Naturfagsbloggen

Begrepsutvikling i matematikk

2017-10-26T18:26:00.002+02:00

Siden sist har jeg jobbet mye med matematikk. Er ganske stolt over at jeg nå har i produksjon tre matematikk aktiviteter.

50 grunnleggende matematiske begreper (passer for 5. trinn og oppover)
Planfigurer. En kortege for å utvikle kunnskap om geometriske planfigurer og relasjoner mellom figurene (5. trinn og oppover)
Algeprix. Et bilbrettspill der formelen er motoren. (Ungdomstrinn og VGS)

Kortlekene kommer med beskrivelser på mange aktiviteter og spill. Det er aktiviteter som tar kort tid og lengre tid.

Sjekk ut nettsiden jossie.no

Grunnstoff og kjemisk forbindelse, vurdering

2014-12-01T09:35:00.000+01:00

I det siste har jeg blitt mer og mer glad i små vurderingssituasjoner i timen. Her ga jeg elevene et spørsmål som de skulle levere inn skriftlig svar på. De fikk også vite vurderingskriterier og kjennetegn. På skolen vår bruker vi fronter som læringsplattform, det er kjekt og greit og legge inn slike korte vurderinger i IUP.

Navn:

Kan du beskrive forskjellen på et grunnstoff og en kjemisk forbindelse?

Grad av måloppnåelse:

Lav	Middels	Høy
Du kan forklare et av begrepene	Du kan forklare begrepene hver for seg	Du kan beskrive forskjellen mellom et grunnstoff og en kjemisk forbindelse med egne ord.

Svar:

Korrelasjon og årsakssammenheng

2014-05-27T22:08:00.001+02:00

Kilde: I fucking love sciene, facebookgruppe

Vitenskapelig metode

2014-04-06T20:18:00.000+02:00

Image by Tiffany Ard - Nerdy Baby artwork.

Denne tegningen bør gi elevene selvtillitt på seg selv som forskerspirer, små forskerspirer har de vært fra de var babyer. Jeg syns at denne tegningen er god til å beskrive framgangsmåte og for å huske de ulike trinnene vitenskapelig metode.

Flere tips til undervisning om refleks

2014-01-15T09:57:00.001+01:00

Visste du at:

* Refleks reduserer risikoen for å bli påkjørt med 85%

* Du trenger refleks selv om det er gatebelysning. Flest fotgjengerulykker skjer i byene.

* Refleksen bør henge i knehøyde for å motta mest mulig lys fra billyktene.

* Refleks er en forbruksvare, riper svekker refleksjonen.

Kilde:http://www.tryggtrafikk.no/tema/refleks

1. Tygg trafikk har mange gode filmer og oppgaver knyttet til kompetansemålet om trafikksikkerhet. For ungdomstrinnet har de utarbeidet undervisningsmateriellet Oppdrag refleks

2. Undervisning om refleks og trafikksikkerhet kan også knyttes til temaet refleksjon. NRK har i Newton laget en kort artikkel som forklarer hvordan refleks virker og bruker begrepet retrorefleksjon. Les artikkelen her: http://www.nrk.no/programmer/tv/newton/1.3132533

3. Viten.no har også en presentasjon om refleks som kan brukes som lekse eller gjennomgang på skolen: http://www.viten.no/?refleks

4. På naturfag.no finner du også flere grubletegninger som kan være fin introduksjon til temaet, eller som kan brukes i en prøve slik at elevene kan vise refleksjon. Her er et eksempel:

Kilde: http://www.naturfag.no/grubleoppgave/vis.html?tid=1281042

Rødkål som pH-indikator

2014-01-07T20:51:00.002+01:00

Foto:cyclonebill from Copenhagen, Denmark

Vi feilberegnet mengden rødkål her i julen, så på benken vår ligger fortsatt et kålhode. Det har jeg tenkt å bruke til å lage pH-indikator. Jeg kutter det opp i småbiter, legger det i en kjele, dekker kålen med vann og lar det småkoke i et par minutter, sil bort kålen og vips har jeg en indikator. Da er det bare å begynne å leke.
Test ut ulike stoffer som finnes på kjøkkenet feks. sitron, vaskemidler, bakepulver, eddik osv.
Rødkålavkoket er blålilla og har pH 7.

Under pH 3 er den sterk rød
pH 4: svak rød
pH 6: Blålilla
pH 7,5: Blågrønn
pH 8: Grønn
pH 9,5: Grøngul
over pH 10,5: Gul

Rødkål inneholder anthocyaniner som virker som fargestoff. Ved å tilsette en syre eller base endres struktuer til anthocyanin og dermed endres evnen til å absorbere lys. Det er ulike bølgelengder av lys som absorberes av anticyaniner ved ulik surhetsgrad som gir de ulike fargene.

Kilde til pH skala og forklaring: http://videnskab.dk/miljo-naturvidenskab/eksperiment-med-rodkalssaft

I fucking love science

2013-09-30T19:48:00.003+02:00

"I fucking love science" er en åpen facebookgruppe. Gruppens visjon er å vise de spennende og gøyale sidene ved naturvitenskap. Sitater, vitser, bilder og andre ting som virker spennende og underholdene. På feeden er det en utømmelig kilde til inspirasjon og krydder til naturfagsundervisningen. Anbefales på det varmeste.

Forklare platetedrift med Oreokjeks

2013-09-05T08:58:00.000+02:00

Credit: Robert J. Lillie, Professor of Geology, Department of Geosciences Oregon State University, Corvallis, OR, 97331-5506

Her finner du oppgaver og undervisningsopplegg for undervisning om platetektonikk ved bruk av Oreokjeks. Jeg har ikke prøvd det, men kan ikke tenke meg annet enn at dette vil være populært. http://training.oldcolonycouncil.org/owl-2012-10-13/docs/oreo_cookie_plate_tectonics_kids.pdf

Bakteriofager

2013-08-09T11:08:00.003+02:00

TED talks er en kilde til inspirasjon for god pedagogikk og undervisning. Tyler Dewitt sin "talk" handler om å forenkle budskapet for å gjøre naturfag mer tilgjengelig for elevene. Han bruker humor og fortellinger i sin undervisning. Her bruker han bakterier og virus som eksempel på hvordan han syns god undervisning bør være.

Beskrive forsterutvikling

2013-04-22T19:15:00.003+02:00

I påsken fikk jeg en datter. Det forklarer at jeg ikke har skrevet så mange innlegg i det siste. Mens jeg gikk gravid oppdaget jeg at det finnes mange nettsider som beskriver fosterutviklingen uke for uke. Det kan være gode informasjonskilder for dette temaet. Her er et par eksempler:

Praktisk miniprøve i molekylbygging

2013-01-23T13:43:00.000+01:00

På fredag skal elevene jobbe med molekylbyggesett. Av erfaring vet jeg at elevene blir ganske gode på dette i løpet av en økt. Jeg har derfor tenkt at de elevene som ønsker det kan få en miniprøve i molekylbygging på slutten av timen. Jeg skriver ned aktuelle molekyler og legger dem i en skål. Eleven trekker en lapp og bygger molekylet. Jeg vurderer etter disse kjennetegnene:

Lav	Middels	Høy
Kan bruke molekylbyggesett til å bygge figurer	Kan bruke molekylbyggesett til å bygge bestemte kjemiske forbindelser, med noe hjelp	Kan bruke molekylbyggesett til å bygge bestemte kjemiske forbindelser. Løser oppgaven selvstendig.

Fysikkbingo

2013-01-17T11:01:00.000+01:00

I fysikkbingo er det meningen at elevene skal lære seg begreper og symboler innen arbeid, energi og effekt. Elevene samarbeider i små grupper. Læreren leser opp benevning, navn eller enhet, og elevene setter et kryss om det passer. Feks kan de krysse av på energi hvis læreren leser opp Joule. Det er om å gjøre å få krysset ut hele brettet først. Aktiviteten tar ca 10 minutter og er et fint avbrekk i timen. Evt som oppsummering.

Fysikkbingo 1

t	w	m*a
g	Fart	J
N	Energi	Strekning

Fysikkbingo 2

v	N	Sekund
Tyngdekraft	F*s	Energi
P	m/s²	Kraft

Fysikkbingo 3

tid	m	N
Joule	F	m/s
g	w	m/s²

Fysikkbingo 4

m/s²	Arbeid	Joule
s	m*a	a
Effekt	m/s	m*g

Fysikkbingo 5

s/t	g	9,8 m/s²
m	Joule	Tyngde
w	Newton	Fart

Fysikkbingo 6

t	masse	Gravitasjonens akselerasjon
Joule	F	s
Tyngdekraft	w	M*g

Fysikkbingo 7

meter	M*a	Kraft
Joule	Energi	m/s²
s/t	a	g

Fysikkbingo 8

Tyngdekraft	m*g	m
Fart	m	t
m/s	Watt	F

Regneoppgaver om arbeid, energi og effekt

2013-01-14T08:58:00.001+01:00

ArbeidW=F*s

1. Aleksander dytter en sykkel 10 meter. Kraften han bruker er 200 N. Hvor stort arbeid utfører Aleksander på barnevognen?

2. Oppgave 6 s. 151 fra 3.6 i Trigger

3. Lag din egen oppgave om stillingsenergi og regn ut.

StillingsenergiEs= m*g*h

1. Hvor stort arbeid utføres når en vektløfter holder en vektstang på 100 kg 2,3 meter over bakken?

2. Hvor stort arbeid utfører Christoffer når en holder veska si på 5 kg 1,6 meter over bakken?

3. Lag din egen oppgave om stillingsenergi og regn ut.

BevegelsesenergiEb=0,5*m*V^2

1. Kari kjører med en fart på 40 km/h, hun og bilen veier 1200 kg til sammen. Hvor stor er bevegelsesenergien?

2. Kari øker så farten til 80 km/h. Hva er bevegelsesenergien nå?

3. Hva skjer med bevegelsesenergien når farten dobles?

4. Lag din egen oppgave om bevegelsesenergi og regn ut.

EffektEffekt= energi/tid

1. Hvor stor effekt har en lyspære som bruker 40 J hvert sekund?

2. Gjør aktivitet s. 146 i Trigger 10 og gjør beregningene

3. Gjør om formelen slik ar du kan finne tiden hvis du kjenner effekten og energien som brukes

4. Regn ut energien for hvor mye energi en panelovn som står på 1400W bruker i døgnet. Regn så ut hva det vil koste om den står på døgnet rundt i januar hvis prisen på en kWh er 0,7 Kr.

Det genetiske hjulet

2012-12-12T09:20:00.003+01:00

Kilde foto: http://webster.hibo.no/alu/itweb/web10/kristine/det_genetiske_hjulet.htm

Gyldendal har publisert "Det genetiske hjul" med oppgaver. Det er gode oppgaver og er en morsom aktivitet knyttet til mangfold i naturen. I oppgavene fokuseres det på at

hensikten med dette forsøket er å undersøke fordelingen av ulike fenotyper og genotyper som er lette å observere.
Det genetiske hjul er publisert i forbindelse med læreveiledningen til læreboken Senit. Du finner det, samt flere forsøk her: http://mml.gyldendal.no/flytweb/default.ashx?folder=10153

Revidert naturfagslæreplan ute på høring

2012-12-06T10:57:00.000+01:00

I dag ble forslaget til revidert læreplan i naturfag lagt ut for høring. Planen finner du på utdanningsdirektoratet sine sider . Dette er noen av forslagene:

- Endringer er gjort for å gjøre grunnleggende ferdigheter tydligere
- Det er forslag om å integrere kompetansemålene fra hovedområde verdensrommet inn under andre hovedrområder.
- Det er også forslag om endringer, presiseringer og strykinger av noen kompetansemål.

På hjemmesiden finner du også skjema for svar til høringen.

http://www.udir.no/Regelverk/Horinger/Saker-ute-pa-horing/Hoering--justering-av-lareplaner-for-engelsk-matematikk-naturfag-norsk-og-samfunnsfag/

Prosjekt om seksualitet

2012-11-09T10:46:00.002+01:00

Dere skal lage en problemstilling til temaet dere trekker (Ungdom og seksualitet, seksuelt overførbare sykdommer, abort, seksuell orientering, prevensjon). Produktet skal være en presentasjon der dere presenterer og drøfter problemstillingen. Det å drøfte en problemstilling vil si å belyse temaet fra flere sider. I presentasjonen skal dere også naturlig komme inn på et av de andre kompetansemålene dere selv velger. Vær kreative i valg av presentasjonsform. Dere får ikke bruke PowerPoint denne gangen. Alternative presentasjonsformer kan f.eks. være paneldebatt, rollespill, film, intervju, portrettintervju, hørespill for radio osv. Presentasjon skal vare i maks 5 minutter per gruppe og kan være laget på forhånd.

Dere skal også være opponenter til den andre gruppen som har samme tema som dere selv. Det vil si at dere skal vurdere hverandres presentasjoner og forberede 3 spørsmål til den andre gruppen knyttet til deres presentasjon.

Kompetansemål:

Alle skal jobbe med deler av dette målet:

drøfte problemstillinger knyttet til seksualitet, ulik seksuell orientering, prevensjon, abort og seksuelt overførbare infeksjoner

Alle skal i tillegg velge ett av de seks kompetansemålene nedenfor:

forklare hvordan kroppen beskytter seg mot sykdom
beskrive hvordan man kan forebygge og behandle infeksjonssykdommer
beskrive hvordan hormoner er med på å styre ulike prosesser i kroppen
forklare hvordan nervesystemet og hormonsystemet styrer prosesser i kroppen
beskrive fosterutvikling og hvordan en fødsel foregår
gjøre greie for hvordan livsstil kan føre til sykdom og skader, og hvordan det kan forebygges

Tidsplan:

1. Økt:

Lag en problemstilling knyttet til temaet dere trekker. Problemstillingen skal leveres inn rett etter den første økten. Klassen blir enig om hvordan presentasjonen skal vurderes.

2. Økt:

Jobbe med informasjonsinnhenting for å kunne svare på problemstillingen

3. Økt:

Forberede presentasjon. Levere inn skjema nedenfor om presentasjonen.

4. Økt:

Presentasjon. Når den andre gruppen som har deres tema presenterer skal dere i løpet av presentasjonen forberede 3 spørsmål til hvert av gruppemedlemmene og gjøre en vurdering av presentasjonen. Lærer stiller også spørsmål.

5. Økt:

Presentasjon

For å unngå tekniske problemer, må dere ha sjekket ut på forhånd at presentasjonsformen dere har valgt lar seg avspille på skolens PC’er med programvare som finnes på denne.
Datoer for presentasjonene skrives på A-plan. Kommer når gruppene har trukket tema.

Vurdering:

a) Opponentgruppa vurderer presentasjonen. Klassen blir enig om hva som skal vurderes.

b) Lærer vurderer problemstillingen etter disse kriteriene (gruppevurdering)

Lav	Middels	Høy
Dere kan formulere et spørsmål som er åpent for ulike tolkninger. Dere kan komme med forslag til hvordan dere kan finne svar på spørsmålet Dere kan lage en problemstilling hvor dere kan vite noe om hva resultatet blir på forhånd.	Dere kan lage en problemstilling som i stor grad er avgrenset. Problemstillingen er mulig å undersøke Problemstillingen er spennende og dere vet lite om hva resultatet blir på forhånd.	Dere kan lage en avgrenset problemstilling Problemstillingen er mulig å undersøke innenfor tiden og ressursene som er tilgjengelige. Problemstillingen er spennende og dere vet ikke hva resultatet blir på forhånd.

Kommunikasjon og drøfting (individuell vurdering)

Lærer vurderer også hvordan dere kommuniserer og drøfter temaet basert på skjemaet under. Vurderingen baseres på hvordan dere svarer på spørsmål fra opponentgruppa og lærer etter presentasjonen. Individuell vurdering.

Lav	Middels	Høy
Framstiller fagstoff og argumenter med hverdagslige ord og bruk av noen faglige begreper	Framstiller fagstoff, resultater og argumenter med relevant bruk av faglige begreper og eksempler	Framstiller faglige forklaringer og argumenter strukturert, bruk av fagbegreper og eksempler presist og riktig.
Uttrykker relevante synspunkter og gjengir andres faglige synspunkter Kan si noe som har med saken å gjøre.	Utdyper faglige synspunkter og responderer relevant på andres faglige synspunkter Kan komme med egne argumenter.	Tydeliggjør styrker og svakheter i egne og andres faglige resonnementer Kan begrunne egne argumenter
Du kan beskrive fakta som er viktige for problemstillingen	Du kan bruke naturfaglig kunnskap i nye sammenhenger	Du kan bruke naturfaglig kunnskap selvstendig i nye sammenhenger

Kommentar:

Karakter:

Alternativ medisin

2012-09-25T10:45:00.002+02:00

For tiden har fysiker Andreas Wahl en serie på NRK som heter "Folkeopplysningen". Der ser han nærmere på en del av det som tilbys innen alternativ medisin. Underveis treffer Andreas fagpersoner, testpersoner og diskuterer psykologiske fenomener. Dette er et svært nyttig program å bruke som utgangspunkt for diskusjoner om alternativ medisin og naturvitenskapelig forskning.
Jeg brukte episoden om akupunktur: http://tv.nrk.no/serie/folkeopplysningen/kmte61006510/sesong-1/episode-3 Episoden varer i 30 min.

Desverre ligger ikke episodene ute så lenge så jeg vil anbefale å handle raskt om man ønsker å bruke dette. Under har jeg beskrevet undervisningsopplegget jeg brukte til episoden.

I klassen diskuterte vi oss først fram til forklaringer av begrepene skolemedisin, folkemedisin og alternativ medisin. Deretter så vi programmet. Til slutt diskuterte vi disse spørsmålene.

1. Med utgangspunkt i filmen, hvorfor er det viktig å se på sammenhengen mellom årsak og virkning i vitenskapelig forskning?

Tips til diskusjon for å svare på oppgaven:

Hva mener vi med årsak når det forskes på medisin?
Hva mener vi med virkning når det forskes på medisin.
Kan du komme på eksempler der grunnen til noe vi observerer ikke har den årsaken man skulle tro?

2. Med utgangspunkt i filmen, hvorfor er det viktig med uenigheter og argumentasjon i vitenskapelig forskning?

Tips til diskusjon for å svare på oppgaven:

I land med diktatur har det ofte vært vanskelige forhold for forskere å jobbe, hvorfor det?
Kan dere komme på eksempler i historien der ny kunnskap er dannet fordi noen var uenige med det alle andre trodde var sant?

3. Med utgangspunkt i filmen, hvorfor er det viktig med publisering av vitenskapelig forskning?

Tips til diskusjon for å svare på oppgaven:

I land med diktatur har det ofte vært vanskelige forhold for forskere å jobbe, hvorfor det?

Hva tror du ville skje dersom det ble ulovlig å publisere forskninsresultater?

Besøk i Zoo Berlin

2012-09-14T12:35:00.000+02:00

I forbindelse med klassetur på 10. trinn til Polen og Tyskland har jeg fått lagt inn et besøk i Zoo Berlin. Jeg har laget noen oppgaver som de skal jobbe med der. Jeg ser for meg at dette kan vi ha som grunnlag når de skal lære om naturlig utvalg og evolusjon.

Kompetansemål:

· forklare hovedtrekkene i evolusjonsteorien og grunnlaget for denne teorien

· gjøre greie for hvilke biotiske og abiotiske faktorer som inngår i et økosystem og forklare sammenhengen mellom faktorene

Læringsmål:

Gjennom oppgavene som du skal utføre i Berlin zoo er det meningen at du skal repetere innhold i begrepene biotiske og abiotiske faktorer. Du skal klare å observere disse. Senere i høst skal vi jobbe med evolusjonsteorien. Det er en utvidelse av det dere allerede har lært om livets utvikling.

Observasjoner dere gjør i dag skal vi bruke når vi skal jobbe med evolusjonsteorien. Det er derfor viktig at dere jobber godt med oppgavene. Observasjonene kan også være nyttige å snakke om i muntlig eksamen, da kan dere vise at dere kan knytte observasjoner med teori.

1) Velg en dyreart som du ønsker å studere:

Jeg har valgt:______________________

2) Beskriv og tegn/ta bilde av hvordan innhegningen er utformet, se både på biotiske og abiotiske faktorer.

3) Hva tror du dyrepasserne har lagt vekt på for at dyret skal trives?

4) Dyrehager er omstridt. Kan du komme på argumenter for og i mot å holde dyr i dyrehager?

5) Observer og noter dyrets atferd i 3 minutter (pass på at du bare beskriver observasjoner, ikke dine tolkninger)

6) Kan du forklare hvorfor dyret handler som det gjør?

7) De grunnleggende driftene hos dyr er å holde seg i live og å få avkom. Kan du se på dyret du har valgt om det har spesielle egenskaper, enten på kroppen eller i atferd som hjelper dem i kampen om å overleve eller få avkom?

· I forhold til å skaffe seg mat

· Beskytte seg mot fiender:

· Beskytte seg mot abiotiske faktorer som klima, vær, temperatur, fuktighet osv

· Finne partner og få avkom

9. Hva tror du er hovedgrunnen til at denne arten har overlevd på jorda og ikke har dødd ut?

Totalrefleksjon og fiberoptisk kabel

2012-07-11T11:58:00.002+02:00

&lt;p&gt;Ho&amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;gt;&lt;/p&gt;

Mine elever synes fenomenet totalrefleksjon, og hvordan fiberoptiske kabler virker er vanskelig. Jeg har nok ikke vært så flink til å forklare heller. Denne filmsnutten tror jeg er kjempe fin for å illustrere fenomenet. Den skal jeg bruke neste gang.

Universal sandbox

2012-06-29T16:52:00.002+02:00

En av de siste skoledagene før ferien kom en av elevene mine bort til meg å fortalte om simulatoren universal sandbox. I motsetning til de fleste astronomisimulatorer som bare viser deg hvordan universet ser ut eller hvor planetene er, er universet Sandbox en kraftig gravitasjon simulator. Du kan legge til en annen stjerne til vårt solsystem og se hva som skjer. Den har utrolig mange muligheter. Kos deg med den! Her finner du simulatoren http://universesandbox.com/

Radioaktivitet

2012-06-02T21:00:00.001+02:00

I dette klippet forklarer Petter Schjerven "alt om radioaktivitet" på 5 minutter. Det kan egne seg godt som innledning eller oppsumering av temaet. Følger du denne lenken http://nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/841919 har nrkskole samlet flere klipp om radioaktivitet.

Viten.no har laget et program hvor elevene kan jobbe aktivt med temaet. En lastebil kolliderer på Dovrefjell. I rollen som journalister skal elevene dekke saken. Lasten viser seg å inneholde radioaktivt materiale.
Klarer elevene å finne ut hvor dette kommer fra og hvem som er skyldig? http://www.viten.no/vitenprogram/vis.html?prgid=uuid:5B7AE895-739A-4BE9-A2F3-000077E4CB00&tid=uuid:5B7AE895-739A-4BE9-A2F3-000077E4CB00
Dette passer nok best for Vg1.

Arbeid, energi og effekt

2012-05-19T10:01:00.000+02:00

Hele viten programmet med ulike fysikkoppgaver finner du her:
http://www.viten.no/?arbeid-energi-effekt

Etherpad; skrive i naturfag

2012-05-13T12:04:00.001+02:00

NDLA har et fantastisk verktøy for å variere skriving i naturfag. Etherpad er et samskrivingsdokument hvor elevene kan skrive i samme dokument i sanntid fra hver sin PC. De kan sitte hjemme eller i klasserommet. Dokumentet opprettes raskt ved å klikke på denne lenken http://samskrive.ndla.no/ .
Da opprettes et dokument og elevene trenger bare å skrive inn adressen i nettleseren for å få tilgang til dokumentet. For å kunne følge skrivingen pleier jeg å opprette dokumentene på forhånd og legge lenkene på fronter.

Når de skriver i klasserommet pleier jeg å følge alle dokumentene fra min PC. Jeg bruker da chat-funksjonen for å kommentere underveis. Jeg kan gi de oppgaver som å skrive en tekst som forklarer et begrep, lage en kildeliste, lage en problemstilling osv. Elevene synes dette er veldig inspirerende, de diskuterer livlig i chaten og er kritiske til hva som blir skrevet. De er også flinke til å inspirere hverandre.

Min mulighet til å kommentere umiddelbart i prosessen gjør også at produktet som leveres inn blir bedre. Elevene har på egenhånd begynt å bruke verktøyet i samarbeid i flere fag. Legger ved et klipp jeg fant på youtube som viser hvordan det virker og kan brukes.

Mind gap

2012-04-12T21:20:00.000+02:00

Photo by:Woutergroen

Før påske tok jeg med klassene mine på utstillingen "Mind gap" på Teknisk museum. I forkant hadde vi jobbet med hjernen, nervesystemet og hormoner. Dette besøket var midt i blinken. Utstillingen er spektakulær og museets guider er kunnskapsrike og engasjerende. Omvisningen passet perfekt inn i det vi hadde jobbet med både i forhold til nivå og interesse hos elevene. Dette anbefales på det sterkeste.

På hjemmesiden til Teknisk museum skriver de om omvisningen:
"Hva skjer når vi er forelsket? Hvordan finner vi frem – og hva er egentlig Parkinsons sykdom?
Hvordan kommuniserer milliarder av hjerneceller for at vi skal kunne tenke, føle, bevege oss og minnes ting og hva grubler hjerneforskerne på?
Utstillingen er designet av Robert Wilson; en av verdens mest anerkjente scenekunstnere og utstillingsdesignere.
Opplev hjernen gjennom arkitektur, film, lys, lyd og lukt."
kilde: http://tekniskmuseum.no/mindgap/index.php?option=com_content&view=article&id=57&Itemid=56#magictabs_vvvkm_2

Hvordan lage en problemstilling?

2012-03-29T20:55:00.001+02:00

Photo: FBI

Jeg har forsøkt å lage en forklaring på hvordan man kan lage og hva som kjennetegner en god problemstilling. Jeg syns det er vanskelig. Hvis du har kommentarer eller tips til hvordan jeg kan forbedre denne så ønskes det velkommen.

Problemstilling

Hva er en problemstilling

Når vi skal undersøke noe begynner vi med formulere en problemstilling. Det gjør vi på bakgrunn av kunnskap vi har fått ved egne erfaringer eller ved å studere et tema.

Det er viktig at problemstillingen er så presis og konkret at vi kan undersøke den og få tydelige svar på det vi lurer på. Dette kalles en spisset- eller avgrenset problemstilling.

Det finnes to typer problemstillinger:

· I en beskrivende problemstilling ønsker vi å finne ut av hvordan noe er. For eksempel: ”Hvor mange av elevene på skolen som kildesorterer søppel hver dag?”

· I en forklarende problemstilling ønsker vi å se på sammenhenger mellom variabler/fenomener. For eksempel: ”Har foreldrenes vaner noen sammenheng med elevenes vaner i forhold til kildesortering?”

En problemstilling kan starte med ord som: Hva, hvem, hvordan, på hvilken måte osv..

Dette er krav til en problemstilling:

· En problemstilling skal være spennende, det betyr at de/ den som skal utføre undersøkelsen ikke vet hva resultatet blir.

· En problemstilling bør være enkel, noe som medfører at vi må konsentrere oss om og avgrense undersøkelsen, en kan ikke få med seg alt.

· Problemstillingen må være fruktbar , dvs at det skal gå an og gjennomføre en undersøkelse på grunnlag av problemstillingen.

Kilde: http://pluto.hive.no/pluto2003/lottho/samfunnsfag/________________problemst.htm lastet ned 29.03.12

Kjennetegn på måloppnåelse

Lav	Middels	Høy
Dere kan formulere et spørsmål knyttet til temaet dere skal jobbe med. Dere kan formulere et spørsmål som er åpent for ulike tolkninger. Dere kan komme med forslag til hvordan dere kan finne svar på spørsmålet Dere kan lage en problemstilling hvor dere kan vite noe om hva resultatet blir på forhånd.	Dere kan formulere en beskrivende problemstilling Dere kan lage en problemstilling som i stor grad er avgrenset. Problemstillingen er mulig å teste Problemstillingen er spennende og dere vet lite om hva resultatet blir på forhånd.	Dere kan formulere en forklarende problemstilling. Dere kan lage en avgrenset problemstilling Problemstillingen er mulig å teste innenfor tiden og ressursene som er tilgjengelige. Problemstillingen er spennende og dere vet ikke hva resultatet blir på forhånd.