Stians lille verden

Vil begrenset nettbruk gjøre undervisningen bedre?

2012-05-20T12:59:00.002+02:00

Leste nå nettopp om en undersøkelse om at nesten samtlige lærer vil begrense nettbruken. Og jeg er en av de som mener at det burde gjøres noe med. For dagens system fungerer ikke og den fungerte heller ikke for 10 år siden, når jeg gikk 3. året videregående. Men vil begrenset nettbruk gjøre undervisningen bedre?

Her brukes pcen som verktøy av lærere på workshop.

For 10 år siden begynte jeg på Vg3 Romteknologi og det året fikk jeg og resten av klassen utdelt hver våres laptop som vi kunne bruke i undervisningen pga av at 4 lærebøker lå tilgjengelig på nett. Og på den tiden var det ikke vanlig å ha egen laptop som vi er vant med nå til dags. Gjennom det året der ble laptopen brukt til alt annet enn skolearbeid, det var minimalt med notater som ble skrevet ned, hadde ikke TI interactiv eller annen avansert kalkulator på pcen. Det var rett og slett en pc for å surfe på nettet. Og mot slutten av det skoleåret hadde jeg trålt igjennom det meste av spill som lå tilgjengelig på nett. Det jeg tenkte da at dette var sikkert kun en overgangsfase, at man spilte mye og ikke gjorde noe fornuftig skolearbeid på pcen. Så feil kunne jeg ta.

Etterhvert som jeg kom videre i utdanninga kunne jeg bruke pcen som ett verktøy i undervisningen, men allikevel ble den også brukt til masse annet, bare litt mer avbalansert. Kunne jobbe ett par timer og deretter ble det en liten pause med avkopling.
Gjennom flere års bruk har jeg lært meg greie rutiner som kunne fungere uten at det gikk utover skolearbeidet.

Når jeg var ferdig med utdanningen fikk jeg meg jobb på NAROM, Nasjonalt senter for romrelatert utdanning, hvor Vg3 Romteknologi har sin Telemetri undervisning. Det første året la jeg merke til at ting ikke hadde forandret seg mye, elevene spilte like mye nettspill som da jeg var elev. Forskjellen var at vi var strengere på bruken av pcer i undervisningen. Vi hadde satt opp en enkel kjøreplan, når det ble gjennomgått noe nytt pensum skulle alle skjermer lukkes og øynene skulle rettes mot den som underviste. Det pleide som regel å fungere, samt at det som ble vist på elektronisk ble også lagt ut på itslearning.

Pc-bruken blir først ett problem under prøver. Skolen installerer eller deler ut TI-interactiv som er en kjempefin kalkulator hvor du kan sette inn formelen direkte uten å tenke på hvordan man kan snu på en formel eller hvordan regnestykket settes opp. Slik at hvis de får oppgitt en formel og skal prøve å snu den blir det for avansert å gjøre det for hånd. Og siden de får en kalkulator som fungerer på pcen, kjøper de seg ikke en helt vanlig kalkulator. Dette gjør at når det er regneoppgaver i prøven blir de nødt til å bruke pc. Samt at enkelte ikke greier å skrive tydelig håndskrift lengre. Lenge har jeg trodd at håndskriften min er vanskelig å lese, men det finnes andre som er verre. Slik at de får bruke pcen til å skrive på, hvis det er nødvendig.

Det her gjør at vi som lærere må legge opp prøvene slik at man ikke kan ta direkte avskrift fra pensum. Og det er vanskelig, siden vi skal prøve å teste kunnskapen dems. Vi har prøvd flere forskjellige metoder slik; åpen bok, håndskrevet formelark, formelark ligger vedlagt, ingen hjelpemidler.
Når man bruker ingen hjelpemidler så kan vi legge opp prøven sånn at vi er kun ute etter ett riktig svar og kan spørre mer spesifikt. Mens på åpen bok må spørsmålene skrives slik at det svaret vi får er ett svar som er reflektert og utdypet rundt spørsmålet. Det er ikke alltids sånn noen ganger er det ikke noen runde svar på spørsmålet bare ett riktig. Og da er det veldig lett å finne fremgangsmåten i pensum.

Under prøver så har jeg og ett par andre begynt å stille oss bakerst i klasserommet hvor vi kan se hva som er på samtlig skjermer. For selv om vi har begrenset hva de kan ha av hjelpemidler, må de bruke kalkulatoren på pcen og ved behov ett skriveprogram. Og da er det veldig lett å få frem pensum fra nettside eller en powerpoint. Så når vi står bakerst ser vi hva som står på skjermen til de fleste. Og det er lett å se om det er nettside eller powerpoint de har oppe. For det er alltids noen som prøver seg uansett.

Å sitte prøvevakt idag har helt andre utfordringer enn for noen år tilbake. For da kunne man sitte med avisa og kaffekoppen og høre etter hvisking. Nå er det umulig, får når man sitter foran og ser på elevene ser man ikke hva som står på skjermen, du ser at fingerene bevegere seg fort over tastaturet og antar de skriver for harde livet, mens de egentlig sitter å søker etter det riktige svaret.

Det er ingen fasit på hvordan man skal legge opp undervisninga iforhold til pcbruk. Det som er viktig er å kunne få satt gode rammer rundt bruken og nytten av pcen i undervisningen. Hvis man greier å lære bort hvordan man bruker pcen som ett arbeidsverktøy istedenfor underholdning på ett tidlig stadium vil mye være gjort. Men vil elevene være modne nok til å kunne ta det innover seg?

20th ESA Symposium on European Rocket & Balloon Programmes and related research.

2011-06-13T01:44:00.000+02:00

En gang i året samles de nasjonene som holder på med raketter og ballonger. I år ble det avholdt I Hyeres, Frankrike. Her ble det holdt en del foredrag om det som måtte bevege seg mellom jord og space. Dette blir en beretning over det jeg opplevde på turen. Tidligere har jeg skrevet ned mesteparten underveis i oppholdet, men denne gangen fikk jeg ikke tid til det og da har jeg sikkert glemt noen av de artighetene jeg fikk oppleve.

Les mer

Den 20. mai dro jeg rett fra en studentsatellitt workshop på Andøya rakettskytefelt. Overnattet ved flyhotellet på Gardermoen. Flyet til Orly gikk 0735 og da fant vi ut at vi måtte få i oss noe frokost ved halv seks tiden om morran. Ved frokostbordet fikk vi de første solstrålene i trynet. Da våknet jeg litt og da la jeg merke til at jeg satt ved ett reservert bord. En grunn var at kelneren kom med ett reservert skilt og satte det foran trynet mitt, og at bordet var litt mer pyntet enn resterende “ledige” bord.
Ved ankomst på Orly sud gikk vi igjennom hele terminalbygget og påstigende reisende, før vi fant frem til bagasjebåndet. Når vi skulle finne lokasjonen til neste fly ble det en del forvirring. I reisedokumentet sto det terminal W. Så da leita vi etter noe på W. Men ingenting, etter hvert fant vi ut at det betydde vest, og vi måtte ta shutteltoget. Fant noe som vi tolket frem til Shuttlebus Quest. Istedenfor Quest sto det egentlig Ouest som betyr vest, tror jeg.
Vi hadde noen timer å slå i hjel, men det passet fint siden man begynte å bli sulten. Fant ett passende sted ved siden av Hall 4 hvor flyet skulle gå fra. Mens vi satt der begynte Hall 4 å bli folketomt, det stussa jeg litt på. Men kort tid kom det opp sperrebånd og sikkerhetstyrkene passet på. Cafen lå akkurat foran den første sperrelinja og etter litt diskusjon blant vaktene ble også cafen evakuert. Da fikk vi vite at det var en suspekt bag som gjorde at de hadde satt i gang evakuering. Vi flyttet oss ut fra cafen, men det var ikke godt nok, de ville ha oss enda lengre bak slik at vaktene fikk satt opp ett sperrebånd til. Godt at vi ikke skulle rekke noe etter det neste flyet, slik at litt forsinkelse kunne vi ha greid. Etter en halvtime var det klart å gå inn igjen i hallen. Ikke noe action som jeg la merke til, kjente jeg ble litt skuffa.

Vel fremme i Hyeres var det godt og varmt, det var bare å få på seg shortsen og av med genseren. Hotell Portal som jeg lå på var ikke all verdens, men det hadde det nødvendigste. Hvis det hadde hatt heis kunne det ha vært 3 stjernes hotell. Når jeg kom ut fra hotellet ble jeg møtt av en varmevegg, men måtte jo ut for det var ikke noe forfriskende aircondition på rommet. Jeg gikk ned til de andre som bodde på Casino Palmiers hvor konferansen avholdes. Jeg fikk øye på Jøran først der han sto og vinket fra 6kvm balkong, etterhvert dukket også Torstein opp og han hadde fått seg en terrasse på noen og 30kvm. Men først var det å finne seg noe mat, det var litt tidlig å få seg middag. Dermed ble til en baguett og øl. Vi gikk litt rundt i gamle byen og fikk lyst på is. Vi hadde oppdaget en MacDonalds og de to andre ville ha McFlurry. Der inne hadde de ett opplegg hvor man kunne bestille på automat og få det i skranken. Opplevede at den ikke ville godkjenne kortet, men allikevel gikk bestillingen igjennom.
Med McFlurry i hånda gikk vi tilbake til Casino og opp på terrassen, hvor vi slappet av og jobbet med presentasjonene i noen timer. Før det var tid for middag, da gadd vi ikke å gå så veldig langt, rett over gata. Der møtte vi flere andre fra ARS som hadde spist en god middag. Vi bestillte det de anbefalte og litt øl ved siden av.

Søndag 22 mai
Det ble en frokost ute i sentrum og jeg fikk lyst på skikkelig is. Gikk innom en skikkelig godtebutikk, hvor jeg tok meg tre kuler med is, mens de to andre ville heller ha McFlurry. Ble liggende på terrassen noen timer og prøvde å bli solbrent og venta på en telefon. Men etter en halvtime etter at den skulle ringt, ringte vi opp og lurte på om de trengte hjelp med å sette opp stand på konferanse område. De hadde glemt det, så vi tuslet ned og satte opp det vi hadde. Fikk registert meg og fikk tildelt goodiebag.
Vi hadde noen små planer om å dra på stranda, men siden jeg hadde glemt badeshortsen og stranda lå en mil unna, fant jeg ut at jeg ville heller bestige festningen som lå oppi åsen. Vi gikk opp til gamle byen og fant ut at vi skulle ta en liten matpause og finne et sted hvor de selger flaskevann. Når mat og vann var sikret kunne vi starte våres lille ekspedisjon for å beleire festningen. For det var bratt og varmt på vei oppover, men utsikten der oppe var fantastisk.
På toppen så vi innover landet og så at det regnte, og lynte. Jeg prøvde å få ett bilde av lynene, men hadde ikke teknikken inne. Jeg antok at regnet kom til å passere bortenfor oss. Vel ned og akkurat kommet inn på hotellet begynte det å regne kraftig, hagle, lyn og torden. Dette tordenværet var rett over oss og ett par ganger slo det ned slik at bilalarmer gikk av. Prøvde å få til noen bilder fra hotellrommet, men hadde ikke den beste utsikten.
Etter noen få timer på hotellrommet fikk jeg vite at det var snacks på konferansestedet, da bar det ned dit og mingle litt. Etterhvert fant den norske delegasjonen ut at vi skulle gå samla flokk å spise middag, vi fant ut at i gamle byen var det masse resturanter. Men når vi kom dit var de fleste stengt, kun en resurant var åpen. De som serverte der fikk en smule panikk når de så 10-15 stykk som skulle ha mat, kokken der var egentlig forberedt til å ta kvelden og det var han som fikk det siste ordet. Betjeninga der var såpass hyggelig at de fant ett annet sted som var åpent. Stedet hvor dette lå var nesten tilbake til start. Vi gikk nesten i ring for å finne ett sted å spise. Denne resuranten lå i en hage med ett telt, eierene der hadde også en huskatt som gikk fritt inne på området. Det likte ikke hunden som var med en av de spisende.
Jeg fikk menyen og fant noe som så godt ut og inneholdt biff, så det bestilte jeg. Når jeg fikk maten fant jeg ut at biff tartar betydde rått kjøtt, men heldigvis hadde jeg bestilt prepeared slik at det inneholdt krydder og slikt. Kelneren så at jeg fikk ett overrasket uttrykk og tilbudte seg å lage noe annet, men jeg tenkte at siden jeg var i Frankrike kunne jeg allikevel prøve meg på denne retten. Da tok jeg en liten bit med gaffelen og smakte. Det smakte egentlig ikke så verst, så jeg bestemte meg for å spise retten. Fikk ned ¾ av retten og betjeninga var positive over at jeg turde å prøve. Det ble ett par pils før jeg tok kvelden.

Mandag 23 mai
Nydelig morgen i Hyeres hvor jeg fant frem til den lokale bakeren, der jeg fikk tak i ferske baguetter som ble frokosten. Konferansen ble innledet av de standare åpningstalene, deretter fikk vi en status-rapport fra flere ESA-land slik som; Frankrike, Tyskland, Norge, Sverige og Sveits. Andre land hadde også status-rapport, Brasil, Canada, Japan, Usa og Russland. Det kom mye spennende ut fra disse, enkelte land hadde bedre presentasjoner enn enkelte. Dette foregikk helt frem til lunsj. Lunsjen var en tre retters, hvor det var mye spesielt. Men godt var det.
Gjennom hele uka forgikk det tre parallelle sesjoner, det jeg gikk på var education og det som interesserte meg. Programmet kan sees her, ESA Pac, men som alltid så ble det en del forandringer. slik at dette ikke er helt oppdatert.
Var en del interessante fordrag igjennom dagen, for å avslutte konferansedagen var det en icebreaker. Hvor det var vin og godsaker, samt litt fransk folkemusikk. Etterhvert begynte vi å bli sultne, dermed bar det opp til gamle byen og finne seg ett sted å spise. Denne gangen tok jeg ikke biff tartar, men en biff som var skikkelig stekt. Og prøvde å få meg noe mer øl etter den første, som tok sin tid.

Tirsdag 24.
Fant meg ett sted utafor konferanse-området hvor jeg kunne sette meg ned og spise frokosten, fikk noen rare blikk fra forbipasserende. Første økta var jeg på foredrag om skytefeltet og de aktvivtetene som forgår der. Rart at man må til utlandet for å forstå hva som egentlig skjer på skytefeltet. Utover dagen var det en hel del som skjedde, slik som hvordan oppdage støv i 80-100km høyde. På kvelden var det en guida tur rundt i gamle byen. Vi startet nederst og beveget oss oppover. Jeg var heldigvis så smart og kjøpte meg flaskevann når vi gikk forbi en åpen kiosk. Fikk en god tur og vi endte opp i en skikkelig fransk kunstner bolig, hvor borgermesteren holdt tale. Men vi fikk ikke lov til å få noe drikke før han hadde snakket ferdig, selv ikke vann. Men det gjort mytteri på slik at de som var tørste fikk vann. etter talen vi tilgang på masse vin og lite stykke pai. Ett lite stykke pai var ikke nok, slik at vi gikk tilbake til gamle byen. Men denne gangen gikk vi til ett annet område\gate. Denne resturanten var fokusert på middelalderen. Der tror jeg bestilte kylling, det var sterkt og godt.

Onsdag 25
Onsdagen ble en kort økt, for vi skulle på eskursjon til øya Porquerolles. Der kunne vi velge mellom tre forskjellige turer; kultur, natur eller sykling. Jeg valgte kultur, det gikk på å gå rundt i landsbyen som det bor rundt 300stk i lavsesong, mens i høysesongen var det 10 000. Det var sånn informasjon og annen fun facts som jeg fikk med meg. Det ble tatt en del bilder, mens jeg gikk der. Etter rundturen satte vi oss ned og begynte å drikke øl, før båten tilbake gikk.
Når vi var tilbake var det å komme seg på hotellet, få dusja og slappet litt av. Denne gangen ville Torstein og Jøran ha enkel middag, slik at vi gikk en rundtur rundt i området hvor vi ikke hadde vært i enda for å finne ett sted å spise. Men vi endte opp i hovedgata og fant ett pizzeria, kjøpte oss noe spise, tok meg en øl. Etter middagen dro Torstein og jøran tilbake til hotellet og jeg dro oppover mot mitt hotell og gamle byen i håp om å møtte noen andre kjente. Gikk bortover resturantgata og der fant jeg noen kjente, så jeg slang meg ned og fikk bestilt noen øl mens de andre spiste.

Torsdag 26
Siste dagen med konferanse og noen av det som var verdt å dra frem var sesjonen om romvær og selvfølgelig utdanning. Nå var hodet fylt av mange forskjellige foredrag og hvis jeg ikke hadde sett i programmet hadde jeg ikke greid å skille mellom alle sammen. Når alt var ferdig hadde jeg time på meg for å dusje, skifte over til dress og komme meg ned til busstasjonen hvor bussene til gallamiddagen skulle gå fra. Gallamiddagen ble avholdt ca 20min unna med buss på ett sted som heter Magnanerie De Saint Isidore. Det virket som om at det var en gammel vingård. Når en del folk hadde kommet, var det veldig få som følte for å gå frem til servitørene for å få noe å drikke, men jeg holdt meg i nærheten og prøvde meg. Og da fikk jeg jammen meg to vinglass, kunne ikke klage på det. Så vi sto der ute i hagen med klassisk musikk og vin i hånda og minglet. Etterhvert mistet jeg tellinga over antall vinglass etter det femte. Plutselig begynte folkemengden å bevege seg innover og inn i huset. Vi fant oss ett bord og var litt restrektive med å ta vin, men så at andre gjorde det, da var det fri flyt. Når vi hadde fått i oss forretten, og kanskje en rett til ble det holdt en middagstale fra en gammel professor. Han begynte med den første ballongen til frankrike i 18hundre ett eller annet. Jeg mistet interessen etterhvert og begynte å spille angry birds. Etter 32 minutter kunne vi klappe for en fin tale. Fikk dessert og noe ost. før vi fikk beskjed om at bussene begynte å gå. Jeg satte meg på den siste bussen. Der var det flere som ville drikke mer, så da ble det til at vi gikk ned til ett hotell og fikk tak i noe øl i hotellbaren. Og det var ikke lett, for egentlig måtte vi være gjester og sette det på rommet. Men vi fikk øl og sprit og det vi betalte for. På hotellet var det ett svømmebasseng, det fikk prosjektlederen for Bexus prøvd. folkene rundt hadde fått lurt av han mobil og lommebok, men det de ikke tenkte på var passet.
Jeg tok kveld rundt 3tia og det var helt øde langs veiene opp mot hotellet mitt, kanskje ikke så rart siden det var natt til fredag.

fredag 27
Ugh, glad for at jeg kunne sove helt til jeg kunne sjekke ut. Gjennom hele uka har jeg sovet med vinduet oppe. Dette er første dagen hvor jeg har ligget lenge og butikkene er åpne. For på klokkeslettet 1000 kom det musikk i gatene. Og en av sangene jeg hørte var av Johnny Cash, ihvertfall var det samme melodi, men teksten var på fransk. Kom meg opp og ut av hotellet. Følte meg egentlig ikke så veldig ille. prøvde å få tak i torstein og jøran, men gikk ikke. Så da bar det ned og fikk tak i noe frokost. Etter frokosten møtte jeg på torstein og jøran, de var på vei for å finne ett sted og spise, og finne noen steder å kjøpe stasj. Gikk ett par runder, etterhvert ble tålmodigheten mindre og mindre grunnet vi gikk i ring 3-5 ganger. Tok å satte oss ned ett vilkårlig sted hvor de solgte mat. Det var burgersjappe. Jeg var egentlig ikke sulten, men jeg bestilte meg en baconburgermeny, fikk den og kjøttet var rødt og en smule lunken i midten. Ble raskt skeptisk til dette kjøttet. Men mitt var ikke det verste, torstein sin burger var mer rød.
På vei tilbake til hotellet for å hente bagasjen, hørte jeg at det var togstreik og da var jeg glad for at vi ikke skulle ta fly fra nice, men heller bruke den lokale flyplassen.
Hodepinen jeg fikk etter maten kom som ett lyn, og det ble ikke bedre av å gå. Men jeg måtte hente bagasjen og jeg gikk ned til casino hvor de andre var. Måtte rett og slett sette meg ned ved bordet og bare sitte der til drosja kom. Hadde egentlig planer om å gå innom kasinoet, men orket ikke.

Reisen tilbake til Norge gikk relativt greit, ingen store problemer med å finne frem eller noe suspekte bagasjer.

lørdag 28
Deilig å våkne opp i Norge og få seg en skikkelig frokost. Tok det med ro og fikk sjekket inn på flyet opp til bodø. Ved gaten fikk jeg først melding på at flyet var 25 minutter forsinket. M.t.p at flyet fra bodø gikk 35 minutter etter at oslo-flyet skulle ha landet ifølge opprinnelig ruteplan. Da håpte jeg at flyet ikke kom til å bli mer forsinket. Og det ble heldigvis ikke det, samt at flyet fra bodø ventet. Da var jeg tilbake på Andenes etter en flott uke i Hyeres på den franske riviera.

Natur vs Infrastruktur

2011-03-20T23:46:00.000+01:00

Leser diverse artikler om forskjellige prosjekter som tar lang tid å få gjennomført. Og dette har irritert meg nå en stund fordi folk har noe å si på enhver bidige ting. Så da tenkte jeg med dette innlegget å få ned noen tanker.

Kommunearbeider

Norge er ett vidstrakt land hvor det bor folk de merkeligste plasser, med dette medfører det ett massivt infrastruktur som innebefatter vei, tog, strøm og kloakk. Og etterhvert som tiden går vil dette bli slitt ned og byttet ut. Av og til for jeg følelsen av at når behovet for utskiftning er tilstede har ikke den rette instansen penger til vedlikehold. Så da lever vi på nåde at det fungerer, når den siste dråpen drypper og får begeret til å renne over blir det ett massiv overbelastning som gjør stor skade. Vi har flere eksempler på dette slik som;
Signalanlegget i oslotunnelen som medførte forsinkelser på hele tognettet som hadde Oslo S og omegn som stasjon. Linjebrudd i Nordland som mørkla deler av Nord-Norge. Hovedvannledninger som kan slå ut bydeler.

"Bruk tiden på bygging, ikke papirmølla"

La oss se på monstermastene som bygges mellom Sima og Samnanger. Disse er en nødvendighet for at befolkninga skal ha ett driftsikkert og stabilt strømnett. For hvis de kraftlinjene vi har fra før kjøres for full effekt, har vi ikke mulighet til å omdirigere strømmen hvis den ene linja faller fra. Dermed må strømverkene sette tiltak som rasjonering av strøm til forbrukerne. Dette vil merkes som at strømmen forsvinner over en tidsperiode.
Setter vi monstermastene opp mot naturen, så vil det ikke være direkte den store innvirkningen annet enn at det blir litt betongplattinger der mastene er satt opp. Det monstermast motstanderne ikke liker er hvordan de ser ut. Dette punktet synes jeg er helt latterlig. Utsikten er noe vi blir vant med. Norge har såpass mange nasjonalparker som burde dekke de fleste behov. Ikke alle kommuner behøver å ha en nasjonalpark i bakgården. En burde tenke litt lengre enn at det skal se så fint ut.

Alle vil at det skal bygges bare det ikke kommer deres åsyn. Det er den politikken jeg ikke liker, politikerne og regjeringa er for feige til å si ett standpunkt, de skyver bare problemet foran seg som medfører at ting tar tid. Det at det ble sagt at man ikke skal bruke mere krefter på å finne andre løsninger og bruker flere skattepenger på monstermastene var ett klokt valg. Bare det hadde vært like enkelt på andre prosjekter.
Når det planlegges nye byggeprosjekter blir alle involverte parter kontaktet og de får sagt sitt, som er den riktige måten å gå frem på. Men det som er irriterende er hvor lang tid man kan bruke på å få absolutt alle fornøyde. Kom med de alternativene som er de beste og stem over de, og la det beste alternative vinne. På den måten kan vi bruke de pengene som går bort på papirarbeid til vedlikehold og nye prosjekter som får samfunnet opp og frem.

Jeg husker tilbake når jeg gikk på barneskolen på 90-tallet så ble vi spurt om hvor våres lekeområder var rundt jernbanesporet, for de planla å bygge dobbelt spor igjennom hele Vestfold. Enda i 2011 har det ikke blitt dobbeltspor. Hvor flaskehalsen er veit jeg ikke, om det er eiendomseierene, penger eller mangel på initiativ. Ikke godt å si. Men en gang i fremtiden kommer det nok.

1st Cubesat workshop in Europe

2011-02-09T19:00:00.002+01:00

Gjennom jobben i NAROM er jeg så heldig at jeg får lov til å dra på konferanser som er nyttig å få med seg og om en har anledning til det. NAROM har fått ansvar får og holde oppe det norske studentsatellitt programmet, ANSAT. I dette så fungerer jeg som teknisk koordinator for ANSAT.
I ANSAT er det planlagt tre studensatellitter med siste oppskytning i 2014. De som er med er Høgskolen i Narvik(HiNCube), Universitet i Oslo (CubeSTAR) og NTNU(NUTS).

Så i Roma skal jeg da på konferanse innenfor CubeSat, dette er den første cubesat konferansen i Europa. Cubesat er en liten satellitt som er innenfor 10x10x10cm. Dette blir en ”dagbok” for hva som skjer\skjedd hver dag.

Dro fra Andenes fredags morran for å dra litt tidlig og kunne i sammeslengen få til ett møte med en hovedoppgave gruppe fra HIST som holder på med CanSat. Og deretter dro jeg hjem til Sandefjord før turen gikk videre til Roma på søndagen.
Gjennom tidene har jeg kommet borti de merkeligste situasjoner under reise, dette burde ikke bli noe annerledes, trodde jeg.

Dag1: Tur fra Torp til Kastrup gikk smertefritt. Ved ankomst var ikke gaten til Roma satt opp enda, dermed hadde jeg halvannen time å se litt rundt på flyplassen. Det var faktisk første gangen jeg fikk tid til å slentre rundt på Kastrup. Det var mye artig å se, likte spesielt superbilene. Det var ett lodderi hvor man kunne vinne en bil av typen Porche, Ferrari og Lamborginih. Men følte ikke for å ta lodd, selv om de trekker en vinner hver måned og det var 8 måneder siden sist en nordmann vant. Pluss at det var en stand som promoterte Jægermeister. Etter hvert dukket det opp en gate til roma-flyet. Ved gaten kom jeg i prat med en automasjons ingeniør fra Danmark. Og selvfølgelig måtte det skje noe med flyets tidsplan. Broa som koples til flyet ville ikke fungere og de var nødt til å skaffe en mobil trapp. Slik at vi kunne komme om bord. Det endte med at flyet ble forsinket med 20min. Under landing la jeg merke til ett fly som lå paralelt med flyet som jeg satt på. Da trodde jeg det landet på en annen flyplass, men det var visstnok naborullebanen. Flyplassen i roma var svær, brukte vel ti minutter fra vi landet til vi var ved gaten. Planen min var å ta toget frem til hotellet. Ble stoppet en gang av en taxi-fetcher, men jeg gikk bare videre. Jeg fant ut at kontanter kunne være en fin ting. Dermed satte jeg kortet inn en minibank og venta og venta. Når det gikk litt lengre tid enn jeg er vant med begynte jeg å bli en smule nervøs. Og det dukket opp en taxi-fetcher, og han virket litt hyggelig. Han prøvde å hjelpe meg og til slutt gikk det igjennom. Måtte bare vente litt. Da hadde han meg på kroken og jeg gikk for en shuttle taxi, sammen med flere andre. Kostet bare €30,- og denne gangen fikk jeg kvittering og fast pris. Kjøremønsteret til italiernene var skremmende. Var bare en nestenkollisjon som jeg fikk med meg. Men jeg fikk i hvert fall sett byen når det var mørkt.
Vel fremme på Grand hotell Ritz fikk jeg sjekket inn og jeg fant rommet, etter litt leiting. Det rommet jeg fikk var ikke plassert i en fornuftig rekkefølge iforhold til de andre rommene. Og jeg måtte finne meg noe mat klokka var litt over ni på kvelden. I resepsjonen sa de det fantes en ristorante rundt hjørne, men den var stengt. Så jeg måtte vandre litt, borti gata fant jeg en liten pizzeria. Der bestilte jeg meg en calzone med kremost, bacon og mozzarella, og en beck. Men fikk heiniken. Var altfor mye kremost i calzonen.

Dag2: Startet dagen tidlig med frokost halv ni og jeg forsvant ut fra hotellet rett før ni. Da var det bare å komme seg ned mot sentrum. Enveis billett kostet €1 og dagspass som jeg gikk for kostet €4. Da kunne jeg ta tog til jeg stupte den dagen. Men jeg tok metro fra Euclide til Termini, hvor jeg gikk nedover gata mot Colosseum og Traiano. Det er utrolig deilig å gå gatelangs og se på alle de andre som stresser med trillekofferter og gud vet hva. På turen nedover tenkte jeg skulle se etter Starbucks. Da kunne jeg ta meg en kaffe og sjekke jobbmail. Kommer ned til gata hvor vi kan se Colosseum, Foro Traiano og ruinene fra antikken. Har sett colosseum før på nært hold så jeg gikk mot foro traiano for der måtte det være fint så tidlig på dagen. Det er tilnærmet ingen personer i stortrappa opp mot den svære statuen av en hest og en fyr. Der opp blir jeg spurt om jeg kan ta bilder av folk. Ja, selvfølgelig kunne jeg det. Når jeg kommer opp på terrassen og i sola, kjente jeg at det ble skikkelig deilig. Nesten som en nordnorsk sommerdag. Sto der oppe og nøyt utsikten. Hadde muligheten til å komme enda høyere opp, men det kostet €8. Selv om det fristet, så gadd jeg ikke det. Etter hvert ble jeg nesten nødt til å bevege på meg. Dermed gikk jeg opp mot termini igjen, bare i en annen gate. På vei oppover gikk jeg forbi en turistinformasjon. Der ble jeg nødt til å høre om det fantes Starbucks i området. Og det gjorde det altså ikke. Da måtte jeg tilbake til hotellet for å få sendt av gårde litt dokumenter og sjekka mailen. Grunnen til at jeg ikke gjorde det på hotellet litt tidligere var at det koster €7 per time eller €24 for 24 timer. Fikk unna litt arbeid og lysten på lunsj var veldig påtrengende. Tok toget til Flamino og gikk litt rundt der før jeg støtte på elva. Gikk over en bro, gikk langs elva og gikk en annen bro tilbake. Og plutselig var jeg tilbake på Flamino og da hadde jeg bestemt meg for å gå innom første snackbaren jeg fant. Fikk mat to go og fant meg en passende trapp hvor jeg kunne se på alle folkene. Når maten var oppspist, var kaffe neste punkt på agendaen. I sydligere strøk så er ikke kaffe som normal norsk sort kaffe, det er espresso shot. Det var enda noen timer igjen til konferansen skulle starte med registreing og coktails. Da var det avslappning i parken. Utrolig digg og sette seg ned og høre fulgekvitring over bilstøyen i det fjerne.
Det var satt opp buss til konferansen og ifølge tidsplanen skulle den være inærheten ved Euclide station kvart på seks. Da stilte alle som skulle til konferansen som bodde ved Ritz eller Regent seg på ett hjørne som så fornuftig ut. Klokka passert fem på seks og flere begynte å lure på om vi sto på riktig plass. Imens vi sto der kjørte det en rutebuss forbi som tok en krappere sving enn det var plass til og skrapte borti en bil som sto elendig parkert. Bussen rygga litt og kjørte videre som om ingenting hadde skjedd. Bussen våres kom etter hvert og prøvde å stille seg slik at den ikke hindret trafikken for mye. Vi kom oss bort til konferansesenteret og fikk utdelt navneskilt og godtepose. Da var det bare å finne ut hvem folkene var. Fra norge så var det fem fra UIO, en fra NTNU og en fra HiN og meg da. Og coktailen var litt sprudlevann som jeg rakk å ta to glass av før det var tomt og vi ble skipet tilbake til hotellet. Der skulle vi prøve ristoranten som lå par skritt unna hotellet. Fant ut når vi fikk menyen og skulle bestille at de var tom for pizza, det burde ikke gå ann å gå tom for pizza. Da bestilte vi oss pastarett. Den jeg og tre andre fikk var lunken, jeg hadde spist den opp hvis det ikke var noen av de andre som klagde. Da fikk vi en ny en og den var godt krydret med salt og pepper iforhold til den forrige. Ting tok så lang tid at vi ga opp å bestille en ny runde med øl, for det kom aldri. Prøvde å finne en bar, men det var ikke lett. Fant heller en kebabsjappe som virka mer fristende, for noen var enda sultne. Men det ble ikke noe av og det ble en kollektiv stemning for å dra tilbake til hotellet.
Og iløpet av dagen hadde jeg tatt bilder for andre i hvert fall fem ganger. Sikkert fire ganger flere enn jeg har blitt spurt i Norge på ett år.

Dag3: Det var tidlig å stå opp, men er man på konferanse så er man på konferanse. I dag skulle programmet starte klokka 0900 med åpningssermoni og mangfoldige taler. Det gikk nesten en time før vi fikk startet. Og da snakket en del av talerene på italiensk som vi ikke skjønte bæret av. Han ene hadde til og med fått oversatt talen sin til engelsk som hadde blitt utdelt på forhånd. Men hva hjelper det når han blir engasjert og snakker utenfor talen. Når talene var ferdig var programmet forskjøvet med tre timer. Det hadde tatt dobbel så lang tid enn forventet. Noe som medførte en del stress for dem med tekniske fordrag og som denne konferansen egentlig handler om, det å veksle erfaringer og synspunkt om cubesat. Når dagen nærmet seg slutten var en del av fordragene kuttet ut eller flyttet og vi ble ferdig med dagens dont halvtime før planlagt tid. Men det var fordi poster session og reception ble kraftig kuttet ned til å vandre litt slik som kaffepausene. Btw kaffe, i termosene som sto fremme var det espresso, slik at enkelte som er vant med sort kaffe fikk seg en overraskelse første gangen. Vel tilbake på hotellet skulle vi få i oss litt mat og gjerne mer og bedre mat enn gårsdagens skuffelse. Det medførte til en liten vandring hvor jeg anbefalte Alex, gatekjøkkenet jeg var på første kvelden. Denne gangen skulle det bestilles skikkelig italiensk pizza. Når jeg kom inn døra gjenkjente de meg igjen og jeg tok med meg hele den norske delegasjonen. Vi skulle ha pizza og stor øl. Når vi hadde fått øl på bordet og bestillingen var sendt i ovnen, sto det noen kjente ansikt i vinduet. Det var flere fra konferansen som også så etter andre spisesteder, så da fylte vi hele lokalet med øltørste satellitt-ingeniører. Det satt to andre lokale der, men de plutselig forsvant. Så dette blir nok stamplassen når det ikke er noe annet på planen. For stemninga var på topp, serveringa ypperlig. Samt at det ble delt ut kaker. Så innehaverne satte nok pris på at omsetninga ble skutt igjennom taket denne dagen.

Dag4: Konferansen dag nummer to startet litt bedre, det var ikke så mange som skulle holde foredrag før technical session starter. Men punktlighet fantes ikke, ble vel en kvarter forsinka før vi fikk startet opp med første foredrag om ”Ti år siden UNISAT ble skutt opp fra DNEPR”. Mye interessant som ble nevnt opp igjennom dagen. Noen av temaene var bakkestasjoner, styresystemer og romsøppel. Selv om enkelte kunne ha sett igjennom presentasjonen sin etter feil. Noe jeg hengte meg opp i var en inklinasjon som ikke stemte med det som ble sagt. Når man har en inklinasjon på 23 grader blir det ikke en polar solsynkron bane. En polar bane ligger rundt 90 grader. Eneste grunnen til at det ikke ble forsinket med flere timer var at ikke alle som sto på planen presenterte. På kvelden var det ut på gallamiddag. Da var det bare å få på seg dressen og komme seg til restauranten. Der fikk vi spandert en veldig fin middag. Jeg valgte å sette meg ett annet sted slik at det ikke ble ett norsk bord. Man er nødt til å mingle litt. Så da endte jeg opp med Jordi fra Calpolhy, Kumpar fra Montana, Brandon fra Vermont, samt en fra Fly-mate. Fly-mate lager en ny type POD som har en motor som skyter ut Cubene i ønsket hastighet. Hørte mange artige historier relatert cubesat og andre ting, slik som at C. Brandon lagde bryllupskaka til Dennis Hopper. Og den kaka så god ut. Det gjorde også all maten som kom på bordet. Først en forrett av tomat og en type ost, deretter pasta med kjøtt, på tredje retten var det pasta med fisk, når vi begynte å bli mette kom det enda en kjøttrett med friterte poteter. Til slutt kom desserten. Da hadde vi fått en kontinuerlig strøm av vin. Når en flaske var tom var det bare å bestille en ny en. Etter hvert så ble vinglasset mitt fylt opp før jeg fikk drekki siste skvetten, da mistet jeg tellinga på hvor mange glass jeg drakk. Så når desserten var spist opp, var klokka rundt midnatt, hvis ikke de andre fra den norske gruppa hadde sagt ifra at de dro ville jeg mest sannsynlig drekki flere glass med vin til.

Dag 5: Ved frokosten var det litt tynt oppmøte iforhold til de andre dagene. Men formen min var utrolig nok fin. På konferansen startet dagen med fire keynote foredrag, og som vanlig greide de ikke å starte til tida, noe som medførte at technical session ble forskjøvet. Det var to foredrag fra norge denne dagen. Det var om CUBESTAR og ANSAT, hvor jeg skulle snakke om ANSAT. Jeg var klar ved oppgitt tid i tidsplanen, men pauser og punktlighet fungerer ikke i italia. Kvarter etter at pausen var over kunne jeg starte med presentasjonen som skulle vare i 10 minutter. Men hvordan skal du snakke om ett emne i så kort tid. Enten så må jeg snakke utrolig fort eller kutte ned på manuset. Jeg måtte ha ett manus, ellers så ville jeg har glemt alt og rota det til. Plutselig var jeg ferdig og spørsmål sto for tur, fikk heldigvis bare to spørsmål. Det var om det var satt noe tidspunkt for PSLV og om HiNCube hadde sammenlignet testresultatene opp mot andre. Og når jeg satte meg, så var det som om en bør forsvant fra skuldrene. Da var det bare å få med seg de siste foredragene for dagen. På kvelden var det planlagt en gåtur i Roma sentrum, men var rett og slett for sliten og sulten til å ha det stresset. Dermed endte vi på Alex pizzaria, favoritt spisestedet. Det rett og slett deilig å bare sette seg ned og nyte god mat og øl. Etter hvert dukket det flere opp. Da kunne vi ikke bare gå, måtte jo snakke med de litt. Pluss at vi satt innerst som gjorde det komplisert å gå. Diskuterte litt om hva vi kan få ut fra denne konferansen. En ting som er veldig viktig er å høre på spørsmålene som blir stilt. De kan være ganske veiledende siden de som spør kan ha opplevd det problemet og om de som bygger en satellitt har en løsning på det.

Dag 6: Konferansen siste dag med foredrag. Det skal bli deilig å bli ferdig. Og i dag skal det også bli presentert to norske bidrag. Ved frokosten var det lite folk fra konferansen som bodde på hotellet. På planen står det at vi skal holde på til 1930, så dette blir en lang dag. Mye spennende som ble presentert, blant annet hvordan en kan få den jobben man ønsker innenfor romteknologi-bedrifter. Og det er om du har fått publisert ett prosjekt på en konferanse eller lignende. Så om du får mulighet så må du gripe den. Ellers kan det bli lenge til neste gang. På de to siste technical session følte jeg at tida sto stille, det gikk så sakte. Fant også ut at Surrey skal sende opp en smartphone opp i verdensrommet. Klokka var over fire på fredags ettermiddag og da vil man bli ferdig. Så fort konferansen var ferdig var det bare å komme seg i bussen. Opp på hotellet lempe fra seg sekk og jakke og komme seg ned til Alex pizzaria. Men det var flere som hadde tenkt den tanken og da var det fullt der. Da dro vi ut i det ukjente, gikk opp en gate og følte oss frem til en ganske så fin restaurant. Men vi fikk ikke så stor øl som vi hadde lyst på. Og han ene fra UIO fikk melding fra ISIS om at de ville ha oss på Alex pizzaria. ISIS satt og spiste og drakk øl der. Etter å ha spist opp gikk vi tilbake. Klokka halv elleve var vi på plass, men det var en halvtime til de stengte sjappa. Vi ble sittende der en time og drakk øl, før vi dro tilbake til hotellet med masse øl. Hadde hamstret nesten hele øl-lageret til Alex. Så da satt vi lobbyen og drakk til langt på natt.

Dag 7: Våkent opp etter en god fylla, og lenge etter at frokosten var over. Dermed bar det innover mot sentrum. Noe jeg liker å gjøre er å vandre rundt. Gikk av ved Flamino, fikk meg noe frokost og slappet av før jeg gikk i retning av Phanteon. Gikk i små gatene og prøvde å finne noe tøft. For innimellom så kan en finne noen juveler som man ville ha gått glipp av hvis man tok bussen eller metroen rett til destinasjonen. Deretter skulle jeg til Vatikan. Men siden jeg ikke hadde sett så veldig nøye på noe kart i forkant så gikk jeg i retning av det jeg trodde var riktig. Men etter halvtime så begynte jeg å lure på om jeg var i område, visste at jeg kryssa elva. Men det gjorde jeg litt for langt sør. Så var det bare å komme seg på trikken og backtracke litt. Kom meg til Vatikan, satt litt og slappet av før jeg fant veien til metroen og tok toget til Flamino, hvor jeg satte meg ned i parken og leste litt i en bok. Og til middag måtte jeg ha en siste pizza fra pizzaria Alex.

Dag 8: Våknet opp til ett kraftig regnskyll ganske så tidlig på morgenen. For jeg hadde planlagt å ta toget inn til flyplassen og da måtte jeg sto opp før 0600. Kom inn på stasjonen så var hele inngangspartiet oversvømt med regnvann, tror i hvert fall at det var regnvann. Turen til norsk jord gikk ganske så smertefritt, ingen forsinkelser eller uforutsette hendelser. Måtte bare vente par timer på gardermoen. Når jeg ankom Bodø var en del fly forsinket pga snøvær på helgeland. Når det nærmet seg avgang ble det oppgitt at flyet hadde ett teknisk problem og måtte inn i hangaren. To timer seinere var vi i lufta og på vei til Andenes.

Så hele turen var utrolig artig, men ganske så faglig tung til tider. Selve hotellet var greit nok, fikk aldri tid til å tilbringe tid der. Bare synd at internett forsvant de siste dagene, jeg brukte uansett ikke nettet siden man måtte betale for det. Og det fantes ikke en eneste internett tilkopling på hele konferansebygget, så det var vanskelig å søke opp informasjon man lurte på underveis. Selve Roma virket hyggelig, hadde ingen ubehagelige opplevelser slik som i Istanbul for halvannet år siden. Hadde jo en hel uke med finvær og plussgrader. Dro fra Roma med sine 10 plussgrader og landet på Gardermoen som hadde minus 6 grader.
Neste gang jeg drar til det store utlandet kan bli helt plutselig til India iforbindelse med oppskytelse av studensatellitten HiNCube.

Arrivideci Roma!!!

Jula 2010

2011-01-06T18:10:00.005+01:00

Etter en hektisk høst med massevis aktivitet og en oppskytning av Black Brant XII var det endelig ferie. Så var det bare å sette seg på fly mot sørlige strøk, bare en liten pitstop i Trondheim noen timer. Istedenfor å vente på Værnes i fem timer satte jeg meg på buss inn til Trondheim sentrum, og tok meg noe spise og kaffe. Der hadde jeg avtalt med HP og Bønna å møtes.
Seinere på kvelden havnet jeg til slutt nede i hjembyen Sandefjord.
Klikk inn på posten for å lese mer.

Det var deilig å komme hjem og kunne slappe av og slippe å tenke på å stå opp altfor tidlig. Hvis det ikke var det at man måtte ut døra av og til, og bil tilgjengelig ble det fort en kald fornøyelse. Gikk ned til sentrum og da var jeg sikker på at lårene kom til å knekke som isflak.

Julefeiringa gikk som normalt og alt var velstand. Det som mer artig var tur-retur med svenskebåten. Vi feira Hp sin bursdag, som var dagen før. Men istedenfor å drikke etter 2. juledag tok vi pause en dag. Dermed kunne vi starte tidligere. De første møtte opp hos Hagstrøm Pianobar kl:13.30, og det var Tommy, Jim og meg, men der møtte vi en stengt dør og åpen garasje. Så da satte vi oss til rette og spretta ølen mens vi satt og venta på at Hagstrøm skulle komme tilbake, som ikke brukte så lang tid. Etterhvert så var stemmninga på topp og folk strømte til og allsangen var igang. Men siden vi hadde bestillte og kjøpt billetter til halvfem båten måtte vi dra avsted når stemmninga var på topp.

Når vi kom oss på båten var det rett opp på buffen og få seg en matbit og gratis pissøl, men dog gratis. Når de fleste var lei av ølen gikk vi over til baren for å kjøpe litt Captain Cola og Kamikaze og diverse. Når vi etterhvert ankom Strømstad var det bare å gå av båten først og ut på svensk jord. Der ute oppdaget Nau bobilen til Jensen og da måtte han showe litt, før det bar inn på båten igjen. Der inne kapret vi oss ett stort hjørne og kunne herje fritt. For de andre passasjerene ombord var langt unna det støynivået vi var på. Når båtturen tar 2 timer blir det en del turer bort i baren. Så når vi ankom norsk landjord var vi klare for byen, enkelte ville på James Clark og andre Dråpen så det endte med at vi ble splitta. Etter ett par runder på James tenkte jeg at jeg skulle sjekke livet på Dråpen, når jeg kom dit så jeg ingen kjente, men liv var det. Så da tok jeg kvelden og når jeg kom hjem satte jeg meg ned og redigerte litt på opptaket av "Tur-Retur med ferja" som jeg hadde gjort med telefonen på vorspielet.

Ett par dager etterpå var det klart for hyttetur på Haukeli, Vågslivannet. Da dro vi ni stykker opp 30 desember og skulle gjøre istand nyttårsmiddag til de åtte som kom dagen etter. På hytta fantes det en stamp, men ved forrige hyttebesøk hadde noen glemt å skru av vannet på utekranen og det var frosset pluss det var minst en halvmeter tjukk is i stampen. Etter noen timer med hårføner ga Henrik opp det forsøket. Våknet relativt tidlig og fikk laget noen baconomeletter. Før det bar ut i snøen for å teste akeskillza. Når jeg var lei så var det å sprette øla.
Etterhvert så begynte dagens gjester å ankomme, da var koldtbordet påbegynt og dandert av kjøkkensjefen Wenche. Når de fløtegratinerte potetene var ferdig var det bare å begynne fråtseriet. Selv om alle spiste til de ikke orket mer, så så det ikke ut som om at det var tatt noe i det hele tatt. Når alle tar med litt hver så blir det møe mat. Var så mett at det nesten ikke var plass til alkohol i magan. Plutselig var 2010 over og vi steg over til 2011. Det ble sprettet musserende vin og fyrverkeri ble fyrt av, klemmer og gratulasjoner ble delt ut. Og da hadde vi fyrt stampen i ca tolv timer, fremdeles var det litt is i bunnen. Men det var over kroppstemperatur på sittebenken, da stampet 8 personer seg ned i en firemanns stamp. Det var selvfølgelig ikke plass til alle 8, så det ble bygd i høyden. Det var flere som ville, men måtte vente på ledig slot. Natten fortsatte helt frem til sola stod opp for enkelte.

Etter en strålende nyttårsfeiring var det klart for å reise opp til Andenes, med par mellomlandinger. Ett eller annet sted på veien forsvant bagasjen, men heldigvis dukket den opp igjen dagen derpå.

Og dette var min juleferie hjemme i Sandefjord.

-Takk for det gamle og velkommen til det nye-

Oppskytning av Black Brant XII

2010-12-12T21:00:00.002+01:00

På Andøya Rakettskytefelt(ARS) har det foregått en rakettkampanje fra NASA. De skal skyte opp en av de største sonderakettene som vi kan skyte fra Andøya, nemlig Black Brant 12. Den er normalt 15-17 meter lang og kan veie opp til 5,3 tonn. Og kan gå helt opp til 1500km. For å sette denne høyden i perspektiv så går den internasjonale romstasjonen på en høyde på ca 350km.

NASA kampanjen heter RENU og er en forkortelse for "Rocket Experiment for Neautral Upwelling", den skal måle plasa og den oppstrømningen som oppstår i cuspen. Ett problem som har blitt oppdaget de siste årene er at av og til får satellittene en minkning av hastighet, som medfører til at satellittene mister banehøyde. Til slutt entrer de atmosfæren og brenner opp.

De begynte telling 28 november og hadde utskytningsvindu frem til 12 desember, men etterhvert som tiden går så senker Principal Investegator (PI) kravene som er nødvendig for oppskytning. Når tellinga starter kan det være en smørbrødliste så lang som ett vondt år, hvor øverst står de viktigste kravene. På slutten kan det være noen få punkter igjen som er nødt til å være oppfylt.

Tellinga forgikk om natta sammen med en annen kampanje, ECOMA, som skal måle mikroskopisk støv i mesosfæren på 80-100km høyde. Vinduet var da mellom 0200 og 1100 pluss minus en time. Heldigvis kan de ikke skyte raketten avgårde med en gang, de har en nedtellingsprosedyre. Dermed kunne jeg sove noen timer til.

Jeg begynte først å møte tidlig opp på onsdagsmorran, dagen etter at VG3-elevene møtte uoppfordret. De møte da opp når nedtellinga begynte og etterhvert dro elevene før dagens økt var over. Men heldigvis ble det ikke skudd, selv om det var nesten når jeg hadde kommet på jobb. Da gikk det ett par dager med til å møte opp ekstremt tidlig og vente på skudd, vurderte nesten og ikke komme siden det var helg. Men kunne ikke svikte VG3-elevene, da ble det en edru helg. Det var ett klokt valg, for på søndags morran 0738 lokal tid gikk skuddet. Da hadde vi vært nede på T-2 minutter ett par ganger, så når de ikke stoppa for hold på T-2 minutt fikk samtlige fart på seg, nå skulle det skytes.

Og for ett skudd, hele området ble opplyst og der forsvant raketten opp i lufta. Ned dalte det masse brennende isoporbiter, som beskyttet raketten mot lav temperatur. Det ble målt 92dB i lydstyrke når Black Brant 12 forsvant fra rampen.

Fysikken i fokus

2010-11-23T17:21:00.001+01:00

Det er mye fokus på å få flere elever til å velge realfag, for å støtte opp om det har NAROM opprettet en skolepakke som heter "Fysikken i Fokus"(FiF). Her får de som velger Fysikk2 mulighet til å komme til andøya og få noen begivenhetsrike dager med noen av de fremste professorene innenfor sitt fagfelt. Men dette gjelde kun for noen få vidergående skoler.

De som har avtaler med NAROM akkurat nå er Polarsirkelen, Fauske, Bodø, Bodin, Nannestad, Aust-lofoten, Sortland, Heggen, Finnfjordbotn, Tromsdalen og Kongsbakken vgs.

Nå før jul så driver vi med å gi populær vitenskaplig fordrag for naturfag-klassene på vg1 og fysikk1 og fysikk2.
Her er jeg med og gir en presentasjon av virksomheten på ARS\NAROM og ett mer vitenskaplig som heter "Raketter som verktøy i romforskningen".
Så da blir jeg Onkel Reisende Mac og besøker fire skoler iløpet av fire dager.

Rombaser i fremtiden

2010-11-08T20:26:00.002+01:00

Fra jeg gikk i grunnskolen har jeg tenkt på hvordan man skal kunne bygge rombaser mer effektivt og tryggere. For det første så må jo reisverket og bygningsmassen bli transportert opp til f.eks månen som første base. Men veit vi at dette vil fungere? Det har blitt gjort forsøk på nittitallet med biosphere, men det de fant ut var at betongen opptok oksygen og de måtte tilslutt få tilført oksygen. Dette ble gjort når de hadde prøvd alle metoder for å få mer oksygen.

Så dermed kommer jeg tilbake med spørsmålet vil vi greie å bygge en månebase uten å tilføre oksygen fra moder jord? Nei, det tror ikke jeg. Derfor tror jeg at vi må få til en biosphere som er selvforsynt. Første steg er å bygge dette på land. Andre steg er å bygge en biosphere under vann. Dette vil da kunne simulere ett miljø som ikke er så lett å kunne gå ut fra. Og hvis det oppstår lekkasjer vil de som er med på dette eksprimentet kunne finne en løsning med de verktøyene som er tilgjengelig og samtidig kan de sende en beskjed om hjelp. Det å få hjelp relativt fort er mye mer rimeligere enn å sende opp en ny rakett som koster mange millioner med cash.

Når er det vi kan forvente oss å kunne bosette oss på månen? Det tror jeg ikke er så veldig lenge til. Så fort Virgin Galactic får opp romturismen og flere spaceports rundt omkring i verden så vil vi få ett hopp i teknologien. Slik var det med fly, men de siste 20-årene har det ikke vært noe teknologisk hopp. Man har heller gått tilbake til gammel teknologi og utbedret den. En har ikke turt å ta noen sjanser. Som Burt Rutan diskuterer på TED.

Med dette hoppet så tenker jeg at farten på farkostene vil gå betraktelig opp. Og dermed vil kostnaden og tiden det tar å komme seg til månen være mindre. På månen har romforskere funnet ut at det finnes vann rett under overflaten. Dette fant de ut ved å sende en sonde med stor fart rett inn i månen. Med vann kan en prøve å få til en biosphere og det vil lede til en rombase som er selvforsynt. Så det bringer meg tilbake til den undervannsbasen, hvis denne blir selvforsynt så kan enhver base som har tilgang på vann kunne bygges ut.

Næringslivsdagen 2010

2010-10-24T17:00:00.003+02:00

Har vært så heldig at jeg fikk være med på næringslivsdagen 2010 gjennom NAROM. Denne gangen som representant for bedriften. Mens tidligere har jeg stått på den andre siden og spurt etter jobbmuligheter og hovedoppgaver. Så jeg visste hva som kom til å bli spurt om.

Dagen før hadde vi pakka bilen og reist fra Andenes. Med oss hadde vi med litt gadgets som vi bedriver tida med på skytefeltet. Dette var noen raketter henholdsvis en CanSat- og en student-rakett. Forskjellen på de to er hvor høyt de går, 1km og 10km. Og så hadde vi med oss ett ubemanna fly. Dette var ikke noe småtterier, flyet var 3-4 meter langt og bredt. Og kan ta opptil 10kg med nyttelast. Flyet kan gjøre litt forskjellige ting, slik som å ta bilde av kraftlinjer til å måle partikler i lufta.

Vi fikk satt opp standen på en relativt godt sted, siden vi var tidlig ute. Kunne vi si litt hvor vi ville stå. Så for å få plass til flyet plasserte vi oss i enden av glassgata.

Så var det den store dagen som mange av avgangsstudentene har sett frem til. For dette er dagen hvor de kan levere fra seg CVen og bli sett. For det er viktig at man blir sett av de bedriftene en har lyst å jobbe innenfor. Ellers så blir du en av de mange søkerne som havner i kanskje-bunken og vil etterhvert havne i søpla.

Det som er interessant å jobbe ute på oksebåsen er det varierte arbeidsoppgavene man for tildelt. Jeg som jobber innenfor NAROM får hele tiden kurs som jeg må forberede meg til enten forelesning eller lab. Og dette gir meg en stor nytte av den kunnskapen jeg har fått gjennom høyere utdanning. For det ikke alltid slik at de med rette fagkunnskapen er den rette for jobben. Det finnes personer som har utdannet seg innenfor data og jobber med mekanikk. Det er to helt forskjellige retninger. Men som ingeniør har du fått kunnskap om å slå opp og lære deg nye ting på egenhånd. Dette er den viktigste egenskapen bedrifter ser etter når de søker nye ansatte.

På skytefeltet trengs det allslags folk, for dette er en bedrift som ikke trenger å ha ett spesifikk fagfelt. Hvis det virker interessant ut, ta å send en mail eller ring og hør etter mulighetene aller helst sjekk hjemmesiden til ARS, der legges det ut nye stillinger etterhvert som behovet er der.

Så selv om du er usikker på om romindustrien ikke høres artig ut, så tar du feil. For det er nå romindustrien vil ta av. Nå nylig ble den første spaceporten åpnet i USA av Virgin Galactic, og de har også planer om å starte en spaceport i Kiruna, Sverige. Så Andøya Rakettskytefelt er ett springbrett ut i den stadig større romindustri. (Kilde:E24, AFP)

Ved hjelp av denne bloggen og kanskje ved å være på Næringslivsdagen i Narvik, kan jeg ha bidratt med å så ett frø for den neste generasjon rakettforskere.

Som avslutning på det hele var middagen som ble servert etter dagen var over meget god. Og på tur tilbake til Andenes fikk vi oppleve litt spenning i hverdagen, en brøytebil brant og stengte veien en times tid. Men vi kom frem til slutt.

Deilig høststorm

2010-10-07T20:41:00.000+02:00

Etter stormen har herjet litt i sør-norge kom den nordover. Og det fikk noen bygningsarbeidere kjenne. For plutselig så flyr det masse isoporplater som er stablet inntil en husvegg ut mot havet og river over ende en del av gjerde rundt byggeplassen. Mens de arbeiderne løp rundt og samlet opp platene, kom det ett nytt lass flyende fra en annen stabel. Da syntes jeg det var greit at jeg satt inne på det varme kontoret. Men synd at jeg ikke fikk det på film.

Så etter fått i meg litt middag måtte jeg sjekke om det var noen høye bølger og prøve å ta bilder av det. Men oppdaget at det var lavvann og ikke så veldig mye bølger der jeg var.

For noen år siden så blåste asfalten av veien, og denne veistrekninga var opplyst med ett skilt som informerte om vind. Men så ikke ut som om at veien var stengt.

Tur til Måtind

2010-10-03T17:05:00.001+02:00

Idag så tok Geir og jeg en tur opp til Måtind utenfor Andenes. Det er en topp som rager 397moh ifølge postkassa. Turen er henholds enkel å gå, men kan virke litt bratt i starten. De med kondisen i orden takler dette ypperlig.
En ting som kan være greit å ta med seg er noe å drikke, dette kom jeg på i den første bakken. Og det ikke er noen muligheter til å fylle underveis heller.
Brukte to timer opp til toppen og der ble vi møtt av ett bratt stup som gikk ut i havet. Det er spesielt å se noen hundre meter nedover.

Men det var en bra tur med godt vær.

Og jeg som har litt høydeskrekk, kjente det godt når jeg nærmet meg kanten.

En høst dag på Andenes

2010-10-02T23:36:00.000+02:00

Måtte nesten ta og teste ut kameraet mitt, Canon EOS 550D. Og hva er ikke bedre enn en vakker høstdag.

Reisen til Istanbul og tilbake

2010-09-27T20:52:00.000+02:00

Har faktisk glemt å legge ut en reise som jeg hadde ifjor til Tyrkia og da skreiv jeg litt, gjerne satt litt på kanten. For dette skulle publiseres i studentavisa Origo, format papir.

Har fått den fine anledningen til å reise til Istanbul, Tyrkia, dekket av Høgskolen i Narvik. Hvorfor er jeg så heldig spør du om. Jo det skal jeg si deg, det er fordi det er meg. Neida, grunnen til at jeg drar ned til Istanbul er for å presentere en oppgave som jeg har sendte inn til en konferanse og fikk godkjent. Så her er jeg på reisefot og skal fortelle litt om det jeg har opplevd.

Dag 1

Står på Evenes klar til å gå ombord flyet ned til Oslo og har egentlig ikke noe følelse får hva som venter foran. Når jeg får satt meg ned på Oslo-flyet, begynner kriblinga i magen å komme, om det er de beryktede sommerfuglene eller at flyet tar kan ikke sies med hundre prosent.

Det er utrolig fasinerende å sitte å se på alle menneskene som stresser rundt på en flyplass. Jeg selv tok å stresset mot gaten jeg skulle være på. Men hadde ikke behøvd å stresse i det hele tatt. For når jeg kom frem til gaten var det en time til flyet gikk, da var det bare å finne seg litt mat og sette seg ned og slappe av foran noen timer med fly.

Vel fremme på flyplassen i Istanbul, hadde jeg planlagt å ta den billigste reisemåten.

Jeg bestemte meg å ta metroen til taksim square, dette var 300 meter unna hotellet jeg skulle bo på. Allerede på vei ned til metroen ble jeg stoppa av en taxisnatcher. De skulle ha 50 dollar til å kjøre meg til hotellet, dette tenkte jeg ble for dyrt. Men de nevnte at det ikke gikk an å ta metroen til taksim square. Det trodde jeg ikke noe på. Nede i billettluka, nevnte jeg taksim square. der også sa han at jeg måtte ta bussen. Når jeg hadde allerede kjøpt en token, så kunne jeg ta metroen til endestasjonen. Derfra måtte jeg gå ett lite stykke til neste stasjon. Kunne ha bytta mye tidligere, men neida. Hadde kommet 50 meter fra utgangen blir jeg huket tak i av en ny taxi sjåfør. Da var jeg litt lei, så jeg spurte etter prisen til taksim square. "Hvis det er lite trafikk, 25 Euro" nevner han. Det er ikke så ille tenker jeg der og da. Jeg spør om han tar kort, fremdeles er jeg usikker på om han svarte på det. Men jeg setter meg inn, da spør jeg hvor taksameteret er. Da sier han at turen kommer på 35 euro. Uansett hvor du er prøv å få en fastpris.

Jeg kjører drosje i Narvik, og kjørekulturen der iforhold til Istanbul er helt annerledes. Taxien tar en haug med snarveier, kutter svingen med 3 filer, filer eksisterer ikke, osv. Men han brukte sidespeilet aktivt da. Når vi kommer frem til hotellet, drar jeg frem kortet. Da stiller han seg helt uvitende, da roter jeg litt i lommene og finner 60 lire, disse gir jeg han. Da nevner han om han skal kjøre meg til minibank, okay tenker jeg da var ikke det nok. Og får pengene tilbake, men jeg får med meg noe øyekroken, en håndbevegelse. Det tok noen sekunder før jeg så på pengene han ga meg tilbake. Det var plutselig ikke de 60 jeg ga han, men 15 lire. Det var ikke riktig. Da fikk jeg han til å stoppe, det her stemte ikke, det sa jeg klart ifra. Da sa jeg at nå skal jeg av, det her gidder jeg ikke. Han fikk de 60 lirene også gikk jeg tilbake til hotellet. Men når jeg tenker etter, og hvis jeg hadde hatt baller skulle jeg bare gått fra bilen uten å betale. Men da hadde jeg mest sannsynlig fått bank. Det var mørkt ute, hva som helst kunne ha skjedd.

På hotellet fikk jeg samlet tankene litt og funnet ut at jeg betalte mindre enn det jeg skulle. 60 lire blir mindre enn 35 euro.

Dette er bare de første timene i Istanbul hvordan skal det gå med meg resten av uka?

Dag 2

For stått opp før frokosten stenger på hotellet og karret meg ut, nå er det på tide å bli kjent med byen. Der hotellet ligger er det også mange andre hoteller. Prøver å finne taksim square, før jeg ante det var jeg i ytterkanten. Så bestemte jeg meg bare å følge veien ett lite stykke, gikk forbi et metro-skilt. Men så prøvde jeg å finne ut hvilken retning jeg gikk. Det var litt verre. det å følge sola var ikke så lett når den sto nesten rett over hodet ditt. Da bestemte jeg meg for å gå tilbake. måtte prøve å finne ett referanse punkt på kartet, jeg hadde kart med meg så jeg var ikke helt fortapt. Etterhvert som jeg fant retningen jeg gikk, gikk jeg bortover til besiktas sin stadion. På veien dit møte jeg en skopusser, han viste meg gladlig veien nedover. Vi kom oss ned til stadion, gikk ned noen trapper hvor det lå beinrester med kjøtt på seg, nam, før han satte seg ned og ville pusse skoene mine med en sliten tannbørste og skitten vann. Jeg var litt skeptisk til det, men han virka så hyggelig. Når han var ferdig sa han 5 lira, "what!?!". Faen skulle jeg gjøre nå, det eneste jeg tok ut i minibanken var 50 lire seddel og den var ikke splitta enda. Prøvde med at jeg ikke hadde tatt ut noen cash enda, men han ga seg ikke, han skulle ha penger for å fulgt meg ned mot stadion og serverdighetene. Begynte jeg å kjenne i lommene, tror du ikke det lå noen mynter oppi der. Hadde tatt med meg fra hotellrommet, det var 3 lire. Disse ga jeg han og gikk. Han slang sikkert noe tyrkiske gloser etter meg.

Okay, da måtte jeg vel ha lært litt mer om tyriske folket, ingenting kommer gratis. Heretter skal jeg ikke ta taxi uten fast pris eller få hjelp av andre enn tjenestepersonell.

Uansett fikk jeg sett litt rundt på serverdighetene, slik som Dolmabahce Palace og Clock tower.

Var innom Dolmabahce Palace, 1 lire for studenter; 20 lire for voksne. Sultanen bodde her og hadde sitt harem, måtte jo se hvordan haremet bodde. Her var det flere store saler hvor kvinnene kunne samles. Ble ganske imponert over takhøyden. Selve dørene var godt over 3 meter, tror de var nærmere 5 meter. Brukte en stund der inne, det var ganske store områder hvor de vakre madammene kunne boltre seg på. Etter å ha brukt en time på å gå rundt palasset, dette inkluderer da drikkepause og harembesøket kunne jeg velge om jeg kunne gå å se hvordan sultanen hadde det eller bare gå videre.

Jeg valgte å krysse elva og over mot den blå moske. Heldigvis var det ikke langt til trikken. Hver gang man tar offentlig transport koster det 1,50 lire. Når man må skifte stasjoner hele en del ganger blir det fort mye penger av det. Når jeg gikk av ved sultanhemet, den stasjonen som er nærmest den blå moske, fant jeg ett kjent beløp på billettkiosken. Der stod det ett eller annet med 6 lire. Og jeg hadde da lest at ett dagspass kosta i det område, men det å få kjøpt dagspass var litt verre når jeg ikke kunne tyrkisk og de bak luka ikke kunne engelsk.

Klokka begynte å nærme seg ett. Da tenkte jeg at det kunne sikkert være lurt å få seg noe mat i skrotten. Dermed satte jeg meg ned på "Cafe Sultan", her valgte jeg å bestille noe enkelt og internasjonalt. Det ble en burger og cola. Omgivelsene rundt meg var ganske artige, vi hadde kelnere som prøvde å huke tak i potensielle kunder. Ved siden av meg satt det en fyr og røykte på vannpipe. På veggen hang det en høytaler som spilte arabisk musikk. Etter en stund fikk jeg burgeren servert, dette var det ikke noe Torvet kjøkken kunne ha servert. Kjøttet var gjennomstekt, salaten besto av to salatblader, tre store tomato skiver, chipsen var små kald, pluss en 0,33 cola boks. Alt dette kosta meg 8 lire.

Når jeg var ferdig spist satte jeg kursen mot moskeen, når jeg nærmet meg dette bygget syntes jeg ikke at det var så veldig blått, men stort var det. Jeg var inne på gårdsplassen til moskeen når det plutselig strømmet allah akbar ut fra speakerene som sto strategisk plassert.

deretter tok jeg turen opp mot palasset, på veien dit møte jeg en mann som prøvde å selge meg skinnjakker tror jeg. Denne gangen så gikk jeg ikke noe sted og ble heller ikke lurt. Men han kunne noe norsk eller så var han norsk, fremdels uvisst, for jeg bestemte meg for å gå før det var for seint. Kommer meg opp til veien til palasset, kommer forbi den ene og den andre sikkerhetskontrollen\post, før jeg er oppe på toppen når det kommer en sikkerhetsvakt slentrende etter og roper etter meg at palasset er stengt. så da måtte jeg gå ned igjen. Dermed gikk jeg heller igjennom en enormt idyllisk og sval park. Dette passet fint siden det var veldig varmt i sola. Dette så ut som om det var den store samlingsparken hvor folk kunne slappe av og ha fritids sysler.

Etter å ha gått igjennom parken fant jeg trikken som førte meg tilbake til hotellet, ble nødt til å komme meg ut av sola noen timer.

Dag 3

Idag var tanken å gå rundt på basarene og titte. Prøvde først Spice basar, jeg ankom spice basaren rundt halv ellve om morran. Da virka det som om de hadde akkurat åpnet, folk gjorde istand plassene sine. Kom først innom dyreavdelinga, her kunne man få kjøpt alt mulig av dyr. Jeg så en del hvite duer. Men det som forundra meg veldig var at jeg ble stoppa sjeldent av selgere, det kan være på grunn av at jeg hadde glemt sekken igjen på hotellet. Da så jeg ikke ut som en vanlig turist.

Etter dyreavdelinga kom selveste krydder basaren. Her kunne det luktes at det ble solgt krydder. Etter å ha gått igjennom den ene handlegata bestemte jeg meg for å gå i retning grand basar, gikk bakgatene. Allikevel var det mye butikker innimellom gatene. Gikk vel 10-15 min så sto jeg plutselig foran porten hvor det sto GRAND BASAR. Det var ikke langt unna, tenkte jeg. For jeg gikk i ett ganske behagelig tempo. Gikk opp og ned to handlegater før jeg ble lei, for variasjonen mellom butikkene var veldig liten, det var vel en håndfull eller to forskjellige type boder. Etter jeg hadde kjøpt ett fint tesett, ble jeg spurt mye mer. De så meg på grunn av den hvite handleposen. Han ene selgeren spurte om jeg skulle kjøpe noe fint til dama, mamma, sekretæren, men siden jeg ikke responterte prøvde han seg med boyfriend.

Tenkte å se hvordan det var nede på Spice basaren når klokka nærma seg to. Så jeg gikk fra Starbucks til Spice basaren, på veien bort ble jeg stoppet av noen som prøvde å selge meg designer parfyme. Hvis jeg kjøpte, så kom jeg sikkert til å bli svindla. Fant til slutt basaren igjen, men før jeg hadde kommet meg inn dit, ble jeg stoppet av en som skulle selge meg klokker til 100 norske kroner som han sa. Når jeg var kvitt han fikk jeg tatt to skritt så var det en ny en på meg som skulle selge parfyme. Da var jeg lei, nå måtte jeg tilbake til hotellet.

Utpå kvelden hadde flere fra Narvik ankommet Istanbul og som skulle på samme konferansen. Vi tok en pils ute, kjøpte 2 liters "mugge", var tappetårn. Vi utveksla også prisene på taxi turen fra flyplassen til hotellet, når de andre hadde betalt 35 og 45 lire, begynte jeg å føle meg veldig snytt, for jeg betalte 60 lire for en tur som sikkert var halvparten så lang. Men da er man en erfaring rikere.

Dag 4

Konferansen RAST2009 starter og man stiller opp i svart dress, takk gud for at det er aircondition på konferanse senteret.

Presentasjonene var av veldig variende kvalitet. Vel uansett når presentasjonene var ferdig sto det på programmet en liten båt-tur. Når vi gikk fra konferansen, spurte jeg om det ble servert noe mat på båten, nei svarte de i registreringa, kun appertiffer. Javel da måtte vi få oss noe mat før turen. Vi forta oss til hotellet og prøvde å skifte klær, men det var nyttesløst. Rune og jeg, vi fant ett kebab house som ikke så så veldig dyrt, vi nevnte at vi hadde det travelt. Dermed gikk det bare ett kvarter før vi fikk mixed kebab på bordet, maten var veldig god. Prisen derimot, de må ha lurt oss, 85 lire for to mixed kebab og tre øl. Det som var synd var at det var kun ti minutter til bussen til havna gikk. Dermed kunne vi ikke stå å krangle. Så moralen denne dagen er å få se en meny slik at de ikke får lurt deg.

Båtturen arrangert av RAST2009 var veldig bra, vi hadde utrolig fint vær og fri bar, hva kunne vært bedre. Når vi skulle legge til kai, var det ikke langt unna før vi krasja med en annen båt som prøvde å komme foran oss. Da gjaldt den som tuta først. Var vel ikke mange metrene unna før vi hadde impact. Den andre båten måtte bare begynne å rygge unna. For jeg veit ikke hvem som hadde kommet best ut av situasjonen hvis vi hadde krasjet. For båtene var av cirka samme størrelse.

Dette er siste innspurt før presentasjonen imorra. Og det med fri bar er ikke helt bra kombinasjon. Men «break a leg» som man sier.

Dag 5

Idag var dagen for å holde presentasjon om real-time inertial navigation system for en haug av faglige personer, hvorfor skal verden gynge? Så en del presentasjoner og så at enkelte ble fort skutt ned av noen spørsmål som man burde kunne svare på og tenkt på. Da det kom til min tur hadde jeg egentlig litt forskjellige følelser for hvordan dette kom til å gå. Så jeg satte utfor i ekte utfor stil. For dette gikk fort, når jeg øvde på hotell rommet brukte jeg rundt 20 minutter. Når jeg presenterte brukte jeg 10 minutter. Tilogmed ordstyreren kom med en kommentar at dette gikk fort. Fikk endel spørsmål som jeg prøvde å svare så godt som mulig, men når jeg fikk spørsmålet «Hva var meninga med denne presentasjonen?» sto jeg fast, viste egentlig hva den handla om, men det var det å kunne ordlegge seg ordentlig på engelsk. Totalt sett syntes jeg at jeg kom meg greit igjennom presentasjonen.

Som avslutning på konferansen var det gallamiddag på den tyrkiske offiser club. Det vi fikk på gallamiddagen var egentli litt skuffende for min smak, men det vi fikk var som forrett en salatblanding med forskjellige osttyper og dresinger pluss standard grøntfor. Som andre forrett var det nesten som vårrull, men det var noe brød\wienerbrød\vårrull ligende sak med ett eller annet kjøttsmakende innhold.

Hovedretten var biffkjøtt, overkokt ris og kald chips. De serverte chips til alt, tydeligvis. Etter at vi hadde spist litt kom det en middags tale, den kom visstnok til å handle om tyrkias historie og hva de var først til, mista egentlig tråden etter de første power point slidene. Talen varte sikkert i en time, det er altfor lenge mange mista tråden og begynte å prate seg imellom. Dette ga mye bakgrunn støy. Så lenge man fikk mat var det gratis drikke. Dette kunne ikke la gå uafektet avgårde. Det ble noen pils, og man kunne ikke stoppe der, dermed gikk man videre til en pub\utested og fikk en ny pils.

Dag 6

Siste dagen med konferanse, digg. Møtte opp på den første økten, der var det vist bare en av fire foredragsholdere som hadde møtt opp. Så han presenterte og fikk sin mengde med spørsmål. Etter det prøvde ordstyreren å hale ut tida med å starte en diskusjon om den første presentasjon. Da ble den stakkaren nødt til å sitte oppe på podiet og prøve å svare så godt han kunne.

Etterpå tok norgesdelegasjonen drosje fra hotellområde til ayasofia. Prisen ble ikke så ille som jeg trodde, den ble 10 lire. Var innom ayasofia og så hvordan moskeen så ut innvendig. Etterpå tok vi turen innom grand basar, der var det utrolig nok veldig lite masing fra selgere. Vi gikk fra grand basar til spice basar, en liten tur på 15 minutter sånn cirka. Der kjøpte jeg en remse med litt forskjellige krydder.

Vel tilbake til hotellområdet bestemte vi for å spise på ett sted som Espen og Siri hadde spist før og fikk en ypperlig service fra personellet. Når vi bestillte mat tok vi for oss en flerretters middag. Dermed bestilte vi forrett, hovedrett og desserten, jeg bestilte først og glemte selvfølgelig å bestille dessert. Dermed trodde jeg at servitøren kom til å ta runden rundt, men nei da.

Når vi fikk forretten kom kun 3 av 4 forretter, vi etterspurte hvor den siste ble av. Tror du vi fikk den? Nope, det kom heller hovedrett. Det var også bestilte vin til middagen , så vi regnte med at denne kom til å bli servert før hovedretten. Inne imellom måltidene prøvde jeg også å bestille dessert. Når de andre fikk desserten på bordet, var det ikke vits i å bestille. Dette var dråpen, nå gadd vi ikke mer av denne resturanten med den uduglige arbeidsgjengen. Vi fikk regningen for måltidet, og hele sulamiten kom på 137 lire, det jeg spiste kom på 27 lire. Vi betalte 150 lire, og jeg skulle ikke la de få noe tips, dermed satt jeg og venta til de kom tilbake med vekslepenger. Tror de prøvde å hale ut tida, slik at de skulle få tips. Men jeg var standhaftig. Aldri har vi opplevd dårligere service noen steder.

Vi skulle videre ut og pilse, først var det innom hotellbaren og ta seg noen pils der. Deretter flyttet vi oss til baren i nabolokalet. Der hadde de live musikk på fortauet, siden vi skulle bare drikke satte vi oss inne ved baren. Prisen for en øl i hotellbaren var 8 lire, mens etter jeg hadde drikki opp øla spurte jeg etter prisen. Hvis det var billigere skulle vi ta en ny runde. Bartenderen sa «10», det trodde jeg egentlig ikke på og fikk sikkert ett overraskende utrykk. Vi betalte og dro til den kjente puben våres på Taksim Square, Efes Pilsen. Der bestilte vi en meter med øl, det virka ihvertfall sånn.

Dag 7

Hjemreise, det blir deilig å reise fra Istanbul og alle svindlere, tilbake til trygge naive Norge. Kvelden før ble det avtalt at Rune og jeg skulle dra sammen til flyplassen, trodde jeg. Så jeg sendte han en melding om han var klar, da fikk jeg tilbake at han allerede var på vei til flyplassen. En liten svikt i kommunikasjonen der ja. Så da måtte jeg bare slenge meg inn i en taxi. På den turen trodde jeg at jeg kom til å dø. For i baksetet fant jeg ikke noe mulighet for å feste sikkerhetsbelte. På veien bort til flyplassen var det ett skilt som viste veien til flyplassen, den pekte mot venstre og vi svingte mot høyre. Dette bortforklarte han med at det gikk fortere siden det var på motorvei. Om det gikk fort på motorveien, var oppi 160 km/t og da var vi rett oppi ræva på en del biler, satt med hjertet langt oppi halsen. Jeg sendte en melding til Rune og spurte hva slags pris det sto på taksameteret i hans drosje når han kom frem. Der sto det 41 lire, på mitt så sto det 58 lire. Men han hadde avtalt en pris, det hadde ikke jeg. Men siden jeg kun hadde 50 lire på meg, godtok sjåføren dette.

Det første som møte meg på Ataturk var en sikkerhetskontroll før vi hadde fått sjekka inn bagasjen. Rune sto noen meter foran meg i køen. Han tenkte at å legge laptopen i kofferten ville være en smart ide, da slapp man å ta den opp for hver sikkerhetskontroll. Det endte med at han måtte grave frem laptopen foran alle tilskuerne. Men han kom seg fint avgårde. Når jeg skulle sjekke inn, hadde jeg glemte å sjekke vilkårene til flyselskapet jeg reiste med. Jeg hadde med meg to bager, men hadde bare lov til å ta med en eller betal 30 €. Det hadde jeg ikke så veldig lyst til å gjøre. Men siden jeg kom med en bag, burde dette også gå fint. Jeg hadde tenkt å gjøre det utenfor køen, men personellet sa at jeg skulle gjøre det på vekta. Da syntes jeg at jeg hørte noe latter bak meg, pinlig. Men får sendt bagen avgårde.

Når jeg skal prøve å finne gaten, så står det gate 210 på billetten. Jeg går bortover mot gate 210, helt tilfeldig ser jeg på skjermene hvor alle gatene står. Da syntes jeg at det står 300 og ett eller annet. Javel, tenker jeg og går mot den gaten. Før jeg kommer til det gate-område må jeg gjennom en ny sikkerhetskontroll, men når vakta ser på boarding-passet blir det litt forvirring, og her står jeg foran x-ray maskina med en 20 meter lang kø og lager helt kaos. Det viser seg til at jeg hadde sett feil, merkelig. siden jeg har en annen gate for jeg fikk ikke lov til å passere sikkerhetskontrollen. Måtte gå slukøret tilbake langs ved køen. Får sett på skjermen igjen og der står det virkelig gate 210. Var hundre prosent sikker på at det sto en annen gate.

Fra jeg satt på flyet fra Istanbul har alt gått smertefritt. Hele denne uka har vært helt utrolig på mange aspekter. Har fått mange erfaringer med de tyrkiske handelsmenn. De er virkelig en rase for seg selv. Som feriested var det helt ypperlig, hadde knall sol hele tida, og temperaturen lå over 20 grader hele døgnet. På konferansen lærte jeg mye, av de som presenterte og hvordan det var å stå selv der oppe. Alt i alt har det vært kjempe inspirendes tur.

God Tur

Stian Vik Mathisen

Penger inn, penger ut

2010-09-27T20:22:00.000+02:00

Har akkurat kjøpt meg en ny bruktbil, Alfa Romeo 156, og er fornøyd med at jeg har greid å spare opp litt midler til det. For det er skummelt å få penger mellom hendene, det å gå fra et fattig studentliv til et arbeidsliv.
Håper jeg ikke bruker så mye mer penger nå frem til neste lønning.

Ikke bare har jeg kjøpt meg bil jeg har også fått meg ett speilreflekskamera, så skal jeg prøve å komme meg litt ut og ta noen flotte bilder av det som er i nærmiljøet samt lete etter geocacher.

Undervisninga starter snart

2010-08-29T17:00:00.001+02:00

Nå begynner det å bli en stund siden sist innlegg, nesten en måneds tid siden. Iløpet av de ukene har det skjedde mye spennende på jobb. Har altså fått jobb som Elektronikkingeniør\lærer. Hovedfokuset er å ha undervisning for videregående elevene på VG3 Romteknologi i faget Telemetri. Uka som var var deres første uke her på andenes og da var det en lett oppstart slik det pleier å være. Hvor uka avsluttes med ett introseminar for vg3-elevene og første års studenter på høgskolen i narvik.
Introseminaret består av at de skal bli kjent med romvirksomheten og de mulighetene en har, samt pirre de til å fortsette løpet mot å ta en romrelatert utdanning.
Av de tingene jeg hjalp med under kurset var å lage en enkel elektromotor av batteri, ledning, skrue, magnet og binders. Endel sleit litt med å skjønne hvordan en skulle lage en motor, prinsippet er enkelt. Man bruker magnetfeltet. Jeg kunne sikkert ha sagt hvordan en skal sette den sammen, men det er ikke så artig. Mye mer artigere å se folk bruke hjernen litt.

Ellers så har det vært European Cansat competition og Nordic Teacher Space camp.

Flytting finner masse mansjit

2010-07-11T23:16:00.000+02:00

Etter å ha levert masteroppgaven så har jeg fått meg arbeid på NAROM på Andenes. Denne jobben fikk jeg før jeg var ferdig med utdannelsen. Av alle oss tre i klassen er det kun en som ikke har fått jobb enda, men det er kun tidspørsmål, siden de stillingene han har søkt på har vært mange gode søkere til.
Men tilbake til tema, flytting. Har de siste fem årene bodd på en 12kvm stor hybel. Det virker ikke så veldig stort ut, men når det er massevis av hyller så kan man stable i høyden. Itillegg er det det man har stående på klasserommet. Der også samler man opp masse dritt.

Hybelen før rydding

Hybelen etter rydding

Etter som jeg ikke har tenkt så veldig langt med mine innkjøp av inventar slik som tv og høytalere så ble bilen plutselig ganske liten. Dermed fikk jeg tak i en kapellhenger.
Begynner så smått med å få bort skitne klær som ligger å slenger på fredagen. Når klesvasken er ferdig, tenker jeg at det burde gå fort med å få ut stasjet dagen etterpå.

Starter dagen med å sette på de siste maskinene med klær og begynner å få pakket ned i esker. Da finner jeg ut at jeg hadde mye rart som ligger i hyllene. Pluss så måtte jeg pante noen søppelsekker med tomgods. Noe jeg antok skulle ta par timer tok plutselig dobbel så lang tid. Når jeg startet i ellve tida hadde jeg ingenting i hengeren, men klokka 19 så var så og si alt i hengeren. Da gjensto kun vaskinga igjen, det burde gå rimelig fort når alt var ryddet bort og det ikke var noe igjen. Men når det skulle gå to timer før vaskinga var ferdig.

Da bar det avsted til Andenes 30 mil unna. Normalt ville det tatt 4 timer, men når jeg var på vei oppover Veggfjellet begynte jeg å tvile på om bilen ville klarer det på 5-6 timer. For det gikk sakte oppover, for i 90-sona så lå jeg i 30-40km/t. Da håpte jeg det ikke kom noen biler bak meg som hadde 100+. Det kunne ha blitt ille. Når jeg nærma meg toppen og flatpartiet lå temperaturen på 100. Da kom jeg på at fjellet ved Lødingen hadde en litt brattere stigning, det kom til å gå sakte. Når jeg kom til den stigninga hadde jeg blitt mer kjent med hvordan motoren oppfører seg med den lasta. Det gikk sakte men sikkert oppover. Fra toppen gikk det mye bedre og hadde en jevnt sig helt fram til Andenes, Da jeg kom frem hadde klokka blitt nesten 0200.

Dermed bar det seg inn i hus, og hvor var det jeg la dyna og sengesettet? Dyna lå selvfølgelig i den eska som var nest tyngst, bare slått av en liten eske med 40kg bøker. Bærte inn tv, høytalere, bager og sekker før jeg tok inn eska med dyna. Nå så kunne jeg re opp senga og legge meg klokka 0300.

Neste problem nå var hvor skulle jeg plassere alt, selv om jeg har fått meg mer plass å boltre meg på. Så mangler det noe vesentlig hyller. Det som kommer til å bli kjøpt inn etterhvert er flere hyller.

Leiligheten slik jeg fikk den

Leiligheten etter jeg har fått plassert det viktigste

Men det er godt å komme inn i hus.
God Sommer :D

Er nesten i mål!

2010-06-19T14:25:00.000+02:00

7 juli skal jeg levere masteroppgava. Og det er ikke lenge til. Når oppgava er levert er en epoke i mitt liv over, nemlig studentlivet. Det har vært en artig tid, det å være student. Har fått gjort og opplevd masse de siste fem årene. Hadde innstillinga at jeg ikke skulle sitte inne på hybelen, men å være med på så mye som mulig uten at det går utover skolen. Når man først fikk en fot inne i studentmiljøet ble en fort spist hel. Men det gjorde ikke at jeg mista så veldig mye av skolen, en lærte å balansere på en veldig tynn line om når en skulle sette av tid til diverse ting. Når jeg nå for levert oppgava er jeg ikke langt unna fra å gå ut til normert tid. Mangler kun ett fag igjen, men det tar jeg i starten av august og denne gangen er jeg nødt til å stå. Har ikke noe distraksjon denne gangen slik som studentavisa Origo. De to siste gangene jeg tok eksamen var det å sette avisa mye mer artigere. Til sommeren har jeg ihvertfall mulighet til å sitte ute i sola å lese.

De to neste ukene kommer til å bli hektisk, har planer om å få skrivi ferdig rapporten før jeg drar hjem til Sandefjord neste helg, for å delta på 10 års reunion. Det er faktisk 10 år siden jeg gikk ut fra ungdomskolen. jeez, tida har gått fort. Det kommer til å bli artig å se igjen gamle klassekamerater. Når jeg kommer opp til Narvik igjen skal jeg ta en svipptur til Andenes for å skrive under leiekontrakt og få nøkler til leilighet. Jepp, jeg fikk jobb som faglærer på NAROM, Andøya Rakettskytefelt. Samtidig skal jeg lese korrektur på rapporten. Det kan bli artig for jeg føler ikke at jeg skriver helt riktig. Men det for være det samme, så lenge jeg for levert ett godt resultat.

Så jeg gleder meg til 7 juli da blir ett halvt år med arbeid fjernet fra mine skuldre og jeg kan slappe av. Om det blir i drosja eller stranda, veit jeg ikke enda. Men så lenge jeg får sol på kroppen er jeg fornøyd.

God sommer :D

Lekte meg litt i photoshop

2010-05-21T09:48:00.004+02:00

Var på andøya denne uka og der tok jeg dette bildet med mobilen klokka halv elleve på kvelden.

Etter litt fikling i photoshop fikk jeg ut dette bilde

Første jobbintervjuet rettet mot utdanninga

2010-05-20T09:41:00.003+02:00

Etter å blitt Bachelor i Romteknologi og holder på med Masterthesis innenfor Satellitteknologi er det på tide å få en jobb som innebefatter noe med romvirksomhet. Så hvorfor ikke søke seg til Andøya, der har de ett romsenter som holder på med mye interessant. Ikke bare raketter som blir sendt opp her. Det kan være artig å se en rakett bli skutt opp i ny og ne, men hva hjelper det når en ikke forstår resultatene og eksprimentene. NAROM som holder til på Andøya rakettskytefelt gir massevis av kurs til elever, studenter og lærerer om miljøet i rommet og hvordan dette påvirker oss.

Så det er det jeg skal prøve meg på, om jeg får jobben. Hvem skulle sett for seg at jeg skulle søke på en lærer-stilling.

Vel, nå sitter jeg her og venter på å bli kryssforhørt. Tror det blir artig, skal avholde en prøveforelesning på 10-12 minutter. Det er egentlig ganske vanskelig å få avgrensa seg til å forelese kun i ti minutt. For en veit ikke helt hvordan en skal legge det frem, om en skal ta overflatisk om ett emne eller gå mer i dybden. Men det tror jeg går bra uansett, har en følelse at de vil kun se hvordan vi er å forelese.

Akkurat nå så venter jeg og prøver å slå ihjel litt tid, derfor fant jeg ut at det var fint å skrive ett lite blogginnlegg. Skulle tatt med bilder, men glemte USB-kabelen igjen i Narvik. Urutinert av meg.

Plenfest og tradisjoner

2010-05-19T10:58:00.003+02:00

De siste årene hvor jeg har bodd i Narvik har det vært tradisjon at utafor hybelhuset blir det avholdt en plenfest natt til 17. mai. Dette er ett godt arrangement som det kommer en del folk på. Her koser vi oss med grillmat, drikke og sosialt samvær.

Det har vært litt diskusjon på hvor lenge dette har vart. Noen mener at den har vart rundt 10 år, men det er vanskelig å finne ut av. For etter 5 år har de fleste blitt byttet ut og man får høre urbane myter på hvordan det har vært tidligere.

Men nå er jeg ferdig til sommeren og flytter fra Hus 13. Så blir det store spørsmålet om hvem er det som opprettholder tradisjonen?

Blir det deg?

Romforsker

2010-04-13T10:46:00.002+02:00

Hvordan er det å være en romforsker og hva er det det egentlig går ut på?

Jo, det skal jeg si deg. Det er ikke som mange tror en som kan alt om det som skjer i universet. Det vi egentlig holder på med er å få elektriske kretser til å fungere i ekstreme forhold, om det skulle være i bane rundt månen eller mange tusen meter unne havoverflaten.

Mye av det en lærer seg på dette studiet Satellitteknologi behøver ikke å bruke kun til romrelatert industri. For mange tenker at for kun jobb på Andøya Rakettskytefelt etter endt utdanning. Selv om det er noen som drar dit, får endel jobb utenfor sitt spesialiserte utdanning. Jobbmulighetene er egentlig ganske mange, det er bare kunnskapen til å formidle at du kan masse mer enn romfart som setter begrensinga.

Vi har mulighet til å jobbe i for eksempel offshore, maritime miljøer, elektronikk firmaer. Siden vi får utdannelse innenfor styresystemer, telekommunikasjon og elektronikk medfører det at vi har en utrolig allsidig utdanning, men som er rettet mot romfartmiljøet.

Satellitteknologi utdanninga tilbyr deg en sjanse til å bli en anerkjent forsker\student, for romfartmiljøet er ikke spesielt stort. Har selv vært på en internasjonal konferanse hvor jeg har presentert en prosjekt oppgave. Ikke en hovedoppgave, men en helt vanlig prosjektoppgave. Det nivået vi har på utdanninga ligger på internasjonalt nivå.

Som VGnett har nevnt i sin artikkel om å finne sitt drømmestudium. Hvem er det som ikke har tittet opp mot stjernene og drømt seg opp dit.

Barcelona

2010-04-12T11:00:00.001+02:00

Tidligere i vinter bestemte Håvard, Raymond, Wenche og jeg at vi skulle få oss en ferietur i den andre uka i påskeferien. Dermed sagt og gjort.

Tar forbehold om dårlig setningsoppbygning, mye av teksten er skrevet etter ett par pils.

5 april

Dro fra Sandefjord, som lå kald og grå, relativt tidlig. Altfor tidlig etter å ha jobba en uke kveldsskift i taxien. Men det var deilig å sette seg ned i flysetet og tenke at nå var det ferie.

Ankommer flyplassen i Girona til skikkelig sommerlig temperaturer og solskinn, hva er ikke bedre etter en mørk vinter i Narvik.

Sjekker inn på hotellet i barcelona og er får man det man betaler for. Hadde funnet det billigste man kunne finne i sentrum på nett, 106 € for 4 netter. Rommet inneholdt en kort seng, vask og that's it. Deler bad med de som trenger ett bad. Egentlig glad for at jeg ikke er aleine her i Barcelona. Håvard og Raymond bor på det samme hotellet, men har eget bad. Så der får jeg låne badet av de når jeg skal dusje.

Etter jeg har fått sjekket inn, sitter Raymond, Håvard og Wenche nede i resepsjonen og venter på meg. De kom en dag tidligere og har allerede fått sett litt rundt. Men det neste på programmet var å få seg noe mat. Jeg var heldigvis ikke den eneste som var sulten. Dermed bærte det avgårde til nærmeste matstasjon, denne gangen ble det Pans & Company. Det er ett firma ala MacDonalds bare byttet ut burgeren med Sandwiches og Landganger.

Deretter bar det videre til Camp Neu for å se hvordan stadionen til FC Barcelona så ut. Dette var ikke småtterier, det er ikke snakk om Narvik stadion her altså. Før vi dro nedover til Barcelona ble vi oppmerksome på at Champions League semifinal kom til å bli spilt mens vi var her. Dette måtte vi prøve å få med oss, men var ikke så lett å få tak i billetter på forhånd. Mens vi gikk rundt stadionen møtte vi på en som solgte ut sesong kortet til faren for 150 €, og dette var ett tilbud Raymond ikke kunne si nei til. Plasseringa var ikke altfor gærent heller. Etterpå gikk vi videre og rundt stadionsområde møtte vi på flere selgere. Spurte på prisen, der var prisen 170 på terrassen og 200 for den høyden til raymond. Dette gadd ikke jeg og prøvde ikke å prute på prisen. Vi støtte på noen artige stoler på gå turen rundt stadionsområde. Dette var plaststoler som var støpt fast i bakken.

Neste destinasjon er å se på en vannfontene, men først var det å finne ett vannhull. Håvard, Raymond og jeg så etter forskjellige typer steder, noen kaffe og andre øl. Men vi kom frem til at vi tok oss en kaffe til å starte med. Jeg prøvde å bestille min vanlige og det var en dobbel mocca. Men mocca var noe helt annet i Spania, tydeligvis. For det jeg fikk var mest sannsynlig bare espresso. Men det gikk ned det og.

Imens hadde Wenche og typen fått snusen i noen billetter til morgendagens storkamp. Det kosta 150€. Prisen var ikke så ille så det slo jeg til på. Vi fortet oss til det område selgeren bodde. Og dermed fikk jeg billett til morgendagens storkamp mellom Barcelona - Arsenal. Sannsynligheten for at Raymond og jeg skulle havne i cirka samme området var tilnærma lik null.

Etter at vi hadde henta billetten på andre siden av byen dro vi tilbake til vannfontena, men der var skuffelsen stor. Vannet sto ikke på, dermed gikk vi oppover trappen og møtte masse folk som gikk i motsatt retning. Etterhvert skjønte vi at folkemassen hadde vært på konsert med Tokio Hotel, oppe ved den olympiske stadion.

Når vi hadde ankommet opp dit var klokka ti på kvelden, og jeg var lei og hadde lyst på øl. Da tok vi metroen tilbake til hotellet og vi fant en koselig bar. Rett ved siden av lå det en engelsk bar. De som var der laddet selvfølgelig opp til kampen.

Ett sammendrag av turen med bilder og video

6 april

Idag tok vi frokost hos den lokale bakeren, menyen besto av en landgang, latte og cola. Skikkelig sunn mat. Planen for dagen var å se Sagrad Familia og låne noen sykler for å sykle langs stranda.

Kommer oss til Sagrada familia og oppdager den køen, bare litt lengre enn taxikøen på torvet siste lørdagen i VU. Det er ikke noe annet valg enn å stille seg i kø. Jeg gikk fremover for å sjekke hvor lang den egentlig var. Den var relativt liten, ca. 100 meter. Vi hadde egenlig tenkt å ta en guided runde, men det gikk to ganger 11 og 13, siden vi sto i kø når klokka var 11 gadd vi ikke vente til 13. Dermed ble det headset og audio guide istedenfor. Men det var like informativt som en vanlig guide og du kunne ta det i ditt eget tempo. Sist gang jeg var i Barcelona gikk jeg uten guide og bare tok masse bilder. Men nå så fikk jeg vite historia bak de forskjellige motivene på veggene.

På forsida vises historia om de siste dagene Jesus levde. Dette kan leses ved å gå fra nederst til venstre og videre som en S. Også legger du merke til små detaljer som du ikke hadde lagt merke til ellers. Sånn gikk det. Visste du hvorfor sagra familia ligger der den ligger? Det er fordi den ligger midt i sentrum. Det er like langt til havet som det er til fjellet, det blir også nevnt flere ting, men det husker jeg ikke i farta.

Gaudi har en veldig spesiell stil, det er veldig med geometri inne i bildet og hvordan det henger sammen. Han lagde en skole som står inne på området som er bølgede. Taket og veggene går i bølger. Dette gjør at huset kan bli holdt oppe av 2 vegger som ikke er så tjukke, rundt 10cm. Har egentlig ikke peiling på bygg, men det hørtes ut som at var veldig tynt.

Raymond og Håvard dro opp i tårnet og så, mens det gadd ikke jeg siden jeg hadde vært der før. Så jeg vandret videre på guidinga og tok det rolig. Måtte innom suvenir sjappa for å kjøpe litt postkort og nips. Må ha minner fra de stedene en besøker.

Når de to andre ble ferdig med runden var klokka blitt halv tre, og dermed utgikk syklinga. Vi satte oss ned på subway og spiste litt lunsj. For deretter ta metroen tilbake til las ramblas og prøve å finne Starbucks. Gikk av ved Catalunya og gikk oppover. Etterhvert måtte Håvard snu og gå tilbake til hotellet for han skulle møtte Wenche og Joachim ett sted utenfor Barcelona. De skulle spise og se Champions League kampen på stor skjerm. Mens Raymond og jeg gikk videre og forbi ett par metro stasjoner før vi kom frem til Starbucks. Neste gang tar vi meteroen til Starbucks, mye mer effektivt.

På vei fra Starbuck og nede på metroen ser Raymond opp i taket og ser noe som ligner på sedler, han plukker de ned. Der lå det 16 dollar. Det var en spanjol som satt ved siden som også ble nysgjerrig og prøvde lykken han også, men der var det tomt.

Neste på programmet er kvartfinale mellom Barcelona og Arsenal på Camp Neu. Raymond og jeg har fått tak i billetter, men på hver vår ende av stadionen. Det viste det seg slik at Raymond var utroøig heødig med sitt kjøp, han satt så og si på gressmatta. Mens jeg fikk plassering nesten øverst og i ene svingen.

Men på veien til stadion var vi litt sultne så vi gikk innom en pizzeria og bestilte noe pizza med bacon og kylling, trodde vi. Det vi fikk var noe som kunne vært engelsk frokost, pizza med bacon, speilegg og ett eller annet mørk gugge. Ingen av oss likte den pizza, men ved siden av oss satt det en haug med bråkete arsenal supportere som så ut til å lyst på maten. Så de fikk den og vi gikk bort til stadionen. Politiet hadde forberedt seg godt, hadde masse opprørbiler stående rundt stadionen. Når vi nesten var ved stadionen hadde en gjeng arsenal fans tatt og samlet seg på ene siden av gata, mens på andre sida sto politiet og barca fansen.

Det var utrolig lett å finne frem til plasseringa, vi kom en time før kampstart og man kunne se hvordan stemninga kom til å bli. På min venstre side fikk jeg to eldre damer og på høgre min generasjon. Utsikten var ikke til å klage på. Hadde fullstendig oversikt over det som skjedde på banen, selv om jeg satt ganske høyt opp kunne jeg se fotballen. Og det er det viktigste.

Ved kamp start ble Arsenal spillerene pepet ut når de ble presentert, mens når Barca ble ropt opp steg volumet og stemninga. Frykta det verste når Arsenal scoret etter kun ett eller to skudd, for Barca hadde kontroll på denne kampen. Det viste de med stjerne spilleren Messi, scoret ett ekte hatrick. Dvs 3 mål på rad iløpet av en omgang. Men for å pynte på litt til så satte han ett mål til iløpet av andre omgang. Stillinga ble 4-1.

Nå som kampen var over skulle en fullsatt stadion tømmes, Barca først mens Arsenal måtte vente på klar signal. Jeg og Raymond hadde sagt at vi skulle møttes med noen stoler som vi så dagen før utenfor stadionen. Med det med retningssans for enkelte var ikke så lett. Det endte med at vi møttes på metroen Les Cortes istedenfor. Da hadde jeg venta litt ved de stolene og måtte traske tilbake. På veien tilbake hørte jeg Arsenal supporterne komme, de ble geleidet ned fra stadioen i en lang lang rekke.

Vi tok metroen tilbake og fant ut at vi var litt sultne. Men Håvard hadde kommet tilbake fra landsbygda og var i partyhumør. Vi fant også ut at de fleste resturantene stengte midnatt. Vi fant en til slutt, men dette var så ut til å være en ekslusiv resturant. Og det var det. Jeg bestilte hamburger og fikk saftig klump med kjøtt, tre chips og løk fint dandert på tallerkenen. Men maten var god iforhold til tidligere på dagen.

Neste var å finne seg ett sted med øl. Vi gikk nedover og kikka, det som stoppa oss var synet av en stor øl. Tenkte ikke på prisen i det hele tatt, men en liter med øl kosta oss 13€. Det stedet også stengte etterhvert før vi hadde fått drukket opp alt, dermed bar det tilbake til hotellet.

Måtte bare oppdatere statusen på facebook, og i rommet satt det en lærer fra drangedal som venta på å dra til flyplassen.

7 april.

Idag var det deilig å få sovet litt. Hadde ikke noen store planer om å se noe serverdigheter, kun gå rundt i smågatene og vindushoppe litt. Vi har funnet ett stamplass til å spise frokost, der er det veldig hyggelig. Det ligger nesten rett ved siden av hotellet.

Gikk i smågatene som gikk parallellt med la rambla. Det er mye tøft å finne i de forskjellige nisje butikkene, hvis jeg ikke hadde vært student hadde jeg sikkert brukt så sinnsykt mye mer penger. Det var så mye spesielle dingser og figurer som jeg fikk lyst på.

Var innom en butikk som hadde mye figurer som var av den gamle typen. Det var artig å se gammeldagse leker, det kunne virke sånn. En annen butikk solgte forskjellige typer mineraler, her var det mye fint. Så en krystall som var formet som en hodeskalle.

Jeg liker å gå rundt omkring å bare se og utforske litt utenfor turiststien. For jeg har en god retningssans for hvordan ting ligger iforhold til hverandre. Dette gjør at en finner frem til det meste uten å stresse.

Vi tok også en tur ned på marinaen. Bare synd at det var overskyet, men det stoppet ikke oss i å ta en is. På vei tilbake fra marinaen trodde Håvard at han hadde oppdaget en gullfisk statue som han ville se. Det viste seg at dette var ikke en gullfisk, men en ubåt av tre.

Kvelden ble avsluttet med øl på Black Sheep.

8 april

Det var litt tungt å stå opp idag, kan ikke skjønne det. Vi har blitt noen vanedyr, tilbake hos den lokale bakeren. Men idag skulle vi prøve ferskpresset appelsinjuice. Den så vi ble laget, de la oppi appelsiner som ble skvist og ut kom jucien.

Planen idag var todelt, Håvard skulle sitte på tourbus og se byen. Mens Raymond og jeg skulle til dyrehagen.

Det var ikke så veldig mange folk i dyrehagen, mest skolebarn. Det var utrolig artig å se hvor nært vi kom de forskjellige dyrene. Området var egentlig ganske åpent. Og innhengninga til dyrene syntes jeg virke ganske kompakte og trange. Det nærmeste jeg var ett rovdyr var par centimeter. Dette var en krokodille, det eneste som skillte oss to var en glassvegg. Ellers så var jeg vel 2-3 meter unna en panter. Brukte rundt 3,5 timer på å gå rundt i ett behagelig tempo.

På vei tilbake fra dyrehagen tok vi metroen inn til catalunya, der støtte vi på en haug av gateselgere som tydeligvis hadde fått politiet på nakken. For det kom drøssende med negre som holdt hvert sitt teppe med varer og hoppet over billettluka.

Når vi var ferdig med dyrehagen fikk vi oss noe lunsj, og deretter gikk vi til hvert vårt sitt. Jeg hadde som mål å finne meg noen nye sko. Jeg fant noen greie sko igår, men de hadde ikke størrelsen min. Dermed har jeg denne jakta nå. Det å finne greie sko til en fin pris skulle vise seg til å bli en hard nøtt. Finner masse skobutikker, men ikke til det prisnivået jeg ser etter. Kjenner at jeg begynner å bli sliten i beina av all denne gåinga så det blir en liten pause på hotellet.

Siden dette var den siste kvelden i barca, følte lommeboka seg litt presset til en litt dyrere middag. Så det ble ett lammelår, øl og dessert. Det var utrolig hyggelig å sette seg ute å spise og drikke. Man fikk skikkelig syden følelse. Til dessert valgt vi litt forskjellig, en karamellpudding, iskrem og to sjokolade mousse. Håvard trodde han bestilte sjokolade mousse, men det var vanlig is. Det eneste som manglet var jordbærisen så hadde det blitt en tress isboks. Sjokolade moussen var utrolig god, det var bygd opp som en bløtekake. Og det var ett bra resultat.

Etterhvert beveget vi oss oppover mot «Black Sheep», der stilte jeg meg i kø mens de andre fant seg ett bord. Når jeg kom til bordet hadde de andre alerede fått tak i øl. Hrmf, da sto jeg der med en mugge øl. Jaja, da var det bare å belje nedpå. Ved bordet ved siden satte det seg noen barmfagre venezulenerer som ganske var litt for hyggelige. Håvard hadde mast om Sangeria i lang tid, nå kunne han ikke vente lengre så han bestillte seg en mugge sangeria. Han delte litt rundt seg. Det som var spesielt var at vi hørte plutselig norsker sanger rundt omkring i lokalet. Det viste seg at det var en mannskor fra oslo medisin utdanning. Hva er sannsynligheten for at 40 andre nordmenn kommer inn i en mørk bakgate og finner denne baren?

9 april

Våkna opp med at lyset er på og laptopen i senga. Husker at jeg begynte å skrive om gårsdagen, men husker ikke at jeg avslutta. Det banker på døra, det er Håvard som sier at det er en halvtime til man må sjekke ut, null stress. Det er bare å lempe tøyet i bagen.

De andre hadde alerede spist frokost, så det ble ikke vanlig prosdyre idag. Det ble heller iskrem til frokost. Selvfølgelig skulle det bli det supre været siste dagen vi er i Barca. 19-22 grader og skyfritt. Vi satt oss nede på marinaen en times tid for å nyte sola. Der satt det en fyr som advarte oss mot lommetyver. Men de har vi fått erfaring med, her om dagen var det en som prøvde seg på Håvard. Lommetyven fikk løs en knapp, men der lå det ikke annet en passet. Men passet kan være gull verdt. Men han fyren på brygga nevnte at det var ikke de svarte gateselgerene som var farlig, det var heller de andre arabisk lignende folk som spør hva du synes om for eksempel fotball.

Tiden var inne for å komme seg avgårde til flyplassen, selv om det ikke frista i det hele tatt måtte vi nå det. De tidligere dagene hadde jeg ikke gått med ryggsekk, så på busstasjonen ble jeg mer oppmerksom på omgivelsene og personene rundt meg. Det var en som var veldig mistenkelig, han sto i utkanten og sonderte terrenget og etterhvert gikk rundt køen, og tilbake igjen.

Vel fremme på flyplassen var det to timer til flyet skulle gå, så vi sjekka inn bagasjen og satte oss på gresset og gjorde slik at de rundt oss ble utsatt for snøblindhet. Når vi satt på flyet og sikkerhetsprosedyren hadde blitt gjennomgått, kom det en beskjed at det var en passasjer som hadde blitt sjuk og skulle forlate flyet. Det medførte at flyet ble litt forsinka, og de måtte ta prosedyren på nytt.

Vel fremme i Sandefjord ble vi møtt av en temperatur som minte om sommer. Må bare oppsumere med å si at dette har vært en knall ferie, fått opplevd en semifinale og sett masse serverdigheter, selv om det ikke har vært de beste temperaturene.

Narvik - Kristiansand

2010-03-30T23:55:00.002+02:00

Det å kjøre drosje kan være ganske så artig til tider, for det kommer så sinnsykt mye rart ut av munnen på folk.

Her om dagen fikk jeg en tur som jeg trodde kom til å forløpe som vanlig, til nærmeste vannhull. Ut kommer det en person i kjortel og sekk. Personen setter seg inn i forsete med sekken på. Jeg sier til personen at det er en fordel at sekken blir tatt av før man setter seg inn i bilen. Tar seg av sekken og slenger den i baksete. Den sekken virker mistenkelig lett.

Når jeg spør hvor personen skal, sies det "Kristiansand". Jeg spør om det er kødd. Nei, personen er dønn seriøs. Vil til Kristiansand nå. Javel, tenker jeg. "Veit du hvor langt det er til Kristiansand? Det er minst 30 timer." sier jeg til personen. Fremdeles vil personen til Krisitansand. "Okay, hvordan skal du betale turen? Dette blir ikke billig." spør jeg. Nå drar personen frem ett LO-medlemskort. Det har sikkert sine fordeler, men det tror jeg ikke dekker å betale en taxiregning.

Hallo, hvordan kan folk tro at dette går? Det hadde sikkert vært en bra tur, hvis man hadde noen garanti på at man fikk betalt for turen og ikke endt opp på vidda rævpult.

På tide å få frem bilen kanskje?

2010-03-22T16:14:00.003+01:00

Det er blitt en stund siden sist innlegg, grunnen til det er at tida plutselig gikk så fort. Det har vært mye aktivitet på skolen som har gjort meg litt sliten.

Her for noen uker siden fant jeg ut at det kanskje var på tide å grave frem bilen.

Bilen min er den til venstre under snøhaugen.

Etter en kveld med quiz og litt øl fant jeg ut at jeg skulle fjerne litt snø fra taket på bilen. Dermed tok jeg spaden og fjerna litt snø. Fant vel ut at det lå rundt en halvmeter med snø på taket.

Jeg tok å fjerna snøen som lå på taket og panseret og venta ett par dager, før jeg fikk lyst til å fortsette med å grave frem bilen. Men fikk gjort det til slutt.

Det var ikke så mye snø rundt bilen, bare rundt en meter. Så når jeg skulle få flytta bilen til ett annet sted på parkeringa som var måkt, ble jeg skuffa. Bilen ville ikke starte, doh.
Men jeg har ihvertfall fått gravd frem bilen i det minste.

Snart er det påske. Det blir deilig med to uker vekk fra skolen. Spesielt andre uka, da blir det tur ned til Barcelona.

Rare Januar

2010-01-30T13:42:00.006+01:00

Januar i Narvik har vært en spesiell opplevelse. Normalt så pleier det å være ett par deilige minusgrader og snø, men i år så har det vært minimalt med snø og det har vekslet mellom plussgrader og minusgrader. Aller verst var det når temperaturen lå rundt null grader. Det førte til at det ble nullføre på veien og det er ikke direkte artig. Jeg kjørte drosje en helg, det var den samme helga hvor rombaksveien ble stengt pga av glatt føre og ett par titalls biler hadde havnet utfor veien. Nå jeg var ferdig med den jobbhelga hadde jeg unngått skader på drosja. Sånn har det vært igjennom hele januar. Helt på slutten så kom det en liten storm mot oss og det førte til plussgrader og jeg fikk skikkelig østlandsk høstfølelse når jeg gikk nedover mot skolen. Når jeg dro fra skolen på kvelden hadde det snødd og der var vinterfølelsen igjen. Det er bedre med snø på bakken når det er mørkt ute. Alt blir så mye lysere. To dager seinere var temperaturen 16 minusgrader og vind. Jeg prøvde meg å trene tidlig da, så jeg var oppe på treningsenteret og tittet utover fjorden. Der så jeg at det røyk fra fjorden, utrolig artig å se det skje.

Nok om været, nå har jeg også fått startet på min hovedoppgave, hvor jeg skal få til å utlede en estimator som er nøyaktig nok til å bestemme posisjon og retning over tid. Dette gleder jeg meg veldig til å få gjennomført. Har holdt på med samme type oppgave tidligere, men da har jeg prøvd å visualisere bevegelsene til en gjenstand i sanntid på pc-skjermen. Planen er å få levert hovedoppgava 7 juli 2010, når jeg får levert den har jeg graden Master i Teknologi, fordypning satellitteknologi.

Her om dagen bestemte jeg meg for å ta frem bassgitaren og lære meg en ny sang. Det er lenge siden jeg holdt på med bassgitaren. Så jeg tok en lett sang, Paper Planes [DFA Remix] by M.I.A. Den inneholdt 4 forskjellige grep, så gikk halvt minutt før jeg hadde lært meg den skikkelig etter beaten. Der satt jeg da i ti minutter og klimpra på strengene. Etter ti minutter merka jeg at langfingeren begynte å bli litt slitt, det gikk ikke lang tid før jeg fikk en vannblemme. Men kan ikke sånt stoppe meg, det er en del av herdningsprosessen. Kan ikke si at jeg er så veldig dyktig, kan to tre sanger så vidt. Mtp. at jeg kjøpte bassgitaren på impuls for halvannet år siden så gjør jeg det veldig bra.

Nå er det helg og fest. Hvordan utfallet blir idag, veit kun de heldige :P

Preikas =)