Omarsteins

Euro 2012 - EM minner

2012-05-27T16:24:00.000+02:00

I dag er det 12 dager til Euro 2012 starter.
Er det noen som kan utfordre storfavoritt Spania? Kan Nederland ta revansje fra VM finalen for 2 år siden? Er det Tyskland sin tur igjen? Italia bør man alltid regne med, og hvor langt har Frankrike kommet i sin gjenoppbygging fra skandalelaget i VM 10?

Europamesterskapet i fotball har i større grad enn VM fått overraskende vinnere, senest i 2004 hvor Hellas vant. Danmark som ikke en gang var kvalifisert vant mot storfavoritt Tyskland i 1992. To ferske stater i 1996 kom til semifinale (Kroatia) og finale (Tsjekkia).

Hvem overrasker i år?

Kan Zlatan føre Sverige til finale?

Hva med Irland, som igjen er i et sluttspill etter en del magre år. Skulle jo vært i VM, men Henrys hånd satte en stopper for et fremadstormende irsk lag. Kan Hellas gjenskape magi?

Kan Hodgson lede England til gull?

England under Hodgson?

Arrangørlandene Polen og Ukraina? Dansk dynamitt?

Uansett så blir det noen spennende uker, og mitt råtips er at det kommer en eller annen form for overraskelse i år også.

Jeg husker VM i fotball i 1974, men husker absolutt ingenting fra EM i 1976. Det kan hende det var fordi man på den tiden hadde gruppespill ala kvalifiseringsgruppene vi har i dag, og så ble det arrangert kvartfinale mellom gruppevinnerne. Forholdsvis langtekkelig greie vil jeg anta. Uansett, Tsjekkoslovakia vant over regjerende verdensmestere Vest-Tyskland den gangen i 1976.

EM i 1980 var første mesterskapet jeg husker noe fra, og hvor vertsnasjonen var direktekvalifisert til sluttspillet. Sluttspillet den gang var mellom 8 lag, hvor gruppevinnerne møttes i finale.
Dette var den gangen Belgia hadde et storlag, som kom til finalen i 80, og gjorde det veldig bra i VM 82/86. Hvem husker ikke Ceulemans, Gerets, Pfaff og Preud Homme?
Sjekk bloggens VM minner fra 2010 om Belgia :-)

England, med en stall som inneholdt spillere som Keegan, Clemence, Neal, Wilkins, Anderson, hoddle osv kom seg ikke videre fra innledende.

Vinner av det første EM i 1980 ble Vest-Tyskland.
En 19 årig mesteskapsdebutant på dette laget skulle få en lang karriere på det tyske landslaget - Lothar Matthäus! Han deltok i totalt 9 sluttspill, og avsluttet karrieren etter EM i 2000, nesten 40 år gammel. Dette var Karl - Heinz Rummenigges storhetstid, og to ganger målscorer i finalen var Horst Hrubesch, "the header monster".

Nesten 4 minutter med summary fra EM 80 :-)

12 dager igjen til det braker løs, flere EM minner kommer....

Til neste gang...

Det er ikke lett med sammenlikninger

2011-11-11T22:40:00.000+01:00

Jeg registrerer at Mueller og Bøkko har skrevet et nytt uinteressant kapittel i føljetongen om hvem som skal holde Bøkkoene i hånda på løp, les sekundere på sidelinjen.

For uinvidde, som det dessverre begynner å bli en del av når det gjelder skøytesporten, så er det på vekslingssiden treneren kan fortelle om rundetider og komme med positive tilrop til skøyteløperne som har syre opp over ørene og prøver å flytte bena så fort som mulig.

Nok om det, men greia er den at Bøkko vil ikke lengre være en del av forbundslaget og trener nå med CBA laget under sin tidligere trener Mueller.
Mueller som fikk sparken for seksuell trakassering for to år siden, og siden har det vært noen stikk her og noen stikk der, og hele saken kan sammenliknes med et sår hvor man hele tiden skraper i skorpen slik at det aldri gror på plass ny hud.

Jeg er drit lei hele greiene, og på en måte så blir interessen min for skøytesporten litt mindre for hver gang det publiseres en artikkel eller sendes et innslag på TV om nettopp denne saken, akkurat som om det norske folk bryr seg en døyt om Mueller får sekundere Bøkko eller ikke. Nei, da er nok interessen større om hvilken klubb Nordlie får neste gang, eller om lillebror Riise blir lånt til en ny klubb eller om Norge skal kvalifisere seg til neste sluttspill (fotball altså).

Men, det er ikke denne saken jeg har tenkt å kommentere, den er uinteressant i seg selv, men jeg har bitt meg merke i at man bruker metaforer, og /eller sammenlikninger for å beskrive situasjoner. Dette brukes ofte for å “make a point”, og fungerer ofte veldig bra hvis man treffer med sammenlikningen.

Dessverre er det i denne saken brukt to sammenlikninger som blir litt uforståelige.

Altså, Jarle Pedersen er landslagssjef. Peter Mueller er klubbtrener.
Bøkko vil ha Mueller som sekundant, og vil ikke ha Pedersen på sidelinjen.

Ok, så langt.

Så kommer første sammenlikning fra en indignert Bøkko fordi klubbtrener Mueller ikke får lov til å sekundere på sidelinjen i VM og World cup. Altså landslagsoppdrag.
Derfor synes han at følgende sammenligning funker: “Det blir som om treneren til Start skal lede Rosenborg”
Hm, ok, javel. Sånn og forstå!?!

Så har CBA sjef Hauge uttalt seg til VG i dag, med en skikkelig treffende sammenlikning, at “Det er litt som om Kjetil Rekdal skulle ha sittet på tribunen under cupfinalen”
Jepp, den satt.

Så min oppfordring er gi oss en skikkelig sammenlikning, noe som treffer skikkelig, noe med saft i, noe som smeller, noe som virkelig drar skinnet av pølsa. Alt jeg ber om er en sammenlikning det lukter svidd av, en jeg kan henge opp på veggen, en jeg kan dra frem i lystig lag, en som faktisk er en mer presis sammenlikning. Please!

Den internasjonale skøytesesongen starter neste helg. Kan såret nå få gro ferdig, kan vi lese om unge fremadstormende skøytetalenter, kan vi lese om Bøkkos resultater uten at de ytterst få omtalene vi får servert bare handler om å pille skorper på en gammel sak og ikke minst, fryktelig dårlige sammenlikninger.

For, det viktigste som skjer i norsk skøytesport om dagen er nemlig at halve laget til World Cupen neste helg faktisk er juniorer eller nylig utsprungne seniorer. Disse løperne vil de neste sesongene skape så gode resultater at hele den gamle skorpesaken vil være som om treneren til Start sitter sammen med Kjetil Rekdal på tribunen mens treneren til Rosenborg trener Rosenborg.

Til neste gang

Omar

Spill for galleriet

2011-11-10T20:28:00.000+01:00

Jeg vet ikke hvor alvorlig vi skal ta Norges fotballforbund når de nå lar påtalenemda innstille til strenge straffer for klubbene og personene som har brutt reglene forbundet med overgangssaken til Veigar Pall Gunnarsson. Ikke fordi jeg ikke anser denne saken for alvorlig, men fordi jeg ikke helt føler at fotballforbundet bør gå foran med moralsk eller etisk pekefinger, eller noen annen finger for den saks skyld.

Presidenten er skuffet over det han kaller ukultur i norsk fotball.

“Det viser at norsk fotball har en vei å gå når det gjelder fair play og moralske verdier”

Da er det bedre å vise moralske verdier og økonomisk fair play som når NFF ga TV rettighetene til Canal + for en milliard, eller hva det var, uten at TV2, som nå har rettighetene som også ga en milliard eller noe for noe år siden, fikk være med å leke, altså komme med anbud på produktet norsk toppfotball. TV2 med dets ledere og fotballjournalister var tiårets mest indignerte og kalte NFF, nettopp, umoralske og at de utviste særdeles liten grad av økonomisk fair play.

Nå er det jo det som er problemet, at det er for mye penger i norsk fotball, les TV rettigheter til Tippeligaen, eller for lite penger, les Stabæk eller andre klubber som sliter med økonomien, og blir bedt om å vise økonomisk fair play.

Det er jo ikke til å stikke under et tribunesete at Stabæk og Vålerenga har det man kaller “driti på draget” når det gjelder denne saken. Fotballforbundet, les stedets voktere av høy moral, fordømmer, og kommer til å dømme.

Det var og er stille fra andre klubber. Veldig stille. Kanskje greit det.

Rosenborg gikk tidlig ut og sa at slikt skittent spill ville de ikke være med på, de ville ikke skade omdømmet sitt.
http://www.vg.no/sport/fotball/ligaer/frankrike/artikkel.php?artid=10022638

Var det derfor Pall G gikk til Enga?

Det viste seg jo også at RBK kunne tenke seg en slik kreativ avtale, men de gikk ikke så langt at de signerte.

Hoftun har senere lagt seg helt flat for at de også kunne tenkte seg å være med på slike avtaler.

Jeg synes heller ikke synd på Nancy i denne saken, for jeg er ganske sikker på at de også har noen økonomiske svin på skogen.

Men som fotballsupporter og eier av sesongkort på lokal tippeligaarena har jeg brukt både masse tid og penger på å følge produktet norsk toppfotball. Jeg ser de bærer fair play fanen høyt ut før kampene, men hvor mange klubber kan stå rakrygget å si at de ikke har økonomiske svin på skogen?

Er det derfor det var så stille, at ingen ville kaste den første steinen, fordi den økonomiske stien de selv hadde gått ikke var så ren som de ønsket å fremstille?

Rosenborg kastet for så vidt en stein, en liten en, og fikk den i retur med renter.

Jeg har ikke peiling, bortsett fra at tre lag som siden 2005 til sammen har tatt 5 seriemesterskap alle har skittent økonomisk unfair play mel i posen i denne saken.

Er det kun de? Eller er alt som har med overganger og penger i norsk fotball delt i to, en presentasjon utad, og en økonomisk kreativ innad, som bare noen få vet om.

Jeg aner ikke, men min tiltro til norsk fotballs håndtering av penger og avtaler har fått et skikkelig skudd for baugen og har en unfair slagside som de sliter med å rette opp uavhengig av om en President er skuffet over ukulturen i norsk fotball.
Jepp, Herr President, det hjelper stort på å rette opp slagsiden for det norske fotballpublikum.

Da er det bra at produktet norsk toppfotball er av høyeste kvalitet da.

Og, hørte jeg Mikel saken?

Dette har skjedd før, og bare tiden vil vise om det vil skje igjen.

Til neste gang.

Omar

Da Knut Knudsen ble en av sammenlagtfavorittene i Giroen | TV 2 Sporten

2011-05-17T10:41:00.000+02:00

I disse Giro tider så er det utrolig artig å høre legenden Knut Knudsen fortelle om sine Giro historier!

Da Knut Knudsen ble en av sammenlagtfavorittene i Giroen | TV 2 Sporten

Valget er tatt - nå starter bråket

2011-04-06T19:23:00.000+02:00

Mens jeg forbereder et innlegg om arrogansen hos norsk langrennsledelse og pønsker på et innlegg om hvordan håndballen overregulerer idretten sin, ser jeg at nyheten om at Håvard Bøkko og søsteren ikke ønsker å være en del av forbundsgruppen og vil tilbake til sin forrige trener Peter Mueller.

Bøkkoene har jo ikke akkurat klart å skjule sin interesse om å trene med Mueller igjen.

Peter Mueller har sagt at løpere som trenes av ham skal følge programmet hans til punkt og prikke, uten å mukke, noe annet er ikke akseptabelt.

“It’s my way or the highway”

Shani Davis valgte å ta “the highway”.

Shani Davis som kledde av seg supermanndrakten denne sesongen.

Trent av Mueller. Slått av Bøkko.

Hauge som skal sponse dette laget håper på et godt samarbeid med NSF.

Uttalelser til media siden ”Mueller saken” byr ikke akkurat opp til samarbeidsdans.

Det at de også annonserer Bøkkoenes avgang før de selv har sagt fra til sin nåværende arbeidsgiver vitner mer om takk for sist, ædda bædda, enn et ønske om samarbeid.

Mueller sier at noe har manglet i opplegget til Håvard Bøkko.

Tidligere har han sagt at det er gull som teller.

Hva manglet i år siden han klarte det han ikke klarte under Mueller, bli verdensmester på 1500 meter og vinne 10 000 meter under VM allround?

Under EM var landslagstrener Pedersen så tydelig han kunne være uten å kritisere at Håvard Bøkko ikke hadde gjort treningsjobben sin skikkelig.

Da er det ikke noe i opplegget som har manglet, men motivasjonen.

Og inviterer man egentlig til samarbeid når det første man gjør er å kritisere opplegget til Jarle Pedersen?

Forsvinner det store reklamenavnet?

Statnett (Generalsponsor) har jo allerede gått ut med en kommentar at deres økonomiske støtte er 100% uavhengig av hva Bøkko måtte finne på. Tydeligere kan det ikke sies.

Det er andre løpere som nå kan kjøres frem og har et betydelig større potensiale for å bli medieyndlinger.

La Bøkkoene gå til Mueller. Det ser ut til at de passer bedre sammen med ham, enn å være en del av et prestasjonsteam under Pedersens vinger.

Jeg tror det passer teamet også. Da er usikkerheten rundt bror og søster Bøkko borte.

Tilbake står det en meget spennende gjeng med skøyteløpere som har lyst til å jobbe sammen og som jeg er sikker på kommer til å blomstre uten Bøkko tilstede.

Det er et ungt landslag, med et par spesialløpere i sin beste alder på laget nå.

Nesten 50% på Dagbladets undersøkelse mente at Bøkkoene faktisk burde nektes å gå for Norge.

http://www.dagbladet.no/2011/04/06/sport/bokko/skoytelandslaget/mueller/16095769/

Og uttalelsene til søsknene viser at de ikke helt har forstått at det er problemfritt å begynne å trene med Mueller igjen.

Da er hukommelsen særdeles dårlig, da det kun er litt over et år siden Mueller/Haugli saken.

Det grenser mot historieløshet.

En sak som splittet skøytenorge, noe denne spørreundersøkelsen også viser.

Skøyteidretten er for liten til å splittes.

Så får man jo se om det blir en sesong uten bråk.

Neppe.

Skøyteforbundet har gjort det tydelig at et samarbeid med Mueller er uaktuelt.

CBA teamet har to herrer som er flinkest i klassen til å legge ut ”stikk” i media.

Gjett om det blir mye bråk. Garantert.

CBA og NSF er uenige i grunnleggende faktorer, derfor vil det fortsette å blusse opp bråk rundt detaljer som hvem som skal sekundere, bruk av Olympiatoppens ressurser og ikke minst hvordan kommunikasjonen om konkurransene til Bøkkone skal gjennomføres.

Bøkko til CBA, helt greit.

Det er bra for norsk skøytesport mht å bygge lagfølelse og prestasjonsteam for de som er igjen.

Så gjenstår det å se om det er bra for Bøkko.

Om det er bra for norsk skøytesport i sin helhet og på kort og lang sikt?

Nei.

Det har ikke noe med at Bøkkoene er så utrolig viktige for laget, men det handler om at Norges desidert beste skøyteløper tar et valg sammen med sin søster om å gå til et team hvor treneren ikke er ønsket hos Skøyteforbundet, samt en sponsor som til de grader har kritisert Skøyteforbundet og dets ledelse så kraftig at det er på kanten til trakassering.

Disse to personene velger altså Bøkkoene å samarbeide med.

De tar et valg som i stor grad vil dytte det lille, skjøre skøytemiljøet inn i to leire.

Men vi ser jo her at konsekvensvurdering av valg overskygges av egen interesse for edelt metall.

Samtidig har også Eskil Ervik valgt å bli sportssjef for dette teamet. Ryktene sier at Grødum også skal gå for teamet.

Da har Mueller samlet den gamle gjengen.

Noen som ikke snakker om to leire nå? Noen som ikke ser at dette kommer til å bli problematisk og bråkete de neste sesongene?

Bøkkoene velger fritt. Det er opp til dem.

http://www.vg.no/sport/skoyter/artikkel.php?artid=10091782

Valg er ofte vanskelige, men at Bøkkoene nå “ut fra en helhetsvurdering” ikke ser mulige konsekvenser av det valget de har tatt er naivt, på grensen til arrogant.

Og Håvard Bøkko uttaler at “de som har peiling på skøyter støtter meg”. Da har Bøkko ikke forstått at dette ikke bare handler om det beste stedet å trene skøyter, men også om helt andre ting. Forstår han ikke dette er han på grensen til ignorant.

Vi må forvente mer av våre idrettsutøvere at det ikke alltid handler om det beste mulige sportslige tilbudet, men om helt andre verdier. Jeg forventer ikke at de skal velge ut fra de kriteriene, men jeg forventer at de ikke blir ignorert.

Jeg forventer at de er blitt vurdert og kommentert.

Det er ikke for mye forlangt

Ro i skøytenorge, nå når Bøkkoene har fått tilbake treneren sin?

På spørsmål om det blir en ulempe at Mueller ikke sekunderer han, sier Bøkko at det er skøyteting i år, og at det ikke er han som skal jobbe med den saken.

Noen som fortsatt ikke tror det blir bråk?

Jeg tror at vi ikke engang har sett starten, av det bråket som er på vei.

Jeg ønsker skøytenorge lykke til.

I 2013 avgjøres det om skøyter som idrett skal få fortsatt sendetid på TV. Jeg håper at fokus blir på å skape et produkt som fortsatt får sendetid. Da må det ikke brukes energi og tid på bråk.

Og hva gjør NSF nå med rekrutteringsløpet ”Bøkkoløpet” som arrangeres over hele landet?

Til neste gang.

Titusener forsvinner fra idretten

2011-03-24T22:33:00.000+01:00

Ungdomsidrett skal være satsningsområde nummer én i NIF sin kommende fireårsperiode.

Innsbruck arrangerte Ungdoms OL i 2012 - Norge har søkt om Ungdoms OL i 2016

Les Dag Vidar Hanstads gode innlegg på sportsanalyse.no:
http://www.sportsanalyse.no/wip4/ungdom-idrettens-gordiske-knute/d.epl?id=609259

Hanstad har et godt innlegg i en debatt som dessverre er fraværende når idrett diskuteres.
Jeg synes det var på høy tid å belyse noen av de største utfordringene vi har i idretten.

Hvis vi tar håndball som et eksempel så var det over 50 000 spillere i alderen 6-12 i 2009. Antallet mellom 13-19 år var 31 000 mens det kun var noe over 5000 spillere i alderen 20-25 år.

Dette er kun et eksempel fra en idrett, og Hanstad åpner forhåpentligvis en debatt som burde være høyere på dagsordenen i norsk idrett enn om vi skal søke OL eller ikke.

Men, jeg mener Hanstad bommer noe med hva som er oppskriften for å gjøre noe med problemet med frafall fra idretten i ungdomsårene. Det er i utgangspunktet en god tanke at man må løfte i flokk og at idrettene må samarbeide seg i mellom om utøverne. Men i praksis er dette særdeles vanskelig, og hver idrett er seg selv nærmest.

Og man kan ha som målsetting at man skal minke antallet utøvere som forsvinner vekk fra idretten, men jobben må gjøres i de lokale idrettslagene.

De lokale idrettslagene har ikke noe forhold til NIF og de målsettinger NIF måtte ha. De forholder seg til særkretsen og særforbundet. Så skal man ha samarbeid over idrettsgrensene må særforbund inn å målsette dette, og ikke minst komme med en god plan for implementering. Hvis ikke, så vil det ikke skje noe større samarbeid mellom idrettene.

Jeg tror derimot å gi de lokale idrettslagene bedre betingelser for å drive god idrett, og ikke minst som Hanstad påpeker tilfredsstille etterspørselen til de unge, og i det så ligger det å kunne gi gode sportslige og sosiale tilbud. Det er det kun det lokale idrettslaget som kan gjøre. Da trenger vi haller, baner, anlegg, utstyr og gode ledere og trenere. Gi de lokale idrettslagene muligheter så vil de gripe disse mulighetene med strak arm. Og med så mange som faller fra idretten burde det være nok utøvere å velge mellom for alle idretter. For da vil valgmulighetene bli større. Og ikke minst så kan man ha idretten som en bigeskjeft ved siden av skolen hvis man ønsker dette, og satse hvis man vil det.

Så vil vi få en annen effekt også når flere ungdom fortsetter med idretten. Flere vil sikkert gå inn som trenere og ledere. Da vil idrettslagene også kunne møte ungdommen mer på ungdommens premisser.

Det er positivt å bruke ungdoms OL som Norge har søkt om å arrangere som en oppmerksomhet mot utfordringen med frafall i idretten blant ungdom. Men det må ikke bare bli et spisset arrangement for eliten. For da har vi tapt enda flere ungdom i idretten og vi har hatt en fin idrettsfest og vist at vi kan arrangere.

Dette har jeg påpekt selv i mitt innlegg i min blogg:

http://omarstein.blogspot.com/2011/03/festen-er-over-hva-na.html

Jeg håper Dag Vidar Hanstad tar opp disse utfordringene videre, og jeg håper han vil gå til valg som President i NIF! Det hadde idretten fortjent.

Til neste gang.....

Festen er over - hva nå?

2011-03-15T21:10:00.000+01:00

Dette innlegget er sendt til både Aftenposten og VG uten at de er interessert i å trykke dette på debattsidene sine. Så da må jeg igjen bruke bloggen for å "trykke" selv :-)

- VM på ski er over, stor norsk sportslig suksess, og ikke minst en stor fest for folket. 1,2 millioner mennesker vært i Holmenkollen eller nede i sentrum i hovedstaden. Rammene har vært imponerende, folket har fått festet, og igjen viser vi at spesielt langrenn står sterkt som kanskje den mest populære idretten i Norge, samtidig som dette er en marginal internasjonal idrett. Noe som viser hva vi kan få til av idrettsfest i Norge.

Svenske journalister sier at Norge må arrangere VM hver gang, og flere uttaler at nå må vi søke om OL igjen. Vi vil ha ny fest, vi vil feste mer.

Det er her jeg føler at ikke alle har festet med måte. Jeg har selv hatt en hyggelig idrettsfest, men er forlengst tilbake til idrettshverdagen som frivillig idrettsleder.

En hverdag som er preget av helt andre utfordringer enn norske gullmedaljer, medaljeseremonier, VIP gjester og kongelig besøk.

I idrettshverdagen sliter vi med slitte idrettsanlegg, manglende idrettsanlegg, svømmehaller uten vann, idrettshaller med sprengt kapasitet og idretter som skriker etter anlegg for å få arrangert sportslig tilbud til barn, ungdom og voksne.

Samtidig med lokale idrettslags utfordringer har andelen overvektige nordmenn økt de siste ti årene. Antall overvektige barn øker. Det er færre gymtimer på skolen, barna er mindre aktive og selv om det er mange kvinner og menn som skal gå, løpe eller sykle fort i birkebeineren eller løpe halvmaraton i Oslos gater så er utviklingen av den fysiske formen hos den største delen av befolkningen illevarslende. Våre kommende soldater og offiserer løper 3 kilometer betydelig saktere enn man gjorde for 20 år siden.

Selv om det er lenge til et mulig OL, så skal det brukes penger og ressurser på å klargjøre en søknad. Prioriteringene vil endre seg, og fokus vil være rettet mot neste fest, en del år frem i tid. For vi kan ikke gjøre det dårligere enn sist.

Som et eksempel da FIS fortalte at Holmenkollen ikke var brukbar lenger, så endret Oslo kommune prioriteringene, for da måtte man bygge ny hoppbakke. Mange foreslåtte og vedtatte tiltak på anleggssiden måtte pent vente slik at denne da kunne klargjøres til fest.

Jeg er tilhenger av en idrettsfest nå og da, men jeg tror vi får en artigere fest når idrettshverdagen er betydelig bedre for alle lokale idrettslag og vi har klart å snu trenden med barn og voksne i dårlig form.

Fyll vann i svømmehallene, bygg flere svømmehaller, bygg flerbrukshaller, bygg ishaller, bygg idrettsanlegg. Puss opp og restaurer forfalne anlegg og haller. Skap mulighet for god organisert idrett for barn og voksne. Til det trengs det klare prioriteringer og ikke minst penger.

For det er jo et paradoks at mens antall norske medaljer har økt betraktelig de siste tjue årene, er den norske befolkningen blitt i dårligere form.

En ny stor idrettsfest i Norge vil ikke gjøre nordmenn i bedre form, for prioriteringene og fokuset vil være rettet mot arrangementet og toppidretten.

Derfor bør NIF rette et sterkere fokus mot hva de lokale idrettslagene kan gjøre hvis de fikk gode rammebetingelser for å drive god idrett.

Ja, det er gøy med idrettsfest, men effekten av et stort arrangement i Norge er at vi har hatt en heidundrandes fest, vi viser verden at vi er best til å arrangere idrettfester og vi viser at vi kan gå mann av huse for å hylle idrettsheltene våre.

Mitt håp er at neste gang vi viser dette, så er idrettslag i hele Norge fornøyd med anleggssituasjonen og rammebetingelsene for lokal idrett. Vi er best til å gjennomføre idrettslige tilbud og at vi går mann av huse for å delta i lokale idrettstilbud.

Tove Paule sier til Aftenposten at det uaktuelt å søke OL nå. Det er bra. Generalsekretær Inge Andersen sier at hovedoppgaven til idrettstyret nå er ungdoms OL. Håper de klarer å ha flere tanker i hodet på en gang.

Før vi går inn i en førolympisk rus så bør idretten få det idretten trenger for å gi nordmenn over hele landet, i alle aldre, muligheten for gode sportslige tilbud.

For slik situasjonen er nå, med færre gymtimer og mindre uorganisert aktivitet så er det faktisk idrettslagene i Norge som kan snu den negative trenden med nordmannens form og vekt. Men da må rammebetingelsene ligge til rette for å få det til, gjennom en storstilt satsning på idrettsanlegg og idrettshaller.

Det skal velges nye kommunestyrer i år, og både lokalpolitikere og rikspolitikere må nå også vise en vilje og evne til å se utfordringene i idrettsnorge, og ikke minst hvilket potensial som ligger hos alle landets idrettslag til å få folket i form.

For jeg synes ikke vi trenger en statsgaranti for et nytt OL, vi trenger en statsgaranti på å løfte den norske formen tilbake der den skal være, gjennom anleggsløftet til alle landets idrettslag.

Blomster til Northug?

2010-12-21T17:32:00.000+01:00

Det er fascinerende hvordan alt rundt Petter Northug blir store saker. Det er ingen idrettsutøvere i Norge som noen gang som har vært, eller er i nærheten av den medieposisjon som Northug er i. Han er i en klasse for seg og knuser alle i antall artikler, enten i trykt utgave eller på nett.

Med det som utgangspunkt er det lett å forstå hvorfor det brukes så mye tid og spaltemeter på, noen ganger, uforståelige saker.

Det at Northug uteble fra blomsterseremonien er ingen uforståelig sak, og det er ingen hemmelighet at Petter Norhtug blir sur når han taper. Hvertfall når han taper en spurt.

Selvfølgelig skal man opp på pallen og ta i mot blomster til riktig tid og med riktig antrekk.

Og med verdensrekord i antall ledere og trenere som Norge hadde med seg, burde ikke det være noe problem å få til. De andre fikset det jo.

Problemene starter når en norsk skileder står frem på TV og kommer med fire (4) punkter som de skulle ta opp med FIS siden Northug kanskje ville miste premiepenger.

Og for de som så dette intervjuet vet jeg ikke om dere er enige med meg, men det er kanskje noe av det pinligste jeg har sett av sportsintervjuer på TV.

Det å gå til angrep på FIS fordi de ikke hadde skiftetelt i målområdet og ikke hadde ”preppet” høyre del av oppløpet godt nok blir parodisk når man også legger furtent til at det er FIS som har ansvaret for å skaffe startnummer og informere om tidspunkt for blomsterseremonier.

Hm, hvor mange renn har disse gutta vært med på? Er blomsterseremoni og antrekksbestemmelser noe de bestemte seg for før helgen?

Nei, som nevnt, det er ikke lett å få med seg alt når man har med seg så mange trenere og ledere.

Så bør det heller ikke være noen overraskelse at det eksploderer i media. To viktige faktorer 1. Petter Northug 2. Petter Northug har gjort noe utenfor normalen.

Og da bør det heller ikke være en overraskelse at da skaffer mediauttalelser fra det som kan krype og gå av først og fremst gamle skiløpere, deretter andre idrettsutøvere før man avslutter med politikere og andre samfunnshelter.

Til slutt har alle fått sagt sitt om Northug, nok en gang.

Jeg gjentar, selvfølgelig skulle Northug vært med på blomsterseremonien til riktig tid og i riktig antrekk. Der og da skulle lederne og trenerne lagt saken død. Lagt seg flat og sagt at dette var en skikkelig bommert. Slik skal ikke skje. Da kunne man forhindret et vulkanutbrudd av medieoppmerksomhet.

At media ikke skriver mer om hvorfor Martin Johnsrud Sundby kom for sent til start og sa ”hold kjeft” til reporteren som etter løpet spurte om akkurat hvorfor, er igjen nok et eksempel på at det er Northug som er interessant. Alt annet er uinteressant.

Akkurat nå holder Petter Northug på å miste sitt gode navn og rykte i Norge. 70% av 25 000 i VGs spørreundersøkelse mente at Norge burde være flaue, akkurat som Ulvang sa.

Skisporten trenger Northug, men nå holder skiforbundet på å ødelegge produktet.

Jeg forsvarer ikke handlingene til Petter Northug, men de må settes inn i riktig perspektiv.

For når ukens største happening i mediene er forsinkelsen til Northug til blomsterseremonien er alt totalt ute av kontroll. Dette er en fillesak.

Men skilederne og trenerne klarte ikke å håndtere dette. De klarte å lage en farse, en parodi. Og det nytter ikke å skylde på mediene, eller på at Ulvang eller de andre ikke forstår noe som helst. For dette har mediene full kontroll på.

Min teori er at skiforbundets ledere og trenere faktisk ikke håndterer situasjonen med å ha en superstjerne som bryter ut av A4 konseptet som er så innarbeidet fra før. Dette fikser de ikke. Dette styres av mediene, og de som intervjues kommer ikke frem i godt lys, og når Presidenten snakker mot Sportssjefen så har mediene igjen fått sitt.

Det å gjøre dette til at det er Petter Northug som er problemet er fullstendig skivebom. Man må lære seg å håndtere og korrigere Northug der det trengs. For skisporten på herresiden uten Northug hadde vært resultatmessig og mediemessig død. (Da har jeg ikke tatt hensyn til sprintlandslaget som håndterer renn og media på en helt annen måte)

Vi trenger en Petter Northug som kan vinne skirenn og være uortodoks i sine handlinger og ord.

Men i enda større grad trenger vi et støtteapparat rundt ham som fungerer. Det har han ikke nå. Det er bare å ta en titt på siste 12 måneders mediefarser rundt Northug.

Det viser også igjen at idrettsnorge ikke takler media når det er negative ting som kommer frem. Det er egentlig helt utrolig at forbund etter forbund, trener etter trener, leder etter leder plumper ut i dypt vann gang etter gang. Men det er en helt annen sak som jeg har tenkt å skrive mer om senere J

God jul!

Hvor mange lag får være med å leke?

2010-11-09T18:19:00.000+01:00

Etter at tippeligaen nå er ubønnhørlig slutt for denne gang er det på sin plass å foreta et par refleksjoner.

Kanskje den største debatten som har pågått i årets sesong er nivået på norsk fotball og ikke minst hvordan nivået i den hjemlige liga kan heves.

To elementer er nevnt i så måte, nemlig antall lag og at norsk liga, som de største ligaene i Europa må ha ett topp fem sjikte med de største lagene fra de største byene.

Lagene som er nevnt for å befeste topp fem for å skape konkurranse i toppen er først og fremst Rosenborg, Vålerenga, Viking, Brann, og som utfordrere Molde, Lillestrøm og kanskje Start og Stabæk.

La oss ta det første først. Nils Johans Semb har nevnt at han ikke er begeistret for 16 lag i tippeligaen.

Noen har nevnt å kutte ned til 14 igjen, og til og med ned til 12 som var situasjonen før 1995.

Ståle Solbakken, påtroppende landslagssjef, er fan av dansk modell hvor det er 12 lag som spiller mot hverandre tre ganger.

Så til det andre, nemlig at norsk liga må ha et klart befestet topp fem sikte som kjemper om medaljer hvert år. Bortsett fra Rosenborg så er det ingen lag som har vært stabile topplag over tid.

Deretter til disse to argumentene sammen. I år rykket Kongsvinger og Sandefjord ned. Hønefoss er i kvalik.

Så til et lite bilde på hvordan ting hadde sett ut med færre lag. Kun teoretisk, men like fullt en artig og egentlig interessant måte å se det på.

Hadde man kuttet ned til 14 lag, så ville Hønefoss og Brann rykket ned og Stabæk hadde fått kvalikplassen. Molde, Lillestrøm og Start hadde vært i nedrykningsstriden. Altså alle lagene bortsett fra Rosenborg og Vålerenga som man mener bør kjempe i toppen av norsk fotball. Aalesund, Tromsø, Haugesund, Strømsgodset og Odd har i år kjempet i toppen. Altså ikke de lagene man ønsker skal kjempe i toppen for å heve norsk fotball.

Ok, så tar vi enda et tankeeksperiment. 12 lag i serien. Da ville allerede Hønefoss og Brann spilt i Adecco, Molde og Stabæk ville rykket ned, mens Lillestrøm hadde fått kvalikplass. Viking og Start på de to plassene foran ville ikke vært sikre før siste fløyte var blåst i siste serierunde.

Ok, la oss som sagt kalle det et interessant tankeeksperiment, men like fullt ville de lagene som liksom skal være toppsjiktet for å skape et høyere norsk nivå vært bunnlag.

Fotballedelsen vil ikke at Tromsø, Aalesund, Odd, Haugesund og Strømsgodset skal være der oppe for å kjempe om medaljer og Europaspill.

For meg er det viktigste norsk fotball kan gjøre er å satse tigangen mer på spillerutvikling. Hvorfor er de beste lagene best? Selvfølgelig fordi de kan kjøpe de beste spillerne, men også fordi de satser millioner på talent og spillerutvikling.

I Norge så kuttes det NSF kroner til talentutvikling fordi man må spare penger.

En betydelig større og bedre satsing på talent og spillerutvikling kommer til å gi et skikkelig løft for norsk fotball, og ingen av norske toppklubber har egentlig heller ikke lov til å klage på at det kuttes penger til spillerutvikling fra sentralt, når man ser hva de har betalt i lønninger til forholdsvis mediokre spillere som sliter benken.

Sett i lys av årets pinligste lesning (skattelistene for fotballspillerne i tippeligaen) er det også interessant å merke seg at de to siste årene med 16 lag i serien faktisk har gitt oss noen nye talenter som har fått prøve seg i Tippeligaen. Alle klubber har faktisk vartet opp med noen stjerneskudd man skal langt tilbake for å finne samme antall over en toårsperiode.

Nei, la oss kutte ned til 12 lag samtidig med å diktere hvilke lag som skal være topp fem, slik at panikken kan bre seg ved sommertider og at man da kjøper inn med hodet i fatle og hånden langt ned i sjekkheftet til rike onkler for å unngå å rykke ned slik at talentene ikke får prøve seg for det kan man ikke ta sjansen på for da rykker man ned.

Den dagen man innser at 16 lag er mer genialt enn man hadde trodd, og at man i enda større grad tør å satse på sultne unge menn som vil opp og frem, og som er villige til å satse det som skal til for å utvikle talentet sitt under kyndig veiledning og korrigering av topputdannede spillerutviklere, ja den dagen vil man forstå at, hei, kanskje dette ikke var så dumt likevel.

Ser også at etter at jeg skrev dette er Ole Gunnar Solskjær ansatt som ny trener for Molde. Det skal bli kjempespennende å se hva han kan få til. Og det lover godt for talentutvikling når den første han presenterte som ny i teamet var Mark Dempsey, som bare var på lån til Tromsø helt til Solskjær trengte en av de beste spillerutviklerne til satsingen i Molde.

Jeg tror Ole Gunnar Solskjær kommer til å vise vei!

Årets spiller?

2010-11-04T22:05:00.000+01:00

Jeg har i noen dager tenkt litt på kommentarene til Nils Johan Semb forrige søndag da han skulle rangere de fem fotballspillerne som er innstilt til årets spiller på TV2 sporten

De fem er, Pontus Farnerud, Anthony Annan, Petter Vaagan Moen, Frode Kippe og Moa.

Uten tvil fem av de beste spillerne i årets tippeliga, men jeg har ikke tenkt å kommentere om valget av disse på sportslig grunnlag, og det er heller ikke det jeg har tenkt på de siste dagene.

Nils Johan Semb var klar på at Anthony Annan var årets spiller i Tippeligaen.

Han er sjefen for norsk fotball. Semb altså.

Jeg stusset på at Semb velger Annan uten å nevne episoder som trekker ned helheten for spilleren, som for eksempel da han hadde hånden sinn opp i en motspiller et sted solen ikke skinner nettopp for å provosere, og har tidligere tatt en Mike Tyson da han bet i brystet til en annen spiller. Selvfølgelig vet jeg ikke hva som er sagt før disse episodene oppsto, men det er uansett ikke slike ting man gjør på en fotballbane i Norge, eller hvor som helst i verden.

Ok, dette er en kåring av beste spiller, og det ligger ingen moralske føringer i utvelgelsen, men likevel så får det meg til å få litt dårlig magefølelse.

Er det slik at det sportslige er mye viktigere enn fair play, eller skal man ta kåringen for det den er, nemlig en sportslig kåring?

Er det slik at hvis du er best så kan man se gjennom fingrene på at spilleren har vært i flere forholdsvis uheldige episoder?

Burde Semb lagt til en sidekommentar at slike episoder vil vi ikke se på norske fotballbaner, eller er det helt greit at han fokuserer kun på hva Annan har gjort sportslig?

For meg skurrer det litt når Semb uforbeholdent skryter av spilleren Annan.

Norges Fotballforbund sier at ”med fair play skal vi styrke fotballens rolle som formidler av positive verdier til barn og unge”

De sier videre at”…den skal preges av respekt og toleranse..”

Jeg er jo helt enig at Anthony Annan er en fantastisk fotballspiller, men mens hans tidligere trenere som Hamren og Jönsson uttalte hver gang han havnet i en uheldig episode ute på gresset at dette ikke var akseptabelt og at de skulle ta det med spilleren, har Eggen tatt en annen holdning og bagatalisert hånda i rompa hendelsen direkte på TV samtidig som han prøvde å hersketeknikke Martin Andresen ut på sidelinjen.

Semb er sjef for toppfotballen i Norge. Jeg er ikke i tvil om hva han mener, men jeg føler at man kan klare å også se andre nyanser enn kun det sportslige i en slik kåring, spesielt når en av kandidatene til de grader har vært i fokus for nettopp unfair play…og til syvende og sist gjør barn og unge det de voksne gjør, ikke det de sier.

Frode Olsen har sagt det som Semb burde sagt på sin blogg

Hvordan feirer man seriegull?

2010-10-25T21:14:00.000+02:00

Gullfeiring i Trondheim?

Først og fremst gratulerer til Rosenborg med seriemesterskapet.

Det vant de fullt fortjent!

Men i dagens VG kan vi lese at Rade Prica slakter RBK fansens feiring.

Han var skuffet over trøndernes manglende entusiasme. Det var også 5000 tomme seter på Lerkendal den dagen RBK med ganske stor sikkerhet ville ta hjem seriemesterskapet.

Kjernen talsmannen fortalte at de var flere hundre som sto igjen og heiet og sang, og det hadde neste ikke skjedd før.

Hm, da har jeg lyst å henvise til dette klippet fra Youtube fra den dagen Vålerenga ble seriemestere. Borte mot Odd.

Kjernen talsmannen er også skuffet over tilskuerantallet, men som han sier, det er skoledag dagen etter.

Tipper det var skoledag dagen etter disse klippene også.

Da Brann ble seriemestere

Da Stabæk ble seriemestere.

Jeg har forståelse for at Rosenborgs supportere er for godt vant. De er vant til å vinne, og det blir kanskje ikke like stas å feire, kanskje man også blir blaserte. At det ikke er verdt å feire før suksess i Europa.

Misforstå meg riktig, men klippene fra da Vålerenga, Brann og Stabæk ble seriemestere viser at det er sunt for norske fotballhjerter at det også er andre klubber som stikker av med gullet.

Og her ligger kanskje kjernen til at supportere ikke ønsker Rosenborg til Champions league, nemlig det faktum at slike seiersscener ville mest sannsynlig vært en utopi de neste tiårene.

All ære til Rosenborg. De vant fortjent.

Men jeg håper å se slike scener igjen, som vi gjorde i 2005, 2007 og 2008.

Med knallhard konkurranse om seriegullet.

Det gjør norsk fotball bedre J

Fra Rooney til vintersport...

2010-10-23T23:37:00.002+02:00

Mens sagaen om Rooney og Ferguson nå ser ut som har fått en lykkelig slutt, avhengig av hvilke briller man har på seg, er det mest interessante fotballstoffet i mediene om hvor mye den enkelte spiller i norsk tippeliga tjener.

Og jeg kan godt forstå at man rister på hodet over det forholdsvis syke lønnsnivået til spillere som i beste velvilje kan karakteriseres som et ok lokalt produkt. Nå holder jeg landslaget utenfor, som har funnet seg selv igjen og er as we speak verdens 13. beste landslag.
Det kan vi dessverre ikke si om produktet som heter norske fotballag.

Det er lett å kritisere klubbenes bruk av penger, som for oss utenforstående kan virke som at man i enkelte tilfeller har vært stupfull i forhandlingssituasjonen. Og selvfølgelig tok spillerne i mot gavepakkene fra klubbene. Hvem hadde ikke gjort det?
Men nå får vi også se hva som bor i spillerne, når lønningene halveres og halvparten må ta seg jobb ved siden av. Da får vi se hvilke som har attitude og vinnervilje.

Så kverner Eggen på samme refreng at norske unge gode spillere må holde seg i Norge. Eller, les, komme seg til Rosenborg. Tipper unge lovende norske spillere velger en norsk klubb hvor sjansen er stor for at du må jobbe ved siden av foran en utenlandsk klubb hvor man kan tjene penger og faktisk spille på et høyere nivå. Og ja, det er et høyere nivå.
Jeg synes det lukter arroganse og konstruert argumentasjon når man omtaler nederlandske, belgiske og tyske klubber som bakgårdsklubber.

Ja ja, Rooney får visstnok nå 1,7 millioner kroner i uken for å spille fotball for en klubb han bare for noen dager siden ikke i det hele tatt hadde lyst til å spille for. Og hvis Eggen om dagen velter ut av seg oppkonstruerte argumenter tar vel Rooney, eller vi må vel si agenten hans, kaka. Den godeste Rooney var særdeles bekymret over rentenivået til gjelden Man Utd satt med og klubbens manglende ambisjoner.
Alt tydeligvis for at Rooney kunne øke ukelønnen sin fra usle 830 000 kroner.
Tilbudet på 1,4 millioner var tydeligvis ikke godt nok. (i uken altså)
Så nå er alt liksom helt greit igjen. Nå er alt det vonde glemt og supporterne kan tilgi ham.
Eller?
Er det ikke noe som er spik spenna gærnt når Rooney og agenten klarte å få til dette?
Kanskje de usle millionlønningene til spillere i norsk liga bare blir storm i hønsehus etter dette? Kanskje vi ikke skal klage på at reservespillere tjener kjappe tre mill?
Eller?

Tippeligaen er også i skrivende stund opplest og vedtatt som kjedelig og med minimalt med spenning igjen.
Største spenningsmomentet er hvem som blir nummer fire og man skal være bra lokalpatriot for å tro noe annet. Så våkner kritikerne av 16 lag i serien og messer om at det må kuttes lag. Ok, skal innrømme at det er blitt kjedelig, men man må også la det gå seg til. Det viktigste serien med 16 lag har ført med seg er satsning på unge norske talenter. Og de har blomstret de siste to årene, noe som gjør at dagens 13.plass på FIFA rankingen faktisk kan forbedres. Men da må de kanskje til utlandet etter hvert for å matches skikkelig :-)

Men siden norsk fotball nå interessemessig tar seg en pause starter vintersesongen!
Håndball og Ishockeyseriene er godt i gang. Alpinistene startet denne helgen, etterfulgt av world cuper i vintergrener fra november av.

Dessuten er det håndballmesterskap både for damene og herrene, i desember og januar.

Vi har mye gøy å se frem til….

Altså gode grunner for timer med TV titting :-)
Igjen!

Og jeg kommer til å legge ut noen gode minner fra vinteridrettene i tiden fremover.

Og vi starter med det som kanskje er en av de råeste prestasjonene av en norsk idrettsutøver noensinne.
Aksel Lund Svindals seier i utfor i Beaver Creek et år etter at hans karriere holdt på å ende i nettopp den bakken.

Helt rått, og det er slike opplevelser vi som seere aldri kommer til å glemme.
De sitter i lenge etter at vi har glemt at Rooney var bekymret for rentenivået til Uniteds gjeld.

Ingrid Olava synger "Her Kommer Vinteren".

2010-10-22T07:56:00.000+02:00

Nå er det snart vintersesong.

Snart vil jeg skrive litt om vinteridrettslige bragder men jeg legger ut denne som en liten apiritif til en lang og god sportsvinter :-)

Jeg er helt enig med Martin Andresen!

2010-08-24T22:44:00.001+02:00

Jeg kan ikke annet enn å si meg 100% enig med Martin Andresen.
Hvorfor skal han heie på Rosenborg?
Jeg kan ikke se en eneste god grunn for at han skal heie på Rosenborg.

Han har sagt det enkleste som trengs å si. ”Jeg heier på Vålerenga”
Jeg har prøvd å forstå hvorfor ”alle” må holde med Rosenborg i kvalifiseringen til Champions league. Men har fortsatt til gode å forstå.

Jeg er Stabæk supporter.
Det vil si at jeg håper at Stabæk skal klare å ta gull igjen.
Det vil også si at jeg ikke ønsker at Rosenborg skal få 100 millioner kroner. Hvorfor?
Fordi at Tippeligaen endelig var litt spennende igjen etter årene med trøndersk dominans, noe som igjen kommer til å skje når et lag har mye mer penger enn resten.
Så har jeg til gode å se argumentene hvorfor det er det beste for norsk fotball at Rosenborg kvalifiserer seg.
Jeg husker godt Christer Basma, Andreas Mayer, Petter Belsvik og Anthony Annan som alle var toppspillere hos Stabæk og ble hentet til Rosenborg.
Og nå ble jammen meg Jan Jönsson hentet også gitt.
Så den som kan forklare meg hvorfor norsk fotball blir bedre av at Rosenborg går til CL skal jammen være god.
For makan til tømming av andre klubber i RBK æraen skal man lete lenge etter.
Jammen sier mange, da har jo klubbene fått penger for spillerne.
Javel ja, ok, sånn og forstå.
Det beste for norsk fotball er at norske klubber er farmerklubber for Rosenborg?
Altså at de får penger for sine beste spillere?
Og der er vi jo inne på en annen problematikk, nemlig muligheten til å forsterke laget sitt fra år til år. Og det er det jo bare Rosenborg som har fått til, mens andre klubber har måttet selge spillerne sine for å få penger inn i kassa, eller at spillerne ville ut selv.
Brann mistet Torstein Helstad etter gullet, Stabæk mistet Alanzinho og Pall Gunnarsson. Enga klarte ikke kvaliken og måtte begynne å bygge nytt lag igjen etter gullet.
Og jeg er ganske sikker på at klubbene ønsket å beholde spillerne sine, men hadde ikke mulighet fordi ønsket til spillerne om utenlandstjeneste var for stor, og ikke minst det faktum at klubbene trengte penger.
Eneste laget som har forsterket år etter år er Rosenborg.
Og skal man klare å heve seg fra år til år er det vesentlig at man beholder spillerne og forsterker stallen.

Og nå må ikke folk misforstå. Men ut fra et supporterhjerte og for konkurransens skyld i Tippeligaen skjærer det i hjertet å vite at RBK kan få 100 millioner kroner som de kan bruke på å forsterke stallen, med Jan Jönsson som trener, som var kontinuiteten og suksessformelen til Stabæk, som måtte selge sine beste spillere etter gullet, og som nå skal trene Stabæks største konkurrent.
Men det er jo til det beste for norsk fotball. Jada!

Som sikkert alle har forstått kommer jeg til å ta på meg FCK trøya i morgen og heie på FC Køpenhavn. Verken Eggen eller Semb kan få meg til å ønske en Rosenborg seier. Og måten Eggen og Semb gjennom media har hånt, slaktet og fnyst av Martin Andresen gjør at ønske om FCK seier blir bare større. For maken til hersketeknikker skal man lete lenge etter.
Og selv om jeg har stor sans for Eggen som trener, er det jo påtagende at alle som mener noe annet enn orakelet fra Orkdal blir klassifisert som tullinger.
Og er ikke det hersketeknikk så vet ikke jeg.
Martin Andresen var saklig, nøktern og ønsket ikke store overskrifter. Det fikk han.
Eggen snakker med store ord og ønsket store overskrifter. Det fikk han også.

Og når Eggen klager på at Vålerenga har fått penger av John Fredriksen blir argumentasjonen til Herr Eggen usakelig og ulogisk, for hvordan skal klubbene som ikke hadde 10 år i Champions league skaffe seg penger?
Og hvis vi ser på RBKs 10 år sammenhengende i Champions league som ble avsluttet i 2002, så kan man jo spørre seg hvor bra det var for norsk fotball?
Gjorde det norsk fotball bedre? Jeg har meget store vanskeligheter for å se at norsk fotball fra 2002 til i dag er blitt så fryktelig mye bedre. Hva er det som har blitt bedre, bortsett fra at konkurransen i Tippeligaen er blitt større, flere har vunnet serien, mange flere tilskuere fordi det er spenning, mer engasjement pga tettere serie som er alt annet enn RBKs CL eventyrs fortjeneste.

Så ja, la oss gjøre norsk fotball bedre ved å heie Rosenborg inn i CL. La oss gjøre norsk fotball bedre av å sende de beste spillerne til Lerkendal som benkefyll, la oss gjøre norsk fotball bedre av å kjempe om sølv og bronse, la oss gjøre norsk fotball bedre ved å si fra oss hjertet til klubben vår og bli med i ”Hele Norges Rosenborg” slik at vi kan få noen TV kvelder med Jan Åge Fjørtoft og Erik Soler som roser vårt alles kjære RBK opp i skyene etter en sterk uavgjort mot Bayern Munchen hjemme, mens vi vet at etter Viasats lille fest kommer en lang sesong med striskjorte og havrelefse hvor vi kjemper om smulene og de som er best til å kjempe om smulene blir hentet av trønderne for å spise kirsebær med de store.

Og til de av dere som kommer med argumentet om at det ”kun er misunnelse” eller ”typisk norsk å ikke unne andre suksess” bør snart forstå at vi som har hjertet vårt i andre klubber, kommer ikke til å heie frem Rosenborg til nye millioner. Vi vil slå Rosenborg vi, vi vil også vinne serien, vi ønsker jo ikke RBK noe godt i serien, så hvorfor skal vi gjøre det i CL.
For å gjøre norsk fotball bedre?
Og lykke til de som klarer å bevise nettopp det!

Og det handler ikke om klaging på at Rosenborg har vært flinke. De har vært kjempeflinke!
Men jeg har ikke lyst til at Rosenborg skal få enda mer penger og bli enda flinkere.
Hvorfor skal jeg det? Som Stabæksupporter!

Nei, jeg er enig med Martin Andresen, og all ære til ham for at han tør å si det mange nok egentlig mener, men er livredd for å havne i unåde hos media, Eggen eller Semb.
Stå på Martin, og selv om jeg heller ikke ønsker at Vålerenga skal gjøre det bra, så støtter jeg Martins utsagn 100%
For som supporter så er hjertet et sted.
Det kan ikke flytte seg til et annet bare fordi Eggen og Semb mener så.
Og igjen så viser det seg at Rosenborg opererer med ett sett av regler og kutymer for seg selv, og ett som resten av norsk fotball skal følge.

Lykke til mot FCK Rosenborg.
Jeg håper på FCK seier og dansk deltagelse i Champions league og fortsatt spenning i Tippeligaen. Det er det beste for norsk fotball!

Til neste gang.

Fortjent tap

2010-08-08T21:41:00.000+02:00

Jeg har akkurat kommet meg hjem etter å ha sett Stabæk mot Strømsgodset i Telenor Arena.
Skuffelsen over tapet er der enda, men det var et fortjent tap. Godset vant fortjent.
Det som er bekymringsverdig er at kampen ble beskrevet med at bortesvake, skadeskutte Strømsgodset skulle spille mot Stabæk. I utgangspunktet 3 poeng til bærumslaget.
Til å være Tippeligaens dårligste bortelag, skadeskutt til og med må jeg innrømm at det var imponerende av Godset å kjøre over Stabæk som de gjorde.
”Power play” jo, sa en av tilskuerne bak meg, og jeg kjente der og da, at ja, han hadde helt rett.

I pausen ble Haslums piker 13 lag hedret av arenaen og intervjet av Ingebrigt Steen Jensen. Treneren hadde lært av Stabæk, først på ballen, spill ballen, tæl og innsats, var suksesskriterier for seieren.

Og der burde Stabæk lært, slik Steen Jensen også sa, av Haslums pikelag. Og det oppsummerer også hvorfor Stabæk tapte.
Strømsgodset var til de grader først på ballen, spilte ballen best og mest presis, hadde betraktelig mer tæl og innsats og hvis man tar med de faktorene som heter at Strømsgodset løp mye mye mer og mye mye fortere enn Stabæk så trenger man for så vidt ikke noen ekspertkommentatorer til å si så mye mer.

Bevegelse er også en nøkkelfaktor. Og for Stabæks del ble det symptomatisk og Diogo da Costa Oliveira kom inn på banen og hadde et godt løp oppover høyresiden, kikket rundt seg og stoppet opp. Slo ut med armene og spilte ballen bakover igjen. Ingen bevegelse i Stabæk, og da Diogo slo frustrert ut med armene så beskrev det kampen med fem sekunders kroppsspråk.

Ikke er det noe poeng å diskutere taktikk, eller spillesystem eller hvem som skal trene laget. Spillerne har vist før at de klarer å løpe fortere, løpe lengre, møte ballen, bli med på løp, være først på ballen, takle, krige, vinne dueller og ha innsats utover 100%.
Dette må de finne frem til igjen.
Det er ikke verre, eller enklere enn det og hvis de ikke gjør noe med det vil det bli vanskelig å vinne neste kamp mot Hønefoss, og vi vet hvor det laget ligger på tabellen.

Alltid, uansett!!

Lykke til Jönsson!

2010-07-26T20:46:00.000+02:00

Da har årets dårligste skjulte hemmelighet blitt offentliggjort. Jan Jönsson blir trener i Rosenborg fra nyttår.
Jeg forstår Jan Jönsson, jeg forstår Rosenborg og jeg forstår godt Stabæk.
6 år er lang tid for en ambisiøs trener i en klubb. Og Janne har vært med å skape et Stabæk som virkelig har befestet seg i toppen av norsk fotball.
Veien går nå videre. Hver for seg. Og det er helt greit.
Hvis Jönsson var mer motivert for trønderne, så er det ikke noe vits i å holde på ham.
Man kan ikke konkurrere mot motivasjon.
Så takk for det du har gjort og lykke til videre.

Jeg har tidligere skrevet i bloggen om dette forestående trenerbyttet:
Ligg unna Jan Jönsson
Trenerbytte eller ei

Men jeg er enig med lederen i Stabæk support som sier det er sårt.
Fordi han går til en av de hardeste konkurrentene.

Det er akkurat som om dama di, som gjorde det slutt for en stund siden, ble sammen med han fyren du ikke liker så godt. Han som har vært sammen med alle de fine damene, og som ikke så på dama di engang for seks år siden.
Nå står han bare og flirer til deg, med armen rundt henne.

Derfor er det best å ikke bry seg og heller være mest interessert i hvem som overtar Stabæk, enn nyheten om at Rosenborg får ny trener.
Det ryktes om Sveriges U 21 trener.

Uansett har jeg stor tro på Stabæks evne til å finne nye trenere.
Der er Stabæk i en egen klasse. Faktisk på et mye høyere nivå enn Rosenborg har vært. Selv om Rosenborg skal ha cred for Hamren, så har de siden Eggen tredde av for 8 år siden vist særdeles dårlig håndverk i å finne trenere.
Og da inkluderer jeg siste trenervalg. Selvfølgelig er Jönsson en kjempekapasitet å få til Lerkendal, men man skal huske på at dette er mannen som gjennom sin suksess med Stabæk var lansert som både norsk og svensk landslagstrener samt førstevalget til å overta Rosenborg.
Nå endte det opp med en tur til Trondheim. Så, hvor lenge blir han i Trondheim?

Tipper Jönsson er en meget lojal mann. Han hadde 6 fantastiske år i Stabæk og har skrevet under på en fireårs kontrakt med trønderklubben.
Så kommer spørsmålene, hvor lenge sitter Hamren som svensk landslagssjef? Hvem overtar for Solbakken i FCK? Hvor lenge sitter Solbakken som norsk sjef?
Og godeste Jönsson er kompis med Wenger i Arsenal, ikke det at jeg tror han skal overta Arsenal, men den godeste Arsenalsjefen er ikke dum å kjenne når man har ambisjoner om å trene klubber i Europa.
Og hvis Jönsson får et tilbud fra, la oss si England da. Hva gjør han da?
Det er ikke mange år siden Hodgson trente Viking. Nå leder han Liverpool.
Trenere med suksess blir lagt merke til.
Poenget mitt er at Jönsson neppe blir i Trondheim ut kontraktstiden.
Han er for god og ettertraktet til det.

Man sier at Rosenborg er ved siden av landslaget det beste utstillingsvinduet til Europa.
Det gjelder for trenere også.

Jeg tør vedde på at Jönsson forlater Rosenborg før kontraktstiden går ut.
Noen som vedder i mot.

Og til Rosenborg, ikke prøv å hente treneren til Stabæk da.

VM minner 11

2010-06-21T23:36:00.001+02:00

St.hansaften 1998 går inn i historiebøkene som det største norske minne fra fotball VM.
En hel nasjon holdt pusten i de nervepirrende sekundene før Kjetil Rekdal skjøt ballen i mål.

Man blir aldri lei av å se straffen til Kjetil Rekdal og måten scorer på keeper Taffarel.

Det var et godt landslag Norge hadde på den tiden.
Det var slutten av Drillo epoken med innslag av de ”nye” som Tore Andre Flo og Ole Gunnar Solskjær. En veldig god blanding av erfarent og ungt.
Jeg så hele kampen om igjen st.hansaften 2008, 10 årsjubileet, og syntes det var en god fotballkamp å se om igjen!
Norge spilte bra og det var ikke en flakseseier!
Brasil stilte med sitt beste mannskap, med Ronaldo, Bebeto, Rivaldo, Denilson, Dunga, Cafu og Roberto Carlos for å nevne noen.

I det 79. minutt scoret Brasil med Bebeto. De fleste av oss trodde at slaget var tapt, og akkurat da føltes det fryktelig urettferdig for Norge hadde spilt så bra.
Så viste Tore Andre Flo et av sine mesterstykker og puttet ballen i mål kun 4 minutter senere. 1-1
Men ikke nok, for Norge måtte vinne for å gå videre til 8.dels finalen.
Så blir Flo revet ned innenfor 16 meteren. TV kameraene viste først at dette så fryktelig billig ut, men dagen etter var det heldigvis en svensk kameramann som hadde fanget inn at trøya til Flo sto som et telt ut fra kroppen. Straffen var klar den.

Og Rekdal scorer på straffen!

Se straffen her

De siste minuttene var helt uutholdelige. Uten sidestykke.
Og til slutt blåste den amerikanske dommeren av kampen.
Norge hadde slått Brasil i en viktig VM kamp!
Brasil hadde visstnok ikke tapt en gruppespillskamp på 32 år før denne kvelden i Marseille.
Den gangen Norge spiste kirsebær med de store, yppet seg og var å regne med i fotballverdenen.

Det begynner dessverre å bli noen år siden…

VM minner 10

2010-06-17T17:08:00.000+02:00

...

Vest Tyskland vs Frankrike
Disse to landene tørnet sammen i to legendariske semifinaler på 80 tallet.
To fotballstormakter, Vest Tyskland som verdensmestere i 1974, europamestere i 1980 og Frankrike som europamestere i 1984.
Bare navnene på spillerne på disse lagene gir mange gode og dårlige minner fra VM på 80 tallet.
Vesttyskerne som hadde fått opp en ny generasjon etter 1974 laget med Rummenigge i spissen, flankert av Uli Stielike, Hrubesch, Schuster, Briegel, Brehme og Littbarski.
Frankrike derimot stilte fryktinngytende lag med spillere som Michel Platini, Bossis, Tresor, Battiston, Six og Giresse.

Den første av disse to legendariske semifinaler ble spilt 8.juli 1982 i Sevilla. Frankrike ledet 3-1 i ekstraomgangene da Vest Tyskland setter inn Rummenigge. Stillingen ble til slutt 3-3 og kampen måtte avgjøres på straffer.
Paradoksalt nok ble tyskernes keeper, Schumacher en helt fordi han sikret at Vest Tyskland gikk til finalen, mens han egentlig skulle vært utvist og stengt ute av fotballen i all fremtid for angrepet på Battiston.
Kampen ble stoppet i mange minutter, men Frankrike fikk ikke et frispark en gang.

Se Schumachers angrep her

Se høydepunkter fra kampen her

I 1986 ”tørnet” gigantene sammen igjen. Ikke like dramatisk, men Frankrike fikk ikke sin revansje. Vest Tyskland vant 2-0 etter mål av Brehme og Völler. Men det var spenning til siste slutt siden Völler ikke scoret 2-0 målet før det var to minutter igjen.

Se høydepunkter her

Vest Tyskland vant ikke finalen, men Frankrike vant bronsen.

Vest Tyskland vant derimot fire år senere, i Italia og det var etter det engelske tapet i semifinalen at Gary Lineker kom med den etter hvert så kjente uttallelsen:
” Football is a simple game; 22 men chase a ball for 90 minutes and at the end, the Germans win.”

...

VM minner 9

2010-06-16T07:50:00.000+02:00

...

En gang i tiden var Belgia med i det gode selskap.
De virkelig yppet seg et par ganger i VM.
Så hadde de også utrolig kule drakter.
I 1982 var ikke Nederland kvalifisert. Nederland som hadde vært i to finaler klarte ikke å komme seg til VM. Men det gjorde nabolandet, og det til gagns også.

De var i gruppe med Argentina, Ungarn og El Salvador.
De fikk faktisk spille i VMs åpningskamp. Mot regjerende verdensmestere Argentina.
Belgia vant kampen og vant gruppen.
Og vi hadde fått oss noen nye yndlinger på fotballbanen.
Belgia røk derimot raskt ut i mellomrunden, men de hadde lagt igjen en godt inntrykk og et glimt av fremtidig potensiale.

For i 1986 gjorde de det enda bedre og ble til slutt slått ut i semifinalen.
Mot nettopp Argentina som senere ble verdensmestere. Belgias ring av toppresultater var på en måte sluttet for siden har de ikke vært i nærheten av slike resultater.
De kvalifiserte seg faktisk til 6 mesterskap på rad, men har nå ikke vært med siden 2002.
Nederland har på en måte tatt over hegemoniet i BeNeLux igjen.
Som de hadde det før Belgia yppet seg på 80 tallet.

Jeg husker godt spillere som Jan Ceulemans, Eric Gerets, Jean Marie Pfaff og Michel Preud’Homme. Datidens stjerner.

Nå er det ikke så mye igjen av Belgia som en av Europas store fotballnasjoner. De sliter med å kvalifisere seg til mesterskap. Litt som Norge egentlig, bare den forskjellen at Belgia faktisk har spilt semifinale i VM. Og det var slett ikke overraskende heller.

Se Belgia score mot Argentina i 1982 – kule drakter, ikke sant?

...

VM minner 8

2010-06-14T16:28:00.001+02:00

I 2006 skulle Frankrike revansjere det forsmedelige resultatet fra VM i 2002 hvor de som regjerende verdensmestere røk ut etter grunnspillet uten å score mål.
Et av de store spørsmålstegnene var om den ”gamle” kjempen, Zinedine Zidane skulle finne tilbake til storformen og føre Les Blues til ny VM tittel som 8 år tidligere.
Han hadde allerede et halvt år før VM annonsert at han skulle gi seg etter VM. Alle visste at Zizou skulle gi seg da VM startet. Og alle visste at for hver kamp som gikk nærmet det seg slutten for en av verdens beste fotballspillere noensinne.

Alle vet jo hvordan det gikk tilslutt hvor Zidane ”nikket” ned Materazzi. Etter min mening fullt fortjent og mitt syn på Zidane endret seg egentlig ikke. Det sterkeste øyeblikket i finalen var etter at Zidane hadde kastet fra seg kapteinsbindet og passerte sokkelen med VM trofeet. Uten å kaste et blikk på det. Uten å se seg tilbake i det hele tatt. Kampen var over, finalen var over og karrieren var over.

For meg var det største minnet at Zizou leverte varene så til de grader før finalen. Etter at Frankrike slet seg til neste runde etter uavgjort mot Sveits og Sør Korea og seier mot Togo detroniserte Frankrike de tre klare finalekandidatene, Spania, Brasil og Portugal. Mye takket være Zinedine Zidane.
Klippet fra Youtube under viser Zidane i fri utfoldelse mot Brasil og er akkurat slik jeg husker ham fra VM.
Før han ga Materazzi juling i finalen.

En stor fotballspiller og en stor mann!

Se og nyt Zidane mot Brasil her

VM minner 7

2010-06-13T13:35:00.001+02:00

I 1998 var David Beckham en av de absolutt største stjernene.
Han var mannen, spilleren og fotballguden som skulle sørge for at England skulle ta tilbake VM trofeet for første gang siden 1966.
England hadde humpet seg gjennom grunnspillet med seire mot Tunisia og Colombia, men hadde gått på et tap mot Romania. Veien til VM tittel så ut til å bli en lang en. Men som oftest er det aldri de som spiller best i grunnspillet som blir verdensmestere. (Italia i 1982 er vel et av de beste eksemplene på det)
I 8.delsfinalen skulle England møte Argentina. Et argentinsk lag som hadde vunnet alle kampene sine i grunnspillet.
Det var duket for et av de store oppgjørene.

Michael Owen og Alan Shearer hadde sørget for engelsk ledelse og England spilte bra. Tilslutt ble England slått ut på straffer som vanlig.
Men kampen huskes i ettertid best for utvisningen til David Beckham.
Etter å ha blitt taklet av Diego Simeone, lå han på bakken og sparket etter argentineren. Egentlig et uskyldig spark, men forferdelig unødvendig.
Rødt kort og ut av VM. Ingen vet hvordan kampen hadde gått hvis England hadde fått spilt med 11 mann. Argentina ble slått ut i kvarten av Nederland som ble slått ut i semien, så veien hadde nok blitt lang for England.
Men reaksjonene i England etter utvisningen er vel noe av det styggeste og mest grusomme vi har sett. Aldri før har vel en fotballspiller blitt hatet så mye, både fra mediene og fra folket. Det var rett og slett helt jævlig.

Se utvisningen her

VM minnet mitt denne gangen er egentlig ikke denne utvisningen eller den britiske reaksjonen, men et par gyllne fotballøyeblikk fire år etter.
England havnet i gruppe med Argentina, det var duket for revansje. ,Det var som et velregissert drama, igjen med David Beckham i hovedrollen.
På en måte var han tilgitt, men det Beckham gjør i denne kampen forandret statusen hans tilbake til helt!

På stillingen 0-0 får England straffe og Beckham er eksekutør. Jeg har ofte tenkt på hva Beckham tenkte da han sto foran ballen for å skyte.
Uansett, Beckham skyter, ballen går i mål og man ser en utrolig glad mann som løper mot tribunen og kysser "three lions" på drakten.

For en revansje, og viser hvilken mental styrke David Beckham har. Fra århundrets syndebukk i 1998 til heltestatus fire år senere.

Se straffen til Beckham her

Da lagene gikk til pause fikk vi også se et av VM historiens største øyeblikk utenfor banen da Beckham og Diego Simeone går sammen av banen og tar VMs viktigste hand shake før de går i garderoben.

VM minner 6

2010-06-12T10:30:00.002+02:00

Da er VM i gang!!

Synd at ikke Sør Afrika vant åpningskampen. Det hadde vært en drømmeåpning av mesterskapet.
Men åpningskamper ender ofte uavgjort, og da får vi leve med det.
I kamp nummer to spilte Uruguay mot Frankrike i en kamp jeg aldri kommer til å benevne i mine VM minner :-)

Men Peru i 1978 skal med i minneboken. Jeg husker godt Peru som overrasket stort i mesterskapet i Argentina. På en måte tok de over Brasils rolle siden Brasil i 78 ikke briljerte som de gjorde fire år senere.

Peru slo Skottland og tok førsteplassen i gruppespillet, foran Nederland som senere gikk til finalen. De spilte god og morsom fotball anført av Teofilo Cubillas som scoret 5 mål, kun slått av Mario Kempes som puttet 6 mål.

Se det fantastiske målet til Cubillas mot Skottland her

Egentlig hadde jeg ikke tenkt å ta med Peru siden de ”la seg” mot Argentina i siste kampen slik at Argentina gikk til finalen og ikke Brasil. Men så mange år etter husker jeg de andre kampene som Peru spilte, og sånn sett i ettertid var det bra for Argentina og starten på demokratiske prosesser i landet at Argentina vant. Et lag som heller hilste på folket sitt under finalen enn diktaturstyret.
Kanskje Peru var så forutsende at de tenkte politikk og demokrati når de lot Argentina få finaleplassen :-)
Det hjalp hvertfall.

Se highligths fra kampen mellom Peru og Skottland her

VM minner 5

2010-06-10T23:07:00.001+02:00

I 1986 så vi at et middelmådig lag kan bli verdensmester, så lenge man har verdens beste fotballspiller på laget. Ikke bare verdens beste, men kanskje verdens beste gjennom tidene.
Diego Maradona tok Argentina hele veien til pokalen.

Nå har alltid jeg vært en større Pelé fan enn Maradona fan. Selv om jeg aldri opplevde Pelé, fikk jeg med meg hele Maradonas karriere. Fra skuffelsen av å ikke bli tatt ut på VM laget i 1978 til kokaindommen i 1994.

Jeg tilga aldri Maradona ”Guds hånd” mot England i 1986.

Se Maradona leke Guds hånd her.

Av hele mitt hjerte håpet jeg at England skulle vinne mot Argentina, men måtte innse at et lag som hadde Maradona blant sine 11 var dømt til å vinne.

Selv om jeg var enig at Diego var en særdeles god fotballspiller har jeg, og hadde aldri den store sansen. Gi meg heller en Edison Arantes do Nascimento (Pelé) selv om jeg som sagt aldri hadde sett han ”in action”.

Men det er et mål jeg aldri glemmer. Hvor Maradona starter på egen halvdel, 65 meter fra Englands mål. Dribler seg gjennom hvertfall 30 engelske spillere før han putter ballen i mål.

Se målet her

Og sånn ca 24 år senere må jeg innrømme at Englands lag i 1986 ikke var godt nok til å bli verdensmestere, og at jeg egentlig ikke bryr meg så mye om Maradona lekte Guds hånd lenger men målet hvor Maradona driblet seg gjennom hele England, det sitter spikret som et av de store VM minnene.

VM minner 4

2010-06-10T07:24:00.000+02:00

Først og fremst må jeg bare kommentere Cuprundens exit av flere Tippeligalag. Lillestrøm, Molde, Aalesund og Stabæk røk ut denne gangen. I forrige runde røk Brann og Vålerenga ut.
Skal ikke dvele mer med dette enn å konstatere at debatten om det sportslige nivået i Tippeligaen kan legges død for en stund.
Slik jeg ser det er nivået i toppserien altfor dårlig i forhold til lag fra lavere divisjoner.
Da er det bare en ting å gjøre, slutte å diskutere nivået og gjøre noe med det.

Så over til VM minne nr. 4.

I 1994 deltok Norge i VM for første gang siden 1938! Forventnignene var skyhøye, landet var i en elektrisk stemning og ”alle” skulle se første kampen mot Mexico.
Alle så kampen også, over 2 millioner mennesker fulgte kampen på TV den varme sommerkvelden i 1994.

Norge vant 1-0 etter en scoring av Kjetil Rekdal. En Rekdal som ikke smilte når han scoret, men bare løp tilbake til midten. Senere fikk vi jo vite hvorfor. Men Rekdal kom inn som reserve og scoret det første norske målet i VM siden før 2.verdenskrig.

Det var stort og for første gang følte jeg at Norge var med i det gode selskap, ikke bare fyllmasse i VM kvalifiseringsgruppene.

Her er det historiske målet til Rekdal i 1994

Dette klippet fra Norge – Mexico er litt lengre enn de forrige klippene jeg har postet, men det er artig å se slutten av kampen og ikke minst høre Arne Scheie i sine glansdager.
Verdt noen minutter foran skjermen :-)

VM minner 3

2010-06-09T17:15:00.001+02:00

Kamerun slo gjennom i VM i 1990 med Roger Milla i spissen.
Men 8 år tidligere hadde jeg fått mitt afrikanske favorittlag. Kamerun deltok første gang i VM i 1982. De kjempet som løver, vant alles hjerter, men ble slått ut før mellomrunden.
Jeg husker at det var skikkelig kjipesen og må nok innrømme at noen ”pokker også” tårer rant nedover kinnet den sommerkvelden i 1982.
Siste kampen mot Italia. 1-1. Italia og Kamerun endte på lik poengsum. Men Italia gikk videre fordi de hadde scoret ett mål mer i grunnspillet. Jeg har ofte tenkt på hvordan fotballhistorien hadde blitt skrevet hvis Kamerun hadde slått ut Italia. Kanskje Brasil da hadde vunnet VM?
Hvem vet.

Et annet afrikansk lag bemerket seg også i dette mesterskapet, Algerie som faktisk slo Vest Tyskland. En av VM historiens største overraskelser.

Men laget mitt fra Afrika det året ble Kamerun. Løvene.

Her er klipp fra kampen mot Italia i 1982