MEN, det nye systemet har også en rekke momenter som garantert vil gi skjev og urettferdig beskatning. For, i enhver kommune er det slik at visse områder har vesentlig høyere pris enn andre. En finner ”kakse-strøk” og ”slum” i absolutt alle kommuner. Men den nye ligningsverdien baserer seg på kommuner som helhet. Følgelig: Blodig urettferdig.

Det som er riktig ille er at denne nasjonale tommestokkspsykosen på sikt vil gi alle kommuner et mye lettere grunnlag for å innføre eiendomsskatt. Nå slipper nemlig kommunene å stå for takseringen selv, de kan hente alle data fra skatteetaten. Kommunal eiendomsskatt er som kjent en dobbeltbeskatning av allerede beskattede penger og er den mest urettferdige skatten som overhodet har blitt innført.

I tillegg er det slik at den fremtidige nasjonale beskatningsmodellen vil vris mer og mer over på (eller eventuelt: i tillegg til) fast eiendom. Det skal med andre ord være slik at en skal blø skikkelig for å eie eget tak over hodet. Selv om det jo er banker og andre finansieringsinstitusjoner som eier de fleste eiendommene. Dette vil også naturligvis føre til enda høyere leiepriser. På sikt kan vi risikere tilstander som i Italia: Førstegangsetablerere vil ikke under noen omstendighet ha den minste sjanse til å skaffe seg eget tak over hodet. Mamboerne vil først på tak over hodet selv når foreldrene dør. Hvis de da er i stand til å løse ut arveavgiftene og klare de månedelige skatteutgiftene. Ingen gode fremtidsutsikter, med andre ord.

Men, tilbake til saken. Oppmålingen. Du finner mye informasjon og direkte villedning hos skattetaten.

Der kan du også rapportere direkte inn tallene.

Du kan også levere dem i form av tre tekstmeldinger eller ved å levere inn skjemaet du fikk i posten.
Skatteetaten skal ha følgende opplysninger:. Boareal (BOA), Byggeår og Boligtype. De vil også vite om du bor i et tettbygd eller spredt boligstrøk. For å finne ut det, sjekk kartapplikasjonen til skog og landskap her!

Hvis du ikke leverer i tide har du fremdeles tid på deg, men det er ikke sikkert at du får med den oppgraderte (les: oppjusterte verdien) på neste års skatteberegning. Men det kan du endre underveis. En blir altså ikke skutt om en ikke leverer i tide, men en vil nok regne med å bli ”lignet på skjønn”.

Noe av det mest frustrerende med dette er at det hersker uklarhet om hvordan BOA skal regnes ut. BOA er det samme som benevnes som summen av ”P-rom”. P-rom vil si:

Hva er BOA eller P-rom?

Begrepet boligareal er forklart i Norsk Standard 3940 – arealstandarden – som angir regler for arealberegning. Boligarealet er det arealet som ligger innenfor ytterveggene, eller de omsluttende veggene. Boareal er altså oppholdsrom. Følgende rom defineres som “P-rom”:

• Vindfang, entre, trapperom
• Stue, kjellerstue, peisestue, TV-stue, loftstue
• Kjøkken
• Bad, dusjrom, toalettrom, vaskerom
• Soverom
• Arbeidsrom (hjemmekontor, pc-rom, medierom, bibliotek)
• Allrom, omkledningsrom og lekerom
• Trimrom (må ha fastmontert utstyr, for eksempel ribbevegger)
• Innredet hobbyrom (vevstue og lignende)
• Innredet gang mellom P-ROM, inklusive trapp mellom P-ROM

Alle andre rom er ”S-rom” og skal ikke regnes med i BOA. S-rommene er:

• Boder, oppbevaringsrom, lagerrom, kott
• Uinnredet loft
• Rom for kommunikasjon/gang inklusive trapp mellom S-ROM (uansett innredning og hvor mye de er påkostet)
• Garasje
• Fyrrom, søppelrom, teknisk rom
• Matkjeller, potetkjeller, uinnredet kjellerrom
• Garderoberom

MERK DETTE

MERK deg at det er du selv om må vurdere om du har garderoberom eller omkledningsrom i huset. For, det er nemlig slik at et OMKLEDNINGSROM er definert som P-Rom, mens et GARDEROBEROM er definert som et S-rom. Har du et walk-in-closet er det opp til deg å vurdere hva det er!
Skråtak måles slik: Der taket er 1.90 høyt skal du ta med arealet 60 centimeter innover i beregningen av BOA for dette området. Gudene vet hvorfor. Boareal omfatter jo også vaskerom, mens boareal per definisjon er oppholdsrom.

Husk at de tallene du fremskaffer er det fremtidige grunnlaget for skatteleggingen av din eiendom. Du måler altså opp din egen skatt! Ikke gi ligningsmyndighetene en kvadratcentimeter mer enn de skal ha!
Den gyldne regelen er: Alt som er “S-rom” skal IKKE skattelegges. Alt som er “P-rom” SKAL skattelegges.
Oppmålingen gjelder for boligens fysiske tilstand og hva som eventuelt er ferdiggjort NÅ. Og ikke over jul. Husk det.

Heldige er de som har våningshus på gårder, for de slipper unna hele denne galskapen.

Lykke til.

Da er slipemaskin tingen. Du kan bare glemme å bruke sandpapir med kloss eller pussemaskin. Det gidder du rett og slett ikke. En slipemaskin fikser jobben aldeles utmerket, og raskt som bare det.
Gulvslipemaskiner er som regel ikke det enhver gjør-det-selver har i boden sin. Disse trengs ytterst sjelden, og da kan de like gjerne leies. Du har garantert et utleiesenter ett eller annet sted i nærheten. Velg det som er billigst.

Ut med ledning, legg maskinen på skrå, skru av deksel og skift sliperull.

Slipemaskinene har sandpapir som tres på en rulle. Kjøp med den noen ark, så du har noe å gå på. Et ark varer svært lenge, men det ville bli forferdelig kjedelig hvis du nesten var ferdig og arket da er tomt for sand. Husk også at denne maskinen fint kan fraktes i bil, men de er tunge, veldig tunge.

FØR du fyrer opp maskina på terrassen er det en del vesentlig ting du MÅ huske på:

• Monter slipearket, hvis det ikke allerede sitter på. Legg maskinen ned på siden, vipp en hendel og tre på arket. Sett så hendelen tilbake og vipp opp maskinen igjen.
• Monter støvposen!! Dette er superviktig, det er helt utrolige mengder med fint støv denne maskinen lager.
• Ha nok skjøteledning klar, og pass på: Det tar ikke mange tiendeler av et sekund før ledningen er revet i to hvis den havner under slipearket. Undertegnede brukte litt under ett sekund.
• Du MÅ ha hørselvern. Dette er en bråkete jobb. Vurder også vernebriller og munnbind, vi snakker her om meget fint støv.
• Det aller viktigste: Gå over hele terrassen og skru skruene NED i treverket. Har du spikre, bank dem godt ned i treverket. Stikker et hode bare litt opp er det mer enn nok til å lage gnister. Du aner ikke hvor fort det da tar fyr inne i posen. Derfor kan det også lønne seg å ha en hageslange parat, det er nemlig fort gjort å overse en skrue.

Ha ledningen liggende bak deg, start maskina og begynn å gå forsiktig fremover samtidig som du bruker hendelen til å slippe slipearket ned på gulvet. Juster til en fornuftig høyde og jobb deg bortover et par bordbredder av gangen. Ta opp sliperen når du kommer til enden, før du snur, og samtidig passer på ledningen. Du må for all del ikke bli stående med slipingen i gang, da blir det fort et krater under deg…
Lykke til, hvis du følger disse rådene vil du veldig raskt få en glatt og fin overflate og terrassebord som nesten ser nye ut!

Olje
En oljet overflate på terrassebordene gir en blank og fin overflate som vannet lett preller av på. I begynnelsen er oljehinnen såpass tett og blank at regn og kondensvann blir liggende i store bobler oppå bordene. Med tidens løp vil oljen slites mer og mer og vannet vil til slutt trenge inn i bordene, noe som gjør at det tar litt lengre tid før terrassen tørker skikkelig opp.

Terrasseolje er en relativt rimelig løsning for å overflatebehandle terrassen. Den er tyntflytende og egnet for å påføres med rulle, noe som gjør at du kan stå oppreist og bruke rulle på forlengerskaft. Fint for ryggen, og dessuten går det radig.
Ulempen er at oljebeskyttelsen ikke varer så lenge. Det kan virke som om man faktisk bør olje terrassen minst en gang i hver sesong. Da blir det ikke fullt så billig lengre.

Terrassebeis
Terrassebeis er noe dyrere enn terrasseolje. Fargevariasjonene er noe større med beisen, og beisen er omtrent like tyntflytende som oljen. Den store fordelen med beisen er at den varer lengre enn olja.
Om du beiser eller oljer så skal du alltid påføre et par lag, det første laget må naturligvis være skikkelig tørket først.
I vårt prosjekt hadde vi en terrasse som var oljet med grønn terrasseolje i 8 år. Altså, mange lag med olje som med tiden er blitt skikkelig mørk (glovarm terrasse å gå på).

Vekk med olja
Etter mange år har vil en gå grundig lei av å til stadighet olje terrassen. Denne artikkelen tar for seg fjerning av den gamle olja, for så å påføre beis.
Gammel terrasseolje, påført i mange lag over flere år, gir terrassen en mørk overflate. Dette skyldes fargestoffene i olja og svertesopp som har festet seg på de forskjellige oljelagene. For å få bort dette kan du velge å påføre et produkt som kalles terrasserens. Dette skal etter sigende fjerne gammel olje. Det er en sannhet med visse modifikasjoner. Har du mange lag med olje må du påføre store mengder rens, og den er ikke billig.

Kaustisk soda
Den beste løsningen for å fjerne gammel olje viste seg å være vesentlig billigere, nemlig: Kaustisk Soda. Eller lut, om du vil. Ta en trykksprøyte og fyll den ¾ med glohett vann fra springen. Deretter tar du på deg tettsittende vernebriller og kraftige gummihansker og smeller oppi 1,25 boks med kaustisk soda (ca 1 kg) oppi den vannfylte beholderen. ALDRI MOTSATT. Husk den gamle skoleregla: Syre i vann kan gå an. Vann i syre, er helt uhyre!

Husk verneutstyr og alltid helle kaustisk soda i vann og IKKE motsatt!

Innholdet i trykksprøyta vil umiddelbart begynne å koke. Få på lokket og skru ordentlig igjen. Du har nå en meget sterkt etsende væske under utvikling.

Med bukse, jakke/skjorte med lange ermer, tettsittende vernebriller, støvler og trykke gummihansker skal du nå sprøyte denne blandingen utover hele terrassen. Pass på å gjøre dette når det er minst mulig vind i lufta og ikke i direkte solskinn, da tørker blandingen for raskt. Pass også på at barn og dyr ikke oppholder seg i nærheten når du påfører sodaen. Og for all del: Ikke få noe av sprøyteskyen på hud eller i luftveier, dette er noe skikkelig svineri.
Når hele terrassen er dekket av et godt lag med sodablandingen lar du det hele ligger i ro ca 15 minutter.
Deretter tar du en kost med stive børste og børster og skraper over hele terrassen. Til slutt tar du høytrykksspyleren og spyler alle bordene systematisk, pass på å holde god avstand fra sprøytemunning til bordene, det er ekstremt lett å flise opp terrassen. Undertegnede klarte ikke å unngå det, derfor handler neste artikkel om sliping av ferdig lutet terrasse.

Klargjøring
Når du er ferdig med høytrykket vil du se at terrasseoverflaten er blitt endret, bordene har nå ikke lengre noe oljelag og de har sugd til seg vann. Da er det suksess. Hvis det fremdeles er igjen områder med olje, må du på med mer kaustisk soda.
Når du er ferdig renser du trykksprøyta og fyller opp med varmt vann og kraftvask i en solid oppløsning. Spray over det hele. Vaskemiddelet nøytraliserer noe av luten.
Til slutt går du over med vannslangen og spyler hele terrassen skikkelig. Pass også på å spyle eventuelt tilstøtende husvegger og rekkvekt, det vil være mye oljerester klint på dette, og det er nå du har sjansen til å få spylt det vekk.
Det kan hende at du har fått skader på husmalingen på eventuelt tilstøtende vegger, pass på at du maler over dette når terrassen er ferdigbehandlet.
Etter en dags tørking vil du se at terrassen din ser like lekker og fin ut som da den ble bygget!
I neste artikkel tar vi for oss sliping.

Noen korte fakta om impregning:
Fra 1950 og fremt il 2002 ble impregnert trevirke tilført CCA-salter under trykk. Altså: kobber, krom og arsen. Denne impregneringsmetoden ga trevirke som er like fint i dag.
Fra og med 2002 ble det kun tilltatt å impregnere med kobbermidler. Disse midlene inneholder ikke lysfilter og beskyttelse mot UV-stråling, derfor gråner det raskt.
Det er også slik at kobberimpregnert trevirke er tenkt faset ut. Vi vil da få alternative impregneringsprodukter eller ekstremt hodlbare materialer som sibirsk lerk, men det vil garantert uansett bli vesentlig dyrere. Så pass på terrassen din!

Det som for et par, tre år siden var tipp topp design av et nettsted er i dag forferdelig utdatert. Det er også tilfelle med Ordne.no. Det er ikke det at innholdet ikke kommer til sitt rette, men verktøyet bak, selve motoren i nettstedet, har endret seg betydelig, og det fordrer også tekniske endringer på Ordne.no.

Disse endringene vil bli gjort i løpet av 2010. De aller fleste endringene vil være “usynlige”, mens andre vil være svært synlige. Utseendet på nettstedet vil bli bedre, det vil bli lettere å få raskere innblikk i den mengden av artikler som finnes, samtidig som hver enkelt artikkel vil bli utformet noe annerledes, tilpasset dagens webløsninger. Det er altså dags for å rehabilitere og pusse opp Ordne.no!

Dette arbeidet er svært tidkrevende og gjøres utenom arbeidstid og andre forpliktelser, derfor vil ikke alle endringene være på plass før – i løpet av 2010. Det er en tidsfrist som garantert blir holdt. Dette arbeidet gjør også at nye artikler blir produsert relativt langsomt, da det er umulig å få til alt på en og samme gang.

Så, bli ikke forferdet den dagen du titter innom og nettstedet kanskje ikke er helt til å kjenne igjen. Vi er overbevist om at du vil like det nye designet.

Med vennlig hilsen
Sjefsordneren

Og nettopp sopp og andre nedbrytingsorganismer er noe vi slett ikke vil ha i vedskjulet, og definitivt ikke inne i huset! Som kjent blir jo veden mellomlagret i huset før den brennes. Patogene og allergene mikrober kan løsrive seg fra infisert ved og bli spredt rundt i innelufta. Det er IKKE bra for noen, og aller verst for astmatikere, allergikere eller andre med nedsatt eller skadede luftveier. I tillegg vil ekstra soppsporer inne i huset i årets kalde periode lettere kunne føre til soppangrep på selve bygningen og på matvarer.

Derfor skal du ta hullsaga og begynne å lage ventilasjonshull i det nå kledte vedskjulet! Bruk den største hullsaga du har, gjerne 110 millimeter eller større, og lag minst tre hull omtrent på midten av veggens høyde på langsiden uten porter. Ha ca 50 cm avstand mellom hullene.
Lag deretter minst to, gjerne tre hull på begge kortsideveggene. Et hull langt ned, et midt på, og et relativt høyt.

Utendørs maling innvendig, grunning med impregnering og lufteventiler er viktig!

Deretter tar du en boks med treimpregnering fra Jotun eller antiparasitt og legger på et godt strøk på hele innsiden av vedskjulet! Alle vegger og taket skal dekkes! Umiddelbart etterpå legger du på et lag til. Sørg også for at du legger dette i skjærehullene til luftehullene!
Deretter maler du hele innsiden av vedskjulet med utendørs maling, gjerne oljemaling. Tak og vegger! Pass også på å male i utskjæringene til luftehullene!

Når malingen skal tørke fester du ventilgitre foran alle luftehullene. Det er for å holde naturen på avstand, regnvann borte og mest mulig av insekter vekk. Bruk vanlige aluminium ventilasjonsgitre fra Flexit.

Så gjenstår betonggulvet! Et ypperlig oppsamlingssted for soppsporer! Men fortvil ikke. Kost gulvet rent, spyl, få det helt rent. Deretter kjøper du deg et par spann med epoxymaling! Stryk på det første laget med pensel, vær raus, få på godt med epoxy! La det tørke, og påfør så et andre lag med epoxy!

To lag med epoxymaling på betongen gjør golvet vanskelig for råten!

Til slutt går du innom byggevarebutikken og ber om å få noen strø (små lister som brukes til å skille lag av justert trevirke) – impregnert. Disse legger du på gulvet med ca 10-15 cm mellomrom. Veden legges så over dette og gjerne helt opp til taket. På den måten er ikke veden i direkte kontakt med gulvet og i tillegg blir det en liten luftespalte mellom ved og gulv.

Du har nå et vedskjul som er meget godt beskyttet mot råte og som har meget godt ventilasjon og som vil suge varme fra sola. Veden vil bli knusktørr og du er sikret trygg oppbevaring av veden din for minst ett liv!

Lykke til!

Ordne.no kommer til å lage flere artikler vedrørende oppvarming og strømsparing. Dette er blitt kritisk viktig etter at strømprisene har gått helt bananas. Du trenger ikke fryse ihjel innendørs selv om du bruker mindre strøm. Følg med fremover!

Ordne.no viser til følgende pressemelding:

– Tusenvis av de 500 000 varmepumpene i Norge er av så dårlig kvalitet at de slutter å virke etter en tid. En annen feil mange gjør er å montere pumpen selv uten å følge bruksanvisningen, sier skadesenterleder Trond Anfinsen i If.

Varmepumper er fortsatt et relativt nytt produkt som svært mange har skaffet seg. Derfor har If påbegynt en større kartlegging av skadesaker for å finne ut mer om sammenhengen mellom kvalitet og skadeomfang.

Ytre påvirkning
Varmepumper omfattes av villaforsikringen, på samme måte som integrerte hvitevarer, varmekabler varmtvannsbeholder. Forsikringen dekker skader som følger av direkte lynnedslag eller såkalt elektrisk fenomen, som for eksempel at det ved en feil kommer mer strøm inn i nettet enn det skal. Forsikringen dekker ikke mekaniske feil eller feil som følge av feilmontering.

Av de 80 erstatningssakene If har hatt hittil i år, har halvparten endt med avslag fordi varmepumpen gikk i stykker av seg selv. Sakene gjelder hovedsakelig luft-til-luft-varmepumper, som er den klart vanligste varianten.

– En feil mange gjør er å kjøpe varmepumpe hos mer eller mindre useriøse forhandlere, på supermarkedet, eller ved å importere direkte selv. Ofte står da kjøperen for monteringen selv også, sier Anfinsen.

– De som fikk erstatning oppfylte kravene om ytre påvirkning. Det er også et mønster at dette er varmepumper av god kvalitet, kjøpt av seriøse aktører, sier han.
Han mener varmepumper til 4000-5000 kroner bør få varsellampene til å lyse.

Minst 20 000
Du bør opp i over 22 000 kroner inkludert montering for å få en ordentlig varmepumpe, mener Ole Nordbrenden i rørleggerkjeden Varme & Bad.
– Da får du bedre garantier og oppfølging dersom det skjer noe. Og de tåler en skikkelig norsk vinter, som den vi har i år, sier Nordbrenden, som sier han helt bevisst har holdt de billige varmepumpene unna sortimentet.

– På de billigste kan det stå at de yter like mange kilowatt som de dyrere pumpene. Hvordan kan de klare det, lurer jeg på da. Det er nok ofte så enkelt som at billige varmepumper har billige komponenter og mindre kompressorer, som må opp i høyt turtall for å klare høyere effekter. Og høyt turtall gir kortere levetid, særlig når komponentene er billige, sier Nordbrenden.

Ifølge Varme & Bad tar etterspørselen varmepumper seg opp når temperaturen synker og avisene begynner å skrive om strømpriser.
Nordiske modeller

– Varmepumper kan brukes til både oppvarming og kjøling. Alle kan brukes til kjøling, men ikke alle er like gode til oppvarming i et nordisk klima, med ned mot 20 minusgrader om vinteren, sier daglig leder Bård Baardsen i Norsk Varmepumpeforening.

Også han ber folk være skeptiske til supertilbud på varmepumper.

– De kjente merkene har laget egne modeller som takler nordisk klima. Vi anbefaler derfor å kjøpe de kjente merkene, og gjennom autorisert forhandler tilknyttet hovedimportør, sier Baardsen.

Les mer her om hvordan varmepumper oppfører seg i kulda:
http://www.varmepumpeinfo.no/content/virker-varmepumpa-i-kulda

Sjekkliste for deg som planlegger anskaffelse av varmepumpe:
http://www.varmepumpeinfo.no/content/sjekkliste-kj%C3%B8p-av-varmepumpe

Liv og lyst i peisen
Bruker du åpen peis skal du bruke gnistfanger. Et sprakende bål er koselig, men gnister i full fart inn i huset er ikke koselig. Bruker du bjørkeved eller dyr ved som eik eller bøk risikerer du betydelig mindre gnistregn. Gran er verst. Og fyrer du med mye or i åpen peis bør du forvente at det kan lukte surt. Rå ved brenner dårlig og fyller pipeløpet med bek og sot. Sørg for god trekk uansett når du fyrer. Et moderne lufttett hjem er ikke egnet for fyring med mindre du har åpnet det som finnes av ventiler. En forbrenning krever oksygen. Punktum.

Stapp ikke ildstedet stappfullt om kvelden og skru ned trekken. Såkalt rundbrenning, der veden brenner sakte og utsondrer masse røyk er energimessig uøkonomisk og pipeløpet blir stappfullt av sot og bek og gjør alt klart for ulmebrann!

Varme…
Har du fjernet eventuelt stash som ligger oppå eller inntil ildstedet? Eller på røykrør? Et ildsted og røykrøret blir glovarmt, og det som ligger inntil eller oppå dette blir også glovarmt. I verste fall kan det begynne å avgi gasser som er både ubehagelige og farlige, i verste fall tar det fyr. Husk også at eventuelle planter nært et ildsted garantert vil sette mer pris på vann nå…

Varslerne
Mye lys på både ute og inne utgjør større potensiell risiko for elektriske feil og mulige brannkilder. Har du testet røykvarslerne? Er brannslukkeren parat og er den operativ? Har du laget en evakueringsplan for familien?

Fett
Ribbe er godt. Og tilberedning av ribbe og pinnekjøtt avstedkommer store mengder fett. Noen spiser alt dette, andre vil gjerne kvitte seg med det. Husk da på følgende: Fett i avløpsrør har den samme morsomme effekten som fett har i blodårer. Det klumper seg sammen og fester seg på innsiden av rørene. Dermed blir det mindre passasje for gråvann og anndre uhumskheter. Noe av fettet vil slite seg løs og bli transportert videre ut i avløpsrørene. Der vil det møte mer fett som så samarbeider og i verste fall kan blokkere avløpsrørene. I enkelte villaområder er kloakkrørene ikke større enn 12,5 cm i diamater, og da kan du selv tenke deg følgene for de med lave sluk…
Derfor: Ikke hell fettet i vasken. Heller ikke i toalettet. Det VIL levre seg til rørene! Fettet kan få tørke og gis til Meiser eller andre fugler ute, eller du kan hive det i søpla!
Er skaden allerede skjedd og det er stappet godt med fett ned i vasken så hell nedi store mengder salmiakk. Det løsner opp fettet. Og slik slipper du at det er nettopp dine rør som blir tettet, men det kan bli verre for naboene..eller deg selv…

Juletreet
Juletreet ditt er en plante du tar inn i huset. I dette treet er det ca 20 000 små midder og andre insekter. De gjør INGEN skade. Men selve treet kan utmerket godt huse store mengder pollen og muggsopper. I varmen i stua tørker dette og kan bli virvlet rundt i lufta. Slik får allergikere reaksjoner. Derfor bør treet SPYLES før det tas inn.
Treet skal også akklimatiseres for ikke å få klimasjokk og miste nåler med en gang. Akklimatiser sakte. Sag av ca 5 cm nederst på treet etter at du har klippet av de grenene du ikke vil ha. Sett så treet i foten og hell på med det varmeste vannet du får fra springen. Da vil ikke treet utsondre kvae og du åpner porene i det. Fyll så jevnlig kaldt vann i foten til treet så det kan drikke. Da vil det ikke miste nåler!

Når jula er over og treet skal ut, da kan du klippe av greinene og deponere dem. Stammen kan du klippe eller sage i passelige vedbiter og legge i skjulet. Neste år fyrer du med dem.

Sjefsordner vil gjerne ønske alle leserne en riktig God jul! I 2010 kommer flere artikler om oppussing, vedlikehold og gjør-det-selv artikler innenfor de fleste tema og sjangre!

Hvis du har hatt glede av artiklene på ordne.no i løpet av året som er gått og fremdeles har noen øre igjen i lommeboka, har sjefsordner en kort ønskeliste. Et bidra på en tier eller kanskje en 20-kroning til Paypal ville være svært behjelpelig for å betale blant annet serverleie for Ordne.no.

Tusen takk, og god jul og godt, nytt år!

Sjefsordner vil beklage at denne artikkelen kommer så sent på året. Det skyldes at X antall prosjekter har stjålet det meste av tid. Men den som venter på noe godt… Hvis du allerede har ved liggende i skjulet ligger den under tak og er følgelig både tørr og fin. Men det er jo så klart en fordel å holde snøen på avstand…

Vegger
Så vi går i gang! I denne artikkelen setter vi opp stående kledning, såkalt tømmermannskledning, ettersom det her harmonerer med kledningen på huset. Har du liggende panel på huset spikrer du opp liggende kledning på vedskjulet. Men i dette eksempelet tar vi altså for oss stående kledning.
Du bruker helt ordinære kledningsbord. Det er alltid en fordel med så tykke bord som mulig, men hvis du får en bra handel med litt tynnere bord, velger du selvsagt dette. Sørg bare for at kledningen er av en viss kvalitet og ikke full av sprekker, eller er skjev som en nordmann i Amsterdam. Det er alltid en fordel å SELV velge ut hvilke kledningsbord du vil ha hos leverandøren din. Da legger du igjen all dritten som kun egner seg som ved. Husk at det alltid er en fordel med ferdig grunnede materialer, selv om det er litt dyrere!

Mål opp avstanden fra et par-tre centimeter under bunnsvillen og opp til den øverste bjelken som takstolene hviler på. Sag til panelbord i denne lengden, og sørg for at bordene i enden nederst har en vinkel på 15 grader. Dette er en såkalt dryppenese, og er gunstig for at regnvannet raskt skal forlate bordet.
Husk at det er den glatte delen av panelet som skal vende innover. Fest det ene panelbordet i et hjørne, kant i kant med hjørnet på stenderet. Det neste panelbordet fester du en halv kledningsbredde bortenfor det første panelbordet. Fest så et panelbord helt i andre enden av veggen, slik at det flukter med stenderets kanter. Så fester du bord på annenhver side og jobber deg innover til midten av veggen. Det er ett fett om du bruker spiker eller skruer. Disse panelbordene kalles for underliggere.

Dernest tar du turen til saga og sager opp biter som passer i tomrommet mellom kledningsbordene. Disse bitene skal festes minst i tre høyder, alltid nederst og øverst, og minst en midt på (for du har minst tre spikersalg til kledningen). Husk at slike små biter lett brekker, så det lønner seg å forbore hull i dem og feste dem med tynne spikre eller skruer. Hamre pent.

Deretter sager du til tilsvarende lengder og fester disse i mellomrommet mellom panelbordene (overliggere). Nå må du være mer nøye med avstanden mellom bordene for at det skal se pent ut! Begynn i et hjørne, gå bort til neste og prøv å se for deg hvordan det hele blir seende ut til slutt.
Fortsett slik til du har kledd inn alle veggene, helt frem til der hvor du skal montere dørene.

Du skal IKKE bekymre deg over tomrommet mellom kledningen og taket! Det er en del av en ganske fiffig løsning som vi beskriver i neste og siste artikkel.

Dørene/Portene
Nå når du har vegger på plass er det kun dørene som gjenstår. Vi lager to porter, slik at du kan velge om du vil åpne hele eller halve skjulet. Det er en kjekk fordel på vinteren hvis det har pakket seg snø og is foran portene, da er det greit å ha en og en port å fjerne istiden fra.

Begynn med å sage til lengder som går et par, tre centimeter under bunnsvillen og opp til bjelken takstolene hviler på, akkurat som med panelet. Husk dryppenese nederst.

Sag så til, i et litt tykkere materiale (28 x 120 impregnert terrassebord er utmerket), to lengder som passer den ene halvparten av åpningen. La det gjerne være en halv centimeter å gå på ved hver side. Disse skal festes ca 25-30 cm fra henholdsvis toppen og bunnen av porten din. Legg begge bordene ned på et plant arbeidsområde og legg til bordene. Skru dem fast med korte skruer, to skruer i hvert bord. Så snur du porten.

Du skal nå måle avstanden diagonalt fra øverst til venstre til nederst til høyre på de to bordene. Deretter skal du sage til et bord i denne lengden slik at du får en perfekt Z på innsiden av døra. Legg til bordet og skru det fast med to skruer i hvert bord. Sørg for god belysning så du ser nøyaktig hvor bordet går. Du har altså IKKE festet overliggerne til porten enda!
Men det skal du gjør nå, vel og merke etter at du har sagd til klosser som passer i mellomrommene mellom underliggerne. Skru bordene på plass.

Hengsler
Nå skal du feste du den lengste delen av stablehengslene på den øverste delen av Z-en og en på den nederste delen. Det er kun knuten på hengselet som skal stikke ut. Det er en fordel med galvaniserte stablehengsler, og de bør gjerne være så brede som mulig, minst 30-40 cm.

Nå skal du måle nøyaktig hvor på stenderbjelken du skal fest holderne til hengselet. Husk at det ikke skal være noe åpent rom mellom porten og bjelken, verken på den ene eller den andre siden! Skru fast disse hengseldelene med kraftige skruer. Klin på en anelse fett eller olje og løft porten på plass. Porten skal lett kunne gli opp og igjen. Sitter den fint? Bra, da tar du neste port og gjør akkurat det samme. Men pass på: Sørg for at du har minst en halv centimeter klaring mellom kledningsbordene på de to portene. De smal møtes midt over den midterste bjelken i portåpningen. Klaringen er for at du skal kunne åpne portene når trevirket utvider seg! Og tro meg: Det VIL det gjøre.

Litt finpuss
Når begge portene er på plass er det på tide med litt finpuss på innsiden. En eller aller helst to bolteskåter eller kastekroker på hver port til bjelken er lurt. Da holdes portene tett inntil bjelken og portene er skikkelig igjen. En klar fordel hvis du tar sikte på å kun bruke en av portene om vinteren, da bør den andre være så lukket som overhodet mulig. Dette koster ikke mye ekstra og er en fin løsning.

Utvendig på portene må du sette på noen håndtak, de bør være galvanisert. Du bør også ha en bolteskåte på utsiden som holder portene sammen. Og hvis du har tyvaktige naboer (ved er dyrt!) eller planlegger å oppbevare andre ting i vedskjulet, bør du feste en leddhasp hvor du setter på en hengelås. NB: Sørg for å sette på en dyr, rustfri hengelås.

Voila! Du har nå vegger og porter på plass! I neste og siste artikkel skal vi ordne ventilasjon og sikre innemiljøet optimalt mot råte. Ved kan gjerne ha med seg mange muggsopper og annen elendighet som raskt kan desimere vedskjulet ditt til jord, og det skal vi ikke ha noe av. Dette får du lese mer om i neste og siste artikkel i denne serien.

En bevissikring er omtrent det samme som en razzia. Konkurransetilsynets folk slår til uanmeldt og sikrer dokumenter og elektroniske bevis. Hvis det nå viser seg at det faktisk ER et prissamarbeid blant de største VVS-monopolistene i Norge kan det altså forklare noe om hvorfor VVS-produkter i Norge er så ekstremt mye dyrere enn i andre land. Hvis det derimot ikke blir avdekket bevis på prissamarbeid er gåten fortsatt uløst. Pex-rør, blandebatterier, dusjer, kraner, tilkoblinger, avløpsrør, dreneringsrør, kobberrør, unionkoblinger, rørklemmer, koblingsskap etc. har ekstremt høye priser i Norge.

Hvis det så blir avdekket prissamarbeid og ulvene blir tvunget til å konkurrere og dermed selge billigere VVS-deler er det meget usikkert om vanlige dødelige får noe igjen for det. Derfor kan det være lurt allerede nå å gå til en relativt velassortet VVS-butikk og mobilfilme utstyret du trenger slik at du har prisene på ”boks”. Vent så med handelen til et eventuelt utkomme av denne saken, og kryssjekk prisene etterpå. Fortell da butikken at du ikke akter å betale en så syk overpris som de forlanger. Du betaler uansett i utgangspunktet flere hundre prosent mer enn en hvilken som helst rørlegger som handler i samme sjappa.

Hvis du skal overleve økonomisk når du handler VVS-varer må du bort vekk fra alle norske rør-kjeder og handle hos Bauhaus. Der er prisene noe lavere. Det beste er å handle hos Bauhaus i Tyskland.

Og du kan være helt trygg på at uansett hva som skjer, så kommer ikke rørleggeren din til å skru ned den astronomiske avansen på delene han selger til deg.

Reisverket ditt skal nå være stivt og solid. Du kan godt bruke spikerbånd for å stramme opp sidene, hvis det er litt for mye ”slakk” i dem. Når reisverket står solid skal du begynne med takstolene.

Det først du da skal ta stilling til er hvor bratt tak du vil ha. Jo brattere tak, desto mindre blir snølasten på det. Og desto vanskeligere blir det å jobbe på taket. Det første ondet bør tillegges mest vekt; jo mindre belastning på taket, jo raskere renner vannet vekk, og desto lengre vil vedskjulet stå uten heftige reparasjoner. Pass i alle tilfeller på at du har et fall på minst 28 grader.

Prinsipp for takstolen. Klikk for større bilde.

Hvis reisverket er sånn cirka i samsvar med tegningene dine, vet du allerede nå avstanden mellom de to langsidene. Det er i spennet mellom disse du skal ha takstolene dine. Du bør sørge for å lage takstoler som stikker minst 10 cm ut fra hver av de to langsidene, slik at regnvannet ikke renner langs den etter hvert ferdige veggen.

Takstolene
Når du skal lage takstoler bruker du også 2” x 4”. Til dette skjulet er det hensiktsmessig å lage A-takstoler. Dette er takstoler som har en slags ”A”-form. En takstol er en selvbærende konstruksjon.Det benyttes spikerplater i sammenføyning av de enkelte delene. Takstolen overfører kreftene fra takflaten til ytterveggene.

På bildet ser du den lange vannrette bjelkedelen nederst, den kalles for en ”Undergurt”. ”Overgurten” er de vinklede delene som møtes midt over undergurten og som er festet til undergurten. Takstolene konstruerer du ”stående”, altså slik at den ferdige takstolen står på den to tommers flaten og ikke på den brede fire tommers flaten. Gjør du sistnevnte får du en ekstremt lite kraftig konstruksjon som ikke vil tåle noe.

Mål opp, sag til og fest med skruer og spikerplater!

Når du lager takstoler sikkerhetsmåler du først avstanden mellom langveggene og legger til minst 20 centimeter. Kapp til dette stykket. Det skal bli undergurten. Legg denne på bakken og marker senter på denne. Legg så to bjelkebiter på hver sin side oppå –helt mot kanten- av undergurtens sider. Vri disse til de møtes midt over senter av undergurten. Du kan nå se hvor bratt taket blir etter hvor mange graders fall du ønsker. Se prinsipptegningen, du kan klikke på denne for å få den i større format.

Sag så til riktig vinkel på overgurtene. Skriv ned denne vinkelen og den totale lengden på overgurtene. Fest overgurtene til hverandre med spikerplater på hver side. Om du bruker MBF-spiker eller skruer er opp til deg, undertegnede foretrekker skruer. Dette er dyre skruer, men du må IKKE bruke noen andre skruer, disse er spesialegnet til formålet.

Når overgurtene er festet tilpasser du lengden og vinklene på undergurten. Noter målene. Skru fast undergurten med spikerplater til overgurtene, en plate på hver side.
Nå har du en enkel takstol. Sikre den ekstra ved å skru inn lange skruer som anvist på tegningen.

Hvor mange takstoler trenger du? Du skal ha en ved hvert møne og takstoler for ca hver 60 centimeter. Beregn antallet og masseproduser takstoler etter de målene du allerede har skrevet ned.

Begynn med å feste takstoler ved den ene mønet. Se til at den ligger godt og ikke vipper og skru den fast med lange skruer. Bruk gjerne også beslag ned til reisverket. Fortsett til du har fått alle takstolene på plass.

Taksoltene er på plass. Skrudd fast og vestet med spikerplater.

Undertaket
Når alle takstoler er festet skal du klargjøre rupanelet ditt. Det er dette du skal ha som undertak. Begynn på den ene siden øverst på takstolen og legg det første panelbordet mot vinkelen slik at fjære på panelbordet vil møte fjæra på bordet på den andre siden av takstolen når du kommer dit. Skru en skrue i bordet i den ene enden og se til at bordet ligger akkurat likedan på takstolen i hele takets lengde. Fest bordet. Ikke bry deg om at bordbitene er for lange, de sager du av til slutt. Må du skjøte skal not og fjær gå i hverandre!

Fortsett til du har fått på undertaket på den ene siden. Må du kløve bordet nederst fordi det nesten ikke er igjen noe synlig takstol å feste det i? Ikke noe problem. Mål opp, gå ned med bordet og bruk hammer og stemjern for å kløve bordet, hvis du ikke har hensiktsmessig sag.

Gjør det samme på den andre siden, til du har undertaket på plass og klart. Rupanelet binder takstolene sammen og stiver av bygget. Ta en øl som gevinst, bygget ser plutselig svært så komplett ut. Etter ølen sager du til trekantlister som du fester på sidene av taket. Disse er for å lage et oppbrett til takbelegget slik at ikke regnvann kommer inn mellom takbelegg og undertaket. Sag så til vindskier. Disse skal du ha under og over, og på toppen av disse igjen skal du ha et isbord. Men ikke noe av dette skal du feste ennå. For du er ikke ferdig ennå.

Vi bruker rupanel som undertak.

Overtaket
Du må nå snarest få overtaket på plass for å beskytte treverket mot regn og natur. Det billigste og enkleste alternativet da er takshingel. Kjøp gjerne en litt tykk shingel, det er tross alt ikke store takflaten du skal dekke. Begynn nederst og legg på fot-og møneplater eller vanlige shingelplater du har skåret leppa av. Jobb deg så oppover og vær nøye med hvor du setter spikrene. Er det midt i solsteiken må du vente til du får skygge, hvis ikke ødelegger du shingelen. Fortsett helt til du kommer til mønet. Deretter gjør du det samme på den andre siden. Hvis du ved mønet har såpass mye shingellengde igjen at du kan ”brette” den over mønet så gjør du det. Spikre godt.

NB: Du skal IKKE ta av plasten bak disse platene! Men det skal du gjøre med fot-og møneplatene du nå skal legge langs hele mønet. Følg anvisningen for hvordan platene skal spikres og legg de over hverandre med god overlapp. Tråkk på hver side av mønet etter hvert som du arbeider deg bortover.

Når du nå kommer til enden av taket kan du gå ned og begynne å feste de nedre vindskiene. Fest så de øvre vindskiene. Dette er trøblete fordi overflødig papp henger tungt ned, men begynn med en skru i den ene enden så har du plutselig mye mer krefter. Bøy bordet oppover. Det øvre vindskibordet bør stikke et par, tre centimeter over trekantlekta. Gjør slik rundt det hele. Deretter skjærer du av overflødig papp med en stanleykniv. La pappen gå helt klint inntil den øvre vindskia.

Når dette er gjort fester du isbordene over den øvre vindskia. Hvis du er perfeksjonist trer du beslag over isbordet, først nederst på hver vindski, og beslaget på toppen klipper du forsiktig på hver side av midten og bøyer beslaget og presser det over mønet. Pass på at du har fin overlapp. Nå skal du feste beslagene, det er viktig, siden kraftig vind ellers kan rive dem av og sende farlige skarpe plater med vinden.

BOR hull i beslagene på siden av vindskiene og skru dem godt fast. Du kan også bruke spiker og hammer og glemme boringen, men da må du regne med noen særdeles vonde fingre, ettersom spikrene lett glipper på det glatte blikket.

Sånn, da var det på plass! Ble det noen stygge knekker i pappen helt i mønet? Da må du smøre på asfalt. Hvis det ikke ble det: gratulerer: du har nå et relativt tørt bygg!

I neste artikkel setter du på panel og lager dører. I siste artikkel lager vi ventilasjon og sikrer innemiljøet best mulig mot råte, og vedskjulet ditt er klart for verden!

Utstillerne av kjøkken er spesielt populære blant messepublikummerne, og HTH har rigget til den klart største standen på messen, 300 kvadratmeter.

– Før var det skap som dominerte på kjøkkenet, med kanskje én skuffrekke til bestikk. Så ble det en rekke til, til kolonialvarer. Nå havner gjerne både gryter, middagstallerkener og frokostservice i skuffer, sier direktør Fred Karlsen i HTH.

Skuffene er blitt bredere også. Du får dem helt opp i 120 centimeter, selv om flertallet nøyer seg med meteren eller litt mindre.

Skufftrenden har kommet sterkt de to-tre siste årene. I gjennomsnitt står skuffer nå for rundt 50 prosent av lagringsplassen når folk kjøper kjøkken, anslår Karlsen. En kjøkkenkunde ender som regel opp med flere skuffer enn de hadde tenkt seg på forhånd.

– Det er en forståelig utvikling. Du får mye bedre oversikt og tilgang på det som ligger i en skuff. I et gammeldags skap vet man sjelden hva som befinner seg bakerst, sier Karlsen.

Hvitt på hvitt
– Den gradvise sammensmeltingen av stue og kjøkken er medvirkende til at mer bruk av skuffer. Uten de klassiske overskapene får rommet et helt annet og gjerne mer elegant uttrykk, sier produktsjef Nils Arne Honningsvåg i Norema.

Han forteller at de viser fram flere nyheter på Bygg Reis Deg. Blant annet motoriserte skuffer, der skuffen åpner seg selv bare du gir den et lite dytt. Dypere og bredere skuffer er også en nyhet.

– Hjørneskapene har også fått en ny type hylle som kan trekkes helt ut, så du kommer til. En enkel og genial løsning, sier han.

Hvitt er fremdeles kjøkkenfarge nummer én, slik den har vært i det i mange år. Marineblå utropes til det nyeste og hotteste, men når det kommer til stykket velger som regel kunden hvitt.

– Tidligere har vi sett mye hvite innredninger med innslag av sterke farger som rødt, eplegrønt og lilla. Men nå skal det aller helst være hvitt på hvitt, i forskjellige nyanser, sier Honningsvåg.

416 bedrifter fyller tre haller og et uteområde hos Norges Varemesse i Lillestrøm. Dette er anledningen for alle gjør-det-selv mennesker og andre oppussere til å skaffe seg oversikt over produktene i markedet og nytt på verktøyfronten. Det er også her en kan skaffe seg mye inspirasjon. En aldri så liten julekveld!

Pass bare på så du IKKE drar dit på lørdag, da er det mildt sagt stappfullt. Det aller beste tidspunktet er nå så tidlig som mulig. Og ikke glem kamera, det er lurt å fotografere inspirasjonen. Vær grådig og forsyn deg med brosjyrer.

- Det er nesten like mange utstillere som ved forrige messe for to år siden, da det var oppgangstider og vi hadde rekordoppslutning, sier administrerende direktør Halvard Gavelstad i Bygg Reis Deg AS.

Baderomstrender på messen...

Bygg Reis Deg er bransjens største utstillingsvindu og blant de største messene her i landet uansett bransje. Gavelstad forventer mer enn 50 000 besøkende i løpet av de seks dagene messen varer. Halvparten av de besøkende er fagfolk.

Pusser opp igjen
- At vi har såpass stor pågang av utstillere, viser at byggenæringen er parat til å vise seg fram i kjølvannet av finanskrisen. De bruker messen som et sted for merkevarebygging og salg, sier Gavelstad.

Ekspertene spår at nedturen til byggebransjen vil snu neste år. Den bratte nedgangen etter rekordårene 2007 og 2008 er i ferd med å flate ut, blant annet på grunn av ordrebestillinger fra det offentlige.

Nordmenn pusser opp mest i Europa, og vår voldsomme oppussingstrang ser ikke ut til å ha fått varige mén av en forbipasserende finanskrise.
I andre kvartal hadde 45 prosent av oss pusset opp et eller annet i hjemmet, ifølge Aftenposten. Det er like mange som året før.

Få informasjon om produkter som liver opp gårdstunet.

- Folk går på Bygg Reis Deg for å oppgradere egen kunnskap og for å bli inspirert. De bruker anledningen til å snakke med utstillerne ansikt til ansikt og til å sjekke ut produktnyheter, sier messesjef Gavelstad.

Lavenergi
Det har aldri før vært så stort fokus på energieffektivitet og miljø på messen som denne gang. 1. august trådte de nye byggeforskriftene i kraft. De har som mål å redusere energibehovet i nye og ombygde bygninger med 25 prosent.

Det betyr blant annet bedre isolasjon, tettere vinduer og alternative energikilder.

- Vi ser at utstillere i større grad enn før viser fram nye konsepter der energi, miljø og effektivisering er tatt med i helheten, sier Gavelstad.

Les mer om messen og kjøp inngangsbilletter direkte fra nett (anbefales, for å slippe unna køene): http://www.byggreisdeg.no/

Når såla er støpt ferdig og har fått herde en ukes tid er det klar for neste skritt i prosessen med å bygge et vedskjul. Siden du har tatt deg såpass flid med arbeidet fra bunnen av, er du ikke interessert i å få råtnet bort kledningen eller bunnsvillene dine hvis noe av terrenget rundt vedskjulet heller i retning skjulet. Da er det på sin plass å få løftet alt som er av treverk opp fra terrengnivå.

Kraftig drill, installasjonsbor og trebor er viktige verktøy.

Anskaff mur- og pussmørtel. IKKE bruk sement. Sement er kun fior støping. Disse selges vanligvis i sekker på 20 kilo (før var det 40-kilos sekker). Gjør klar blandekaret og riktig mengde med vann for en eller to sekker med mørtel. Sørg alltid for å ha nok mørtel på lur, og husk at denne skal og må lagres helt tørt.

Du trenger ikke de største lecablokkene. Blokkene som er 15 cm brede, 25 cm høye og 50 cm lange er utmerket.

Leca
Legg ut lecablokkene langs den ene veggen hvor du vil heve treverket. Stemmer det ikke helt i enden legger du ut langs den ene eller begge kortveggene. Husk at det skal være ca ½ cm avstand mellom blokkene. Tilpass slik at du får mest mulig riktige hjørner. Tenk lego.

Kutting av lecablokk: Bruk ei gammel GROV sag eller hammer/øks og meisel. Ved sistnevnte: slå forsiktig og sørg for å jobbe deg mest mulig på linje og dybde hele tiden så du ikke får et alt for stygt brudd. Bruddsiden av blokken legger du ikke ut mot omgivelsene, men inn mot en tilstøtende blokk. Slik får du en pen mur.

Før du går videre, sørg for å børste såla der du skal mure. Deretter fukter du den godt med vann eller primer.

Muring
Når lecaen ligger fint er det bare å helle oppi riktig mengde vann i blandekaret, som du har sørget for at står mest mulig vannrett. Deretter løfter du mørtelsekken opp på kanten. Ta kniven og skjær et fint buksnitt langs hele sekken og hell innholdet ned i karet samtidig som du holder pusten. Det støver skikkelig av tørr mørtel. Når den riktige mengden mørtel er i karet tar du blandemaskinen eller drill med visp & aller laveste turtall (sistnevnte er egentlig veldig dårlig gjort mot drillen din) og rører rundt.

Ekspansjonsbolter slås ned i de borede hullene til de sitter. Mutter strammes til.

IKKE tilsett mer vann hvis du har fulgt oppskriften nøyaktig. Bare fortsett å blande 3-4 minutter. Det kan se veldig tørt ut, men slapp av. Ta så en pause ca 5 minutter, og så blander du videre. Mørtelen har nå fått en fin mure-konsistens.

Bruk murerskje og legg på en god klæsj mørtel der du skal mure den første veggen. Fortsett å kline på mørtel i ca 2 blokkers lengde. Det gjør ikke noe om noe kommer utenfor. Glatt ut litt med spaden. Sett på plass den første blokka. Trykk den lett ned. Klin så på mer mørtel til 2 blokker til.

Ta neste blokk i en liten vinkel foran eksisterende blokk og skyv den mot denne. Hold igjen den første blokka hvis mørtelen som nå blir skjøvet mellom blokkene skyver på blokka. Bruk en tynn fugeskje for å fjerne eventuell mørtel mellom blokkene hvis avstanden blir for stor. Fortsett så med neste blokk eller den eventuelle skjøten.

Legg rettholt over blokkene og vatre. Ligger det i vater? Hvis noen blokker ligger ujevnt legger du en bjelkebit i blokkas lengde oppå blokka og slår forsiktig mange ganger for å tilpasse høyden. Husk at det ikke skal mange dunk til før høyden blir riktig!

Fortsett med denne fremgangsmåten til du har fått ferdig murskiftet ditt.
Noen hevder at en ikke skal tyne mørtel ned i fugene, men hvis du har igjen mørtel nå er dette tiden for å gjøre nettopp dette. Med fugeskje dytter du mørtel ned mellom fugene. Bruk murerskje på utsiden av fugene for å forhindre at alt raser ut. Fortsett slik langs alle fugene.

Bruk murerskje for å kutte av og ta bort overflødig mørtel på innsiden og utsiden av muren. Du kan også pirke litt og få en tettest mulig sammenføyning mellom såle & mur.

Når murverket er unnagjort sørger du for at det ikke kommer regn på det. Ta kvelden.

Morgenen etter dusjer du muren. Sørg for at fugene blir godt våte og herder langsomt. Da blir murverket sterkest mulig. Fukt en ukes tid fremover.

Bunnsvillene
Tiden er kommet for å tenke på bunnsvillene, det treverket reisverket skal hvile på og festes til. Ergo må også bunnsvillene være festet til mur og/eller såle. Først legger du ut grunnmurspapp over muren og /eller såla der bunnsvillen skal komme. Dette er en tykk asfaltpapp. Alternativt kan du bruke oppklippet og tilpasset takpapp.

Ekspansjonsboltene presser bunnsvillen ned mot mur og eller såle.

Reisverket lager du i dimensjonen 2”x4”. Det er 10 cm bredt. Ergo skal bunnsvillen være 10 cm bred. Undertegnede valgte å bruke impregnert materiale til både sviller og reisverk. Gjør du det, vil du få et varig resultat.
Sag til bunnsviller som passer til veggenes lengde. Du kan godt gjæresage disse. Bruk gjerne av det materialet med tettest mulig årringer. Du kan ikke tolerere noe ujevnheter på materialene.

Legg svillene på plass, og fest dem gjerne til hverandre med vinkeljern. Svillene ligger nå der de skal ligge – oppå pappen. Bruk vanlig trebor (8 eller 10 millimeter) og bor gjennom svillene. Minst 4 steder på hver svill. Deretter setter du på et installasjonsbor og setter drillen på slag. Bor gjennom hullene og ned i betongen / lecablokkene.

Mål dybden av hullet med en ståltråd og tilpass dybden på hullet med ekspansjonsbolten du skal bruke til å slå ned i hullet. Det skal være igjen litt bolt over bunnsvillen så du får strammet til mutteren. Bruk så hammer og slå fast alle boltene. Bruk gjerne dypere ekspansjonsbolter i lecablokkene.

Dermed sitter bunnsvillene festet.

Reisverket
Lag ferdig reisverk til den ene langveggen først. Fest stenderne til svillene ved å spikre eller skru fra svillesiden. Du skal ha en avstand mellom stenderne på ca 60 cm, men siden dette er et vedskjul, trenger du ikke være såååå nøye på avstanden.

Husk på spikerslag! Skal du ha stående panel må du ha ett eller to spikerslag mellom svillene i reisverket. Hvis ikke får du kun festet panelet øverst og nederst, og det holder ikke.

Mål opp nøyaktig spiker/skrueavstand på svillene. Skru stenderne fast.

Husk på at skruen eller spikeren skal penetrere minst 2/3 av skruens lengde inn i stenderet. Bruker du spiker skal den være galvanisert.

Når det ene reisverket er ferdig løfter du det opp på bunnsvillen. Sørg for at det står så riktig som mulig og bruk hammeren og slå på bunnsvillen i reisverket. Du får da merkene etter ekspasnjonsboltene. Ta ned reisverket og bruk drill og høyhastighetsbor i minimum 15 millimeter tykkelse og bor i senter av merkene slik at bolt-toppen og mutteren går ”inn” i bunnsvillen på reisverket.

Sett reisverket på plass igjen. Det skal nå IKKE stå og balansere på boltene. Er det tilfelle må du bore mer.

Fest bunnsvillen i reisverket til bunnsvillen på muren/plata med franske treskruer. Sett på ei skive på skruene før de skrus godt fast. Pass på håndleddet, her er det bråstopp på skruene. Fest minst fire steder uten å bore ned i boltene under.

Nå er reisverket festet til den ene bunnsvillen. Ta noen lekter eller plankebiter og stiv av reisverket ved å feste mot tilstøtende trær eller husvegg eller terreng. Sørg for at reisverket står i vater på alle kanter. Fortsett så med reisverket til kortveggene og til slutt den siste langveggen.

Den siste langveggen
På denne veggen må du huske på å lage tilstrekkelig åpning til dør til vedskjulet! Doble dører anbefales. Da blir det vesentlig lengre avstand mellom stenderne. For å lage en sterkest mulig vegg her, anbefales det å bygge toppsvillen i reisverket dobbelt. Da må du huske på kortere stendere slik at høyden på veggen foran og bak blir riktig.
Bruk også dobbelte stendere. Kanskje du ikke får mer enn tre stendere på denne veggen. Bygger du dobbelt, er ikke det noe problem.

Prikken over I-en
Hvis så reisverket er helt på plass og helt i vater over alt fester du reisverket til hverandre. Bruk gjerne lange skruer og/eller beslag. Er det noe avvik kan du justere dette med kiler eller små biter du spikker til.

Når du er ferdig med reisverket står det der støtt og solid. Og vi er klar til neste fase: bygging av takstoler og legging av tak. Det kan du lese mer om i neste artikkel.

Hvis ringmuren har fått stå og herde et par, tre dager i moderat klima og med grei tilførsel av fukt skal du nå fjerne forskalingen rundt muren. Hvis du husket å snekre forskalingen som nevnt i artikkel nummer to, vil du lett skru løs forskalingen på begge sider av ringmuren. Det er alltid viktig å lage denne slik at du slipper å gå gjennom betongen for å få løs forskalingen.

Kontroller den ferdige ringmuren, er betongen jevn over det hele? Er det noen lommer eller sprekker i den? Gå deretter over muren med et rettholt (en lang og helt slett list, gjerne i aliminium) og legg vateret oppå dette. Muren skal være vannrett over det hele, du skal ikke ha fall noen steder. Er det tilfelle må du rette opp dette før du går videre. Sørg for at betongen i ringmuren under er skikkelig våt før du legger på mer betong.

Hvis du (og det er tvilsomt) har alle røttene til et tre ved siden av gjennom hullet ditt – da kan du gjøre som undertegnede. Der hvor du ikke har røtter fyller du tilbake med steiner du har gravd ut (og steinene har du på forhånd spylt slik at det ikke er noe jord igjen!) og singel/pukk. Der hvor du har røtter og rundt disse, skal du tilbakefylle med et materiale som tåler litt bevegelse uten å rikke på konstruksjonen din. Det vil si: lecakuler.

Så har vi fylt opp med lecakuler. 1,2 kubikk.

Når du kjøper lecakuler så sørg for å kjøpe en storsekk. Det er 1 kubikkmeter med kuler. Vesentlig billigere enn å kjøpe mindre kvanta. Sekken veier heller ikke mer enn ca 250 kilo, med andre ord er den lett å frakte på henger. Det kan hende du trenger mer eller mindre lecakuler. Trenger du litt mer kjøper du 80-liters sekker.

En kubikk med lecakuler er nøyaktig 12 godt fulle selvbyggerbårer med lecakuler. En hagetrillebår vil nok trenge adskillig flere turer. Du åpner naturligvis sekken på hengeren og spar kulene ned i trillebåra.

Deretter er det bare å fylle opp hullet. La det være igjen ca 20 centimeter høyde til den kommende gulvoverflaten. Når alt er på plass hopper du ned i ditt selvkomponerte ballrom og tråkker og herjer det du gidder, for å spre og presse kulene ned.

Deretter tar du en fiberduk, av den kvaliteten du kjøper i meterlenge hos byggevareforhandleren, og legger over alle kulene. La gjerne 20 cm med duk stikke opp i hjørnene. Deretter spar du på subbus. Rett av underveis, slik at det blir mest mulig vannrett.

Subbus hviler på fiberduk over lecakulene.

Ps: Den kommende gulvoverflaten kan gjerne flukte med det planlagte terrenget utenfor vedskjulet, så fremt du har en ringmur som stikker høyere enn terrengnivået.

Armering og støping
Når underlaget er passelig jevnt legger du ut armeringsstoler.Du kan godt grave litt i subbusen for å tilpasse høyden på stolene. Legg armeringsnett oppå stolene, og sørg for at de er festet godt.
Armeringsnettet kan enten være et tilpasset stykke fra grove armeringsnett som brukes på hus, eller et noe mindre armeringsnett som fås kjøpt i håndterlige størrelser blant annet hos Jula og Biltema.

Armeringen bindes godt sammen og heves fra bunnen.

Sørg for at nettene er godt festet i hverandre. Du skal ha armeringsnett helt ut til ringmuren.
Så er det på’n igjen med betongblanderen. Husk å ikke fylle murebøttene for fulle, da mister du krefter alt for fort. Gå heller flere turer. Du skal helle betong over det hele slik at armeringsnett og eventuelle topper på støpestoler er godt dekket.

Legg plast over det hele og la det hvile slik til neste dag. Påfølgende dag fjerner du plasten og spyler det hele. Sørg for at alt er vått dagen gjennom. Fortsett gjerne slik en ukes tid.

I neste artikkel, nummer 4, murer vi et lag lecablokker rundt deler av muren. Dette er aktuelt hvis du har et høyere terreng rundt deler av muren. Deretter fester vi bunnsviller til mur og blokker og klargjør reisverket.

Avhengig av hvor du bor i landet (altså hvilket klima du bor i – tele…) og hvilke grunnforhold du har (kort/lang vei ned til fjell), har du, hvis du leste forrige artikkel, gravd ut grunnen under det kommende vedskjulet. Du har passet på å grave vekk litt ekstra for å ha en relativt telesikker fyllmasse inntil den kommende muren.

Undertegnede hadde en ekstra utfordring siden vedskjulet måtte ligge kloss ved ei gammel bjørk som skulle stå.

Røtter

Løsningen på dette problemet ble da at jeg bestemte meg for å støpe muren over røttene, men der røttene gikk forbi selve fundamentet la jeg et lag med lecakuler over røttene og fiberduk oppå dette og snekret forskalingen slik at det ble rom for røttene.

Forskaling
Undertegnede fylte opp grunnen under den planlagte ringmuren med pukk og subbus, ca 10 cm tykt lag i snitt. Dette laget ligger direkte oppå grunnfjellet. Deretter komprimerte jeg dette ved å tråkke og hoppe og spyle det med hageslangen. Denne fyllmassen strakk seg ca 20 cm innover mot senter av hullet.

Forskalingen skal være solid og lett å demontere.

Deretter skrudde jeg sammen plank og finerplater til forskaling. Den innvendige delen ble tatt først. Det er da viktig å huske på at du skal kunne demontere og fjerne denne forskalingen etter at du har støpt. Altså må alle skruer (eller spiker) festes fra utsiden av forskalingen, alltid!

Når den innvendige forskalingen er ferdig ser den ut som ei ramme. Deretter lages den utvendige delen av forskalingen. La muren bli 15 cm. tykk, det er da avstanden innvendige mellom ytre og innvendig forskaling.

Armering
Når forskalingen er ferdig må du hente frem armeringsjern, armeringsstoler og jernbindertråd. Armeringsjern får du i flere tykkelser, men det anbefales ikke å velge større enn 6 millimeter ettersom du også skal kunne bøye jernene for håndmakt.

Armeringsstoler er plasthylser som holder armeringsjernene i en viss avstand fra grunnen. Kjøp nok stoler og sørg for at du får lagt minst tre jern i forskjellig høyde i forskalingen.

Armeringsjernene skal hvile på armeringsstoler og være solid viklet sammen med ståltråd.

Start med å bøye et jern i 90 grader, pass på at den korteste enden kommer ca midt på en av sidene i forskalingen. Sett ned en armeringsstol og press jernet ned i det nederste sporet. Bøy så til et nytt jern og sørg for at jernene overlapper hverandre med minst 30 cm. Ved overlappingen binder du jernene sammen med jernbindertråd (ståltråd). Vri hardt. Slik fortsetter du til du har kommet rundt hele forskalingen minst tre ganger. Pass på at armeringsstolene er plassert slik at jernene ikke ligger helt ned mot grunnen noen steder.

Sjekk og sikring av forskaling
Når all armering til ringmuren er på plass fester du lekter eller bord som holder de to rammene i forskalingen i samme avstand fra hverandre rundt det hele. (15 cm). Deretter sikkerhetsmåler du en siste gang om forskalingen ligger i akkurat den kompassretningen du ønsker. Mål gjerne nøyaktig fra vegg eller mur til eksisterende bygning hvis du skal ha skjulet parallelt med dette. Mål tre punkter.

Når forskalingen ligger helt riktig slår du på lekter diagonalt i hjørnene for å sikre hjørnene. Deretter slår du på bord eller lekter som holder hele forskalingsramma på plass i terrenget. Bruk gjerne tilstøtende trær eller bygninger som støtte. Når forskalingen er urørlig kan du klargjøre betongblanderen.

Støping
Du skal nå lage betong og fylle i forskalingskassa, over armeringsjernene. For at muren skal bli mest mulig rett, bør du lage en ganske lettflytende betong. Da er det viktig at forskalingen din er så tett som mulig, hvis ikke kan betongen renne ut gjennom små sprekker eller ujevnheter.

Spyl litt vann i betongblanderen og start den. Kast så oppi en spade med (standard) sement. Deretter tre spader med sand, og så litt tilslag (fin pukk/singel). Fortsett med likedanne mengder og sørg for å fylle på vann etter hvert. Kontroller substansen i betongen. Er den tyntflytende nok?

Sjekk konsistensen på betongen du har laget. Den skal ikke være for tyntflytende.

Deretter fyller du ei murerbøtte med ferdig betong og heller ned i forskalingen. Slik fortsetter du til du har fylt opp betong nok til den ønskede høyden på muren. Pass på at du ikke har alt for mye vann. Hvis du får en oljeaktig film på toppen av støpen har du for mye vann. Da kan du få forsenkninger i støpen.

Når du er ferdig går du over hele støpen og jevner ut ujevnheter med en liten murerskje. Deretter legger du plast over støpen og lar det hele ligge slik et døgns tid.
Når betongen har herdet et døgns tid kan du ta bort plasten og spyle over muren. Gjør gjerne det en ukes tid fremover. Legg gjerne tilbake plasten. Betong skal herde langsomt og med mye vann.

I neste artikkel fjernes forskalingen til ringmuren og vi fyller opp selve hullet med lecakuler og subbus, før vi armerer plata og støper gulvet. Samtidig murer vi en enkel rad med lecablokker langs den ene siden av skjulet på grunn av terrengforholdene.

Boligen er utsatt når den ikke har det daglige tilsynet. Det er for eksempel utrolig hvor mye vann som kan strømme inn over alt hvis en dårlig kobling eller et sprukket rør har fått boltre seg en uke. Kanskje det har vært heftig tordenvær mens du stekte i sola. Kanskje PC, TV, dekodere, modem, PC, keramiske topper, kjøleskap og frysere er stein døde? Eller kanskje de ikke er der i det hele tatt? Enhver tyv foretrekker en tom bolig. Innbruddstyver i boliger er som regel vinningskriminelle som tar alt av verdi. I enkelte tilfeller har det vært så ille at de til og med har stukket av med parketten!

Sikring mot innbrudd og tyveri tar vi senere i artikkelen. Først konsentrerer vi oss om det aller viktigste: elektrisitet og vann. Livsnødvendige begge to, men også svært ødeleggende når de er ute av kontroll.

Sikring av strøm
Hvis du ikke allerede har gjort det bør du snarest ta en telefon til elektrikeren og få installert overspenningsvern i sikringskapet. Et overspenningsvern sentralt i sikringskapet fungerer slik at det tar alle plutselige topper i spenningen inn i huset og sender den rett til jord, i stedet for å forplante sjokket utover i ledningsnettet og til alle dine elektriske apparater. Slike topper i spenningen er vanligst ved tordenvær etter lynnedslag, men de kan forekomme ellers også. Et overspenningsvern er en billig forsikring mot ødelagt utstyr og i verste fall brann. Selvfølgelig duger dette dårlig hvis du får et direkte lynnedslag rett i skapet, men det er heldigvis sjelden.

Sentralt overspenningsvern i sikringskapet er en klok investering.

I tillegg til sentralt vern i sikringsskapet kan du kjøpe små plugger som stopper eventuell overspenning som har sluppet ut på ledningsnettet ditt. Det er vanlig at en slik plugg beskytter ledninger i ca et par meters radius fra stikket. Da er det en selvfølge at pluggen står i et stikk med en jordet kurs.

Men – når du skal på ferie, da drar du naturligvis ut stikkene til de mest sårbare og dyreste produktene. Som f.eks TV, PC, stereo etc. Husk også å ta ut antennekabelen fra veggstikk(ene). Legg gjerne kontaktene så langt vekk fra stikkene som mulig.

Varmekabler senkes til lavest mulig nivå. Foruten det vi kommer til senere i artikkelen er det egentlig kun fryser og kjøleskap som skal summe og gå mens du er borte.

Sikring av vann
Det er ganske enkelt. Når du klargjør boligen for en lengre ferie, da stenger du av hovedkrana. Den har du enten i vannfordelingsskapet eller ved inntaket i huset. Det er absolutt ingen grunn for ikke å stenge hovedkrana når du drar på ferie.

Varmtvannsberederen? Trekk ut kontakten eller slå av kursen. Det er ingen vits i at denne står og varmer opp vann du ikke skal bruke.

Er takrennene tette? Forsikre deg om at de IKKE er det før du drar på ferie. Kanskje kommer det styrtregn over flere dager. Er nedløpene tette, da kommer vannet en annen vei.

Tyverisikring – generelt
Det er om å gjøre å gi inntrykk av at du slett ikke er på ferie og at huset er bebodd mens du er borte. Da er det viktig å sørge for at postkassa ikke renner over og søppeldunken er tom. Det er en invitasjon. Det beste trikset mot dette er å :

A. Stoppe alle aviser.
B. Bestille oppbevaring av posten hos posten.
C. Sørge for å merke kassa med at du ikke ønsker uadressert reklame.
D. Sørge for at du har en låsbar postkassa tyven ikke kan titte i.

Allier deg med en nabo eller venn og be disse om jevnlig å sette nye søppelsekker i dunken din. Sørg også for at disse har ett eller annet i poser som de legger i søppelsekkene.

Full postkasse er katastrofe. Foto: Posten.no.

Naboen eller vennen bør også jevnlig ta en titt på inngangsdøra di. Ligger det noe som kan se ut som kiler under døra? Enten av tre eller papir? Disse må fjernes, for tyvene bruker disse for å merke om noen har åpnet døra i det siste.

Ikke trekk for alle gardiner. Gi inntrykk av at huset er i aktivitet. La gjerne et ukeblad ligge oppslått på kjøkkenbordet, sett en kaffekopp på bordet.
Sørg for at alle dører og vinduer er forsvarlig lukket og låst! Terrassedører bør ha nøkkellås, dette kan du eventuelt ettermontere i en eldre dør. Låssylindre for formålet får du bla. Hos Clas Ohlson.

Hvis du fremdeles bruker fasttelefon, sørg for å viderekoble denne til mobilen din! IKKE bruk telefonsvarer. Ikke legg inn fraværsassistent i Outlook. IKKE skriv om dine ferieplaner på Facebook eller Twitter. Sørg for at INGEN i familien har gjort dette.

Koble diverse lamper til tidsur. Gjerne også en gammel radio. Slike tidsur får du kjøpt billig over alt, blant annet Clas Ohlson. Sørg for å stille inn lys av og på og radio av og på på forskjellige tider i forskjellige rom.

IKKE la tomkasser til f.eks TV, stereo eller PC ligge og flyte utenfor huset. Det er en invitasjon til skurkene.

Tyverisikring – alarm og overvåkning
Uansett hva noen måtte mene: Det lønner seg å ha alarm med direkte overføring og vekterutrykning fra et vaktselskap. Velg det selskapet som er størst i ditt område. Det betyr at de har mange kunder der og patruljerer ofte og dermed kommer raskere til hvis alarmen skulle gå.

Trådløs boligalarm over GPRS gir sikkerhet.

Velg en trådløs GPRS-alarm. Da slipper du skjemmende kabling og skurken har heller ingen linjer å klippe over. Få montert opp nok sensorer, både bevegelsesdetektorer og dør/vindussensorer. Sørg for at alarmskiltet og oblatene er meget godt synlige fra veien og at alle vinduer er forsynt med oblater.

Du kan også vurdere å installere lyskastere med bevegelsessensor og skumringsrele. Dermed risikerer tyven som lusker rundt huset i mørket å plutselig bli opplyst av flere hundre watt. Det gjør jobben hans langt mer offentlig og mindre interessant for ham. Slike lyskastere med sensorer får du kjøpt billig hos bla. Clas Ohlson. Monter opp rundt alle hjørner, innstill sensoren slik at det er umulig å nærme seg huset uten å trigge dem. Du ser en slik lyskaster avbildet i ingressbildet til denne artikkelen.

Tyverisikring-IP-kamera
Hvis du føler en trang for å vite om det ser bra ut hjemme når du er borte, kjøper du trådløse IP-kamera med zoom, panorama og tilte-funksjon. Monter kameraene på de mest strategiske plassene innendørs (og utendørs, dersom du føler for det).

Domekamera er et utmerket valg innendørs.

Innendørs er såkalte dome-kamera minst synlige og minst skjemmende. Tyven må lete lenge før han ser og eventuelt får ødelagt dette. Utendørs kameraer er mer synlig, sørg for å montere dem relativt regnfritt og gjerne høyt, slik at de er vanskelig tilgjengelig. Kameraene må naturligvis ha IR slik at du ser godt i mørke.

Ulempen med IP-kamera er at du må ha trådløs router og bredbåndsmodem stående og gå. PCen hjemme trenger ikke å være koblet til. Husk overspenningsplugg til router og bredbåndsmodem! IP-kamera kjøper du definitivt best og billigst på Ebay. Se denne lenken: http://rover.ebay.com/rover/1/711-53200-19255-0/1?icep_ff3=9&pub=5574693347&toolid=10001&campid=5336359423&customid=ordne_ipkamera&icep_uq=wireless+ip+camera&icep_sellerId=&icep_ex_kw=&icep_sortBy=12&icep_catId=382&icep_minPrice=&icep_maxPrice=&ipn=psmain&icep_vectorid=229466&kwid=902099&mtid=824&kw=lg

Eller bla gjennom tilbudene direkte her:

Når alt dette er gjort har du gjort en god innsats for at hjemmet ditt er det samme når du kommer tilbake.

Vintertips:
Vinterstid var det svært mange innstigningstyverier rundt omkring, hovedsakelig begått av østeuropeiske banditter. Når det blir vinter og dette skjer i et nabolag burde det vel være mulig å finne noen gamle reve eller bjørnesakser på et loppemarked og gjemme dem i snøen nær utsatte vinduer?

Sistnevnte bør uansett planlegges samtidig med at boliger oppføres. Det hjelper ikke oss med eksisterende hus.

Vedfyring er svært miljøvennlig. Å forbrenne ved er CO₂-nøytralt. Mengden CO₂ som frigjøres fra veden ved forbrenning er det samme mengden bundet CO₂ som avgis fra trevirket ved forråtning. Best miljø og mest varme blir det hvis du har en rentbrennende ovn, en nyere vedovn hvor røykgassene etterbrennes.

Du bruker altså bare varmeenergien fra veden, og det gjøres best ved at veden er tørr. Derfor trenger du et vedskjul.

Denne artikkelserien tar fatt i følgende utgangspunkt:
* Du har plass på tomta til et vedskjul.
* Du vil ha et skjul som beskytter for vær og vind og som blir stående svært, svært lenge.
* Du vil ha et skjul med god lufting og dører som kan låses, siden skjulet kan brukes til oppbevaring utenom fyringssesongen.
* Samtidig vil du ha et skjul som er godt beskyttet mot eventuelle råtesopper i veden.

Sjefsordneren hadde i tillegg en annen utfordring. Lokaliteten der skjulet var tenkt var ved siden av ei stor hengebjørk. Bjørka skulle stå. Og alle røttene fra bjørka strakk seg under det tenkte skjulet, ettersom hus og fjell hindret andre vokseveier.

Bjørkerota som gikk tvers gjennom hullet til vedskjulets fundament

Hvordan løser en så det problemet? Undertegnede sjekket litt opp og fant at ei eldre bjørk har mest lengdevekst på røttene. Følgelig ville bjørkas røtter vokse lite i tykkelse i treets gjenværende liv. Ideen var å grave seg helt ned til fjellet, bygge opp med steiner og pukk rundt røttene og så støpe over dette. I tillegg skulle hele ringmuren fylles høyt opp med lecakuler, før det ble avrettet med subbus og duk over dette, før det til slutt ble støpt ei såle på toppen. Lecakulene ville sørge for at røttene uansett ville ha et visst spillerom uten å forringe bygget over. Dette får du lese mer om senere.

Det første du må gjøre er å tegne en skisse over hvordan du ønsker vedskjulet ditt. Du skal vite at du har lov til å bygge hva du vil uten dyre søknader og varslingsplikt hvis du forholder deg til følgende: maksimal grunnflate på 15 kvadratmeter. Maksimal gesimshøyde på 2,5 meter (veggens høyde før den møter taket) og maksimal mønehøyde på 3 meter. I tillegg skal du bygge minst 1 meter fra eksisterende bygninger. Det heter seg også at du skal bygge minst fire meter fra nabogrensen.
Det skader uansett ikke å ta en prat med den nærmeste naboen og presentere planene dine. Selv om du ikke har plikt til å gjøre det er det greit å fortsatt ha et godt forhold til naboen.

Prinsipper for hva du har lov til. Klikk for større bilde!

Når du har laget skissen og bestemt deg for lokalisering er det på tide å finne frem trillebår, spett og spade, samt en kraftig grensaks. Merk av området der du skal grave. Hvis du har en tilstøtende bygning som bygget skal ligge parallelt med, måler du opp avstanden fra det ene hjørnet og til veggen. Gjenta tre ganger og du har en helt rett linje å forholde deg til. Sett ned stikker eller annet for å markere. Mål så opp resten av grunnflata. Deretter forstørrer du grunnflata med rundt en halv meter på alle kanter.

Så er det bare å begynne å grave. Skav først av all torv (del den i biter) og få bort dette. Grav deretter bort så mye masse som mulig. Helst ned mot grunnfjellet, men minst en meter nedover. Steiner løsner du med spett. Røtter klipper du av med grensaksa. Ta vare på alle steinene du tar opp, de brukes til tilbakefylling. Lagre matjorda på ett bestemt sted. Eventuell leire fjerner du. Hvis du er heldig og kommer ned til grunnfjellet, pass på å få bort all jord. Hvis du som Redax har masse røtter til et tre du vil ha stående i nærheten i hullet, bruker du en plantespade for å få lirket vekk jord og steiner fra mellom, over og under røttene. Noe av rotsystemet kan klippes eller sages vekk.

Når du er ferdig med å grave hullet er du antagelig svært sliten og har fortjent pause frem til neste dag. Nå skal du bestille subbus og helst noe pukk, samt lecakuler. Subbus og pukk er billig, det er transporten som koster. Men ikke tenk på å hente dette med henger til bilen din selv. Da blir det kjempedyrt, du skader både bil og henger, og vil måtte kjøre et sinnsykt antall turer. Lecakuler kan du frakte selv. En storsekk (en kubikk Lecakuler) veier ikke mer enn rundt 250 kilo. Du trenger minst en storsekk. Legg til en tusenlapp til kiloene og du har prisen på en storsekk. Pukk og finkornet subbus (f.eks 0-8) koster rundt 130 kroner per tonn. Avhengig av hvor dypt hull du har og hvor stor grunnflate du har må du beregne hvor mye masse du trenger. Her er regelen at det er bedre å bestille for mye enn for lite, det er transporten som koster.
Oppgi antall kvadratmeter og dybde til pukkverket og fortell at du også skal bruke lecakuler, da vil de anslå cirka mengde masse du trenger. Sørg også for å få levert massen så nær prosjektet som mulig. Det er tungt å kjøre subbus og pukk langt i trillebår.

I neste artikkel tar vi for oss oppfylling av pukk, lecakuler, subbus, og snekring av forskaling. Tredje artikkel dreier seg om armering og støping. Følg med videre utover på Ordne.no!

Såfremt de ikke har avbiter kommer de ikke inn til grønnsakene hvis de er gjerdet inn.

Som vanlig vil du på Ordne.no få alle detaljer og smarte tips om ting og tang som kan gå galt i prosessen. Og absolutt hele prosessen gjør du naturligvis selv. Fra oppmåling til første spadetak og det siste malingsstrøk.

Om du skulle finne ut at du i fremtiden ikke trenger et vedskjul eller en grønnsakshage kan bygningene nyttes til andre formål. Grønnsakshagen kan huse dyr av ymse kaliber, mens vedskjulet kan bli en fin ekstra lagringsplass.

Artikkelserien er i hovedsak ment for de som sitter med enebolig og har forholdsvis rause tomter. Du må regne med noen utgifter, men med all arbeidsinnsats fra en selv er det kun utgifter til materialer og masse, eventuelt leie av utstyr som kommer til.

Den første artikkelen vil omhandle bygging av en innhegnet grønnsakshage som er garanter sikker mot firbeinte dyr og –muligens- sikker mot brunsegler. Ordne.no tester ut en ide for å holde sneglene borte fra grønnsakene, og hittil har forsøket vært vellykket.

Følg med på Ordne.no utover!

Med hjertelig hilsen
Sjefsordneren

Plexiglass er svært dyrt. Ha det i mente. Videre er det et godt tips å ha klare mål på hva du skal lage og bestille platene ferdig oppskjært. Det kan bli billigere i lengden.

To-komponents epoxy er et supert lim for plexiglass mot herdet glass.

Glass som brukes i utekonstruksjoner og drivhus kalles for kanalplater. Disse er i polycarbonat og har et isolerende mellomsteg.

Det sterkeste polycarbonatet er Lexan. Dette er praktisk talt uknuselig og kan leveres i alle farger og mønstre som ordinært plexiglass. Lexan kan også leveres i en enda mer rimpemotstandig kvalitet.

Fordelene ved Plexiglass
Den store fordelen med Plexiglass er at det ikke kan knuses. Videre er dette et plastmateriale, så du står relativt fritt til å forme det som du selv vil. Lexan kan bøyes og i skarpe knekker på både kald og varm måte, mens Plexiglass bøyes etter oppvarming.

Videre kan en naturligvis skjære til og borre i materialet for å få frem akkurat den formen og/eller funksjonen en er ute etter. For eksempel en liten kasse i plexiglass? Eller en monter med LED-belysning i? Eller et superstilig gjennomsiktig høyttalerkabinett?

Denne artikkelen handler absolutt ikke om bygging av akvarier. I stedet omhandler den et praktisk prosjekt hvor en glasshylle med herdet glass ble påført tre bein i plexiglass. Hylla skulle tjene som en pen display-hylle for å vise frem mineraler. Glassplata i herdet glass ble kjøpt hos OBS Bygg (20*60 rimelig og sterk), mens Plexiglasset ble kjøpt i tre deler hos Clas Ohlson (to biter på 20×20x0,8 og en bit på 20×20x0,6.

Slik ble det gjort
Det første en gjør er å ta av beskyttelsesfilmen på plexiglassbitene. Deretter må en ta en bomullsbit og rødsprit og vaske glasset og enden på plexiglasset der det skal møte glasset. Det fjerner alt fett.

Deretter skal plexiglasset festes på glasset. Etter flere forsøk fant jeg til slutt et limprodukt som absolutt holder mål, også det får du på Clas Ohlson: transperent to-komponents epoxy.

Klem ut blaningen og rør limet sammen. Påfør limet med en Q-tips langs midten av plexiglasset. Ikke for mye så det tyter ut, og ikke for lite. Limet er seigt, så du kan så snu plexiglasset og presse det ned på glasset. Støtt plexiglassbiten så den står i 90 grader. Gjør det samme med tilsvarende kant av glasset, og sett den tynneste plexiglassbiten midt på glasset. Sørg for 90 grader. Sjekk godt om du har brukt for mye lim så det tyter ut, prøv å fjerne det forsiktig med sterkt fibret papir, vær forsiktig, det er lett å dra limet utover glasset. La det hele stå et døgns tid. Vips: Du har en hylle av herdet glass med plexi-glass bein. Denne kan du sette i en hvilken som helst hylle og bruke til å vise frem pene ting. Eksperimenter med lyssettingen slik at lyset bryter pent i glasshylla. Kaldhvitt LED-lys er stilig mot plexiglass.

[note]
Til slutt noen generell råd om plexiglass:

Når du varmer glasset for å bøye det skal du bruke en varmepistol med ikke alt for sterk varme, og definitivt ikke noen åpen flamme. Varm pent, bøy litt og gjenta.

Når du sager i plexiglass skal du bruke en fintannet og skarp sag og sage sakte. Pass på så bladet ikke blir for varmt.

Når du borer skal det skje med lav hastighet, pass på varmeutvikling! Sett gjerne en teipbit over borestedet så du ikke sklir.

Husk at vanlig plexiglass lettere får riper enn vanlig glass! [/note]

Lim til plexiglass
Det ALLER beste limet for å lime sammen plexiglass mot plexiglass lager du ved å bruke følgende fremgangsmåte:
Samle sammen fliser og avskjær og ”spon” etter boring. Legg dette i et glass eller et fat. Hell over aceton (aceton i større mengder kjøper du billigst på Biltema) og la blandingen stå og kose seg en dags tid. Sjekk blandingen etter en dag, prøv å røre om. Har plexiglasset løst seg opp? Hvis det har det har du det absolutt perfekte for å lime sammen plexiglass (akryl).

NB: Du må naturligvis sørge for å sette denne blandingen på et meget brannsikkert sted med ekstremt god ventilasjon!!

Lykke til med Plexiglass-prosjektene!

NB! Den første kandidaten via Ordne.no har allerede meldt sin interesse. Husk at her renner sanden i timeglasset!

Han/ hun må være utadvendt, erfaren og dyktig snekker. Vedkommede må ha en evne til å ta styringen på prosjektet og ha autoritet.

Er dette deg? Har du de kvalitetene som etterspørres? I så fall skal du ikke nøle for lenge, for dette er garantert en jobb det vil knives om. Ordne.no legger ikke ut kontaktinformasjonen direkte, du som føler deg kallet må ta kontakt med Ordne.no (trykk på lenken). Dine data sendes så til produksjonsselskapet.

En slik oppgave vil jo være ypperlig reklame for egne kvaliteter som snekker, og et definitivt pluss å sette på CVen. I tillegg kan jo dette være den første foten innenfor TV-verdenen, hvis det er noen som drømmer om det.

Hvis du tåler den eksponeringen det er snakk om (det er kanskje ikke bare-bare å være kjendis) vil du nok som rette person sikre deg mange pluss etter dette.

Så, kom igjen, ta kontakt!

Det er de små, unge sneglene som overvintrer. Under snøen er det gode overlevelsesmuligheter for sneglene.

– Bortsett fra et par uker med barfrost rundt jul på Østlandet, har det vært mye snø i store deler av landet i vinter. Selv i 20 minusgrader kan det være fuktig og lunt med rundt null grader under snøen, sier Andersen.

Start tidlig
– Ikke vent til Iberiaskogsneglen har blitt et stort problem i hagen din. Start tidlig så du tar knekken på sneglene før de vokser seg store og får lagt egg, sier Peter Hjuler i Bayer Garden, som står bak sneglemiddelet SmartBayt.

Mattilsynet godkjente SmartBayt i rekordfart i fjor, ettersom bekjempelse av Iberiaskogsneglen er et viktig satsningsområde. Middelet inneholder jernsulfat, og konsentrasjonen er 60 prosent sterkere enn i andre sneglemidler.

– SmartBayt fungerer som et attraktivt åte og gjør at sneglene opplever en falsk metthetsfølelse. Sneglene søker ned i jorda og dør, så hageeierne slipper å se de døde sneglene, sier Peter Hjuler.

Ifølge Arild Andersen i Bioforsk gir det ekstra god effekt å strø ut SmartBayt allerede nå på våren mens sneglene er små. Da trengs det mindre av middelet for å oppnå dødelig dose.

Slimete problem
Iberiaskogsneglen sprer seg svært raskt blant annet fordi den utskiller mye slim som avskrekker naturlige fiender.

Slik ser Smart Bayt ut.

– For mange betyr hagen mye, og det er en stor skuffelse å finne oppspiste blomster og slim der man hadde gledet seg til å se resultatet av det man plantet i fjor. Dessuten frister det ikke å gå barbent i en hage full av slimete snegler, sier Andersen.

Peter Hjuler i Bayer Garden anbefaler å spre SmartBayt jevnlig i løpet av sneglesesongen etter hvert som nye snegler dukker opp.

– Selv om man stadig finner nye snegler i hagen, betyr ikke det at middelet ikke virker. Det kan komme til nye snegler hele tiden. De trives spesielt godt rundt fuktige komposthauger og knauser, sier Hjuler.

Tåler regn
– Kunder som brukte SmartBayt i fjor, forteller at middelet holder lenge selv om det regner, sier han.

Sneglene går gjerne løs på prydplanter og grønnsaker. Det er ufarlig å strø sneglemiddelet på spiselige planter, og du kan bruke det på kun den delen av hagen som er angrepet.

En kilo til rundt 250 kroner dekker et område på 200 kvadratmeter.

– I fjor var det en tørkeperiode fra midten av mai til midten av juni, og den tok knekken på en del av sneglene mens de var små og ekstra utsatt for uttørking. Vi får håpe dette gjør at vi ser færre snegler denne våren, sier Peter Hjuler.

Voksne snegler er ensfargede og måler 70-150 mm. Fargen varierer fra lys oransje til mørkebrun.

Det er vår og tid for å få unna alt rusk og rask etter vinteren. Etter en lang fyringssesong er det ikke fritt for at glasset på peisen ser helt forferdelig ut. Skikkelig fastbrent sot sitter virkelig godt. Tidligere har jeg brukt fuktig avispapir som jeg har dynket i aska og så gnidd glasset. Det får av de ytterste lagene med sot, men ikke det som virkelig har brent seg fast.

Diverse midler har vært prøvd med vekslende hell opp gjennom årene. Derfor var det med en viss eksperimentell holdning jeg nonchalant grep tak i en sprayflaske jeg rent tilfeldig kom over på Plantasjen.

Dette er en spruteflaske med en anonym front og produktnavnet Xenex bak. Her står det også at produktet er etsende og at en må bruke gummihansker. Stoffet inenholder Triethanolamin, amofterisk stoff, etanol, kaustisk kalium, sodium og kaustisk soda. Undertegnede kjenner bare halvparten av disse stoffene og bare det er grunn nok til å si at en skal være forsiktig.

Dette er noe skikkelig giftige greier som i klartekst advarer mot etseskader ved hudkontakt. Det lovet bra, så jeg tok på gummihanske og sprayet de helsvarte peisglassene innvendig. Sprayen lukter kjemisk og farlig. Og så skjer underet… du kan nesten se hvordan soten så å si suger til seg fuktighet og slipper glasset. Et kjapt tørk med tørkepapir og vips – glassene ble gullende rene! Jeg har faktisk aldri før sett dem så rene.

Det aller mest usynlige glasset måtte jeg bruke to sprayomganger på, men da ble i tillegg også dette krystallklart!

Her er det bare en ting å si: Løp og kjøp! Og hold flaska langt unna barn. Jeg har ikke sett dette produktet andre steder enn Plantasjen. Og på toppen av det hele koster en 750 ml sprayflaske langt under hundrelappen!!

Sugepunktene
Før du begynte monteringen av sentralstøvsugeren har du merket deg hvor du vil ha de forskjellige sugepunktene i huset ditt. Du vet at selve sugeenheten, altså støvsugeren, skal være på samme nivå som det laveste sugepunktet. I denne artikkelserien tar vi utgangspunkt i at du har det laveste sugepunktet i første etasje. Artikkelen beskriver fremgangsmåten for rørstrekk og sugekontakter i første og andre etasje, hvor store deler av rørstrekket i tillegg går gjennom et kaldt loft.

Før du begynner å klargjøre jobben med sugekontaktene har du tatt støvsugerslangen og dratt den ut i sin hele lengde for å se om du kommer til i de ytterste hjørnene med den slangelengden du har og ut fra de sugepunktene du vil ha. Du vil garantert ha noen overlappende områder, det gjør ikke noe. Når du så har funnet og bekreftet dobbelt de områdene hvor du vil ha sugepunktene har du fastlagt dette en gang for alle.

Åpne vegg eller bak skap?
Du vet hvor og hvordan du vil ha rørstrekket i loftet eller etasjen over. Har du tatt høyde for eventuelle hindre for rørene? Husk at det er lett å sette på små vinkler på rørføringen for å komme over, under eller forbi hindre du ikke kan borre i.

Det er mulig å bruke hullsag og borre seg tvers gjennom en innervegg og så sette kontakten i røret og føre røret på yttersiden av veggen og opp til rørføringen i etasjen over eller på kaldloftet. Men vil du det? Eller vil du har rørene mest mulig skjult? De fleste sverger for det sistnevnte, det er estetisk bedre og gir mindre støy under bruk.

Det er lett å kasse inn rørstrekk utenpå en vegg.

Det er ikke vanskelig å åpne den ene siden av en innervegg. Bruk brekkjern og ta forsiktig av tak og fotlister og så river du av platene på baksiden av veggen. Bruk hullsaga og lag hull på fremsiden. Har du den planlagte rørføringen rett over eller like ved den planlagte kontakten borrer du deg gjennom toppbjelken i stenderverket for innerveggen. Husk å frese ut spor for strømledningen, eventuelt spor for k-rør du kan trekke strømledningen gjennom.

Innkassing
Hvis du ikke vil åpne veggen og heller ikke vil borre stort hull gjennom stenderverket har du et tredje alternativ. Du kan lage en kasse som skjuler rørene på baksiden av veggen. Hvis du har plass til det kan du bygge ut hele veggen og legge nye plater utenpå. Eller kun lage en kasse for rørene. Hvis du breddeutvider veggen har du en ypperlig anledning til samtidig å bygge f.eks høyttalere eller diodebelysning inn i veggen. Kabelføringer åpner du for å legge langs rørstrekket til sentralstøvsugeren.

Meget viktig
La oss for enkelthets skyld si at du har valgt å kasse inn rørstrekket. Hullet i taket er laget, etter at du har målt deg cirka frem på begge sider av taket. Først brukt du hullsag og deretter et spiralbor som du borer forsiktig med til du ikke lengre møter motstand (du har forsikret deg om at du ikke borer i ledninger eller rør). Spiralboret skrur du av drillen og skyver så langt opp du kan, eventuelt: du har stukket en lang trepinne, f.eks et lite flagg så langt opp du kan. Deretter går du til etasjen eller kaldloftet over og noterer deg hvor pinnen er. Ta ut pinnen, og i senter for dette hullet tar du hullsaga og lager hullet stort nok, samtidig som du freser spor til svakstrømledningen eller varerør. Gå ned igjen.

Mål veggtykkelsen. Skjær av en rørbit som er 3-4 cm lengre enn tykkelsen. I den ene enden fester du braketten for sugekontakten. NB! Dette skal IKKE limes. Stikk rørbiten gjennom hullet. På baksiden stikker røret ca 3-4 cm ut. Ta et KORT 90 graders bend. Få noen til å presse den andre enden av røret mot deg. Pensle på lim og press på det korte 90 graders bendet.

Husk kort 90 graders bend fra sugekontakten og opp!

Det korte 90-graders bendet er for å stoppe store objekter eller objekter som er for tunge til å bli med i rørstrekket fra å havne i rørene og tette til dette. Det er en smal sak å fiske ut uhumskheter fra kontakten og ca 10 cm inn i veggen til en møter det bratte bendet.

Vri til så det peker rett opp.Stikk svakstrømsledningen gjennom hullet slik at den henger ca 10-15 cm ut. Lim og monter rørlengder så du kommer deg gjennom taket. Bruk en plastmansjett opp mot åpningen i taket, men sørg først for at du har dratt svakstrømsledningen opp gjennom hullet og opp på kaldloftet eller etasjen over. Fest rørstrekket til veggen med rørbøylene. Skru godt til.

Bruk strips for å feste svakstrømsledningen til rørene. Det skader heller ikke om du bruker litt vev-tape (sølvfarget tape som du kjøper på Clas Ohlson, den eneste tapen jeg har funnet som er bestandig over maaange år) til å holde ledningen fast til rørene.

På loftet eller i etasjen over sager du til røret i riktig høyde slik at du kan montere på et riktig bend i forhold til røret som kommer fra sugeenheten. Monter så rørføringen videre fra sugeenheten og frem til det første kontaktpunktet ditt. Du bruker et Y-formet bend for å koble rørene til hverandre.

[note]VIKTIG: Husk alltid å tenke på HVORDAN luftstrømmen i det ferdige rørstrekket skal gå. Du skal ha minst mulig motstand, altså færrest mulig 90-graders bend for å få god effekt og færre hindre for luftstrømmen. Da er det også minst mulig sjanse for å tette rørene. Undertegnede vet imidlertid at det åpenbart skal ekstremt mange 90 graders bend til for å tette rørene…[/note]

Veien videre
Du har nå en rørføring som inkluderer en sugekontakt på første plan. Nå skal du koble de to svakstrømsledningene til hverandre, samtidig som du klargjør for videre kabelføring.

Undertegnede valgte å legge svakstrømsledningene i varerør. Du trenger ikke det, men det er åpenbart den tryggeste og letteste måten å gjøre det på.

Samle de to ledningene, sørg for at du har ca 15 cm ledningslengde å gå på. Hvis ledningen er i varerør fester du en el-boks i takstolen eller på en bjelke og fester rørene i denne. Med kniven skjærer du en splitt mellom de to lederne i ledningen. Frigjør litt av lederne og trekk den hvite isolasjonen bakover, flå av ca 10-15 cm av denne slik at du har to ledere, en blå og en brun, mest sannsynlig. Gjør dette med alle de 3 ledningene. Ta så en avisoleringstang og flekk av ca 1 cm av isolasjonen på ledningene. Tvinn kobbertrådene godt sammen.

Ta en WAGO-klemme ment for tre ledere (klemmen med hendler som låsemekanisme) og stikk de tre blå lederene inn i hvert sitt hull. Alternativt kan du tvinne de tre blå lederne sammen og stikke dem inn i en stor sukkerbit. Klem fast eller skru fast. Gjør det samme med de brune lederne. Lukk koblingsboksen, fest ledningene (eller K-rørene med ledninger i) med strips langs rørføringen.

Fest ledningene til hverandre med en WAGO-klemme.

Koble så til en liten rørlengde til strekket og sett på en ny Y-kobling. Her setter du et blindlokk over 45-graders røret. Dette er et fremtidig stakerør hvis rørføringen skulle bli tett. Merk deg hvor du har satt dette. Fortsett så rørstrekket til kontaktpunkt 2 for første etasje og gjenta koblignsprosedyren. Husk kort 90 graders bend fra sugekontakten!

Andre etasje
Nå har du montert to eller muligens flere rørkontaker i første etasje. Du skal også ha ett kontaktpunkt i annen etasje. Da dukker det opp en logisk problemstilling: Hvordan skal en da få på plass et steilt 90-graders bend mot en rørføring som kommer horisontalt mot hullet?

Ikke noe problem! I god tid før kontakthullet i andre etasje bygger du opp en stigning på rørføringen. La det minst være ca 30 centimeters høydeforskjell mellom rørføringen og sugekontakten. Dette får du enkelt til, siden det finnes bend i de aller fleste graderinger.

Før så frem ledningen til ut av hullet og se til at hele rørstrekket er forsvarlig festet.
Sjekk at alle lednignskoblinger er riktig. Dvs: de blå endene er forsvarlig festet til hverandre, og de brune er forsvarlig festet til hverandre. Lukk koblingsboksene. Legg tilbake eventuell isolasjon du har rotet till. Bruk gjerne litt silikon eller akryl for å tette godt i overgangen kaldloft-tak. Bruk gjerne aldringsbestandig uv-tape for å tette best mulig rundt rørføringene og de hullene du har laget i fuktsperren.

Avisoler og tvinn hver leder på sin skrue og skru til.

Skru til
Så går du til sugekontaktene. Skru fast brakettene i veggen. Splitt ledningen og avisoler ledningsendene og koble dem til hver sin skrue på selve kontaktdelen. Tvinn gjerne ledningsendene rundt skruene før du skrur til. Se til at ledningene ikke er i berøring med hverandre. Trykk sugekontakten inn i braketten og skru den til veggen. Gjenta med de andre kontaktene.

Skru så svakstrømsledningen fast i uttaket på støvsugeren.

Dermed er du klar! Nå er det bare å koble slangen til ett av kontaktpunktene og teste støvsugeren. Får du ikke skrudd den på med slangen må du sjekke om ledningene dine er koblet riktig hele veien, eventuelt om du har glemt å sette inn strømledningen til støvsugeren.

Sjekk hvordan den suger, virker det greit? Hvis du har hull i rørstrekket vil du merke at sugeeffekten nesten ikke er tilstedeværende. Og hvis du ikke har det: gratulerer med sentralstøvsuger! Heretter vil du blåse alt skadelig finstøv ut av huset, og ikke inn igjen som med en vanlig støvsuger!

Det er også kommet nye regler for røykvarslere. De reglene kan du lese her.

Hyttebranner øker
De siste fire årene har minst 12 personer mistet livet i hyttebranner. Statistikk fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) tyder på at antall branner i hytter og fritidsboliger er økende. Foreløpige tall viser at brannvesenet rykket ut til 137 hyttebranner i 2008, mot 123 i 2007 og 119 i 2006.

- Alle hytter skal ha minst én fungerende røykvarsler, i tillegg til et brannslokkeapparat eller en husbrannslange. Folk tenker gjerne ikke over at det er de samme lovpålagte kravene som gjelder i hytter som i vanlige boliger, sier senioringeniør Lars Haugrud i DSB.

Åpen ild og elektrisitet
Bruk av åpen ild og feil på el-anlegg er de vanligste hyttebrannårsakene. Av branner med kjent årsak skyldes 40 prosent bruk av åpen ild, mens 25 prosent skyldes feil på elektrisk anlegg.

[tip]Røykvarslere skal være godkjent!
Dersom røykvarsleren er CE-merket med henvisning til NS-EN 14604, er den europeiske standarden fulgt.
Røykvarslere som er godkjent av den tidligere norske ordningen, skal være merket med ”DSB 235” pluss et tre- eller firesifret nummer.
[/tip]

- Dette er høyere tall enn for ordinære boliger, og har kanskje sammenheng med at hytta oppfattes som et slags fristed for hjemmesnekring. Selvgjort er ikke alltid velgjort, særlig når det kommer til montering av ildsteder og reparasjoner på det elektriske anlegget, påpeker skadedirektør Karsten Kristiansen i TrygVesta.

Sammen med DSB og Brannvernforeningen står de bak en informasjonskampanje myntet på hyttefolket denne påska. Brannvesenet i de rundt 50 største hyttekommunene i Norge vil i løpet av dagene før påske dele ut nesten 2000 gratis røykvarslere og informasjonsbrosjyrer med viktig og nyttig informasjon til hyttefolket.

Sjekkliste for hytteeiere:

1 ) Er det montert røykvarsler?
2 ) Fungerer røykvarsleren?
3 ) Er husbrannslange og/eller brannslokkeapparat lett tilgjengelig?
4 ) Gjennomføres jevnlig egenkontroll på brannslokkeutstyret?
5 ) Finnes det tilstrekkelig med rømningsmuligheter?
6 ) Blir pipa feiet jevnlig?
7 ) Brukes levende lys kun under tilsyn?
8 ) Slås alle elektriske apparater av om natta og når hytta ikke er i bruk?
9 ) Er sikringsskap, kontakter og ledninger uten synlige skader?
10 ) Brukes flyttbare elektriske ovner kun under tilsyn?

DSB har laget en egen informasjonsbrosjyre vedrørende sikkerhet på hytta. Den kan du laste ned her. (PDF)

Til det er det å si at det ikke er riktig. Det er faktisk svært mange av oss som både vil og er i stand til å gjøre store deler av jobben selv eller selv foreta styring av håndverker selv. Det er ingen magiske hindre eller uforklarlige trylleformularer som skal til, men god tid, evnen til å spørre og undersøke, og evnen til å være nøyaktig. Når disse verktøyene tas i bruk, så sparer man faktisk svært mange penger på egeninnsats, også på bad. Sett bort VVS-arbeidet til rørleggeren og strømarbeidet til elektrikeren. Det meste av alt det andre klarer du å gjøre selv.

Undertegnede viser til artikkelserien på 12 artikler hvor et gammelt forferdelig baderom rives helt og bygges opp til et nytt, moderne baderom. Dette badet har vært fullt operativt lenge, og det finnes ikke antydninger til fuktighet. Det vites med sikkerhet, ettersom jeg bygget inn fuktfølere i bjelkelaget.

FFV argumenterer også med dokument som viser til at det bare er fagfolk som har bygget badet og at det er bygget forskriftsmessig, og at dette er et verdidokument som er viktig ved senere salg av huset.

Vel, nå er det slik at i de aller fleste gamle hus så finnes det overhodet ikke noe dokumentasjon på våtrommene. Det er heller ikke hva kjøperne etterspør i prospektene. Og gjennomsnittsboligen i Norge er absolutt ikke ny. Videre er det slik at fremtidens takstsystem i mye større grad skal basere seg på tekniske vurderinger, så enhver takstmann er i stand til å finne ut om et baderom har fuktlekkasjer eller ikke.
Til slutt: Det er faktisk mange som bor svært mange år i huset sitt. Når en gang tiden for salg nærmer seg er det stor sannsynlighet for at firmaene som utførte jobber for lengst har opphørt å eksistere.
Så sett i gang, og ikke la deg skremme av en bransjes skremselspropaganda.

Her er pressemeldingen fra FFV i sin helhet:

FBI vs. FFV: Blir drømmebad til marerittbad med råd fra FBI?

Forbrukerinspektørene på NRK, FBI, anbefaler deg i et program 18.03.09 å satse på egeninnsats på badet for å spare penger. Over 100.000 kroner kan du spare på å følge FBIs råd.

Du skal slettes ikke lime fliser eller male dørkarmer. Det eneste du må gjøre selv er å innhente flere anbud fra 6-7 ulike fagfolk/firmaer, velge de rimeligste, kvalitetssikre disse, dvs. sjekke sertifiseringer og referanser, inngå skriftlige avtaler med dem, sørge for at kravene til Byggebransjens våtromsnorm (BVN) blir tatt inn i avtalene, administrere håndverkerne og helst ansette en takstmann som kan bistå deg i kontrollen med utførelsen av og sluttkvaliteten på arbeidet. Samt sørge for at det blir overlevert dokumentasjon, kvitteringer og annet som smaker av garantiløfter, i tilfelle det kan bli nødvendig å ha det i en tvist med en eller flere av håndverkerne. Tar du denne administrasjonsjobben selv, slipper du” å bli lurt for et unødig stort, skjult påslag”.

Fiks selv, og spør når du står fast eller er usikker. Det sparer du frustrasjon og penger på!

Og så må man ha flaks.
Daglig leder av Fagrådet for våtrom (FFV) Lars Gulbrandsen, er mildt sagt oppgitt over at et så toneangivende forbrukerprogram som FBI kan gi slike råd.

– Og i tillegg til krevende egeninnsats, så gjelder det å ha litt flaks da. Slik at det ikke viser seg at det for eksempel er et hull i membranen om et par år.
Som membranleggeren ikke vil ta skylden for, fordi det antakelig var flisleggeren din som lagde hullet.

– Vi arbeider for at forbrukerne skal oppnå varige drømmebad, og ikke ende opp med marerittbad om noen år. Etter vår erfaring er forbrukeren best sikret både økonomisk og praktisk, når de overlater hele jobben til en av våre 700 Godkjente våtromsbedrifter. Det er bare disse bedriftene som har dokumentert kompetanse til å kunne tilby kunden en egen avtale der det kontraktfestes at Byggebransjens våtromsnorm (BVN) blir fulgt.

Hva kan man egentlig ”spare”?
– Om det er ”dyrt” å betale 20-30% på toppen av materiale og arbeidskostnader for å sikre seg en slik kontrakt gjennom en avtale med en Godkjent våtromsbedrift, er meget tvilsomt. For det første er det en meget tidkrevende jobb å organisere og administrere hele jobben selv. For det andre krever det fagkunnskap vanlige forbrukere ikke har. For det tredje ender man opp med et bad der ansvarsforholdene er innfløkte om noe skulle gå galt. Ved ferdigstillelsen av badet bygget av en Godkjent våtromsbedrift får kunden overlevert full dokumentasjon som viser at det bare er godkjente produkter som er benyttet, og at arbeidet er utført av sertifiserte fagfolk. Verdien av dette dokumentet kan neppe overvurderes enten boligen skal selges eller det skal reklameres på noe likevel. Enten boligen er solgt eller ei.
Sparegevinsten står ikke i forhold til risikoen.

– Selv om vi ser bort fra alt merarbeid og stress for kunden knyttet til å gjøre jobben selv, så blir det ”sparte” beløpet fort småpenger dersom det hele må gjøres på nytt, etter kostnader til rettstvister osv. De Godkjente våtromsbedriftene som vi anbefaler forbrukerne å kontakte for sammenlignende anbud, referansesjekk og kontraktsinngåelse om bruk av BVN, finnes på www.ffv.no.

– Hydrogensulfid kjennetegnes ved en karakteristisk stikkende lukt av råtne egg. Gassen dannes blant annet i septiktanker og i slamansamlinger, sier fabrikksjef Jan Petter Fossum ved Yara i Porsgrunn.

Gassen er en fare på mange arbeidsplasser og har vært årsak til flere dødsfall.

Hjemmebruk
Yara produserer Nutriox, en serie produkter og behandlinger basert på nitrater. Nutriox skaper en biologisk prosess som hindrer dannelse av hydrogensulfid.

Yara Porsgrunn produserer opptil 600 tonn Nutriox-produkter i døgnet, som blant annet benyttes i Europas største renseanlegg for kloakk- og spillvann i Paris.

– Vi forventer at etterspørselen vil øke. Middelet er miljøvennlig, det er ikke giftig og dermed trygt å håndtere. Det er en klar fordel i forhold til alternative produkter, sier Fossum.

Et tilsvarende produkt benyttes også i luktfjerningsprodukter som folk flest kan benytte hjemme eller på hytta. Stoffet er effektivt til å bekjempe dårlig lukt fra utedoer. Det er enkelt å bruke, man drysser bare litt av stoffet i utedoen etter bruk.

Kjekt til hytta
For oss gjør-det-selvere kan dette være et kjekt middel å ha med til hytta, spesielt hvis du har et kloakkanlegg som enten er en utedass, snurredass eller andre former for litt mindre avanserte dasser. Å få nøytralisert stanken er jo ikke det dummeste, og spesielt ikke hvis middelet i tillegg er miljøvennlig. Dette kan da også sikkert brukes på gråvannsanlegg og i spillvannsanlegg.

Middelet kan også være kjekt for de som har boliger med egne septikkummer som tømmes med jevne mellomrom. Det skulle vel heller ikke være utenkelig at dette også kan brukes i pelsdyroppdrett og i landbruket forøvrig.

[tip]Hvis det stinker kloakk i huset ditt, sjekk først om du har noen sluk som er tomme for vann. Intet vann – ingen vannlås – og gassene kommer inn til deg. Fyll gjerne på litt vegetabilsk olje i sluk som sjelden får tilførsel av nytt vann. For deg som bygger nytt: nå finnes det selvlukkende sluk som ikke har noen uttørringsfare![/tip]

Hindrer korrosjon
– Vi ser at mange klager over dårlig lukt fra septiktanker og renseanlegg, og ikke bare de som jobber med avfallshåndtering er plaget, sier fabrikksjefen i Yara.

Nutriox gjør også at det blir mindre korrosjon på renseanleggene, og på den måten blir levetiden til anleggene mye lengre.

Yara er ikke bare verdensleder innen produksjon av mineralgjødsel, konsernet satser også stort på andre miljøvennlige løsninger og produkter. Yara har to store produksjonsanlegg i Norge, i Glomfjord og Porsgrunn og er en av landets største arbeidsgivere.

– Yara Porsgrunn er en av verdens største fabrikker i sitt slag, og for oss er det viktig å ha flere produkter i porteføljen enn gjødsel, sier fabrikksjef Jan Petter Fossum.

Det Koreanske selskapet Modistech har nå annonsert at de vil komme på markedet med sine OLED-skjermer i 2011. Det er under 2 år til.
Det er det verdt å vente på, for disse skjermene vil være vesentlig bedre enn både plasma og LCD. I tillegg er dette snakk om skjermer som er virkelig supertynne.

Se på bildet i artikkelen, det er en bit av skjermen som selskapet produserer.

En meget billig drøm
Men det aller beste er den vanvittig lave prisen selskapet forespeiler. De hevder å kunne tilby skjermene til markedet for rundt 1500 kroner kvadratmeteren!! Det vil si at du kan kjøpe 4 kvadratmeter skjerm til veggen din for 6000 kroner!

Den lave prisen skyldes at det er billig å masseprodusere skjermene på grunn av den organiske overflaten. De organiske lysdiodene produseres på en slags flat film. En slik pris er en sterk forbedring fra verdens første OLED-TV, produsert av Sony i 2007.

Den supertynne skjermen med ekstremt liten vekt og varmeutvikling trenger minimalt med strøm. Svarte punkter i denne skjermen vil bli absolutt helt svarte, ettersom de med denne teknologien rett og slett slår av lyspunktet der det skal være svart.

Antagelig kan signalene til skjermen overføres trådløst, hvis ikke er det snakk om en HDMI eller scart-kabel til dekoder.

[note]OLED betyr Oranic Light Emitting Diodes. Organiske lysdioder, og er en relativt ny teknologi.[/note]

Og hvis skjermene virkelig blir så billige er det sannsynlig at du ønsker flere skjermer i huset. Kanskje på kjøkkenet, baderom, barnerom, soverom etc. Skjermene vil også ha en viss form for fleksibilitet, slik at du ikke nødvendigvis trenger å montere dem på en helt loddrett vegg. Mulighetene her er vel begrenset til fantasien.

Dette er altså et viktig moment å ha i bakhodet hvis du tenker på tekniske oppgraderinger sammen med den øvrige oppussigen, slik at du får ført frem strøm og eventuelt antennekabler eller nettverkskabler til de nye, potensielle skjermstedene.

Samtidig som du tar høyde for hva du virkelig kunne tenkt deg med tanke på plassering av skjermer når pris etter all sannsynlighet ikke lengre er noen begrensende faktor.

Kanskje du vil lage en veggnisje hvor du konstant ruller familiens fotoalbum på en skjerm bak en tradisjonell bilderamme? Eller et skikkelig harry virtuelt bål på et bilde i peisestua? Eller en skjerm i garasjen eller i hobbyrommet?

Vi går en spennende utvikling i møte, det er sikkert.

Ta med motorenheten og veggbraketten som skal bære denne til veggen hvor du ønsker motoren plassert. Dette er typisk på et vaskerom, teknisk rom eller et annet rom som en vanligvis ikke er for lenge i.

Du har på forhånd notert deg at du kan lage en gjennomføring i dette taket til etasjen eller kaldloftet over. Du er klar over at motoren skal være på samme plannivå som nederste sugekontakter. Skal du ha sugekontakter i kjelleren må sugeenheten plasseres der.

Øverste rør for utblåsing, nederste for innsug.

Mål og være nøyaktig
Merk av hvor på veggen enheten skal plasseres. Du må ha et stikk i nærhet av enheten. La det være ganske god plass mellom enheten og taket, samt til tilstøtende sidevegger. Monter braketten og heng på støvsugeren. Merk deg det øverste hullet på støvsugeren. Dette er åpningen for røret som skal gå ut av huset, utblåsningen. Mål deg ca 20 cm fra åpningen og ut, deretter merker du deg hvor på veggen du ønsker å lage hullet ut. Husk at du skal montere lyddemper mellom motoren (utblåsning) og hullet i veggen.

Når du har merket deg høyden på veggen må du måle avstanden fra tilstøtende yttervegg. Du vet da at for hver 60. centimeter er det en bjelke, og denne vil du ikke borre gjennom. Mål til så du har god klaring. Gå så ut og beregn hvor hullet kommer ut på veggen. Blir det midt i en panelskjøt eller rett gjennom en underligger? Tilpass hullet med begge ideer i hodet.

De første hullene
Deretter tar du hullsaga (gjerne med Ø52 millimeter) og borer gjennom inneveggen. Har du forlenger til hullsag så anbefales det å borre hele veien i ett. Har du ikke tar du en spiralbor og borrer gjennom veggen ut fra senter i hullet på inneveggen.

Bruk hullsag med ca 52 millimeter diameter.

Så skal du borre deg gjennom taket. Hvis enheten er montert på en yttervegg bør du beregne minimum 10 centimeter fra innevegg og innover i rommet for ikke å ødelegge lekter i taket. På forhånd har du sjekket at det ikke går noen el-rør der du skal lage hull. Her bruker du også 52 millimeter hullsag. I tillegg freser du et spor stort nok til at du får dratt svakstrømsledningen gjennom. Dette sporet lager du i forbindelse med 52-hullet. Du kan også bruke et spiralbor på 10 eller 12 millimeter og jobbe deg innover plata. Dette hullet er for det rørsystemet du nå skal lage INN i sentralstøvsugeren, i det nederste hullet. Altså innsuget.

Du er nå klar for å begynne deg store montasjejobben.

Montering begynner
Foran deg har du nå mange meter med rette rør. Du har også monteringsplater for sugekontakter, sugekontaker, lange og korte bend og grenrør i 90 og 45 grader, t-rør, skjøtemuffer (mange!) klemmer for rørfeste, strips for kabelmontering, svakstrømsledning på rull, PVC-lim (eller ABS-sementlim), lyddemper, utblåsingsventil og dekkringer.

Det aller viktigste verktøyet ditt fremover er drill med hullsag, batteridrill med skrubit og en helt ordinær håndsag med så fine tenner du får tak i, samt en stanleykniv.

Innsugingsrøret
Start med å montere røret som skal gå til innsuget. På forhånd har du stukket røret gjennom hullet i taket. Er det kaldloft over vil du fortsette røret langs det nederste bjelkelaget i takstolene. Du har satt på et langt 90 graders bend og stukket et rør inn i bendet slik at du kan la testkonstruksjonen hvile på takstolene. Er det boligetasje vil du la rørføringene gå inne i en vegg, eventuelt kasse inn rørene.

I etasjen under har du notert deg hvor langt røret stikker ned, altså hvor du skal kappe det for at det 90 graders lange bendet skal matche med det nederste hullet i støvsugeren. Du har merket av dette på røret med en vannfast tusj. Deretter har du løsnet konstruksjonen over og tatt ned røret og sagd med den fintannede saga.

Hurtigvirkende og supersterkt lim
Ta frem boksen med lim, skru den opp, og pensle lim på enden av røret, ca 2 centimeter innover. Pass på så du IKKE får lim på innsiden av røret! Det vil henge som fliker og fiske tak i støv, edderkopper og andre uhumskheter som skal suges gjennom etter hvert.

Umiddelbart etter at du har penslet på godt med lim forter du deg og presser et langt 90 graders bend mot røret. Røret skal presses så langt inn i bendet at du ikke kommer lengre. Dermed sitter det for alltid. Pass på, dette limet tørker vanvittig fort! Seså, du har montert den første biten! Det er absolutt umulig å angre seg etter at du har presset delene sammen.

Nå skal du beregne hvor langt rør du trenger fra 90-graders bendet og frem til hullet i støvsugeren. Husk at røret stikker litt inn i bendet. Den siste biten mellom røret og støvsugeren skal du ha en gummimansjett over, men prøv å komme så nærme som mulig.
Sag til. Eventuelle fliser i plasten etter sagingen fjerner du fort med stanleykniven.

Tre på gummimansjetten på den ene enden av kappet. Den andre enden påføres lim, press inn i bendet og vips. Deretter vrir du konstruksjonen mot støvsugeren, og drar mansjetten over tappen i støvsugeren.

Lyddemperen
Så monterer du utblåsingsrøret. Sag først til et rør som passer veggdybden og ut i rommet slik at du kan montere et langt 90 graders bend oppover. Røret skal gå helt til ytterkanten av ytterveggen. Press gjerne akryl rundt røret hvis du har noe å gå på i hullet ut, det skal være så tett som mulig.

Innvendig monterer du på et 90 graders bend. Så en liten rørstump oppover, før du monterer på lyddemperen. Jobb deg så fra lyddemperen og oppover til utblåsingshullet. Gjør som med innsugshullet, først mansjett, så liming av rørstumpen og press den raskt inn i bendet og vri konstruksjonen til, slik at røret peker riktig vei. Dra mansjetten over.
Deretter går du ut og monterer utblåsingsventilen over rørhullet utvendig.

[tip]Pass på å montere utblåsingsventilen riktig vei, lokket skal kunne åpnes nedenfra og oppover, hvis ikke får du vann inn i røret. Det skal IKKE gå noen ledningen til denne.[/tip]

Ta deg så en liten pause og dra limrester av fingrene.

I neste og siste del i denne artikkelserien monteres resten av rørstrekket og alle kontakter, og du er klar til støvsuging!

Gamle bygårder har som regel dårlig isolasjon allerede fra start, og eldre hus er tæret av tidens tann. Men Nilsen er klar på at det er nulltoleranse for istapper fra taket på nye hus.

– Istapper betyr at det er gjort en feil under oppføringen. Vi fagfolk har nok en tendens til å se litt ekstra etter i disse dager, og dessverre ser vi for ofte at nye hus har istapper, sier Nilsen.

Er du på husjakt i disse dager, sørger dermed naturen selv for å lage tilstandsrapport for taket.

Sjekker ikke
For tre år siden kartla Anticimex tilstanden til 6000 norske hustak. Bare fire av ti fikk karakteren godkjent, mens 15 prosent av yttertakene hadde skader eller lekkasjer som gjorde at de trengte umiddelbare tiltak.

– Vi har liten grunn til å tro at bildet har endret seg nevneverdig siden den gang. Nordmenn er ikke veldig glad i å sjekke tilstanden på taket sitt. Når solen og sommeren kommer, er glemmes istappene fort, sier Nilsen.

Store snømengder forteller ikke bare om nåværende takproblemer, men lager også nye. I de snørike vintrene 2006 og 2007 ble det registeret skader på hus, hytter og næringsbygg for 100 millioner kroner, ifølge If Skadeforsikring.

– Vinteren vi er inne i er den mest snørike på mange år, særlig på Østlandet. Det betyr at vi kan stå overfor en ny runde med stort skadeomfang, sier assisterende informasjonsdirektør Emma Elisabeth Vennesland i If.

Rådet fra forsikringsbransjen er å få vekk snøen nå, hvis du har mye av den på taket. Takskader som kommer plutselig og uforutsett på grunn av snø, dekkes av forsikringen. Men har du hatt god tid på deg til å måke, og likevel ikke gjort det, kan det bli snakk om redusert forsikringsutbetaling.

Innsjø på taket
Et tak i god stand skal ha lufting på innsiden av yttertaket. På den måten avkjøles eventuell varme som stiger opp gjennom isolasjonen, og yttertaket forblir kaldt.

– Hvis det for eksempel er gjort dårlig arbeid ved takventiler, takvindu eller pipe, ødelegges denne utluftingen av taket, med råteskader og muggvekst som resultat, sier Roy Nilsen i Anticimex.

Hvis yttertaket blir varmt, begynner vannet og renne nedover mot kanten. Der treffer det på kalde takrenner og fryser til is og istapper.

– På enden av taket får du derfor issvuller som demmer opp og lager små innsjøer oppå taket. Demningen gjør at det lett kan sive inn vann mellom taksteine og gjennom takpappen, sier han.
Denne artikkelen kommer fra Nyhetsbyrået NewsWire.

Advarselen fra DSB gjelder 6,9 og 12 kilos trykkladede pulverslokkere. Feilen som er oppdager gjør at apparatene i noen tilfeller ikke vil fungere som forutsatt. Og det er jo ikke bra siden disse trengs kun i virkelig kritiske situasjoner.

På etiketten foran på apparatet kan du lese navn og typebetegnelse. Apparatene som kan ha feil er levert over en toårsperiode fra desember 2006 til oktober 2008.

Følgende apparattyper er berørt:

• Gloria type PD6 GA og PD12GA
• NOHA
• Redo (Tempus) type 6 PN og 9 PN

[note]Feilen består i at noen av disse apparatene er levert med for lang ventilspindel i utløserhåndtaket. Når sikringspinnen trekkes ut og håndtaket trykkes ned for å utløse apparatet, kan ventilspindelen bøye seg eller sette seg fast slik at apparatet ikke virker.[/note]

I henhold til brann- og eksplosjonsvernlovens § 26 skal produkter til brannslokkeformål være formålstjenelige og betryggende utført, og skal virke som forutsatt. For enkelte av nevnte apparater vil dette ikke være tilfelle. Apparatene i seg selv representerer ingen fare, men apparatene gir falsk trygghet i forhold til å skulle slokke brann, skriver DSB.

Apparatene har hatt nødvendige godkjenninger for omsetning, men må nå tilbakekalles fra markedet i henhold til lovens § 38. Det er produsenten Gloria GmbH, Tyskland som informerte DSB om feilen, og som har iverksatt frivillig tilbakekalling av apparatene i samarbeid med tre importører.