<?xml version='1.0' encoding='UTF-8'?><?xml-stylesheet href="http://www.blogger.com/styles/atom.css" type="text/css"?><feed xmlns='http://www.w3.org/2005/Atom' xmlns:openSearch='http://a9.com/-/spec/opensearchrss/1.0/' xmlns:blogger='http://schemas.google.com/blogger/2008' xmlns:georss='http://www.georss.org/georss' xmlns:gd="http://schemas.google.com/g/2005" xmlns:thr='http://purl.org/syndication/thread/1.0'><id>tag:blogger.com,1999:blog-4672528245517232092</id><updated>2024-10-07T06:57:52.262+02:00</updated><title type='text'>Nytt livsperspektiv / A new life perspective</title><subtitle type='html'></subtitle><link rel='http://schemas.google.com/g/2005#feed' type='application/atom+xml' href='http://nyttlivsperspektiv.blogspot.com/feeds/posts/default'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/4672528245517232092/posts/default?redirect=false'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://nyttlivsperspektiv.blogspot.com/'/><link rel='hub' href='http://pubsubhubbub.appspot.com/'/><link rel='next' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/4672528245517232092/posts/default?start-index=26&amp;max-results=25&amp;redirect=false'/><author><name>Deafhood, audisme og filosofisk refleksjon</name><uri>http://www.blogger.com/profile/17978443860671649802</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='//blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEglIGIfp9kGyj6K1ujNp3Z1La5TtXVGRcp9krLCBouYVQasgdwQSyXRbHEEi5V-uu5_QSuzwgpv-otefHqUu20H1AXcCa856B6jeqHMy9UKs5CsP693bKolgl750mV4CCpJcU078P-wDHfSN_PLKuaWf02cJ0mdOQX6uUCs-xHQ9MOR0Q/s220/7B8ED285-2F80-428E-BA8F-0E7E547A7E98.jpeg'/></author><generator version='7.00' uri='http://www.blogger.com'>Blogger</generator><openSearch:totalResults>82</openSearch:totalResults><openSearch:startIndex>1</openSearch:startIndex><openSearch:itemsPerPage>25</openSearch:itemsPerPage><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-4672528245517232092.post-2999644967668973374</id><published>2023-10-31T20:56:00.000+01:00</published><updated>2023-10-31T20:56:41.812+01:00</updated><title type='text'>Utfordrende å være døv?</title><content type='html'>&lt;div dir=&quot;ltr&quot; style=&quot;text-align: left;&quot; trbidi=&quot;on&quot;&gt;&lt;div&gt;&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;Det er utrolig utfordrende, etter min mening. Er det en utfordring å være døv og bruke tegnspråk? Hva assosierer jeg med livet som døv? Ekstremt utfordrende, vil jeg si.&lt;/div&gt;&lt;div&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;Tro det eller ei, å være døv er en utfordring. Hva er årsaken til dette? Ordet &quot;døvhet&quot; er negativt preget og sterkt knyttet til samfunnet.&lt;/div&gt;&lt;div&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;Samfunnet består av uvitende mennesker. Disse menneskene mangler forståelse for de som skiller seg ut, de som er annerledes enn det som betraktes som gjennomsnittsmennesket. Det er ikke vi døve og andre med ulike funksjonsnedsettelser som skaper problemer for samfunnet, men snarere systemene i samfunnet som har sviktet i å tilrettelegge for kommunikasjon og deltakelse. Dette kan beskrives som å snakke for døve ører, en frase som ikke er rettet mot døve mennesker, men heller mot de som nekter å lytte.&lt;/div&gt;&lt;div&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;Vil du føle medfølelse hvis noen med for eksempel bipolar lidelse sier: &quot;Jeg har vært redd for at alle vil glemme de andre sidene ved meg&quot;? Hvilke andre sider spør du kanskje? Du er en døv tegnspråklig med sterke personlige ressurser. Tenk deg at du markedsfører deg selv som en verdifull ressursperson. Hva ser uvitende talespråklige når de ser på deg? Svaret kan variere, men jeg kan gi et eksempel på en utfordring som døve tegnspråklige kan møte i arbeidslivet.&lt;/div&gt;&lt;div&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;Mange døve tegnspråklige har relevant utdannelse, men når de søker på vanlige jobber (jobber der arbeidsforholdene kan tilpasses for døve og andre med funksjonsnedsettelser), unnlater de ofte å opplyse om sin hørselshemming i søknaden. Dette kan føre til at de blir innkalt til jobbintervjuer basert på deres imponerende CV. Imidlertid ender de ofte opp uten jobben til tross for deres kvalifikasjoner. Dette kan føre til spekulasjoner om hvorvidt arbeidsgivere vurderer døve som mindre kompetente enn andre søkere. Noen ganger blir søknader fra døve avvist utelukkende fordi de oppgir sin døvhet. Dette etterlater spørsmålet om hvorfor arbeidsgivere kan se bort fra andre kvalifikasjoner og kanskje ikke engang vurdere søkerens potensiale.&lt;/div&gt;&lt;div&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;Det er mange eksempler som kan illustrere livet som døv. Det kan være utfordrende å bli inkludert i talespråklige idrettsmiljøer, puber og andre sosiale sammenhenger. For døve tegnspråklige er det ofte en kamp å få full deltakelse i samfunnet, hovedsakelig på grunn av mangel på tegnspråkkompetanse hos talespråklige personer.&lt;/div&gt;&lt;div&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;Er det vanskelig å være døv? Mange døve finner det fullt mulig å leve et tilfredsstillende liv i tegnspråklige miljøer hvor identitet, tillit, språk, kultur og personlig utvikling er sterkt til stede. På samme måte kan talespråklige oppleve det vanskelig å bli inkludert i tegnspråklige miljøer, særlig hvis de ikke behersker tegnspråket.&lt;/div&gt;&lt;div&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;Døve tegnspråkbrukere besitter en dyrebar livserfaring som det er verdifullt å lytte til. Å forstå hvordan det er å leve uten lyd kan være en utfordring for mange talespråklige, men det er mulig å forstå og akseptere at døve kan føre til et lykkelig og meningsfullt liv på tross av sine utfordringer.&lt;/div&gt;&lt;div&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;Aristoteles&#39; syn på døvhet var basert på mangel på kunnskap på hans tid, og dagens samfunn har heldigvis utviklet seg betydelig når det gjelder forståelse av mangfold og rettigheter for mennesker med ulike funksjonsevner. Hans teorier om lykke og vennskap kan fortsatt ha overføringsverdi til dagens samfunn, og de kan gjelde for mennesker med ulike funksjonsevner, inkludert de som er døve.&amp;nbsp;&lt;/div&gt;&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;
</content><link rel='replies' type='application/atom+xml' href='http://nyttlivsperspektiv.blogspot.com/feeds/2999644967668973374/comments/default' title='Legg inn kommentarer'/><link rel='replies' type='text/html' href='http://www.blogger.com/comment/fullpage/post/4672528245517232092/2999644967668973374?isPopup=true' title='0 Kommentarer'/><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/4672528245517232092/posts/default/2999644967668973374'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/4672528245517232092/posts/default/2999644967668973374'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://nyttlivsperspektiv.blogspot.com/2019/03/sinnsykt-vre-dv.html' title='Utfordrende å være døv?'/><author><name>Deafhood, audisme og filosofisk refleksjon</name><uri>http://www.blogger.com/profile/17978443860671649802</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='//blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEglIGIfp9kGyj6K1ujNp3Z1La5TtXVGRcp9krLCBouYVQasgdwQSyXRbHEEi5V-uu5_QSuzwgpv-otefHqUu20H1AXcCa856B6jeqHMy9UKs5CsP693bKolgl750mV4CCpJcU078P-wDHfSN_PLKuaWf02cJ0mdOQX6uUCs-xHQ9MOR0Q/s220/7B8ED285-2F80-428E-BA8F-0E7E547A7E98.jpeg'/></author><thr:total>0</thr:total></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-4672528245517232092.post-3730712053797983283</id><published>2017-10-25T23:03:00.003+02:00</published><updated>2023-10-31T21:01:19.028+01:00</updated><title type='text'>Mine egne tanker om sårbarhet og refleksjoner over den</title><content type='html'>&lt;div dir=&quot;ltr&quot; style=&quot;text-align: left;&quot; trbidi=&quot;on&quot;&gt;&lt;div dir=&quot;ltr&quot; trbidi=&quot;on&quot;&gt;&lt;span style=&quot;font-size: large;&quot;&gt;Hva er sårbarhet?&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div dir=&quot;ltr&quot; trbidi=&quot;on&quot;&gt;&lt;span style=&quot;font-size: large;&quot;&gt;&lt;br /&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div dir=&quot;ltr&quot; trbidi=&quot;on&quot;&gt;&lt;span style=&quot;font-size: large;&quot;&gt;Dette spørsmålet har opptatt meg mye det siste året. Sårbarhet er et komplekst og utfordrende begrep. En ting har jeg lært: Å være menneske innebærer å være sårbar. Hva betyr det?&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div dir=&quot;ltr&quot; trbidi=&quot;on&quot;&gt;&lt;span style=&quot;font-size: large;&quot;&gt;&lt;br /&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div dir=&quot;ltr&quot; trbidi=&quot;on&quot;&gt;&lt;span style=&quot;font-size: large;&quot;&gt;Sårbarhet innebærer å ha muligheten til å være autentisk som et fullverdig menneske. Det handler om å være ærlig og genuin. Når du er sårbar, viser du dine ekte følelser og sider som menneske. Kanskje deler du deg selv fra innsiden og ut, og uttrykker dine sanne følelser, inkludert de sterke og svake sidene. Å unngå å vise sårbarhet innebærer å bære en maske og late som om du er noe du egentlig ikke er. Dette kan være ubehagelig og slitsomt, spesielt når andre feilaktig vurderer deg basert på denne fasaden. Du må hele tiden forsvare deg, og det kan være vanskelig å finne din sanne identitet. Å være i stand til å være fullt og helt deg selv som menneske er noe de fleste streber etter – en tilstand av bekymringsløs selvbevissthet.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div dir=&quot;ltr&quot; trbidi=&quot;on&quot;&gt;&lt;span style=&quot;font-size: large;&quot;&gt;&lt;br /&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div dir=&quot;ltr&quot; trbidi=&quot;on&quot;&gt;&lt;span style=&quot;font-size: large;&quot;&gt;For å oppnå dette, må du være god mot deg selv. Er du det? Hvis ikke, bør du sette av tid til selvrefleksjon og undersøke dine egne holdninger – hva som er bra og hva som kan forbedres. Å dele dine følelser med en god venn eller en profesjonell samtalepartner kan hjelpe deg mye i denne prosessen. Endring tar tid, og det er viktig å forstå og endre dine følelser. Du er den som har makt til å forandre dine følelser. Ved å forme følelsene dine i tråd med det du anser som viktig og meningsfullt, kan du også endre holdningene dine. Dette er hvor sårbarheten kommer inn.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div dir=&quot;ltr&quot; trbidi=&quot;on&quot;&gt;&lt;span style=&quot;font-size: large;&quot;&gt;&lt;br /&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div dir=&quot;ltr&quot; trbidi=&quot;on&quot;&gt;&lt;span style=&quot;font-size: large;&quot;&gt;Er sårbarhet knyttet til holdninger og tillit?&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div dir=&quot;ltr&quot; trbidi=&quot;on&quot;&gt;&lt;span style=&quot;font-size: large;&quot;&gt;&lt;br /&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div dir=&quot;ltr&quot; trbidi=&quot;on&quot;&gt;&lt;span style=&quot;font-size: large;&quot;&gt;Alle har behov for å uttrykke sin sårbarhet. Når du forstår hva sårbarhet betyr og er villig til å dele deg selv med andre, kan du bli mer bevisst din egen sårbarhet. Det kan være en givende opplevelse å diskutere sårbarhet med andre som også er åpne om sin egen sårbarhet. Dette skaper gjensidig åpenhet og forståelse mellom deg og for eksempel en nær venn eller et familiemedlem. Å vite at du ikke er alene i din sårbarhet er viktig. Hvis du våger å være sårbar, viser du en holdning som er åpen og ærlig mot andre. Du har likevel rett til et privatliv. Hvis du føler behov for å uttrykke din sårbarhet, bør du gjøre det med personer du har tillit til – de som ser deg og bryr seg om deg.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div dir=&quot;ltr&quot; trbidi=&quot;on&quot;&gt;&lt;span style=&quot;font-size: large;&quot;&gt;&lt;br /&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div dir=&quot;ltr&quot; trbidi=&quot;on&quot;&gt;&lt;span style=&quot;font-size: large;&quot;&gt;Når du har opplevd kjærlighetssorg eller mistet noen som sto deg nær, kan du velge om du vil vise din sårbarhet eller holde den skjult. Du har rett til å ta denne avgjørelsen, og ingen kan tvinge deg.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div dir=&quot;ltr&quot; trbidi=&quot;on&quot;&gt;&lt;span style=&quot;font-size: large;&quot;&gt;&lt;br /&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div dir=&quot;ltr&quot; trbidi=&quot;on&quot;&gt;&lt;span style=&quot;font-size: large;&quot;&gt;Sårbarhet er knyttet til øyeblikket, her og nå, ikke fortiden eller fremtiden. Fortiden kan ikke endres, den er avsluttet. Fremtiden er usikker, og ingen kan forutsi hva som vil skje. Når du ser tilbake på hendelser i livet ditt, kan du reflektere over hva du føler akkurat her og nå, i lys av disse hendelsene. Dette kan gi deg en dypere forståelse av din egen sårbarhet i øyeblikket. Denne forståelsen gir deg muligheten til selvrefleksjon og moralsk vekst. Å være åpen om din sårbarhet, spesielt når det krever mot, kan være en styrke. Hvis du har drømmer eller mål for fremtiden, kan du også uttrykke disse som en del av din sårbarhet. Å uttrykke dine ønsker kan også være en sårbar side av deg, fordi det er ingen garanti for at du vil nå dine mål.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div dir=&quot;ltr&quot; trbidi=&quot;on&quot;&gt;&lt;span style=&quot;font-size: large;&quot;&gt;&lt;br /&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div dir=&quot;ltr&quot; trbidi=&quot;on&quot;&gt;&lt;span style=&quot;font-size: large;&quot;&gt;Skyldfølelse er en annen form for sårbarhet. Mange mennesker bærer på skyldfølelse, for eksempel for handlinger fra fortiden, som mobbing eller skade på andre, enten det var bevisst eller ikke. Det viktige med skyldfølelse er å erkjenne din egen skyld og ta ansvar for handlingene dine. Ved å betrakte skyldfølelsen som en form for selverkjennelse og erkjennelse av tidligere feil, kan du unngå å gjenta de samme feilene. Dette er også en form for sårbarhet.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div dir=&quot;ltr&quot; trbidi=&quot;on&quot;&gt;&lt;span style=&quot;font-size: large;&quot;&gt;&lt;br /&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div dir=&quot;ltr&quot; trbidi=&quot;on&quot;&gt;&lt;span style=&quot;font-size: large;&quot;&gt;Kan din evne til å vise din sårbarhet være en styrke i livet ditt, som gir deg muligheten til personlig utvikling og selvutfoldelse som et fullverdig menneske?&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div dir=&quot;ltr&quot; trbidi=&quot;on&quot;&gt;&lt;span style=&quot;font-size: large;&quot;&gt;&lt;br /&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div dir=&quot;ltr&quot; trbidi=&quot;on&quot;&gt;&lt;span style=&quot;font-size: large;&quot;&gt;Livsmotto: &quot;Kjenn deg selv!&quot;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;
&lt;span style=&quot;font-size: large;&quot;&gt;&lt;br /&gt;&lt;/span&gt;
&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;
</content><link rel='replies' type='application/atom+xml' href='http://nyttlivsperspektiv.blogspot.com/feeds/3730712053797983283/comments/default' title='Legg inn kommentarer'/><link rel='replies' type='text/html' href='http://www.blogger.com/comment/fullpage/post/4672528245517232092/3730712053797983283?isPopup=true' title='0 Kommentarer'/><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/4672528245517232092/posts/default/3730712053797983283'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/4672528245517232092/posts/default/3730712053797983283'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://nyttlivsperspektiv.blogspot.com/2017/10/mine-egne-tanker-om-og-refleksjoner.html' title='Mine egne tanker om sårbarhet og refleksjoner over den'/><author><name>Deafhood, audisme og filosofisk refleksjon</name><uri>http://www.blogger.com/profile/17978443860671649802</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='//blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEglIGIfp9kGyj6K1ujNp3Z1La5TtXVGRcp9krLCBouYVQasgdwQSyXRbHEEi5V-uu5_QSuzwgpv-otefHqUu20H1AXcCa856B6jeqHMy9UKs5CsP693bKolgl750mV4CCpJcU078P-wDHfSN_PLKuaWf02cJ0mdOQX6uUCs-xHQ9MOR0Q/s220/7B8ED285-2F80-428E-BA8F-0E7E547A7E98.jpeg'/></author><thr:total>0</thr:total></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-4672528245517232092.post-5863296555030437868</id><published>2017-07-14T14:34:00.001+02:00</published><updated>2017-07-14T14:34:50.291+02:00</updated><title type='text'>Epistemologi </title><content type='html'>&lt;div dir=&quot;ltr&quot; style=&quot;text-align: left;&quot; trbidi=&quot;on&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-size: large;&quot;&gt;Kort og enkel introduksjon om epistemologi.&amp;nbsp;&lt;/span&gt;&lt;br /&gt;
&lt;span style=&quot;font-size: large;&quot;&gt;&lt;br /&gt;&lt;/span&gt;
&lt;span style=&quot;font-size: large;&quot;&gt;Det viste seg snart for filosofer i det gamle Hellas at det var et underliggende problem med alle de spørsmål de prøvde å besvare - best oppsummert av det enkle spørsmålet: &quot;Hvordan kan vi vite det?&quot; Dette og lignende spørsmål om hva slags ting vi kan vite (om noe), hvordan vi kan skaffe oss kunnskap og selve kunnskapens natur, har siden opptatt den vestlige filosofi og dannet en filosofisk retning kjent som epistemologi.&lt;/span&gt;&lt;br /&gt;
&lt;span style=&quot;font-size: large;&quot;&gt;&lt;br /&gt;&lt;/span&gt;
&lt;span style=&quot;font-size: large;&quot;&gt;Epistemologi er læren om kunnskap, viten, vitenskap. Andre ord: erkjennelsesteori og vitenskapsteori.&amp;nbsp;&lt;/span&gt;&lt;br /&gt;
&lt;span style=&quot;font-size: large;&quot;&gt;&lt;br /&gt;&lt;/span&gt;
&lt;span style=&quot;font-size: large;&quot;&gt;Noen filosofer mener at vi skaffer oss kunnskap gjennom erfaring og gjennom beviser som er gitt til oss av våre sanser - et syn kjent som empirisme, mens andre mener at kunnskap først og fremst erverves ved en prosess av resonnement, et syn kjent som rasjonalisme. Oppdelingen mellom empirisme og rasjonalisme bidrog til å definere forskjellige filosofiske skoler frem til 1800-tallet. Andre områder av epistemologi handler i mellomtiden om forbindelsen mellom kunnskap og begreper, som for eksempel forholdet mellom sannhet og tro.&lt;/span&gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;/div&gt;
</content><link rel='replies' type='application/atom+xml' href='http://nyttlivsperspektiv.blogspot.com/feeds/5863296555030437868/comments/default' title='Legg inn kommentarer'/><link rel='replies' type='text/html' href='http://www.blogger.com/comment/fullpage/post/4672528245517232092/5863296555030437868?isPopup=true' title='0 Kommentarer'/><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/4672528245517232092/posts/default/5863296555030437868'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/4672528245517232092/posts/default/5863296555030437868'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://nyttlivsperspektiv.blogspot.com/2017/07/epistemologi.html' title='Epistemologi '/><author><name>Deafhood, audisme og filosofisk refleksjon</name><uri>http://www.blogger.com/profile/17978443860671649802</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='//blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEglIGIfp9kGyj6K1ujNp3Z1La5TtXVGRcp9krLCBouYVQasgdwQSyXRbHEEi5V-uu5_QSuzwgpv-otefHqUu20H1AXcCa856B6jeqHMy9UKs5CsP693bKolgl750mV4CCpJcU078P-wDHfSN_PLKuaWf02cJ0mdOQX6uUCs-xHQ9MOR0Q/s220/7B8ED285-2F80-428E-BA8F-0E7E547A7E98.jpeg'/></author><thr:total>0</thr:total></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-4672528245517232092.post-8500088545367374376</id><published>2017-07-12T13:49:00.002+02:00</published><updated>2017-07-14T14:40:11.557+02:00</updated><title type='text'>Metafysikk</title><content type='html'>&lt;div dir=&quot;ltr&quot; style=&quot;text-align: left;&quot; trbidi=&quot;on&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-size: large;&quot;&gt;Kort og enkel introduksjon om metafysikk&lt;/span&gt;&lt;br /&gt;
&lt;span style=&quot;font-size: large;&quot;&gt;&lt;br /&gt;&lt;/span&gt;
&lt;span style=&quot;font-size: large;&quot;&gt;De første filosofene (førsokratikerne, det vil si naturfilosofene som levde før Sokrates (470 - 399 fvt.) var interessert i det grunnleggende og sentrale spørsmålet i metafysikken: &quot;Hva er alt laget av?&quot; Mange av de teorier som ble foreslått av disse filosofene - slike som begreper, elementer, atomer og så videre - dannet grunnlaget for moderne vitenskap, som siden har gitt evidensbaserte forklaringer på disse grunnleggende spørsmålene.&lt;/span&gt;&lt;br /&gt;
&lt;span style=&quot;font-size: large;&quot;&gt;&lt;br /&gt;&lt;/span&gt;
&lt;span style=&quot;font-size: large;&quot;&gt;Metafysikken har imidlertid utviklet seg til et undersøkelsesområde ut over vitenskapens rekkevidde: i tillegg til å beskjeftige seg med kosmoset, undersøkte filosofene hvordan naturen hang sammen. Slike undersøkelser ga grunnlaget for idéer om egenskapene til materielle ting, forskjellen mellom sinn og materie, årsak og virkning, og eksistensens vesen og virkelighetens natur. Dette er noe vi kaller ontologi, det vil si læren om det værende; det som viser seg for oss. Selv om noen filosofer har utfordret metafysikkens gyldighet i vitenskapelig oppdagelse, har den seneste utvikling på områder som kvantefysikk fornyet interesse for metafysiske teorier.&lt;/span&gt;&lt;br /&gt;
&lt;span style=&quot;font-size: large;&quot;&gt;&lt;br /&gt;&lt;/span&gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;
</content><link rel='replies' type='application/atom+xml' href='http://nyttlivsperspektiv.blogspot.com/feeds/8500088545367374376/comments/default' title='Legg inn kommentarer'/><link rel='replies' type='text/html' href='http://www.blogger.com/comment/fullpage/post/4672528245517232092/8500088545367374376?isPopup=true' title='0 Kommentarer'/><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/4672528245517232092/posts/default/8500088545367374376'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/4672528245517232092/posts/default/8500088545367374376'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://nyttlivsperspektiv.blogspot.com/2017/07/metafysikk_12.html' title='Metafysikk'/><author><name>Deafhood, audisme og filosofisk refleksjon</name><uri>http://www.blogger.com/profile/17978443860671649802</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='//blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEglIGIfp9kGyj6K1ujNp3Z1La5TtXVGRcp9krLCBouYVQasgdwQSyXRbHEEi5V-uu5_QSuzwgpv-otefHqUu20H1AXcCa856B6jeqHMy9UKs5CsP693bKolgl750mV4CCpJcU078P-wDHfSN_PLKuaWf02cJ0mdOQX6uUCs-xHQ9MOR0Q/s220/7B8ED285-2F80-428E-BA8F-0E7E547A7E98.jpeg'/></author><thr:total>0</thr:total></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-4672528245517232092.post-8738674360321415016</id><published>2017-07-11T23:42:00.000+02:00</published><updated>2017-07-14T14:14:30.171+02:00</updated><title type='text'>Filosofiske retninger</title><content type='html'>&lt;div dir=&quot;ltr&quot; style=&quot;text-align: left;&quot; trbidi=&quot;on&quot;&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-size: large;&quot;&gt;Kort introduksjon om de ulike retningene i filosofiens historie&lt;/span&gt;&lt;br /&gt;
&lt;span style=&quot;font-size: large;&quot;&gt;&lt;br /&gt;&lt;/span&gt;
&lt;span style=&quot;font-size: large;&quot;&gt;De første filosofene som vi kjenner til, dukket opp i det 6. århundre f.v.t. i det antikke Hellas. Da sivilisasjonen ble godt etablert og mer sofistikert, begynte tenkere å stille spørsmål ved tradisjonelle forklaringer til universets og samfunnets virke og søkte svar basert på rasjonell tanke snarere enn konvensjon eller religion/mytologi. Det første spørsmålet de stilte var: &quot;&lt;i&gt;Hva er verden laget av?&lt;/i&gt;&quot; Denne retningen i filosofien kaller vi metafysikk. Fra dette begynte de også å stille spørsmål ved hvordan vi kan være sikre på hva vi vet (epistemologi) og arten av vår eksistens (ontologi). Langsomt utviklet de en systematisk måte å analysere deres argumenter, logikk og måter til å sette spørsmål ved for å fremkalle grunnleggende ideer. Dette åpnet veien for moralfilosofi eller etikk som førte til begreper som rettferdighet, dyd og lykke, og det medførte igjen at mange filosofer utforsket hvilken type samfunn vi vil leve i (politisk filosofi).&lt;/span&gt;&lt;br /&gt;
&lt;span style=&quot;font-size: large;&quot;&gt;&lt;br /&gt;&lt;/span&gt;&lt;br /&gt;
&lt;span style=&quot;font-size: large;&quot;&gt;&lt;br /&gt;&lt;/span&gt;
&lt;span style=&quot;font-size: large;&quot;&gt;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;&lt;br /&gt;
&lt;span style=&quot;font-size: large;&quot;&gt;&lt;br /&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;
</content><link rel='replies' type='application/atom+xml' href='http://nyttlivsperspektiv.blogspot.com/feeds/8738674360321415016/comments/default' title='Legg inn kommentarer'/><link rel='replies' type='text/html' href='http://www.blogger.com/comment/fullpage/post/4672528245517232092/8738674360321415016?isPopup=true' title='0 Kommentarer'/><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/4672528245517232092/posts/default/8738674360321415016'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/4672528245517232092/posts/default/8738674360321415016'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://nyttlivsperspektiv.blogspot.com/2017/07/filosofiske-retninger.html' title='Filosofiske retninger'/><author><name>Deafhood, audisme og filosofisk refleksjon</name><uri>http://www.blogger.com/profile/17978443860671649802</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='//blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEglIGIfp9kGyj6K1ujNp3Z1La5TtXVGRcp9krLCBouYVQasgdwQSyXRbHEEi5V-uu5_QSuzwgpv-otefHqUu20H1AXcCa856B6jeqHMy9UKs5CsP693bKolgl750mV4CCpJcU078P-wDHfSN_PLKuaWf02cJ0mdOQX6uUCs-xHQ9MOR0Q/s220/7B8ED285-2F80-428E-BA8F-0E7E547A7E98.jpeg'/></author><thr:total>0</thr:total></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-4672528245517232092.post-6053647223537328532</id><published>2015-10-09T11:40:00.000+02:00</published><updated>2015-10-09T11:45:49.960+02:00</updated><title type='text'>Ny bloggside</title><content type='html'>&lt;div dir=&quot;ltr&quot; style=&quot;text-align: left;&quot; trbidi=&quot;on&quot;&gt;
Fra nå av har jeg to eksisterende bloggsider. Den ene har jeg fortsatt her, som du nå leser. Den handler om alt mulig, alt som faller meg inn. Det være seg tanker, opplevelser, synspunkter, livet osv.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Den andre bloggsiden er ny og den heter &quot;Filosofi for alle&quot;. Mer informasjon om denne siden finner du på denne nye bloggsiden http://filosofipraksis.blogspot.no.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Målet med to bloggsider er at jeg skiller mellom privat bloggside og &amp;nbsp;profesjonell bloggside.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Følg med! :-)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;
</content><link rel='replies' type='application/atom+xml' href='http://nyttlivsperspektiv.blogspot.com/feeds/6053647223537328532/comments/default' title='Legg inn kommentarer'/><link rel='replies' type='text/html' href='http://www.blogger.com/comment/fullpage/post/4672528245517232092/6053647223537328532?isPopup=true' title='0 Kommentarer'/><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/4672528245517232092/posts/default/6053647223537328532'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/4672528245517232092/posts/default/6053647223537328532'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://nyttlivsperspektiv.blogspot.com/2015/10/ny-bloggside.html' title='Ny bloggside'/><author><name>Deafhood, audisme og filosofisk refleksjon</name><uri>http://www.blogger.com/profile/17978443860671649802</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='//blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEglIGIfp9kGyj6K1ujNp3Z1La5TtXVGRcp9krLCBouYVQasgdwQSyXRbHEEi5V-uu5_QSuzwgpv-otefHqUu20H1AXcCa856B6jeqHMy9UKs5CsP693bKolgl750mV4CCpJcU078P-wDHfSN_PLKuaWf02cJ0mdOQX6uUCs-xHQ9MOR0Q/s220/7B8ED285-2F80-428E-BA8F-0E7E547A7E98.jpeg'/></author><thr:total>0</thr:total></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-4672528245517232092.post-3676231473461670873</id><published>2015-08-19T14:26:00.004+02:00</published><updated>2015-10-08T12:00:18.560+02:00</updated><title type='text'>Er det noen sammenheng mellom psykisk helse og fjellvandring?</title><content type='html'>&lt;div dir=&quot;ltr&quot; style=&quot;text-align: left;&quot; trbidi=&quot;on&quot;&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
Hvorfor går folk på fjellturer? Du sier dette kanskje fordi du føler deg fri fra forpliktelser eller du har et behov for å trekke deg tilbake for å tenke og reflektere over ting som opptar deg? Eller sier du dette fordi fjellet tiltrekker deg?&amp;nbsp;&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;separator&quot; style=&quot;clear: both; text-align: center;&quot;&gt;
&lt;a href=&quot;https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhQ_DvCzF2AmVdAaMDCmkjdPwJx0x1hs4aSZihUUdYPjOXjHYCVLa-n4IGu9H_YjwQJVwLhotq83pNg6v8erXhsB4U0l0N8anRAYiyyqKOBZvPemRl-uxYBxhrnJy3_8elExoo2DafgNlg/s1600/IMG_0399.JPG&quot; imageanchor=&quot;1&quot; style=&quot;margin-left: 1em; margin-right: 1em;&quot;&gt;&lt;img border=&quot;0&quot; height=&quot;240&quot; src=&quot;https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhQ_DvCzF2AmVdAaMDCmkjdPwJx0x1hs4aSZihUUdYPjOXjHYCVLa-n4IGu9H_YjwQJVwLhotq83pNg6v8erXhsB4U0l0N8anRAYiyyqKOBZvPemRl-uxYBxhrnJy3_8elExoo2DafgNlg/s320/IMG_0399.JPG&quot; width=&quot;320&quot; /&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
Jeg har gått mange fjellturer og har fått erfare mange positive opplevelser fra ulike steder i den norske fjellheimen. Av og til reflekterer jeg over hvorfor fjellet fascinerer meg meget. Gjør du? For meg er fjellene meget vakre og skjønne. De nærer noe positivt inn i min kropp og sinn/bevissthet. Jeg føler harmoni med fjellene. Jeg snakker gjerne med dem gjennom refleksjoner. &#39;Jeg&#39; og &#39;meg&#39; er i dialog med hverandre. Gjør du?&lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
Noen har fortalt meg at folk som går på fjellturer har psykiske problemer/lidelser. For en påstand ...&lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
Psykiske problemer? Hva betyr det? Det kan være angst, depresjoner, kroniske smerter, kroniske utmattelser, psykoselidelser, sammensatte lidelser, sinneproblemer, spillavhengighet, rusmisbruk, spiseforstyrrelser, søvnproblemer osv. Hva har disse med fjellvandring å gjøre? Hva om det finnes mennesker som har psykiske problemer, ikke orker å gå på fjellturer? Kanskje dels fordi de mangler motivasjon, dels fordi psykiske lidelser tar all energi fra dem? Kanskje jeg kan invitere deg til å tenke gjennom og reflektere over dine egne opplevelser som betyr noe i den psykiske helse sammen med meg?&amp;nbsp;&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
Det lønner seg at vi tenker sammen om det personlige og det generelle nivået med utgangspunkt i egne og felles erfaringer først, for så å reflektere over sammenhengen mellom psykisk helse og fjellvandring.&lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
Personlig nivå forstår jeg den enkeltes selvopplevde livserfaringer. Det er altså du som besitter livserfaringene og det er nettopp disse erfaringene som former deg slik den du er. Livserfaringene er viktige fordi de er både små og store livsprosjekter som uttrykker seg med tiden. For å kunne få frem disse, er undringen og refleksjonen særlig viktige verktøy for å finne uttrykk. Den er personlig og levende. Du kan bruke undringen og refleksjonen din til å prøve å formulere dine egne livserfaringer på en livsnær og egen måte. Hvordan kan du komme deg frem til disse? Du kan for eksempel snakke med en samtalepartner, en venn eller et familiemedlem som du er fortrolig med. Det finnes også profesjonelle samtalepartnere som du kan snakke ut med, og disse samtaleprofesjonene kan &amp;nbsp;være teologer, psykologer, sosionomer, filosofiske praktikere etc.&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
Når det gjelder det generelle nivået, tenker jeg på det typiske og fellesskapelige ved mennesket. Med andre ord kan det sies det gjennomsnittlige mennesket. Det blir liksom en ferdigspikret livsramme for en og alle. Og dette kan skape problemer for det enkelte mennesket sammenlignet med det generelle. Ikke alle mennesker er like, heller ikke to mennesker er like. For å forstå dette skillet, kan jeg illustrere et enkelt eksempel:&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
Gudbrandsdalsost er et norsk kulturprodukt som kommer fra geiter. Den er en brunost med søtlig, karamellaktig smak og et tydelig preg av geitemelk. Den egner seg godt som pålegg på brød, knekkebrød og vafler. Denne osten høres godt ut? Liker du brunost? Jeg gjør det. Men jeg forventer ikke at alle liker denne osten. Mange turister fra andre land liker ikke brunosten, men det finnes også mange av dem som liker den. Mer eller mindre ... Smakopplevelser er personlig. Brunosten som et norsk kulturprodukt er generelt for det norske samfunn og en reklame for andre land. Ikke alle nordmenn liker brunost. Men de fleste gjør det. &amp;nbsp;&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
Er du med?&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
Over til spørsmålet om sammenhengen mellom psykisk helse og fjellvandring ...&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
Hva tenker du nå når vi har tenkt på skillet mellom det personlige og det generelle i dette spørsmålet?&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
Ikke alle liker fjellvandring, tenker du? Kanskje noen foretrekker bylivet fremfor fjellivet? Eller sjølivet?&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
Ikke alle er like, tenker du kanskje?&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
Vel ... den påstanden ... Kan det tenkes slik at fjellvandring har en helsebringende effekt for alle uansett om man har psykisk lidelse eller ikke?&amp;nbsp;&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
Eksempler:&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
Det finnes mange friske mennesker som elsker å gå på fjellturer ... Hva er helsebringende effekt for dem? Hva tenker du? Livskvalitet forbedres? Hørt om uttrykket: Fjellvandring gjør godt for både kropp og sjel?&amp;nbsp;&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
Det finnes mennesker som sliter med psykiske problemer, som elsker å gå på fjellet ... Hva er helsebringende effekt for dem? Kan slike fjellopplevelser lindre deres psykiske lidelser?&amp;nbsp;&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
Noen leger sier: Mosjoner mer og bli friskere. Hva tror du dette budskapet betyr?&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
Kan vi konkludere med dette at det ikke er nødvendigvis at folk som går på fjellturer, har psykiske problemer? Folk har virkelig godt av å mosjonere og oppleve noe vakkert, noe skjønt ... Om man velger å dra på fjelltur, båttur, byferie eller lignende, så er det helsebringende effekt uansett lidelser eller ikke. &amp;nbsp;&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
Dagens ord: Ingen to mennesker er like! Hvert eneste menneske finner ut av seg selv hva som er den beste helsebringende effekt for dem, det være seg sjølivet, fjellivet, bylivet, hyttelivet, livet på landet, på utedo, i soverommet osv. Vi er FORSKJELLIGE!&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;
</content><link rel='replies' type='application/atom+xml' href='http://nyttlivsperspektiv.blogspot.com/feeds/3676231473461670873/comments/default' title='Legg inn kommentarer'/><link rel='replies' type='text/html' href='http://www.blogger.com/comment/fullpage/post/4672528245517232092/3676231473461670873?isPopup=true' title='0 Kommentarer'/><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/4672528245517232092/posts/default/3676231473461670873'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/4672528245517232092/posts/default/3676231473461670873'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://nyttlivsperspektiv.blogspot.com/2015/08/er-det-noen-sammenheng-mellom-den.html' title='Er det noen sammenheng mellom psykisk helse og fjellvandring?'/><author><name>Deafhood, audisme og filosofisk refleksjon</name><uri>http://www.blogger.com/profile/17978443860671649802</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='//blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEglIGIfp9kGyj6K1ujNp3Z1La5TtXVGRcp9krLCBouYVQasgdwQSyXRbHEEi5V-uu5_QSuzwgpv-otefHqUu20H1AXcCa856B6jeqHMy9UKs5CsP693bKolgl750mV4CCpJcU078P-wDHfSN_PLKuaWf02cJ0mdOQX6uUCs-xHQ9MOR0Q/s220/7B8ED285-2F80-428E-BA8F-0E7E547A7E98.jpeg'/></author><media:thumbnail xmlns:media="http://search.yahoo.com/mrss/" url="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhQ_DvCzF2AmVdAaMDCmkjdPwJx0x1hs4aSZihUUdYPjOXjHYCVLa-n4IGu9H_YjwQJVwLhotq83pNg6v8erXhsB4U0l0N8anRAYiyyqKOBZvPemRl-uxYBxhrnJy3_8elExoo2DafgNlg/s72-c/IMG_0399.JPG" height="72" width="72"/><thr:total>0</thr:total></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-4672528245517232092.post-2540687173481666468</id><published>2015-01-10T12:35:00.001+01:00</published><updated>2015-07-30T13:56:35.217+02:00</updated><title type='text'>Spis sakte!</title><content type='html'>&lt;div dir=&quot;ltr&quot; style=&quot;text-align: left;&quot; trbidi=&quot;on&quot;&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
Vi lever i en travel verden. Det er mange årsaker til denne travelheten. Mennesket hadde levd gjennom generasjoner tilbake i tid som steinalder, oldtid, middelalder, renessanse, opplysningstid og vår nyere tid. Denne travelheten skaper stress. Den kan utløse ulike sykdommer. Tenk deg: Hvordan var stressnivået for mennesker i de forskjellige tider? Forskjellige eller omtrent det samme, tenker du? Stress påvirker vår hverdag. Men stress i seg selv... den er ikke det samme i de ulike tidene, hvis vi tenker strukturelt. Hver sin tids stress har sin karakter. Like forskjellige i sine tider som hvert menneske er forskjellige. Forskjellige erfaringer, bakgrunn, opplevelser osv. Vårt samfunn har forandret seg mye fra for eksempel renessansen til vår egen tid.&amp;nbsp;&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
Hvordan er dine spisevaner i dag? Hvordan var spisevanene for mennesker som levde i de ulike tidene?&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;
Min egen situasjon&lt;br /&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
Jeg er ofte en travel person. Når jeg er inne i en travel situasjon, er det fordi ting må forberedes til noe. For eksempel å reise til foredragoppdrag, seminarer, møter, jobbintervju osv. Dette fører lett til at jeg kan ha lite tid til å gjøre noe annet enn forberedelsene, reiser osv. Alt blir så fokusert. Jeg pleier til å sove til siste liten før jeg skal stå opp for å gjøre meg klar til å reise. Tidsøkonomi... hvordan er den for meg? &amp;nbsp; Dette påvirker så klart mine spisevaner. Disse vanene har gjort meg ubevisst. Jeg kan spise veldig fort uten å tenke på å nyte maten. Med tiden har jeg lagt merke til at jeg har mageproblemer.&amp;nbsp;&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
Hva kan du og jeg gjøre med det?&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
Nå stopper vi opp og reflekterer over våre spisevaner. Hva kan vi gjøre for å endre vår holdning til våre egne kropper? Hva tenker du? Hvordan er våre følelser til maten? Når sultefølelsen kaller, tenker vi mat. Naturligvis. Hvordan gjør vi når denne følelsen kaller? Hva gjør du? Vanligvis gjør jeg slik at jeg forter meg i å få maten inn i magen for å dekke denne sultefølelsen. Men stopp litt... tenk på hvordan magesekken fungerer som et kroppslig organ... Magesekken er en viktig del av vår kropp. Hvordan vil denne sekken trives? Dens oppgave er å mose maten, sortere viktige stoffer som kroppen trenger og eliminere avfall som kroppen ikke trenger. Hvordan er det å mose maten? Tenk deg at du trer inn i rollen som en magesekk... du moser noe... liker du å mose bløte eller harde mengder? Hvis du spiser fort og får inn nokså harde mengder i magen, har magesekken en stri jobb med å mose mengden. Vil den trives? Hvis du tygger 32 ganger og sakte, vil du levere bløte mengder til magesekken. Vil den trives? Svaret finner du ut av selv.&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
I den siste tiden har jeg fått mageproblemer på grunn av stress-spising. Hva kan jeg da gjøre for å endre dette? Jeg tenker meg at det er så skjønt å bruke tiden godt til å nyte maten, smake og fordøye godt. Mine følelser for maten må endres ved å endre min holdning til den og min egen kropp. Da står jeg opp halv time før, slik at jeg har god tidsøkonomi. Tidligere hadde jeg pleid å sove til siste liten før frokost. Jeg hadde holdt brødskiven i hånden mens jeg spiste. I dag legger jeg skiven ned på tallerkenen for at jeg kan tygge sakte og 32 ganger før mengden i munnen skal ned i magen. Eller om det er middag, legger jeg gaffelen og kniven ved tallerkenen for å nyte maten i munnen. Det føles godt. Samtidig gir denne tyggingen meg muligheten til å reflektere over ting som opptar meg. For eksempel på hva jeg gjorde i morges, igår eller siste uker som hadde gått osv. Eller hvordan jeg opplever smaken av det jeg spiser og sammenligne med andre pålegg. Eksperimentere...&amp;nbsp;&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
Dette høres lukrativt ut? Men godt for kroppen.&amp;nbsp;&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
Øyvind&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;
</content><link rel='replies' type='application/atom+xml' href='http://nyttlivsperspektiv.blogspot.com/feeds/2540687173481666468/comments/default' title='Legg inn kommentarer'/><link rel='replies' type='text/html' href='http://www.blogger.com/comment/fullpage/post/4672528245517232092/2540687173481666468?isPopup=true' title='0 Kommentarer'/><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/4672528245517232092/posts/default/2540687173481666468'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/4672528245517232092/posts/default/2540687173481666468'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://nyttlivsperspektiv.blogspot.com/2015/01/spis-sakte.html' title='Spis sakte!'/><author><name>Deafhood, audisme og filosofisk refleksjon</name><uri>http://www.blogger.com/profile/17978443860671649802</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='//blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEglIGIfp9kGyj6K1ujNp3Z1La5TtXVGRcp9krLCBouYVQasgdwQSyXRbHEEi5V-uu5_QSuzwgpv-otefHqUu20H1AXcCa856B6jeqHMy9UKs5CsP693bKolgl750mV4CCpJcU078P-wDHfSN_PLKuaWf02cJ0mdOQX6uUCs-xHQ9MOR0Q/s220/7B8ED285-2F80-428E-BA8F-0E7E547A7E98.jpeg'/></author><thr:total>0</thr:total></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-4672528245517232092.post-7761883624681831027</id><published>2014-12-12T13:42:00.003+01:00</published><updated>2014-12-12T13:42:59.918+01:00</updated><title type='text'>Døves Tidsskrift som papirutgave er avleggs?</title><content type='html'>&lt;div dir=&quot;ltr&quot; style=&quot;text-align: left;&quot; trbidi=&quot;on&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;Døves Tidsskrift (DT) som
papirutgave, er et koselig blad. For meg som leser dette bladet, har gleden av
å lese. Mange er helt sikkert enige med meg. Gjør du?&lt;/span&gt;&lt;br /&gt;
&lt;span style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;&lt;br /&gt;&lt;/span&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;o:p&gt;&lt;/o:p&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
DT er altså et informasjonsblad
som døve og hørende tegnspråkbrukere leser og holder seg ajour med hva som
skjer i døvesamfunnet. &lt;o:p&gt;&lt;/o:p&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
Men DT som papirutgave er ganske
gammeldags og er på vei til å gå ut på dato. Hvis denne type papirutgave er i
forvitring med tiden, så er det på tide å vurdere DT sin fremtid. Kanskje vil
DT i fremtiden være et elektronisk tidsskrift eller i nyere ide: E-avis for
døve i et nytt navn der fortløpende informasjoner kommer inn, både i norsk og
internasjonalt format mot abonnement? &amp;nbsp;Bladet
&lt;i&gt;Tegn og Tale&lt;/i&gt; hadde sin tid. Navnet &lt;i&gt;Døves Tidsskrift&lt;/i&gt; overtok navnet på dette
tidsskriftet på 1960-tallet, fordi det var tidsriktig å bytte navnet. Kanskje
Døves Tidsskrift er avleggs og trenger nytt navn i form av E-tidsskrift?&lt;o:p&gt;&lt;/o:p&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
Til tross for at mye av stoffet i
DT er gått ut på dato for oss som følger med i sosiale medier som Facebook,
Twitter, Deafnet.no, YouTube, Myspace, Google+ eller el.lign. der døves nyheter
strømmer fortløpende inn. E-aviser kommer det mer og mer av. For eksempel har VG+,
Dagbladet, Aftenposten og flere begynt med E-aviser mot abonnement. Så hvorfor
kan ikke det nye &lt;i&gt;Døves Tidsskrift&lt;/i&gt;
også gjøre det samme? &lt;o:p&gt;&lt;/o:p&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
Begrepet ‘sosiale medier’ er
kanaler som ved hjelp av internett eller webbasert teknologi åpner for samhandling
eller kommunikasjon mellom to eller flere mennesker. Vi er derfor inne i en
overgangsfase fra «papiralderen» til «dataalderen», der vi bruker mindre og
mindre aviser/tidsskrifter el.lign. i papirutgave og kommer mer og mer inn i
sosiale medier. I dag koster det mye å drive med papirutgave, og det kommer til
å koste mer ettersom vi mer og mer er aktive i sosiale medier. Og det er
allerede begynt. &lt;o:p&gt;&lt;/o:p&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
For meg som hører i min
generasjon synes at det er vemodig at «papiralderen» er i ferd med å forvitres.
Men samtidig kan sosiale medier gi mange fordeler:&lt;o:p&gt;&lt;/o:p&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoListParagraphCxSpFirst&quot; style=&quot;mso-list: l0 level1 lfo1; text-align: justify; text-indent: -18.0pt;&quot;&gt;
&lt;!--[if !supportLists]--&gt;&lt;span style=&quot;font-family: Symbol; mso-bidi-font-family: Symbol; mso-fareast-font-family: Symbol;&quot;&gt;·&lt;span style=&quot;font-family: &#39;Times New Roman&#39;; font-size: 7pt; font-stretch: normal;&quot;&gt;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;
&lt;/span&gt;&lt;/span&gt;&lt;!--[endif]--&gt;Er du mye ute og reiser, er sosiale medier
løsningen for deg som ønsker fortløpende informasjoner.&lt;o:p&gt;&lt;/o:p&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoListParagraphCxSpFirst&quot; style=&quot;mso-list: l0 level1 lfo1; text-align: justify; text-indent: -18.0pt;&quot;&gt;
&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoListParagraphCxSpMiddle&quot; style=&quot;mso-list: l0 level1 lfo1; text-align: justify; text-indent: -18.0pt;&quot;&gt;
&lt;!--[if !supportLists]--&gt;&lt;span style=&quot;font-family: Symbol; mso-bidi-font-family: Symbol; mso-fareast-font-family: Symbol;&quot;&gt;·&lt;span style=&quot;font-family: &#39;Times New Roman&#39;; font-size: 7pt; font-stretch: normal;&quot;&gt;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;
&lt;/span&gt;&lt;/span&gt;&lt;!--[endif]--&gt;Er du på jobb og ønsker å lese aviser der det
ikke finnes aviser i papirutgave, kan du lese den digitale avisen på din PC
eller Ipad.&lt;o:p&gt;&lt;/o:p&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoListParagraphCxSpMiddle&quot; style=&quot;mso-list: l0 level1 lfo1; text-align: justify; text-indent: -18.0pt;&quot;&gt;
&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoListParagraphCxSpMiddle&quot; style=&quot;mso-list: l0 level1 lfo1; text-align: justify; text-indent: -18.0pt;&quot;&gt;
&lt;!--[if !supportLists]--&gt;&lt;span style=&quot;font-family: Symbol; mso-bidi-font-family: Symbol; mso-fareast-font-family: Symbol;&quot;&gt;·&lt;span style=&quot;font-family: &#39;Times New Roman&#39;; font-size: 7pt; font-stretch: normal;&quot;&gt;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;
&lt;/span&gt;&lt;/span&gt;&lt;!--[endif]--&gt;Er du miljøbevisst og ønsker å bruke mindre
papir, kan sosiale medier være løsningen for deg.&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoListParagraphCxSpMiddle&quot; style=&quot;mso-list: l0 level1 lfo1; text-align: justify; text-indent: -18.0pt;&quot;&gt;
&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoListParagraphCxSpLast&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
Flere fordeler?&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoListParagraphCxSpLast&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoListParagraphCxSpLast&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
Ulemper:&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoListParagraphCxSpLast&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoListParagraphCxSpLast&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
Mange eldre mennesker er ennå ikke trygg på sosiale medier. Det er derfor vi er inne i en overgangsfase. Både min generasjon og den neste generasjon blir mer trent i bruken av sosiale medier når vi blir eldre.&amp;nbsp;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoListParagraphCxSpLast&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoListParagraphCxSpLast&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
Flere ulemper?&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoListParagraphCxSpLast&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoListParagraphCxSpLast&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
Hvorfor ikke skape E-tidsskrift
eller –avis for døve i med mulighet for fortløpende informasjoner?&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;o:p&gt;&lt;/o:p&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
Noe for deg? For oss?&lt;o:p&gt;&lt;/o:p&gt;&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;
</content><link rel='replies' type='application/atom+xml' href='http://nyttlivsperspektiv.blogspot.com/feeds/7761883624681831027/comments/default' title='Legg inn kommentarer'/><link rel='replies' type='text/html' href='http://www.blogger.com/comment/fullpage/post/4672528245517232092/7761883624681831027?isPopup=true' title='0 Kommentarer'/><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/4672528245517232092/posts/default/7761883624681831027'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/4672528245517232092/posts/default/7761883624681831027'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://nyttlivsperspektiv.blogspot.com/2014/12/dves-tidsskrift-som-papirutgave-er.html' title='Døves Tidsskrift som papirutgave er avleggs?'/><author><name>Deafhood, audisme og filosofisk refleksjon</name><uri>http://www.blogger.com/profile/17978443860671649802</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='//blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEglIGIfp9kGyj6K1ujNp3Z1La5TtXVGRcp9krLCBouYVQasgdwQSyXRbHEEi5V-uu5_QSuzwgpv-otefHqUu20H1AXcCa856B6jeqHMy9UKs5CsP693bKolgl750mV4CCpJcU078P-wDHfSN_PLKuaWf02cJ0mdOQX6uUCs-xHQ9MOR0Q/s220/7B8ED285-2F80-428E-BA8F-0E7E547A7E98.jpeg'/></author><thr:total>0</thr:total></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-4672528245517232092.post-633245227936603297</id><published>2014-04-17T14:05:00.000+02:00</published><updated>2014-04-23T22:26:25.689+02:00</updated><title type='text'>Intet eller ingenting som tvinger våre valg</title><content type='html'>&lt;div dir=&quot;ltr&quot; style=&quot;text-align: left;&quot; trbidi=&quot;on&quot;&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-family: Verdana, sans-serif; font-size: 12pt;&quot;&gt;Verden
består av mange muligheter. Den består også av forskjellige ting som vi kan betrakte og kjenne på. Disse er rå kjensgjerninger. En kjensgjerning betyr
faktum eller noe som det er sikkert bevis for.&amp;nbsp;&lt;/span&gt;&lt;br /&gt;
&lt;span style=&quot;font-family: Verdana, sans-serif; font-size: 12pt;&quot;&gt;&lt;br /&gt;&lt;/span&gt;
&lt;span style=&quot;font-family: Verdana, sans-serif; font-size: 12pt;&quot;&gt;Men er det mulig for å skape mening i vårt eget liv? Er de like sikre som noe annet som det er sikkert bevis for? Vi kommer jo til ingenting ved fødselen. Vi har ingen forutbestemte plan for livet vårt. Derfor må vi&lt;/span&gt;&lt;span style=&quot;font-family: Verdana, sans-serif; font-size: 12pt;&quot;&gt;&amp;nbsp;velge. Vi har et ansvar for vårt eget liv. Men vi har også et ansvar for andre mennesker gjennom våre valg og handlinger.&amp;nbsp;&lt;/span&gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;span style=&quot;font-family: Verdana, sans-serif; font-size: 12pt;&quot;&gt;Ved å velge ut av
bevisstheten skaper du din egen verden. I dette ligger din frihet. Med denne frihet er du dømt til å velge. Å velge betyr å slå inn på
eller å satse på. Det finnes ikke noen evige verdier eller normer som du kan rette
deg etter. Verdiene og normene endrer seg hele tiden. De valg du gjør, er mye viktigere. Hvorfor?
Hvis Gud ikke finnes, så har mennesket ikke noen egentlig natur å falle tilbake
på. Fremstill at en pasient har vært syk lenge, og så ut til å komme seg. Men
fikk plutselig et tilbakefall. Det kunne for eksempel være en kreftsvulst eller
en annen alvorlig sykdom. Dette kunne være et svar som vi måtte akseptere hvis
legene ikke kunne hjelpe. Dette er en måte å falle tilbake på. Men hvis du
kommer fra intet og ennå ikke vet hvor du kommer fra, så har du ingenting å
falle tilbake på. Ordet intet betyr noe som ikke er, finnes ikke eller
ingenting. Intet er et tomrom. Og heller ikke vet du hva som skjer etter livet,
altså døden. På en måte kan vi si at du kommer fra intet og kommer til intet.
Mellom disse to intetheter er det ditt liv, din eksistens. Derfor er det ingen
vits å spørre om meningen med livet. Så lenge du ikke vet hva meningen med
livet er, så må du selv skape den gjennom valg og handling. Du er steinhuggeren i ditt liv. Den franske filosofen Jean-Paul Sartre mener
at så lenge du lever, må du skape denne meningen for ditt liv. Det gjelder for
alle mennesker som lever. Han mener dette fordi livet skal ha mening. Jeg
forstår det slik at det er du som må skape mening med livet ditt. Vi andre kan
ikke skape mening for deg. Et berømt sitat fra Sartre: &lt;/span&gt;&lt;i style=&quot;font-family: Verdana, sans-serif; font-size: 12pt;&quot;&gt;«Eksistensen går forut for essensen.»&lt;/i&gt;&lt;span style=&quot;font-family: Verdana, sans-serif; font-size: 12pt;&quot;&gt;&amp;nbsp; &lt;/span&gt;&lt;span style=&quot;font-family: Verdana, sans-serif; font-size: 12pt;&quot;&gt;En annen formulering kan benyttes:
Eksistensen går foran essensen. En essens betyr en mulighet eller en kjerne. Du
må ha grunnleggende betingelser for å skape deg selv i tilblivelse, det vil si
det å bli til eller framvekst.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-family: Verdana, sans-serif; font-size: 12pt;&quot;&gt;&lt;br /&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;margin-bottom: 0.0001pt; text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-family: Verdana, sans-serif; font-size: 12pt;&quot;&gt;Eksempel:&lt;o:p&gt;&lt;/o:p&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-family: Verdana, sans-serif; font-size: 12pt;&quot;&gt;Fremstill deg at du ønsker å bli lege. Du må ha de betingelser for å kunne bli lege. Du blir ikke lege før du
oppfyller disse. Essensen ligger i at du drømmer om å bli lege og har derfor
satt opp som mål. Betingelsene i denne sammenhengen er at du må ha gode
karakterer fra den videregående skole for at du kommer inn på en medisinsk
utdannelse. At du går gjennom dette studiet, må du ta teori og praksis før du
blir en godkjent lege. Når du endelig arbeider som godkjent lege, har du denne
eksistensen som lege.&lt;o:p&gt;&lt;/o:p&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-family: Verdana, sans-serif; font-size: 12pt;&quot;&gt;&lt;br /&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-family: Verdana, sans-serif; font-size: 12pt;&quot;&gt;Hva ønsker du å bli? Ditt valg! &lt;o:p&gt;&lt;/o:p&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-family: Verdana, sans-serif; font-size: 12pt;&quot;&gt;Øyvind&lt;o:p&gt;&lt;/o:p&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;
</content><link rel='replies' type='application/atom+xml' href='http://nyttlivsperspektiv.blogspot.com/feeds/633245227936603297/comments/default' title='Legg inn kommentarer'/><link rel='replies' type='text/html' href='http://www.blogger.com/comment/fullpage/post/4672528245517232092/633245227936603297?isPopup=true' title='0 Kommentarer'/><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/4672528245517232092/posts/default/633245227936603297'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/4672528245517232092/posts/default/633245227936603297'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://nyttlivsperspektiv.blogspot.com/2014/04/intet-som-tvinger-vare-valg.html' title='Intet eller ingenting som tvinger våre valg'/><author><name>Deafhood, audisme og filosofisk refleksjon</name><uri>http://www.blogger.com/profile/17978443860671649802</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='//blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEglIGIfp9kGyj6K1ujNp3Z1La5TtXVGRcp9krLCBouYVQasgdwQSyXRbHEEi5V-uu5_QSuzwgpv-otefHqUu20H1AXcCa856B6jeqHMy9UKs5CsP693bKolgl750mV4CCpJcU078P-wDHfSN_PLKuaWf02cJ0mdOQX6uUCs-xHQ9MOR0Q/s220/7B8ED285-2F80-428E-BA8F-0E7E547A7E98.jpeg'/></author><thr:total>0</thr:total></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-4672528245517232092.post-6020107594173265961</id><published>2014-03-28T13:54:00.002+01:00</published><updated>2023-10-31T21:13:43.862+01:00</updated><title type='text'>Om døv erkjennelse</title><content type='html'>&lt;div dir=&quot;ltr&quot; style=&quot;text-align: left;&quot; trbidi=&quot;on&quot;&gt;
&lt;div align=&quot;center&quot; class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;&lt;div align=&quot;center&quot; class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: left;&quot;&gt;&lt;span style=&quot;font-size: medium;&quot;&gt;&lt;i&gt;«Vi er fremmede for oss selv, vi som søker kunnskap, fremmede for oss selv – og det er en grunn til det. Aldri har vi aktivt søkt etter oss selv – hvordan skulle vi da en dag kunne finne oss? Det er en viss sannhet i ordene: &quot;Hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være&quot; (Matt 6,21); vår skatt er hvor våre kunnskapsbier holder til. Vi er stadig på vei dit, som skapninger med vinger og samlere av åndens honning, vi bekymrer oss dypt og inderlig bare om én ting – å bringe noe hjem»&lt;/i&gt; (Nietzsche 2010:7).&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div align=&quot;center&quot; class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: left;&quot;&gt;&lt;span style=&quot;font-size: medium;&quot;&gt;&lt;br /&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div align=&quot;center&quot; class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: left;&quot;&gt;&lt;span style=&quot;font-size: medium;&quot;&gt;Erkjennelse&amp;nbsp;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div align=&quot;center&quot; class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: left;&quot;&gt;&lt;span style=&quot;font-size: medium;&quot;&gt;&lt;br /&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;&lt;span style=&quot;font-size: medium;&quot;&gt;Å erkjenne betyr å bli klar over eller å innrømme noe. Det er vanskelig å forstå at vi er fremmede for oss selv. Det er også vanskelig å innrømme at det er mye vi ikke vet. Hvis vi skal erkjenne en bestemt situasjon, må vi prøve å forstå sammenhengen i den. Hva betyr dette? La oss forestille oss en lege som behandler en pasient. Hun behandler pasienten slik hun har lært i løpet av sin medisinske utdanning. Kan vi alltid være sikre på at legen tar riktig beslutning? Hva om hun gjør en feil? Vil hun innrømme feilen, eller vil hun benekte den på grunn av sin utdanning? Legens profesjonelle stolthet er på spill. På den ene siden, hvis legen erkjenner feilen, hva vil pasienten si? På den andre siden, hvis legen benekter feilen og forsvarer sin profesjonelle ære, hva vil pasienten si? Pasienten stoler på legen og forventer at han blir kurert eller frisk. &quot;Han går dit han tror skatten er. Men hva skjer hvis han ikke finner den?&quot; Jeg forstår at pasienten er avhengig av legen og har stor respekt for henne. Uansett hva legen sier, vil pasienten følge rådene. Dette minner meg om forholdet mellom en disiplinert offiser og en menig i militæret. Hva offiseren befaler, skal menigen utføre! Dette betyr at pasienten, som menigen, er underlagt autoritet og underdanig. Med dette som utgangspunkt, vil jeg dele mine egne erfaringer som en døv person.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;&lt;span style=&quot;font-size: medium;&quot;&gt;&lt;br /&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;&lt;span style=&quot;font-size: medium;&quot;&gt;Erfaringer som døv Jeg gikk på en døveskole i ti år (1975-1985). Mine erfaringer derfra var en blanding av gode og dårlige opplevelser. Jeg bodde på skolens internat det første året, og de ni siste årene bodde jeg hjemme hos mine foreldre. Da jeg bodde hjemme, tilbrakte jeg mye tid i nærmiljøet mitt, som bestod av hørende mennesker. Når jeg refererer til nærmiljøet mitt, mener jeg min familie og mine venner som bodde i nærområdet der jeg vokste opp. Jeg var den eneste døve personen i nærmiljøet inntil jeg var 12 år gammel, da et døvt ektepar flyttet til området. Jeg ble kjent med dem gjennom tegnspråk, og vi utviklet et nært vennskap. Men tilbake til døveskolen... Der fikk jeg undervisning hvor lærerne stort sett brukte talespråk og tegnspråk. Sammenlignet med andre døve som måtte gjennomføre streng oral undervisning, følte jeg meg heldig som hadde lærere som brukte en kombinasjon av talespråk og tegnspråk.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;&lt;span style=&quot;font-size: medium;&quot;&gt;&lt;br /&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;&lt;span style=&quot;font-size: medium;&quot;&gt;Jeg hadde imidlertid noen negative opplevelser på døveskolen. En av dem var da jeg ble tvunget til å bruke høreapparat. Jeg hatet det. Hver morgen måtte alle elevene stille opp i rekke for morgensamling, hvor rektor leste dagens kunngjøringer. Han kontrollerte alltid om alle hadde på seg høreapparatene. Hvis en elev ikke bar dem, ble han innkalt til rektors kontor for en samtale. Jeg opplevde dette et par ganger, og rektor var veldig alvorlig og tvang meg til å bruke høreapparatene. Etter morgensamlingen tok jeg dem alltid av med en gang. Jeg hatet virkelig dem. Jeg ville heller være døv og leve på mine egne premisser.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;&lt;span style=&quot;font-size: medium;&quot;&gt;&lt;br /&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;&lt;span style=&quot;font-size: medium;&quot;&gt;Jeg hadde også en annen ubehagelig opplevelse. Det skjedde da jeg fikk lov til å overnatte på internatet én gang i uken i forbindelse med svømming. Jeg oppdaget at noen av internatansatte førte logg over ulike hendelser og bevegelser på internatet. For eksempel, hvis en eller flere elever oppførte seg dårlig, ble alt nøye loggført. Jeg forstod ikke med en gang hvorfor dette ble gjort. Men senere, da jeg jobbet på et kompetansesenter, fikk jeg i oppgave å rydde opp på loftet, hvor alt skulle arkiveres i statsarkivet. Der fant jeg gamle loggbøker. Det var sjokkerende lesning. Hva var hensikten med all denne loggføringen? Imidlertid, da jeg studerte filosofi på masternivå, ble jeg kjent med den berømte franske filosofen Michel Foucaults verk, &quot;Overvåkning og straff.&quot; Der står det at institusjoner ofte fører logg over alt som skjer. I hver minste detalj. Da forstod jeg at denne loggføringen var en form for kontroll over døve elever som bodde på internatet. Kontrollen hadde som mål å forme og påvirke døve elevers bevegelser og oppførsel i samsvar med samfunnets idealer og for å forstå hvilke krefter som påvirket dem. Dette betydde at døve elever ble fullstendig manipulert og tilpasset idealene som var pålagt av de &quot;overordnede.&quot;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;&lt;span style=&quot;font-size: large;&quot;&gt;Dette var en grusom tanke, fordi det betydde at døve elever ble fratatt retten til å være naturlige og ekte. Vi ble tvunget til å underkaste oss mekanismer som skulle få oss til å passe inn i samfunnets normer og idealer. Det var en undertrykkende opplevelse som mange av oss bar med oss.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;&lt;span style=&quot;font-size: medium;&quot;&gt;&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot;&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot;&gt;Så, mens vi stadig er på vei mot våre kunnskapsbier, ser det ut til at vi ikke kan finne dem! Bikubene våre er skjult for oss av de som er i maktposisjon. De peker oss i andre retninger, bort fra vår ekte selv. Ja, de sender oss på ville veier!&lt;/div&gt;&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot;&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot;&gt;Vi søker og søker, men hvordan kan vi finne de rette veiene til våre bikuber og dermed til oss selv?&lt;/div&gt;&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot;&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot;&gt;Litteratur:&lt;/div&gt;&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot;&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot;&gt;Nietzsche, F. (2010): Moralens genealogi. Oslo: Spartacus forlag&lt;/div&gt;&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot;&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot;&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;
</content><link rel='replies' type='application/atom+xml' href='http://nyttlivsperspektiv.blogspot.com/feeds/6020107594173265961/comments/default' title='Legg inn kommentarer'/><link rel='replies' type='text/html' href='http://www.blogger.com/comment/fullpage/post/4672528245517232092/6020107594173265961?isPopup=true' title='0 Kommentarer'/><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/4672528245517232092/posts/default/6020107594173265961'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/4672528245517232092/posts/default/6020107594173265961'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://nyttlivsperspektiv.blogspot.com/2014/03/om-dv-erkjennelse.html' title='Om døv erkjennelse'/><author><name>Deafhood, audisme og filosofisk refleksjon</name><uri>http://www.blogger.com/profile/17978443860671649802</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='//blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEglIGIfp9kGyj6K1ujNp3Z1La5TtXVGRcp9krLCBouYVQasgdwQSyXRbHEEi5V-uu5_QSuzwgpv-otefHqUu20H1AXcCa856B6jeqHMy9UKs5CsP693bKolgl750mV4CCpJcU078P-wDHfSN_PLKuaWf02cJ0mdOQX6uUCs-xHQ9MOR0Q/s220/7B8ED285-2F80-428E-BA8F-0E7E547A7E98.jpeg'/></author><thr:total>0</thr:total></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-4672528245517232092.post-1658683822336411781</id><published>2014-03-14T21:55:00.000+01:00</published><updated>2014-03-19T19:58:35.477+01:00</updated><title type='text'>Om møtet med Securitas-vakt</title><content type='html'>&lt;div dir=&quot;ltr&quot; style=&quot;text-align: left;&quot; trbidi=&quot;on&quot;&gt;
&lt;div&gt;
&lt;b&gt;En selvopplevd situasjon&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
Jeg har vært mye på reise i den siste tiden i forbindelse med jobb, familiebesøk og futsal-landslaget. Det var en gang jeg tok toget fra Oslo S til Gardermoen for å rekke et fly. Da jeg ankom Gardermoen, gikk jeg med en gang inn for sikkerhetskontroll. Der var det en kvinnelig Securitas-vakt som sto for å kontrollere bagasje og reisende, og hun sa noe til meg. Jeg forsto henne ikke. Jeg pekte med fingeren på øret og ristet på hodet (i den betydningen av at jeg ikke hører). Da brukte hun tegnspråk. Vi kommuniserte på tegnspråk. Fantastisk! Jeg har fått inntrykk av at hun var CODA. Så dyktig i tegnspråk var hun! Jeg brukte ikke stemme da jeg pratet med henne. Hun forsto meg alt. &amp;nbsp;&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div&gt;
&lt;b&gt;Kort refleksjon over situasjonen&amp;nbsp;&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
Hva opplevde jeg i situasjonen? Et ord dukket opp for meg: BEHAGELIG og BEFRIENDE! Hun viste respekt for meg som reisende. Jeg viste respekt for henne som Securitas. GJENSIDIG RESPEKT! Her følte jeg meg ikke døv. Men som MENNESKE! Tenk om hele det norske samfunnet kunne tegnspråk i tillegg til talespråket, da ville det gå lettere for både døve og hørende å være inkludert med hverandre.&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;
&lt;div&gt;
&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div&gt;
Øyvind&lt;/div&gt;
&lt;div&gt;
&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div&gt;
&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;
</content><link rel='replies' type='application/atom+xml' href='http://nyttlivsperspektiv.blogspot.com/feeds/1658683822336411781/comments/default' title='Legg inn kommentarer'/><link rel='replies' type='text/html' href='http://www.blogger.com/comment/fullpage/post/4672528245517232092/1658683822336411781?isPopup=true' title='0 Kommentarer'/><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/4672528245517232092/posts/default/1658683822336411781'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/4672528245517232092/posts/default/1658683822336411781'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://nyttlivsperspektiv.blogspot.com/2014/03/om-mtet-med-securitas-vakt.html' title='Om møtet med Securitas-vakt'/><author><name>Deafhood, audisme og filosofisk refleksjon</name><uri>http://www.blogger.com/profile/17978443860671649802</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='//blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEglIGIfp9kGyj6K1ujNp3Z1La5TtXVGRcp9krLCBouYVQasgdwQSyXRbHEEi5V-uu5_QSuzwgpv-otefHqUu20H1AXcCa856B6jeqHMy9UKs5CsP693bKolgl750mV4CCpJcU078P-wDHfSN_PLKuaWf02cJ0mdOQX6uUCs-xHQ9MOR0Q/s220/7B8ED285-2F80-428E-BA8F-0E7E547A7E98.jpeg'/></author><thr:total>0</thr:total></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-4672528245517232092.post-6121179853187024073</id><published>2014-02-09T20:24:00.000+01:00</published><updated>2014-02-11T16:31:11.835+01:00</updated><title type='text'>Om tenkning og handling</title><content type='html'>&lt;div dir=&quot;ltr&quot; style=&quot;text-align: left;&quot; trbidi=&quot;on&quot;&gt;
&lt;b&gt;Handling&lt;/b&gt;&lt;br /&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
Om morgenen står jeg opp, går til badet for å vaske meg. Etter vasken kler jeg på meg klærne. Så går jeg til soverommet til min sønn, Filip, for å vekke ham. Mens han kjemper for å bli våken, går jeg til kjøkkenet for å gjøre i stand frokost, samt ordne med kaffe til meg selv. Etter en stund kommer Filip til bords for å spise sammen med meg. Vi prater litt sammen mens vi spiser. På tampen av frokosten lager jeg matpakke til Filip mens han går til badet for å pusse tennene sine. Jeg rydder vekk frokosten fra bordet. Kort etter gjør Filip seg klar med skolesekken og gå til skolen. Etter at han har dratt, går jeg til skrivebordet for å arbeide. Slik er hverdagen i annenhver uke med Filip.&amp;nbsp;&lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;b&gt;Refleksjon over handlingen&lt;/b&gt;&lt;br /&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
Når jeg ser tilbake i tid med den handlingen som beskrevet over, ser jeg at jeg gjør noe uten å tenke. Handlinger uten å tenke? Går det an? Jeg gjør sånn hver dag når jeg har Filip hjemme hos meg. Det er en form for vane. Når jeg handler ofte etter samme mønster hver dag, går jeg lett over til et nivå der jeg ikke tenker klart. Selv om jeg er meg bevisst på at det er jeg som er den handlende, men tenker ikke over selve handlingen. Er vi mennesker programmert etter mønstre? Et mønster som skaper oss til vanemennesker? En slik holdning gjør at vi ikke reflekterer over hva som har skjedd eller hva som ble gjort, og ikke minst hvorfor. Kanskje vi tenker for lite om vårt liv?&amp;nbsp;&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
Jeg tenker for eksempel på en tur i Jotunheimen jeg gikk alene i sommer i fjor ... etter turen reflekterte jeg over hvor lite jeg egentlig opplevde turen. Kanskje jeg hadde andre tanker mens jeg gikk turen, for deretter å oppdage at jeg faktisk ikke hadde opplevd selve turen! Turen som skulle være så koselig og gi masse utsikt, ble &quot;forstyrret&quot; av tanker som surret i hodet mitt. På samme måte er det når du spiser deilig middag sammen med gode venner. Masse livlig prat og diskusjoner. Så spiser du alt, for deretter å oppdage at du ikke husker hvordan maten smakte! Diskusjonene forstyrret smaksopplevelsene. Du reflekterer over dette og tenker på hvordan du kan oppleve matsmaken neste gang!&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
Denne handlingen ovenfor viser et eksempel på min egen refleksjon over hvordan jeg forbereder en morgenstund med Filip uten å tenke klart. Men hvis jeg forestiller meg at jeg nå er 60 år og reflekterer over denne handlingen, vil jeg helt sikkert tenke på at det var en fin tid. En kvalitetstid med Filip. En slik reflektert holdning til livet kan berike min egen livserfaring.&amp;nbsp;&lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;b&gt;Tanker om denne refleksjonen&lt;/b&gt;&lt;br /&gt;
Det er viktig å stoppe opp av og til for å reflektere over hva man har gjort. Ha tid til seg selv. Eller med andre ord: ha omsorg for seg selv/dra omsorg for seg selv/ta vare på seg selv. En slik prosess fra handling til refleksjon danner livserfaringen. Man øker selvinnsikten gjennom å stille spørsmål til seg selv: hva-hvem-hvordan-hvilke-hvorfor. Men man glemmer at man kan være selvhjulpen. Å reflektere er nettopp en fin måte å hjelpe seg selv på.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Hva er et liv uten refleksjon?&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Øyvind&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;
</content><link rel='replies' type='application/atom+xml' href='http://nyttlivsperspektiv.blogspot.com/feeds/6121179853187024073/comments/default' title='Legg inn kommentarer'/><link rel='replies' type='text/html' href='http://www.blogger.com/comment/fullpage/post/4672528245517232092/6121179853187024073?isPopup=true' title='0 Kommentarer'/><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/4672528245517232092/posts/default/6121179853187024073'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/4672528245517232092/posts/default/6121179853187024073'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://nyttlivsperspektiv.blogspot.com/2014/02/om-tenkning-og-handling.html' title='Om tenkning og handling'/><author><name>Deafhood, audisme og filosofisk refleksjon</name><uri>http://www.blogger.com/profile/17978443860671649802</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='//blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEglIGIfp9kGyj6K1ujNp3Z1La5TtXVGRcp9krLCBouYVQasgdwQSyXRbHEEi5V-uu5_QSuzwgpv-otefHqUu20H1AXcCa856B6jeqHMy9UKs5CsP693bKolgl750mV4CCpJcU078P-wDHfSN_PLKuaWf02cJ0mdOQX6uUCs-xHQ9MOR0Q/s220/7B8ED285-2F80-428E-BA8F-0E7E547A7E98.jpeg'/></author><thr:total>0</thr:total></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-4672528245517232092.post-7051872305796598717</id><published>2014-02-04T19:14:00.001+01:00</published><updated>2014-02-11T16:40:14.667+01:00</updated><title type='text'>Om det å være tolkebruker</title><content type='html'>&lt;div dir=&quot;ltr&quot; style=&quot;text-align: left;&quot; trbidi=&quot;on&quot;&gt;
&lt;div align=&quot;center&quot; class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: left;&quot;&gt;
&lt;b&gt;&lt;span style=&quot;font-size: 12.0pt;&quot;&gt;Min generelle erfaring som tolkebruker&lt;o:p&gt;&lt;/o:p&gt;&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;line-height: 150%; text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-size: 12.0pt; line-height: 150%; mso-bidi-font-family: Arial;&quot;&gt;Det var
først i 1985 jeg brukte en tolk på en videregående skole. På denne tiden måtte
jeg skrive under på daglige bekreftelser som Trygdekontoret, (som den gangen
het), måtte ha i forbindelse med lønnsutbetalinger til tolken. Etter en tid
ble underskrivingen endret til månedlige bekreftelser. Senere ny endring:
det trengtes ikke underskrift fra tolkebrukere lenger. Et skritt mot det bedre.
Da det gjaldt på kveldstid og helger hadde jeg ingen problemer med å få tak i
tolker. Det var i denne perioden (cirka 1985 til cirka 1991) jeg var svært aktiv i
lokal idrett. Der var det en del spillermøter som jeg måtte få med meg mest
mulig informasjon. I perioden hadde jeg noe som het tolkekuponger. Det var
begrenset til 30 tolketimer i året. Det var altfor lite! I begynnelsen av
2000-tallet var det en ny endring: ubegrenset antall tolketimer i året for alle
tegnspråklige hørselshemmede, både i arbeids- og fritiden. Et enormt skritt! Så kommer jeg til nåtiden (2013). Det går ikke helt som jeg (og sikkert veldig
mange andre) ikke er helt fornøyd med. Tolketjenesten er underlagt
NAV-systemet. Slik jeg forstår ut fra dagens situasjon, jobber tolkene i
NAV-tjenesten kun på dagstid. Ikke om kveldene etter klokken 15 og om helgene.
Dermed er det problematisk for mange hørselshemmede å få tolk i fritiden. Men er det bare i fritiden det er problematisk å få tolk? Det virker ikke slik når jeg går over til arbeidstiden.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;line-height: 150%; text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-size: 12.0pt; line-height: 150%;&quot;&gt;&lt;br /&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: left;&quot;&gt;
&lt;b&gt;&lt;span style=&quot;font-size: 12.0pt;&quot;&gt;En fortelling om en gitt situasjon - arbeidstiden&lt;o:p&gt;&lt;/o:p&gt;&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;line-height: 150%; text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-size: 12.0pt; line-height: 150%;&quot;&gt;På grunn av sykdom måtte jeg trekke
meg fra et viktig møte i forbindelse med jobbmuligheter som skulle finne sted i
Bergen torsdag 30.januar. Jeg fikk beskjed om et nytt møte tirsdag 11.februar
klokken 13 – 14.30. Med det samme jeg fikk beskjeden bestilte jeg to tolker på NAV
tolketjeneste. Senere fikk jeg bekreftet at de mottok min bestilling. Det
skulle ta cirka to uker for dem å ordne med to tolker til møtet. Jeg
tenkte at dette skulle det skulle gå greit. Tiden gikk. &lt;o:p&gt;&lt;/o:p&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;line-height: 150%; text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-size: 12.0pt; line-height: 150%;&quot;&gt;&lt;br /&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;line-height: 150%; text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-size: 12.0pt; line-height: 150%;&quot;&gt;I dag, den 4.februar, fikk jeg
en melding fra tolketjenesten der det sto at de ikke klarte å skaffe tolker til
møtet. Jeg videresendte denne meldingen til den personen som har ansvaret for
møtet. Kort etter fikk jeg tilbakemelding fra ham. I meldingen sto det forslag
om ny dato: 18. eller 19. februar klokken 13.00-14.30. Jeg sendte så denne videre
til tolketjenesten i NAV. &lt;o:p&gt;&lt;/o:p&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;line-height: 150%; text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-size: 12.0pt; line-height: 150%;&quot;&gt;&lt;br /&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;line-height: 150%; text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-size: 12.0pt; line-height: 150%;&quot;&gt;Like etter denne meldingen ble sendt,
fikk jeg tilbakemelding fra tolketjenesten der det sto at det ble for
vanskelig å skaffe tolk til disse foreslåtte datoene. Det sto også at de vil
vente og se etter 6.februar.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;line-height: 150%; text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-size: 12.0pt; line-height: 150%;&quot;&gt;&lt;br /&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;line-height: 150%; text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-size: 12.0pt; line-height: 150%;&quot;&gt;Jeg vet ikke om jeg skal le eller
gråte?&lt;o:p&gt;&lt;/o:p&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;line-height: 150%; text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;b&gt;&lt;span style=&quot;font-size: 12.0pt; line-height: 150%;&quot;&gt;&lt;br /&gt;&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;line-height: 150%; text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;b&gt;&lt;span style=&quot;font-size: 12.0pt; line-height: 150%;&quot;&gt;Refleksjon over situasjonen&lt;o:p&gt;&lt;/o:p&gt;&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;line-height: 150%; text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-size: 12pt; line-height: 150%;&quot;&gt;Døve er avhengig av
tolker for å kunne fungere best mulig i samfunnet. Tegnspråktolker er viktige
oversettere til ulike anledninger som familieselskap, fritidsysler,
skole/høyere utdanning, arbeidsplass, begravelse, jubileer, brylluper osv. Uten
dem har vi begrenset kommunikasjonsmuligheter. &lt;o:p&gt;&lt;/o:p&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;line-height: 150%; text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-size: 12pt; line-height: 150%;&quot;&gt;&lt;br /&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;line-height: 150%; text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-size: 12pt; line-height: 150%;&quot;&gt;Jeg er jobbsøker, og er
veldig bekymret over tolkesituasjonen i Norge. Denne tolkesituasjonen er etter
min mening ikke god nok. Hvorfor ikke? Fordi det ennå er tid igjen for dem å
skaffe tolker til aktuelle møter. I mitt tilfelle er det en uke (11.februar) og
to uker igjen (18. eller 19.februar) til de møtene jeg bestilte. Allerede nå kommer NAV tolketjenesten til meg og forteller at de beklager over at de ikke
har klart å skaffe tolker til meg. Hva betyr dette? Hvor lang tid før trenger
de for å kunne skaffe tolk? Noen ganger har jeg opplevd å få tolk på kort tid
og andre ganger fikk jeg ingen tolk til tross for at bestillingen fant sted
svært god tid i forveien. Systemet i NAV tolketjeneste bør derfor vurderes på
nytt. Erfarne døve tolkebrukere er viktige kilder til kunnskap om bedre forhold
for døve i samfunnet der tolker er mye brukt. Bruker tolketjenesten i NAV
døveforeninger omkring i landet og Norges Døveforbund som erfaringskilder? Hvis
en døv person ønsker å drive eget firma, kan hun være avhengig av tolk for å
holde firmaet i gang. Hvordan fungerer dette i dag? Eller hvis en døv ansatt i
et firma innkalles til et hastemøte, får hun tolk med det samme?&amp;nbsp;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;line-height: 150%; text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;b&gt;&lt;span style=&quot;font-size: 12.0pt; line-height: 150%;&quot;&gt;&lt;br /&gt;&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;line-height: 150%; text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;b&gt;&lt;span style=&quot;font-size: 12.0pt; line-height: 150%;&quot;&gt;Ønskesituasjon eller visjon&amp;nbsp;&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;span style=&quot;font-size: 12.0pt; line-height: 150%;&quot;&gt;&lt;o:p&gt;&lt;/o:p&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;line-height: 150%; text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-size: 12.0pt; line-height: 150%;&quot;&gt;Plutselig ser du en &quot;ånd&quot; komme seg ut
av flasken på bordet. Ånden sier til deg at den kan hjelpe deg til å
virkeliggjøre alle dine ønsker, samme hva det måtte innebære. Du ønsker deg en ordnet turnusordning i NAV’s tolketjeneste. Og at det ansettes flere
tolker i dette systemet. Slik at tolketilgjengelighet er 100 prosent
fulldekkende. Flere og flere døve er mer aktive i samfunnets kulturelle tilbud.
Døve inkluderes i samfunnet på en god måte. Informasjonstilgjengelighet for døve er adekvat.&lt;o:p&gt;&lt;/o:p&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;line-height: 150%; text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-size: 12.0pt; line-height: 150%;&quot;&gt;&lt;br /&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;line-height: 150%; text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-size: 12.0pt; line-height: 150%;&quot;&gt;Det er nå gått en måned siden du
møtte &quot;ånden&quot;. I løpet av måneden har det vært store gjennomslag i alle
områder der hørselshemmede er 100 prosent inkluderende. Du vil leve en lykkelig
liv som en respektert, akseptert og anerkjent samfunnsborger der det ikke
finnes noe problemer for døve.&lt;o:p&gt;&lt;/o:p&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;line-height: 150%; text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-size: 12.0pt; line-height: 150%;&quot;&gt;&lt;br /&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;line-height: 150%; text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-size: 12.0pt; line-height: 150%;&quot;&gt;Kan du tenke deg å oppleve dette?&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp; &lt;o:p&gt;&lt;/o:p&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;line-height: 150%;&quot;&gt;
&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: left;&quot;&gt;
&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;line-height: 150%;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-size: 12.0pt; line-height: 150%;&quot;&gt;Øyvind&lt;o:p&gt;&lt;/o:p&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;
</content><link rel='replies' type='application/atom+xml' href='http://nyttlivsperspektiv.blogspot.com/feeds/7051872305796598717/comments/default' title='Legg inn kommentarer'/><link rel='replies' type='text/html' href='http://www.blogger.com/comment/fullpage/post/4672528245517232092/7051872305796598717?isPopup=true' title='0 Kommentarer'/><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/4672528245517232092/posts/default/7051872305796598717'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/4672528245517232092/posts/default/7051872305796598717'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://nyttlivsperspektiv.blogspot.com/2014/02/om-det-vre-tolkebruker.html' title='Om det å være tolkebruker'/><author><name>Deafhood, audisme og filosofisk refleksjon</name><uri>http://www.blogger.com/profile/17978443860671649802</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='//blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEglIGIfp9kGyj6K1ujNp3Z1La5TtXVGRcp9krLCBouYVQasgdwQSyXRbHEEi5V-uu5_QSuzwgpv-otefHqUu20H1AXcCa856B6jeqHMy9UKs5CsP693bKolgl750mV4CCpJcU078P-wDHfSN_PLKuaWf02cJ0mdOQX6uUCs-xHQ9MOR0Q/s220/7B8ED285-2F80-428E-BA8F-0E7E547A7E98.jpeg'/></author><thr:total>0</thr:total></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-4672528245517232092.post-6765517434361519621</id><published>2014-02-03T15:10:00.000+01:00</published><updated>2014-02-11T12:35:23.610+01:00</updated><title type='text'>Om det å være far til CODA-barn</title><content type='html'>&lt;div dir=&quot;ltr&quot; style=&quot;text-align: left;&quot; trbidi=&quot;on&quot;&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-size: 12pt; line-height: 107%;&quot;&gt;(CODA = Children of the Deaf Adults)&lt;/span&gt;&lt;br /&gt;
&lt;span style=&quot;font-size: 12pt; line-height: 107%;&quot;&gt;&lt;b&gt;&lt;br /&gt;&lt;/b&gt;&lt;/span&gt;
&lt;span style=&quot;font-size: 12pt; line-height: 107%;&quot;&gt;&lt;b&gt;Fortelling om erfaringen&lt;/b&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-size: 12.0pt; line-height: 107%;&quot;&gt;&lt;br /&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-size: 12.0pt; line-height: 107%;&quot;&gt;Det var en søndagsmorgen guttungen min, Filip, kom til meg
ved senga og spurte om vi kunne dra på kino. Jeg har lovet ham lenge og sa ja.
Deretter spurte han meg om han kunne invitere en kamerat som het Aleksander.
Han fikk lov til det, og ringte ham. &amp;nbsp;Vi
ble enige om å velge kinoforestillingen «Kule Kidz gråter ikke». Jeg ordnet med
billettene. Etter en stund spurte Filip om Aleksanders tvillingsøster også
kunne være med. Jeg kunne ikke hindre det, ettersom de to gikk i samme klasse
som Filip. Hun het Ina. Slik ble det.&lt;o:p&gt;&lt;/o:p&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-size: 12.0pt; line-height: 107%;&quot;&gt;&lt;br /&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-size: 12.0pt; line-height: 107%;&quot;&gt;Utover kvelden gjorde vi oss klare til å dra, men først hentet
vi Aleksander og Ina. Straks de ble hentet, dro vi ned til Nesttun og parkerte
bilen min i et parkeringshus som lå ved siden av Bybanen. Det tok noen minutter
før vi steppet oss inn på en av Bybanens trikkevogner. Ina og Aleksander var
beskjedne unger som ikke sa et eneste ord til meg. Men de snakket som bøtter
mens jeg observerte deres måter å være på. For noen livlige unger!&lt;o:p&gt;&lt;/o:p&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-size: 12.0pt; line-height: 107%;&quot;&gt;&lt;br /&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-size: 12.0pt; line-height: 107%;&quot;&gt;Da vi endelig kom fram til Byparken, gikk vi rett til Bergen
kino. Jeg var foran de 3 ungene hele veien til kinoen. Jeg passet hele tiden
på at ungene fulgte etter meg. Da vi kom frem til kinoen, hentet jeg
våre billetter på automaten som jeg hadde bestilt og kjøpt på
internett. Deretter gikk vi til den andre kinoen, Magnus Barfot. Det var der
forestillingen skulle vises. Før vi gikk inn i salen nr. 2, kjøpte vi drikke og
popcorn. Da vi kom inn i salen, fant vi veien frem til de setene vi reserverte:
6.rekke og sete nr. 13-16. &lt;o:p&gt;&lt;/o:p&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-size: 12.0pt; line-height: 107%;&quot;&gt;&lt;br /&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-size: 12.0pt; line-height: 107%;&quot;&gt;Av vane trodde jeg at forestillingen ikke skulle vise tekst.
Men Filip gjorde meg oppmerksom på at den skulle tekstes. Han smilte og var
glad. Jeg var litt forbauset og ble selvfølgelig glad. Jeg fulgte hele filmen.
Opplevde også at Filip lo og så på meg samtidig som jeg også lo. Etter at
filmen var ferdig, diskuterte vi om hovedbudskapet i filmen. Han hadde sine
egne meninger som jeg hadde respekt for. Så forlot vi kinosalen. Da gikk jeg
bak ungene på vei til Bybanen. &lt;o:p&gt;&lt;/o:p&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-size: 12.0pt; line-height: 107%;&quot;&gt;&lt;br /&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-size: 12.0pt; line-height: 107%;&quot;&gt;Så var det Bybanen igjen fra Byparken. Vi kom tilbake til
Nesttun. Derfra kjørte jeg først Aleksander og Ina hjem, så hjem til oss. Takk
for en fin og uforglemmelig kveld.&lt;o:p&gt;&lt;/o:p&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-size: 12.0pt; line-height: 107%;&quot;&gt;&lt;br /&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-size: 12.0pt; line-height: 107%;&quot;&gt;&lt;b&gt;Refleksjon over fortellingen om erfaringen&lt;o:p&gt;&lt;/o:p&gt;&lt;/b&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-size: 12.0pt; line-height: 107%;&quot;&gt;&lt;br /&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-size: 12.0pt; line-height: 107%;&quot;&gt;Alt begynte på grunn av en gammel avtale jeg hadde inngått
med Filip. Etter at jeg sa ja, så jeg gleden hans til å invitere Aleksander og
Ina. Hvis jeg hadde reflektert over hvor mye det betyr for han å invitere
venner, så hadde jeg ingen problemer med å forstå. &lt;o:p&gt;&lt;/o:p&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-size: 12.0pt; line-height: 107%;&quot;&gt;&lt;br /&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-size: 12.0pt; line-height: 107%;&quot;&gt;Som døv far har jeg lagt merke til at det ikke var så lett å
kommunisere med Aleksander og Ina fordi de var sjenerte og usikre. Jeg har
tenkt over hvordan jeg kunne kommunisere med dem, men det var ikke lett. Lære
noen enkle tegn eller skrive noen ord på papir … kanskje jeg også var sjenert
selv?&lt;o:p&gt;&lt;/o:p&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-size: 12.0pt; line-height: 107%;&quot;&gt;&lt;br /&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-size: 12.0pt; line-height: 107%;&quot;&gt;Da vi gikk fra Byparken til Bergen kino, ble det slik at
ungene gikk bak meg. Jeg undres på hvorfor det ble sånn. Var det fordi jeg ikke snakket? Hadde jeg ikke de samme evnene som en ansvarsbevisst voksen far
har med ungene fordi de snakker et felles språk? Eller er det normalt at unger
går bak voksne? Unger som føler seg trygg på at en voksen viser vei uansett om
man snakker eller ikke? Døvhet har vel ikke noe å si? Et annet aspekt: Jeg
merket at jeg ofte så til ungene ofte underveis for å forvisse meg at de var godt
samlet og fulgte etter meg. Om en av dem hadde gått seg vill, ville dette skapt problemer for meg. Dette skyldtes at foreldrene til Aleksander og Ina hadde
tillit til meg og dessuten som far til Filip. Men etter kinoen hadde jeg
eksperimentert med meg selv og ungene ved at jeg bevisst gikk bak dem på veien til
Byparken. Dette gjorde jeg på grunn av mine refleksjoner etter turen fra
Byparken til Bergen kino og benyttet tiden til å studere ungenes atferd. De
var til en viss grad usikre fordi de ikke visste hvor de skulle gå. Jeg sa
ingenting før de gikk litt «vill». Da fanget Filip blikket på meg og spurte: «Hvor
skal vi gå?». Jeg viste veiene ved hjelp av tegnspråk. Ina og Aleksander var
avhengige av Filip hele veien. Som far hadde jeg et ansvar: passe på at vi var
godt samlet hele veien. Det var som forventet: ungene spurte stadig vekk til
meg hvor de skulle gå. Da hadde hørende voksne foreldre kanskje fordelen pga.
auditiv kommunikasjon som jeg ikke har mulighet til. Men min måte å kommunisere
med dem var visuelt&lt;/span&gt;&lt;span style=&quot;font-size: 12pt; line-height: 107%;&quot;&gt;&amp;nbsp;rettet.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-size: 12.0pt; line-height: 107%;&quot;&gt;&lt;br /&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-size: 12.0pt; line-height: 107%;&quot;&gt;Så var det teksting. Jeg hadde mine refleksjoner over
tidligere kinobesøk der filmene ikke ble tekstet. Som regel sovnet jeg i salen.
Min erfaring er at filmer uten teksting er søvndyssende for meg. Filip synes ofte
synd på faren sin. Men denne kinokvelden med «Kule kidz gråter ikke»
var helt fenomenal. Hvorfor? Jo, fordi jeg følte at jeg var inkludert i
opplevelsen av filmen. Jeg tok meg tid til å diskutere med Filip om filmens
innhold og budskap. Han var veldig engasjert og glad fordi han opplevde meg som
en far som fulgte godt med og visste hva filmen handlet om. Dette ga en god
følelse for meg å være far. De gangene filmene var uten tekst, følte jeg meg skamfull på vegne av det norske samfunnets vel. &lt;o:p&gt;&lt;/o:p&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-size: 12.0pt; line-height: 107%;&quot;&gt;&lt;br /&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-size: 12.0pt; line-height: 107%;&quot;&gt;&lt;b&gt;Refleksjon over refleksjonen over fortellingen om erfaringen&lt;/b&gt;&lt;o:p&gt;&lt;/o:p&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-size: 12pt; line-height: 107%;&quot;&gt;&lt;br /&gt;&lt;/span&gt;
&lt;span style=&quot;font-size: 12pt; line-height: 107%;&quot;&gt;Å glede barna er en av fedrenes viktigste oppgaver. Barna har
ikke samme toleranse for kjedsomhet som voksne. Det er selvfølgelig at barna
har godt av å lære at livet ikke er morsomt bestandig. Livet kan også være
kjedelig. Men når det er muligheter for moro og lek, er det helt fantastisk for
både voksne, ungdommer og barn. Å holde en avtale er en viktig prosess for
barna og ungdommer der voksne er forbilder. Dette er med å forme deres
bevissthet til å bli ansvarsbevisste mennesker, noe som innebærer at de forstår
at avtale er avtale. En avtale kan brytes med god grunn.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-size: 12.0pt; line-height: 107%;&quot;&gt;&lt;br /&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-size: 12.0pt; line-height: 107%;&quot;&gt;Noen ganger skulle jeg ønske at barna kunne beherske
tegnspråk, slik at jeg inkluderes i samtalen med dem. Denne gangen opplevde
jeg å være utenfor fordi de ikke kunne tegnspråk og jeg kunne ikke høre. Men på
den annen side tenker jeg det beste for Filip. Han har venner som han setter
stor pris på. Samtidig er det en glede for meg å se at Filip har mange venner.
Det jeg kan gjøre som far, er å være til stede for hans skyld. Det er alt for meg. &lt;o:p&gt;&lt;/o:p&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-size: 12.0pt; line-height: 107%;&quot;&gt;&lt;br /&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-size: 12.0pt; line-height: 107%;&quot;&gt;Å være «turleder» ved å gå foran ungene og å være «bikkje»
ved å gå bak ungene er to ulike erfaringer som er nyttig å reflektere over. For
meg er å være «turleder» det letteste. Da dette ikke kreves kommunikasjon. Men
å ha en godt øye til ungene underveis er utfordringen. Hvis jeg skal være «bikkje»,
kreves dette en viss grad kommunikasjon og blikk-kontakt med ungene. &amp;nbsp;Egentlig har jeg ikke problemer med dette,
fordi Filip kan tegnspråk og fungerer som «tolk» for Aleksander og Ina. &lt;o:p&gt;&lt;/o:p&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-size: 12.0pt; line-height: 107%;&quot;&gt;&lt;br /&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-size: 12.0pt; line-height: 107%;&quot;&gt;Det med teksting … jeg mener at livskvaliteten er styrket i
forholdet mellom Filip og meg dersom jeg involveres i hans verden. Vi har
diskutert på en dypere plan enn vanlig. Dette merker jeg så godt etter
gjentatte kinobesøk der de fleste av filmene var uten teksting. Da hadde jeg
ingen mulighet til å diskutere med Filip om filmenes innhold og poenger. &lt;o:p&gt;&lt;/o:p&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-size: 12.0pt; line-height: 107%;&quot;&gt;&lt;br /&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-size: 12.0pt; line-height: 107%;&quot;&gt;Med dette innlegget har jeg økt min innsikt og forståelse for
hvor viktig det er for en far å oppleve involveringen i barnets verden. Dette
er mine personlige erfaringer som døv far til CODA-barn. CODA står for Children
of the Deaf Adults. &lt;o:p&gt;&lt;/o:p&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-size: 12.0pt; line-height: 107%;&quot;&gt;&lt;br /&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-size: 12.0pt; line-height: 107%;&quot;&gt;&lt;br /&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-size: 12.0pt; line-height: 107%;&quot;&gt;Øyvind&lt;o:p&gt;&lt;/o:p&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;
</content><link rel='replies' type='application/atom+xml' href='http://nyttlivsperspektiv.blogspot.com/feeds/6765517434361519621/comments/default' title='Legg inn kommentarer'/><link rel='replies' type='text/html' href='http://www.blogger.com/comment/fullpage/post/4672528245517232092/6765517434361519621?isPopup=true' title='0 Kommentarer'/><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/4672528245517232092/posts/default/6765517434361519621'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/4672528245517232092/posts/default/6765517434361519621'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://nyttlivsperspektiv.blogspot.com/2014/02/om-det-vre-far-til-coda-barn.html' title='Om det å være far til CODA-barn'/><author><name>Deafhood, audisme og filosofisk refleksjon</name><uri>http://www.blogger.com/profile/17978443860671649802</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='//blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEglIGIfp9kGyj6K1ujNp3Z1La5TtXVGRcp9krLCBouYVQasgdwQSyXRbHEEi5V-uu5_QSuzwgpv-otefHqUu20H1AXcCa856B6jeqHMy9UKs5CsP693bKolgl750mV4CCpJcU078P-wDHfSN_PLKuaWf02cJ0mdOQX6uUCs-xHQ9MOR0Q/s220/7B8ED285-2F80-428E-BA8F-0E7E547A7E98.jpeg'/></author><thr:total>0</thr:total></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-4672528245517232092.post-4152559523028271774</id><published>2014-02-01T01:43:00.000+01:00</published><updated>2014-02-11T16:43:07.616+01:00</updated><title type='text'>Om erfaringer fra en dialogøvelse uten tegnspråktolker</title><content type='html'>&lt;div dir=&quot;ltr&quot; style=&quot;text-align: left;&quot; trbidi=&quot;on&quot;&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-family: Arial, sans-serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;&quot;&gt;I dag gikk jeg til UiB for å
møte en medstudent i dialogisk praksis. Han var hørende. Vi skulle ha den siste
av de ti dialogøvelsene før den tredje helgesamling 8.-9.februar skulle begynne.
Det som var spesielt på denne øvelsen, var at vi ikke hadde med oss
tegnspråktolker som vi pleide å ha med i øvelsene. Det var fordi det ikke
fantes ledige tolker. Derfor fant vi på en annen løsning. Det var å bruke PC
som et kommunikasjonsmiddel. Vi brukte tekstbehandlingsprogrammet Words til å
føre dialog med hverandre. Denne gangen var jeg praktiker og han som gjest.
Fremgangsmåten var at han skulle begynne å skrive om et tema han ville at vi
skulle snakke om. Da hans tema og begrunnelsene ble gitt, begynte jeg å lese og
leve meg inn i hans situasjon. Dette var en måte å forstå den. Så skrev jeg
kommentarer og spørsmål som han skulle reflektere over og finne selvgitte
svar. Da hele dialogen var over, har han uttrykt seg å være godt fornøyd med
den måten vi kommuniserte på. Eneste ulempe var at det gikk sakte. Grunnen til
dette var at mens gjesten skrev, satt jeg og ventet eller gjorde andre ting. Det samme var det når jeg skrev, ventet gjesten på at jeg skulle skrive ferdig.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-family: &amp;quot;Arial&amp;quot;,&amp;quot;sans-serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;&quot;&gt;&lt;br /&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;&quot;&gt;Refleksjoner&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-family: &amp;quot;Arial&amp;quot;,&amp;quot;sans-serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;&quot;&gt;At medstudenten er hørende,
hindrer meg ikke i å føre dialog med ham. Jeg ser meg selv som en litt dårlig
munnavleser, og da er PC et godt kommunikasjonsmiddel. Jeg tror det er en fordel å ha
et godt akademisk ordforråd og en god forståelse i norsk språk for å kunne føre
dialog. En annen fordel med bruk av PC, er at det sagte kommer tydelig frem på
skjermen. Det er lettere for meg som praktiker å lese det sagte i tekstens form
og tenke. På denne måten formulerer jeg spørsmål som gir gjesten til å
reflektere videre. Jeg opplever dette som effektivt til tross for den
lange tiden. Dersom vi bruker tolkene, opplever jeg noen ganger at tolkene er
utydelige i sin tolking av det sagte. &amp;nbsp;&lt;o:p&gt;&lt;/o:p&gt;&lt;/span&gt;&lt;br /&gt;
&lt;span style=&quot;font-family: &amp;quot;Arial&amp;quot;,&amp;quot;sans-serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;&quot;&gt;&lt;br /&gt;&lt;/span&gt;
&lt;span style=&quot;font-family: &amp;quot;Arial&amp;quot;,&amp;quot;sans-serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;&quot;&gt;Øyvind&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;
</content><link rel='replies' type='application/atom+xml' href='http://nyttlivsperspektiv.blogspot.com/feeds/4152559523028271774/comments/default' title='Legg inn kommentarer'/><link rel='replies' type='text/html' href='http://www.blogger.com/comment/fullpage/post/4672528245517232092/4152559523028271774?isPopup=true' title='0 Kommentarer'/><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/4672528245517232092/posts/default/4152559523028271774'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/4672528245517232092/posts/default/4152559523028271774'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://nyttlivsperspektiv.blogspot.com/2014/02/om-erfaringer-fra-en-dialogvelse-uten.html' title='Om erfaringer fra en dialogøvelse uten tegnspråktolker'/><author><name>Deafhood, audisme og filosofisk refleksjon</name><uri>http://www.blogger.com/profile/17978443860671649802</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='//blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEglIGIfp9kGyj6K1ujNp3Z1La5TtXVGRcp9krLCBouYVQasgdwQSyXRbHEEi5V-uu5_QSuzwgpv-otefHqUu20H1AXcCa856B6jeqHMy9UKs5CsP693bKolgl750mV4CCpJcU078P-wDHfSN_PLKuaWf02cJ0mdOQX6uUCs-xHQ9MOR0Q/s220/7B8ED285-2F80-428E-BA8F-0E7E547A7E98.jpeg'/></author><thr:total>0</thr:total></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-4672528245517232092.post-2441750925874197688</id><published>2013-12-10T22:13:00.000+01:00</published><updated>2013-12-10T22:13:29.419+01:00</updated><title type='text'>Døve utenfor samfunnsdeltakelse?</title><content type='html'>&lt;div dir=&quot;ltr&quot; style=&quot;text-align: left;&quot; trbidi=&quot;on&quot;&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
Jeg er student i filosofisk praksis ved NSFP (Norsk Selskap for Filosofisk Praksis) fra høsten 2013. NSFP sitt kontor ligger i Oslo. Etter planen blir jeg sertifisert filosofisk praktiker til våren 2015. I tillegg til dette kurset er jeg også student i Dialogisk praksis ved Høgskolen i Buskerud i Drammen. Her er en obligatorisk del av hele opplegget dialogisk og filosofisk praksis. Dette er videreutdanning for studenter som har tatt mastergrad i filosofi.&amp;nbsp;&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
I de siste 10-15 årene er det blitt flere og flere sertifiserte filosofiske praktikere, og det er nå blitt et filosofisk miljø av dem. Min utfordring er å være en del av dette spennende miljøet. Til dette kreves det klart å involvere meg i det. For å kunne utvikle meg som filosofisk praktiker i fremtiden, er jeg avhengig av et slikt miljø. Dette kan være for eksempel utveksling av erfaringer, veiledning, metoder, etiske retningslinjer osv. Og ikke minst kan det være seminarer for filosofisk praksis for å hente inspirasjon eller andre festlige anledninger som for eksempel julebord, jubileer eller lignende.&amp;nbsp;&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
For over en uke siden fikk jeg en invitasjon på mail, og der sto det at det skulle arrangeres julebord for sertifiserte filosofiske praktikere og studenter i filosofisk praksis. Da tenkte jeg at dette måtte være en fin sjanse å bli kjent med flere i dette miljøet.&amp;nbsp;&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
Det er jo en hyggelig anledning. Jeg, som er døv, ønsker å være med. Derfor bestilte jeg to tolker til dette julebordet gjennom tolketjenesten i NAV i Bergen. Det var to uker i forveien. De gjorde jobben sin ved å etterlyse ledige tolker i Oslo-regionen. Jeg hadde, under ventetiden, håpet å få ordnet tolk. Men dessverre er det slik at jeg ikke får tolk til denne kvelden.&amp;nbsp;&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
Dette har gitt meg refleksjoner omkring det å være døv i et samfunn som i utgangspunktet skal være tilgjengelig for alle. Hvis døve mennesker er innenfor denne &quot;alle&quot;, så skal de kunne få muligheten til å delta i kulturelle anledninger. Ja, gjerne noe som ikke har med døvekultur å gjøre.&amp;nbsp;&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
En annen refleksjon er spørsmålet om tettheten av tegnspråktolker i hver by. Hvilken by har den største tetthet av slike tolker i Norge? Noen sier Trondheim, andre sier Oslo. NAV har kanskje statistikk over antall tolker i hver by? Har noen undersøkt dette? En annen tanke har også slått meg: Bør tolkene få større status eller må de presses inn i turnus? Hvordan gjøre kveldene og helgene attraktive for tolkene å jobbe? Leger har også turnus fordi det alltid er pleietrengende syke i slike tider. Tolker bør derfor ha turnusordning fordi det alltid er tolketrengende døve om kveldene og helgene. Dette er en prosess for likestilling. Jeg oppfordrer alle døve og Norges Døveforbund til å ta opp kampen for rett til tolker uansett tider. &amp;nbsp; &amp;nbsp;&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
En tredje refleksjon er det solidariske spørsmålet. Er samfunnet primært for normalfriske og normalfungerende mennesker? Funksjonshemmede mennesker som annenrangs? Du som er døv og har gode ressurser å bidra til samfunnet. Å ha gode ressurser mener jeg ikke &quot;elitefolk&quot; i døvemiljøet, men at ALLE har sine ressurser. For eksempel kan en døv bilmekaniker være en viktig ressursperson for et bilfirma. Et annet eksempel er døve foreldre som ikke kan komme til foreldresamtale bare på grunn av tolkemangel. Igjen sitter foreldrene uvitende mens andre hørende foreldre får masse informasjon om sitt barns utvikling på skolen. Er dette rettferdig? Er dette likestilt? Men på grunn av at du er uten tolk, er du ute av stand til å oppleve den gjensidige anerkjennelsen du trenger for å utvikle deg videre. Du og mange av andre døve og funksjonshemmede mennesker har erfaringer på ulike områder. Det er dette som er vårt sårbare utgangspunkt som bør synliggjøres. Det er alltid minst en hindring som gjør dem menneskelige. Eksempelvis er informasjonstilgjengelighet en hindring for mange døve, trapp for rullestolbrukere osv.&amp;nbsp;&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
Jeg er sikker på at det trengs dialog mellom tolketjenesten, Tolkeforbundet, frilanstolker og tolkebrukere/NDF. Formålet er jo den at vi ønsker bedre løsninger for tolketilgjengelighet enn det vi har i dag. Ønsker du bedre tolkeordning, så oppfordrer jeg deg til å ta opp kampen. Vi har våre krav til rettigheter. For vi vet godt selv at dette ikke går an i lengden!&amp;nbsp;&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
Våkn opp!&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;
</content><link rel='replies' type='application/atom+xml' href='http://nyttlivsperspektiv.blogspot.com/feeds/2441750925874197688/comments/default' title='Legg inn kommentarer'/><link rel='replies' type='text/html' href='http://www.blogger.com/comment/fullpage/post/4672528245517232092/2441750925874197688?isPopup=true' title='0 Kommentarer'/><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/4672528245517232092/posts/default/2441750925874197688'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/4672528245517232092/posts/default/2441750925874197688'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://nyttlivsperspektiv.blogspot.com/2013/12/dve-utenfor-samfunnsdeltakelse.html' title='Døve utenfor samfunnsdeltakelse?'/><author><name>Deafhood, audisme og filosofisk refleksjon</name><uri>http://www.blogger.com/profile/17978443860671649802</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='//blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEglIGIfp9kGyj6K1ujNp3Z1La5TtXVGRcp9krLCBouYVQasgdwQSyXRbHEEi5V-uu5_QSuzwgpv-otefHqUu20H1AXcCa856B6jeqHMy9UKs5CsP693bKolgl750mV4CCpJcU078P-wDHfSN_PLKuaWf02cJ0mdOQX6uUCs-xHQ9MOR0Q/s220/7B8ED285-2F80-428E-BA8F-0E7E547A7E98.jpeg'/></author><thr:total>0</thr:total></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-4672528245517232092.post-5407771940557145956</id><published>2013-11-29T14:02:00.001+01:00</published><updated>2014-12-09T12:39:05.594+01:00</updated><title type='text'>Dialogsirkel 1: Forsoning fra Castberggårdssyndromet som en omvendelse?</title><content type='html'>&lt;div dir=&quot;ltr&quot; style=&quot;text-align: left;&quot; trbidi=&quot;on&quot;&gt;
Trenger døve å omvendes?&lt;br&gt;
&lt;br&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
Søren Kierkegaard (1813-1855) var en viktig representant for eksistensialismen som er en filosofisk bevegelse som fokuserer på det konkrete individets eksistens eller levde liv. Hans tanker er aktuelle for vår egen tid. Når jeg leser hans filosofi om omvendelsen, er hans tanker knyttet til valg menneskene har foran seg. For eksempel å velge å tro på kristendommen basert på egne personlige valg. Ikke slik man kaller seg kristne bare fordi man er medlem i statskirken eller fordi andre også er kristne. Ellers havner man i flokkdyrmentalitet der man velger på grunn av andre. Kierkegaard har et stort krav til oss mennesker: &lt;i&gt;&quot;Omvendelsen skal være et resultat av et ekte, personlig valg&quot;&lt;/i&gt; (Svare og Herrestad 2004). For Kierkegaard er valget som oftest dramatiske og krevende prosess fordi du møter livets utfordringer på en måte at du opplever dilemma til å velge flere alternativer. Dette gjør deg &quot;svimmel&quot;. Poenget er at du i øyeblikket må velge et alternativ. Dette alternativet er muligheten å møte livet med en eksperimenterende holdning (Ibid). Vi forstår denne tankegangen som en prosess der man samler erfaringer, slik at disse gir utgangspunktet for nye valg.&lt;/div&gt;
&lt;br&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
Begrepet &#39;omvendelse&#39; kan bety å få deg til å skifte tro eller oppfatninger. For eksempel ble hedninger omvendt til kristendommen omkring år 1000 (kristningen av Norge). Men en omvendelse behøver altså ikke kun å være knyttet til det religiøse, men også til det eksistensielle eller livet.&lt;/div&gt;
&lt;br&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
Når jeg så reflekterer over dette begrepet, har jeg av naturlige årsaker tenkt på Tomas Kold Erlandsens bok &lt;i&gt;&quot;Castberggårdssyndromet&quot;&lt;/i&gt;&amp;nbsp;som et eksempel. &amp;nbsp;At døve ikke protesterer eller krever sine rettigheter, er et resultat av at man frykter hørende på grunn av gamle undertrykkelsesmekanismer. Er det også et resultat av at døve velger å kalle seg &quot;liksom-hørende&quot; eller å oppføre seg som &quot;hørende&quot; bare fordi de er en del av samfunnet? Det er dette jeg kaller en flokkdyrmentalitet (metafor: saueflokken). Men det er alltid noen (kanskje du er en av dem?) som stikker ut av denne mentaliteten og står på sitt. At noen døve har egne meninger om hva det vil si å være døv på en ekte og ærlig vis, er ressurspersoner for døvemiljøet. Min påstand er at døvemiljøet forvitres med tiden dersom flere og flere døve oppfører seg som &quot;liksom hørende&quot;. &lt;i&gt;Castberggårdssyndromet &lt;/i&gt;får skylden.&lt;/div&gt;
&lt;br&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
Etter at boka &lt;i&gt;Castberggårdssyndromet&lt;/i&gt;&amp;nbsp;ble utgitt, har denne skapt mye dialoger og debatter i de ulike døvemiljøer i Europa. Dette er en måte å skape en ny bevissthet blant døve fordi dette handler om å innrømme dette syndromet. La meg kalle denne for demaskering eller avmaskering (=ta maska av eller avsløre). I mange år har døve båret med &quot;hørende-mentalitet&quot;-maske og slet med å få den av. De slet, fordi de ville ikke innrømme eller var under manipulasjon, korrigering og disiplinert av hørende (her: oralister, inkompetente fagfolk, politikere). Å ydmyke andres holdning og krav er som å være ulver blant sjef-ulven. Dette kan jeg ikke kalle for det døve menneskets fremskreden mot det bedre. &lt;/div&gt;
&lt;br&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
Hva kan vi da gjøre for å skape noe bedre for menneskeheten? Menneskeheten er noe som angår oss alle, deg og meg, døve og hørende, seer og blinde osv.&lt;/div&gt;
&lt;br&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
Det er mulig for deg å oppfylle det kierkegaardske kravet: &lt;i&gt;Omvendelsen skal være et resultat av et ekte, personlig valg.&lt;/i&gt;&amp;nbsp;Våger vi å kaste vekk masken og foreta våre valg gjennom vår egen tenkning? Da må du forsøke å tenke selv og foreta valg. Du kan også stille spørsmål: Hvorfor velger jeg dette valget, hva jeg tror at dette valget kan gi konsekvenser for mitt liv, og hvordan blir jeg etter dette valget, osv.? Poenget er at du ikke skal la deg påvirke av andres råd eller anbefalinger uten at du har tenkt gjennom dette grundig. Det er greit at råd eller anbefalinger finner sted, men at det er du som bestemmer livet ditt. Du må ta eget ansvar for dine valg og handlinger. &amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/div&gt;
&lt;br&gt;
Tør du? &lt;br&gt;
&lt;br&gt;
Lykke til!&lt;br&gt;
&lt;br&gt;
&lt;br&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: right;&quot;&gt;
Øyvind Madsen&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: left;&quot;&gt;
&lt;br&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: left;&quot;&gt;
Litteratur:&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: left;&quot;&gt;
Svare, H. og Herrestad, H. (2004): &lt;i&gt;&amp;nbsp;Filosofi for livet. En bok om filosofisk praksis.&lt;/i&gt;&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;
</content><link rel='replies' type='application/atom+xml' href='http://nyttlivsperspektiv.blogspot.com/feeds/5407771940557145956/comments/default' title='Legg inn kommentarer'/><link rel='replies' type='text/html' href='http://www.blogger.com/comment/fullpage/post/4672528245517232092/5407771940557145956?isPopup=true' title='0 Kommentarer'/><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/4672528245517232092/posts/default/5407771940557145956'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/4672528245517232092/posts/default/5407771940557145956'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://nyttlivsperspektiv.blogspot.com/2013/11/dialogsirkel-1-forsoning-fra.html' title='Dialogsirkel 1: Forsoning fra Castberggårdssyndromet som en omvendelse?'/><author><name>Deafhood, audisme og filosofisk refleksjon</name><uri>http://www.blogger.com/profile/17978443860671649802</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='//blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEglIGIfp9kGyj6K1ujNp3Z1La5TtXVGRcp9krLCBouYVQasgdwQSyXRbHEEi5V-uu5_QSuzwgpv-otefHqUu20H1AXcCa856B6jeqHMy9UKs5CsP693bKolgl750mV4CCpJcU078P-wDHfSN_PLKuaWf02cJ0mdOQX6uUCs-xHQ9MOR0Q/s220/7B8ED285-2F80-428E-BA8F-0E7E547A7E98.jpeg'/></author><thr:total>0</thr:total></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-4672528245517232092.post-8305768489939027809</id><published>2013-10-13T22:39:00.003+02:00</published><updated>2013-10-13T22:44:01.074+02:00</updated><title type='text'>Inn i naturen</title><content type='html'>&lt;div dir=&quot;ltr&quot; style=&quot;text-align: left;&quot; trbidi=&quot;on&quot;&gt;
I det siste året har friluftsliv vært en inspirerende kilde for min psykiske og fysiske helse. Jeg har vært mye på fjellturer og slike turer har gitt meg mange refleksjoner over hva naturen betyr for meg. Jeg har kommet frem til en tanke over spørsmålet om forskjellen mellom det å være ute i naturen og det å være inne i naturen.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Min påstand er at det å være inne i naturen istedet for å være ute i naturen er en vesentlig forskjell. Hva denne forskjellen innebærer, er det viktig å gi en kort beskrivelse for dette.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Å være ute i naturen er for meg en form for skue eller å se. Å se naturen ut fra et perspektiv. Dette perspektivet er mitt eget og ditt eget. Hvert enkeltes egne perspektiver. Hvordan jeg forstår naturen ut fra det jeg ser eller studerer som en tilskuer. Jeg bruker ikke den. Forestill deg at du sitter i en buss og betrakter naturen, er dette en form for å være ute i naturen. Dette betyr at du ikke bruker den, men ser på den.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
At jeg er inne i naturen, betyr at jeg bruker den. Forestill deg at du skal inn i en idrettshall og tar i bruk av den. Dette betyr at du er inne i hallen og sparker fotball eller spiller håndball. Du bruker den. Mens når du er inne og sitter på tribunen og heier på sønnen din som spiller fotballkamp, da bruker du ikke hallen. Du bare ser på de som bruker den. Det er noe av det samme med mitt begrep av naturen. Naturen er en stor idrettshall. Det er kanskje misvisende å si at du er ute i naturen og bruker den. Det er mer riktig å si at du er inne i naturen og bruker den.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Dra inn i naturen og bruk den med glede og omhu! &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Øyvind&lt;/div&gt;
</content><link rel='replies' type='application/atom+xml' href='http://nyttlivsperspektiv.blogspot.com/feeds/8305768489939027809/comments/default' title='Legg inn kommentarer'/><link rel='replies' type='text/html' href='http://www.blogger.com/comment/fullpage/post/4672528245517232092/8305768489939027809?isPopup=true' title='0 Kommentarer'/><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/4672528245517232092/posts/default/8305768489939027809'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/4672528245517232092/posts/default/8305768489939027809'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://nyttlivsperspektiv.blogspot.com/2013/10/inn-i-naturen.html' title='Inn i naturen'/><author><name>Deafhood, audisme og filosofisk refleksjon</name><uri>http://www.blogger.com/profile/17978443860671649802</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='//blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEglIGIfp9kGyj6K1ujNp3Z1La5TtXVGRcp9krLCBouYVQasgdwQSyXRbHEEi5V-uu5_QSuzwgpv-otefHqUu20H1AXcCa856B6jeqHMy9UKs5CsP693bKolgl750mV4CCpJcU078P-wDHfSN_PLKuaWf02cJ0mdOQX6uUCs-xHQ9MOR0Q/s220/7B8ED285-2F80-428E-BA8F-0E7E547A7E98.jpeg'/></author><thr:total>0</thr:total></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-4672528245517232092.post-562731843434015322</id><published>2013-06-04T10:26:00.001+02:00</published><updated>2013-09-16T11:03:39.046+02:00</updated><title type='text'>Usynlig mann</title><content type='html'>&lt;div dir=&quot;ltr&quot; style=&quot;text-align: left;&quot; trbidi=&quot;on&quot;&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
Jeg har lest prologen til boka som heter &quot;Usynlig mann&quot; av Ralph Ellison. Den har vakt min interesse knyttet til begrepet &quot;usynlighet&quot;. Forfatteren av denne boka var en svart mann som levde under de harde livsvilkårene for svarte der de hvite rådet i det amerikanske samfunn på 1950- og 1960-tallet . De svarte opplevde å bli oversett eller usynliggjort av de hvite. Som om svarte mennesker ikke eksisterte i de hvites bevissthet. Svarte mennesker hadde kjøtt og blod, fibrer og kroppsvæske som de hvite. De besatt en intellekt. Likevel ble de behandlet som om de var ting eller en del av omgivelsene som ikke ga mening. Uansett hva de gjorde, var for de hvite meningsløse. De svarte opplevde masse krenkelser. Tenk deg at du er et menneske av kjøtt og blod, fibrer og kroppsvæske - du er&lt;i&gt; fysisk&lt;/i&gt; tilstede for de andre..... men likevel ser de deg ikke.... hvordan vil du oppleve dette? Hvis du bidrar noe meningsfylt til samfunnet og håper på en eller annen form for tilbakemelding, og&lt;i&gt; ingen&lt;/i&gt;&amp;nbsp;legger merke til deg eller din innsats - hvordan tror du at du opplever dette?&amp;nbsp;&lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
Om du ikke blir sett på som en verdsatt person, om ingen viser respekt for deg, så vil du føle deg svært utilpass, føle at du er lite verd. Kanskje til og med føle at du er &quot;ingenting&quot;. Gjør du? Siden alle mennesker er avhengig av tilbakemelding på det man gjør, sier, tenker, osv., så kan man føle seg vel og verdsatt av andre. Slik er det med alle mennesker, uansett bakgrunn, erfaringer, livssyn, utdannelse, arbeid osv. For eksempel på arbeidsplassene opplever du mer eller mindre tilbakemelding fra andre kolleger eller sjefen din ... om de er positive eller negative... vil du uansett oppleve opp- og nedturer. Hørt om at motgang gjør deg sterkere?&amp;nbsp;&lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
Jeg har mine motganger som gir mening i livet. Dere? Ja, jeg regner med at dere har samme erfaringer, men på ulike måter. Når du kjemper for å bli sett på som et menneske, må du nesten bruke tid og krefter på å overbevise andre at du er noe å satse på eller en som mange kan stole på. Noen ganger kan det bli slitsomt. Men resultatene kan komme etterhvert i en positiv retning. Du kan tenke deg at du har opplevd motgang på skolen... læreren så på deg som en middelmådig elev... hvordan opplevde du? En kamp? Hvilken kamp? Det kommer fra din kropp. Kroppen din reagerer fordi den krenkes som følge av lærerens holdning overfor deg. Kjenner du igjen, kanskje?&amp;nbsp;&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
Tror du at det finnes liv fri for krenkelser? I det levde livet? Det tror jeg neppe. Krenkelser er kommet for å bli, men de kan reduseres gjennom kunnskap. Å vite mer om de svarte menneskers besittelse av intellekt, deres sosiale strukturer, deres måter å være på, deres kulturelle bånd osv. kan føre til mindre krenkelser og mer anerkjennelse. Slik du sikkert forstår, er det ikke mulig for deg å forstå anerkjennelse før du forstår hva krenkelse betyr. Du må oppleve krenkelse for at du skal forstå hvor viktig gjensidig anerkjennelse betyr for deg. Men bare for deg? Ikke vær egoistisk! Når du forstår hvordan du opplever anerkjennelse fra andre, må du gjøre det samme tilbake. Ellers forskjelligbehandler du andre. Det er liksom å få og ikke gi til andre. Altså handler anerkjennelse om å ta imot og å gi.&amp;nbsp;&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
De svarte kjempet for sine rettigheter som likeverdige mennesker, derfor oppsto det Black Power. Black Power oppstod fordi det oppstod kamp i hvert eneste svart menneske som følge av de hvites diskriminering mot dem. Kjenner noen av dere som er døve igjen i den kampfølelsen? Døve krenkes og diskrimineres i mange områder i det norske samfunn. Hva gjør du som er døv som opplever krenkelser? Likegyldig eller kamp i deg? Hvis du er likegyldig, er det samme som om du ikke stemmer på&amp;nbsp;noen parti. Du blir en passiv hjemmesitter. Om du føler kamp i deg, så gjør noe med det! Ikke vent på andre eller NDFs initiativ.&amp;nbsp;&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
Uten kamp, ingen resultat! Vi trenger Deaf Power! Deaf Power er veien til opplysning! For å sitere Kant, kan vi forstå opplysningens rolle:&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;
&lt;blockquote class=&quot;tr_bq&quot;&gt;
&lt;i&gt;&quot;Opplysning er menneskets uttreden fra dets selvforskyldte umyndighet. &lt;b&gt;Umyndighet&lt;/b&gt; er den manglende evne til å gjøre bruk av egen forstand uten ledelse av en annen. Selvforskyldt er denne umyndigheten når dens årsak ikke ligger i mangel på forstand, men på beslutning og mot til å gjøre bruk av egen forstand uten ledelse av en annen. &lt;b&gt;Sapere aude!&lt;/b&gt;&quot;&amp;nbsp;&lt;/i&gt;[betyr: &lt;i&gt;&quot;Ha mot til å gjøre bruk av din&lt;b&gt; egen&lt;/b&gt; forstand!&lt;/i&gt;] (Kant: &lt;i&gt;&quot;Hva er opplysning?&quot;&lt;/i&gt;)&lt;/blockquote&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;i&gt;Sapere aude!&lt;/i&gt; er altså opplysningens valgspråk. Deaf power trenger &lt;i&gt;Sapere aude!&lt;/i&gt;&amp;nbsp;Våkn opp!&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&amp;nbsp;&amp;nbsp; &amp;nbsp;&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;
</content><link rel='replies' type='application/atom+xml' href='http://nyttlivsperspektiv.blogspot.com/feeds/562731843434015322/comments/default' title='Legg inn kommentarer'/><link rel='replies' type='text/html' href='http://www.blogger.com/comment/fullpage/post/4672528245517232092/562731843434015322?isPopup=true' title='0 Kommentarer'/><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/4672528245517232092/posts/default/562731843434015322'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/4672528245517232092/posts/default/562731843434015322'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://nyttlivsperspektiv.blogspot.com/2013/06/usynlig-mann.html' title='Usynlig mann'/><author><name>Deafhood, audisme og filosofisk refleksjon</name><uri>http://www.blogger.com/profile/17978443860671649802</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='//blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEglIGIfp9kGyj6K1ujNp3Z1La5TtXVGRcp9krLCBouYVQasgdwQSyXRbHEEi5V-uu5_QSuzwgpv-otefHqUu20H1AXcCa856B6jeqHMy9UKs5CsP693bKolgl750mV4CCpJcU078P-wDHfSN_PLKuaWf02cJ0mdOQX6uUCs-xHQ9MOR0Q/s220/7B8ED285-2F80-428E-BA8F-0E7E547A7E98.jpeg'/></author><thr:total>0</thr:total></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-4672528245517232092.post-6642444901395098809</id><published>2013-06-02T14:16:00.000+02:00</published><updated>2013-06-02T22:02:21.705+02:00</updated><title type='text'>Valgets vei</title><content type='html'>&lt;br /&gt;
&lt;div style=&quot;border-bottom: solid #C6C6C6 1.0pt; border: none; mso-element: para-border-div; padding: 0cm 0cm 2.0pt 0cm;&quot;&gt;
&lt;div class=&quot;underline&quot;&gt;
&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
Veier kan bety flere ting. Du kan velge en ting fremfor en
annen. For eksempel velger du skolesatsingen fremfor idrett eller du kan
velge å være hjemme fremfor å dra ut på byen. Du kan også velge arbeid dersom du tilbys flere jobber. Men veier kan også være at du med utgangspunkt er i
Bergen, velger Hardangervidda fremfor Aurdalsveien for å komme deg over til Vestfold. Du kan også velge å ikke velge. Å ikke velge er også et valg. For eksempel kan du velge å gå tur og ikke vaske opp bestikk. Vi vet det på grunn av vår
livserfaring. Veier er mangfoldig når det gjelder valg. Men kun den enkelte
velger ut fra tanker, erfaringer, vurderinger, handlinger osv.&lt;o:p&gt;&lt;/o:p&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
For oss er valg en viktig del av livet. Å velge det du ønsker å satse på og å ikke velge det du ikke har lyst å satse på. Selv om noen ganger må du gjøre noe du ikke har lyst, er også et valg. Hele tiden,
hvert eneste sekund er valg tilstede. Det er umulig å si at du ikke velger. Du velger uansett om du tror du ikke velger. Å si at du ikke velger, er
likevel et valg. Det er vel og greit.&lt;o:p&gt;&lt;/o:p&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
Du kan stå foran et valg på sikt. Jeg skiller valg på to
måter. Øyeblikkelige valg innebærer at du velger nå. Mens valg på sikt er å
bruke tiden til å vurdere ulike valgmuligheter. For eksempel sitter jeg her og tenker og
skriver ned mine tanker om valg. Det er mine øyeblikkelige valg. Å velge det
jeg skriver om, er også et valg. Eller at jeg vet at bilen min trenger vask, men jeg
velger å utsette dette til senere tidspunkt. Mens valg på sikt kan jeg
illustrere et eksempel: Du har fått studietilbud ved en høgskole. Fristen for
svar for å ta imot dette tilbudet går ut den 10.juni. Du har 8 dager på deg å
vurdere seriøst om du skal velge å takke ja eller nei. Det gir deg tidsrom.
Det gir en ansvarsfølelse. Det betyr at du har et ansvar for livet ditt. Hva
kan dette studiet bidra til din fremtid? Hva vil fremtiden din være om du ikke
velger dette studiet? Det er motsetninger som gir rom for tanke. For det er en
ting som er helt sikkert: Du styrer over ditt eget liv. Om du velger
fornuftig eller ikke, er opp til deg. Slik er det også for alle mennesker som lever.&amp;nbsp;&lt;o:p&gt;&lt;/o:p&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;
&lt;w:sdt contentlocked=&quot;t&quot; id=&quot;89512093&quot; sdtgroup=&quot;t&quot;&gt;&lt;span style=&quot;font-family: &amp;quot;Calibri&amp;quot;,&amp;quot;sans-serif&amp;quot;; font-size: 1.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-language: AR-SA; mso-bidi-theme-font: minor-bidi; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-fareast-language: NO-BOK; mso-fareast-theme-font: minor-fareast; mso-hansi-theme-font: minor-latin;&quot;&gt;&lt;w:sdtpr&gt;&lt;/w:sdtpr&gt;&lt;w:sdt docpart=&quot;5599DF0CD43A499BB1BBEA0CF4F76FC8&quot; id=&quot;89512082&quot; storeitemid=&quot;X_5F329CAD-B019-4FA6-9FEF-74898909AD20&quot; text=&quot;t&quot; title=&quot;Tittel på innlegg&quot; xpath=&quot;/ns0:BlogPostInfo/ns0:PostTitle&quot;&gt;&lt;/w:sdt&gt;&lt;/span&gt;
  
 &lt;/w:sdt&gt;
 
 








&lt;br /&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
Å leve er å velge! Uten valg er det intet liv.&amp;nbsp;&lt;o:p&gt;&lt;/o:p&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;
</content><link rel='replies' type='application/atom+xml' href='http://nyttlivsperspektiv.blogspot.com/feeds/6642444901395098809/comments/default' title='Legg inn kommentarer'/><link rel='replies' type='text/html' href='http://www.blogger.com/comment/fullpage/post/4672528245517232092/6642444901395098809?isPopup=true' title='0 Kommentarer'/><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/4672528245517232092/posts/default/6642444901395098809'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/4672528245517232092/posts/default/6642444901395098809'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://nyttlivsperspektiv.blogspot.com/2013/06/valgets-vei.html' title='Valgets vei'/><author><name>Deafhood, audisme og filosofisk refleksjon</name><uri>http://www.blogger.com/profile/17978443860671649802</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='//blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEglIGIfp9kGyj6K1ujNp3Z1La5TtXVGRcp9krLCBouYVQasgdwQSyXRbHEEi5V-uu5_QSuzwgpv-otefHqUu20H1AXcCa856B6jeqHMy9UKs5CsP693bKolgl750mV4CCpJcU078P-wDHfSN_PLKuaWf02cJ0mdOQX6uUCs-xHQ9MOR0Q/s220/7B8ED285-2F80-428E-BA8F-0E7E547A7E98.jpeg'/></author><thr:total>0</thr:total></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-4672528245517232092.post-4002127165146449087</id><published>2013-04-28T18:59:00.001+02:00</published><updated>2013-04-29T10:12:53.704+02:00</updated><title type='text'>Kampen om teksting på TV2</title><content type='html'>&lt;div dir=&quot;ltr&quot; style=&quot;text-align: left;&quot; trbidi=&quot;on&quot;&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
Døvemiljøet mot TV2. &lt;br /&gt;
Vi døve går til kamp mot TV2, fordi de&amp;nbsp;har krenket oss. Vi kjemper derfor for å bli anerkjent som TV2-seere.&amp;nbsp;&lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
Dialogen svikter. &lt;br /&gt;
TV2 har ansvar for å kunne prøve å utvikle tekste-teknologien. De kan gjerne samarbeide med NRK, fordi NRK har veldig god erfaring i denne utviklingen. Men slik går det ikke. TV2 vil ikke utvikle videre enn det de klarer å gjøre det i dag. Teksting på TV2 i dagens nivå er meget dårlig tilrettelagt. Resultatet er at tilliten mellom oss døve/hørselssvake og TV2 brytes og at dialogen svikter. Vi døve/hørselssvake erfarer dette som en enda mer krenkelse og utstøtelse fra TV2 som er en del av storsamfunnet. Dette gir grunnlaget for en konflikt som kan vokse ut. Hva gjør vi døve/hørselssvake?&lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
Vi må ikke gjøre den samme feilen som vi gjorde i forbindelse med nedleggelsen av 3 av 4 skoleenheter under landets kompetansesentre og ikke minst den slappe demonstrasjonen i forbindelse med anerkjennelse av norsk tegnspråk som språklov. Vi var for passive til å demonstrere. Det var egentlig de døve ungdommene fra Oslo og foreldrelaget i Bergen som hadde æren for å vise sin kamp for døveskolenes eksistens. Resten kan bare glemme. Her må vi ikke gjøre samme felle hvis vi skal gjøre mot TV2.&amp;nbsp;&lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
Døves demonstrasjon mot TV2 som har skjedd ifjor høst må tas alvor. Den&amp;nbsp;demonstrasjonen&amp;nbsp;må ikke forstås som en kamp fra en &quot;svak&quot; gruppe med liten betydning ut fra storsamfunnets perspektiv. Men som et uttrykk for behovet for anerkjennelse. Vi døve og hørselssvake&amp;nbsp;er mennesker med følelser, erfaringer, tanker, sosiale evner osv, vi også. Vi er ikke syke, men mennesker med en mangel på sans som for de fleste av oss ikke er en katastrofe for livet. Vi er tilpasningsdyktige. Om samfunnets krav om like rettigheter skulle finne sted, så må TV2 gjøre noe med for å kunne trekke til seg døve og hørselssvake TV-seere&amp;nbsp;som en del av samfunnets hele.&amp;nbsp;&lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
Se og bli sett. &lt;br /&gt;
Jeg viser til den tyske sosialfilosofen Axel Honneth sitt syn på anerkjennelse. Anerkjennelse handler om å se og bli sett. Det er tre ting knyttet til anerkjennelsesbegrepet.&amp;nbsp;&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
For det første er anerkjennelse kjærlighet. Dette innebærer at menneskene har et felles behov for å elske og å bli elsket som bør etterleves. Dette innbefatter også oss døve, like mye som det er for blinde, døvblinde, rullestolbrukere, ME-syke, mennesker med psykiske lidelser, mobbeofre osv. Slik TV2 behandler oss døve og hørselssvake, er ikke høyst elskverdige. De overser oss.&amp;nbsp;&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
For det andre handler anerkjennelse også om rettigheter og at alle må anerkjennes som rettsubjekter. Hvis manglende betaling til TV-lisens blant døve er ytringer, så anerkjennes ikke døves ytringsfrihet. Dette sier jeg fordi manglende betaling til TV-lisens vil føre til svarte TV-skjermer. Urettferdig, hva? TV2 fratar vår rett til å delta i TV-opplevelsen på lik linje med hørende.&amp;nbsp;Jeg opplever ofte at hørende ler av noen ikke-tekstede&amp;nbsp;programmer, noe jeg&amp;nbsp;ikke er&amp;nbsp;med. Dette er rettighetsberøvelse fra TV2 sin side.&amp;nbsp;&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
For det tredje handler anerkjennelse om å bli inkludert i et verdifellesskap. Vi døve har rett til å inkluderes i det norske verdifellesskapet og har krav på tilretteleggelse av tekniske nyvinninger. TV2 har rett og slett penger nok til å skape nytenkning knyttet til tekstuell teknologi med hensyn til de som er døve og de som hører dårlig. Hvis TV2 ikke tekster på programmene, så vil de ikke inkludere oss døve og hørselssvake&amp;nbsp;i samfunnet. Solidarisk?&lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;
Anerkjennelsens ramme og moral&lt;br /&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
Samfunnets verdier kan ikke forutsettes, men må alltid være i samsvarende med dem de skal gjelde for og konfliktene de skal løse (Lysaker 2007). Døve kan ikke forvente at TV2 skal gjøre teksting til topp stand i første omgang. Men at den teknologiske og økonomiske utviklingen kunne skje på sikt. TV2 bør derfor bli mer ydmyke og åpne for løsningsforslag der døve og hørselssvake&amp;nbsp;har verdifulle erfaringer i det å være&amp;nbsp;TV-seere. Derfor trenger vi dialog. Å se på TV uten teksting er det samme som å se i et meningsløst vakuum eller i et lufttomt rom. Det er forferdelig, og det vet vi alle som er døve og hørselssvake. Merk at det er mellom 400 000 og 500 000 mennesker i Norge&amp;nbsp;som hører dårlig. Så lenge TV2 ikke samarbeider med oss, er dette klart diskriminering og krenkelse. Anerkjennelsen må også forholde seg til samfunnet, og kan ikke komme med et absolutt krav. Det er fordi ikke alle handlinger er aksepterbare. Og fordi anerkjennelse er et moralsk behov, krever den gjensidighet mellom samfunnsmedlemmene (Lysaker 2007). Her kan vi kreve gjensidighet med TV2 for å fremme bedre livsvilkår for oss som del av det inkluderende verdifellesskapet.&amp;nbsp;&lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
Jeg mener at døvemiljøet har en egenverdi, fordi døve bidrar til den norske&amp;nbsp;samfunnskulturen og -kritikken. Det&amp;nbsp;er&amp;nbsp;for eksempel Døveforbundets, døveidrettens og døveforeningenes arbeid for å fremme og ivareta døves interesser og rettigheter i samfunnet. Denne kritikken er i stand til å stille seg utenfor dagens rådende, økonomiske samfunnstyring. Til forskjell fra den lille, ubetydelige kritikken (her er døve ubetydelig i kritikken mot TV2), som ikke makter annet enn å gjenskape samfunnsproblemene. [Døvemiljøet] kan være en premissleverandør for nytenkning og nyskapende løsningsforslag på våre felles utfordringer (Lysaker 2007).&amp;nbsp;&lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;
Møtes gjennom dialog&lt;br /&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
Døve og hørselssvake&amp;nbsp;må anerkjennes gjennom dialog. De må sikres sine rettigheter og sitt samfunnsmedlemskap. Og ikke bli latterliggjort eller forbigått, slik at kritikken gjøres til mindre. Men for at vår sak skal bli forstått av samfunnet og TV2, må deres arrogante og gjerrige holdning samtidig opphøre. Dialogen må gjenetablere den offentlige møteplassen for menings- og viljesbrytning (Lysaker 2007). Da må tilliten mellom oss, politikerne, myndighetene, TV2, foreldre og andre berørte etableres på ny. Dialogen som aldri kom i gang mellom TV2 og oss døve og hørselssvake, må i stedet bygge på gjensidig likeverd, forståelse og læring. For gjennom anerkjennende dialog kan&amp;nbsp;vi og TV2/samfunnet kanskje forsones.&amp;nbsp;&lt;/div&gt;
&lt;br /&gt;
Vi trenger kjærlighet!&lt;br /&gt;
Vi trenger et rettferdig samfunn!&lt;br /&gt;
Vi trenger et inkluderende samfunn der alle har muligheter til å delta!&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Dette var dagens tanker, inspirert av Lysakers artikkel.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&amp;nbsp;&amp;nbsp; &lt;br /&gt;
Kilde:&lt;br /&gt;
Lysaker, O. (2007): Kampen om anerkjennelse. En artikkel i Aftenposten, datert 6.mars 2007.&amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp; &amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/div&gt;
</content><link rel='replies' type='application/atom+xml' href='http://nyttlivsperspektiv.blogspot.com/feeds/4002127165146449087/comments/default' title='Legg inn kommentarer'/><link rel='replies' type='text/html' href='http://www.blogger.com/comment/fullpage/post/4672528245517232092/4002127165146449087?isPopup=true' title='0 Kommentarer'/><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/4672528245517232092/posts/default/4002127165146449087'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/4672528245517232092/posts/default/4002127165146449087'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://nyttlivsperspektiv.blogspot.com/2013/04/kampen-om-teksting-pa-tv2.html' title='Kampen om teksting på TV2'/><author><name>Deafhood, audisme og filosofisk refleksjon</name><uri>http://www.blogger.com/profile/17978443860671649802</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='//blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEglIGIfp9kGyj6K1ujNp3Z1La5TtXVGRcp9krLCBouYVQasgdwQSyXRbHEEi5V-uu5_QSuzwgpv-otefHqUu20H1AXcCa856B6jeqHMy9UKs5CsP693bKolgl750mV4CCpJcU078P-wDHfSN_PLKuaWf02cJ0mdOQX6uUCs-xHQ9MOR0Q/s220/7B8ED285-2F80-428E-BA8F-0E7E547A7E98.jpeg'/></author><thr:total>0</thr:total></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-4672528245517232092.post-685161309998107941</id><published>2013-03-18T10:56:00.000+01:00</published><updated>2013-03-18T21:25:43.902+01:00</updated><title type='text'>Troens begynnelse – døve blir ikke trodd</title><content type='html'>&lt;div dir=&quot;ltr&quot; style=&quot;text-align: left;&quot; trbidi=&quot;on&quot;&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: left;&quot;&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: left;&quot;&gt;
&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: left;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-family: Times, &#39;Times New Roman&#39;, serif; font-size: large; text-align: justify;&quot;&gt;&lt;span style=&quot;line-height: 115%;&quot;&gt;Hvorfor blir døve ikke trodd
som likeverdige mennesker med tanke på livets muligheter? Forutsatt at de får
lov til å utfolde seg på sine egne måter, for eksempel arbeidsliv, utdanning,
fritidssysler, osv. Døves evner og egenskaper undervurderes. Hva er grunnen til
dette? Det har noe med døveundervisningens og politiske historie å gjøre. Når
vi studerer døvehistorien, spesielt i undervisningens historie, vil vi forstå
at oralistene (de som representerte idealet fra døvelærerkongressen i Milano
1880, der talemetoden ble anbefalt som en resolusjon til bruk av undervisning
av døve i Europa) før 1960-tallet inntok sine stillinger som døvelærere ikke ut
fra grunner, men av nedarvet tåpelighet. Med andre ord: vane eller tilvenning.
Merk: mellom 1880 og 1960 var det ingen døve som var lærere. Hvorfor det? En
oralistisk døvelærer ble til ikke på grunn av innsikt i de døves liv og
erfaringer som døve mennesker og deres forhold til døvemiljøet og samfunnet
generelt; hun var døvelærer ikke på grunn av en beslutning om å velge tegnspråk
og døvemiljøet. Dette kunne ikke være riktig. Hun traff snarere på døvelærer-kallet
i den tro at de kunne gjøre døve til ”normale” og døvemiljøet. Hun antok dem
uten grunner – hun hadde ikke den innsikten som en medfødt døv som blir en tegnspråkbruker
og en Deafhood’er. Hun trodde på oralistiske grunnsetninger som ikke&amp;nbsp;&lt;/span&gt;&lt;/span&gt;&lt;span style=&quot;font-family: Times, &#39;Times New Roman&#39;, serif; font-size: large; line-height: 17.77777862548828px; text-align: justify;&quot;&gt;sammenfalt&lt;/span&gt;&lt;span style=&quot;font-family: Times, &#39;Times New Roman&#39;, serif; font-size: large; text-align: justify;&quot;&gt;&lt;span style=&quot;line-height: 115%;&quot;&gt;&amp;nbsp;med Deafhood&#39;s grunnsetninger.&lt;/span&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-family: Times, &#39;Times New Roman&#39;, serif; font-size: large; line-height: 27.77777862548828px;&quot;&gt;&lt;br /&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;
&lt;span style=&quot;font-family: Times, &#39;Times New Roman&#39;, serif; font-size: large; line-height: 115%; text-align: justify;&quot;&gt;Senere, da hun var
oralistisk døvelærer og et subjekt som betraktet døvemiljøet som et objekt (se
mine tidligere blogginnlegg om Skjervheim), fant hun kanskje ut noen grunner
til støtte for sin tilvenning. Støtte til sin tilvenning kunne for eksempel
være utdannelse (døvelærer eller spesiallærerutdanning, som grunnsetninger, som ikke sammenfalt med
døves liv og erfaringer fra skolen samt deres voksne liv i forhold til
samfunnet generelt) og fra andre oralistiske døvelærere som hadde samme perspektiv.&lt;/span&gt;&lt;br /&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-family: Times, &#39;Times New Roman&#39;, serif; font-size: large; line-height: 27.77777862548828px;&quot;&gt;&lt;br /&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;
&lt;span style=&quot;font-family: Times, &#39;Times New Roman&#39;, serif; font-size: large; line-height: 115%; text-align: justify;&quot;&gt;Man kunne ødelegge disse
grunnene som de oralistiske døvelærere lot beskjeftige seg med seg selv, men
likevel klarte man ikke å ødelegge deres holdning som oralistiske lærere. Man
kunne for eksempel tvinge en oralistisk døvelærer til å fremlegge sine synspunkter
mot tegnspråklig eller funksjonell tospråklig undervisning, da ville man se om
hennes iver for oralistisk undervisningsmetode hviler på grunner eller
tilvenning (vane). Tilvenning av oralistiske grunnsetninger uten grunner kaller
man TRO (Nietzsche 2012:159-160). Denne troen som oralistiske døvelærere hadde gjennom historien
forteller oss hvor blindt de var som godtok oralismen.&lt;/span&gt;&lt;br /&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-family: Times, &#39;Times New Roman&#39;, serif; font-size: large; line-height: 27.77777862548828px;&quot;&gt;&lt;br /&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;
&lt;span style=&quot;font-family: Times, &#39;Times New Roman&#39;, serif; font-size: large; line-height: 115%; text-align: justify;&quot;&gt;Og vi ser tendenser også
gjeldende i dag. Politiske beslutninger er basert på troen på at døve kan
integrere seg i samfunnet uten sosiale muligheter, er rett og slett et resultat
av nedarvet tåpelighet. De vet ikke hva de gjør. De kullkaster (=ødelegger)
døves muligheter som&amp;nbsp;&lt;/span&gt;&lt;span style=&quot;font-family: Times, &#39;Times New Roman&#39;, serif; font-size: large; line-height: 17.77777862548828px; text-align: justify;&quot;&gt;velutviklede&lt;/span&gt;&lt;span style=&quot;font-family: Times, &#39;Times New Roman&#39;, serif; font-size: large; line-height: 115%; text-align: justify;&quot;&gt;&amp;nbsp;mennesker. De forstår ikke at tegnspråket og
ivaretakelsen av døvemiljøet er av uvurderlig betydning for deres personlige
selvrealisering. Å delta i døvemiljøet er også med å forme en døv persons
identitet og en ressurs for samfunnet generelt. Samfunnet trenger døve og døve
trenger samfunnet, og det er svært gjensidig. Gjensidig anerkjennelse medfører
en større innsikt om hverandre. Det er egentlig ikke så vanskelig å forstå. Det
virker som om økonomi står foran helsen i befolkningen. Det er svært tragisk og
uklokt!&lt;/span&gt;&lt;br /&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-family: Times, &#39;Times New Roman&#39;, serif; font-size: large; line-height: 27.77777862548828px;&quot;&gt;&lt;br /&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;
&lt;span style=&quot;font-family: Times, &#39;Times New Roman&#39;, serif; font-size: large; line-height: 115%; text-align: justify;&quot;&gt;Troen eller innsikten – hva vektlegges
i dag?&lt;/span&gt;&lt;br /&gt;
&lt;div style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-family: Times, &#39;Times New Roman&#39;, serif; font-size: large; line-height: 27.77777862548828px;&quot;&gt;&lt;br /&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;
&lt;span style=&quot;font-family: Times, &#39;Times New Roman&#39;, serif; font-size: large; line-height: 115%; text-align: justify;&quot;&gt;Litteratur:&lt;/span&gt;&lt;span style=&quot;font-family: Times, &#39;Times New Roman&#39;, serif; font-size: large; text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;/span&gt;&lt;span style=&quot;font-family: Times, &#39;Times New Roman&#39;, serif; font-size: large; line-height: 115%; text-align: justify;&quot;&gt;Nietzsche, F. (2012): &lt;i&gt;Menneskelig, altfor menneskelig&lt;/i&gt;&lt;/span&gt;&lt;br /&gt;
&lt;a name=&#39;more&#39;&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-family: Times, Times New Roman, serif; font-size: large;&quot;&gt;
&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;
</content><link rel='replies' type='application/atom+xml' href='http://nyttlivsperspektiv.blogspot.com/feeds/685161309998107941/comments/default' title='Legg inn kommentarer'/><link rel='replies' type='text/html' href='http://www.blogger.com/comment/fullpage/post/4672528245517232092/685161309998107941?isPopup=true' title='0 Kommentarer'/><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/4672528245517232092/posts/default/685161309998107941'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/4672528245517232092/posts/default/685161309998107941'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://nyttlivsperspektiv.blogspot.com/2013/03/troens-begynnelse-dve-blir-ikke-trodd.html' title='Troens begynnelse – døve blir ikke trodd'/><author><name>Deafhood, audisme og filosofisk refleksjon</name><uri>http://www.blogger.com/profile/17978443860671649802</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='//blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEglIGIfp9kGyj6K1ujNp3Z1La5TtXVGRcp9krLCBouYVQasgdwQSyXRbHEEi5V-uu5_QSuzwgpv-otefHqUu20H1AXcCa856B6jeqHMy9UKs5CsP693bKolgl750mV4CCpJcU078P-wDHfSN_PLKuaWf02cJ0mdOQX6uUCs-xHQ9MOR0Q/s220/7B8ED285-2F80-428E-BA8F-0E7E547A7E98.jpeg'/></author><thr:total>0</thr:total></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-4672528245517232092.post-2384070066995279512</id><published>2013-03-12T09:54:00.001+01:00</published><updated>2013-03-12T09:54:55.312+01:00</updated><title type='text'>Et interessant innlegg om tegnspråk i Tegn og Tale</title><content type='html'>&lt;div dir=&quot;ltr&quot; style=&quot;text-align: left;&quot; trbidi=&quot;on&quot;&gt;
Jeg fant noe inspirerende tanker om tegnspråk i Tegn og Tale nr. 3 av mars 1928:&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;blockquote class=&quot;tr_bq&quot;&gt;
&lt;i&gt;&quot;Tegnsproget. Gode skoler og godt tegnsprok er idealet for døves velfærd og lykke gjennem livet, så de bliver gode borgere i landet. Den mann som kan få dannet et vakkert og fuldkomment tegnsprok til bruk for undervisningen for det hele land, fortjente ett værdig Monument. &amp;nbsp;Ole Tveiten&quot;&lt;/i&gt;&lt;/blockquote&gt;
&lt;br /&gt;
Kampen for anerkjennelse av tegnspråket fantes også på denne tiden. Norsk idéhistorie for døve er noe som kan bidra til en større forståelse for hvorfor tegnspråket er avgjørende for mange døves liv og virke.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Hva idéhistorie betyr, hentet jeg opplysninger fra www.snl.no:&lt;br /&gt;
&lt;blockquote class=&quot;tr_bq&quot;&gt;
&lt;div style=&quot;border: 0px; font-family: &#39;Droid Serif&#39;, Georgia, serif; font-size: 16px; line-height: 24px; margin-bottom: 1.5em; outline: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;&quot;&gt;
&lt;i&gt;&quot;Idéhistorie, gren av historieforskningen som systematisk studerer de teorier, ideologier eller mentaliteter (internaliserte tenkemåter) som gjør seg gjeldende, dominerer eller brytes med hverandre innenfor et samfunn eller en kulturkrets. Faget kan deles inn i politisk, filosofisk, religiøs og litterær idéhistorie avhengig av hvilket område den retter seg mot, men fagets styrke ligger primært i studiet av sammenhenger mellom disse områdene. I de vestlige land er idéhistorie mer eller mindre ensbetydende med europeisk eller vestlig idéhistorie. Faget er i det vesentlige basert på tekststudier, men f.eks. film og bilder har etter hvert blitt tatt i bruk.&lt;/i&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;border: 0px; font-family: &#39;Droid Serif&#39;, Georgia, serif; font-size: 16px; line-height: 24px; margin-bottom: 1.5em; outline: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;&quot;&gt;
&lt;i&gt;Faget kan utføres som:&lt;/i&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;border: 0px; font-family: &#39;Droid Serif&#39;, Georgia, serif; font-size: 16px; line-height: 24px; margin-bottom: 1.5em; outline: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;&quot;&gt;
&lt;i&gt;1) &lt;span style=&quot;border: 0px; font-size: 16px; margin: 0px; outline: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;&quot;&gt;Begrepshistorie&lt;/span&gt;, som er studiet av hvordan bestemte betegnelser blir brukt og forstått i ulike epoker.&lt;/i&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;border: 0px; font-family: &#39;Droid Serif&#39;, Georgia, serif; font-size: 16px; line-height: 24px; margin-bottom: 1.5em; outline: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;&quot;&gt;
&lt;i&gt;2) &lt;span style=&quot;border: 0px; font-size: 16px; margin: 0px; outline: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;&quot;&gt;Motivhistorie&lt;/span&gt;, som er studiet av hvordan bestemte motiver i ulike typer tekster forandrer karakter i forhold til deres historiske omgivelser.&lt;/i&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div style=&quot;border: 0px; font-family: &#39;Droid Serif&#39;, Georgia, serif; font-size: 16px; line-height: 24px; margin-bottom: 1.5em; outline: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;&quot;&gt;
&lt;i&gt;3) &lt;span style=&quot;border: 0px; font-size: 16px; margin: 0px; outline: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;&quot;&gt;Ideologihistorie&lt;/span&gt;, som er studiet av ideologiers fremvekst og utvikling.&lt;/i&gt;&lt;/div&gt;
&lt;i&gt;&lt;span style=&quot;font-family: &#39;Droid Serif&#39;, Georgia, serif; font-size: 16px; line-height: 24px;&quot;&gt;4) &lt;/span&gt;&lt;span style=&quot;border: 0px; font-family: &#39;Droid Serif&#39;, Georgia, serif; font-size: 16px; line-height: 24px; margin: 0px; outline: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;&quot;&gt;Mentalitetshistorie&lt;/span&gt;&lt;span style=&quot;font-family: &#39;Droid Serif&#39;, Georgia, serif; font-size: 16px; line-height: 24px;&quot;&gt;, som er studiet av internaliserte tenkemåter som sosialiseres inn i ulike epoker.&quot;&lt;/span&gt;&amp;nbsp;&lt;/i&gt;&lt;/blockquote&gt;
Døvehistorie trenger ikke bare fakta, men også hvordan tankemønstre, kamp og ulike sammenhenger og kontekster gjennom tidene kan også ha betydning for den døvehistoriske forskningen. &lt;br /&gt;
&lt;blockquote class=&quot;tr_bq&quot;&gt;
&lt;/blockquote&gt;
&lt;/div&gt;
</content><link rel='replies' type='application/atom+xml' href='http://nyttlivsperspektiv.blogspot.com/feeds/2384070066995279512/comments/default' title='Legg inn kommentarer'/><link rel='replies' type='text/html' href='http://www.blogger.com/comment/fullpage/post/4672528245517232092/2384070066995279512?isPopup=true' title='0 Kommentarer'/><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/4672528245517232092/posts/default/2384070066995279512'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/4672528245517232092/posts/default/2384070066995279512'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://nyttlivsperspektiv.blogspot.com/2013/03/et-interessant-innlegg-om-tegnsprak-i.html' title='Et interessant innlegg om tegnspråk i Tegn og Tale'/><author><name>Deafhood, audisme og filosofisk refleksjon</name><uri>http://www.blogger.com/profile/17978443860671649802</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='//blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEglIGIfp9kGyj6K1ujNp3Z1La5TtXVGRcp9krLCBouYVQasgdwQSyXRbHEEi5V-uu5_QSuzwgpv-otefHqUu20H1AXcCa856B6jeqHMy9UKs5CsP693bKolgl750mV4CCpJcU078P-wDHfSN_PLKuaWf02cJ0mdOQX6uUCs-xHQ9MOR0Q/s220/7B8ED285-2F80-428E-BA8F-0E7E547A7E98.jpeg'/></author><thr:total>0</thr:total></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-4672528245517232092.post-1858367480060646530</id><published>2013-03-11T18:53:00.000+01:00</published><updated>2013-03-11T21:35:36.578+01:00</updated><title type='text'>Døve som fri ånd – et relativt begrep</title><content type='html'>&lt;div dir=&quot;ltr&quot; style=&quot;text-align: left;&quot; trbidi=&quot;on&quot;&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-family: Arial, sans-serif; font-size: 12pt; line-height: 115%;&quot;&gt;Hva er en fri ånd? Vi kan
kalle en fri ånd som tenker forskjellig fra andre. Hvem er de andre i denne
sammenhengen? Det er de bundne åndene. Disse åndene hører innenfor en tenkemåte
der man &lt;/span&gt;&lt;i style=&quot;font-family: Arial, sans-serif; font-size: 12pt; line-height: 115%;&quot;&gt;”[…] forventer av [alle] ut fra
deres herkomst, omgivelse, deres stand og embete eller på grunn av de herskende
oppfatninger i tiden”&lt;/i&gt;&lt;span style=&quot;font-family: Arial, sans-serif; font-size: 12pt; line-height: 115%;&quot;&gt; (Nietzsche 2012:158). Historisk sett kan vi tenke oss
oralistene som de bundne åndene som hersket over døve mennesker. Døve mennesker
kunne også være bundne ånder hvis de underkastet det oralistiske regimet. Det
er dette Tomas Kold Erlandsen snakket om i forbindelse med hans bok &lt;/span&gt;&lt;i style=&quot;font-family: Arial, sans-serif; font-size: 12pt; line-height: 115%;&quot;&gt;Castberggårdssyndromet.&lt;/i&gt;&lt;span style=&quot;font-family: Arial, sans-serif; font-size: 12pt; line-height: 115%;&quot;&gt; Det fantes noen
få døve som trosset mot dette regimet. Disse kan jeg gjerne kalle frie ånder.&lt;/span&gt;&lt;br /&gt;
&lt;span style=&quot;font-family: Arial, sans-serif; font-size: 12pt; line-height: 115%;&quot;&gt;&lt;br /&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-family: &amp;quot;Arial&amp;quot;,&amp;quot;sans-serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; line-height: 115%;&quot;&gt;En fri ånd tenker
forskjellig fra andre i samfunnet. Hvorfor?&lt;o:p&gt;&lt;/o:p&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-family: &amp;quot;Arial&amp;quot;,&amp;quot;sans-serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; line-height: 115%;&quot;&gt;Det kan finnes to årsaker
til at den frie ånden tenker forskjellig fra de andre, slik jeg forstår
Nietzsche:&lt;/span&gt;&lt;br /&gt;
&lt;span style=&quot;font-family: &amp;quot;Arial&amp;quot;,&amp;quot;sans-serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; line-height: 115%; mso-fareast-font-family: Arial;&quot;&gt;&lt;br /&gt;&lt;/span&gt;
&lt;span style=&quot;font-family: &amp;quot;Arial&amp;quot;,&amp;quot;sans-serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; line-height: 115%; mso-fareast-font-family: Arial;&quot;&gt;1.&amp;nbsp;&lt;/span&gt;&lt;span style=&quot;font-family: &amp;quot;Arial&amp;quot;,&amp;quot;sans-serif&amp;quot;; font-size: 12pt; line-height: 115%; text-align: left;&quot;&gt;Fordi en fri ånd ikke inntreffer de bundne
åndenes forventninger av ham. Han tenker annerledes og har et annet syn på
livet enn de bundne.&lt;/span&gt;&lt;br /&gt;
&lt;span style=&quot;font-family: &amp;quot;Arial&amp;quot;,&amp;quot;sans-serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; line-height: 115%; mso-fareast-font-family: Arial;&quot;&gt;&lt;br /&gt;&lt;/span&gt;
&lt;span style=&quot;font-family: &amp;quot;Arial&amp;quot;,&amp;quot;sans-serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; line-height: 115%; mso-fareast-font-family: Arial;&quot;&gt;2.&lt;span style=&quot;font-family: &#39;Times New Roman&#39;; font-size: 7pt;&quot;&gt;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;&lt;/span&gt;&lt;span style=&quot;font-family: &amp;quot;Arial&amp;quot;,&amp;quot;sans-serif&amp;quot;; font-size: 12pt; line-height: 115%; text-align: left;&quot;&gt;Fordi en fri ånd reagerer mot de herskende
oppfatninger i tiden&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoListParagraphCxSpLast&quot; style=&quot;mso-list: l0 level1 lfo1; text-align: justify; text-indent: -18.0pt;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-family: &amp;quot;Arial&amp;quot;,&amp;quot;sans-serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; line-height: 115%;&quot;&gt;&lt;br /&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-family: &amp;quot;Arial&amp;quot;,&amp;quot;sans-serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; line-height: 115%;&quot;&gt;En fri ånd er en person som
har tatt egne veier. Alle mennesker er underkastet forventningene i samfunnet.
Veldig mange av dem klarer ikke å riste av seg fra samfunnet. Med andre ord kan
vi si at forventningene til de herskende oppfatninger har gjort veldig mange
mennesker til ”fanger”. Samfunnet er som et ”fengsel” på mange måter. Dette
”fangenskapet” fører til at noen få mennesker har et begjær: etter å finne en
vei ut av dette ”fangenskapet”. Som når man går seg vill i skogen, tenker man på å
finne veien ut eller som om man er fanget i en brønn og tenker på hvordan man
skal komme seg opp av den. Mennesker som klarer å komme seg ut av ”fangenskapet”,
er nettopp de frie ånder.&lt;o:p&gt;&lt;/o:p&gt;&lt;/span&gt;&lt;br /&gt;
&lt;span style=&quot;font-family: &amp;quot;Arial&amp;quot;,&amp;quot;sans-serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; line-height: 115%;&quot;&gt;&lt;br /&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-family: &amp;quot;Arial&amp;quot;,&amp;quot;sans-serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; line-height: 115%;&quot;&gt;Tankegangen er den at den
frie ånd er unntaket fra den moralske rammen samfunnet har skapt gjennom
tidene, mens de andre som er innenfor dette ”fangenskapet”, de kalles for
bundne ånder, er regelen. De er konforme mennesker. De ser ikke alle muligheter
klart på bordet. Det er deres svakhet. Men de er sterke i mål, plan og handling. Den moralske rammen som de konforme
mennesker representerer kan derfor være gjenstridig for den frie ånd. Den frie
ånd kan tenkes en døv person som har vært ”fange” i de herskende oppfatningers
bur og som senere innrømmet sin Castberggårdssyndrom. Dette er en måte å befri
seg fra ”fangenskapet”. Etter den personlige innrømmelsen kan man ta en
revurdering av egne personlige verdier og vurdere hvordan det var å forholde
seg til fortiden samt å forholde seg til nåtiden. Vi trenger en aktiv glemsel
for fortiden. Alle mennesker har drømmer og ønsker som kan oppfylles. Men det
krever mål, innsats, revurderinger, gjentakelser, skapende, kreativitet osv.
med utgangspunkt i nåtiden fordi det er en tid vi orienterer oss mot fremtiden.
Alt dette foreligger i den fremtiden som står foran enkeltes valg og handling. Den frie ånden har mange muligheter å velge, og det er hans sterke side. Hans største problem er å finne den rette muligheten, og dette er hans svake side.&amp;nbsp;&lt;o:p&gt;&lt;/o:p&gt;&lt;/span&gt;&lt;br /&gt;
&lt;span style=&quot;font-family: &amp;quot;Arial&amp;quot;,&amp;quot;sans-serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; line-height: 115%;&quot;&gt;&lt;br /&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-family: &amp;quot;Arial&amp;quot;,&amp;quot;sans-serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; line-height: 115%;&quot;&gt;Basert på den moralske
rammen på de ulike tidene i historien var de bundne åndene, eksempelvis oralister,
medisinere, tekniske døvepedagoger (dvs. de som var opptatt av ørets, talens og
munnavlesningens betydning) osv. redde for at denne rammen krenkes/ødelegges av
de frie åndene. Det er to grunner til denne redselen:&lt;/span&gt;&lt;br /&gt;
&lt;span style=&quot;font-family: &amp;quot;Arial&amp;quot;,&amp;quot;sans-serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; line-height: 115%; mso-fareast-font-family: Arial;&quot;&gt;&lt;br /&gt;&lt;/span&gt;
&lt;span style=&quot;font-family: &amp;quot;Arial&amp;quot;,&amp;quot;sans-serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; line-height: 115%; mso-fareast-font-family: Arial;&quot;&gt;1.&lt;span style=&quot;font-size: 8.88888931274414px;&quot;&gt;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;&lt;/span&gt;&lt;span style=&quot;font-family: &amp;quot;Arial&amp;quot;,&amp;quot;sans-serif&amp;quot;; font-size: 12pt; line-height: 115%; text-align: left;&quot;&gt;En fri ånds frie grunnsetninger har sin
opprinnelse i en sykelig trang til å vekke oppmerksomheten, eller&lt;/span&gt;&lt;br /&gt;
&lt;span style=&quot;font-family: &amp;quot;Arial&amp;quot;,&amp;quot;sans-serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; line-height: 115%; mso-fareast-font-family: Arial;&quot;&gt;&lt;br /&gt;&lt;/span&gt;
&lt;span style=&quot;font-family: &amp;quot;Arial&amp;quot;,&amp;quot;sans-serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; line-height: 115%; mso-fareast-font-family: Arial;&quot;&gt;2.&lt;span style=&quot;font-family: &#39;Times New Roman&#39;; font-size: 7pt;&quot;&gt;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;&lt;/span&gt;&lt;span style=&quot;font-family: &amp;quot;Arial&amp;quot;,&amp;quot;sans-serif&amp;quot;; font-size: 12pt; line-height: 115%; text-align: left;&quot;&gt;de frie grunnsetningene fører logisk til frie
handlinger, noe som betyr at slike setninger er uforenlige med den moralske
rammen (Nietzsche 2012:159).&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoListParagraphCxSpLast&quot; style=&quot;mso-list: l1 level1 lfo2; text-align: justify; text-indent: -18.0pt;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-family: &amp;quot;Arial&amp;quot;,&amp;quot;sans-serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; line-height: 115%;&quot;&gt;&lt;br /&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-family: &amp;quot;Arial&amp;quot;,&amp;quot;sans-serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; line-height: 115%;&quot;&gt;En fri grunnsetning forstår
jeg en fri ånds livsytringer/-erfaringer. Med de frie ånders egne erfaringer kan
føre til at man i ettertiden vil oppdage at deres frie grunnsetninger kan ledes
bort fra hodets forskruddhet og ubalanse. For eksempel tenker jeg meg veien til
Deafhood der man er seg bevisst sin døve identitet som en erfaring blant døve.
Det er deres egne erfaringer som betyr mest. Men likevel er det dessverre
vanlig at de livsviktige frie grunnsetningene ikke blir hørt eller fulgt opp av
staten/departementene. I stedet for dette vil de bundne, forskrudde og konforme
politikerne holde fast ved sin moralske og politiske ramme, tiltross for at
”sannheten” ligger hos disse frie grunnsetningene. De bundne vet det godt selv,
men de vil holde styr på samfunnets utvikling på deres premisser. Disse
premissene kolliderer dessverre med de frie grunnsetningene. De to avledningene
av den frie åndens virksomhet er ærlig ment; det er et faktum at en fri ånd
dukker opp på grunn av den ene eller annen måte. Det er den frie åndens kamp
for anerkjennelse som mennesker, for rettigheter og for likeverdig deltakelse/solidaritet
i samfunnet. Påstandene til de frie åndene som kommer til ad de to veiene (de
frie grunnsetningene), kan være sannere og mer pålitelige enn de bundne, forskrudde
og konforme åndenes påstander. Poenget ved erkjennelsen av sannhet kommer an på
at man &lt;b&gt;har &lt;/b&gt;den. Og ikke på hvilken
drivkraft som ligger bak jakten på den, eller hvilken vei man fant den på.
F.eks. hvordan døveskolene eller kompetansesentrene for hørselshemmede blir styrt av hørende, viser en drivkraft der døve har svært liten innflytelse. Nietzsche
påstår at hvis de frie åndene har rett, så har de bundne åndene urett, likegyldig
om de frie åndene nådde frem til sannheten ut fra umoralitet (troen på at døvhet er natur/Deafhood),
mens de konforme åndene ut fra moralitet hittil har holdt fast ved usannheten (troen
på at døvhet er sykdom/problematiske/deafness).&lt;o:p&gt;&lt;/o:p&gt;&lt;/span&gt;&lt;br /&gt;
&lt;span style=&quot;font-family: &amp;quot;Arial&amp;quot;,&amp;quot;sans-serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; line-height: 115%;&quot;&gt;&lt;br /&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-family: &amp;quot;Arial&amp;quot;,&amp;quot;sans-serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; line-height: 115%;&quot;&gt;Det er interessant å lese
Nietzsche der han mener at det &lt;i&gt;”[…] for
øvrig hører det ikke til friåndens vesen at han har riktigere oppfatninger, men
derimot at han har løsrevet seg fra det nedarvede – uansett om det har vært en
suksess eller en fiasko. Normalt vil han uansett ha sannheten eller i det
minste sannhetsjaktens ånd på sin side: Han krever grunner, de andre krever tro
&lt;/i&gt;(Nietzsche 2012:159)&lt;o:p&gt;&lt;/o:p&gt;&lt;/span&gt;&lt;br /&gt;
&lt;span style=&quot;font-family: &amp;quot;Arial&amp;quot;,&amp;quot;sans-serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; line-height: 115%;&quot;&gt;&lt;br /&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-family: &amp;quot;Arial&amp;quot;,&amp;quot;sans-serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; line-height: 115%;&quot;&gt;Det kan tolkes slik at
Nietzsche mener at det ikke er måten vi kommer frem til sannheten på som er
viktig, men å frigjøre seg fra tradisjonen. Å kreve begrunnelser for noe og
ikke bare tro er også viktig for Nietzsche.&lt;/span&gt;&lt;br /&gt;
&lt;span style=&quot;font-family: &amp;quot;Arial&amp;quot;,&amp;quot;sans-serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; line-height: 115%;&quot;&gt;&lt;i&gt;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;/i&gt;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&lt;o:p&gt;&lt;/o:p&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-family: &amp;quot;Arial&amp;quot;,&amp;quot;sans-serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; line-height: 115%;&quot;&gt;Den døvblinde Harald Vik er
et eksempel på en fri ånd som reagerte sterkt på ny endring av regler for rett
til ledsager/tolk på fritiden. Han følte seg krenket at han tok opp kampen mot
politikerne. Samt har det vist intervju med ham i Dagsrevyen der han fortalte
om sine egne erfaringer om behovet for ledsager og tolk. Uten dette ville han
ikke klare å leve et meningsfylt liv. Det er hans måte å forsvare døvblindes
rettigheter. &lt;o:p&gt;&lt;/o:p&gt;&lt;/span&gt;&lt;br /&gt;
&lt;span style=&quot;font-family: &amp;quot;Arial&amp;quot;,&amp;quot;sans-serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; line-height: 115%;&quot;&gt;&lt;br /&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-family: &amp;quot;Arial&amp;quot;,&amp;quot;sans-serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; line-height: 115%;&quot;&gt;Hva med skoletilbudet til
døve elever i Norge og i Danmark? Som kjent skal 3 av 4 skoleenheter legges ned
i 2014, har Kunnskapsdepartementet med Kristin Halvorsen i spissen ikke tatt
hensyn til døves egne erfaringer som elever på døveskolene. Vi trenger kamp for
opprettholdelsen av rett til skoletilbud for døve elever der de også har rett
til det sosiale og levende døvemiljø med tegnspråk som kommunikasjonsform i
sentrum. &lt;o:p&gt;&lt;/o:p&gt;&lt;/span&gt;&lt;br /&gt;
&lt;span style=&quot;font-family: &amp;quot;Arial&amp;quot;,&amp;quot;sans-serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; line-height: 115%;&quot;&gt;&lt;br /&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-family: &amp;quot;Arial&amp;quot;,&amp;quot;sans-serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; line-height: 115%;&quot;&gt;Vi trenger absolutt en slags
Deaf power-bevegelse i Norden. Vi trenger et sterkt nordisk samarbeid der
Sverige, Finland, Norge, Island, Danmark og de baltiske landene kan stå sammen og
vise forakt for de politiske og samfunnsmessige overgrepene mot døve som en
språklig og kulturell minoritet, både historisk og vår egen tid. Det er ingen skam med en slik Deaf power-bevegelse
i Norden. Det er en gyldig og nødvendig grunn. Det er fordi døve krenkes. Stor
applaus til de puppe-aksjonene som organisasjonen Femen står i spissen i
Ukraina! De er en slags feministisk makt som våger å reagere mot styremaktene. De har sin kreative måte å ta opp kampen mot styremaktene. Det er KUNST!&amp;nbsp;&lt;/span&gt;&lt;br /&gt;
&lt;span style=&quot;font-family: &amp;quot;Arial&amp;quot;,&amp;quot;sans-serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; line-height: 115%;&quot;&gt;&lt;br /&gt;&lt;/span&gt;
&lt;span style=&quot;font-family: &amp;quot;Arial&amp;quot;,&amp;quot;sans-serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; line-height: 115%;&quot;&gt;Hvorfor
kan ikke nordiske døve gjøre noe lignende? På andre måter!&amp;nbsp;&lt;/span&gt;&lt;span style=&quot;font-family: Arial, sans-serif; font-size: 12pt; line-height: 115%;&quot;&gt;Det finnes mange kreative måter å ta opp kampen mot urettferdighetene som finnes overalt i samfunnet.&amp;nbsp;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-family: &amp;quot;Arial&amp;quot;,&amp;quot;sans-serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; line-height: 115%;&quot;&gt;Litteratur:&lt;o:p&gt;&lt;/o:p&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-family: &amp;quot;Arial&amp;quot;,&amp;quot;sans-serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; line-height: 115%;&quot;&gt;Nietzsche, F. (2012): &lt;i&gt;Menneskelig, altfor menneskelig&lt;o:p&gt;&lt;/o:p&gt;&lt;/i&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;MsoNormal&quot; style=&quot;text-align: justify;&quot;&gt;
&lt;span style=&quot;font-family: &amp;quot;Arial&amp;quot;,&amp;quot;sans-serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; line-height: 115%;&quot;&gt;Erlandsen, T. K. (2012): &lt;i&gt;Castberggårdssyndromet&lt;o:p&gt;&lt;/o:p&gt;&lt;/i&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;
</content><link rel='replies' type='application/atom+xml' href='http://nyttlivsperspektiv.blogspot.com/feeds/1858367480060646530/comments/default' title='Legg inn kommentarer'/><link rel='replies' type='text/html' href='http://www.blogger.com/comment/fullpage/post/4672528245517232092/1858367480060646530?isPopup=true' title='0 Kommentarer'/><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/4672528245517232092/posts/default/1858367480060646530'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/4672528245517232092/posts/default/1858367480060646530'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://nyttlivsperspektiv.blogspot.com/2013/03/dve-som-fri-and-et-relativt-begrep.html' title='Døve som fri ånd – et relativt begrep'/><author><name>Deafhood, audisme og filosofisk refleksjon</name><uri>http://www.blogger.com/profile/17978443860671649802</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='//blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEglIGIfp9kGyj6K1ujNp3Z1La5TtXVGRcp9krLCBouYVQasgdwQSyXRbHEEi5V-uu5_QSuzwgpv-otefHqUu20H1AXcCa856B6jeqHMy9UKs5CsP693bKolgl750mV4CCpJcU078P-wDHfSN_PLKuaWf02cJ0mdOQX6uUCs-xHQ9MOR0Q/s220/7B8ED285-2F80-428E-BA8F-0E7E547A7E98.jpeg'/></author><thr:total>0</thr:total></entry></feed>