Sosiobiobloggen

Mennesket: kritisk utryddingstruet

2012-12-14T15:22:00.000+01:00

Sarychevutbruddet i 2009 (Foto: NASA)

I år 79 hadde vulkanen Vesuv et svært utbrudd. Byene Pompeii og Herculaneum ble begravet av stein og aske. Halve fjellet ble blåst vekk av det enorme utbruddet. Totalt ble tre kubikkilometer med stein slengt opp i lufta. Men selv mektige Vesuv blir puslete i sammenligning med vulkanen som nesten utryddet menneskene.

Øya Sumatra skjulte en supervulkan som har fått navnet “Toba”. For 70.000 år siden blåste Toba tusen ganger mer stein og aske opp i lufta enn det Vesuv klarte. Asken fylte atmosfæren og skygget for sola i seks år. Vannets kretsløp ble forstyrret og jorda, som allerede var inne i en istid, opplevde et temperaturfall på 20 grader. Plantelivet forsvant i store områder og de stakkars menneskene som levde da måtte klare seg med ekstremt lite mat i hundrevis av år. Nesten alle menneskene døde.

Forskere mener det kan ha vært så få som 40 fruktbare par igjen av oss. Det kvalifiserer til status som “kritisk truet” på IUCNs rødliste over utryddingstruede dyr, med mer enn 50 % sjanse for å bli utryddet innen tre generasjoner. Vi var praktisk talt ute av historien.

Men en liten gruppe mennesker klarte seg heldigvis og ble forfedrene til alle som lever i dag. Vi er etterkommerne av de tøffeste av de tøffe. De som selv jorda ikke klarte å ta knekken på.

Sneaky fuckers

2012-11-30T15:55:00.001+01:00

Nesten overalt i dyreriket konkurrerer og slåss hannene med hverandre. Vinnerene er alfahannene og førstepremien er muligheten til å parre seg med hunnene. Alfahannenes barn arver fedrenes styrke og motstandsdyktighet og alt er vel i riket. Men sosiobiologer har forlengst oppdaget at systemet har en stor svakhet, et smutthull som utnyttes av gammahanner; bli kjent med alfahannens erkefiende; snikpuleren.

Du har sikkert sett bilder av hjortebillehanner på et naturprogram på Discovery eller NRK. De svære, svarte billene har kraftige kjever som de bruker til å slåss om damene. Akkurat på samme måte som hvalrossen bruker støttennene og hjorter bruker geviret sitt. Og som hos de andre artene hvor alfamenn slåss om haremet er hunnene mye mindre og mangler de farlige våpnene som hannene har. Men i 1979 fant noen forskere ut noe rart; blant det de trodde var hunner fant de også en hel del hanner. Hanner uten dødelige kjevevåpen og som ser ut som hunner. Hva i all verden er det disse hun-hannene driver med? Hvordan klarer de å konkurrere mot de tøffe alfahannene?

Hjortebillehanner kommer i to varianter. Den ene ser ut som en hun. (Bilde: wikimedia commons)

Mann mot mann

Hanner som slåss med hverandre og viser seg fram for damene er blitt et slags bilde på hvordan all sjekking og parring foregår i naturen. Her i Norge kjenner vi det godt igjen fra tiur- og orrfuglleik. Mange ser det som naturens måte å sørge for at de sterkeste og “beste” mennene får avkom, noe som er en fordel for artens overlevelse. Men det er ikke hele sannheten.
Biologer har forlengst funnet ut at absolutt ingen dyr gjør noe som helst for “artens overlevelse” hvis det går på bekostning av deres egen interesse. Det poenget får kanskje en egen artikkel senere. Det interessante her er at når alle de andre mennene er opptatt med å slåss, så åpner det seg muligheter for å lure til seg damer på andre måter.

Det viktigste er ikke å delta

Mange dyr er territorielle. Det vil si: hannene kaprer seg et område som han bevokter, mens hunnene delvis velger hvem hun vil ha sex med basert på hvor attraktivt området er. Hos mange av disse artene har man oppdaget hanner som bare beveger seg i utkantene av territoriene uten at de slåss seg til sitt eget område. Der får de være nok i fred til at de ofte klarer å avskjære damer som leter etter områdets storkar. Det å ligge å lurke sånn i utkanten er en annen strategi for hannene enn den vanlige. Spillereglene endres og det blir helt andre triks enn f.eks. rå styrke som bestemmer hvem som klarer å vinne damene.
Men hva hvis alle hannene holdt på sånn? Da ville det blitt et supertriks å være den ene sterke karen som jagde bort alle konkurrentene. Biologer kallet det "frekvensavhengig seleksjon", men det er jo bare et fint navn på noe så enkelt som at flere strategier ofte finnes side om side. Blir en strategi veldig vanlig, så blir det desto lurere å følge en av de andre.
Den største utfordringen for hanner som følger andre strategier enn åpen alfahannkonkurranse er innlysende:
Hvordan komme seg innpå damene uten å bli banket opp av de tøffe gutta?

Konenapping

På tvers av alle dyregrupper, fra bløtdyr og fisk til fugler og pattedyr, har sosiobiologer funnet en rekke forskjellige mot-alfastrategier. Strategiene handler alltid om smarte måter å oppføre seg, men ofte forandrer de til og med hvordan hannene ser ut.
Jeg har allerede beskrevet “satelitt-hannene”, de som holder seg i utkanten av alfahannenes territorium. Et annet triks er å fysisk stikke av og gjemme seg med damene, såkalt “kleptogyni” (Klepto=tyveri, gynos=kvinne).
Kjipt nok, men de virkelig skumle karene er mer utspekulerte.
Når ørret parer seg legger hunnen en haug med egg på bunnen. Så kommer hannen og spruter sin “melke” over dem. Han har selvfølgelig jaget vekk alle konkurrentene så han kan gjøre sin del av jobben i fred og ro. Det vil si; alle konkurrentene bortsett fra snikefiskene.

Snikefisk

Mens ørretparene har sin hyrdestund piler det noen sølvfargede småørreter rundt. Rett før ørrethannen skal befrukte eggene sniker den lille fisken seg foran, sprayer eggene med sine egne sædceller og stikker av. Gevinsten er stor for snikefisken; ingen slåssing, ikke evig jakt på mat for å bygge en svær kropp og ikke noe ansvar for ungene. Snikefisk ser oftest ut som vanlige fiskebarn, men er voksne hanner som ganske enkelt har utviklet seg annerledes enn alfahannene.
Det er bare noen tiår siden fiskere og biologer skjønte at snikefiskene faktisk var kjønnsmodne hanner som bare fulgte en annen strategi enn å konkurrere med de svære hannene.
Hele greia ble avslørt av en av evolusjonsbiologiens supermenn, John Maynard Smith, som med matematikk og spillteori beviste at frekvensavhengig seleksjon ville føre til at en rekke forskjellige mannlige sexstrategier finnes side om side. Han kom selv opp med det vitenskapelige navnet “sneaky fucker”.

Å se ut som en kvinne kan være en mannlig strategi for å komme tett på damer uten konkurranse fra andre menn. Pysjparty, anyone? (Bilde: wikimedia commons)

Det tredje kjønn, my ass

Snikpulerne unngår å bli banket opp og jagd vekk av alfahannene fordi de ikke ser ut som en konkurrerende hann. Hos ørretene ser de ut som unger, men en annen vanlig variant er snikpulere som ser ut som, you guessed it, damer.
Noen salamandere danser damenes rolle i parringsdansen med de lettlurte alfahannene, og får dem til å la "sæden gå til spille på jorden". Etterpå finner de en dame og danser mannedansen. Hos andre arter hjelper forkledningen snikpulerne til å smyge seg inn på alfahannens territorium hvor de gjerne finner flere ekte hunner å pare seg med. Liksomdamer hos fisken Lepomis macrochirus (som ikke har noe norsk navn) får svømme helt inn til eggene og slipper sin melke selv om den ordentlige faren står barskt på vakt.
Disse hannene ser ut som hunner og oppfører seg som en slags mellomting. Veldig likt ladyboys og liknende som mange kjønnsforskere kaller “det tredje kjønn”. Hvis vi er som så mange andre dyr, så er det bare tull at de tilhører et annet kjønn. De er typiske hanner som bare har funnet en annen måte konkurrere på.

Manglende forskning

Det er dessverre ikke forsket noe på om snikpuling kan forklare hvorfor noen menn er veldig feminine. Jeg har prøvd å grave fram tall på hvor ofte ladyboys får egne barn, men alle vitenskapelige artiklene som skrives om dem synes å være kjønnsforskere som snakker om “iscenesettelser av kjønn” og annet rart.
Det kan hende det blir forsket litt ordentlig på dette etterhvert, for mange seriøse forskere snakker nå om sneaky fuckers som en av flere mulige mekanismer som kan forklare hvorfor mannlig homofili finnes.
Det nærmeste vi kommer er orangutanger. Etter sjimpanser, bonoboer og gorillaer er orangutangene våre nærmeste slektninger.
I mai i år (2012) ble det publisert en vitenskapelig artikkel som dokumenterer at nesten halvparten av orangutangbarna som ble født hadde en far som var en sneaky fucker. Snikpulerne hos orangutanger ser ut som unge gutter og får bevege seg fritt inne på områdene til de store og sterke hannene. Der hiver de seg over de damene de klarer å få tak i.

He’s a male nurse

Det er kanskje ikke den tøffe personlige treneren til kjæresten din som du skal bekymre deg over. Hva med han småfemi og harmløse karen som hun liker å ta med på shopping og diskutere teaterteori med?
Husk: snikpulern slår til når du minst venter det.

Darwinist.no

2012-11-20T00:54:00.001+01:00

Etter lengre tids planlegging har vi nå forsiktig lansert darwinist.no.

Jeg kommer til å fortsette å legge ut saker litt spenstige saker på sosiobiobloggen, mens darwinist.no er stedet hvor jeg skriver mer seriøse debattartikler.

"Vi" er arkeolog og biolog Håvard Hegdal, kriminolog Vibeke Ottesen, evolusjonspsykolog Kyrre Wathne og jeg.

Ta en titt på den nye siden, lik oss på Facebook og følg oss på Twitter :-)

Hvordan leve med flere koner?

2012-10-19T11:00:00.000+02:00

Hvis det bare var kroppene våre som var begrensningen, ville hver eneste mann kunne klare å produsere omtrent ti tusen milliarder barn. Hver. Den viktigste grunnen til at vi ikke når dette potensialet er at det ikke finnes nok damer i verden. Men hvorfor nøyer de fleste menn seg med en kone om gangen når vi så tydelig er bygd for barneproduksjon i industriell skala? Lurer du på hvordan du skal klare å håndtere flere koner på en gang? Her er en overlevelsesguide.

Av Jens Andreas Huseby
(Artikkelen har tidligere vært trykket i Alfa og er derfor skrevet for deres målgruppe; unge menn)

Mannekroppen produserer sædceller i et vanvittig tempo. Mens jenter forsiktig doserer ut en og en eggcelle hver måned, tryller en mann fram flere hundre millioner kjønnsceller til hver eneste orgasme. Hvis alt ligger til rette for det kan en kvinne potensielt føde omtrent 40 barn gjennom livet, mens det tar en mann en drøy uke å produsere flere sædceller enn det finnes kvinner på jorda. Det virker innlysende at en mann trenger å fordele “gavene” sine på flere damer.

Trøbbel
For den enkelte mannen er det selvfølgelig optimalt (i evolusjonær sammenheng) å sette barn på så mange damer som mulig. Samtidig trenger vi ikke tenke så lenge før vi skjønner at dette ikke blir så enkelt. For hvis hver enkelt mann har som mål å ha flest mulig damer blir det raskt mange om beinet. Resultatet er en konstant konflikt om en begrenset ressurs.
Og enda viktigere: hva med damenes mål? Det utfallet som er best for henne (igjen, evolusjonært) er at de få barna hun får har de aller beste betingelsene for å vokse opp til å bli friske og ressurssterke nok til å igjen få flest mulig barn. Da er det ikke lurt med en mann som hele tiden fyller på med nye koner og unger.

Regnestykket
For moro skyld ser vi bort fra de kompliserende problemene et øyeblikk og regner ut hvor mange damer du “trenger”. La oss si du vil produsere flest mulig barn med færrest mulig kvinner og er selv i stand til ett samleie hver dag. For enkelhets skyld, det gjør ikke så mye fra eller til, kan vi si at hvert samleie fører til en graviditet. Hver kvinne vil da være gravid i ni måneder av året og fruktbar igjen først etter at hun er ferdig med å gi barnet pupp. Den jobben kan andre ta, så vi kan igjen forenkle og si at hun er fruktbar igjen bare tre måneder etter fødselen. Hver kvinne i babyfabrikken din er altså bare produktiv en gang hvert år. Du trenger med andre ord over 300 damer for å holde tempoet oppe. Og stadige påfyll etterhvert som de eldste kommer i overgangsalderen.

Det blir ikke lett. Hele vårt sex- og samliv er et vepsebol av interessekonflikter mellom våre egne, kjærestenes og våre rivalers drifter. Som mange av oss har lært: det hjelper ikke hvor søt og snill den nye dama du har møtt er, kjæresten din synes ikke noe særlig om henne uansett. Allikevel lever mange mennesker i kjæresteforhold med flere enn to personer samtidig. La oss se litt på hva som kreves av menn som vil ha et forhold til flere damer samtidig. For å gjøre det enkelt for deg som planlegger flerkoneri, har jeg delt instruksjonene inn etter ambisjonsnivå.

Hvor mange koner planlegger du?
[Over 1000] [100 - 1000] [20 - 100] [5 - 19] [2 - 4] [2] [1] [0,5 - 0,2]

Over 1000: Legendene
Noen menn står som lysende eksempler på hva som er mulig når alt ligger til rette for det.
Aztekernes leder Montezuma den andre hadde over 4000 konkubiner i følge antropologen Laura Betzig. Da spanjolene invaderte var over femti av damene hans gravide samtidig.
I “Den forbudte by” holdt kinesiske keisere gjerne over ti tusen konkubiner.

Hva som skal til:
For å holde på flere tusen partnere trenger du makt over mennesker og en stabil infrastruktur. Du må først karre til deg all rikdom i hele den kjente verden. Så må du sørge for nok stabilitet til at alle damene får et bra liv hos deg og at alternativet deres er en lutfattig og underkuet undersått. Du må ha mange tjenere som administrerer landsbyen av koner for deg og de må være til å stole på. Kastrér dem gjerne så du er sikker på at de ikke har noen interesse av damene dine.
For å holde konkurrentene unna må du til enhver tid sørge for å ha den største og beste hæren.

Spesielle utfordringer:
Hvis du synes det er slitsomt å holde styr på ditt eget hushold, tenk på hvordan det er å måtte ha total kontroll over et helt imperium. Absolutt alle andre menn er dine potensielle fiender og konkurrenter.

100 - 1000: Herskerene
De færreste herskere har klart å holde hele småbyer av damer for seg selv. Det blir litt enklere straks man behersker (!) seg litt og ser seg fornøyd med noen hundre koner. Det får man fint plass til i et passe stort palass og ekstrakostnaden er ikke så stor når man allerede har fylt det opp med tjenere, vakter og rådgivere. Du legger heller ikke beslag på samtlige fine damer i hele riket, bare et standsmessig forsvarlig utvalg som de fleste kan godta.

Moulay Ismail som var sultan i Marokko fra 1672 til 1727 er en av mange herskere som har fulgt denne oppskriften. I 1721 fikk han sin sønn nummer 700.

Det blir mye pappaperm med over tusen unger

Hva som skal til:
Som med de mer ekstreme legendene i eksempelet over må du beskytte koneflokken mot rivaler. Ordet “Harem” kommer fra det arabiske “Haram”, som betyr noe sånt som “Forbudt, fordi det er hellig og viktig”. Prester kan være like nyttige som soldater når du vil holde damene for deg selv. Du må også ha nok militærmakt til å kapre og holde på damene mot deres egen og deres families vilje.

Spesielle utfordringer:
Konkubinene dine vil sannsynligvis ikke ønske å bare være en av flere hundre. Gulroten hennes er at hun kanskje blir mor til den neste herskeren, men for hver ny dame i haremet minsker sjansen for at akkurat hennes barn vil arve riket ditt. I verste fall risikerer barna hennes å bli din valgte etterkommers største utfordrere til tronen. En livsfarlig situasjon.
Beregn mye tid og penger på håndtering av konflikter.

20 - 100: Sektledere
Hvis du ikke har en egen hær, hvorfor ikke få kvinnene til å tro at det er Guds vilje at de skal gifte seg med deg?

Ziona Chana har sannsynligvis verdens største familie. Han bor i et hundreromshus nordøst i India sammen med sine 39 koner, 94 barn og 33 barnebarn. Han har sitt eget master bedroom ved siden av soverommene til de yngste konene. De som har blitt litt eldre deler sovesal.
Da Sun Myung Moon startet Moon-sekten innførte han et system hvor sektmedlemmene gifter seg med hverandre i hopetall, men hvor ekteskapet ikke var gyldig før Herr Moon selv fikk introdusert bruden til ekteskapets gleder.

Hva som kreves:
Karisma og overtalelsesevner. Pengene til å holde det hele gående får du fra de nyfrelste.

Spesielle utfordringer:
Som sektleder lurer du folk til å glemme sin egeninteresse. Det er ingen enkel jobb. Tilhengerne dine må skjermes for andre inntrykk. Kritikk og innsigelser må lukes ut raskt slik at du kan holde det hele gående. Husk mantraet; det er ikke deg alle damene gifter seg med, men Gud!

Ziona Chana har 39 koner

5 - 19: God, gammel overklasse
I gamle britiske herskapsboliger var det vanlig å holde 10-20 tjenere. Og de fleste tjenerene var unge jenter.
En undersøkelse fra 1883 slo fast at tjenestepiker var mødre til nesten halvparten av alle barn som ble født utenfor ekteskapet i den britiske overklassen.

Hva som kreves:
Et stort hus og penger nok til å ansette ugifte kvinner. Generell nød hjelper også slik at jentene ikke har så mange andre alternativer enn å takke ja til å bo og arbeide i ditt hus. En litt mer moderne variant er kanskje bedriftseieren som både tilbyr starten på en lysende karriere og en varm seng.

Spesielle utfordringer:
I tillegg til lover mot overgrep og misbruk av maktposisjoner, er dette en litt snikete måte anskaffe seg et harem på. Kvinnene er tilknyttet deg på andre premisser enn et seksuelt forhold og den fasaden må opprettholdes både mot dem, men også mot omverdenen. Sørg for nok penger til advokat og landets beste PR-rådgiver.

Tjenestepiker serverte mer enn te

2-4: Muslimer
Koranen, Sure 4.3, forteller muslimske menn hvor mange koner de kan ha:
- Og hvis du tror at du ikke vil være i stand til å behandle de foreldreløse rett, kan du gifte deg med to eller tre eller fire kvinner som du velger. Men hvis du forstår at du kanskje ikke kommer til å være rettferdig overfor dem, så ta bare en kone, eller gift deg med de som har kommet i ditt eierskap.
Som vi har sett i flere av de andre eksemplene kan religion være et godt verktøy når du skal etablere et forhold til flere kvinner samtidig.

Hva som kreves:
Konvertering og flytting til et land som følger muslimske lover. Også i dette tilfellet må du ha penger nok til å kunne forsørge alle damene og barna du får med dem. Den nye religionen din foreskriver heldigvis også en god del triks som gjør det lettere å håndtere trusselen fra rivaler og kvinnenes egeninteresse. Damene dine får ikke møte andre menn og eventuell utroskap kan straffes med døden.
Et alternativ er å bli mormoner og flytte til Utah hvor politiet ser gjennom fingrene med religiøst begrunnet flerkoneri selv om det egentlig er forbudt.

Utfordringer:
Andre sider ved religionen, kanskje spesielt alkoholforbudet, kan gjøre at det hele koster mer enn det smaker.

2: Bigamister
Jon Bertelsen i Drammen har bygget opp selskapet Bertelsen Cognac. Han bor sammen med både Annika og Suzanne. Annika og Suzanne er etter alt å tyde fornøyde med situasjonen, men skulle ønske at de norske lovene tillot at begge kunne være gift med ham samtidig.

Polygyni (to koner) er forbudt i de fleste vestlige land. Og i de aller fleste tilfellene der det allikevel forekommer, vet ikke konene at mannen deres også er gift med en annen.

Parallellproduksjon av unger er effektivt

Hva som kreves:
Et åpent forhold til to kvinner samtidig er igjen et ressursspørsmål. Har du nok til at ingen av dem opplever at den andre “får for mye”? Forholdet til “den andre” utgjør i utgangspunktet en halvering av den tiden og de ressursene du ellers ville brukt på den ene kvinnen. Det å få inn kone nummer to utgjør det største “verdifallet” for en kvinne som skal dele mannen sin med flere og er derfor den største kamelen å svelge. Når kone nummer fem flytter inn, reduserer hun bare de andres del av kaka fra 25 til 20 prosent.
De fleste bigamister lever et dobbeltliv og holder de to konene skjult for hverandre. Enkelte flytter mellom to familier flere ganger i uka. Kalenderdisiplin og knallsterk hukommelse er en forutsetning.

Spesielle utfordringer:
Å overtale kone nummer én. Hemmelighold i Facebooks tidsalder

1: Monogame
En amerikansk undersøkelse fra 2010 dokumenterte det vi egentlig vet: de aller fleste menn er i store deler av livet sitt i et stabilt forhold med én kvinne.
De fleste forhold og ekteskap bryter sammen etter en viss tid. Spesielt er forhold som ikke har ført til barn er skjøre, noe mange forskere tror kan være et forsvar mot sjansen for å “kaste bort” tiden i et ufruktbart forhold.
Uansett er de fleste av oss serielt monogame. Flere damer gjennom livet, men en om gangen.

Hva som kreves:
Parforholdet er riktig nok et kompromiss, men det er den mest stabile og mest håndterbare måten å organisere sitt forhold til kvinner på. Du må oppfylle hennes ønsker og gi avkall på andre partnere, men til gjengjeld får du et oversiktlig forhold uten for mange forstyrrende faktorer.

Spesielle utfordringer:
Dette vet vi alle fra før: Parforholdet er i konflikt med dine egne og hennes drifter. Og ofte i åpen konflikt med driftene til personer utenfor parforholdet.

0.5 - 0.2: Polyandrine
I enkelte helt spesielle situasjoner lever flere menn i stabile forhold med en og samme kvinne. Flermanneri er forbudt i alle religioner og selv i land som ellers tillater flerkoneri.
Selv i kulturer som er kjent for polyandri (deler av Tibet og India) forekommer det sjelden. Og mennene er nesten alltid brødre eller i nær slekt.

Hva som kreves:
Polyandri “lønner seg” når det er ekstremt vanskelige tider og mange må samarbeide for å skaffe nok mat, ikke minst til barna. Det hjelper også å bo i et samfunn hvor det er kvinnene som eier de viktigste ressursene som f.eks. matjord.
Sett fra kvinnenes side er flermanneri en ganske fin løsning uansett om det er dårlige tider eller ikke. Sånn sett kan man si at skjult polyandri (når mennene ikke vet om hverandre) egentlig er ganske vanlig; det er jo bare et annet ord for helt vanlig utroskap.

Spesielle utfordringer:
Usikkerhet rundt farskap. Åpent polygame forhold er ustabile fordi de så sterkt strider mot hver av mennenes egeninteresse. Sjansen for at du jobber livet av deg for barn som ikke er dine egne er meget høy. Et lite smutthull er hvis de andre mennene er i nær slekt og aller helst brødre. Da er barna i det minste 25 prosent i slekt med deg selv om de ikke er dine.

Polyandri: flere menn deler samme kone. Legg merke til hvem som smiler :-)

Hvorfor er kvinner så opptatte av sko?

2012-10-13T19:12:00.002+02:00

Vitenskapen har gitt oss mange fantastiske oppdagelser. Vi har funnet ut hvordan universet oppsto, hvordan levende vesener utvikler seg og at materie og energi er to sider av samme sak. Vi kan få svære jerndingser til å fly, identifisere drapsmenn utifra en bloddråpe og hviske til kjæresten selv om hun er på den andre siden av jorden. Bare ett mysterium gjenstår: hvorfor er jenter så opptatte av sko? Sosiobiobloggen tar saken.

Etter at Imelda Marcos, en lite folkelig presidentfrue på Filippinene, flyktet til Hawaii i 1986 tømte opprørerene palasset hennes. I tillegg til tusen vesker og haugevis av andre luksusvarer fant de 1060 par sko. Det tilsvarer fem fotballbaner i lengde hvis du setter skoene opp i en linje.
Man kunne tro Imelda er ekstrem, men en stor undersøkelse gjort av gocompare.com i 2010 avslørte at amerikanske kvinner gjennomsnittlig kjøper 469 par sko i løpet av livet. Til enhver tid har gjennomsnittskvinnen 19 par klare til bruk og nesten hver tiende dame har over 100 (ja, hundre) par sko å velge mellom når hun skal ut av huset. Ingen har sjekket tilsvarende for menn, men det er neppe kontroversielt å anta at vi har et litt annet forhold til dette plagget.

Som den nysgjerrige og nesten allvitende karen jeg er har jeg lenge lurt på hva det er for noe med damer og sko. Og jeg er ikke fornøyd med de svarene som jentene selv gir; “fordi de er fine/kule/sexy” bekrefter jo bare AT de har en hang-up og forteller ingenting om HVORFOR de har den. Dette spørsmålet trenger en såkalt “ultimat forklaring”, en som forteller hvorfor jentehjernen er bygget sånn at de hele tiden ser på og ønsker seg nye sko. Og sånne svar er akkurat det vitenskapen skal finne, men i denne saken har ikke forskerne gjort jobben sin enda.

Forskningsfronten
Tross iherdig søking i databaser med vitenskapelige publikasjoner har jeg ikke klart å finne noen forklaring. Da er det bare en ting å gjøre: vi finner ut av dette selv. Sosiobiobloggen er av uforståelige grunner ikke støttet av Norges forskningsråd, så dette blir ikke noe fullverdig vitenskapelig arbeid, men vi kan ihvertfall prøve å lage en troverdig hypotese. Så får heller noen andre søke penger for å undersøke om hypotesen stemmer med virkeligheten etterpå. Velkommen, kjære leser, til cutting edge science.

Skosjekkere
Det første vi må gjøre er å finne ut av om det faktisk er tilfelle at damer har et spesielt forhold til sko. Det holder ikke at “alle vet det”. Heldigvis finnes det masse indirekte bevis; de kjøper og eier langt flere sko enn menn (selv om akkurat det like gjerne kan bety at menn har en avvikende aversjon mot sko), skobutikker stiller ut flere sko for kvinner enn for menn og dameblader inneholder flere skoreklamer enn manneblader. Et virkelig besnærende bevis som jeg nylig kom over er såkalte “eye-tracking heatmaps” som viser hva øynene til menn og kvinner ser på i et bilde.

Markedsførere og webdesignere undersøker nemlig hvordan øynene våre beveger seg over websider og bilder. På den måten kan de vite hvor man f.eks. bør plassere en logo og eller en knapp med “kjøp nå”. Og til hjelp for oss kan vi få vite akkurat hva menn og kvinner ser på i et bilde av en modell. Ikke overraskende ser de lenge på skoene, mens menn holder seg til helt andre deler av kroppen. Vi kan konkludere med at ihvertfall vestlige kvinner er mye mer interesserte i sko enn det vestlige menn er.

Ubevisst søker kvinnenes øyne mot skoene. På noen millisekunder har hun sjekket ut hva andre har på føttene.

Nå som vi har sannsynliggjort at fenomenet faktisk finnes kan vi begynne å stable på beina en forklaring på hvorfor det er sånn. For å gjøre det er det lurt å først se litt mer på akkurat hvordan skogalskapen kommer til uttrykk. Det kan heldigvis forskning si litt mer om.

Samlerinstinkt
Jenter liker generelt å shoppe. Hjernen hennes belønner henne med en deilig dose dopamin når hun står i kassa og sikrer seg dagens fangst. Dessverre brytes dopaminet ganske raskt ned og den rusen går over. En forsker mener å ha påvist at velværen varer lenger når jenter kjøper sko og tror at det skyldes at de overtaler seg selv til å tenke at de ikke bare har kjøpt noe de har lyst på, men også noe som er både praktisk og nyttig.
Et annet studium viser at skokjøp i tillegg til belønningssenteret trigger et helt spesielt område i hjernen. Et område som (ihvertfall hos rotter) er forbundet med samlemani.
Kvinner ser altså ut til å bli belønnet av sine egne hjerner av å kjøpe og eie mange sko. Og fra øyetrackingen har vi lært at øynene deres mer eller mindre ubevisst søker mot føttene på mennesker de ser. Dette tyder på at skomanien er nesten instinktiv og dypt forankret i kvinnene. Det hadde jeg ikke trodd da jeg begynte å jobbe med denne saken. For instinkter er da forbeholdt viktige ting som mat, trygghet og sex? Vel, sko har overraskende mye med både trygghet og sex å gjøre.

Sko beskytter mot alt som er klistra fast på planeten som vi trasker rundt på

Skoforsvar
Klær er en kjempefin teknologi. De beskytter kroppene våre mot omverdenen og gjør at vi kan tåle et større spenn i temperaturer og fuktighet enn andre dyr. Og selv vi menn må innrømme at de har en sosial betydning; du går ikke på jobbintervju uten klær selv når det er kjempefint vær. Sko er et spesielt klesplagg. De beskytter oss ikke bare mot luft, sol og regn som resten av klærne gjør, men også mot alt det harde og farlige som tyngdekraften har plassert på jordoverflaten. Sånn sett er sko kanskje det viktigste plagget vi har hvis vi tenker på det funksjonelle; de skal beskytte mot mange flere og større farer enn de andre klærne. Og i likhet med andre klær kan de også ha en sosial funksjon.

Sexinvitasjon?
Det er mange forståsegpåere og motepratere som har prøvd å forklare hvorfor kvinner er så opptatte av sko. Høye hæler kan være en måte å framstå som høyere enn det man egentlig er og høyde er forbundet med høy sosial status. Kanskje skotittingen er en måte å sjekke om den andre jukser med høyden eller ikke? Andre har foreslått at høye hæler gjør at rumpa stikker ut, ryggen svaier seg og damene derfor inntar en sexy “kom og ta meg bakfra”-positur.
Begge deler er mulig, men det forklarer ikke hvorfor kvinner er så opptatte av å eie mange forskjellige sko, også varianter uten høye hæler. Det forklarer heller ikke hvorfor de er så interesserte i de skoene som alle andre har på seg.

Ikke nymotens
Klær og sko forbindes med moter og det siste nye. Det er sikkert derfor ingen har forsket på om skodilla kan skyldes et gammelt instinkt. For hvordan kan noe som er så skiftende og moderne som moteindustrien skyldes evolusjon fra steinalderen eller før?
Men la oss gå litt nøyere inn på akkurat dette. Hvor lenge har vi hatt sko egentlig? Kan vi ha hatt sko så lenge at evolusjonen har rukket å tilpasse oss til dem?
Svaret er, ganske overraskende, ja.

Føtt sånn?
Ta en titt på foten din. Med unntak av stortåa er tærne dine svake totter som ikke er særlig duganes til skikkelig arbeid. Hos våre eldste forfedre var alle tærne kraftige og viktige når vi løp rundt etter mat og damer. Professor Erik Trinkaus ved Washington University i St. Louis har studert gamle skjeletter og funnet ut at de som levde så langt tilbake som for 40.000 år siden hadde like svake tær som vi har i dag. Mest sannsynlig ble tærne svakere fordi menneskene allerede da hadde sko som ga støtte og beskyttelse. På omtrent den samme tiden begynte det som man kaller den “kulturelle eksplosjonen”; menneskene begynte å lage smykker, steinverktøy og kunst.
40.000 år er ikke veldig lang tid i evolusjonær sammenheng, men til sammenligning vet vi at Europeerene utviklet melketoleranse på omtrent 5000 år. Vi har altså hatt sko lenge nok til at naturlig seleksjon kan ha påvirket hvordan vi forholder oss til dem. Og helt siden vi begynte å bruke sko har mennesker også tatt i bruk smykker og andre gjenstander som har fungert som statussymboler.

Forklaringen
Hvordan skal vi oppsummere all denne skokunnskapen i en foreløpig forklaring på hvorfor damer har skodilla? Eller for å bruke et litt mer vitenskapenskapelig språk: hva bør være den gjeldende hypotesen?
Jeg vil tippe at sko i flere titalls tusen år har vært mer enn en praktisk nødvendighet. Hva slags sko en person har gått med har vært tett knyttet til hans eller hennes sosiale status. Så har kvinner utviklet instinkter for å se etter dette tegnet når de ubevisst vurderer en annen person. Og når det var blitt utbredt å bli målt etter hva man hadde på beina, var det satt i gang et kappløp som presset fram et ønske om å alltid bry seg om hva slags sko man selv viste seg fram i.

Hva kan vi så bruke denne nye kunnskapen til?
Vel, vi kan forske videre og teste hypotesen vår. For eksempel ved å måle kvinners reaksjoner på henholdsvis andre kvinners og menns sko. Eller om etterkommere av barbeinte urfolk er immune mot skogalskapen.
Og du som er mann kan utnytte kunnskapen til din egen fordel: Kjøp ekstra fine sko neste gang. Damene bryr seg, vet du.

Hore eller madonna

2012-09-11T22:20:00.000+02:00

Sigmund Freud mente at vi menn er tiltrukket av to helt forskjellige typer damer. Kjærestene våre skal holde seg på matta og oppføre seg som dydige madonnaer. Samtidig synes vi det er uendelig spennende med tøser som ikke bryr seg så fryktelig mye om hvem de havner i senga med. Hvorfor digger menn damer som har en oppførsel som de ikke tolererer hos kjæresten?

Du kjenner deg kanskje igjen i denne kinkige situasjonen. Du møtte kjæresten på en fest og datet en stund før dere ble sammen. Nå synes du ikke lenger det er så kult at hun vil ut på byen hele tiden. Joda, dere går ut av og til. Men egentlig begynner du å lure på hvorfor hun ikke er fornøyd med å bare være sammen med deg. Før du vet ordet av det synes du at alt hun sier er mistenkelig og du er dødelig sjalu på alle hun snakker med. Samtidig er det få ting som er like sexy som andre jenter som er skikkelig klare for en one-night-stand. Er det noen logikk bak dette?

Menn er kontrollfriker
At vi menn ønsker kontroll over kjærestens sexliv er ikke noen nyhet. På 1500-tallet var det for eksempel helt greit å låse en metalltruse på kona så hun ikke kunne finne på noe bøll mens mannen var ute på reise. Kyskhetsbelter er kanskje ikke så vanlige lenger, men menn har flere skitne triks på lager for å passe på at kona ikke knuller rundt.
Forskere har dokumentert at menn kan kontrollere partneren sin ved å offentlig vise at “hun er hans”, svekke selvbildet hennes så hun tror hun ikke har sjans hos andre og ikke minst ved å styre hvor hun er til enhver tid.
Det er ikke bare kvinner som er manipulerende.

Grei beskjed til menn som vil prøve seg på dama di

Partnervokting
Når mennesker får barn kan moren være helt sikker på at ungen er hennes. Du som er mann, derimot, har ingen garantier. Fordi vi risikerer å bruke hele livet på å fø på andre menns barn, er det ikke rart at vi er mestere i å prøve å hindre at det skjer.
Som jeg har skrevet tidligere er selv måten vi knuller på en teknikk for å trekke ut sæden fra mulige rivaler. Og etter at ungen er født er kona og hennes familie (!) opptatt av å fortelle oss hvor mye ungen likner på oss. Det er selvfølgelig en ubevisst taktikk for å minske sjansen for at vi fatter mistanke om at ungen ikke er vår. Det er nok lurt, for i et annet eksperiment fant man ut at menn ble signifikant mindre sjenerøse overfor barn som de fikk høre at ikke liknet noe særlig på dem selv.
Den enkleste måten å unngå å oppdra en annen manns unger er allikevel å passe godt på at dama ikke blir gravid med andre menn i utgangspunktet. Det er derfor vi presser kjæresten til å bli mer dydig enn hun egentlig er. Damen skal være en madonna: prektig og ikke spesielt opptatt av sex.

Dydige kvinner er lette å kontrollere

Fire and forget
Samtidig som menn vil at kjæresten skal oppføre seg som en helgen, ser vi gjerne på porno med damer som har sex med et helt fotballag (ikke følg denne linken på jobben). En ny studie avslører til og med at vi tiltrekkes mest av damer som ser ut som om de både er lettlurte og lette på tråden når vi er ute på byen. Hvor oppegående hun er betyr lite når vi er ute etter en one-night-stand. Grunnen til det er at vi ikke har noe særlig å tape på å gjøre en dame vi aldri ser igjen gravid. Vi produserer flere hundre millioner nye sædceller hver dag. Alle skal få.
Men er det ikke også noe ekstra tiltrekkende ved en dame som helt hemningsløst byr seg fram?
Jo, og grunnen til det er at usikkerheten rundt farskap også kan være en fordel for oss.

Åpen bar
Noen kvinner ligger med mange menn i perioder. Enten med en om gangen eller med flere samtidig. Hvis hun blir gravid etter dette, og velger å beholde barnet, er det ingen som vet hvem som må ta jobben som far. I alle årtusener før vi fikk DNA-prøver og aleneforsørgerstipender var det en kritisk situasjon for henne. Samtidig var det en mulighet for å slippe billig unna for menn. Jo flere hun hadde ligget med, jo mindre var sjansen for å måtte ta farskapsansvar for barnet. En hemningsløs dame som knuller rundt er som en herlig fest hvor baren er åpen og det er lett å stikke av før regninga kommer. Vi som lever i dag er etterkommerne etter de mennene som ikke lot en slik gylden mulighet gå fra seg.

Mange menn får kick av å se partneren sin sammen med en annen mann

Swingers-kicket
Hvis du vil ha et fungerende og langvarig forhold til en dame, er det nok ikke så dumt å være klar over hvordan og hvorfor du prøver å påvirke henne til å bli noe annet enn det hun egentlig er. Det er også greit å være forberedt på at en løs tøs kan vekke dype drifter i deg, uansett hvor mye du har lovet deg selv og kjæresten din at du selv aldri vil være utro.
Eller dere kan gjøre som mange erfarne konebyttere og bruke konkurransedriftene dine for å gjøre sexlivet enda mer intenst. I swingersmiljøet er nemlig “cuckoldry”, at damen knuller en annen mann mens typen ser på, kjent som en teknikk som gjør mannen ekstra kåt. Og det virker.
For å sitere en vitenskapelig artikkel fra 2002: “men konkurransen om å være den som befrukter, gjør at menn blir kåte i situasjoner som faktisk er ubehagelige for dem. For eksempel når de mistenker at partneren er utro. Menn kan derfor bli veldig opphisset av tanken på at hun har sex med noen andre, selv om de vil gjøre alt de kan for å unngå at det skjer i virkeligheten.”

Og der, mine herrer, er vi ved roten av problemet med horer og madonnaer.

(Tidligere trykket i Alfa)

Attenborough and Bjork: The Nature of Music

2012-08-06T10:55:00.000+02:00

David Attenborough og Bjørk jobber med en Channel 4-dokumentar om musikkens evolusjonære røtter. Idéen fikk de da de samarbeidet på Bjørks "Biophilia" (som ikke må forveksles med E. O. Wilsons "Biophilia")

Snart kan jeg kanskje tilgi Bjørk for strofen "There's definitely, definitely, definitely no logic to human behaviour"

"The project follows Attenborough, whose hushed commentary is synonymous with natural history programming here and around the globe, and Bjork as the pair tell the story of how and why music has evolved."

Sextips fra dyreriket: “Blomster og bier” versjon 2.0

2012-07-30T12:00:00.000+02:00

Historien om “blomstene og biene” er ikke spesielt opplysende når det kommer til sex og samliv. Kanskje andre dyr kan lære oss noe mer interessant og oppdatert? Dyreverdenen viser seg å være full av lærerike sexhistorier for den frisinnede og avanserte Trekant-generasjonen. Hva sier du til gjensidige penetreringer i hverandres bukhuler, avbitbar penis eller en sædhage?

Homo-nekrofil stokkand

I 1995 satt biologen Kees Moeliker på kontoret sitt i det naturhistoriske museet i Rotterdam da det smalt i vindusruta. To hannlige stokkender (de med det grønne hodet) hadde flydd sammen da den ene klasket inn i vinduet og døde momentant. Uten opphold voldtok den gjenlevende anden liket i 75 minutter.
Kees fotograferte liveshowet og skrev en artikkel om det i et vitenskapelig tidsskrift. For denne innsatsen ble han belønnet med IgNobel-prisen for latterlig forskning i 2003. Den drepte og ydmykede anden ble utstoppet og er nå en av hovedattraksjonene på museet hvor Kees jobber.

Lærdom: Ikke dø mens du er ute med en kåt kompis

Dyrerikets lengste penis

Rur, det som ser ut som skjell på skroget av gamle båter, er egentlig et krepsdyr. Siden ruren sitter fast er det vanskelig å finne en partner å pare seg med. Løsningen er en penis som er over femti ganger lengre enn selve dyret. Penisen rekker fint fram til alle de andre rurene i området.

Lærdom: Hvis du ikke gidder å reise deg fra sofaen kan du sende din hundre meter lange penis ut på tokt på egen hånd.

Hvis partner ikke vil komme til penis, får penis komme til partner

Gender bender

Meitemarker er hermafroditter med mannlige kjønnsorganer i en del av kroppen og kvinnelige i en annen. Hvis de ikke finner noen andre å pare seg med kan de krølle seg opp og befrukte seg selv.

Lærdom: Det kan hjelpe å være akrobatisk og myk hvis man er alene

Lang, lang rekke

Sjøharer er en type snegler som lever i havet. På samme måte som meitemarken er sjøharene hann i den ene enden og hunn i den andre. Dette har gjort sjøharene særdeles effektive når det kommer til paring; de kobler seg opp på hverandre i lange rekker. Hver og en stikker snabelen inn i dyret foran og tar imot en bakfra. Av og til finner forrerste snegl fram til den som er bakerst i rekken og danner en sirkel så alle får.

Lærdom: Ikke noe her for heteroseksuelle menn.

Sjøharer

Ikke sett den fast

Snegler har generelt noen merkelige sexvaner. I tillegg til at penis stikker ut av halsen. Banansneglene (A. dolichyphallus) har f.eks. en penis som er like lange som kroppen og er hermafroditter, både hunn og hann i samme dyr, i likhet med sjøharene og meitemarkene. Hvis de parer seg med en annen banansnegl som er litt for liten risikerer de at penis sitter fast inne i partneren. Dette løser den lille stakkaren enkelt ved å bite hele stasen av storkaren.

Lærdom: Forsiktig med tennene!

Mange snegler skyter hverandre med "love darts". Taperen blir gravid.
Foto: Joris M. Koene and Hinrich Schulenburg

Make war, not love

Det er mer å lære av hermafrodittiske dyr. Flatormer, for eksempel. Deres penis er formet som dolker og blir benyttet som jaktvåpen i tillegg til sex. Når to flatormer har seg er det derfor om å gjøre å være mannen i forholdet. De fekter med penisknivene og prøver å stikke uten å bli stukket selv. Taperen blir dolket gjennom huden, får sprøytet partnerens sæd rett inn i kroppen og blir en ulykkelig mor. Vinneren stikker av og prøver å bli far til flere flatormbarn.
Vanlige hagesnegl har tatt det hele enda et hakk videre og skyter på hverandre med små beinpiler. Forspillet dreier seg om å plassere seg smartest så man treffer motstanderen uten å bli truffet selv. Pilene er dekket av et slim som skal gjøre det mer sannsynlig at partneren blir befruktet.
Selv enkelte tokjønnede dyr har tatt til våpen. Hannene hos veggelus, de lusene som var vanlige å ha i senga i gamledager, bryr seg døyten om hunnens kjønnsorganer. Deres penis fungerer som en kniv og penetrerer lett hunnen hvor den enn kommer til. Sædcellene finner veien til eggene selv.

Lærdom: Hjelpemidler er tillatt, men grensen bør gå ved våpen. Ellers blir det utrivelig.

Penisfekting. Taperen blir gravid.

Åttearmet fisting

Blekkspruter har haugevis av armer. I stedet for å danne en penis som henger og slenger i tillegg til armene omdanner de i stedet elegant en eller to tentakler til jobben med å levere sæd inn i hunnen. Som om ikke det er nok har arten “Argonauter” utviklet enda et triks: når de har sex kobler de av penistentakkelen. Tentakkelen suger seg fast på hunnens kjønnsorgan og blokkerer effektivt tilgangen for nestemann.
Første gang en forsker så en hunn med en slik penistentakkel på seg, for to hundre år siden, var han sikker på at det var en parasitisk orm og lanserte penisen som en ny art han hadde oppdaget.

Lærdom: Hvis du klarer å regenerere en ny, kan du og partneren eksperimentere med å la penis bli igjen i vagina

Argonauter. Vakre dyr med en selvstendig penis.

Ekstrem tøffelhelt

Dypt nede i havet er det bekmørkt. Man risikerer å svømme rundt hele livet uten å finne en sexpartner. Anglerfish, du vet den dyphavsfisken som har en fiskestang på hodet, har funnet en smart løsning. Rett etter at de er klekket biter de små hannene seg fast på en hunn. Der blir de hengende hele livet. Som ikke er særlig langt.
Hannen oppløser nemlig deler av kroppen sin som hunnen får som næring. Deretter henger han fast på hunnen som en annen utvekst til hun er klar for å få barn. Først da fullfører han jobben og slipper sæden inn i henne.
Marinbiologer lurte lenge på hvorfor de aldri fant noen hanner av denne arten og hvorfor alle hunner så ut til å være syke med rare utvekster.

Lærdom: Ikke kleng. Det er selvutslettende og alt du oppnår er å være en pest og en plage.

Damen suger virkelig livskraften ut av mannen hos denne fiskearten

Butche hyener

Hunn-hyener er tøffere enn hannene. De er større, sterkere, sintere OG de har både baller og en liksom-penis. Ballene er bare klumper som henger der, men penisen er en omdannet klitoris. Hun kan til og med få ereksjon.
Hannens utfordring, i tillegg til å være totalt underlegen hunnen, er å få til ordentlig sex med dette monsteret av en dame. Hans penis må nemlig inn i hennes.
Han kan heldigvis trøste seg med at hun må føde gjennom saken.

Lærdom: Lek gjerne med kjønnsrollene. Det er hun som får en smekk av virkeligheten.

Golden giraff-shower

Det er ikke så enkelt å ha sex når man har en over to meter lang hals. Giraffhanner liker å vite at det er verdt strevet og sjekker derfor først om hun er fruktbar for øyeblikket. På samme måte som hos mennesker kan man sjekke dette ved å se på hvilke stoffer hun har i urinen. Vi mennesker har heldigvis funnet opp noen smarte pinner og måleapparater til slikt, mens giraffhannen tar seg en stor slurk for å vurdere varene.
Hvis hun faller i smak følger han etter henne til hun blir lei og lar ham bestige henne.

Lærdom: Wet sex er i beste fall en del av forspillet

Fertilitetsmonitor

Sædhage

Hvis du er kunstnerisk anlagt og liker eksperimentell sex kan du la deg inspirere av den røde fløyelsmidden. Hannen hos denne oppfinnsomme arten spruter sæden sin på vegetasjonen i en liten kjærlighetshage. Deretter lager han en vakker sti dekket av fløyel som hun kan følge for å finne herligheten. Dersom hun liker det hun ser setter hun seg ned i sæden hans og blir befruktet.

Lærdom: Lag en vakker sædhage og lokk din utkårede til den. Send meg gjerne en mail med hvordan det gikk.

Den røde fløyelsmidden er inne på noe

Pornovitenskap

2012-07-18T23:32:00.004+02:00

Vi snakker ikke så mye om det, men alt tyder på at menn bruker vanvittig mye tid på å se på bilder av nakne damer. Avslørende nok anslås det at en tredjedel av all trafikken på internett skyldes streaming av pornofilmer. Hva er det vi er så glade i å se på? Hvorfor lar vi stadig “sæden gå til spille på jorden”? Vitenskapen har funnet ut at vi digger løse tøser som flasher fett.

Alle vi som lever i dag er ledd i en uavbrudt kjede som går helt tilbake til livets begynnelse. En kjede av mennesker og dyr som klarte å bli foreldre. Forfedrene våre var til og med de aller flinkeste til å få unger og vi har arvet alle de egenskapene som bidro til denne bragden. Når man tenker sånn på det, og det gjør evolusjonsbiologer som jeg, kan det virke veldig snodig at vi menn kaster bort verdifull tid og oppmerksomhet på damer som vi bare ser bilder av.

Kanskje sex - full tenning
Forskerene Martin Schein og Edgar Hale, senere kjent for en vitenskapelig artikkel med den geniale tittelen "Effects of morphological variations of chicken models on sexual responses of cocks", utførte et av tidenes mest avslørende eksperimenter. De ville finne ut av hvor lite som skal til for å få en kalkun-hann kåt.
Først satte de ut en modell av en kalkunhøne i en innbydende positur. Hannene hoppet rett på sak. Deretter fjernet forskerne forskjellige deler av hønemodellen. Først vingene, så beina og halen. Det hadde null effekt; hannene tente uansett.
Til slutt fjernet forskerne modellen helt og monterte hodet til en død kalkunhøne på en pinne. Hannene ga seg ikke og prøvde å bestige den ikke-eksisterende høna der kroppen hennes burde vært.

Nok høne for en hane

Vi menneskemenn er altså ikke alene i dyreriket om å tiltrekkes av noe som bare såvidt ser ut som en mulighet for sex. Her er en gjennomgang av hva vitenskapen har funnet ut at vi menneskemenn synes er sexy.

Sexy fett
Vi får ofte høre at kvinner stresses av et kroppsideal som sier at de skal være tynne som supermodeller. En rekke studier har vist at damer tror at menn foretrekker dem mye tynnere enn vi faktisk gjør. Sannheten er at dette kroppsidealet ikke deles av menn. For eksempel er ikke BMI’en til damene i Playboy spesielt mye lavere enn gjennomsnittskvinnens.
Menn foretrekker faktisk kvinnekropper hvor fett utgjør opp mot hele 30 % av kroppsvekten. Det viktige for oss er at fettet sitter på de riktige stedene.

Vi menn får ofte skylda for kvinners spisevegring. Sannheten er at vi digger fett.

Pupper
De første puppene noensinne dukket opp for 210 millioner år siden. De var ikke mye å skryte av, bare melkekjertler i huden til et lite pattedyr som “svettet” melk til barna sine. Først 50 millioner år senere fantes det brystvorter på jorden. Pupper og morsmelk er fantastiske verktøy for å kunne gi riktig og god mat til ungene. Mennesket hadde neppe kunnet utvikle en så lang barndom og så store hjerner uten dem.
Våre nærmeste slektninger, de andre menneskeapene, har ikke svulmende bryster slik som menneskekvinnene har. Faktisk har størrelsen ingenting å gjøre med hvor mye melk puppene lager, størrelsen skyldes et stort fettlag under huden. Så hvorfor lagre fett akkurat der? Det er man ikke helt sikre på. Forskjellige undersøkelser viser til og med at det er store forskjeller mellom hvor store pupper menn tiltrekkes av.
Her må det altså mere forskning til! Noen som melder seg som puppeforsker?

Fett

Rumpe
Hvis du ber en anatomiekspert om å fortelle hva som kjennetegner mennesker vil han trekke fram de enorme rumpemusklene våre. Oppreist gange krever sterke muskler akkurat der.
Dr. Helen Fisher, kanskje verdens ledende forsker på tiltrekning og hvordan vi velger partner, tror at rumpa har vært viktig for å forføre menn helt siden vi gikk på alle fire og bare hadde sex doggy-style. Vi har vel alle sett mer eller mindre frastøtende bilder av apehunner som lokker til seg hanner ved hjelp av kjempesvære, svulmende kjønnsorganer.
Rumpeballene er et av de tre stedene hvor vi menn liker at kvinner lagrer fett. Kanskje ikke så overraskende lagrer afrikanske kvinner mer av fettet sitt på rumpeballene enn kvinner fra andre deler av verden gjør.

Fett

Like halvdeler
Når kroppene våre blir formet følger de en oppskrift som langt på vei er den samme for både høyre og venstre side. Det betyr at forskjeller mellom de to sidene som regel skyldes sykdom eller mangler i fosterperioden. Ikke et bra trekk hos dine kommende barns mor.
Puppene har vist seg å være spesielt utsatte for å utvikle seg forskjellig. Forskere har påvist både at menn foretrekker at høyre og venstre pupp er omtrent like store og at kvinner med symmetriske pupper faktisk får flere barn.

Menn bryr seg mindre om hvor store de er, bare de er omtrent like

Ungdommelighet

Det kommer neppe som en bombe at vi er helt annerledes enn kvinner når det kommer til hvilken alder vi foretrekker hos det andre kjønn. Selv når vi blir gamle herrer foretrekker vi å date kvinner så langt under 40 år som vi klarer å få tak i. Forklaringen henger selvfølgelig sammen med at yngre kvinner både har en lengre fruktbarhetsperiode foran seg og at sjansen for at hun allerede har født barn er mindre. Og vi er etterkommere av de mennene som klarte å få mange barn.
Vi tiltrekkes derfor av ting som tyder på ungdommelighet og ingen tidligere fødsler: hud uten rynker eller skader, en forholdsvis flat mage og pupper som ikke har vært sprengfulle av melk før.

Hans verdi er basert på fortiden. Hennes i at hun har mer framtid enn fortid.

Hofter
Ta et målebånd og mål antall cm rundt midjen til drømmedama. Så gjør du det samme rundt hoftene og deler midjemålet på hoftemålet. Hvis hoftene er større enn magen vil tallet du får bli mindre enn 1. Hvis magen er størst blir tallet over 1. Dette tallet kalles “Waist-Hip Ratio” (WHR) og brukes av blant annet verdens helseorganisasjon som et enkelt mål på overvekt. Det som er interessant i denne sammenhengen er at vi menn er tiltrukket av lave verdier. Det vil si damer som har bredere hofter enn midjer. Vi bryr oss ikke om en dame egentlig er ganske brede rundt midjen hvis hun bare har enda bredere hofter, det er forholdet mellom de to målene som teller. Det er litt variasjon mellom kulturer, men idealkvinnene har et WHR mellom 0,6 (Kina) og 0,8 (Kamerun).
Smal midje er et tegn på at hun ikke har født noen barn enda. Og brede hofter betyr at kvinnen både er smartere selv og at hun føder smartere barn enn andre.

WHR, Waist-Hip Ratio

Riktig fett gir smarte barn
I nesten hele vår forhistorie har litt fett på kroppen vært et tegn på at man har det bra. Fettet er et overskuddslager av energi til hardere tider. For kvinner er fettlageret spesielt viktig for å kunne gi fosteret i magen det det trenger av energi og byggeklosser.
Vi mennesker har store hjerner som er svært viktige for hvordan vi klarer oss sammen med de andre. Hjernene våre består av ganske mye fett. Det kule er at det ikke er en hvilken som helst type fett som bygger hjernen vår, men langkjedede flerumettede fettsyrer og først og fremst en Omega 3-variant som kalles DHA. Og hvor lagrer kvinner denne typen fett? Nettopp; på hoftene.
Ikke bare er kvinner med “timeglassfigur” smartere enn andre, det er også dokumentert at de får smartere barn. Det er derfor vi instinktivt tenner på dem.

Shakira er som vi ser intelligent og har lest forskning på fett

Ingenting å tape
Det eneste spørsmålet som gjenstår er å besvare er hvorfor vi lar oss lure av bilder. Hvorfor oppfører vi oss som de lettlurte kalkunhanene og tenner som om vi skal ha sex når vi egentlig er helt klar over at vi ikke skal ha det? Svaret er todelt.
For det første har det aldri før i vår forhistorie vært noe å bli lurt av. De av forfedrene våre som så en naken og kåt dame, var faktisk i nærheten av en naken og kåt dame. Og belønningen for da å ha reagert raskt, er nettopp å ha blitt våre forfedre.
For det andre har vi ikke så mye å tape på å bli lurt.
Vi deler ut 280 millioner sædceller for hver orgasme. Med litt innsats blir det ti tusen milliarder sædceller gjennom livet.

Alle skal få.

De andre menneskene

2012-07-14T03:02:00.000+02:00

Dypt inne i Afrikas jungel har forskere gjort en forbløffende oppdagelse. To andre menneskearter, ikke Homo sapiens som oss, lever i små familiegrupper. For bare et par hundre tusen generasjoner siden, et kort blaff i naturhistorisk sammenheng, var vi samme art som dem. Oppdagelsen har vært kjent i noen år nå, men dysses ned av religiøse hensyn. Her er sannheten.

Reconstruction by Kennis & Kennis/Photograph by Joe McNally. National Geographic.

Vi er ikke alene
Hvis du er like nerdete som jeg er, har du sikkert fantasert om at kanskje ikke alle urmenneskene døde ut. Kanskje lever det fortsatt en stamme med Homo habilis eller Australopithecus afarensis et eller annet uutforsket sted på kloden. Eller hva med overlevende Paranthropus boisei eller Homo floresiensis? Forskere har funnet skjelettrester fra det som kan være omtrent 20 tidligere menneskearter. Da er det ikke så utenkelig at etterkommerne til minst en av dem fortsatt lever.
Hvordan skulle vi forholdt oss til dem? Ville vi begynt å tenke annerledes på hvem vi er?
Det er faktisk ikke mer enn 30.000 år siden mennesker som du og jeg levde side om side med den andre menneskearten Homo neanderthalensis, Neanderthalerne. Og går vi lenger tilbake i tid levde det mange menneskearter samtidig.

Aboriginerene
Urbefolkningen i Australia ser primitive ut. Etter at engelskmennene kom til Australia har de blitt utsatt for en rekke overgrep, ofte begrunnet med at de ikke kan ansees som moderne mennesker. Helt ukjent for folk flest har ganske mange forskere lurt på om aboriginerne egentlig var restene av en annen menneskeart, Homo erectus. Eller om de ihvertfall hadde “blandet seg” med dem en gang i tiden.
I 2007 kom svaret fra en forskergruppe som hadde analysert DNA’et til aboriginerne. De er moderne mennesker, Homo sapiens som oss, uten spor av DNA fra Homo erectus. Bare tre år senere, i 2010, fikk vi vite at våre europeiske forfedre derimot hadde hatt seg med en annen menneskeart.

Neanderthalersex
Opp til 4 % av DNA’et ditt stammer fra neanderthalere. Hvis du ikke er etnisk afrikaner da. Afrikanerne har nemlig ikke spor av neanderthaler-gener i seg. Forklaringen er sannsynligvis veldig enkel: da våre forfedre vandret ut fra Afrika, møtte de neanderthalere som hadde slått seg ned i det som i dag er Midt-Østen. Nå var ikke neanderthalerjenter det vi normalt tenker på som vakre, så vi kan kanskje anta at det var våre kvinner og deres menn som hadde sex. Det er også mulig at sexen ikke var heeelt frivillig. Uansett ble ungene med på lasset da forfedrene våre dro videre og bosatte seg over hele verden.

Tjukke slektaDu har helt sikkert sett noe rart med alle de latinske navnene på de gamle menneskeartene over her. Noen av de begynner med Homo, noen med Australopithecus og noen med Paranthropus. Er det ikke bare de som begynner med Homo som er mennesker?
Her er det faktisk mye grums. Den første delen av artsnavnet sier hvilken “slekt” arten tilhører. Det er bare en måte å si at artene er veldig like og at det ikke er så veldig lenge siden de ble til forskjellige arter. For eksempel heter leoparder Panthera pardus, mens tigre kalles Panthera tigris. Begge tilhører panterslekten og fram til toppen 6,5 millioner år siden var de samme art.
Problemet med navn på menneskeslekten er at det er så mange som vil at det skal være tydelig at vi moderne mennesker er veldig spesielle. Derfor har man brukt helt andre regler for hvilke arter som skal tilhøre menneskeslekten enn det man har brukt for de andre slektene i dyreriket. For 6,5 millioner år siden, før leopardene og tigrene skilte lag, hadde heller ikke vi skilt lag med hverken Paranthtopus eller Australopithecus. Hvis vi hadde fulgt reglene som er brukt i slekten Panthera skulle altså disse tidlige menneskeapene også være med i slekten Homo.
Og det er da vi oppdager at det fortsatt lever noen andre menneskearter enn oss. For 6,5 millioner år siden var vi nemlig fortsatt samme art som det som skulle bli våre to søsterarter.

Skillet mellom oss og de andre sjimpansene følger ikke de vanlige reglene for klassifisering.

Mennesket, den tredje sjimpansen
Mannen som fant opp det smarte navnesystemet, svensken Karl von Linné, ga navn til to utgaver av mennesker: Homo sapiens og Homo troglodytes. Det er ikke helt klart akkurat hvilken art Homo troglodytes var ment å være. Muligens hadde Linné bare en generell hulemann i tankene (“troglodytes” betyr huleboer).
Litt senere ble sjimpansene oppdaget av vitenskapen. De fikk navnet Simia troglodytes av en kar som het Blumenbach og som skjønte at Linné hadde vært på bærtur med huleboeren sin og at navnet derfor var ledig. (Blumenbach sikret seg litt senere en plass i historien ved å finne opp raselæren, men det er en annen og mye tristere historie)
Etter litt om og men ble sjimpansene og bonoboene etterhvert plassert i sin egen slekt, Pan. Og der har de vært fram til i dag. I mellomtiden har biologifaget utviklet seg en hel del og flere biologer pusher nå på for å få gitt de to sjimpanseartene sine rette navn: Homo troglodytes og Homo paniscus.
DNA-prøver viser nemlig at de er mer mennesker enn aper. Enkelte anerkjente evolusjonsbiologer mener de til og med kan være etterkommere av Australopithecus afarensis, arten som det berømte urmennesket “Lucy” tilhørte.

Villmennesket
Du vet sikkert en del om den vanlige sjimpansen, Pan troglodytes.
De lever ganske røffe liv i familiegrupper med en alfahann på toppen. Selv om de virker veldig primitive og voldelige i forhold til oss vet vi nå at de samarbeider, finner opp nye verktøy, lærer av hverandre, teller raskere enn oss, snakker til hverandre med forskjellige dialekter og mye, mye mer. Jane Goodall, som var en av de første forskerene som levde tett på sjimpansene i årevis for å studere dem ordentlig, ga etterhvert opp å beskrive dem med tall og grafer. I stedet skrev hun en bok som mest minner om en vanlig roman om enkeltpersoner som inngår allianser, tar seg av foreldreløse barn, holder ting skjult for hverandre og fryser ut de som de ikke liker. Det er sånn sjimpansene er, mente hun. Ganske like oss.
En av de nyeste oppdagelsene er at sjimpansene har sin egen naturmedisin. De leter gjennom skogen til de finner en helt spesiell plante som inneholder antibakterielle stoffer. Så tygger de på bladene til de er most og smører dem på sår på samme måte som vi gjør med salver og plaster.

Hippiemennesket
Den andre søsterarten vår, Pan paniscus, ble det ikke ordentlig forsket på før for bare noen tiår siden. Og det man har funnet ut om Bonoboene er fullstendig oppsiktsvekkende. Det de er blitt mest kjent for er at de benytter enhver anledning til å ha sex. Mange liker også å peke på at de er styrt av hunnene og lever veldig fredelige og harmoniske liv.
Enda kulere er det at de kan lære seg å forstå hele setninger som mennesker sier til dem, gi avanserte svar ved å tegne eller trykke på symboler på en PC, ofte går oppreist og kanskje er den eneste arten i tillegg til oss som liker å stirre på flammene i et bål.

Forskerene som jobber med sjimpanser og bonoboer er litt frustrerte over at ingen tror på dem når de forteller hvor like oss disse menneskeapene er. De lever så tett på dem selv og folk flest er skeptiske til at historiene de forteller er sanne. Her er for eksempel et utdrag fra en vitenskapelig artikkel om bonoboenes kommunikasjonsevner. Nyota (en av bonoboene) har tastet “BLÅBÆR IDAG" på touch-skjermen med symboler og en av biologene, Bill, henter frosne blåbær fra fryseren:

“Nyota reagerte med å taste "IKKE IS". Bill visste ikke hva han skulle gjøre, for han hadde ikke ferske blåbær og sa til Nyota “Jeg har dessverre ikke ferske blåbær. De er spist opp”. Nyota svarte, "BAKSIDEN, BAKSIDEN, BAKSIDEN” - et sted bak huset hvor bonoboene ikke får lov til å være. Bill hadde vært på baksiden tidligere på dagen og var sikker på at det ikke var noen blåbær der. Det var lørdag og han var den eneste på laboratoriet. Nyota tastet "SUE".
"Er Sue på baksiden?", spurte Bill.
“SNAKKE, SNAKKE, SUE, NÅ”, tastet Nyota.
“Vil du at jeg skal ringe til Sue med telefonen?”
"PIP, JA.", svarte Nyota.
Så ringte Bill til Sue. Hun fortalte at hun hadde bedt noen om å kjøpe blåbær i butikken, men hun visste ikke om de hadde kommet tilbake enda. Bill gikk til baksiden og så at vedkommende holdt på å pakke ut av bilen. På bordet sto det to kilo ferske blåbær.
Senere fortalte Sue at Nyota hadde bedt henne om blåbær kvelden før, så hun hadde bestilt det for ham.

En annen historie som er dokumentert av biologen Franz De Waal:
Bonoboen Kakowet så at en av dyrepasserne åpnet vannkranene og skjønte at vannet kom til å fylle en grøft hvor bonoboungene lekte. Dyrepasseren kunne ikke se ungene i den dype grøften.
Kakowet løp bort til dyrepasseren, førte ham bort til ungene og hjalp til med å løfte dem ut.
Begge disse dagligdagse historiene viser at bonoboer er i stand til å forstå hva andre vet eller ikke vet om situasjonen og at de kan formidle den informasjonen som den andre kanskje mangler. For ikke lenge siden trodde alle at det bare var vi moderne mennesker som var så intelligente og empatiske.

Nye menneskerettigheter?
Etter at man har begynt å forstå at begge de to sjimpanseartene er høyst bevisste vesener som oss, har flere begynt å stille spørsmål om de ikke også fortjener en spesiell type beskyttelse gjennom lover. En bevegelse i USA, undertegnet av mange seriøse forskere, ønsker å gi bonoboer og sjimpanser status som “personer”. I det delvis erkereligiøse landet kommer nok ikke det til å skje på en stund, men bevegelsen får stadig mer støtte. Spesielt ille er det at man ikke har noe regelverk som forhindrer folk fra å skille foreldre og barn. De er jo bare dyr, ikke sant?
Nå finnes det masse forskning på emosjonelle senskader hos sjimpanse- og bonobounger som har sett foreldrene bli drept eller tatt fra dem. De reagerer som menneskebarn gjør.
Nylig vant gruppen fram i en viktig sak. Siden sjimpanser er så like oss har de vært viktige forsøksdyr innen medisinsk forskning. I 2011 sluttet de store laboratoriene helt å bruke sjimpanser til slike eksperimenter. Det var ikke lenger etisk forsvarlig å utsette tenkende og følende individer for et liv i fangenskap hvor de blir påført sykdommer.

Det er ganske enkelt ikke riktig å behandle dem umenneskelig.

Beinhard penis

2012-06-26T12:07:00.002+02:00

De fleste andre pattedyr, inkludert sjimpansene, har en knokkel i penis som holder den parat. Hvorfor har vi menneskemenn mistet denne hendige delen av skjelettet? Kvinnene valgte dem bort fordi vi er tøffere uten.

Vi er ikke det eneste pattedyret som ikke har bein i penis. Også hester, elefanter, nesehorn og hvaler må klare seg med et blodtrykksystem for å holde ereksjonen oppe. Hovedregelen er allikevel den at en penis har et indre skjelett som holder den oppe. Penisknokkelen er så utbredt blant pattedyrene at biologene er enige om at alle pattedyrene har hatt det tidligere og at de artene som mangler penisbein har mistet det forholdsvis nylig.

Køllebein fra forskjellige arter

Flere ting tyder på at vi fortsatt har oppskriften på penisbein begravd i DNAet vårt. Leger rapporterer av og til om pasienter somhar begynt å utvikle bein i penis, gjerne etter en skade. Og i 1964 ble det operert ut et penisbein av en fem år gammel gutt.

Den beste forklaringen på hvorfor vi ikke lenger har dette beinet er at en erigert benløs penis er et veldig godt tegn på at mannen er ved god helse. Ereksjonsproblemer er et symptom på problemer med blodtrykket. Det kan bety at en mann har f.eks. diabetes, nevrologiske sykdommer eller er stresset eller deprimert.

Seksuell seleksjon vil derfor føre til at kvinner foretrekker menn som klarer å få den opp uten hjelp fra en knokkel. Og når kvinner velger å få barn med standhaftige menn som ikke har penisbein, vil penisbeinet ganske raskt forsvinne ut av historien.

Er du også en zombie?

2012-06-10T21:27:00.003+02:00

Jeg har aldri helt skjønt greia med zombiefilmer. Sikkert litt fordi jeg er en pyse når det gjelder skrekkfilmer og bare ser halve TV-skjermen mellom fingrene, men også fordi jeg ikke synes zombier egentlig er så fryktinngytende. Men en dag, midt under fugleinfluensaen, skjønte jeg at monsteret ikke er zombiene i seg selv, men viruset som de sprer. Etter det har jeg sett ekte zombier overalt. Du kan godt være en av dem.

Verden er full av dyr som gjør så godt de kan for å leve sine vanlige liv. De leter etter mat og sexpartnere og prøver å holde seg unna ting som er farlige for dem eller barna deres. Alt er tilpasninger som evolusjonen har utstyrt dem med og helt i tråd med det vi biologer kan forutse. Vi vet nemlig at dyrene er utstyrt med gener som koder for den oppførselen som nettopp er best til å gi flest etterkommere med de samme genene. Selv merkelige unntak fra de vanlige måtene å “spre sine gener” på, som for eksempel arbeidermaur som jobber hele livet for noen andre og ikke engang har egne kjønnsorganer, kan vi forklare i detalj.

Men av og til kommer biologer over dyr som oppfører seg helt snodig.

Rabiesviruset. Når Zombiedommedagen kommer, er det mest sannsynlig denne som står bak.

Det finnes helt vanlige norske maur som dropper turen tilbake til maurtuen. De klatrer heller opp i toppen av et gresstrå. Når de kommer helt på tuppen, biter de seg fast og blir hengende og dingle. De kommer aldri ned igjen.
Gresshopper spretter til vanlig rundt og gnager i seg blader. Av og til stuper noen av dem med vilje uti et vann i nærheten og drukner.
Noen av sneglene i Succineidaefamilien får kjempestore øyestilker. (Du vet vel at de utvekstene på hodet til sneglene ikke er horn?) De setter seg rolig på et blad og plutselig begynner øyestilken å blinke i klare farger. Ikke lurt når man er favorittmaten til fugler.
Hva er det som har skjedd med disse dyrene? Har de blitt gale?
Nei, det viser seg at de oppfører seg fullstendig rasjonelt. De er bare blitt besatte.

"Kom og spis meg!"

Parasitter er organismer (eller virus) som lever på bekostning av, og gjerne inne i, andre dyr. Der har de det varmt og trygt mens vertsdyret stadig fyller på med mat. Parasittenes største problem er at de stadig vekk må komme seg inn i nye kropper, noe som kan by på utfordringer når man er tilpasset til et så beskyttet miljø som innsiden av en vert er. En vanlig måte å løse dette problemet på er at parasitten har flere stadier og gjerne bor i forskjellige typer dyr på de forskjellige stadiene. Da kan f.eks. eggene bli med ut i verden sammen med avføringen til verten, mens det neste stadiet kan være i et lite dyr som spiser vertens bæsj. Faktisk så har de fleste store parasitter ganske kompliserte livssykluser og er gjerne innom to-tre mellomverter før de blir kjønnsmodne i en ny hovedvert.

Mauren som henger seg fast i gresset er infisert av en parasitt som heter liten leverikte. Når mauren henger i gresset er sjansen veldig mye større for at den blir spist av en sau eller et annet gressende pattedyr. Når mauren havner i sauemagen sniker parasitten seg inn i leveren til sauen hvor den lever glade dager og blir en fullvoksen ikte. Ikten legger egg i sauens tarm. Etterhvert havner eggene ute på bakken i en haug av avføring. Der blir de spist av snegler og utvikler seg til et annet stadium og danner slimklumper inne i sneglekroppen. Sneglene skiller ut slimklumpene. Slimklumpene er veldig god mat for maur og vips er sirkelen fullstendig.

De andre dyrene i eksemplene over er også infisert av parasitter. Gresshoppene som drukner seg selv er infisert med en hårorm som trenger å leve i vann for å få barn. Og sneglene med de blinkende øyenstilkene bærer på en flatorm som har fugler som hovedvert.

Ser du hva som skjer?
Parasittene bruker de stakkars dyrene som om de var kjøretøyene deres!

Inn i magen. Så krype opp i hjernen for å styre dyret inn i munnen på neste vert.
It's all in a day's work for parasites.

Og det er mere spennende å lære av dette. Parasittene er ofte små og enkle organismer. Også bakterier og virus er parasitter. Det er altså ikke snakk om at parasittene er utspekulerte og planlegger hvordan de kan lure verten til å gjøre som de vil. Parasittene har gener som styrer hvordan andre dyr skal oppføre seg.
Genialt. Og skummelt for oss som er store dyr.

Forskere oppdager at flere og flere menneskeparasitter faktisk kan påvirke oppførselen vår. På samme måte som mauren blir vi også “kjørt rundt” av parasitter som vil spre seg.
Akkurat mens jeg skriver dette har VG publisert en sak med tittelen “Mystisk barnesykdom herjer Uganda”. Der forteller de om en jente som har blitt glemsk, mistet taleevnen, ikke føler smerte og blir bundet fast i et tre av faren sin så hun ikke går seg bort i bushen eller drukner i elven. Ingen vet hva sykdommen skyldes, men parasitten Onchocerciasis er hovedmistenkt.
Vi begynner å nærme oss zombiene. Finnes det virkelig parasitter som tar kontroll over oss mennesker? Ja, vi vet om mange og en av dem er kanskje veldig utbredt. Kjære leser; hils på Toxoplasma gondii, parasitten som kanskje styrer mer av deg enn du vil like å høre.

Toxoplasma gondii, eller T. gondii, er en vanlig parasitt hos katter og årsaken til flere sykdommer hos mennesker. Mest kjent for folk flest er kanskje tilstanden “vannhode” som noen barn fødes med hvis mor er infisert med T. gondii. På verdensbasis er det anslått at nesten 30 % av alle mennesker er infisert med denne parasitten. Det foregår mye forskning på den for tiden og forskerne oppdager stadig rarere ting om hvordan vi blir kjørt rundt av dette bittelille dyret.
Rotter som er infisert blir tiltrukket av katter. Ikke så lurt for rotten, men som i eksempelet med sneglene over er det veldig lurt for parasitten som skal inn i katten.
Mennesker som er infiserte reagerer tregere enn andre og er mye oftere involvert i trafikkulykker. “Toxo-menn” blir innadvendte, mistenksomme og bryr seg mindre om regler og hva andre synes om dem. “Toxo-kvinner” får de motsatte trekkene. De blir mer utadvendte, stoler mer på andre, bryr seg mer om hvordan andre ser på dem og strengere på å følge regler. Husk at hvert tredje menneske på planeten er infisert.
Det er mye man fortsatt lurer på om hvordan T. gondii påvirker oss og mange forskere har kastet seg over temaet. Nye studier viser at parasitten kryper inn til to spesifikke sentere i hjernen: et område for nytelse og ett for stress og angst. Ikke nok med det, man vet også at den skiller ut signalstoffet dopamin som hjernen normalt bruker til å belønne seg selv f.eks. når du føler gleden av å lære noe nytt. Hva i all verden er det dette dyret driver med oppe i hodene våre? Ingen vet helt enda.

Toxoplasma gondii. Det er 1/3 sjanse for at denne rakkeren styrer hvordan du føler deg.

Så er et vaskeekte zombieutbrudd mulig?
Ingen kan dø og så våkne og røre seg igjen, så den delen av mange zombiehistorier er umulig. Men scenariet i f.eks. filmen “28 dager senere” er i prinsippet fullt mulig. Et virus eller en annen parasitt kan tenkes å mutere slik at det påvirker oss til aggressivt forfølge de usmittede og få lyst til å bite dem og dermed skape nye zombier. Som ved alle epidemier ville også denne kunne vokse eksponensielt, det vil si at man fort kommer opp i enorme antall smittede. Aggresjon og lysten til å bite har vi liggende dypt i oss. Viruset trenger i prinsippet bare stimulere eller ødelegge de riktige signalene og områdene i hjernen.
En virussykdom som gjør deg gal av voldelig raseri og som smitter via spytt finnes faktisk allerede: rabies. Hvis rabiesviruset brukte litt kortere tid på å gjøre deg smittefarlig og kanskje til og med begynte å smitte via luft kunne vi fort ha havnet midt i en zombiepandemi.

Fra filmen Zombieland

To ting som sjelden fortelles om epidemier er at de vil stabilisere seg av seg selv. Parasitten er nemlig ikke interessert i å drepe verten (deg), du er jo både både bolig og matstasjon. Og hvis du dør raskt rekker du heller ikke smitte andre. Nye mutasjoner som gjør den mindre dødelig vil derfor spre seg raskt. Og enkelte mennesker vil sannsynligvis være immune.

Et zombieutbrudd er altså mulig, men ikke så mye å bekymre seg over. Det er mere interessant at vi er omgitt og smitted av utallige infeksjoner og parasitter som både har nytte av og evne til å få deg til å oppføre deg annerledes enn du ellers ville gjort.Og noe av det aller mest spennende er kanskje kjønnssykdommer?

Har du tenkt ordentlig på hvorfor det klør?

(Tidligere trykket i Alfa)

Store baller og løse kvinner

2012-06-08T00:36:00.000+02:00

I dagligtalen brukes “store baller” gjerne som et kjennetegn på ekte alfamenn. Hvorfor er da de svære gorillahannene utrustet med bittesmå testikler, mens de hippieliknende bonoboapene bærer på bjeller som hadde gitt oss karer belastningsskader?

Selv om mange fortsatt ikke har fått det med seg, er vi mennesker i veldig nær slekt med de store apene. Vi er så godt tilpasset til å kjenne igjen andre av vår egen art at de andre menneskeapene ser overdrevent annerledes ut enn de faktisk er. Sjimpansene er faktisk nærmere i slekt med oss enn de er med gorillaer eller orangutanger. Ganske mange forskere mener til og med at sjimpanser burde regnes som en menneskeart og ikke en ape. Uansett; disse dyrene er så like mennesker at vi har mye å lære om oss selv av å studere dem. Og denne gang skal vi lære om ballestørrelser.

Det finnes mange sykdommer du ikke vil ha. Lymfatisk filariasis (elefantsyke) er en av dem.

Det finnes syv nålevende arter av menneskeaper; mennesker, sjimpanser, bonoboer, to gorillaarter og to orangutangarter. De tøffeste hannene finner vi hos gorillaer, der sjefen for flokken kan veie over to hundre kilo. De minste hannene tilhører bonoboene, eller dvergsjimpansene som de kaltes før, og veier under 40 kilo. Det pussige er at ballene til en bonobo er langt større enn ballene til en fullvoksen “silverback”-hann i gorillaslekten. Og vi mennesker har bare en midt-på-treet-sekk. Hva er det som har gitt oss disse middelmådige nøttene? For å finne ut av det må vi først tenke igjennom hva de er til for.

Evnukker og alfahanner
Testiklene er som alle vet stedet der sædcellene blir laget. De svømmende krabatene produseres best i omgivelser som er en grad kaldere enn vanlig kroppstemperatur. Det er derfor testiklene henger til kjøling utenfor kroppen og nesten trekkes inn i kroppen når det blir for kaldt. Testiklene produserer også det mannlige kjønnshormonet testosteron. Hvis man av en eller annen grusom grunn mister ballene før puberteten blir man en evnukk ; kommer aldri i stemmeskiftet, får ikke mannlig hårvekst, og utgjør ingen trussel for en sjalu haremeier (eunuchos betyr på gresk “sengevokter”). Det er kanskje evnukker som er grunnen til at vi kobler store testikler med ekstra tøffe menn?
Størrelsen på ballene har uansett sannsynligvis noe å gjøre med produksjonen av enten sædceller eller testosteron.

Vi er sjimpansenes nærmeste slektninger

Testosteronkinaputt
Hvis poenget med store baller er å lage mye testosteron burde vi kanskje sett det på hvordan bonobohanner og gorillahanner oppfører seg? Burde ikke de storballede bonoboene da være testosteronbomber, og gorillaene nesten som evnukker? De svære alfahannene hos gorillaer sitter riktig nok mye i fred og fordragelighet og knasker på planter. Men det er ikke tvil om hvem som er mest alfa av de to artene. Bonobomenn er fullstendig underordnet alfahunnene i flokken og har de noe uoppgjort med noen løses det med litt kos. En gorillahann, med bittesmå testikler, er fullstendig sjef for en flokk med hunner og ungene han har med dem. Sølvryggen, som alfahannen kalles, er gruppens midtpunkt. Han tar alle beslutninger, rydder opp i krangler og bestemmer hvor de skal dra og når de skal campe for kvelden. En bonobohanns sosiale status avhenger av hvem moren hans er. Bonoboer er ganske enkelt ikke noen testosteronbomber. Hva er da de enorme familiejuvelene til?

Make love, not war
Det første man legger merke til når man ser en flokk bonoboer er at alle har sex nesten hele tiden. Selv det minste “hallo” er fulgt av en kjapp en. En forsker har beskrevet det slik: “Hvis du slipper en banan midt inn i en flokk vanlige sjimpanser begynner de å slåss. Vinneren tar bananen. Hvis du slipper en banan mitt i en flokk bonoboer, ser de på hverandre og setter i gang en stor orgie. Etterpå deler de bananen.”
I et sånt samfunn er det kanskje et poeng å ha store baller for å ha nok sæd til all knullingen? Tja, for det meste er sex en sosial omgangsform for bonoboer. De blir gravide like sjelden som vanlige sjimpanser. Etter en fødsel tar det mellom fire og seks år før neste gang en bonobo blir gravid.

Vi klarer ett bilde til av elefantsyken

Ta lodd
Testikkelstørrelsen er allikevel koblet til sædproduksjon. Det viser seg nemlig at det er én enkelt faktor som nøyaktig forutsier hvor store baller en art har: hvor løsaktige damene er. Jo flere sexpartnere hunnene har, jo større baller har hannene. Gorillaer lever i stabile grupper som ledes av en alfahann. Så lenge han er frisk er det bare han som parrer seg med damene. Han kan være ganske trygg på at barna er hans og trenger ikke produsere mere sæd enn det som skal til for at hun blir gravid. Hos bonoboene er det stor konkurranse om hvem sin sædcelle det er som får befrukte eggcellen. Bare en enkelt sædcelle trekker vinnerloddet. Da er det et bra triks å slippe ut noen hundre millioner sædceller i stedet for noen lusne tusen. For å klare det flere ganger om dagen er bonoboene, og sjimpansene, nødt til å bære rundt på et par svære sædcellefabrikker.

En frisk bonobohann. En sosiobiolog trenger ikke se mer for å vite at damene i denne arten er noen flyfiller

Hvor lause er damene deres?
Hva kan vi lære om mennesker av alt dette?
Det er kanskje ikke noen sensasjonell oppdagelse, men vi passer ihvertfall fint inn i det store bildet. Uansett hvordan man måler testiklene, viser de at damenes våre er noen middels løsaktige menneskeaper. Gjennomsnittlig har sjimpanse- og bonobohunner sex med 8 forskjellige hanner for hver runde med eggløsning. De trofaste gorilladamene klarer seg med 1 mann for hver runde, selv om det gjerne kan være en ny en når det er skjedd noe. “Våre” tøsete kvinner har gjennomsnittlig 1,5 forskjellige mannlige sexpartnere for hver runde i menstruasjonssyklusen.
Til belønning har vi fått større baller enn både gorillaer og orangutanger.

(Tidligere trykket i Alfa)

Ingenting å lære av blomstene og biene

2012-04-29T23:30:00.000+02:00

Når barn begynner å lure på hvordan de kom til verden skal man visstnok kunne fortelle en historie om “blomstene og biene”. Det viser seg at veldig få egentlig har hørt denne historien. Og godt er det. For blomstene og biene er noen elendige sexforbilder.

Som biolog ble jeg nysgjerrig på hvordan foreldre bruker en historie fra naturen for å fortelle barn om sex. På nettet fant jeg mange som diskuterer når det er riktig å fortelle barna om “blomstene og biene”, men ingen som snakker om hva man da egentlig skal fortelle. Det ser ut som om kunsten å fortelle om “blomstene og biene” har gått tapt. Heller ikke engelske kilder er til noen hjelp. Der forteller de nemlig barna heller om “fuglene og biene”. Noe som heller ikke høres spesielt oppklarende ut.
Jeg bestemte meg for å rydde opp i rotet og redde verden fra fremtidige generasjoner som fullstendig misforstår hvordan man lager barn. Read on.

En elendig metafor for foreldre som ikke tør å fortelle sannheten

En elendig metafor
I den opprinnelige historien skal selvfølgelig “blomsten” være et bilde på det kvinnelige kjønnsorganet og “bien” er en penis som sniker seg inn i herligheten. Ut av det hele blir det laget nye blomster/barn. Et fint bilde for foreldre som ikke vil si sannheten, enten fordi de ikke tør si vagina eller fordi de ikke vet hva som egentlig foregår mellom blomster og bier. Sannheten om blomstene og biene er nemlig ganske .. komplisert.

Yrke: Sædbud
Blomsten har både mannlige og kvinnelige kjønnsorganer. Bien kryper inn i blomsten for å samle nektar. Når den er inne i blomsten kommer den borti blomstens “peniser” og blir dekket av pollen/sæd. Deretter flyr den avgårde til neste blomst hvor den blir spønket ned igjen og samtidig gnir av litt medbrakt sæd på blomstens kvinnelige kjønnsorgan. Bien er med andre ord blomstenes mellommann når de skal ha sex med hverandre. Som betaling får han sukker/nektar.
Hva er det meningen at barn skal kunne lære av dette?
Den mest relevante lærdommen jeg kan se er at det er penger å tjene i sexindustrien. I verste fall tar poden historien bokstavelig og begynner som sædbud mellom sugar-daddy-hermafroditter.

Ikke lær av blomstene
Det finurlige samspillet mellom biene og blomstene er resultatet av millioner av år med evolusjon hvor de har blitt tilpasset til hverandre. Planter lever kjedelige liv. De beveger seg knapt og må få spredt sæden sin til andre planter for å unngå innavl. Noen planter løser det enkelt ved å slippe løs enorme mengder sæd på måfå. Sæden blåses rundt av vinden til det forhåpentligvis lander på en eller annen plante av samme art. Vi som har pollenallergi kjenner det godt når bjørka setter i gang med denne ufyselige formen for sex.
Litt mer finesse viser de plantene som benytter seg av dyr til å få flyttet sæden rundt. Det er disse plantene som lager blomster. Blomstene inneholder gjerne en gavepakke som lokker til seg dyret (sex er ikke gratis for planter heller) og planten kan derfor være ganske sikker på at dyret vimser videre til en annen plante av samme art og leverer sæden der.

Eplet faller ikke langt nok fra stammen
Også etter at planten er blitt gravid har den et transportproblem. Hvis den slipper frøene rett ned på bakken vil det poppe opp en bråte unger som må konkurrere med den og hverandre om det samme sollyset. Også til jobben med å sende ungene ut i verden er det mange planter som tyr til dyretransport. Og igjen betaler de for oppdraget, denne gang i form av sukkerholdig frukt som dyret kan spise. Dyret tusler mett avgårde før det etterhvert legger fra seg frøene på bakken, midt i en varm haug av rykende fersk gjødsel.
Menneskebarn kan altså ikke lære så mye nyttig om sex og fødsler av blomstene. Hva med biene?

Eh. Javel? Hva skal man lære av dette?

Ikke lær av biene heller
Hvis vi hadde formert oss på samme måte som bier ville det vært trist å være nordmann.
Hele livet ditt ville handlet om én ting: muligheten til å befrukte Dronning Sonja under en svær orgie. Og skulle du vært en av de heldige ville orgasmen endt med at penis brakk av og rev med seg tarmene dine. Og så dør du.

Det er kanskje bra at foreldre ser ut til å ha sluttet med å fortelle barna historien om “blomstene og biene”. Historien er uansett moden for en faglig oppdatering. I en annen artikkel her går jeg igjennom noen andre vakre historier fra naturen som kanskje kan erstatte “Blomstene og biene”. Så får vi kanskje lært de unge noe skikkelig om sex.

(Tidligere trykket i Alfa)

Morderene blant oss

2012-04-22T13:13:00.000+02:00

- En mann kom. ”Jeg er fra politiet”. Jeg ble liggende. Noen skrek tilbake at han måtte bevise det. Jeg husker ikke helt hva han sa, men morderen begynte å skyte. Han ladet. Skjøt mer. Han skjøt de rundt meg. Jeg ble liggende.

- Han sa det var bare å komme fram, og snakket rolig. Så begynte han å skyte. Han så at vi sprang, men sprang ikke selv. Han gikk helt rolig, nesten som om han klippet plenen.

Den 22. juli 2011 drepte en 32 år gammel mann 69 unge, forsvarsløse og uskyldige mennesker på Utøya. Historiene fra de overlevende øyenvitnene er grusomme. De forteller om en målrettet drapsmann som kaldt og rolig lokker til seg ungdom før han skyter dem. Etter hvert som vi har fått høre hva som skjedde fylles vi med spørsmål. Hva kan få mennesker til å drepe? Er mordere gale eller normale mennesker? Hva sier forskningen om mordere? Kan kunnskap om vanlige mordere hjelpe oss til å forstå hva som gjorde Utøyaterroristen i stand til å skyte uskyldige unge mennesker på kloss hold?

Morderen nedi gata
Selv om mennesker har mange gode egenskaper, har drap alltid vært noe vi har levd med. Men hva vet vi egentlig om mennesker som dreper? Nyere forskning har gitt oss noen ubehagelige overraskelser: drapstanker er vanlige og de aller fleste mordere forstår hva de har gjort.
Evolusjonspsykologen David Buss har gjennomført en studie hvor over 5000 mennesker fra hele verden ble intervjuet og spurt om sine tanker rundt drap. Resultatet viste at hele 91 % av mennene og 84 % av kvinnene har fantasert om å drepe. De som ble intervjuet var helt konkrete i forhold til hvem de hadde tenkt på å drepe, hvorfor de skulle drepe dem og hvordan de skulle gjennomføre drapet. Flere hadde gått så langt at de hadde hatt våpenet i hånden da et eller annet skjedde som gjorde at de ikke endte opp som drapsmenn. Andre studier av dømte mordere bekrefter at mange har planlagt drapet nøye på forhånd. De mener også ofte at de har hatt en god grunn. En gjennomgang av 375 mordere i Michigan viste at bare 4 % var psykotiske eller utilregnelige. Resten var fullstendig klare over at de hadde gjort noe som var både galt og ulovlig.

Drap: en steinalderløsning på steinalderproblemer
David Buss mener at mennesker kan bruke drap som et middel for å løse evolusjonære interessekonflikter. Han ser ikke på drap som en syk og uforklarlig handling, men som morderens løsning på situasjoner som våre forfedre må ha løst for å kunne bli våre forfedre. Og når man ser på hoveddelen av drapssakene kan dette stemme bra. Mordere er for eksempel sjelden disponert for drap. 94 % av de drapsdømte dreper bare en gang. Bare 6 % gjentar ugjerningen. Gjentakelsesprosenten for annen kriminalitet er omtrent ti ganger så høy. Dette kan stemme med idéen om at de fleste drapene blir begått for å løse en bestemt situasjon.
Et annet faktum som støtter Buss sin hypotese er at de aller fleste drap er begått av en gjerningsmann som kjenner offeret godt. Som oftest er drapene relatert til krangler med eller om en kjæreste. Et vanlig eksempel er menn som dreper kona si fordi de mistenker at hun har vært utro. En studie fra Dayton, Ohio, viste at over halvparten av de kvinnelige ofrene var blitt drept av sin nåværende eller tidligere partner. Til sammenligning var bare 3 % av de mannlige ofrene drept av sin kjæreste eller ex.
Mannlig sjalusi er definitivt livsfarlig, men også de andre vanligste drapsmotivene kan forstås fra evolusjonært synspunkt. Menn som dreper rivaler, menn som dreper for penger og status, kvinner som dreper rivaler, kvinner som dreper rivalens barn, steforeldre som dreper barn osv. Listen over motiver er lang og uhyggelig. Og den handler i all hovedsak om vår instinktive jakt på å bli forfedre. Teorien til David Buss stemmer imidlertid veldig dårlig med terroristen på Utøya.

Ingen vanlig morder
I motsetning til de vanligste morderne kjente ikke Utøyaterroristen ofrene sine personlig. Han hadde heller ingenting å tjene på ugjerningen. Kanskje han tilhører de 4 % som faktisk er gale? Sannsynligvis ikke. Han har i hvert fall hatt nok grep om virkeligheten til å klare å planlegge og å gjennomføre et komplisert angrep. Det meste tyder til og med på at han gjorde det alene.

Det er flere ting som virker uforståelige ved Utøyaterroristen. Han har skrevet et langt dokument hvor han påstår at han er en hellig kriger. Han ser til og med på seg selv som en helt i en påstått framtidig krig. Massemorderen er altså overbevist om at folk etter hvert vil se på han som en helt. Er dette et bevis på at han er en av de få virkelig gale morderne? Eller finnes det en annen vitenskapelig hypotese om mordere som kan forklare psyken til terroristen bedre? Jeg er jaggu ikke sikker, men mye av det han skriver kan stemme med sosiobiologiske forklaringer på soldaters rolle i krig.

Fra en stammekrig på New Guinea i 2007

Samarbeidsdrap
Det finnes nemlig en annen type drapsmenn som ikke normalt tas med i diskusjonen når man snakker om mordere: soldater. Grunnen er selvfølgelig at vi definerer det å ta liv i krig som noe annet enn drap. Også i våre forfedres verden var det stor forskjell mellom en morder som dreper alene og en soldat som våger livet sammen med sine våpenbrødre. Det er derfor helt andre ting som motiverer en soldat til å drepe.
Sosiobiologer og evolusjonspsykologer definerer det å utsette seg selv for fare i samarbeid med andre (slik f.eks. soldater gjør) som en form for selvoppofrelse. Slik selvoppofrelse skjer bare innenfor svært spesielle rammer. Noe av det viktigste er at man kjenner de man skal samarbeide med godt og kan regne med at man vil møtes igjen også i fremtiden. I naturen danner sjimpansehanner allianser som hjelper hverandre med alt fra å sjekke damer til å gå grensevakt og å føre krig. Militærtrenere har selvfølgelig funnet ut av dette selv uten hjelp fra biologer og setter sammen grupper av rekrutter som bor tett sammen og må løse en mengde oppgaver i fellesskap før de settes inn i krig. Når soldatene så dreper gjør de det med fare for sitt eget liv og til fordel for de andre i gruppen. Den skjulte evolusjonære logikken er at man får belønningen i fremtiden, enten som en del av et stort utbytte eller i form av gjengjeldelse fra de andre.
Dette likner mer på hva Utøyaterroristen selv skriver i dokumentet sitt.

En tropp av sjimpansehanner på grensepatrulje

Soldat i sin egen verden
Dette er selvfølgelig bare spekulasjoner, men allikevel den forklaringen som jeg har mest tro på. Hvis terroristen var overbevist om at han var en soldat og en del av et større soldatfellesskap, kan han ha følt at han ofret seg for andre og dermed anse seg selv for å være en helt. Det er viktig å påpeke at vi jo slettes ikke er i krig, men drapsmannen kan allikevel ha opplevd det sånn og fått skrudd sinnet sitt over i soldatmodus. Det kan i tilfelle forklare hvorfor han er så opptatt av ridderordenen, hvor kaldt han utfører angrepet, forskjellene fra «vanlige» drap og forventningen om heltestatus.

Det er ikke en fullstendig forklaring. Det er f.eks. mye som tyder på at det er flere som har omtrent den samme virkelighetsoppfatningen som Utøyaterroristen og som, i hvert fall så langt, ikke har begått noen terrorhandling. Det virker sannsynlig at han har en kombinasjon av personlighetstrekk som sammen med troen på at han er en av mange soldater gjorde at han gjennomførte angrepet. Han later til å ha en uvanlig selvdisiplin og evne til planlegging og et veldig begrenset sosialt nettverk.

Dersom jeg allikevel har rett i at det er et primitivt soldatinstinkt som fikk terroristen til å miste alle hemninger dukker det opp et veldig viktig spørsmål: var gjerningsmannens våpenbrødre bare innbilning eller er de virkelige?
Uansett håper jeg at han raskt fratas troen på at det finnes noe bejublende fellesskap rundt ham. Da vil han måtte se den nakne sannheten i øynene: at han er en simpel morder som ikke har utrettet noe mer enn å skyte forsvarsløse ungdommer på en øy.

(Artikkelen ble trykket i Alfa 7/2011)

Showing off

2012-03-16T15:14:00.001+01:00

Noen liker å dra ut i skauen for å se på tiurleik om våren. De svære fuglene tøffer seg for hverandre mens nysgjerrige folk ligger strødd rundt i buskene og følger med. Men du trenger ikke reise ut av byen for å se på dyr som viser seg fram. Også mennesker bruker masse tid og krefter på sende de “riktige” signalene til det annet kjønn. Men hvilke signaler er de “riktige”? Og hvorfor i all verden blander forskerne inn et “handicap-prinsipp” i dette?

Hvalrosshanner kan veie nesten to tonn og er utstyrt med to støttenner som er en meter lange. Det meste av året er de noen rolige fettklumper som lever i fred og ro med resten av flokken, men hver februar går de amok. De samler seg i havet utenfor stranden der hunnene ligger og begynner å brøle. Noen humper seg opp på sanden hvor de fortsetter munnhuggeriet. To hanner stiller seg opp på ti meters avstand til hverandre. Så prøver de å strekke hodet opp høyere enn motstanderen. Som regel gir den minste opp og humper seg ut i vannet igjen, men av og til må de gjennom en blodig slåsskamp før vinneren får stranden for seg selv. Og så får han parre seg med alle damene. Hvorfor velger hunnene den voldelige slåsskjempen?

To hvalrosshanner kjemper om overtaket

Du har kanskje sett en stokkand som slår litt med vingene så den løfter seg litt opp fra vannet og deretter rister på hodet. Det er lett å tro at den gjør dette for å riste av seg det kalde vannet, men følg litt ekstra med neste gang du går forbi en gruppe stokkender. Det er bare hannene, de som har de fine fargede fjærene, som gjør sånn. Den lille oppvisningen er ment å imponere de gråbrune hunnene. Og det virker. Hvorfor liker hunnene de hannene som gjør sånn? Og hvorfor har hannene en fargerik fjærdrakt mens hunnene er beskyttet mot rovdyr med sin kamuflasjedrakt?

I tidligere utgaver av Alfa har vi fortalt om hvorfor kvinner og menn er ute etter forskjellige ting når de er på jakt etter en partner. Veldig forenklet kan man si at gutta må konkurrere og jentene velger. Og det er jentenes valg som er motoren bak hele sjekkeskuespillet.
Førsteprioritet for en jente som er ute etter en one-night stand (eller tilhører en art hvor hannene ikke tar seg av ungene) er en mann som kan gi henne et barn med best mulig gener.
Gjennom millioner av år er det de damene som har hatt foretrukket friske og sterke menn som har fått flest overlevende barn. Og barna, vi, har arvet morens preferanser.

Falsk reklame
Det er ikke bare bare å finne ut om en hann vil gi henne levedyktige barn. Hunnene går selvfølgelig etter tegn på at han har gode gener. Et sikkert tegn som vi har skrevet en del om tidligere er et symmetrisk ansikt. Andre tegn er at han er frisk, har overskudd av energi og har høy status i vennegjengen han tilhører. Hva skjer med hannene når alle hunnene blir så flinke til å se hvem av dem som har vært heldige med genene? Mye rart.

Hvorfor blir stokkandjentene helt mo i knærne av dette showet?

At hunner velger hvilke hanner som de parrer seg med har så stor betydning at det regnes som en helt egen evolusjonsmekanisme, nesten en naturkraft. Darwins store bok om artenes opphav handlet om det naturlige utvalg. Hunners valg av partner fører til det seksuelle utvalg. Det var forresten Darwin som oppdaget det også.
Når hunner gjennom millioner av år stadig velger å få barn med de hannene som ser ut til å ha de beste genene skjer det to ting med hannene. En ting er at de selvfølgelig får stadig bedre gener, men de blir også stadig flinkere til vise fram tegnene på at de har gode gener. De hannene som ubevisst best spiller på de samme tegnene som hunnene ubevisst velger etter vil få flest barn. Og barna arver både de ekte gode genene og de genene som først og fremst bare er show off. Det tar ikke lang tid før det er minst like viktig å framstå som en som har gode gener som det er å faktisk ha det.

Evolusjon på ville veier
Det hele kan bli et spill som tar fullstendig av. Man kunne tro at det ville være en fordel for hunnene å gjennomskue bløffen, men det lønner seg faktisk for hunnene å fortsette å velge de hannene som bare viser seg fram. Sønnene deres arver jo show-off genene som alle de andre damene liker. Slikt blir det mange barnebarn av.
Etterhvert blir bløffene om gode gener så vanlige at hun må begynne å finne andre og sikrere tegn på at hun velger den beste maken.

Bling: veldig lite imponerende når det er falskt.

Kostbare ting juger ikke
Mitt på vinteren, mens de fleste byttedyr har hvit vinterdrakt for å gå i ett med snøen, tøffer stokkandhannen seg med en skinnende blågrønn hals og hode og et gult nebb. For å virkelig vise fram fargene sine rister han med vingene og løfter halsen. Fargen er laget av komplekse kjemiske stoffer og av bittesmå mønstre i fjærene som absorberer de riktige bølgelengdene i sollyset. Det har kostet mye ressurser å lage den fine fjærdrakten. I tillegg kommer alle de gangene han bare så vidt har klart å kaste seg unna et rovdyr som har sneket seg innpå ham.
Hunnanden som han viser seg fram for blir imponert og inviterer ham til en liten hyrdestund. Ikke bare strakte han hodet høyt opp og beveget seg fint i vannet. Det kan hvem som helst få til ved å samle kreftene en liten stund. Men hun har sjelden sett noen andre hanner med så fin fjærdrakt. Ingen kan overleve å være så synlig for rovdyr uten være i toppform. Fjærdrakten er et sikkert tegn på at han vil gi ungene hennes gode gener. Kostbare handicap juger ikke, han må ha mye å gå på.

Respekt
To gigantiske hvalrosshanner står på stranda og ser hverandre an. De lange støttennene til rivalen er livsfarlige. Den minste av dem innser at den andre er litt større og velter seg ut havet igjen. Damene flokker seg rundt vinneren. De trenger ikke en gang vurdere de andre hannene. Den harde konkurransen mellom hannene har gjort jobben for dem. Høy status og respekt er sikre tegn på bra pappamateriale. Sønnene deres vil arve alt som ga dem den posisjonen.

Så nå vet du. Neste gang du er på byen og ser menn som flasher rolexklokker, ypper seg overfor andre karer, knepper opp skjorta, gir alt på dansegulvet eller virker overdrevent selvsikre, så vet du:
Det er damenes skyld. Det er de som har skapt oss sånn.

(Tidligere trykket i Alfa)

Slik blir det liv (Rai Rai)

2012-03-15T00:05:00.001+01:00

I over femti år har forskere prøvd å finne tegn til at det finnes levende vesener utenfor jorden. Til tross for stadig bedre instrumenter har man hittil ikke oppdaget noen ting. Kanskje ikke så rart hvis det var fullstendig usannsynlig at liv oppsto av seg selv, slik mange religiøse påstår. Men liv har oppstått minst to ganger på jorden.

I tillegg kommer de gangene vi mennesker har laget liv.

Hvordan livet oppsto er et av de store spørsmålene som har plaget filosofer og naturvitere i århundrer. Vi kommer kanskje aldri til å finne ut akkurat hva som skjedde da livet begynte her på jorden, men vi vet ihvertfall nok om hvordan liv kan oppstå til at det ikke lenger er et uløselig mysterium.

Før havene fantes regnet det i millioner av år mens jorden kjølte seg ned

Livet på jorda
For 4,5 milliarder år siden var jorden en ball av materiale som hadde klumpet seg sammen på grunn av tyngdekraften. Det datt stadig nye biter ned fra himmelen (en stor bit av jorden ble slått av og ble til månen) og friksjon gjorde at overflaten var dekket av lava i hundrevis av millioner år. Først etter fire-fem hundre millioner år var deler av jorden kjølig nok til at vannet som var her sluttet å koke og fordampe. Geologene tror at det da regnet i flere hundre millioner år. Alt vannet på jorden hadde vært en del av atmosfæren og ble nå til hav.

I steiner som er 3,4 milliarder år gamle finner man massevis av fossiler etter encellede organismer. Selv encellede organismer er ganske avanserte greier som må ha blitt formet av evolusjon, så livet må ha oppstått enda tidligere enn det. En eller annen gang mellom 3,4 og 4 milliarder år siden oppsto altså livet på jorden for første gang. Eller kanskje det ikke oppsto her?

Er vi alle aliens?

Forskerene som studerte en stein fra mars fikk nok høy puls da de så disse bakterieliknende strukturene

Astronautene på Apollo 12 landet på Månen og tok med tilbake et kamera som hadde blitt sendt dit med en ubemannet drone over to år tidligere. Inne i kameraet fant NASA-forskere bakterier som hadde vært lukket inne siden kameraet ble bygget. Bakteriene levde fortsatt, etter to og et halvt år i verdensrommet.

Det er fullt mulig at bakterier har haiket med meteoritter, landet på Jorda og senere utviklet seg til alle de andre organismene som i dag lever her. Flere seriøse forskere ser for seg at universet er fullt av mikroorganismer som suser rundt på små steinbiter og blomstrer opp på de planetene og månene som de lander på. En spennende mulighet som vi kanskje får bekreftet av NASA allerede til høsten er at de første organismene på jorden kom hit med steiner fra Mars.

Ett opphav

De fleste forskere mener uansett at det er mer sannsynlig at livet på jorden også oppsto på jorden. Og selv om vi finner ut at livet oppsto et annet sted og kom hit som fiks ferdige organismer har vi ikke fått svar på spørsmålet om hvordan livet oppsto. Vi har bare fått flyttet problemet til et annet sted.
Det kan også hende at livet har oppstått flere ganger. Det er vanskelig å finne ut av og sannsynligvis får vi aldri svar, men vi vet en veldig viktig ting: alt liv på jorda er i slekt! Det er veldig mange bevis for dette. Et av de viktigste bevisene er at så å si alle organismer “oversetter” den genetiske koden til proteiner etter den samme kodenøkkelen. Alt som lever på jorda snakker det samme tilfeldige kjemiske språket fordi vi (og potteplanter, forkjølelsesvirus, hesteskokrabber og kantareller) er etterkommere av det samme tidlige livet. “Alt” liv. En levende organisme som ikke er i slekt med alle oss andre ble laget i laboratoriet til Craig Venter i 2010.

Jukseliv

Craig Venter er en helt ekte Dr. Frankenstein

Craig Venters forskergruppe lagret DNA-koden fra en bakterie i en lang datafil. De slettet noen gener og la inn noen nye koder (blant annet forskernes navn og en webadresse). Deretter “printet” de ut koden i en maskin som kan sette sammen de kjemiske stoffene i DNA i den rekkefølgen man vil. Det nye DNA-et ble så sprøytet inn i en tom bakteriecelle. Cellen begynte å dele seg og leve. Etterkommerne lever fortsatt i beste velgående.

Venter jukset litt ved å bruke en eksisterende celle, men har beviselig laget en levende ting som ikke er i slekt med livet på jorden forøvrig. Et av hans neste mål er å lage hele cellen fra scratch. Og kanskje enda mer revolusjonerende: han håper å kunne designe en ny “replikator”.

Fra døde stoffer til liv

Straks det tilfeldigvis har blitt dannet et molekyl som lager kopier av seg selv, er liv oppstått.

“Replikatorer” er puslespillbrikken som gjør det mulig å forstå hvordan døde kjemiske stoffer kan bli til liv. Mange molekyler har den kjemiske egenskapen at de får andre stoffer til å reagere med hverandre. Kroppene våre er f.eks. fulle av slike enzymer som styrer alle de kjemiske reaksjonene som skal til for at vi overlever. Replikatorer gjør akkurat det samme, men med en helt spesiell vri: de setter sammen kopier av seg selv.
Og slik oppsto livet. En eller flere ganger, i et urhav her på jorden eller ute i verdensrommet. Ett eneste molekyl som fungerte som en replikator oppsto tilfeldig. Etter at den hadde bumpet borti de riktige bestanddelene fantes det to replikatorer. Litt senere fire. Deretter åtte. For hver “generasjon” dobles antallet, etter bare tjue runder er det over en million av dem. Etter tredve generasjoner runder de tusen milliarder. På et eller annet tidspunkt begynner det å gå tomt for byggeklossene som skal til for å sette sammen nye replikatorer.
Men replikatorer er store molekyler med mange atomer. Sannsynligvis er ikke alle replikatorene helt identiske. Noen har kanskje en nitrogenklase stikkende ut der andre bare har et fislete karbonatom. De forskjellige variantene har forskjellige kjemiske egenskaper. De utgavene som best setter sammen kopier av seg selv utkonkurrerer de andre. Etterkommerene deres arver de samme fordelaktige egenskapene. Evolusjon gjennom naturlig utvalg er i gang.
Ingen vet hvilket molekyl som var den første replikatoren, men det finnes mange forslag. Vi vet at det ikke var DNA fordi det ikke er kjemisk aktivt, men mange holder en knapp på RNA. RNA er stoffet som “leser av” DNA i cellene våre. RNA består av den samme koden som DNA (genene) OG fungerer som enzymer. Hvis tilhengerene av RNA-hypotesen har rett, er DNAet i cellene våre bare en form for lagringsplass for de opprinnelige replikatorene.

En ting som er spennende med å vite at en eller annen replikator er opphavet til alle dyr, planter, sopp og encellede småsaker er at vi kan få øye på helt andre former for liv. Finnes det andre replikatorer enn de som det “vanlige” livet kommer fra?
Ja, det gjør det.

Kugalskap!

Prioner. Et helt vanlig protein, men ikke veldig sunt å få i seg.

Mennesker som blir rammet av Creutzfeldt-Jakobs sykdom får store hull i hjernen. Hullene skyldes et protein som bygger om andre proteiner til kopier av seg selv. Sakte men sikkert blir hjernen til pasienten omgjort til en bråte kopier av det livsfarlige proteinet. Det samme stoffet fører til kugalskap hos kyr. Proteiner som har en slik replikatoreffekt kalles prioner.

Ikke alle er enige i at prioner kan kalles en ny form for liv. Prioner gjør fint lite annet enn å lage kopier av seg selv, men på den annen side er de utsatt for naturlig seleksjon og det er blitt påvist nye varianter av sykdommen.

Forkjølelse og data

Hvis vi definerer liv til noe som lager kopier av seg selv og er utsatt for naturlig seleksjon er det enda flere ting som man kan kalle levende. For eksempel vanlige virus. Virus er veldig små proteinskall som inneholder bittelitt RNA eller DNA. Det lille arvestoffet inneholder en enkel kode: oppskriften på proteinskallet den er inni.
Viruset er avhengig av å treffe en celle som henter inn oppskriften. Når det er gjort begynner den stakkars cellen å produsere nye kopier av både oppskriften og proteinskallet. De nye virusene slippes ut og kan infisere andre celler.
Noen datavirus oppfører seg på samme måte. De infiserer datamaskiner og får dem til å sende ut nye ikke helt nøyaktige kopier av seg selv. Fordi disse datavirusene kan forandre seg og vil spre seg avhengig av hvilken variant som lettest smitter andre maskiner, anser noen forskere dem for å være en ny klasse liv.

Men er det ikke farlig, da?

Som du skjønner er det haugevis av forskere der ute som “leker Gud” og langt på vei har lykkes med å skape nye former for liv. Kan de komme til å lage noe som blir farlig?
Matematikeren John Von Neumann, erketypen av en “gal vitenskapsmann”, drømte om maskiner som kunne bygge kopier av seg selv. Ikke så skremmende i seg selv, men med moderne nanoteknologi kan man bygge maskiner av enkeltatomer. Et skrekkscenarie er at noen lager en slik nanomaskin som ombygger alt den kommer i kontakt med til kopier av seg selv. Det eneste som trengs er en enkelt kopi på et laboratorium et sted. Så blir de to, så fire, åtte, 16, 32, 64, 128, 256. Etter kort tid har den grå guggen spist seg gjennom benkeplater og petriskåler. Og for hver runde blir den dobbelt så stor. Hva skal stoppe den fra å omdanne hele jordkloden?
Og hva skjer om Craig Venters nye livsformer rømmer fra laboratoriet?

Vi kan nok ta det med stor ro. Vi har vært på vinnerlaget de siste fire milliarder årene. Minst.

(Tidligere trykket i Alfa)

Hvorfor får kvinner orgasme?

2012-02-25T21:36:00.005+01:00

Det er lett å forstå hva som er funksjonen til menns ukompliserte orgasme. Den må til for å lage barn. Men hvorfor får kvinner orgasme? Det beste svaret kan gjøre menn paranoide.

Vi menn kan kose oss med en orgasme som både er enkel å oppnå og enkel å forstå. Vi plasserer sædcellene våre så nære eggcellen som vi klarer og hjernen vår belønner oss med et rush av velvære som gir oss lyst til oppleve en ny orgasme igjen og igjen. Menn som blir født med gener som gjør at de enten ikke ejakulerer eller ikke liker opplevelsen får selvfølgelig færre barn enn alle andre. Derfor kan så å si alle menn som lever i dag nyte ukompliserte og hyggelige orgasmer.

Men hva er funksjonen til kvinnenes orgasme? Kvinner kan vel fint bli gravide selv om de ikke har fått orgasme?

Sexperimenter

Ikke helt uventet har det blitt gjennomført en god del eksperimenter og forsøk for å kartlegge orgasmen til kvinner. I over femti år har frivillige studiner blitt utstyrt med elektroder og kameraer både utenpå og innvendig mens de har sex. Og forskere har slitt seg igjennom dagesvis med videoopptak.

Kvinnehjernen under orgasmen. Klikk for film.

I de siste årene har selv de svære MRI-maskinene blitt tatt i bruk for å lage 3D-bilder avhjernen til kvinner som når klimaks. All in the name of science. Alt arbeidet har heldigvis ikke vært helt forgjeves. Nå vet vi veldig godt hva som skjer i kvinnekroppen under orgasmen. Samtidig krangler forskerne så busta fyker om hvorfor det skjer.

Like nyttig som menns brystvorter?

Evolusjonen starter ikke med blanke ark og finner heller ikke alltid fram til den aller beste løsningen. Kvinner har brystvorter som hjelper babyene med å få i seg morsmelk. Menns brystvorter er helt ubrukelige, men har så få ulemper at evolusjonen ikke har fjernet dem. Mens vi fortsatt ligger i mors mage går både gutte- og jentebarn gjennom den samme utviklingen og får en slags protopupper. I puberteten setter jentehormonene i gang en omdanning av brystene til ordentlige pupper. Guttene beholder grunnoppskriften uten at noen skade er skjedd.

Hva har kvinnelig orgasme med mannlige brystvorter å gjøre?

Mange forskere mener at kvinners orgasme har samme type opphav som menns brystvorter; det er veldig viktig at menn kan få orgasme og ikke en stor nok ulempe at kvinner får det til at naturlig utvalg har fjernet det hos kvinner.

Hvis kvinnelig orgasme bare er et biprodukt uten noen spesiell funksjon blir det lettere å forstå hvorfor hele 10 % av kvinnene går gjennom livet uten å nå klimaks en eneste gang. Det forklarer også hvorfor det visstnok kan være så vanskelig for en kvinne å få orgasme.

Biprodukthypotesen er troverdig, men ikke alle forskere er overbevist.

Det er kanskje ikke så enkelt

Det er mange problemer med biprodukthypotesen. Flere av våre nærmeste kvinnelige apeslektninger får orgasme. Hvorfor skulle det være så utbredt hvis det ikke hadde noen funksjon?

Heller ikke tvillingstudier støtter biprodukthypotesen. For hvis den er sann skulle man tro at toeggede tvillinger, som har hatt samme forhold under fosterutviklingen og er genetisk svært like, fikk orgasme like lett i forhold til resten av befolkningen selv om de var av hvert sitt kjønn. Hvis hennes orgasme er en kopi av hans, burde jo hennes orgasmemønster likne hans mer enn alle andres. Et stort forsøk med over 4000 tvillinger viste atdet ikke er noen slik sammenheng.

Og når en kvinne får orgasme skjer det masse rart i kroppen hennes som ikke kan forklares med at hun bare opplever en kopi av mannens utløsning.

Sædhjelp?

Bønder som inseminerer kuer og hopper har oppdaget at dyrene lettere blir gravide hvis de stimulerer dyrets klitoris mens de sprøyter inn sæden. Vagina strammes, livmorhalsen dyppes i sæden og livmoren trekker seg sammen i sugende bevegelser. Alle disse tingene skjer også hos kvinner som får orgasme. Og alt er supre tilpasninger for å få ham til å komme, suge sæden hans inn i livmoren og hjelpe sædcellene fram til eggcellen.

Inseminasjon gir oftere kalver hvis kua får orgasme. It's all in a day's work.

Forsøk har også vist at kvinnens orgasme kan påskynde mannens orgasme, aktivere sædcellene, forlenge sædcellenes aktive fase, og forandre trykket i livmoren så den suger sæd inn. En omdiskutert studie viste også at mindre sæd renner ut igjen av en kvinne som har fått orgasme mellom ett minutt før og 45 minutter etter mannens ejakulasjon. I et brev gjengitt i British Medical Journal på slutten av 60-tallet fortalte en lege om en pasients orgasme som hadde sugd kondomet av penis og inn i livmorhalsen.

Kvinner foretrekker også å ha sex med menn som får dem til å oppnå orgasme. Hele 76 % av kvinnene i fruktbar alder oppgir dette som viktig eller meget viktig, mens bare 6 % mener det er uviktig.

Det kan altså se ut som om kvinners orgasme ikke bare kan påvirke om de blir gravide, men at det også spiller en rolle når de velger hvem de blir gravide med.

Valgfrihet

Fra dyreriket kjenner vi utallige tilpasninger til sædkonkurranse. Hanner må nemlig ikke bare konkurrere om å kunne parre seg med hunnene, selv inne i hunnen foregår det kniving om hvem sin sæd det er som skal befrukte egget. Og hunnene er ikke passive i dette spillet. Hos noen arter har hunnene utviklet egne rom inne i vagina hvor de kan oppbevare sæd fra forskjellige hanner og dermed stå fritt til å velge hvem hun skal bli gravid med. Mange forskere mener at kvinnens orgasme gjør akkurat det samme som disse sædrommene. Orgasmen lar henne ubevisst velge hvem hun får barn med. Den gjør det mindre viktig hvem hun oftest har sex med og mere viktig hvem hun oppnår orgasme sammen med.

Det er nå du kanskje ikke vil lese mer hvis du er av den sjalu typen.

De tøsene

Høy symmetri, at venstre og høyre halvdel likner hverandre, er et sikkert tegn på god helse og gode gener. Når fosteret utvikler seg følger det nemlig den samme oppskriften på begge sider. Oppskriften blir ganske enkelt fulgt speilvendt på den ene siden. Lav symmetri er derfor et sikkert tegn på sykdom, genfeil eller feilernæring i løpet av fosterutviklingen. Så å si alle hunndyr, selv fluer, foretrekker å parre seg med hanner som er symmetriske.

Manipulert bilde hvor høyre side av ansiktet er speilet over på venstre side. Nesten identisk med originalen.

Det viser seg at kvinner ikke bare er mer tiltrukket av symmetriske menn i perioden rundt eggløsning og de er på sitt mest fruktbare. De får også oftere og kraftigere orgasme når de har sex med symmetriske menn. Dette er en oppdagelse som det er vanskelig å forklare for de som mener at kvinners orgasme ikke har noen funksjon. Dersom orgasmen gjør det mer sannsynlig at kvinnen blir gravid stemmer det derimot godt med alt annet vi vet om menneskers og dyrs seksualitet.

Som jeg har skrevet om tidligere er den absolutt optimale strategien for en menneskehunn å finne en rik og godtroende mann som vil gjøre alt for henne og barna hennes. De beste barna lager hun selvfølgelig sammen med andre menn som har beviselig gode gener. Utfordringen er at forsørgermannen har masse å tape på å hjelpe henne med barna etter hennes sidesprang. Hennes sterkeste kort er at han aldri kan vite helt sikkert om barna er hans egne eller noen andres. En god ubevisst taktikk kan være å ha mye sex med den snille ektemannen, men fake orgasmene med ham så hun kan spare graviditeten til en mann med bedre gener.

Forskerne er fortsatt ikke helt enige om dette er den endelige forklaringen på kvinners orgasme og det kommer helt sikkert nye artikler som støtter både biprodukt- og sædkonkurransehypotesen.

For min del tror jeg biprodukthypotesen står for fall. Det er nemlig også dokumentert at kvinner som flørter med flere menn oftere faker orgasme. Og at utro kvinner både tar opp mindre av sæd fra sin faste partner og oftere får ekte orgasme sammen med elskeren.

___________________

Takk til Kyrre Wathne for kvalitetssikring. Artikkelen har tidligere vært trykket i Alfa.

Livsviktig nysgjerrighet

2012-02-19T23:29:00.000+01:00

(Tidliger trykket i Alfa)

Terrorangrepet på Utøya var grusomt. Selv vi som ikke er direkte berørt har vondt av å lese øyenvitneskildringene. Vi føler med alle de livredde ungdommene som gjemte seg bak steiner mens morderen jaktet på dem. Vi gråter av små glimt av godhet og heltemot midt i tragedien og vi får vondt i magen av hver eneste kule som traff et levende menneske. Samtidig ønsker mange å vite mer. Mer om de overlevende og mer om morderen. Litt skamfulle kjøper vi aviser og blader som kan gi oss nye detaljer.

Hvorfor er vi så nysgjerrige på drapshistorier?

Ingen vil dø

Evolusjonen har selvfølgelig utstyrt oss med en hel mengde overlevelsesmekanismer for å minske sjansen for at vi dør. Vi er etterkommerne til de som klarte seg i en farlig verden; de som var genetisk programmert til å holde seg i live. Derfor føler vi redsel og avsky overfor alt det som kunne drepe våre forfedre.

Grovt inndelt er det tre ting som kunne drepe forfedrene våre: miljøet rundt dem, andre arter og ikke minst andre mennesker.

Miljøet kunne drepe de som for eksempel ikke fant mat eller falt ned fra et høyt sted. Av den grunn føler vi sult lenge før kroppen absolutt må ha mat og vi er redde for å bevege oss mot kanten av høye stup.

Vi har også rikelig med forsvar mot å bli drept av dyr som var farlige for forfedrene våre. Barn øver på å gjemme seg for «monstre», vi vil helst ikke være i nærheten av giftige dyr og vi har et fantastisk immunforsvar mot parasitter og mikroorganismer. Det er få ting, kanskje ingen, som vi er født så naturlig gode til som å unngå å dø.

I den moderne verden er imidlertid enkelte av overlevelsesinstinktene våre utgått på dato («edderkoppfobi» har ikke lenger noen funksjon for en nordmann), men instinktene har samtidig vært med å forme samfunnet så verden har blitt tryggere for oss. Vi bruker enorme summer på antibiotika og krangler så busta fyker om vi skal la et titalls ulv leve i skogene våre. Vi har med andre ord blitt veldig flinke til å redusere to av de tre årsakene til en tidlig død. Hva med den tredje årsaken? Har vi blitt flinkere til å unngå å bli drept av andre mennesker?

Nysgjerrige overlevende

Man kan få inntrykk av at det blir stadig flere mennesker som dreper. Det er ikke sant. Moderne samfunn er de fredeligste som noen gang har eksistert. Forskere som har studert jeger- og sankersamfunn, slike som våre forfedre levde i, oppdaget at omtrent hver tredje (!) mann i stammene endte opp med å bli drept av andre. Arkeologer som analyserte en 14.000 år gammel gravplass kalt Jebel Sahaba nord i Sudan fant pil- eller spydspisser i 40 % av kroppene. Andre utgravninger gir det samme bildet: faren for å bli drept var overhengende for våre forfedre.

Flere milliarder mennesker er blitt drept opp gjennom tidene, men de er evolusjonære blindveier. De ble ikke forfedre. Forfedrene våre er de som klarte å unngå å bli drept. De som klarte å gjemme seg. Ikke en eneste en av våre forfedre ble drept, i hvert fall ikke før de hadde fått barn. De klarte å tolke ansiktene og ordene til andre rundt seg og skjønte når situasjonen kunne bli farlig. De ønsket å forstå hva som trigget mordere og var derfor bedre forberedt hvis noe skulle skje. Disse egenskapene har vi arvet.

Det er derfor ikke så rart at avisene fylles av bilder og historier fra terrorangrepene. Selv om drapsmannen ikke fortjener publisiteten og selv om ofrene og deres familier fortjener ro, er vi etterkommere av nysgjerrige overlevende. Nysgjerrigheten er en del av vårt medfødte forsvar.

Dessverre er vi også etterkommere av de som drepte andre uten å dø selv.

Det er ikke mangel på TV-serier som handler om drapsmenn og hvorfor de dreper

Våre forfedre koste seg med Neanderthalere

2012-02-16T14:36:00.000+01:00

Neanderthaler på vei?

Da våre forfedre ble presset ut av Afrika for mindre enn 100.000 år siden passerte de gjennom områdene som i dag kalles Midtøsten. Der bodde det allerede en annen menneskeart; de kortvokste og kraftige neanderthalerne. Forskergruppen til Professor Svante Pääbo har nå funnet ut at Europeere og Asiater, i motsetning til Afrikanere, fikk med seg gener fra neanderthalerene i Midtøsten før de vandret videre ut i verden. Neanderthalerne døde med andre ord ikke helt ut. Noen av dem fikk barn med mennesker som er i direkte slektslinje med oss som lever i dag.

Forskerteamet til Svante jobber også med å bygge opp hele arvematerialet til en neanderthaler. De har allerede kommet over halvveis. Når de er ferdige kommer vi til å stå overfor et fascinerende dilemma: Skal vil la neanderthalerne gjenoppstå? Vi er tydeligvis helt kompatible så det er bare å sprøyte det gjenoppbygde DNA-et inn i en eggcelle, finne en frivillig surrogatmor og vente 9 (?) måneder på den første neanderthalbabyen på 30.000 år.

Ditt nys er forkjølelsesvirusets orgasme

2012-02-15T12:35:00.004+01:00

Har du noen gang tenkt på hvorfor du nyser når du er forkjølet?

Det vanligste svaret er at forkjølelsesviruset «irriterer» slimhinnene i nesen og halsen, men det er jo bare et svar på «hvordan» og ikke på «hvorfor».

Forkjølelsesvirus er bittesmå døde bokser med arvemateriale som ikke gjør stort annet enn å lure cellene våre til å lage massevis av nye forkjølelsesvirus. Siden virusene ikke er levende er de avhengige av hjelp for å smitte over fra et menneske til et annet. Et nys er en refleks som blåser luft raskt ut av lungene for å dytte ut ting som blokkerer luftveiene. Virus som klarer å bruke cellene i luftveiene til å forøke seg og deretter lurer deg til å nyse får derfor en flying start på vei til neste menneske som puster dem inn.
Ikke mye til orgasme, men det nærmeste man kommer når man er et luftspredt virus. Det er litt festligere med måten kjønnssykdomsvirus bruker kroppen din til å spre seg.

Hvorfor blir vi gamle og dør?

2011-12-22T13:19:00.000+01:00

(Tidligere publisert i ALFA)

Vi er vant til at tingene våre blir slitt ut og går i stykker. Det samme skjer med oss, men en kropp er ikke en død ting som ruster. Kroppen fornyer og reparerer seg selv helt til du er rundt 35 år. Så kutter den i service og vedlikehold. Hvorfor i all verden har vi fått kropper som blir gamle og syke og dør?

Spørsmålet høres kanskje litt rart ut. Svaret er nesten for opplagt. Som barn lærer vi at ingen lever evig og at alle skal dø en gang. At vi skal bli gamle og dø er liksom en uunngåelig naturlov, like sikkert som at epler faller nedover. Men for en biolog er faktisk alderdom og død et mysterium.

Vi mennesker lever ganske lenge i forhold til de andre store dyrene. Hvis du som leser dette er en normalt frisk nordmann kan du i følge folkehelseinstituttet regne med å leve i til sammen 78 (og et halvt) år. Hunder og huskatter lever gjennomsnittlig i 12-13 år. Elefanter, papegøyer og krokodiller blir nesten like gamle som oss, mens ville sjimpanser bare kan regne med å leve i 40 år.

De delene som du er laget av varer kortere enn deg og må byttes ut for at du skal kunne leve så lenge som 78 (og et halvt) år. De røde blodcellene dine fungerer i tre måneder før de erstattes av nye, mens cellene i huden og tarmen din knapt varer et døgn. Vi skifter tenner en og en halv gang i løpet av livet. Første gang når vi mister melketennene og deretter når visdomstennene, helt uvitende om moderne tannstell, dukker opp for å erstatte de tennene som dine forfedre hadde mistet før de var 20 år. Dyrene har også imponerende vedlikeholdsprogrammer. Elefanter skifter de svære tennene sine seks ganger, mens en krokodille kan ha byttet hele 3000 tenner i løpet av et liv. Kroppene våre driver med andre ord en meget vellykket og kontinuerlig vedlikeholddservice.

Likevel, fra vi blir 35 trapper kroppen vår gradvis ned på vedlikeholdet, som om den bare halvveis prøver å holde oss i livet. Spørsmålet er hvorfor ikke kroppen fortsetter å reparere seg selv i det uendelige, til vi dør av helt andre ting enn alderdom? Teknisk sett er det nemlig fullt mulig. Se bare på trær.

Forventet levealder: 4862 år

Når man feller et tre kan man telle årringer og se hvor lenge det har levd. Lenge før forskere begynte med karbon-14 dateringer har man derfor visst at trær kunne bli veldig, veldig gamle. Nå vet vi at mange trær rett og slett ikke har noen alderdom. Så lenge de har tilgang på næringsstoffer, CO2, vann og sollys kan de fortsette å vokse helt til en «ytre hendelse» som et steinras eller en sykdom tar knekken på dem. Da en amerikansk slektning (Pinus longaeva) av den norske furua ble felt i 1964 kunne tømmerhoggerne telle 4862 årringer. Dette treet spiret altså nesten 2900 år f.Kr., mens Europa fortsatt var i steinalderen. Og det finnes enda eldre trær. Noen trær er nemlig egentlig rotsystemer som lever under bakken og dytter opp nye trær med jamne mellomrom. En slik trekoloni har blitt anslått til å være minst 80.000 år gammel.

Trær har tydeligvis ikke noen forhåndsprogrammert alderdom.

Pinus longaeva. Verdens lengstlevende organisme.

Det er altså mulig for en organisme å fornye seg nesten i det uendelige. Så hvorfor skjer ikke dette med mennesker?

Fra et biologisk synspunkt er dette merkelig. Siden evolusjonen alltid vil favorisere de som får flest avkom i løpet av et liv, skulle man nesten kunne forvente at den også ville gjort slik at mennesker stadig ville leve lenger og få flere og flere barn. Men det har den ikke gjort. Selv om man stadig leser at den forventede levealderen øker i moderne samfunn, så er det ikke sånn at vi faktisk lever så mye lenger. Den forventede levealderen forteller kun hva som er gjennomsnittlig livslengde.

Moderne medisin og andre velferdstiltak har gjort at færre av oss dør i ung alder og dermed blir gjennomsnittlig levealder høyere. Men vi kommer fortsatt i puberteten og overgangsalderen på omtrent samme tidspunkt i livet som mennesker gjorde før i tiden, og kroppene våre forfaller fortsatt fra vi er 35. Det er miljøet rundt oss som gjør at vi nå gjennomsnittlig lever lenger, ikke biologien. Biologisk sett har vi fremdeles de samme skrøpelige kroppene. Hvorfor har evolusjonen utstyrt oss med så dårlige kropper?

Dødelige genetiske sykdommer som slår til sent i livet er allerede gitt videre til neste generasjon

Sykdommer som naturen ikke ser

Huntingtons sykdom skyldes et gen som får kroppen til å produsere et protein som hoper seg opp i cellene og etter hvert dreper hjernecellene. Huntingtons fører til demens, ufrivillige rykninger, personlighetsforandring og til slutt død. Det finnes ingen behandling. Alle som har arvet dette genet av en av sine foreldre må regne med å få sykdommen.

Grunnen til at dette genet ikke har dødd ut er at pasienten er 30-40 år når sykdommen begynner å synes og 45-70 år når han dør av den. Da har barna hans allerede blitt store og selvstendige nok til å klare seg selv. Halvparten av barna har arvet genet.

Evolusjonen klarer altså ikke å fjerne genetiske sykdommer som slår til så sent i livet, da genet allerede vil være videreført til neste generasjon. Noen gener som gjør oss syke som gamle kan til og med være hjulpet fram av naturlig seleksjon hvis de er gunstige å ha i ung alder. Dette kan være med på å forklare hvorfor vi får så mange forskjellige helseproblemer fra 45-årsalderen og utover. Vi har allerede fått og oppdratt barna, og gitt dem de samme sent-virkende genetiske problemene.

Bestemorhypotesen

Alderdom skyldes altså at vi er fulle av dårlige gener som blir aktive etter at vi har oppdratt barna våre. Men hvorfor slutter vi å få barn? I og med at evolusjonen favoriserer dem som får flest avkom, ville det jo vært en fordel om vi kunne formere oss evig.

Strengt tatt er det bare kvinner som slutter å få barn. Mens vi menn kan produsere barn fra vi er i midten av tenårene og helt fram til vi dør, har kvinner en begrenset periode å få barn i. Overgangsalderen/klimakteriet/menopausen inntreffer når en dame er rundt 45 år. Da har hun vært fruktbar i rundt 30 år. Historisk sett har hun da rukket å få voksne barn som selv har fått egne barn. Ifølge «bestemorhypotesen» vil kvinner som har fått barnebarn ha en større evolusjonær fordel å bidra til at disse forsørges i stedet for å få flere egne barn. Barnebarna fører tross alt også bestemorens gener videre, så at de overlever er en svært god investering for henne.

Hvorfor akkurat 78 år?

Hva er det som har gjort at vi har en maksimal livslengde på rundt hundre år i stedet for ti eller femhundretusen? De fleste evolusjonsbiologer mener det skyldes en fininnstilt kostnadsbalansegang. For å skjønne logikken bak den kan vi tenke som bileiere.

Ville du brukt mye penger på å holde bilen din som ny hvis du blir påkjørt hele tiden?

Tenk deg at du har kjøpt en ny bil og gjerne vil beholde den så lenge som mulig. Bilen din kan gå i stykker på to måter: enten av seg selv fordi delene er utslitte eller ved at noe utenfra ødelegger den. Hærverk, tyveri, kollisjon o.l. er uforutsette hendelser utenfra som du bare delvis kan minske sjansen for at skjer. Siden dette er et tankeeksperiment later vi som om du heller ikke kan forsikre bilen mot slike «ytre hendelser».

Det eneste du med sikkerhet kan gjøre noe med er å forhindre at bilen bryter sammen av seg selv. Det koster en del å følge serviceprogram og å skifte ut slitte deler. Med et uendelig stort budsjett kan bilen i prinsippet holdes i fullgod stand helt til en uforutsett hendelse ødelegger den.

Og her er dilemmaet: hvor mye vil du bruke av ressurser på å holde bilen «som ny», hvis sjansen er skyhøy for noe ytre allikevel vil ødelegge den?

I Norge er sjansen for å bli påkjørt av en annen bil ganske liten. På overfylte veier i f.eks. indiske millionbyer kan du derimot nesten ta for gitt at bilen er godt bulket etter bare noen ukers kjøring.

Et kostbart serviceprogram kan være en god deal i Norge hvor sjansen for uhell er liten. Den samme avtalen kan være helt bortkastet i land hvor den sannsynligvis blir vraket i en kollisjon lenge før den rekker å bli utslitt.

Akkurat denne avveiningen er nå påvist at påvirker hvor lenge dyr lever. De artene som lever beskyttede liv og sjelden dør av ytre hendelser har lange liv før alderdommen automatisk setter inn. De som lever i barske miljøer med høy dødelighet har på den annen side korte og hektiske liv, og er programmert til en tidligere alderdom. I et eksperiment sammenlignet forskere hvor lenge forskjellige maurarter kan leve hvis de får alt de trenger i et laboratorium. De artene som normalt lever beskyttet i tuer viste seg å leve opptil hundre ganger lenger enn maurarter som lever alene og ubeskyttet i naturen.

Når vi slutter å få barn og begynner å råtne på rot ser altså ut til å være et kompromiss mellom fordelen av å få mange barnebarn og kostnaden av å holde en kropp i live når den allikevel sannsynligvis vil dø av helt andre ting. Ikke mye til trøst mens du vrir deg i smerter på gamlehjemmet fordi kroppen svikter, men da har du i hvert fall levd mye lenger enn gjennomsnittet.

Hvis alderdom ikke eksisterte ville forventet levealder vært 693 år

Evig liv?

Det er selvfølgelig mange som drømmer om at forskningen en dag vil finne en løsning på alderdommens gåte, men foreløpig ser det neppe ut til at det vil komme noen mirakelkur med det første. Det er et helt arsenal av dødelige sykdommer som venter oss når vi bikker middagshøyden. I beste fall kan man satse på å bekjempe hver enkelt sykdom, ved for eksempel å spise mat med mye antioksidanter for å begrense skader på DNA som kan føre til kreft.

Men hva hvis man hadde klart å finne et middel som gjorde at kroppen fortsatte å vedlikeholde seg selv etter at man er 35 år? Det ville fortsatt vært noen som døde av ytre hendelser som bilulykker, sykdom og vold, men de fleste ville kunnet leve ekstremt lenge. Legen Randolf Nesse regnet på dette og fant ut at forventet levealder for en amerikaner ville vært 693 år. Og mer enn hver tiende amerikaner ville levd i 2000 år!

Et slikt scenario vil imidlertid by på noen åpenbare ulemper. For det første ville de som utviklet en slik mirakelkur sannsynligvis ta seg uhørt godt betalt. Hvor mye ville du vært villig til å gi? Og hvor mye ville en arbeidsgiver gitt for å holde verdifulle ansatte unge og samtidig mer og mer erfarne?

For det andre ville man fått en befolkningsvekst som ville gått ut over alt som heter bærekraftig utvikling. Hvordan skulle man løst dette? Skulle man innføre tvungen sterilisering for de som har råd til å kjøpe seg evig liv?

Det er gøy å leke med tanken selv om løpet dessverre uansett er kjørt for oss over 35 år.

Sosiobiologiske sjekketips

2011-12-20T17:22:00.001+01:00

(Tidligere trykket i Alfa)

Vi er alle etterkommere av en lang rekke av forfedre helt tilbake til da livet oppsto for 4 milliarder år siden. Hver eneste en av våre forfedre klarte å finne en dame å få barn med. Utallige milliarder andre klarte det ikke og har ikke etterkommere som er levende i dag. Du er altså født med instinktene til en sjekkeekspert. Her er litt teori og noen tips som kan gjøre deg til en mester.

Sjekking og dating er intrikate sosiale spill som sosiobiologer har studert nøye hos tusenvis av arter i snart 50 år. Ikke alle er like glade i at biologer påstår at denne kunnskapen er like gyldig for mennesker. Vi skal liksom være så mye mer avanserte enn dyrene. Det er vi selvfølgelig ikke, men vi har våre særtrekk.

Menn konkurrerer og kvinner velger, men..

Hovedregelen i dyreverdenen er at hunnene velger å ligge med den hannen som klarer å utkonkurrere de andre hannene. To av våre nærmeste slektninger, vanlige sjimpanser og gorillaer, er akkurat sånn. Hannene slåss om tilgang hunnene og vinneren, alfahannen, tar alt.

Samtidig finnes det arter hvor det er helt omvendt. Sjøhestdamene kriger om å få legge eggene sine i magepungen til den fineste mannen. Så stikker de av for å finne en ny sexpartner mens mannen får eneansvaret for ungene.

Og det er akkurat dette som er nøkkelen til hva slags flørte- og datingsystem en art har: hvor mye hvert kjønn bruker av tid og ressurser på ungene.

Vi menneskemenn gjør mye mer for barna våre enn sjimpansehannene gjør. Vi er ikke ekstremt barneopptatte pappaer, men gode nok til å forandre hele datingspillet fra å bare være en enkel alfahannkonkurranse. Menneskedating er derfor litt mer komplisert og mye mer interessant. Hunnene våre er nemlig aktivt på jakt etter menn til to forskjellige jobber: en forsørger til et stabilt forhold og en avlshingst til one-night stands.

Jentenes to drømmeprinser

Kvinnens foretrukne avlshingst er den typiske alfahann som strutter av selvtillit og testosteron. Studier har vist at jenter som leter etter en sexpartner tiltrekkes av som er innflytelsesrike, muskuløse, fysisk attraktive, konfronterende og arrogante. Dette liker hun i dagene rundt eggløsning når hun er på sitt mest fruktbare.

Resten av måneden tiltrekkes jentene av den potensielle langtidskjæresten. Og han skal være intelligent, se ut som en god pappa, ha godt med penger og være varm og følsom for hennes behov.

Vær derfor klar over hva du er ute etter og velg sjekketips som gjør deg til en drømmeprins av den rette typen.

Tips for deg som er ute etter en one-night stand

Tips #1: Meng deg med andre fine damer

Sjefsredaktør i Alfa, Magnus Rønningen, kom med et godt tips i boka “Oppskriften”: Heng med pene jenter.

I motsetning til oss menn, som kanskje heller skygger banen hvis konkurransen er for stor, kopierer jenter andre jenters valg av mann. Og jo penere og flere de andre jentene er, jo sterkere blir effekten. (Se faktaboksen “Sexy sønn-hypotesen” for en forklaring på hvorfor.)

Tips #2: Bli kjendis

En annen måte å dra i gang kopieringseffekten på er å bli kjendis. Hvordan du blir kjendis er mindre viktig enn at du er det, så meld deg på alt som finnes av reality-show. Det bør få snøballen til å rulle.

Som du skjønner er dette en selvforsterkende prosess som kan gå helt av skaftet (mange damer gir flere damer som igjen gir enda flere damer osv.). Dette er bakgrunnen for at superkjendiser kan utløse “hysteri”, som betegnende nok betyr “livmor” på gresk.

Tips #3: Vær sunn og høy

Jenta kan bli interessert i genene dine hvis det skinner igjennom at de er usedvanlig gode. En sunn kropp lyver ikke. Dersom du må jukse litt kan en god plastisk kirurg, litt sminke og mye trening i hvert fall få den til å lyve overbevisende. Tegn på tidligere sykdom, arr etter vannkopper f.eks., betyr at du har et dårlig immunforsvar. Dårlig immunforsvar går i arv og gjør deg mindre attraktiv som avlshingst. Pass også opp for mangel på energi, hårtap og kortvoksthet.

OBS: Se Lukt-Lotto under for en liten vri.

Tips #4: Vis at du ikke bryr deg spesielt om barn

Hvis du bare er ute etter litt sex og ikke egentlig ønsker å møte jenta igjen senere kan du signalisere at du ikke kunne tenkt deg egne barn. I hvert fall ikke nå som livet ditt er så spennende. Hun skjønner da instinktivt at du har altfor mange muligheter til å ville slå deg til ro (se tips #1). Hun er uansett bare ute etter genene dine og du har indirekte fortalt henne at de er ettertraktede.

Tips #5: Vær passe overlegen

Du kan selvfølgelig komme langt med å overbevise en jente om at hun er det eneste som betyr noe for deg i hele verden. En overflod av komplimenter og oppmerksomhet er sjekking på sitt mest klisjéfylte, men ikke å anbefale når du er ute etter tilfeldig sex. Som du nå kanskje har skjønt legger du da opp til at du er den perfekte mann å innlede et langsiktig forhold til. Og hvis det ikke er et forhold du er ute etter betyr det at du lurer henne. Det er som vi har sett unødvendig og kan føre til mye mas i etterkant. Vær heller passe interessert, litt overlegen og perfekt som sæddonor.

Hvis du virkelig føler at du er villig til å ofre alt for å være sammen med henne bør du heller ta en titt på tipsene for hvordan du sjekker til deg en kjæreste.

Tips for deg som vil ha et lengre forhold

Tips #1: Meng deg med andre fine damer, men..

Selv om du prøver å peke deg ut som en kandidat til å være hennes langtidskjæreste vil hun fortsatt vurdere hvor godt egnede genene dine er til å gi henne kvalitetsbarn. De fleste tipsene som gjelder for tilfeldig sex vil derfor også gjelde for de som er ute etter et forhold. Forskjellen er at du må vise at hun er viktigere enn alle de andre. Underforstått betyr det at du har mye å gi og at du er villig til å gi det til henne.

Tips #2: Vis at du gleder deg til framtiden

Det tar lang tid før jenta får “betalt” (evolusjonært, i form av gode vilkår for barna) for innsatsen. Hun må først forsikre seg om at du virkelig er det rette valget over en lengre periode.

Som forsørger er ditt viktigste kort at du har mye ressurser du har å gi henne og barna når de en gang kommer. Det er klart at mye ressurser nå er et godt tegn på at du også vil ha det når det trengs, men finnes andre måter å få samme effekten på. Dersom hun ser tegn på at du har en lovende framtid, f.eks. som den neste store forfatteren eller maleren, kan det oppveie eventuelle ressursproblemer nå. Hun leter etter en Drømmeprins og ikke en Drømmekonge. Prinsen skal selvfølgelig bli konge senere, når hun trenger det.

Husk også at ressurser ikke nødvendigvis betyr penger, men også kan være høy sosial status eller andre tegn på at hun vil få det hun og de kommende barna trenger.

En positiv innstilling til hvordan du vil få det framover oppsummerer alt dette i et enkelt signal.

Tips #3: Vær eldre enn henne

Du har levd lengre og rukket å samle flere ressurser i form av høy status og/eller penger enn de som er på hennes alder.

Tips #4: Vis at du er villig til å satse alt på henne

En viktig følge av høy “mannlig investering i avkom” er at jenter må få tak i en mann som er villig til å satse på henne og ikke “tappes” av barn han har med andre kvinner. Fordi hun kan få færre barn enn en mann er hun interessert i å få full kontroll over mannens ressurser for å dirigere dem inn mot henne selv og hennes/deres barn. Vær derfor forberedt på en periode hvor hun tester om hun kan regne med å få denne kontrollen før hun bestemmer seg for deg. Dine instinkter vil samtidig få deg til å erklære at hun er den eneste for deg og at du vil gjøre alt for henne. Hvis du vil bli ferdig med datingen raskt bør du ikke holde igjen, men overstrømme henne med komplimenter og gaver. Det er riktignok en fin grense opp mot å bli oppfattet som desperat, et tegn på at du ikke er attraktiv for andre (se tips #1), men det er bedre å gi for mye enn for lite.

Tips #5: Vis at du er glad i barn
I motsetning til avlshingsten skal du være med på å oppdra barna. Aller helst skal du være så glad i barn at det ikke betyr all verden om hun sniker inn en unge fra et lite sidesprang i flokken.

Prøv Lukt-Lotto

En artig vri på hele sjekkemarkedet kommer fra et forsøk hvor gutter gikk med samme t-skjorte en uke uten å dusje. Jenter ble så bedt om å vurdere om de innsvettede klærne luktet frastøtende eller tiltrekkende. Det viste seg at jentene likte helt forskjellige t-skjorter. Blodprøver viste at de foretrakk lukten av menn som hadde mest forskjellig immunsystem fra det de selv hadde. De ble med andre ord ubevisst tiltrukket av de mennene som best utfylte deres eget immunforsvar. Barna ville på den måten vært født med et bred-spektrum forsvar mot bakterier og sykdom.

Lukt er sentralt i pardannelsen hos de fleste pattedyr, så siste tips er å drite litt i sjekkehysteriet. Ikke dusj på et par dager, ta på en godt brukt t-skjorte, dropp after shave og sats på at du treffer blink med den perfekte immunkompatible drømmekvinnen.

Jens Andreas Huseby. I pappaperm (investerer i avkom nr. 3).

På to ben for å gi deng

2011-12-20T17:04:00.001+01:00

Det finnes minst tolv vitenskapelige forklaringer på hvorfor mennesket begynte å gå på to ben. Alt fra å kunne bære babyer til å frigjøre forlabbene til å kunne plukke bær.

Nå har forskere ved Universitetet i Toronto funnet støtte til en ny hypotese og Alfa er ikke i tvil om at vi har fått det endelige svaret.

Når vi står på to ben slår vi nemlig 50 % hardere enn hvis vi støtter oss på en hånd. I tillegg dobles slagkraften når vi slår ovenfra og ned i stedet for oppover. Til sammen tre ganger mer deng fra en som står og slår ned.

En så stor maktforskjell kan også ha satt i gang en seksuell seleksjon for stadig høyere og mer oppreiste menn.

Høye, stående menn banket krabberne ut av historien. Og stakk av med damene deres.

“Hun betyr ingenting for meg” virker!

2011-12-20T16:28:00.001+01:00

(Saken var trykket i Alfa nr. 5.2011)

Selv etter fjorårets Hjernevask er det fortsatt mange kjønnsforskere som mener at det ikke egentlig finnes forskjeller mellom kvinner og menn. Nå har en av evolusjonspsykologene fra serien plassert enda en spiker i kista for disse fantasiene. Leif Edward Ottesen Kennair og noen forskere fra Bergen har undersøkt hva som gjør norske menn og kvinner mest sjalu når partneren har vært utro.

At vi menn reagerer sterkest på seksuell utroskap er ikke noen overraskelse. Heller ikke at det blir enda verre hvis rivalen er sterkere, rikere eller har høyere status enn deg selv. Norske jenter har et helt annet reaksjonsmønster enn guttene. Det som holder dem våkne om natta er tanken på at kjæresten er følelsesmessig involvert i den andre kvinnen. Om de har hatt sex er mindre viktig. Hennes verst tenkelige rival er mer forståelsesfull og har et vakrere ansikt og finere kropp enn hun selv.

Forskere har funnet akkurat den samme forskjellen mellom kjønnene i alle kulturer. Nå også i Norge, verdens mest likestilte land.

Kilde: http://www.psycontent.com/content/m8u6548pp55x5x80/?p=88a3b38e96a146b9bf4db6b6d672d376&pi=2