tag:blogger.com,1999:blog-71049152018-09-17T06:41:09.075+02:00RøntgenpåstanderFra tid til annen ser jeg gjennom deg, eller du gjennom meg, eller kanskje gjennomskuer vi sammen en etablert sannhet.Varoghttp://www.blogger.com/profile/10145576098363195380noreply@blogger.comBlogger74125tag:blogger.com,1999:blog-7104915.post-79879303395274537122008-09-08T13:52:00.002+02:002008-09-08T13:54:15.332+02:00Sånn (med tittelen: "Elegi")Kan jeg si deg noe? Det er noe jeg må fortelle. Jeg har begått den upoetiske handling å systematisere kunsten. I meg, altså – ikke kunsten i sin alminnelighet, men slik den arter seg som et sprikende, uforløst behov i meg, min kunst, altså kunsten, den jeg bærer på som aldri finner sin kanal, som aldri er manifest, håndgripelig, men som er der like fullt, den med uforlignelig latenstid, den som Varoghttp://www.blogger.com/profile/10145576098363195380noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-7104915.post-36735296097889223892008-03-27T13:02:00.003+01:002008-03-29T09:27:16.410+01:00GelatintårerJeg drømte om deg i natt. Om den gangen for noen dager siden da jeg lå bak deg i senga og pustet kjærlighet mot ryggen din, og presset hjertet mitt så hardt inntil skulderbladet ditt at jeg var sikker på du måtte kjenne slagene dypt inni din egen kropp. Slik smelter hjerter sammen, tenkte jeg, og håpet ønskene mine ville banke seg vei helt inn til blodmuskelen din.I nattens drøm, som i senga her Varoghttp://www.blogger.com/profile/10145576098363195380noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-7104915.post-36793945931174516022007-12-04T13:37:00.000+01:002007-12-04T20:50:53.811+01:00StikkJeg vet ikke om det var av høflighet - fordi hun belærte meg og derfor var midt i en setning jeg nødig ville avbryte - eller om det var forvirringens sammenliming av ganen som gjorde at jeg ikke ytret meg. Jeg vet bare at ordene som skulle ut, som var på vei ut, aldri forlot munnhulen min. ”Nå mister du meg”, ville jeg si, og jeg hørte nesten meg selv si det, men dama ble ikke ferdig med Varoghttp://www.blogger.com/profile/10145576098363195380noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-7104915.post-27654996533750696672007-11-26T12:40:00.000+01:002007-11-26T12:44:03.493+01:00Middagsstund– Merci, papa! Kan få gå fra bordet?Mor og far utveksler megetsigende blikk over spisebordet. Treåringen vår har som vanlig kastet i seg måltidet med en glupsk løves tålmodighet. Mamma tar ordet.– Jeg synes du skal sitte litt til sammen med oss, jeg. Mamma og pappa synes det er koselig å sitte sammen med deg, og så er det viktig å la maten synke så du ikke får vondt i magen, vet du.– Bæ, bæ lilleVaroghttp://www.blogger.com/profile/10145576098363195380noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-7104915.post-7242466229375986782007-09-28T12:33:00.000+02:002007-09-28T12:37:14.059+02:00Bedrøvelsens uutgrunnelige tomhetTristessen har ingen substans. Jeg reflekterer over den hule melankolien, over følelsen av bare å ville sørge uten helt å vite hva jeg egentlig frykter eller hvorfor øynene mine er fuktige.Det vil si, jeg kan utmerket vel peke på et dødsfall, et samlivsbrudd, et begynnende utslett eller en død katt og si: Der er tristessen. Den utløsende årsaken. Der ligger den.Men når jeg vel er i bedrøvelsen, Varoghttp://www.blogger.com/profile/10145576098363195380noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-7104915.post-1172442599872605062007-02-25T23:26:00.000+01:002007-02-26T10:39:06.468+01:00Den ukjente Cleffa EmmHar du hørt denne historien før?Cleffa Emm brakk folk ut av deres vante stillinger, og tjente godt på det. Han hadde ikke tilbrakt en time på skolen etter niende klasse, og hva den uvanlige legemsaktiviteten angikk var han selvlært ad autogene veier (et mysteriøst tilfelle av vilkårlig selvhypnose hadde gitt ham et helt sjeldent klarsyn som igjen foranlediget en usedvanlig innsikt i det Varoghttp://www.blogger.com/profile/10145576098363195380noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-7104915.post-1166432228464308812006-12-18T09:56:00.000+01:002006-12-18T10:03:36.606+01:00AldrilandesnøEn kaffekopp sto etterlatt på innsiden av vinduskarmen. Vinterdagstankene hadde flapsene ute. Ute lavet det store, tørre snøkorn som vimset til alle kanter rundt meg; mens stadig ny snø kom til fra oven, ville ingen av de foregående fnuggene lande. Forsiktige vinder løftet snøkrystallene til venstre og høyre, til kryss og til tvers, til oppover og til bortover, til alle retninger, bare ikke ned. Varoghttp://www.blogger.com/profile/10145576098363195380noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-7104915.post-1158839471574341802006-09-21T13:50:00.000+02:002006-11-21T11:19:37.346+01:00Maktdemonstrasjon– Jammen så hør, da! Og tenk litt!Jeg hadde hørt. Jeg hadde lyttet. Like fullt var det hun som anklaget meg, ikke omvendt. Meningsløsheten var slående, og mens jeg tilsynelatende lot hennes begeistring for fragmenter av intellektualisme sige over meg og hensette meg i eksistensielle tanker, grublet jeg i virkeligheten på hvorvidt hun projiserte sin manglende lytteevne på meg.Jeg kikket på lårene Varoghttp://www.blogger.com/profile/10145576098363195380noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-7104915.post-1158327210545821482006-09-15T15:19:00.000+02:002006-09-15T15:33:30.560+02:00TåkefjesHva man gjør? Man kommer hjem, bedugget, man iakttar sin sovende datter. Man forbanner seg selv for all tiden man ikke er sammen med henne. I dampen mellom en søvn uten skyld og en promille med islett av skam, skriver man merkelige ting. Fingeren tegner luftbokstaver.Kom list dæ inn,så skal jeg vise ræ grunnen.Se, gloheite tårerog sprukken hud om munnen.Du må forstå: ingen mann kan forlate Varoghttp://www.blogger.com/profile/10145576098363195380noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-7104915.post-1155217367420122302006-08-10T15:25:00.000+02:002006-08-10T18:50:28.453+02:00Slik ble jeg en samler– Jeg har endret meg totalt. Komplett og fullstendig.Når du sitter på en oslobenk og myser mot sola, og en fremmed setter seg ganske tett inntil deg og på ett kort utpust lirer av seg setningen over, står du stilt overfor en rekke muligheter. Dersom hjernen din ikke er udelt bedøvet av solvarmen, kan du for eksempel svare slik:– Neppe.Han snudde seg og gransket meg fra en avstand som ville vært Varoghttp://www.blogger.com/profile/10145576098363195380noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-7104915.post-1150284461240879392006-06-14T13:26:00.000+02:002006-06-23T15:50:44.273+02:00TømmertangenteneJeg er ikke mye til skogsmann. Derfor kan jeg ikke fortelle deg stort om moldjordens beskaffenhet, om mosens forhold til himmelretningene eller om sjeldsynte dyrs fremtoning i ulikt vær og lys. Men jeg begynner å tro på mer enn meg selv, og det er nytt, og kanskje kan selv en uer vake i stille skogsvann, selv om den slags jo er umulig. Men jeg tror, altså. Og jeg vet hva jeg så, den kontursvake Varoghttp://www.blogger.com/profile/10145576098363195380noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-7104915.post-1142808691839900912006-03-19T23:49:00.000+01:002006-03-20T10:49:58.430+01:00Numéro centDette ble skrevet nøyaktig slik, av Vlado Rostopevic, to uker før hans død i 1977. Dette er den tapte teksten. Den er like sannsynlig som dens motsats.Min inderligste venn. Disse ordene ville vært rene tall, hadde jeg hatt deg her. Men vi kan ikke samtale, og jeg må ty til bokstavenes spinkle univers, disse invektivenes tjenere. Nå, la meg begynne med den gamle spøken vår, for den vil hensette Varoghttp://www.blogger.com/profile/10145576098363195380noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-7104915.post-1141226489045656092006-03-01T16:10:00.000+01:002006-03-01T16:26:08.796+01:00Gråt. Som på film.– Hvordan gråt de før i tiden, tror du?Hun satt på gulvet med beina i kors og kikket ned på de hvite hendene sine. De fiklet med hverandre i fanget hennes.– Jeg mener… Jeg mener før kameraene, før Hollywood. Før filmene fortalte oss hvordan vi skal gråte.– Gråter du som de gjør på film? Er det en egen gråt?Han så ikke på henne da han stilte motspørsmålet. Hun rettet seg i nakken og kikket et liteVaroghttp://www.blogger.com/profile/10145576098363195380noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-7104915.post-1139317685590494962006-02-07T13:54:00.000+01:002006-02-07T14:31:34.573+01:00EkstraFør i tiden var det fryktelig spennende når avisene plutselig dukket opp med ekstrautgaver. Iblant døde Bresjnev for eksempel, eller det skjedde noe annet som var helt utenom det vanlige, terror kanskje, eller nesten atomkrig, eller... Ekstraordinært var det i hvert fall, og avisene snudde seg rundt, skrev, trykket og distribuerte i imponerende fart. "Ekstra", stod det på toppen av forsidene, Varoghttp://www.blogger.com/profile/10145576098363195380noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-7104915.post-1138632216236821672006-01-30T15:28:00.000+01:002006-01-30T15:52:32.536+01:00SykmeldingAftenpostens selvutnevnte (og for så vidt eminente) språkekspert Per Egil Hegge, tar i dagens utgave av sin faste språkspalte blant annet for seg ordet sykmelding. Hegge hevder det heter å sykmelde seg, men at substantivet lyder en sykemelding. Han avslutter artikkelen med å poengtere at "[u]tlendinger som forsøker å forstå oss, mener at vi burde få mer orden på sånt".Her er en utlending som er Varoghttp://www.blogger.com/profile/10145576098363195380noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-7104915.post-1137766443782762022006-01-20T15:12:00.000+01:002006-01-20T20:37:38.150+01:00RevneOm sommeren, når folk gikk i t-skjorter, kunne det hende jeg klinket til dem i brystbeinet. Du vil ikke tro hvor vondt det gjør, ikke før du opplever det, men jeg garanterer deg at du går rett ned for telling. Eller hvis jeg traff på en kjekkas, og han bikket akkurat nok på skallen til at jeg så jeg kunne svinge armen i en halvbue rundt kraniet hans og lande knokene mine bak øret på ham, da var Varoghttp://www.blogger.com/profile/10145576098363195380noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-7104915.post-1136993803852501792006-01-11T16:27:00.000+01:002006-01-19T11:30:32.703+01:00Fordi du er lettlurtDet er bemerkelsesverdig enkelt å lede mennesker. Av dette følger logisk at det også er enkelt å la seg lede. Er du uoppmerksom på de teknikkene som finnes for å forføre, forlede eller helt enkelt overtale deg, finnes det nær sagt ingen grenser for hva folk kan få deg til å tro.Den klassiske retorikken (som er 2000-2500 år gammel) tar utgangspunkt i to ting: Talesituasjonen og selve talen. Si megVaroghttp://www.blogger.com/profile/10145576098363195380noreply@blogger.com12tag:blogger.com,1999:blog-7104915.post-1136973451799360482006-01-11T10:42:00.000+01:002006-01-11T11:51:03.286+01:00Sed og sliktI et nyhetsinnslag på tv, jeg tror ganske bestemt det var på NRK, ble det forleden dag fortalt om det økende antallet heterofile kvinner som reiser til Danmark for å la seg befrukte ad kunstige metoder. Dette er for så vidt ingen overraskende utvikling, all den tid lesbiske for lengst har sparket inn den samme døren.Direkte oppsiktsvekkende er derimot tilbudet fra den omtalte klinikken i Varoghttp://www.blogger.com/profile/10145576098363195380noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-7104915.post-1135007153005991272005-12-19T16:42:00.000+01:002005-12-19T20:48:44.253+01:00Lys i skumringenDet påstås fra populært hold at man har lyktes å finne landets beste blogg. Det har man ikke.Den objektive sannhet er at landets beste blogg ikke finnes, ergo kan man heller ikke kåre den. Det man derimot kan gjøre, er å stille opp noen blogger ved siden av hverandre og kåre en vinner blant disse. Når subjektivitet og utvalgsbegrensninger inngår i formelen, er vi nærmere en korrekt beskrivelse avVaroghttp://www.blogger.com/profile/10145576098363195380noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-7104915.post-1134951961815684272005-12-19T01:17:00.000+01:002005-12-19T14:22:10.990+01:00Juste toi et moiJeg kikker ned på henne, hun ligger på sofaen med en stor vannblemme på overleppa. Rundt neseborene er huden tørr og sprukken, munnvikene flammer i rødt. Hun har 40 i feber, den tapre dattera mi, og litt oppkast på pysjamasermet (jeg skal straks tørke det bort). Nå sover hun på et vis, søtt vil pappa si, midt i snørr, febersvette og gloheite tårer; jeg henter en klut -for når hun smiler, skjønnerVaroghttp://www.blogger.com/profile/10145576098363195380noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-7104915.post-1132145032449334282005-11-16T13:41:00.000+01:002005-11-18T16:07:09.093+01:00Persona non grataMon quartier brûle. Nabolaget mitt brenner. Jeg er født i Aubervilliers, Seine-Saint-Denis utenfor Paris. Her startet jeg livet. I dag ville jeg ikke parkert bilen min her.Dersom du tar lokaltoget (RER) fra Paris’ hovedflyplass Charles de Gaulle til sentrum av den franske hovedstaden, passerer du underveis Aubervilliers. Det er den siste stasjonen før du kommer til Stade de France, dette Varoghttp://www.blogger.com/profile/10145576098363195380noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-7104915.post-1128957789618543372005-10-10T17:21:00.000+02:002005-10-13T14:19:58.456+02:00Duften av kvinneJeg ser henne på tjue meters avstand. Hun kikker ned i bakken, men jeg får likevel en tydelig følelse av at hun er vakker. Håret hennes omfavner henne i lyse bølger hvis flagrende intensitet tiltar i tilstedeværelse idet hun setter opp farten og kommer mot meg.Jeg tenker det er om å gjøre å holde pusten. Slike damer lukter alltid godt; her er det om å gjøre å puste ut, tømme lungene helt, og Varoghttp://www.blogger.com/profile/10145576098363195380noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-7104915.post-1127985200613113452005-09-29T11:07:00.000+02:002005-09-29T14:27:13.813+02:00Kjønn og navnJe tillater moi å korrigere dere litt, for her gjør dere ofte feil:Det heter en kompliment.Det heter en adapter.Dessuten er det ikke slik at firmaer har fornavn og etternavn - de har bare navn. Som kjent er det kun den første bokstaven i navn som skal være stor. Derfor heter det:Telenor mobil.Norsk rikskringkasting.Pizza- og kinaekspressen.Mange vil innvende at dette er feil. For eksempel omtalerVaroghttp://www.blogger.com/profile/10145576098363195380noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-7104915.post-1127472346673900212005-09-23T12:22:00.000+02:002005-09-28T11:59:47.896+02:00TidstungtDe tallrike, små avgjørelsene du tar én gang. Skillet mellom virkelighet og inkonsekvent bruk av preteritum. Tidstunge glimt av historien din. Bestemninger. Hemninger. Demninger.Så som:Jeg begrep det ikke, og dette annonserte jeg. Jeg begrep det simpelthen ikke. Jeg holdt stetten mellom to fingre mens jeg myste skrått inn i glasset. Den røde væsken gikk kast i kast i dansende trommelbevegelser.OgVaroghttp://www.blogger.com/profile/10145576098363195380noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-7104915.post-1126696104836962662005-09-14T13:07:00.000+02:002005-09-16T00:52:55.300+02:00VerdensrørenDette har jeg lært: Ikke kom drassende med vaffeloppskrifter når rynkefulle menn fører dype samtaler om verdensaltet.De satt der og hadde dette felles, forvridde ansiktsuttrykket, som om tankene var hyposentre most sammen av ansiktshudens kontinentaldrift. De snakket om noe de navnga "universalsubstansen", et ord hvis konnotasjoner skulle vise seg å være uheldige for samtalens videre forløp. For Varoghttp://www.blogger.com/profile/10145576098363195380noreply@blogger.com