Here’s some of what we learned during this process:

1. Prioritisation comes naturally, go with it!

Given that mobile content is largely structured in a linear way due to the relatively small width of a handset screen, we quickly sketched out rough page concepts, with each unit of content stacked on top of each other.

One of the main benefits of designing mobile first is forced prioritisation of content. While this is potentially obvious, it cannot be overstated. Sidebars for stuffing extraneous fluff became a thing of the past. Anything that did not aid the user to achieve their main goal could be either left out altogether, or placed further down on the page, if absolutely necessary.

This prioritisation early on helps retain focus when designing for larger screen sizes later on, but can also lead to some tricky situations, as can be seen in point #2…

The earliest wireframes already displaying clear prioritisation.

2. Combine pages rather than adding content

As the content had been cut to the bone for the mobile experience, there wasn’t much content left to “spread” to fill the larger screens, but we didn’t want to resort to reintroducing content we had already managed to strip away.

The main task of the site, to find a dentist, on mobile screens, consists of either searching directly by location, or navigating through a few simple pages of place lists (region > commune > neighbourhoods > top results). This process of page by page navigation was so stripped down that it was decided the entire process could be take place in one page on tablet sizes and up.

By introducing a map, focusing on this, searching and displaying the results dynamically, we were able to use the space in a more efficient way and consolidate multiple mobile pages into one on larger screens.

3. Links like going from mobile to desktop

One unexpected benefit of designing for a mobile screen first was link styling. Traditionally, designing a desktop-sized website could potentially lead to small links which, while browsing with a mouse might work fine, but prove to be problematic with an inaccurate finger for tapping on a small screen.

This situation was reversed in our case, as all links had a large tap area and solid colour-blocked hover state, which worked as an active tap state on mobile. On larger screens, we found this translated really well to mouse hover, without having to do any extra work. The other way round, at least in our case, would have certainly involved more effort.

Big links, here seen on an iPad, are carried though all viewport sizes.

4. A menu toggle button is not enough

In order to maximise space usage on mobile screens, we decided to hide the top level navigation, consisting of five items, in a “menu toggle button”. The full, expanded navigation was also included in the footer of the page.

This approach is clearly not new, but we found all the same that in user tests, some would see and use the top menu button, but those who didn’t would scroll to the bottom in any case and find the footer navigation. No one was ever lost, but it was certainly key to include the full expanded footer menu.

An early prototype in testing was found to be easily navigable due to the 2 menus.

5. Don’t forget the big screens!

It’s easy to get carried away in this all-mobile first approach. We went straight from sketching out wireframes into HTML prototyping, with CSS catering solely for the mobile experience. Only after having fleshed out the site into a working application, did we begin to sketch out the transition to larger screen sizes.

Aside from some general thoughts, this was the first time in the process we concretely worked out how the site could adapt to larger sizes. In hindsight, this phase could have been smoother if we had planned some designs for larger screens right after the initial mobile sketches, before the HTML prototyping.

What lessons have you learned, designing mobile first?

Guy, som kommer fra det danske firmaet J. Boye, var på Intralife 2012 for å snakke om «the digital workplace» og hvordan han ser for seg framtidens intranett. Han snakket om tre hovedingredienser:

• Integrerte sosiale funksjoner
• Mobil tilgjengelighet
• Administrasjon (governance)

Integrerte sosiale funksjoner

Guy har troen på å integrere de ulike sosiale funksjonene i ett og samme grensesnitt. Han ønsker ikke at de ansatte skal måtte bruke en rekke ulike tjenester og applikasjoner for å kunne kommunisere med hverandre. I framtiden skjer alt i samme vindu med Single-Sign On (SSO).

Flere er der allerede. Han nevnte blant andre banken ABN AMRO og japanske Omron. Førstnevnte har tatt i bruk flere ulike sosiale funksjoner (blogger, diskusjonsforum og wiki) i samme grensesnitt. Omrons intranett er et personalisert dashbord der mesteparten av informasjonen er skreddersydd hver enkelt ansatt.

Mobil tilgjengelighet

Mobil ble snakket om tidligere på konferansen. Guy fulgte opp med flere stikkord: «Den digitale nomaden», flyplasser og forretningsreiser, hjemmekontor og feltarbeid. Vi er på jobb, bare ikke fysisk på kontoret. Han viste deretter noen eksempler fra organisasjoner som har lykkes med intranett på mobilen: UK Houses of Parliament og Sprint.

Houses of Parliament har et mobiltilpasset intranett som støtter de viktigste brukeroppgavene. Sprint har valgt å integrere mer av innholdet fra blant annet Facebook inn i den mobile intranettløsningen.

Admin og governance

Hvem er ansvarlig for hva på intranettet? Guy refererte til Toby Ward, som tidligere på dagen sa at “SharePoint sites grow like weeds. They’ll take on a life of their own unless you know how to manage them”. Så sant, så sant.

Du må vite hva du vil med intranettet, hvor du skal, hvem som sitter i førersetet, hvem som styrer og hvordan du administrerer og vedlikeholder det. Det høres kanonkjedelig ut, men klare rutiner, retningslinjer og ansvarsfordeling er det som må til.

Fordi vi fortjener det

Nå som de digitale innfødte, generasjon Y og Z, inntar arbeidsplassene for fullt kommer det til å skje saker og ting. Ansatte som har vokst opp med internett og mobil, og som knapt vet hva fasttelefon, Walkman og analog radio er, kommer til å legge føringer for framtidens intranett.

Disse personene er, som Guy selv beskrev det, «technology savvy». De kjenner og bruker tjenester som Facebook, Pinterest, Twitter, LinkedIn og cloud-løsninger. De vet at det er teknologisk mulig å få til brukervennlige sosiale funksjoner som fungerer. Og de kommer til å forvente de samme mulighetene på jobb.

Langt igjen

Det er et stykke igjen før vi har et sosialisert, personalisert, integrert intranett som funker utmerket på mobilen. Det er veldig få som er der i dag. Guy sitt tips er å fokusere på én ting om gangen. Sett opp en plan og tegn ut et veikart.

What are you waiting for?

«Everything changes, it all stays the same»

Selv om intranettet nå skal være både sosialt og mobilt, er det grunnleggende fremdeles det viktigste: at brukerne får løst oppgavene sine så enkelt som mulig.

Jostein Magnussen brukte sine 45 minutter på å snakke om hva Netlifes designprinsipper betyr for et intranett.

Intranettet er forstoppet

Med hilsen til Gerry McGovern, som holdt workshop på første dag av Intralife 2012:

«Intranettene våre er som en person med forstoppelse som bare spiser og spiser. Mye går inn, men ingenting kommer ut.»

Derfor må en dyktig nettredaktør lære seg å hate informasjon, og elske å hjelpe brukerne med å løse oppgavene deres.

Jostein foreslo at redaktørtittelen bør fjernes og erstattes med «intranettsjef». Som redaktør høres det nemlig ut som oppgaven er å ta imot og bearbeide innhold før publisering.

I tillegg til en intranettsjef, trenger du gartnere: ansatte i HR, IT og andre deler av organisasjonen som har bestemte sider de har ansvar for og klare mål for hva disse sidene skal hjelpe brukerne å gjøre.

Jostein kom med følgende oppfordring:

– Gå hjem og slett 3-5 sider hver dag, da blir intranettet bare bedre og bedre.

Mål for intranettet

For å vite hva du skal slette, trenger du tydelige mål for intranettet. Mange intranett har mål som ligner på dette:

• Gjøre arbeidshverdagen enklere
• Bedre kommunikasjon og kunnskapsdeling
• Bygge kultur

Hva bør målene ikke være? Her er noen forslag:

• Arbeidsflaten for de ansatte
• Et sted der brukerne tilbringer mye tid
• Det som endrer organisasjonskulturen vår
• En informasjonskanal (søppelplass)

Hva skal intranettet inneholde?

Sammen med nevnte Gerry McGovern og andre har vi bedt 14905 brukere i ulike bedrifter i ulike land svare på hva de trenger på intranett.

Det viktigste er:

1. Finne folk, basert på navn, kompetanse og arbeidssted.
2. Tilgang til verktøy som timeføring, fagsystemer, prosjektstyring, kunde- og saksbehandling. Du trenger ikke nødvendigvis integrere alt i intranettet (og betale masse penger for det), mange har bare lenker til verktøyene tilgjengelig på forsiden. Vurder eventuelt å lage en enkel løsning av et verktøy som brukes ofte og av mange, f.eks. timeføringssystemet. Da kan du spare mye tid.
3. Personalstoff som reise, lønn, ferie og arbeidstid.
4. Nyheter med riktig vinkling: Viktige beslutninger, spennende prosjekter og sosiale hendelser.

Slik skriver du innholdet ditt

Hver side som skal hjelpe brukerne å løse en oppgave, for eksempel om «reise», kan følge denne malen:

• Oppskrift: Slik løser du oppgaven
• Handlingsdrivere: Linker til skjema eller annet
• Hjelp fra autoriteter: Kontaktinformasjon til noen som kan hjelpe

Nytt intranett – hva nå?

Ikke la det nye, slanke og pene intranettet ese ut. Si i utgangspunkt nei til alle ønsker om nye funksjoner. Lytt, men ikke endre noe før du har tenkt deg nøye om.

I 2007 skjedde det noe. Apple lanserte iPhone, og smartmobilen slik vi kjenner den i dag ble født. I dag har «alle» en smartmobil eller et nettbrett. Og vi bruker disse teknologiene mye i jobbsammenheng: På vei til jobb, i møter, i lunsjen, på flyplassen, mens vi sitter på do og på vei hjem.

Blir mobil, nettbrett og laptop brukt mer enn desktopen på jobb? Gi de ansatte tilgang til intranettet også på disse enhetene. Foto: Jeremy Keith

Men fortsatt er det stort sett slik at du må tilbake til laptopen eller den stasjonære PC-en for å komme deg på intranettet. Du må være fysisk til stede på kontoret eller koble deg opp via VPN (Virtual Private Network). Det er ofte knotete og omstendelig.

På tide med endring?

Hva om du kunne ta frem mobilen og sjekke siste nytt fra bedriften? Hva om du kunne bruke mobilen til å finne akkurat den kollegaen du trenger å prate med? Eller bruke mobilen til å hente det dokumentet du jobbet med på kontoret tidligere på dagen?

Johan Høgåsen-Hallesby fra Making Waves dro fram flere buzzwords på Intralife 2012: «Mobile first», «Future Friendly», «Responsive design» og «Design for touch». Og han behandlet de på en god måte.

Buzzwords eller ei. Dette er noen av begrepene du bør sette deg inn i dersom du jobber med å lage et mobilt intranett.

Start med nåsituasjonen og brukerne

Det å tilrettelegge intranettet for mobilen er ikke gjort i en håndvending.

Johan mener at du bør begynne med å kartlegge nåsituasjonen. Er det i det hele tatt mulig å ta intranettet ut på mobilen? Dersom svaret er ja, bør du gå i gang med brukerbehov, adferd og prioriterte bruksoppgaver.

Prioritering er mye av nøkkelen – på mobil som på desktop. Alt er ikke like viktig. Spesielt ikke på mobilen som har mindre skjermstørrelse og der du i noen tilfeller surfer på svært begrenset Edge eler 3G.

Mobilt er ikke noe separat

Johan presisterte at vi ikke bør skille ut «mobil» som noe separat.

Det er nettopp dette responsiv design prøver å gjøre noe med. Utgangspunktet er at vi har ett intranett, ett grensesnitt. Men at grensesnittet er fleksibelt slik at det skalerer i forhold til skjermstørrelse, oppløsning, kontekst og hva slags type enhet vi bruker.

Du bør med andre ord være forsiktig med å lage en egen mobil løsning som er separat fra den fullverdige desktopløsningen. Da får du fort et vedlikeholdsproblem.

Hvorfor intranett på mobilen?

Gjort på riktig måte vil et mobilt intranett være utrolig verdifullt for de ansatte. De kan være tilstede på kontoret selv om de fysisk befinner seg andre steder. Flere stikkord: Økt fleksibilitet, økt produktivitet, økt entusiasme, økt arbeidsglede og bedre arbeidskultur.

Positivt for både ansatt og arbeidsgiver.

For flere gode tips til mobildesign, sjekk ut 3 myter om mobil.

Mer enn Facebook på intranett

Ikke alle organisasjoner eller intranett er like sosiale. Kanadiske Toby Ward fra Prescient Digital Media definerte et «fullverdig sosialt intranett» slik:

• har sosiale funksjoner
• gjør sosiale funksjoner tilgjengelig på forsiden
• integrerer sosiale funksjoner med annet innhold

I Prescients egen undersøkelse Social Intranet Study fra 2011 svarer 47 % at de har 1-2 sosiale verktøy på intranettet. Med sosiale verktøy menes for eksempel diskusjonsforum, blogging eller mikroblogging.

Bare 14 % svarer at de har et «fullverdig sosialt intranett».

Undersøkelsen viser også at mange er misfornøyde med de sosiale verktøyene på intranettet de har i dag. Bare 28 % av ansatte og sjefer er fornøyde eller veldig fornøyde. 55 % planlegger å bytte løsning.

– Hvis du ønsker deg sosiale verktøy på intranettet ditt, er du nødt til å selge det inn som noe mer enn «Facebook på intranett», sa Ward.

Slik mener han du sikrer suksess:

• Du får det du betaler for. Mange bruker lite penger på sosiale verktøy
• Involver ansatte når du designer løsningen
• Sjefen setter standarden for å bidra
• Forbered folk på at du introduserer sosiale verktøy
• Integrer sosialt innhold flere steder på intranettet, i nyheter, fast innhold

Oppdag nytt talent med skikkelig bra ansattsøk

Ansattsøk er typisk noe av det aller viktigste på et intranett. Belgiske Guy Van Leemput fra Nederland-kontoret til det danske firmaet J. Boye snakket om hvordan det sosiale intranettet gjør det lettere å finne riktig person.

Problemet med å finne de riktige folkene i mange organisasjoner er at vi bare dokumenterer kunnskap og ekspertise som er relevant for den jobben folk har akkurat nå.

Van Lempuut foreslo følgende enkle grep:

• Utvidet adressebok med informasjon om tidligere jobber, prosjekter og interesser, ikke bare stillingstittelen du har nå
• Blogger, wikis og diskusjonsforum på tvers av organisasjonsenheter

Fordeler for deg som ansatt:

• bra for karrieren din å gi andre ansatte muligheten til å få vite hva du kan
• lettere å finne ansatte som kan det du trenger
• andre blir klar over hvem du er

Sjefene blir kanskje mer fornøyde når det er lettere å rekruttere folk med riktig kompetanse internt.

For en bedrift kan dette bety økt konkurranseevne, for eksempel fordi du kan svare raskere på kundehenvendelser eller gi bedre svar i anbudskonkurranser.

For deg som nettredaktør kan det også være bra om intranettet blir mer relevant for sjefer høyt opp i organisasjonen.

Facebook er en vennefest – Intranettet er et slekstreff

Vegard Iglebæk fra Halogen slo fast at det sosiale intranettet ikke er ensbetydende med Facebook. Det er forskjell på å være online privat og når du er på jobb.

Gode intranett hjelper først og fremst folk med å løse arbeidsoppgavene deres.

For å få ansatte til å dele på intranett kan du bygge tillit ansikt til ansikt og tilrettelegge for deling offline. La for eksempel folk holde 7-minutters innlegg om noe de kan eller jobber med på fellesmøter.

Finn ildsjeler som kan ta litt ekstra ansvar. Det er fint om sjefen tar seg tid, men det kan også være noen andre.

Tre historier fra sosiale intranett

Bjørn Christian Tørrissen fra Storebrand fortalte om deres egetutviklede mikrobloggingstjeneste. «Rop i Skogen» er tilgjengelig på forsiden av intranett, og lar brukerne legge inn og svare på korte innlegg.

– Finner du et uforståelig skjema, si fra på «Rop i Skogen». Da blir folk så flaue at de tar tak i det, fortalte Tørrisen.

Terje Johansson Vollum, leder for kompetansegruppen Beta Trondheim i Trondheim kommune fortalte om hvordan de kombinerer sosiale medier utad med bruken av Yammer internt i organisasjonen for å bygge bedre relasjoner med sluttbrukerne sine – altså innbyggerne i Trondheim.

Eirill K. Holtvedt fortalte om DNBs nye intranett, som ble lansert 11. november i fjor. De har sin egen versjon av «Rop i skogen» kalt «Hva lurer du på?», som er en integrasjon av Newsgator i SharePoint. Et av hennes budskap var at du må ha noen i andre enden for å besvare spørsmål som ikke blir besvart av andre ansatte.

Google Analytics samler ikke inn data fra nettstedsøket automatisk, dette må du skru på selv.

Dårlig tid?

Google Analytics (og andre statistikkverktøy) sin store styrke er at du får tilgang til masse data om hva brukerne dine gjør på siden.

Statistikken sier imidlertid ikke noe om hvorfor brukerne gjør som de gjør, og alle tallene kan fort bli overveldende når det er hundre andre ting på arbeidslisten din.

På Confab 2012 ga Lou Rosenfeld syv tips til hva du bør se etter i statistikken fra nettstedsøket og hva du kan gjøre med det du finner.

Rosenfelds råd var å se på så mange søkeord du har tid til, selv om det bare er ett. Fordi det mest brukte søkeordet normalt er mye mer søkt på enn nummer to på listen, kan dette alene forbedre sidene dine for et vanlig bruksscenario.

Prioritere innhold

1. Hent ut listen over de mest brukte søkeordene i nettstedsøket
2. Gå gjennom topp 50 søkeord, eller 20 % av all søketrafikk
3. Slå sammen søkeord som ligner hverandre («barnehage skjema» og «skjema barnehage»)
4. Slå sammen antall søk på hver gruppe av søkeord (hvor mange søker totalt på noe som ligner på «søknad om barnehage»)
5. Skriv ned hva slags innhold de ulike gruppene av søkeord burde lede til

Resultatet kan du bruke som en del av datagrunnlaget når du prioriterer innhold på sidene dine.

Gode veier videre

Denne teknikken kan du bruke når du ønsker å gjøre lenker videre så relevante som mulig.

Finn ut hva folk søker på fra ulike undersider på nettstedet ditt. For eksempel: Hva søker folk på når de står på undersiden om skole på et kommunalt nettsted?

Bruk det du finner til å sjekke om det mangler viktige lenker videre fra sidene.

Forbedre dårlige sider

1. Finn sider (utenom forsiden) som genererer mye søketrafikk
2. Sammenlikn hvilke ord folk søker på med ordene du har brukt på sidene

Hvis det er stor forskjell, kan det være et tegn på at brukerne tror siden inneholder noe annet enn det den gjør.

Unngå stammespråk

Denne er enkel:

1. Se gjennom ordene folk har søkt på
2. Legg merke til hvilke søkeord som blir mest søkt på, og sammenlikn med hvor mye mindre interne ord og uttrykk blir søkt på

Bruk resultatet til å (igjen) slå fast at vanlige ord og uttrykk er bedre å bruke enn stammespråk.

Finn ut hva ulike målgrupper er interessert i

Dersom du er i stand til å skille ut ulike grupper av brukere, for eksempel basert på innlogging, kan du sjekke hva ulike målgrupper søker på. Sjekk hva som skiller dem og hva likhetene er.

Du kan for eksempel bruke det du finner til å lage bedre personas.

Rett innhold til rett tid

1. Lag en oversikt over de mest brukte søkeordene over tid, for eksempel måned for måned
2. Store variasjoner over tid kan hjelpe deg til å prioritere opp og ned innhold i ulike perioder gjennom året

Blant annet Skatteetaten prioriterer innhold på denne måten, men de trengte neppe å sjekke søkestatistikken for å vite at april er en viktig måned for innlevering av selvangivelse.

Forutse fremtiden

1. Se etter søkeord som plutselig blir populære
2. Hvis du finner finner noe overraskende: Kanskje er noe i ferd med å skje som får konsekvenser for innholdet eller virksomheten din?

Se Rosenfelds presentasjon på Slideshare

• Hvem kan gjøre det?
• Hvordan lage en innholdsstrategi?
• Hvordan jobbe strategisk med innhold?
• Hvordan komme i gang?

For å svare på disse spørsmålene inviterte vi Kristina Halvorson til å holde en Masterclass i innholdsstrategi. Følgende er en tekstlig oppsummering, samt et utvalg av mine visuelle notater.

Ingen snakker om innholdet. Kristina mener vi trenger en innholdsstrateg, en person som kan stille alle innholds-spørsmålene.

To utfordringer – én løsning

I et typisk webprosjekt står vi ovenfor to utfordringer:

1. Innholdsarbeid inkluderes (kun) som en del av designfasen

Vi glemmer at innhold på nett er mer enn tekst og bilde, og at produksjon av lyd, video og nedlastbare dokumenter må inkluderes i innholdsarbeidet. I tillegg handler det ikke bare om hva nettsidene skal innholde, men også om hvorfor (skal vi ha dette innholdet på nett), hvordan (bør innholdet publiseres), når (skal innholdet publiseres), for hvem (lager vi innholdet), hvor (i strukturen skal innholdet vises), hvor ofte (skal tilsvarende innhold produseres) og hvor lenge (skal innholdet leve)?

2. Ingen som har det overordnede ansvaret for innhold på web

Et webprosjekt har som regel flere interessenter og roller. Vi har eksempelvis produkteier, prosjektleder, informasjonsarkitekt, analytiker, webskribent, interaksjonsdesigner, grafisk designer, frontend-koder og backend-utvikler. Ingen av disse personene har det overordnede ansvaret for innholdet, og ingen stiller de kritiske innholdsspørsmålene.

Løsningen: Vi trenger en innholdsstrateg; en person som er ansvarlig for å stille alle innholdsspørsmålene, som igjen legger grunnlaget for innholdsstrategien. Noen må ta tak i utfordringene, og Kristina mener at det like gjerne kan være deg!

En modell for innholdsstrategi

Kristina definerer innholdsstrategi som en modell bestående av en kjerne omgitt av fire komponenter. Kjernen, eller målet med strategien, skal besvare hvilken verdi innholdet gir brukerne og organisasjonen eller bedriften. Komponentene er knyttet til innhold, struktur, arbeidsflyt og ledelse:

• Hva slags innhold og hvorfor?
• Hvordan organisere, prioritere og aksessere innholdet?
• Hvordan skrive og vedlikeholde innhold? Hvilke verktøy, prosesser og personer er involvert?
• Hvem tar beslutninger knyttet til innhold og innholdsstrategi, og hvordan?

Ved å besvare disse spørsmålene vil innholdsstrategen være langt på vei i å dokumentere organisasjonen eller bedriftens innholdsstrategi.

En modell for innholdsstrategi.

Hvordan jobbe strategisk med innhold?

I følge Kristina kan vi dele prosjekts livssyklus inn i fem faser, hvorav innholdsstrategens viktigste oppgaver er å:

• Finne ut hvordan innholdet skal tjene bedriften eller organisasjonen og brukerne (utforsking).
• Dokumentere krav til innhold (definisjon).
• Skrive og følge opp krav til innhold (design).
• Diagnosere og kvalitetssikre innholdsarbeidet (utvikling).
• Pleie og følge opp innholdsarbeidet (forvaltning).

Flere av oppgavene er knyttet til de første fasene av prosjektet. Derfor er det nødvendig å involvere innholdsstrategen allerede fra dag én. Det er dessuten viktig at det settes av nok tid til innholdsarbeidet, og at innholdsstrategen har tilgang til interessenter og øvrige ressurser i prosjektet.

Innholdsrevisjon er et av innholdsstrategens viktigste verktøy, og er noe av det første du som innholdsperson bør ta tak.

Noen tips på veien

Kristina anbefaler sidetabeller som verktøy for å skrive innhold.

Under Masterclass´en ga Kristina oss praktiske øvelser knyttet til teknikker og verktøy som innholdsstrategen kan og bør ta i bruk. Vi fikk prøve oss på innholdsrevisjon, intervju-teknikker, dokumentasjon av kjernebudskap, tone og arbeidsflyt, oppsett av redaksjonell kalender, samt tips til skrivearbeid, kvalitetssikring og oppfølging.

Den viktiste lærdommen var imidlertid å sette innhold i førersetet. Hvis ikke sjefen vil betale, eller du mangler ressurser, start smått. Her er Kristinas tips for å komme igang:

• Gi makt til webredaktørene.
• Få innholdseierne til å ta ansvar for eget innhold.
• Få oversikt over innholdet – gjør en innholdsanalyse.
• Lag en enkel stilguide (og ta den i bruk).
• Bruk sidetabeller som verktøy for å skrive innhold.
• Skriv innhold myntet på brukerne – ikke organisasjonen.
• Lag en redaksjonell kalender.
• Lag en plan for kvalitetssikring av innholdet.
• (Og husk!) Ikke se deg tilbake!

Under Masterclass´en fikk vi praktiske øvelser knyttet til dokumentasjon av stilguide, redaksjonell kalender og arbeidsflyt.

Lyst til å lære mer?

Kristina Halvorson snakket om innhold og innholdsstrategi under Webdagene i 2010. I fjor var det Karen McGrane som tok over stafettpinnen, når hun gå råd om hvordan utvikle og forankre innholdsstrategien. Under årets Webdagene går vi mer detlajert til verks. Des Traynor lærer deg hvordan du skal skrive mikrotekster, og det blir duell mellom innhold og SEO ved Ove Dalen og Magne Uppman. Sjekk ut hele programmet på webdagene.no.

Men før den tid. På Intralife 2012 kan du lære hvordan du som innholdsstrateg kan bli en bedre intranettsjef i Gerry McGoverns workshop om intranett og innholdsstrategi.

Tidsskriftet på iPad

Vi fikk tidligere i år i oppdrag av Legeforeningen å lage iPad-app av Tidsskriftet.

Målgrupper og bruksoppgaver var det første som måtte avdekkes. Da vi hadde skissene klare og godkjent, så vi på ulike måter å prototype på. Dette var noen av verktøyene vi vurderte:

• Antetype
• Balsamiq
• Justinmind
• Interface 2
• Keynotopia

Når vi designer nettsider, lager vi ofte prototyper i HTML, CSS og JavaScript. Dette har klare fordeler i forhold til wireframes. En prototype laget i HTML er en fungerende nettside og ikke bare flate bilder, og utviklerne kan ta prototypen videre og slipper dermed å begynne helt forfra. En HTML-prototype er dessuten dokumentasjon i seg selv, og fører til færre misforståelser om hva som er tenkt i designprosessen.

Med dette i bakhodet, var det derfor naturlig å se på Apples eget utviklerverktøy for Mac og iOS, Xcode. Dette ville være det verktøyet utviklerene selv kom til å bruke når vår del av jobben var gjort. Tidlig i arbeidet med prototyping møtte vi teknisk underleverandør og ble enige om hvordan vi kunne jobbe sammen. Git er i vinden om dagen, og ble brukt både internt når vi jobbet sammen på prototypen, og for å kunne samarbeide med underleverandør.

Storyboards og segues

Fra og med versjon 4, kommer Xcode med Storyboard, noe som skal gjøre jobben for designere lettere. Der man tidligere måtte lage hvert enkelt skjermbilde som egen fil Interface Builder, kan man med Storyboard få oversikten over alle skjermbildene, og relasjonene mellom disse (segues).

Men er det nok til at du slipper å kunne noe om programmering?

Cocoa og Objective-C

Du kommer helt klart mye lengre enn før uten programmering. En app inneholder gjerne en eller flere tabeller, der innholdet tidligere måtte fylles ut programmatisk. Med Xcode 4 er det nå mulig å lage innhold i tabeller direkte i Interface Builder, noe som passer godt i prototypingsøyemed der dataene ikke nødvendigvis trenger å være reelle. Hvis man kun bruker standardkomponenter, kan man lage ganske mye uten å programmere.

Men uten noen forkunnskap om objektorientert programmering eller Objective-C kommer man dessverre fremdeles kort, man må i vert fall regne med en svært bratt læringskurve.

Interaksjon og animasjoner

En av de største fordelene med å prototype i Xcode (og tilsvarende å prototype nettsider i HTML) er at det man lager føles riktig, fordi det lages i samme medium som sluttproduktet. Interaksjonen i appen vil være så responsiv som man forventer av en native app, noe som ofte er problemet med webapper på iPad laget i HTML. Man kan også detektere gestures og definere animasjoner og bruke disse i interaksjonsdesignet, så prototypen blir langt rikere og nærmere sluttproduktet enn om man skulle bruke et annet verktøy.

Testing og distribusjon

Vi foretok en brukertest av prototypen, der vi brukte Noldus mobilkamera og speiling av skjermbildet på iPad til observatørrommet. Prototyper i Xcode kan lett distribueres både til test-iPader og til kundenes iPader. Testflight ble brukt for å organisere testbrukerne, og verktøyet gir deg oversikt over hvilke testbrukere som har hvilken versjon av prototypen.

Nettinnholdet vårt suger. Dette sørgelige faktum møter vi med å bygge kompetanse. Og verden står på stedet hvil.

Tid er det egentlige problemet

For vi gjør ikke noe med det virkelige problemet, det organisatoriske problemet: Vi har ikke tid.

”Tradisjonelle webtekster får endelig den kjærligheten de fortjener. Vi kutter og knar og forenkler”, skriver kollega Kristin Øverøyen Balchen i sin utmerkede bloggpost om mikrotekster.

Men her tar hun feil. Vi behandler ikke webtekstene våre slik de fortjener. Og det handler om tid. Mangel på tid.

De kan bedre

Min erfaring: Sett juristen ned med teksten han nettopp skrev. Eller vis saksbehandlerne ordene de hamret ned i all hastverk. Og de er ikke stolte av det de ser. De ser at det er dårlig. De ser det ikke fungerer. Og de er i stand til å gjøre det bedre. Helt på egenhånd.

Derfor skal du først og fremst sørge for at de som bidrar på nettstedet har tid. Tid til å vise innholdet den ømheten det fortjener.

Det jobber mange flinke folk i Netlife og det er vår absolutt største resurs. Derfor er de fremhevet i profilen vår.

Scroll, scroll, scroll… Stopp.

Design kan handle om flyt: flyt i interaksjonen, flyt i lesingen og flyt i tilegnelsen av informasjon. Men det kan også handle om friksjon. Da bruker du virkemidler som får brukeren til å stoppe opp, som skiller seg ut og gir merkevaren en egenart og som vekker oppsikt og kanskje irriterer.

Da vi lanserte identiteten vår for et drøyt år siden fikk vi en god del kritikk for grønnfargen. Noen mente den var ubehagelig og siden vi er opptatt av å lytte til kritikken vi får var det et punkt hvor vi lurte på om vi skulle tone den ned. Men etterhvert så vi også at vi oppnådde den tilsiktede effekten.

Avatarene fungerer best i sosiale medier. Vi blir tydelig og gjenkjennelig på viktige kommunikasjonsflater som er flytende og utenfor vår kontroll.

Det er ikke rart det blir sånn. Alle vil ta seg godt ut og det er enklere å få en oppdragsgiver til å godkjenne trygt og pent enn annerledes og rart. Men det skiller seg ikke ut og da har det gjerne heller ikke den effekten det skal ha og som du betaler for.

Hvis du vil ha noe pent kan du kjøpe nye gardiner.

Hva er det egentlig du driver med?

Når vi designer nettsteder er vi ofte opptatt av å forenkle, fjerne det unødvendige og løfte frem det viktigste. Vi forsøkte å gjøre det samme da vi redesignet identiteten vår. Kjernen i vår virksomhet er menneskene som jobber her. Så enkelt. Derfor fremhever vi disse, og løfter dem opp på en pidestall.

Siden vi jobber med interaksjon var det naturlig å tenke web først når vi utviklet identiteten. For oss og for veldig mange av kundene våre har nettet blitt den klart viktigste kommunikasjonskanalen. ​Folk går sjeldnere og sjeldnere til brosjyrestativet for å få informasjon eller kontakt.

Samtidig forsøkte vi å tenke på hele nettet som kommunikasjonsarena. Det er så mye av den kommunikasjonen vi har som foregår på flater hvor vi ikke har kontroll. Vi har mange høylytte kollegaer, og vi vet at det er mye av den samtalen de fører som skjer utenfor eget hus. Derfor trengte vi noe som var umiddelbart gjenkjennelig på de flatene hvor vi faktisk er synlige, uten at det kom i veien for alt det nyttige, sleivete og morsomme som tvitres og blogges fra folk i Netlife.

Vi bruker en ny illustratør for Webdagene hvert år. Det gir oss muligheten til å gi arrangementene et eget preg, samtidig som det er spennende å jobbe med.

Hvordan tegner man kart for et landskap i kontinuerlig endring?

Løsningen er ihvertfall ikke å trykke kartet på glanset papir. Som dokumentasjon i markedssjefens hylle kommuniserer den visuelle identiteten ingenting. Den får først liv og verdi i møte med brukeren. Og i dette møtet er totalopplevelsen viktig: Hvordan føles interaksjonen i nettbanken? Hvordan er den språklige tonen i kvitteringen du får på e-post? Vet resepsjonisten på hotellet at du har bedt om veganer-frokost da du bestilte rom? Utviklingen av den visuelle identiteten bør være en integrert del av arbeidet med alle de viktigste kontaktflatene.

For en ting er klart: Hvis «alt» skal henge sammen, kan ikke «alt» planlegges på forhånd. Ingen designere eller organisasjoner er så geniale. Vi trenger fortsatt designmanualer, men de har ikke nødvendigvis det beste svaret på spørsmål som enda ikke er stilt. Derfor må de være mer fleksible enn de ofte er i dag. Kanskje skulle den helle være en dokumentasjon av hva som er gjort enn en plan for fremtiden?

Vi er fortsatt grønnskollinger. På onsdag fikk vi Merket for God Design for identiteten vår. Det er veldig hyggelig at noen har sett verdier i det vi har gjort, men det er fortsatt mye som kan forbedres. Hvis en merkevare skal leve lenge må vi oppdatere og vedlikeholde den kontinuerlig. Dette vet vi og vi prøver å gjøre noe med det.