Nå har de analysert [...]]]>
Morningstar er et selskap som lever av å samle inn data og analysere avkastningen til tusenvis av aksjefond. De har utviklet en poengberegning for å rangere aksjefond etter hvor flinke de er til å gi kundene god avkastning. De gir fem stjerner til de beste fondene og en stjerne til de dårligste.

Nå har de analysert hvor flinke de var med sine stjerneanbefalinger i perioden 2005-2010. De viser at de fondene som får fem stjerne stort sett gir bedre avkastning enn de som får en stjerne. Altså er Morningstars anbefalinger verdt å lytte til.

Men de fant et parameter som var enda bedre enn stjernerankingen til å si hvilke fond som ga best avkastning. Kostnadene! Om man rangerte fondene etter kostnader var de billigste fondene alltid bedre enn de dyreste fondene. Alltid! Som rapportens forfatter, Russel Kinnel sier:

If there’s anything in the whole world of mutual funds that you can take to the bank, it’s that expense ratios help you make a better decision. In every single time period and data point tested, low-cost funds beat high-cost funds.

Så konklusjonen er man gjerne kan se på Morningstars og andres rangeringer når man skal velge fond. Men det aller viktigste er å velge et billig fond. Eller som Kinnel konkluderer med:

Investors should make expense ratios a primary test in fund selection. They are still the most dependable predictor of performance.

Oppdatering: Dine Penger viser til en tysk undersøkelse som dokumenterer at folk ikke skjønner seg på hva de kan forvente av avkastning. Man blir presentert for tre like fond, hvor den eneste forskjellen er kostnadene. Og ved hjelp av noen grafer over oppnådd avkastning velger de aller fleste det dyreste, og dårligste, fondet. Dine Penger gir ikke noe lenke til undersøkelsen, så det er litt vanskelig å sjekke. Skjerpings!

(Bilde av KaVass med CC-at-lisens)

Det ser forøvrig ut som om FT mener krisen er over i det meste av Europa. Hellas, [...]]]> Mens debatten raser hjemme på berget om tabloidenes omlegging til reklamebrosjyrer midtstilt innhold, leser vi heller Verdens Beste Avis(TM) og finner denne værmeldingen for de økonomiske utsiktene i Europa. Det ser ut som sola bryter gjennom i gamlelandet.

Det ser forøvrig ut som om FT mener krisen er over i det meste av Europa. Hellas, Irland og Island er selvsagt fortsatt hardt rammet, og det samme med land som Portugal, Spania, Romania og Litauen. Men av disse er det vel kun Spania som er stort nok til å påvirke verdensøkonomien i nevneverdig grad. Ellers er det gryende sol i hele sentral- og vesteuropa. Noe som er spesielt gunstig da de seks største eksportmarkedene for norske varer er, rangert etter verdi: Sverige, Tyskland, USA, Nederland, UK og Danmark.

Programmet er temmelig fullpakket med akademiske presentasjoner fra 09:00 til 18:00 og middag kl 20:00 både torsdag og fredag. Men jeg håper å få litt tid til å se meg rundt. Derfor lurer [...]]]> Denne uken går den årlige konferansen til European Finance Association (EFA) av stabelen i Frankfurt. Jeg skal presentere et av mine papere der.

Programmet er temmelig fullpakket med akademiske presentasjoner fra 09:00 til 18:00 og middag kl 20:00 både torsdag og fredag. Men jeg håper å få litt tid til å se meg rundt. Derfor lurer jeg på om noen av denne bloggens lesere har noen tips til hva jeg bør få med meg i Frankfurt. Og hva jeg eventuelt kan hoppe over. Og er det noen som skal på konferansen eller til Frankfurt denne uka, så tar jeg gjerne en pølse.

Jeg har tidligere argumentert for at våre fotballdommere trenger all den hjelp de kan få for å treffe de riktige beslutningene i kampene. Gårsdagens kamp i førstedivisjon mellom Alta og Nybergsund-Trysil illustrerer poenget godt. Det hadde vært greit om en fjerdedommer hadde [...]]]> Siden det er agurktid, kan vi vel koste på oss en agurk her også.

Jeg har tidligere argumentert for at våre fotballdommere trenger all den hjelp de kan få for å treffe de riktige beslutningene i kampene. Gårsdagens kamp i førstedivisjon mellom Alta og Nybergsund-Trysil illustrerer poenget godt. Det hadde vært greit om en fjerdedommer hadde kunnet redde dommeren (og Alta) ved å gripe inn. Her er reglene slik de er beskrevet av FIFA (se s. 29).

Feilen her er altså at når et avspark tas skal alle spillerne være på sin egen banehalvdel. Enten ser ikke dommeren (eller assistent-dommerne!) at fire Alta-spillere fortsatt er på motstanderens halvdel, eller så kan de ikke reglene for avspark. Jeg vet ikke hva som er verst.

Oppdatering:
I følge Altaposten sier dommeren at han ikke så at Alta-spillerne ikke var kommet seg over midtbanestreken før avsparket. I dette bildet som viser avsparket ser vi at ballen blir spilt bakover (sort pil) rett foran to av de feilplasserte Alta-spillerne (de fire med rød ring over hodet), med dommeren (rød pil) omlag 8 meter unna. Konklusjonen er vel at NFF hadde oppnevnt en dommer med sterkt nedsatt syn til kampen. Det er kanskje en del av en plan om et inkluderende arbeidsliv.

Alta har, såvidt jeg forstår, lagt inn protest. Om NFF er enig med dommeren at han nærmest er blind, blir protesten avvist. Om NFF konkluderer med at dommeren ikke kan reglene blir det omkamp. (NFFs kampreglement 14-3 1) c samt 14-12).

Oppdatering II: NFF konkluderer med at dommeren ikke kunne reglene for avspark. Dermed blir det, som jeg indikerte, omkamp. Nybergsunds anke ble avvist. Det vil vise seg om Alta vil tjene på omkampen. Det poenget de hadde kan komme godt med i kampen om å beholde plassen. Akurat nå er det 2 poeng til nedrykk. Og man kan jo lure på hvordan NFF kan sette opp dommere som ikke kan reglene til det mest elementære i fotballen, avsparket.

Whether it is their residence, a second home or a house bought as an investment, the rich have [...]]]>
David Streitfeld hos New York Times har gått gjennom statistikken fra CoreLogic, som følger det amerikanske boligmarkedet. Og han finner at låntagere med lån som er større enn USD1 million misligholder lånene oftere enn låntagere med mindre lån.

Whether it is their residence, a second home or a house bought as an investment, the rich have stopped paying the mortgage at a rate that greatly exceeds the rest of the population.

Det interessante er at dette er lån som de statsgaranterte husbankene Fannie og Freddie ikke har adgang til å kjøpe. De er såkalt ‘Jumbo’ som henspiller på at det er for store for de statlige ordningene. Så kanskje var det ikke bare de statsgaranterte husbankene og de fattige svarte som forårsaket finanskrisen likevel da?