Randulf Valle https://randulfvalle.no Wed, 11 Dec 2024 07:38:56 +0000 nb-NO hourly 1 https://wordpress.org/?v=6.9.4 https://randulfvalle.no/wp-content/uploads/2022/02/cropped-favicon-32x32.png Randulf Valle https://randulfvalle.no 32 32 Luktfri, usynlig og dødelig https://randulfvalle.no/artikler/2024/12/09/luktfri-usynlig-og-dodelig/?utm_source=rss&utm_medium=rss&utm_campaign=luktfri-usynlig-og-dodelig https://randulfvalle.no/artikler/2024/12/09/luktfri-usynlig-og-dodelig/#comments Mon, 09 Dec 2024 14:10:06 +0000 https://randulfvalle.no/?p=4407 – Jeg lå i teltet da jeg hørte et skrik ute, og jeg forstod umiddelbart at dette var alvorlig, forteller Bjørn Sekkesæter. Han tenker tilbake på en aprildag i 2013 da han guidet en gruppe skiløpere over innlandsisen på Grønland. Skriket kom fra en av deltagerne på turen. Hun hadde vært ute et nødvendig ærend og […]

The post Luktfri, usynlig og dødelig first appeared on Randulf Valle.

]]> – Jeg lå i teltet da jeg hørte et skrik ute, og jeg forstod umiddelbart at dette var alvorlig, forteller Bjørn Sekkesæter. Han tenker tilbake på en aprildag i 2013 da han guidet en gruppe skiløpere over innlandsisen på Grønland. Skriket kom fra en av deltagerne på turen. Hun hadde vært ute et nødvendig ærend og hørte rop om hjelp fra et av naboteltene. Der lå en mann bevisstløs mens personen som hadde ropt var sterkt medtatt. De hadde smeltet snø på en primus inne i teltet.

 – Jeg har flere ganger tenkt at vi hadde utrolig flaks, både med at noen hørte ropet om hjelp, og at den første på stedet faktisk var anestesisykepleier som raskt fikk stanset brenneren i teltet, sluppet inn luft og slått alarm, fortsetter Sekkesæter. 

Situasjonen endte godt. Begge personene kom seg i løpet av natten, selv om den bevisstløse en periode hadde puls helt ned mot 20 slag i minuttet. Men da de hadde fått kontroll over situasjonen satt de med et stort spørsmål: Hva hadde de opplevd? Og hva var årsaken?

 – I starten oppfattet vi det som et problem med én enkelt brenner, forteller Sekkesæter. Men senere på turen opplevde de en tilsvarende situasjon. 

Etter hvert kom årsaken for en dag:  

Kullosforgiftning.

Tryggest: Det sikreste er å fyre ute, men det er lite hensiktsmessig når været er dårligere enn dette.

Fortrenger oksygen

Kullos er en luktfri og usynlig gass som dannes ved ufullstendig forbrenning av karbonholdig materiale. Når man tenner en grill, fyrer bål eller bruker bensin-, parafin- eller gassbrenner vil det alltid resultere i en viss kullosproduksjon. Men hvor mye kullos som dannes når man bruker kokeapparatet er avhengig av hvilken brenner man bruker og om det står en kjele over flammene. 

Hvordan man fyrer et eventuelt bål eller en grill vil også påvirke produksjon av kullos. I et telt eller et rom med dårlig lufting, hvor det foregår forbrenning, kan konsentrasjonen av kullos noen ganger nå et farlig nivå. 

Kullos er farlig fordi det tar oksygenets plass på hemoglobinet i blodet og dermed stopper oksygentransporten rundt i kroppen. Kullos har omkring 250 ganger større evne til å binde seg til hemoglobin enn oksygen. I tillegg trenger kullos inn i cellene og hindrer energiomsetning der. 

Symptomene på kullosforgiftning er diffuse og snikende, som hodepine, kvalme, tretthet og forvirring. Det er noe variasjon i angivelsen av hvilke kullosnivåer i blodet som gir ulike symptombilder. Men for personer som holder seg i ro kommer de første symptomer normalt når kullos har tatt plass på 20-25 % av hemoglobinet i blodet. Når kullos har tatt over omkring halvparten av hemoglobinet mister pasienten bevisstheten. Neste steg er kramper, lammelse av pusten og død. Enkelte kilder sier døden inntreffer allerede når 60 % av hemoglobinet er okkupert av kullos. Forskjellen på bevistløshet og død er i så fall ikke veldig stor. Sovende personer er spesielt utsatt siden man ikke våkner av symptomene.

Podkast om vintertur

Podkast

Episode 42: Primus og fyring i telt
Podkast

Episode 147: Kullos – den snikende faren

Med Morten Synstelien
Podkast

Episode 66: 35 års polarerfaring

Med Børge Ousland

I slike situasjoner er to ting viktig: Man må stoppe tilførselen av kullos og få pasienten ut i frisk luft. Men kullos skilles langsomt ut av blodet og det tar omkring fem timer før mengden er halvert. Ved alvorlig forgiftning kan man trenge flere halveringer før kullosinnholdet i blodet er nede på et akseptabelt nivå. For en besvimt person med oppunder 60 % av hemoglobinet bundet til kullos vil man etter ti timer og to halveringer fortsatt ha 15 % av hemoglobinet bundet til CO. 

Sigarettrøykere har til sammenligning vanligvis mellom tre og åtte prosent av hemoglobinet bundet til kullos, mens storrøykere kan ha over ti prosent.

Personer som har vært bevistløse på grunn av kullosforgiftning skal til sykehus så fremt mulig. Her kan de behandles med rent oksygen noe som gir mye raskere halveringstider – anslått til 1,5 til 2 timer. Kullosforgiftning kan også gi symptomer som varer mye lengre enn kulloseksponeringen. Langvarige senskader kan også forekomme.

Snøsmelting: Kullosutslippet er normalt størst når det står en gryte over flammene.
Lufting: God ventilasjon er viktig, men dette vil normalt være i overkant.
Utefyring: Varmevekslerkjeler vil ofte øke kullosutslippet.

Hvor mye tåler vi?

Kullosmengden i lufta måles i ppm som betyr parts per million. Én ppm er en titusendedels prosent. Det finnes ingen eksakt grense for hvilket kullosnivå som er vil være farlig: Oppholdstid, oksygennivået i lufta og den fysiske aktiviteten til personen vil spille inn. Høyere aktivitet vil gi lavere toleranse siden vi da puster mer.
 
Norsk administrativ norm har 25 ppm som anbefalt maksverdi for gjennomsnittskonsentrasjon i 8 timer for en arbeidstager. Kortvarige eksponeringer bør ikke overstige 100 ppm. 
 
Det amerikanske Department of Labor forbyr en gjennomsnittlig eksponering gjennom 8-timers skift på mer enn 50 ppm, men sier også at maritime arbeidere skal fjernes fra eksponering umiddelbart dersom CO-konsentrasjonen overstiger 100 ppm. Under lasting og lossing av selvgående kjøretøy på skip er grenseverdien satt til 200 ppm.
 
Når det gjelder større konsentrasjoner sier Store medisinske leksikon følgende: «Ved en konsentrasjon på 0,08 volumprosent (800 ppm) karbonmonoksid i luften som pustes inn vil etter en tid COHb-verdien overstige 50 prosent.»

Da vil cirka halvparten av hemoglobinets evne til å transportere oksygen være blokkert. Utsagnet sier riktig nok ingen ting om tid, men det er altså tydelig at en kulloskonsentrasjon på 800 ppm over tid vil lede til bevisstløshet.
 
Yaras brosjyre for gassikkerhet sier at store konsentrasjoner som 4000 ppm er dødelige selv etter kort tids eksponering. 

Halveringstid

Oksygenbehandling på sykehus er altså foreskrevet respons for bevisstløse etter kullosforgiftning. Men på Grønlands innlandsis er det langt til nærmeste hospital, så etter en rolig natt med forgiftningsofrene under overvåkning i teltet fortsatte Bjørn Sekkesæters gruppe videre på ski dagen etter. De to som ble rammet var imidlertid fortsatt svake og mye av oppakningen deres ble fordelt på pulkene til andre ekspedisjonsmedlemmer. Det gikk flere dager før de var tilbake i normal form. 

I dette tilfellet fikk nok turdeltagerne også påfyll av kullos hver gang de var i teltet og brukte brenneren, uten at de igjen kom opp på et nivå som ga akutte symptomer. Bjørn Sekkesæter har tenkt en del på nettopp det:

 – Både jeg og andre som har vært med på lange skiturer har enkelte ganger følt at formen har vært unormalt dårlig. Enkelte morgener har man nærmest sjanglet seg frem. I ettertid er det lett å se at det kan ha vært resultat av forhøyet kullosnivå i blodet.

Hendelser på lange skiturer

Flere grupper på lange skiturer har blitt rammet av kullosforgiftning. Her er noen av situasjonene.

Vis mer

To personer fyrer primus i et tomanns Hilleberg Nallo-telt uten ventilasjon i fotenden. Primusen brenner dårlig, med høye, gule flammer. De forsøker å justere brenneren. Dermed blir de liggende rett over avgassene. I siste liten åpner en av de teltdøra. Brenner: MSR Whisperlite Kjele: Primus EtaPower Pot 2,9 l

Matlaging i en liten, dårlig ventilert hytte på Baffin Island. En person segner om på vei ut på toalettbesøk. Personen besvimer, er bevisstløs i ca. fem minutter, tisser på seg og er svak de neste 24 timene. Brenner: MSR Whisperlite Kjele: Primus EtaPower Pot 2,9 l

To guider reparerer primuser i forteltet på Innlandsisen på Grønland. Det er kaldt ute og de fyrer hardt for å holde varmen, Ingen kjele på brenneren. Hovedguiden går ut og ser hjelpeguiden segne sammen da han kommer tilbake 10 min senere. Personen er bevistløs i ca. 10 minutter. Brenner: MSR Whisperlite

Snøsmelting på Mt Vinson i Antarktis i et nedsnødd telt med dårlig lufting. Personen i teltet forstår at noe er i ferd med å skje og sørger for bedre lufting. Ingen mister bevisstheten, men kaldsvetter og har dårlig pust i en halvtime. Brenner: MSR Whisperlite Kjele: Primus EtaPower Pot 2,9 l

Grønlandskryssing, kaldt og vindstille. Snøsmelting i innerteltet. En person legger seg ned pga. hodepine og mister bevisstheten. Han blir liggende spastisk og bevistløs med puls på ca. 25. Ingen kontakt med personen før 15-20 min etter hendelsen, men han kommer seg i løpet av en times tid. Brenner: MSR Whisperlite med Jotun malingsspann som vindskjerm. Vanlig kjele.

Samme grønlandskryssing to dager senere. Nesten identisk hendelse, men den andre personen i teltet rammes. Kokeutstyret er flyttet til yttertelt og lufting er forbedret. En person føler seg ikke bra og må legge seg ned. Den andre innser at noe er galt med brenneren og skrur den av. Da er allerede makkeren bevistløs. Kontakt med pasient oppnås relativt fort og etter ca. 40 minutter er han tilbake i form. Brenner: MSR Whisperlite med Jotun malingsspann som vindskjerm. Vanlig kjele.

Utbredt problem

Bjørn Sekkesæter opplevde det som ubehagelig å snakke om hendelsen i etterkant, men kullos var en problemstilling som ikke var så høyt på agendaen forut for denne hendelsen. – Jeg hadde vært ti år i forsvaret og krysset Grønland fem ganger uten tydelige kullosrelaterte problemer.

For erfarne turfolk er det å havne i en livstruende situasjon ikke noe man nødvendigvis er så stolt av, og det var ikke noe man tok opp i etterkant. Men i det øyeblikket noen i miljøet først startet å snakke om slike opplevelser, viste det seg at de slett ikke var unike.

Jublieumsekspedisjonen til Sydpolen i 2011 med blant annet Stein P Aasheim og Vegard Ulvang på deltagerlista hadde to dramatiske episoder knyttet til kullosforgiftning. Aasheim var ikke blant de som opplevde akutt forgiftning, men i likhet med det Sekkesæter har erfart, følte han seg i unormalt dårlig form på deler av denne turen. 

Da Aasheim i arbeidet med boka fra ekspedisjonen og forsøkte å finne ut hva de hadde vært utsatt for, viste det seg at flere av de mest erfarne ekspedisjonsfarerne og guidene i Norge kunne melde om tilsvarende og enda verre hendelser.

Mange av de hadde mistenkt at oksygenmangel var bakgrunnen for episodene, men det er altså kullosforgiftning som har vært den reelle årsaken. 

Men hvorfor ble kullosforgiftning på lange skiturer plutselig et problem rundt 2010?

Endringer

En hovedgrunn til de mange tilfellene av kullosforgiftning fra 2010 og utover er med stor sannsynlighet knyttet til endringer i utstyret. Om vi ser tilbake på det moderne, norske polareventyret som startet på slutten av 1980-tallet, så var Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) tidlig involvert i utvikling av kokekar og testing av brennere.

FFI utviklet i samarbeid med polfarerne en kokekarløsning som sikret god utnyttelse av drivstoffet. Den bestod av en gryte i svart, anodisert aluminium og en dobbeltvegget, isolerende utvendig aluminiumssylinder. I en periode ble dette kokesystemet produsert kommersielt av polfareren Willy Gautvik og solgt under navnet KokeWilly. Løsningen ga en virkningsgrad på rundt 70 %, mens vanlige kjeler ligger på 40-50%. Innsparingen i drivstofforbruk på en lang ekspedisjon var svært viktig. 

FFI hadde flere slike kjeler som ble lånt ut til ekspedisjoner, og lenge var det såpass få som dro på lange skiturer i kalde strøk at FFI stort sett hadde kjeler til de som spurte.

Gjennomprøvd: Bengt med FFI-gryta i 2003.

Men FFI var ikke bare interessert i virkningsgrad. De var også svært tidlig ute med å se farene knyttet til kullosforgiftning. Kullosutslipp var derfor en faktor som ble tatt med i utvikling og testing av disse kjelene. Da Bengt Rotmo og jeg dro til Nordvestpassasjen i 2003 valgte vi Optimus Nova som brenner i stedet for den da nærmest enerådende MSR XGK. Vi lånte kjele hos FFI og fikk testet kombinasjonen av brenner og kjele før avreise. De bekreftet at kullosutslippene var lave.

Men det var flere enn oss som i årene etter årtusenskiftet valgte å bytte brenner. Lavere vekt og mindre støy gjorde at mange forlot MSR XGK til fordel for MSR Whisperlite. I 2007 kom dessuten en helt ny kjele på markedet. Primus lanserte da sin ETA-pot med varmeveklserribber. Denne kjelen ga virkningsgrad opp mot det FFI-kjelen kunne tilby. Nå ble høyeffektiv snøsmelting tilgjengelig for alle gjennom et produkt som var hyllevare i sportsbutikker. Det passet selvsagt fint når stadig flere ønsket å legge ut på lange turer i polarområdene. I løpet av noen få år skiftet altså mange av de kommersielle ekspedisjonsarrangørene ut både brenner og kjele. Én av disse endringene hadde gått bra, men begge til sammen ble farlig.

FFI hadde for lengst vist at kullosproduksjonen øker kraftig når man setter en kald kjele over primusflammene. Kullosutslippet kunne økte 60 ganger når en vanlig kjele med kaldt vann ble satt over flammene på en primus. Dersom man i stedet brukte en Primus ETA-pot med varmevekslerribber kunne kullosutslippet bli 10 til 20 ganger så høyt som med vanlig, flatbunnet kjele. Det er 1000 ganger mer enn når brenneren gikk fritt, uten kjele.

FFI hadde også tidligere vist at ulike typer brennere hadde svært ulikt kullosutslipp når flammene ble kjølt ned av en kjele. Mine målinger viser at MSR Whisperlite generelt gir større kullosutslipp enn MSR XGK. Dette kommer til syne allerede med flatbunnet kjele, hvor kullosutslippene er omtrent 10 ganger så store for Whisperlite som for XGK. Men med Primus ETA-pot gir Whisperlite kullosutslipp som er 30-100 ganger større enn MSR XGK. 

Senere har det kommet en lang rekke varmevekslerkjeler fra forskjellige produsenter. Noen av disse gir langt høyere kullosutslipp enn den originale 2,9 liters Primus ETA Pot. Hvorfor disse varmevekslerkjelene gir høyere kullosutslipp og hvorfor noen er verre enn andre har jeg behandlet i en egen artikkel.

Mange av de som ikke tok i brukt den nye ETA-kjelen valgte i stedet en løsning hvor brenner og kjele på lange skiturer ble plassert inne i et Jotun malingsspann. Dette spannet sluttet tett rundt gryta og ga sannsynligvis både vindskjerming og bedre varmeoverføring. Men også denne konstruksjonen ga antagelig risiko for økte kullosutslipp. MSR Whisperlite kan også gi ganske store utslipp med en flatbunnet kjele og det er ikke unaturlig om en mer lukket konstruksjon gir større kullosutslipp.

Det er dessuten verd å merke seg at aktører som hele tiden har holdt på MSR XGK, ikke har hatt noen kullosrelaterte episoder.

Grundige tester av multifuelbrennere

Test
 

Test: MSR XGK EX Stove

Ekspedisjonsbrenneren under lupen
Test
 

Test: Optimus Nova

Bensin og parafin uten dyseskift?
Test
 

Test: MSR Dragonfly

Sterk allrounder

Høydesyke

Det er antagelig heller ikke tilfeldig at mange av de rapporterte situasjonene med kullosforgiftning har oppstått på vei til Sydpolen eller over Grønlands innlandsis. For det første er dette lange turer som tar flere uker. Siden halveringstiden for kullos i blodet er så lang, kan man lett få en situasjon hvor kullosnivået i kroppen bygger seg sakte opp over tid: 

Når man koker mat og smelter snø om morgenen øker kullosnivået i blodet. Så er man ute noen timer i frisk luft. Det er nok til både én og to halveringer, men ikke nok til å fjerne all kullos fra blodet. Når man tenner opp primusen igjen til kvelds starter man derfor ikke på null når kullosnivået i blodet igjen stiger. Over tid kan dette bygge seg opp til et nivå hvor det påvirker prestasjonsevnen og hvor risikoen for akutt kullosforgiftning er større. Man blir da også mer utsatt for situasjoner som bryter med normalen. For eksempel om ventilene i teltet er helt eller delvis blokkert av snø etter en stormfull natt.

Ventilasjon: Det er stor forskjell på luftingen i teltet midt i en storm og dagen etter på – når ventilene er tettet av snø.

I tillegg til varigheten leder turene til Sydpolen og over Grønland opp i relativt store høyder. En normal grønlandskryssing har sitt høyeste punkt på ca. 2 500 moh., mens Sydpolen ligger på 2 800 moh. På 2 500 moh. er oksygeninnholdet i lufta omtrent 20 % lavere enn ved havnivå. Lavere oksygeninnhold kan føre til at primusen slipper ut mer kullos fordi forbrenningen ikke får nok oksygen, og det vil samtidig forlenge halveringstiden for kullos i blodet. 

Det er påfallende at Aasheim og kompani klarte seg helt fint på barrieren, som ligger omtrent på havnivå. Men under oppstigningen til polplatået kom kullosproblemene. 

FFI har målt utviklingen av CO-nivået i telt ved snøsmelting over tid, og har registrert nivåer på godt over 1000 ppm etter en snau times fyring. De har også påvist raskere økning i CO-nivået etter en tids fyring – antagelig som følge av lavere oksygennivå i teltet. En del kombinasjoner av brennere og kjeler vil gi ganske mye større utslipp av CO enn de som ble brukt i disse forsøkene. Det er altså tydelig at farlige CO-nivåer kan oppstå i teltet når vi smelter snø.

Tiltak

Hvordan skal en så forholde seg til denne informasjonen når en drar på tur? Det enkleste er selvsagt å unngå fyring i teltet, men på en vinterlig langtur på fjellet er det ofte nesten umulig. Men om man anerkjenner at kullosforgiftning kan forekomme når man fyrer innendørs er man kommet langt.
 
Det er svært viktig å sørge for god lufting under fyring og spesielt når man koker vann eller smelter snø. Her må man være på vakt når forholdene endrer seg. Når det er god trekk ute og ventilene er åpne vil utluftingen være en helt annen enn på en vindstille morgen etter at nattens storm har blokkert ventilene. I første tilfelle holder det antagelig helt fint å lufte gjennom teltets ventiler, men på den vindstille morgenen kan det hende at teltdøra må opp.
 
Det er også verd å merke seg at varmevekslerkjeler ofte gir stor økning i kullosutslipp, men heller ikke dette er allmenngyldig. MSR XGK og MSR Dragonfly ser faktisk ut til å gi lavere utslipp med store varmevekslerkjeler enn med flatbunnede kokekar.

Forskjeller: Ulike varmevekslerkjeler gir forskjellige utslipp.
Effektiv: Kjeler med varmevekslerribber utnytter drivstoffet bedre, men kan gi økte kullosutslipp.
Arealøkning: Varmevekslerribbene øker kontaktarealet mellom kjele og flammer.


Mange har også oppfattet kullosutslipp som noe som skjer når primusen brenner urent, og kobler det til gule flammer, røyk og osing. Det er heller ikke entydig sant. Funksjonsfeil kan gi økte utslipp, men man kan også oppleve store kullosutslipp uten at noe tilsynelatende er galt og brenneren går helt normal.
 
Av samme grunn har mange trodd at gassbrennere ikke slipper ut kullos. Det er beviselig helt feil og noen av de aller største utslippene jeg har målt har vært fra gassbrennere.

Og med det jeg i dag har gjort av målinger tør jeg å si følgende: Skal du ha en brenner for snøsmelting på vintertur så er ingen modeller helt trygge, men med tanke på kullos er MSR XGK i alle fall blant de tryggeste.
 
Det er også god grunn til å være forsiktig hver gang du endrer noe av systemet, altså kokeutstyr eller telt. Da kan utslipp eller utlufting også endres, og du vet ikke hvordan det påvirker situasjonen. Endelig er det verd å være oppmerksom på den økte risikoen på lange turer fordi kullos forlater blodet sakte og du kan risikere å bygge opp nivået over tid.
 
Dessuten er kullos nok en grunn til å stumpe røyken. Om du tar deg en blås i løpet av dagens pauser eller inne i teltet, vil du eksponeres for enda mer CO.

Fokus på rutiner

Bjørn Sekkesæter fikk et helt annet forhold til kullosforgiftning etter denne opplevelsen: 

I etterkant ble temaet en viktig del av forberedelser, informasjon og rutiner når han har tatt med folk på langtur. – Vi byttet i etterkant til et telt med større volum samt bedre utlufting og endret til kjeler med vanlig, flat bunn til snøsmelting. Under forberedelsene har vi hatt et enormt fokus på hvor alvorlig kullosforgiftning er. Alle skal kjenne instruksen for fyring i teltet og mulige feil man kan gjøre med brenneren. Dessuten skal man kjenne symptomene på kullosforgiftning, forklarer Sekkesæter. 

Noen har med seg kullosmåler med alarm på telttur. Det hadde også Sekkesæter i en periode, men sluttet etterhvert med det.

 – Vi vil ikke at en CO-måler, som kanskje ikke fungerer optimalt i et kaldt og fuktig miljø, skal bli en sovepute. Vi mener det er viktigere å være skjerpet og ha gode instrukser for primusbruk i teltet, som faktisk blir etterlevet, avslutter han.

Mer om bruk av kokeapparat

Utstyr
 

Hva er en primus?

Og hvordan virker den egentlig?
Artikkel
 

Primusen – bestevenn og risikofaktor

Grunnleggende bruk og sikkerhet
Utstyr
 

Primus – vedlikehold og reparasjoner

Vanlige feil og hvordan du fikser de




The post Luktfri, usynlig og dødelig first appeared on Randulf Valle.

]]> https://randulfvalle.no/artikler/2024/12/09/luktfri-usynlig-og-dodelig/feed/ 3 Bli med på ferden https://randulfvalle.no/artikler/2024/11/18/bli-med-pa-ferden/?utm_source=rss&utm_medium=rss&utm_campaign=bli-med-pa-ferden https://randulfvalle.no/artikler/2024/11/18/bli-med-pa-ferden/#respond Mon, 18 Nov 2024 14:07:09 +0000 https://randulfvalle.no/?p=4376 Som medlem i Det Digitale Turlaget rundt Podkasten Uteliv på Patreon kommer du tettest på turen. Du får alle podkastepisoder og alle oppdateringer fra felt. Dessuten blir du blant de første som får se bilder og video fra turen.  Bli med i turlaget på Patron Her kan du også følge turen vår: Podkast Vi kommer […]

The post Bli med på ferden first appeared on Randulf Valle.

]]> Som medlem i Det Digitale Turlaget rundt Podkasten Uteliv på Patreon kommer du tettest på turen. Du får alle podkastepisoder og alle oppdateringer fra felt. Dessuten blir du blant de første som får se bilder og video fra turen. 

Bli med i turlaget på Patron

Her kan du også følge turen vår:

Podkast

Vi kommer til å bruke Podkasten Uteliv aktivt i planleggingsfasen med flere spesialepisoder om utvalgte temaer som rutevalg, utstyr, proviantering, sikkerhet, kommunikasjon, trening samt psykiske og mellommenneskelige faktorer.

Video

Vi planlegger også å lage en videoserie som i tillegg til selve turen også vil komme inn på historiske ekspedisjoner i samme område. Serien vil etter planen først vises for følgerne på Patreon før den kan møte et større publikum.

Sosiale medier

Det vil garantert gjennomføres skiturer de nesten månedene med større dekning på sosiale medier enn vår. Men på instagram-kontoene @polarbengt @podkastenuteliv og @randulfvalle har til sammen over 10 000 følgere. 

The post Bli med på ferden first appeared on Randulf Valle.

]]> https://randulfvalle.no/artikler/2024/11/18/bli-med-pa-ferden/feed/ 0 Franklin og Amundsen https://randulfvalle.no/artikler/2024/11/18/franklin-og-amundsen/?utm_source=rss&utm_medium=rss&utm_campaign=franklin-og-amundsen https://randulfvalle.no/artikler/2024/11/18/franklin-og-amundsen/#respond Mon, 18 Nov 2024 13:39:04 +0000 https://randulfvalle.no/?p=4369 De etablerte et vinterkvarter kalt Fort Enterprise ved vannskillet nord for Store Slavesjø, nettopp i områdene vi planlegger å passere. Da våren kom tok de seg ned Coppermine River, som munner ut ved Kugluktuk og utforsket 800 kilometer kystlinje. På tilbaketuren tok forsyningene slutt. Drap, kannibalisme og sult preget retretten. Over halvparten av deltagerne omkom, […]

The post Franklin og Amundsen first appeared on Randulf Valle.

]]> De etablerte et vinterkvarter kalt Fort Enterprise ved vannskillet nord for Store Slavesjø, nettopp i områdene vi planlegger å passere. Da våren kom tok de seg ned Coppermine River, som munner ut ved Kugluktuk og utforsket 800 kilometer kystlinje. På tilbaketuren tok forsyningene slutt. Drap, kannibalisme og sult preget retretten. Over halvparten av deltagerne omkom, men boka fra ekspedisjonen ble en stor suksess og Franklin ble kjent som «mannen som spiste støvlene sine»

Det var nettopp denne ekspedisjonsberetningen som fanget den unge Roald Amundsens interesse. Senere kommenterte han; 

«Merkelig nok så var det de lidelser Sir John forteller om at han og hans menn måtte gjennomgå, som tiltalte mig mest i hans beretning. Kanskje det var ungdommens idealisme, som jo ofte tar veien mot martyriet, som fik mig til å se mig selv som en slags korfarer i arktisk forskning. Jeg vilde også lide for en sak – ikke i glødende ørken på vei mot Jerusalem – men i det kolde nord på veien mot et større kjennskap til det hittil ukjente store øde.» 

Randulf ved Fort Enterprise i 2002.
Spor ved Fort Enterprise i 2002.

På mange måter er det et paradoks at nettopp Franklin ledet Amundsen inn på livsveien som utforsker. For i det store og hele var de rake motsetninger. Franklin er et kroneksempel på de britiske ekspedisjonene som kjempet mot naturen og forsøkte å ta med seg sivilisasjonen inn i villmarken. Amundsens strategi var å jobbe med naturen, lære av urbefolkningen og slik bli en del av omgivelsene de reiste gjennom. Overvintringene i Nordvestpassasjen var for Amundsen en mulighet til å lære arktisk overlevelse av inutittene som hadde mestret disse omgivelsene i generasjoner. 

Samtidig lærte Amundsen å se storheten i villmarka, noe britiske oppdagere tilsynelatende sjelden gjorde. For der Scott og hans menn omtalte Sydpolen som et forferdelig sted, kunne Amundsen beskrive skjønnheten i en tilsynelatende bunnløs bresprekk – mens han selv lå på kanten og stirret ned i avgrunnen.

Franklin skulle ende sine dager i Nordvestpassasjen. I 1845 ledet han skipene Erebus og Terror med 129 mann i det som skulle bli den endelige erobringen av denne sjøruta. Ingen av mannskapet overlevde og skipene forsvant sporløst. Da vi dro i Amundsens sledespor i 2003 var fartøyene fortsatt borte, men i løpet av 2014 ble både Erebus og Terror funnet igjen. Gradvis har også flere og flere av gåtene rundt Franklin-ekspedisjonens forsvinning blitt løst.

Roald Amundsen ble selv kontaktet av John Franklins barnebarn etter forsøket på å nå Nordpolen med fly i 1925. På denne ferden fikk han all den lidelse han kunne ha drømt om i sin barndom. 

Tre år senere forsvant Amundsen sporløst med fly på vei fra Tromsø til Svalbard for å lete etter sin tidligere ekspedisjonsparntner Nobile og martyriet var fullendt.

Tilbake til hovedsiden for turen

The post Franklin og Amundsen first appeared on Randulf Valle.

]]> https://randulfvalle.no/artikler/2024/11/18/franklin-og-amundsen/feed/ 0 Ruta og planen https://randulfvalle.no/artikler/2024/11/18/ruta-og-planen/?utm_source=rss&utm_medium=rss&utm_campaign=ruta-og-planen https://randulfvalle.no/artikler/2024/11/18/ruta-og-planen/#respond Mon, 18 Nov 2024 13:29:02 +0000 https://randulfvalle.no/?p=4362 Den første delen av turen går gjennom granskog som gradvis blir mer glissen før tundraen overtar. Vi planlegger å forsere en del av distansen gjennom skogen langs brøytet vintervei. Foreløpig har vi to aktuelle ruter. Den ene går fra Tibbit, øst for Yellowknife og går nordover mot diamantgruvene på tundraen. Den andre starter lenger i […]

The post Ruta og planen first appeared on Randulf Valle.

]]> Den første delen av turen går gjennom granskog som gradvis blir mer glissen før tundraen overtar. Vi planlegger å forsere en del av distansen gjennom skogen langs brøytet vintervei.

Foreløpig har vi to aktuelle ruter. Den ene går fra Tibbit, øst for Yellowknife og går nordover mot diamantgruvene på tundraen. Den andre starter lenger i vest og går til den lille bosetningen Wekweèti. Det er ikke sikkert vi gjør det endelige valget av rute og startsted før vi er på plass i Yellowknife.

De to alternative rutene er markert med rødt på kartet. I blått er turen vår gjennom Nordvestpassasjen i 2003 inntegnet.

Vi har 35 dager på å nå frem til Kugluktuk. Akkurat hvor lang veien dit vil være er vanskelig å si. I skog og kupert tundralandskap vil man gå mye mer i krok og sving enn når man krysser store breer og flate vidder, men vi tror vi må belage oss på å tå et sted mellom 700 og 800 kilometer. Mye av spenningen og drivkraften for en slik tur ligger nettopp i at ruta og distansen ikke er kjent og gjennomprøvd.

Når det gjelder utrustning er det meste tradisjonelt, men siden vi skal gå gjennom et landskap som både har grantrær og frosne innsjøer tar vi med både tursag og isbor. Tidligere beregninger har anslått at man må smelte over 160 kilo snø til vann før vekten av isboret er spart inn. Det kan faktisk innfris på en så lang tur, men spørsmålet er om vi tør å kutte ned så mye på bensinrasjonene. Når vi først har med isbor tar vi også med pilkestikker – så får vi se om vi klarer å sikre oss litt variasjon i matveien. Vi håper også å få noen skikkelige bålnetter under åpen himmel. Kanskje får vi høre et ulvehyl også?

Tilbake til hovedsiden for turen

The post Ruta og planen first appeared on Randulf Valle.

]]> https://randulfvalle.no/artikler/2024/11/18/ruta-og-planen/feed/ 0 Skallbekledning: Slik måles “pusteevnen” https://randulfvalle.no/artikler/2024/11/08/skallbekledning-slik-males-pusteevnen/?utm_source=rss&utm_medium=rss&utm_campaign=skallbekledning-slik-males-pusteevnen https://randulfvalle.no/artikler/2024/11/08/skallbekledning-slik-males-pusteevnen/#comments Fri, 08 Nov 2024 13:22:03 +0000 https://randulfvalle.no/?p=4310 Membranplagg har evnen til å transportere vanndamp fra kroppen ut gjennom stoffet samtidig som regn ikke trenger inn fra utsiden. Transporten av vanndamp gjennom en membran er det som ofte refereres til som «pusteevne.»  Drivkraften for denne mekanismen er forskjellen i damptrykk mellom innsiden og utsiden av bekledningen. Vanndamp vil overføres fra siden med høyt trykk til […]

The post Skallbekledning: Slik måles “pusteevnen” first appeared on Randulf Valle.

]]> Membranplagg har evnen til å transportere vanndamp fra kroppen ut gjennom stoffet samtidig som regn ikke trenger inn fra utsiden. Transporten av vanndamp gjennom en membran er det som ofte refereres til som «pusteevne.» 

Drivkraften for denne mekanismen er forskjellen i damptrykk mellom innsiden og utsiden av bekledningen. Vanndamp vil overføres fra siden med høyt trykk til siden med lavt trykk. Prosessen vil være raskere jo større forskjellen i damptrykk er.

Membranen forstår ikke selv hva som er utside og innside, men normalt er damptrykket av vanndamp høyest på innsiden av klærne. Fuktighet transporteres derfor fra kroppen til utsiden av bekledningen. Det motsatte kan være tilfelle om du setter deg på ei våt tue. Da kan damtransporten gå motsatt vei og du ender opp med å bli våt.

Membran: Skallbekledningen skal ideelt sett holde regn ute, samtidig som den slipper ut fuktighet.

På laben …

Hvor godt et materiale transporterer fuktighet kan testes i laboratoriet. Kopptesten er enklest å forstå: En spesiallaget kopp fylles med vann og dekkes med membranmaterialet. Vannet går ikke helt opp til membranen. Vekten registreres før koppen settes i et rom med 50 % luftfuktighet og temperatur på 23oC. Etter en tid veies koppen igjen og man finner dermed ut hvor mye vanndamp som har diffundert gjennom membranen. Resultatet oppgis som gram pr. kvadratmeter pr. døgn. 

I omvendt kopptest snus koppen på hodet, slik at membranen er i direkte kontakt med vann og relativ luftfuktighet blir 100 %. Ellers er prosedyren og enheten for resultatet identisk med kopptesten. En variant av omvendt kopptest er japansk industriell standard (JIS 1999). Her er det rent vann på den ene siden av membranen og en løsning av kaliumnitrat på den andre siden. Dette gir en osmotisk drivkraft for fuktighetstransport gjennom membranen. Også her får man et resultat i gram pr. kvadratmeter pr. døgn.

I en annen test passerer to luftstrømmer med ulik luftfuktighet på hver sin side av membranen før luftfuktigheten i de to strømmene blir målt på nytt. Resultatet får samme enhet som kopptestene. Her har de to luftstrømmene henholdsvis 95 % og 5 % relativ luftfuktighet og en temperatur på 20oC

Disse testmetodene gir resultater som er enkle å forstå. Jo mer vanndamp som passerer gjennom membranen i løpet av et døgn, jo bedre puster den. 

Enkelt og greit! 

Eller kanskje ikke? 

Ett problem er at de ulike testmetodene gir svar av svært ulik størrelsesorden. Eksempler på dette er vist i tabell 1, hvor forsøksresultater fra en sammenligning av ulike målemetoder, utført av Kansas State University i 2003 er gjengitt. Man kan selvsagt innvende at disse resultatene er godt over 20 år gamle og at mye har skjedd med membranmaterialer etter det. Men det viktigste resultatet her er hvor stort utslag valg av målemetode kan ha.

Legg merke til at fuktighetstransporten kan variere med en faktor på nesten 30 for samme tekstil og ulike målemtoder. Om vi tenker praktisk bruk er det en enorm forskjell på om et tekstil slipper ut 8 dl eller 30 liter vanndamp per kvadratmeter i døgnet. 

Tabell 1: Fuktighetstransport gjennom ulike tekstiler ved ulike målemetoder. Alle resultater i g/m2·24t

 Testmetode
MaterialeASTM E 96BKopp-testASTM E 96 BWOmv. kopp-testJIS L 1099Diffusjon mellom luftstrømmer
Dermizax®700.06608.412357.62245.5
Triple Point Ceramic®776.82972.05305.63094.2
eVentTM984.87265.627825.66162.5
Gore-Tex® XCR864.47513.221193.63193.3
Sympatex®783.25876.011669.62960.1
Alle data fra: A comparison of standard methods for measuring water vapour permeability of fabric: Elizabeth A McCullough et al 2003 Meas. Sci. Technol. 14 1402-1408 

Vel så viktig er det at også innbyrdes rangering av forskjellige materialer påvirkes av valgt målemetode. Vi ser at Dermizax og Triple Point Ceramic veksler på å komme best ut i «innbyrdes oppgjør,» avhengig av hvilken testmetode som brukes. Ulikhetene er dessuten store: Ved bruk av JIS L 1099 som målemetode virker Dermizax å ha over dobbelt så bra fuktighetstransport som Triple Point Ceramic. Brukes i stedet diffusjon mellom luftstrømmer er plutselig Triple Point Ceramic over dobbelt så bra som Dermizax. 

Forskjellige metoder gir altså ulike resulateter og det finnes ingen «omregningsfaktor» mellom de ulike testprosedyrene.

Motstand mot fuktighetstransport (RET)

Et alternativ til å måle fuktighetstransporten gjennom membranen er å måle motstanden mot fuktighetstransport. Dette gjøres ved hjelp av en «svettende kokeplate.» Testen er standarisert i ISO 11092.

Kort forklart foregår testen slik: Man legger membranen på toppen av en presist retulert varmeplate som har fordypninger hvor vann kan tilføres. Se for deg et oppgradert vaffeljern. I fordypningene genereres det damp som kun kan forsvinne gjennom membranen. Plata plasseres i et kammer med kontrollert damptrykk og en temperatur på 35oC. Varmeplata reguleres også til samme temperatur. 

Når systemet har stabilisert seg leser man av effekten som varmeplata må tilføres for å holde likevekten. Kombinert med forskjellen i damptrykk over membranen gir dette et uttrykk for motstanden mot fuktighetstransport. Motstanden mot fuktighetstransport benevnes Ret – normalt skrevet RET – og har enheten m2·Pa/W. Eksempler på verdier for ulike materialer er gitt i Tabell 2.

Ulempen med denne målemetoden er klar nok: Den er vanskelig å forstå. Det samme gjelder enheten til svaret: m2·Pa/W er langt mindre håndgripelig enn g/m2·24t . Siden RET  er en motstand mot fuktighetstransport, har et materiale bedre «pusteevne» jo lavere RET-verdi det har.

En klar fordel med å forholde seg til RET  er at målinger kan legges sammen. Dersom to stoffer har motstand mot fuktighetstransport lik  RET-A og RET-B, vil de ha en motstand mot fuktighetstransport lik RET-A + RET-B om de legges oppå hverandre. 

Tabell 2: Motstand mot fuktighetstransport (Ret ) gjennom ulike tekstiler.

MaterialeRet  (m2·Pa/W)
Dermizax®11.4
Triple Point Ceramic®13.3
eVentTM5.9
Gore-Tex® XCR4.9
Sympatex®6.8
Alle data fra: A comparison of standard methods for measuring water vapour permeability of fabric: Elizabeth A McCullough et al 2003 Meas. Sci. Technol. 14 1402-1408

Erkjennelser

Vi har altså sett at fem målemetoder, hvorav fire er industrielle standarder, gir vidt forskjellige resultater både når det gjelder absolutt evne til fukttransport og rangering mellom ulike membranmaterialer. Hva betyr det? 

Enklest er det å starte med hva det ikke betyr. Det betyr ikke at én eller flere av testmetodene er gale, mens andre er riktige. Det betyr ganske enkelt at fuktighetstransporten gjennom en membran er svært avhenigig av forholdene. 

Utviklingen av membranmaterialer går fort, og disse målingene er som nevnt noen år gamle. Hovedpoenget med å vise dataene er heller ikke å vise hvilket tekstil som kommer best ut, men å demonstrere ulikheter i målemetodene. Likevel er det verd å merke seg at Gore-TexXCR og eVent tar de to første plassene – uansett målemetode og med tildels klar margin.

Siden ulike testmetoder rangerer fuktighetstransporten til membranene ulikt, kan vi i tillegg konkludere med at ulike membrantyper reagerer forskjellig på endrede betingelser. 

Retning: En membran vet ikke hva som er inn- og utside, men lar vanndamp passere fra siden med høyest partialtrykk til siden med lavest trykk.

Temperatur og luftfuktighet

Når rangeringen av ulike membranenstoffers pusteevne er avhengig av valgt testmetode er dette med stor sannsynlighet et resultat av ulikheter mellom mikroporøse og hydrofile membraner. 

For begge membrantypene er forskjellen i damptrykket av vanndamp mellom innsiden og utsiden drifkraften for fuktighetstransport. For de hydrofile membranene øker i tillegg transportevnen når temperatur og fuktighet øker, selv om forskjellen i damptrykk over membranen er den samme.

Grunnen til dette er så vidt jeg har forstått at membranen sveller ved høyere damptrykk. En hydrofil membran kan også absorbere vann i væskeform, noe som vil øke fuktighetstransporten. Det rapporteres at en hydrofil membran i kontakt med vann kan transportere tre ganger så mye fuktighet som i tørr tilstand. Målinger utført av den amerikanske hæren, gjengitt i figuren under, viser dette tydelig. Her er fuktighetstransporten for ulike materialer målt gjennom metoden for diffusjon mellom gasstrømmer. Forskjellen i damptrykk mellom strømmene er konstant, mens absolutt fuktighet endres.

Vi ser at rene mikroporøse membraner som eVent og Triple Point Ceramic har tilnærmet konstant fuktighetstransport, selv om relativ luftfuktighet øker. 

Hydrofile membraner som Dermizax og Sympatex øker derimot sin fuktighetstransport når luftfuktigheten øker. Vi legger også merke til at Gore-Tex-membranene viser samme tendens, sansynligvis på grunn av en hydrofil membran som beskyttelse på innsiden av den mikroporøse membranen.

Hentet fra «Breathability» Comparison of Commercial Outerwear Shell Layers
Materials Scince Team, U.S. Army Soldier Systems Center.

Denne forskjellen mellom hydrofile og mikroporøse membraner kan også bidra til å forklare ulihetene i tabell 1. Vi ser at mikroporøse Triple Point Ceramic er bedre enn hydrofile Dermizax i en vanlig kopptest, hvor membranen er i kontakt med vanndamp. Dette forholdet snur i den omvendte kopptesten – hvor membranene er i kontakt med vann i væskeform.

Gjenspeiler testene virkeligheten?

Når vi ser hvor avhengig fuktighetstransporten er av forholdene står vi igjen med et viktig spørsmål: Gjenspeiler testene virkeligheten? Er noen av dem en bedre representasjon av virkeligheten? Og i hvilken grad kan de si noe om hvordan et skallplagg fungerer i praktisk bruk? Det er et tema som krever en hel artikkel for et tilfredstillende svar.

Mer om bekledning

Kunnskap

Nettingundertøy og fukttransport

Er svette rett på huden best?
Kunnskap
 

Skallplagg i vind og kulde

Ødelegger stormen isolasjonsevnen?
Utstyr
 

Tørker ull eller kunstfiber fortest?

Undertøy – tørketesten

The post Skallbekledning: Slik måles “pusteevnen” first appeared on Randulf Valle.

]]> https://randulfvalle.no/artikler/2024/11/08/skallbekledning-slik-males-pusteevnen/feed/ 2 Skallbekledning i vind og kulde https://randulfvalle.no/artikler/2024/10/31/skallbekledning-i-vind-og-kulde/?utm_source=rss&utm_medium=rss&utm_campaign=skallbekledning-i-vind-og-kulde https://randulfvalle.no/artikler/2024/10/31/skallbekledning-i-vind-og-kulde/#comments Thu, 31 Oct 2024 12:54:08 +0000 https://randulfvalle.no/?p=4292

Les hele saken som Patreon

Du må være minimum «Langturkompis» for å se denne saken

Som «PATREON» vil du få mange fordeler samt tilgang til ekslusivt materiell og rabatter i nettbutikken.

Velg et medlemsnivå

Dagsturvenn

19 NOK

per måned

(+VAT)

VELG

Som Dagsturvenn får du et innblikk i hvordan det er å være med i turlaget på Patreon. Du får mulighet til å påvirke valg av tema, gjester og spørsmål og får tilgang til en samling eksklusive patreonepisoder av Podkasten Uteliv. For å få tilgang til nye episoder og innhold på www.randulfvalle.no må du oppgradere til Langturkompis eller Ekspedisjonsmakker.

  • Påvirkning på episodetema
  • Varsel om episoder under produksjon
  • Tilgang til et utvalg av eksklusive podkast-episoder
  • Ett "lodd" i trekninger blant Patroner

Langturkompis

39 NOK

per måned

(+VAT)

VELG

Nyt vissheten om at du bidrar solid til produksjonen av podkasten, samtidig som du får tilgang til gamle og kommende eksklusive patreonepisoder av Podkasten Uteliv og informativt innhold på www.randulfvalle.no

  • Påvirkning på episodetema
  • Varsel om episoder under produksjon
  • Tilgang til gamle og kommende podkastepisoder
  • To "lodd" i trekninger blant patroner
  • Periodiske pesialtilbud i nettbutikken
  • Tilgang til de fleste artikler på www.randulfvalle.no
  • Tilgang til min e-bok fra turer i Canada, publisert kapittelvis.
  • Utvalgte videopodkaster.

Ekspedisjonsmakker

79 NOK

per måned

(+VAT)

VELG

Kos deg med tilgangen til alt innhold jeg produserer for podkast og på nettside. I tillegg til flere andre goder og vissheten om at du er en viktig bidragsyter.

  • Påvirkning på episodetema
  • Varsel om episoder under produksjon
  • Tilgang til gamle og kommende eksklusive podkastepisoder
  • Fire "lodd" i trekninger blant patroner
  • De beste periodiske tilbudene i nettbutikken
  • Tilgang til alt innhold på www.randulfvalle.no – alltid
  • Ett gratis turtips – bare til deg
  • Tilgang til min e-bok fra turer i Canada, publisert kapittelvis.
  • Tilgang til den digitale boka "Friluftsliv i Finnmark"
  • Alle episoder i samme feed, uten reklame.
  • Alle videopodkaster.
]]>

Les hele saken som Patreon

Du må være minimum «Langturkompis» for å se denne saken

Som «PATREON» vil du få mange fordeler samt tilgang til ekslusivt materiell og rabatter i nettbutikken.

Velg et medlemsnivå

Dagsturvenn

19 NOK

per måned

(+VAT)

VELG

Som Dagsturvenn får du et innblikk i hvordan det er å være med i turlaget på Patreon. Du får mulighet til å påvirke valg av tema, gjester og spørsmål og får tilgang til en samling eksklusive patreonepisoder av Podkasten Uteliv. For å få tilgang til nye episoder og innhold på www.randulfvalle.no må du oppgradere til Langturkompis eller Ekspedisjonsmakker.

  • Påvirkning på episodetema
  • Varsel om episoder under produksjon
  • Tilgang til et utvalg av eksklusive podkast-episoder
  • Ett "lodd" i trekninger blant Patroner

Langturkompis

39 NOK

per måned

(+VAT)

VELG

Nyt vissheten om at du bidrar solid til produksjonen av podkasten, samtidig som du får tilgang til gamle og kommende eksklusive patreonepisoder av Podkasten Uteliv og informativt innhold på www.randulfvalle.no

  • Påvirkning på episodetema
  • Varsel om episoder under produksjon
  • Tilgang til gamle og kommende podkastepisoder
  • To "lodd" i trekninger blant patroner
  • Periodiske pesialtilbud i nettbutikken
  • Tilgang til de fleste artikler på www.randulfvalle.no
  • Tilgang til min e-bok fra turer i Canada, publisert kapittelvis.
  • Utvalgte videopodkaster.

Ekspedisjonsmakker

79 NOK

per måned

(+VAT)

VELG

Kos deg med tilgangen til alt innhold jeg produserer for podkast og på nettside. I tillegg til flere andre goder og vissheten om at du er en viktig bidragsyter.

  • Påvirkning på episodetema
  • Varsel om episoder under produksjon
  • Tilgang til gamle og kommende eksklusive podkastepisoder
  • Fire "lodd" i trekninger blant patroner
  • De beste periodiske tilbudene i nettbutikken
  • Tilgang til alt innhold på www.randulfvalle.no – alltid
  • Ett gratis turtips – bare til deg
  • Tilgang til min e-bok fra turer i Canada, publisert kapittelvis.
  • Tilgang til den digitale boka "Friluftsliv i Finnmark"
  • Alle episoder i samme feed, uten reklame.
  • Alle videopodkaster.

Les hele saken som Patreon

Du må være minimum «Langturkompis» for å se denne saken

Som «PATREON» vil du få mange fordeler samt tilgang til ekslusivt materiell og rabatter i nettbutikken.

Velg et medlemsnivå

Dagsturvenn

19 NOK

per måned

(+VAT)

VELG

Som Dagsturvenn får du et innblikk i hvordan det er å være med i turlaget på Patreon. Du får mulighet til å påvirke valg av tema, gjester og spørsmål og får tilgang til en samling eksklusive patreonepisoder av Podkasten Uteliv. For å få tilgang til nye episoder og innhold på www.randulfvalle.no må du oppgradere til Langturkompis eller Ekspedisjonsmakker.

  • Påvirkning på episodetema
  • Varsel om episoder under produksjon
  • Tilgang til et utvalg av eksklusive podkast-episoder
  • Ett "lodd" i trekninger blant Patroner

Langturkompis

39 NOK

per måned

(+VAT)

VELG

Nyt vissheten om at du bidrar solid til produksjonen av podkasten, samtidig som du får tilgang til gamle og kommende eksklusive patreonepisoder av Podkasten Uteliv og informativt innhold på www.randulfvalle.no

  • Påvirkning på episodetema
  • Varsel om episoder under produksjon
  • Tilgang til gamle og kommende podkastepisoder
  • To "lodd" i trekninger blant patroner
  • Periodiske pesialtilbud i nettbutikken
  • Tilgang til de fleste artikler på www.randulfvalle.no
  • Tilgang til min e-bok fra turer i Canada, publisert kapittelvis.
  • Utvalgte videopodkaster.

Ekspedisjonsmakker

79 NOK

per måned

(+VAT)

VELG

Kos deg med tilgangen til alt innhold jeg produserer for podkast og på nettside. I tillegg til flere andre goder og vissheten om at du er en viktig bidragsyter.

  • Påvirkning på episodetema
  • Varsel om episoder under produksjon
  • Tilgang til gamle og kommende eksklusive podkastepisoder
  • Fire "lodd" i trekninger blant patroner
  • De beste periodiske tilbudene i nettbutikken
  • Tilgang til alt innhold på www.randulfvalle.no – alltid
  • Ett gratis turtips – bare til deg
  • Tilgang til min e-bok fra turer i Canada, publisert kapittelvis.
  • Tilgang til den digitale boka "Friluftsliv i Finnmark"
  • Alle episoder i samme feed, uten reklame.
  • Alle videopodkaster.
]]> https://randulfvalle.no/artikler/2024/10/31/skallbekledning-i-vind-og-kulde/feed/ 1 Test: Optimus Nova+ https://randulfvalle.no/artikler/2024/10/23/test-optimus-nova-2/?utm_source=rss&utm_medium=rss&utm_campaign=test-optimus-nova-2 https://randulfvalle.no/artikler/2024/10/23/test-optimus-nova-2/#respond Wed, 23 Oct 2024 11:10:57 +0000 https://randulfvalle.no/?p=4279

Les hele saken som Patreon

Du må være minimum «Langturkompis» for å se denne saken

Som «PATREON» vil du få mange fordeler samt tilgang til ekslusivt materiell og rabatter i nettbutikken.

Velg et medlemsnivå

Dagsturvenn

19 NOK

per måned

(+VAT)

VELG

Som Dagsturvenn får du et innblikk i hvordan det er å være med i turlaget på Patreon. Du får mulighet til å påvirke valg av tema, gjester og spørsmål og får tilgang til en samling eksklusive patreonepisoder av Podkasten Uteliv. For å få tilgang til nye episoder og innhold på www.randulfvalle.no må du oppgradere til Langturkompis eller Ekspedisjonsmakker.

  • Påvirkning på episodetema
  • Varsel om episoder under produksjon
  • Tilgang til et utvalg av eksklusive podkast-episoder
  • Ett "lodd" i trekninger blant Patroner

Langturkompis

39 NOK

per måned

(+VAT)

VELG

Nyt vissheten om at du bidrar solid til produksjonen av podkasten, samtidig som du får tilgang til gamle og kommende eksklusive patreonepisoder av Podkasten Uteliv og informativt innhold på www.randulfvalle.no

  • Påvirkning på episodetema
  • Varsel om episoder under produksjon
  • Tilgang til gamle og kommende podkastepisoder
  • To "lodd" i trekninger blant patroner
  • Periodiske pesialtilbud i nettbutikken
  • Tilgang til de fleste artikler på www.randulfvalle.no
  • Tilgang til min e-bok fra turer i Canada, publisert kapittelvis.
  • Utvalgte videopodkaster.

Ekspedisjonsmakker

79 NOK

per måned

(+VAT)

VELG

Kos deg med tilgangen til alt innhold jeg produserer for podkast og på nettside. I tillegg til flere andre goder og vissheten om at du er en viktig bidragsyter.

  • Påvirkning på episodetema
  • Varsel om episoder under produksjon
  • Tilgang til gamle og kommende eksklusive podkastepisoder
  • Fire "lodd" i trekninger blant patroner
  • De beste periodiske tilbudene i nettbutikken
  • Tilgang til alt innhold på www.randulfvalle.no – alltid
  • Ett gratis turtips – bare til deg
  • Tilgang til min e-bok fra turer i Canada, publisert kapittelvis.
  • Tilgang til den digitale boka "Friluftsliv i Finnmark"
  • Alle episoder i samme feed, uten reklame.
  • Alle videopodkaster.
]]>

Les hele saken som Patreon

Du må være minimum «Langturkompis» for å se denne saken

Som «PATREON» vil du få mange fordeler samt tilgang til ekslusivt materiell og rabatter i nettbutikken.

Velg et medlemsnivå

Dagsturvenn

19 NOK

per måned

(+VAT)

VELG

Som Dagsturvenn får du et innblikk i hvordan det er å være med i turlaget på Patreon. Du får mulighet til å påvirke valg av tema, gjester og spørsmål og får tilgang til en samling eksklusive patreonepisoder av Podkasten Uteliv. For å få tilgang til nye episoder og innhold på www.randulfvalle.no må du oppgradere til Langturkompis eller Ekspedisjonsmakker.

  • Påvirkning på episodetema
  • Varsel om episoder under produksjon
  • Tilgang til et utvalg av eksklusive podkast-episoder
  • Ett "lodd" i trekninger blant Patroner

Langturkompis

39 NOK

per måned

(+VAT)

VELG

Nyt vissheten om at du bidrar solid til produksjonen av podkasten, samtidig som du får tilgang til gamle og kommende eksklusive patreonepisoder av Podkasten Uteliv og informativt innhold på www.randulfvalle.no

  • Påvirkning på episodetema
  • Varsel om episoder under produksjon
  • Tilgang til gamle og kommende podkastepisoder
  • To "lodd" i trekninger blant patroner
  • Periodiske pesialtilbud i nettbutikken
  • Tilgang til de fleste artikler på www.randulfvalle.no
  • Tilgang til min e-bok fra turer i Canada, publisert kapittelvis.
  • Utvalgte videopodkaster.

Ekspedisjonsmakker

79 NOK

per måned

(+VAT)

VELG

Kos deg med tilgangen til alt innhold jeg produserer for podkast og på nettside. I tillegg til flere andre goder og vissheten om at du er en viktig bidragsyter.

  • Påvirkning på episodetema
  • Varsel om episoder under produksjon
  • Tilgang til gamle og kommende eksklusive podkastepisoder
  • Fire "lodd" i trekninger blant patroner
  • De beste periodiske tilbudene i nettbutikken
  • Tilgang til alt innhold på www.randulfvalle.no – alltid
  • Ett gratis turtips – bare til deg
  • Tilgang til min e-bok fra turer i Canada, publisert kapittelvis.
  • Tilgang til den digitale boka "Friluftsliv i Finnmark"
  • Alle episoder i samme feed, uten reklame.
  • Alle videopodkaster.

Les hele saken som Patreon

Du må være minimum «Langturkompis» for å se denne saken

Som «PATREON» vil du få mange fordeler samt tilgang til ekslusivt materiell og rabatter i nettbutikken.

Velg et medlemsnivå

Dagsturvenn

19 NOK

per måned

(+VAT)

VELG

Som Dagsturvenn får du et innblikk i hvordan det er å være med i turlaget på Patreon. Du får mulighet til å påvirke valg av tema, gjester og spørsmål og får tilgang til en samling eksklusive patreonepisoder av Podkasten Uteliv. For å få tilgang til nye episoder og innhold på www.randulfvalle.no må du oppgradere til Langturkompis eller Ekspedisjonsmakker.

  • Påvirkning på episodetema
  • Varsel om episoder under produksjon
  • Tilgang til et utvalg av eksklusive podkast-episoder
  • Ett "lodd" i trekninger blant Patroner

Langturkompis

39 NOK

per måned

(+VAT)

VELG

Nyt vissheten om at du bidrar solid til produksjonen av podkasten, samtidig som du får tilgang til gamle og kommende eksklusive patreonepisoder av Podkasten Uteliv og informativt innhold på www.randulfvalle.no

  • Påvirkning på episodetema
  • Varsel om episoder under produksjon
  • Tilgang til gamle og kommende podkastepisoder
  • To "lodd" i trekninger blant patroner
  • Periodiske pesialtilbud i nettbutikken
  • Tilgang til de fleste artikler på www.randulfvalle.no
  • Tilgang til min e-bok fra turer i Canada, publisert kapittelvis.
  • Utvalgte videopodkaster.

Ekspedisjonsmakker

79 NOK

per måned

(+VAT)

VELG

Kos deg med tilgangen til alt innhold jeg produserer for podkast og på nettside. I tillegg til flere andre goder og vissheten om at du er en viktig bidragsyter.

  • Påvirkning på episodetema
  • Varsel om episoder under produksjon
  • Tilgang til gamle og kommende eksklusive podkastepisoder
  • Fire "lodd" i trekninger blant patroner
  • De beste periodiske tilbudene i nettbutikken
  • Tilgang til alt innhold på www.randulfvalle.no – alltid
  • Ett gratis turtips – bare til deg
  • Tilgang til min e-bok fra turer i Canada, publisert kapittelvis.
  • Tilgang til den digitale boka "Friluftsliv i Finnmark"
  • Alle episoder i samme feed, uten reklame.
  • Alle videopodkaster.
]]> https://randulfvalle.no/artikler/2024/10/23/test-optimus-nova-2/feed/ 0 Varmevekslerkjeler og kullos https://randulfvalle.no/artikler/2024/10/21/varmevekslerkjeler-og-kullos/?utm_source=rss&utm_medium=rss&utm_campaign=varmevekslerkjeler-og-kullos https://randulfvalle.no/artikler/2024/10/21/varmevekslerkjeler-og-kullos/#comments Mon, 21 Oct 2024 06:32:03 +0000 https://randulfvalle.no/?p=4247

Les hele saken som Patreon

Du må være minimum «Langturkompis» for å se denne saken

Som «PATREON» vil du få mange fordeler samt tilgang til ekslusivt materiell og rabatter i nettbutikken.

Velg et medlemsnivå

Dagsturvenn

19 NOK

per måned

(+VAT)

VELG

Som Dagsturvenn får du et innblikk i hvordan det er å være med i turlaget på Patreon. Du får mulighet til å påvirke valg av tema, gjester og spørsmål og får tilgang til en samling eksklusive patreonepisoder av Podkasten Uteliv. For å få tilgang til nye episoder og innhold på www.randulfvalle.no må du oppgradere til Langturkompis eller Ekspedisjonsmakker.

  • Påvirkning på episodetema
  • Varsel om episoder under produksjon
  • Tilgang til et utvalg av eksklusive podkast-episoder
  • Ett "lodd" i trekninger blant Patroner

Langturkompis

39 NOK

per måned

(+VAT)

VELG

Nyt vissheten om at du bidrar solid til produksjonen av podkasten, samtidig som du får tilgang til gamle og kommende eksklusive patreonepisoder av Podkasten Uteliv og informativt innhold på www.randulfvalle.no

  • Påvirkning på episodetema
  • Varsel om episoder under produksjon
  • Tilgang til gamle og kommende podkastepisoder
  • To "lodd" i trekninger blant patroner
  • Periodiske pesialtilbud i nettbutikken
  • Tilgang til de fleste artikler på www.randulfvalle.no
  • Tilgang til min e-bok fra turer i Canada, publisert kapittelvis.
  • Utvalgte videopodkaster.

Ekspedisjonsmakker

79 NOK

per måned

(+VAT)

VELG

Kos deg med tilgangen til alt innhold jeg produserer for podkast og på nettside. I tillegg til flere andre goder og vissheten om at du er en viktig bidragsyter.

  • Påvirkning på episodetema
  • Varsel om episoder under produksjon
  • Tilgang til gamle og kommende eksklusive podkastepisoder
  • Fire "lodd" i trekninger blant patroner
  • De beste periodiske tilbudene i nettbutikken
  • Tilgang til alt innhold på www.randulfvalle.no – alltid
  • Ett gratis turtips – bare til deg
  • Tilgang til min e-bok fra turer i Canada, publisert kapittelvis.
  • Tilgang til den digitale boka "Friluftsliv i Finnmark"
  • Alle episoder i samme feed, uten reklame.
  • Alle videopodkaster.
]]>

Les hele saken som Patreon

Du må være minimum «Langturkompis» for å se denne saken

Som «PATREON» vil du få mange fordeler samt tilgang til ekslusivt materiell og rabatter i nettbutikken.

Velg et medlemsnivå

Dagsturvenn

19 NOK

per måned

(+VAT)

VELG

Som Dagsturvenn får du et innblikk i hvordan det er å være med i turlaget på Patreon. Du får mulighet til å påvirke valg av tema, gjester og spørsmål og får tilgang til en samling eksklusive patreonepisoder av Podkasten Uteliv. For å få tilgang til nye episoder og innhold på www.randulfvalle.no må du oppgradere til Langturkompis eller Ekspedisjonsmakker.

  • Påvirkning på episodetema
  • Varsel om episoder under produksjon
  • Tilgang til et utvalg av eksklusive podkast-episoder
  • Ett "lodd" i trekninger blant Patroner

Langturkompis

39 NOK

per måned

(+VAT)

VELG

Nyt vissheten om at du bidrar solid til produksjonen av podkasten, samtidig som du får tilgang til gamle og kommende eksklusive patreonepisoder av Podkasten Uteliv og informativt innhold på www.randulfvalle.no

  • Påvirkning på episodetema
  • Varsel om episoder under produksjon
  • Tilgang til gamle og kommende podkastepisoder
  • To "lodd" i trekninger blant patroner
  • Periodiske pesialtilbud i nettbutikken
  • Tilgang til de fleste artikler på www.randulfvalle.no
  • Tilgang til min e-bok fra turer i Canada, publisert kapittelvis.
  • Utvalgte videopodkaster.

Ekspedisjonsmakker

79 NOK

per måned

(+VAT)

VELG

Kos deg med tilgangen til alt innhold jeg produserer for podkast og på nettside. I tillegg til flere andre goder og vissheten om at du er en viktig bidragsyter.

  • Påvirkning på episodetema
  • Varsel om episoder under produksjon
  • Tilgang til gamle og kommende eksklusive podkastepisoder
  • Fire "lodd" i trekninger blant patroner
  • De beste periodiske tilbudene i nettbutikken
  • Tilgang til alt innhold på www.randulfvalle.no – alltid
  • Ett gratis turtips – bare til deg
  • Tilgang til min e-bok fra turer i Canada, publisert kapittelvis.
  • Tilgang til den digitale boka "Friluftsliv i Finnmark"
  • Alle episoder i samme feed, uten reklame.
  • Alle videopodkaster.

Les hele saken som Patreon

Du må være minimum «Langturkompis» for å se denne saken

Som «PATREON» vil du få mange fordeler samt tilgang til ekslusivt materiell og rabatter i nettbutikken.

Velg et medlemsnivå

Dagsturvenn

19 NOK

per måned

(+VAT)

VELG

Som Dagsturvenn får du et innblikk i hvordan det er å være med i turlaget på Patreon. Du får mulighet til å påvirke valg av tema, gjester og spørsmål og får tilgang til en samling eksklusive patreonepisoder av Podkasten Uteliv. For å få tilgang til nye episoder og innhold på www.randulfvalle.no må du oppgradere til Langturkompis eller Ekspedisjonsmakker.

  • Påvirkning på episodetema
  • Varsel om episoder under produksjon
  • Tilgang til et utvalg av eksklusive podkast-episoder
  • Ett "lodd" i trekninger blant Patroner

Langturkompis

39 NOK

per måned

(+VAT)

VELG

Nyt vissheten om at du bidrar solid til produksjonen av podkasten, samtidig som du får tilgang til gamle og kommende eksklusive patreonepisoder av Podkasten Uteliv og informativt innhold på www.randulfvalle.no

  • Påvirkning på episodetema
  • Varsel om episoder under produksjon
  • Tilgang til gamle og kommende podkastepisoder
  • To "lodd" i trekninger blant patroner
  • Periodiske pesialtilbud i nettbutikken
  • Tilgang til de fleste artikler på www.randulfvalle.no
  • Tilgang til min e-bok fra turer i Canada, publisert kapittelvis.
  • Utvalgte videopodkaster.

Ekspedisjonsmakker

79 NOK

per måned

(+VAT)

VELG

Kos deg med tilgangen til alt innhold jeg produserer for podkast og på nettside. I tillegg til flere andre goder og vissheten om at du er en viktig bidragsyter.

  • Påvirkning på episodetema
  • Varsel om episoder under produksjon
  • Tilgang til gamle og kommende eksklusive podkastepisoder
  • Fire "lodd" i trekninger blant patroner
  • De beste periodiske tilbudene i nettbutikken
  • Tilgang til alt innhold på www.randulfvalle.no – alltid
  • Ett gratis turtips – bare til deg
  • Tilgang til min e-bok fra turer i Canada, publisert kapittelvis.
  • Tilgang til den digitale boka "Friluftsliv i Finnmark"
  • Alle episoder i samme feed, uten reklame.
  • Alle videopodkaster.
]]> https://randulfvalle.no/artikler/2024/10/21/varmevekslerkjeler-og-kullos/feed/ 2 Nettingundertøy og fukttransport https://randulfvalle.no/artikler/2024/10/07/nettingundertoy-og-fukttransport/?utm_source=rss&utm_medium=rss&utm_campaign=nettingundertoy-og-fukttransport https://randulfvalle.no/artikler/2024/10/07/nettingundertoy-og-fukttransport/#comments Mon, 07 Oct 2024 16:42:26 +0000 https://randulfvalle.no/?p=4221 I mye av reklamen vi ser for undertøy tiltenkt turbruk er de fukttransporterende egenskapene til plaggene vektlagt. Det påpekes gjerne at stoffet er vevd på en slik måte at svetten effektivt transporteres bort fra kroppen. Dette ser vi så ofte at man knapt stiller spørsmålet om slik fuktighetstransport alltid er fordelaktig. Men det er faktisk […]

The post Nettingundertøy og fukttransport first appeared on Randulf Valle.

]]> I mye av reklamen vi ser for undertøy tiltenkt turbruk er de fukttransporterende egenskapene til plaggene vektlagt. Det påpekes gjerne at stoffet er vevd på en slik måte at svetten effektivt transporteres bort fra kroppen. Dette ser vi så ofte at man knapt stiller spørsmålet om slik fuktighetstransport alltid er fordelaktig. Men det er faktisk gode grunner til å se nærmere på nettopp det. 

For å kunne diskutere dette temaet må vi ha et par grunnleggende forhold fastlagt. For det første: Vi svetter fordi kroppstemperaturen vår er for høy. Kroppen skiller ut svette på huden og når svetten fordamper krever dette energi. Denne energien tas i stor grad fra kroppen vår, som derfor kjøles ned. 

Det andre vi må være klar over er at når fuktighet transporteres utover i bekledningen kommer stadig mer av fordampingsvarmen fra omgivelsene og mindre fra kroppen når denne fuktigheten fordamper. 

Her kan man ikke snakke om helt eksakte verdier. Men det er målt at om svetten fordamper fra innerste undertøy i stedet fra hudoverflaten, vil 20 % av fordampingsenergien komme fra omgivelsene. Om svetten i stedet fordamper fra selve hudoverflaten vil omtrent all fordampingsenergi komme fra kroppen. Det er også påvist at når fuktighet fordamper fra utsiden av skallbekledningen kommer ca. 80 % av fordampingsenergien fra omgivelsene og bare ca. 20 % fra kroppen. Fuktighet langt fra kroppen gir altså mindre nedkjøling enn fuktighet nære kroppen.

Ytterst: Noen ganger går man i bare undertøyet, da er nettingplagg kaldere enn tettvevde trøyer og bukser.

Motstridende oppgaver         

Det meste av undertøy for turbruk er tilsynelatende lagd for å transportere fuktigheten bort fra kroppen. En hovedgrunn til dette er antagelig at vi oppfatter det som ubehagelig å være våte av svette på hudoverflaten. 

Men når vi svetter er det altså fordi kroppstemperaturen er for høy. Om vi da bruker undertøy som umiddelbart transporterer fuktigheten bort vil svetteprosessen bli mindre effektiv fordi en større del av fordampingsenergien kommer fra omgivelsene. Dermed må vi svette mer for å oppnå samme nedkjøling. Det øker i første omgang risikoen for å bli dehydrert eller overopphetet, men vil også kunne føre til at større mengde fuktighet etterlates i bekledningen. 

Undertøyet skal altså ivareta to oppgaver som er motstridende. Ideelt sett skulle det holdt fuktigheten på huden når vi er varme, men transportert den utover i bekledningen når vi fryser. Slikt undertøy finnes ikke i dag, men jeg tror nettingtrøya har litt av denne effekten. Jeg har ikke håndfaste forskningsresultater å slå i bordet med denne gangen, men jeg skal i alle fall gi noen kvalifiserte argumenter.

Direkte fordamping

En grovmasket nettingtrøye har liten kapasitet til å ta opp fuktighet. Når vi svetter vil derfor mye av svetten bli liggende på huden i åpningene i nettingen og fordampe derifra. Dette blir en annen situasjon en om man har en tettvevd undertrøye som umiddelbart vil ta opp fuktigheten og transportere den utover i bekledningen. Dermed vil kjøleeffekten av svettingen bli større og vi trenger ikke svette like mye for å få kroppstemperaturen ned. Flere som har studert dette påpeker også at nettingundertøy gir bedre mulighet for luftsirkulasjon. Det kan også gi raskere fordamping av svette, siden lufta i nærheten av huden ikke vil være mettet av damp, noe som igjen vil gi mer effektiv avkjøling og mindre svetteproduksjon. Dette vil spesielt være tilfelle når vi er i bevegelse, hvor nettingtrøya og neste kleslag beveger seg i forhold til hverandre og skaper ekstra luftbevegelse.

Lite kontaktareal

Når svetten fordamper fra huden vil den ofte kondensere i et kleslag lenger ut. Det er fordelaktig når vi senere stopper og ønsker best mulig isolasjon. Nettingtrøya fungerer her som en avstandsholder til neste lag.

Om nettingtrøya skulle bli fuktig er det også en fordel at den samlet har svært lite kontaktareal mot huden siden det gir mindre varmetap. Når vi står i ro vil sannsynligvis også kleslaget på utsiden av nettingtrøya slutte tettere og gi mer stillestående luft og bedre isolasjon. Nettingtrøya har også svært kort tørketid om den først blir våt. Spesielt om den er laget i polypropylen. Du kan altså på kort tid skaffe deg et innerste undertøyslag som er rimelig tørt.

Nå har ikke nettingundertøyet bare positive sider. Først og fremst gir det liten isolasjonseffekt når man ikke har et lag med klær utenpå nettingen. Det gir også dårlig beskyttelse mot sola om man bruker det som eneste bekledning.

Variasjon: Nettingplagg finnes i ulike materialer og konstruksjoner.

Ull eller kunstfiber

I dag finnes nettingtrøyer i både ull og kunstfiber. Hva fungerer best? Jeg har heller ikke her håndfaste resultater å henvise til, men jeg tenker at polypropylentrøya har en fordel fordi den nesten ikke trekker fuktighet. Det betyr at det aller meste av svetten blir liggende på huden og fordamper direkte derifra. Det er positivt for å få best mulig effekt av svetteprosessen. I tillegg tørker den ekstremt fort.

I en bekledning hvor fuktigheten er flyttet ut på utenpåliggende lag betyr det at undertøyet som er i kontakt med huden er minst mulig fuktig og derfor gir minst mulig nedkjøling.

Ulempene med kunstfiber i stedet for ull er at svettelukten fort blir mer intens og at kunstfibertrøya kan bli noe mer hard mot kroppen etter en del vask. Som alltid kan man ikke få i både pose og sekk.

Mer om undertøy og turklær

Utstyr
 

Vedlikehold og stell av ullklær

Vask skånsomt og luft før du vasker
Podkast

Episode 28: Undertøy for turbruk
Podkast

227: Klær, temperaturregulering og fukthåndtering.

Med Børge Ousland
Utstyr
 

Tørker ull eller kunstfiber fortest?

Undertøy – tørketesten
Kunnskap
 

Varmere føtter med riktige sokker

Når to ganger én blir mer enn to…
Kunnskap
 

Tette sko og kalde føtter

Fotsvette reduserer isolasjonsevnen

The post Nettingundertøy og fukttransport first appeared on Randulf Valle.

]]> https://randulfvalle.no/artikler/2024/10/07/nettingundertoy-og-fukttransport/feed/ 6 Naturen vi elsker https://randulfvalle.no/artikler/2024/10/02/naturen-vi-elsker/?utm_source=rss&utm_medium=rss&utm_campaign=naturen-vi-elsker https://randulfvalle.no/artikler/2024/10/02/naturen-vi-elsker/#respond Wed, 02 Oct 2024 08:28:49 +0000 https://randulfvalle.no/?p=4170 Tanavassdraget og tanalaksen Tana er Norges desidert største laksevasdrag. Men de siste årene har det vært mye mindre fisk i enn det burde. Forsker Morten Falkegård oppdaterer oss på sammenhenger, utfordringer, tiltak og håp. Siden episoden ble innspilt i 2020 har mye skjedd med Tana og forvaltningen av vassdraget. Kanskje er det på tide å […]

The post Naturen vi elsker first appeared on Randulf Valle.

]]> Tanavassdraget og tanalaksen

Tana er Norges desidert største laksevasdrag. Men de siste årene har det vært mye mindre fisk i enn det burde. Forsker Morten Falkegård oppdaterer oss på sammenhenger, utfordringer, tiltak og håp.

Siden episoden ble innspilt i 2020 har mye skjedd med Tana og forvaltningen av vassdraget. Kanskje er det på tide å følge opp episoden med en ny?

Hør episoden hos Apple Podkaster
Hør episoden i Spotify

Friluftsliv og villrein

I denne episoden ser vi nærmere på hvilken påvirkning våre inngrep og vår ferdsel i naturen har på villreinen. Gunhild Kirsti Sem er nasjonalparkforvalter for Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalpark, mens Are Endal Rognes er naturveileder på Norsk Villreinssenter Nord.

Sammen forsøker vi å trekke linjene fra da villreinen fant tilbake til norske fjell etter siste istid og frem mot i dag, mens vi ser på de vanskelige prioriteringene i skjæringspunktet mellom fri ferdsel og reinens behov for ro.

Hør episoden hos Apple Podkaster
Hør episoden på Spotify

Jervespor, naturvitenskap og naturopplevelser

Dag O Hessen har i en årrekke vært en av våre fremste formidlere av forskning og naturvitenskap. Boka Jervesporet, er en mer personlig beretning om forholdet til naturen.

50 år etter at han sammen med sin far observerte et jervespor under en skitur i fjellheimen drar han tilbake med håp om å få se dette mytiske dyret. Med boka, jerven og familiehytta på Ringebufjellet som ledesnorer blir dette en samtale om forholdet til naturen, hvordan vi forstår den og hva det gir oss å oppholde oss der.

Hør episoden på Spotify
Hør hos Apple Podkaster

Skogen – mye mer enn bare trær

Denne episoden ble spilt inn i forbindelse med at Anne Sverdrup-Thygeson ga ut boka boka Skogen – Om trær, folk og 25 000 andre arter. Der skriver hun om skogens komplekse økosystemer og intrikate samspill mellom arter.

Dessuten målbærer hun viktigheten av å ha en sunn skog med rikt artsmangfold. Anne ble med på tur i min nærskog – den som starter der hagen slutter. Der snakket vi om hva som skiller den fra en gammelskog eller urskog, hva som skjer i en produksjonsskog som flatehogges med jevne mellomrom og hvilke utfordringer skogvernet står overfor.

Avslutningsvis snakket vi om hvor man kan dra for å oppleve virkelig urskog – og hvordan man oppfører seg når man er på besøk der.

Hør episoden på Spotify
Hør episoden hos Apple Podkaster

Flere episoder om naturen

Podkast

Episode 43: Sjørøye – den ukjente laksefisken
Podkast

Episode 32 og 33: Laksens livssyklus
Podkast

Episode 24: Skogens dype, stille ro
Podkast

Episode 57: Norges viktigste lakseelv
Podkast

Episode 46: Et halvt tusen bjørnemøter
Podkast

Episode 82: Pukkellaks

Med Eva B. Thorstad

The post Naturen vi elsker first appeared on Randulf Valle.

]]> https://randulfvalle.no/artikler/2024/10/02/naturen-vi-elsker/feed/ 0