Dermed føyer Oslo seg fint inn i rekken av kommuner som åpner opp for innspill og forteller om hvordan de har lyst til å bruke sosiale medier. Fra før er vi store fans av blant andre Bærum Beta, BetaTrondheim, Kongsvinger kommunes blogg og Utsira kommunes betablogg. Det er veldig moro å følge med på hvordan store og små kommuner håndterer nye former for kommunikasjon og dialog med innbyggerne. Dette henger også fint sammen med veilederen for sosiale medier i det offentlige Difi lanserte i forrige uke, den blogget jeg om da.

For oss som interesserer oss spesielt for offentlig kommunikasjon, skal det bli gøy å følge med mens Oslo jobber med strategien sin. Foreløpig virker Oslo Beta å være i startgropa, og jeg håper de fortsetter å utvikle profilen sin. Umiddelbart savner jeg blant annet muligheten til å abonnere via RSS (jeg fikk det til, da, WordPress-blogger har en tendens til å følge samme mal for dette, så du finner nyhetsstrømmen på http://oslobeta.wordpress.com/feed), men det er positivt med gode delingsmuligheter på de enkelte innleggene.

Velkommen skal Oslo være! Er det andre kommuner som blogger jeg burde følge med på? Tar gjerne imot tips og lenker!

Hva er Facebook?

Det virker nesten rart å definere Facebook i dag, ettersom 2,3 millioner nordmenn er registrert som brukere. Likevel: Facebook er verdens største nettsamfunn. I juli i år passerte de 500 millioner brukere over hele verden. Nøyaktig hvordan det virker, kommer jeg tilbake til – først litt om undervisning og Facebook.

Hvordan bruke Facebook på skolen?

Kan det være en idé å bruke Facebook i undervisningen? Javisst. Liv Marie Schou underviser i norsk på St. Hallvard videregående skole i Lier. I denne kronikken i Aftenposten forteller hun om hvordan hun fant på å bruke Facebook for å få elevene til å skrive sidemål.

Hvorfor er Facebook smart? Fordi elevene bruker det, hele tida. En gjennomsnittlig norsk Facebook-bruker tilbringer 30 minutter på nettstedet daglig. Som et enkelt Google-søk avslører, finnes det nok av skoler som alltid eller i perioder har stengt tilgangen til Facebook for elevene. I tillegg er det mange lærere som bruker mye energi på å få klassen til å konsentrere seg om undervisningen mens de sniker seg til å bruke Facebook når læreren ikke ser.

Så hvis man i stedet kan kombinere denne ekstreme viljen til å uttrykke seg på Facebook med undervisning, sparer man frustrasjon for lærere og effektiviserer kanskje også undervisningen. Hvis man er bittelitt kreativ, da.

Hvordan virker Facebook?

Facebook består av tre ulike bestanddeler eller sider:

a) Personlig profil, din egen brukerside.

Skjermdump fra min FB-profil

Her kan du legge inn informasjon om deg selv, utdanning, bilder, videoer og oppdateringer på “status”. Andre venner kan skrive på “veggen” din, som er en slags oppslagstavle.

Hvor mye du skriver på denne profilen din, er helt opp til deg. Det er her du avgjør hvor mye andre får vite om deg på nettet. Mulighetene er mange, du kan føre opp alt fra utdanning og yrkespraksis (Facebook kan gjerne fungere som nettbasert CV) til morsomme eller inspirerende sitater. Hvis du er nybegynner på Facebook trenger du heller ikke fylle ut alt på en gang; profilen kan oppdateres og forandres så ofte du vil.

Hvis du er Facebook-bruker, vil du vanligvis få opp nyhetsstrømmen din som den viktigste sida. Her ser du oppdateringene på dine venners profiler, fra sider du følger og når venner kommenterer noe hos andre venner av deg. Hvis du har veldig mange venner, blir dette en travel kanal med mange oppdateringer. Har du færre venner, skjer det også mindre. Hvor ofte noe oppdateres her, kommer selvsagt også an på hvor ofte vennene dine oppdaterer Facebook.

Nyhetsstrømmen min

Spill på Facebook har blitt veldig populært. Men noe av det mest irriterende jeg vet, er andre brukere som stadig vekk oppdaterer at de har ledige oppdrag eller har lyst til å gi meg en sau fra spillet sitt. Heldigvis kan nyhetsstrømmen i Facebook oppdateres. Hvis du vil slippe å se en bestemt type oppdateringer eller oppdateringene fra en bestemt bruker (hvis det er noen som irriterer deg, men du ikke vil være så uhøflig at du avfølger vedkommende), kan du holde musa over oppdateringen. Da får du opp en x-knapp i øvre høyre hjørne. Trykk på denne, så får du muligheten til å skjule brukeren.

b) Grupper

Grupper var det første samarbeidsverktøyet Facebook etablerte. I grupper kan hvem som helst samle seg – de som har gått på samme skole en gang i tida, de som tilhører samme forening eller de som ønsker seg Pizza Grandiosa uten paprika.

Mediemållagets gruppe på Facebook

Grupper kan være åpne, dvs. at alle kan melde seg inn, eller de kan være lukkede. Da må du søke om tilgang og en administrator må vurdere om du skal få slippe inn eller ikke. Dermed kan medlemmene kommunisere trygt seg imellom uten at noen andre ser hva som blir sagt.

Hvem som helst kan etablere en gruppe på Facebook. Dermed kan du for eksempel bruke en gruppe til å kommunisere med elevene rundt et bestemt fag eller en bestemt begivenhet, for eksempel en ekskursjon eller studietur. Det kan fungere bedre enn lapper hjem og diskusjoner på skolen fordi alle får tilgang til nøyaktig de samme notatene, og hvis du sender ut påminnelser på Facebook bruker du en arena elevene uansett sjekker sikkert hundre ganger daglig.

Hvis du har en gruppe, kan du sende beskjeder i innboksen til alle medlemmene i gruppa. Da får mottakeren en påminnelse om at det finnes uleste beskjeder hver gang han eller hun logger seg på Facebook, helt til meldingen er lest.

Du kan også koble en gruppe til kalenderfunksjonen på Facebook, slik at du kan invitere medlemmene til begivenheter eller arrangementer du står bak eller mener er viktige. Hver bruker må da krysse av om han/hun vil delta eller ikke. Alle som sier “jeg deltar”, får en påminnelse i kalenderen sin på Facebook når det nærmer seg.

c) Sider

Den mest profesjonelle markedsførings- og kommunikasjonskanalen til Facebook er “sider”. Dette er arenaen for offisielle budskap fra bekreftede avsendere – når du lager en side, må du bekrefte at du har lov til å opptre som representant for merkevaren eller aktøren du oppretter den for.

Facebook-sida til Bjørnegård Ungdomsskole

Når en side er etablert, kan andre gå inn og “like” siden. Du kan for eksempel like Bjørnegård Ungdomsskole eller TV-serien Big Bang Theory. Hvem som helst kan se innholdet på siden, så det er ikke mulig å lage en lukket side for hemmelig kommunikasjon.

På en side kan du publisere informasjon, og de som “liker” siden kan kommentere innleggene som kommer der. Hvis skolen din har informasjon om arrangementer, hvis faget ditt kan driftes åpent (jf. norsksida til St. Hallvard videregående) og dere ikke har noe imot innblanding utenfra, kan dette være en fornuftig arena.

Fordelen med å drifte en side, er at alle oppdateringer du legger ut, dukker opp i nyhetsstrømmen til hver enkelt tilhenger av siden. Sjansen for at de ser den og velger å interagere med deg, er derfor stor.

I løpet av de siste tre årene har kontinentene beveget seg betydelig, byer har sunket i havet, og nye øyer har oppstått. Det amerikanske selskapet Flowtown har tatt jobben med å lage et nytt verdenskart, og det ser slik ut:

Noen videre tolkning av geografien er overflødig på en fredag, men det er interessant å notere seg både Facebooks imperialistiske utvikling og Twitters plutselige skapelse.

Hvordan vil kartet se ut i 2013? Og i hvilket land bor du?

]]> http://www.sermo.no/2010/08/27/hvor-bor-du-i-sosiale-medier/feed/ 1 http://www.sermo.no/2010/08/27/hvor-bor-du-i-sosiale-medier/ http://feedproxy.google.com/~r/SermoConsulting/~3/J9yLUCZszFc/ http://www.sermo.no/2010/08/25/stadig-flere-vil-ga-pa-kurs-i-sosiale-medier/#comments Wed, 25 Aug 2010 10:34:34 +0000 Fredrik Johnsen http://www.sermo.no/?p=2150

For noen dager siden skrev vår fagkollega Todd Defren i amerikanske SHIFT Communications et blogginnlegg om den økende etterspørselen etter kurs i sosiale medier fra bedrifter. Som jeg også skrev i kommentaren min på bloggen, er ikke dette unikt for “corporate America”, men også en tydelig trend her i Norge.

Sermo-ansatte går nå inn i tredje semester som kursledere for Kommunikasjonsforeningens kurs i sosiale medier, både for “nybegynnere” og de som har kommet litt lenger. Så langt kan vi vel konkludere med at kunnskapsnivået innen sosiale medier er i ferd med å bli bedre, men det er fortsatt mange bedrifter som ikke vet helt hvor de skal begynne.

Kursene til Kommunikasjonsforeningen har blitt fylt opp i rekordhastighet, og dermed blir vi også svært ofte kontaktet for å holde skreddersydde kurs for bedrifter, organisasjoner og offentlige institusjoner. Felles for disse kursene, og dette var også et poeng i Todds blogginnlegg, er at stadig flere velger å involvere et bredt spekter av fagpersoner når de skal øke kompetansen. I løpet av de siste årene har vi kurset informasjonsavdelinger, kundesentre, finansdirektører, daglige ledere, markedsansvarlige, juridiske avdelinger og til og med IT-folk, som tradisjonelt har vært skeptiske til sosiale medier.

I Sermo har vi en filosofi om at vi skal jobbe med kundene våre for at de skal bli bedre representert i samtalen. Det betyr at vi som byrå ikke må være redde for å gjøre kundene våre flinke nok til å gjøre jobben selv. Faktisk er det ganske forfriskende å se kunder “forlate redet”, og for så å kunne fly utmerket på egen hånd. Dessverre er det ikke alle byråer som tenker på denne måten, men som heller gjerne vil gjøre kundene avhengig av sine tjenester.

Generelt kan vi som byrå aldri representere en kunde og drifte innholdet på deres Facebook-sider, Twitter-kontoer osv. Det må nemlig være så forankret i bedriftens kultur at det må gjøres av ansatte, som kjenner forhold, strategier og policyer, og som kan ta raske beslutninger. På denne måten blir også kommunikasjonen fra selskapet ekte og autentisk, noe som er forventet i en tid der åpenhet er viktig. Nettopp derfor har vi også spådd at bedrifter i økende grad må ansette dialogansvarlige eller “community managere” for å håndtere kommunikasjonen i sosiale medier, og denne personen må selvfølgelig ha den kompetansen som er nødvendig for å gå i dialog på vegne av selskapet.

Vi ser frem til en ny kurshøst, og gleder oss til å møte enda flere nysgjerrige kommunikasjonsentusiaster.

Skjermdump fra www.difi.no/sosiale-medier

Veilederen er nå i beta, det vil si at du og jeg kan komme med tilbakemeldinger fram til 23. september. Den endelige versjonen kommer dermed rundt 1. oktober i år. Jeg håper mange, mange tar seg tid til å lese, tenke og kommentere. Dette er et spørsmål om hvordan staten best kan kommunisere på en moderne måte for å skape et best mulig samfunn for deg og meg. Dessuten er det gledelig med tanke på statens kommunikasjonspolitikk at Difi faktisk ber om innspill fra publikum.

Før jeg kommenterer innholdet i veilederen, bør jeg gjøre oppmerksom på at jeg har vært involvert i Difis forarbeid til veilederen, og dermed neppe kan sies å være aldeles objektiv. Sermo-bloggen er også på listen over anbefalte lenker fra Difis side. Dessuten har jeg bare fått tatt en kjapp kikk på veilederen, så det kan tenkes at det kommer flere tanker fra meg når jeg har fått fordøyd innholdet litt.

Dette liker jeg ved veilederen:

• Den gir en klar anbefaling om at sosiale medier er noe en offentlig etat bør vurdere å bruke.
• Veilederen gir en innføring i hva sosiale medier er. Dette kan hjelpe etater og ledere som er i tvil om de tør å prøve. Å bygge trygghet rundt nye kommunikasjonskanaler er viktig.
• Den er positiv og gir en innføring i hva de ulike kanalene kan brukes til.
• Difi anbefaler alle virksomheter å tenke gjennom mulige fallgruver og vurdere om man trenger interne retningslinjer for sosiale medier. I tillegg forteller den hvilke elementer en policy eventuelt bør inneholde.
• Etatene anbefales ikke å legge seg helt i brukernes hender, men å styre forventninger og gi klar beskjed om hvor tilgjengelig virksomheten klarer å være. Erfaring antyder at mange i offentlig sektor er livredde for å påta seg for mye arbeid og for å være nødt til å være tilgjengelig hele tiden. Derfor tør de heller ikke begynne å bruke sosiale medier. Så redd trenger man faktisk ikke å være.
• Den behandler relevante spørsmål knyttet til offentlighet og arkivlovgivning.

Her ser jeg forbedringspotensial

• Veilederen bør inneholde en klar anbefaling om å ta i bruk lytteverktøy for å orientere seg i samtalen på nettet. Det står at saksbehandlere, utredere og kommunikatører kan ha nytte av nettsamtalen, men hovedvekten er på å spre informasjon til befolkningen. Det er vel så viktig for offentlig sektor å bruke nettet for å gjøre seg kjent med hva som skrives og menes fra før. Jeg liker mantraet “klar melding inn” – det lærte jeg av Trond Viggo da han var barneombud i oppveksten.
• Difi gir få råd om hvordan det man finner ut og erfarer gjennom sosiale medier kan blandes inn i byråkratiets daglige arbeid. Jeg tror det er viktig å se på sosiale medier som en ressurs for byråkratiet, ikke som enda en kanal å kommunisere i. Kollega Thomas har skrevet om hvordan vi tenker at utredningsarbeid kan gjøres bedre med sosiale medier, og det finnes sikkert andre gode ideer der ute.

Men viktigst: Gratulerer til Difi med god prosess så langt. Måtte innspillene bli mange og gjennomtenkte!

Nytt på nett

Vi fant plutselig ut en dag at nettsidene våre egentlig ikke fortalte noe om hva vi driver med. Ingen tjenester, ingen produkter, ingen presentasjon av kompetansen vi har, bare meninger. Det er greit med blogging, ass, men det får være grenser. Vi er da et ordentlig byrå som selger Norges beste kompetanse. Hvorfor ikke fortelle om det? Så det har vi gjort noe med. Strøkent design, lekre bilder (takk til Arve Paulsen for fotobistand), gode personpresentasjoner, forklarende tjenestebeskrivelser og fortsatt plass til meninger på bloggen. Vi er fornøyd! Er du? Tilbakemeldinger tas i mot med takk!

Åpenhet i bransjen

Det skrives til stadighet om manglende åpenhet i PR-bransjen. Blant annet i Kampanje i vinter. Nå er ikke vi et PR-byrå i tradisjonell forstand, men likevel kommer flere av oss fra den verdenen. Vi sammenlikner oss (kanskje litt for ofte) med dem. Vi har tidligere uttalt oss om å være åpne, dele kunnskap, hvem vi jobber med osv.

Dele av kompetansen vår gjør vi hele tiden i foredrag, på bloggen, i diskusjonsfora og på Twitter – og vi vil fortsette med det. Å fortelle om kundene våre er nytt. Vi håper det bidrar til å ufarliggjøre bransjen vår litt mer. Det er ikke så hemmelig som mange tror. Og så må vi innse at ikke alle kan, vil, eller av andre årsaker ikke ønsker å bli omtalt som kunde.

Team Sermo

I løpet av våren og sommeren har vi rukket å bli 10 ansatte, i tillegg til at noen av dem som har vært her en stund har blitt gjemt bort i en krok og ikke blitt introdusert til markedet på en måte de fortjener.

Sermo manglet sårt utviklingskompetanse. Løsninger vi leverer til kunder hver uke har mer og mer kode i seg. Det samme gjelder påbegynte egenutviklede konsepter. Heldigvis fant vi råskinnet vi har lett etter. Med et navn som assosierer til  stor kunst og barokken har vi gleden av å introdusere dere for Herr Thomas Siegfried Krampl – eller 01001011 01110010 01100001 01101101 01110000 01101100 som han kaller seg.

En annen nykommer, som ble introdusert før sommeren, er Vidar – med det fengende etternavnet Hveem-Seland. En rådgiver og kreativ potet som ble godt omtalt i egne ord her.

Mathias Mikkelsen er en av de glemte. Tidenes nykommer i kommunikasjonsbransjen. Som nittenåring entret han Sermo med pondus som om han skulle være 53. Jobber nitten timer i døgnet. Ikke for Sermo, men for kundene, som på sin side elsker ham. Nevnte jeg at han designer ting? Blant annet denne vakre nettsiden.

Resten av teamet har vært her for lenge til at de kan få så mye skryt, men les gjerne mye mer om alle sammen her.

En sulten og heltent Sermo-gjeng er klar for høsten, og som vi gleder oss!

Kan sosiale medier bidra til undervisningen?

Svaret blir et ubetinget ja! Mange norske lærere – og utenlandske, såklart – har tatt i bruk sosiale medietjenester for bedre læring de siste årene. Det krever bare to ting av læreren:

1. Litt kunnskap om ulike sosiale medier og hvordan de brukes
2. Litt fantasi rundt undervisningsoppleggene

(Foto: Liv Unni Sødem på Flickr/ CC-BY-2.0)

At norsk ungdom bruker sosiale medier til det meste, hele tida, er godt dokumentert. For tall og statistikk, se gjerne eBorger-rapporten, en av presentasjonene til Øyvind Solstad, statistikk fra TNS Gallup gjengitt i e24 eller gjennom et kjapt Google-søk på “ungdom sosiale medier“, for eksempel.

Hvis du som lærer skal ta i bruk sosiale medier i undervisningen, er spørsmålet altså ikke om elevene kommer til å bruke disse mediene. Det gjør de. Spørsmålet er snarere hvordan du kan tenke for å engasjere dem!

Liten sjangerlære i sosiale medier

Hvis du skal engasjere elevene ved å bruke Internett, er det viktig å kunne noe om sjangrene der. Her er en begynnelse:

Blogg:

En blogg (opprinnelig “weblog”) er i utgangspunktet en nettbasert dagbok. Den har én eller noen få forfattere som skriver innleggene. Innlegg kan være lange eller korte, saklige eller usaklige – akkurat som en hvilken som helst annen dagbok eller notatbok. I dag har bloggen erstattet den gammeldagse “hjemmesiden” for mange nettbrukere, særlig ungdom.

Typografisk vil en blogg alltid presentere de nyeste innleggene øverst. Deretter kan man bla seg nedover og lese stadig eldre innlegg. I tillegg kan leserne legge inn kommentarer eller spørsmål til hvert enkelt innlegg.

De fleste publiseringsløsninger for blogger gir muligheten til å illustrere innleggene med bilder, musikk- eller lydklipp, videosnutter eller andre elementer.

Svært mange norske ungdommer leser blogger, og mange skriver dem. En av de mest populære er VOE. Men bloggen kan også ha muligheter i undervisningen! For eksempel kan en lærer drive en fagblogg, som denne naturfagsbloggen. Her har læreren både lagt ut utfordringer fra undervisningsplanen, utfordret elevene med spørsmål og diskutert svarene de har gitt.

I tillegg kan selvsagt elevene blogge om ulike temaer man ellers ville levert skriftlige oppgaver. Denne bloggen om tv-serien One Tree Hill er bare ett av mange eksempler. At blogging kan være til hjelp i undervisningen, er også belagt i forskning fra Høgskolen i Bergen. (Og hvis noen skulle lure: Ja, denne delen av Sermo Consultings nettside er også en blogg.)

Twitter og andre mikroblogger

Media har skrevet mye om og basert på Twitter de siste par årene. Twitter er en mikrobloggtjeneste – det vil si at det fungerer mye som en vanlig blogg, men hver oppdatering er begrenset til 140 tegn. Disse sender du ut til de Twitter-brukerne som har valgt å abonnere på dine oppdateringer.

Hvordan Twitter fungerer, kan du lære av Elin Ørjasæter:

I Norge er bruken av Twitter relativt marginal. I de siste tallene fra TNS Gallup (referert i Kampanje-artikkelen nevnt tidligere), har seks prosent av nettbrukerne vært innom Twitter den siste uka.

Dermed er kanskje ikke Twitter kanalen dersom du ønsker å henvende deg til et bredt spekter av elever – sjansen er stor for at de ikke kjenner mediet i det hele tatt. Alternativt får du gjøre det til et klasseprosjekt å komme i gang med Twitter.

Derimot kan Twitter fungere aldeles utmerket for å komme i kontakt med oppegående lærere rundt omkring i Norge og verden for øvrig. En oversikt over noen av dem finner du her.

Nettsamfunn

Et nettsamfunn er en hvilken som helst nettbasert arena for kommunikasjon. Facebook er det mest kjente og brukte (og fortjener en helt egen bloggpost, den kommer snart). Men det er fullt mulig å organisere elever, lærerkolleger eller andre i nettsamfunn også.

Del og bruk er et Ning-nettverk bygd av og for norske lærere. Her kan man utveksle erfaringer og dele undervisningsopplegg. Skulle du ha lyst til å bygge et nettbasert klasserom for deg og elevene dine, er det også mulig på Ning.

Musikkstreaming

CD begynner å være avleggs, i dag finnes det meste av musikk digitalt. De fleste ungdommer bruker tjenester som Spotify eller Wimp til å finne og dele musikk. Disse tjenestene lar en også samarbeide om å lage spillelister.

Dette kan brukes i undervisningen – lag en spilleliste med musikk fra renessansen, eller finn sanger som bruker metaforer i teksten. For eksempel. Her setter bare fantasien grenser. I tillegg kan du oppdage ny musikk.

Samarbeidsteknologi

Skal du ha elever til å samarbeide om et dokument? Ved hjelp av Google Docs og andre nettbaserte tjenester kan de skrive sammen samtidig. For å overføre dokumenter mellom flere datamaskiner og/eller flere brukere, kan nettbaserte lagringstjenester som Dropbox være en god løsningl.

Og skal dere virkelig utvikle noe stort sammen, kan en wiki være verktøyet dere trenger. En wiki lar dere opprette et system av nettsider som henger sammen, enten det er et intern-leksikon over norske langrennsutøvere gjennom tidene, et Kongsvinger-leksikon eller noe helt annet.

Wikipedia er den mest kjente wikien. Dette leksikonet kan redigeres av alle – også dine elever. Kanskje kan de utfordres til å fylle på med fakta om historiske hendelser, geografi i nærområdet, informasjon om sin favorittkjendis eller rette språkfeil? Samtidig kan de bidra til et av verdens største kollektive kunnskapsprosjekter.

Alt dette er bare noen av de mange mulighetene lærere har til å ta i bruk sosiale medier i undervisningen. Det er tenkt som inspirasjon. Og det finnes garantert andre måter! Har du forslag? Skriv dem i kommentarfeltet!

(Bruk av Facebook kommer altså i neste innlegg i løpet av et par dager.)

(Foto: Liv Unni Sødem på Flickr/ CC-BY-2.0)

Det som inspirerer er at jeg ser at kurset mitt i stor grad er bygget over samme lest som kurs på verdens mest prestisjetunge eliteskoler. På INSEAD jobber studentene med utvikling av strategier i sosiale medier for store merkevarer som Coca-Cola, NOKIA og BMW, og på blant annet det amerikanske Kogod School of Business benyttes kun online-verktøy, som personlige blogger og diskusjonsfora i forbindelse med innleveringer og prosjekter.  Det er også på de fleste skoler knyttet krav til at studentene må kommentere og gi innspill på medstudenters blogger og delta med innlegg på en felles klasseblogg.

Video: Også på the Stanford University satses det stort på egne kurs i sosiale medier. Her introduserer Dean Garth Saloner fra the Stanford Graduate School of Business en paneldiskusjon om hvordan sosial teknologi endrer måten innhold skapes på, den endrer distribusjonsformene og den endrer måten innhold konsumeres på.

Studentene som skal ta kurset i sosiale medier her på BI i høst skal også jobbe med konkrete oppgaver for tre reelle oppdragsgivere. Oppdragsgiverene får vi til dels gjennom Sermo Consulting. Daglig leder Marius Eriksen opplever dette som et spennende prosjekt for alle parter; for studentene, BI og Sermo – samt de av deres oppdragsgivere som er med.  – Det er den perfekte møteplassen for anvendt teori og praksis. Alle parter vokser på et slikt samarbeid, sier han.

Blant oppdragsgiverne i år finner vi DnB NOR med informasjonsdirektør Thomas Midteide i spissen. Studentenes forslag til finanskonsernet skal fortløpende publiseres på studentenes egen blogg og kommenteres av lærer og medstudenter. Endelig innlevering i kurset er et plandokument som skal leveres til oppdragsgiverens ledergruppe og styre som ett av flere dokumentgrunnlag for vedtak av strategi og budsjetter for virksomheten satsning i sosiale medier. I tillegg skal studentene levere inn en faglige begrunnelse som viser evnen til å strukturere, formulere og presisere problemstillinger som skal løses. Her vises også evnen til å anvende teori til å strukturere problemstillinger, identifisere relevant informasjonsbehov, identifisere relevante løsninger, samt evaluering av alternative løsninger. Evne til å innhente, systematisere og anvende informasjon blir også vektlagt.

Sist, men ikke minst: Når det gjelder undervisningsmetodikk skal jeg i dette og andre kurs i høst teste ut såkalt deltagerbasert undervisning. I sommer har jeg nemlig vært på kurs i participate-centered learning på Harvard Business School i Boston. En opplevelse helt utenom det vanlige! I korte trekk dreier det seg om å legge opp til at studentene i større grad enn før bidrar til å driver læringen fremover, gjennom casebasert-  og studentinkluderende undervisningsmetodikk.  Jeg gleder meg!

Min yrkeskarriere innen web startet i 2000, i nøyaktig de samme lokalene i Akersgata som jeg skal traske inn i den 1. august senere dette året.
I 2000 var jeg 20 år, og med et blodferskt vitnemål ble jeg ansatt som webprogrammerer i Onsite Solutions. Ferden videre gikk via Forsvarets mediesenter, deretter Media, IKT og Design ved Høgskulen i Volda, før jeg toppet det hele med et halvt år i USA hvor jeg studerte Multimedia & Graphic Design ved Champlain College i Vermont. Jeg har også jobbet som webredaktør i ANSA og nå til sist altså som webrådgiver i Nucleus.

På hvert sted har jeg lært utrolig mye, men det var først hos Nucleus jeg ble rådgiver med stor R. Nå skal jeg videreforedle den kunnskapen jeg har tilegnet meg, via arbeidet som utvikler og som rådgiver, hos en gjeng jeg virkelig tror jeg vil få det mye gøy sammen med. Sermo er stjerneskuddet i den sosiale medie-sfæren hvor jeg tror og håper jeg har mye å bidra med, og ikke minst, mye å lære også på dette trinnet på karrierestigen.

Sammen med Rikke, Fredrik, Thomas, Arnt, Mathias, Christina, Ingeborg og Marius gleder jeg meg til å utvikle kommunikasjonslandskapet innen sosiale medier. Ved bruk av de nye sosiale kanalene, skal vi bygge og forme disse til en selvfølgelig del av den nye mediehverdagen.

1. august er ringen sluttet, og jeg tropper igjen opp på jobb i Akersgata 16, 4.etasje, dog for en helt ny og spennende arbeidsgiver.

Foto: Vidar Hveem-Seland

For sannelig gjorde vi det ganske bra, begge lag (den komplette resultatlisten er her, i Excel). Vi kom på 7. plass i klassen Beste burger, og havnet på en 16. plass sammenlagt. Colt fikk en 7. plass i kategorien Utfordringen (som var lam) som beste plassering, men med deres 22. plass sammenlagt, må vi altså slå fast at det er vi som kan glede oss over synet av det lekre trofeet daglig. I hvert fall frem til neste NM i grilling, da håper vi at flere vil jobbe hardt for å ta det fra oss. Heldigvis har vi vært fremsynte nok til å ha laget “plaketten” utbyttbar (den er festet med gaffatape…), så vips! kan man kalle det en vandrepokal.

Takk til Colt for at dere stilte og for en finfin dag i parken. Vi gleder oss allerede til neste år!