Sukkerrør

Om...

2012-01-28T10:18:00.001+01:00

…jeg var en frukt ville jeg vært en mango.

…jeg var en farge ville jeg vært svart.

…jeg var et dyr ville jeg vært en en katt og blitt strøket på ryggen hele tiden.

…jeg var et kjøkkenredskap ville jeg vært en espressokanne.

…jeg var en bok ville jeg vært et bibliotek.

…jeg var et klesplagg ville jeg vært en stor, varm ullgenser.

…jeg var et smykke ville jeg vært bling-bling.

…jeg var en dings ville jeg vært en lommekniv.

…jeg var en bil ville jeg vært en åpen Cadillac.

…jeg var et element ville jeg vært vann.

…jeg var et tre ville jeg vært et epletre i Hardanger.

…jeg var en drikk ville jeg vært grønn te.

…jeg var en iskremsmak ville jeg vært mintsjokolade (og absolutt ikke italiensk).

…jeg var en planet ville jeg vært ikke jorden i hvertfall, for da hadde jeg vært syk.

…jeg var et insekt ville jeg vært en en edderkopp og spunnet fin spindelvev i et takhjørne (selv om edderkoppen strengt tatt og i biologiske termer ikke er et insekt).

…jeg var en form for kollektiv transport ville jeg vært toget. (Åå-å!)

…jeg var en film ville jeg vært Sofia Coppolas Somewhere og bodd på Chateau Marmont.

…jeg var en årstid ville jeg vært vinteren; kald og stille.

…jeg var en blomst ville jeg vært eføy.

…jeg var et rom ville jeg vært en skrivestue.

…jeg var en sans ville jeg vært en følelse.

…jeg var et godteri ville jeg vært et anisdrops.

…jeg var et klokkeslett ville jeg vært klokken soloppgang.

…jeg var en oppfinnelse ville jeg vært et vaffeljern med seks hjerter.

Denne har jeg lånt fra regndrope.

Fredag, fint & trivielt

2012-01-27T16:04:00.003+01:00

Brev i posten.
fra

Å gå rundt på biblioteket og bare plukke med meg en masse bøker jeg har lyst til å lese, ta dem med meg hjem og glede meg til å lese dem.
kjøkken

Filmer å velge mellom.
pinne

Yoghurt og grønn rooiboste som lukter godt av sitron.
smak

En kjæreste som kommer hjem. Snart.
vinter

En bok jeg nesten ikke klarer å legge fra meg.

Bøkene jeg leste i januar, del 2

2012-01-27T12:51:00.002+01:00

5. ALDRIG GODNATT av Coco Moodysson ¤ ¤ ¤ ¤
Selvbiografisk tegneserieroman av kona til Lukas Moodysson. Ja. Jeg trenger ikke å late som noe annet, som om jeg hadde interessert meg for Coco Moodysson om hun ikke var kona til Lukas. For det var nettopp det jeg gjorde. Jeg leste om Coco Moodysson på bokmerker.org og tenkte kona til Lukas, jeg må lese henne.

Aldrig godnatt handler om Coco og de to venninnene hennes som vokser opp i Stockholm på åttitallet. De starter et punkband og jeg gjenkjenner meg, ikke fordi jeg er eller har vært noe særlig punk, men fordi jeg også har vært rastløs tenåring, flashet musikkunnskapen min for å imponere en gutt i band-T-skjorte, gjort oppfinnsomme ting for å tjene penger til trommesett, og blitt mobbet av de eldre musikkguttene som vi delte øverom med. Haha. Jeg rett og slett humret og koste meg gjennom Aldrig godnatt!

6. LJUBLJU av Odd Klippenvåg ¤ ¤
Denne romanen nevnte jeg i dette innlegget. En middelmådig roman altså. I tillegg var den småklein, selv om den hadde sin sjarm. Jeg synes det ble for mye styr på slutten der, da «alle» plutselig skulle røpe at de var homo. Og med «alle» denne gangen, så mener jeg faktisk flere enn to. Tre, nemlig! (Og så så jeg filmen Sykt lykkelig et par dager etterpå.) Jeg leste et uttrykk i en bokanmeldelse en gang som lød slik: «Altfor mange bøker er skrevet av mennesker i små rom.» Jeg synes dette slående beskrivende uttrykket passer godt til Ljublju.

7. SNART, KANSKJE av Lev Rubinstein, gjendiktet av Hege Susanne Børgan ¤ ¤
En diktsamlingen jeg ikke likte. Gav meg ikke noe.

8. DET TAPTE SYMBOL av Dan Brown ¤ ¤ ¤ (¤)
Ja, le dere. Jeg synes faktisk Dan Brown er superspennende! Alle leser jo litt i Se & Hør av og til (selv om ingen vil innrømme det). Anyways, jeg ble på et tidspunkt nysgjerrig på noetikken og det var da jeg plukket opp denne. Jeg lærte forresten masse av den. Jeg lærte for eksempel noe om en slags pistol som skyter ut guffe som stivner, så istedet for å skyte noen som rømmer, så kan man heller skyte guffe på dem som gjør at de ikke kan løpe videre. Fet sant? Jeg visste ikke at det fantes, det vet jeg nå. Husker ikke hva det heter da. Også lærte jeg meg dette:

9. DEN GAMLE, LANGSOMME HISTORIEN OM VESTEN av Tom Clark, gjendiktet av Terje Thorsen ¤ ¤ ¤ ¤
En boksingel med dikt av Tom Clark med etterord og biografi. Fin introduksjon til Tom Clark, jeg fikk lyst til å lese mer! Jeg skal lese mer! Jeg likte den kjempegodt. Her er et utdrag:

Det eneste jeg har lyst til
er å dra
tilbake til
Pueblo
og la vinden blåse
rett gjennom meg
på parkeringsplassen
ved bussterminalen.

Bokfrokost xvii

2012-01-26T08:45:00.000+01:00

grønn te.
banan.
frokostblanding med tørkede blåbær og skummet kulturmelk.
Odysseen av Homer.

Ja. Nei. Ja.

2012-01-25T14:54:00.005+01:00

Mandag.
Jeg sitter på biblioteket og leser Odysseen som er på pensum, men siden den er så fremmed og gammelmodig, tar jeg pauser mellom hvert kapittel hvor jeg sitter og leser i boksingler og diktbøker. En av boksinglene jeg leser er Stig Sæterbakkens Ja. Nei. Ja. Jeg sitter og skriver sitater fra boken ned på sms og sender dem avgårde til kjæresten min. Vi har en diskusjon om noe vi ikke blir enige om. Jeg sender sitatene avgårde for å gi mine argumenter tyngde. Stig Sæterbakken skriver dette, vi er enige. Jeg skriver også ned noen andre sitater, ikke på sms, men ned i en av notatbøkene mine, for de slår meg, disse setningene, disse avsnittene, de treffer meg, jeg tenker dette er noe, dette er sant. Når jeg kommer hjem senere, blar jeg i essaysamlingen Dirty Things som jeg har lånt fra biblioteket og hatt stående i hyllen en stund, men ennå ikke rukket å lese. Det er på tide å lese denne nå, tenker jeg i min entusiasme over Ja. Nei. Ja.

Onsdag.
RIP-tweetsene strømmer nedover twitter, fra forfattere og forlag, bloggere og journalister, litterater og kritikere, og ikke minst lesere. Stig Sæterbakken er død.

Bøkene jeg leste i januar, del 1

2012-01-24T14:17:00.000+01:00

Blandingen av bøkene jeg leste (og leser) i januar er en god miks av litt av hvert.

1. HUMLEFANGEREN av Janne S. Drangsholt ¤ ¤ ¤ (¤)
En gang i høst satt jeg på Norli i Galleriet og drakk rødvin og hørte et knippe av årets debutanter høytopplese. En av dem var Janne S. Drangsholt. Utdraget hun leste opp handlet om hovedpersonen Rakel som skulle på jobbintervju, og selve jobbintervjuet, men jeg skjønte ikke hva slags jobb det kunne være. Noe fishy, tenkte jeg, eller kanskje ikke. Det ante meg at det kanskje var en jobb som lignet jobben Julie tar i Charlotte Glaser Munchs Nødinngang. Jeg ble nysgjerrig og endte derfor opp med å plukke med meg Humlefangeren under en tur på biblioteket.

Humlefangeren handler om Rakel som drar til Japan for å studere og få sitt gamle liv på avstand. Der møter hun Saeki som har forbindelser til giftgassangrepet i Tokyos undergrunnsbane. Etter at jeg hadde lest boken, leste jeg sikkert fire-fem wikipedia-artikler om terrorhandlingen og sekten som stod bak og tenkte no way om jeg drar til Japan noensinne.

Altså, en spennende og interessant bok med overraskende (og kanskje litt usannsynlige) vendinger, men enkel. En kosebok hadde jeg sagt, hvis det ikke hadde vært for at temaet ikke er så hyggelig.

2. VOKSNE DIKT av Geir Gulliksen ¤ ¤ ¤ ¤
En fin diktsamling. Ikke like fin som Se på meg nå, men finere enn Et ansikt som minner om norsk politikk. Noen av linjene er så utrolig slående, gjenkjennende og fine at de bare kan være for seg selv. Se:

vi skulle alltid på kino og se en film om noe du hadde opplevd

og

[...]
jeg husker jeg var nitten. Nå er jeg femogtredve
over alt har jeg møtt par som ligner deg og meg

3. ALABAMA? av Helge Torvund ¤ ¤
timeglasset er poesi
sand mine ord

Dette utdraget var det eneste jeg likte fra denne diktsamlingen som ellers gikk meg hus forbi. Det hjalp ikke at et av diktene handlet om Baudelaire.

4. WOOD NYMPH SEEKS CENTAUR av Francesca Lia Block ¤ ¤
Jennifer Egans A Visit From the Goon Squad er riktignok den første e-boka jeg kjøpte, men Wood Nymph Seeks Centaur er den første boka jeg leste på lesebrett. En bok som kanskje er den kjipeste FLB-boka jeg har lest (eller kanskje jeg holder på å vokse fra FLB?). Pinlig nok er det en slags datingbok hvor FLB beskriver de forskjellige mennesketypene i verden som mytiske figurer. Jeg er jo på en livslang egotrip (det er vi alle som én, vi mennesker flest liker bare ikke å innrømme det), så jeg kjedet meg etter at jeg hadde funnet min karakteristikk. Gå glipp av denne boka.

2012-01-24T08:58:00.001+01:00

West Side till' we die
Out here in California, nigga
- Tupac Shakur

San Diego Bay

2012-01-23T15:32:00.009+01:00

Vi tok Greyhound-buss fra Phoenix, Arizona til San Diego, California. Weee, California som jeg har drømt om siden jeg var seksten og leste Weetzie Bat-serien til Francesca Lia Block.

I California gikk kaktusørkenen over til å bli sanddyneørken.
bed

Mine første skritt på kalifornisk jord ble under et busstopp i Calexico hvor alle butikkdamer snakka spansk.
gracie

Jeg portretterer meg selv i San Diego.
selv

To donaldtegneserieting.

duck

Vi gikk ikke inn hit.

Vi gikk heller i en iskremshop! Jeg spiste chocolate chip mint. Hvorfor selges ikke mint-is i stor skala i Norge? Det er jo den beste isen.

Jeg fant en Volkswagen som nesten matchet sekken min.

Vi så også en lovbok som matchet sekken min.

mellom

Vi var inni en hattebutikk som luktet kjempegodt av blomster.

Jeg kjedet meg mens jeg ventet og tok bilde av armen min.
foto

øye

San Diego by day.

Hawaii lå langt utenfor selve steinplata - ute på gresset et sted.
langtvekkistan

Vi tråkket litt på Nord-Korea.
diktatur

USS Midway.
skip

USS Midway marinemuseum åpnet ikke før om en halvtime, så vi fant en radiostand hvor det gikk ann å vinne Twilight-ting.
robert

Vi vant!!!!!!!
nett

Tommel opp for tommel opp.

finger

Bokhylle inne på fartøyet.

Jeg later som jeg er flyger. Jeg kunne ikke blitt flyger selv om jeg hadde villet det, siden jeg er så godt som blind uten briller.

Søsken.
slå

h

hbayh

San Diego Bay.

Julepynt på dekket til USS Midway og San Diego downtown i bakgrunnen.

Sol! Sol og sommer i romjula.

Selvportrett søndag i januar

2012-01-22T15:58:00.004+01:00

Nevn noe som gjorde deg glad i går:
E-posten jeg fikk fra pappa!

Hva gjorde du klokken 8 i dag tidlig?

Lå på sofaen og funderte.

Hva gjorde du for 15 minutter siden?
Satt ute på altanen i vintersolen og leste Knausgård før fingrene mine frøs. Jeg kunne ikke sitte med hansker, det var så mange eselører å brette.

Det siste du sa høyt?

Ja, hadet.

Det siste noen sa til deg?

Til fem, da rekker jeg å gå litt.

Hva har du drukket i dag?
Vann, grønn te og lakriste.

Hva var det siste du spiste?

Sørlandschips med julesmak.

Hva var det siste du kjøpte?
Grov melblanding til rundstykker og en pose fiskekaker.

Hvilken farge er det på ytterdøren din?
Blå.

Hva slags vær er det hos deg nå?

Minusgrader og sol (som nå holder på å forsvinne bak horisonten).

Beste issmaken?

Mintsjokolade!

Tror du på kjærlighet ved første blikk?

Det høres dumt ut, men ja, jeg tror at det kan skje. Kanskje ikke akkurat kjærlighet, men man treffer noen som man får en spesiel følelse for. Noe om at det er riktig, noe man ikke kan sette fingeren på. Noe som man får en følelse av før man har blitt ordentlig kjent med vedkommende. Knausgård og kona hans var jo kär i hverandre før de hadde snakket sammen. Og jeg hadde på en eller annen måte en slags fornemmelse av at jeg skulle bli sammen med kjæresten min før vi ble sammen. Men ok, det er jo ikke akkurat kjærlighet for det om, det er jo sant det. Den kom jo siden.

Sover du tungt?
Ja, men jeg våkner hvis det er meningen at jeg skal våkne.

Har du mareritt?
Ja, her en dag drømte jeg at det brøt inn noen ranere med våpen. Jeg våknet med hjertebank og forble redd da jeg hørte lyden av kaninen i andre etasje. Da tenkte jeg herregud, det er ranene her. De er oppe i andre etasje nå!

Favorittklær?
Store ullgensere.

Favorittsang akkurat nå?
'Born to Die' av Lana Del Rey.

Hva ser du om du ser til høyre?
En hylle med musikkutstyr, ubrukte a4-ark, kabler, notatbøker, skikkelig mange harddisker.

Hva gjør deg glad akkurat nå?
At vi skal ha pannekaker til middag. Det er vår nye søndagstradisjon. Med nytt fyll i hver gang! Jeg tror vi skal ha fetaost, aioli og salat i dag.

Hva skal du gjøre etter dette?

Bake rundstykker og lese i Odysseen mens jeg venter på at deigen skal heves.

Humør akkurat nå?

Tilfreds, men litt bekymret for pensumet mitt.

Favorittsnop?
Usaltede nøtter og sjokolade.

Klær akkurat nå?
Svarte bukser, ullsokker, Marius-genser og noen lag under det igjen.

Sommerplaner?
Det vet jeg ikke så mye om ennå, men jeg håper det blir mye i Kristiansand, for det er fint, det!

Morgen- eller nattmenneske?
Morgenmenneske.

Ekleste insektet?
Snegler. Det er det masse av her i Bergen. Monstersnegler.

Rotete eller ryddig?
System i rotet.

Hva lengter du mest etter akkurat nå?
Å ta toget til Kristiansand og etter det å ta toget til Lillehammer.

2012-01-22T10:07:00.000+01:00

But just forget about stuff like The Little Prince. It's so lame. Saint-Exupéry was a total freak - he makes me want to vomit. Sunsets, conversations with flowers, crap words like ephemeral.
- Fra Literacy and Longing in L.A. av Jennifer Kaufman og Karen Mack

Paradokser

2012-01-21T09:38:00.005+01:00

Hører på Mélanie Laurent om morgenen, bestiller vinternummeret av The Paris Review med et tastetrykk selv om jeg ikke har råd, pengene jeg har igjen skal jeg bruke på tollutgifter hos posten, men jeg gjør det likevel for jeg vil lese om hva Jeffrey Eugenides skriver om the art of fiction, og lurer på hvordan dagen blir nå som jeg ikke lenger snakker med kjæresten min (vel, i hvertfall ikke i dag); ikke noe lørdagformiddagskake og kaffe; tenker på nordlyset som jeg aldri har sett fordi noen på twitter som jeg følger skriver om den (hun har heller aldri sett den før nå), hvilket leder meg til boken jeg leser for tiden, en liten, middelmådig bok om mennesker i Lofoten, som likevel har en viss sjarm, og den fjerde Min kamp,som jeg nettopp har lest og som handler om Knausgård som jobber som lærer oppe i nord, på det karrige landskapet og på bildene av Theodor Kittelsen, maleriene hans av Lofoten, spesielt det med fuglen som strekker seg foran havgapet og man kan se en harpe i horisonten, æolsharpen, jeg så på det lenge før jeg gikk videre, oppdaget troll jeg aldri hadde sett før bak Nøkken som hvit hest; tenker at jeg i grunnen ofte tenker på nord, tenkte senest i går når skal jeg ta hurtigruta, men tør jeg, alle disse skipsforlisene, tenkte det mens vi gikk langs Bergens havn og det var mørkt, det var knapt gatelys, det var kaldt og jeg kom på at jeg hadde hansker i veska og hadde skrudd mobilen på lydløs for å ikke risikere å forstyrre en performance jeg så på en kunstutstillingsåpning på Bergen Kjøtt, hvor jeg ellers kikket på bilder av hustak og innsiden av drivhus og sa hadde det ikke vært bedre om vi selv var inni et drivhus eller oppe på et hustak, hva er vitsen med å se bilder av det, tenkte at jeg ikke skjønner noenting av kunst, men dro likevel opp en innprentet frase fra høstsemesteret på litteraturvitenskap: det kjente i det ukjente er det som gir kvalitet (eller var det det ukjente i det kjente?), eller noe sånt, men la oss gå nå, det er ikke en gang gratis vin her, den eneste grunnen til å gå på kunstutstillingsåpninger; faen, så lite kan jeg om kunst, har ikke kunstutstillingsåpninger egentlig et eget ord, et ord jeg ikke kommer på, men som ble flittig brukt i Mara Lees Ladies? Eller betegner det ordet noe litt annet, en mere privat kunstutstillingsåpning for v.i.p.-er innen kunstmiljøet? Nei, jeg vet ikke. Vi gikk i hvertfall.

Takk og farvel

2012-01-20T14:53:00.003+01:00

Takk og farvel til min private kosebokhylle. Her er pensumet mitt det neste halvåret:

Homer - Odysseen
Dante - Den guddommelige komedie
Shakespeare - Hamlet
Ibsen - Gengangere
Virginia Woolf - Mrs. Dolloway
Beckett - Mens vi venter på Godot
Bibelen - Jobs bok
Joseph Conrad - Heart of Darkness (inni lesebrettet)
Moliére - Tartuffe
Cervantes - Don Quixote
Aristofanes - Skyene
Jean Racine - Fedra
Vergil - Aeneiden
Sofokles - Kong Ødipus
Korttekster - En haug med essays, noveller o.l.
Dikt fra antikken til vår tid - En haug med dikt
Frode Helland og Lisbeth Pettersen Wærp - Å lese drama
Jakob Lothe - Fiksjon og film
Klassisk litteraturteori - En haug med teorier
Christian Janss og Christian Refsum - Lyrikkens liv. Innføring i diktlesning
Bernt Olsson og Ingemar Algulin - Litteraturens historia i världen
Kompedier x 4

Pluss Laxdølasagaen som jeg ennå ikke har skaffet meg.

Hadet Jennifer Egan, hadet Lorrie Moore, hadet Knausgård, hadet David Foster Wallace, hadet Stig Sæterbakken, hadet Lukas Moodysson, hadet Jens Lapidus, hadet Hanne Ørstavik, hadet Hemingway, hadet Dag Solstad, hadet Jeffrey Eugenides, hadet Hamsun, sees en gang i juni.

2012-01-20T11:13:00.000+01:00

Poetry, after all, milks the unconscious.
– Anne Sexton

2012-01-19T16:30:00.001+01:00

Å FØLGE ELVER INN I NATTA
av Tom Clark, gjendiktet av Terje Thorsen

Jeg tipper det er fordi
det eneste i Vesten
jeg fortsatt har riktig respekt for
er det vakre ved det furete
og det vakre i naturen

og du vet at de to
avføder hverandre
i de lange kilometrene hvor
det ikke er noe annet å gjøre
mens sola går ned
over den flate horisonten
enn å se den forgylle
elvenes overflater
fra Belle-Fourche
(eller Foosh som folk derfra sier)
til Cimarron-elva
som trøkker på innover
i mørket med lyset
skimrende over seg som hud.

Til og med sola, til å stikke øya ut på,
så skarp og eselsparkende
over hele Arizona
var der for å minne oss
   om ikke å krysse
   delstatsgrensa

Dette blir del av
den gamle, langsomme historien om Vesten
som begynner med
det første snøfallet

   og slutter når
   gjesten drar

Bokfrokost xvi

2012-01-18T08:57:00.002+01:00

grønn te.
skummet kulturmelk, frokostblanding og korinter.
vann.
Maud og Aud. Ein roman om trafikk av Gunstein Bakke.
Bibelen, som jeg kjøpte på Fretex for tjue kroner i går. (Nei. Har ikke plutselig blitt kristen, men må lese 'Jobs bok' innen forelesning i faget eldre litteratur og poetikk fra antikken til 1700 i morgen.)

2012-01-18T08:40:00.000+01:00

Some laws of state aimed at curbing crime are even more criminal.
-Friedrich Engels

Kaktus, slanger og andre dyr i ørkenen

2012-01-17T16:12:00.000+01:00

I ørkenbyen Phoenix, Arizona var det ikke like kaldt som i El Paso.

Mitt utsiktsbilde over Phoenix.
ørkenby

Et juletre.
kule

I Arizona så jeg et bilde av en klapperslange.

Og en ekte klapperslange.

Og et slangehull i bakken.
snake

Dette bildet tok jeg da jeg hadde en puls på sikkert 201 slag i minuttet. (Jeg var i USA sammen med søsteren min, noe som ikke alltid er så bra for blodtrykket og hjertet, tror jeg.)
du vet, søsken

På vei til Grand Canyon. Jeg liker solcellepaneler.
fornybar

En kråke.
stor

Vi kikker på Grand Canyon. Bilder av Grand Canyon får meg til å tenke på alle engelskbøkene jeg har hatt på skolen. Hver gang USA ble presentert, var det alltid et bilde av Grand Canyon. (Men det er mye finere i virkeligheten.)

Vi ser på at skyggene beveger seg.

citrus

Vi drikker en kjempegod ørkente mens vi venter på skyggen.
citr

Skyggen har bevegd seg.
dark vader

Vi venter litt på at skyggen skal bevege seg mer.
sko

Skyggen har bevegd seg enda mer.
snart

Skyggen har tatt over.

En stor kaktus og jeg.

En liten kaktus og jeg.
nål

Søsken.

Jeg later som jeg er en meksikaner.

Dette bildet skal jeg sende til Kristiansand kommune. Så kan de lage et lignende på norsk til turområdet i Jegersberg. (Neida. Jeg bare tuller!)
trøbbel

Palme og snedig bygg.
arkitektur

Dette så jeg inne på Barnes & Nobles.

ghost

Et tusenbein og jeg.

Jeg så ingen skorpion i ørkenen, men jeg så en i byen.

Etter Phoenix, dro vi med Greyhound-buss til San Diego, California. Denne gangen fikk vi sitte på en buss. Mens vi ventet på bussen tok jeg et bilde av dette skiltet som viste vei til Albuquerque fordi det er der handlingen i tv-serien Breaking Bad hovedsaklig foregår. Men det er ikke bare tv-serier Greyhound får meg til å tenke på. Greyhound-busser får meg til å tenke på karakteren Connie i Jonathan Franzens Frihet; Connie som tar Greyhound-bussen i timesvis frem og tilbake for å møte Joey som hun er helt vannvittig forelska i. Greyhound-busser får meg også til å tenke på filmen A Love Song for Bobby Long, når Pursy Will (i Scarlett Johanssons skikkelse) venter på bussen på stasjonen så lenge at hun får lest ferdig hele The Heart is a Lonely Hunter av Carson McCullers, og på at når hun er ferdig med den, bestemmer hun seg for å ikke dra likevel.

Om å (ikke) være alene

2012-01-16T10:44:00.000+01:00

En av de tingene jeg setter mest pris på, og som jeg er avhengig av, er tid til å være alene. Jeg elsker å være alene og gjøre ting på egenhånd. Jeg går gjerne på kafé alene, jeg går på kino og på cinemateket alene, det hender jeg går på konserter alene, jeg går på foredrag alene, jeg går på muséer alene, jeg sykler på tur alene, jeg har piknik for meg selv og en bok, jeg går gatelangs alene, jeg reiser alene, jeg drar på hyttetur alene, jeg drar til Paris alene og spiser is alene i Versailles, jeg går og bader i sjøen alene, jeg går hjem alene midt på natten (jeg har en enorm tro på at adrenalinet skal redde meg hvis det skjer noe); jeg har ingenting i mot det når kjæresten min, som jeg bor med, er bortreist, ja, jeg kan knapt vente med å få ham ut av døren så jeg kan benke meg med en helt ny bok og et nett med blodappelsiner. Hvis jeg vil noe og ingen vil bli med, stopper det meg ikke fra å gå og gjøre det (unntaket som bekrefter regelen: fornøyelsesparker). Men sånn har det ikke alltid vært. Da jeg var tenåring var jeg redd for å gjøre ting alene. Sure, jeg likte å være alene, men ikke i offentligheten. Å gå på kafé alene var utenkelig, jeg var helt sikker på at folk kom til å se på meg og tenke der sitter viggo venneløs. Å gå på kino alene var også utelukket. Gå på konserter alene, aldri i livet! Så skjedde det for ofte at jeg gikk glipp av dem bare fordi jeg ikke fikk noen til å bli med og bestemte meg for at det var teit, jeg bare drar. Og så øvde jeg meg. Kom på nye ting stadig vekk som jeg sa til meg selv at jeg skulle klare å gjøre alene til jeg ble komfortabel med det.

Men det jeg egentlig skulle si var at uansett hvor mye jeg elsker å være alene, uansett hvor mye jeg liker å gjøre ting alene, så er det noen ting som er umulig å gjøre alene. For eksempel er det helt umulig å være alene når jeg er fyllesyk. Å være fyllesyk alene er å høre stemmer i hodet som forteller meg hvor teit jeg er annethvert minutt. Å, herregud, Kathleen, sa du virkelig dét? Alle kommer til å synes at du er patetisk! eller Nå kom jeg på enda en ting du gjorde, husker du hva du gjorde etter at du hoppet av bussen? Faen, du er klein ass! Sånt sier hodet mitt og jeg skulle ønske jeg hadde en TV likevel som jeg kunne skru på slik at den kunne overdøve lyden av mitt eget hode, noe som uansett sikkert ikke hadde hjulpet altfor lenge, på et eller annet tidspunkt hadde hodet klart å overdøve programmene. Kanskje kunne jeg ha hørt på høy musikk i stedet, men jeg tviler egentlig på at det ville ha hjulpet, dessuten er ikke høy musikk noe særlig dagen derpå. Det jeg trenger er å ikke være alene, jeg trenger å snakke med noen. Når jeg er fyllesyk er det å være alene ikke noe særlig. Jeg blir konstant pepret av kommentarer fra et sted i hodet mitt som skal analysere absolutt alt jeg har sagt og gjort, og jeg får ikke fred. Jeg forestiller meg at det er slik det må være å ha angst (bare at de som lider av angst har det slik hele tiden). Det jeg trenger er noen å være sammen med. Jeg trenger en cola eller en kaffe, og en kjæreste eller en venn eller flere. Det nytter ikke å være alene.

Eller når jeg reiser hjem alene. For jeg reiser ut alene og jeg elsker det, men å reise hjem alene, å reise tilbake alene, det er noe av det tristeste jeg vet. Jeg snakker ikke om å reise hjem til hjembyen min, eller å reise fra hjembyen og hjem til min kjæreste i leiligheten vi bor i, alt innenfor landets grenser. Jeg snakker om å reise ut og så hjem, hjem til Norge. Det er noe av det tristeste jeg vet. Å sitte på flyet alene på vei tilbake til Norge er så jævla trist. Enda jeg har noe og noen å komme hjem til, så er det så trist. Enda jeg faktisk liker Norge, ja, det har ikke noe med dét å gjøre, det bare er så trist å dra tilbake. Det er en slags følelse av å forlate selve verden, den virkelige verden. Jeg synes vel egentlig alltid det, om jeg drar alene eller sammen med noen, men når jeg er alene får jeg tid til å tenke over hvor trist det er. Hver gang jeg reiser hjem alene tenker jeg at dette er det ikke verdt, denne tristheten, jeg burde slutte å reise. Men jeg glemmer det og drar igjen.

Men det aller verste, når det er umulig å være alene, er når det har skjedd noe devastating, noe som egentlig ikke trengs å snakkes om, men som det ikke går ann å tenke på. Noe som ikke skal knuges på, noe som ikke skal innhente deg gang på gang når du er alene, noe som er helt forferdelig trist, noe som er helt forjævlig. Det er ikke det at du trenger å snakke om akkurat det, men du trenger å ikke tenke på det. Når det du trenger ikke er noe, men noen. Da går det ikke ann å være alene. Da er det verste i verden å være alene.

2012-01-15T10:47:00.001+01:00

I've had what I wanted, and, when all is said and done, what one wanted was always something else.
- Simone de Beauvoir

2012-01-14T10:21:00.000+01:00

A SUPERMARKET IN CALIFORNIA
av Allen Ginsberg

     What thoughts I have of you tonight, Walt Whitman, for I walked down the sidestreets
under the trees with a headache self-concious looking at the full moon.
     In my hungry fatigue, and shopping for images, I went into the neon fruit supermarket,
dreaming of your enumerations!
     What peaches and what penumbras! Whole families shopping at night! Aisles full of
husbands! Wives in the avocadoes, babies in the tomatoes!-and you, Garcia Lorca, what
were you doing down by the watermelons?

     I saw you, Walt Whitman, childless, lonely old grubber, poking among the meats in the
refrigerator and eyeing the grocery boys.
     I heard you asking questions of each: Who killed the pork chops? What price bananas?
Are you my Angel?
     I wandered in and out of the brilliant stacks of cans following you, and followed in my
imagination by the store detective.
     We strode down the open corridors together in our solitary fancy tasting antichokes,
possessing every frozen delicacy, and never passing the cashier.

     Where are we going, Walt Whitman? The doors close in an hour. Which way does your
beard point tonight?
     (I touch your book and dream of our odyssey in the supermarket and feel absurd.)
     Will we walk all night through solitary streets? The trees add shade to shade,
lights out in the houses, we'll both be lonely..
     Will we stroll dreaming of the lost America of love past blue automobiles in driveways,
home to our silent cottage?
     Ah, dear father, graybeard, lonely old courage-teacher, what America did you have
when Charon quit poling his ferry and you got out on a smoking bank and stood watching
the boat disappear on the black waters of Lethe?

Om å studere litteraturvitenskap

2012-01-13T12:29:00.022+01:00

Satt på lesesalen og tok en smugkikk på omgivelsene, som jeg ofte pleier å gjøre på dette stedet siden jentene der er de peneste og fineste i byen (tenkte litt på Philip som finner Kari på lesesalen på Blindern i Joachim Triers Reprise, det er toppen av romantikk); så i stedet på haugen av bøker som lå på pulten til gutten ved siden av meg i blå skjorte og som snakket engelsk til ei jente, ble nysgjerrig og så at den tjukkeste het American Litterature og ble misunnelig på hvilket fag han nå enn studerte mens jeg satt og leste franske kjendisakademikeres språkfilosofi og mulige svar på hva er egentlig poesi? og tenkte at dette er døden og har jeg egentlig valgt riktig her i livet?, ønsket meg hjem til min private bokhylle, men tok en kopp med espresso og leste videre. Fikk en middelmådig karakter (selv om jeg fikk snakke om Adorno og nymarxismen vs. Lukács), dro til Amerika og tenkte på Walt Whitmans dikt 'I Hear America Singing', følte meg som et sandkorn i verden, leste Lorrie Moores novelle 'Community Life' på en trettitimers togreise gjennom den golde ørkenen og bestemte meg for å bli bibliotekar i stedet, akkurat som Olena. Olena som egentlig vil bli lærer i engelsk litteratur, men må gi opp fordi hun ikke skjønner noe av [the graduate study's] french-fried theories. Ikke jeg heller.

Så Miranda Julys The Future om et kjærestepar i tredveårene som bestemmer seg for å gjøre noe med deres kjedelige og triste liv; det første jenta gjør er å si opp internettabonnementet deres, det første gutten gjør er å melde seg som pengeinnsamler for en miljøorganisasjon bestående av bare én person. Etter at de har sagt opp jobbene sine, selvsagt.

Nå er det bare resten av livet.

2012-01-13T10:37:00.000+01:00

Selvransakelsen ved midnatt
(L'examen de minuit)
av Charles Baudelaire, gjendiktet av Kjell Nilsen

Det er midnatt. En klokke slår tolv,
og det er som om den oss beordrer
til å tenke oss om. Ja, den fordrer
at vi fører en slags protokoll:
- Vel, i dag, når vi nu tenker etter,
denne fredag den trettende, har
vi til tross for hvor hyklersk det var,
ført et liv som en skikkelig kjetter.

Vi har spottet vår Herre, vår Jesus,
som blant Guder mest tiltro blir gitt!
Og til bords, lik en feig parasitt,
hos en rik og avskyelig Krøsus,
har vi så for å smigre en bølle,
en Demon eller dennes vasall,
svertet én som vi vet har et kall,
rost en annen vi helst vil forfølge.

Vi har såret, vi grusomme dyr,
disse svake man gjerne forakter,
hilst ærbødig på Dumhetens fakter,
denne Dumhet med kropp som en tyr.
Vi har krysset den golde Materien
med den største, servile respekt
og velsignet det lyset som blekt
får alt liv til å visne på prærien.

For å drukne vår sjel i en rus
har vi derpå, vi yppersteprester
for den Lyre som lyder på fester,
og som vil med sitt storslagne brus
prise ting som er onde og mørke,
drukket, spist, uten tørst, uten sult! . . .
- Å, slukk lampene der på vår pult!
La oss gjemme oss inne i mørket!

Anbefalinger

2012-01-12T16:24:00.006+01:00

Hei, alle mine lesere,

har dere noen gang lest bloggen min og tenkt at jeg burde lese den og den boka? Har dere noen gang lest at jeg har skrevet dårlig om en forfatter og tenkt at jeg heller burde ha lest en annen bok av vedkommende? Ramlet du kanskje tilfeldig inn på bloggen min nå mens du holder på å lese en bra bok og kan bruke to minutter på å fortelle meg om den? Har du peiling på krimsjangeren, som jeg har tenkt til å gi en ny sjanse? Har du anbefalinger til tegneserieromaner, noe jeg ikke er så kjent med, men gjerne vil bli kjent med?

Det er januar, nytt år, nye muligheter, og stabelen med bøker som jeg har tenkt til å lese er så liten som den aldri har vært før (det vil si at den består av bare sju-åtte bøker i motsetning til tjue). Anledningen er god, anbefal meg en bok!

Med vennlig hilsen,
Kathleen

2012-01-12T08:38:00.000+01:00

My in-laws don't approve of the poems at all.
– Anne Sexton, amerikansk poet 1928-1974

El Paso

2012-01-11T16:19:00.007+01:00

Jeg fortsetter å dele min reise over USA. Etter New Orleans tok vi toget i over 30 timer til El Paso, Texas. Alt jeg visste om El Paso fra før av hadde jeg fra tv-serien Breaking Bad. Det vil si at alt jeg visste om El Paso er at det er en krigssone i narkotikakrigen mellom ulike narkobander og regjeringen.

Jeg og Amtrak-toget på stasjonen i New Orleans.
h

Utsikt over ørkenen fra bakerst i toget. Jeg tenkte litt på alle westerfilmene jeg har sett.

Utsikt over El Paso og Ciudad Juáres, som er den meksikanske byen som ligger rett over grensa. Vi skulle se om vi kunne ta en svipptur over til Mexico.
h

Ved grensen. Den kaldeste dagen jeg har opplevd denne vinteren var ikke i Norge, men i El Paso. Det blåste noe jævlig.
h

El Paso er kjent som solbyen. De har sol 360 dager i året eller noe. Vel, ikke denne dagen.
h

På hotellrommet viste jeg fram kunnskap jeg hadde lært fra en Dan Brown-bok. (Ja, dere kan bare le dere, men jeg synes faktisk det er veldig spennende med Dan Brown. Det er en av mine guilty pleasures.)
h

Ikke alt i Texas er stort.
h

Selv om det snødde i El Paso, var det palmer der.

Huttetu!
h

Etter mye nøling og undring på om vi ville klare å komme tilbake til USA etter en eventuell svipptur til Mexico - og etter å ha spurt en grensevakt om han visste sånt (noe han ikke visste; han visste heller ikke at det fantes et land som het Norway, selv ikke da jeg sa at det ligger rett ved siden av Sweden.), bestemte vi oss for å prøve å gå over grensen likevel.
h

Grensebro USA/Mexico.
h

Men så lå Silva's rett ved siden av, så vi gikk dit i stedet.
h

Jeg måtte posere med melkekanner, for det er så gangstah yo.
hh

I Amerikas frie marked var det ikke smørkrise.

(Nei, unnskyld. Jeg er ikke for fri marked. Jeg boikotter Synnøve Finden. Tine er et co-operativ. Alle bøndene får lov til å være med. Det er bra. Heia bøndene!)
jj

Tommel opp for barbequesmak.

Jeg må posere litt med lønnesirupen. Elsker lønnesirup!
med pannekaker

Elsker peanøttsmør også.
ristet brød

Vanskelig å telle fremmed valuta.
dollar

Elsker vending machines. Vi fikk dessverre ikke prøvd pizza vending-machinen.
tr

Bail Bond-firma. Det er ulovlig i de fleste andre land enn USA. Du kan lese mer om det her hvis du er interessert. Sykt Breaking Bad!
break

Jeg later som jeg er helt gul, ikke bare halvt.
as

I El Paso har de gratis buss. Hvordan de får til det i en by som ikke har inntektsskatt er ikke lett å forstå.

hska

Vi dro ikke over til Mexico, så jeg poserte foran noen meksikanske skilt i El Paso slik at jeg i hvertfall kunne late som at jeg hadde vært der.
taco

Deretter dro vi videre til Phoenix med Greyhound-buss. (Nei. For det viste seg at snøstormen hadde tatt så av dagen før, at dagens busser var nødt til å prioritere de som ikke fikk tatt bussen da det var snøstorm, som var lille julaften, så vi måtte leie bil i stedet.)