Norsk for elever og privatister i vgs.

PC og privatister i norsk

2012-02-27T23:37:00.000-08:00

Jeg hører fra en privatist som skal ta norsk i Sør-Trøndelag at vedkommende har fått beskjed om at det ikke er sikkert at de får bruke pc til eksamen. Jeg synes det er helt uakseptabelt. Som det heter, til eksamen i norsk er alle hjelpemidler tillatt (unntatt bruk av Internett og oversettelsesprogrammer).
Noen som har liknende erfaringer?

Utfordringen med å konsentrere seg

2012-02-01T22:46:00.001-08:00

Å holde ut

Litt utpå sommeren er det gjerne ”skrytereportasjer” om elever som har gjort det eksepsjonelt godt i videregående skole. Det er påfallende at mange dem har klart å kombinere dette med imponerende gode idrettsprestasjoner. Nicolas Lemyre, seksjonsleder for coaching og psykologi på Norges idrettshøgskole, forklarer dette med at de lærer seg ”atferdsmønsteret” bak suksess. ”Man kan prestere hva som helst, bare man setter hodet sitt i det, lager en plan og forplikter seg til å gjennomføre planen”[1].

I Læringsplakaten[2] heter det at skolen og lærebedrifta skal:

· stimulere lærelyst, evne til å halde ut og nyfikne blant elevane og lærlingane/lærekandidatane (Oppl.l. § 1-2 og den generelle delen av læreplanverket)

Man kan diskutere hvilke ferdigheter som er viktige for oss og elevene våre i det 21. århundre. Jeg tror evnen til å ”holde ut” slik det står i Læringsplakaten er kanskje den mest grunnleggende forutsetningen for læringsutbyttet. Mange elever jeg snakker med er lei seg og frustrerte over sin egen tilkortkommenhet i forhold til arbeidsinnsats og resultater. De vil så gjerne, men klarer ikke å omsette den gode viljen til konkret handling. Å bruke Pomodoro-metoden, kan være et lite skritt i rett retning for noen.

Pomodoro-teknikken

Det kan være et poeng å sette seg inn i Pomodoro-teknikken utviklet av italieneren Francesco Cirillo. Det gjelder selvsagt ikke bare elevene, det gjelder alle som skal utføre et arbeid. Vi har mange av de samme utfordringene, de samme fristelsene og de samme distraksjonene . De digitale distraksjonene har ikke gjort det å konsentrere seg lettere.

En ”pomodoro” er et kjøkkenur på italiensk[1]. Teknikken til Cirillo foreligger i form av en liten bok som fritt kan lastes ned fra nettet[2]. Cirillo er opptatt av at en må ha en dagsplan og et overslag over hvor mye tid en ønsker eller må avsette til de ulike gjøremålene. En setter så kjøkkenuret på 25 minutter, og intensjonen er at en så skal fokusere på arbeidet hva det enn måtte være i 25 minutter før en tar en pause. For mange er 25 minutter svært lang tid hvis en er vant til å hoppe fra det ene til det andre ustanselig. En kan da starte med kortere perioder, men med ambisjonen om å øke arbeidsintervallet til 25 minutter. Cirillo kaller en 25-minutters økt for en ”pomodoro”. Å lære seg matematikk eller et fremmedspråk krever mange hundre eller kanskje flere tusen konsentrerte pomodoroer, å skrive en stil eller øve på spanskleksa heldigvis noe mindre. Læring krever at vi fokuserer og anstrenger oss over tid. Å skrive en masteroppgave eller en bok, krever også konsentrert arbeid over tid. Det handler om å ”bli kjent med” ens indre uro, og øve seg opp til å fokusere.

Når du studerer eller jobber med studier, sett kjøkkenuret (pomodoroen) på 25 minutter. Jobb med rettinga uten å sjekke mail eller Facebook, ta så 3-4 minutters pause når uret ringer. Cirillo kommer så innpå hvordan man håndterer ”interne distraktører”, for eksempel det at vi mens vi holder på med arbeidet, kommer på andre viktige ting vi skulle ha gjort.
(Tips, IKEA har greie kjøkkenur som koster 15 kroner, i alle fall gjorde de det forrige uke! Se bilde!)

(Høsten 2012 kommer jeg med en egen bok om hvordan studere mer effektivt med digitale verktøy)

[1] Eg. tomat

[2] http://www.pomodorotechnique.com/resources/ThePomodoroTechnique_v1-3.pdf

[1] Dagens Næringsliv, 13. januar 2012

[2] http://www.udir.no/Lareplaner/Prinsipp-for-opplaringa/Laringsplakaten/

Hva er god bruk av presentasjonsverktøy?

2012-01-29T23:48:00.000-08:00

Hva er egentlig god bruk av Powerpoint? Som elev vil du bruke dette i ulike sammenhenger, og dette meste jeg ser av bruk av Powerpoint, Keynote eller tilsvarende, viser at de fleste har et lite gjennomtenkt forhold til dette verktøyet. Her er noen tips:

1. Ha lite tekst på lysbildene (selv om en bruker presentasjonsverktøy så er det den muntlige teksten som er det bærende elementet, teksttunge lysbilder fungerer dårlig. )

2. Bruk emneord eller overskrifter med 84 punkt skriftstørrelse

3. Må man bruke kulepunkt? (Svaret er nei)

4. Hvilke detaljer bør/må man ta med på lysbildet? Hvis man snakker om Ibsen, er det nødvendig å ramse opp alle stykkene til Ibsen på lysbildet?

5. Skriftstørrelsen på brødteksten bør være minimum 42 p. - helst større

6. Det er faktisk mulig å ha lysbilder med bare ett ord

7. Det er faktisk mulig å ha lysbilder uten tekst i det hele tatt!!

8. Det kan være en ide å bruke helt tomme lysbilder innimellom. Det gjør at publikum ikke henger seg opp i det forrige lysbildet som du egentlig er ferdig med.

9. Hvis mulig, bruk fjernkontroll. Det gjør at foredragsholderen ikke behøver å stå låst ved datamaskinen.

10. Jobb med manus, tenk på hva du skal si. Det er det viktigste. Lysbildene er supplement.

11. Vurder om du er tjent med å bruke malene som gjerne presentasjonsprogrammene «byr på». En del maler er overforbrukte og virker stereotype (man får følelsen av å ha sett presentasjonen tidligere).

12. Tenk på hvordan tekst og lysbilder skal utfylle, gjenta, forsterke det du sier. Bruk tid på å finne passende illustrasjoner, ikke ta det første og det beste. Bilder kan forklare (logos), bilder kan utdype, bilder kan skape assosiasjoner, bilder kan røre oss dypt følelsesmessig (patos), bilder, fargebruk og layout peker tilbake og forteller noe om talerens estetiske sans (ethos) og evne til å velge «rette» virkemidler.

13. Clipart-bilder kan virke «billige». Bør jeg som presentatør bruke tid på å utvikle min egen grafiske design? Er jeg flink nok? Har jeg de nødvendige verktøyene? I forhold til clipart vil jeg si at billeddatabasen på Flickr.com er langt å foretrekke.

14. Bildene må ha god kvalitet. En bør ikke bruke bilder i dårlig oppløsning. Bruker jeg et bilde i dårlig oppløsning, bør jeg understreke hvorfor jeg likevel valgte å bruke det, og at det ikke var uttrykk for likegyldighet eller forakt for tilskueren.

15. Vurder om du bør kommentere bildene du bruker. «På bildet ser vi.....». «Dette bilder viser hvordan.....». (Husk det skal være et logisk samspill mellom tekst, tale og bilder)

16. Mørk bakgrunn på lysbildet kan kun brukes kun hvis man har et lyssterk dataprosjektør og/eller et mørkt rom. Men generelt er svart, knallrødt eller andre mørke bakgrunnsfarger slitsomme for tilskueren i lengden, og bare noe man unntaksvis bør bruke.

17. Det bør være stor kontrast mellom skrift og bakgrunn, lysegrønn tekst oppå mørkegrønn tekst (eller omvendt) er ikke tilskuervennlig. (Man skal være vennlig innstilt til tilskuer/tilhører, og på en best mulig måte tilrettelegge for en god lytte- og seeropplevelse)

18. Program som Powerpoint, byr på lyder. Man legge inn applaus, lyden av maskingeværskyting, eksplosjoner osv. Som hovedregel synes jeg dette blir slitsomt og/eller banalt.

19. Bruk av animasjon? En kan f.eks. få punktene i en kulemerket liste til å komme inn ett og ett. Det er den enkleste og vanligste formen for animasjon. Finn ut hva ditt program kan gjøre hva animasjon angår. Diskuter med andre om animasjonen bare virker forstyrrende, eller om det har en funksjon. Animasjonen styrer tilskuerens oppmerksomhet. I hvilken retning?

20. Å legge tekst oppå bilder kan fungere, men det kan også føre til at teksten blir vanskelig å lese. Tekst som er vanskelig å lese (fordi den er for liten eller f.eks. fordi bakgrunnen forstyrrer), viser manglende presentasjonsteknikk.

21. En god presentasjon er en presentasjon som tjener sitt formål, den skal bl.a. overbevise tilhørerne om at den som fremfører har innsikt, er troverdig, har «peiling». Den har altså med presentatørens «ethos». En nølende og stotrende opplesning av noe som minner om en lett omskrevet wikipedia-artikkel, styrker ikke talerens ethos.

22. Skrivefeil på en presentasjon forteller om slurv og hastverk. En presentasjon skal ha null - 0 skrivefeil.

23. Bruk jevnlig litt tid på å sette deg inn i presentasjonsprogrammet ditt. På Youtube og på hjemmesidene til programmene vil du finne interaktive demonstrasjonssider der du kan få inspirasjon og ideer til god bruk av ditt presentasjonsprogram. Lær deg nye triks. Hele tida. Vær kreativ. Utvikle din stil.

^{^[1]} Eng. «templates»

^{^[2]} Jeg kommer mer inn på rettighetsproblematikken seinere i boka, en kan ikke ta hvilke som helst bilder på Flickr og bruke på hvilken som helst måte.

Husk påmelding på privatistweb.no

2012-01-26T21:56:00.000-08:00

Du må ha visakortet klart. Påmeldingen er nemlig ikke gyldig uten at du samtidig betaler. Kodene for norsk
NOR1211, NOR1212 (sidemål) og NOR1213 (muntlig). De som arrangerer eksamen viser liten velvilje for dem som glemmer påmeldingsfristen som i mitt fylke er 1. februar.

Min erfaring er at svært mange klarer å melde seg på, men så gjør de av ulike grunner lite før det nærmer seg. Man har jo annet å styre med. Du trenger å lage en forpliktende og god arbeidsplan for deg selv - gjør det i dag!

Behov for veiledning?

2011-11-23T08:00:00.000-08:00

Noen av dere har hatt muntlig og/eller skriftlig eksamen i disse dager, og muntlig karakteren har dere jo da fått. Hvordan gikk det?
Som mangeårig lærer og eksaminator/sensor for elever og privatister vet jeg noe om hvor krevende det er å jobbe på egenhånd. Jeg tilbyr derfor en veiledningspakke for deg som skal opp til eksamen i norsk for vgs. til våren eller til høsten.
Skal du opp alt til våren, er det noe i underkant av et halvt år til eksamen. Det handler om å jobbe strukturert og målrettet og ikke drukne i detaljer. For noen vil det være best å ta norsk gjennom f.eks NKS, andre kan klare seg med noe mindre og rimeligere (viktig hvis man betaler regningen selv).
Uansett - ta kontakt hvis du ønsker bistand i ditt privatistprosjekt.

Utkast til kapittel i nytt bokprosjekt (retta mot elever og privatister)

2011-10-28T07:48:00.000-07:00

Å lykkes med og uten IKT

IKT-verktøy kan hjelpe deg å heve dine skoleprestasjoner, men det å ha en pc på pulten kan opplagt også føre til at du gjør det dårligere. Det er altså viktig synes jeg å ikke bare se på dataverktøy isolert, fordi resultatet av bruken av disse verktøyene avhenger av noen faktorer som jeg vil komme inn på i dette kapitlet.

Gode resultater kommer ikke over natten.

Når du ser noen som er ekstremt flinke i noe, er det lett å tenke at de har noe du ikke har. Det vi glemmer er de mange hundre, ja ofte flere tusen timer som ligger bak deres strålende prestasjoner. Skippertak, gjerne at man leser kvelden før en prøve eventuelt i friminuttet, er den mest utbredte læringsstrategien blant norske elever vil jeg hevde. Espen Tunhøvd Haugan fikk nesten bare 6-ere i videregående skole, og han uttalte til Eub.no flg. da han ble spurt om ”hemmeligheten” til de gode resultatene: ”Jeg begynte å lese og forberede meg én uke før prøvene, da leste jeg litt og litt hver dag, og trengte ikke å stresse den siste dagen.” Det å ikke utsette til siste dag, krever disiplin og litt planlegging. Det å bruke 20 minutter 7 dager, er ti ganger bedre enn å panikklese 2 timer kvelden før. Samtidig krever de gode resultatene også jevn innsats, ikke bare å lese uka før. Elise Øien Sørnes[2] fikk bare 6-ere på vitnemålet, og understreker at hun jobbet mye, samtidig peker hun på at hun ikke har basert seg på noen skippertak; ”..jeg har hele tiden jobbet jevnt”. Disse toppelevene peker ikke på IKT spesielt, men de uttaler seg generelt om måten de jobber på.

Det er en formel du bør lære deg:

HARDT ARBEID X TID = GODE RESULTATER.

Med det vil jeg ikke si at alle kan få seks i alt, uansett innsats, men du kan heve dine prestasjoner. Du har muligheter for å gjøre det bedre. Så må du sette deg dine mål.

Du er tilstede, men er du virkelig tilstede?

Vi kan ha null i fravær, men likevel er mange av dem som befinner seg på skolen likevel nesten ikke ”tilstede”. Roger Hatlem, lektor ved St. Olav vgs i Sarpsborg, uttalte flg. til Dagbladet[3]:

"Blir du mer bevisst på hvordan du bruker tida, kan du også jobbe med effektivt med studiene, påpeker han.

- Trekk fra tida du bruker på Facebook, er opptatt med å motta eller sende SMSer eller bruke iPoden din. Trekk fra tida du prater med medstudenter om noe som ikke har med det faglige å gjøre. Trekk fra tida er du på do, og all tida du er ukonsentrert fordi du tenker på noe annet. Når du har trukket fra all tida du ikke er 100 prosent konsentrert, sitter du igjen med effektiv tid. For svært mange studenter utgjør effektiv tid en forsvinnende liten del av dagen, sier han."

Nå mener ikke jeg at man aldri skal prate med de andre i klassen, og jeg mener heller ikke at det er realistisk å ha 100% fokus på skolearbeidet 100% av tida, men Hatlem peker likevel på noe viktig, vi tror vi bruker mer tid på læring enn vi ofte gjør, og for noen er prosenten effektiv læring svært lav. Vær kritisk til din egen tidsbruk. Du er tilstede, men er du virkelig tilstede?

Vurder om du kan utnytte for eksempel disse situasjonene bedre:

a. reisetid til/fra skole (buss, tog eller trikk)

b. tida før undervisningen kommer i gang (5-10 minutter?)

c. fritimer/studietimer

d. timer som ”faller vekk” fordi læreren er sjuk eller på kurs

Planlegg

Man må ha et system for planlegging. Man kan ikke basere skolearbeid eller studier på innfallsmetoden eller lysten i øyeblikket. Planleggingssystemet man bruker kan være en leksedagbok, for eksempel av typen som deles ut gratis i begynnelsen av skoleåret. Jeg synes imidlertid ikke disse bøkene er spesielt gode, de er fulle av reklame, og gir deg ingen god oversikt. Databaserte verktøy gjør at man kan veksle mellom å se en hel måned om gangen, bare en uke, eventuelt bare én dag. Det gir en mye bedre oversikt. Jeg har de siste 25 årene brukt databaserte planleggingsverktøy.

Jeg vil presentere Google Kalender som et godt system som også er gratis. En av grunnene er prisen, og at jeg i boka presenterer andre Google-verktøy. Da er det greit å holde seg innen ”familien”. Man trenger en Google-konto, det får man ved å gå til kalendersida til Google og klikke på ”New user” eller ”Ny bruker”.

Her legger du inn:

a. prøver

b. andre faste aktiviteter (trening, jobb osv)

c. Fritimer/studietimer (og hva du skal bruke dem til!)

d. andre ting som er viktige for deg å huske, for eksempel fødselsdager

Du kan også dele en kalender med andre slik at andre enten kan lese den eller de har ”skriverettighet”, dvs. de kan gå inn og legge til aktiviteter og hendelser. Er du med i et idrettslag, kan man opprette en kalender med kamper og trening, som andre kan abonnere på. Har du iPhone, kan du legge Google-kalenderen inn i iCal-programmet.

Kalenderen er web-basert. Med det mener vi at du har tilgang til din kalender, så lenge du er på Internett, uavhengig av hvilken maskin eller mobiltelefon du bruker, så lenge den er koblet opp mot Internett. Selv bruker jeg iCal for Mac. Fordelen er at det jeg skriver inn av avtaler og aktiviteter på iPhonen, dukker også opp på Macen min. Slik synkronisering er viktig for meg.

Hvis jeg vil løfte en 3’er i et fag til en 4’er, må jeg vite HVA jeg skal gjøre, og NÅR jeg skal gjøre det. I videregående har du en del fritimer, og du har også dager der du slutter tidlig eller begynner seint. I ungdomsskolen har du gjerne noen studietimer i uka. Mange videregående-elever ser på fritimene som timer der de skal slappe av, gå i butikken og være sosiale, og mange elever synes det er deilig med dager der de begynner seint og de kan sove, eller dager der de er tidlig ferdig. Det er veldig forståelig.

Noen ganger får vi beskjed av læreren hva vi skal gjøre og tidsfristen for arbeidet. Ofte gjør vi det vi får beskjed om kanskje uten å legge noe i det, det er mest for at vi ikke skal få ordensmerknad osv. Etter hvert vil du i økende grad selv definere hva som må gjøres og selv sette deg frister. Selv om tysklæreren sier at du skal lese et stykke, øve på noen gloser og lære fem sterke verb, kan det hende at du i tillegg selv bør definere noen aktiviteter for å bli virkelig flink i faget. Det kan være at du ser på tysk tv, ser filmer med tyske undertekster, at du forsøker å oversette en tysk sang eller leser litt i en tysk nettavis osv. Ofte vil det læreren gi av lekser være et minimum, den selvstyrte eleven lager sitt eget studieprogram. Hvis du skal ha en historieprøve, må du selv definere når du skal øve, hvilke kilder du skal bruke osv. Skal du få 5 eller 6, er det kanskje ikke nok å bruke læreboka som eneste kilde.

Din beste arbeidsplass?

Men hvor jobber du best? For mange vil det å komme hjem på ettermiddagen si at man skrur på tv’en, musikkanlegget, fyrer opp Facebook og Xboxen. Det å komme hjem vil også ofte si at skolebøkene ligger igjen på skolen. For mange vil det å komme hjem si at man tar seg fri, og det er ikke så rart hvis man har dratt hjemmefra halv åtte og kommer hjem halv fire. For mange vil det være lurt å bli igjen på skolen en eller flere ettermiddager hvis det der finnes arbeidsrom der man kan jobbe konsentrert, eventuelt at man drar på nærmeste bibliotek hvis de har lesesaler eller lignende. Det er kanskje lettere å komme og være i læringsmodus når vi er på skolen enn når vi er hjemme?

Man må altså ha en plan for HVA man skal gjøre, NÅR man skal gjøre det og gjerne, HVOR man skal gjøre det. For mange vil det å være igjen en time to ganger i uka, utgjøre en VESENTLIG forskjell. Noen skoler har dessuten leksehjelpordninger på ettermiddagstid, noe som opplagt kan være til nytte for mange. I noen fag vil det å øve ofte og heller kortere bolker, være helt nødvendig for suksess. Jeg har selv de siste årene studert spansk, og vet av erfaring at det er viktig å ha mange 15-20 minutters økter der jeg ser på spansk tv, leser spanske aviser, øver litt på nettbaserte grammatikkøvelser osv. er mye viktigere enn å ha sjeldnere men lengre arbeidsøkter. Ikke forsøk å jobbe for lenge om gangen, les 20-30 minutter. Bruk 3-4 minutter til å tenke gjennom hva du har lest. Det å bruke på et tilbakeblikk er viktig. Hvis du ikke er i stand til å fortelle deg selv hva du har lest, er du egentlig for trøtt?

Å sette seg mål

Hvis man er i flytsonen der man utfordres, men der man opplever at man mestrer utfordringene, øker det lysten til å flytte grenser og til å teste ut hva man kan få til. Vi snakker om en positiv læringsspiral. Hvis du kanskje alt fra grunnskolen av opplever nederlag, du føler kanskje at lærerne ikke har særlig forventninger til deg, og du får kanskje heller ikke støtte og oppmuntring hjemmefra, minsker det lysten til å forsøke å satse. Det kan føles bedre å ikke forsøke enn å mislykkes. Vi bærer med oss en ryggsekk av erfaringer av tap, nederlag og seire, av skuffelser, av gode ord og ros, men og av sure blikk, negative forventninger og kritikk. Dette er noe som har lagret seg opp i oss, og som gjør at jeg møter elever som er overbevist om at de ikke kan få det til i skolen. Siden de da ikke prøver, og siden de får store hull i grunnleggende fagkunnskaper (for eksempel matematikk), gjør det at de får bekreftet, ”at de ikke får det til”.

På Jæren snakker vi om å ikke ha ”giddå”. Noen gidder ikke å forsøke. Fordi de er redde for å ikke få det til? Jeg forsøker ikke å gjøre dette til noe enkelt, det er ingen ”quickfix” som kan endre holdningene og troen på egne muligheter, men det går an å komme ut av den negative læringsspiralen. Idrettslag og individuelle idrettsutøvere bruker psykologer og eksperter på mental trening for å endre negative tankemønstre. Er du idrettsutøver og kjenner til slike teknikker som for eksempel positiv visualisering, så husk at dette er teknikker som du kan og bør bruke i skolesammenheng også. Som klassekamerat kan du oppmuntre og rose klassekamerater. Ros og oppmuntring gjør godt, kritikk og negative kommentarer kan skape et klassemiljø preget av lave forventninger og lave prestasjoner. Forholdet mellom lærer og elev, og lærer og klasse er også viktig. Noen lærere er lite flinke til å hente det beste fram av elevene. Er du heldig har du lærere som ser muligheter i deg, og som skritt for skritt kan hjelpe deg til små og store seire.

Å konkretisere noen delmål

Hvis du halve skoletimen surfer på nettet og er på Facebook, vet jeg at du har et problem. Å forsøke å gjøre flere ting samtidig, gjør at kvaliteten blir lavere, og at vi totalt sett bruker mer tid på det vi skulle gjort. Hvis jeg skal rette stiler, og hele tida samtidig sjekker Facebook og VG.no samtidig, vil det gjøre at jeg totalt sett bruker mer tid og gjør en dårligere jobb. Å forsøke å multitaske vil på en systematisk måte gjøre at du presterer dårligere enn det du burde. Samtidig tror jeg at jeg vet noe om hvordan du har det. Å surfe og chatte kan være en måte å forsøke å overleve en skolehverdag som kan oppleves som en lang og slitsom vandring i et ørkenlandskap med få oaser og lite å se fram til. Er vi vant til å multitaske, blir vi lett rastløse når vi skal konsentrere oss om bare én ting. Kanskje du tenker mens du sitter i timen at det er så lenge til prøven i det dere gjennomgår uansett. Så tenker du kanskje at du kan basere deg på å sprenglese før de store og avgjørende prøvene.

For deg vil det et mulig delmål være å øke graden av oppmerksomhet og engasjement om undervisningen noe. Hvis du multitasker i 50% av timen, kanskje du kan redusere det til 20 eller 30%. Hvis du er vant til å sjekke Facebook hvert 5. minutt, kanskje du kan redusere det til hvert 15. minutt?

Når du setter deg mål for å heve dine skoleprestasjoner, kan det være lurt å foreta en SWOT-analyse.

S står for Strenght (styrke), W for Weakness (svakhet), O for Opportunities (muligheter) og T for Threats (trusler/farer). En ærlig analyse her kan være lurt når du setter deg mål og delmål.

I forhold til skolearbeid:

Hva er mine sterke sider (S)? (Kanskje du er flink muntlig? Kanskje du er flink til å sette deg mål, og gjøre det som er nødvendig for å nå målene? Kanskje du er flink til å ta vare på vennene dine, og få dem til å føle seg sett og verdsatt?)

Hva er mine svake sider (W)? (Kanskje du er litt uselvstendig? Kanskje du er avhengig av å se hva andre gjør, før du bestemmer deg for hva du vil gjøre? Det kan for eksempel gå på søvnmønster, hvis du spiller World of Warcraft til langt på natt mange kvelder i uka, eller hvis du fester til klokka 0400 fredag og lørdag nesten hver helg, har det kanskje blitt tillærte vaner. Hva kan du gjøre med disse vanene?)

Når vi snakker om muligheter og farer eller trusler tenker vi da på ting som ligger utenfor oss selv. Eksempelvis kan klassemiljøet representere en ”fare” (T) hvis det er preget av negative holdninger, av uro osv. Muligheter (O) kan ligge for eksempel i at man bruker mulighetene man har til veiledning, støtte og hjelp fra andre personer, bruke leksehjelpsordninger osv. Et enkelt grep som ville hjelpe mange var å spørre om man kunne skifte pult. Sitter du bak i klassen sammen med andre som bråker og er umotiverte, ville det hjelpe deg vesentlig hvis du kunne flytte lengre fram i klasserommet. Det er da en mulighet som du bør bruke!

Coaching og individuell oppfølging

Mens jeg skriver dette, er jeg i Havanna på Cuba. Jeg skal innrømme at salsalæreren min av og til gir meg noen oppgitte blikk. Jeg får ikke til det hun jo synes er så lett. Men så etter en del repetisjoner, får jeg det endelig til, i alle fall sånn nogenlunde. Så kan vi gå videre med mer avanserte figurer og pirke litt mer på detaljer i teknikken. Smil og ros gir energi for å gå videre. Vi vokser på gode opplevelser, små og store seire, de gir oss troen på at vi kan få det til og kanskje at vi til og med kan legge lista enda høyere.

Jeg er ingen spesielt flink golfspiller, men i golfsporten er mange spillere flinke til å rose medspillere for ett godt golfslag, selv om de måtte ha 20 dårlige. Det gjør at man har lyst til å gå ut på banen igjen for nok en gang å oppleve det ene gode slaget, men helst flere. Selv har jeg brukt en golfcoach som ser hvor jeg står rent golfmessig, og hva jeg bør gripe fatt i for å komme litt videre. Så i stedet for å jobbe planløst, har jeg fått konkret hjelp til noe. Det gjør ikke at jeg blir Tiger Woods, men det gir likevel en glede av å mestre noe jeg før ikke fikk til.

Bruk mulighetene for fagsamtaler og samtale med kontaktlærer. Selv setter jeg gjerne av tid til individuelle samtaler med elever når de ber om det, så forsøker vi å finne ut av hvordan de kan komme et hakk videre. Som kontaktlærer kan det gå på læringsstrategier, som faglærer vil det være konkrete råd tilpasset den enkelte for å komme videre, for å bli litt bedre.

Vi trenger oppfølging, vi trenger litt push og dytt i ryggen spesielt når vi møter motbakker. Det er de færreste som er som Hvis du som elev, innser at du må planlegge bedre, og jobbe mer for å bruke tida mer effektivt, er det til stor hjelp å ha noen samtaler med kontaktlærer for å finne fram til noen konkrete skritt, noen delmål og så vurdere resultatet etter noe tid. Vi trenger noen som kan coache og veilede oss framover.

Hva med dataverktøy?

I denne boka skriver jeg om mange dataverktøy som du vil kunne ha glede av, men nytten av dem avhenger av at du har fokus i timene, at du jobber jevnt, at du planlegger og bruker tida fornuftig. Til slutt i boka skriver jeg om bruk av dataverktøy for å lage tankekart. Det er mange gode tankekartverktøy, men nytten av dem avhenger av hvordan vi bruker dem. Så i det kapitlet skriver jeg like mye om gode strategier for å bruke tankekart som om hvilke verktøy som kan være aktuelle og litt om hvordan de fungerer reint teknisk. Det er ganske spennende!

[1] IKT: Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

[2] http://www.groruddalen.no/elise-har-kun-6ere-paa-vitnemaalet.4936154-77747.html

[3] http://www.dagbladet.no/2010/08/16/tema/jobb_og_utdanning/karriere/utdanning/skole/12976289/

Leseliste i norsk for privatister

2011-10-15T14:48:00.000-07:00

Hvordan bør en leseliste se ut?

Jeg kommer ikke til å legge ut en konkret leseliste, til det er læreverkene og de digitale læringsressursene som brukes for forskjellige, men googler man på leseliste vil det dukke opp en del forslag, ikke minst fra privatistkontorene i ulike fylker.

Hvor lang bør den være? Ikke for kort og ikke for lang. Som sensor får jeg et visst inntrykk av kandidaten ved hvordan leselisten ser ut, både layoutmessig og innholdsmessig. Det skader ikke å sette den fint og oversiktelig opp! Leselisten må selvsagt ta utgangspunkt i læreplanen, og sensor vil ofte ta utgangspunkt i den når du blir eksaminert. Det er med andre ord viktig å føre opp tekster (trykte og digitale) som du har jobbet med. Når det gjelder type tekster, vil en del leselister være veldig tradisjonelle, og ikke ta på alvor at læreplanen tar for seg et mangfold av tekster, trykte og digitale, og ikke minst, sammensatte tekster. Mange leselister har 90% skjønnlitteratur, og nesten ikke saktekster, og nesten ikke sammensatte og/eller digitale tekster. Selv mener jeg at det hører med. Men nok en gang, ta læreplanen på alvor. Du fører opp fordypningsemnet ditt, læreverkene du har brukt mest (inkludert NDLA hvis du har brukt det), så skriver du tekster i ulike sjangre og fra ulike tider, norrøne tekster, tekster fra renessanse, barokk, opplysningstid, romantikk og realisme, videre ulike tekster fra 1900 og til i dag, en bør ha både modernistiske tekster og mer tradisjonelle tekster representert. Så bør det som nevnt være et mangfold i sjangre, sakprosa, lyrikk, drama, roman(er), digitale tekster (eksempelvis blogg), reklame, musikkvideo osv. Ettersom det retorikk nevnes spesielt synes jeg godt man kan legge opp noen taler (en finner et rikt utvalg på nettstedet som heter Virksomme ord)

Forelesninger på Vimeo

2011-09-21T21:13:00.000-07:00

Noen av oss bruker Vimeo for å legge ut videoleksjoner. Det kan jo være greit å få inn lærestoffet gjennom andre sanser enn det å lese i en bok. Her er det en kollega på Sandvika vgs. , Ingunn Kjøl Wiig, som har lagt ut enn video om språkhistorie på 1800-tallet.

Norsk språkhistorie på 1800-tallet, en oversikt from Ingunn Kjol Wiig on Vimeo.

Å lære å (mis-)lykkes

2011-09-21T01:41:00.000-07:00

De siste ukene har jeg jobbet ganske intensivt med å utvikle materiell i forbindelse med vårt coachingkurs som handler om å lære teknikker og strategier for å lære bedre. Elevene på Vg1 får 5 økter med en kollega eller meg (eventuelt begge), de får oppgaver imellom øktene, i tillegg skal vi lage et lite kompendium som deles ut til slutt. Det vi dessverre ikke har kapasitet til er å gå i individuelle dialoger med elever, det må kontaktlærer eller andre gjøre.
Mange av de elevene jeg møter har svært negative forventinger til hva de kan få til og oppnå, mens toppelevene stiler høyt og jobber hardt.

"Axel Onsager Norgren (19) fikk 29 av 29 mulige seksere da han gikk ut av Oslo katedralskole denne uken. Han er skolens beste elev noensinne.....Jeg kan tenke meg noe innenfor forskning og kanskje nevrologi eller hjernekirurgi, sier Norgren."(http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.639841)
Sebastian er en annen med bare seksere: – Jeg lærer veldig fort og husker veldig lett, sier Sebastian. Jeg klarer nesten å «ta bilder» av sidene jeg leser. Hvis det går i stå så tar jeg frem bildet og husker teksten som står der. Sebastian sier at dette er en teknikk han har lært seg nylig. Han tror det er noe av grunnen til at han har fått så gode karakterer. (http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostafjells/buskerud/1.7681128)
Det interessante med disse unntakene er at det virker som de er aktive på mange plan. Mange av dem klarer å kombinere hard skolejobbing med sosialt liv og idrett på ofte høyt nivå som f.eks. " Elise Øien Sørnes går ut av Bjerke videregående skole med seksere i alle fag – og på alle eksamener. Noe bedre er det ikke mulig å gjøre det.....Ved siden av skolen har hun også hatt tid til å trene. Hun går aktivt på langrenn i Høybråten og Stovner IL.....– Jeg trener nesten hver dag. Det er jeg avhengig av. Jeg blir gal hvis jeg ikke får trent, sier hun." (http://www.groruddalen.no/elise-har-kun-6ere-paa-vitnemaalet.4936154-77747.html)

Ina Parelius klarte 26 seksere i tillegg til å drive friidrett. "Hun har gått idrettslinja ved Mjølan videregående skole. Interesse og utøvelse innen friidrett ga valget. Underveis har det gitt nordnorske mesterskap på både 800- og 3000 meter." Etter videregående har hun utdanna seg til lege og driver fortsatt å løpe maraton. (http://www.helgeland-arbeiderblad.no/nyheter/article261061.ece)

Det som går igjen når man leser toppelevenes beskrivelser og forklaringer er at de stiller svært høye krav til seg selv. "4 er nederlag". Dette gjør at de presser seg, noen ganger kanskje for mye?, men de jobber hardt og tålmodig, noe som får en positiv selvforsterkende effekt.

Mange av dem jeg møter har en annen læringshistorie som handler om lave eller negative egenforventninger, lite push hjemmefra, de velger å bli "slackere". De tar kanskje noen sporadiske skippertak, og har teknikker som i beste fall gir middels resultat. Men en del av dem har gitt opp flere år før de kommer til videregående skole. Når de får en datamaskin tilkoblet Internett brukes den kanskje for å holde ut på en skolearena hvor de har tapt og taper daglig, hvor lærerne direkte og indirekte viser at disse elevene ikke akkurat er deres yndlinger fordi elevene selv signaliserer at skole er "noe drid". Det er lett å få gullunger, ikke sant?

Kan man snu dette? Kan man snu den negative spiralen? Helt opplagt. Det er fascinere med sommerskoleforsøkene man har kjørt i Rogaland og sikkert andre fylker, der man tilbyr elever med stryk i f.eks. matematikk "sommerkurs" og ny eksamen. Det funker. Men hvorfor funker det ikke i det daglige?

Å fokusere

2011-09-07T23:02:00.000-07:00

Noen tanker om å det å få jobben gjort. Du har satt av noen timer til jobbing med skolearbeid, og da er det viktig at det blir høy kvalitet over arbeidsøkta. Noen ganger må jeg bruke tid på arbeid som jeg synes er ganske kjedelig og som jeg sliter med å motivere meg for. Da blir det lett til at jeg går litt til og fra, og i realiteten bruker jeg dobbelt så lang tid på arbeidet som jeg burde.
I juni var jeg sensor og retta i underkant av 200 stiler. For å hjelpe meg brukte jeg klokka jeg har på iPhonen. Jeg visste at hvis jeg jobbet konsentrert, ville jeg stort sett bruke 15 minutter på hver tekst. Derfor satte jeg klokka på 15 minutter. Det hjalp meg til å få god framdrift på det tunge og slitsomme rettearbeidet.

1. Hvis du vet at du lett sporer av og går på Facebook, anbefaler jeg at du deler opp arbeidsøkta i mindre perioder. Kanskje du skal være fornøyd hvis du klarer å jobbe 25 minutter med skolearbeidet, men at du så bruker 5 minutter på noe annet. Så jobber du 25 minutter til - så belønner du deg med en Facebookpause på 5 minutter osv. Bruk gjerne "nedtelling" hvis du har det på telefonen din.
2. Det andre jeg tror kan hjelpe deg er "revisjon". Etter hver time, enten du sitter hjemme eller på skolen, avslutt med å revider. Spør deg selv hvordan du har jobbet og hva du har lært. Oppsummer for deg selv det viktigste!

Oppmelding

2011-09-04T22:14:00.000-07:00

Som de fleste vet så kan man gå opp til eksamen i faget norsk to ganger i året.
Du må selv melde deg opp. Det gjøres på https://www.privatistweb.no/
Du velger der fylket ditt, og du trenger personnummer og betalingskort (f.eks. visa), for eksamensavgiften må betales samtidig med påmelding.
Fagkodene er
Norsk hovedmål NOR1211
Norsk sidemål NOR1212
Norsk muntlig NOR1213
Jeg vil anta at fristen osv er like for alle fylker dvs seinest 15. september, men har ikke teknisk mulighet til å sjekke det. Så logg deg inn nå og sjekk f.eks. påmeldingsfristen for ditt fylke. Ikke vent til siste dagen i tilfelle det dukker opp spørsmål. Du kan som regel selv velge eksamensskole.

Eksamensskolen du velger, vil som regel be om en "leseliste" der du skriver opp læreverk du har brukt og sentrale tekster du har jobbet med ut i fra læreplanen. Du vil som regel også bli bedt om å oppgi hvilket fordypningsemnet du har valgt.

Studieplan for 2011/2012

2011-08-14T05:46:00.000-07:00

Noen tips til deg som skal opp som privatist våren 2012. Du har hvis du kommer i gang nå, ca 30 uker på deg ettersom muntlig eksamen kan komme alt ganske tidlig i mai. Planen din bør derfor være at er godt gjennom stoffet midt i april. Tar du ikke faget gjennom NKS eller tilsvarende, bør du sørge for veiledning og tilbakemelding på 3-4 eksamensbesvarelser. Som regel vil det være norsklærere som kan gi deg det mot betaling.

Det er viktig å komme i gang. Sett av minimum 5 timer per uke gjerne fordelt på 2-3 dager. Husk - det er viktig å tenke forståelse og ikke pugge detaljer.
Sett i gang, tida går.

Skrivebordet ditt

2011-08-08T02:19:00.000-07:00

Det er jo ikke sikkert du har et skrivebord, kanskje sitter du ved kjøkkenbordet når du jobber eller kanskje har du funnet et bibliotek i nærheten med lesesal. Det som er viktig er at du har tilgang på de nødvendige hjelpemidlene dine, bøker, pc, Internett på en lett og oversiktelig måte. Rot virker distraherende og det er vanskelig å jobbe effektivt når alt flyter fritt.
Jeg nevnte det med lesesal, for noen vil det opplagt fungere å bruke lesesalen enten den måtte være på skolen eller på biblioteket ettersom en da har færre fristelser. Å gå på lesesalen kan sammenliknes med å gå på jobben. Forsøk om det kan hjelpe på konsentrasjonen å flytte jobbinga til et annet sted. Hvis du er elev, hvorfor ikke bli på skolen en time eller to og få unna det du skal? Kanskje du kan plotte inn et par ganger i uka at du skal jobbe på skolen. Kanskje du har fritimer. De fleste elever soser vekk fritimene. Det er viktig at en bestemmer seg for når en skal jobbe og ikke stole på lysten i øyeblikket.
Uansett, akkurat nå sitter jeg ved et veldig rotete skrivebord, og jeg kan jo skylde på at vi har drevet med oppusning av huset denne sommeren. Med tanke på alt jeg nå må i gang med etter sommerferien, er det viktig at jeg bruker litt tid på rydding slik at jeg kan jobbe mest mulig effektivt og fokusert.
En del av det jeg skal jobbe med er ikke veldig lystbetont, og det er derfor viktig at forholdene ligger til rette slik at det er lett å komme i gang. Hvis papirer og bøker ligger i en haug, øker det sjansen for at jeg utsetter arbeidet. Mange av oss liker å samle på alt mulig ("det kan jo komme til nytte"), så legger vi det fra oss der vi finner en åpen flate (på peisen, i bokhylla, på skrivebordet osv. Det hele blir lett uoversiktelig og rotete. Grunnleggende er at hver ting i huset har "sin plass" og at vi blir flinkere til å hive.
Med skrivebord kan vi også tenke på dataskjermen som har sitt skrivebord. Hvordan bør det se ut slik at det gir mest mulig oversikt og enklest å jobbe på. Jeg vil tipse om at hvis man har en stasjonær pc/mac av alminnelig god standard, så kan man ofte koble på to skjermer. Det gir også mulighet for god oversikt.
Noe av målene mine i dag (jeg regner dagen i dag som første "arbeidsdag" etter ferien); det er å rydde pulten og samtidig rydde litt i hodet, hva skal jeg gjøre i dagene framover, hva og når, en liste med prioriteter. Hva er viktig? Hva har tidsfrist? Hva skal jeg utsette, hva må jeg gjøre i dag? Det å ha et ryddig skrivebord hjelper meg til å fokusere på hva jeg skal gjøre i øyeblikket.

Kunsten å gjøre bare en ting

2011-08-04T03:40:00.000-07:00

Både som privatist og som elev må du bruke tid på ting du i liten grad interesserer deg for eller kanskje til og med som du misliker sterkt. Det er da viktig å forsøke å finne fram til teknikker som gjør at man overvinner motviljen og at man overvinner lysten til å gjøre alt mulig annet enn å lese om barokkdiktning på 1600-tallet eller hva det måtte være.

Kanskje du har en tv på arbeidsrommet, kanskje du hører på musikk, kanskje du har Facebook både på mobil og pc, kanskje du du sender og får mange tekstmeldinger. Dette er ikke i seg selv galt, men hvis du skal jobbe med et eller annet emne i 30 minutter og så i løpet av denne tida sjekker og mottar flere tekstmeldinger, at du er inne på Facebook flere ganger så vil det koble deg av. Du må for hver gang du kobler deg av, koble deg på. Jeg leste om en forfatter som fortalte at han når han skrev, foretrakk å jobbe på en gammel pc uten Internett. Han brukte uttrykket "jeg er min egen arbeidsgiver og sjef", og det er du som elev og privatist også.

Selv har jeg en trang til å sjekke mail hele tida. Det kobler meg vekk, og jeg må så bruke tid på å finne fram til der jeg var og fortsette med det jeg egentlig skulle, f. eks. rette en stil. Hvis jeg er veldig konsentrert, kan det å rette en stil ta 10 minutter, hvis jeg surrer og vaser, tar det minst dobbelt så lang tid. Jeg forsøker derfor å utvikle praktiske teknikker som gjør at jeg kan nå målet mitt så raskt og effektivt som mulig.

Hvis du vet at Facebook gjør at du vaser og somler, hvis du vet at det avleder deg og distraherer, lukk programmet/nettsida når du jobber, bestem for at du i første omgang kun går inn én gang hver time. Det er en klar forbedring for dem som er inne på Facebook hvert 10. minutt. Hvis du jobber med noe som er kjedelig, finn ut hvordan du skal "belønne deg" når du har gjort jobben.

Poenget er at du blir mer effektiv hvis du gjør én ting om gangen. Selv lager jeg lister over det jeg må gjøre. Jeg har så mye forskjellig gående at jeg ikke kan baserer meg på innfallsmetoden hvis jeg skal komme i mål. Det har du som elev/privatist også. Definer målene dine, definer hva som skal til for at du skal komme i mål, definer hva som hindrer og distraherer deg, og gjør én ting om gangen.

Eksempel på kortsvarsoppgave (høsten 2010)

2011-07-25T02:37:00.000-07:00

Del A Kortsvaroppgåve

Svaret bør ikkje vere lengre enn ca. 250 ord.

Vedlegg: To tekstutdrag frå Nordahl Rolfsens lesebok for folkeskulen, med riksmålsrettskriving
frå 1917 og bokmålsrettskriving frå 1938.

Samanlikn dei to tekstutdraga og finn nokre endringar i for eksempel bøyingsformer, ordval,
ortografi og setningsbygging. Forklar kort kvifor endringane i rettskrivingsreforma frå 1938
skapte debatt.

I sensorveiledningen står følgende:
Relevante kompetansemål:
 gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk fra 1830-årene til vår tid (Vg3)
Kommentar til sensor:
Oppgaven peker på hva eksaminandene kan lete etter i tekstene, og evnen til å finne
illustrerende eksempler og trekke slutninger ut fra dem skal tillegges vekt i vurderingen. I
siste del av oppgaven skal faglig forståelse og presisjon i forklaringen belønnes.
---------------

En utfordring med kortsvarsoppgavene er at man ikke kan "velge dem vekk". De MÅ besvares, og i dette tilfellet gikk oppgaven på språkhistorie. Når man har 5 timer og skal besvare både en kortsvarsoppgave og en langsvarsoppgave, må man disponere tida godt. Bør man da bruke den første timen på kortsvarsoppgaven, og så de fire neste på langsvarsoppgaven? Her må man følge med på klokka, og husk at hvis du er vant med å bruke mobilen på klokka, så må du skru den av. Er det klokke i eksamenslokalet, eller bør du ta med en klokke? Uansett, tenk tidsbruk her.
Når det gjelder denne konkrete oppgava, vil du finne relevant stoff i læreboka du bruker (jeg regner med at de aller aller fleste har en trykt lærebok per 2011). Kanskje har du i tillegg andre ressurser lagret på papir eller digitalt, og det er nå det vil vise seg om du har gode systemer for lagring og gjenfinning, og at du oppgir kildene du bruker på en korrekt måte.
Men tilbake til oppgaven, mange har kanskje ikke fullt godt med på dette emnet under gjennomgangen i klassen, men en bør med tilgang til kilder likevel kunne løse den greit. En skal altså peke på, og komme med eksempler på ulike endringer, og så som del to her forklare hvorfor overgangen fra konservativt til radikalt bokmål vakte debatt.
Selv tror jeg at jeg hadde laget en disposisjon til kortsvarsoppgaven, men ikke skrevet den ferdig før jeg hadde kommet godt i gang med langsvarsteksten. Det er viktig å rasjonere på kreftene, og ikke bruke for mye tid og krefter på kortsvarsoppgaven før en velger langsvarsoppgave og kommer godt i gang med den.

Tid for å klage?

2011-06-23T06:39:00.000-07:00

Nedenfor har jeg kopiert inn fra skriv om klagebehandling fra Utdanningsdirektoratet. Poenget er at en klage som hovedregel ikke fører til noe som helst, i noen tilfelle vil den føre til en dårligere karakter - og selvsagt - resultatet man håper på, i noen tilfeller vil klagen heve karakteren. Har man stryk, har man lite å tape, bortsett fra at det ikke er kjekt å få høre en gang til at teksten er dårlig. Men det kan jo være et poeng å få en begrunnelse. Det får man i forbindelse med klagebehandling.

Klage på karakter - vidaregåande opplæring

Brev | Publisert: 23.05.2011 Sist endret: 23.05.2011

Last ned
Brevet

Når elevar (og faglærarar) blir kjende med retten til å klage på eksamenskarakterar, må ein understreke at klagebehandling ikkje er det same som ny sensur på fritt grunnlag. Klagenemnda skal vurdere om den gitte karakteren er urimeleg i høve til eksamensprestasjonen. For at karakteren skal hevast, er det ikkje tilstrekkeleg at oppgåvesvaret kan verke noko strengt bedømt.

Elevane må få vite at karakteren kan senkast dersom klagenemnda finn at den opphavlege karakteren er urimeleg god.

Rådføring med faglærar

Vi vil understreke at elevar bør rådføre seg med ein faglærar i samband med klage på eksamenskarakteren.

Klagefrist for elevar

Klagefristen er 10 dagar og gjeld frå det tidspunktet eleven, eventuelt ein fullmektig, er kjend med karakteren eller burde ha kjent han. Klagen må leverast til skolen. Dersom klagefristen ikkje blir halden, mister eleven normalt retten til å klage.

Å ta norsk som privatist?

2011-06-19T02:20:00.000-07:00

I den siste tida har jeg fått flere spørsmål fra folk som vurderer å ta norsk som privatist. Det som er rett for noen, vil være helt feil for andre. Så jeg understreker at jeg ikke sier at noe vil gi det beste resultatet - for alle. Jeg vil også her skille mellom dem som tar faget som privatister, men som følger et strukturert opplegg med veiledning, og for dem som mer eller mindre tar faget helt på egenhånd.
Selv jobber jeg med privatister som tar faget hos NKS. En kjøper her en struktur, veiledning, oppgaver som gjøres underveis og som man får tilbakemelding på. Det er jeg som har utviklet kurset, og ikke for å drive reklame for det, men i likhet sikkert med tilsvarende kurs, er det laget av en erfaren lærer og sensor som kjenner eksamen og som kjenner læreplanene godt. Noen vil her kunne få slike kurs dekket av NAV ettersom kurset kan hjelpe folk over fra trygd i studier som kvalifiserer til arbeid. Ulempen er at disse kursene er forholdsvis dyre hvis man skal betale dem selv.
Som hovedregel anbefaler jeg ikke at man uten videre hopper av undervisning fordi man synes læreren er kjedelig eller fordi man vil slippe de 10 timene man har på påbygg. Å lese uten plan og veiledning er ingen god idé. Mange som kutter ut fag fordi de tror det bare er å lese læreboka, blir ofte overrasket over eksamen. Mange av dem jeg har strøket til eksamen nå i vår, har tydeligvis ikke peiling på sentrale ting i norskpensumet. Det er tragisk og ikke kjekt! Om man skal ta norsk som privatist henger også noe sammen med ambisjonene om karakter. Er målet å få bestått, eller trenger man gode karakterer for å komme inn på studier med høyt karaktersnitt?
Noen får hospitere, dvs. de har sagt fra seg elevstatusen i faget (man søker skolen om å bli delkurselev). Merk at du da i utgangspunktet ikke har rett på oppfølging av læreren. Noen vil delta på prøver og få vurdering på stiler osv. Andre lærere vil ikke bruke tid på deg fordi du ikke er elev, og derfor ikke lærerens ansvar. Du kan dessverre ikke forvente ekstraservice her så lenge du har valgt å "melde deg ut". Forventer du at tannlegen, kjøreskolelæreren eller bilmekanikeren skal jobbe gratis for deg? Neppe. Likevel er det mange lærere som likevel velger å bruke tid på å veilede hospitanter.
Utfordring for privatistene er altså, å vite hva man bør jobbe med, og man må få vite om det man produserer av stiler osv, holder mål slik at vet hva man bør forbedre, f. eks. nynorsken! En må også selv melde seg opp til eksamen (for høsten 2011 blir det antakelig en eller annen gang i september på privatistweb.no - følg her med på fristene som legges ut)
Det neste er å ha selvdisiplin nok til å jobbe jevnt og trutt gjennom hele året. De fleste ungdommer i 17-19 års alderen har ikke denne selvdisiplinen. Så blir det kanskje noen skippertak. Selv så har jeg tatt mange fag via nettundervisning, helt opp på hovedfagsnivå. For meg har fleksibiliteten vært avgjørende. Jeg tok seinest spansk nå i november gjennom universitetet i Bergen. Men da betaler jeg ganske dyrt, men det gjør at jeg har sluppet mange reiser, og at jeg har kunnet jobbe som vanlig. Så har det selvfølgelig gått utover fritida.

**
Det jeg vil konkludere med er at det å ta norsk helt på egenhånd, kan være rett for en liten gruppe elever. Det er motiverte elever med selvdisiplin, det er ungdommer med tilgang til noe veiledning, det er elever som av ulike grunner som sjukdom, geografiske forhold -(jeg har dette året veiledet en privatist på jordomseiling!), eller andre ting som altså ikke kan følge vanlig undervisning. Det er dessuten noen ganske få elever som ekstremt begavet, og som egentlig er på universitetsnivå, men dem kommer jeg ikke inn på her.
Fordeler med å være elev, det er gratis i den forstand at man ikke betaler skolepenger (men man betaler med sin tid!) og man loses som regel trygt gjennom læreplanen av en forhåpentligvis flink og inspirerende lærer, man får også standpunktkarakter. I tillegg er man del av et klassefellesskap. Å være elev handler ikke bare om fag, det handler om å være sammen med andre i ungdomstida.
Hva tenker dere som leser om dette jeg skriver? Skriv gjerne en kommentar i kommentarfeltet!

Hva gjør du hvis du stryker?

2011-06-10T03:09:00.000-07:00

Jeg sitter og sensurerer, og det er dessverre noen tekster som er slik at de ikke får en bestått-karakter av meg. Nå kan det jo være at medsensoren min er av en mer positiv oppfatning slik at noen av dem jeg har strøket, ender opp med å få en 2'er likevel.
Men hvis du stryker, og kanskje til og med stryker for andre gang, hva gjør du da? Klag, men husk at det er en klagefrist. Du vil da få en begrunnelse for karakteren, noe du normalt ikke får. Så selv om karakteren opprettholdes, vil du få en tilbakemelding om grunnen til at du ikke har fått bestått.
Hva gjør du så etter en stryk? Kanskje du melder deg opp til høsteksamen, men hvis du ikke gjør noe for å komme videre, risikerer du jo bare å stryke enda en gang. Det er jo ikke noe kjekt.
I disse dager forsøker jeg å forbedre golfen min. Jeg går to ganger i uka på klubbtrening, og på disse treningene er det en pro, en golftrener som ser på hvordan jeg slår ballen. Han ser hva jeg sliter med, og han forsøker å gi meg noen tips som jeg må forsøke å jobbe videre ut i fra. Han er rask til å analysere, og han vet det som skal til. For noen av dere vil det være nødvendig og viktig å bruke tid og penger på å få veiledning slik at dere kommer hakket videre. Jeg ser f.eks. at for en del som har skrevet sidemål, ikke vet hva som er tema i et dikt, de har ofte også svært uklare ideer om hva slags virkemidler en bør kommentere i diktet til Haldis Moren Vesaas. Nå kan en stå selv om en har en dårlig kortsvarsoppgave, men det er uansett en fordel å score best mulig også på den. Noen har ikke peiling på hva et kåseri er, og skriver som om det skulle være en artikkel. Da er sjansene svært store for at det blir stryk.
Poenget er at du som er privatist trenger strukturert opplæring og veiledning. Det tar tid, og det koster penger. Men sånn er det bare!

Sidemål våren 2011

2011-06-01T08:06:00.000-07:00

Vedlagt som billedfil ligger oppgavene som i dag ble gitt til sidemål. I grunn omtrent som jeg forventet. Mange elever kjenner og har jobbet med novella "Tørst" - jeg ser ikke bort i fra at det er elever som har en "ferdig" analyse liggende på harddisken.
Nå er det slik at tekstproduksjonen skal foregå på eksamensdagen, men man har selvsagt lov å gjenbruke og forbedre notater og tekster en alt har liggende. Hvis jeg hadde en analyse liggende, vil jeg opplyst det som kilde slik at jeg ikke ble tatt i plagiering av egen tekst.

Norsk hovedmålseksamen 26. mai 2011

2011-05-26T10:53:00.000-07:00

Nedenfor finner man oppgavene som ble gitt i dag, men dessverre - uten vedlegg. Hvis jeg skal gjette, vil det den 1. juni (sidemål), bli gitt både en kortsvarsoppgave og de vanlige langsvarsoppgavene. Skal jeg gjette på sjanger, vil jeg tro at en 1. juni vil kunne skrive friere oppgaver (essay, kåseri og eventuelt novelle). Oppgavene her viser hvorvidt man har jobbet med fagstoffet og om hvorvidt man har øvd seg på f.eks. analyse av sammensatte tekster og at man har en grunnleggende forståelse av begrepet "det moderne prosjektet".
En bekymret privatist mailet meg og lurte på om han strøk fordi han ikke hadde brukt retoriske begreper som etos, logos og patos i oppgave 4. Det går heldigvis an å skrive en ok tekst uten å bruke de greske begrepene (etos, logos og patos) selv om jeg selvfølgelig mener det er lurt. Det viktige er at en kommuniserer forståelse for de valgene som er gjort når teksten er utformet. Hvordan forsøker avsender å overbevise og skape tiltro til eget budskap? Hvorfor argumenter avsenderen slik han gjør osv. ? Hvilke ord velger han?

Eksamensoppgavene er hentet fra Utdanningsdirektoratet sine nettsider.
26.05.2011
NOR1211 Norsk hovudmål/hovedmål

Bokmål
Svar på én av oppgavene. Skriv nummeret på den oppgaven du velger, og lag overskrift selv. Legg merke til at det står en kommentar under selve oppgaveinstruksen. Den vil være til hjelp for å løse oppgaven.
Oppgave 1
Vedlegg side 9-13: "Det adelige element" (1885), "Himmelbrev til Byron" (1904), "Kvinne-studentar" (1882), Forrådt (1892), "By og land hand i hand, hele folket i arbeide" (1933), Soft City (1969–75), Ungdomstelefonen.no (2011)
Frihet, fornuft og framskritt er sentrale ideer i det moderne prosjektet. De vedlagte tekstene på side 9–13 kan leses som kommentarer til – eller reaksjoner på – disse ideene.
Velg minst tre av tekstene. Gjør greie for ulike syn på frihet, fornuft og framskritt som kommer fram i tekstutvalget ditt. Hvilken verdi mener du de sentrale ideene i det moderne prosjektet har i dag? Skriv en artikkel.

Kommentar
Det skal komme tydelig fram hvilke tekster svaret ditt bygger på, og tekstene skal knyttes til det oppgaven ber om. Du kan velge ulike innfallsvinkler og måter å organisere svaret ditt på. For å vise høy grad av måloppnåelse bør du kunne gjøre greie for ideene i tekstutvalget ditt på en oversiktlig og relevant måte, og vise at du har kjennskap til ideene i det moderne prosjektet.

Oppgave 2
Vedlegg: Utdrag fra artikkelen "Kvinnestudentar" av Arne Garborg (1882) og romanen Forrådt av Amalie Skram (1892)
Begge disse tekstene tar opp kvinnenes situasjon i samtiden. Sammenlikn innholdet, bruken av virkemidler og den funksjonen virkemidlene har i de to tekstene. Vurder om tekstene er aktuelle i dag.
Kommentar
I den første delen av svaret skal du vise tekstforståelse. I tillegg til å sammenlikne innholdet skal du trekke fram sentrale virkemidler og forklare funksjonen de har. I den siste delen skal du vurdere innholdet i tekstene ut i fra din egen samtid. Det skal være en balanse mellom de to delene av svaret ditt, og for å vise høy grad av måloppnåelse bør teksten din ha en klar og hensiktsmessig struktur.

Oppgave 3
Vedlegg: “By og land hand i hand, hele folket i arbeide”, valgplakat for Arbeiderpartiet (1933) og bilderuten "Where are they going?" fra Soft City (1969–1975), en tegneserieroman av den norske bildekunstneren Pushwagner
Analyser og sammenlikn de to sammensatte tekstene. Hvordan kan tekstene leses som kommentarer til, eller reaksjoner på, sentrale ideer i det moderne prosjektet?
Kommentar
Du skal skrive om både form og innhold. I den første delen av svaret skal du ta for deg bruken av virkemidler i de to sammensatte tekstene, og sammenlikne dem. I den siste delen av svaret kan frihet, fornuft og framskritt være nyttige stikkord. For å vise høy grad av måloppnåelse bør du sammenlikne på en nyansert måte, bruke fagspråk og reflektere over historiske utviklingstrekk.

Oppgave 4
Vedlegg: “Hvem er jeg?” Annonse for Ungdomstelefonen.no, Filmmagasinet 1/2011
Analyser den sammensatte teksten. Bruk begreper fra retorikken.
Kommentar
I svaret ditt skal du si noe om de ulike elementene i annonsen og forholdet mellom dem. I analysen er det viktigere at du forstår de begrepene du bruker, enn at du bruker mange faguttrykk. For å vise høy grad av måloppnåelse bør du bruke fagspråk på en relevant og presis måte, og på den måten forklare hvordan annonsen kommuniserer.

Oppgave 5
Vedlegg: “Berus dere!” av Charles Baudelaire (1864) og “Om pengar” av Arne Garborg (1920)
Tolk og sammenlikn de to tekstene.
Kommentar
Du skal skrive om form og innhold i begge tekstene, og du skal skrive omtrent like mye om hver tekst. Du bør sammenlikne både formelle og innholdsmessige sider ved tekstene, men du kan velge hva du vil legge mest vekt på. For å vise høy grad av måloppnåelse bør du gjøre rede for språklige virkemidler på en presis og oversiktlig måte.

Om dialekter og muntlig språk

2011-05-01T05:08:00.001-07:00

Jeg legger her ut en miniforelesning på bare 10 minutter der jeg snakker om dialekter og "muntlig språk".

Om dialekter from Leif Harboe on Vimeo.

En god ressursside for deg som skal ta eksamen

2011-04-15T23:16:00.000-07:00

Jeg vil tips om Gyldendals "kursside". Noen av ressursene kan du ha glede av nå til eksamen som venter om få uker. Plukk ut det som ser nyttig ut. Jeg synes f.eks. at sida om analyse av sakprosa så fin ut!

Lettere oppgaver til eksamen i mai?

2011-04-14T09:59:00.000-07:00

Jeg ble tilfeldigvis klar over at oppgaveformuleringene til norskeksamene i noen grad endres i følge et rundskriv fra Utdanningsdirektoratet som inntil nå i kveld, var helt ukjent for meg.

Du får oppgaver som ikke avviker særlig fra vi kjenner fra tidligere eksamener, men så får du samtidig noen tips om hvordan de bør løse oppgaven. Det gjør at kanskje færre vil "bomme på oppgaven". Det vil da kunne se omtrent slik ut:

Eksempel 1
Vedlegg: Tekst X og tekst Y
Tolk og sammenlikn de to tekstene.
Kommentar
Du skal skrive om form og innhold i begge tekstene, og du skal skrive omtrent like
mye om hver tekst. Du bør sammenligne både formelle og innholdsmessige sider
ved tekstene, men du kan velge hva du vil legge mest vekt på. For å vise høy grad
av måloppnåing bør du gjøre greie for språklige virkemiddel på en presis og
oversiktlig måte.

Eksempel 2
Vedlegg: Tekst X
Analyser den sammensatte teksten. Bruk begreper fra retorikken.
Kommentar
Du skal skrive om både tekst og bilde, og om samspillet mellom dem. I analysen
er det viktigere at du forstår de begrepene du bruker enn at du bruker mange
faguttrykk. For å vise høy grad av måloppnåelse bør du bruke fagspråk på en
relevant og presis måte, og på den måten forklare hvordan teksten
kommuniserer.

Virkelighetsdrama

2011-04-09T10:26:00.001-07:00

Læreplanmål: "Du skal kunne analysere og vurdere ulike sjangere i tekster hentet fra TV, film og Internett."

I denne nettleksjonen forsøker jeg å si noe om tv-sjangeren "virkelighetsdrama"
Virkelighetsdrama kan forøvrig være utgangspunkt for et fordypningsemne, men da hadde jeg antakelig gått mer inn på et spesielt program.

Virkelighetsdrama from Leif Harboe on Vimeo.

Digitale tekster

2011-04-08T15:58:00.001-07:00

Digitale tekster del 1 (Leif Harboe) - ca 20 min from Leif Harboe on Vimeo.

Digitale tekster - del 2 from Leif Harboe on Vimeo.
Jeg har laget to nettleksjoner lagt ut på Vimeo om digitale tekster. Leksjonene tar utgangspunkt i læreplanmålet om at eleven skal kunne analysere og vurdere ulike sjangere i tekster hentet fra TV, film og Internett.
I løpet av 2-3 dager vil jeg også legge ut et par nettleksjoner der jeg tar for meg en tv-sjanger, nemlig virkelighetstv (hvis jeg får tid)