Random Rants Read Rapidly

Sushikokken Skriver Skandaløse Skrifttegn!!

2009-11-26T08:27:00.005+01:00

Skvetten i skrevet, nå er det lenge siden jeg har postet noe her. Og gjett om jeg har fått høre det. Folk har ikke akkurat rent ned døra mi i håp om at jeg skal sprette posen med godsaker som er livet mitt, men når jeg en dag sjekker Facebook-inboxen min og har tre meldinger ifra folk som lurer på hvor bloggen min har blitt av, er det kanskje på tide at jeg gjør noe med det.

Sannheten er at jeg har vært rimelig opptatt på jobb, med fulle 40-timers uker, sosialt liv og WoW. Dette etterlater ikke veldig mye tid til blogging. Når sant skal sies har det sosiale livet mitt dalt litt som følge av jobben, et fellestrekk alle i denne bransjen bærer på nakken.

Men vi kan jo starte med så langt tilbake som jeg gidder å huske, nemlig Helldorado! Som jeg ikke husker veldig mye av.... Tredagersfylla kan frarøve minnet til selv den mest drevne dranker, men i mitt tilfelle var situasjonen av litt mindre spennende art. Jeg bestemte meg for å åpne en liten B&B under festivalen, og inviterte dermed en blondine med D-Cup ifra Oslo til å bo hos meg. Problemet var at hun ikke hadde fylt 20 og trøbbel i døra på Fredag gjorde at hun forsvant sporløst og jeg ble nødt til å stikke av for lete henne opp. Lørdagen var jeg tilstede under det meste av kvelden, men Tequila = Large Hadron Collider i for store mengder og det er vel egentlig alt jeg kan si om den kvelden. Neste år skal jeg ikke leke barnevakt igjen, for å si det sånn. Med mindre vedkommende er VELDIG overbevisende, skal sies....

En liten tid etter forenevnte episode skjedde det ingen skulle tro. En hendelse så rystende og uforutsett at det går gjetord om det i Kongehuset enda. Kvinner rev seg i håret, hunder nektet å spise maten sin og fedre kunne endelig puste lettet ut: Vegard takket nei til trekant i fylla, siden han nettopp har blitt utilgjengelig på singelmarkedet.

Og timingen kunne ikke vært bedre, for husverten jeg hadde før bestemte seg plutselig for å heller gi bort leiligheten til slektninger, enn å la meg overta kontrakten, som egentlig var avtalen. Den spennende tvisten i denne fortellingen er at han sa ifra om den nye planen 12. September. Hvilket gav meg litt i overkant av to uker på å finne et nytt sted. Så jeg tror nå jeg har satt ny rekord i å flytte sammen med kjæresten.

Leiligheten er absolutt ikke ille, men jeg savner kongekåken min, med digert kjøkken, adskilte soverom, flere etasjer, stor stue og ingen røykelov innomhus. Her har vi nå fått forbud mot å røyke i bakgården. Så jeg klatrer opp på taket istedet og roper svenske one-liners etter bussene i Prinsenkrysset.

Og det var vel egentlig alt spennende jeg hadde å dele med dere i dag. Det kan nevnes i tillegg at jobben går fint, håret gror jevnt og jeg har kjøpt meg nye sko. Og klarte å knuse langfingerknoken min i forgårs, noe som gjør det litt mer spennende enn vanlig å klemme fisk i 9 timer. Kos dere med vinteren og pass dere for Julenissen. Han på torget er muligens pedofil...

Lover Lilac

2009-09-18T23:41:00.002+02:00

As the hours pass by and vanish to night
Still awake in the gloom sits the old sodomite
His desire to own her, love endless; insane
Will this madness one day be his fall, be his bane?

With eyes of pure magic
His smile enigmatic
With a gait and a voice; endlessly charismatic
He has thralled hearts a-thousand
Yet one has been chosen
And still she turns down all his passions, awoken

She's a breath from the past, a delight to behold
Her smile's of a heaven no prophets foretold
Her features are softer than Kashmir on silk
Yet her tongue drips of venom, a corrupted C'athrilk

Will his dreams let him be
Should she answer his plea
To be his and forever cease living as free
Or will darkness consume
This mad fiddler, marooned
On an isle of damnation, bereft of the moon

Will his heart once again
Become whole, will it mend
Will this wind without housing at last find a friend?
Or will restlessness take him
Awaken Seraphims
To leave her in shatters as countless past victims

16/09/09

Subtil Stressing av Sliten Sushi-kokk

2009-07-26T15:25:00.005+02:00

"Vegard, din utrolig interessante og tiltrekkende mann! Hva har skjedd med meg i det siste, som er verdt å nevne," spør du? OK, du spurte kanskje ikke om det, men det er et spørsmål jeg føler for å svare på, så jeg gjør det likevel. HAH!

Vel, la oss gå igjennom listen

- Jobb

Denne sier seg selv. Arbeidsnarkoman og gæærn som jeg er, har jeg tilbrakt flere timer på jobb enn jeg strengt tatt trenger, for å klare å pushe meg selv til neste nivå. Det å bli bedre hver dag har blitt en besettelse for meg, et klart mål som glimrer i enden av tunnelen. Jeg SKAL klare å kjøre kjøkkenet alene. Jeg SKAL klare å lage all mat finere og raskere enn alle. (Kanskje med unntak av sjefen min, Den Svenske Maskinen. Mannen er faenmeg ikke normal) Og det er da noe å strebe etter det óg, siden langsiktig kjærlighet og mental balanse er langt utenfor rekkevidde.

- Moro

Etter å ha slitt med verdens mest absurde oppstartsproblem i rundt et år nå, har jeg endelig funnet ut hva som var galt med PC'en min. Greia var at den nektet å starte Windows, uavhengig av OS-versjon og hva som helst. Sjekket alle diskene mine, RAM, kabler og diverse. Formaterte, reinstallerte, herjet og styret og endte til slutt med å aldri slå av maskinen, siden jeg da ikke kom til å få slått den på. Gjett hva problemet var?

Tydeligvis har Atheros L1 Gigabit Nettadapteret problemer. Flere har rapportert om samme feilen, etter hva jeg har funnet på nett i etterkant. Hva jeg trengte å gjøre var å slette CMOS og legge inn alternative drivere til kortet. BOOM, I'm in. Dette tar ti minutter å gjøre og alle andre forsøk og hårrivende helvetesløsninger var dermed forgjeves. Men alt ordnet seg til slutt og nå kan jeg nerde som en glad jævel igjen.

Jeg har også kjøpt meg Guitar Hero World Tour og etter å ha spilt igjennom det og Metallica på hard med et trommesett som ikke registrerer Cymballene skikkelig, med mindre jeg slår dem med slegger, har jeg vondt i håndleddene. Spesielt etter Overkill. Faen ta deg, Motorhead...

- Piker, Vin og Sang

Jadda, Vegard driver enda og tuller på byen. Hver Lørdag, og enkelte andre ganger, er han full og storkar på byen. Velkledd, selvopptatt og sarkastisk. Men aldri synlig beruset, uansett hvor mye jeg får i meg...

Etter to Six-pac klarer jeg fortsatt å gå i en rett linje, skrive grammatisk korrekte meldinger, selv uten ordliste, og være sjarmerende nok til at jeg sjeldent går hjem alene. Eneste måten du kan se at jeg er full og ekkel på er å kjenne meg såpass at du har vært vant til en stemme som konstant ligger i E-Moll. Under alkoholpåvirkning forandrer den pitch og havner et sted i D-spekteret, av grunner jeg ikke helt klarer å forstå.

Og de dårlige vitsene kommer oftere enn mora di, sist kveld.

Special Note: I går natt, mens jeg jobbet på Burger'n (Ikke frivillig, I can't stress this enough) fikk jeg to forespørsler fra fremmede jenter om nummeret mitt. Vi får se om de faktisk ringer, og hva som skjer senere. Men der jeg kommer fra betyr "Ta en Kaffe" "Pule som kaniner," så ting kan bli interessante. Om ikke annet har jeg muligens to nye venner, og det er heller ikke dårlig.

Kanskje jeg BURDE selge draget mitt Finn.no. Noen som byr? Seacrest Out!

Sovjets Svenske StalinSang

2009-07-24T14:46:00.000+02:00

PURE GOLD!!

FredagsFyllas Feiltrinn

2009-07-18T08:12:00.002+02:00

I dag har jeg stått opp klokken halv seks og gått rett på Guitar Hero i selskap med bestekompis og forgjette hedmarking Jan Gaute, samt ettervekstens skjeggete mester: Sindre. Noe som gikk veldig fint, til vi bestemte oss for å knerte et par pils... Som senere ble til litt mer enn et par. Og til slutt svært mange... Og senere 3B... Kvelden gikk strengt tatt bare nedover etter det.

Recap: Jeg har falt ned trappa på 3B (Men landet på beina ninjastyle) bommet på rekkverket i nevnte trapp, for så å falle ned (Men landet på beina igjen i verdens beste redning EVER!) mistet lommeboken min, spilt typen til en jente jeg under sterk påvirkning har hatt naken i senga og gitt bort nummeret mitt til et utrolig digert kvinnemenneske som jeg aldri har planer om å se igjen. Såklart, når jeg forteller folk, som ikke leser bloggen min, kommer jeg til å si at jeg var suave og fantastisk i min hypnotisk androgyne entré og fikk alle blikk til å lande på mine fantastiske magemuskler som spilte i solnedgangen mens enhjørninger red over regnbuen i Narnia. Jeg kommer også til å bortforklare frøken diger med at hun hadde en fin rumpe. Eller, kanskje ikke fin. Men diger, så jeg regner med den må være av stor verdi. I rumpebanken. Hvor de tar seg av transaksjoner vedrørende bakdeler. Og ulemper.

ANYWAY!

Jeg har som sagt ikke lommebok for tiden. Noe som er litt kjipt, siden medisiner, leg, penger og alt annet jeg trenger for å overleve i min kontinuerlige eksistens befant seg i den. Den er ikke blitt levert inn i baren, så eneste konklusjon er at den har blitt stjålet. Det er nå jeg angrer på at jeg ikke lenger har min gamle lommebok: Rosa, med paljetter, glitter og små hjerter i en liten kjetting på siden. Den lommeboken var så grell at jeg kunne legge den ifra meg hvor som helst, midt på bordet i en fullstappet bar, for å gå ut og røyke. Jeg kunne ha blitt ute så lenge jeg bare ville, hatt sex i trappa, våknet opp i et smug og gått glipp av to dager... Og den ville likevel ha ligget der, akkurat hvor den ble etterlatt. Mitt mest geniale påfunn noensinne, men i et forsøk på å virke voksen, belest, velstående og heterofil tok jeg i bruk en brun lærlommebok som hadde plass til 1000-lapper og mer enn tre kort. Der har vi en lesson in life, aldri prøv å være noe du ikke er. Eller, i mitt tilfelle: Ikke gi slipp på dine geniale idéer fordi noen roper "Tracy" etter deg på gata.

Nå er jeg rimelig sikker på at noen jeg møtte i løpet av turen hjem har banket meg kraftig opp og stjålet whiskey'en min, for nå som jeg er våken har jeg skikkelig vondt i hodet og all spriten min er borte! I tillegg, hvem gav meg kloremerkene jeg har på venstrearmen?! Jeg setter ikke pris på hendelser som har skjedd utenfor min viten, spesielt når de angår meg. So fuck it, tilbake til Black Books (En serie som anbefales på det sterkeste) og en Cola som begynner å bli litt vel doven til at jeg egentlig vil drikke den.

God helg, Seacrest out!

Stormannsgalskapen Som Sårer og Splitter

2009-07-13T06:12:00.002+02:00

Jeg vil benytte anledningen til å be om unnskyldning. Til alle jeg har såret og vondbrott, oversett og glemt. For alle brutte løfter og feilaktige inntrykk. Til alle jeg noensinne har gjort galt ved og til alle som noengang vil være så uheldige at de vil huske dette.

Jeg tenker ikke fremover, jeg overveier ikke konsekvenser. Jeg glemmer av og til at andre har følelser og at de kan bli såret. Jeg lever så i nuet at alt som skjer utenfor min lille verden ikke alltid blir oppfattet. Det er ikke fordi jeg ikke bryr meg, men jeg ser det bare ikke. Før det er for sent. Jeg vil virkelig at alle skal ha det fint, men klarer på finurlig vis å bygge opp folk for så å rive dem ned igjen. Det er en lengre strøm av knuste hjerter bak meg enn jeg føler meg konfortabel med, og selv om jeg angrer aldri så mye vil det alltid være for sent.

Jeg har alltid visst at jeg ikke kom til å nå en spesielt høy alder. Det har alltid ligget i bakhodet mitt og jeg har dermed alltid levd hver dag som om den skulle være min siste. For meg er livet en lekeplass, en stor fest og noe som skal nytes. Jeg sier aldri nei til noe godt, eller om jeg kan gjøre kvelden for noen andre. Dessverre begrenser ikke mine relasjoner seg til den ene dagen, menneskelige følelser og hukommelse strekker seg lengre enn som så.

Jeg har aldri vært utro i et fast forhold. Jeg har aldri med vitende vilje såret noen jeg står nær. Jeg trodde jeg hadde gjort det klart at jeg ikke var ute etter noe annet enn å ha det gøy og muligens en natts varme for å holde virkeligheten unna en stund til. Om noen har oppfattet annerledes og lært sannheten på feil måte, kan jeg ikke annet enn å beklage og håpe dere kan tilgi meg en gang.

Livet til Vegard løper fort, brenner hardt og lyser sterkere enn de flestes. Jeg er den du ringer om du vil føle deg som den mest suksessrike og lykkelige personen i verden. For én kveld... Jeg er ikke den du tar kontakt med om du vil finne ut av fremtiden, få orden på livet ditt eller planlegge. Jeg er ikke den du bør velge om du vil ha noe stødig og forutsigbart. Jeg håper de fleste av dere vil huske dette, og at jeg aldri mener det vondt. Men av og til går det bare galt med den beste av oss. Og nok en gang: Jeg beklager

Min Mesterlige Markedsføring Mot MILFS (Med Maki)

2009-07-12T22:55:00.003+02:00

Hoy, da ble det sannelig lørdag igjen, med gode tipspenger og Dark City på 3B. Skrint oppmøte som vanlig, men jeg klarte da faktisk å få et par nye venner i løpet av kvelden, samt én som bestemte seg for å smake på Makirullen til Vegard.

Yes, you heard me! Vegard segnet sin første MILF i helga, og ikke prøvde jeg heller. Noe som enten er en smule bekymringsverdig eller bare fem poeng. You decide. Moro var det uansett.

I dag har jeg såvidt klart å stått opp, spist Sprøstekt and a lá Schetzuan og sett Istid i 3D sammen Martin og hans nyervervede dobbeltrumpe. (Etter rådføring fra Jimmy Carr skal kvinner nå omtales som dobbeltrumper) "Ja, dobbeltrumpe. Akkurat: to rumper. En bak, som man er vant med og en annen liten rakker i fronten." Om alle blir med på dette kan vi ha en greie her

"Liten Rakker" er kanskje litt misvisende, men dere tar poenget. Hva det poenget faktisk ER, er for meg fullstendig uvisst. Anyway, tilbake til Istid 3:

Koselig film, for all del. Skuespillerne har kanskje mistet litt engasjementet i forhold til de to foregående og det meste av scener og idéer er løftet elegant fra The Land Before Time, Star Wars og Indiana Jones. Men det er 20th Century Fox som står bak greia, så jeg hadde vel ikke forventet noe annet. 3D-greia gjorde det hele litt mer interessant, selv om jeg føler de ikke utnyttet potensialet helt. Og etter å ha sett filmen er jeg litt sliten i øynene. Det er noe med den stereoskopgreia som gjør meg litt uvel. Og jeg har lyst til å spise den lille mammuten. Den ser aldeles nydelig ut, og som noen kanskje vet baserer jeg all sin kunnskap om dyr på om jeg kan spise dem eller ikke. If I can't eat it, Fuck it, or Bounce it like a ball, I just don't care...

Håper de er ferdige med Istid nå. Det er grenser for hvor ofte det ekornet er morsomt, og jeg lurer på om den grensen ble passert under åpningsscenen. Nå skal Gud hvile på den syvende dagen, og Vegard skal spille gitar. Because the time, they are a-changing...

G-MOLL!!

Hvordan Vegard Waster Viljestyrke og Vitalitet

2009-07-05T17:49:00.004+02:00

*Sukk*

Dette er den siste dagen i frihelga mi. Den siste dagen på lang tid jeg kan tilbringe horisontalt og ødelegge gramatikk og helse. Og jeg skal hilse og si at jeg trengte den.
Jeg lurer på om det er for lenge siden jeg har hatt fri en hel helg. Såpass lenge at jeg har glemt konseptet og dermed instinktivt grep etter flaska. Om jeg en gang blir arbeidsledig kommer jeg til å bli alkis etter to uker...

Torsdag ble tilbrakt i fred og ro, med noen kalde rolige og Invader Zim. Fredag bestemte jeg og Seiler'n oss for å bli fulle, noe vi tydeligvis har talent for. Det er få ting jeg mestrer bedre her i verden enn å røyke og drikke. Samt å dra med meg diverse hjem, men denne gangen var det ihvertfall noe jeg kan våkne opp ved siden av uten å hytte neven min mot Gud med et gjallende "HVORFOOOOR!!" Det er mer enn jeg kan si om enkelte eventyr jeg har vært ute for tidligere.

Rekorden er en gang jeg våknet opp på Nardo på verdens mest ubehaglige sofa, uten noen som helst anelse om hva som hadde skjedd dagen før. Gikk inn på rommet for å lete etter mobilen og skjorta mi, og finner syv kondomer på gulvet og et takras fra Gardermoen i senga. Panikken tok meg, jeg fikk tak i telefonen kjapt og ga faen i skjorta i ønsket om å komme meg vekk. På vei ned trappa så jeg en kar på vei opp til badet. Han ga meg et kjapt blikk og kvalte et fnis før han gikk forbi meg.
Konklusjonen min er at jeg virkelig har prøvd, med tanke på antallet kondomer på gulvet. Har VIRKELIG prøvd, men enkelte oppgaver og kvinnfolk er bare for store, selv for meg. Etter å ha lidd nederlaget har jeg tydeligvis prøvd å få meg noe søvn, men snorkingen hennes var for jævlig, så jeg har gått og lagt meg på sofaen... Ikke mitt mest grasiøse øyeblikk, dette her.

Toppen av kransekaka kom dagen etter, da jeg satt på 3B med en liten gjeng. Inn døra kommer en gammel klassekamerat, ser på meg, ler og roper over hele baren: "Hey, Vegard. Hørt du pult ei jæææævlig feit dame for ei stund sia!!" Dette tar førsteplassen for seksuell pinlighet, og utkonkurrerer dermed den gangen jeg bomma og humpet madrassen i fire minutter før jeg ble informert om min bortkastede kinetiske energi.

I går hadde Annka innflyttingsfest, og tradisjonen tro tropper jeg opp på døra med en kasse pils, en magnum med sprudle og nevnte Seiler. Verten rakk å drikke seg inn i legoland før vi skulle ut, så det ble min oppgave å passe på at hun ikke veltet ned fra gulvet og brøt Newtons tredje lov i løpet av natta. Er du først i Legoland bør du passe deg for de gule brikkene....

I dag har jeg laget meg en sandwich som kostet 247,- og slapper i skrivende stund av med EBM, sigg, åpne vinduer og mine venner: EC Dahl og Seiler'n som også fikk snellet inn snøret i går. Leiligheten er shinet og skapet er fullt av Cola. Helga er avsluttet på samme måte som den startet, sirkelen er fullendt og spiralen er for pyser. Ficht Euch Alle, Fich Ja!!

Nåtidens Nattaktivitet, Nedtegnet Noenlunde Nykternt

2009-06-30T03:07:00.007+02:00

Jeg elsker livet mitt. Ja, jeg sa det. Jeg digger å være Vegard i Trondheim!

Jobben min rocker, pengene flyter jevnlig, kvinnene er varme og pilsen er kald. Pc'en min lever igjen, MP3-spilleren er gjenfunnet, fingeren min gjør ikke fullt så vondt lenger og røykpakken min er ikke tom. Enkelte dager føler jeg meg som den heldigste single karen i verden. Om man ikke har bil eller dame gjelder det å finne glede i andre ting, en kunst jeg med tiden har klart å beherske godt over gjennomsnittet. Hver gang jeg har en pils i hånden er det som om det er den beste pilsen jeg har smakt, siden jeg jobber hardt for å kunne nyte den. Røykepausene på jobb er himmelske av samme grunn, og når det gjelder tilfeldig sex er det såpass tilfredsstillende at det fueler humøret mitt i flere dager etterpå. Selv om jeg neppe tror jeg orker to jenter på et døgn igjen.

Til helgen kommer lønna sigende inn på konto, arven etter Mormor lusker like etter, og jeg har fri Torsdag, Fredag og Lørdag. For en tid siden ville jeg i samme situasjon tenkt: "Dette kommer ikke til å vare, snart vil Murphy løfte sitt fatalistiske hode og få meg ned på bakken igjen." Ikke denne gangen. Ting har gått såpass bra for meg de siste månedene at hele familien må utslettes, formuen deres bli spist opp i dødsboet av illsinte kreditor-aliens og alle mine venner får kreft på samme dag, om humøret mitt skal jekkes ned ett eneste prosentpoeng. Jeg befinner meg på en oppadgående bølge, bygget på hardt arbeid, fundamentert i håp og tålmodighet og sementert inn i grunnfjellet med utrettelig pågangsmot. Jeg fortjener dette. Etter å ha måttet jobbe beinhardt for å få noe som helst her i verden er det tydelig at det faktisk har lønnet seg til slutt. Hard work and Blue Balls builds Character.

Nei, jeg har ikke noe fast forhold. Nei, jeg eier ikke egen leilighet. Nei, jeg har ikke min egen restaurant og nei, jeg har ikke millioner på konto. Det jeg derimot har er en god jobb i byens mest suksessrike spiseri, fet leiekåk, nok til mat og drikke og litt ellers på konto og gode venner. Og er ikke det egentlig nok? Man trenger ikke alltid å leve i overflod, så lenge man klarer å holde demningen vedlikeholdt.

Men for de som husker tilbake, har jeg til tider følt meg litt uthulet. Jeg var småforelska i en jente som det aldri kan bli noe med, livet føltes ensomt og unyttig. Jeg aner virkelig ikke hvorfor jeg befant meg i det spekteret av sinnet. Sett i retrospekt har alt ordnet seg for meg. Alle små motbakker, alle hindere og fartsdumper. Alle røde lys og stengte dører har ikke annet enn formet meg til hva jeg er i dag: En tilfreds og lykkelig mann, som virkelig bør vurdere å droppe hakeskjegget til fordel for noe mer kledelig. I have won in the Game of Life, and the price is Continued Existence! Hva så om jeg ikke har noen fast partner? Det bor 160 000 mennesker i denne byen, markedet er langt ifra magert. Hva så om jeg deler leilighet med en gæærn nording uten takt og tone? Jeg ser ham nesten aldri og de gangene han er her sitter han uansett og spiller BF2 hele dagen. Om noen trenger en pick-me-up på humøret, ring meg. Er det godt humør og selskap du er ute etter kan du få det fra mannen som burde selge draget sitt på finn.no

Helt til slutt: Liten tribute til Michael Jackson, den siste av vår tids store legender. Jeg lurer på om det noensinne vil komme noen som kan måle seg med de virkelig store navnene som har gått forbi oss. Vi har ingen Beatles, ingen Elvis, Guns N' Roses, Madonna eller Jacko verdt å nevne lenger. En era er over, og kanskje vil den aldri kunne overgåes. Hvil i fred, Michael. Du fortjener det. Du også...

Damn, han så bra ut... Han burde virkelig sluttet med operasjonene mens han lå bra an. Noe sier meg at Paris Hilton's karakter, Amber Sweet, fra Repo: The Genetic Opera, er sterkt inspirert av Michaels historie...

WoW Warfare Video

2009-06-24T01:03:00.002+02:00

Cancelled WoW Account Meltdown - Watch more Funny Videos

Wow... Jeg... vet virkelig ikke hva jeg skal si... Bare... Wow....

Drastisk Demoraliserende Dementia

2009-06-22T11:03:00.007+02:00

Det er kjipt å ikke ha fungerende pekefinger...
Jeg jobber i et mye saktere tempo, våkner av at jeg kommer borti den om natta, jeg typer som en iguana tapet fast i en murstein, kastet ut fra et vindu i femte etasje og jeg er så og si hindret fra å spille nesten noe som helst. Noe som er ekstremt irriterende, siden jeg nylig har gått til anskaffelse av både Infamous, Prototype og Ghostbusters, tre spill som jeg virkelig har sett frem til, er utrolig underholdende og gode opplevelser jevnt over. Men det tyder på at jeg må vente i to uker til før jeg får spilt dem effektivt igjen, og sjelen min gråter stille mens jeg ulver nedpå smertestillende og ser Robot Chicken. Adding insult to injury, så har Steffen bestemt seg for å gi meg økenavnet Vegard Nifinger. Noe som ville vært litt stilig om jeg hadde vært en form for martial arts master, eller en mercenery i Afganistan. Men som heller tåkelagt sushikokk er det ikke så ærefullt at det gjør noe...

Christine var innom restauranten nå på lørdag for å ete seg et år fetere. Med henne fulgte The Usual Suspects, med et bord reservert for 14. De ble imidlertidig bare syv og tipset ikke engang. Samme dagen var kjøkkenstaben redusert med én mann, Thines, som er i Oslo for å fortelle kvinnfolket at han er glad i henne og blablabla. Sjefsservitøren er ødelagt pga feber og hele kvelden var stort sett et lite helvete. Så, i sann Vegard-stil: ferdig på jobb og stikke på 3B for en date med mine tre psykologer: Dr. Jack, Dr. Jäger og Dr. Captain Morgan (Han har to titler) for å ende opp i en seng på feil side av elva med en rødtopp på armen og en stor bulk i kontoen. Dagens livsstil er muligens helseskadelig, men i helvete så tilfredsstillende den er.

Jeg lurer på om det er på tide å roe seg litt... Jeg har de siste to månedene ikke gått hjem fra byen alene en eneste gang, Not ONCE. Jeg tror problemet her er å finne i enkel fysikk. Når jeg prater med tilfeldige kvinner på byen vil lyset fra stearin- og lampelysene reflekteres fra de jeg snakker med og inn i øynene mine. Der vil signalet gå opp i hjernen min, som forteller meg at jeg vil se mer av dem, gjerne mindre bekledd og dårligere belyst. Og, for all del, de fleste har jeg ingen problemer med å se når jeg våkner, men noe plager meg. Noe jeg ikke helt klarer å sette den fungerende fingeren min på. Kall det sosial rastløshet, manglende målretning eller null personlig innsikt. Noe som er litt sært, fordi jeg vet rimelig godt hva jeg vil ha, og jeg går etter det med en del blod på tann, resten i snabben, hvor det hører hjemme og dermed altfor lite i hjernen.

Og Vegard har en tendens til å få det han vil ha...

Men drit i det, positivt selvbedrag er tingen. Det har tjent meg godt siden ungdomsskolen, da jeg klarte å overbevise meg selv om at jeg ser bedre ut enn den jevne klassekamerat, og har med tiden gitt meg såpass selvtillitt at du kan samle opp det overflødige og fõre en afrikansk landsby i et år. Så nå er det straks tid for å trekke på seg kokkejakken nok en gang og herje som en gærning på jobb, hvor jeg den siste tiden har tilbrakt litt flere timer enn hva som er sunt for meg. Denne måneden, til tross for tre dagers sykefri, kommer til å gi meg minst 190 timer, og rundt 16K utbetalt i lønn etter skatt. Det blir en fin Juli, spesielt med tanke på at vi da har begrenset åpningstid og forhåpentligvis et normalt antall gjester. Men nå har jeg begynt å snakke om jobb igjen...

Det er interessant hvordan man bare siver tilbake til å snakke om ting som opptar en for tiden. Jeg, for eksempel, får ikke til å snakke om stort annet enn jobb, sex og gaming for tiden, siden det er det jeg bruker mesteparten av tiden, energien og pengene mine på. Men, som Caesar sa: Brød og sirkus til folket. Om vi vinkler den til Morrabrød og Fylla til folket, har dere meg i et nøtteskall.

In other news: Google har tydeligvis gått batshit crazy med annonsene i margen min. Hvordan har de noen som helst relevanse for folk som logger seg inn for å lese denne bloggen jevnlig...?
Kanskje det forklarer hvorfor jeg bare har tjent 65 Cents på dette....

Og jeg vet virkelig ikke hvordan jeg skal avslutte dette innlegget, så vi bare gir opp og holder på til vi går tom for ord og tålmodighet. Noe som skjer omtrent.............

NÅ!!

Sushi, Sex, Skader og Sellout

2009-06-16T18:13:00.002+02:00

Jeg liker måten overskriftene mine beskriver hva som har skjedd med meg i det siste. Ta for eksempel denne her. Sushi sier seg selv, (Oooh, ubevisst alliterasjon. Ser man det) siden jeg har vært på jobb nesten hver dag i Juni og har planer om å fortsette med det ut måneden. Skadedelen krever kanskje litt forklaring:

I dag stod jeg på jobb og hakket vårløk, som man vanligvis gjør ved åpning. På et eller annet finurlig vis klarte pekefingeren min å komme seg under kniven... Svosj, chop, ævve! Sprang på toalettet for å stoppe blødningen, gav opp etter ti minutter og tredde bare en hanske over, kom tilbake til plassen min og på fjøla ligger det en kniv med et litt for selvtilfreds uttrykk. Litt hakket vårløk og fingertuppen min. Hurra! Stod og jobbet i en liten time til, før jeg stakk på legevakta. Der fikk jeg bedøvd ned fingeren og bandasjert den etter alle kunstens regler. Og likevel har jeg nå klart å blø igjennom. Jeg har nå fri frem til Fredag (Igjen!) og lurer litt på hvordan jeg skal få det jævla blodet vekk fra vasken min. Har tredd en gummihanske over bandasjen for å hindre altfor mye søl, så den kan bli festlig å ta av i kveld.

Det er bare jeg som får til slikt...

Sex: Jeg har hatt det. Siden denne bloggen ikke har blitt til Aktuell Rapport helt enda, er det grenser for hvor mye grafiske detaljer dere får vite. Suffice to say, hun var bra.

Sellout: Ja, jeg har solgt ut. Med reklame i bloggen. Egentlig bare for å gjøre det, men om noen føler for å gi meg penger ved å trykke på annonsene, hadde jeg nesten blitt litt glad. Det koster dere ingenting, men om vi trykker mange nok ganger kan vi i teorien blø google tom for spenn og dele profitten oss imellom. Eller, mest sannsynlig, gi faen i at de er der, og bare vente til jeg har fjernet dem igjen.

Nå skal jeg se siste episoden av True Blood som har kommet ut og gomle fór med én hånd. Men det var i det minste venstre det gikk ut over, så ingen fare. Finn på deres egne vitser i mellomtiden, og ha en bra kveld.

Androgynous Asian Alcoholic

2009-06-09T00:57:00.002+02:00

Gimme beer, gimme booze
Bring it 'fast as ye can
Gimme grog, gimme gin
I'm the asian man!

Gimme rum, gimme Razz
Gimme all that ye've got
Gimme moonshine and Whiskey
Then pass me your sluts

I don't care if I offend ye
I don't care what ye think
I'm the asian man
Gimme someth' to drink!

Alternative Aversjoner er Alltid Akseptabelt

2009-06-08T01:55:00.004+02:00

Det er en stund siden jeg har skrevet her nå, noe jeg har fått høre fra flere av mine trofaste undersåtter, groupies og generelle fans. Grunnen til det er at jeg har vært rimelig opptatt og energifattig den siste tiden. Enkelte husker kanskje det aller første innlegget mitt, hvor jeg bestemte meg for å få bukt med arbeidsnarkomanien min, og ordne en balanse mellom jobb og sosialt liv. La oss bare si at den planen har blitt skutt, hevet over bord, strandet på et rev og frosset i isen, mens Børge Ousland forbereder en ekspedisjon for å finne den. I Juni nå, jobber jeg hver eneste dag med unntak av Søndager og én innklemt fridag. På plussiden blir det masse spenn i kassen, erfaringsmessig får jeg virkelig slipt meg og døgnrytmen min blir fin og ordentlig igjen. Men all min kontakt med omverdenen blir tydelig snevret inn.

I slike situasjoner er det få ting som får meg til å føle meg bedre enn min innebygde evne til å snu det blinde brunøyet til og bare ha det fint i min egen lille verden mens jeg arbeider. Timene flyr unna og jeg er effektivt hindret fra å bruke penger. Lørdagsnettene er uansett mine, og de har vært fine den siste tiden. Ikke vet jeg hvor jeg ender opp, men om ølen er kald og jentene vakre før jeg kommer dit spiller det fint liten rolle. Om de elementene er til stede når jeg kommer frem til målet, er det forsåvidt også en bonus jeg ikke sier nei til.

Kort oppsummert: Status Quo er fortsatt opprettholdt. Jeg jobber og styrer på dagtid, og ender opp i senger som ikke tilhører meg på kvelden. Jeg er forelsket i en jente jeg ikke kan få, bruker altfor mye penger selv om jeg nesten aldri er utenomhus og mister mer og mer troen på den menneskelige rase med hver dag som går.

*Thumbs up*

Men de gode idéene kommer til meg som kunder til en trippelbefittet hore på Broadway. Jeg har innsett at jeg har to talenter her i verden: Mat og Sex. Om jeg kan bake dette inn i ett enkelt selgbart produkt, er veien til helvete i det minste brolagt med gull, fremfor gode intensjoner. Derfor har jeg store planer om å åpne enkeltmannsforetaket "Ring en Vegard." Prinsippet fungerer ved at man ringer et hotlinenummer, 0 Orgasme (0 6742763) og jeg leverer i løpet av en time, pizza og pulings. Slagordet kommer til å være noe a lá: "Sulten og kåt? Du ringer, Vegard Bringer." Om vi bare kunne omskrevet prostitusjonsloven litt, ville planen vært perfekt, men siden politiet tydeligvis ikke bryr seg om mannlige prostituerte, burde jeg være rimelig trygg uansett. Og ringeren vil være med å støtte norsk forskning.

Tillat meg å forklare: Ved mitt siste semi-årlige legebesøk for å sjekke det meste, som kreft, kjønnssykdommer og generell almenntilstand, fikk jeg tilbud om å være med å prøve et nytt legemiddel som skal komme i butikkene om ikke lenge. Legemiddelet det er snakk om er en potenspille. Jeg har et brett med 24 piller som gjerne skal være oppbrukt før August er over. 22 av dem er igjen og jeg tror jeg trenger litt emr enn min sedvanlige sjarm for å kunne gjennomføre dette. So, who's in? Legg igjen navn og nummer hos Ring en Vegard, og støtt fremtidens legemiddelforskning.

Alternativt er det bare å ringe ellers, om du føler for å kaste bort et par-tre timer med en person som får altfor lite sosial kontakt for tiden. Jeg sier aldri nei til selskap.

Sint Som Satan!!

2009-05-20T00:42:00.005+02:00

I dag stakk jeg innom Kyoto for å hente tipsen min fra forrige Lørdag. Der får jeg høre fra PJ at noen har klart å slå av kjøleskapet mens de vasket ned kjøkkenet og fisk for 6000,- måtte kastes på Mandag. Dette blir trukket fra lønnen til oss tre som var på jobb på den dagen: Meg, PJ og Tiny. PJ vasket ikke ned kjøkkenet, så jeg vet det ikke var han. Jeg er HELT sikker på at det ikke var meg, siden jeg vasket kjøkkenet først og er veldig forsiktig med ting. Tiny, derimot, vasket kjøkkenet en ekstra gang før de stengte og jeg hadde gått for kvelden. Om jeg hadde slått av kjøleskapet ville han ha lagt merke til at det var av. Lysene foran på displayet ville vært slått av og man ville hørt det, siden den konstant Brrrrmm-lyden ville vært borte. Nå kan jeg forvente 2000,- mindre ved lønning, og PJ kan bare glemme å få lønnsøkningen som han fortjener. Alt på grunn av den faens idioten!! Jeg føler for å sparke dverger i ansiktet og bruke rullestolbrukere som leirduer! *Tar seg en Timeout*

På en litt lystigere note, kan det nevnes at jeg i dag var på Mormors med Kristina og Benedicte. Koseligere selskap skal man lete lenge etter, selv om samtalen etterhvert gled over på uglepupper... Av grunner som jeg enda ikke helt forstår...
I alle tilfeller virker det som det ordner seg for jenta, og jeg kunne ikke vært mer glad på andres vegne. Hun er verdens mest åpne og hyggelige jente, og den typen person som gjør at jeg får lyst til å bli et bedre menneske. Det er noe ikke mange kan skilte med.

På vei hjem fant vi en kar som var slått halvveis inn i Narnia etter han hadde falt av sykkelen. Jeg fikk ham på beina og spurte omd et gikk bra med ham. Hadde visst fått seg et dump i mellomgulvet, men påstod at det gikk fint. Enten hadde han drukket veldig mye fra før, noe som ville forklart hvorfor han falt av sykkelen til å begynne med, eller så har slaget han fikk i hodet gitt ham en kraftig hjernerystelse. Snøvlet som et uvær og ravet noe om 17. Mai, før han kom seg opp og sjanglet veldig ustø i en retning jeg håper var hjemmet hans. Satser på at vi ikke får lese i avisene om en fyr som er funnet i koma på gata ved siden av sykkelen sin i nær fremtid. Fun!

Jobb imorgen, noe som betyr senga i nær fremtid, etter jeg har utvekslet dagens kvote for tull på MSN. Det slår meg at jeg sjeldent sier noe fornuftig i chatvinduer...

Pretensiøs Poesi

2009-05-18T12:57:00.002+02:00

Every passing day's the same
Like drops of water, spouts of rain
I tire of this pointless game
This mask I wear to hide my shame

All I wish is to convey
My feelings for you, pure, unstained
My debt's too much for me to pay
And past away's another day

I'll carry on in selfish guile
In burden bent, with love insane
Alone and hollow, every mile
I wear my mask, a painted smile

You cannot see, my dream to be
With you, my efforts are in vain
My triple sixes weighing me
With all my sins, and violent sprees

I hope you will forgive my deeds
As one day I must meet my bane
Untill that day I'll hide my needs
As you're too pure for evil seeds

Zombies!! Super!!

2009-05-18T01:52:00.001+02:00

Heya Tom, it's Bob, from the office down the hall
Good to see you buddy, how've you been?
Things have been okay for me except that I'm a zombie now
I really wish you'd let us in
I think I speak for all of us when I say I understand
Why you folks might hesitate to submit to our demand
But here's an FYI: you're all gonna die screaming

All we want to do is eat your brains
We're not unreasonable, I mean, no one's gonna eat your eyes
All we want to do is eat your brains
We're at an impasse here, maybe we should compromise
If you open up the door
We'll all come inside and eat your brains

I don't want to nitpick, Tom, but is this really your plan?
Spend your whole life locked inside a mall?
Maybe that's okay for now but someday you'll be out of food and guns
And then you'll have to make the call
I'm not surprised to see you haven't thought it through enough
You never had the head for all that bigger picture stuff
But Tom, that's what I do, and I plan on eating you slowly

All we want to do is eat your brains
We're not unreasonable, I mean, no one's gonna eat your eyes
All we want to do is eat your brains
We're at an impasse here, maybe we should compromise
If you open up the doors
We'll all come inside and eat your brains

I'd like to help you Tom, in any way I can
I sure appreciate the way you're working with me
I'm not a monster Tom, well, technically I am
I guess I am

I've got another meeting Tom, maybe we could wrap it up
Know we'll get to common ground somehow
Meanwhile I'll report back to my colleagues who were chewing on the doors
I guess we'll table this for now
I'm glad to see you take constructive criticism well
Thank you for your time I know we're all busy as hell
And we'll put this thing to bed
When I bash your head open

All we want to do is eat your brains
We're not unreasonable, I mean, no one's gonna eat your eyes
All we want to do is eat your brains
We're at an impasse here, maybe we should compromise
If you open up the door
We'll all come inside and eat your brains

Flatlusa Fester, For Faen!!

2009-05-17T18:12:00.005+02:00

Noensinne vært i et så diabolsk bra humør at du bare blir sittende og glise hele kvelden, selv om det ikke har skjedd noe morsomt i det hele tatt? Typen humør hvor du føler hele verden tilhører deg, og du bare vet du kommer til å vinne, uansett hva du legger ut på?
Hadde en slik i går. Etter å ha herjet på jobb, og fått gode tipspenger, ble det 3B og Hellfire. En ypperlig kveld, om jeg får si det mildt, til tross for et heller skrint oppmøte fra de fleste stamgjestene. Jeg ga faen, kvelden var min og når jeg er i bra humør drikker jeg altfor mye. I går ble det så mye at Jesus gjenoppstod i morges, bare for å si: "Faen, du drakk mye i går." Jeg merker jeg fortsatt er beruset... Og kvelden ble avbrutt litt utidig, siden brannalarmen på 3B bestemte seg for å gå. Jeg trenger noen til å holde meg i ørene...

I parken, ved siden av huset mitt, har SOS Rasisme satt igang et anti-nazistisk arrangement... Og jeg måtte kjempe hardt mot meg selv, for å ikke gå dit og føre blitzkrieg mot alle sammen. Det er hardt å være moralsk og politisk korrekt, når du heter Vegard.

Tid for dårlig animé og en kveld i min egen seng, til en forandring. Ønsk meg lykke til og lås inn alle våpen til hippiene har fjernet seg fra området...

Take-Away Takeoff, Tiny Taper og Ting Tangerer Tullemodus

2009-05-15T23:43:00.002+02:00

På Kyoto har vi en Ekstrahjelp, som går under økenavnet Tiny. Egentlig heter han vel Tainse, ellerno, og kommer fra Sri Lanka. Svær fyr med et godt hjerte. Men ikke for sushi... I dag meldte han seg helt ut av det som foregikk foran i restauranten og stilte seg bak for å kjøre en mer veskehjelp-aktig rolle. Problemet her er at han ikke er ansatt for å være oppvaskgutt, men for å være kokk. Noe han tydeligvis har ingen interesse av i det hele tatt. Etter å ha jobbet her i seks måneder, står han fortsatt på samme nivå jeg hadde etter dag to. I dag, etter dag syv, fikk jeg høre at jeg offisielt har gått forbi ham og kan ta min rettmessige plass, foran på kjøkkenet.
Victory! Victory for Zim!
*Later som jeg slår til en dverg*

Men, faen som vi solgte Take-away i dag. Ble opptil en times ventetid på maten, siden vi hadde så forbanna mye vi måtte ta igjen. Og jeg er ikke en utlært sushi-kokk enda. På langt nær. Så stakkars PJ, den episk kule rastaen, måtte ta seg av alt som ikke var Maki. Og det ble det mye av i løpet av dagen. Men til slutt klarte vi å ro skipet i land på Normandie, og bombet AA-kanonene. Vi herjer...

Jeg har begynt å se en ny Animé for tiden: Code Geass. Har hørt mye varmt om den før og forventningene var store. Jeg kan med glede si at serien har innfridd så langt. En del av de high-school-greiene får meg til å krype litt sammen i stolen, men ellers er det fett som faen. Anbefales på det sterkeste!

Nå er det på tide å logge seg på COD4 og buttrape n00bs til krampa tar meg. Good night and good frag

Skremmende Saftig Stek

2009-05-13T01:51:00.004+02:00

"Fy faen, Vegard. Du ER et geni"
"Mmmmh, nom nom nom"
"Can't talk, eating"

Hadde middagsgjester i går og serverte lammelår, stekt sakte i ovnen i tre timer. Og fytti helvette, så digg det var! Kjøttet var så saftig at jeg oversvømte benken idet jeg skulle skjære det opp, sausen satt som et skudd og tilbehøret smakte bedre enn noe jeg har laget tidligere. Jeg teller enda en seier i min favør.

Ble sittende og prate piss og se Pirates of the Caribbean: At World's End, før jeg dro på 3B... Alene... På en mandag... Hvilket kanskje ikke var den beste idéen noensinne. Fra nå av holder jeg meg til Tirsdager og helger. En mer tragisk ansamling av gamle fylliker har jeg egentlig ikke sett siden halvliter'n la ned. Fikk tilbud om å stå modell for den gærne kunstneren som har malt veggen nede ved Bakke Rundkjøring, og siden jeg er altfor narcissistisk takket jeg ja. Men om jeg ikke gir lyd fra meg på to uker, ringer dere politiet, ok?

Har tilbrakt hele dagen i dag i selskap med Billy, og jeg tror jeg nesten kan begynne å venne meg til ham. Freaky som han enn måtte være. Porkus Kristus er uansett for kul til å kunne ignorere...

Maki Madness Makes Me More Manly

2009-05-10T05:15:00.008+02:00

"Charlie, come here for a second"
*Går bort*
"You see this salmon? It's a beautiful little piece of heaven, right here in my hand. See how the fat lies in lines along the filét? Now, you wanna go and put this salmon in your Maki Rolls, yes?"
"Yeah, sure"
"WELL FUCK YOU! This goes in the Sashimi! Get back to work, you goddamn chinese bastard."

Jeg tror jeg digger folk på jobb litt for mye... Mannenover er kanskje verdens tøffeste rasta, ever. For det første er han fra Hamburg, noe som er festlig i seg selv. For det andre kaller han alle servitørene for Servitors, noe jeg, i likhet med alle som har spilt Warhammer 40K aldri blir leie av å høre. Dessuten er han kliss lik min egen mentalitet når han jobber. Kødder med servitørene og folk rundt seg hele tiden og er generelt bare en herlig fyr. Hadde han vært like homo som han sier han er, skulle jeg tatt ham med på ost, vin og rohypnol.

Har begynt å skjønne Maki nå, så progresjon er til stede. Det vanskeligste er å lære å kjenne risen og hvordan den oppfører seg, spesielt hvordan den reagerer med Nori. Veldig viktig å få alle 8 rullene like når du skjærer opp, noe jeg fortsatt sliter litt med. For ikke å nevne at endestykkene skal se like fine ut som de andre. Jeg har en lei tendens til å alltid legge litt for lite fyll i endene. Sushi er vanskelig.... Til sommeren nå, må jeg attpåtil lære meg japansk, siden de nye menyene ikke inneholder et ord Norsk. Og for å sjekke J-fangirls på byen, ikke minst.

Nå er jeg sliten... Har nettopp kommet hjem etter å ha jobbet ti timer på Kyoto, og deretter herjet på Burger King i fem timer. Føttene verker, ryggen er sliten og jeg føler bare for å ta livet av en tilfeldig drosjesjåfør. Steffen burde være et likandes mål...

I slike situasjoner er det bare én ting som kan få meg i litt bedre humør: Ta i meg rennefart, rope HADOKEN! og ninjasparke verden før jeg kryper til sengs. Good night, and good phail...

Sushi, Sigaretter, Synth og Stil

2009-05-05T02:22:00.005+02:00

Kyoto er et fantastisk sted å jobbe på. Ikke bare har jeg fått alle til å kalle meg Carlie, men arbeidet er virkelig herlig. Alt foregår med hendene, alt lages fra bunnen, alt krever perfekt presisjon og lidenskap til faget. Jeg forstår godt hvorfor ikke alle kan bli sushi-kokker. Det krever tålmodighet, nøyaktighet og et velordnet hode, noe som kan være vanskelig å beholde når rushet står på som verst. Jeg gleder meg til Lørdag...

Grilling imorra, med mindre været skjærer seg. Og om lønnen min har ruslet seg inn på konto, som den skal gjøre, har jeg store planer om alkoholinntak. Gjerne i overdrevne mengder, og med noe pent å se på. Tirsdager betyr vinkveld, vinkveld betyr pitcher til 100,- og pitcher til 100,- betyr at jeg kommer til å rulle hjemover. Eller et annet sted. Vi får se hvor kvelden fører meg. I alle tilfeller kommer jeg til å ha det kos. Hvilket er lik seier for min del.

Another day shall bow before the might which is my glory. Succumb to my massive ego or be destroyed!

Om noen trenger godt humør har jeg mer enn nok til å dele. Selvtillit mangler heller ikke. Kanskje jeg har en ny markedsidé her...?

Obligatorisk Oppdatering

2009-05-01T16:52:00.010+02:00

I går... I går hadde jeg endelig min siste dag på Egon! Jeg er fri fra det forbanna kjøret som "kokk" og kan endelig vie all min tid og karrieremessige oppmerksomhet til det jeg egentlig vil: Lage skikkelig mat. Fra bunnen. Med tid, presisjon og kjærlighet til faget. Jeg er så utrolig lykkelig...

Noe mer som var gøy i går er Hyperelectric's tilbakekomst til verdens dødelige. Samuel og Jan Gaute som DJ-duo er farlig energisk, og beina mine verker godt i dag etter å ha hamret ut all frustrasjon og overskuddsenergi på dansegulvet. Alkohol inntatt, raving på dansegulvet utført og tror du faenmeg ikke at et lite lys slo seg på oppe i hodet mitt?

Jeg tror, om ikke helt sikret enda, at jeg faktisk har klart å forelske meg igjen. Det at jeg tross alt faktisk har menneskelige følelser kommer som en velkommen topp på kransekaken som nå er livet mitt. Hvem vet, kanskje det til og med går bra? Tiden vil vise hva som kommer.

PS: Til alle som måtte lure på hvorfor jeg ikke ble med på Nachspiel: Har man venner som gråter i rennesteinen går man ikke ifra dem. Jeg tok henne med hjem, ga henne en god natts søvn og frokost. Og ikke minst en venn når hun trengte det som mest. Så ikke tro jeg ditchet dere med vilje, men enkelte situasjoner klarer jeg bare ikke å gå forbi med god samvittighet.

Håper dere alle får en strålende 1. Mai og kommer dere etter bakrusen på høvelig vis. Og husk: Vi begår alle feil i fylla. Noen av dere våknet kanskje opp ved siden av en slik, andre merker det først når bøtene ligger i postkassen. I alle tilfeller er en god fest bare en telefon unna, og med alle helligdager fri for meg fra nå av, er det mer enn nok Vegard til alle. Vi snakkes!

SuperSong So Smooth, Solomon Screams Sardonically: Stalinallee

Billy er fortsatt litt freaky...

Pretensiøs, Promiskuøs Presens

2009-04-26T23:28:00.006+02:00

Jeg tror jeg har nådd et punkt i min tilværelse hvor det er på tide med litt selvinnsikt. I denne siste singelperioden min har jeg delt seng med flere enn jeg finner komfortabelt. Den forrige var ganske utagerende den og, men ikke på langt nær så ille. Ille, fordi jeg ikke føler noe som helst dagen derpå. Ingen glede, ingen bakrus, ingen anger og ingen håp. Det er som om det bare er en helt annen dag å våkne opp på, bortsett fra at jeg befinner meg i en annen leilighet, et sted jeg ikke er helt sikker på hvor er.

Seize the Day, Regret the Morning har blitt mitt nye motto i livet

I dag, da jeg våknet, var det første jeg så et stort håndmalt bilde av Billy Idol. Deretter: Dra seg på jobb og knuse glass over luken, noe som fører til at all mat må på vent, alle tallerkener må vaskes, sauser byttes ut og alt står stort sett på backup. Kontoen er skrapt, Colaen min er doven og senga mi er kald og lite innbydende. Og midt oppe i dette sitter jeg, uten en følelse i hele kroppen, annet enn grunnleggende, dyrisk begjær. Jeg har blitt til en sengevarmer, et salgsobjekt sammen tannkrem og Libresse. Og jeg har ikke lyst på et forhold i det hele tatt. Etter eksen tror jeg ikke jeg kan elske noen på en god stund. Ikke lengre enn en kveld.

Jeg kan være en trofast venn, en lidenskapelig elsker, en underholder og en vert. En kveld av gangen, så lenge du vil ha meg. Lengre enn det tør jeg ikke å skrive kontrakten.

Ring meg om du er sulten, kåt eller ensom. Det er omtrent det eneste jeg kan hjelpe deg med for tiden. Så får vi se om jeg kan yte noe mer til de som ønsker det senere.

Malibu Madness, Memento Mori og Metalware

2009-04-21T14:48:00.010+02:00

Helga er over, og en stor bulk er gjort i kontoen min etter jeg kjøpte tre kasser pils og delte bort rundhendig til alle som ville ha. Fredag var det Hellfire, med tema Memento Mori. Ikke stort å si om den kvelden annet enn: FYLLA!
Lørdagen var den offisielle bursdagsfesten min, ikke stort å si om den dagen annet enn: FYLLA!

Jeg merker et mønster her...

Og i dag har jeg hentet ut stashet mitt fra Allycat MetalWare!! Har ventet på det i ti måneder nå, og jeg angrer ikke et sekund på at jeg bestilte derfra. Kvaliteten og den generelle "Fett som Faen"-faktoren oppveier for all ventetid!

Bonusbilde: Hele sulamitten på Vegard poserende på stuegulvet!!

I Be Awesome!!