Jeg er digital jordmor. Sosial fødselshjelper, om du vil. Jeg og selskapet jeg jobber i, hjelper andre selskaper i gang med strategisk bruk av sosiale medier – hvis det er strategisk riktig for den enkelte kunden. Men som fødselshjelpere hender det vi møter foreldre som ikke er 100% klare til å få barn:

Potensielle kunder kommer til oss med et helt definert oppdrag: “Vi vil ha 20.000 til å “like” oss på Facebook.”

“Hvorfor det?”, spør vi da. Ikke at det er noe galt i å ha 20.000 som liker deg på Facebook. Det kan faktisk være ganske fint. Det trenger heller ikke være kjempevanskelig:  Nå i adventstiden ser vi riktig mange aktører som desperat prøver å karre til seg nye “likere” med innovative adventskalendre eller konkurranser der de kan vinne fine premier.

Fra “liker” til engasjert

Men et lite newsflash: At du har 1.000, 10.000 eller 100.000 folk som liker deg på Facebook fordi du har lyst til å gi dem noe gratis, betyr ikke at du har 1.000, 10.000 eller 100.000 ekte fans som liker produktet ditt, har lyst til å interagere med deg eller snakke pent om deg til andre.

Så det er klart at du kan få 20.000 tilhengere på Facebook, 40.000 som leser bloggen din eller 5.000 følgere på Twitter. Men hva vil du med dem? Når du vet hvorfor du ønsker å bruke sosiale medier, og hva du vil oppnå med det, er du klar til å få barn.

Oppdra ungen din sjøl!

Noe annet vi fødselshjelpere stadig blir bedt om, er å stå for oppdragelsen av barnet.

“Nå har vi 20.000 tilhengere på Facebook. Kan du håndtere sida for oss?” er nemlig den andre typiske henvendelsen vi får. Med andre ord er det mange som ønsker seg et visst magisk antall venner i sosiale medier, men som ikke vil pleie vennskapet selv.

Relasjoner

Jeg sa “venner”.  For sosiale medier handler virkelig først og fremst om relasjoner. Om en unik mulighet til å skape ambassadører og vandrende reklameplakater for produktet ditt. Om virkelige forbindelser til virkelige mennesker der ute – kunder og potensielle kunder av kjøtt og blod.

Som digitale jordmødre blir vi altså mindre begeistret når vi får i oppdrag å være en kunde i sosiale medier. Når kunden ber oss om å ta oss av innholdet og dialogen på Facebooksiden, skrive bloggen eller håndtere Twitter-kontoen til et annet firma, blir vi en smule motvillige.

Det er ikke fordi vi ikke kan gjøre det bra – for vi er ganske drevne i sosiale medier. Vi bidrar gjerne med å utforme gode budskap som funker på nettet og sparrer fortløpende med mange av våre kunder. Men det er du som må stå for pratinga.

Du prioriterer feil

For uansett hvor flinke vi som byrå er, blir aldri kommunikasjonen like god som noe som kommer innenfra hos kunden. Publikum der ute har faktisk lyst til å snakke med deg, ikke byrået ditt. Så hvis du hyrer et byrå til å håndtere dine interesser i sosiale medier, utnytter du rett og slett ikke potensialet i de dialogbaserte kanalene på nettet. Og det er ikke byråets feil.

“Vi har ikke tid”, er svaret vi får. Hver gang. Det er mye lettere å få penger fra en kunde enn å få innhold å fylle strategisk viktige kanaler.

Men selvsagt har du tid.

Hvis du ikke har tid til å håndtere kanaler mer enn halve Norges befolkning bruker hver eneste dag, kanaler der folks tidsbruk bare øker – da prioriterer du feil.

For virksomheten, ikke markedsavdelinga

Dessuten kan det være at det ikke er du som trenger ressurser. Kanskje er det andre avdelinger i virksomheten din som skal ta en opptelling over mannskapene sine. For det er ikke gitt at det er markedsavdelingen eller kommunikasjonsavdelingen som skal utføre arbeidet i sosiale medier. Det kan være kundeservice som har best forutsetninger for å vite hva kundene trenger. Kanskje er det produktutviklerne som har behov for å forstå brukerne bedre. Innimellom er det toppsjefen som bør i kontakt med omverdenen, og kanskje er det juridisk avdeling som kan håndtere relasjonsbyggingen best. Sosiale medier er strategiske virkemidler for virksomheten, ikke for markedsapparatet.

Ingen tabbeforsikring

Mange tror dessuten at å sette bort driften av sosiale medier til et byrå, hindrer at dere som selskap driter dere ut i sosiale medier. Det er feil. For selv om vi som spesialisert byrå kan reglene for konkurranser på Facebook bedre enn dere, og derfor ikke lager kampanjer som blir kastet ut av nettet, hindrer det ikke selskapet ditt i å ha folk internt som er aktive i sosiale medier. Og intet byrå i verden kan beskytte deg mot at ansatte legger ut bilder fra julebordet på Facebook, blogger om hvor lite de liker sjefen sin eller legger ut videoer på YouTube der de bryter alle standarder for produksjonen av produktet ditt.

Sånne tabber er det bare du som kan forhindre. Det handler om internkommunikasjon, om bevisstgjøring på sosiale medier internt, og om god opplæring. Dessuten handler det om å lage gode produkter og å tilby uovertrufne tjenester. For tro det eller ei; ditt omdømme i de sosiale mediene styres ikke av hvor god du selv er på Internett, men av hvor god du er. Punktum.

Skjønnhet kommer innenfra

Vi vet at sosiale medier er gode og lønnsomme kanaler for markedsføring og kundekommunikasjon, både i forbrukermarkedet og for business to business-aktivitet. Våre mest vellykkede kundecaser er der kommunikasjonen kommer innenfra.  Når NetCom vant Gulltaggen for beste kommunikasjonsstrategi i sosiale medier i vår, er det ikke fordi strategien – som vi var med på å utvikle – er så intenst genial, men fordi de gjør jobben internt og brenner for å kommunisere med kundene sine. Så selv om vi gjerne bidrar i fødselen, står for opplæring og jobber med de strategiske sidene ved bruk av sosiale medier, er målet vårt alltid at kunden skal ende opp med å gjøre jobben sjøl.

Når jeg sier at vi vil bli kvitt kundene våre, er det altså dette jeg mener. Ved å bruke et byrå til å oppdra din sosiale medier-baby, kaster du ungen ut med badevannet. Dine relasjoner med målgruppene dine må komme innenfra, bygd på dine verdier og dine strategiske prioriteringer. Så du bør håndtere dag til dag-arbeidet internt.  Og så bør du heller bruker byråbudsjettet på det byrået er best til å gjøre, nemlig å tenke strategisk, klekke ut smarte kampanjer som skal realisere vedtatte mål og hjelpe deg til å finne nye muligheter. Da skal du se at sosiale medier-barnet ditt vokser til en stor og selvstendig krabat. Lykke til.

Endringene var enda ikke publisert i Promotions Guidelines hos Facebook. Før i dag.
Ettersom Facebooks hovedkvarter i Palo Alto ligger 8 timer bak oss, var ikke endringene publisert da vi skrev om temaet i går.

Nå er de publisert og litt er forandret, mens mesteparten forblir likt:

• For merkevarer blir det nå lettere å kjøre konkurranser ettersom man ikke lengre trenger å ha skriftlig tillatelse fra Facebook om å kjøre en promotion (konkurranse) på plattformen.
• Man trenger heller ikke underbygge konkurransen via Facebook Ads, et punkt jeg selv ikke var klar over eksisterte(!).

De fleste reglene forblir uendret, men her har du en oversikt over hva som er lov og ikke.

Du kan:

• bruke en tredjepartsapplikasjon hvor brukeren selv bidrar med innhold (Forslag på svar, avstemninger, laste opp bilder o.l)
• Kreve at man må like en side, sjekke inn via Places eller godta en applikasjon på Facebooks plattform for at de skal ha mulighet til å delta i din konkurranse (les: få tilgang til din tredjepartsapplikasjon).
• (og bør) hente inn e-postadresse eller postadresse via tredjepartsapplikasjonen for å kunne kontakte eventuelle vinnere.
• oppfordre brukere til å besøke din tredjepartsapplikasjon for å delta i konkurransen.
• kjøre en konkurranse på en ekstern side og annonsere for denne på din Facebookside. (ref. Konkurranse-smutthullet på Facebook)
  (endret 2.12 klokka 20.07: Som Raymond påpeker i en kommentar, har Beate Sørum rett i at denne har blitt endret. Du kan ikke lengre promotere en konkurranse på Facebook selv om denne ligger på en ekstern side. Reglene gjelder både konkurranser i tredjepartsapplikasjoner OG konkurranser annonsert på Facebook.)
  

Du kan ikke

• bruke en funksjon i Facebook som kriterie for deltakelse i en konkurranse (“Like” denne siden, skriv på veggen, inviter venner, tag et venn i bilder o.l.).
• automatisk legge til en bruker i en konkurranse bare ved at de “liker” en side, sjekker inn via Places eller godtar en applikasjon på Facebooks plattform.
• annonsere vinnere gjennom Facebook for eksempel via veggmeldinger, direktemeldinger, chat eller på siden.
• instruere personer til hvordan man oppretter en profil for å delta i en konkurranse.
• la noen av deltakerne delta i konkurransen på andre steder (f.eks som i et event) enn i applikasjonens grensesnitt eller i applikasjons-fanen på din Facebook-side.
• indikere at Facebook er sponsor, administrerer eller oppfordrer til konkurransen.
• ha konkurranser som er rettet mot personer under 18 år, eller som bor i land boikottet av USA.
• ha tilfeldig trekning av vinnere hvis konkurransen er åpen for personer i Belgia, Sverige, India eller Norge.
• ha en konkurranse hvor det er trekning som fordrer kjøp av produkt. (trekning uansett ikke lov i Norge, se punkt over)
• ha premier som inkluderer alkohol, tobakk, melk, våpen eller medikamenter.

Du MÅ i tillegg ha med følgende tekst i tredjepartsapplikasjonen:
Denne konkurransen er på ingen måte sponset, oppfordret til eller administrert av, eller gjort i samarbeid med, Facebook. Du gir din informasjon til [list opp mottakere] og ikke til Facebook. Informasjonen du bidrar med vil bare bli brukt til [klargi i hvilken bruk informasjonen vil bli brukt].

Klarer du å overholde disse reglene på Facebook er det fritt frem!

Jeg skal ikke påstå at jeg har noen dyp innsikt i prosesser i Sverige og Danmark. Men jeg prøver å holde meg en smule oppdatert. Dessuten har jeg fått hjelp fra vår svenske kollega Hans Kullin til å orientere meg litt i terrenget hos söta bror.

Så her er noen blogger, sider og tvitrere du kan holde et øye på hvis du er interessert i Norden og offentlig sektor og sosiale medier og sånt:

Sverige

• Svenske Datainspektionen gir råd om personvern og sosiale medier (dette har jeg blogget om før)
• Svenske e-delegationen (tilsvarer Difi) lager retningslinjer for svensk forvaltning i sosiale medier.
• e-delegationen kan du også følge på Facebook, Twitter og i erfaringsforum på Ning.
• Sveriges kommuner og landsting (tilsvarer norske KS) har tatt stilling til sosiale medier.
• SKL er også på Twitter.
• Mange svenske kommuner er aktive. Katrineholm, Västervik og Ystad er gode eksempler.

OPPDATERT: Jeg kan ikke fatte og begripe at jeg glemte dette: Følg for all del Kommunchef-bloggen og Kommunchef på Twitter for betraktninger fra Katrineholms kommun.

Danmark

• Danske Rune Mejlvang driver bloggen “Manden fra kommunen“. Han er også på Twitter, og “Manden fra kommunen” kan du dessuten følge på Facebook.
• 48 prosent av danske kommuner er på Facebook.
• En rekke danske kommuner er også på Twitter.

Norden forøvrig

Jeg skulle så gjerne hatt bedre oversikt over hva som gjøres i sosiale medier fra forvaltningssiden i Finland og på Island. Men jeg er så innmari dårlig til å lese begge språkene!

I Finland er det levert en rapport om e-tjenester og e-demokrati. Dessuten er det finske politiet svært aktive på Facebook.

På Island er helt vanlige folk utvalgt til å skrive den nye grunnloven. Om det betyr omfattende møtevirksomhet eller omfattende bruk av sosiale medier, vet jeg foreløpig ikke. Særlig mye mer om sosiale medier på sagaøya finner jeg heller ikke.

Men kanskje noen av leserne har bedre oversikt? Kan dere hjelpe meg med flere gode kilder på nordisk bruk av sosiale medier?

We have some exciting updates regarding the administration of Promotions, Sweepstakes and Contests on Facebook that will help to streamline the process and make your lives a bit easier:
We no longer require prior written Facebook approval to administer a promotion on Facebook.
We no longer require a minimum media spend investment to support the promotion.
This means that you are not required to have a media campaign on Facebook to run a promotion, nor do you need to ask for approval on the contest T&Cs from the Facebook team. Please note that all promotions are still subject to our Promotion Guidelines and Facebook Platform Policies, and that brands are responsible for ensuring that all contests fall within those guidelines.

Hva betyr dette?
Tidligere var man nødt til å ha skriftlig godkjenning av Facebook for å gjennomføre kampanjer og konkurranser.  Dette vil nå bli endret, og det vil nå være lov å gjennomføre kampanjer og konkurranser på Facebook uten denne godkjenningen.

Selv om det åpnes for dette, er det fremdeles visse former som ikke er tillatt, som for eksempel:

• Bildekonkurranser som krever manipulasjon av brukerenes profilbilde.
• Konkurranser som krever oppdatering av brukerenes status.
• Brukeren deltar automatisk i konkurransen etter å ha blitt fan av en side.

Disse nye reglene skal være bekreftet av Facebook og er de gjeldende retningslinjene, men de er ikke reflektert i hverken Promotions Guidelines, eller Facebook Platform Policies.

Kilde: All Facebook

Som @sesilie sa så greit på Twitter i formiddag:

Noe sier meg at alle jeg kjenner på Facebook er med på minst tre julekalendere #inflasjon

Det er tydelig at det er mange som fortsatt ikke har forstått Facebooks regler rundt konkurranser, Promotional Guidelines, og også i årets julekalendere er det mange som bryter disse. Se forøvrig mitt forrige blogginnlegg om oppfattelsen av spam som ser ut til å øke i omfang.

Her er en oversikt over noen av de utallige julekalenderne:

Julen bringer mange forskjellige tradisjoner...

• ABC Fritid Julekalender
• Bergans Julekalender
• BliVakker.no julekalender
• Blush.no sin Julekalender 2010
• Color Lines julekalender
• Duette – julekalender
• Gyldendal Akademisk sin julekalender
• HerreHusets Julekalender
• Gyldendals julekalender
• Hyttemagasinets julekalender
• JOICO Julekalender 2010
• Julekalender 2010 fra Kroppsanalyse-InBody 720
• LUDO’s Julekalender 2010!
• Marin alpin julekalender
• Markedets julekalender
• NetComArnes julekalender
• Nomaden og Vagabonds julekalender
• OSL julekalender
• Peppes julekalender
• Queen of Fashion`s Julekalender
• Rica Hotels julekalender 2010
• Trollsport julekalender
• Wahwah julekalender 2010
• Xitos Julekalender

De som utfordrer Facebooks godvilje i julestria ved å bryte Promotional Guidelines er strøket ut.

Kjenner du til noen gode julekalendere på Facebook, tips oss gjerne!

Facebook skal være en kommunikasjonsplattform og er virkelig i ferd med å etablere seg som et eget nett i internett, og som et av de største oppslagsverkene på internett i dag. Det gir muligheter for kommersielle aktører til å opprette sider og nå ut til målgrupper de kanskje ikke når gjennom tradisjonell markedsføring.
Begrunnelsen for en del av konkurransereglene er at brukerne ikke skal oppleve unødvendig spam, eller nyhetsoppdateringer (fra venner) med kommersielle hensikter.
Derfor er det for eksempel ikke lov med konkurranser eller applikasjoner som sender ut oppdateringer uten at man får beskjed om det, eller uten at brukeren gjør noe aktivt for at disse skal bli sendt ut.

Feil, feil, feil.

Invitér en venn – uten å få noe igjen?
En trend jeg har sett i det siste er at veldig mange oppgir hvor mange venner de har invitert til forskjellige events, konkurranser eller sider.

Eksempler: En iPad for tankene dine eller Mx Sport Nissens julekalender

Veggene på slike sider flommer over av intetsigende kommentarer om hvor mange nettopp denne personen har invitert (se faksimile til høyre). Dette ofte uten at dette er et kriterie for en konkurranse, noe flere og flere har forstått. Det hindrer desverre ikke mange i å oppfordre sine tilhengere til å invitere andre.

For det første, konkurranser som har kriterie at du skal invitere venner for å kunne delta i konkurransen bryter reglene. Man kan på generelt grunnlag ikke benytte Facebook-funksjonalitet for å promotere konkurranser eller premiere vinnere.

For det andre, vennene dine dynges ned av invitasjoner av ting som kanskje er relevant for deg, men ikke for dem, bare fordi du tror at du øker dine sjanser i en konkurranse. Sjansen for at dette er mer til irritasjon enn fornøyelse er stor.

Mer støy enn underholdning
Jeg vet iallefall for min egen del at jeg ikke er på Facebook for å vite at du ligner mest på verktøyet sirkelsag eller at din mentale alder er 16 når du selv egentlig nærmer deg førtiårskrisa. Jeg er der for å holde kontakten med skolevenner og familie verden over.
Desverre tror jeg at vi lenge vil se slike fenomener, iallefall så lenge Facebook ikke rydder opp og virkelig får orientert brukerne sine om hva som er lov og ikke og får ryddet opp blant de som bryter reglene gang på gang på gang.

Hvordan Facebook løser denne problematikken gjenstår å se…

Mens jeg surfet på Facebook på jakt etter eksempler ble jeg bare nedstemt av å se hvor mange som fortsatt bryter konkurranse-reglene. Her er derfor en direkte oppfordring: Ring meg gjerne, så finner vi en lovlig konkurranseform for dere!

Foto: aussiegall/Flickr.com/CC-BY-2.0

2010 har vært året der penger til bruk på sosiale medier har blitt satt på budsjettene i norske organisasjoner. Det er neppe noen spenstig spådom at disse budsjettene kommer til å øke i 2011, noe som sikkert får digitale kvakksalvere til å rykke i rockefoten over hele verden. Allikevel har ikke sosiale medier noen ting å si, hvis ikke en bedrift har viktigere ting på plass først: et godt produkt og en god plattform for kundeservice.

Siden enkelte (Hei @al3x4nd3rr!) mener min viktigste oppgave i den norske sosiale mediesfæren er å videreformidle vår amerikanske venn Chris Brogans synspunkter, og det er en stund siden sist, så tenkte jeg det var tid for et comeback. I september skrev Chris blogginnlegget “It won’t matter” om hvordan han ble behandlet av kabelselskapet Comcast.

Poenget til Chris burde være aktuelt for de fleste norske bedrifter og organisasjoner som leker med tanken på å etablere seg i sosiale medier. Det har ingen ting å si om du setter opp den kuleste Facebook-siden, driver kundeservice for de kanskje 150.000 nordmennene på Twitter, har en gruppe på LinkedIn eller har laget en kanonbra iPhone-app (De skikkelig kreative har til og med en app for Android!) hvis produktet ditt er dårlig og du ikke har ressurser til kundeservice, enten via den gode gamle metoden, telefon, eller via sosiale medier.

På Gulltaggen tidligere i år sa Gary Vaynerchuck følgende, og vi beklager på forhånd sterk ordbruk: “Fuck SEO! Just answer your fucking emails! Fuck!“Erstatt gjerne SEO med “sosiale medier”, og du har enda en “guru” som støtter Chris Brogans poeng.

Når togene til NSB står, og selskapet får pepper på Twitter, vil det neppe gjøre mye for selskapets omdømme om de svarer fortløpende. Å informere passasjerene der de er, på stasjoner eller i togene, vil kanskje hjelpe mer.

Selv om sosiale medier er “hot”, må vi huske på at en betydelig del av nordmenn fortsatt ikke tar kontakt med bedrifter via sosiale medier. Derfor må sosiale medier ses i sammenheng med resten av strategien for en bedrift, ikke bare med hensyn til kommunikasjon, men tanke på kundeservice, saksbehandling og hva som praktisk er mulig. Det hjelper lite hvis 50.000 mennesker liker deg på Facebook hvis du ikke kan gjennomføre forslagene de kommer med.

Faksimile av veilederen

Først og fremst: Jeg er veldig glad for at Difi lager dette hjelpedokumentet. At jeg mener at det offentlige bør være til stede i sosiale medier, kommer neppe som noen overraskelse for den som har fulgt Sermo-bloggen en stund. Som borger bryr jeg meg om å ha en stat som kommuniserer med meg på mine premisser.

Viktig hjelp

Derfor er veilederen viktig og riktig; den bygger trygghet rundt det å tørre å være til stede på plattformer der brukerne, ikke etaten, har kontrollen. Veilederen er god fordi den formidler en positiv grunnholdning til de sosiale mediene og gir eksempler på kommuner, fylker, statlige organer og departementer som tør og prøver.

Den gir refleksjonsgrunnlag for noe mange synes er vanskelig, for eksempel det noe diffuse skillet mellom privatliv og offentlig sfære på nettet. Personvern og informasjonssikkerhet problematiseres. Arkivlov og offentlighetslov berøres. De vanskelige lovmessige spørsmålene behandles. Og det oppmuntres til å gi dem som skal kommunisere i sosiale medier relativt frie tøyler.

Så jeg gjentar meg selv, bare i tilfelle noen ikke hørte det i sted: Jeg liker at denne veilederen finnes. Og jeg mener det er veldig mye bra i den.

To viktige mangler

Men det er to (for meg) ganske åpenbare mangler ved veilederen. Og jeg håper Difi eller annen passende etat føler seg kallet og kommer på banen for å rette på det:

1) Behovet for å være profesjonell

Veilederen er lagt opp for å ikke skremme noen etater fra å prøve seg i sosiale medier. Og det er kanskje lurt. Dessverre er jeg redd staten gjør seg selv en bjørnetjeneste når Difi anbefaler å prøve og feile seg fram heller enn å vente til etaten har en klar strategi.

Hvorfor? Fordi befolkningen nå begynner å være så vant til å bli kommunisert med gjennom sosiale medier at toleransen for dårlig gjennomføring er vesentlig lavere enn for et år siden. Halve Twitter-Norge sitter klare til å peke nese til dem som driter seg ut. Det holder ikke bare å være i sosiale medier, man må mestre tilværelsen også.

Misforstå meg rett: Jeg tror ikke en offentlig aktør må være 100% fullbefaren før man oppretter en side på Facebook, en blogg, en Twitter-konto eller hva det nå måtte være. Men et minstekrav bør være at man kjenner sjangerkonvensjonene i den aktuelle kanalen. I tillegg er det greit med en plan for hvordan man redigerer sin arena, hvem som betjener den – og ikke minst: Hvordan man fyller den med interessant innhold.

2) Å bli valgt av publikum

Spørsmålet om innhold leder an til det jeg mener er den andre store mangelen ved veilederen: Den jobber så hardt med å avdramatisere sosiale medier overfor motvillige byråkrater at den glemmer publikum. Borgerne. Som de altså skal kommunisere med. Staten, det er oss.

Dessverre sitter ikke folk klare med “liker”-knappen og venter på å få lov til kommunisere med Landbruks- og matdepartementet på Facebook. Eller på å få høre hva Finnmark Fylkeskommune har å si på Twitter. Hvis vi skal like siden, se YouTube-filmen eller kommunisere på Twitter, må det jo være fordi vi ser en verdi i det. Da holder det ikke med en slags forlenget pressemeldingstjeneste.

Neste skritt i offenlig engasjement i sosiale medier må derfor bli en skole i kunsten å engasjere. Å henvende seg til borgerne på en måte som gjør at de skjønner at det offentlige driver med relevante ting. Slik renovasjonsetaten i Oslo har gjort, for eksempel. Det er neppe så  mange som brenner etter å “like” renovasjonsetaten. Kildesorteringsprosjektet, derimot, klarer vi osloboere fint å se at er relevant og interessant.

Veien videre

Så for all del, jeg mener veilederen i sosiale medier for forvaltningen har veldig mye bra for seg. Og det er viktig at den oppmuntrer til bruk av sosiale medier som noe positivt for det offentlige. Jeg er bare redd for at denne “slik lykkes du”-diskusjonen får for liten plass – og at det igjen fører til desillusjonerte offentlige kommunikatører som ikke umiddelbart ser nytteeffekten når de prøver seg i sosiale medier. Kanskje må de rett og slett knekke språk- og engasjementskoden først.

(Disclaimer: Både Landbruks- og matdepartementet og Finnmark Fylkeskommune har brukt meg som rådgiver/kursholder. De er fullstendig klare over hva jeg mener om henvendelsesformen deres i sosiale medier hittil. Derfor tør jeg også bruke dem som eksempel. Og forresten er jeg nevnt som bidragsyter i veilederen fra Difi også, bare så det er klart.)

Svaret er en kombinasjon av to ting: RSS-lesere og smarte søkemotorer.

Hva søren er RSS?

Jeg har holdt flere foredrag i det siste der RSS er tema. Nesten ingen skjønner instinktivt hva det er. Men RSS er kanskje Internetts mest undervurderte teknologi. Derfor har jeg lovt å blogge litt om det.

RSS står for Really Simple Syndication – et svært enkelt nyhetsbyrå, altså. Denne artikkelen fra ProBlogger oppsummerer ganske greit hva det er. I korte trekk er det å få oppdateringer på Internett rett inn i din RSS-innboks når det skjer noe. Som å abonnere på en skreddersydd nettavis, altså.

I tillegg får du bare beskjed når det har skjedd noe nytt. Da slipper du å surfe rundt på nettsteder i tilfelle det har skjedd noe, og dermed kaste bort tid hvis det ikke har skjedd noe.

Hvordan bruker jeg det?

Du trenger to ting: En RSS-leser og noe å abonnere på. Se videoen nedenfor, et vidunderlig eksempel på hvor herlig analogt Internett kan være. Den gir en enkel innføring i bruk av min favoritt-RSS-leser, Google Reader.

Skulle du trenge en mer skriftlig redegjørelse, har kollega Rikke skrevet en flott guide til Google Reader for nybegynnere. Det finnes mange andre gratis, gode RSS-lesere også – innebygget i nettleseren din, innlemmet i e-postprogrammet eller nettbasert, det får du egentlig teste ut selv. Her finner du et utvalg.

Hva abonnerer man på?

Kort sagt: Det som interesserer deg, forutsatt at leverandøren av nettsiden/bloggen/tjenesten tilbyr et RSS-abonnement. Se etter et orange symbol eller bokstavene RSS.

Personlig bruker jeg RSS-leseren til tre ting:

• Lese faglitteratur som finnes på nettet (det vil stort sett si blogger)
• Holde oversikt når bestemte søkebegreper opptrer i blogger eller andre sosiale medier – uten å måtte ut og søke stadig vekk
• Sjekke om noen har sitert meg eller nevnt meg

Det vil si at jeg abonnerer på en rekke enkeltblogger jeg leser fast. I tillegg elsker jeg søkemotorer for sosiale medier. Så hvis du vil komme i gang, prøv gjerne en eller flere av disse:

• Kvasir Nyhetssøk – funker fint for å sjekke om jeg er sitert eller om media skriver om ting jeg er interessert i.
• Kurrently.com – holder oversikt over de åpne delene av Facebook, og også over Twitter. Har fikset det search.twitter.com ikke takler, nemlig de norske bokstavene Æ og Ø. (Et lite innsidertips: Hvis du trykker på “abonner” via RSS, får du opp en dialogboks som sier at du må betale. Men hvis du skriver inn 0 – null – i beløpsfeltet, ordner det seg. Dette funker dog ikke hvis du bruker Internet Explorer som nettleser, av en eller annen grunn.)
• Twingly - svensk bloggsøkemotor som holder grei oversikt over det norske språkområdet, og i tillegg skjønner hva vi nordmenn mener med en blogg.

Det burde være nok til å komme i gang. Har du andre favorittsøkemotorer for sosiale medier som det er verd å abonnere på?

Varehandel leder an

Fortune 500 er altså USAs 500 største selskaper målt etter omsetning. Det siste året har de tydeligvis sett mulighetene i sosiale medier og kommet på Twitter én etter en. Varehandelsbransjen er mest aktive, fulgt av matvare- og legemiddelbransjen og forsikringsbransjen, ifølge Mobile Marketer.

Dette gjorde meg nysgjerrig på tingenes tilstand i Norge. Og tro nå ikke at jeg a) mener at en twitterkonto nødvendigvis er det eneste saliggjørende for en virksomhet, eller b) tror eventuell Twitter-aktivitet er beskrivende for hele virksomhetens tilstedeværelse i sosiale medier. Likevel synes jeg det er interessant å lage en liten statistikk for å sammenlikne med den amerikanske.

Metode

Mitt utgangspunkt er Dagens Næringslivs liste over Norges 500 største selskaper – men representert ved de 29 største, som ligger åpent tilgjengelig for oss alle. Jeg har dessverre ikke tilgang til den komplette lista. (Sannsynligvis hadde jeg ikke hatt tid til å lage den komplette statistikken hvis jeg hadde hatt lista heller, må jeg innrømme.) Men kanskje DN eller andre kunne synes det var interessant å lage en stor statistikk? Dere har herved fått ideen, aldeles gratis!

Jeg har søkt etter selskapene via Google for å se om de har en tilstedeværelse på Twitter. Der det er snakk om internasjonale selskaper, slik det typisk er i f.eks. oljebransjen, har jeg lett etter den norske avdelingen. Tror jeg har fått med alle (skulle du finne noen jeg ikke har funnet, er jeg veldig glad for et tips slik at jeg kan rette statistikken).

Twitter-kontoen(e) til de relevante selskapene har jeg så lagt til i en egen liste. Og vil du abonnere på Ingeborgs liste over Norges 30 største selskaper på Twitter, er du selvsagt velkommen til det! Der samme selskap har mer enn én konto, har jeg lagt til de jeg fant relevante (sikkert ikke aldeles vitenskapelig og metodisk) – men i statistikken regner jeg med “Twitter-tilstedeværelse” for selskapet. Du får altså ikke bonus for å ha laget flere kontoer.

Der det finnes en inaktiv eller aldri oppdatert konto – name-grabbede kontoer, om du vil – lar jeg likevel tvilen komme tiltalte til gode og sier at dette selskapet finnes på Twitter. Det er også tilfelle med Norske Skog; kontoen kan teoretisk sett være kapret av noen andre, men jeg velger å si at Norske Skog er på Twitter.

Videre har jeg brukt tjenesten When did you join Twitter? for å undersøke hvor lenge de respektive kontoene har eksistert.

Resultat

Av Norges 29 største selskaper er 13 representert på Twitter. Det er 45 prosent av toppselskapene. Andel er altså vesentlig mindre enn i USA – selv om en prosentandel basert på 29 selskaper selvsagt er langt mindre troverdig enn en basert på 500 selskaper, jeg er fullt klar over den statistiske svakheten.

Mer interessant er det at det er liten utvikling i Norge. Av de 13 selskapene jeg finner på Twitter, er det bare DnB NOR-kontoen som er kommet til i 2010. Med andre ord har utviklingen blant Norges aller største selskaper stått på stedet hvil i hele år.

Mini-analyse

Når Norges største selskaper i mindre grad enn de amerikanske er til stede på Twitter, er det selvsagt mange mulige grunner til det. Umiddelbart ser vi på DN 500-lista at det er mange internasjonale oljeaktører på lista, og de har i mindre grad kontakt med forbrukermarkedet enn f.eks. varehandelen. I lys av British Petroleums krise i Mexicogulfen, er det likevel ingen unnskyldning. Tvertimot burde de store internasjonale selskapene se potensialet for krise- og omdømmehåndtering på Twitter. I tillegg burde de store helseforetakene se de samme mulighetene til omdømmebygging og mediekontakt via Twitter.

45 prosent av topp 30 er rett og slett ikke imponerende. Ikke minst siden andelen i USA er så sterkt stigende, og siden norsk næringsliv samlet ser verdien av å satse på sosiale medier.

Etter å ha gjort denne undersøkelsen, er jeg aller mest spent på om en analyse av hele DN 500 ville peke i samme retning – eller gi helt annen innsikt. Så værsågod, Dagens Næringsliv, ideen er servert! Og med tid og stunder kanskje jeg får sett på hva disse selskapene bruker Twitter til. Og kanskje Facebook også. Stay tuned.