Innholdsforetegnelse for serien: Bryllup

1. Viner vi ikke valgte

Det er i dag én måned til jeg skal gifte meg med verdens herligste jente. Det er én måned igjen med strabasiøse planlegginger. Men noen ting er på plass. Dress, ringer, vest og sko for min del. Og drikke. Vi har nå endelig klart å plukke ut rødvinene, hvitvinene, øltypene og juicen vi ønsker å servere våre gjester. Men vi mangler de musserende. Noen forslag? 

Å komme frem til dette har vært en lang prosess, men langt fra smertefull. Drikken og maten må jo testes. Det startet allerede tidlig i fjor høst. Da med planer om å lage Boeuf Bourgogne med tilhørende vinutfordring. Men burgunderne som hører med både oppi og til gryten er litt utenfor de fleste bryllupsbudsjett, jeg har aldri truffet blink med burgundere til denne retten (utenom når vi spiste den der nede selvsagt) og erfaringsmessig krever min måte å lage gryten på en kraftigere vin. Etter noen intense omganger med Boeuf Bourgogne kom vi frem til at vi for det første var blitt litt lei denne retten, at vi ikke kom til å ha lyst på den hvis det er fullklaff med været denne maidagen og at vi definitivt vil måtte bruke uhorvelig tid på kjøkkenet den dagen vi gifter oss. Og kan vi stole på at siste finishen gjøres riktig av de som får det ansvaret? Tja.. Boeuf Bourgogne ble dermed valgt bort som matrett, og alle de aktuelle vinene skrotet.

Nå skal jeg ikke røpe de vinene vi faktisk har valgt ut. Det får bli en overraskelse, men jeg kan jo nevne de vinene vi har testet spesifikt med tanke på bryllupet. For selv om det er en del som er blitt vraket, så er det definitivt mange gode viner. Det er bare ikke alle som egner seg til den maten vi vil ha, og det er ikke alle vi tror våre gjester vil sette samme pris på som vi selv gjør. Det er flere ting som påvirker vårt vinvalg, som situasjon, budsjett (vi har leitet for det meste under 150), tid på året, hva gjestene liker og ikke minst hva vi liker og hva som serveres. Og vi har planer om å servere sushi og tapas, samt en del annet i samme gate. En real buffet altså, og noe av det verste å velge drikke til. Både sushi og tapas er utfordrende. Sushi er i seg selv en blanding av sarte smaker, søtlig ris, salt soya og spicy wasabi/ingefær. Innen tapas er variasjonen enda større, og det er et sprang fra lett sjømat til kraftige tomatiserte eller krydrete kjøttretter. Men vi har begitt oss ut på utfordringen med liv og lyst, men spesielt rødvinene vi endte opp med bærer preg av at de skal kunne tåle krydder, salt og gjerne tomatiserte sauser.

Hvitviner vi ikke valgte:

Leitz Rüdesheimer Bischofsberg Riesling Spätlese Trocken 2010 (Kr 149). Denne er en nytelse. Og til fin pris. Husker ikke hvorfor vi ikke valgte denne. Tror det var fordi vi fant en del av det denne representerer i en billigere vin som også var noe mer anvendelig, og kanskje hakket mer publikumsvennlig. Men denne må du prøve. Gjerne til sushi, og gjerne til pinnekjøtt. Og Leitz lager ellers veldig mye bra.

Battenfeld-Spanier Basis Riesling 2009 (Kr 109,40 ). En veldig god og billig Riesling som kan anbefales. Lettdrikkelig, men ble noe enkel sammenlignet med en del av de andre vi testet i samme kjøret. Stod helt greit til maten, men andre passet rett og slett bedre.

Battenfeld-Spanier Estate Riesling 2010/2011 (139,90). Hva hadde vi å utsette på denne da? Ikke så mye. Absolutt en god vin. Fyldig, rik og syrlig. Men noe mindre fruktig enn dens konkurrenter? Kom seg etterhvert og med luft, men det var muligens for seint. Tapte kanskje for mer tabloide og populistiske rieslinger?

Breuer Riesling Sauvage 2010 (139,90). En fin vin dette også, men kom til kort i sammenligningen. Kanskje noe stram, og med en tørrhet som ikke helt funket til de krydrete rettene. Også litt kort. Men til altanen kjøper jeg den gjerne igjen.

Trimbach Riesling 2009 (Kr 149,90). Nok en finfin Riesling, men ikke fra Rheingau som de overstående, men fra Alsace som også lager herlige rieslinger, om enn i noe annen stil enn Rheingau.Trimbach skiller seg litt fra den gemene vinhop i Alcase med å lage bortimot knusktørre viner, og de er både lagringsdyktige og gode. I akkurat dette tilfellet gjorde den deilige tørrheten og den nesten fraværende restsødmen at vinen ikke var like anvendelig til vår mat som dens tyske konkurrenter. Men ellers en fin og kompleks vin, som til og med hadde et hint av petroleum som ellers er et kjennemerke på lagrede rieslinger. Anbefales!

Annet enn riesling

Som dere ser har vi kanskje hatt noen utfordringer når det gjelder å plukke ut en riesling. Og såpass kan jeg vel røpe; en av hvitvinene er riesling. Selvsagt. Men vi har også testet andre druer. Sauvignon Blanc og Chardonnay for eksempel:

Te Hua Valley Sauvignon Blanc 2010/2011 (109.90). Dette var egentlig første vinen vi satt som bankers. En enkel, frisk og lettdrikkelig vin som likevel hadde det gjenkjennelige Sauvignon Blancske over seg; stikkelsbær og solbærblader. Stod også fint til sushi. Server kald og på altanen en solrik etermiddag under parasollen! På tampen falt den ut av listen, og det var vel min feil. Den beste rasjonelle grunnen for dette var for å få et litt bredere repertoar blant hvitvinene og få inn en vin av det litt mer “utfordrende” slaget siden én av de andre (kanskje to) utvalgte klart representerer den enkle og friske stilen (men kanskje ikke så frisk…? skal jeg angre nå?). Og så fikk jeg plutselig veldig lyst på en annen egentlig.. og da var det bra med en rasjonell forklaring.

Brocard Saint-Bris Sauvignon 2010 (124). Ah, en utfordrer som kom på banen i trettende time. Stod i reell fare for å tuppe ut vinen som ble valgt til fordel for overstående Te Hua. Ja, denne var fin, og den skal jeg kjøpe igjen. Ligner egentlig verken på Te Hua eller dens faktiske erstatter. Ligner egentlig ikke mye på det jeg forbinder med Sauvignon Blanc heller. Den har fruktigheten og friskheten, men kanskje ikke samme syren. Stikkelsbær og solbærblad var heller ikke dominerende, men kanskje litt nesle? Den var heller mer kompleks med fin fylde, plenty med mineraler og en dæsj gul frukt i lukten. Litt Bourgogne-stil over det hele (På en måte naturlig siden den er fra Bourgogne, men denne er laget på Sauvignon Blanc som eneste område i Bourgogne, mens resten, inklusive Chablis, lager vin på Chardonnay). Men altså veldig god. Prøv den!

Dunavár Chardonnay 2010 (102,90). Lett og frisk Chardonnay som passet fint til tapasen. Slettes ikke dum, men kan vi ha en vin fra Ungarn? Og kan vi han en som ser slik ut? Nei, det kan vi da ikke… Kan ikke helt huske den ordentlige begrunnelsen for hvorfor vi ikke valgte denne vinen, men syns å huske at andre viner vi testet i samme slengen kom bedre ut rett og slett. Men den kan absolutt anbefales. Skrukork og greier, så kanskje perfekt for en piknik?

Det var de jeg husket i farten. Kanskje er det mer? Skal sjekke litt i notatene mine.

Når det gjelder rødviner vi ikke valgte så får det komme i en senere post.

Problemet er at de tar fatt på det minste av alle de små problemene. Nemlig hvordan bussene skal komme seg fra Åsane terminal og ned på motorveien sørover mot sentrum. Det går jo alltid fint. Men om man sparer 10 sekunder så er jo det fint, men det kommer jo an på det nye kjøremønsteret de legger opp til på Åsane Terminal. Slik det er vist på tegningene endrer man ikke på noe særlig, men bussene må en ekstra halv runde rundt inne på Åsane terminal. Altså inne på en terminal hvor kapasiteten er sprengt skal de aller fleste avgangene kjøre en ekstra halv runde. Det er forbi to overgangsfelt, rundt en sving man har problemer med å komme rundt, forbi alle bussene som tar på passasjerer som skal nordover/vestover, for deretter å krysse innkjøringsveien til terminale for å komme til utkjøringsveien. Dette blir spennende.

I dag er det ofte slik at bussene som kommer inn på terminalen må stå i kø for å komme inn fordi det er fullt med busser inne. Ofte er det også slik at disse bussene ikke kommer seg ut, fordi busser som ikke kommer seg inn sperrer. En skikkelig knute der altså. Denne situasjonen vil da selvsagt ikke bli avhjulpet av at bussene skal ta en ekstra strafferunde inn i denne floken. Det eneste vi kan håpe på er at sjåførene ser sitt snitt til å variere på de forskjellige utkjørslene, slik at man kjører ut i nordre ende hvis det har korket seg fullstendig i sør.

Det er kanskje forståelig at de rett og slett ikke prioriterer å gjøre noe skikkelig når de først er i gang, siden man forventer Bybanen om en del år, og kjøremønsteret uansett vil påvirkes av nye Åsane sentrum. Men det er likevel synd, fordi med relativt små endringer kunne man gjort inn- og utkjørsel langt smidigere.  Og seks til åtte år er lenge å vente på å få et kjøremønster som er i nærheten av fornuftig.

Hele saken fra Bergens Tidende:

Nærmer seg ny utkjøring fra Åsane terminal

21. juni skal den nye avkjøringstraseen fra terminalen være klar til bruk. Det opplyser Arild Hegrenæs, seksjonssjef i Statens vegvesen, Region Vest.

- Poenget er at da kan bussene mot sentrum kjøre direkte ut på motorveien, uten først å presse seg ut i Hesthaugveien og gjennom rundkjøringen ved Åsane senter, sier han.

- Vi tror og håper også at dette kan bidra noe til en bedre avvikling av trafikken på terminalen, sier Erlend Iversen i samferdselsavdelingen i Hordaland fylkeskommune.

Trangt i rushtiden
1. oktober 2011 ble bussrutene lagt om, med flere busser innom terminalen. Samtidig ble det trangere i rushtiden. Til tider står bussene i kø.

- Den nye avkjørselen er det vi kan klare i denne omgang, i tillegg får vi et par ekstra oppstillingsplasser for busser som venter på å gå inn i ruten. Vi får se hvilken effekt det gir, men foreløpig har vi ingen andre konkrete planer for hvordan vi kan få bussene raskere ut og inn. Vi må se på trasévalget i en stor sammenheng, og må tenke i faser fremover, siden det jobbes med flere ting samtidig. Her kommer også planleggingen av bybanetraseen inn som et element, sier Erlend Iversen.

Vil ha vekk kontanter

- Vi vet at kapasiteten er sprengt i dag. Det er trangt om plassen og dette gir utfordringer for sjåførene, spesielt i rushtiden. Det er også vanskelig å finne plass til reguleringsparkering. Med ny avkjøring på plass håper vi forholdene på terminalen vil bli bedre. Da må vi også se om det er mulig å gjøre forbedringer i kjøre- og stoppmønsteret inne på terminalen, sier kommunikasjonsrådgiver Camilla Lundberg Berntzen i Skyss.

- Vi har også fokus på tiltak som kan redusere ombordstigningstiden for passasjerene. Det er også et mål for oss å redusere kontanthåndteringen om bord i bussene. Det vil føre til kortere opphold på holdeplassene, og øke tryggheten og sikkerheten for sjåførene. Kortere tid på holdeplassene vil bidra til raskere reisetid. Vi vet at reisetiden er viktig for å få flere til å reise kollektivt, sier Lundberg Berntzen.

I Eidsvåg skal også avkjøringsfeltet mellom Selviktunnelen og Eidsvåg forlenges. Arbeidet er kommet godt i gang.

Innholdsforetegnelse for serien: 59 grader nord. Sesong #2

1. Førvalgsgalskap
2. Kort fortalt om samarbeid
3. Problemfokusert
4. Oppskrift på uttalelse
5. Tankerekken som ender i Frp-åpning
6. Uttalelse fra Bergen Venstres årsmøte: Norge trenger en liberal regjering
7. Dager igjen til valget
8. Min drømmekoalisjonsregjering
9. Uttalelse fra landsstyret i Venstre om samarbeid
10. Må, skal, bør og kan utgjøre en enorm forskjell

Landsmøtet til Venstre banket etter noe debatt gjennom landsstyret til Venstres forslag til uttalelse om samarbeidsspørsmålet som jeg skrev om i forrige post. Uttalelsen heter Venstre vil ha en ny, grønn og borgerlig regjering

Jeg er som nevnt i forrige e-post positiv. Men… så leser man nøye og tar på seg sine skeptiske briller. Hva betyr egentlig “må”? Det som skaper hodebry er setningen “Dersom det blir et flertall mot den sittende regjering i 2013, mener Venstres landsmøte at det må føre til et regjeringsskifte, med utgangspunkt i dagens opposisjonspartier.” Altså i essens betyr dette at Venstre mener at “et borgerlig flertall må gi en borgerlig regjering“. Dette er kun en må versus en skal fra UVs poeng og den såkalte Oslo-modellen. Men kunne det ikke stått bør?

Alt jeg ville forandret i uttalelsen er egentlig dennen må‘en til bør, men samtidig priser jeg meg lykkelig over at det tross alt bare er må og ikke skal. Hadde Venstre sagt bør hadde det vært et utvetydig ønske fra Venstres side om ny regjering og et sterkt signal. Sammen med at man ikke åpner for forhandlinger med andre enn de borgerlige er dette mer enn nok. Men hadde Venstre sagt skal hadde skandalen vært et faktum. Da kan Høyre og Frp lene seg tilbake i visshet om at de kan garantere for oljeboring i Lofoten, garantere for at klimaforliket brytes, garantere for en inhuman asylpolitikk og internering uten dom, alt uten at det ville få konsekvenser verken i valgkampen eller etter – fordi Venstre har sagt at de skal støtte en slik regjering uansett.Det vil i mine øyne føre til at vi ikke får en borgerlig regjering med Krf, Venstre og Høyre, nettopp fordi motstanden er utrolig mye mindre for å få til en regjering bestående av Høyre og Frp. Og som sagt er jeg åpen for muligheten til å støtte en slik regjering, men kan ikke med min beste vilje se at man kan gjøre det og samtidig ivareta premisset om at denne regjeringen skal være bedre på miljø enn den sittende. Et vesentlig faktum oppi det hele er også at en eventuell Høyre-Frp-regjering er resultatet etter at Venstre har tapt forhandlingene. Man går i forhandlinger med alle, med det formål å få til en borgerlig regjering eller en bred borgerlig regjering (inneforstått at Frp er bred?),  men det viser seg at man ikke når frem. En Høyre-Frp-regjering er altså resultatet av at Venstre har tapt og ikke fått gjennomslag for sine viktigste punkter, og da klarer jeg ikke å se for meg at tapte forhandlinger med Høyre og Frp gir en bedre regjering enn en rødgrønn regjering – eventuelt en mindretallsregjering av AP som sitter på Venstres nåde. AP er et særdeles kipt parti. Det er også Frp. Samme ulla begge to når det kommer til Venstres kjernesaker. Men mange ser ut til å glemme at Høyre er så og si like gale. Så at to skikkelig ille partier skal være bedre enn ett skikkelig ille – det tror jeg ikke på. Når man ser på hvor ille skal er ser jeg dermed litt lysere på at Venstre i uttalelsen sier må. Det er diffust, uforpliktende og tvetydig. Må til forskjell fra skal, åpner i mine øyne for at det er et skal men med det forbehold om at man ikke kan ta ansvar på vegne av de andre partiene og at man derfor ikke kan si at vi (uansett) skal støtte en slik regjering. Med en så diffus ordbruk, så har landsmøtet bevisst eller ubevisst, lagt mesteparten av fortolkningen i hendene på Trine Skei Grande. Og hun kan spille med det i media slik hun vil. Og heldigvis er hun en fornuftig Venstre-leder. Og heldigvis har hun sagt, og media forstått, at Venstre ikke garanterer for borgerlig regjering, bare ønsker det veldig veldig sterkt.

Oppsummert mener jeg altså at et borgerlig flertall bør føre til en borgerlig regjering, og at Venstre i teorien kan støtte eller delta i en regjering med Frp i, men det må ikke nødvendigvis skje og Venstre skal definitivt ikke garantere for det.

Hva med Krf?

Så til spørsmålet om Krf.Hva gjør de når de skal bestemme seg til høsten, og hva vil Venstre at Krf skal gjøre? Hva er aktuelle scenarier og hva er mest gunstig? For det første så er det vel greit å ha Krf med, fordi de trekker i samme retning i viktige spørsmål som klima og innvandring. Da er det fint å ha de på laget tenker jeg. Men samtidig går jo Krf inn i regjering for å føre en mer konservativ politikk, og spesielt for å føre en mer verdikonservativ politikk. Venstre går derimot inn i regjering for å føre en mer liberal politikk, inkludert en mer verdiliberal politikk. Venstre og Krf vil dermed dra i forskjellig retning i mange forskjellige saker. Det er jo ikke bra for forhandlingene. Dernest er det spørsmålet om hvilke parti som havner på den såkalt “vippen”, og hvem som har endt opp med klarest støtte til et borgerlig prosjekt. Hvis Høyre og Frp klarer seg med kun ett av partiene, da sitter de plutselig med sterkere kort på hånden enn om de trenger begge to. Det optimale er selvsagt at Venstre blir større enn Krf, og at Høyre og Frp kan klare seg med bare Venstre, men at de ikke kan klare seg med bare Krf. Da sitter plutselig Venstre i en vinnerposisjon. Da kan alltids Krf få være med på kjøtt og flesk (hva nå enn det egentlig betyr) og for å sikre bedre miljø og innvandringspolitikk, mens de kan glemme de verdikonservative og bakstreverske kampsakene sine. La oss håpe det blir slik!

Uttalelsen fra Venstres landsmøte

Hele uttalelsen til landsmøtet til Venstre lyder forresten slik:

Venstre ønsker en ny regjering etter valget i 2013. Norge trenger liberal politikk som setter folk først og sikrer sterke fellesskap. Norge trenger en regjering som satser sterkt på forskning, kunnskap og verdiskaping og som tar klimautfordringene på alvor. Venstre må derfor søke makt for å gjøre Norge mer liberalt.

 

Venstres ideologi og politikk kombinerer personlig frihet med ansvar for fellesskapet og hverandre. Vi skiller oss fra høyresiden ved at vi ønsker sterke fellesskapsløsninger som bekjemper sosial urettferdighet i samfunnet. Vi skiller oss fra venstresiden ved at vi tror at mennesker som gis frihet er best i stand til å ta vare på seg selv og sine medmennesker. For Venstre er det alltid politikken som avgjør hvilken regjering Venstre kan delta i eller støtte.

Det er en forutsetning at en regjering Venstre deltar i, fører en ansvarlig økonomisk politikk og en mer miljøvennlig politikk enn den sittende regjeringen, blant annet ved å kutte utslipp av klimagasser i Norge og gjennomføre et grønt skatteskifte. Det er også nødvendig å stimulere til et nyskapende og moderne næringsliv som i større grad basers på miljøets premisser, og investere i infrastruktur for hele landet. En ny regjering må føre en human asylpolitikk i tråd med Norges internasjonale forpliktelser.

 

Venstre går til valg i 2013 på et regjeringsskifte. Det gjør vi for å få økt gjennomslag for vår politikk. Gjennom 6,5 år med den sittende regjering har utviklingen gått i feil retning i mange av de områdene som er viktigst for Venstre. Regjeringen har ikke vist noe vilje til å samarbeide med Venstre for å få gjennomført nødvendige forbedringer og framskritt på områder som skole/utdanning, miljø/klima, fattigdomsbekjempelse og en offensiv næringspolitikk.

 

Dagens regjering har hatt eventyrlige inntekter over statsbudsjettet til disposisjon, men har på mange områder ikke prioritert det som er viktigst. Fornyelsen i offentlig sektor har stanset opp, og den rødgrønne regjeringen har vist en konsekvent negativ holdning til det private eierskapet og den gründervirksomhet som er nødvendig for å skape framtidens velferd. For Venstre er det derfor viktig at den rødgrønne regjeringen blir byttet ut.

 

Dersom det blir et flertall mot den sittende regjering i 2013, mener Venstres landsmøte at det må føre til et regjeringsskifte, med utgangspunkt i dagens opposisjonspartier. Ved et nytt flertall vil Venstre etter valget samtale med de andre opposisjonspartiene for å få etablert en ny grønn, borgerlig regjering. Venstre går til slike samtaler med det mål å få mest mulig gjennomslag for egen politikk. Graden av gjennomslag vil være avgjørende for Venstres deltakelse i en ny regjering.

 

Venstres landsmøte mener at det ikke er et selvstendig mål å danne en flertallsregjering. Venstre ønsker en regjering bestående av Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti. Det vil være best for Norge og det vil være en styringsdyktig regjering som kan søke vekslende flertall for de saker hvor det er viktig for Venstre å få en ny og offensiv kurs.

Innholdsforetegnelse for serien: 59 grader nord. Sesong #2

1. Førvalgsgalskap
2. Kort fortalt om samarbeid
3. Problemfokusert
4. Oppskrift på uttalelse
5. Tankerekken som ender i Frp-åpning
6. Uttalelse fra Bergen Venstres årsmøte: Norge trenger en liberal regjering
7. Dager igjen til valget
8. Min drømmekoalisjonsregjering
9. Uttalelse fra landsstyret i Venstre om samarbeid
10. Må, skal, bør og kan utgjøre en enorm forskjell

Etter lang tids kamp dukkket denne hyggelige nyheten opp På Facebooksidene til Dyrebeskyttelsen Norge, avd. Hordaland og Bergen i går:

Vi har i kveld hatt årsmøte, og kan med glede fortelle at et det ser ut til at drømmen om et “Dyrenes hus” kom på plass i 12. time, så nå vil vi fortsette videre for å hjelpe dyrene i vårt fylke ) Vi er kjempe glade for denne muligheten, selv om dette er et oppussingsprosjekt i millionklassen. Vi tenger nå all den hjelp vi kan få av dyrevenner, i form av både gaver og dugnadsånd om vi skal få dette til. Vi har opprettet en sparekonto øremerket “Dyrenes hus” Pengene som kommer inn på denne konto, vil uavkortet gå til dette prosjektet. Kontonummeret er 3624.22.39444 Vi håper på giverglede, slik at dette huset nå kan settes i stand. Du kan også sende en gave via SMS: Send DBBH1 til 2434 og støtt vårt arbeid med kr 30,- eller DBBH2 til 2434 og støtt vårt arbeid med kr 100.- Vi ønsker å takke Bergen kommune, som nå stiller dette huset til disposisjon, for de hjemløse firbente )

(Les mer i Bergens Tidende). Dette er svært gledelig, og selv om min, Julie Andersland og Bergen Venstres arbeid for et Dyrenes hus i Bergen ikke kan måles med Dyrebeskyttelsens kamp, begynner jeg å bli rimelig fornøyd med mitt forslag til programmet til Bergen Venstre som jeg sendte inn i august 2010 da programprosessen frem mot valget i 2011 begynte:

Det var følgende:

TILLEGGSFORSLAG 1:

Hva: Dyrevelferd

Hvor: Side 24, linje 12

Tekst: Venstre mener dyr har en verdi i seg selv og skal behandles med respekt. Dyr er levende individer som deler de samme sanseinntrykkene som mennesker. De kan føle frykt, stress og smerte. Likevel blir dyr utsatt for grusom behandling, og mange dyrearter er truet. Dyrevernorganisasjonene i Bergen mottar hver eneste dag henvendelser om dyr, spesielt katter, som er i nød, og kapasiteten til å hjelpe er sprengt. Et eget ”Dyrenes hus” i Bergen, slik de blant annet har i Oslo, ville kunne hjelpe mye på situasjonen.

Venstre vil:

• Støtte Dyrebeskyttelsens arbeid med å åpne et Dyrenes hus i Bergen, enten ved å donere et ubrukt hus, eller en ubrukt tomt med vann- og strømtilgang.
• Støtte Dyrebeskyttelsens arbeid for å hindre mishandling og dumping av dyr. Blant annet arbeidet for å få flere katter sterilisert, kastrert og chippet.

Programmet skal jo være kort, poengtert, forpliktende og plukke ut det viktigste. Da Bergen Venstre behandlet programmet senere den høsten gikk hele avsnittet rett på plass, uten innvendinger. Da ble jeg for alvor fornøyd med å være Venstre-mann.

Venstre har fulgt opp

Senere har Venstre fulgt opp både med å legge press på det sittende byrådet via media og jobbet politisk mot å få dette til. Se noen punkter som Bergen Venstre har jobbet med angående dyrs rettigheter i bystyret i perioden.

Blant annet satte Venstre av midler til både etablering og drift av et Dyrenes hus i sitt alternative budsjettforslag og viste  dermed at det var mulig å prioritere dette. I ordene til gruppeleder Julie Anderland

– Vi budsjetterer både med støtte til etableringen av et slikt hus og med driftsstøtte. sier Julie Andersland som er gruppeleder for Venstre.Budsjettet inneholder både 300 000 kroner til investering og 900 000 kroner til årlig drift. (Les mer om budsjettforslaget for Dyrenes hus her)

Det er langt igjen til et Dyrenes hus er etablert, og kommunen lover ikke de midlene som Venstre ønsker, men når man har overvunnet byrådets ansvarsfraskrivelse og manglende sakskjennskap så er jo ett viktig hinder borte.

Ønsker Dyrebeskyttelsen lykke til!

Innholdsforetegnelse for serien: 59 grader nord. Sesong #2

1. Førvalgsgalskap
2. Kort fortalt om samarbeid
3. Problemfokusert
4. Oppskrift på uttalelse
5. Tankerekken som ender i Frp-åpning
6. Uttalelse fra Bergen Venstres årsmøte: Norge trenger en liberal regjering
7. Dager igjen til valget
8. Min drømmekoalisjonsregjering
9. Uttalelse fra landsstyret i Venstre om samarbeid
10. Må, skal, bør og kan utgjøre en enorm forskjell

Siden valgdatoen nå er satt er det bare å begynne å telle ned til valget 2013.

Der er målet å bli kvitt de miljø og innvandringsfiendtlige i Arbeiderpartiet og unngå at de erstattes av de miljø og innvandringsfiendtlige i Fremskrittspartiet. Venstre som er mitt parti fyker oppover på meningsmålingene og har som mål å danne regjering med Kristelig folkeparti og Høyre. Ikke akkurat noen drømmepartnere, men det er for tiden det beste vi kan få.

Siden det ikke er realistisk med en egen Venstre-regjering så skal jeg ikke bruke unødvendig tid på å spekulere i hvordan den ville sett ut. Derimot skal jeg synse litt om hvordan en koalisjonsregjering skulle sett ut. Og da tar jeg utgangspunkt i en koalisjonsregjering mellom Venstre, Kristelig folkeparti og Høyre. For min del kunne gjerne noen SV’ere fått seg noen poster, men så lenge det er på våre premisser så vil de sikkert ikke være med på leken. Her er regjeringen;

Statsminister:
Trine Skei Grande, Venstre.
Utenriksminister: 
Knut Vollebæk, Krf.
Statsråd i Arbeidsdepartementet: 
Borghild Tenden, Venstre.
Statsråd i Barne-, likestilling- og integreringsdepartementet: 
Ina Roll Spinnangr, Venstre.
Statsråd i finansdepartementet:
Jan Tore Sanner, Høyre.
Statsråd i fiskeri- og kystdepartementet: 
Victor Norman, Høyre.
Statsråd i Fornyings- og administrasjonsdepartementet: 
Sveinung Rotevatn, Venstre.
Statsråd i Forsvarsdepartementet:
Ina Marie Eriksen Søreide, Høyre.
Statsråd i Energidepartementet: 
Kjell Magne Bondevik, Krf.
Statsråd i Helse- og omsorgsdepartementet: 
Bent Høie, Høyre.
Statsråd i Justis- og beredskapsdepartementet:
Hans Olav Syversen, Krf.
Statsråd i Kommunal- og regionaldepartementet: 
Lars Sponheim, Venstre.
Statsråd i Kulturdepartementet: 
Guri Melby, Venstre.
Statsråd i Kunnskapsdepartementet: 
Hanne Kvilhaugsvik, Venstre.
Statsråd i Landbruksdepartementet:
Arne Hjeltnes, Høyre.
Statsråd i Miljøverndepartementet: 
Børge Brende, Høyre.
Statsråd i Næringsdepartementet: 
Alfred Bjørlo, Venstre.
Statsråd i Samferdselsdepartementet: 
Julie Andersland, Venstre.
Statsråd i Utenriksdepartementet, utviklingssaker:
Hilde Frafjord Johnsen, Krf.
Statsråd ved statsministerens kontor (tulleminister?):
Per-Arne Larsen, Venstre.

Ok, den siste der var ikke helt seriøs… men det må jo være en fin og sutalaus jobb å være statsråd uten portefølje og ingen å stå til ansvar for. Men blir fordelingen slik vil Venstre få ti statsråder, Høyre seks og Krf fire. Siden Venstre hadde tre statsråder forrige gang de var i regjering, da de bare satt med to representanter, så er det jo rett og rimelig at Venstre får minst ti statsråder når vi kan forvente at vi får ti stortingsrepresentanter (burde jo harr 15 rent forholdsmessig). Høyre skulle vel normalt sett vært største parti i regjeringen, men sånn går det når det er så få personer i partiet som egner seg. Og skal jeg også nedsette det berømmelige underutvalget, hvis man nå skal ha en slik ikke-konstitusjonell forsamling, må det jo da bestå av Trine Skei Grande, Jan Tore Sanner og Knut Vollebæk.

Innholdsforetegnelse for serien: Dyrevelferd i Bergen

1. Samarbeid mellom Bergen kommune og Dyrebeskyttelsen – skriftlig spørsmål til byrådet
2. Samarbeid mellom Bergen kommune og Dyrebeskyttelsen – skriftlig svar fra byrådet

Nå er svaret fra Monica Mæland kommet på spørsmålet som Julie Andersland stilte i Komité for miljø og byutvikling.

Representanten Julie Andersland har stilt følgende skriftlige spørsmål til komite for miljø og byutvikling sitt møte 8. februar 2012:”Samarbeid mellom Bergen kommune og Dyrebeskyttelsen Spørreren er kjent med at Dyrebeskyttelsen Norge Bergen og Hordaland gjentatte ganger har henvendt seg til byrådet med ønske om et tettere samarbeid mellom Dyrebeskyttelsen og Bergen kommune. Førstnevnte melder at dårlige økonomiske rammebetingelser gjør at de står i fare for å måtte avvikle sitt arbeid i Bergen.

Etter forvaltningsloven skal skriftlige henvendelser til kommunen besvares innen en måned i hht. §11a. Dersom saksbehandlingen tar lenger tid sendes brev med bekreftelse på mottatt henvendelse, og antatt tidspunkt for ferdigbehandling. Spørreren er ikke kjent med at Dyrebeskyttelsen har mottatt et slikt svar, til tross for at byrådslederen på henvendelse fra partiet Venstre informerte bystyret om at kommunen har et tett og godt samarbeid med Dyrebeskyttelsen Norge Bergen og Hordaland.

Spørsmål:

Hvordan vil byrådet styrke samarbeidet med dyrevernorganisasjonene og sikre dem nødvendige ressurser til forsvarlig drift?”

Svar:

Byrådsleder har mottatt en henvendelse fra Dyrebeskyttelsen Norge avd. Bergen og Hordaland datert 31. januar 2012. Henvendelsen er oversendt til Bergen kommunale bygg for videre oppfølging.

I 2010 mottok kommunen henvendelser fra Dyrebeskyttelsen Norge avd. Bergen og Hordaland vedr. lokaler for deres virksomhet. Det ble avholdt møter med kommunaldirektøren ved byrådsleders avdeling og deretter både møter og befaringer med Bergen kommunale bygg for å se på mulige lokaler for organisasjonens virksomhet.

Mens dette arbeidet pågikk mottok kommunen to søknader, datert henholdsvis 3. februar og 21. februar, om tilskudd til organisasjonens virksomhet. I påvente av en avklaring på forannevnte ble henvendelsene stilt i bero – her skulle det selvsagt ha vært sendt melding om at henvendelsene var mottatt og antydet en forventet saksbehandling. Henvendelsene er besvart pr. telefon i november 2011.

Forvaltningslovens § 11a skal kommunen selvsagt etterleve, men til tider har ulike prosesser pågått samtidig eller henvendelsene er sendt til flere og dermed kan det dessverre skje at forvaltningslovens krav ikke etterleves fullt ut.

Byrådsleder vil gjøre oppmerksom på at det finnes to dyrevernorganisasjoner i Bergen som mottar årlige tilskudd fra kommunen: Dyrebeskyttelsen Norge avd. Bergen og Hordaland som mottar kr. 28.000 og Dyrebeskyttelsen Bergen som mottar 100.000,-.

Monica Mæland
byrådsleder

Krf varsler kamp mot homo-adopsjon og kaller det moderne. Kanskje moderne slik man snakker om moderne religionsteorier?

KrF varsler omkamp om homo-adopsjon.

I dag er det en sak på politisk.no om at Krf varsler omkamp om homo-adopsjon og at det er så viktig for Krf at de insinuerer at det er et politisk ultimatum til et regjeringssamarbeid.I følge politisk.no uttaler Krf til Nrk at:

- Vi vil foreslå et moderne regelverk som sikrer ungene både en mor og en far. Det er å sette ungene i sentrum, og det er moderne tankegang, sier Øyvind Håbrekke (KrF), andre nestleder i familie- og kulturkomiteen på Stortinget, til NRK.

- Alle som skulle ønske å samarbeide med KrF, må forholde seg til at KrF setter ungene i sentrum (og det er altså å sikre ungene en mor og en far, min anm.). Rettighetskampen for voksne kommer i andre rekke, fortsetter Håbrekke.

Da spør jeg meg om de kanskje mener “moderne” på samme måte som vi i religionsvitenskapen snakker om “moderne religionsteorier”. Da snakker vi om Karl Marx, Emile Durkheim, Max Weber, Sigmund Freud og gjerne Rudolf Otto. Da snakker vi, og dermed kanskje også Krf, om slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Og da kan vi jo forstå at dette er sånn passe moderne.

Så får det heller stå sin prøve at disse “moderne” religionsteoriene forklarer fenomenet religion bedre enn de etterfølgende postmoderne teoriene. Hvilke teori som best kan forklare at Krf mener at homofile foreldre som utgangspunkt er dårligere foreldre enn alle heterofile par er jeg usikker på. Det er jo det dette forslaget forutsetter.

Venstre er en av Krfs foretrukne samarbeidspartnere. Venstre er et humant parti, så hvordan det skal gå til med et slikt krav forstår jeg ikke helt. Det var Venstremannen Johan Castberg som sørget for at vi i 1915 fikk innført de Castbergske barnelover (http://snl.no/barnelovgivning) som blant annet sikret barn født utenfor ekteskapet like rettigheter som de født innenfor ekteskapet. Venstre er stolt over dette og vil alltid sette barna i sentrum. Men å ved lov å forby potensielt utmerkede foreldre å adoptere? Det regner jeg med at aldri kommer på tale.

Innholdsforetegnelse for serien: Dyrevelferd i Bergen

1. Samarbeid mellom Bergen kommune og Dyrebeskyttelsen – skriftlig spørsmål til byrådet
2. Samarbeid mellom Bergen kommune og Dyrebeskyttelsen – skriftlig svar fra byrådet

Katt fra Dyrebeskyttelsen. Søtt når katten lukker øynene, men ikke like kjekt når byrådet med Monica Mæland i spissen lukker øynene for de store problemene og de manglende forutsetningene som dyrevernorganisasjoner har i Bergen. Foto Nina Hvidsten

Venstre har tidligere spurt byrådet om hvem det er som har ansvar for dyrevelferd i Bergen kommune. Fra byrådsleder Monica Mæland fikk vi til svar at det var ingen (!), men at de har god dialog med Dyrebeskyttelsen Norge avd. Bergen og Hordaland. Når det da kom oss for øret at byrådslederen ikke en gang svarer på henvendelser fra Dyrebeskyttelsen, ønsket vi klarhet i hvor godt samarbeid det faktisk er. Dette fikk vi dessverre ikke noe særlig godt svar på, selv om Filip Rygg prøvde å formidle Mælands svar på en forståelig måte. På oppfølgingsspørsmål om byrådet, og byråden Filip Rygg, tok meldingen om at Dyrebeskyttelsen Norge avd. Bergen og Hordaland stod i fare for å måtte legge ned i mars, svarte han at det kunne han ikke svare på fordi det vær Monica Mæland og Liv Røssland (finansbyråd) sitt bord. Det er jo ikek betryggende selvsagt, men det forklarer jo hvorfor Dyrebeskyttelsen er i et uføre. Her er spørsmålet vi stilte (vi vil motta svaret skriftlig):

Skriftlig spørsmål til KMBY 09.02.12
Julie Andersland (V)
Innsendt 02.02.12

Samarbeid mellom Bergen kommune og Dyrebeskyttelsen

Spørreren er kjent med at Dyrebeskyttelsen Norge Bergen og Hordaland gjentatte ganger har henvendt seg til byrådet med ønske om et tettere samarbeid mellom Dyrebeskyttelsen og Bergen kommune. Førstnevnte melder at dårlige økonomiske rammebetingelser gjør at de står i fare for å måtte avvikle sitt arbeid i Bergen.

Etter forvaltningsloven skal skriftlige henvendelser til kommunen besvares innen en måned i hht. §11a. Dersom saksbehandlingen tar lenger tid sendes brev med bekreftelse på mottatt henvendelse, og antatt tidspunkt for ferdigbehandling. Spørreren er ikke kjent med at Dyrebeskyttelsen har mottatt et slikt svar, til tross for at byrådslederen på henvendelse fra partiet Venstre informerte bystyret om at kommunen har et tett og godt samarbeid med Dyrebeskyttelsen Norge Bergen og Hordaland.

Spørsmål:

1. Synes byrådet de gjentatte purringene fra Dyrebeskyttelsen Norge Bergen og Hordaland vitner om et godt samarbeid?
2. Hva vil byrådet gjøre for å forbedre samarbeidet mellom kommunen og dyrevernorganisasjoner?
3. Hva blir gjort for å sikre at Dyrebeskyttelsen Norge Bergen og Hordaland opprettholder sin aktivitet i Bergen?