<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<?xml-stylesheet type="text/xsl" media="screen" href="/~d/styles/atom10full.xsl"?><?xml-stylesheet type="text/css" media="screen" href="http://feeds.feedburner.com/~d/styles/itemcontent.css"?><feed xmlns="http://www.w3.org/2005/Atom" xmlns:openSearch="http://a9.com/-/spec/opensearch/1.1/" xmlns:georss="http://www.georss.org/georss" xmlns:gd="http://schemas.google.com/g/2005" xmlns:thr="http://purl.org/syndication/thread/1.0" xmlns:feedburner="http://rssnamespace.org/feedburner/ext/1.0" gd:etag="W/&quot;CUcASH0_eip7ImA9WhZQFEk.&quot;"><id>tag:blogger.com,1999:blog-6561433945822268560</id><updated>2011-04-22T05:30:49.342+02:00</updated><category term="Eugene Marais" /><category term="André P. Brink" /><category term="Dalene Matthee" /><category term="Ena Murray" /><title>Suid-Afrikaanse Skrywers</title><subtitle type="html">Inligting oor Suid-Afrikaanse Skrywers.</subtitle><link rel="http://schemas.google.com/g/2005#feed" type="application/atom+xml" href="http://skrywers.blogspot.com/feeds/posts/default" /><link rel="alternate" type="text/html" href="http://skrywers.blogspot.com/" /><author><name>WebFreak</name><uri>http://www.blogger.com/profile/11247990718082452089</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel="http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail" width="23" height="32" src="http://4.bp.blogspot.com/_j2-9LbhUqrY/THx4aBQpVHI/AAAAAAAAAwo/rr1w8-Cd5KI/S220/Jaun-2-Dreamlike-small.jpg" /></author><generator version="7.00" uri="http://www.blogger.com">Blogger</generator><openSearch:totalResults>4</openSearch:totalResults><openSearch:startIndex>1</openSearch:startIndex><openSearch:itemsPerPage>25</openSearch:itemsPerPage><atom10:link xmlns:atom10="http://www.w3.org/2005/Atom" rel="self" type="application/atom+xml" href="http://feeds.feedburner.com/Suid-AfrikaanseSkrywers" /><feedburner:info uri="suid-afrikaanseskrywers" /><atom10:link xmlns:atom10="http://www.w3.org/2005/Atom" rel="hub" href="http://pubsubhubbub.appspot.com/" /><entry gd:etag="W/&quot;DU8DR3s6eip7ImA9WxRQEUs.&quot;"><id>tag:blogger.com,1999:blog-6561433945822268560.post-5475581618972524524</id><published>2008-10-04T23:53:00.005+02:00</published><updated>2008-10-05T02:51:16.512+02:00</updated><app:edited xmlns:app="http://www.w3.org/2007/app">2008-10-05T02:51:16.512+02:00</app:edited><category scheme="http://www.blogger.com/atom/ns#" term="Dalene Matthee" /><title>Dalene Matthee</title><content type="html">&lt;strong&gt;&lt;span style="color:#993300;"&gt;&lt;span style="font-size:130%;"&gt;Inligting oor Dalene Matthee&lt;/span&gt;&lt;br /&gt;&lt;/span&gt;&lt;/strong&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;p&gt;&lt;img height="143" alt="Dalene Matthee" hspace="10" src="http://edisc.co.za/blogger-images/skrywers/biografie/Dalene-Matthee.png" width="105" align="left" /&gt;Dalene Matthee (1938 - 2005) (gebore Scott) is op 13 Oktober 1938 op Riversdal gebore. Sy het in1957 daar gematrikuleer, en aan die Trinity College of Music (Grahamstad), asook by die Holy Cross Convent op Graaff-Reinet musiekopleiding ontvang.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Sy het op agtienjarige ouderdom getrou met haar vriend Larius. Sy en haar man het op verskeie dorpe in die Suid-Kaap gewoon, maar meeste van hul getroude jare op George. Dalene het drie pragtige dogters grootgemaak, klavierlesse gegee, metafisiese geskrifte begin bestudeer en stadigaan so begin skryf...&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Na die geboorte van haar drie dogters skryf Dalene kinderverhale vir die radio, tydskrif-en vervolgverhale.&lt;/p&gt;&lt;br /&gt;&lt;p&gt;Daleen Matthee is op 20 Februarie 2005 op die ouderdom van 66 in haar slaap in die Bayview Clinic in Mosselbaai oorlede.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;/p&gt;&lt;br /&gt;&lt;span style="font-size:130%;"&gt;&lt;strong&gt;&lt;span style="color:#993300;"&gt;Meer omtrent haar boeke:&lt;/span&gt;&lt;/strong&gt;&lt;br /&gt;&lt;/span&gt;&lt;br /&gt;&lt;p&gt;Haar eerste boek is gepubliseer in 1970, en was 'n kinderverhaal getiteld &amp;quot;Die Twaalfuurstokkie&amp;quot;. In 1982, publiseer sy beide Die Judasbok, 'n bundel kortverhale, asook haar eerste popul&amp;ecirc;re roman, 'n Huis vir Nadia. Dit was egter die besonderse bekoring van die Outeniqua-bos wat haar na haar grootste sukses gelei het.&lt;/p&gt;&lt;br /&gt;&lt;p&gt;Sy het lank navorsing gedoen vir haar eerste bos-roman, Kringe in 'n Bos (1984). Sy het op verskeie geleenthede die bospaaie saam met haar gesin gestap, en snags by die verblyfplek van die olifante geslaap. &amp;quot;Ek woon naby die Bos. Jy ry kilometers v&amp;ecirc;r deur plase, denneplantasies en kreupelhout en jy vra jouself af: Wat het van die oerbos geword wat hier gestaan het?&amp;quot;. Tussen vier- en vyfhonderd olifante het hierdie bos bewoon in 1886, maar teen 1972 was daar slegs twaalf van hierdie pragtige diere oor. Wat het van hulle geword, wie het hulle uitgeroei, en hoekom? Dit is as gevolg van haar soeke na antwoorde op hierdie vrae dat Dalene haar eerste bos-roman geskep het. Volgens haar het sy Kringe in 'n Bos geskryf om die waarheid daaroor te probeer vertel. Haar boek het internasionale status en sukses verwerf, is in 11 tale vertaal, en het haar die gesogte ATKV-prys besorg. Daar is ook 'n film gemaak oor die Engelse vertaling van haar boek, Circles in a Forest.&lt;/p&gt;&lt;br /&gt;&lt;p&gt;Nog twee bosboeke het gevolg: Fiela se kind (1985) en Moerbeibos (1987). Van Fiela se kind is 'n rolprent onder regie van Katinka Heyns gemaak. In 1993 het Brug van die esels verskyn en in 1995 Susters van Eva. Pieternella van die Kaap wat in Maart 2000 verskyn het, is opgevolg deur Toorbos. In 1993 word sy ook die eerste Suid-Afrikaner om die Stals Prys te ontvang -'n prys van 25 000 switserse frank (R45 000) vir die bevordering van Christelik-Westerse waardes.&lt;/p&gt;&lt;br /&gt;&lt;p&gt;Dalene Matthee se boeke is in sowat sestien tale vertaal, onder meer Frans, Duits, Spaans,Italiaans,Hebreeus en Yslands. Sy het die ATKV Prys vir goeie gewilde prosa vier keer verower, en in 1993 het sy in Zurich'n Switserse literatuurprys ontvang vir haar &amp;quot;lewenskragtige literere werk en haar hartstogtelike belangstelling in natuurbeskerming&amp;quot;.&lt;/p&gt;&lt;br /&gt;&lt;span style="font-size:130%;"&gt;&lt;strong&gt;&lt;span style="color:#993300;"&gt;Dalene Matthee se Boeke :&lt;/span&gt;&lt;/strong&gt; &lt;/span&gt;&lt;br /&gt;&lt;p&gt;Die Twaalfuurstokkie (1970)&lt;/p&gt;&lt;br /&gt;&lt;p&gt;&lt;a href="http://boekevirafrika.blogspot.com/2008/04/die-judasbok-deur-dalene-matthee.html" target="_blank"&gt;Die Judasbok&lt;/a&gt; (1982)&lt;/p&gt;&lt;br /&gt;&lt;p&gt;&lt;a href="http://boekevirafrika.blogspot.com/2008/02/n-huis-vir-nadia-deur-dalene-matthee.html" target="_blank"&gt;'n Huis vir Nadia&lt;/a&gt; (1982)&lt;/p&gt;&lt;br /&gt;&lt;p&gt;&lt;a href="http://boekevirafrika.blogspot.com/2008/03/petronella-van-aarde-deur-dalene.html" target="_blank"&gt;Petronella van Aarde&lt;/a&gt;, Burgemeester (1983) &lt;/p&gt;&lt;br /&gt;&lt;p&gt;&lt;a href="http://boekevirafrika.blogspot.com/2008/03/kringe-in-n-bos-deur-dalene-matthee.html" target="_blank"&gt;Kringe in 'n Bos&lt;/a&gt; (1984)&lt;/p&gt;&lt;br /&gt;&lt;p&gt;&lt;a href="http://boekevirafrika.blogspot.com/2008/04/fiela-se-kind-deur-dalene-matthee.html" target="_blank"&gt;Fiela se Kind&lt;/a&gt; (1985)&lt;/p&gt;&lt;br /&gt;&lt;p&gt;&lt;a href="http://boekevirafrika.blogspot.com/2008/05/moerbeibos-deur-dalene-matthee.html" target="_blank"&gt;Moerbeibos&lt;/a&gt; (1987)     &lt;/p&gt;&lt;br /&gt;&lt;p&gt;&lt;a href="http://boekevirafrika.blogspot.com/2008/05/brug-van-die-esels-deur-dalene-matthee.html" target="_blank"&gt;Brug van Esels&lt;/a&gt; (1993)&lt;/p&gt;&lt;br /&gt;&lt;p&gt;&lt;a href="http://boekevirafrika.blogspot.com/2008/06/susters-van-eva-deur-dalene-matthee.html" target="_blank"&gt;Susters van Eva&lt;/a&gt; (1995)&lt;/p&gt;&lt;br /&gt;&lt;p&gt;&lt;a href="http://boekevirafrika.blogspot.com/2008/07/pieternella-van-die-kaap-deur-dalene.html" target="_blank"&gt;Pieternella van die Kaap&lt;/a&gt; (2000)&lt;/p&gt;&lt;br /&gt;&lt;p&gt;&lt;a href="http://boekevirafrika.blogspot.com/2008/08/toorbos-deur-dalene-matthee.html" target="_blank"&gt;Toorbos&lt;/a&gt; (2000)&lt;/p&gt;&lt;br /&gt;&lt;p&gt;&lt;a href="http://boekevirafrika.blogspot.com/2008/09/die-uitgespoeldes-deur-dalene-matthee.html" target="_blank"&gt;Die Uitgespoeldes&lt;/a&gt; (Postuum 2005)&lt;/p&gt;&lt;br /&gt;&lt;p&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;&lt;br /&gt;&lt;div class="wikipedia" id="wikipedia"&gt;Foto van Dalene Matthee - Met Dank van NB Uitgewers&lt;/div&gt;&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/6561433945822268560-5475581618972524524?l=skrywers.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;
&lt;p&gt;&lt;a href="http://feedads.g.doubleclick.net/~a/F5cMyzpH28mzAWnAbLrk8tyVHtg/0/da"&gt;&lt;img src="http://feedads.g.doubleclick.net/~a/F5cMyzpH28mzAWnAbLrk8tyVHtg/0/di" border="0" ismap="true"&gt;&lt;/img&gt;&lt;/a&gt;&lt;br/&gt;
&lt;a href="http://feedads.g.doubleclick.net/~a/F5cMyzpH28mzAWnAbLrk8tyVHtg/1/da"&gt;&lt;img src="http://feedads.g.doubleclick.net/~a/F5cMyzpH28mzAWnAbLrk8tyVHtg/1/di" border="0" ismap="true"&gt;&lt;/img&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;&lt;img src="http://feeds.feedburner.com/~r/Suid-AfrikaanseSkrywers/~4/zaXbTN8YA-Q" height="1" width="1"/&gt;</content><link rel="edit" type="application/atom+xml" href="http://www.blogger.com/feeds/6561433945822268560/posts/default/5475581618972524524?v=2" /><link rel="self" type="application/atom+xml" href="http://www.blogger.com/feeds/6561433945822268560/posts/default/5475581618972524524?v=2" /><link rel="alternate" type="text/html" href="http://feedproxy.google.com/~r/Suid-AfrikaanseSkrywers/~3/zaXbTN8YA-Q/dalene-matthee.html" title="Dalene Matthee" /><author><name>WebFreak</name><uri>http://www.blogger.com/profile/11247990718082452089</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel="http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail" width="23" height="32" src="http://4.bp.blogspot.com/_j2-9LbhUqrY/THx4aBQpVHI/AAAAAAAAAwo/rr1w8-Cd5KI/S220/Jaun-2-Dreamlike-small.jpg" /></author><feedburner:origLink>http://skrywers.blogspot.com/2008/10/dalene-matthee.html</feedburner:origLink></entry><entry gd:etag="W/&quot;A04FRHw4eip7ImA9WxdVFUw.&quot;"><id>tag:blogger.com,1999:blog-6561433945822268560.post-1126786418574713765</id><published>2008-07-18T16:15:00.000+02:00</published><updated>2008-07-20T04:11:55.232+02:00</updated><app:edited xmlns:app="http://www.w3.org/2007/app">2008-07-20T04:11:55.232+02:00</app:edited><category scheme="http://www.blogger.com/atom/ns#" term="Ena Murray" /><title>Ena Murray</title><content type="html">&lt;strong&gt;&lt;span style="color:#993300;"&gt;&lt;span style="font-size:130%;"&gt;Inligting oor Ena Murray&lt;/span&gt;&lt;br /&gt;&lt;/span&gt;&lt;/strong&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;p&gt;&lt;img height="143" alt="Ena Murray" hspace="10" src="http://edisc.co.za/blogger-images/skrywers/biografie/Geen-Foto.png" width="105" align="left" /&gt;Ena Murray is op 27 Desember 1936 op die klein Karoodorpie Loxton gebore. Sy was die middelste van drie dogters van die plaaslike geneesheer, Dr. Mans. &lt;/p&gt;&lt;p&gt;Sy het haar skoolopleiding op Loxton en die buurdorp Victoria-Wes ontvang en voltooi.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Na skoolopleiding het sy gaan verpleeg en is later met Boet Murray van Loxton getroud. &lt;/p&gt;&lt;p&gt;So keer sy terug na haar geboortedorp en haar skryfloopbaan begin in alle erns. Na twintig jaar eindig hierdie huwelik in die egskeidingshof en sy gaan vestig haar op Wildernis in die Suid-Kaap. wee jaar later trou sy met Jaques Mostert en na tien jaar verhuis hulle na ‘n aftree-oord in Mosselbaai waar sy tans nog woon. Beide huwelike was kinderloos.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Gedurende die 33 jaar wat sy voltyds geskryf het, het 131 titels agter haar naam verskyn. Sy het bekendheid verwerf hoofsaaklik deur haar liefdesverhale, maar sy het ook speur- , spioenasie- en avontuurverhale die lig laat sien en daardeur ‘n wye veld van lesers bereik. Ook ‘n paar geestelike boeke en ‘n digbundel het uit haar pen verskyn. &lt;/p&gt;&lt;p&gt;Baie van haar boeke is op ware gebeurtenisse en mense wat werklik bestaan het en wel nog bestaan gebaseer, en dit is veral hierdie verhale wat bygedra het tot haar gewildheid. Die lesers kon hulle vereenselwig met die karakters en so is twee van haar boeke verfilm. Die eerste was Vrou uit die nag deur die destydse Christelike filmmaatskappy Carfo en die baie bekende lekkie in die son wat afspeel in ‘n melaatse inrigting. &lt;/p&gt;&lt;p&gt;Sy is baie gesteld op navorsing oor haar onderwerp voordat sy begin skryf. Of dit histories, medies of aardrykskundig van aard is, sy begin nie ‘n verhaal voordat sy nie van al haar feite verseker is nie. &lt;/p&gt;&lt;p&gt;Sy het destyds in die melaatse inrigting Westfort net buite Pretoria gaan bly om die nodige navorsing oor Plekkie in die son te doen. &lt;/p&gt;&lt;p&gt;Haar boeke verskyn ook in grootdruk en is deur die Pioeniersskool te Worcester en deur Bandhulp vir Blindes in braille en band opgeneem. &lt;/p&gt;&lt;p&gt;Sy is al bestempel as “die mees gelese skrywer in Afrikaans”. In ‘n opname deur Radio Sonder Grense en Tafelberg-Uitgewers is sy aangewys as die gewildste skrywer in Afrikaans.&lt;br /&gt;&lt;p&gt;&lt;span style="font-size:130%;"&gt;&lt;strong&gt;&lt;span style="color:#993300;"&gt;Ena Murray Boeke (Uit druk)&lt;/span&gt;&lt;/strong&gt;&lt;br /&gt;&lt;/span&gt;&lt;br /&gt;&lt;pre&gt;Agter die masker (1974)&lt;br /&gt;Die despoot van Duiwelskloof (1978)&lt;br /&gt;Ena Murray-omnibus (1979)&lt;br /&gt;As die wind daaroor gaan (1985)&lt;br /&gt;Sondes van die vaders (1986)&lt;br /&gt;Senor die seerower (1987)&lt;br /&gt;Sê groete vir pappa (1990)&lt;br /&gt;Die oujongnooi van Polkadraai (1990)&lt;br /&gt;Appelbloeisels en jasmyn (1990)&lt;br /&gt;Wanneer die nuwe dag breek (1991)&lt;br /&gt;Dokter Julene (1991)   Lise (1992)&lt;br /&gt;Die vrou in die spieël (1992)&lt;br /&gt;Die ongebore uur (1992)&lt;br /&gt;En die klippe sal uitroep (1993)&lt;br /&gt;Die uurglas loop leeg (1995)&lt;br /&gt;Omnibus 27 (1997)&lt;br /&gt;Omnibus 32 (November 1999)&lt;br /&gt;Omnibus 35 (August 2001)&lt;br /&gt;Omnibus 36 (April 2002)&lt;/pre&gt;&lt;pre&gt;Omnibus 37 (September 2002)&lt;/pre&gt;&lt;ul&gt;&lt;ul&gt;&lt;li&gt;Die Meissner-kliniek&lt;/li&gt;&lt;li&gt;Dokter Julene&lt;/li&gt;&lt;li&gt;Die Ongebore Uur&lt;/li&gt;&lt;/ul&gt;&lt;/ul&gt;&lt;p&gt;Die 3 boeke vorm Die Meissner-sage&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Omnibus 38 (April 2003)&lt;/p&gt;&lt;ul&gt;&lt;ul&gt;&lt;li&gt;Die tonnel&lt;/li&gt;&lt;li&gt;Keerkring van die hart&lt;/li&gt;&lt;li&gt;Die klippe sal uitroep&lt;/li&gt;&lt;/ul&gt;&lt;/ul&gt;&lt;p&gt;Omnibus 39 (April 2003)&lt;br /&gt;Omnibus 1 (April 2004)&lt;br /&gt;Omnibus 2 (June 2004)&lt;br /&gt;Omnibus 3 (September 2004)&lt;br /&gt;Omnibus 4 (November 2004)&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Omnibus 6 (May 2005)&lt;/p&gt;&lt;ul&gt;&lt;ul&gt;&lt;li&gt;Tonge Van Vuur&lt;/li&gt;&lt;li&gt;Die Geheim can Hercule Cordier&lt;/li&gt;&lt;li&gt;Waar die Wilde Besembos Bloei&lt;/li&gt;&lt;/ul&gt;&lt;/ul&gt;&lt;p&gt;Omnibus 7 (September 2005)&lt;/p&gt;&lt;ul&gt;&lt;ul&gt;&lt;li&gt;Paspoort na gevaar&lt;/li&gt;&lt;li&gt;’n Bruidegom vir Lille&lt;/li&gt;&lt;li&gt;Martelmars van die noodlot&lt;/li&gt;&lt;/ul&gt;&lt;/ul&gt;&lt;p&gt;Omnibus 8 (November 2005)&lt;/p&gt;&lt;ul&gt;&lt;ul&gt;&lt;li&gt;Heerser van die Quinta&lt;/li&gt;&lt;li&gt;Oos na die son&lt;/li&gt;&lt;li&gt;Merk van die skarabee&lt;br /&gt;&lt;/li&gt;&lt;/ul&gt;&lt;/ul&gt;&lt;p&gt;&lt;strong&gt;&lt;span style="color:#993300;"&gt;Ena Murray Boeke (Steeds Beskikbaar)&lt;/span&gt;&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;a href="http://boekevirafrika.blogspot.com/2008/01/omnibus-5-deur-ena-murray.html" target="_blank"&gt;Omnibus 5&lt;/a&gt; (April 2005)&lt;/p&gt;&lt;ul&gt;&lt;ul&gt;&lt;li&gt;Vreemdeling in Eden&lt;/li&gt;&lt;li&gt;Tahiti, verre land&lt;/li&gt;&lt;li&gt;Hartklop van Hawaii&lt;/li&gt;&lt;/ul&gt;&lt;/ul&gt;&lt;p&gt;&lt;a href="http://boekevirafrika.blogspot.com/2008/01/omnibus-9-deur-ena-murray.html" target="_blank"&gt;Omnibus 9&lt;/a&gt; (April 2006)&lt;/p&gt;&lt;ul&gt;&lt;ul&gt;&lt;li&gt;Luidende simbale&lt;/li&gt;&lt;li&gt;Dieplood &lt;/li&gt;&lt;li&gt;Groter liefde as dit&lt;/li&gt;&lt;/ul&gt;&lt;/ul&gt;&lt;p&gt;Die 3 boeke vorm Die Hammanshof-sage&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;a href="http://boekevirafrika.blogspot.com/2008/01/omnibus-10-deur-ena-murray.html" target="_blank"&gt;Omnibus 10&lt;/a&gt; (June 2006)&lt;/p&gt;&lt;ul&gt;&lt;ul&gt;&lt;li&gt;Die reëngod Tlaloc&lt;/li&gt;&lt;li&gt;Vlug van die albatros&lt;/li&gt;&lt;li&gt;Koning van die Kanaku&lt;/li&gt;&lt;/ul&gt;&lt;/ul&gt;&lt;p&gt;&lt;a href="http://boekevirafrika.blogspot.com/2008/02/omnibus-11-deur-ena-murray.html" target="_blank"&gt;Omnibus 11&lt;/a&gt; (October 2006)&lt;/p&gt;&lt;ul&gt;&lt;ul&gt;&lt;li&gt;Die spookvrou van Santa Catalina &lt;/li&gt;&lt;li&gt;Roep van die Naguil &lt;/li&gt;&lt;li&gt;'n Bruid vir graaf Debussy&lt;/li&gt;&lt;/ul&gt;&lt;/ul&gt;&lt;p&gt;&lt;a href="http://boekevirafrika.blogspot.com/2008/02/gunstelinge-deur-ena-murray.html" target="_blank"&gt;Ena Murray Gunstelinge&lt;/a&gt; (November 2006)&lt;/p&gt;&lt;ul&gt;&lt;ul&gt;&lt;li&gt;Verwonde Jare&lt;/li&gt;&lt;li&gt;Sê Groete Vir Pappa&lt;/li&gt;&lt;li&gt;Op Pad Na Kanaän&lt;/li&gt;&lt;li&gt;Die Wit Koningin&lt;/li&gt;&lt;/ul&gt;&lt;/ul&gt;&lt;p&gt;&lt;a href="http://boekevirafrika.blogspot.com/2008/02/omnibus-12-deur-ena-murray.html" target="_blank"&gt;Omnibus 12&lt;/a&gt; (December 2006)&lt;/p&gt;&lt;ul&gt;&lt;ul&gt;&lt;li&gt;Lied van die Campino's &lt;/li&gt;&lt;li&gt;Altaarvure op Kandavu &lt;/li&gt;&lt;li&gt;Koninkryk van Ricardo&lt;/li&gt;&lt;/ul&gt;&lt;/ul&gt;&lt;p&gt;&lt;a href="http://boekevirafrika.blogspot.com/2008/03/omnibus-15-deur-ena-murray.html" target="_blank"&gt;Omnibus 15&lt;/a&gt; (September 2007) &lt;/p&gt;&lt;ul&gt;&lt;ul&gt;&lt;li&gt;Sluiers van die nag&lt;/li&gt;&lt;li&gt;Wewenaar van Groene Weide&lt;/li&gt;&lt;li&gt;Boeie van goud &lt;/li&gt;&lt;/ul&gt;&lt;/ul&gt;&lt;p&gt;&lt;a href="http://boekevirafrika.blogspot.com/2008/07/ena-murray-omnibus-16-deur-ena-murray.html" target="_blank"&gt;Omnibus 16&lt;/a&gt; (November 2007)&lt;/p&gt;&lt;ul&gt;&lt;ul&gt;&lt;li&gt;Onrus op Oshakati&lt;/li&gt;&lt;li&gt;Regters oor gister&lt;/li&gt;&lt;li&gt;Weerklank van die liefde&lt;/li&gt;&lt;/ul&gt;&lt;/ul&gt;&lt;p&gt;&lt;a href="http://boekevirafrika.blogspot.com/2008/04/omnibus-17-deur-ena-murray.html" target="_blank"&gt;Omnibus 17&lt;/a&gt; (April 2008)&lt;/p&gt;&lt;ul&gt;&lt;ul&gt;&lt;li&gt;Rabbedoe van Rietkuil &lt;/li&gt;&lt;li&gt;Waar die nagtegaal sing &lt;/li&gt;&lt;li&gt;My afgemete deel&lt;/li&gt;&lt;/ul&gt;&lt;/ul&gt;&lt;p&gt;&lt;a href="http://boekevirafrika.blogspot.com/2008/06/omnibus-18-deur-ena-murray.html" target="_blank"&gt;Omnibus 18&lt;/a&gt; (June 2008)&lt;/p&gt;&lt;ul&gt;&lt;ul&gt;&lt;li&gt;Diena van Die Eike &lt;/li&gt;&lt;li&gt;Soveel blye dae &lt;/li&gt;&lt;li&gt;Helder is die nag&lt;/li&gt;&lt;/ul&gt;&lt;/ul&gt;&lt;p&gt;&lt;/p&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;div class="wikipedia" id="wikipedia"&gt;Inligting omtrent Ena Murray self is gevind op &lt;a href="http://doringsensomsrose.wordpress.com/2008/03/05/ligter-onderwerp/" target="_blank"&gt;Dorings en Rose&lt;/a&gt;. As iemand 'n foto het van die Skrywer wat ek hier mag gebruik, sal ek verheug wees. Stuur Epos aan&lt;br /&gt;&lt;script src="http://blogger.com/app/scripts/emaillink.js" type="text/javascript"&gt;&lt;/script&gt;&lt;br /&gt;&lt;script type="text/javascript"&gt;printEmail("blogonlineworknet@gmail.com.biz");&lt;/script&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/6561433945822268560-1126786418574713765?l=skrywers.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;
&lt;p&gt;&lt;a href="http://feedads.g.doubleclick.net/~a/SpgR_V6lfFUhR2ztbWLVX6XXR_Y/0/da"&gt;&lt;img src="http://feedads.g.doubleclick.net/~a/SpgR_V6lfFUhR2ztbWLVX6XXR_Y/0/di" border="0" ismap="true"&gt;&lt;/img&gt;&lt;/a&gt;&lt;br/&gt;
&lt;a href="http://feedads.g.doubleclick.net/~a/SpgR_V6lfFUhR2ztbWLVX6XXR_Y/1/da"&gt;&lt;img src="http://feedads.g.doubleclick.net/~a/SpgR_V6lfFUhR2ztbWLVX6XXR_Y/1/di" border="0" ismap="true"&gt;&lt;/img&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;&lt;img src="http://feeds.feedburner.com/~r/Suid-AfrikaanseSkrywers/~4/pR24-ixV5sw" height="1" width="1"/&gt;</content><link rel="edit" type="application/atom+xml" href="http://www.blogger.com/feeds/6561433945822268560/posts/default/1126786418574713765?v=2" /><link rel="self" type="application/atom+xml" href="http://www.blogger.com/feeds/6561433945822268560/posts/default/1126786418574713765?v=2" /><link rel="alternate" type="text/html" href="http://feedproxy.google.com/~r/Suid-AfrikaanseSkrywers/~3/pR24-ixV5sw/ena-murray.html" title="Ena Murray" /><author><name>WebFreak</name><uri>http://www.blogger.com/profile/11247990718082452089</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel="http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail" width="23" height="32" src="http://4.bp.blogspot.com/_j2-9LbhUqrY/THx4aBQpVHI/AAAAAAAAAwo/rr1w8-Cd5KI/S220/Jaun-2-Dreamlike-small.jpg" /></author><feedburner:origLink>http://skrywers.blogspot.com/2008/07/ena-murray.html</feedburner:origLink></entry><entry gd:etag="W/&quot;DE4FRHY9eSp7ImA9WxdVE0U.&quot;"><id>tag:blogger.com,1999:blog-6561433945822268560.post-5093687684647376297</id><published>2008-07-18T08:49:00.005+02:00</published><updated>2008-07-18T15:15:15.861+02:00</updated><app:edited xmlns:app="http://www.w3.org/2007/app">2008-07-18T15:15:15.861+02:00</app:edited><category scheme="http://www.blogger.com/atom/ns#" term="Eugene Marais" /><title>Eugene Marais</title><content type="html">&lt;strong&gt;&lt;span style="color:#993300;"&gt;&lt;span style="font-size:130%;"&gt;Inligting oor Eugene Marais&lt;/span&gt;&lt;br /&gt;&lt;/span&gt;&lt;/strong&gt;&lt;br /&gt;&lt;p&gt;&lt;img height="143" alt="Eugene Marais" hspace="10" src="http://edisc.co.za/blogger-images/skrywers/biografie/Eugene-Marais.png" width="105" align="left" /&gt; Eugène Nielen Marais (1871-1936) was 'n skrywer in Engels en Afrikaans en was verantwoordelik vir die klassieke Afrikaanse gedig "Winternag" wat allerweë beskou word as dié eerste letterkundig betekenisvolle Afrikaanse gedig. Vanweë die politieke tydgees is daar in baie oorde gepoog om Eugène Marais as ware Afrikaner te skets en is daar skynbaar doelbewus gepoog om minder klem op sy werke in Engels te plaas.&lt;/p&gt;&lt;br /&gt;&lt;p&gt;&lt;strong&gt;&lt;span style="font-size:130%;color:#993300;"&gt;Lewe&lt;br /&gt;&lt;/span&gt;&lt;/strong&gt;&lt;br /&gt;Eugène Marais is in Pretoria gebore op 9 Januarie 1871 in die destydse Zuid-Afrikaansche Republiek. Interessant genoeg was sy ouers skynbaar beide Engelsprekend. Hy was die jongste van 13 kinders. Op 19 jarige ouderdom word hy die redakteur van Land en Volk, die enigste koerant wat President Paul Kruger se bewind teengestaan het. Op die ouderdom van 20 word hy die mede-eienaar van die koerant Land en Volk en kort daarna die alleeneienaar daarvan.&lt;/p&gt;&lt;br /&gt;&lt;p&gt;Sy vrou Aletta is in 1895 dood tydens die geboorte van hul babaseun. Marais het in 1897 by die Inner Temple in Londen begin studeer waar hy 'n graad in regsgeleerdheid vyf jaar later verwerf het. Hy het in 1902 deur Oos Afrika na Suid-Afrika teruggekeer om in die Tweede Vryheidsoorlog te veg, maar met sy aankoms het die oorlog reeds geeïndig. Daarna het hy 'n ruk lank in Pretoria vertoef voordat hy die koerant Land en Volk verkoop en in 1907 na die Waterberge verhuis het.&lt;/p&gt;&lt;br /&gt;&lt;p&gt;Eugène Marais het 'n besondere belangstelling in die Engelse literêre werke, die natuurwetenskappe (onder andere bobbejane, termiete, slange en spinnekoppe) en sielkunde gehad en het tydens sy verblyf in Londen ook tot 'n mate 'n kennis oor geneeskunde opgedoen. Dit sou hom later handig te pas kom en het hy tydens sy verblyf op die plaas Rietfontein in die Waterberge as die 'wonderdokter' bekend gestaan.&lt;/p&gt;&lt;br /&gt;&lt;p&gt;Hy het op 21 jarige ouderdom begin om morfien, die hoof aktiewe komponent van opium, te gebruik en sy lewe is gekenmerk deur 'n verbete stryd teen verslawing. Op die 29 Maart 1936 het hy selfmoord gepleeg deur homself met 'n haelgeweer te Pelindaba om die lewe te bring.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;/p&gt;&lt;br /&gt;&lt;p&gt;&lt;strong&gt;&lt;span style="font-size:130%;color:#993300;"&gt;Werke deur Eugène Marais&lt;br /&gt;&lt;/span&gt;&lt;/strong&gt;&lt;span style="font-size:78%;"&gt;(Lys nie volledig – soek nog na inligting oor publikasiedatums)&lt;br /&gt;&lt;/span&gt;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Burgers van die Berge (1938)&lt;br /&gt;Die Huis van Vier Winde&lt;br /&gt;Die Leeus van Magoeba en Ander Verhale (1934)&lt;br /&gt;Die Siel van die Mier (reeks artikels wat in die Huisgenoot verskyn het tussen 1925 en 1926)&lt;br /&gt;&lt;a href="http://boekevirafrika.blogspot.com/2008/07/die-siel-van-die-mier-deur-eugene.html" target="_blank"&gt;Die Siel van die Mier&lt;/a&gt; (boek) (1934)&lt;br /&gt;Dwaalstories (Geskryf 1921, gebundel in 1927)&lt;br /&gt;Laramie, die Wonderwerker&lt;br /&gt;Mabalêl&lt;br /&gt;My Friends the Baboons&lt;br /&gt;'n Paradys van Weleer: en Ander Geskrifte&lt;br /&gt;Nag: Drama in Vier Bedrywe (1937)&lt;br /&gt;Natuurkundige en Wetenskaplike Studies (1928)&lt;br /&gt;Spore in die Sand en Ander Vertellings&lt;br /&gt;The Road to Waterberg and Other Essays&lt;br /&gt;The Soul of the Ape (In 1919 voltooi, maar eers in 1969 gepubliseer)&lt;br /&gt;"Waar die Blomme Geur": Toneelspel vir Kinders in Een Bedryf (1933)&lt;br /&gt;Versamelde Gedigte (1933) &lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;span style="color:#993300;"&gt;&lt;strong&gt;&lt;span style="font-size:130%;"&gt;Winternag, die gedig&lt;/span&gt;&lt;/strong&gt;&lt;br /&gt;&lt;/span&gt;&lt;br /&gt;&lt;span style="font-size:85%;"&gt;Hier volg die woorde van die bekende Winternag-gedig wat beskou word as dié eerste letterkundig betekenisvolle Afrikaanse gedig:&lt;/span&gt;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;O koud is die windjie&lt;br /&gt;en skraal,&lt;br /&gt;en blink in die doflig&lt;br /&gt;en kaal,&lt;br /&gt;so wyd as die Heer se genade,&lt;br /&gt;lê die velde in sterlig en skade.&lt;br /&gt;En hoog in die rande,&lt;br /&gt;versprei in die brande,&lt;br /&gt;is die grassaad aan roere&lt;br /&gt;soos winkende hande.&lt;br /&gt;O treurig die wysie&lt;br /&gt;op die ooswind se maat,&lt;br /&gt;Soos die lied van ‘n meisie&lt;br /&gt;In haar liefde verlaat.&lt;br /&gt;In elk’ grashalm se vou&lt;br /&gt;blink ‘n druppel van dou,&lt;br /&gt;en spoedig verbleek dit&lt;br /&gt;tot ryp in die kou!&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;/p&gt;&lt;div class="wikipedia" id="wikipedia"&gt;Hierdie artkel is gelisensieer onder die &lt;a href="http://www.gnu.org/copyleft/fdl.html" target="_blank"&gt;Vrye Dokumentasie Lisensie&lt;/a&gt;. Dit gebruik materiaal uit die Wikipedia artikel "&lt;a href="http://af.wikipedia.org/wiki/Eug%C3%A8ne_Marais" target="_blank"&gt;Eugene Marais&lt;/a&gt;". &lt;/div&gt;&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/6561433945822268560-5093687684647376297?l=skrywers.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;
&lt;p&gt;&lt;a href="http://feedads.g.doubleclick.net/~a/FOAdHgjRgX4PnhDM-mJT7zKmKxg/0/da"&gt;&lt;img src="http://feedads.g.doubleclick.net/~a/FOAdHgjRgX4PnhDM-mJT7zKmKxg/0/di" border="0" ismap="true"&gt;&lt;/img&gt;&lt;/a&gt;&lt;br/&gt;
&lt;a href="http://feedads.g.doubleclick.net/~a/FOAdHgjRgX4PnhDM-mJT7zKmKxg/1/da"&gt;&lt;img src="http://feedads.g.doubleclick.net/~a/FOAdHgjRgX4PnhDM-mJT7zKmKxg/1/di" border="0" ismap="true"&gt;&lt;/img&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;&lt;img src="http://feeds.feedburner.com/~r/Suid-AfrikaanseSkrywers/~4/UbTZ8buLDuA" height="1" width="1"/&gt;</content><link rel="edit" type="application/atom+xml" href="http://www.blogger.com/feeds/6561433945822268560/posts/default/5093687684647376297?v=2" /><link rel="self" type="application/atom+xml" href="http://www.blogger.com/feeds/6561433945822268560/posts/default/5093687684647376297?v=2" /><link rel="alternate" type="text/html" href="http://feedproxy.google.com/~r/Suid-AfrikaanseSkrywers/~3/UbTZ8buLDuA/eugene-marais.html" title="Eugene Marais" /><author><name>WebFreak</name><uri>http://www.blogger.com/profile/11247990718082452089</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel="http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail" width="23" height="32" src="http://4.bp.blogspot.com/_j2-9LbhUqrY/THx4aBQpVHI/AAAAAAAAAwo/rr1w8-Cd5KI/S220/Jaun-2-Dreamlike-small.jpg" /></author><feedburner:origLink>http://skrywers.blogspot.com/2008/07/eugene-marais.html</feedburner:origLink></entry><entry gd:etag="W/&quot;AkUGRHc-eip7ImA9WxdVE0s.&quot;"><id>tag:blogger.com,1999:blog-6561433945822268560.post-1765700773884700863</id><published>2008-07-18T05:18:00.011+02:00</published><updated>2008-07-18T10:03:45.952+02:00</updated><app:edited xmlns:app="http://www.w3.org/2007/app">2008-07-18T10:03:45.952+02:00</app:edited><category scheme="http://www.blogger.com/atom/ns#" term="André P. Brink" /><title>André P. Brink</title><content type="html">&lt;strong&gt;&lt;span style="color:#993300;"&gt;&lt;span style="font-size:130%;"&gt;Inligting oor André P. Brink&lt;/span&gt;&lt;br /&gt;&lt;/span&gt;&lt;/strong&gt;&lt;br /&gt;&lt;p&gt;&lt;img height="143" alt="André P. Brink" hspace="10" src="http://edisc.co.za/blogger-images/skrywers/biografie/Andre-P-Brink.png" width="105" align="left" vspace="0" /&gt;André Philippus Brink (gebore op 29 Mei 1935 in Vrede, Vrystaat) is 'n Suid-Afrikaanse skrywer (prosaïs, dramaturg, teoretikus), en skryf in Afrikaans en Engels (dikwels gelyktydig in beide tale). Sy werk is in ten minste 20 tale vertaal.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Saam met onder andere Breyten Breytenbach word hy as een van die letterkunde-beweging, die Sestigers, beskou. Hy is tans 'n emeritushoogleraar in Engels aan die Universiteit van Kaapstad.&lt;br /&gt;&lt;p&gt;&lt;span style="font-size:130%;"&gt;&lt;strong&gt;&lt;span style="color:#993300;"&gt;Toekennings&lt;/span&gt;&lt;/strong&gt;&lt;br /&gt;&lt;/span&gt;&lt;br /&gt;Brink is 'n veelbekroonde skrywer. Hy ontvang onder andere die volgende toekennings:&lt;/p&gt;&lt;p&gt;1963 Eugéne Maraisprys van die Suid-Afrikaanse Akademie vir Wetenskap en Kuns vir sy drama Caesar&lt;br /&gt;1964 Geerligs-prys&lt;br /&gt;1965 CNA-prys vir sy reisverhale Olé&lt;br /&gt;1970 Akademieprys vir Vertaalde Werk van die Suid-Afrikaanse Akademie vir Wetenskap en Kuns vir sy vertaling van Alice deur die Spieël (Lewis Carroll)&lt;br /&gt;1978 CNA-prys vir sy roman Rumours of Rain (die Engelse weergawe van Gerugte van Reën)&lt;br /&gt;1980 Prix Médicis Étranger (Frankryk)&lt;br /&gt;1980 Martin Luther King Memorial Prize (VK)&lt;br /&gt;1982 Ridder van die Franse Legion d'honneur (Frankryk)&lt;br /&gt;1982 CNA-prys vir sy roman A Chain of Voices (die Engelse weergawe van Houd-den-Bek)&lt;br /&gt;1987 Offisier van die Franse Orde van Kuns en Lettere (Frankryk)&lt;br /&gt;1994 Gustav Prellerprys vir Literatuurwetenskap en Letterkundige Kritiek van die Suid-Afrikaanse Akademie vir Wetenskap en Kuns&lt;br /&gt;2000 Hertzogprys van die Suid-Afrikaanse Akademie vir Wetenskap en Kuns vir sy drama Die Jogger&lt;br /&gt;2001 Hertzogprys vir sy roman Donkermaan &lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;strong&gt;&lt;span style="font-size:130%;color:#993300;"&gt;Publikasies&lt;/span&gt;&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Romans&lt;br /&gt;&lt;/strong&gt;1958 Meul teen die Hang&lt;br /&gt;1958/9 Die Gebondenes&lt;br /&gt;1960 Eindelose Weë&lt;br /&gt;1962 Lobola vir die Lewe&lt;br /&gt;1963 Die Ambassadeur&lt;br /&gt;1965 Orgie&lt;br /&gt;1969 Miskien Nooit&lt;br /&gt;1973 Kennis van die Aand&lt;br /&gt;1975 ŉ Oomblik in die Wind&lt;br /&gt;1978 Gerugte van Reën&lt;br /&gt;1979 ŉ Droë Wit Seisoen&lt;br /&gt;1982 Houd-den-Bek&lt;br /&gt;1984 Die Muur van die Pes&lt;br /&gt;1988 Die Eerste Lewe van Adamastor&lt;br /&gt;1988 States of Emergency&lt;br /&gt;1991 Die Kreef Raak Gewoond Daaraan&lt;br /&gt;1993 Inteendeel&lt;br /&gt;1995 Sandkastele&lt;br /&gt;1998 Duiwelskloof&lt;br /&gt;2000 Donkermaan&lt;br /&gt;2002 Anderkant die Stilte&lt;br /&gt;2004 Voor Ek Vergeet&lt;br /&gt;2005 &lt;a href="http://boekevirafrika.blogspot.com/2008/06/bidsprinkaan-deur-andre-p-brink.html" target="_blank"&gt;Bidsprinkaan&lt;/a&gt;&lt;br /&gt;2006 Die Blou Deur/&lt;a href="http://booksforafrica.blogspot.com/2008/06/blue-door-by-andre-p-brink.html" target="_blank"&gt;The Blue Door&lt;/a&gt;&lt;br /&gt;2008 &lt;a href="http://boekevirafrika.blogspot.com/2008/06/ander-lewens-deur-andre-p-brink.html" target="_blank"&gt;Ander Lewens&lt;/a&gt; &lt;/p&gt;&lt;br /&gt;&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Dramas&lt;br /&gt;&lt;/strong&gt;&lt;br /&gt;1956 Die Band om ons Harte&lt;br /&gt;1961 Caesar&lt;br /&gt;1962 Die Koffer&lt;br /&gt;1965 Bagasie (Koffer, Tas, Trommel)&lt;br /&gt;1965 Elders Mooiweer en Warm&lt;br /&gt;1970 Die Verhoor&lt;br /&gt;1970 Die Rebelle&lt;br /&gt;1971 Kinkels innie Kabel&lt;br /&gt;1973 Die Bobaas van die Boendoe&lt;br /&gt;1973 Afrikaners is Plesierig&lt;br /&gt;1974 Pavane&lt;br /&gt;1976 Die Hamer van die Hekse&lt;br /&gt;1979 Toiings op die Langpad&lt;br /&gt;1997 Die Jogger &lt;/p&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Reisverhale&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;1962/3 Pot-Pourri&lt;br /&gt;1963 Sempre Diritto&lt;br /&gt;1965 Olé&lt;br /&gt;1969 Midi&lt;br /&gt;1969 Parys-Parys Retoer&lt;br /&gt;1970 Fado &lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Akademiese Werke&lt;br /&gt;&lt;/strong&gt;&lt;br /&gt;1959 Orde en Chaos&lt;br /&gt;1967 Aspekte van die Nuwe Prosa&lt;br /&gt;1971 Die Poësie van Breyten Breytenbach&lt;br /&gt;1974 Aspekte van die Nuwe Drama&lt;br /&gt;1976 Voorlopige Rapport&lt;br /&gt;1977 Jan Rabie se 21&lt;br /&gt;1980 Tweede Voorlopige Rapport&lt;br /&gt;1983 Mapmakers: Writing in a State of Siege&lt;br /&gt;1985 Literatuur in die Strydperk&lt;br /&gt;1985 Waarom Literatuur?&lt;br /&gt;1987 Vertelkunde&lt;br /&gt;1996 Reinventing a Continent: Writing and Politics in South Africa&lt;br /&gt;1996 Destabilising Shakespeare&lt;br /&gt;1998 The Novel: Language and Narrative from Cervantes to Calvino &lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Ander Werke&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;&lt;p&gt;1961 Bakkies en sy Maats – 1 Die Bende&lt;br /&gt;1962 Bakkies en sy Maats – 2 Platsak&lt;br /&gt;1963 Die Verhaal van Julius Caesar&lt;br /&gt;1965 Rooi (5 kortverhale in bundel; met ander)&lt;br /&gt;1973 Portret van die Vrou as ŉ Meisie&lt;br /&gt;1973 Die Geskiedenis van Oom Kootjie Emmer van Witgatworteldraai&lt;br /&gt;1973 Brandewyn in Suid-Afrika&lt;br /&gt;1974 Dessertwyn in Suid-Afrika&lt;br /&gt;1974 Die Klap van die Meul&lt;br /&gt;1974 Die Wyn van Bowe&lt;br /&gt;1979 In Camera: Portraits of South African Artists/In Kamera: Portrette van Suid-Afrikaanse Kunstenaars&lt;br /&gt;1981 ŉ Emmertjie Wyn&lt;br /&gt;1981 Heildronk&lt;br /&gt;1983 Oom Kootjie Emmer en die Nuwe Bedeling&lt;br /&gt;1984 Loopdoppies &lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Omnibusse&lt;br /&gt;&lt;/strong&gt;&lt;br /&gt;1982 Die Fees van die Malles&lt;br /&gt;1986 Mal en Ander Stories&lt;br /&gt;1990 Latynse Reise&lt;br /&gt;2006 Met ŉ Glimlag &lt;/p&gt;&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Samestellings&lt;br /&gt;&lt;/strong&gt;&lt;br /&gt;1977 Oggendlied: ŉ Bundel vir Uys Krige op sy Verjaardag&lt;br /&gt;1979 Klein Avontuur (Top Naeff)&lt;br /&gt;1986 A Land Apart: A South African Reader (saam met J.M. Coetzee)&lt;br /&gt;1994 SA 27 April 1994&lt;br /&gt;1995 27 April – One Year Later/Een Jaar Later&lt;br /&gt;2000 Groot Verseboek 2000 &lt;/p&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;div class="wikipedia" id="wikipedia"&gt;Hierdie artkel is gelisensieer onder die &lt;a href="http://www.gnu.org/copyleft/fdl.html" target="_blank"&gt;Vrye Dokumentasie Lisensie&lt;/a&gt;. Dit gebruik materiaal uit die Wikipedia artikel "&lt;a href="http://af.wikipedia.org/wiki/Andr%C3%A9_P._Brink" target="_blank"&gt;André P. Brink&lt;/a&gt;". &lt;/div&gt;&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/6561433945822268560-1765700773884700863?l=skrywers.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;
&lt;p&gt;&lt;a href="http://feedads.g.doubleclick.net/~a/gEzkUnXCpQ8ohHytNm56Sjqp2ts/0/da"&gt;&lt;img src="http://feedads.g.doubleclick.net/~a/gEzkUnXCpQ8ohHytNm56Sjqp2ts/0/di" border="0" ismap="true"&gt;&lt;/img&gt;&lt;/a&gt;&lt;br/&gt;
&lt;a href="http://feedads.g.doubleclick.net/~a/gEzkUnXCpQ8ohHytNm56Sjqp2ts/1/da"&gt;&lt;img src="http://feedads.g.doubleclick.net/~a/gEzkUnXCpQ8ohHytNm56Sjqp2ts/1/di" border="0" ismap="true"&gt;&lt;/img&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;&lt;img src="http://feeds.feedburner.com/~r/Suid-AfrikaanseSkrywers/~4/ohZHNyl52m8" height="1" width="1"/&gt;</content><link rel="edit" type="application/atom+xml" href="http://www.blogger.com/feeds/6561433945822268560/posts/default/1765700773884700863?v=2" /><link rel="self" type="application/atom+xml" href="http://www.blogger.com/feeds/6561433945822268560/posts/default/1765700773884700863?v=2" /><link rel="alternate" type="text/html" href="http://feedproxy.google.com/~r/Suid-AfrikaanseSkrywers/~3/ohZHNyl52m8/andr-p-brink.html" title="André P. Brink" /><author><name>WebFreak</name><uri>http://www.blogger.com/profile/11247990718082452089</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel="http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail" width="23" height="32" src="http://4.bp.blogspot.com/_j2-9LbhUqrY/THx4aBQpVHI/AAAAAAAAAwo/rr1w8-Cd5KI/S220/Jaun-2-Dreamlike-small.jpg" /></author><feedburner:origLink>http://skrywers.blogspot.com/2008/07/andr-p-brink.html</feedburner:origLink></entry></feed>

