Samfunn og Kritikk

Utnytting av Velferdsstaten.

2013-08-16T08:45:00.000+02:00

Først litt fakta om velferdsstaten og uføretrygd.

I Norge er 10,3 prosent av befolkningen i arbeidsfør alder på uføreordninger. For OECD-landene er gjennomsnittet 5,7 prosent.
Norge bruker således 4,8 prosent av BNP på ikke å jobbe. Nesten tre ganger mer enn gjennomsnittet for OECD-land
En ny studie fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at en mer lukrativ og lettere tilgjengelig uføretrygdordning er en viktig årsak til at det er så mange som er uføretryget i Norge sammenlignet med andre land
Studien vise også at det er en klar sammenheng mellom størrelsen på uførepensjonen og hvor mange som velger uføretrygd isteden for å fortsette i arbeidslivet.
Studien viser at en prosent økning i stønadsnivå, gir minst en prosent økning i antall uførepensjonister. Den viser også at dersom en kutter uførepensjonen med fem prosent, vil mellom 5 og 20 prosent sannsynligvis bli værende i jobb istedenfor å gå over til uføretrygd.
Mange vil i Norge tape penger på å gå ut i arbeidslivet. Ergo er trygd lønnsomt for noen grupper.

(kilder: Nrk.no og ABC Nyheter)

La meg først og fremst si at veldig mange uføretrygdede har virkelige helseplager som gjør at de ikke har mulighet til å delta i arbeidslivet. Det finnes mange tideligere arbeidsjern som er blitt invalidisert av sykdom. Denne artikkelen er på ingen måte ment som en kritikk av denne gruppen mennesker.

Tallene ovenfor er imidlertid svært skremmende og de vil gjøre det ekstra vanskelig å takle kostnadene ved den mye omtalte eldrebølgen. I Norge har vi et bra helsevesen og generelt god helse, samtidig som de fleste fleste har gode arbeidsforhold sammenlignet med andre land. Vi burde således hatt færre uføretrygdede enn gjennomsnittet i OECD-landene. Hvorfor er det da stikk motsatt?

Tallene taler for seg selv. Det er ikke noen stor hemmelighet at mange jukser til seg uføretrygd. Noen klarer å skaffe seg totalt feilaktige diagnoser, mens andre overdriver sykdom og plager de allerede har. Det finnes desverre mange plager og lidelser som er vanskelige for en lege å bekrefte eller avkrefte helt sikkert.

At noen utnytter velferdsystemet vårt må vi regne med og det er en del av kostnaden med en velferdsstat. Men tallene viser at det er snakk om store grupper som utnytter systemet. Det er et skremmende problem som samfunnet ikke kan akseptere. Hva er så grunnen til at mange utnytter systemet?

Det finnes flere årsaker til dette og jeg er langt fra noen ekspert på området. Sviktende moral, manglende felleskapsfølelse, egoisme eller manglende ansvarsfølelse kan være noen faktorer som fører til at mange velger å utnytte systemet.

Det eneste vi kan være sikre på er at størrelsen på stønadsnivået er avgjørende. Fristelsen blir for stor for mange når de kan tjene like mye eller mer på å være uføretrygdet som de gjør på å være i jobb.

Studier viser tydelig at det må endringer til. Jeg ser desverre ingen annen mulighet enn å redusere stønadsnivået. Det må alltid være slik at det lønner seg å være i jobb. Det er ikke alle som trives med arbeidet sitt og som har utfordrende, lærerike og spennende jobber. For mange er det lønnen som er motivasjonen for å arbeide. Da må velferdsstaten fungere slik at alle har denne motivasjonen. Det vil si at alle får det bedre økonomisk av å delta i arbeidslivet.

Sykefraværet er også usedvanlig høyt i Norge. For sykefravær, arbeidsledighet og sosialstønad gjelder mye av det jeg har nevnt i forhold til uføretrygd. Skal velferdsstaten klare morgendagens utfordringer må vi få flere i arbeid.

De aller fleste av oss kjenner noen som utnytter velferdssystemet vårt. Mange av oss har nok også selv vært skyldige i dette. Hvem har ikke tatt en sykedag for mye? Uskyldig nok i seg selv, men summen av det hele blir store kostnader for samfunnet.

Etter min mening gir ikke tallene rom for diskusjon om hvorvidt noe må gjøres. Vi må få ned antallet som utnytter velferdsstaten og det må lønne seg å være i arbeid. Det er ikke bare viktig for at velferdsordingene våre skal overleve. Det er også viktig for rettferdighetsfølelsen til flertallet av befolkningen.

Det som kan diskuteres er hvordan vi skal løse dette problemet? Skal belønningen for å delta i arbeidslivet økes? Skal trygdeordninger reduseres? Bør det bli bedre og strengere kontroll? Skal samfunnet stille strengere krav til de som mottar uføretrygd eller andre former for stønad?

Etter min mening må målet være å bli kvitt de som jukser til seg trygd, samtidig som de med et reelt behov for stønad ikke blir rammet unødvendig hardt. Vi må ikke glemme at mange virkelig har et reelt behov for uføretrygd. Mange av disse lever på grensen til fattigdom og har ikke på noen måte ønsket en slik situasjon.

Håpet er at politikerne kan enes om et bredt forlik, slik at vi får en stabil og varig løsning. Så får eksperter på området komme med forslag til de nødvendige tiltak. Det er jeg ikke kvalifisert til. Men vi har alle rett til våre meninger og min mening er at vi må redde velferdsstaten før det er for sent. Statistikk og studier viser med all tydelighet at vi ikke kan fortsette med dagen system.

innvandrersangen

2013-08-14T22:04:00.000+02:00

Denne sangen er muligens noe drøy. Men, nå er det en gang slik at alle som seriøst forsøker å diskutere innvandring, av en venstrevridd presse, blir stemplet som rasister. Derfor en liten provokasjon....

Det at enkelte journalister og radikale politikere kaller Jens Stoltenberg rasist (ref: asylbarn) sier vel det meste om hvor umulig det er å diskutere innvandring.

Nå finnes det for all del mange ærlige og greie innvandrere og det er ikke deres feil at landet snart går til helvete.. Den skylden får venstresiden ta...

Det er fullt mulig å ta imot kvoteflyktninger, gi U-hjelp, med mer. Samtidig som vi sørger for at Norge forblir Norsk! Med det menes det å ta vare på norske tradisjoner, norsk kulturarv...

Den Siste Frie Helt

2012-01-29T00:31:00.000+01:00

Sterke ord, men etter de siste dagers oppslag i media er de på sin plass. Først av alt, ja tenker på Jarle Andhøy. Understreker med et samme at min kjennskap til saken kommer fra media og den enorme oppmerksomheten Andøy har fått.

Torsdag ble det bekreftet at Jarle Andhøy har startet på en ny reise for å finne svar på hva som skjedde da Berserk forliste i fjor. Det har ført til sterk kritikk fra eksperter som tydeligvis har et skrikende behov for oppmerksomhet og fra kontorrotter som ikke hadde overlevd en halv dag i Nordmarka. Gi f…. La mannen søke etter svar og sine døde kamerater!

Oppmerksomheten Den nye ekspedisjonen har fått viser med all tydelighet at vi trenger helter og jeg mistenker at vi er svært mange som kunne ønske vi var litt mer som Jarle Andøy. Han og mannskapet vet utmerket godt hva de begir seg ut på. Når de velger å risikere livet for å finne svar på hva som egentlig skjedde, er det utrolig at noen skal forsøke å stoppe dette. Medaljer, heder og all vår respekt er det de fortjener.

Men nei, polområdene er tydeligvis forbehold stuerene kjendiser og en Statsminister på snarvisitt. Hvor var forresten hensynet til miljøet da Jens skulle fraktes inn? Nå er ikke poenget mitt å kritisere statsministeren for hedringen av Amundsen, det var en fin markering. Men, hva hadde Amundsen tenkt om behandlingen av Andøy? I dag hadde vel forresten Amundsen sittet innsperret i en fengselscelle i et samfunn som ifølge styresmakter tydeligvis ikke lenger har behov for helter.

Vel, det har jeg og Andøy og mannskapet har min dypeste respekt og beundring. Jeg kunne analysert denne saken opp og ned og kommet med argumenter for og imot, men det ser jeg ikke poenget i. For med dreier dette seg om hvilket samfunn vi ønsker og ikke minst om frihet, drømmer og helter.

Fredrik Andreas Juell, som var med Andhøy gjennom Nordvestpassasjen sier det bedre en noen. Han mener det er irrelevant at Andhøy ikke har fått tillatelse av myndighetene. - Det er ikke så viktig når det handler om folk. Man må finne kameratene sine, sier Juell. Sitat fra VG.
En stor takk til Jarle Andøy, den siste frie helt!

Terrorangrep i Norge - Kjemp for Demokrati

2011-07-22T23:42:00.001+02:00

Ord blir fattige og følelser blir det vanskelig å beskrive på en slik dag. Uansett hvem som står bak eller hva som er årsaken, så er det imidlertid en oppfordring jeg vil bringe videre. Statsminister Jens Stoltenberg vil nok aldri få min stemme, men jeg har stor respekt for hans opptreden i denne tunge stunden. VÅRT SVAR MÅ VÆRE MER DEMOKRATI OG MER ÅPENHET! Denne uttalelsen fra vår statsminister bør vi alle sette pris på. Vi må aldri la terrorister og ekstremister vinne. Vi har lov å være redde, vi skal sørge, vi skal bli forbanna, vi skal ønske hevn og vi skal kreve svar. Men, vi må aldri la terror få ødelegge vårt samfunn, vår nasjon, vårt levesett, våre verdier.

Spekulasjonene om hvem som står denne grusomme terroren er mange og forhåpentligvis får vi svar. Et angrep mot demokratiet er dette uansett. Terrorangrepet mot Oslo er rystende og bildene vi ser gjør vondt. At noe slikt skulle skje i Norge er vanskelig å akseptere. Bilder, skildringer fra øyenvitner og meldinger om omkomne gjør vondt. Tankene går naturligvis til alle som er rammet og til de pårørende. Terrorangrepet mot AUF-ungdommen på Utøya fremstår om mulig som enda verre. Rapporter om drap og henrettelser på unge, engasjerte mennesker er det vanskelig å fordøye. Unge, uskyldige og politisk engasjerte personer har blitt uskyldige ofre for terror. Vi vet ikke hvem som står bak og heller ikke hvorfor. Det vi vet er at unge mennesker som skulle bære vårt demokrati videre, dessverre og så brutalt har blitt drept. Først og fremst går tankene til de pårørende, samt til ungdommen som har vært samlet på Utøya. Ungdommen fra AUF som var på Utøya engasjerte seg. De hadde tro på demokratiet og deltok aktivt i dette. La oss beskytte demokratiet vårt, la oss styrke demokratiet vårt, ikke la terrorister og ekstremisme vinne.

Jeg skal forsøke å skrive litt mer om disse tragiske hendelsene etter hvert. Det er vanskelig å skrive om dette. Følelsene er mange og sterke... Kom gjerne med innspill i kommentarfeltet nederst.

Ja vi elsker dette landet

Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem.
Elsker, elsker det og tenker
På vår far og mor
Og den saganatt som senker
drømmer på vår jord.

Dette landet Harald berget
med sin kjemperad,
dette landet Håkon verget
medens Øyvind kvad;
Olav på det landet malte
korset med sitt blod,
fra dets høye Sverre talte
Roma midt imot.

Bøndene sine økser brynte
hvor en hær dro frem,
Tordenskiold langs kysten lynte,
så det lystes hjem.
Kvinner selv stod opp og strede
som de vare menn;
andre kunne bare grede,
men det kom igjen!

Visstnok var vi ikke mange,
men vi strakk dog til,
da vi prøvdes noen gange,
og det stod på spill;
ti vi heller landet brente
enn det kom til fall;
husker bare hva som hendte
ned på Fredrikshald!

Hårde tider har vi døyet,
ble til sist forstøtt;
men i verste nød blåøyet
frihet ble oss født.
Det gav faderkraft å bære
hungersnød og krig,
det gav døden selv sin ære -
og det gav forlik.

Fienden sitt våpen kastet,
opp visiret for,
vi med undren mot ham hastet,
ti han var vår bror.
Drevne frem på stand av skammen
gikk vi søderpå;
nu vi står tre brødre sammen,
og skal sådan stå!

Norske mann i hus og hytte,
takk din store Gud!
Landet ville han beskytte,
skjønt det mørkt så ut.
Alt hva fedrene har kjempet,
mødrene har grett,
har den Herre stille lempet
så vi vant vår rett.

Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem.
Og som fedres kamp har hevet
det av nød og seir,
også vi, når det blir krevet,
for dets fred slår leir.

Kilde: dugamladufria.com

I dag står flaggstangen naken

2011-03-09T16:29:00.002+01:00

Må bare legge ut dette fantastiske diktet fra Nordahl Grieg. Det ble lest opp på nasjonaldagen i 1940, fra NRKs radiostasjon i Tromsø. Diktet ble skrevet ombord på en av fiskeskøytene som fraktet store deler av Norges Banks gullbeholdning i sikkerget fra Tyskerne. Diktet fikk stor betydning for moralen og holdningen til okkuperte Nordmenn. Den dag i dag har diktet stor verdi og for meg er dette blant de viktigste tekster som er skrevet.

17. Mai - 1940.

I dag står flaggstangen naken

I dag står flaggstangen naken blant Eidsvolls grønnende trær.
Men nettopp i denne timen vet vi hva frihet er.
Det stiger en sang over landet, seirende i sitt språk,
skjønt hvisket med lukkede leber under de fremmedes åk.

Det fødtes i oss en visshet: Frihet og liv er ett,
så enkelt, så uunnværlig som menneskets åndedrett.
Vi følte da trelldommen truet at lungene gispet i nød
som i en sunken u-båt… Vi vil ikke dø en slik død!

Verre en brennende byer er den krig som ingen kan se,
som legger et giftig slimslør på bjerker og jord og sne.
Med angiverangst og terror besmittet de våre hjem.
Vi hadde andre drømmer, og kan ikke glemme dem.

Langsomt ble landet vårt eget med grøde av hav og jord,
og slitet skapte en ømhet, en svakhet for liv som gror.
Vi fulgte ikke med tiden, vi bygde på fred, som i tross,
og de hvis dåd er ruiner har grunn til å håne oss.

Nå slåss vi for rett til å puste. Vi vet det må demre en dag
da nordmenn forenes i samme befriede åndedrag.
Vi skiltes fra våre sydpå, fra bleke utslitte menn.
Til dere er gitt et løfte; at vi skal komme igjen.

Her skal vi minnes de døde som ga sitt liv for vår fred,
soldaten i blod på sneen, sjømannen som gikk ned,
Vi er så få her i landet, hver fallen er bror og venn.
Vi har de døde med oss den dag vi kommer igjen.

Nordahl Grieg

Nok en skandale

2011-02-09T08:11:00.001+01:00

Store deler av Norsk presse dekket utvisningen av Maria Amelie på en svært kritikkverdig måte, noe flere redaktører i ettertid har beklaget. Ukritisk støtte de hennes krav om opphold i Norge, vel og merke så lenge opinionen var på hennes side.

I noe som tydeligvis var en naiv tillit til pressen trodde jeg at de nå hadde lært, men den gang ei. Uheldigvis fikk jeg nettopp med meg morgennyhetene på TV2. Nå er det Etiopere i kirkeasyl som for enhver pris skal reddes av en kanal som gjør alt for å fylle sendeskjemaet på sin nyhetskanal, samt for å skaffe seere. VG har som vanlig kastet seg på bølgen og i artikkelen Slik er livet på innsiden av kirken kan du blant annet lese følgende.

“Med tykke ullpledd, luer og skjerf forsøker etiopierne å holde varmen, mens temperaturen gradvis blir lavere utover kvelden. Oslo domkirke er under oppussing, og temperaturen blir automatisk skrudd ned hver eneste kveld.” Videre beskriver de hvor fortvilt situasjonen er for disse asylsøkerne, samtidig som Sandberg fra FRP som vanlig blir fremstilt som hjerteløs.

Som vanlig kjører altså TV2 og VG ukritisk på med stadig nye og tilsynelatende tragiske historier. Det er lenge siden disse venstrevridde journalistene sluttet å følge aksepterte journalistiske kriterier, nå brukes enhver anledning til å spre et bestemt budskap og politiske meninger.

For det første har disse “stakkars” asylsøkerne et stående tilbud om varme og husly. For det andre er asylsøkernes krav om individuell behandling allerede oppfylt av Utlendingsdirektoratet, noe VG faktisk nevner mot slutten av artikkelen. Hvorfor skrives det ikke heller om uteliggere og andre tragiske skjebner i Oslo. Jeg er rimelig sikker på at det er kaldere for en uteligger, som faktisk har lovlig opphold i Norge, enn det er inne i denne kirken.

VG poengterer gjentatte ganger at det finnes gravide kvinner i kirken. Det er faktisk disse kvinnene som selv har valgt å oppholde seg der, det er ikke Regjeringen eller DU sin feil. Skal de få oppholdstillatelse bare fordi de er gravide?

Forhåpentligvis skyter disse mediene seg selv i foten med slike ukritiske dekninger. Etter hvert som alle fakta kom på bordet i Amelie-saken snudde opinionen, noe som tvang TV” og VG til å gi opp sin ukritiske støttekampanje.

Hvor lenge skal vi finne oss i at deler av pressen fungerer som en kamporganisasjon? Hvor lenge skal vi finne oss i at journalister med sympatier langt ute på venstresiden ikke er i stand til å drive en noenlunde objektiv journalistikk? Hvor lenge skal vi finne oss i TV2 sin desperate og ukritiske jakt på nyhetssaker som kan skaffe flere seere?

“Vi går nå direkte til vår reporter utenfor kirken”. Hvordan er det mulig å blåse saken slik opp? Man skulle jo tro at 3. Verdenskrig var like om hjørnet. Heldigvis får stadig flere øynene opp for den ukritiske kampanje-journalistikken som drives i deler av rikspressen.

Da var jeg ferdig med Høyre

2011-01-23T20:19:00.001+01:00

Siden jeg ble medlem i Unge Høyre for 18 år siden har jeg stått trofast ved mitt valg gjennom mye motgang, men nå er det slutt. Da jeg skummet gjennom VG nett og fant artikkelen Solberg inviterer hele fagbevegelsen til samarbeid fikk jeg nok.

Både i praktisk poltikk og ideologisk har Høyre alltid stått frem som en motvekt til fagbevegelsens makt. Nå har dessverre gode meningsmålinger gått til hode på Erna, som tydeligvis ønsker at Høyre skal bli det nye Arbeiderpartiet.

Det er ikke mye igjen av den "Jern Erna" som ble valgt til partileder i Høyre. Nå blir politikken stadig mer lyseblå og muligheten for makt blinder partiledelsen. I mange år har jeg forsøkt å forklare velgerne forskjellen på Ap og Høyre. Er det nå noen vesentlig forskjell å forklare? Knefallet for makten til fagbevegelsen, og da spesielt LO, er sannsynligvis begynnelsen på Høyres nedtur. De sviker nå sin viktigste velger gruppe, samtidig som de svikter sin historie og ideologi.

Riktig nok poengterer Solberg at Høyre fremdeles er uenige med fagbevegelsen på flere punkter. Det er ikke engang i nærheten av det som burde være sagt. "Frihet for det enkelte menneske og "forandre for å bevare" har vært viktige slagord for Høyre. Frihet for det enkelte menneske er noe fagforeningene undertrykker hver eneste dag. Jeg har selv vært ansatt i en bedrift der fagbevegelsen hadde stor makt. Enten meldte du deg inn i klubben eller så ble du mobbet ut av arbeidsplassen.

Hvordan Erna og Høyre kan invitere en gjeng med uttalte og sterke sosialistiske verdier til samarbeid er totalt uforståelig. Den gang jeg ble medlem i Unge Høyre var slagordet, " jeg vil bestemme selv". Slike ord blir nå meningsløse.

Høyre har enkelt og greit sviktet sine idealer og sin ideologi for å øke oppslutningen blant velgere. Heldigvis kommer de til å miste oppslutning på slike utspill. Det er tydelig at gode meningsmålinger har gått til hodet på enkelte. Kan det være en bergenser....

Les også: Maria Amelie en kriminell?
Les også: Utnytting av velferdsstaten.

Maria Amelie en kriminell?

2011-01-15T11:58:00.000+01:00

Jeg kommer vel ikke utenom å kommentere utvisningsvedtaket av Maria Amelie. Det er lenge siden jeg har blitt så provosert av en enkeltstående sak og etter dagens artikkel i VG måtte jeg få frem min mening. For ordens skyld skal vi se på argumentene i saken først, og jeg begynner med argumentene fra de som er motstandere av utvisningsvedtaket.

Maria Amelie bør få bli i Norge på grunn av hennes sterke tilknytting til landet.
Hennes unge alder da hun kom til Norge bør vektlegges.
Hun har liten tilknytting til Russland.
Det er foreldrene skyld at hun kom ulovlig til Norge. Maria Amelie kan ikke bebreides for dette.
Hun kan bli en viktig ressurs for samfunnet.
Hun har tatt en lang og god utdanning i Norge
Maria Amelie er usedvanlig godt integrert i det norske samfunnet.
Hun utgjør ikke noen trussel om hun får bli i landet.
Det bør vises menneskelige hensyn.

Da skal vi se på argumentene for utvisning av Maria Amelie.

Hun har skjult seg for Norske myndigheter.
Maria Amelie har vært myndig siden 2003, og hun har vært klar over sin plikt til å forlate landet.
Det finnes ikke opplysninger som tilsier at hun har behov for beskyttelse.
Utlendingsnemnda frykter signaleffekten dersom hun får bli.
Det er ingenting ved situasjonen eller utviklingen i Russland som har gitt Maria Amelie en akseptabel grunn til å holde seg skjult.
Hun har som en myndig person bevisst valgt å skjule seg for Norske myndigheter over lang tid.

På grunnlag av argumentene er det opp til hver enkelt å gjøre opp sin mening. Jeg har sjeldent vært så sikker i min sak. Send Maria Amelie ut av Norge! Jeg skal forklare hvorfor.

Jeg kan ikke se at argumentene for at hun skal få bli i landet har særlig holdbarhet. Sterk tilknytting til Norge, liten tilknytting til Russland og en lang utdannelse som gjør henne til en ressurs. Dette er omstendigheter som ene og alene skyldes lovbrudd fra hennes side. Dersom Maria Amelie hadde fulgt loven og reist hjem til Russland, ville disse omstendighetene ikke eksistert. Ergo vil det uopplyste flertallet av befolkningen (vil ledet av pressen) at vi skal belønne et langvarig og bevisst lovbrudd.

Menneskelige hensyn er alltid et argument som vi skal lytte til, men i dette tilfellet er ikke det argumentet sterkt nok. Hun vil etter alle solemerker greie seg fint i Russland. Det er sikkert trist å miste venner og kjente, men det er en direkte følge av hennes langvarige lovbrudd.

Argumentene til Utlendingsnemda og de som støtter deres vedtak er både gjennomtenkte og fornuftige. Dessverre ser vi gang på gang at media, med TV2 i spissen gjør det de kan for å lage en nyhetssak. Maria Amelie er en lyshudet, begavet og søt ung dame som det er lett å selge. Da slenger nesten hele medie-Norge seg på for å skaffe noen ekstra seere/lesere.

Maria Amelie har lenge vært myndig og klar over sin plikt til å forlate landet. Hun har lenge levd ulovlig i skjul for myndighetene og samtidig tatt utdannelse på høyst ulovlig vis. Ulovlig! Har dette ordet mistet sin betydning? Vi snakker ganske enkelt om en kriminell person som i følge loven skal sendes ut av landet. Det finnes ikke grunnlag for å si at liv eller helse står i fare ved en utvisning, så da skulle saken være grei.

Dessverre ser det ut som vår kjære statsminister nok en gang skifter mening, så en eventuell gjennomføring av utvisningsvedtaket vil nok føre til en snarlig retur.

Lurer på hva de tenker, de tusenvis av ulovlige innvandrere som oppholder seg i Norge? De fleste har det mye verre en Maria Amelie, men hvor er TV2 når disse sendes tilbake til mye verre steder en Russland?

De får først skjule seg i noen år til, integrere seg godt i samfunnet og samtidig passe på at de er sjarmerende nok. Så får de bare håpe at TV2 bestemmer seg for å øke seertallene akkurat når det er deres tur til å bli utvist.

Send Maria Amelie hjem og beslaglegg samtidig inntektene fra boken hennes. De kan dekke skolegangen hun har jukset til seg. Ser man på fakta er hun ikke så sympatisk som mange vil ha det til.

Offentliggjøring av skattelistene.

2011-01-07T23:31:00.000+01:00

Offentliggjøring av skattelistene skaper hvert år stor debatt. Tilhengere av ordningen hevder at denne offentligjøringen er en viktig del av demokratiet, at skattesvindel kan forhindres, og at det er nødvendig for den offentlige debatten og kontrollen av skattesystemets rettferdighet.

Motstandere hevder at offentligjøring av skattelistene først og fremst er en form for underholdning, samt at det er en viktig inntektskilde for aviser og andre medier. Jeg skal gå gjennom en del av argumentene for og mot offentliggjøring av skattelistene før jeg kommer med min konklusjon. Jeg begynner med argumentene for offentliggjøring av skattelistene.

Åpenhet rundt offentlig sektor er en viktig del av demokratiet. Medlemmene av et samfunn skal kunne forstå hva som foregår rundt dem.
Å hemmeligholde hvilke inntekter og formuer folk har, vil samtidig si å hemmeligholde hvem som har makt.
Det er vanskelig å ha debatt om et system som ikke er åpent.
Offentliggjøring av skattelistene er nødvendig for den kritiske debatten om skatt og inntektspolitikk, og for debatten om inntektsfordeling mellom yrkesgrupper og samfunnsgrupper.
Åpenhet er en fordel for de med færrest ressurser og dermed også for fellesskapet.
Offentliggjøring av skattelistene er viktig for å avsløre kriminalitet.
Skattelistene bidrar til en sunn form for sosial kontroll mellom individene i samfunnet.

Åpenhet vil alltid være ønskelig i et demokrati og er for meg det viktigste argumentet for offentliggjøring av skattelistene. Innbyggerne sin aktive deltagelse i demokratiet forutsetter størst mulig åpenhet. Et lukket system kan føre til likgyldighet og det vanskeliggjør debatt. De andre argumentene er etter min mening ikke like sterke. Ønsker vi virkelig et system der vi overvåker naboen eller kollegaen? Det er politiet som skal avsløre kriminelle og da holder det at de har tilgang til skattelistene. Er åpenhet virkelig en fordel for de med mindre ressurser? Mange føler det ubehagelig at andre kan se hvor dårlig de tjener, at de har gått ned i lønn eller at de er arbeidsledige.

Da skal vi se på argumentene til motstandere av offentliggjøring.

Skattelistene brukes først og fremst som underholdning, noe som fører til at argumentene for offentliggjøring av skattelistene svekkes.
Skattelistene brukes av kriminelle. Om man finner informasjon om en person på disse listene er det enkelt å finne adressen til denne personen. Datatilsynet støtter dette argumentet.
Hvis skattelistene skal være offentlige, hvorfor er ikke rullebladet og hvem som mottar sosialhjelp og trygd det samme? Mange av dem som jukser med trygd ville da blitt avslørt.
Offentliggjøring av skattelistene er en krenkelse av privatlivet. Flere mener at det også bryter med menneskerettighetene.
Mediene sitt forsvar av skattelistene er motivert av ønsket om flere lesere og høyere inntekter.

Det finnes flere eksempler på at skattelistene har blitt brukt til planlegging av kriminell virksomhet. Dette er ikke noe samfunnet kan akseptere og således er det et godt argument. At mange føler skattelistene som er krenkelse av privatlivet er lett og forstå, noe som gir dette argumentet tyngde.

Som ved de fleste diskusjoner finnes det gode argumenter på begge sider. Hvilke argumenter som veier tyngst for den enkelte, vil avgjøre denne personen sitt standpunkt.

Jeg synes prinsippet om åpenhet er viktig for at demokratiet skal fungere. Når det gjelder offentliggjøring av skattelistene er imidlertid mot argumentene solide. Samtidig brukes skattelistene desverre mer som underholdning enn som et redskap i samfunnsdebatten.

Mange av målene med offentliggjøring av skattelistene kan nås på andre måter. Vi trenger for eksempel ikke vite den enkeltes inntekt for å ha et grunnlag til debatten om lønnsforskjeller mellom yrkesgrupper. En oversikt over inntekter basert på alder, kjønn, geografi, utdannelse, yrkesgruppe og etnisk bakgrunn vil kunne gi det nødvendige grunnlaget for store deler av samfunnsdebatten.

Media mener offentliggjøring av skattelistene er viktig. "Dette er relevant og viktig journalistikk for oss i Dagbladet. Det har det vært i lang tid, sier Dagbladets sjefsredaktør Anne Aasheim". Dersom det er journalistikken som er viktig burde det være nok at journalistene selv får tilgang til skattelistene.

Argumentene for offentliggjøring har desverre mistet mye av sin legitimitet. Skattelistene har utviklet seg til en form for underholdning der man skal vite mest mulig om flest mulig. I et samfunn der jantelov og misunnelse er et problem fra før av er dette en utvikling vi ikke er tjent med. Det er således ønskelig med en avvikling av dagens system. Det bør bli slutt på offentliggjøring av skattelister.

Bør vi avskaffe tobakksavgiften ?

2010-12-31T09:49:00.001+01:00

Tobakksavgiften i Norge skaper stor debatt og sterke meninger. Den skaper også økt grensehandel og smugling. Trenger vi avgift på sigaretter, snus og tobakk ? Hvor høy bør da denne avgiften være? Først skal du få litt fakta om tobakksavgift.

I 2010 forventer staten å ta inn over 8 milliarder i tobakksavgift. Denne særavgiften skal gi staten inntekter samtidig som den skal begrense forbruket av snus, sigaretter og annen tobakk.
Beregninger viser at staten tar inn mer i tobakksavgifter enn det som er den beregnede kostnaden ved tobakkrelaterte helseplager.
I 2008 var det kun 52 prosent som kjøpte tobakken sin i Norge. Det offentlige går dermed glipp av ca 8 milliarder i særavgift og store summer i merverdiavgift.
Grensehandelen på over 10 milliarder tilsvarer ca 10.000 arbeidsplasser. Dermed taper staten merverdiavgift, arbeidsgiveravgift og skatteinntekter.
Det er tre hovedargument for særavgifter. 1. Skatter og avgifter er nødvendige for å finansiere offentlig virksomhet 2. Særavgifter skal dekke kostnadene ved den aktuelle handlingen (for eksempel røyking). 3. Særavgifter skal sammen med advarsler og informasjon redusere forbruket av det antatt skadelige produktet.

(Kilder: regjeringen.no og Nettavisen)

La oss begynne med det økonomiske argumentet for tobakksavgift. Særavgiften skal dekke helsekostnadene som skyldes bruk av tobakk. Dette finner jeg rimelig, noe jeg vil anta at de fleste gjør. Denne kostnaden er imidlertid svært vanskelig å beregne. Man må blant annet ta hensyn til at røyking medfører lavere forventet levealder. Noe som igjen medfører reduserte kostnader for staten, ikke høyere kostnader. Fra flere hold hevdes det at helsekostnadene ved bruk av tobakk beregnes alt for høyt. Jeg har ingen grunnlag for å uttale meg om dette, men det er vel ikke direkte overraskende om dette stemmer.

Tobakksavgift skal også skaffe inntekter til offentlig drift, noe jeg finner totalt uakseptabelt. Staten får inntekter gjennom merverdiavgiften på sigaretter, snus og tobakk. Jeg ser ingen rimelig grunn til at røykere skal betale mer enn andre forbrukere. Så lenge staten får inn den tobakksavgiften de trenger til å dekke kostnadene ved forbruket, er det urimelig med høyere særavgift.

Når de økonomiske argumentene skal vurderes kommer vi ikke utenom grensehandel og smuglervarer. En halvering av tobakksavgiften ville gitt det offentlige høyere inntekter enn i dag, dersom dette medførte at alle kjøpte sin tobakk innenlands. Dette er et usannsynlig scenario, men det er likevel et nyttig eksempel. Et slik scenario vil også ført til flere arbeidsplasser innenfor handelsnæringen, ergo høyere inntekter for staten. En betydelig redusering av tobakksavgiften vil således kunne gi det offentlige en økonomisk gevinst.

Særavgift på snus, sigaretter og annen tobakk skal som nevnt ikke bare gi det offentlige inntekter. Tobakksavgiften skal også være med å redusere forbruket. Tanken er ganske enkelt at høyere pris fører til lavere forbruk. Dette kan nok til en viss grad stemme, spesielt for unge forbrukere. Samtidig fører det til en ekstra belastning for store grupper i samfunnet. Familier og personer med lav inntekt blir ekstra hardt rammet av høye priser på tobakk.

Er det i det hele tatt rimelig med en tobakksavgift for å redusere forbruket? Dersom denne særavgiften dekker samfunnets kostnader ved bruk av snus, sigaretter og tobakk, burde vel det være mer enn nok. En myndig person må selv bestemme om han eller hun vil bruke tobakk. Jeg ser ingen argumenter som rettferdiggjør at det offentlige skal kunne styre forbruket til en myndig person.

Det er mange i samfunnet vårt som er svært opptatt av god helse. Desverre skal alt for mange av disse personene "redde" alle som bruker tobakk. Jeg er en myndig og selvstendig person som foretrekker å gjøre mine egne valg. Jeg vil på ingen måte akseptere at andre mennesker, det offentlige, eller såkalte eksperter skal forsøke å styre mitt forbruk. Dersom jeg vil kjøpe sigaretter betaler jeg gjerne en avgift som tilsvarer samfunnets kostnad ved at jeg bruker denne tobakken. Men jeg finner det totalt uakseptabelt at jeg skal betale en krone mer enn det.

For ordens skyld så har jeg aldri selv brukt sigaretter. Jeg setter derimot stor pris på snus. Til slutt vil jeg derfor kommentere særavgiften på snus. Denne er for meg direkte latterlig. Det finnes ingen entydige beviser på at snus er helseskadelig, noen staten også har innrømmet.

På snusboksen finner du i dag følgende advarsel: "Denne tobakksvaren kan være helseskadelig". Det er veldig mange mat og drikkevarer som kunne fått lignende merking. Der er også flere eksperter som anbefaler at røykere begynner å snuse. Så lenge ingen kan bevise at snus medfører skader på helsen er det uholdbart at vi skal betale avgift som om produktet er helseskadelig.

Konklusjonen min er at jeg støtter tobakksavgift som skal dekke opp kostnaden ved forbruk av den aktuelle varen. Særavgift utover det er kun en ekstra skatt, noe jeg er motstander av. Det er urettferdig å pålegge en gruppe forbrukere høyere skattetrykk.

Hva syns du om tobakksavgiften i Norge?

Trenger vi strenge regler for fyrverkeri?

2010-12-31T09:49:00.000+01:00

De siste årene har reglene for fyrverkeri blitt stadig strengere. Hvorfor har vi så strenge regler for fyrverkeri? Bør det innføres totalforbud mot privat fyrverkeri?

Reglene for salg av fyrverkeri er blitt mye strengere. Nå må alle salgssteder godkjennes og få et sertifikat. I tillegg er det kun lov å selge fyrverkeri to dager i året. De aller fleste vil ha forståelse for dette. At det kun tillates seriøse forhandlere er noe både kundene og samfunnet profitterer på. Det er også helt greit at salget av fyrverkeri starter så sent. Så lenge det ikke er tillatt med fyrverkeri før nyttårsaften, er det strengt tatt ingen som har bruk for dette tidligere. Kort sagt syns jeg disse reglene er fornuftige og lite kontroversielle.

Hva så med de mange lokale forbudene mot oppskyting av fyrverkeri? Argumentet som brukes for slike forbud er hovedsaklig stor brannfare. I mange tilfeller er også dette den reelle årsaken. Min mening er imidlertid at mange motstandere av fyrverkeri bruker dette argumentet, selv i områder der brannfaren ikke er spesielt stor. Det har blitt altfor enkelt å forby fyrverkeri over store områder.

Her må det selvfølgelig skilles mellom offentlige og private areal. Etter min mening skal det veldig mye til for at et forbud mot fyrverkeri på privat eiendom skal kunne aksepteres. Da skal det være på grunn av en stor og reel brannfare.

Hva så med de som ønsker å videreføre forbudet mot fyrverkeri med styringspinne, og også ta forbudet et skritt lenger? Stadig flere ønsker et totalforbud mot privat fyrverkeri. Argumentene er først og fremst brannfaren og personskader som oppstår ved bruk av fyrverkeri. Dette er gode argumenter som det absolutt bør tas hensyn til.

Men hvorfor oppstår det brann og personskader som følge av fyrverkeri? I de aller fleste tilfellene er det feil og uvettig bruk av fyrverkeri som får uønskede konsekvenser. Da er det ikke selve fyrverkeriet som er problemet, det er personene som håndterer det. En bil kan være et drapsvåpen dersom den brukes ufornuftig. Skal vi forby biler av den grunn?

For meg er frihet for det enkelt mennesket viktig. Vi skal i størst mulig grad selv ha mulighet til å ta avgjørelsene som påvirker våre liv. Raketter er en stor og viktig del av nyttårsfeiringen. Hvorfor skal jeg nektes denne gleden fordi noen andre er uansvarlige?

Fyrverkeri som brukes riktig utgjør også en liten risiko for personskader. Dersom jeg ønsker å ta denne risikoen mener jeg det må være mitt valg. Vi kan ikke forby alt som utgjør en risiko. Hva med ekstremsport som fjellklatring og basehopping? Hva med båtfolk og fiskere som legger ut i stormen, eller turgåeren som prøver seg på Hardangervidda en vinterdag når sikten er lik null og gradestokken viser minus 30 grader?

Det finnes mange eksempler på aktiviteter vi mennesker bedriver som medfører en grad av risiko. Innenfor rimelighetens grenser må den enkelte selv få ta disse valgene. Dersom du ikke liker fyrverkeri, gir det deg ikke rett til å nekte andre denne gleden.

Mange forsvarer et forbud mot fyrverkeri med at vi kan ha organisert felleoppskyting av fyrverkeri. For min del er dette et argument som ikke har holdbarhet i denne diskusjonen. Spørsmålet er om samfunnet bør ha rett til å nekte en privatperson å bruke fyrverkeri fra sin egen eiendom.

Dersom brannfaren ikke er uvanlig stor og værforholdene ikke er farlige, mener jeg at samfunnet ikke på noen måte har rett til dette. Den enkelte persons råderett over eget liv er en grunnleggende del av vårt demokrati.

En person som er beruset og skader andre mennesker med fyrverkeri, må få sin straff gjennom rettsystemet. Det blir ikke riktig å straffe alle de som bruker fyrverkeri på en forsvarlig måte, gjennom et forbud. Tenk på alle som påføres skade fra berusede bilkjørere. Vi forbyr ikke privat bilkjøring av den grunn.

Jeg vet at mange er uenige med meg i dette spørsmålet, men for meg er friheten til i størst mulig grad å kunne bestemme over eget liv det viktigste i denne sammenheng.

Kommenter gjerne saken nederst på siden.

Velkommen til Samfunn og Kritkk

2010-12-31T09:48:00.000+01:00

Velkommen til min nye blogg Samfunn og Kritikk. Som det kommer frem av overskriften vil denne bloggen dreie seg mye om samfunnet vårt. Både positiv og negativ kritikk av samfunnet vil forhåpentligvis gi leserene interessante innfallsvinkler og åpne for gode diskusjoner.

De aller fleste emner faller inn under kategorien samfunn, så her er det åpent for de fleste tema. Politikk vil ofte dominere en blogg som dette, uten at det behøves spesielle kunnskaper av den grunn. Politikk kan være mye enklere enn mange vil ha det til.

Noen eksempler på emner jeg kommer til å skrive om finner du nedenfor. Disse vil gi deg en pekepinn på hva bloggen vil inneholde.

Er datalagringsdirektivet nødvendig, eller er vi blitt er samfunn der storebror alltid ser deg?
Kan det forsvares at Mulla Krekar fremdeles oppholder seg i Norge?
Er det virkelig nødvendig med så strenge regler for fyrverkeri?
Er avgiftene på tobakk og alkohol en ekstra skatt, eller eksisterer de virkelig for at vi skal få bedre helse?
Hvorfor er dokumentavgiften ved kjøp av eiendom så høy? Er dette en av mange ekstra skatter vi pålegges ?
Går vi virkelig mot Global oppvarming? Er dette eventuelt menneskeskapt?
Trenger vi et Norsk spillemonopol? Hva med Vinmonopolet? Spiller de nødvendige roller i samfunnet?
Er frihet for enkeltmenneske viktigere enn felleskapet?
Skal demokratiet forsvares for en hver pris?
Bør vi bruke mer penger på eldreomsorg, eller er u-hjelp viktigere?
Dagsaktuelle saker fra media og samfunnet.

Det finnes ikke noen fasit på slike problemstillinger, så artikler og meninger i denne bloggen vil være personlige. Alle som ønsker det er velkomne til å skrive artikler til denne bloggen. Så lenge innholdet ikke er støtende eller bryter norsk lov, vil ingen innlegg bli sensurert. Det samme gjelder for kommentarfeltet. Positiv og negativ kritikk mottas gjerne.

Innlegg kan sendes til tilbakemeldinger@yahoo.no. Innlegg som er ment som en egen post bør være av en viss lengde. Korterer svar kan du poste i kommentar feltet.

Om du er uenig eller enig i en artikkel, er det uansett kjekt om du engasjerer deg. Det viktigste med et demokrati er deltakelse. Dersom medlemmene i et samfunn blir likegykdige vil ikke demokratiet fungere.

Etter hvert vil det komme litt konkurranser og annen underholding på sidene. Mer om dette senere.

Les gjerne min første artikkel om regler og eventuelt forbud mot fyrverkeri?