@blogger.com (Irvin) — Fri, 20 Jan 2012 09:01:00 +0000

NKML har fått æren av å være testfiskere for fôrprodusenten Northern Baits, og et heftig parti pellets og oljer ankom Trøndelag i jula. Disse produktene er myntet på saltvannsfiske, ettersom det er der hovedtyngden av NKMLs fiske foregår, og vi gleder oss til å prøve dette ut fremover.

Liten rapport fra CO og Bjørns tur etter lake

noreply@blogger.com (raphaug) — Mon, 16 Jan 2012 16:26:00 +0000

Etter flere resultatløse forsøk på lake i leirfossen prøvde vi, Carl og Bjørn, litt lenger opp i klæbu der vi hadde fått tips om at lakene sto tett, omtrent like tett som kippers ligger i boksene fra King Oscar.. Forholdene var overaskende bra med oppholdsvær, nesten helt vindstille og ca 0grader celcius. Kjempestemning med allsang i bilen hele veien til klæbu kommune, hvor vi ankom godplassen rundt kl 21.00 Fredag 13. Datoen i seg selv hadde vi allerede vurdert, og vi var vel begge forberedt på et blankesirkus uten like hvor vi begge skulle fyke på elva med utstyr og klær, for flaks har mildt sagt ikke vært vår nisjè i 2011..(Irvin derimot..)

Men like etter at makrellen var kasta på elva var det action på stanga til Bjørn. Vi var vel begge klinkende klar over at det ikke akkurat er småørret som hugger på makrellfileter ved midnatt under bunnmeite med makrell i nidelva, så stemningen fylte begge med mot om at plassen allerede var godkjent. Men i det Bjørn setter tilslag blir det plutselig pinelig stille på stangtuppen.. Fisken satt rett og slett ikke, men vi var likavel ved godt mot da vi faktisk så at plassen huset fisk.

Tre timer, to øl, en halv stratos, èn pose sørlandschips og et par cigarer senere blir det jaggu meg dans på stangtuppen min, og etter noen små utras på snella setter jeg et tilslag som kontant kroker fisken sikkert. Vel oppe på land fikk jeg endelig uttelling, og kunne hakke inn et nytt hakk i sengestolpen, for ei lita lake hadde funnet makrellen.

Avkroking, fotografering, og release sto så for tur. Vekt 525g, og årets første fisk og nye art. Success!

Bjørn får forresten et napp til, men bunnen nektet å slippe blysøkket

Årsoppsummering Bjørn 2011

noreply@blogger.com (Florø-Larsen) — Thu, 29 Dec 2011 19:55:00 +0000

2011 har vært et år på det jevne, få superfisk og store kanoner, men en del påfyll på artslista samt noen perser har det nå blitt. Også i år hadde jeg sett for meg noen mål å nå iløpet av året.

Kveite
Havmus
Pers piggvar
Kloskate
pers gjedde
Lange 15kg+
60 arter
NKML top 3
minst 3 nye ferskvannsarter
1 ny flatfisk
levere masteroppgaven

Også i år ble første fisken en salvelinus alpinus. Det var kanskje naturen sin måte å gi et hint; "Slutt å fisk i 3 mnd din idiot! Du skal skrive en master om røyer!!"

Foto: Maria Guttu

Lytta sånn noenlunde til beskjeden og fiska sånn bortimot null sammenliknet med tidligere år. Suget på kloskate var allikevel for stort, så ble noen turer etter den. Blanka litt i hytt og pine, og alt som kom opp var en torsk på 5,2kg samt et utall hvitting..

Foto: Bjørn Florø-Larsen

Foto: Irvin Kilde

Men tilslutt med sushifat i fanget inni shelteret sammen med OC pep varsleren med gode nyheter i andre enden. Fååååår du no klo?!

Art nr 52: Kloskate 600 gr Foto: Carl Oscar Raphaug

Med kloskata i boks kunne et mål for året krysses av, samt få roen til å krysse av et til mål; få oppgaven i havn.. Dette jekk så ei kula!

Greide dette nesten uten fisketurer (minus et par turer etter paddetorsk og brosme)

Brosme i 4 kilo+ klassen, tynt, men balsam for en sliten fiskesjel med seriøst hat for Word og skrivegalskap. Foto: Irvin Kilde

Videre ble det direkte ned til hjembyen, med 2 NKML`ere på slep. Artsjakten ble en suksess for oss alle, og nye arter, perser og nrek kom på løpende bånd.

Art 53: Fløyfisk x7, men 128 gr på topp! Foto: Irvin Kilde

Art 54: Tangstikling 9gr. Totalt 3 timer på denne sære jævelen, huske enda gleden når den tilslutt bestemte seg for å endelig slå til! Foto: Irvin Kilde

Art 55: Bergkutling. Foto: Irvin Kilde

Art 56: Tangkutling

Lomre 840gr. Foto: Irvin Kilde

Foto: Irvin Kilde

Ble også satsning etter piggvar på jærstrendene. Ble 2 stk på hver, hvor min største endte på 663gr. Dessverre ble det ikke tid til mer piggvar i år, så persen på snaue 1,4kg blir stående inn i 2012..

Fornøyde med dagene i Rogaland sendte vi Raphaug på flyet tilbake til Trøndelagen, mens Irvin og Bjørn fortsatte ferden til Trondheim i bil; ("Slukboksen R.I.P" ). Det skulle vise seg å bli noen nye arter også på bilferden.

Art 57: Regnlaue! Foto: Irvin Kilde

Art 58: Dvergmalle, søteste fisken evah<3! Foto: Irvin Kilde

Midt på natta, ble mitt evige mas om random piss og munndiare stoppet av unge Kilde, som hadde en bonus art i nattetimene i Glomma.

LETT!

Art 59: Steinsmett. 3 nye ferskvannsarter i boks. Foto: Irvin Kilde

Art nr 60 som var målet nærmet seg, og jeg var overbevist om at det skulle bli kveite på vår Troms-tur som skulle få den æren. Fikk nesten rett, for det ble flatfisk, men ikke kveit.. Full bonusart på Trolla under paddetorskfiske. Lettere sjokka over hva som kom opp fra mørket kunne jeg ta en lett Michael Jackson swing rundt på kaien!

Art 60: Hårvar, art nr 60 kunne strykes samt 1 ny flatfisk! Både halen og flaksen smakte fortreffelig. Foto: Random Polakk

Så var det tid for den årlige gjeddetokten oppi Jonsvatnet for å ta knekken på fjorårets pers derifra på 9kg. Det gikk på en smell, og det ble mye nesten på denne turen. Største som ble med hele veien oppi gummiferja tok Kenneth.

Flott trøndergjedde som passerte fint 5kgs grensa. Foto: Bjørn Florø-Larsen

I år ble det faktisk et par ok ørret også, sjeldent syn i bildemappene mine på computas. Kun dratt inn for å glede Raphaug <3

Foto: Kenneth K.Pedersen

Så gikk ferden videre til årets høydepunkt for meg og resten av NKML, Troms!

Etter å ha hørt om flere dyktige fiskere som hadde blanka der oppe nylig, samt med et umåtelig press fra ChipsogFisk staben begynte forventningene for turen å jekke seg kraftig ned. "Bare få arten uanz size (600gr ble nevnt), kjenne på utras fra gamleerik og pers på steinbit" Idiot. Troll-i-ord. Alt dette pisse slo til. Pers på steinbit med tynn margin, storkveit på 600gr og 3 store mista etter solide utras. Mnjaaaaaaaaada

Art 61: Stoooorkveit! Foto: Irvin Kilde

Ny steinbitpers. Foto: Irvin Kilde

800grams spette. Foto: Irvin Kilde

Utover sommeren ble det en del turer til Storsand, og agnboksen kunne fylles opp.

Foto: Bjørn Florø-Larsen

Bonusart kom det også en sen kveld sammen med OC. Nytt mål for året krysset lett av!

Art 62: Havmus 1008 gr! Foto: Carl Oscar Raphaug

Med hårvar og paddetorsk i boks på Trolla, var det bare å satse videre på den siste arten i "Trolla-trippelen", nemlig hornkvabbe. Den skal være "lettere" enn feks hårvar...Tror eg ingen ting på!! For alt annet enn hornkvabbe kom på di neste turene (mange! red.)..

Ny pers hårvar 126gr.. Foto: Maria Guttu

Ny pers gressgylt 73,19gr. Foto: Maria Guttu

Mer paddert...

Maria med ny art, vanlig ulke. Foto: Bjørn Florø-Larsen

Tangsprellpers. Foto: Bjørn Florø-Larsen

Art 63: Men så endelig...på tur med OC slår den til! Hornkvabbe!! Ikke stor, men hvem bryr seg?? "Trollatrippelen" i boks :D Foto: Carl Oscar Raphaug

Piggskate satsning ble det også tid til, ute i Frøyas fantastiske områder. Ble en del individer i båten, men kommer nok til å huske best persen jeg fikk fra stuevinduet en fuktig natt..

Foto: Kenneth K.Pedersen

5234gr, ny pers! Foto: Kenneth K.Pedersen

Videre ble det gummibåt satsninger sammen med NKML, ikke like bra brosmefiske som i fjor, men kom opp noen ok inni mellom.

Brosme 7853gr. Foto: Carl Oscar Raphaug

Med utdannelse ble det også litt jobb i Veterinærinstituttet avd fisk, hvor jeg blant annet fikk kjenne på kreftene til voksen laks under strykesesongen.

23 kgs hann

26,5kgs hunn

Høsten gav også tid til en tur inn på familiehytta ved Nedstrand. Fantastisk høst vær og fine fisk ble det, men målet om å passere 15+ på lange står fortsatt urokkelig..

Brosme 8,8kg. Foto: John Olav Florø-Larsen

Brosme 8,4kg. Foto: John Olav Florø-Larsen

Ny hysepers på tur med han far, 2800gr. Foto: Helge Florø-Larsen

Etter et bryllup i Oslo, fant jeg også tid til å dra opp i Hovinbekken. Etter mye tull og vas satt arten under en busk midt i et boligområdet. Fantastisk flott fisk!

Art 64: Bekkerøye 291gr. Foto: Eivind Riska

Neste nye art ble ved en kort visitt i Stavanger, i mitt barndomsvann som dessverre har blitt invadert av sørv.

Art 65: Sørv 137gr. Foto: Bjørn Florø-Larsen

Havål har vert mye i fokus i NKML i år, og blanke turer i Trheim og Ålesund har blitt nydelig gjennomført. Suksess ble det allikevel tilslutt med havål med bart!

Startet litt med feil ålart, men vi nærmer oss noe...

Art 66: Havåååål 4444gr! OoJoY!

Ble noen ål som unnslapp, men fikk opp en til før jeg la inn årene for året på havålfiske. Foto: Bjørn Florø-Larsen

Etter ett år ser lista over mål sånn greit nok ut (marker hvite linjer under, føkked øpp). Det som gikk på en smell i år får vi ta igjen i 2012, samt at nå satses det på å nå 80 arter. Ble 50 arter på meg i 2011, hvor 15 var nye og totalen lyder på 66. Fint arts-år ble det, men håper på litt flere tungvektere neste år, blant annet med å prøve å forskyve kveit over den magiske kilos grensa!

Kveite
, ~~Havmus~~,~~kloskate~~, pers piggvar, pers gjedde, Lange 15+, ~~60 arter~~, NKML top 3, ~~minst 3 nye ferskvannsarter~~, ~~minst 1 ny flatfisk~~ og ~~levere masteroppgaven~~!

Takk for det gamle til alle dere jeg har fått vært med på tur sammen med i år og SKITT FISKE 2012!

Ett år med NKML på tur

noreply@blogger.com (Irvin) — Mon, 05 Dec 2011 10:27:00 +0000

Alternativ oppsummeringen av 2011 for NKML

Året 2011 går inn i historien som et særdeles minneverdig år for Nidaros Kystmeitelag - Midt-Norges stolthet. Ikke bare har vi overholdt årsmøtets anmodninger og fått avholdt jevnlige fellesutflukter, men vi kan også skilte med å ha produsert multiple nye arter, perser og spekimens. Det mest toneangivende av NKMLs aktivitet gjennom 2011, var likevel de to langturene til henholdsvis Stavanger og Troms. Tatt i betrakting summen av gode opplevelser/graden av vellykkethet på nevnte turer, tar vi følgelig sikte på Da Capo i 2012. Grunnleggende i NKMLs filosofi ligger imidlertid ideen om hyppig aktivitet gjennom hele året, noe som baner vei for utflukter av kortere natur. Sagt på en annen måte er det småturer som utgjør hverdagen i lagets turneregime. En slik småtur var gapeflyndreturen til Åfjord tidlig i april, der Irvin skrøt av tidvis mye gapeflyndre og kloskate. Den eneste som leverte denne vårdagen var guiden selv.

Noen er irritert fordi guiden får gapeflyndre. Fra Åfjord i april.

NKPL`s flåte består fortsatt av gummibåter, også i år har det blitt mange tynne turer oppi der. Vi får alltid de artene vi går for, dvs svarthå og hågjel. Fååååår du no HÅ?!
NKML`s ansvarlige for vår kleskolleksjon, fikk bonustur i "Tvåan-mini" som takk for strikkeproduksjon av orginale NKML-hansker.

Haiangrep ved Munkholmen.

Krabbeangrep på Trodlokaia.

Syskenkjærleik.

Skolestfiske har hatt en bratt stigning i nivå hos enkelte av medlemmene:

Den vel planlagt Rogalandsturen fant sted i slutten av april, og 5 dager skulle fordeles på enda flere arter og plasser. Fordelingen vi endte opp med kan vi vel si oss fornøyde med, med både nye arter og perser. I 2012 er vårt beskjedne mål å ta alle artene vi ikke fikk tid til i år.

CO måtte helt til Rogaland for å få gapeflyndre, ikke helt i vater med andre ord. Fra Rogalandsturen i april.

Sprell levende knurrulke-sushi fra Lysefjorden, helt i vater. Fra Rogalandsturen.

Alltid mye bæver på NKML-turer. På vei hjem fra Rogalandsturen.
"NKMLers always go down on a wet beaver."

Postulert i statuttene er veklegging av den sosiale delen av fisket. Dette innebærer regelmessige sjøslag som seg hør og bør inneholder både champagne, telefonterror og terrassefisking.

Kikkfiske av huskatt med Flat Matt. Fra festlig lag i Ilsvika.

Drammensdiett: Flytende brød og antioksidanter. Fra Ilsvika.

Årets andre langtur var til Troms og Kvaløya, der vi tilbragte 7 dager med kveitefiske i fantastiske omgivelser. Fisket ble en suksess, og alle fikk forhåndsønsket sitt oppfylt, til tross for at enkelte muligens angret på sine beskjedne forhåndsønsker. Det er ikke bare fisket som sørget for suksess, men de mange naturopplevelsene som fulgte med. Sjøfugl, hval på nært hold, fantasifjell og midnattsol.

Nytt tilskudd til artslista, lundefugl på Sabiki-hekle (nei det ble ikke sil). Fra Tromsturen.

Aktermannskapet tar en velfortjent gruppelur etter en lang på dekk. Fra Tromsturen.

To ting Tromsulker og Rogalendinger har til felles: selvtillit og stor kjeft. Fra Tromsturen.

Gjenglemtansvarlig i NKML får frie tøyler med kveiteguide Øyvinds hodepryd. Fra Tromsturen.

Det er både opp- og nedturer i NKML. Det er alltid trist å miste noe man har kjært, enten det er Daiwa-sneller, miljøsøkker eller slukbokser. En skjebnens dag i oktober bega Irvins kjære Carina II seg ut på de evige landeveier. Annet enn mangemulitplisering av forsikringslengde opplevde Carina II og Irvin mye minneverdig på de drøye to årene de fikk sammen, og glemt er er all dyttinga på grunn av flatt batteri, null sikt bakover grunnet fiskeutstyr stabla opp til taket, den tvilsomme punkteringa i Ballangen, samt kortsluttinga av stereoanlegg og vifte på grunn av en løpsk murerstamp med paddetorsk.

NKMLs trofaste slukboks tar kvelden.Carls VVS "årna opp".

Så hva vet folk om NKML?
Alle vet at Irvin får fisk. Eksempler på diamanthår i Kildens utløp fins det mange av fra 2011:

Men hvem er så de andre tre tullingene som ikke får fisk?

2. CO:

Storfisker, særlig spekimen!

Hederlig omtale i en av barndommens gratisaviser..

3. SMS - copycatartsjegeren

Steindau vederbuk fra selveste Drammenselva fra tida da kloakken fortsatt gikk rett i ælva, Herodes Falsk fortsatt hadde hår og kombinasjonen av lilla joggedress fra Ellos og hvite kvalitetssokker gjorde deg til den kuleste kidzen i gata.

En fiiine blåstål fra Idse. Den er steindau, slik fisk gjerne var på den tida. Legg merke til brillene på hodet og to sett klokker - det var SMS som innførte disse globale trendene tidlig, tidlig på 90-tallet.

En steindaud stam, slik stam gjerne var tidlig på 90-tallet. Sokka dratt godt oppover leggene ble siden en trend i republikanske deler av Amerika.

SMS likna noe helt sykt på Jan Åge Fjørtoft da han var 13. Abboren er steindau, slik abbor fra Drammenselva gjerne var i gamle dager da kloakken fløyt så tjukk nedover elva at du kunne gå tørrskodd på drittkladdene fra Solbergelva om søndagsmorran.

Han har blitt veeldig flink til å posere med fisk med årene.

3. Gale-Bjørn ROtFLOL-Larsen:

Klubbens morgenfugl og selvutnevnt boms

Mye tynt i hans tidlige fiskekarriere, men ørreten er nå ihvertfall død.

Ellers vokst opp med en torskofil mentor. Denne unike torske bakgrunnen var billetten inn i Irvoz hjerte og NKML <3

Etter mange år som sportsfisker, klarer han fortsatt ikke å holde en fisk, men han er flink til å arrangere "lige kler" blant medlemmene.

NKML - en familie

NKPL er en kjærlig gjeng fra flere generasjoner, hvor hvert enkelt medlem har sin rolle i familien..

Far og sønn.

Morfar og de åtte ungene..

De tre bukkene beruset..

Jesus kristus med disippel...

Tre små kinesere..

Og når selveste Lady Gaga smeller til med en grisefet fjortisslåt trekker de semste medlemmene på lua og blir til hardbarkede morrapulere..

Men også noen perverse tullinger forkledd som skløtter..

NKPL sympatiserer med Martin Lopez og lar aldri en eneste, selv ikke agnfisk, lide noen form for smerte! Vi setter alle fisker skånsomt ut igjen etter en ytterst forsiktig fotografering..

NKML er også opptatt av kultur og å studere den lokale arkitekturen overalt hvor de ferdes.
Estetikk, litteratur og arkitektur er hjørnestenene i vårt felles interessegrunnlag.

Fordomsfritt og variert fiske

Om noen måtte tro at NKML er ensporede arts- og meitegærninger så må de tro om igjen:

Irvin svinger pisken blant skolebarn på tur.

Suksess og feiring

NKPL har allitd mye å feire.

NKPL sin egen offisielle kake:

NKPL kjører stil og høy sigarføring med mye champagneskuvlp på vei til Troms:

COs stalltips når anledningen tillater HÆLAN I TAKET!

NKPL er alltid forberedt på å feire en av sine utallige suksesser:

Suksess 1 - Bjørno med noe flatt med hvit buk, tror det kan må være kveite, også kjent som dronninga sjøl. Eller kanskje prinsessa i dette tilfellet:

Suksess 2 - Bjørno med sjølve stordronninga, som nesten dro han uti:

Suksess 3 - Korrekt kroka havål, havfiskerstorebror er stolte:

Suksess 4 - Breiflabb på målretta fiske:

Suksess 5 - Bjørn Bekkis-Larsen med black-death-satan-ofre-en-sau-sove-og-sove-i-likkiste-full-av-blod-metal-blikket sitt:

Suksess 6 - OC med specimenstøvel på riktad mete gjennom vinduet på rorbua en tidlig morgen på stigende sjø:

Suksess 7 - Rade Prica poserer med skosåle i senga til Ørvin en tidlig morgen på stigende sjø:

Suksess 8 - Kveiteposering:

Suksess 9 - NKPL er veldig opptatt av miljøet og sterke forkjempere for bærekraftig økologisk lavkarbo-oppdrettslaks:

Suksess 10 - OC etter en hardøkt i klatreveggen i lekerommet på Polaria:

Men hvor er Bjørn?

...

Æ fant han!

Suksess 11 - Gutta koser seg med en lokal sklie i Tromsø:

Suksess 12 - Bjørn planker bjørnen te OC:

Suksess 13 - OC lærer Kjell en hemmelighet:

Suksess 14 - Mens enkelte teoretiske flinkiser tror de kan lære noe av sjøkart og fangstrapporter vet NKPL at det kun er praktisk erfaring som teller:

Gutta benytter enhver anledning til å trene praktisk fisketeknikk, det er sånt det blir suksess av!

-----------------------------------------------------------

Vi avslutter vår årsoppsummering med de to mest beskrivende bildene fra NKPLs julebord:

Storviltfiske i Snorres gate.

Irvin vant sett-halen-på-grisen og blir gratulert av funksjonær Calle.

God GJ-ul og godt laksenyttår fra Nidaros KystPilkeLag

Congerspree over, men OC fiksa ny art

noreply@blogger.com (Florø-Larsen) — Wed, 30 Nov 2011 21:06:00 +0000

Etter å ha funnet en plass som hadde gitt en havål, og med historier om mange havålfangster her på fiskeredskaper over årenes løp frem til idag, var det klart for en ny tur. Denne gangen ferdig rigget med NKPL-skute klar for oppankring...

Dette startet ypperlig, og etter kun 1 times fiske satt havålen. Liten, men plassen leverer.

1580 gr og 86 cm
(memo 2myself: selvutløser i overfylt gummibåt i mørket er ikke lett)

Denne var det lett plass til i "båten", men bare med tanke på at det måtte innsats for å manøvrere denne lille opp i båten, kan en undres på hvordan det skal gå hvis "gamle-Erik" slår til^^

Gummibåt/avkrokingsmatte, kall det hva du vil..

Lå happy og henslengt over pongtongene i yatchen, da samme bevegelser som tidligere kunne kjennes i andre enden. Gav den litt tid og smalt til, og da var festen i gang. Kraftige slag i kjent havål bevegelse (-"ja eg e blitt expert"), men så sto det bom fast. Gleden over at å ha funnet denne steinura ble med ett om til bittert savn etter flatt endeløst mudder. Hardt mot hardt førte til at wire røk. Jaja, to kontakter, og en i båten var jo absolutt godkjent :)

Neste tur ble med NKML i nesten samlet bataljon, minus sveitseren. Lån av et luksusskip, førte til at gummibåtene ble igjen på land. Forventningene var høye, og OC hadde allerede kysset av arten på lista, og snakket om at han skulle ha bilde av den over senga. Slik gikk det ikke...

Etter et par timers fiske med endeløs hvitting, (eventult lyr som noen kaller dem) skjedde det noe hos Irvin. Rolige drag, og snella tikket rolig avgårde. Tilslaget satt, og gode krefter i andre enden var et faktum. Irvin fikk den opp i vannsøyla, og konstaterte at dette var havål, mens vi andre satt å tenkte over at Irvin sitt diamanthår nok en gang hadde slått til. Plutselig blir bevegelsen i andre enden borte, og nok en ål ut vinduet :(

Fisket fortsatte, men da var vi tilbake til hvitting og krabbe..

NKPL sjitprat og generelt piss var som alltid på plass, alle 3 forøvrig kledd i NKML votter!

Før vi ga oss gjorde OC et helhjertet forsøk fra land etter juletorsken. Den satt etter kun få minutter. NKML`s julebord var reddet, men så kom det en artig bifangst til OC. Ny art faktisk!

OC`s hat for ferskvann gjør at alle hans ferskvannsarter må tas i saltvann, nå kan han krysse av vanlig ål ihvertfall :) Takk for en fin tur gutta!

OC synes denne skapningen var vannvittig ekkel, og maktet ikke å holde den i ro, så alle bilder gikk rett åt h*****e. Ålen fikk svømme tilbake og grattis til Cpt.CO!

Ny art på OC, ål på pene 800gr

Prøvde en tur til etter dette, som kun endte med en ål mistet. Tidsplanen fremover tyder på at havålfiske er over for i år, men kult med en plass i Trøndelag, og ser frem til satsninger neste høst, da vi forhåpentligvis får med hele høsten, å ikke kun november. Advarer også alle om at NKML sitt julebord går av stabelen snart...Skru av telefoner, pcer og hold dere låst innendørs.

Liten conger-update

noreply@blogger.com (Florø-Larsen) — Tue, 15 Nov 2011 21:56:00 +0000

Endelig litt tid til å teste havålplassen igjen. Ble litt action, men kun 1 liten ble med opp. Allikevel kult å treffe arten igjen, og få bekreftet at den nye plassen ikke kun var et blaff av randomness^^

86cm og 1580gr

Blir forhåpentligvis noen statsninger fremover, så blir full rapport og historie da, forhåpentligvis med enda mer conger, samt med selskap av de andre NKML-pojkorna :)

Conger time...

noreply@blogger.com (Florø-Larsen) — Sat, 05 Nov 2011 17:13:00 +0000

Den mystiske havålen ( Conger conger) er en art som lenge har stått høyt på ønskelista. Og med alle de fantastiske fangstene på vestlandet de siste årene, har ikke gnisten om å selv få møte arten blitt noe mindre! NKML`s første havål tok Irvin tidligere i høst (noe som også var art nr 100!), etter en tur til vestlandet. Utenom dette har NKML hatt sine forsøk det siste året både i Trondheimsområdet og en tur til Ålesund uten hell. Turene endte som regel opp med denne "artige" krabaten...Irvo`s favoritt;

Den siste tiden har gått til reserch om å finne en plass med havål på "hjemmebane" i Trøndelag, og noen plasser har blitt testet ut. Første plassen virket lovende i teorien, det var det mye liv og små run, men ingenting ville sitte. Dro på en mindre krok over "havål-kroken" for å finne ut hva dette var. Etter kort tid satt fisken, og den ble med inn til land. Når lyset fra hodelykta traff fisken på vei til overflaten, var det ingen tvil, dette er en liten ÅL, kan det være en liten sak av rette sorten?! Gleden varte i ca 1,5 sekund da den ble vippet inn på land.

Anguilla anguilla, rødlistet fiasko på 462gr

Ble satt raskt tilbake, og fisket fortsatte. Når de neste 3 fiskene også var vanlig ål + små hvitting ble sakene pakket sammen. Tilbake i tenkeboksen, å planlegge ny tur. Neste tur skulle egentlig bare være en tur for å sjekke forhold på en ny plass. Dette skulle bli en jævlig bra planlegging...

Sjekker dybde, bunnforhold etc med kun søkke og ting virker lovende. Hadde med 1 makrell (just in case), og fant ut det var tid til et kast. Agnet fikk ligge i ro i 20min, før det ble liv i andre enden med rolige drag. Smekte til, og full bøy på Beastmasteren. Tenkte tackelet hadde kjørt seg fast, men så kom det noen bevegelser som måtte bety havål. Oppover kom fisken i greit tempo, og plutselig ligger det noe helt annet enn en stusselig anguilla å sveiper rundt i overflaten..HAVÅL! SMS sin savagear-håv fikk gjort jobben sin og ny art på Bjørns liste! Art nr 50 i 2011 og 66 totalt :D

Endelig HAVÅL!

Gleden, tross ingen gigant av arten, var ubeskrivelig, og juleøl måtte inntas så fort som mulig for å få pulsen ned igjen^^ Havålen var forøvrig også en liten forbedring av klubbrekorden.

Avkrokingsmatta lå trykt hjemme, så da ble gress/stamp med vann løsningen.

4441gr og 118cm

Den fikk selvfølgelig friheten tilbake, og selv om det var noe vanskelig å filme under vann i mørket, ble det et lite filmklipp:

Blir interessant med mer satsning i dette området, da forhåpentligvis med selskap av de andre NKML gutta! To be continued....

Høstens mortesatsing, med nok en kilosfisk

noreply@blogger.com (Irvin) — Tue, 25 Oct 2011 12:29:00 +0000

Jeg gikk høyt ut og la opp til monstersatsing etter mort denne høsten, men dessverre ble satsinga noe amputert etter min røde Carina la ut på de evige landeveier førsteuka i oktober. Under følger en oppsummering av turene jeg rakk.

9. september

Tok en tur med Bjørn og OC, to fisk på land i løpet av kvelden, på henholdsvis 730 gram (43,5 cm) og 910 gram (42,5 cm).

730 gram og 43,5 cm. En slank slask. Foto: Bjørn Florø-Larsen.

910 gram og 42,5 cm. En feit fysak. Foto: Bjørn Florø-Larsen.

12. september

Bjørn var gira på spekimenfisk og var veldig nære med to bomhugg. Jeg hadde dagen og kunne telle opp tre morter på hhv 790 gram (42,5 cm) 810 gram (40 cm) og 1020 gram (44 cm). Sistnevnte med kraftig rygg, men mangler noe på fremre buk.

790 gram og 42,5 cm. Foto: Bjørn Florø-Larsen.

810 gram og 40 cm. FEIT! Foto: Bjørn Florø-Larsen.

Min tredje over kiloen, 1020 gram og 44 cm. Foto: Bjørn Florø-Larsen.

17. september

Bomtur. Fiska fra 20-02, uten en sikker take. Høytrykk, skyfritt, månelyst, kaldt (5-6 grader).

20. september

Nok en bomtur. Fra 20-24. Muuligens en take, men sykt med avdrift som gjorde det tidvis umulig å fiske effektivt.

27. september

Bomtur. Andreas kom innom. Hadde ett take, men fiske satt bare i 1 sekund før den glapp. Kl 00.15.

Nye arter og svipptur til Boknafjorden

noreply@blogger.com (Florø-Larsen) — Tue, 18 Oct 2011 20:12:00 +0000

Denne helga var dessverre ikke i utgangspunktet satt av til fiske for han Bjørn, som var invitert til bryllup i Oslo som toastmaster. Allikevel var selvfølgelig “nødfiskeutstyr” med innimellom bunad og annet krimskrams. Reisedagen kom det noen timers åpen fritid til å gjøre noe annet før flyet gikk videre til Stavanger. Valget sto mellom å ta en tur ned til Oslo-sentrum som en total idiot eller ta den mer opplagte løsningen med å finne de små bekkene som huset bekkerøye (Salvelinus fontinalis), en potensiell ny art. Valget ble enkelt, og reserachen med å finne bekkene og hvordan å komme seg dit var i gang. Bjørns lokale kjentmannskunnskap i Oslo var tilnærmet lik null (savnet etter den geografiskenerden og kommunofile Irvino var stort akkurat nå). Men med solid kollektivtransportguide av barnsdomskompis Riska og samboeren Linn, så fant vi faktisk frem til bekken.

Riska og Linn hører på at Bjørn har tale om bekkerøye til alle i vogn 2 på T-banen.

Vel fremme ved bekken hadde vi kun 45 min til fiske, før ferden måtte gå mot Gardemoen, så her var det ingen tid å miste. Bekken gikk igjennom et boligfelt, tett omringet av hager, bilvei og gjerder, så det ble mye akrobatiske moves for å gå langs den lille bekken. 0-5gr stang og friline fiske med mark var planen, men de store resultatene lot seg vente. Reisefølget hadde ikke med seg stenger, men var mest interessert i å se om en tynn stavangersjel kunne hente seg en ny art midt i et boligområde i Oslo. Mørket falt på, og tiden ebbet ut, og unnskyldningene kom på løpende bånd…så kom det berømmelige siste kastet, en stor fin busk hang over bekken, og stømmen førte agnet perfekt under. Ventet i noen få sekunder før snøret ble strammet opp, men denne gangen kom ikke marken i retur, men en rolig stanging kunne føles i den andre enden. “Rolig” konstaterer Bjørn at han har fastfisk, men entusiasmen er ikke stor blant de andre, for de regnet med at dette nok en gang var piss og fanteri-oppgulp fra Savagearklovnen. Det var det faktisk ikke denne gangen, og etter en frisk liten kamp på lett stang, med manøvreringer mellom busk og greiner, kunne Linn rolig ta i mot fisken ved bekkebredden og løfte opp en nydelig bekkerøye, til Bjørns store begeistring. –“ Ææ..ÆÆÆææ tok ann!”

Fornøyd Bjørn med ny art!

Rask vekt og bilde før den fint fikk svømme tilbake under busken sin, og ny art var i boks!
Fisken var også langt over det vanlige snittet i bekken på ca 50 gr, men litt flaks er alltid fint å ta med seg J Bekkerøya “gruste” også SMS sin gamle NKML-klubbrekord på 170gr. Sorry SMMMMssS

291gr og bukfinne aka Nemo

Så gikk turen videre til Stavanger hvor en tur etter håkjerring sammen med John Olav Florø-Larsen og Stig Hetland var planlagt ut i Boknafjorden. Ferden gikk ut i Stig sin Viknes 830, i blikkstille vær og sol. For en høstdag, og for en fiskebåt! En stang ble rigget opp på 550meters dyp til håkjerring med Frederic Kullin`s wiretackle. Dagens agn som lå klart var en stamp med lyr, hvitting, hyse, sei og makrell fisket inn dagen før, en pose svinekotteletter samt ett impuls agn med en overkjørt katt JO fant i vegkanten. Kjerring-staget ble fordelt på tid, mens alle tre fisket med “vanlige” tackler i mellomtiden. Dette fiske ga noen svarthå og pigghå, samt et fint knippe med 8 brosmer fra 7,5kg til 10,9kg.

Bjørn med brosme 8800gr

JO med turens største, som gikk av ved klepping, men han rodde etter den i en standard NKPL-båt; 10,9kg

Håkjerringstanga ga et run, og det var i Bjørns fisketid. Pulsen steg laaangt langt over normalt når beltene ble rigga klar, mens snella tikket rolig av gårde. Smalt til, men ingenting i andre enden. Agnfisken var tatt, vi får aldri vite hva som var i andre enden og spenningen var absolutt tilstedet…men…Neste gang!, for en neste gang blir det garantert ved neste besøk i hjemtraktene.

Takk for en fantastisk fin tur John Olav og Stig.

Ble også en tur innom hytta i Hervikfjorden, hvor det ble et par turer med feriefiske etter forskjellig fjas fra båt og microfiske. Mye fin fisk, men ingenting veldig interessant å melde om. Det artigste var en liten tur i båthavna hvor kystmeitestang ble rigget opp med et lite glidetackle for fiske etter skrubbe på 2m dyp på sandbunnen utenfor en liten bekk. Kom raskt opp 3stk på land, med 663gr på topp.

663gr, legg merke til hullet tvers igjennom skrubba på høyre side av bilde. Holder en knapp på harpunskade, som har grodd fint igjen

Før turen gikk opp til Trondheim og jobb, var det tid til en tur til å dra til barndomstraktene på Stokka for å hente en ny art på listå, som uheldigvis har dukket opp i Stokkavatnet for noen år siden. Dette gikk lett og sammen med John Olav kom det 10 stk på land i løpet av kort tid. Bjørns største for dagen ble beskjedne 137gr, men likevel ny art på lista og nok en ny klubbrekord i NKML. Sorry igjen SMSSSss, den patetiske rekorden på 130gr er herved forflytta med 7 gr! ^^ NKPL!

Sørv 137gr

Spekimentreff i Sæbø

noreply@blogger.com (Irvin) — Fri, 07 Oct 2011 15:00:00 +0000

Etter å ha blanka etter havål en fire-fem ganger totalt over drøye 3 år følte jeg det var på tide og ta tråden opp igjen. Storfjordsystemet er vel det desidert råeste område med tanke på havål, og etter litt research ble hytte booka ved Hustadneset camping i Sæbø, et stykke inn i Hjørundfjorden. I dette område var det tatt flere havåler tidligere.

Ingen fra Trønderhovedstaden hadde anledning til å bli med, så jeg tura aleine nedover. Ankom Sæbø i 18-tiden torsdag kveld til blå himmel og tropevarme. Installerte meg raskt i hytta og rigga opp stengene. Hyttene ligger helt nede ved vannet i et område som lukter havål lang vei, så det var ingen vits å reise langt for å fiske. 25 meter bortenfor hytta rigga jeg pod, nappvarslere og surf-stenger. Bortsett fra et par uidentifiserte napp forble kvelden fiskeløs, og jeg pakka sammen i 2-tiden, like før Andreas og Håvard ankom fra Strømmen/Toten.

Natten ble til dag - en virkelig flott sådan, fjorden lå speilblank og gradestokken viste 17 grader allerede kl. halv 9. En drøy time seinere satt vi forventningsfulle i båten på vei ut på fjorden. Båten var en 18 fots Øien med 25 hk, brei og med mye plass til utstyr. Etter noen slipp på grunna etter random fisk uten annet enn en bærepose med pir (små makrell) stakk vi ut på dypet. Vi var nødt til å benytte det fine været til å fiske dypt, må vite! Med blålange og spisskate i tankene taklet vi med slep og opphenger(e) agnet med fersk og gammel makrell. Et kvarters tid etter ankomst fjordbunnen, 410 meter under båten, blir takkelet dradd nedover. Det er tydelig at noe napper på opphengern min, og jeg gir den 10 sekunder før jeg sveiver sirkelkroken på fisken. Jeg tenker ikke noe mer over det under oppsveivinga, for gudvethvormange hågjel og småbrosmer jeg har fått på dypet. Da topshot'en var inne og fisken kom til syne datt imidlertid geipen til knærne. Skolest! 5/0-kroken sitter perfekt og jeg kan tomle den over ripa til pinlig jubling! Vekta viser 1550 gram, og spekimenfisk! Vi er jo tross alt på spekimentur!

Store øyne, men også stor munn! Foto: Andreas Næristorp.

Vekten viser 1550 gram. Foto: Andreas Næristorp.

Art nr. 99. med protrusibel munn. Foto: Andreas Næristorp.

Jeg er i himmelen, bommer nok en snus av Andreas og bare sitter der å kjærtegner skolesten med øynene mine. En følelse av forlegenhet sniker seg også på, etter all flyten tidligere i år hadde det kanskje vært mer rettferdig om noen andre på båten fikk den. Men sånn er fiske, er man tilstede og har et minstenivå av utstyr og teori inne, er det etter min mening tilfeldigheter hva som biter på og hvem hva biter hos. Merkelig nok var ikke dette noe trøst for Andreas, som hardnakket men gjennomskubart påsto han var glad for skolesten selvom det ikke var han som fikk den.

Kvelden ankom og vi gjorde oss klare for havålsatsing ved hyttene. Jan og Endre ankom i 21-tiden og fikk bevitne at jeg nettopp har plukka art nr. 100: etter 10 minutters fiske gir jeg tilslag på et hissig men kort utras - fisk i andre enden. Jeg tipper på en liten lyr og vinsjer den opp for å ikke sette meg i kanten. Da den kommer i overflata var den mye mer langstrakt og mer buktende i bevegelsene enn det lyr bruker å være, og snart kan Andreas håve turens første havål! Etter fire nye arter før sommern justerte jeg årsmålet til 100 arter, selvom jeg ikke hadde helt trua på å nå det. At jeg skulle nå 100 på denne måten, med to nye arter på en dag hadde jeg ikke ikke drømt om. Ikke siden 2007 har jeg fått to nye arter på en dag.

3,54 kg og art. nr. 100! Foto: Andreas Næristorp.

Jan og Endre er ganske snart i vannet og, og trua er på topp blant reisefølge. Med 2x5 makrellagn lina opp langs stranda måtte det jo gi resultater før eller seinere. Andreas var førstemann ut, og var ikke mer snau enn at han fikk to havåler på en gang, mer eller mindre. Endre forklarer det bedre i blogginnlegget sitt.

Andreas' første og andre havål ever. Den største på 6920 gram. Foto: Endre Hopland.

Andreas var ikke mer snau enn at han fikk turens fjerde havål litt seinere, også dette en nokså moderat fisk størrelsesmessig med sine 4 kg. De andre gutta hadde ikke flyten, og mista hver sin sikre ålekontakt. Det var aktivitet jevnt og trutt hele kvelden men dessverre kom det ikke flere opp.

Lørdagen startet som dagen før, med sommertemperatur og blank fjord. Vi starter inne ved bryggene i Sæbø for å teste Storfjordens beryktede berggylter. Gylter blir det, både type blåstål, grønn- og gressgylt, bergnebb og berggylte, men alle kom dessverre rett ut fra barnehagen. Selv kilos berggylte klarte vi ikke å komme i kontakt med. Vi stikker heller ut på dypet i håp om blålange og skolest, og møter Jan og Endre ute på en grunntopp rundt 300 meter. De har allerede fått en liten brosme, og hadde igrunn ikke særlig trua. Håvard får imidlertid på noe bedre, og etter en tung fight kan han hanke inn ny pers på brosme, 7,4 kg.

Banan med brukbar brosme.

Andreas heiser på småbrosme....

... det samme gjør Endre og Jan.

Vi finner ut at dette gidder vi ikke mer og stikker nærmere land for teste lyr og brungylt. Mens Andreas og jeg denger med sandeels etter lyr tester Håvard hekla og bruker ca. 14 sekunder på å flekke opp en spekimen brungylt. 250 gram jamnt.

Banan med brungyltbeist.

Dette utløser et panikkartet taktikkbytte blant det resterende mannskapet, og etter 30 sekunder har vi hekler på alle mann. De neste 4 timene brukes på å jakte på spekimen brungylt, uten at det kommer opp fler enn denne første til Håvard. Totalt kommer det likevel opp 5 brungylt, men med unntak av spekimenfisken er resten kun 100-grams fisk. Deretter tester vi berggyltene ved fergeleiet, men også her var det bare bare småfisk å finne. Været er i ferd med å endre seg, og i det vi vender baugen mot hyttene og kveldens havålsatsing ser vi at det kommer til å bli en tøff kveld værmessig. Temperaturen har falt til de mer normale 10 gradene, vinden er tiltagende og det er regn i lufta. Planene om å teste etter ålen fra båt skrinlegges, og vi rigger oss til ved hyttene på ny. Nærmere midnatt tiltar vinden og regnet til episke dimensjoner og snart har alle søkt ly i hytta og lot havål være havål.

Søndag er vinden og regnet gitt seg, men den kalde lufta vitner om at fønvinden har passert for denne gang. Andreas og Håvard har lang vei hjem til østlandet og reiser allerede i 12-tida. Endre, Jan og jeg tar en tur utpå. Tester både dypet, gyltene og glassvaren, men lite spennende kommer opp. Et stort knippe knurr, noen sykkelpumpe-langer, et par blekkspruter, en lyr og en makrell. Vi gir oss i 17-tiden og tar fatt på hver vår hjemvei.

Omgivelsene, fiskemulighetene, båt- og boforholda gav helt klart mersmak og neste års tur er allerede booka. Da satser vi på å teste flere havålplasser med båt, samt å finne noen spots til andre spennende arter. We'll be back!

Irvino i hundre!!

noreply@blogger.com (Florø-Larsen) — Sat, 01 Oct 2011 10:00:00 +0000

Da har vår lagkaptein(ikke båt-Cpt.CO) kommet med gledelige meldinger fra vestlandet om å ha nådd en ny milepæl i sin fiske-karriere! 100 arter and still counting...Sier som Kim-Eirik Johansen: "Det er ikkje prat om gullhår lengre, vi prate diamanthår!", men vi innser at det muligens også må være et snev av dyktighet oppi dette her. NKML; eneste klubben med 2 medlemmer med 100+ arter!

Rapport og bilder kommer..

NKPL gratulerer!!

Frøya revisited

noreply@blogger.com (Irvin) — Mon, 26 Sep 2011 12:12:00 +0000

Årets høsttur til Frøya og MS Gotland er gjennomført og jeg er tilbake i Trondheim med en ny pers og 17 kg lysingfilet.

Lysing: fiska i 3 timer, og det ble vel totalt 25 stk, med en snittvekt på mellom 5 og 6 kg. De to største sto Jørgen for, med hhv. 8 og 8,5 kg og 2x spekimen! Meget bra snitt denne gangen, og selv persa jeg med en på 7,4 kg.

Uer: fisket var labert, det kom opp kun en håndfull på den lille timen vi prøvde.

Piggskate: plassen var full av svære pigghå som spiste opp alt utstyret vårt, så vi fikk ikke fiska effektivt her.

Lange: prøvde en ny topp som Frederic hadde funnet med Olex-en, men langa var ikke hjemme denne gangen.

Spisskate: prøvde 3-4 plasser på denne, hvor man kunne risikere å treffe på skjellbrosme som bifangst (jeg fisket selvsagt utelukkende etter denne). Strømmen var grei så vi slapp å ankre. Foruten en god del småhai og småbrosmer kom det opp ei spisskate som Jørgen sto for. Jørgen vant med andre ord turen soleklart. Gratulerer!

Undertegnede med pers på lysing, 7400 gram! Foto: Frederic Kullin.

Samme fisk, inkludert tenner. Foto: Frederic Kullin.

Jim Frode med ny art! Det tok ca. 20 sekunder fra agnet var på plass.

Kim og Andreas med hver sin lysing av mindre kaliber.

Kim med lysing på rundt 7 kg.

Jørg1 med lange på 9,5 kg på spisskateplassen.

Oversikt fra taket på MS Gotland, Jørgen driller skate.

Skepparn løfter skata ombord, her trengs det ingen klepp.

Svært fornøyd med ny art, 8,8 kg hannskate er ganske bra!

Stand-up skate.

Klassisk Gotland-pose.

Jonas prøver 20 meter langt takkel, skepparn er veldig fornøyd med fangsten.

Klovner på tur i "Tvåan-mini"

noreply@blogger.com (Florø-Larsen) — Sat, 24 Sep 2011 22:35:00 +0000

Med værmelding som viser helt vindstille, helg og Irvin som kose seg på Frøya, ble fiskesuget for stort og det bar ut på tur i OC sitt slagskip (største båten i NKPL flåten). Knask, musikk og skolest/smørflyndre satsning fra 250-350m var planen. Glidende tackle med små krok agnet med reke og gulp var den syltynne medisinen. Dette ble en selvfølgelig en kjempefiasko, og fangsten endte opp i en brosme 3kg og en del hågjel/svarthå. Kjempeopplegg!

Når mørket falt på tok vi å økte krokstr og økte innsatsen til hele makrellfileter, og senket ned i håp om stor brosme. Resultatet på et par nedslipp ble en lange på ca3kg og en brosme på 7834gr.

7834gr

Når vi kom inn ble vi forøvrig møtt av brannmannskap i brannbil som lurte veldig på hva en så liten båt gjorde uti mørket i Trheimsfjorden og full musikk. Alle brikker falt på plass når de så d va NKPL på tur!

Snartur til Frøya-området på piggskatefiske

noreply@blogger.com (Florø-Larsen) — Tue, 20 Sep 2011 19:27:00 +0000

En kompis med navn Anders Ranheim har kjøpt seg hus på Uttian på Frøya, og begynt å jobbe på et oppdrettsanlegg. Med tilgang til båt, og med rapporter om gode fangster med kveite og piggskate var det på tide å ta en kort besøks tur. Ringte opp barndomskompis og den evige fiskekamerat Kenneth Pedersen for å spør om han var sugen...Han bestilte fly mens eg snakka med han og kom opp på strak arm. Piggskate og kveite var nemlig to arter han manglet på artslista si. Vi kom oss ut, og blei møtt av den første båten til Anders på nette 54 fot.

Tynn Capt.Bjørno

Fra lørdag til søndag skulle med bo på huset som sto på ei flytebrygge i utkanten av anlegget. Kjempeopplegg! Som fiskebåt hadde me ein 19fots alubåt med 80hk Yamaha (som passte meg jævla bra siden eg e Yamaha-mann).

Var uheldigvis meldt mye vind utaskjærs både lørdag og søndag, så vi la oss i le innaskjærs, hvor piggskate ble hovedmålet for turen. Det starter knall, og første halvtimen gir meg 2 skater, og Kenneth har kontakt. Dessverre er det et svakt punkt på lina hans, og snøret ryker...

3200gr

Piggskate 3600gr

Turen fortsetter med 2 skater til på meg, men det vil ikke løsne for Kenneth. Men etter en stund så får Kenneth endelig kontakt igjen, og fast fisk! Denne oppfører seg ikke som en piggskate, og jeg (kveiteekspert som jakte på den usannsynlige kilosgrenså på kveit) anslår det til kveite fra første stund. Og opp kommer det faktisk et frimerke(eller monster tatt min kveitesamling i betraktning)! Knallkule bifangst, og ny art på Kenneth!

Kveite 2600gr, og ny art

Prøver noen kveitedrift, og fisker inn litt sei og makrell til agn, men siden Kenneth er en høyt respektert kokk i resturantmiljøet i Stavanger, frista det jævlig med middag. 3 av 4 skater ble satt utigjen , men har alltid vært sugen på å prøve skatevinger. Anders hadde i forkant dykket, og henta inn kamskjell, så da ble det kamskjell og skatevinger på menyen :)

Når kvelden kom, fikk vi høre at det var tatt piggskater fra kaien vi bodde på. Da var det bare å rigge opp stenger å fiske ut stuevinduet, mens amerikaneren, pils og cognac var pauseunderholdning mellom run. Ble noen run, og en mista fisk, før det endelig skulle bli suksess...Etter pumping og sjonglering med stanga kunne jeg endelig løfte opp målet mitt for turen med piggskate over 5kg!

5234gr og endelig over 5kg!

Kenneth hadde ikke hatt hellet med seg med skatene, men han skulle komme grusomt tilbake senere på kvelden/natta...
Varsleren hyler utover, og tilslaget sitter! Etter en fin fight og mye hyling om bever kun han løfte fisken opp av vannet...Å denne e stor, turens største!! :D
Ny art, og i tillegg må jo dette være rekord tatt fra stuevindu^^
Begge vindu-skatene fikk svømme tilbake etter en liten fotoseanse :)

6649gr, ny art og stuevindurekord!

Søndagen økte vinden ytterligere, og tilgang til båt hadde vi kun til klokka 2. Men jeg fikk dratt en siste skate blant annet, min sjette for turen.

Knalltur med god mat, perser, artig fiske og gratulerer til Kenneth med to nye arter! Takk til Anders som stilte med alt utstyr og plass! Dette må nok gjentas :)

Avslutter med en liten forkortet filmsnutt fra nattfiske:

Ny klubbrekord på gressgylt

noreply@blogger.com (Florø-Larsen) — Sat, 10 Sep 2011 20:25:00 +0000

Fint vær og fri fra jobb, gjorde at jeg tok meg en liten tur på microfiske på Trolla. For første gang på flere måneder var jeg faktisk alene på kaien, uten asiater i makrellrus. Ble en håndfull ulike arter; bergnebb (70,64gr) , grønngylt(140,45 gr), berggylt, sypike, dvergulke, ulke og en gressgylt. Ingen veldig kule arter, men gressgylten var i det minste ny pers, samt ny klubbrekord i NKML :)

Gressgylt 73,19gr

Oppbevarte et par stk av hver art i en stamp med vann for å teste litt film under vann. Kan bli tøft med litt mer spenstige arter, samt ved å "teeenke nyttt" :)

Havmus i Skarnsundet

noreply@blogger.com (Irvin) — Thu, 08 Sep 2011 08:08:00 +0000

Tradisjonen tro, overnattet jeg i Skarnsundet i forbindelse med feltarbeid i Steinkjer. Og tradisjonen tro ble det godt havmusfiske. I fjor ble det 8 havmus på to kvelder, med største på 2 kg blank. Denne gangen ble det to fisk, samt mange mista. Kun to bifangster, en halvkilos sei og en 2,5 kgs hyse.

Den største klokka inn på 2260 gram, ny pers, klubbrekord og spekimenfisk. Selvutløserbildet ble så som så, viktigere at fisken fikk svømme tilbake så fort som mulig.

Lusuer vs. uer - vurdering rundt Roar Sandvolls Sebastidae

noreply@blogger.com (Irvin) — Fri, 26 Aug 2011 08:38:00 +0000

Det var vakte stor oppsikt da Roar Sandvoll i en tråd på fiskersiden.no presenterte en lusuer på over 1400 gram. Jeg skrev da en morfologisk vurdering av fisken, men seinere krasja serveren på fiskersiden og innlegget ble borte. Etter litt detektivarbeid ble den funnet igjen, og under følger innlegget i sin helhet.

Ok, har nå fått alle vitale mål, og kommer med en morfologisk vurdering. "Vi e aill sammen individa", også blant fisk og hver art har ulik variasjon innenfor artens grense. Det betyr at trekk kan avvike noe fra boka, og gjøre det potensielt vanskelig for oss som skal artsbestemme. En av de mest variable trekka hos fisk er erfaringsmessig mønster og farge. Om de nordatlantiske uerartene skriver Barro (2005): "However, color is one of the most plastic characters, and it can change in different geographic areas, with depth, and also with the food composition." For å ta et annet eksempel; makrellen har veldig liten variasjon i mønster og farge, men likevel ser makrellen i Troms litt annerledes ut enn den på Østlandet. Dessuten er det stor variasjon på fargemønsteret på sjøørreter som tilhører en gytebekk (=stamme) kontra den i bekken 2 km unna. Det kan altså være variasjon som er geografisk betinga, men det kan også være andre faktorer som spiller inn. Ser vi bort i fra blåkjeften, som de fleste fint skiller fra resten av uerartene, er uerne (Sebastidae) en taksonomisk vanskelig gruppe. Det vil si at de er svært nærtstående genetisk, og til en viss grad overlappende morfologiske (utseendemessige) trekk. Snabeluer har vi artsfiskere lite med å gjøre da den finnes stort sett laangt til havs på 300 m+, og da står vi igjen med uer og lusuer. Begge finnes stort sett langs hele norskekysten, og begge finnes både ute på kysten og inne i fjordene. Generelt sett kan vi si at lusueren lever grunnere enn ueren, gjerne helt opp til 10 meters dyp enkelte plasser. Mens ueren stort sett finnes dypere enn 150 meter. For å skille artene nevner Pethon bl.a. at øyet er større hos uer enn hos lusuer. Dette må bero på en misforståelse. Hva menes med større? At ueren bli større og dermed har større øyne? Eller at forholdsmessig har den ene større enn den andre? For ved sjekk av annen litteratur, f.eks. fishbase (er nede for øyeblikket, kommer tilbake med link), samt måler fysisk selv, ser vi at øyet utgjør stort sett 28 % av hodelengden på uer, og rundt 33% på lusuer (se under). Det betyr jo faktisk at lusuer har større øyne - forholdsmessig. La meg starte denne redegjørelsen med å legge ut noen gode bilder av hver art hvor øyediameter er målt, slik at vi får et lite datamateriale. Dette er utvalgte bilder hvor vinkelen er forholdsvis rett på fisken for å minimere avvik. Merk at hodelengde blir målt fra bakre del av gjellelokk og til lengste punkt på overkjeven. Øyediameter blir målt fra ytterste kant av øye (inkl. den omsluttende hinna). Endel bilder er lånt uten godkjenning fra fotograf, håper krediteringen veier litt opp.

Lusuer

Ø: 2,5 cm, H: 7,3 cm, 2,5/7,3= 0,342. Foto: Terje Grønseth.

Ø/H=0,326. Foto: Simon Aune.

Ø/H: 0,320. Foto: Irvin Kilde.

Ø/H: 0,353. Foto: Sverre Magnus Selbach.

Ø/H: 0,329. Foto: Jon Anders Haugland.

Oppsummert for 5 lusuer er som følger.

0,342
0,326
0,320
0,353
0,329

Snitt=0,334. Standardavvik= 0,011

Uer

Ø/B: 0,27. Foto: Einar Bratteng.

Ø/H= 0,280. Foto: Øivind Høier.

Ø/H= 0,283. Foto: Kim-Eirik Johansen.

Ø/H= 0,290. Foto: Irvin Kilde.

Ø/H= 0,294. Foto: Kjetil Lund.

Summert for 5 uer:

0,270
0,280
0,283
0,290
0,294

snitt: 0,283. Standardavvik: 0,0083.

Jeg vet at dette er et begrenset utvalg, og at et litt større avvik kan medberegnes grunnet måleunøyaktighet, men det er likevel en rettesnor.
Sammenligner vi fisken til Sandvoll med tallene over, får vi:

Ø/H= 0,299.

Som sagt, dette er ikke konkluderende bevis, men en rettesnor.

Så går vi over til andre mål. John Olav Florø-Larsen har i samarbeid med Roar Sandvoll talt skjell og finnestråler, her er tallenes tale.

Sandvolls fisk:
Finnestråler i ryggfinnen: 15 piggstråler og 14 mykstråler.
Finnestråler i gattfinnen: 3 piggstråler og 9 mykstråler.
Finnestråler i brystfinnen: 19.

Ifølge bibelen, dvs. Fishes of the Northeastern Atlantic and the Mediterranean, har vi følgende (sammenlign fargekoder med Sandvolls fisk, over):

Lusuer
Dorsal fin (=ryggfinne) with 14-16 spines and 12-15 (mostly 13-14) rays; anal fin (=gattfinne) with 3 spines and 6-8 rays; pectoral fin (=brystfinne) with 16-19 (mostly 17-18) rays.

Uer
Dorsal fin (=ryggfinne) with 14-16 (usually 15) spines and 13-16 (usually 14-15) rays; anal fin (=gattfinne) with 3 spines and 7-10 (mostly 8) rays; pectoral fin (=brystfinne) with 18-21 (mostly 19) rays.

Når det gjelder ryggfinna passer hhv. 15 og 14 stråler bra med begge arter. Gattfinna passer best med uer med sine 9 mykstråler, som er en for mye ift lusuer. Brystfinna (19) passer med begge, men lusuer har altså vanligvis 17-18 mens uer har vanligvis 19. Liten fordel uer her altså.

Sidelinjeskjell

Her er det to begreper ute å går, eller i grunn tre. Der det i FNAM står "lateral line scales" menes det i realiteten "lateral line pores", noe som ikke er sjekket på denne fisken. Ellers har vi antall sidelinjeskjell, som er et etterhvert ganske rettfrem begrep i artsfiskemiljløet. Dernest har vi antall skjellrekker. Sistnevnte blir brukt endel, og under følger en illustrasjon på hvordan de telles:

Bildet er lånt fra Bigelow & Schroeder 2002.

Lusuer
mindre enn 55 skjellrekker, ifølge Barsukov et al. 1992.
mindre enn 55 skjellrekker, ifølge redfish.de

Uer
mellom 60 og 70 skjellrekker i følge Bigelow & Schroeder 2002. Fishes of the Gulf of Maine.
85 skjell langs sidelinja i følge Jordan & Eyerman 1898, the Fishes of North and Middle America
mer enn 80 skjell langs sidelinja, Ifølge Per Pethon. Merk forskjellen på begrepene skjellrekker og skjell langs sidelinja.

Antall skjell langs sidelinja på Sandvolls fisk: Tre tellinger, hhv. 84, 81 og 80. Dette antallet stemmer i følge de to sistnevnte referanser med uer. Bigelow og Schroeders (2002) 60-70 skjellrekker kan også stemme, da det åpenbart er færre skjellrekker (ref. illustrasjonen over, enn det er sidelinjeskjell). Ved telling av skjellrekker skal man altså unnlate den siste biten bakerst ved haleroten. På dette området er skjella minst, og et par cm kan kanskje utgjøre så mye som 10 skjell? Isåfall vil antallet være i noenlunde overenstemmelse med Bigelow og Schroeder (2002). En usikkerhet foreligger imidlertid, jeg har ikke klart å finne flere referanser på sidelinjeskjell hos lusuer, sannsynligvis siden denne er mindre kommersielt viktig og dermed gjenstand for mindre forskning. En ting er sikkert, jeg skal telle skjell på de neste uerfiskene jeg får, for å få et referansegrunnlag. Tar vi all informasjonen her fremlagt, får vi:

Antall finnestråler i ryggfinna: 1 poeng til lusuer og 1 poeng til uer.
Antall finnestråler i gattfinna: 1 poeng til uer
Antall finnestråler i brystfinna: 0,5 poeng til lusuer, 1 poeng til uer.
Antall sidelinjeskjell: 1 poeng til uer.
Antall skjellrekker: 1 poeng til uer.

Summa summarum kan vi med stor sannsynlighet konkludere med uer, og jeg tror at de genetiske analysene vil bekrefte dette. 100 % sikker er vi imidlertid ikke før de genetisk analysene foreligger. Som en notis kan jeg jo nevne "lusueren" som Arve fikk i Trondheimsfjorden (rapport). Her ble det tatt genetiske analyser, og de kom frem til at fisken 1) ikke var lusuer, og 2) er uer - eller snabeluer, vanskelig å skille de to med den aktuelle genetiske markøren. Dette illustrerer ikke bare at genetikken også er vanskelig blant disse artene, men at vanlig uer er mer variabel enn lusuer. Barro (2005) analyserer et stort datamateriale med lusuer, uer og snabeluer fra Nord-Atlanteren, og finner vha genetiske markører stort sett ganske klare skiller mellom de tre artene. Imidlertid nevner hun at noen individer var umulig å bestemme genetisk, og ble samlet i en ubestemt gruppe kalt Sebastes ssp. Forfatteren hevder i etterkant, etter mye opparbeidet erfaring med identifisering av artene i felt, at denne ubestemte gruppen med stor sannsynlighet dreier seg om en genotype av vanlig uer S. marinus, da morfologien stemmer mest overens med denne arten. Dette viser bare at uer er variabel, både morfologisk, og genetisk. Som regel klarer man å skille artene visuelt, men noen individer avviker fra artens "normalververdi" og er følgelig litt mer problematisk.

Anbefaler interesserte å lese Barro (2005) og Barsukov et al (1992).

Disse artiklene viser at uerartene er seriøst problematiske, og at man bør være forsiktig med uttalelser uten vitenskapelig belegg. Den viser også at den eneste måten å skille artene 100% sikkert på, uten bruk av genetikk, er å sjekke gassblæremuskulatur. Denne er artsspesifikk. Det krever imidlertid litt trening for å finne og isolere denne. Men bør kunne la seg gjøre. Det som også burde la seg gjøre er å telle antall porer langs sidelinjen, noe jeg ikke er kjent med, og som jeg ville trengt individet foran meg for å sjekke ut. John Olav kunne kanskje undersøkt om disse porene er enkle å se? Jo flere kjennetegn vi får datagrunnlag på, jo bedre. Dette har vært en svært lærerik runde, siste ord er definitivt ikke sagt i denne saken. Men må nok anmode Sandvoll om å strupe champisflaska.

Etter at dette innlegget ble publisert på fiskersiden spurte Arve Lynghammar ved universitetet i Tromsø Dr. Wienerrother ved Havforskningsinstituttet om en vurdering utfra av bilder av fisken. Han har jobba mye med å skille uerartene fra hverandre, her er svaret:

Hei,
Det må vel være en vanlig uer. Det kan ikke være lusuer siden piggene på gjellelokket peker nedover, og det ser ut som om denne fisken har mange og små skjell. Dessuten er den vel litt for stor for å være lusuer. Fisken mangler tydelig snabel og det passer også med fargen, som er gylden-/oransjeaktig rød hos vanlig uer (grå-/sølvaktig rød hos snabeluer. (...) det er ikke bare størrelsen. Alle andre kjennetegn tyder også på vanlig uer.

Lynghammar har også fått vevsprøve, og er i skrivende stund i gang med genetisk analyse av fisken. Endelig konkludering kan foreligge først etter denne analysen.

Mitt livs fisk og veien dit

noreply@blogger.com (SMS) — Mon, 22 Aug 2011 15:17:00 +0000

En fortelling om specimenfiske etter mort i Trondheim.

2005 – Begynnelsen.
Historien om mitt livs fisk startet for over 6 år siden, i begynnelsen av juni 2005, da jeg kom over en rapport med bilder av to mort på 500 og 750 g på et lite, nå nedlagt, lokalt Trøndelag-forum. Jeg hadde dessverre ignorert Vilhelms tips om mort på 800 gram tatt med rognkjepp for mange år siden, fordi det ut fra det jeg da visste om mort virket heller usannsynlig. Stein fra SFK-Laken var tilbake på gamle trakter i Trondheim akkurat på denne tiden, og jeg møtte han første gang ved Lianvannet 9. juni 2005, mens jeg selv ikke fikk fiska etter mort før etter en helgetur til Titran. Jeg husker godt 9. juni 2005, det var sterk vind fra sørvest, regn i lufta og ganske utrivelig. En typisk sommerdag i Trondheim med andre ord. Stein lyktes på første forsøket etter mort med en flott fisk på 820 gram tatt på feeder/mais:

Foto: Stein Johannessen, SFK-Laken

http://www.sfk-laken.com/?p=nyhet&act=vis&id=84&kategori=1&rm=on

Steins umiddelbare suksess ga meg enorm motivasjon, og jeg fiska etter mort hver kveld i 8 dager fra 15. juni til 22. juni, med 9 mort over 400 gram, 7 over halvkiloen og disse to som toppfisker:

750 gram, duppmeite med mais på krokstr 10.

790 gram, duppmeite med mais på krokstr. 10.

Bildene er dessverre borte fra min første rapport fra mortefiske i Bymarka:http://www.fiskersiden.no/forum/index.php?showtopic=7497

Det ble mange små mort når jeg brukte så liten krok, så jeg gikk raskt etterpå over til krokstr 4 og brødkuler i vederbukstr som agn. Unngikk på denne måten å taue opp småmort etter småmort, og kunne fiske mer målretta etter større mort. Å taue opp småmort på fiskeplassen er en glimrende måte å tiltrekke gjedder og skremme stormort på.

Hvorfor mort?
Jeg var nå fullstendig hekta på specimenfiske etter mort! Men hvorfor slik fascinasjon for en så uglesett art? Mitt første møte med mort var en fisk på hele halvkiloen tatt på mel- og vannblanding i Drammenselva som 12-åring. Etter 5 år i Trøndelag fant jeg endelig en mulighet for å drive meite etter karpefisk i ferskvann igjen, slik jeg hadde gjort store deler av 90-tallet i Drammenselva etter vederbuk, stam, brasme og laue. Videre er stor mort regnet som særdeles vanskelig; det er en grunn til at de har blitt store, og det er fordi de er sky og forsiktige. Den viktigste grunnen til at jeg ble virkelig oppslukt av drømmen om en kilosmort ligger mye i Bymarka-vannenes vanvittige potensial for stor mort sammenliknet med alle andre kjente mortevann i Norge.

Denne lista er ikke oppdatert, men den viser verifiserte fangster av stormort i Norge FØR fisket i Bymarka startet (med unntak av tre fisk over 750 g tatt av Stein og meg):
http://storfisker.no/50topp/50mort.htm

Mort over kiloen ble nå hovedmålet mitt som sportsfisker, den prioriterte arten, høyt over alle andre. Det er selvsagt ikke bare pga statistikk og vekter, men fordi store mort også er usedvanlig vakre, små kjemper som utstråler verdighet og fortjener respekt.

Ikke alle deler dette synet på mort, og særlig ikke her i Trondheim. Utfiskingen av mort med garn i Kyvannet og Lianvannet har gjort meg tidvis opprørt:

http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article570504.ece

http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1485450.ece

http://www.fiskersiden.no/forum/index.php?showtopic=53546

Jeg respekterer for all at ikke alle deler mitt syn på mort, men blir fortvilet over vikarierende argumenter og uhensiktsmessige metoder. Overlagt uvitenhet har sjelden ført mye godt med seg.

Tusen takk til bl.a. Rigor Mortis på fiskersidens forum for svært gode argumenter og viktig støtte!

Ordlyden fra TOFA har også endret seg siden 2005, og på lang sikt er jeg forsiktig optimist på vegne av de fantastiske og unike mortebestandene vi har i Bymarka:
http://www.fiskersiden.no/forum/index.php?showtopic=51986

Ila sommerferien på Østlandet 2005 får jeg av alle ting en mort på 540 g i Dynovika på flue;

Tenker etter denne at nå får jeg bra mort uansett hva jeg gjør og hvor, men slik skulle det definitivt ikke gå… Høstturene i Lianvannet ble resultatløse. Sittende 2 meter under der overflaten vanligvis er i Kyvannet i september 2005 får jeg høstens eneste ok mort, en på 450 gram tatt på blidende bunnmeite med brød. Bildene av denne er for lengst forsvunnet.

2006 – Det vanskelige andreåret?
I påsken 2006 er det strålende vær og jeg forsøker ismeite for første og siste gang etter mort. Det blir 4 turer på isen, men kun én ok fisk, denne på 620 gram og 35 cm tatt på en liten brødkule:

Rapport: http://www.fiskersiden.no/forum/index.php?showtopic=14373

Jeg forsøker å tenke nytt resten av 2006, men å tenke nytt er ingen garanti for suksess. Jeg snorkler hele Lianvannet rundt på jakt etter nye plasser, men innser til slutt at Stein faktisk gikk rett ned til den mest egnede plassen i hele vannet første gangen han var her. Snorkler ut med boilier på ettermiddagen som legges sirlig ut i sivkanten, tre og tre på hver potensielle plass, bare for å finne ut at de ligger urørt når jeg snorkler igjen neste morgen. Når dette gjentar seg en uke senere synker motivasjonen. Det blir blanking de får resterende turene i 2006.

2007 – Ny giv!
Først etter sommerferie på Østlandet forsøker jeg igjen å fiske etter mort. Det blir 4 kvelder alene med duppen i Lianvannet, og jeg er såre fornøyd med resultatet:

860 gram og 40.5 cm, 27 cm rundmål.

Endelig pers igjen og endelig over 800 gram!

2 kvelder senere perser jeg igjen:

940 gram og 41 cm, 28.5 cm rundmål!

Største norske morten på 5 år, og endelig litt suksess igjen med mortefisket.

Kopi av rapporten kan finnes her:
http://www.sfk-laken.com/?p=nyhet&act=vis&id=238&kategori=1&rm=on

Det viktigste jeg gjorde angående mort i 2007 var imidlertid ikke å perse to ganger selv, det var utvilsomt å få med Arve og Irvin på mortefiske, og det ble umiddelbar suksess for gutta! Første kvelden får Arve to mort:

Foto: Irvin Kilde

852 gram og 41 cm

Foto: Irvin Kilde

792 gram og 39 cm

Andre kvelden er det Irvins tur:

Den ene er den samme fisken som Arve fikk dagen før, den andre husker jeg ikke vekta på, men ca 800 gram antakeligvis.

Skal ikke nødvendigvis påstå at gutta lærte så fryktelig mye de to kveldene mtp Arves tidligere forsøk etter mort:

Foto: Arve Lynghammar

Rapport: http://www.fiskersiden.no/forum/index.php?showtopic=24178

2008 – et nytt vann fiskes inn!
Med Irvin og Arve på laget er vi nå tre stykker, og det føles litt mer overkommelig å gå løs på et nytt vann med foringskampanje og testing av nye plasser enn om man må gjøre alt selv. For øvrig fortjener Rigor Mortis nok en stor takk for inspirerende informasjon om Haukvannet!

Et av de avgjørende øyeblikkene for mortefisket i Haukvannet fant sted en gufsen senvinterdag i realfagskantina på Gløshaugen. Arve, Irvin og jeg satt samlet over kaffekopper, dybdekart og flyfoto over Haukvannet og la en slagplan for hvor det skulle fores og testfiskes. En av plassene har siden levert flere mort over 900 gram enn alle andre plasser og vann i Norge til sammen, og 6 av 8 mort over den magiske kilosgrensa i Norge er siden fanget på akkurat denne plassen. Vi skjøt ut flere bokser på mais på to forskjellige plasser i over en uke før fisket begynte.

Det begynte pent med 17.-mai feiring i bunad:

Foto: Arve Lynghammar

Rapport: http://www.fiskersiden.no/forum/index.php?showtopic=34723

Og så tok det helt fullstendig av:
Irvin lander denne på hele 880 gram allerede på første turen:

Foto: Arve Lynghammar

Rapport: http://www.fiskersiden.no/forum/index.php?showtopic=34956

Ryktene sprer seg fort, og plassen får celebert besøk av specimenguru Vilhelm og skolestkongen Trond. Vilhelm klinker til med en mort på 910 gram og 41 cm:

Foto: ?

Arve får også lønn for all forhåndsforingen med denne supre morten på 940 gram og hele 45 cm:

Foto: ?

Rapport: http://www.fiskersiden.no/forum/index.php?showtopic=35055

Få dager senere lander Simon en mort på fantastiske 980 gram:

Foto: ?

Så nært, så nært den magiske kilosgrensa…
Rapport: http://www.fiskersiden.no/forum/index.php?showtopic=35234

Superfisket fortsatte, og nåværende norgesrekordholder Andreas Aanerud Johansen perser først med 570 gram, og så samme kveld med en diger mort på 980 gram og hele 45 cm:

Foto: ?

Rapport: http://www.fiskersiden.no/forum/index.php?showtopic=35151

Hvor var så jeg? For det meste på kontoret og på labene, og når jeg først kom meg ut for å fiske unngikk elegant de store mortene. Fikk derimot denne serien med mellomstore mort fra 580/36 til 770/39, 5 av de på én hektisk kveld, hvor jeg i tillegg mista to som var kroka:

Håpet om å få den første kilosmorten på stang i Norge ble slukket med Thomas Ødegaards fantastiske mort fra Mjøsa på nøyaktig 1000g:

http://www.meite.org/images/Rekorder/mort_1000g.jpg

Men hva så? Vi fisker jo for å få stor fisk selv, ikke for å få større fisk enn andre.

Ryktene om mange store mort hadde for lengst nådd Østlandet. OP tok turen opp og fikk flere fine mort under svært vanskelige forhold:

Rapport: http://www.sfk-laken.com/?p=nyhet&act=vis&id=282&kategori=1&rm=on

Mens jeg selv dro til Santa Barbara på utveksling denne høsten fortsatte kalasfisket på go’plassen. Vilhelm med ny pers på 920 gram:

Foto: ?

Rapport: http://www.fiskersiden.no/forum/index.php?showtopic=38376

Audun var også gira etter å prøve mort, og ringte meg for taktikk-prat på et tidspunkt jeg var i særdeles godt driv… Tror den telefonsamtalen og mine utgreininger om bimodale mort (individer, ikke bestander…) merket fiskeren fra Årnes for livet. Men Audun lot seg ikke skremme, dro opp og fikk på både 920 gram/43 cm og på 980 gram/43 cm. Rapport: http://www.fiskersiden.no/forum/index.php?showtopic=38620

2009 – året jeg bodde på kontoret.
Det nærmeste jeg kom mort dette året var å lese John Baileys ”Roach – The Gentle Giants” på senga. Det ble sjelden mange sidene før jeg slukna, all min tid og energi gikk med på å få ferdig avhandlingen min. Lenket til kontoret gjorde det nesten fysisk vondt å lese rapporter som denne: http://www.fiskersiden.no/forum/index.php?showtopic=46473

Det var derimot andre som fiska, og fikk!

Ivan dro en historisk fisk, og fikk norgesrekorden til Trondheim med denne supre morten på 1058 gram og 44,5 cm:

Foto: ?

Rapport: http://www.fiskersiden.no/forum/index.php?showtopic=46721

20. September samme år ble gjeldende norgesrekord tatt av Andreas, en fantasi-mort på 1160 gram og 45 cm:

Foto: Vilhelm Skilhagen

Han fulgte like greit opp samme kveld med en på 1080 gram og 43 cm:

Foto: Vilhelm Skilhagen

De to til da største sportsfiskefangede mortene i Norge tatt av samme mann på én kveld
Rapport: http://www.fiskersiden.no/forum/index.php?showtopic=49490

2010 – Over 900 gram igjen, Irvin med kjempemort.
En flott kveld 31. mai får jeg endelig fisk over 900 gram igjen, med denne på 910 gram og 42 cm:

Foto: Andreas Aanerud Johansen

Det føltes vanvittig godt å endelig få en mort over 900 gram igjen, den første på nesten to år for min del, i en periode der et stort antall fisk over denne størrelsen hadde blitt landet.

Åsmund er innom en tur på vei nordover til drømmefiske etter kveite. Dessverre er vannet delvis tappet ned for reparasjon av demningen, og kun guiden får denne mellomstore på 690 g:

Foto: Åsmund Rønjom Isaksen

På høsten dette året er det klubbkamerat Irvin som står for fangstene, og perser fortjent med denne kjempemorten på 1120 gram og 45 cm, bare 40 fattige gram unna norgesrekorden:

Foto: Irvin Kilde?

Rapport: http://www.fiskersiden.no/forum/index.php?showtopic=55500

2011, vår – Irvin og Andreas leverer.
Irvin satset hardt etter mort i mai i år, og får betalt! Etter flere over 900 gram får Irvin en ny mort over kiloen, 1060 gram og 43,5 cm:

Foto: Andreas Aanerud Johansen

22. mai opplevde også gutta mest sannsynlig det heftigste mortefisket noen gang i Norge, sjekk den matta, ingen under 900 gram, største på 1060 gram:

Foto: Andreas Aanerud Johansen

Rapporter:
http://nidarosiensis.blogspot.com/2011/05/jakten-pa-midt-norsk-megamort.html
http://nidarosiensis.blogspot.com/2011/05/nye-mortekter-med-morterush-225.html

Selv var jeg opptatt med reising mesteparten av mai dette året, og hjemsøkt av dårlige forhold de få turene jeg får til. I juni har jeg med Lars to kvelder, og svensken perser med denne flotte morten på 880 gram og 42 cm:

Jeg blanker. Får en på 650 gram på en annen tur, gidder ikke ta bilder.

2011, høst – Endelig!
(For de som har orket å lese så langt så er det nå fangsrapporten faktisk begynner…)
Er tilbake i Trondheim etter sommerferien 8. august og har en snau mnd igjen før jeg igjen skal på utveksling til det store utland, denne gangen Zürich. Det blir 6 mnd uten fiske i Sveits, og svært mye som må ordnes før jeg skal dra, så jeg må prioritere hardt hva jeg skal fiske etter tida som er igjen. Valget er imidlertid svært lett, det bare må bli morten jeg satser på. Nå SKAL kilosmorten på land. Jeg har svært lite lyst til å sitte i Sveits og lese om 1200-grammeren Irvin kommer til å få i september uten selv å ha fått kilosmort engang.

8. august.
Regn og vind, blanker til hyggelig selskap av Stein.

9. august
Enda verre regn og vind, blanker alene.

10. august
Får to svært tynne mort på 800 gram/42,5 cm og 730 gram/41 cm, tar ingen bilder.

12. august
Flotte forhold, jeg fisker med en stang med bolt-rig, og to stenger med dupper. Første fisk kommer på bolt-rigen, min første mort som sådan på bolt-rig; 590 gram og 36 cm:

En drøy time senere får jeg napp på den ene duppen, tilslaget sitter og jeg kjenner med en gang at dette er tyngre enn de to tynne jeg fikk to dager i forveien. Jeg tror knapt det jeg ser når jeg veier, fisken er så nær, så nær 1000 gram som det er mulig å komme, uten heeelt å være det. Følelsene er svært blandede når det gjelder denne fisken, er kjempeglad for ny pers for første gang på tre år, men er samtidig fryktelig skuffa over å være så nær målet, for denne var nærmere 1000 enn 990, men fortsatt på feil side.

990 gram og 44 cm, 10 gram fra drømmegrensa.

Det hører med til historien at jeg dro innom laben midt på natta for å kontrollere vekta mot laboratorievektene våre, som ikke akkurat er mindre nøyaktige enn vekter godkjent for kjøp og salg. Bokser med lantankarbonat og lantannitrat samt noen magneter til magnetrørere legges i posen til vekta viser 1010 gram. Fuktig pose veies til snaut 20 gram, altså nøyaktig den vekta jeg alltid trekker fra for plastpose, og de antatte 990 grammene med mort er i følge laboratorievekta 989,78 gram. Det ørlille håpet om at vekta mi viste for lite er dermed borte. Kan imidlertid ikke klage på Salter Super Samson 2 kg fjærvekta.

16. august
Etter noen dager pause er jeg tilbake igjen, og får relativt tidlig på kvelden min andre mort på bolt-rig: 920 gram og 42,5 cm:

Ca to timer senere er jeg på nytt svært nær det store målet mitt med denne flotte fisken på 980 gram og 43 cm:

17. august – min dag!
Irvin er nå med, og med tanke på hans ekstreme fangster av mort, gjørs, spisskate, lange, kveite og mora tidligere i år forventer jeg kun å håve fisk for han. Det er imidlertid jeg som er i morte-siget og har ferskest erfaring fra plassen, og jeg fisker også i det området det skjedde mest kvelden før.

Og i kveld skjedde det, endelig! Duppen går under, tilslag, Irvin håver sikkert, vi ser den er stor. På matta måles den til hele 44,5 cm, og jeg er ekstremt spent når vi veier den. Mellom 1000 og 1010 gram viser både Irvins og min vekt, endelig over 1000 gram. ENDELIG! Vi sier 1000 g nøyaktig, for denne er utvilsomt minst 1000.

Jeg hopper ikke rundt, jeg skriker og roper ikke, det er bare en dyp indre tilfredsstillelse over endelig å ha nådd mitt største mål som sportsfisker de siste 6 –seks- åra. En fisk jeg føler jeg har både fortjent og vel så det. Sitat Irvin Kilde: ”Sverres form for jubel var mer puste lettet ut, stirre litt opp på skyene og gå litt rundt i ring og snuble i røtter :D :D”

MITT LIVS FISK:

Foto: Irvin Kilde

Så var det denne ketchupeffekten da… En drøy time senere, nytt napp, nytt tilslag, Irvin håver igjen. Denne er en halv cm kortere enn den forrige, 44 cm, har mindre mage, men mer ”muskler”. Jeg tror knapt det jeg ser når fjærvekta ikke stopper før 1100 gram; 1080 gram korrigert for plastposen. Den tredje største morten som er fanget i Norge!

Foto: Irvin Kilde

Etter over 6 lange år er det knapt til å tro; to fisk over den magiske kilosgrensa, og den siste med drøy margin også. Tidligere samme dag fikk jeg vite at jeg vil få tilbud om fast jobb ved NTNU, noe jeg også hadde jobbet mye for i 6 lange år, en innsats som har gått betydelig utover mortefisket. Noen dager går alt ens vei, en sjelden dag kan man høste lønn for flere års innsats. Dette var dagen min!

En halvtime senere går duppen på nytt under, og enda en flott mort ligger snart på matta, 890 gram og 42 cm:

Foto: Irvin Kilde

Kort tid etterpå pakker vi sammen, og vel hjemme igjen sprettes en Jean Pernet Grand Cru Blanc de Blancs Brut* akkompagnert av Åges "Min Dag" (siden jeg har fått vite at jeg blir boende i Trondheim kan jeg like gjerne begynne å høre på etnisk trøndermusikk og droppe etternavnet når jeg omtaler the Åge).

*En fabelaktig god Blanc de Blancs (100% chardonnay), og etter mitt syn det beste kjøpet av alle polets BdB-standardcuvéer. Den er mildere enn for eksempel populære Charlemagne BdB, som er polets mest solgte rene chardonnay-champagne. Anbefales både til fisk og til kontemplasjon.

18. august.
Jeg fisker ikke. Jeg er bare fornøyd, veldig fornøyd.

19. august.
Jeg er fortsatt fornøyd, veldig fornøyd. Men mortefisket har vært så bra og så morsomt at jeg ikke klarer å la være å ta enda en tur. Det er flotte forhold og veldig mye aktivitet på bolt-rigen, men ingen som vil sitte. Har brukt samme krokstr og agn som til duppmeite, stor brødbit på Mosquito #2, og innser at det må tenkes nytt. Får derimot tre flotte mort på duppmeite i tillegg til et tilslag jeg misser og en fisk jeg mister i det jeg får et glimt av den i lysstrålen fra hodelykta.

990 gram og 43,5 cm.

980 gram og 43 cm.

Det er ikke uten grunn at kilosgrensa er noe eget for mort…

Siste fisk denne kvelden blir denne på 860 gram og 41,5 cm:

20. august
Har helt mista drivkraften jeg hadde før jeg fikk mort over kiloen, men har fortsatt lyst til å få orden på tullet med alle nappene det ikke ble fisk av med bolt-rig. Har lånt fortomsbraid av Irvin og prøver nå med mindre krok og hair-riga brød, og du verden som det leverte! Bortsett fra en liten mort på 670 gram på dupp og brød fikk duppene ligge helt i fred denne kvelden.

Hair-riga brød og bolt-rig ga følgende serie morter:

950 gam og 42,5 cm:

810 gram og 41 cm:

970 gram og 44 cm:

Min ellevte mort over 900 gram, min tiende fra Haukvannet.

Får til slutt en på 770 gram og 39 cm, som jeg setter ut igjen uten å ta bilder.

Jeg kunne ikke ha vært mer fornøyd med resultatet fra disse 8 turene etter mort, og bestemmer meg for å gi meg med mort for i år.

Takk for at du orket å lese min lange beretning om mortefisket i Bymarka og mitt livs fisk.

Etter vinter kommer vår, den som satser får.

NKML klubbrekorder

noreply@blogger.com (SMS) — Wed, 17 Aug 2011 09:22:00 +0000

NKML har lagt ut bestenoteringene sine under fanen "Klubbrekorder". Dette er litt til inspirasjon for andre, men først og fremst for å skryte av oss selv.

Vi har klart å grave frem bilder av de aller fleste persene våre, men fortsatt er det noen arter og perser vi ikke har bilder av, dette vil vi jobbe hardt for å forbedre fremover.

NKML har frem til i dag fanget 34 arter i ferskvann og 72 i saltvann, til sammen 106 arter.

Fortsettelse følger...

"Hornkvabbekalas" og "Trolla-Trippel"

noreply@blogger.com (Florø-Larsen) — Tue, 09 Aug 2011 18:57:00 +0000

Trolla-Trippelen har vært i fokus den siste tiden. (For uvitende; paddetorsk, hornkvabbe og hårvar på Trolla-kaien). Siste tiden har det blitt et stort antall turer etter den siste arten hornkvabbe for Bjørns del. CO har hornkvabben fra før, men trengte vår lille flate venn hårvar for å fullføre sin trippel. Mandag 8.august ble det ny satsning på Trolla blant 14 ivrige makrellfisker fra diverse asiatiske land. Inni mellom makrellen fikk de også en sjø-ørret langt under minstemål som gikk rett i mataukbøtta. NKML tok ansvar og påberopte seg som representanter for"The FishPolice from the norwegian fish-association" og ørreten ble raskt satt ut igjen. Fiske til OC og Bjørn var derimot ganske tregt, med en og annen syltynn sypike og ulke. CO satt å la ut om at oddsen faktisk var ganske dårlig for å få en hornkvabbe, da det plutselig kom noen rolige napp på Bjørns stang. Tilslaget satt, og etter et raskt løft opp på kaien kunne jubelen slippes løs til asiatenes store forundring over en fisk på drøye 30gram. Bjørn hadde rodd i land siste puslebrikken av "Trolla-trippelen", samt art nr. 63 på artslista! Rekebit på krok str.12 ble en suksess!

Hornkvabbe 33,61gr. Foto: Carl Oscar Raphaug

Brokkolihodet i full blomst. Foto: Carl Oscar Raphaug

Bjørn kunne nå innta rollen fullt og holdent som lokal hårvar-guide til Raphaug. Raphaug fisket intenst videre med litt større krok og makrell som agn i jakten på hårvar. Et rolig dranapp tenkte lys om hårvar, og når tilslaget satt var spenningen stor. Opp kommer det derimot noe annet...Nok en hornkvabbe, men denne er større...Den er i mulig norgesrekord størrelse, og skuffelsen over at det ikke var hårvar går over til at CO krever en klem <3 Lengdemålet viser 22,5cm, som er en halv cm over gjeldene nrek. Irvin blir oppringt, og får beskjed om å stille med supermicrovekt på vitenskapsmuseet. Med Bjørn som en "stamp/ikke søl vann i bilen" ansvarlig, og CO som en ydmyk Michael Scumacher, blir den fraktet avgårde. Vekta viser at den ikke er ny rekord, men pers på CO og specimen eksemplar er i boks! Dette førte Calle opp på hvitt-specimen merke, så NKML gratulerer :)

Foto: Irvin Kilde

Spekimen og ny pers på CO! Foto: Carl Oscar Raphaug

Etter veiing ble den kjørt tilbake, og satt tilbake i sitt rette hjem for å vokse seg litt større, og komme tilbake som ny nrek en gang i fremtiden :)

Troms 2011

noreply@blogger.com (Irvin) — Mon, 01 Aug 2011 10:51:00 +0000

Det så stygt ut en stund da jeg rulla inn på en bensinstasjon i Ballangen med punktert dekk, gummien var slitt helt inn til corden på begge frontdekka og det eneste jeg kunne gjøre var å skaffe nye dekk. Reservehjulet holdt inn til Narvik der det ble to splitter nye Continental-dekk. Det fine med situasjonen var at jeg nå kunne kjøre over 80 km/t uten risk for å dra på meg prolaps av all ristingen i ratt og bil. Ferden gikk videre vil Tromsø der Arve og Vibeke bød på sushi og mack.

Åsmunds rapport fra i fjor var en stor inspirasjon i planleggingen og gjorde også at valget falt på Maribell sjøbuer i Kvaløyvågen. Turen ble bestilt i januar og allerede da var eneste ledige 3 uka i juli, sånn ble det. Onsdag morgen lasta jeg av bagasjen ute ved Kvaløyvågen og plukka opp turfølge på flyplassen. Gutta var allerede småbrisne på cava, og ulastelig antrukket i matchende Savagear klær. Etter å ha stappa bilen full av mat, øl, sjampis og sild bar det ut igjen til kveiteland.

Onsdag og torsdag blåste vi inne, det vil si, vi tok noen turer i sundet mellom kulingbygene og testa steinbiten. Det ble en håndfull til slutt, men på ingen måte med de vektene vi ble forespeilet av flere tipsere. "Så mye steinbit vi gadd mellom 5 og 9" - stemte ikke helt for vårt vedkommende.

Bjørn med brukbar steinbit.

Carl Oscar med brukbar steinbit.

Det skal nevnes at Sverre dro desidert flest steinbit, alle på en modifisert (les: delvis filetert) Scary Jerry.

På torsdags kvelden fikk vi besøk av den andre gjengen som holdt til på campen på Ringvassøya, Vilhelm, Kjell og Andreas, samt de lokale storfiskerne Kim og Øyvind. Det ble grilla steinbit i grillhytta på Maribell,og stemninga var god.

Fra fredags ettermiddag og utover var det meldt avtagende vind og oppholdsvær, og vi planla å reise ut av sundet for å komme til bedre kveiteplasser. Øyvind tilbød og stille som lokalguide, noe vi selvsagt sa ja takk til. Sverre får æren av å være dekksgutt under kaptein Øyvind, for anledningen i Ingemars båt. Etter rundt 10 drift på tre plasser inne i Svenskesundet, uten å kjenne noe hører vi hoiing fra Øyvind. Sverre kjører turens første kveit og vi tre andre vevar opp og kjører bort for å overvære seansen.

Øyvind klepper sikkert.

Vekta viste 16,8 kg, og ny pers på Sverre. Fisken ble donert til Øyvind som takk for guidinga.

Vi var tydeligvis i rett område og trykte videre. Drifta var økende og nådde 3,5 knop før vi bestemte oss for å bytte plass. I mens hadde vi et par kontakter, og jeg fikk på en liten kveite på hel sild.

Rett over minstemålet. Foto: Carl Oscar Raphaug.

Vi flytta oss som sagt, til en ny plass, i et svært strømsatt sund. Her var drifta over 3 knop og vi følte ikke at vi fikk fiska effektivt. Når det er grunt og mye strøm beveger hele vannsøylen seg, noe man ser på at snørene likevel står rett ned. Da vil jiggene få svært lite liv, og krever mye jobbing med stanga. Litt lenger opp i sundet var det mindre strøm, og dessuten nærma det seg full flo. Bjørn hadde to mål for turen: 1) "notere kveite som ny art, samme hvor stor, gjerne på 600 gram", og 2) "få kjenne et skikkelig utras". Dette var dag 3 og han begynte å kjenne at nervene hadde godt av å føling med kveiteslim - uansett størrelse. Følgelig setter han på et enkelt glidetakkel, str. 2-krok og en sildebit. Det tok ca. 4 minutter før det flekses og et lite frimerke på 600 gram viser seg i vannflata. Bjørn kunne senke skuldrene.

Bjørn med ny art!

Vi fiska hele natta men det ble ikke noe mer. Turens første langøkt på 12 timer hadde gitt 3 kveiter, dog av varierende størrelse. Vi var tilbake på kaia kl 6 lørdags morgen, og fikk 3 timer søvn før guide nr. 2 kom brasende inn på rommene med Jenny Jensen på full guffe. Kim ville bli med som fulltidsguide og stilte uten stenger, for som han sier det selv, "kveitfeske e jo i bunn og grunn dørgandes kjedelig". Kl. 11 lørdags morgen tøffa vi ut i kvernøen i strålende sol og rolige vindforhold, planen var yttersia.

Sverre i "dyp" konsentrasjon. Nord-Bæverøya i bakgrunnen.

Utenfor en kjent gromplass, uten at vi hadde særlig uttelling her.

Etter et par resultatløse drift kjører Kim båten overfor en skalle som har levert tidligere. Her ute sørger vinden for drifta og vi fisker oss effektivt over skallen tre-fire ganger før det smeller hos Calle. Jigstick'en får kjørt seg da bremsen er stilt knallhardt. Ingen nanablagbrems her i gården. Etter en kort men spennende fight får Kim satt kroken og en 20+ ligger på dørken.

Calle fighter stor fisk på smekkert utstyr.

Med en lengde på 122 cm snakker tabellen om over 20 kg, og Calle var storfornøyd.

Ny pers, i land veid til 26 kg.

Kim hadde levert som guide og kunne senke skuldra, vi andre hadde beintrua og vi fortsatte. Med god drift over skallen setter Bjørn seg fast i bunnen med silda si, men får den raskt løs igjen. Han sveiver som en gal for å hindre nytt bunnhugg da det smeller til og ei kveite bråsnur med Bjørns sild i kjeften. Utraset er heftig og vi andre sveiver opp for å kunne kjøre etter fisken. Akkurat i det vi er oppe og fisken har tatt 50 meter snøre blir det slakt. Vinkelen ble litt for stor og braiden kappa mot toppen av skallen. "Æ vil ikkje gjøre vondt værre, men den der var stor", sier Kim trøstende. Bjørn er i kjellern, og vi føler med han.

Silball på vei innover, noe måker og lundefugl hadde fått med seg.

Silfisket gikk dårlig, eller bra, alt ettersom. Denne lundefuglen fikk en heklekrok i foten.

Akutt neseblod ble raskt stoppet med halv sil. Patent pending (det gjelder å tenke nytt).

Mye kan sies om Bjørn og Calle, men søte er de hvertfall!

I to kveitemager fant vi tilsammen 5 lomrer.

Søndag sov vi til kl 11 for å bli redo for en ny langøkt, og vi var på sjøen rett før full fjære for å fiske oss oppover floa. Dette var første dag uten guide, så vi studerte kartplottern og bladde frem kartutskrifter laga på mørke vinterkvelder. Et forsøk inne i den oppskrytte Smalbukta resulterte kun i ulker, en av dem særdeles sulten.

Bjørn hadde ulketekke, denne gangen satt den utenfor kroken.

I det samme område som vi hadde to kontakter dagen før er det mange skaller med lik topografi, og med passende sørøstlig vind drifta vi oppover en skrent i 1,5 knop. Etter 4 dager med intens konsentrasjon uten annet enn et par usikre kontakter kom det klassiske kveitenappet, det der stangtuppen retter seg ut fra den naturlige bøyen jiggen utgjør, før to kraftige napp følger, så blir stanga pressa ned i sjøen. Brems på full og smakk, fast fisk - enn så lenge. Etter 5 sekunder i himmelen, blir det slakt. Krokfestet løsna, og jeg står der som en idiot. Trua steg selvsagt ca. 1000 hakk og vi fiska videre ut på et platå på rundt 30 meter. Etter ti minutter var vi kommet til en ny oppoverbakke da det blir bom stopp, og jeg står der i 3-4 sekunder og sier til meg selv at "detta er bånn". Men endelig, etter en god håndfull år som sportsfisker fikk jeg oppleve det klassiske plutselig-begynte-bånn-å-røre-på-seg-nappet, og oppmerksomheten rettes mot meg idet folk ser at det er liv i stanga likevel. Jeg ønsker å kjøre C&R og har hard brems hele veien, og etter to runder opp og ned får Sverre satt kroken klokkerent i underkjeven. Klam på ryggen og akutt senebetennelse i venstre biceps - men ubeskrivelig glad. Vi er to mann som løfter den ombord og legger den på dekk der vi legger over Calles Palestinaskjerf for å få den til å roe seg.

Lengden viser 138 cm. Bjørn Florø-Larsen.

Andektig og glad. Foto: Bjørn Florø-Larsen.

Fisken ligger i ro under måling av lengde og poseringsbilde, og vi er to mann som løfter den over ripa og jumper den uti etter mindre enn to minutter på dekk. Fisken slår kraftig med halen allerede før den når vannet og gir oss en kalddusj før den suser ned som en prosjektil. Lykke!

Ny pers, 35,8 kg i følge tabellen. Foto: Bjørn Florø-Larsen.

Jeg spretter en mack og fisker lite resten av dagen, de andre gutta derimot er gira etter nok en bekreftelse på at vi er i rett område. Både drift og vind dør dessverre av og vi er tvunget til å gå over på jiggtrolling. Vi troller oss over nye skaller, og oppover renna langs Bukgattøya, og ettersom havet er helt flatt benytter vi sjansen til å komme oss helt ut til det åpne støvelhavet. Selv ute ved Brunskjæret er strømmen så svak at vi må ha stadige gasspådrag for å simulere drift. Etter fire resultatløse timer med jiggtrolling bestemmer vi oss for å oppsøke strøm inne i sunda. Vel inne i sundet finner vi ut at selv her er det klinisk fritt for drift, selv på halv flo, så motoren forblir på. Vi prøver etpar av de plassene der svenskene visstnok skal ha fått haugevis av kveiter tidligere, uten noe som helst liv. Det er tydelig at vi gjør noe feil. Er mangel på operativt sentralnervesystem hos agna våre en utslagsgivende faktor? Vi kjører oss rundt Nebbevikøya, oppsøker smale sund, men strøm er ikke å finne. Rask rådslaging tilsier å spare kreftene så vi kjører inn igjen for litt etterlengtet søvn.

Noen timer med kveitedrømmer seinere er vi på plass i båten til nest siste fiskedag, mandag. Champagne til frokost på vei ut øker trua, i hvertfall for en kort periode. Vi beveger oss nordover til området vi var på igår, men fremdeles finnes det ikke drift. Jeg inntar igjen rollen som heltids kaptein og styrer båten mens de andre tre fisker. Sverre fisker bakerst da han plutselig sitter der med drøy bue i stanga, og på en særdeles avmålt måte gjør han oss andre oppmerksomme på at han muligens har fisk. Jeg får stoppa båten, fleksen i Kenzakien er drøy, og selv en pessimist som Sverre ymter frempå at dette kan være bra fisk.

Sverre kjører kveit...

... i den kjente bajsposisjonen.

Når kveita viser seg i overflata ser vi at den ikke sitter i munnen, men derimot i området rundt gattet. Skuffet huker Sverre kroken av i vannet og lar den svømme ned igjen uten mer oppstuss. Kjedelig, men en morsom fight. Vi anslo fisken til rundt 15 kg, så det hadde nok ikke vært ny pers uansett.

Vi fortsetter å prøve nye skaller, men det er lite liv og etter 6 timer med jiggtrolling begynner vi å gå litt lei. Vi bestemmer oss for å bevege oss sørover igjen, men først et stopp på Nord-Beverøya for å teste rødspetta. Den evige rødspettejeger CO var ikke uenig.

Bjørn får napp først og flekker opp en rødspette som ingenting. Bjørn var ikke COs favoritt på dette tidspunktet akkurat. Noen minutter etterpå drar Sverre opp ei rødspette til, og skulende blikk og stressa fakter hagler fra det ene hjørnet av båten.

Bjørn med 7-800 grams rødspette.

Etter tre kvarters fiske får endelig CO napp, og vill jubel blir på sedvanlig vis erstattet med tankefull andektighet. Lovnader om kniv i skallen til første rødspette ble bytta ut med kyssing, stryking og varsom gjenutsetting.

Ny art på Rapspette!

Vi gav oss etter dette og satte kursen sørover, på veien stoppa vi for å trolle oss over en interessant frittliggende grunne. Igjen er det Sverre som får kjenning, denne gangen en korrekt kroket småkveit på 2-3 kg som raskt blir sluppet ut igjen.

Pluggtomten med en småkveit tatt på stormjigg.

Tirsdag og siste fiskedag legger vi opp til en monsterøkt, med fokus på Svenskesundet. Drifta er litt bedre i dag, med både Uerholmen, Bruna ögat og Staget forblir resultatløse. Vi beveger oss innover til Brekket, prøver noen timer der, før vi flytter oss noen hundre meter mot noen til nå uutforska grunntopper nærmere land. Drifta har igjen stilna, så vi holder liv i båten og føler vi får mer og mer teken på jiggtrolling. Mannskapets samla erfaring tilsa før turen at det gjaldt å jobbe mye med jiggen for å få kveita til å ta, noe vi etterhvert fikk en motsatt oppfatning av. Carl Oscars neste hugg kom også når han holdt stanga helt i ro en meter eller to over bunn.

CO kjører kveit med 20-30 Kenzaki.

Ny pers, 135 cm.

Vi dekker øya med et skjerf og fisken forholder seg rolig under hele seansen, og kan settes tilbake forhåpentlig uten varige men. Kveiteforsker Audun Rikardsen som vi møtte på sjøen dagen før forteller at foreløpige merkingsresultater tyder på god overlevelse ved C&R. Vi lar eventuell tvil komme fisken til gode.

På vei over ripa...

og full fart rett ned.

Bjørn var eneste som ikke hadde fått større kveite, og selvom han både hadde fått arten og hadde fått kjent på et skikkelig utras slik han ønska før turen, så vi i øya hans at han var sugen på å lande ei større kveite. Han var nære ved to dager tidligere, og nå fikk han nok en kontakt av den heftige sorten. Med skjelvende stemme konstaterer han fast fisk og fisken tar raskt snøre. I det vi snur båten for å kjøre etter gjør fisken et brutalt utfall som på stram brems gjør at krokfestet løsner. Så langt oppe, så langt nede.

Det ble natt, sola sto lavt og vannet var speilblankt. Turen nærmet seg slutten. Strømmen hadde vi gitt opp, så vi trykte på med trolling. CO tok over som kaptein siden han hadde fått den senaste godfisken. Vi testa ulike områder nært land, og idet vi seiler nedover en bratt skrent etter et platå blir det liv i Bjørns baithead-sei. Kveita rister og sliter i agnfisken, Bjørn gjør det teoretiske riktige og venter til stanga senker seg. Dette skjer ikke, men når han sveiver opp seien ser vi at hele saken har vært inne i kveitekjeften.

En sluttkjørt Bjørn viser en skamfert agnsei. Foto: Sverre Magnus Selbach.

For sikkerhets skyld fester han på en ny fortom slik at kroken er lenger bak på kilosseien, for og med sikkerhet kunne smakke til litt tidligere ved eventuelt nytt napp. Det nye nappet kommer to drift seinere, men tilslaget sitter dessverre ikke.

På andre siden av båten fisker Sverre med baithead og sild, og i samme område som Bjørn har hatt to kontakter ristes silda opp og ned og i dette tilfellet sitter tilslaget. Når vi spurte Sverre før turen hva målet hans var, svarte han først "riksmål", men justerte seg snart til "ny, pers og over 20 kg." Nå hadde han fått ny pers tidligere på turen, men var ved første øyekast i tvil om denne fisken også kunne være ny pers. Men med sine 121 cm var det klart at 20+ et faktum.

Ny pers igjen, og 20+

Catch & Release.

Vi nötade videre men det ble stille etter dette. Derimot ble det klart for turens største naturopplevelse i form av en nærgående vågehval. Vi hørte først noen prust som med jevne mellomrom beveget seg innover i fjorden, mot oss. Ut av det blå dukket den opp 20 meter unna båten på andre sida, og vi kvakk til og tok opp kameraet. 20 sekunder seinere ser jeg plutselig en skygge som kommer inn fra fronten og går rett under båten, den stopper opp rett under båten i 2 sekunder før den glir videre. Vi ser hele konturen av hvalen, og den er mye lenger enn den nært 6 meter lange båten. Jeg rekker selvsagt ikke å peke kameraet ned mot sjøen for å ta et bilde, da det var totalt uventet at den skulle dukke opp der. Denne seansen gjentar seg to ganger før den vandrer vider ut igjennom fjorden.

NKML på hvalsafari i fjorden.

Vågehval på fjordsafari med NKML.

Vi fisket oss tilbake mot campen, klokka begynte å nærme seg 7 om morgenen og etter 19 timer på sjøen bestemte vi oss for å kalle det en tur. Også spesielt ettersom vi skulle være ferdig vaska ut kl. 10. Bjørn fiska dødskonsentrert til siste slutt, men måtte konstatere at kveitefiske ikke er så enkelt som det kan virke av alle rapportene man leser. Det vi kan være enige om er at vi alle har lært utrolig mye denne uka, både om fiskemetoder, plassvalg, vær- og strømforhold og topografisk habitatpreferanse. Som en oppsummering fikk vi totalt 8 kveiter på 6 dager, hvorav 5 var over 10 kg, hvis vi sier at 10 kg er grensa for fin fisk. Dette er et lavt antall når vi legger til grunn alle timene vi la ned, og når vi sammenligner oss med tidligere Tromsfarere, men når det først er action er alle resultatløse timer glemt, forduftet, borte. Når rammene er som de er, det vil si, storslagen natur, ypperlig bo- og vertskapsforhold, gode turkamerater og lokale guider/fjompenisser, blir turen en uforbeholden suksess. Vi vil gjerne tilbake også neste år!