Stines notater

Bokbilde XXXXXXXXI

noreply@blogger.com (Stine Marie) — Sat, 09 Jan 2016 14:26:00 +0000

(Egentlig burde jeg vel hatt et bilde med teksten "So many books, so little time" :-p Men la oss håpe 2016 byr på mer lesetid :) - og at vi får Internett i huset snart)

God jul!

noreply@blogger.com (Stine Marie) — Wed, 23 Dec 2015 09:42:00 +0000

God jul, og godt nytt (lese)år!

Bokbilde XXXXXXXX

noreply@blogger.com (Stine Marie) — Thu, 07 May 2015 08:15:00 +0000

(Det er lite bokoholiker-tendenser i heimen for tiden, for her er det pakking, pakking og atter pakking på gang. Og så blir det oppussing og utpakking i vår nye bopel ♥ I tillegg til at mammapermisjonen er over, så det er 100% jobb ved siden av og energien strekker ikke helt til når jeg prøver å lese på sengekanten om kvelden. Travelt, men spennende! Jeg satser på å vende sterkere tilbake når vi nærmer oss juni/juli :) )

Bokbilde XXXXXXXIX

noreply@blogger.com (Stine Marie) — Sun, 26 Apr 2015 07:49:00 +0000

Kjære søster av Rosamund Lupton

noreply@blogger.com (Stine Marie) — Wed, 22 Apr 2015 07:38:00 +0000

"Da Beatrice får vite at søsteren Tess er forsvunnet, starter en desperat kamp for å finne henne. Etter hvert blir det også en kamp for å forstå de valgene søsteren har tatt, og de valgene hun selv har tatt. Og ikke minst blir det en kamp for å finne sannheten."

Adlibris.no

Krim har aldri vært "min greie", og når jeg en sjelden gang plukker opp en bok i denne sjangeren får jeg ofte bekreftet at nettopp dette. Men en sjelden gang kommer man over kriminalromaner som gjør at man nærmest angrer på at man ikke leser mer i denne sjangeren. Og denne romanen av Lupton er helt klart unik i så måte!

Beatrice og Tess er to svært ulike søstre, men som har et ubrytelig bånd og daglig kontakt selv om de bor henholdsvis New York og London. Men en dag forsvinner Tess og Beatrice har vansker med å godta politiets konklusjon på gåten. Så når hun snakker med de personene som stod søsteren nærmest begynner hun å mistenke både den ene og den andre, og det dukker stadig opp detaljer som peker mot de ulike mistenkte. Og det dukker opp nye opplysninger om søsteren som Beatrice ikke visste om og som setter hennes eget forhold til søsteren i et nytt lys.

Tiden betydde ingenting for meg lenger. Vanligvis forandrer tiden på ting, men når noen du er glad i, dør, kan ikke tiden forandre det, så tiden slutter å ha mening.

s. 72

Samtidig som Beatrice forteller historien om dagene fra hun blir meldt savnet og frem til siste slutt, forteller hun også om de to søstrenes forhold fra de var små, og hvordan faren aldri var tilstede og moren som forandret seg fra en varm morsskikkelse til en kjølig person. Det veksles altså mellom to ulike tider i fortiden, i tillegg til nåtid, og dette kan være litt forvirrende til å begynne med da det bare plutselig dukker opp i teksten uten forvarsel. Men leseren lærer fort hva som er hva, og denne varasjonen mellom barndom, Tess sine siste måneder og nåtiden gjør at man får et godt innblikk i disse to søstrenes liv.

Det var i begravelsen din at hun forandret seg. Det var ikke en trinnvis prosess, det gikk skremmende fort. Det tause skriket da du ble senket ned i den våte leiren, knuste alle karaktertrekkene hennes, blottla selve kjernen i henne.

s. 306

Beatrice går gjennom en forvandling gjennom historien, og hun setter spørsmålstegn ved det livet hun har levd i forhold til det synet hun har hatt på seg selv. Har hun virkelig vært så nær og omtenksom som hun har trodd, fra den andre siden av Atlanteren? Kjente hun søsteren sin så godt som hun trodde?

Dette er jo en kriminalroman og det er ingen tvil om at forfatteren har lyktes i å holde på spenningen gjennom hele romanen! I det øyeblikket man som leser tror at man har funnet den skyldige, så dukker det opp noe som peker i en annen retning. Dramatikken øker mot slutten og Beatrice befinner seg i en helt annen situasjon enn den hun gir uttrykk for gjennom resten av boken. Nettopp fordi det er såpass spennende - men uten at man sitter og trommer fingre med oppsperrede øyne - er det også en bok man leser ganske raskt.

Noe av det jeg likte aller best er at språket er så godt og stemningsfullt. Det er stort sett rolig, várt og sårbart, og veldig utypisk i forhold til andre krimbøker jeg har lest. Det er heller ikke noe mørkt og dystert over historien, men snarere en melankolsk stemning som passer veldig godt til skildringen av søskenforholdet og det tapet man lider som pårørende.

Jeg måtte selvsagt google Rosamund Lupton og fant ut at hun har skrevet to andre bøker (Afterwards og The Quality of Silence) som også er i samme sjanger, og det er ingen tvil om at disse havner på min leseliste!

Vurdering: &&&&&&
Utgitt: 2015
Forlag: Schibsted
Sider: 379
ISBN: 9788251690461

Fra: Leseeksemplar fra forlaget

Flere omtaler: Hos forlaget

Bokbilde XXXXXXXVIII

noreply@blogger.com (Stine Marie) — Sun, 19 Apr 2015 09:15:00 +0000

Et sted skinner det av Vibeke Riiser-Larsen

noreply@blogger.com (Stine Marie) — Thu, 16 Apr 2015 06:30:00 +0000

"På jobben har Sigrid navneskilt, grønne bukser og blå genser hvor det står «Hva kan jeg hjelpe deg med i dag?» Der er hun akkurat sånn som de andre ansatte. Nesten. Men når Sigrid kommer hjem, er hun alene. Tante Else ringer annenhver uke, og pappa tar kontakt når det er jul og fødselsdag. Ellers er det ingen. Bare musene i fryseboksen på loftet."

Adlibris.no

Jeg var sikker på at jeg hadde skrevet om denne boka, men det har tydeligvis blitt avglemt. Sånn kan det av og til gå når man har mange baller i luften, men her er ihvertfall min omtale.

Sigrid jobber på en altmulig-butikk á la Clas Ohlson/Europris/Jernia og ved første møte virker hun som en helt gjennomsnittlig ung voksen. Men Sigrids personlighet blir stadig snålere for leseren og snart skjønner man at Sigrid sliter med psyken og "letter på trykket" på en måte som de færreste av oss ville finne på. Men så begynner en kjekk, ung mann å komme hyppig innom for å be om hjelp og råd til den minste ting. Og han har med seg boller til Sigrid. I tillegg begynner hun ved en nærmest påtvunget tilfeldighet å handle matvarer for gamle Halvorsen, og livet ser ut til å normalisere seg litt etter litt. Men så enkelt er det ikke

Forfatteren er veldig god på å skildre Sigrids tanker og følelsesliv, og karakteren er troverdig. Som leser må man innimellom humre litt og heie på Sigrid som tar sine fomlende skritt ut i verden, men man kjenner også på ubehaget ved Sigrids handlinger og tankemønster. Og man føler sympati.

Jeg går ikke av veien for å lese bøker med ekle detaljer og ubehagelig stemning, men det var noe ved denne boken som ble litt "over the top" for min del. Som om forfatteren tok litt ekstra i for og få frem et karaktertrekk, eller et symptom om du vil. Og det er ikke da bare snakk om Sigrids måte å takle smerte på, men også hennes bakgrunnshistorie og hvordan hun har blitt den hun er i dag.

Historien er ikke preget av spennende hendelser, men er nokså hverdagslig. Og språket er likedan. Det danner et symbol på den enorme ensomheten og isolasjonen som preger Sigrid. Leseren blir bevisstgjort om at det finnes mange Sigrid'er der ute, som vi ikke ser, men som har det nettopp slik som henne, i større og mindre grad. Allikevel synes jeg det ble litt for hverdagslig og enkelte handlinger kom slett ikke som noen overraskelse på meg. Men bokens avslutning synes jeg var sterk og god! Jeg liker at forfatteren får meg til å tenke over hvor forskjellig virkeligheten fortoner seg for mennesker med ulik bakgrunn. Det jeg tar som en opplagt sannhet er ikke nødvendigvis det for alle andre

Vurdering: &&&&&&
Utgitt: 2015
Forlag: Aschehoug
Sider: 219
ISBN: 9788203358968

Fra: Leseeksemplar fra forlaget

Utdrag fra boken og andre bloggomtaler finner du her

Bokbilde XXXXXXXVII

noreply@blogger.com (Stine Marie) — Thu, 09 Apr 2015 11:33:00 +0000

Litteraturmål 2015 - Status - 1. kvartal

noreply@blogger.com (Stine Marie) — Tue, 31 Mar 2015 11:34:00 +0000

Som nevnt i innlegget om årets litteraturmål, så har det vært noen heller labre leseår de siste årene, men allerede etter 1. kvartal kan jeg konkludere med at 2015 er i ferd med å bli et bedre leseår enn på lenge - dersom jeg holder "tempoet" oppe! Og det er en gledelig oppdagelse for meg!

Her er en oppsummering etter årets første kvartal:

1) Lese minst 15 bøker (10/15)
Jeg har altså lest to tredjedeler av ønsket antall bøker allerede, så kanskje jeg kan håpe på og oppjustere dette målet etterhvert?

~~2) Fullføre en lydbok (jeg har det med å sovne/tenke på alt mulig annet)~~
Kan jo ikke annet enn å være fornøyd med å krysse av dette målet allerede. Kanskje blir det også en lydbok eller to senere, mens jeg ligger i sola og nyter den norske sommeren?

3) Lese/lytte på sengen minst 50 ganger (1/50)
Ikke så lett å få til dette i og med at minstesnuppa ligger på samme rom som oss ennå, men kanskje skulle jeg investert i ei sånn lita lampe til å feste på boka?

4) Lese minst 8 bøker som står i bokhylla per 01. januar 2015 (6/8)
Nok et mål som går veldig greit å komme i mål med ser det ut til! Satser på at jeg kan krysse det ut i løpet av neste kvartal, eller oppjustere antallet her også.

5) Donere 20 kr per leste bok og 50 kr for hver kjøpte bok til Kreftforeningen
Dette vil naturligvis bli gjort på slutten av året, men foreløpig regnskap viser at Kreftforeningen skal motta ihvertfall 230kr (20kr x 9 bøker, + 50kr x 1 kjøpt (Lillesøste-bok til jentene)

Hvordan går det med dine litteraturmål for 2015?

Bokbilde XXXXXXXVI

noreply@blogger.com (Stine Marie) — Sun, 29 Mar 2015 08:35:00 +0000

GOD PÅSKE!

Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg av Kjersti Annesdatter Skomsvold

noreply@blogger.com (Stine Marie) — Fri, 27 Mar 2015 07:15:00 +0000

"Mathea Martinsen har ikke hatt mye med andre mennesker å gjøre. Nå, som gammel rammes hun av en stor sorg, og hun blir redd for å dø før noen vet at hun har levd. Mathea finner fram brudekjolen igjen, baker pikekyss og går ut blant andre."

Adlibris.no

Døden er noe som alle nok tenker på innimellom, men som kanskje tar mer og mer plass i tankene jo eldre man blir? Og alle har vi vel et ønske om å gå i graven med en visshet om at vi har utrettet noe her i livet, uansett hvor stort eller lite det er? Og akkurat slik er det for Mathea. Hun har blitt gammel og reflekterer over livet som hun stort sett har levd i leiligheten med grønt teppe og brun tapet som hun delte med mannen Epsilon. Hun har knapt nok hatt en jobb, og venner er et ukjent fenomen for henne. Hun er nærmest redd for naboene og unngår for enhver pris å gå utenfor døren, men når hun en svært sjelden gang gjør det, så er det hånd i hånd med Epsilon. Og nå, når hun har blitt gammel, har hun en følelse av å ikke ha satt et eneste spor og hun føler en sorg over dette. Det er bare en ting å gjøre; starte med små skritt på veien til å skaffe litt oppmerksomhet rundt seg selv.

Før har jeg bare lest dødsannonsene for å godte meg over dem jeg har levd lenger enn, men nå tenker jeg at det ikke spiller noen rolle, for vi lever alle kun et øyeblikk uansett.

s. 12

Mathea er en morsom liten dame som kommer med mange gullkorn, og som leser er det ikke til å unngå å like henne. Stemningen i boka er varm og ikke preget av den type sorg som får en til å ville hulke, men en sorg som får en til å sukke mens man godtar at "slik ble livet, og fortiden kan man ikke gjøre noe med, men fremtiden ligger ennå åpen." Hovedpersonen har mange finurlige tanker og utnytter sin siste tid på jorden. Kanskje lever hun mer i løpet av denne korte tiden enn hun har gjort i løpet av alle sine år, og hele historien er defintivt en påminnelse til alle om at man må leve mens man har sjansen. Men også at det aldri er for sent å begynne på noe!

Det er ikke alltid så lett å få tak på hvem Mathea og Epsilon er, og hva de betyr for hverandre, for deres forhold er ganske stillferdig. Men så dukker det opp noen gode gullkorn som beskriver kjærligheten de har til hverandre:

Nå for tiden trenger man bare finne opp et slagord for sjokolade for å få reise til verdensrommet, og jeg har lest at hvis man reiser ut i rommet så vil man være yngre når man kommer tilbake enn om man hadde holdt seg på jorda, for tid er relativt. En dag med Epsilon er for eksempel ikke det samme som en dag uten.

s. 93

Jeg undrer meg over hvordan det har vært for Epsilon å leve med Mathea. Og det faktum at Mathea kaller mannen sin Epsilon, som er et matematisk begrep som betyr et veldig lite, men positivt tall som nærmest kan overses viser kanskje at hun i bunn og grunn alltid har vært mer opptatt av seg selv. Og kanskje er det på grunn av denne selvbevisstheten at hun har bygd opp en mur mellom seg selv og omverdenen?

Men til tross for en litt trist historie, så er den også full av humor og pågångsmot. Mathea er som sagt en hovedperson man ikke kan unngå å like. Hennes påfunn kan synes teite, men vil vi ikke alle sammen bli lagt merke til i ny og ne - om enn bare i forbifarten? Dette er altså ikke bare en historie om å være gammel, men en historie om det å være menneske, på et grunnleggende plan.

Det som trekker litt ned for min del, er at det tidvis er litt vanskelig å følge Matheas tankesprang fra nåtid til fortid og tilbake igjen. Man lærer etterhvert hva som er hva, men det er litt for uklare linjer for min smak. Minner litt om "stream of consciousness"? Og jeg må innrømme at jeg irriterte meg litt over det stadige utsagnet "Det rimte!" som Mathea uttrykker når hun i en tankerekke oppdager bokstavrim eller andre rim. Jeg vil si det er et karaktertrekk, men det blir påpekt litt for mange ganger.

Kjersti Annesdatter Skomsvold fikk Tarjei Vesaas debutantpris for 2009 og er dermed i godt selskap. Jeg har Skomsvolds roman Monstermenneske stående i bokhylla og ser ikke bort ifra at den kommer til å bli lest i løpet av året.

Vurdering: &&&&&&
Utgitt: 2010
Forlag: Oktober

Sider: 124
ISBN: 9788249507535

Fra: Bokhylla

Bokbilde XXXXXXXV

noreply@blogger.com (Stine Marie) — Wed, 25 Mar 2015 07:04:00 +0000

Alice av Judith Hermann

noreply@blogger.com (Stine Marie) — Sun, 22 Mar 2015 19:30:00 +0000

"I fem fortellinger følger vi Alice gjennom opplevelse av tap og minner knyttet til fem dødsfall, fem menn hun på en eller annen måte har stått nær. Hvordan så han egentlig ut? Hvordan snakket han, bannet han, eller smilte han? Tilbake ligger klær, bøker, bilder, minner og eget liv. Hermann forteller om å leve videre, om å slippe taket og om den klarhet dagene kan få mens man venter på at det skal gå over."

Adlibris.no

Judith Hermann ble jeg kjent med for en del år siden, ved en enkel tilfeldighet hvor jeg var innom biblioteket og ikke hadde noen spesifikke bøker i sikte, men gikk mest på måfå rundt og kikket. Det var Sommerhus, senere som ble med meg hjem og vekket interessen min, og senere måtte jeg derfor lese Bare gjengangere som også falt i smak.

I novellesamlingen Alice møter vi denne kvinnen som er knyttet til fem ulike menn som hun mister til døden. Hun reflekterer over deres siste møter, deres historier sammen, og hvordan de så ut, oppførte seg, snakket og hvordan de påvirket henne.

Det er mye som ennå er uklart for meg hva gjelder Alice og tre av hennes menn. Novellene om Onkelen Malte og samboeren Raymond er ikke like hemmelighetsfulle og førstnevnte er antageligvis den novellen jeg likte best. Mens historiene om Richard, Conrad og Micha ikke gir mange hint om hvilke relasjoner det dreier seg om. Er de ekser eller gamle elskere? Er de nære venner eller læremestere? Og samtidig er det i nåtid kvinnelige skikkelser som er sammen med disse mennene, og som tilsynelatende har gode, åpne forhold med Alice. Jeg får altså ikke helt grep på det.

I likhet med de foregående novellesamlingene er denne også nøktern i sin stil, både når det gjelder handling og språk, men hun bevarer også den rolige, rytmiske tonen. Som regel er et dødsfall et slags vendepunkt og en begivenhet som vil kreve sin plass i historien, men i disse novellene er dødsfallene mer eller mindre ventet og de utgjør dermed ikke et stort poeng. Det er det derimot relasjonene og Alices tanker og minner om mennene som utgjør.

Samlingen har fått mange gode lovord, men jeg klarer ikke å dele deres syn. Dette ble for vagt og uinteresant, og jeg må si at jeg ble skuffet etter at de to andre samlingene falt så godt i smak hos meg. Allikevel kan jeg ikke la være å bli fristet til å lese forfatterens romandebut All kjærlighets begynnelse, som har kommet ut på norsk i år.

Vurdering: &&&&&&
Utgitt: 2013
Forlag: Pelikanen

Sider: 144
ISBN: 9788293237075

Fra: Lånt på biblioteket

Bokbilde XXXXXXXIV

noreply@blogger.com (Stine Marie) — Tue, 10 Mar 2015 09:00:00 +0000

Forbannede yngel av Anne-Cathrine Riebnitzsky

noreply@blogger.com (Stine Marie) — Fri, 06 Mar 2015 09:15:00 +0000

"I et fly på vei hjem fra Afghanistan setter offiseren Lisa seg ved siden av legen Andreas. Hun har bestemt seg for å fortelle ham sin livshistorie: en historie om en godt planlagt dødsulykke og en lillesøster som vil begå selvmord, om en mor som gråter for mye og en far som slår. En historie om å reise langt bort og samtidig føle seg fanget - men også om fire uatskillelige søsken, om forelskelse og om viljen til å overleve."

Adlibris.no

Dette leseåret har vært preget av historier om tragiske familieforhold (er det det som er "in" å skrive om for tiden?), og denne romanen er intet unntak. Her får vi nemlig Lisas historie fortalt i både nåtid så vel som fortid, og det er fortiden som naturlig nok tar mest plass. Vi blir kjent med moren og faren hennes, som begge beskylder den andre for å være syk overfor barna, men aldri mens den andre foreldren hører på. Faren bruker både psykisk og fysisk straff, og fórer barna med grisemedisin, mens moren som regel forholder seg taus og gråtende i bakgrunnen. I det ene øyeblikket aner barna fred og ingen fare, men bare en ørliten nyanse på en setning som blir uttalt eller en oppgave som blir gjort kan føre til sterk avstraffing av den som gjorde - i følge faren - feilen. Mens moren er tilsynelatende snill og god når hun er alene med barna.

Jeg har aldri blitt passet så godt på i hele mitt liv som jeg blir i krigen. Fiendene er fiender, og vennene er venner. Det er ingen ulykkelige sammenblandinger.

s. 9

Det går som det (kanskje) må gå, og mens Lisa og storebroren Ivan søker seg til militæret og senere til utenlandstjeneste, reiser lillebroren Peter til Canada mens yngstejenta og musikkgeniet Marie blir værende igjen på gården som eneste barnet. Livet er fortsatt tøft med den bagasjen de alle har, og også etter at de har vokst opp til voksne, myndige personer, preger barndommen dem. Det er Maries selvmordsforsøk som bringer søsknene sammen igjen i voksen alder, og får hele historien og en grusom hemmelighet til å boble opp i Lisa og kreve sin plass.

Jeg sitter med føttene litt opp fra gulvet, som er kaldt. Jeg tenker at det er kulden som siver ut av far. Den driver bortover gulvet og sniker seg inn overalt. Jeg kjemper for ikke å stikke tærne ned i den.

s. 230

"Så pen du er, mor"
"Jeg er slett ikke pen. Jeg ser ut som en stor, feit, hvit larve," sier mor sint.
Jeg blir forvirret. Moren min er den peneste i hele verden. Hvorfor forstår hun ikke det?

s. 29

Forfatteren er flink til å skildre familielivet fra et barns perspektiv og tankene og følelsene som barnet Lisa sitter med er troverdige. Det viser hvor sårbare barn er, og hvor mye de er villige til å utstå fordi de elsker sine foreldre. Det skildrer hvor grusomt stor makt foreldre kan ha over sine barn og hvor feil det kan gå. Men forfatteren viser også makten som ligger i og være flere, og at det ikke alltid er den som er mest høylytt som trekker det lengste strået. Og det som var sannheten når man var et barn kan fort vise seg å ha flere sider enn et barnesinn kan nyansere.

I denne boka veksler man mellom foritd og nåtid og i begynnelsen var det ikke så lett å forstå, men man kommer allikevel nok så fort inn i det når man blir litt kjent med historien og forfatterens fortellermåte. Boka er ellers veldig enkel å lese og er delt opp i større og mindre kapitler, og selv om man får utallige historier fra Lisas oppveskt fortalt, så føles det veldig naturlig og det blir aldri for mye eller for kjedelig.

Det som jeg synes kanskje var litt malplassert, eller unødvendig, var bihistorien om Lisas kjærlighetsliv. Man skjønner fort at den er plassert der for å gi det hele en "lykkelig slutt" og den blir en slags moral om at selv om fortiden var tragisk, kan fremtiden bli fantastisk. Eller noe i den duren.

Det kunne vært interessant å lest historien fra de andre søsknenes side også, men denne begrensningen ved att det kun er Lisa som forteller er jo også med på å bygge opp under det faktum at man alene ikke klarer å få med seg alle sider av en sak. Når søsknene samles derimot, da kommer ytterligere viktige detaljer fram.

Jeg finner en kulepenn som har falt på gulvet, og stirrer på tapetet. Jeg fyller ut en av de små krummelurene i det gule, brune og hvite syttitallsmønsteret. Det er min protest, et opprør på to ganger to centimeter. Et lite, mørkt merke på verden.

s. 84

Selv om den ikke når helt til topps på min skala, er det allikevel en bok jeg trygt kan anbefale. Den har også fått tildelt den danske litterære prisen De gylne laurbær i 2014, så forfatteren er i godt lag.

Vurdering: &&&&&&
Utgitt: 2015
Forlag: Schibsted
Sider: 445
ISBN: 9788251683562

Fra: Leseeksemplar fra forlaget

Les utdrag fra boken hos forlaget her

Bokbilde XXXXXXXIII

noreply@blogger.com (Stine Marie) — Sun, 01 Mar 2015 20:50:00 +0000

Din, alltid av Gøhril Gabrielsen

noreply@blogger.com (Stine Marie) — Fri, 27 Feb 2015 09:36:00 +0000

"Hva hjelper det at samfunnet frikjenner deg, hvis moren din sier du er skyldig? En tolvårig jente griper inn i foreldrenes sjalusidrama med fatale følger. Senere i livet, i et forsøk på å bøte på det vonde hun har forvoldt, velger hun bort kjærligheten for å ta seg av mora. Etter mange år finner hun ut at hun ikke er så skyldig som hun har trodd. Og hun bestemmer seg for at hun vil ha alt det tapte tilbake"

Adlibris.no

[...] flaggermusa var fløyet, den hadde funnet veien ut. Likevel hang en uro igjen i rommet, en lydløs støy så gjennomtrengende at jeg måtte holde meg for ørene. Jeg forstod det straks, selv om jeg bare var tolv år; flaggermusa hadde skreket så intenst at trommehinnene skalv av de høyfrekvente lydbølgene. Og kanskje er det nettopp dette som sitter igjen som en rystelse; den ikke hørbare redselen, den som knapt kan fanges opp, at den fantes som et stille skrik, i meg også.

s. 8

Hovedpersonen er ei jente på 12 år, og nylig har hun blitt storesøster til en liten gutt. Gutten skriker og skriker og skriker, og det tærer på både liten og stor i familien. Mor og far har ikke lenger like mye tid og omsorg (det var heller ikke så omfattende før broren ble født) for sin datter, og ikke til å pleie sitt eget forhold. Men en dag finner mor ut at jenta skal få litt opplæring i hvordan man skifter bleier, bader, kler på og ikke minst mater den lille guttebabyen. På den måten kan hun selv legge seg og sove på rommet mens ansvaret faller på den 12 år gamle jenta. Hun knytter seg sterkt til broren og kjenner en varme i kroppen som hun aldri har kjent maken til. Og så er det sommerferie. De reiser 200 mil hjemmefra for å bo på en hytte som farens arbeidsplass disponerer. Selv om gutten skriker mye fremdeles, er det noe med den varme sommeren, fraværet av hverdagsmas og det at de fire familiemedlemmene får være nære, sammen som gjør at humøret hos alle letter. Inntil det dukker opp et par i nabohytta og mor og far atter en gang ryker i tottene på hverandre. Og det er når jenta bestemmer seg for å forhåpentligvis skape litt fred at det fatale skjer.

Videre følger vi denne jenta gjennom hennes liv som student i en by langt fra familie, hvor hun knytter seg til en mann, men som hun ikke kan gi det han ønsker. Vi følger henne også inn i 40-årene hvor hun har viet seg til å ta vare på sin mor over en årrekke. Og det er i denne perioden at sannheten om hva som skjedde på hytta kommer frem. Og det livet jenta har levd, med den skyldfølelsen som alltid har vært en stor og nærværende del av henne, kunne kanskje vært så veldig annerledes?

Dette er en roman som til tross for en ganske lavmælt tone (men den passer veldig godt til historien!) inneholder en sterk historie og jeg som leser sitter med en gangende uro i mellomgulvet i løpet av den første delen. Jeg vet at noe skal skje, men akkurat hva er uklart. Det er flere hentydninger og dermed flere alternativer. Deretter blir jeg sittende med like mange spørsmål som hovedpersonen og jeg kan kjenne det teppet som legger seg over hennes liv og hindrer henne fra å leve det livet hun i ettertid savner. Karakteren hennes er sterk og utviklingen fra et lite barn, via ung voksen og til hun er midt i livet er troverdig.

Den delen som gjør sterkest inntrykk er definitivt den første delen som omhandler barndommen og den aktuelle hendelsen. Forfatteren er så flink til å belyse sårbarheten til jenta og de ofte triste samhandlingene innad i familien, hva de gjør med den lille jenta og hvordan hun tolker dem. Gøhril Gabrielsen skaper gode stemningsbilder og det faktum at historien fortelles uten særlig mange bihistorier og -personer, eller henvisninger til faktiske stedsnavn gjør at den blir intens og altoppslukende. Hun gir oss et bilde av to definerte roller; den som er et offer og den som sitter med en slags makt. Men er rollene påtatt selv eller tildelt av andre?

Jeg er veldig glad i riktig gode sitater, og når jeg sitter og leser en bok lager jeg alltid eselører på sider der det er noe jeg bare må skrive ned for senere. Og denne boken er full av setninger og avsnitt som jeg vil ta vare på, men her er to utdrag som forteller noe om den lille jenta og hennes relasjoner til mor, far og den lille babyen:

Inntil den dagen broren min blir født, er jeg et enslig barn av mor og far, i alle betydninger av ordet. Jeg er alene om deres oppmerksomhet, men det er de to det handler om, bestandig. Mor kretser rundt far, far kretser rundt mor, mens jeg svirrer i ytterkanten av dem begge.

s. 13

Jeg legger en hånd over magen hans, kjenner hjertet slå, brystet heve og senke seg. Han har allerede sin egen rytme, sin egen kraft, helt uavhengig av mor og far og meg.

s. 18

Jeg klarte ikke å legge fra meg boken, så den ble nærmest slukt på et par timer i sofakroken i løpet av en kveld. Absolutt en bok som folk bør få med deg! Og jeg skal ta meg en kikk på Gabrielsens tidligere forfatterskap for å se om det er noe av interesse.

Og helt til slutt; jeg synes det er et stort pluss at boka ikke har et smussomslag, men at heller tekst og bilde er trykket direkte på boka (har det et navn?)! Jeg kaster alle smussomslag når jeg har lest en bok, og da er det altfor ofte bare en trist, svart bakgrunn med kun forfatternavn og tittel i ryggen. Tommel opp for ny variant som jeg knapt kan huske å ha vært borti før.

Vurdering: &&&&&&
Utgitt: 2015
Forlag: Aschehoug
Sider: 203
ISBN: 9788203359033

Fra: Leseeksemplar fra forlaget

Utdrag: Her
Andre bloggere om denne boken: Tine, Ellikken, Solgunn

Sudden death av Anne Holt og Even Holt

noreply@blogger.com (Stine Marie) — Wed, 25 Feb 2015 09:56:00 +0000

"Det er Champions League-finale på Wembley Stadion, og hjertelegen Sara Zuckerman er til stede. Idet dommeren blåser av kampen, er det bare Sara som oppdager spilleren som segner sammen på banen. 600 millioner TV-seere blir vitner til at hennes resolutte inngripen berger livet til spilleren. Saras nyvunne berømmelse fører til et møte med finansmogulen Najib Aysha, eier av Premier League-klubben Notting Hill. Men møtet mellom de to skal vise seg å bli skjebnesvangert. For dem begge."

Adlibris.no

Krim er jo egentlig ikke min greie, men så fort det dreier seg om leger, sykehus og lignende er jeg litt mer villig til å gi boka en sjanse. Det var nettopp derfor jeg fikk mitt første møte med krimdronningen Anne Holt (og broren Even Holt, som er lege og medforfatter i begge disse bøkene) via boken Flimmer i 2010. Det var et fint møte, og når jeg så at de hadde kommet med en uavhengig oppfølger var det klart jeg ville lese denne også.

Sara Zuckerman er på fotballkamp med kjæresten sin, som også er trener for fotballaget Notting Hill, og kommer til unnsetning når en av spillerne på motstanderlaget faller om rett etter kampen. Hun ønsker ingen oppmerksomhet rundt seg selv, men det er ikke til å unngå at eieren av Notting Hill, Najib Aysha, vil ha henne på middag. Og slik blir det. Her får hun høre historien om et dramatisk ran i hans hjem for 10 år siden og historiene Herr Aysha forteller henne får henne til å minnes en hendelse den gangen hun bodde i USA. Samtidig er Saras gamle kollega Ola Farmen ansatt som lege i fotballkubben Notting Hill og han oppdager sammenhenger mellom flere lignende hendelser blant nåværende og tidligere fotballspillere, og sammen nøster de opp informasjon som ligger meget godt skjult for omverdenen, gjemt bort av mektige mennesker.

For å være ærlig så holdt jeg på å avbryte boka når jeg var halvveis fordi jeg ikke synes den ble spennende nok, og i likhet med Flimmer, så er det også tidvis i denne romanen litt for mye forklaring for min smak, men fordi den tross alt er veldig lettlest, så valgte jeg og fortsette. Spenningen er der utover i boken, men det er akkurat som om den bare ligger og ulmer og ikke riktig klarer å blusse skikkelig opp, desverre. Det var også altfor lite lege/sykehuspreg på denne romanen til at jeg likte den noe særlig. Jeg foretrekker når handlingen for det meste finner sted på nettopp sykehus og lignende miljøer. Det ble for mye politisk prat, rett og slett.

Og selv om ett av mysteriene blir løst, så kommer forfatterne med en cliff hanger som i mine øyne peker sterkt mot en oppfølger. Men sannsynligheten for at den finner veien til mine bokhyller er nok heller liten.

Vurdering: &&&&&&
Utgitt: 2014
Forlag: Vigmostad & Bjørke
Sider: 445
ISBN: 9788241910982

Fra: Bokhylla

Helbredelsen av Jonathan Odell

noreply@blogger.com (Stine Marie) — Tue, 17 Feb 2015 09:42:00 +0000

"På Satterfield-plantasjen sørger fru Amanda over sin eneste datter, som er død av kolera. Omtåket av sorg tar hun et nyfødt slavebarn til seg og gir det navnet Granada. Granada vokser opp som fruens leketøy, uvitende om familien sin og hvor hun kommer fra - inntil slavekvinnen Polly Shine ankommer plantasjen. Polly er kjøpt for å kurere slavene for en mystisk sykdom, og når hun lykkes over alle forventninger, begynner ting å endre seg. Granada må forlate hovedhuset og flytte inn hos Polly som hennes lærling. Og snart begynner det å hviskes om Friheten"

Adlibris.no

Jeg er veldig glad i sørstatsromaner, uten at jeg akkurat kan peke på hvorfor, men kanskje litt på grunn av at historiene ofte dreier seg om varme relasjoner, livsvisdom og mennesker som kommer seg gjennom vanskelige tider. I Bienes hemmelige liv handlet det om en ung, hvit jente som har mistet moren sin og blir mishandlet av faren sin før hun rømmer sammen med den svarte barnepiken. De havner på en biefarm hos tre søstre og her finner jenta ut av sin fortid og blomstrer etterhvert opp som en sterk kvinne. Mens i Helbredelsen møter vi en ung, mørk jente og får høre hennes historie fra bomullsplantasjen og om hennes og de andre slavenes vei til Friheten.

Granada er bare et nyfødt spedbarn når hun blir tatt fra moren sin for å leve i herskapshuset til den hvite herren Ben og hans kone Amanda. Granada blir erstatningen for tapet av deres datter Becky som har dødd som følge av en sykdom som de hvite ikke vil vedkjenne seg fordi det er en sykdom som finnes hovedsakelig blant de svarte.

Granada vokser opp på kjøkkenet i herskapshuset hos tante Sylvie og Gamle-Silas, men når herr Ben en dag kommer hjem med slavekvinnen Polly som har kunnskap om legedom, må Granada flytte ut i sykestuen sammen med denne kvinnen. Hun skal lære seg den samme kunnskapen som Polly sitter på, men alle inneslavene (de som er tilknyttet herskapshuset) er skeptiske til den nye slavekvinnen og mener at hun utfører voodoo og bare er ute etter å ta livet av de som står i hennes vei. Men gang på gang viser hun sin kraft og kunnskap og så smått begynner fordommene og smuldre vekk. Men Granada sliter med å tilpasse seg og lære om erindring og naturmedisin, og hun slites mellom den "hvite" oppveksten hun hadde i herskapshuset og den historien Polly forteller om det folket de egentlig tilhører. Hun klarer ikke å forstå hva denne Friheten som Polly snakker om er for noe.

"Bare husk," sa Polly med ettertrykk, "at disse pene orda på den papirbiten ikke kan gjøre deg fri. Herren kan'ke gi deg Friheten din. Yankee'ene, når de kommer hit, kan'ke det, de heller. Jeg kan ikke. Hvis du trur at noen kan det, så kommer'u bestandig te' å være slaven dems."

s. 302

Jeg setter et lite spørsmål ved at Granada ikke visste hva denne Friheten dreiet seg som, men at hun vet at det finnes et Europa jfr. følgende sitat:

Granada visste at det var der de holdt fruen, så nonnene kunne be for henne og de europeiske legene kunne behandle henne.

s. 231

Jeg synes boken inneholder flere gode moraler og påminnelser som man lett kan glemme i en travel hverdag. Den minner oss om at det er vi selv som er ansvarlige for vår egen frihet og fremtid (og det kan også oversettes til alt annet her i livet; det er vi som er ansvarlige for det livet vi lever og hva vi ønsker å få ut av det).

Jeg våkna i dag tidlig og kjente lukta av nybakte rundstykker! Jeg kunne banna på at detta rommet var blitt Sylvies kjøkken igjen. Har du opplevd at ei lukt kan spille deg et sånt puss? Nå som jeg snart er nitti år, virker det som om jeg ska' få luktesansen tilbake. Bare en liten sniff av den rundstykkelukta, så er'e som om jeg er tolv år og sulten som en ulv! [...] Veit du, jeg trur at hvis jeg fikk kjenne en lukt fra fra et eller a'ant tidspunkt i livet, så ville jeg plutselig bli like gammal som jeg var den gangen. Tenk at sånne dumme småtterier kan binde et liv sammen, hva? Rundstykker og lammesteik og sånt?

s. 111

Som dere ser fra utdragene, som er sitater fra hhv. Polly og Granada (på sine eldre dager), så har de - og alle andre slaver i boka - fått en spesiell måte å prate med. Jeg vet ikke helt hva jeg skal kalle det, men dere skjønner nok hva jeg mener. Resten av boken og de hvites prat er skrevet på "vanlig bokmål". Dette er sikkert gjort for å skape en slags stemning eller tone, og skille mellom de hvite og de svarte, men jeg har vært borti det samme før (ikke nødvendigvis at det er mørkhudede som har fått denne talemåten, men andre folk som skal skille seg ut på en eller annen måte, gjerne av lavere rang), og jeg er ikke så stor fan av akkurat det. Selv om disse uttalelsene hadde vært skrevet på "rent bokmål" så hadde jeg ikke hatt noe problem med å se for meg at det var slavene som pratet med tanke på at det er veldig gode skildringer av dem og miljøet. Det virker rett og slett litt fordummende på meg med denne måten å skrive uttalelser på...

Men det er altså en god bok, med en historie som er både spennende, urovekkende, varm og gledelig. Karakterene er troverdige og fargerike og det finnes flere gullkorn som nevnt.

Vurdering: &&&&&&
Utgitt: 2013
Forlag: Pax
Sider: 352
ISBN: 9788253035871
Fra: Bokhylla

Denne boken er forresten til salgs på Mammautsalget oppdaget jeg da jeg bladde meg gjennom avisen!

Bokbilde XXXXXXXII

noreply@blogger.com (Stine Marie) — Sat, 14 Feb 2015 09:49:00 +0000

10 bøker jeg vil lese - fra listen "1001 bøker du må lese før du dør" del 3

noreply@blogger.com (Stine Marie) — Wed, 11 Feb 2015 08:56:00 +0000

Del en finner du her, og del to finner du her

Fanny Hill av John Cleland (nr. 974)
Frokost på Tiffany av Truman Capote (nr. 467)
Hvit støy av Don Delillo (nr. 245)
En bønn for Owen Meany av Joh Irving (nr. 196)
Frøken Smillas fornemmelse for snø av Peter Høeg (nr. 157)
Vanære av J. M. Coetzee (nr. 77)
Historien om Pi av Yann Martel (nr. 49)
De blåeste øyne av Toni Morrison (nr. 365)
Glassklokken av Sylvia Plath (nr. 433)
Den engelske pasient av Michael Ondaatje (nr. 156)

Flere "10 bøker jeg vil lese"-lister finner du her

Å avbryte en bok

noreply@blogger.com (Stine Marie) — Sun, 08 Feb 2015 09:10:00 +0000

For kort tid siden avbrøt jeg boken Fifty shades of Grey når jeg hadde kommet halvveis. Og da hadde jeg allerede vurdert det i et par kapitler allerede, men av en eller annen merkelig grunn sitter det litt langt inne å gi opp en bok på den måten. Kanskje er det et håp om at den skal "ta seg opp" og plutselig bli fengende? Kanskje en liten bekymring for å gå glipp av noe som kan bli en stor leseropplevelse?

På en annen side bør man kanskje ikke være så redd for å legge bort en bok som ikke fenger innen et rimelig antall sider, for den tiden man bruker på å lese middelmådige - og enda verre: dårlige - bøker får man aldri igjen (som med alle andre ting her i livet)! Jeg kjente ihvertfall på den følelsen når jeg endelig bestemte meg for å legge bort den store hypen på 500 sider. Men jeg gledet meg også over å kunne krysse den av på leselista og med god samvittighet stue vekk både den og de to andre bøkene i trilogien! Vekk med dårlig samvittighet for å ikke ha lest disse bøkene tidligere! Og dermed fikk jeg jo i teorien frigitt lesetid til andre og bedre bøker. Tommel opp!

Den nevnte boken er ikke den første (og blir helt sikkert ikke den siste) boken jeg har avbrutt. Jeg har faktisk avbrutt så mange(?) som 24 stykker i følge min oversikt på Bokelskere-profilen min! Det er alt fra feelgood-romaner, til novellesamlinger, krimbøker og klassikere blant disse bøkene, så det er ingen klar rød tråd som kan forklare hvorfor nettopp disse bøkene ble avbrutt. Kanskje var det feil bok til feil tid, og kanskje fortjener noen av de en ny sjanse? Men terskelen for det er nok litt høyere enn vanlig når man først har avbrutt én gang. ~~Man~~ Jeg får litt fordommer, rett og slett.

Hvilke bøker har du avbrutt, og har du lest dem om igjen på et senere tidspunkt?

Bokbilde XXXXXXXI

noreply@blogger.com (Stine Marie) — Thu, 05 Feb 2015 08:17:00 +0000

10 bøker jeg vil lese - Fra vårkatalogene 2015

noreply@blogger.com (Stine Marie) — Mon, 02 Feb 2015 07:52:00 +0000

Her er et lite utvalg av vårens bøker jeg gjerne vil lese:

Høst av Erling Pedersen
Livet er i ferd med å ebbe ut for hovedpersonen, og det er i denne tilstanden, mens han går ut og inn av søvnen, pendler mellom drøm og virkelighet, at han får en idé: Han vil legge ut på en siste vandring. Hjem til sitt barndoms landskap, opp på fjellet der stillheten og kanskje tilgivelsen er. Vekk fra alt vondt. For han bærer på noe, noe han angrer, men som han kanskje kan komme til klarhet i, forsones med. Med seg på reisen får han den unge kvinnelige hjemmepleieren, det er til henne han forteller sin historie. Menneskene han har truffet, valgene han tok og ikke tok. Hva som egentlig skjedde, den gangen.
(Aschehoug)

Queenies kjærlighetssang av Rachel Joyce
Dette er en slags oppfølger(?) til hennes tidligere roman; Harold Frys utrolige pilegrimsreise (som jeg antageligvis bør lese før jeg leser denne)
Fra Adlibris.no: In this poignant parallel story to Harold's saga, acclaimed author Rachel Joyce brings Queenie Hennessy's voice into sharp focus. Setting pen to paper, Queenie makes a journey of her own, a journey that is even bigger than Harold's; one word after another, she promises to confess long-buried truths--about her modest childhood, her studies at Oxford, the heartbreak that brought her to Kingsbridge and to loving Harold, her friendship with his son, the solace she has found in a garden by the sea. And finally the devastating secret she has kept from Harold for all these years.
(Aschehoug)

Sukkerplantasjen på Puerto Rico av Esmeralda Santiago
Puerto Rico 1844. Atten år gamle Ana har oppfylt drømmen sin og fulgt i sine forfedres fotspor fra Spania til karibien. Hun har fått med seg ektemannen, Ramón og tvillingbroren hans, Inocente, til å flytte til en avsidesliggende sukkerplantasje brødrene har arvet. Ana er kompromissløs og trosser ekstrem hete, sykdom og isolasjon for å drive plantasjen. Men da den amerikanske borgerkrigen bryter ut i 1861, trues både levebrødet og livet hennes av dem hun er avhengig av: slavene.
(Bazar)

Jordmoren fra Hope River av Patricia Harman
USA, høsten 1929. Patience Murphy jobber som jordmor i West-Virginia og tar de jobbene som ingen andre vil ha: Hun hjelper fattige kvinner, som kanskje ikke har mulighet til å betale henne. Hennes arbeid bygger på åpenhet og tillit, men selv holder hun på hemmeligheter fra fortiden som gjør at hun ikke kan åpne seg for noen.
(Bazar)

Fem dager igjen av Julie Lawson Timmer
Mara Nichols er en kjærlig ektefelle og mor, en elsket datter og en suksessrik advokat. Hun har blitt diagnostisert med en sykdom som bare har én utgang og har gitt seg selv fem dager til å ta farvel. Scott Coffman bor på en helt annen kant av landet og er fosterfar for en gutt på åtte år. Scott står over for sin egen fem dager-lange nedtelling før hans elskede fostersønn skal føres tilbake til sin biologiske mor. Scott og Mara blir kjent via et internettforum. Vennskapet som oppstår hjelper dem gjennom den vanskeligste og mest avgjørende uken i deres liv.
(Vigmostad & Bjørke)

To sekunder før miraklet av Agnès Ledig
Det er lenge siden Julie sluttet å tro på eventyr. Som kassadame og alenemor for treåringen Ludovic - hennes eneste solstråle - har hun et utfordrende liv. Men så tar skjebnen henne i hånden. Den godt voksne, generøse Paul blir så beveget av Julies vanskelige situasjon at han inviterer henne på sommerferie ved sjøen i Bretagne. Sammen med Pauls sønn Jérôme, som prøver å komme til hektene igjen etter en personlig tragedie, forsøker de å finne en vei videre i livet. Da lykken endelig ser ut til å snu for Julie, rammes Ludovic av en forferdelig ulykke.
(Gyldendal)

Tangodanseren av Arturo Pérez-Reverte1928: De møtes første gang på en atlanterhavskrysser. Den sjarmerende Max Costa er profesjonell danser på Første klasse. Overklassejenta Mecha fortryller ham med sin gåtefulle skjønnhet og det funklende perlekjedet hun har rundt halsen.Så følger en tango, small talk med Mechas verdensberømte ektemann, en ny og mer intens tango. I Buenos Aires fører Max paret til tvilsomme kafeer på jakt etter sterke opplevelser og dans. Men denne natten, da ting kommer ut av kontroll, begynner også det største eventyret i Max' og Mechas liv: Den store kjærligheten. En kjærlighet som får en ny sjanse først da Den spanske borgerkrigen truer med å kaste Europa ut i kaos.
(Gyldendal)

Tilbake til Ventoux av Bert Wagendrop
Sommeren 1982 forelsker Bart seg i Laura, vennegjengens eneste jente. Samme sommer sykler den sammensveisede gjengen på seks opp til Mont Ventoux. En tragisk hendelse bryter alle vennskapsbånd i gruppen. Etter ulykken glir de bort fra hverandre, og Laura er sporløst forsvunnet. Tretti år senere inviterer Laura dem til å møte henne i Provence. Med syklene festet på taket, og sine indre demoner jagende bak, tar kameratene fatt på turen tilbake til Ventoux. Hva skjedde egentlig den gangen, og hvorfor må de tilbake?
(Kagge)
Klokken og sengen av Eline Lund FjærenHun er nitten år og har nettopp flyttet til Bergen, der hun skal bo i en ettromsleilighet. Hun søker på jobber hun håper hun ikke får, og møter ikke til forelesningene på universitetet. Hun har en venn i den nye byen, Julie. Det er alltid Julie som ringer, aldri omvendt. Og mannen hun pleide å treffe før, vil komme på besøk. Iblant er stedet hun kommer fra så tydelig for henne: den døde ormen hun syklet forbi hver dag en hel sommer, den glødende elgkroppen som hang fra taket etter jakten hun ;var med på, moren som mistet et barn. Men nå har hun valgt et voksenliv i byen på den andre siden av fjellet. Aller mest ønsker hun å være alene, selv om det betyr å være blakk, ensom, langsom.
(Oktober)

Påskekrim 2015
Utspekulerte mordvåpen, uhyggelige slektninger, grøss og blod. 17 overraskende krimnoveller, hele 10 nyskrevne for denne boken, påskens bestselger.
Gunnar Staalesen sender Varg Veum til Københavns hovedbanegård. Krimdronning Unni Lindell lærer oss litt om slagsiden av vinbryggingens edle kunst i «Hjemmelaget vin». Og i Roald Dahls klassiker «Dypfryst» ser vi hvordan en god middag kan stikke kjepper i hjulene for en mordetterforskning. Blant nyskrevne noveller leverer Rivertonvinner Vidar Sundstøl en overraskende tvist i «Solen som gløder i hånden», mens Jan Mehlums privatetterforsker Svend Foyn må bryne seg på en død femme fatale.
(Juritzen)

Fifty shades of Grey av E. L. James

noreply@blogger.com (Stine Marie) — Sat, 31 Jan 2015 07:48:00 +0000

Jeg kan ikke forstå hvorfor denne boken har blitt så innmari populær?! Er verden utsultet på "husmorporno?"

Jeg ble grådig lei av at hovedpersonen Anastasia Steele stadig beit seg i leppa, og at det hele tiden ble referert til hennes "indre gudinne." Og den stadige ubesluttsomheten hennes, og Christian Greys karakter som jo skal være dominant, men som tidvis faller gjennom som en litt vel innpåsliten fyr og jeg ble faktisk litt skuffet når han "myknet" opp. Det var en ganske unaturlig og på mange områder usannsynlig historie. Summa sumarum kom jeg meg bare halvveis i denne første boken i trilogien før jeg ikke gadd å vie den mer tid - og ikke kommer jeg til å lese resten heller. Dette er antageligvis en bok som gjør seg bedre på film.