REIS MED METTE!

ITALIA!!! .. igjen...

2012-11-27T04:51:00.003-08:00

.. Det er noe med Italia altså! Definitivt mitt favorittreisemål.. Jeg klarer liksom ikke la vær; I keep comin' back.. Denne høsten var det skikkelig roadtrip fra Lucca i Toscana, til Firenze og ned til Roma. Fantastisk! God mat, god vin, flott natur, 25 grader og t-skjorte-vær, perfekt resiefølge og fine veier man kan kjøre veldig fort på... Det er derfor Italia er best!!

Siste innspurt...

2012-03-27T05:30:00.000-07:00

Dehli, India: Siste innspurt i India!!

Agra og Taj Mahal

Må nødt til å få med oss Taj Mahal når vi først er i India! Ryktene skal jo ha det til at bygningen synker, så kanskje dette er siste sjanse?

Man kan kanskje tro det er en liten svipp unna Dehli, men det tok brutale 7 timer å komme seg dit, selv om alle forsikret oss om at det kun tok tre..). Det er dog mulig at det var Kaisas kommentar på sjåførens hornbruk som avgjorde den lange kjøretiden ettersom sjåføren (etter å ha fått denne kommentaren: «Mister, you dont have to horn so much, we are not in a hurry..») raskt skiftet fra en ekstremt aggressiv kjørestil til en ekstremt passiv en. Nå var det som om han nektet å bruke tuta, og flere ganger så jeg han prøvde å blinke med lysa og gjøre alle mulige andre slags tegn for å si fra i trafikken (som man jo bruker hornet til her i India..). Men, ikke f.. om han skulle tute nei…

Men, vi kom da frem til slutt.. Og var jo ekstremt spente på dette underverket av et bygg. Bygget, som er det mest kjente i hele landet, er oppført som et gravmonument over stormogulen Shah Jahans yndlingskone Mumtaz Mahal, som døde i 1631. (Han hadde for øvrig ca 200 andre koner også, må ha vært litt av ei dame hu der..). Bygget er en blanding av islamsk og hinduistisk arkitektur, noe som er ganske vanlig her i India ettersom de islamske Shahene ofte tok pene hindu-kvinner til koner.

Mytene er mange rundt The Taj som bygget kalles her. Blant annet at shahen skal ha skåret over armene på de 20 000 designerne og arbeiderne som jobbet med Taj så de aldri kunne lage noe like vakkert igjen. Men ofte blir jo et fjær til flere høner og den historien der hører jeg flere ganger, med armer og fingre og jeg vet ikke hva involvert.. Så jeg vet ikke jeg…

Sant er det i alle fall at shahen planla et Taj til. Rett ovenfor det hvite bygget hadde han planer om å bygge et sort Taj også, men sønnen syns det ble nok pengebruk og stoppet faren fra de ganske så stormannsgale planene, i stedet ble han puttet i fengsel og endte sine dager der med utsikt over.. Ja, hva tror du..??

Vel, når jeg står med utsikt over Taj Mahal, et av verdens mest kjente bygg, føles det nokså underlig. Akkurat det bygget her har man jo sett på utallige bilder og hørt så mye om og nå er det liksom rett fremfor meg. Og slike ting svarer ganske sjeldent til forventningene. For det første er det selvsagt enormt mye folk her.( Husk hvor vi befinner oss.. India!), så det er ikke slik at man entrer inn i Paradisets hage (selv om Taj angivelig er en kopi av denne) med ro og mak, for å stå stille seg opp og suge inn synet. Neida, her puffes det og knipses med bilder og ropes og ja.. Selv inne i selve bygget er det uniformerte menn med enormt høye fløyter som dytter på folkemengden og man kjenner seg litt mer som en fange i et fengsel enn gjest i et av verdens fineste bygg.. Men man kan jo alltids lukke ørene og sette på tunnelsyn og prøve å finne en eller annen slags inviduell ro.. Og det blir man nokså god på etterhvert..

Og det er jo breathtaking. Ingen tvil om det. Det er Taj Mahal. Det som gjør det så spesielt er den ekstreme planleggingen og arbeidet som ligger bak. Ingenting er tilfeldig. Her er hver absolutte minste detalj tenkt på, som sollys, lokalitet, symmetri, fargespeil og alle mulige slike ting.

Hele bygningen er av marmor og dekorasjonen er håndlaget av slepet sten fra alle verdenshjørner.

Og mens Kaisa og jeg sitter og nyter solen på et av Taj Mahals platåer og man skulle tro at folka som var der var der for å nyte et av verdens fineste bygg merker vi at de jommen meg ikke tar bilder av Taj men av oss! Snakk om altså.. - Danke ut selveste Taj Mahal! Vi prøver å si nei nei.. ta bilder av bygget i stedet.., men den gang ei.. Det stiller seg opp indere ved siden av oss og spesielt Kaisa med sitt blonde hår er et yndet objekt. Hun vet ikke ordet av det før noen har plassert en forskremt baby i armene hennes som hun må posere med.. Og siden blir det flere som syns at det var en god idé... Da finner vi ut at det kanskje er på tide å forlate The Taj… Ikke minst så marmorbygget kan blomstre i all sin mektighet uten og måtte konkurrere om oppmerksomheten med to bleke nordmenn.. ;)

Vel tilbake i Dehli fra Agra (snilekjøring selvsagt, men han klarte det på 6 timer denne gangen - uten tuting. Wow! kommenterte Kaisa, kanskje jeg har avvent han…) er vi klare for shopping i Dehli før hjemreisen som nærmer seg. Vi er gode og varme i trøya og vant med India nå tror vi så vi drar direkte til Chandni Chowk, gamlebyen, for å gå i bazaarene. Her er det India i full skala! Alt av folk og fe, tuk-tuker, uteliggere, rickshaws, boder med alt og ingenting, tuting, og kaos og rabalder. Synd å si det, men vi holder ikke ut et minutt før vi må rett inn på McDonalds for å søke dekning mot kaoset! Vi tar oss en kaffe, en pust i bakken og bare kikker på hverandre og ut av vinduet og rister på hodene… Herregud altså, for et hurlumhei..! Men de jentene her gir seg ikke så lett når det gjelder shopping så vi begir oss inn i folkehavet… bare for å finne ut av at det store markedet vi har drømt om i ukesvis er i streik den dagen.. Snakk om flaks :/ Hvor blir det av dobbellykken til Kaisa??

……….

Sightseeing in Dehli

Siste dag (!) i India! Det har vært en fantastisk reise og 3 uker føles egentlig ut som en liten evighet. Det er alltid slik når man er langt hjemmefra, det oppleves som man kommer tilbake fra en annen tid og virkelighet, bare for å oppdage at hjemme i Norge er det de samme nyhetene i avisene, jobben og hjemmet er der som før og bekjente gatelangs sier: «Jøss, så brun du er’a, har du vært på ferie eller??».

Vi har oppført oss som ordentlig turister og vært på en aldri så liten sightseeing i Delhi før avreise i kveld. Vi har sett Det røde fort, som er tvilling med det helt like røde fortet i Agra og altså eiet av den samme gale fyren som eide Taj Mahal. Her klarte vi selvsagt å bruke like mye (om ikke mer..) tid på en liten 10 meters stripe med handlegate enn hele fortets interiør til sammen, men det er en helt annen historie…

Vi har besøkt Raj Gaht, en vakker, blomsterrik og ren og stille (husk dette er India..) park til ære for Gandhi. Det var her han ble kremert etter å ha blitt myrdet i 1948.

Og til slutt har vi selvsagt besøkt Lotustemplet, eller Bahai House of Worship som det egentlig heter. Poetisk formet som en lotus (Indias nasjonalblomst) til ære for fred på jorden og eliminering av fordommer er det på en måte et universelt gudshus. Her er alle religioner velkomne og til forskjell fra klaustrofobiske og bråkete Taj Mahal er Lotustemplet en indisk oase av nok plass, grønne hager uten søppel og ikke minst ro og fred!

Bedre avslutning på en reise kan man vel ikke ønske seg?? Nå gjenstår bare en siste drink på et av Dehlis høyeste tak så kommer jeg hjem! J Da gjenstår det bare å takke for at dere ble med på turen, kjempegøy å oppleve at mange har hatt lyst til å lese reisebrevene fra India! Takk for det folkens!! J Vi sees hjemme; og husk at for meg kjennes det ut som vi ikke har sett hverandre på evigheter så dere får ha meg unnskyldt om jeg blir litt vel rørt over å se deg! ;)

Gøy i Goa

2012-03-25T04:52:00.000-07:00

Goa, India: «Meeeeetteeeeee…!!»

Vi hadde vært på en rolig middag som vanlig (voksne jenter blitt; alltid trøtte ved titiden..- og tenker at det er deilig «å få noe ut av» morgendagen…), og ruslet stille mot bungalowene våre på stranda. Stjerneklart og helt stille. Jeg sier natta til Kaisa og har akkurat åpnet døra til bungalowen min da jeg hører skriket som skjærer gjennom luften. ««Meeeeetteeeeee…!!».

Jeg stivner til og løper mot lyden: Kaisas bungalow! Det er ikke bare jeg som har hørt skriket (som virkelig hørtes ut som et dødsskrik.. ), fyren i kiosken ved siden av, som til nå har sovet på benken der inne, farer opp og løper hals over hodet mot samme bungalow. Jeg ser ham komme i spurt med døden i øyne. Vi løper inn til Kaisa og der ser vi henne stå oppå en stol og hyle som en stukket gris. Hva skjer? roper vi. (Hvor er voldtektsmannen…?? tenker jeg.. ).

Der, sier hun, med desperasjonen i blikket, og peker ned på gulvet. Vi ser ingen. Ingenting.

- - Hvor da? Hva da?

- - Deeeeeerrr.. Ser dere ikke? Herregud!! Kakkerlakker!! Der der… Uuuuæææææææ-…….

Beina går som trommestikker oppi stolen og mannen fra kiosken kikker på henne med en blanding av lettelse, forundring og frustrasjon. « I thougt she were dying», hvisker han til meg. «Yes.. Kakkerlakker kan være skumle nok», svarer jeg.. Jeg ser han prøver desperat og holde seg alvorlig mens han hører på Kaisas alvorlige vitneberetning om udyrene.

Så starter jakten på kakkerlakkene. Fyren fra kiosken får hovedoppgaven med å fange dem, jeg skal hjelpe til, mens Kaisa får fri fra tjenesten. Han væpnes med et stykke toalettpapir og under senga bærer det. Mens han ligger under der og prøver å fange dem ser jeg hele senga lee seg mens fyren rister av latter.. Etter en vilter jakt fanger han tre stykker. Og Kaisa kan gå til sengs etter at vår histories helt har sprayet med udyrsspray, kastet ut en melon (som for øvrig fikk skylden for den bedrøvelige situasjonen) og sjekket at myggnettet er intakt.

Men Kaisa får en urolig natt fullt av kakkerlakkmareritt og dagen etter er det ikke tvil: Her på Agonda har det blitt for farlig nå! Så vi blir enige om å pakke sakene våre og flytte til Palolem.

Palolem

Så nå er vi her på Palolem.. Hit vi altså ikke skulle, men som nå er paradiset fritt for kakkerlakker. Vel, paradis og paradis.. Her er det mindre strand og ikke fullt så fine bungalows, mer bråk, mer søppel og fler og mye yngre folk enn på Agonda. Kaisa i en sandete og møkkete beachshack er et bilde det ikke er så lett å glemme..

«Jeg trodde vi skulle på 5 stjerners luksus i Goa jeg, Mette. Så ender vi her..»…

Livet er herlig med Kaisa på tur!

Mari, stakkar, har rukket å få den obligatoriske indiske magesjauen i løpet av dagen og må bli igjen på Agonda til hun blir frisk... Så det ser visst ikke ut som Kaisas forventning om dobbelt lykke har innfridd helt enda. Tvert imot. Her har det bare gått nedover... Så gjenstår det og se om den store lykken treffer oss i løpet av dagene vi har igjen!

Det gode liv i Goa

2012-03-21T05:23:00.001-07:00

Goa, India: Nå har jentene ankommet Goa! Og de som tror at vi sitter på hippiestrendene i batikkklær og har begynt å gro rastahår må nok tro om igjen.. Ei heller har vi sett noe til trance og tekno eller fullmoonparties. Dessverre, vil kanskje noen si, men vi har altså gjort alt for å slippe unna nettopp alt det som Goa i grunn er kjent blant oss nordmenn for..

Vi har valgt å dra til Agonda Beach lengst sør på Goa. Agonda er veldig langt fra de forhenværende hippiestrendene i sør, nå dessverre omgjort til rene chartermaskiner. Her i sør er tilværelsen mye mer bedagelig og veldig langt unna følelsen av pakkeferie og turistindustri. Etter å ha vært her noen dager vet kelnerne hva vi liker å spise, vi er på hils med flere og jommen ble jeg ikke tatt for en «local» til frokost i dag også..

Om det derimot er natteliv og party party party du er ute etter er det ikke Agonda du skal velge! Her er det stille klokka elleve for å si det sånn. Da er nabostranda Palolem et bedre alternativ ettersom turismen er mye mer utviklet der eller du så må du driste deg opp i turistgryta i nord… (husk å ta med det du har av batikkmønstrede klær ;)).

Det er likevel nok av aktiviteter for dem som har lyst, delfinspotting, båtturer, yoga og slike ting, men det er rart med det, når mang endelig befinner seg på en solseng på en hvit strand i stekende sol blir bare det å få i seg litt lunsj en slags følelse av stress. Og på stranda kan du ligge helt uforstyrret. Her er det ingen som skal selge deg juggel, ingen iskrem-menn som roper høyt eller damer som skal gi deg crapy massasje. Bare stillhet. Og en og annen ku.

rødt flagg = SVÆRE bølger!

Det skumleste som kan skje her er at en kokosnøtt faller i hodet på deg eller at man blir tatt av en bølge. Og det er klart at Kaisa og jeg klarte det siste! Altså, strømmen er ganske sterk her og det står til og med i Lonely Planet at dumme turister må passe seg for de store bølgene som skyller inn mot stranden. Og i det vi står og gliser bredt i vannet og bedyrer hvor lykkelige vi er, kommer det en superbølge og virvler oss rundt i vannet. Og vi er den typen damer som ikke engang liker å få håret vått… skjønner du?

Etter det som for meg virket som en evighet og etter å ha svelget sånn cirka en liter vann dukker jeg opp til overflaten igjen med skrubbsår på knærne etter å ha blitt dratt bortover i sanda av bølgen. Og med Kaisa gikk det enda verre (… )Hun ser ut som en liten våt puddel når bølgen har skyllet forbi. Helt våt i håret og uten solbrillene, som hun hadde hatt på seg på svømmeturen.. Skrubbsår og vanninntak ble bagateller når hun oppdaget katastrofen som hadde skjedd. «Det var yndlingsbrillene mine! Det var ekte Marc Jacobs, Mette!» er hennes kommentar til saken. Brillene er dessverre ikke gjenfunnet. Hun har nå gått til innkjøp av et par nye som hun ikke er fornøyd med. Men, som hun bedyrer i etterkant: Når noe dårlig skjer, skjer det alltid noe dobbelt så bra med meg.. Så nå henger vi rundt her og venter på det dobbelt så bra…

Flere brillefine (og dobbelt så gode..) nyheter fra Goa vil følge…

Krydder i kolonien..

2012-03-19T06:07:00.003-07:00

Dehli, INDIA: Etter en lang natt på hotell i Bikaner våkner jeg uthvilt og frisk nok til å dra videre. Turen rundt Indias ørkendeltstat Rajasthan nærmer seg slutten og jeg har bare ett stopp igjen før jeg skal møte mine venninner Kaisa og Mari i Dehli for å ta fly til Goa i sør.

Mandawa Heritage Hotel

Et av rommene på hotellet

Sjåfør Ram og jeg kjører nokså mutte inn mot den lille landsbyen Mandawa . I Mandawa reiser en ny festning fra middelalderen seg. Up to the fort?? Spør Ram, men jeg har fått mer enn nok av fort og festninger for en laaang tid fremover. Aldri i verden, sier jeg. Hva som helst, bare ikke enda en festning! Så jeg drar direkte til hotellet - og for et hotell! Mandawa Heritage Hotel er som tatt ut fra et eventyr og svært herskapelig! Håndlagede fargefulle malerier rundt hele hotellet, en nydelig hage og koloniale kurvstoler på terrassen. Og når jeg er vel installert og sitter der og leser en bok mens jeg sipper til min engelske te følger jeg meg som tatt rett ut fra kolonitiden. Det blir ikke bedre med at jeg får spørmålet: Where would you like your morningtea, mam? Og jeg med fullt alvor kan svare: I would like my morningtea in the garden please.

Men, det er snart tid for å ta farvel og spesielt Ram er ikke happy. I love you, i miss you.. bedyrer den snille nepalske sjåføren min som igjennom en hel uke har sett til at jeg har det som best. Så ille syntes han det er å forlate meg at han prøver å få meg med på å legge en slagplan slik at han kan være sjåføren min enda litt lenger. Han skal nemlig kjøre noen andre turister til Jaipur etter han har sluppet av meg i Dehli, men han lurer på om jeg kan ringe til sjefen hans, skylde på sykdom og si at vi må kjøre senere fra Mandawa og dermed komme for sent til at Ram kan kjøre til Jaipur. Good plan, then I can drive you to airport… sier Ram med håp i øynene. Men sannheten er at jeg egentlig er ganske klar for å ta farvel nå, enda så trist det er. Nå venter jentene og Goa; en reise gjennom tid og tradisjon er forbi, nå venter bølgeskvulp, palmer og sjømat; en ny reise er i emming!

Jeg ankommer Dehli før lunsj og har dermed en dag i hovedstaden før jeg skal møte jentene. Man skulle jo tro at det ikke er mye man får ut av en liten dag i Delhi, men her må man altså tro om igjen. Med absolutt ingenting på agendaen utenom å fordrive tid rusler jeg rundt på et av Dehlis markeder med intet mål for øye da en krydderbod fanger min oppmerksomhet.

Safran, kardemomme og kanel og mange andre krydder i fargeskalaen rødt, brunt og gul kan kjøpes i løsvekt. Jeg spør og graver og havner selvsagt i en lengre samtale med krydderhandleren. Før jeg vet ordet av det er jeg bak disken med en tekopp i hånden og diskuterer import av krydderier.. Ånei! Ikke enda en geskjeft! Jeg prøver å unnskylde meg og gå videre, men krydderhandleren insisterer: Sitt sitt, det er så gøy å ha deg her! Ja,ja…, tenker jeg, jeg har jo tid.. Så jeg drikker te og koser meg bak disken og vips så er det jeg som står og selger krydder til turistene mens eieren finner et lite rom for fritid og står og flørter med to tyske jenter. Jeg selger unna bokser av te til noen japanere og currykrydder til et par fra Australia.. ja, jeg gjør det faktisk ganske bra. Fint å vite dersom jeg noen gang får behov for en ny jobb..

"Nå er det snart klart for å stenge!," eieren kommer tilbake med de to tyske jentene i hælene. "Dere blir vel til middag??" Tyskerne og jeg kikker på hverandre og vet liksom ikke helt hva vi skal tro, men takker ja alle sammen uten helt å vite hva vi går til. Vi setter oss ned foran den nå lukkede krydderboden og eieren byr på kalde Kingfisher. Like etter kommer det en kar med en kasse med mer Kingfisher og en bil. Kom, sier eieren og plutselig kjører jeg rundt i Dehli i en bil med Bolly-musikk på full guffe, en kasse med Kingfisher, de to jentene fra Tyskland og to indere. Det viser seg selvsagt å skulle bli en aldeles storartet aften, med middag i en bitteliten ekte indisk bod, masse Kingfisher og utmerket selskap! Jøss, så lett det er å skaffe seg venner! Timene går fort og før jeg vet ordet av det må Bollywood-festen avsluttes for nå kommer Kaisa med toget! J Avreise til Goa i morgen tidlig!!

Shantaram - light!

2012-03-16T09:28:00.003-07:00

Shantaram light!

Da har jeg vinket farvel til mine venner i Jaisalmer og kommet meg til Bikaner. På nød og neppe. Dette døgnet ble i overkant innholdsfylt må jeg si... Kameler, slåssing, bryllup, mørke bakgater og altfor mye Rom. Alt som skal til for å lage en god historie altså… Jeg følte meg som en slags mini-Shantaram et øyeblikk der... Og det hele startet med en veske!

guiden som ikke var guide tok bildet..

Jeg liker jo ikke guider. Og opp mot det gylne fort klarte jeg å riste av meg et tjuetalls av dem. Jeg var fast bestemt på at dette fortet skulle jeg klare å forsere alene! Men, jeg kom ikke til inngangen engang før jeg falt for fristelsen til å sitte på en moped bare opp bakken… (lang bakke!).

OK, tenker jeg, det er greit, han er i alle fall ikke guide. Han skulle ikke ha noe for det heller, han skulle uansett samme vei, sa han. Men tror du jeg blir kvitt fyren? Ikke søren. Han henger etter meg inn i templer, skal vise meg hit og dit. Og når jeg spør ham hva han jobber med, sier han at han er arbeidsledig og gir meg et kort der det tydelig står turist- og guideservice.?? Fader altså. Rett inn i fella igjen. Men, jeg slipper i alle fall å betale han for en service jeg prøver å unngå.

Siden jeg ikke får rista han av meg får jeg han til å vise meg vei til en billig veskesjappe. Det gjør han med glede og ikke lenger etter er jeg den stolte eier av en kamelskinnsveske som jeg kjøpte aldeles overpriset fra en av salgsbodene. (Der jeg for øvrig ble enig med eieren om å importere slike vesker til Skandinavia.. Må si jeg får mye å henge fingrene i etter den turen her. Med hoteller og reisebyråer og kamelvesker.. ;) Haken var at jeg ikke hadde så mye cash på meg som selgeren forlangte, men vi ble enige om at guiden, som sa han ikke var guide, skulle hente pengene senere samme dag på hotellet.

Vel tilbake til hotellet ber vertskapet meg med til bryllup. En av nevøene til den ene hotelleieren skal tvangsgifte seg med en av niesene hans og det må jo feires.... Jeg takker selvsagt ja til invitasjonen!

Men, først skal jeg på kamelsafari...
Jeg ser for meg rolige kameler vaggende bortover sanddynene i solnedgang. Å, joda, det stemte for så vidt.. Bortsett fra at selv her, langt ute i ørkenen, var det tjukt av folk. Masse indere. Og sang og dans og tiggere og ølselgere og trommer og bråk. Jeg tror det ikke! Det virker som hvert eneste sekund er en slags fest for dem og stillhet er dem i alle fall ikke spesielt fan av. Fint det altså. I teorien. Men for en stakkars nordmann med vant til flere kvadratkilometer for seg selv kan det bli litt vel intenst.

Etter en runde med camelcar (kunne ikke engang ri på den forbaska kamelen pga ryggen) og en King Fisher får jeg nok av hele greia og drar tilbake til hotellet.

Men, solnedgangen var vakker!!... Bare se på bildet!

Og så bærer det til bryllupsfest! Men, vi bestemmer oss for å ta en drink i baren på hotellet først.. Og det er da guiden fra fortet kommer for å hente pengene for veska. Jeg har allerede fortalt mine nye venner om veskekjøpet og ledd litt av min dårlige sans for pruting. Men, hotelleieren ser ikke morsomheten i det og begynner å skjelle ut guiden for å ha lurt meg.. Det blåser faktisk opp til slagsmål og før jeg vet ordet av det er jeg midtpunkt for voldsomme tumulter og den stakkars fyren blir pælmet ut av hotellet.
Uten veskepenger… Og vi går i bryllup.

Skikkelig Indiabryllup!
Damer og menn har separate rom og jeg blir skyflet inn i et slags gymsalliknende lokale med masse sarikledde vakre indiske damer sittende på gulvet og spise mat fra den rikholdige matbuffeten. Det gifte paret er sikkert ikke mer enn atten år gamle og bruden, til tross for å være en liten skjønnhet, har noe av det tristeste og trøtteste fjeset jeg har sett. Jeg forsyner meg av maten som smaker aldeles strålende og prøver å få i gang en samtale med en sarikledd dame eller to. ikke lett.... Og det ender meg at jeg finner meg noen nye venner i et par gutter på 5…

Men, hvem tror du jeg møter i det festen er over og jeg skal gå hjem?? Fyren fra veskesjappa! Og han er selvsagt ikke veldig blid for ikke å ha fått pengene sine! Shit altså, Jaisalmer er tydeligvis ikke så stort. Og jeg har fått beskjed av de andre og ikke betale, men nå står fyren helt oppi meg og vil ha pengene sine i en mørk og lite hyggelig bakgate ... Hva hadde du gjort?? Vel, jeg snek meg tilbake til hotellet, virkelig snek meg.. bak biler osv.. hentet penger og betalte han og forsikret meg om at han ikke skulle si noe til de andre.. Puh.. Følte det var like før jeg endte opp som kjip statistikk over en stakkarslig hundrings...

Men, den tragiske veskehistorien ender ikke der... For om morgenen når jeg er på vei til å dra; hvem andre enn guiden dukker opp igjen foran hotellet og krever inn penger for veska? Jeg prøver å si at jeg betalte i går, men det øret vil han ikke høre på og prøver dermed å ta veska mi. Som jeg jo nå faktisk har betalt for! Og det hele begynner å likne en slags forviklingskomedie a la den spanske flue.
Heldigvis ble det ikke noe slåsskamp ut av det denne gangen og til slutt, etter et hav av håndbevegelser, veskedraging, forklaringer og telefonsamtaler, tror jeg han oppfattet misforståelsen. Han sa i alle fall noe uforståelig og kjørte bort på en scooter… Og veska var berget!

For øvrig hadde jeg våknet samme morgen med en ekstrem kvalme. Jeg tenkte kanskje det var på grunn av all BryllupsRom’en dagen før; at jeg rett og slett hadde pådratt meg en god gammeldags fyllesyke, men det visste seg ut over dagen at det satt litt mer i enn som så...
Og det måtte jo skje! Det er obligatorisk i India å få vondt i magen..

Så fra Jaisalmer til Bikaner (6 timers kjøretur) har jeg vært inn og ut av bilen og satt flere «spor» etter meg selv langs veikanten. Nå har jeg kommet meg til hotellet i Bikaner som antakelig er det eneste jeg får sett av hele byen. Jeg har fått i meg oppkastmedisin og fått kald ris og cola til middag og etter endelig å ha fått folk ut av rommet mitt (det satt praktisk talt flere stykker oppi senga mi! –Uuæææ; jeg blir sprø!) har jeg forskanset meg på rommet, låst døra og her har jeg tenkt å bli til i morgen!

Litt av et døgn..! Håper det blir roligere i morgen…

Mette – direkte fra Bikaner.

Magiskt i den gylne by.

2012-03-13T20:28:00.002-07:00

Golden Fort, Jaisalmer

Jaisalmer, India: Landskapet blir sakte skrinnere, folk og fe færre. Sand som skinner gylden i solen er alt jeg kan se foran meg foruten ville kameler og militært personell. (Landskapet var for øvrig ikke det eneste som ble tørrere på vår vei til ørkenen. Selv bilen kjente ørkenen på «kroppen» og begynte og hoste og harke midt på veien med ingenting på hver side..). Overopphetet, mam! meldte sjåfør Ram med hodet ned i motoren.. Jepp! Ikke noe mer vann på bilen og da var det sneglekjøring som gjaldt i jakten på vann.. Ikke lett i en ørken gitt..!

Så det tok sin tid… Men, til slutt kom vi likevel til Jaisalmer: «Den gylne byen» midt i Thar-ørkenen cirka 60 kilometer fra den Pakistanske grensa. Dette er på en måte turens høydepunkt, det var denne utposten av en by jeg så for meg da jeg satt hjemme i minusgrader og tenkte på Rajasthan. Det var kanskje byens utrolige fort som fasinerte meg der det troner på høyden og ser ut som en stor fantasi av et sandslott. I motsetning til de andre fortene som er rene turistmagneter er dette et levende fort, fullt av folk, butikker.. og kuer selvsagt. Faktisk det eneste fortet i hele Asia som fremdeles er befolket. Det er forresten ikke bare jeg og alle andre hvite turister som syntes dette fortet er magisk. På 70-tallet fortalte den berømte Bollywood filmen Sonar Killa om det magiske gylne fortet i ørkenen og etter det har også indiske turister valfartet til stedet for å oppleve ørkenen, og den gylne byens magi.

Jaisalmer er i sin helhet bygget av gul sandsten og derav navnet den gylne byen. Å sitte på balkongen på hotellet og se solnedgangen farge himmelen rød over det gule enorme sandslottet som ser ut som om det kommer opp av sanden er antakelig noe av det mest magiske øyeblikket jeg kan huske. Som å være i et eventyr om Aladdin eller tusen og en natt! Følelsen av å være på reise, langt fra virkeligheten slo meg skikkelig der og da… Wow!

Hotellet jeg bor på her i Jaisalmer, Hotel Lalgarh Fort & Palace, er for øvrig beriket med ekstremt hyggelig eiere. Så hyggelig faktisk at det hele ender med at vi blir enige om å samarbeide både om hoteller og Indiaturer for nordmenn.. jada… Litt for store planer og litt for mange King Fisher kanskje, akkurat da…

Er du ute etter ensomhet og solitude bør du ikke dra som ensom kvinne til India sier jeg bare. Det er folk overalt, selv der det ikke er folk på en måte. Akkurat nå når jeg skriver dette f.eks henger det en fyr over datamaskinen for å få med seg den norske fortellingen og det er flere andre rundt bordet som snakker høyt hindi over huet på meg, men jeg har sluttet å la meg forstyrre. Hadde jeg skulle finne et rolig og ensomt sted for å skrive hadde det aldri blitt noen blogg.

Alle skal «hjelpe til» og jeg blir fort midtpunktet til enhver tid. Altså, etter noen dager her er jeg ikke helt lost og jeg bestiller chickencurry og chapati og spiser med hendene som om jeg ikke skulle gjort annet.. Vel, til en nordmann å være i alle fall., men jeg skjønner fortsatt ikke hva alle disse folkene vil… Jeg tror alle vil selge meg noe, og det ender i de fleste tilfeller opp som sannheten, til gjengjeld er det på en rar måte veldig oppbyggelig for selvtilliten. På fortet tidligere i dag var det plutselig jeg som var kameraobjektet for en rekke indiske turister til fordel for det 850 år gamle festningsverket. En stoppet meg og berømmet meg for min ekstremt fine karma (men sa jeg hadde mange tanker i hodet.. akkurat det kunne jeg ikke nekte for..). En annen sa at jeg var så hvit og fin.. Og når jeg sa at jeg etterhvert skulle til Goa for å bli brun repliserte han med: Oh no, youre going to loose your beauty.. Takk for den du..!

Vel, nå bærer det ut på ørkensafari! Så gjenstår det bare å se om jeg har samme draget på kamelene som på nysgjerrige indere…

To be continued…

INDIA OVERLOAD

2012-03-11T07:21:00.000-07:00

INDIA OVERLOAD

Bare timer før avreise og jeg hadde faktisk ikke pakket enda og var vel egentlig tvilende til hele Indiaopplegget. Men så får jeg det bare over meg at jeg kommer til å angre om jeg ikke drar selv om lysten til å fortsette TV kvelden foran sofaen er tilstede. Jeg snur meg rundt, hiver oppi noen overvintra sommerklær i en koffert, glemmer alt av sminke, solbriller og annet stæsj, men husker tannbørsten og passet.. (En dag senere innser jeg at solen henger høyt på himmelen her nede og jeg angrer på at jeg ikke klarte å få med meg barberhøvelen: Mine kritthvite legger med vinterpels er ikke et syn jeg vil tvinge på noen som helst inder så nå er det langbukser som gjelder selv om gradestokken viser opp mot 30.. Og man får visst ikke kjøpt alt overalt… Søren altså..).

Jeg får altså krøkka meg på flyet til India der jeg har bedt om assistanse pga vond rygg. Og servicen uteblir ikke! Med rullestollekspress til innsjekking. Først i køen og ned på hele tre ekstra brede seter så jeg kan ligge helt utstrakt ved behov, kylling med pesto til middag, en flyflaske med hvitvin og «The Artist» på skjermen. Off we go!!

Holy Cow...

Jodhpur, India: Et og et halvt døgn siden jeg landet på indisk jord. Det kunne like gjerne vært et hav av evighet. Alt er så India her at det er ikke til å tro. Hellige kuer og søppel på veien, horder av mennesker: vakre kvinner i fargerike sari, eldre herrer med skyhøye turban, og tårevåte snørrete nydelige barn som kakker på bilruta og tigger om penger til mat. Ikke et sekund av stillhet. Bilhorn som tuter konstant, folk som roper og hoier og lukten av svette og curry og masse annet jeg ikke vet hva er. Det er India det; sånn er det! Et evigvarende sirkus.

Jeg føler at jeg befinner meg i midten av en eller annen annenrangs Bollywood film og alt skjer liksom utenfor meg selv. Du kjenner kanskje den frustrerende følelsen av og ikke kunne kodene. Jeg kikker meg rundt og det er åpenbart at jeg liksom ikke skjønner greia. Hvordan var det nå igjen? Tørker dem seg med venstre og spiser med høyre eller var det omvendt liksom..??

Bedre ble det ikke av at jeg for et stakket sekund trodde at jeg hadde blitt skikkelig lurt. Jeg gjorden nemlig en avtale med et reisebyrå over nett angående sjåfør og hoteller og sånt. Skikkelig gamlis på tur, men sånn er det når man ikke har brukt brodder på fest.. Uansett, jeg ble plukket opp på flyplassen på natta og brakt til et ikke spesielt hyggelig hotell i et ikke spesielt hyggelig nabolag. Cash, mam, var det første han sa og jeg bare betalte alt cash med en gang. tenkte ikke over det en gang jeg. Jeg fikk en "kvittering" ved at han skrablet ned noen kråketegn på et fotokopiert papir og en avtale om å hente meg dagen etterpå. Og vekk var dem.. Shit. Og så begynte jeg å tenke på det. Hva om de ikke plukker meg opp dagen etter da?? Og når morgenen kom og ingen var der skjønte jeg at jeg hadde blitt lurt som en annen dum turist. Jeg satte meg i lobbyen og bare tenkte at jaja det måtte jo skje, men første dagen da..!! Men, så skjønner du, ti minutter over tiden står han der. Sjåfør Ram. Off to Jaipur, mam? YES!! Du vet ikke hvor glad jeg ble for å se ham der og da!

Så nå har jeg reist fra Dehli til den «rosa byen» Jaipur og deretter til Jodhpur, den «blå byen» ved ørkenens fot. Jeg merker at jeg er mer vant til backpacking enn «flashpacking», eller å bli tatt hånd om, det kan bli i overkant mye.. Jeg har min kjære sjåfør Ram med meg nesten konstant og han er svært så hyggelig og i overkant hjelpfull.

Jaipur - Den Rosa byen

I Jaipur tvinget dem på meg en guide som instruerte et hvert sekund på stedene vi besøkte. Stå der, ta bilde der, gå hit, se der… Hjelp! Jeg husker hvorfor jeg ikke liker guidede turer. Jeg får ikke tatt et eneste av de bildene jeg hadde lyst til (Åååhh.. tusen motiver! Det er for øvrig slik over hele linja, konstante motiver hvor enn du kikker…), jeg fikk ikke satt meg ned på en trapp og sugd inn inntrykkene.. Det jeg fikk var en haug av turistbilder med meg selv som motiv.. Det gikk så ille mellom meg og guiden at når han omsider skulle dra meg med inn i en basar full av overprisede tepper blir jeg nødt til å fake et akutt anfall av ryggsmerte og «nesten svime av» bare for å komme meg vekk derfra. Det var det siste jeg så til han for å si det sånn…

Vel, etter en dag på marked og krydder og kuer i haugevis er det snart tid for middag her i Jodhpur. Jeg bor på et av de hotellene som man blir ønsket velkommen med frisk juice og blomsterkrans så det er innenfor «flashpacking» pakka for å si det sånn. Jeg er invitert til privat middag til vertene for hotellet her så nå gjenstår det å se om jeg klarer å oppføre meg i en indisk upper-class dinner…

Amber Fort - Jaipur (tatt av guiden selvsagt..)

Mette – direkte fra Jodhur!

5 dager til INDIA og jeg er IKKE klar...

2012-03-04T06:05:00.001-08:00

5 dager igjen til jeg setter meg på flyet til India! Jeg er ikke klar!
Det føles ut som om jeg var mer forberedt for to måneder siden enn jeg er nå.
Det er så mange ting jeg skulle ha gjort før reisen, har egentlig ikke tid pga jobben og egentlig burde jeg vel strengt tatt vært hjemme og hvilt ryggen etter trappefallet for 3 uker siden (falt ned en trapp og slo ryggen så nå er det Paralgin Forte og krykke for alle penga..).

Så du skjønner kanskje at jeg ikke er mentalt rede..?? Men er det ikke sånn for de fleste som skal på reise?? Det finnes vel egentlig ikke noe perfekt tidsrom til å dra noe som helst sted.
Men , det handler vel til syvende og sist bare om pritortering og slik er det jo for alle.
Man har ikke tid, man må skape tid.

Så.. til tross for at jeg burde ha jobbet, burde ha hvilt ryggen, burde ha spart penger istedet for å bruke dem, burde ha forberedet meg til våren... ; så drar jeg til India på fredag. Visum er klart, jeg har nok smertestillende, jeg har kjøpt shampo, balsam, såpe, desinfeksjon og tannkrem i små reisevarianter, har dollars og rupi og Mr. Deepak is waiting for me at the airport. Ikke kom å si at ikke jeg ikke er klar. ;-)
Følg meg gjerne på turen!! Skal oppdatere bloggen så mye jeg kan og ta deg med på eventyr i India!

Foreløpig reiseplan:
10 -17 mars Rajasthan
17 - 23 mars Agonda Beach, Goa
23-24 mars Dehli
24 -25 Agra
25 - 27 Dehli

Juhu!!

Skranten Lommebok??

2012-02-23T12:26:00.001-08:00

Trenger du desperat sol og sand under tærne etter en lang og mørk vinter, men er uten en krone etter at julemoro og dyre strømregninger er betalt?

Fortvil ikke – det finnes håp!

Det skjer hvert år på denne tiden av året. Kroppen er helt utsultet på sol og det er ikke snakk om at jeg orker å vente helt til juni for å kjenne solen og tjuegradene stikke på kroppen. Men, jeg har samme problem som de aller fleste andre, en helt flat lommebok etter utskeielser i jula, men mest av alt fordi jeg faktisk har klart meg gjennom vinteren ved å ta flere varme bad i uka, fyre opp panelovnene maksimalt (i alle rom selvsagt og til alle døgnets tider). Jeg vet det: ikke spesielt miljøvennlig og ikke spesielt billig heller. All denne vintermoroa betaler seg selvsagt ikke selv. Jeg kunne vel strengt tatt byttet ut strømregninga fra november til februar med et tre måneders opphold i Thailand. Men det gjør man jo ikke. Og når man innser at varme bad og sprengte panelovner ikke er nok for å holde varmen er det tid for sydenturen og da er det selvsagt ikke en krone igjen på kontoen.

Men jeg kommer meg av gårde likevel jeg. Hvert år! Det trenger nemlig ikke koste skjorta og få seg en ferie. Med bittelitt fantasi og fleksibilitet kan du være under solen på et blunk. Uten å kræsje masterkortet. Og man trenger ikke slå til på de verste chartertilbudene til uspesifiserte feriesteder med «kort» vei til stranden. Sist jeg slo til på et slikt tilbud endte jeg for øvrig opp på en hønsegård nesten en time unna lukten av sjø. Å våkne opp til hanegauling i stedet for et forfriskende morgenbad sto det ingenting om i brosjyren husker jeg.

Så hvordan fikser man ferien on a shoestring? Først av alt gjelder det på reise som i resten av livet; de beste tingene er gratis… Vel, nesten.. Det er i alle fall billigere å gjøre ting sjøl! Pakk selv med andre ord. Alt som du betaler noen for å fikse for deg kan du finne lett tilgjengelig på nett. Gode reisesider loser deg rundt i den virtuelle verden frem til den virkelige reisen.

Jeg booker for eksempel alltid flyreisen via byråer på nett. Hemmeligheten er å reise når ingen andre gjør det. Jeg passer på at jeg kan reise utenom fellesferier og helst på mandag eller tirsdag i stedet for i helgen. Her er det tusenlapper å spare! Indiaturen som står for døren for meg fant jeg på nett til 3200 kroner tur retur! Jeg og en kamerat har faktisk en alltid pågående konkurranse om å finne de billigste turene verden rundt. Så langt er denne Indiaturen på topp ti, til sammen med blant annet New York til 2700,- og Dubai til 3500,-. Og billigere kan det sikkert bli.

Når jeg skal finne ut hvor jeg skal bo ser jeg etter alternativer til de store turisthotellene og sjekker om det er hotell som har kampanjer. Kanskje det bare meg, men jeg liker små hotell best, føles mindre som om man er med i en feriemaskin.. I Italia har jeg leid private hus til 1000 kr uka pr person og jeg kom meg gjennom halve Asia ved å sove på sofaene til folk. Det siste alternativet var unikt ettersom jeg kom langt unna turistårene og dermed fikk kjenne stedet på en annen måte. Dessuten fikk jeg faktisk nye venner for livet. Overnattet i et tempel har jeg også gjort, helt gratis og jeg fikk mange hyggelige munkevenner og litt balanse i livet på kjøpet. Ikke verst!

Det fins altså utallige måter å komme seg billig vekk fra snøføyka.
Cluet er å være Fleksibel, Forberedt og å ha god Fantasi! La oss si at de tre F’ene er like viktig på billigtur som de mer kjente P’ene…

Sjekk tipsa til Reisefeber.no for en billig reise. Følger du dem så kanskje du ender opp med tykkere lommebok når du er hjemme fra ferie enn når du dro ;-)

GOD BILLIGTUR!!!

INDIA!!

2012-01-27T04:48:00.000-08:00

Datoene er satt av og billetten booket! Jeg drar 20 dager til India i mars!

Foreløpig reiseplan:

GOA - ren og skjær avklimatisering
Ørkentur og landsbyhopping i RAJASTHAN
Dehli/ Agra

Noen som har reistips? ideer? Bra steder man MÅ besøke?? Legg igjen en kommentar! :)

Actionfylt besøk hos Siliva på Varmevoll

2012-01-15T12:59:00.001-08:00

Der ingen skulle tru at nokon kunne bu!

Langt forbi skisenter og turisthytter og innover langs Møsvatn ved Varland i Telemark venter Siliva, hennes mann Jürgen og 16 hunder(!) på oss. Vi kan høre bjeffingen allerede i det vi går ut av bilen en og en halv time for sent. De er utålmodige nå, de 16 huskyene (og sikkert Siliva og Jürgen også for den del..) - drittlei av å vente påtre byjenter som skal ut i naturen for å få litt frisk luft og litt action i hverdagen... Vel, vel. Vi hilser, beklager at vi kommer for sent, men hva kan man vente av tre som alle er langt utenfor sitt rette element?

Det bærer på scooter og hundeslede innover på isen til vi ender opp på Varmevoll i mørket. Vi hører bjeffingen fra flere hunder allerede minutter før vi er fremme. 38 hunder tilsammen har hun her ute. Det er ikke ofte jeg blir fan. Men vet første møte med Silvia er jeg solgt. I cant help it. Førr ei dame som noen ville sagt! Opprinnelig tysk, men hun bor altså her ved foten av Hardangervidda. Nesten alene. Vinteren er best. Syntes Silvia. Da kan hun trene hundene sine og det er lett tilgang til fastlandet (..nok et eks på at alt er relativt...). Vår og Høst er all tilgang til fastlandet borte. Da gjelder det å bunkre proviant og annet nødvendig utstyr før isen kommer - eller blir borte.

Vi ankommer Varmevoll og det første som møter oss (bortsett fra lyden fra 38 bjeffende hunder) er en oppvarmet badestamp og en fullmåne på klar himmel. Det er umulig å beskrive. Lenge siden følelsen av Lykke har kjentes så på kroppen! Og når det viser seg Silvia er en utmerket kokk som serverer oss fantastisk mat med hjerte og hjemmelagede ingredienser blir vi så utrolig glade. Og jeg blir enda mer fan.

Siliva er ingen hvem som helst. Hun har gått i Amundsens fotspor på Hardangervidda. Hun har deltatt i Finnmarksløpet og en mengde andre race. Og hn har deltatt to ganger i Alaska. Og det er dit hun skal igjen i mars. Iditarod. til Nome. Hun ligger i hardtrening nå. Forbereder seg. 16 hunder og en liten dame. Jeg prøvde meg på 4 hunder og jeg klarte ikke mer enn 2 sekunder før jeg fikk et ublidt møte med trær og busker og endte opp med skrubbsår og en skikkelig donaldkul i panna. Ante ikke at de var så sterke, sa jeg. De kan dra 200 kilo hver, svarte Silvia. Men du var flink, sa Silvia. Ikke prøv deg.., svarte jeg...

Jeg er så glad jeg fant frem til Varmevoll, møtte Silvia og opplevde hundene. Et minne for livet og det blir ikke det siste de har sett av meg der oppe. Jeg skal nok legge meg i hardtrening og komme tilbake med økt muskelstyrke! Da skal jeg klare 6.. 4.. Vel, iallefall 2 hunder...

Og dette kan alle oppleve! Den gjestfrie familien inviterer gjerne hjem til seg og her spares det ikke på noe! De har plass til grupper opp til 15, du kan prøve hundesledekjøring, gå på ski og truger, kjøre scooter og bade i stampen. Men, det er verdt turen bare for å bli kjent med de gode menneskene som bor der. Silvia og Jürgen. Og Steven. Og alle hundene. Hvilken gjestfrihet. Hvilket humør og hvilken mat! Tusen Takk for oss alle sammen!

Les mer: og bli med å sponse Silvia og hundenes tur til Alaska!! :)

http://www.varmevoll.com
http://www.iditarod.com/

tru det eller ei: første gang på truger for oss alle!:

CADILLAC DINER i Tretten

2011-10-23T13:21:00.001-07:00

Av og til så bare dukker det opp steder og saker som man aldri hadde forventet. Som f.eks da jeg var på vei til Ringebu for å være med på Fårikål-festival, men kom for sent til Fårikålen og vi måtte finne noe annet å spise. Det er langt mellom de gode spisestedene langs veien i Norge og forventningene var vel egentlig på linje med en Shellpølse eller noe slikt.. Men så: Midt i Tretten dukker det opp en stor amerikansk Trailer og jommen var ikke frihetsgudinnen og sheriffens bil også der! Hva var nå dette?? Vi svinget tvilsomt inn på parkeringa og gikk undrende inn på Trettens diner. Og jaggu; Dette er en skikkelig Diner! Her er det ihvertfall ikke spart på interiøret som setter deg rett til Route 66 på no time. Tenk røde skinnseter, bilder av gamle amerikanske helter på veggene, Juke Box med Elvis på vinyl og faktisk en rød Cadillac som suser gjennom lokalet.. På menyen har de amerikanske pannekaker med sirup, flaske-Cola og Burger selvsagt. Litt skuffa over at de ikke kjørte Egg & Bacon diner varianten, men den urtrauste Biffsnadder og at de hadde slike ferdigproduserte opphøgde poteter, men pytt pytt, dama bak disken, som var klippet rett ut av en 50 talls amerikansk Diner innbiller jeg meg ( sprudlende blid og verdt besøket bare henne) anbefalte Burger'n og jeg slo til - og med en kald flaske-Cola og Elvis på jukeboksen - smakte det som en god burger det og langt over pølsa på Shell ;-)
Så er du på vei oppover Gudbrandsdalen og kjenner det romle i magen er det bare å vente til du er i Tretten. Eller; blås i om du er sulten, bare sving innom for litt rock'n roll stemning og en kald cola!
Les mer her: http://www.cadillacdiner.no/cadillacdiner.php

Norge er så bra!!

2011-10-07T11:21:00.000-07:00

Utrolig hvor lett det er å glemme hvor fint Norge er når man drømmer om eksotiske og spennende steder i Afrika og andre steder i verden.
Men, denne helgen er jeg på kombinert spa- og fjelltur på Skeikampen - og så får jeg denne følelsen igjen; WOW! Så bra Norge er! Nydelig vær, høstfarger, høye fjell og klart vann. Ingen over - ingen ved siden av!

Zambia! Here I come---???

2011-10-05T12:37:00.000-07:00

Nå er deltakelse på Reisen Tilbake avsluttet og i løpet av morgendagen plukkes 5 stykker til hver tur ut til å konkurrere om plassene. Jeg venter i spenning, krysser fingre og tær og håper at det er meg som blir valgt ut til å bli med til Zambia.

Har vi ikke alle et behov for å hjelpe? Har vi ikke alle ønsket å kunne hjelpe mer enn bare ved å sende penger man ikke vet hvor ender? Jeg har vært i slummen før jeg, og vet hva som gjelder, det er skikkelig ille og langt verre enn de verste bildene på TV, for i virkeligheten fins virkelige mennesker som plutselig får navn, humør, interesser og personlighet. Man får venner og venner vil man vel. Jeg har flere ganger tenkt å melde meg til ulike hjelpeprogrammer der man jobber frivillig i noen mnd, men akk, hverdagen har inhentet meg som de fleste andre og det har aldri blitt noe av. Selv om jeg faktisk har delt ut brød i værste slummen av Soweto en gang.

Når jeg så denne konkurransen tenkte jeg: Wow! Kanskje dette er min sjanse! Jeg er ikke lege eller sykepleier eller Afrikaekspert - men formidle; ja det kan jeg! Så kanskje har jeg et ørlite håp; en drøm?, om å være med til Zambia og gi inntrykkene og opplevelsene til dere her hjemme slik at kanskje flere forstår hva bistand egentlig er; og ikke minst, hvor utrolig mange som trenger mye hjelp, og noen av de som virkelig kan hjelpe - er oss!

Tenk deg for en opplevelse å bli med lokalkjente bistandsveteraner og få bli kjent med bistandsarbeidet, lokalbefolkning, kultur, mat og sikkert mye mer. Om jeg blir valgt ut lover jeg iallefall full dekning og rapporter - ikke minst om hvordan bistanden funker for dem som trenger det! Følg med på den spennende konkurransen på facebooksiden`: http://www.facebook.com/reisentilbaken. og kryss alt du har og håp det blir meg som drar til Zambia! ;)

Reisen Tilbake med Norad

2011-09-24T02:51:00.000-07:00

Norads bistandsveteraner søker reisefølge til Sør Afrika, Zambia og Nepal! Her får man bli med tilbake til landene bistandsveteranene har jobbet for. Man får møte lokalbefolkningen og finne ut av hvordan dem har det etter at veteranene har vær der. Hvordan er det med den norske bistanden? Funker den? Bli med på tur og finn det ut!! Jeg har meldt meg på til Zambia og krysser fingrene for at jeg får bli med på reisen tilbake!
Les mer om prosjektet her: http://reisentilbake.no/

JIPPII!!!

2011-09-12T11:48:00.001-07:00

Kan nesten ikke tro at Star Tour valgte meg som en av finalistene til å bli TEMA reporter! :)

Hvem er jeg??

Først og fremst en dame/jente på 33 år. Stor interesse for mat og vin, såpass mye at jeg driver min egen restaurant og jeg har i mange år drevet med kultur på mange måter. Driver filmklubb, jobbet som teaterprodusent og ganske mye annet kulturrelatert....

Jeg er veldig glad i å skrive og skriver alltid fra de mange reisene mine. Noen av historiene har jeg fått publisert. Blant annet hadde jeg en slags føljetong fra Asia i Porsgrunnsposten (les utdrag via linken til høyre). Jeg er litt skjønnlitterær i stilen, sikkert fordi jeg også skriver noveller og dikt og slike ting. Jeg prøver å skrive ganske personlig men, allikevel slik at det har interesse for andre enn meg.. Morsomt, beskrivende og observant. Tror jeg..

Jeg lover spennende og morsomme reisebrev dersom du stemmer på meg! Her på bloggen min kan du sjekke ut litt av det jeg har skrevet før og gjøre deg litt kjent med meg. Nede til høyre er noen reisebrev fra Thailiand og Sicilia.

Håper du liker det du finner og at stemmen din blir min - jeg trenger den!!

*Hilsen en spent og reiseklar "onkel mac":

Mette K

Kroatia og Italia - To land: En reise!

2011-09-11T15:49:00.000-07:00

Mitt vante reisefølge, Kaisa, og jeg tok turen fra Italia til Kroatia. Vi startet i Venezia og endte opp på den Kroatiske øya Hvar. Det er lett å komme seg fra land til land og man får ikke akkurat kultursjokk av å krysse grensa. Vi tok bussen over, noe som viste seg å være en lang reise, men det går også ann å ta båt. Å finne rutetider etc før avreise viser seg å ikke være så enkelt, det beste er å møte opp på båtene før avreise.

Første stopp: Venezia trenger jo ingen introduksjon og det er et slikt det sted man bare MÅ ha vært. Jeg vil anbefale å dra litt utenfor feriesesong om du ikke liker å stå i kø. Her finnes de lengste køene jeg noen gang har sett. Det ser f.eks romantiskt ut å sitte i en gondol og nyte Venezia fra elven..; men ikke når det viser seg å være gondolkø elvelangs! Jeg drømmer om Venezia vinterstid.. Men alt er relativt altså: Venezia er et must!

"Søren, vi kom midt i rushtida.!":

Også gondolførere på vaske arbeidstøyet!
Har du tenkt på det??:

Iskrem på Italiensk!! Det blir ikke bedre!!:

Hvor mange broer finnes det i Venezia?

Ca 400...

Fra kunstbiennalen i Venezia
-små hengende gasskuler med kjente ikoner inni:

Att og fram i Venezias

trange gater er like langt.

Og det blir gnagsår av sånt!

Om du blir lei av kunst og kultur,

gondoler, gnagsår og køøø...

'Ta båten ut til Venezias LIDO:

Helt perfekt!!
Husk badetøy!:

Venezia er tilbakelagt! Guggenheim er besøkt. Biennalen er utforsket.

Vi har spist vongole og tråkket i nok trange gater. Som en farvel på reisen fikk vi oppleve et storslagent fyrverkeri. Aldri sett på maken! Virkelig. Varte og rakk i 3 kvarter og himmleen lyste opp i alle verdens farger og kreasjoner. Klarte ikke å befri meg fra tanken om jeg bokstavelig talt så Berlusconis statsbudsjett gå opp i røyk. Så det er det som skjer!!

Nei, nå står Kroatia står for tur!

Å krysse grensa Italia - Kroatia går smertefritt for seg. Det går båter - Rutetider og pris er litt vanskelig å oppdrive, men vi vet det, det går alltid en båt. Og det gjør det.

Vi ankommer Pula på kvelden og gleder oss til å komme på hotellet...

- Som viser seg å være tatt ut fra "Ondskapens Hotell". Orker vi å være her?? Seriøst. Det er billig - og skikkelig skummelt. Enormt kompleks som ikke er pusset opp på veldig lang tid.

Virker helt forlatt og jeg er sikker på at Jack Nicholson skal dukke opp bak hver eneste dør.
turde nesten ikke ta bilder der engang i fare for at et gjenferd skulle dukke opp på bildene eller noe.. Nei her orket vi knapt bli en natt!

FILMFESTIVAL i PULA:
Men filmfestival hadde de i Pula. I ruinene. Kult!:

Vi kom oss ut av Pula og ondskapens hotell etter en dag. No offence for Pula virkelig der jeg gjerne skulle vært lenger! Vi tok bussen langs kysten; fra Pula til Split. En lang reise på varme sommerdager og absolutt ikke for de svakeste (og bilsykeste..). Men fint var det! Båter går også, men det er vanskelig å finne ut tider og avganger og slikt. Men det går alltids en båt - om man har tid til å vente!

Men herfra og ut var det Kroatia på sitt beste! Mange herlige øyer utenfor kysten av Split som har lett tilgang med båt. Vi besøkte kjente øyer som Hvar og Bol, men her finnes et tiltalls å ta av om man ikke vil tråkke på andre turister. Noe for alle virkelig!!

Endelig: Lukten av salt og sjø!

BOL og HVAR : veldig nærme et ferieparadis:

Lunsj i det fri!

Øyene ved Kroatias kyst har virkelig alt.

Ønsker du en rolig og stille ferie med strandliv og natur - Yes! De har det.

Lukus? JA! På Hvar står Yachtene på rekke og rad. Den ene dyrere enn den andre. Og plutselig går ryktene om at det er en eller annen sheik, eller var det styrtrik russer? som hadde en yacht laangt der ute. Ser ut som en flåte.. Men allikevel da!

Men er det noe god mat i Kroatia da?? OK da, så var kanskje ikke vinen av den beste kvalitet. Men det er noe med å få lokal vin i karafell likevel. Og maten er utsøkt! Bittelitt italiensk på sitt vis, med fersk fisk, pasta og mye sitron. Og når man kan spise maten på en liten trattoria eller med tærne stukket ned i vannet til og med da blir det så bra - nesten uansett!

Nattelivet i Hvar er som de fleste "syden"steder: Fulle av drikkfeldig "ungdom" fra hele verden: engelske jenter som drikker gutta under bordet, australere på sin obligatoriske europareise også skandinaverne da! Og en og annen hip hoper fra USA. Men ingen fra Kroatia...

Cambodia!!

2011-09-06T09:35:00.000-07:00

I Asia i 2008 møtte jeg en kambodsjansk gutt ved navn Chanta.
Han var munk i et av templene i Chang Mai. I buddhismen betyr mitt navn "kjærlig godhet" og dette imponerte han så mye at vi ble gode venner. Jeg brukte lang tid i templet der han og hans venner lærte meg noe om buddhismen men mest av at jeg lærte dem om verden utenfor..
vel, akkurat nå fant jeg ut at han har funnet frem til bloggen min og leser den helt
uten å forstå et eneste ord norsk!

So since everything heres's Norwegian: Chanta: Here's to you!!:
HELLO!! Hope you are doing well and Hope to see you again - one day my friend!
Thank for reading my blog!

- Mette -

Velkommen med på reisen!

2011-03-16T12:05:00.000-07:00

Hei!!
Og velkommen med på reisen! Uansett hvor den går hen i verden. Kanskje bringer den oss jorda rundt eller bare på besøk til en god venn i nabobyen? Det er egentlig ikke så viktig hvor jeg skal. Kanskje jakten på den gode historien er viktigere?

Jeg vet iallefall at av å reise blir det mye å fortelle! Og på denne siden vil jeg legge igjen en smakebit av opplevelsene en reise gir meg; jeg vet ikke enda hva denne bloggen vil bringe, men jeg skal prøve å gi deg en historie, enten det er et dikt eller en laang fortelling, enten de er morsomme eller triste, korte eller lange; eller noe helt annet.

Takk for at du blir med på reisen og... God Tur! ;)