Det pekes fra flere hold om at BSU ordningen er for lav og at den ikke er tilpasset dagens boligpriser og egenkapitalkrav. Sannheten er at mange unge kommer sent i gang med sparingen og ikke makser ut det årlige sparebeløpet på 20.000 kroner.  BSU-taket på 150.000 kan derfor ikke alene få skylden for at førstegangskjøperen ikke har nok. Og for turbosparerne finnes det jo et vell av andre sparemuligheter. Det er lov å spare mer enn det BSU-rammen tillater. Her er noen råd til den som er villig til å sette alle kluter til for å få innpass i boligmarkedet:

1. Spar i BSU med en gang du har skattbar inntekt. For full effekt av skattefradraget må du ha en inntekt på minst 56.000 kroner.
2. Ta en ekstrajobb. Som student kan du tjene opp til 145.400 kroner (2012) uten å få avkortning i støtten fra lånekassen.
3.  Sett lånedelen av studiestøtten på en separat sparekonto. Prøv å bruke så lite som mulig. Med ekstrajobb og lavt forbruk bør det være mulig å klare seg med stipendet alene!
4. Smør brødskiva di sjæl. Hvis du bruker 50 kroner på strømat hver dag, så tilsvarer det 18.250 kroner i løpet av et helt år!
5. Utgifter til bolig er som regel største posten i budsjettet. Fortsett letingen etter et godt leieobjekt hvis du betaler høy husleie. Orienter deg blant venner og bekjente – de gode leiekontraktene går gjerne via kontakter. Bokollektiv gir som regel lavere boutgifter. I tillegg vil regningene for strøm, lisens og lignende kunne deles på flere.
6. Vurder å ta sommerjobb på studiestedet. Hvis det befinner seg mer enn 10 mil unna der du har folkeregistrert adresse (som regel hos mor og far) kan du få pendlerstatus. Les mer om hvordan du kan få trukket fra nærmere 7.000 kroner på skatten.
7. Bruk bankenes regnskaps-tjenester for å bli bevisst eget forbruk (finnes i nettbanken). Der kan du lage eget budsjett og se hva du i dag bruker på for eksempel klær, kafé og reiser. Poster som er mulig å redusere hvis du er villig til å prioritere!

Og her er noen spareeksempler til ditt første krypinn om x antall år: 

(Boligpriser: NEF, boligprisvekst satt til 5%, avkastning på linje med BSU-rente (4,65%)).

Ta en pengeprat etter festen. Men til syvende og sist er det konfirmanten selv som bestemmer.

 Over 26.000 kroner. Det er hva en typisk konfirmant sitter tilbake med når gjestene forlater festen. I følge norsk lov har konfirmanten råderetten over midlene etter fylte 15 år. Store gavebeløp bør føre til en økonomisk alvorsprat.

Konfirmanten kan selv bestemme over pengene

For mange unge blir konfirmasjonen den første gangen man får et større beløp mellom hendene. En gaveundersøkelse gjennomført av Synovate for Nordea viser at en typisk konfirmant får gaver for 26.000 kroner. I Vergemålsloven står det at «mindreårige (under 18 år) selv råder over midler som han eller hun har tjent ved eget arbeid eller virksomhet etter fylte 15 år, eller som vergen eller andre har latt den mindreårige få til egen rådighet, samt normal avkastning av slike midler». 9 av 10 foreldre oppfordrer barna sine til å spare. Men de kan ikke bestemme det. Det grunnlaget de har lagt når gjelder å lære barna fornuftig pengebruk og sparing er det de har å støtte seg til når konfirmanten teller opp innholdet i konvoluttene og gjestene har forlatt selskapet.

Tenk bolig fra konfirmasjonsalder

Foreldre, og ikke minst konfirmanten selv, vil være tjent med å ta en prat om økonomi og planlegging for fremtiden. På den måte kan man utvide horisonten når det gjelder hva pengene skal brukes til. Noe av beløpet bør definitivt få stå i ro som sparing til den dagen man skal sette bo på egen hånd. Økt krav til egenkapital og stigende boligpriser gjør at dagens unge trenger lenger sparehorisont. Konfirmanten gjør derfor lurt i å tenke seg om to ganger før han eller hun løper ut og veksler inn kontantene i dyr elektronikk eller moped.

Kan gi pengegave med forbehold

For noen blir konfirmasjon en anledning til å gi et større beløp. Hvis man har tanker om når eller hvordan konfirmanten skal bruke pengene, så kan man gi et såkalt gavebrev (kontakt banken din). Der kan man både tidsbestemme når mottaker skal få råderett over pengen og også beskrive hvilket formål pengene er ment til. Husk grensen på ½ G (39.608) fra hver forelder/besteforelder dersom man ikke ønsker å utløse arveavgift eller ta av fribeløpet.

Kanskje ikke etter mammas ønske. Men sommerjobb på studiestedet kan bli både sosialt og lønnsomt.

Har du sommerjobb på studiestedet eller et annet sted enn der du har folkeregistrert adresse – som regel hos mor og/eller far? Da kan du ha rett på pendlerfradrag.

Spar nesten 7.000 kroner i skatt!

Søndag 30.april går fristen for å levere inn selvangivelsen ut. Studenter er ikke den gruppen som gjerne har mest å hente på fradragsfronten. Men for enkelte kan det være betydelige skattekroner å spare hvis man har hatt sommerjobb eller lignende på studiestedet eller annet sted enn der hvor studenten har folkeregistrert adresse. Kravet for å få pendlerstatus er at man oppholder seg helt eller delvis utenfor hjemmet på grunn av arbeid. Man kan altså ikke få pendlerfradrag i den perioden hvor man studerer og eventuelt har en ekstrajobb. Men har man en heltidsjobb i sommerferien og bor på studenthybelen eller tilsvarende mer enn 10 mil fra hjemstedet, så har man krav på pendlerfradrag. For ligningsåret 2011 er satsene som følger:

• Kost: 189 kroner per døgn
• Losji: De faktiske utgiftene til pendlerboligen.

I tillegg kommer utgifter til pendlingen til og fra hjemstedet. Men her er bunnfradraget på 13.950 kroner, så det skal litt til å komme over denne grensen. Hvis studenten jobber i eksempelvis 10 uker og man setter de månedlige boutgiftene til 5.000 kroner, så tilsvarer dette en skattebesparelse på 6.900 kroner*.

Sommerjobb på studiestedet?

Pendlerfradraget kan være en grunn til å tenke litt annerledes rundt årets sommerjobb og hvor man skal søke. For de fleste studenter vil man jo måtte betale for hybelen likevel under sommermånedene. Hvis flere i studiegjengen blir enig om å gjøre det samme, så blir det både sosialt og økonomisk smart.

*Har trukket fra 6 døgn i 10 ukersperioden når det gjelder kost, tilsvarende tre hjemreiser/helger. Pendlerstatus innebærer at man reiser til hjemstedet minst hver 3.uke.

30 prosent av unge mellom 18-25 år sier at de har hatt uforutsette utgifter til tannlege siste 6 mnd.

Reservepenger er obligatorisk
Undersøkelsen, som er gjennomført av TNS Gallup for Nordea, viser at unge i snitt har hatt uforutsette utgifter på rundt 8.500 kroner siste seks måneder. En av fire må enten ty til kredittkortet eller at foreldrene rydder opp. Å ha en reservekonto til uforutsette utgifter er et sentralt element i en sunn økonomi og noe foreldre må pode inn hos barna sine før de flytter hjemmefra.

Ikke gjør barna en bjørnetjeneste
Som foreldre kan det være fristende å komme den unge til unnsetning når betalingsfristen nærmer seg og kontoen er tom. Undersøkelsen viser at 13 prosent har måttet få hjelp av foreldrene. Nesten like mange har brukt kredittkort. Det er viktig at unge får kjenne på konsekvensen av å gå tom for penger. Hvis man likevel ender opp med å måtte legge ut, så la for all del dette bli et lån eller at barnet gjør en motytelse i form av en tjeneste. Det er først da man lærer!

Tall fra inkassoselskapet Intrum Justitia viser at personer mellom 18-26 år en inkassogjeld på 1,1 milliarder. 30.000 i denne aldersgruppen har pådratt seg betalingsanmerkninger. Dette er en bitter påminnelse om at ikke alle unge har med seg basal økonomikunnskap når de flytter hjemmefra.

Det siste året har boligprisene steget med 6,8 prosent (NEF). Veksttakten er imidlertid kommet noe ned fra tidligere nivåer. Men dette må fortsatt regnes som en relativt kraftig vekst. Denne vedvarende oppgangen er kanskje det som får 26 prosent av nordmenn til å tenke at det må være en grense et sted. De tror nemlig på stagnasjon i boligprisene. Kun seks prosent tror på nedgang. Forventninger til prisene fremover er en viktig faktor når det gjelder temperaturen i boligmarkedet. Dette er godt nytt for den som skal selge, men kjedelig lesning for den som skal inn for første gang.

Pessimisme blant de unge

For den som står utenfor boligmarkedet er vekst i boligprisene negativt. Tre av fire mellom 18-25 år tror at boligprisene vil fortsette å øke de neste 12 månedene. Dette er høyere enn for befolkningen generelt. Boligprisutviklingen for mars viser at leiligheter er det som har økt mest i pris siden forrige måned. Hadde egenkapitalkravet som ble innført ved nyttår ingen effekt på prisene? Nylig uttalte sentralbanksjefen at det er bygget alt for få boliger. Tydeligvis er dette et mye mer fundamentalt problem enn kravet til egenkapital.

Mange ville valgt fastrente

Undersøkelsen viser at kun 10 prosent tror at renten skal ytterligere ned. Resten tror renten enten forblir uforandret de neste 12 månedene (52 prosent) eller kommer til å stige (30 prosent). I valget mellom fast og flytende rente, så svarer en av fire at de ville ha bundet. Dette er langt over de om lag syv prosent nordmenn som har fastrente per i dag. At så mange har øyene åpne for fastrente er nok et resultat av at de lange rentene er svært gunstige. I skrivende stund kan du binde renten i fem år for 3,95 prosent – eller bare 0,4 prosentpoeng over nivået for flytende rente. For et lån på to millioner utgjør ikke dette mer enn 480 kroner mer per måned etter skatt. Etter min mening er det flere som burde komme ned fra gjerdet og sikre økonomien rundt boligen sin. Tenker da spesielt på de med store boliglån og en viss bekymring for renteøkninger. Det er lite å tape på en slik handling.

 Bil = regningsbombe

I snitt har nordmenn hatt uforutsette utgifter for 16.500 kroner siste seks måneder. Imidlertid har én av fem hatt uforutsette utgifter som overstiger 20.000 kroner. Bilen er største kilde til regningene som slår ned som bomber i privatøkonomien. På plass nummer to kommer tannlegen etterfulgt av elektronikk. Kostnadene omfatter altså ting vi er virkelig avhengig av i det daglige livet enten det er snakk om transport, helsen vår eller mobiltelefonen. For 18 prosent av norske menn blir redningen kredittkort mot bare 11 prosent av kvinnene.

De yngre får flere overraskelser

Undersøkelsen viser at de yngre i større grad har hatt uforutsette utgifter sammenlignet med eldre målgrupper. Det kan virke som at de i mindre grad har tatt høyde for at tannlege koster og at ting kan gå i stykker. Det er også en sammenheng mellom høy lønn og høyt nivå på uforutsette regninger. Eier man mer er det mer som kan gå i stykker, og husstander med høy inntekt har utgifter som er 50 prosent høyere enn de med lav inntekt.

Én netto månedslønn er obligatorisk

Resultatene viser hvor viktig det er å ha en buffer til uforutsette utgifter. Dette er utgifter som du ikke hadde planlagt og som fort kan bli servert som én diger regning med en gitt betalingsfrist. Ut fra landsgjennomsnittet på de uforutsette utgiftene så er én netto månedslønn et nivå mange klarer seg på. Men det er flere forhold som øker utfallsrommet for hvor store disse utgiftene kan summere seg til. Boligtype, alder på bil, hvilke hobbyer man har og om man har fritidsbolig er eksempler på elementer som bestemmer bufferbehovet. Én netto månedslønn er obligatorisk. Men for å være på den sikre siden er anbefalingen at man har to netto månedslønner stående på en egen sparekonto. For at ikke bufferkontoen skal tømmes, så må gjennomsnittshusholdningen sette til side 3000 kroner i måneden til reservekontoen.

To av tre har fått regninger de ikke hadde regnet med siste halvår.

Sjekk at du har fått de fradragene du har krav på før du leverer.

I følge skatteetaten benyttet to tredjedeler av alle lønnstakere og pensjonister seg av leveringsfritaket i fjor. Er det noen vits å sjekke når jeg får penger igjen. Ja det er det – kanskje skulle du hatt mer!

Kan fort bli en sovepute

Da jeg var liten visste jeg godt hva en selvangivelse var. Det var den helgen i året hvor det lå papirer utover hele kjøkkenbordet og det lille hjemmearkivet gikk ut og inn som et trekkspill. I dag er det fort å havne i den økonomiske hengekøyen og la selvangivelsen seile sin egen sjø. I følge Skattebetalerforeningen er det ekstra stor sannsynlighet for å havne i hengekøyen hvis man får penger igjen på skatten. Men faktisk plikter man å sjekke at opplysningene er riktig.

Riktig fordeling av gjeld og renter

Selvangivelsen er en gyllen anledning å ta opp de økonomiske innretningene i parforholdet. Særlig er bolig et viktig et viktig tema å bruke tid på. Hvordan er boligverdien fordelt mellom oss? Er gjeld og rentefradrag riktig fordelt? Samboere kan ikke som ektefeller fordele gjeld og gjeldsrenter fritt mellom seg. Andelen av gjeld og renter som føres i et samboerpars selvangivelser skal gjenspeile den gjelden man faktisk hefter for og for den rentekostnaden man faktisk har betalt gjennom året. Samboerne regnes å være ansvarlig for 50 prosent av lånet (hvis man har ett felles lån) – og dermed også rentene – dersom man ikke legger ved en skriftlig avtale som beskriver det annerledes.

De viktige fradragene

Etter å ha sjekket at inntekten er korrekt starter jobben med å sjekke at alle rettmessige fradrag er ført riktig. Punktene under blir bare en sjekkliste. Ring skatteetaten hvis du er usikker på om du har krav på fradrag for ulike forhold:

• Fradrag for gjeld og gjeldsrenter
• BSU
• Foreldrefradrag
• Fradrag for advokatutgifter
• Fagforeningskontingent
• Pendlerfradrag
• Fradrag for realisasjon av tap på aksjesalg
• Gaver til veldedige organisasjoner
• Skattefradrag for alderspensjonister
• Særfradrag for sykdom

 Klær på billigsalg – boliger til rekordpriser

Nordmenn har fått med seg at det står dårlig til med økonomien i flere land i Europa. Faktisk var det vår største bekymring i det vi gikk inn i 2012. Denne bekymringen har ført til at vi har holdt igjen på det private forbruket – i hvert fall inntil nylig. Når handelen uteblir må butikkene lokke med salg. Imidlertid blir det spennende å se den psykologiske effekten av gårsdagens rentebeslutning. Og hvor sender dette boligprisene? Bankene har varslet om at nedjusteringen av styringsrenten foreløpig ikke får noen konsekvens for renten til forbruker. Men når styringsrenten blir satt ned, så bidrar det ikke akkurat til økt bekymring for dyrere boliglån.

 Har vi nok respekt for det å ha gjeld?

I en artikkel publisert på DN.no retter jeg en bekymring for at mange kan bli blaserte av et langvarig lavt rentenivå. Kontinuerlig vekst i boligprisene likeså. Når det er lett å få solgt boligen vår til en høyere pris enn det man en gang betalte selv, så blir gjeld mer ufarlig. Når lånerenten blir liggende flere prosentpoeng under «normalen» i årevis så tror vi til slutt at det skal være sånn. Men man har ingen garanti for at det blir slik for all fremtid. Tvert i mot vil renten garantert bli høyere på sikt. Ta dette med i beregningen før man legger ut på visning eller sender anbudsforespørsel på det nye tilbygget til huset. Det er en god følelse å ikke ha for mye gjeld!

Det blir spennende å se den psykologiske effekten av rentenedsettelsen 14.mars.

Bolig er den klart viktigste formuesgjenstanden for norske husholdninger. Ved et samlivsbrudd vil verdier knyttet til bolig for mange være det som avgjør den nye økonomiske hverdagen. Høye boligpriser gjør at den som ikke har eierandel i bolig – ofte kvinnen – er enda dårligere stilt enn for eksempel dagens unge førstegangskjøpere.

 Det er kun personer under 34 år som kan nyte godt av BSU-sparing og bankenes ekstra gode låneprogram rettet mot unge. Kraftig vekst i boligprisene og krav til 15 prosent egenkapital aktualiserer hvor viktig det er å ha eierandel i bolig. Etter flere års samliv har man gjerne forsørgeransvar for barn og andre økonomiske forpliktelser. Blir man alene da er man nærmest sjanseløs i dagens boligmarkedet hvis man ikke har spart opp egenkapital gjennom eierandel i bolig. Heldigvis vitner tallene fra SSB om at kvinner i større og større grad står på likefot med mannen.

Lignigsverdi bolig for norske kvinner og menn (snitt) og kvinnes prosentvise ligningsverdi sammenlignet med mannen (Kilde: SSB).

I denne betraktningen er det viktig å være observant på at det er en tendens, særlig blandt eldre, at boligen står oppført på mannens selvangivelse. Dette til tross for at man juridisk gjerne eier 50/50. Eierforholdet gjennom ligningsverdien viser derfor bare en tendens av virkeligheten og ikke nødvendigvis fasiten.

Lang planleggingshorisont gir mer ferieglede

Usikre tider gjør at nordmenn er klar for å feriere litt rimeligere i år enn i fjor. I en undersøkelse gjennomført av Synovate for Nordea, svarer én av fire at de vil kutte i utgifter til ferien i 2012. Lang planleggingshorisont gir mer ferieglede for nordmenn i sparemodus.

Planlegging gir mer ferieglede for pengene

I disse dager er det mange som legger siste hånden på verket for sommerferieplanene 2012. For nordmenn i sparemodus er det flere grunner til å være tidlig ute med å bestille årets sommerferie. De prisgunstige alternativene for overnatting, flyreiser og bilferger har en tendens til å ryke først. Nyere forskning viser også at vi faktisk får en større lykkefølelse av det å se frem til ferien – større enn den vi får fra ferien i seg selv! Lang planleggingshorisont gir altså mer ferieglede for pengene.

Budsjett på 22.700 kroner i 2011

I 2011 var nordmenn ekstra betalingsvillige for å sikre seg gode ferieminner. Budsjettet for gjennomsnittshusholdningen økte med 9 prosent til 22.700 kroner. Når én av fire nå står klar til å slanke budsjettet, så er det de yngre som er mest ivrige på redusere kostnadene. Men kanskje gjør det ikke så mye å planlegge en litt rimeligere reise når det tross alt er tanken på ferien og forventningene som gjør oss aller mest glad.

Økonomiråd til ferieplanleggingen:

- Bo tilnærmet gratis ved å bytte bolig med noen i utlandet. Sjekk for eksempel ut Homeexchange.com.

- Involver familien i sparing til ferien. Det blir lettere å forklare hvorfor man må prioritere bort noe når alle kjenner til familiens ferieprosjekt.

- Vurder lengre opphold på ett sted i stedet for reiser til ulike destinasjoner. Utgifter til transport driver opp kostnadene, og langtidsleie av overnatting kan gjerne bli rimeligere enn kortere opphold.