Teddview Audiovisual Archival Management (TAAM)

2026-10-16T09:27:57.051-07:00

VI VAR I KRIG MED NAZI-TYSKLAND OG NORSKE ANGIVERE

… I 1945 ble 200 hedmarkinger anholdt av Milorg for å ha deltatt aktiv i samarbeid med de tyske militære …200 som Milorg måtte ha kjennskap til …

Krigen var avsluttet. Den annen verdenskrig var nå historie. Vi hadde blitt okkupert av Nazi-Tyskland fra 1940 til 1945. I boken om Eva Jørgensen kalt «JAKOB» blir vi atter minnet på hvor vanskelig motstandsarbeidet var. På Hedemarken opplevde de som arbeidet i motstandsbevegelsen mange nederlag – for mange mente mange. Ikke lett å forsøke seg med hemmelig aktivitet med kjente navn og gamle venner som motstandere.200 ble anholdt i 1945 – 200 som gjorde mye skade ved angiveri og med aktiv hjelp til Gestapo. Vi blir informerte om arbeidet til Eva Jørgensen, men like viktig er informasjon om den utrygghet som de 200 skapte. Mye oppmerksomhet er viet det enorme arbeidet som motstandsgrupper utført. Tap av ledere, tap av folk som gjorte noe, tap av de som ofret alt og som klarte å tåle tortur. Dersom boken skulle begrense seg til Evas arbeid bare, ville boken ha mistet noe av sitt klare budskap: De var mange som ville yte motstand uten en militær opplæring – men viljen var der hele tiden.

200 ble anholdt i 1945 ….200 angivere…

FREDEN I 1945- SEIERSPARADE I OSLO

Historien om den kvinnelige leder av motstandsgrupper er også en historie om menns holdning til kvinner generelt i samfunnet. Menn skulle få æren av arbeid utført av dyktige kvinner. Kvinner skulle føde barn, bli økonomisk underholdt av en mann, skape familie med to til tre barn og ellers ikke synes så mye i samfunnet. En krig stiller nye krav til alle -også for kvinner. Eva utfører det hemmelige arbeidet helt perfekt. Hun klarer å unngå for mye oppmerksomhet om egne oppgaver i kontakt med mange aktive menn – menn som også ofrer seg hele tiden. Hun er ikke alene om arbeidet.

OSLO 1945- SEIERSPARADE I OSLO

Eva får ikke plass i rekkene som skal marsjere foran slottet hvor kong Haakon vil hilse på de norske styrkene. Nei – Eva får ikke delta i paraden fordi det passer seg ikke for en kvinne å marsjere med de norske hjemmestyrkene. Fra Hedemarken reiser 900 mann for å delta i paraden i Oslo.

«… lederne i distrikt 25 har diskutert saken, og de synes ikke det passer seg å stille med en jente i paraden…». Sitat slutt. Evas innsats som leder, blir nedgraderte brutalt til fordel for noen menn.

Forfatteren tar seg også tid til en orientering om hva som skjedde med personer nevnt. Også de som aktivt deltok på gal side blir omtalt. Til slutt- en viktig informasjon om kvinners stilling før og etter krigen: Kvinner måtte ta mannens navn ved inngått ekteskap- et mannsdominerte samfunn møter kvinnene.

Hege Duckert: KODENAVN JAKOB. Historien om Norges ukjente krigshelt. Kagge Forlag AS. 2026.267s.

Tedd Urnes

16.10.2026

2026-10-11T05:40:44.633-07:00

ET BESKJEDENT «BENKEFORSLAG» BARE

Vi trenger å hvile av og til vi også selv om vi liker å spasere forsiktig med sakte fart-vi i gruppen over åtti år. I OSLO merker vi mangler for utplasserte benker til almen bruk. De benkene som er plasserte i lokalmiljøet, er ikke særlig spennende eller tiltrekkende. For å være helt sikker i min sak, har jeg undersøkt mitt rikholdige billedarkiv. De bildene som her vises, er tatt på ulike steder under ferieopphold i andre land og på feriested i Norge. Navn på noen av stedene: Tjøme, Lambertseter, Nordstrand, Portugal og Spania. Noen av benkene fra Bydel Nordstrand er meget slitte. De trenger en kraftig oppussing. For mange år siden utførte Nordstrand Vel arbeidet med å sikre bydelen benker til folk. I Portugal og Spania er fantasien fått fritt spillerom

. Alt kan bli bedre også her i landet. Men hvem har egentlig ansvar for utplassering av benker?

Tedd Urnes

11.10.2026

2026-10-09T12:27:07.324-07:00

VI OVER ÅTTI ÅR – EN GLEMT GRUPPE – EN UKJENT GRUPPE

«… det finnes ikke en universell, fastsatt aldersgrense for når man defineres som eldre, men begrepet bruks ulikt avhengig av om man ser det offisielle, medisinske eller språklige perspektivet…» Sitat slutt fra Folkehelseinstituttet.

I OSLO er tallet på eldre mellom 80 til 84 følgende: Kvinner: 7750 og menn: 6171 til sammen 13921.

Vi som har overlevd livets mange kritiske faser, og som har oppnådde en alder på åtti år, blir fort ikke tatt med i planer om utbygging og forbedring av byen Oslo. På et møte i OSLO SV nylig ble svulstige miljøplaner om en bedre by fremlagt. Tankene var fine, lett å forstå, lette å aksepter for de fleste, men hovedvekten av forslagene handlet om barn og ungdoms behov-ikke de eldre. Behovene var utmerket tiltak. Likevel viktig å minne om at det bor folk i landet som har andre behov også. I 2026 bor det i Norge 284 939 personer som er 80 år eller eldre. Gruppen kan deles i to: Kvinner utgjør 164 160 og menn 120 779.

HVERDAGSPROBLEM

Vi liker å gå vi over åtti år, spasere heter det – fysisk aktivitet er viktig. Byens fortau er vår redning tror vi. Men de mange fortau som finner, blir brukt av mange med ulike behov. Vi opplever å måtte ta hensyn til barnevogner, til joggere, til sykkel med motor, el-sykkel, sparkesykkel for barn, lufting av hunder og også aktive syklister som ikke alltid brukere sykkelstiene. Ikke helt lett å manøvrer seg frem når også balansegangen ikke er helt bra. Mange trenger også å ta en kort pause under dagens tur. Hvor er de glemte krakker eller benker som tidligere kunne være til nytte?

Vi trenger å sette opp flere pauseplasser for de eldre som vil gå mest mulig – og som ikke er tilhenger av den stadig økende bilbruk av folk som har «hjemme konter». Spaserstokker burde bli plassert ved utvalgte «pauseplasser».

Kort sagt- vi må bli tatt hensyn til i alle miljøplaner med det klare mål å øke trivsel i byen. Offentlige toaletter er også et behov for oss over 80. Vi må også forstå at den fysiske alder ikke er det samme som den mentale alder. ( I passene burde den mentale aldre også bli notert). Derfor blir mange av oss spurt om alder fordi vi tar ikke heisen, men bruker trapper – fysisk trening i hverdagen gjelder også de unge som har mange år foran seg. Og til slutt: Viktig med hundeposer til avføring. Posene bli plasser på benker og krakker over hele byen – et praktisk tiltak som finnes i mange hund vennlige land.

Tedd Urnes

09.10.2026

2026-10-08T04:48:31.646-07:00

VI VAR IKKE I KRIG MED NAZI-TYSKLAND FØR 1940

FØR INVASJONEN

Av Erik Thomassen

… om det dramatiske året før krigen kom til Norge 15. mars 1939 – 9.april 1940 …

I den omfattende dokumentasjonen om tiden før den tyske invasjonen av Norge, blir vi minnet på de mange konflikter som dominert landets utenrikspolitikk – eller mangel på en nasjonal utenrikspolitikk. Landet måtte handle med de krigførende landene som et viktig ledd i nøytralitetspolitikken. En politikk de fleste av partiene er enige om. Vi skulle for enhver pris unngå å delta i krigen. Både Storbritannia og Nazi- Tyskland var avhengig av et godt forhold til Norge. Likevel stilte de krigførende nasjonene urimelig og uforenlige krav til Norge.

VI VAR IKKE I KRIG MED NAZI-TYSKLAND FØR 1940

…402 norske sjøfolk har mistet livet i krigsforlis … men vi var ikke i krig

De norske sjøfolk som seilte i utenriksfart, merket den aggressive holdningen til Nazi-Tyskland. Den norske handelsflåten var den fjerde største i verden. De norske skipene var dessuten meget moderne. Til sammen seilte 1144 norske fartøyer i utenriksfart sommeren 1939. Min far var en av de mange som seilte i farvann truet av tyske krigsskip. Ved utgangen av mars 1940 hadde 402 norske sjøfolk mistet livet i krigsforlis. Det var med andre ord ikke helt uten risiko at den norske skipene seilte. Av de norske skipene som krigsforliste frem til 9.april 1940, var 36 blitt torpedert. Fem skip ble senket av miner. Melding til alle skip i utenriksfart ble sendt om at Norge var i krig fra april 1940. Skipene ble oppfordret til å søke til havn i andre land enn Norge Ikke alle skip fulgte oppfordringen. Min far var offiser på skipet M/S Taronga. Konrad Arthur Johansen seilte som overstyrmann ( First Mate). Han var ikke sjøkaptein på skipet. Derfor kunne han ikke ta den endelige avgjørelsen om hvor skipet skulle søke havn. Valget vakte diskusjon. Skipet søkte den 9. april 1940 nødhavn i Larvik. Mannskapet forlot skipet seinere. M/S Taronga tilhørte det norske rederiet Wilh. Wilhelmsen fra Tønsberg. Skipet seilte langs Norges kyst etter en tur i Sør-Afrika. Skipets sjøkaptein het Harald Mariunius Andresen. Han seilte med skipet fra mai 28 1935 til august 16 1940. Deretter overtok den tyske okkupasjonsmakten skipet.

OM DE MANGE KRIGSVARSLENE

Det tyske angrepet på Norge var varslet, men krigen kom likevel som en overraskelse. Vi hadde til og med inngått handelsavtale med Nazi-Tysland og utrolig nok: forhandlet om kjøpt av militærutstyr fra Nazi- Tysland. Landet fryktet en invasjon fra Sovjetunionen og en begrenset invasjon fra Storbritannia. Varsler fra pålitelige hold om et mulig tysk angrep, ble sendt til utenriksministeren. Varslene ble ikke tatt alvorlig av flere av de norske militære ledere.

HVORDAN KUNNE OVERFALLEN PÅ LANDET KOMME SOM EN OVERRASKELSE?

Svaret er nok lett å finne blant de mange offentlige dokumentene fra 1940. Vi var ikke militært rustet for en total invasjon fra en fremmed makt. Fryktet for en invasjon fra Sovjetunionen var fortsatt levende blant de militære og blant folk flest. Landets politiske ledelse forsto alt for seint faren for krig. Likevel er det viktig å minne om at betydelige beløp ble bevilget til forsvaret – men for seint dessverre. Ikke alle de ledende militære var helt enig om landet egentlig var i krig i 1940! Hva hadde skjedd dersom Oslofjorden ble minelagt, dersom marinen var modernisert og fremfor alt: Innkjøpte jagerfly fra USA vinteren 1940 var fortsatt ikke pakket ut og klargjort til strid. Hærens flyvåpen hadde bestilt tolv jagerfly av typen Curtiss Hawk 75A – 6 fra USA.

EN VEKKER FOR ALLE- HVOR KLARTE VI IKKE Å KASTE UT DE TYSKE STYRKENE?

FORFATTEREN har arbeidet grundig med de viktigste spørsmål om hvorfor vi ble okkupert og hvorfor vi ikke klarte å hive de svake tyske styrkene ut av landet. Han kommer med egne meninger om hvordan vi skal forholde oss til nye situasjoner i fremtiden. Viktig å bli minnet på at mange i landet ønsket å samarbeid med den tyske okkupasjonen. Mange valgte å kjempe mot STALIN kommunismen og alt for mange falt i denne striden. Landet var ikke samlet om hensikten med krigen.

Erik Thomassen: FØR INVASJONEN. Det dramatiske året før krigen kom til NORGE 15.MARS – 9.APRIL 1940. KAGGE FORLAG AS. 447 S. 2026. Boken er trykt i latvia.

Tedd Urnes

08.10.2026

2026-10-04T09:25:06.132-07:00

1 UNPOPULAR SOURCES By Tedd Urnes BAAC Conference 2008: ”Transformation as Stability: Audiovisual archives in the Era of new Media”. A strategy and philosophy of archiving controversial books, radio, television programmes and movies. BOOK BURNING IN OUR TIME ONLY? “ … Where they have burned books, they will end in burning human beings …” (In German: Dort, wo man Bucher verbrennt, verbrennt man auch Menschen ) Quotation from the German journalist, essayist and romantic poet: Heinrich Heine (1797- 1857). In year 1933, May 10, the books written by Heinrich Heine were burned in Berlin, Germany due to the official policy of the government. About 20 000 so-called degenerate books were burned during a student rally. The aim of the action was to suppress the freedom of speech and the freedom of information. 2 THE AIM OF MY PRESENTATION is to highlight selection policy of different libraries, audiovisual archives, collections of radio Programmes transmitted and not transmitted and television archives and collections. The hidden censorship of movies is also subject of great interest and I will deal with the issue too. SELECTION of the content of audiovisual archives with reference to political censorship of the collections and the struggle for freedom of expression, freedom of speech, freedom of the press and to UNESCO promoting the value of human rights. Selection of books and radio, film and television programmes due to moral and religious issues are not a dominating part of my lecture. CENSORSHIP The exclusion of certain topics from the collections of radio and television programmes transmitted to the population of the country. No access to controversial programmes or productions disliked by a management or a government after having been published. SELECTION POLICY The exclusion of different subjects from the content of broadcast programming. Selection is made due to critical evaluation of the programme and if the programme is not accepted because of the standard both technically and due to the content, the only product might be wiped. No copy is made of the programme. An unofficial and hidden censorship are introduced to the corporation or the production company. WIPING OF TRANSMITTED PROGRAMMES CALLED SELECTION An official policy for the wiping of programmes transmitted with reference to an internal working group set up by the company for this aim only. Due to the cost of new tapes for television programmes during 1960 – 1980 programmes were wiped to be used in new productions. This type of economic policy is still in use in many countries where the economic situation is no good. The only made programme of a certain subject is gone for ever. SELECTION POLICY OR HIDDEN CENSORSHIP? 3 When I was studying for my degree in librarianship about 42 years ago at the Norwegian Parliament Library in Oslo, my mentor the Head librarian Olaf Chr. Torp made this interesting statement: “… Due to the fact that the selection of new books for the library is made by me in cooperation with the staff, nobody could complain about the content of collection with reference to my private and personal opinions in different matters or in religious and political issues….”. He was right in his attitude even if he is a very religious man still active at the age of 80.There was no censorship at the Norwegian Parliament Library. Selection of books was an important part of the curriculum for library students a century ago. The work of selection was also introduced to radio and television archives as a part of the job. -We cannot keep all the programmes transmitted – too much and too many and too bad – We keep only the best programmes produced within a subject. This policy has not been a good one when you wanted to make historical programmes. Even a no good programme could be reused partly in new productions. The number of copies printed to make the costs break-even –was 3000 copies. This means that you might find the published and wanted book somewhere in one or another library. This was not the situation for production of radio and television programmes and movies too. One copy of the programme was forwarded the archive after the transmission date. Chief librarians were actually acting like “ CULTURAL GODS” so to speak. Did we talk about censorship or a personal attitude to what might be good for you to read and not good for you ? The feeling of power is intoxicating. Not everyone was thinking like my former mentor Olaf Chr. Torp. A REPORT AND EXPERIENCE FROM LATIN AMERICA CHILE: SANTIAGO DE CHILE. YEAR 1973 4 The year is not 1933 . We are not viewing a book burning action in Germany but in Chile in the capital: Santiago de Chile and the year is 1973. If you want to view the shots of the soldiers burning books in Chile, search this address: http://www.ina.fr/archivespourtous ( make a click on: Explorer (first headline on the left of the screen/ theme/ histoire/ coup d’etait au Chile/ les consequences/ la repression/ la censure. It is the second item) Or you may search this email: dosaintville@ina.fr “…The facilities of the station were occupied by the military forces. …we observed that in a corner of the complex of buildings, documents and filmic material were burned …”. The quotation is from a lecture given by Amira Arratia in October 2006. The title of her paper “Our Audiovisual Patrimony: Recovering the Memory “. Amira Arratia is working as Jefe Centro de Documentacion Television Nacional de Chile. The paper was presented at FIAT/IFTA Conference in Madrid 2006. In 1973 President Salvador Allende was killed in action and the dictatorship of Pinochet was introduced. The soldiers were acting with licence to burn books disliked by the new head of the state. Political censorship of published material made the content of the National Archive and television and radio archives less important for political studies and research work because the correct facts were not to be found in the libraries or archives. The official policy of censorship was not approved by Amira Arratia . Therefore films and video shots archived were hidden by using different titles or non titles at all. A detailed content description could not be done due to the fact that the information might be given to those who disliked the shots and the result was wiping of the programmes. 5 Amira Arratia, to the left in the picture. MOVIES: POLITICAL BOYCOTT AND BANNING OF MOVIES Censorship of films. For nearly the entire history of film production, certain movies have been boycotted by political groups or literally banned by a regime for political reasons. Finland did ban the movie called: “The Manchurian Candidate “. The film was produced in year 1962. The movie is about the son of a prominent political family who has been brainwashed into becoming an unwilling assassin for the Communist Party. Finland banned the film from 1964 – 1987. The film is based on the novel “The Manchurian Candidate “written by Richard Condon, 1959. The novel has been banned in communist states for political reasons and by the American Legion. 6 Germany banned the famous film: “ The Great Dictator” made by Charles Chaplin in 1940. The film is a satire on Nazi Germany. A parody of the Hitler regime. The film was banned from 1940- 1998. Spain also banned the film from 1940 till 1976 for its portrayal of Fascism. Germany banned from 1939 – 1945 also this movie: “Mr. Smith Goes to Washington”. due to the political content. The film was produced in 1939. The film is about a naïve man appointed to fill a vacancy in US Senate. The content is also about political corruption . THE FIGHT FOR FREEDOM OF EXPRESSION – A DANGEROUS FIGHT Since year 2003 about 125 journalists and 49 support workers have been killed in Iraq only . In year 2007 at least 65 journalists were killed around the world on duty. Half of the casualities died in Iraq. We are facing a struggle for correct information about political events and a struggle to keep up the standard of the audiovisual archives – the information banks – too. . 7 SOME REASONS FOR GETTING ACCESS TO AUDIOVISUAL ARCHIVES WORLDWIDE - Footage that is used as a substitute for going out and shooting it yourself - Footage that is used for its historical content - Footage is used for economic reasons reducing the costs of the production - Footage is used to re-create historical scenes - Footage is used to tell you about the year of the events of the film - Footage is used as a creative decision NEWSREEL FOOTAGE – REUSED IN MOVIES For certain reasons old newsreels have been used in movies to tell you about the correct time of the events. Movies about the Second World War are still produced. Realistic fighting scenes have been used in a hidden way. The plane is shot down. It is not made in the studio by a professional filmmaker. He has used the newsreel from the time of the event- from the battle. It is the shots that are important – not the sound or the political comments or report. German newsreels from WWII are very much used. Footage is used to tell you about the years of the events like in the film called: A bridge too Far. The film begins with a montage of actual archival footage and narrated by a Dutch woman Kate Ter Holst (Liv Ullmann). What do these films have in common apart from being combat films containing political messages? -CONTACT (1956) -THE DESERT FOX (1951) -CASABLANCA (1941) -THE YOUNG LIONS (1958) -A BRIDGE TOO FAR (1977) -THE REWARD (BELØNNINGEN) (1980) -L’ACCOMPAGNATICE (1992) 8 9 10 11 Old German newsreels are used in all of the movies. Therefore do not destroy old films because even movies have made use of the products. CONCLUSION – RECOMMENDATIONS -The value of the audiovisual archives is depending on the official policy of the freedom of the press and the freedom of speech and the freedom of expression -Books about the history of your country are based on access to different archives, libraries, private collections of documents, films, video and photos. Those sources mentioned must be correct and not up-dated due to political changes of your country. -An open access to national archives is a must for researchers -The introduction of a legal deposit law dealing with all published material is an important act to make it possible to report about the past. This means that at least one or two copies of all transmitted radio and television programmes and all movies produced during a year must be forwarded the national archive for eternal storage. 12 -A policy for selection of non transmitted films and video shots- copies of a shot – must take place in television companies. This means that a new department must be established where people who have worked for the company must be get a new job. A detailed content description of the shots is a must: Who, Where, What , Why and so on. Worldwide few if any television corporations have yet introduced this type of policy. -The historical television department must work close to different universities where Students and professors are working with issues dealt with in the films. -Radio and sound archives do also wipe too much non transmitted recordings to-day. In close cooperation with universities, the forgotten recordings must be evaluated for future storage. -Controversial statements – not popular statements – must be kept even if the shots are not Transmitted or used in a production. -Television and radio corporations must introduce a “Senior Policy “for the archives. Avoid early pension among the staff because the company may use the information known About the programmes only by those few left. My friend in Australia , Ray Edmondson OAM, B.A. Dip Lib , established his own company Called : “Archive Associates Pty Ltd” after his retirement from office. He found it immoral not to inform audiovisual libraries worldwide about his knowledge in the field. His attitude to work and pension is appreciated by me. You may all contact him: http://www.archival.com.au Ray Edmondson has presented papers on different international conferences and seminars. Reports of his activities are to be found on the web sites of : FIAT/IFTA and AMIA. 13 Photo: Tedd Urnes. Ray Edmondson to the right ,in Paris. MOVIE BANNING -Film banning is a vast of time due to the new technology: The use of Internet has hindered groups or government, banning films. High-speed Internet access and better File compression give more people access to digital copies of movies that might Not be available for viewing in theatres. . Take care of your collections. Good luck and thank you for your attention. 14 Photo: Tedd Urnes. Library, Valdemosa, Mallorca, 2004 Tedd Urnes Teddview Audiovisual Archival Management (TAAM) August 21, 2008

even if the paper was published in year 2008 ,I think the content of the paper might be of interest even in year 2026?

Tedd Urnes

2026-10-02T11:13:36.202-07:00

AUDIOVISUAL COLLECTIONS: DIGITALIZATION, COPYRIGHT, SELECTION, CENSORSHIP AND ACCESS TO TRANSMITTED AND NOT TRANSMITTED TELEVISION AND RADIO PROGRAMMES.

SOME ISSUES ONLY.

Keywords like – history, society, communication, democracy, freedom of speech and freedom of expression- are important to highlight making future plans for audiovisual archives, libraries or collections contenting important movies, radio programmes, television programmes, photos and written documents published. The audiovisual collections worldwide are important sources for academic work, teaching, research and new productions of radio and television programmes.

BALTIC AUDIOVISUAL ARCHIVAL COUNCIL BYLAWS:

An important goal of the council is. II. Activities, 2.10:

“…Endorsing the principle of freedom of access to information, ideas and works of imagination and freedom of expression embodies in Article 19 of the Universal Declaration of Human Rights, for meeting the social , educational,cultural, democratic and economic needs of people, communities and organizations…”

The content of archives of any country is close connected to the official policy of the country. The word democracy is important to the content of any archive. If there is no free exchange of official information for the inhabitants of a society, the content of the archives must be evaluated with reference to the official policy. Academic studies are depending on access to information stored in archives without having been selected by a governmental body.

“…I may disagree with what you have to say, but I shall defend to the death your right to say it…” The quotation is selected from the writings of the French philosopher Francois Voltaire (1694 –1778).

The French author and philosopher, Francois Voltaire, understood the society of information and the importance of the policy of digitalization without any idea about the new technology.

Official statements made by any citizen of a country have to be based on correct archival facts stored in libraries, state archives or television and radio archives. Digitalization is a new technology perfect made for the modern information society.

“…Documentary film is a broad category of visual expression that is based on the attempt to document the reality. Stock footage is used intended to make some aspect of reality but the shots have to be used in the correct context…”

The purpose with my contribution to the debate about copyright is to highlight some problems and issues connected to reusing of published materials, movies, sound recordings, television programmes and radio programmes.

AN UNEXPECTED PROBLEM MAKING A PARODY OF A MOVIE RELEASED.

The Norwegian Broadcasting Corporation (Nrk) transmitted a programme called “ Store Studio “ , March 19,2007. The programme contented a presentation of a Norwegian film: “ Kill Buljo “. The movie is making a parody of a provocative scene made in the movie called: “ Brent av Frost ”(1997) .The original scene is a lovemaking action of a girl and a boy having sex naked in a boat on the heap of death Norwegian fishes. The parody did not go so far as the original film. The girl and the boy are not naked in the film: “ Kill Buljo”.

The film: “ Kill Buljo “ also quoted from famous movies like: “Karate Kid “ and “ Titanic “. Parodies from the movies are made in “ Kill Buljo “ and the original scenes from the films were shown together with the original shots in the television programme: “Store Studio “.

The photo of the lovemaking scene on the heap of death fishes are taken from the film: “ Brent av Frost”.

The scene is taken from the film: “ Kill Buljo”.

QUOTATION or ILLUSTRATION?

Quotation: Visual matter used to clarify or decorate a text. Material used to clarify or explain.

Illustration: An explicit reference or allusion in an artistic work or passage or element from another well-known work.

The programme: “Store Studio” presented the film: “ Kill Buljo”. The sex scene was selected for the presentation of the film together with the original love scene from the film : “ Brent av Frost”(1997). The Legal Department of Nrk decided to make use of the “ Quotation Right “ and accepted to publish parts of the original lovemaking scene to show the difference between the original shot and the parody. The use of the shots was correct with reference to idea of using the “ Quotation Right “ because the content was presented in a correct context. The Legal Director of the Legal Department of Nrk, Olav A. Nyhus, made the decision. He was qualified for making decisions in this field being educated in copyright legislation from the University of Oslo.

The Legal Director of the Legal Department of The Norwegian Broadcasting Corporation (Nrk), Olav A. Nyhus has dealt with legal affairs for Nrk for about thirteen years. The case mentioned is a rare one. Nrk has not been sued in matters dealing with reuse of archival footage in new production during the last thirteen years. Olav A. Nyhus is Vice President in EBU Legal and Public Affairs Committee and Head of Advisory Board of Norwegian Research Center for Computer and Law.

With reference to the idea of “ Quotation Right “ , the producer of the programme, The Norwegian Broadcasting Corporation (Nrk), has the right to reuse any published movie or moving images or sound recordings with reference to a correct interpretation of the

“Quotation Right” . The quotation has to be used in the right context and not to be used as an “ illustration “. It is important to understand the difference between “ quotation” and “illustration”.

DON’T ASK AND DON’T PAY

If you want to make use of the right to quote from a published movie or a film or from different radio and television programmes, you do not need to ask for the permission and you do not need to pay for the used shots.

Nrk lost the case in The Norwegian Supreme Court. What went wrong? The legal department of Nrk has more than one lawyer to evaluate the complicated case before being sued by an insulted actress from the move: “ Brent av Frost”. The interpretation of the use of “ Quotation Right “ made by the Director Olav A. Nyhus was a correct interpretation.

TWO SECONDS TOO MUCH- TWO SECONDS OF A NAKED GIRL

The insulted actress, Gørild Maurseth, making love in the movie:” Brent av Frost”(1997) sued Nrk because she was personal insulted. She was not preoccupied with the right to quote from a published and released movie. Nrk lost the case because two seconds of the scene used had no correct context with the intention of the programme. The lady was shown naked in two seconds without any reference to the correct use of the shot. It is no more talk about the right to quote but it is a question of using shots as an illustration.

Conclusion: You have to be aware of the purpose with the shots used as a quotation. You do not ask and you do not pay as long as we talk about quoting from a published product. You have to pay and you have to ask if you want shots to be used as illustration to the text.

Nrk had to pay the actress, Gørild Maurseth, about NOK 96.875.-. The fee for the Norwegian Supreme Court paid by Nrk, was NOK 132.974.- .

The Legal Director of Nrk, Olav A, Nyhus, told me that he disliked the final decision of the Norwegian Supreme Court. Nrk was interested in the case to focus on the use of quotation. The insulted actress, Gørild Maurseth, wanted the court to pay attention to her personal feelings and rights with reference to “ Intellectual Property Rights Law “ . Two seconds used were two seconds too much. It was no more talk about the right to quote but a question of illegal use of archival footage for illustration only.

SELECTION POLICY AND CENSORSHIP

THE EDUCATION OF LIBRARIANS WORLDWIDE AND BOOK SELECTION

Librarians educated to work in public libraries are trained to make book selection weekly. The work is complicated and time -consuming because you add new books to the library collections to up-date the sources for information. The work has to be done to make it possible for the readers to get the last facts of information in different fields.

The selection work is also done due to economic reasons for the library. We all know that the publishing companies have to print a certain numbers of the book to make a break even. In Norway the number was about 3000 copies of a book. A lot of copies of the book were spread around in the country stored in public libraries.

When I was studying for my degree in librarianship 44 years ago at The Norwegian Parliament Library situated in the city of Oslo, my mentor the late Head Librarian Olaf Chr. Torp explained his problems with the policy of book selection of the Parliament Library . Politicians from different parties used the library daily. None of the politicians would have accepted a policy of hidden censorship called book selections. Olaf Chr. Torp made an interesting statement about the issue:

“ …Due to the fact that the selection of new books for the library is made by me in cooperation with the staff, nobody could complain about the content of the book collection with reference to my private and personal opinions in political and religious matters…”

He was right in his attitude even if we all knew he was a very religious man. There was no censorship at the Norwegian Parliament Library.

The librarian made book selection for the library with reference to the official aim of the library. No harm is done by refusing buying some books. Countries where the official policy of legal deposit of all published materials are introduced, have no problem in the finding the wanted book. At least one copy has to be deposit in the National Library.

SELECTION OF TRANSMITTED TELEVISION AND RADIO PROGRAMMES

A provocative question has to be asked: Who are the selectors of programmes within the field of library and television and radio archives? Who want the power of selection and who are doing the work making the final decision of life and death of the products published for all people within a country? The main issue is why the wiping of transmitted sound recordings from radio programmes, official meetings, court meetings, transmitted documentaries and unpublished footage and television programmes takes place in societies defined as democratic states?

When radio and television were introduced to people, the cost of new tapes was high. You had to reuse the tapes due to economic reasons. Television and radio programmes were not regarded as important sources for university studies. Sorry. The scholars had not put any official pressure on the producing bodies for keeping the tapes.

ONE TAPE AND ONE PROGRAMME-NO COPIES

Before the official announcement of the introduction of digitalization of archival collections, it was quite common to find only one copy of the transmitted programmed stored in the archives. No back up copy. For your information: Programmes made on film were put in the archive without any evaluation because you could not reuse the film. But films were not as safe as we all believed. When the vinegar syndrome was discovered on films, the preservation of films became an important issue. If the film collection had got what we call vinegar syndrome, you had to make a new copy of the film in due time before the film was gone for ever.

To set up an office to make a qualified selection of programmes for the archive is a vast of time because the cost of the tapes is not expensive .The new tapes do not have the same seize as the old two inch tapes.

SELECTION AND CENSORSHIP: BOOK BURNING AND TAPE WIPING

“…Where they have burned books, they will end in burning human beings…”

(In German:Dort, wo man Bucher verbrennt, verbrennt man auch Menschen)

Quotation from the German journalist,essayist and romantic poet: Heinrich Heine (17971857).

We do not burn books anymore-do we? Take a look at the photo taken in Santiago de Chile, Chile in year 1973. Books not wanted by the government , are burned in public by soldiers from the Chilean army. It might happen again. Wiping of television programmes have been an official policy of many television companies. Do we talk about a hidden censorship? The audiovisual collections- films, photos, sound tracks, sound recordings, videotapestransmitted to people within a nation are a part of the cultural heritage of the people. The main task for international and local bodies and associations dealing with preservation and storage of audiovisual collections, is to advocate for a philosophy to keep as much as possible of published documents, films, videotapes and sound recordings.

SOUND RECORDINGS FROM OFFICIAL MEETINGS AND RECORDINGS FROM COURT.

The year is 2011. The introduction of a policy for digitalization of official documents, maps, books and transmitted radio and television programmes is done. Access to written documents is a must for any professor who wants to study social science issues or the history of the country during a certain time. But what about the sound recordings made many years ago? The study of body languages of men in high positions during an important meeting or event has been accepted as equal as the reports from the meetings. Voices and the way you express yourself during a meeting or in court , are sources to be studied to understand the decisions made during a meeting or why the political matters ended without ant result.

The tape recorder to the right in the photo was the first tape recorder released for sale in Norway. My family bought the recorder in the late fifties. The tape recorder to the left is a modern version of the same recorder. Both are still in use.

THE SPY CASE OF ARNE TREHOLT – THE TAPES FROM THE COURT.

The former Norwegian Labour Party politician and diplomat , Arne Treholt, (b.1942) was convicted of high treason and espionage on behalf of Soviet Union and Iraq during the Cold War. He was pardoned in 1992 . He left Norway to settle in Cyprus to work as businessman and consultant. Arne Treholt has fought to reopen the case because he has never accepted the charge of having worked as a spy for the Soviet Union.

The Norwegian Police Security Service (PST) is part of the Norwegian police service reporting directly to the Ministry of Justice. Access to the tapes has been refused by PST for years. The press wanted access to the tapes to evaluate the case of Arne Treholt.

My aim is not to discuss whether he was a spy or not. My aim is to focus on the use of documentation for reopening the case. Tape recordings from the court were done during the trail. Arne Treholt’s lawyer asked for the permission to listen to the tapes from the court. The request for using the tapes was denied. The year is 2011. Sound recordings as source have not been regarded or taken for granted when information is wanted. The secret documents from the court were released June 2011 but not the tapes. For 26 years the secret documents about the trail were not permitted to be evaluated or published.

GOOD NEWS

While writing about the tapes, Oslo District Court has made a decision to change the policy of access to the tapes. The press is free to use the tapes. The Norwegian Police Security Service (PST) lost the case in Oslo District Court. The year is 2011.

ACCESS TO TELEVISION AND RADIO PROGRAMMES – TRANSMITTED AND NOT

TRANSMITTED FOOTAGE – THE UNKNOWN FILMS

SOME FORGOTTEN SECONDS OF FILMS ONLY AND A TOP HAT

Each year different companies are introducing to the market new devises and complicated systems to make it easy to get access to a huge number of programmes transmitted. It is no problem in getting a quick access to wanted footage anymore. The problem is to up-date your knowledge in the field of new products. The challenge of any producers of film documentaries is the unknown films or forgotten footage stored in an office used by journalists or producers. Forgotten and lost, so to say. Let me talk about a famous event and some forgotten seconds: The inauguration of the President of United States of America, the late John F. Kennedy. An interesting question: Why did John F. Kennedy greeted his father, Joseph P. Kennedy, standing up in his car passing his father at the inauguration ceremony? John F. Kennedy greeted his father by taking off his top hat as an official recognition of the support and the work he had done for him. Some seconds of films showed a top hat and a man standing in an open car greeting a person viewing the ceremony. The shot was found by a coincidence. The shot was not evaluated as interesting for the production and the shot was put away.

The common rule among producers of television production is to wipe the footage not used.

Media archaeology is a subject to highlight. We need to take care of unknown footage for future academic research and for economic reasons too. Some archives have begun to sell footage not transmitted. In USA, unpublished sport footage of American football and baseball matches are popular shots.

CONCLUSION AND SOME RECOMMENDATIONS

“ … There is myth, once digitized, a document or moving image is preserved forever…the answers to the long-term storage files will only be answered in the long term…” so far a statement made by Andrea Kalas, former President of the Association of Moving Image Archivists (AMIA).

The life time of files, videotapes, sound recordings and photos is unknown. We know that there is no eternal life for any of the mentioned formats. Preservation of the archival footage is important. The work done in fields like copyright, selections, censorship, content description of the programmes, up-dating of the content of the catalogues, digitalization of Radio and television programmes, is a vast of time if you cannot keep the products. Research work to find archival footage is time consuming. The work of making a good content description of a programme is time consuming too. My recommendation is that the content description must be done by those journalists who made the programmes. The work has to be done during the shooting of the films. The media librarians must add further information to work later on and do research in the footage.

SENIOR POLICY FOR THE AUDIOVISUAL BANKS

Television and radio companies must introduce a “ Senior policy “ for the banks and libraries.

It is important to reduce the policy of early retirement among the staff because the company needs to up-date the information about the content of the products transmitted by the assistance of the staff.

No selection of programmes transmitted for the archive. Wiping of programmes is forbidden. Selection policy and censorship with reference to whether a programme shall be transmitted or stored in the archive later on, are actions not to be recommended for a modern democratic society where Facebook , Internet, Twitter are common communication tools.

To cooperate with media universities and with historians are a must if the cultural heritage of your country shall be preserved to be reused year by year.

Thank you for your attention.

Tedd Urnes

Teddview Audiovisual Archival Management (TAAM)

teddview@getmail.no

September 20, 2011

Dokumentet ble skrevet i 2011- men har betydning også i dag - dessverre - 15 år har gått men problemet er der likevel

Tedd Urnes

2026-09-28T07:03:22.489-07:00

STILLHETEN SOM VITNE

Av Roger Albrigtsen

….om å stå oppreist i motvind og i kraftig storm…

«…et samfunn overlever ikke en krig bare med våpen og strategier. Det overlever også fordi nok mennesker våger å tenke selv…Sitat slutt.

En hyllest til befolkningen i Finnmark

Boken om Finnmark er skrevet av en forfatter som kjenner landsdelens historie og lokalbefolkning -og han skriver godt om forhold om en glemt tid - meget godt fri for akademiske begreper og formuleringer. Vi blir opplyst om viktig verdier som mange ikke snakker så mye om i dag: Om utholdenhet i kriser, om samarbeid i krig, om savn og tap av venner og familie. Men mest av alt å kunne beholde roen i ulike situasjoner. En undertittel er «: refleksjoner om Finnmark 1940 -1945». Vi opplever å bli minnet på de nære forhold og problem for en presset befolkning i Finnmark. I løpet av krigen måtte befolkningen forholde seg daglig til de mange tyske soldatene som var stasjonert i Finnmark. Befolkningen måtte også forholde seg til partisaner utdannet og trent i Sovjetunionen. Ikke helt lett for folk som manglet både klær og mat. Forfatteren legger vekt på folks taushet og ro til tross for vansker av alle slag. Stillheten ble en nødvendighet. Lite ble sagt, men ikke glemt av den voksne befolkning -og også blant barn. Tvangsevakueringen av befolkningen i Finnmark var en tragedie for folk. De mistet alt: hus, klær, dyr og ting som var av betydning for dem. Sovjetiske styrker angrep Norge i 1944 som et ledd i frigjøringen av landet. Folk ble evakuerte sørover i landet. Bokens budskap er å formidle vanlig folks opplevelse av krig, savn, utrygghet, og en hyllest til folks vilje til å overleve tross alt. Boken er rikt utstyrt med historiske bilder fra okkupasjonstiden og tiden etter krigen.

Roger Albrigtsen er sakprosaforfatter med 14 utgivelser.

Roger Albrigtsen: Stillheten som vitne. Refleksjoner om Finnmark 1940- 1945.Forlaget Kristiansen 2026. Boken er trykt i Latvia.195s.

Tedd Urnes

28.09.2026

2026-09-22T10:41:39.867-07:00

VI SKULLE HA HATT ET MØTE – VI SKULLE HA SNAKKET SAMMEN – VI SKULLE UTVEKSLET MINNER

… should auld acquaintance be forgot, and never brought to mind?...

Robert Burns -Auld lang Syne…

Vi som har overlevd noen alvorlige faser i livet, har mange minner som vi lever på. Men vi har ikke kontakt med hverandre om viktige minner – dessverre. Under opprydding i biblioteket nylig, fant jeg en mengde visittkort og bilder fra hele verden. Greit å bli minnet på at andre land har fått min oppmerksomhet også – ikke bare Norge og norske forhold. Kontakt med personer som du møter på korte konferanser, minnes gradvis. Hvordan står det egentlig til med dere alle kan være et bra spørsmål. På Facebook blir vi ikke fortalt når noen forlater denne verden av naturlige grunner. Personene lever fortsatt videre på Facebook.

DEN LILLE RØDE BOK OG DEN LILLE SVARTE BOK-GAMLE MINNER

En rød liten bok i biblioteket og en slitt svart bok, inneholder mange navn- glemte navn og glemte steder, men de har hatt en misjon en gang. Ikke helt greit å huske hvor vi traff hverandre eller hvorfor nettopp vi skulle møtes. Noen av navnene skriver jeg her med en antydning og hvor vi traff hverandre og hvilke firma eller arkiv de jobbet for.

LISTEN over de glemte kontakter, glemte steder

Stig-Lennart Molneryd, National Library of Sweden, Alfredo Harp Helu, Fundacion HAH, Antiguo Callejon de San Pablo, Hidalgo, Mexico, Ruth Tiidor, Estonian Historical Archives, Tartu, Estland, Nicole Jacquemin, Front Porch Digital, France, Doris Eggert, Das Bundesarchiv, Berlin, Germany, Aldis Putelis, University of Latvia, Riga, Latvia, Jan Grevstad, ambassadør, Riga, Latvia, David Parrett, Das Bundesarchiv, Berlin, Germany,

… is it right for old times to be forgotten?...

Jukka lindfors,Yle Arkki, Finland, Kirsten Ellewsen, Forsvarets mediesenter, leder av film og videoarkiv, Oslo, Norway, John Charles Kvam, Forsvarets mediesenter, avdelingsleder, Oslo, Norway, Henri Laupmaa,Mapping & Inforgraphics, Tallinn, Estland, Rolf Werenskjold, Associate professor, Volda University College, Volda, Norway, Bjørn Sørensen, Dr. philos, professsor , Trondheim, Norway, Erik Solheim, utviklingsminister, Oslo, Norway, Stellan Norrlander, Sveriges Television, Elena Brodie-Kusa, ABC NEWS, New York, USA, Lars O. (lasse) Nilsson, Sveriges Television AB, Ingrid Susanne Farner, Royal Norwegian Embassy, Tallinn, Estonia.

…Ce n’est qu’un au revoir…just saying goodbye…

Rasa Miskinyte, Vilnius, Lithuania, Einar Gjærevold,jounalist, Terranova Prodoctions, Oslo, Norway, Linda Y. Elkins, University libraries, The University of Georgia, Athens, Georgia, Maria Elena Wood Montt, Television Nacional de Chile, Santiago de Chile, Mariana Gonzalez-Reimann, Instituto Latinoamericano de la Comunicacion Educativa (ILCE), Mexico, lic. Ruben D. Choque V., Comunicacion Creativa S.R.l, LA Paz, Bolivia, Marc Avril, Institut National de l’audioviuel (INA) ,France, Dominique Saintville, (INA), Paris, France, Ambika Raghavan, National Reference library, Singapore, Roger L. Craig, Cayman Islands National Archive, Cayman Ilands, British West Indies, Eevi Kardla, Tartu City Museum, Tartu, Estonia.

… should auld acuaintance be forgot , and auld lang syne? We ‘ll tak ‘ a cup o’ kindness yet, for auld lang syne…

Herbert Hayduck, Austrian Broadcasting corporation/radio and television (ORF), Andre Wachholz, National Library of Sweden, Juozas Markauskas, President of Baltic Audivisual archival Council (BAAC),

Tartu, Estonia/Vilnius, Lithuania,

Terry Watson, Imperial War Museum, lelde Neimane, Latvian Occupation Museum , Riga, Latvia,

Egle Vidutyte, The American International School of Vilnius, lithuania. Amira Arratia Fernandez, Television National de Chile, Jefe Dpte documentacion. Eva Naripea, National Archives, Tallinn, Estonia. Ray Edmondson OAM, Archive Associates, Australia.Dina Gunderson, CNN, Atlanta, USA.

THANKS FOR THE MEMORY …of things I can’t forget, ..of books that we enjoyed …

For the good times…

Minnebøkene med mange visittkort inneholder flere kort enn de som har blitt publisert i den minneartikkelen over noen som jeg har møtt, glemt, men husket nå i 2026.Visittkortene viser

de internasjonal kontaktene jeg har hatt via internasjonal organisasjoner innen radio og television .En meget viktig kontakt i mange år. Mange av navnene og personene er dessverre ikke blant oss lengre -men minnet om dem lever videre. Vi får trøste oss med å sitere en kjent sang: « For the Good Times»: «…don’t look so sad I know it is over , but lives goes on…let just be glad we had some time to spend together…»

Tedd Urnes (former Johansen)

22.09.2026

2026-09-15T12:49:15.501-07:00

ALENE IGJEN – STORSPIONEN SOM SVIKTET KGB

… jeg har aldri levert dokumenter som kan skade rikes sikkerhet… hevder storspionen gjentatte ganger offentlig…aldri sviktet rikes sikkerhet.

OSLO NYE TEATER har satt opp en musikal med tittel: Treholt- en musikal som spilles frem til 6.oktober.

Etter å ha sett forestillingen, vekkes gamle minner om saken igjen.

Den offisielle erklæring gjentok Arne Treholt så lenge han levde. Han oppretthold denne påstanden i alle diskusjoner. Nei – dokumenter som inneholdt viktig informasjon om landet ble ikke levert. De dokumenter som ble levert KGB, var av liten eller ingen verdi. Agenten Arne Treholt fant kontakten med russiske agenter som meget spennende og viktig for hans egen regi i utenrikspolitiske saker. Arne Treholt var politisk engasjert. Han tilhørte venstresiden innen Arbeiderpartiet. Politikk opptok han hele tiden. Han skulle redde verden. Skape fred i en tid med kald krig var hans mål. Han var ikke alene om å ta kontakt med folk fra Sovjetunionen. Stormaktene måtte begynne å snakke sammen fordi konfliktene internasjonalt var farlige. Den kalde krigen måtte ta slutt.

SPIONJAKT I NORGE

Vi har ikke hatt mange spionsaker etter den annen verdenskrig. Men vi kunne ha fått flere saker dersom ikke noen utvalgte ble varslet i tide om en risikabel kontakt med russiske agenter i Norge. Arne Treholt ble ikke varslet om faren med kontakt med de russiske KGB agentene. Det store spørsmålet som stilles igjen og igjen i 2026, er: Hvorfor ble han ikke advart og stoppet? Hans nære venn Einar Førde ble advart og stoppet i tide. Han var også registeret som agent i de russiske arkiver. Påvirkningsagenter ble de kalt alle de som mer eller mindre hadde løpende kontakt med russere i Norge. Hva var hovedmotivet for Arne Treholts dristige kontakt med russiske agenter. I et intervju innrømmer han at spenning og engasjement var viktig for hans arbeid. En spennende tilværelse som førte til svik av nære venner, svik av familie, og ikke minst svik av de han trodde han kunne omvende: KGB agenter.

MAKTKAMP INNEN PARTIET AP?

Arne Treholt var meget populær innen AP. Han var en utadvendt person med kontakter i mange grupper. En karismatisk person som lett kom i kontakt med andre mennesker i ulike miljø. Ingen kjedelig AP politiker med fastlåste prinsipper. Ingen Haakon Lie som kunne snakke med russiske agenter, men bare arbeidstiden. Arne Treholt ble for farlig for mange innen partiet, mener jeg. Noen ville ha han borte fra den politiske arena. Og det var viktig å ta en storspion for en gang skyld. Men hva gikk galt? Spenningen og engasjement uten kontakt med et politisk miljø førte til korrupsjon, penger, svik og en mangel på bakkekontakt. Venstresidens ivrige talsmann ble en penge glad person som mister kontakt med egne meninger og idealer. Tragisk – men var han spion egentlig?

Om noen år vil nok forskere finne svaret på nevnte spørsmål. Arkivene blir åpne og en bitter sannhet blir offentliggjort. Kunne tragedien Arne Treholt ha vært unngått? Mitt svar er: Ja - vi kunne ha unngått den politiske skandalen. Embetsmannen ville ha fått dom for svik i økonomien -men det var ikke så viktig- trodde mange.

Oslo Nye Teaters musikal er en blanding av alvor med mange komiske innslag. En fantastiske forestilling som anbefales. Men -mine tanker er ikke med i dette manus.

Tedd Urnes

15.09.2026

2026-09-08T12:27:21.399-07:00

SISTE TOG FRA WALDENBURG

… en viktig bok for et forlag som gir ut bøker ingen andre bokforlag vil gi ut…

Svein Sandnes Bokforlag

Budskapet i denne romanen fra den annen verdenskrig sender klare signaler til de som ennå ikke har forstått at Norge ble okkuperte av Nazi-Tyskland fra 1940 til 1945. Boken vil også gi «dessert generasjonen «- de mange som ble født i årene1943, 1944 og 1945 – en ajourfør innføring i deler av historien fra årene 1940 til 1945. Vi få som fortsatt er i live, født i nevnte år, har trodd vi kunne det meste om denne kritiske tiden hvor vi vant krigen med hjelp av «gutta på skauen «. Få husker at den tyske hærledelsen først overgav seg til britiske offiserer som delegerte arbeidet videre til Milorg som fikk æren av å avvikle den tyske okkupasjonen. Leseren vil ikke bli overrasket over at den offisielle norske motstandsbevegelsen får mindre plass i denne romanen. Det er den glemte kommunistiske motstandsarbeidet som har vekket forfatterens interesse- og takk for det!

HVORDAN OPPLEVDE DEN TYSKE BEFOLKNING KRIGEN- VAR ALLE ENIG I KRIGENS HENSIKT?

Romanen tar for seg aktive tyske motstandsgrupper som mislikte krigen. Alle som forsøkte å motsette seg tyskerens offisielle imperialistiske politikk, kunne bli arrestert i Nazi-Tyskland. Det var ikke lett å organisere motstandsarbeid fordi grupper med andre meninger ble raskt arrestert. De tyske kommunistene var offer for nazistenes brutale politikk fra dag en etter valget av Adolf Hitler som leder. Romanen legger vekt på de tyske grupper som motarbeidet den tyske politikken. De tyske ideer om den tyske befolknings overlegenhet som nasjon i forhold til andre nasjoner, er også et viktig samtaleemne i romanen. Vi møter noen sentrale personer som illustrere kampen mot den tyske filosofien, kampen mot et nazi styre og kampen mot den germanske rase som noe mer verdifullt enn and re raser eller nasjoner. Et dominerende dele av romanen er nettopp opplysning om ideene som skulle forme et samfunn: Den kommunistiske stat, Stalin- kommunismen, de demokratiske ideer, og fremfor alt: Om retten til et folkestyre. Mange av disse tankene er ikke aktuelle samtaleemner i dag – selv om «tankene» om tankefrihet blir stadig sunget i politiske møter:» Die Gedanken sind Frei «-. En fortsatt populær sang. Den tysk/sveitsiske folkesangen ble oversatt og gjendiktet av Alf Cranner.

DIN TANKE ER FRI

Innholdet i den tankevekkende sangen er tanker som forfatteren stadig kommer tilbake til i romanen. Hovedpersonene i romanen er meget opptatt av samfunns ideer og utvikling av Norge og Tyskland når krigen tar slutt i 1945. De er også meget opptatt av nære forhold, om familie og kjærlighetsforhold til tross for krigens begrensninger til et aktivt privatliv. Hvordan skal vi forholde oss til et land som skapte så mye lidelse og nød med utgangspunkt i en nasjonalsosialistisk politikk hvor «herrefolket- det tyske folk» skulle dominere verden totalt? Romanen kan også leses som en arbeider roman, om folks evne til motstand og kamp selv om forholdene synes helt umulige.

KRISTIAN ILNER: Siste tog fra Waldenburg. Historisk roman fra andre verdenskrig. Svein Sandnes Bokforlag AS, 1927 Rånåsfoss. 2026.

Tedd Urnes

08.09.2026

2026-08-27T12:29:53.407-07:00

PÅ GRESSHOLMEN MED SIR JEFFEREY OG GAMLE VENNER

Ikke alle vet hvor Gressholmen er, og ikke alle vet hvem Sir Jefferey er egentlig, antar jeg meget forsiktig. Noen fakta bare: Gressholmen er en øya i byen Oslo. Øya er kjent blant byenes innbyggere fordi her fantes en sjøflyhavn. Stortinget opprettet sjøflyhavna som hovedflyplass. I 1927 var arbeidet med flyplassen ferdig. I 1939 overtok Fornebu som hovedflyplass. Likevel fortsatte sjøflyhavna på Gressholmen driften frem til 1952. Greit svar for de fleste – men hva har Sir Jefferey på Gressholmen å gjøre vil nok en aktiv leser spørre? Saken er den at jeg forsøkte å gjenoppta gateløp med trening på hard asfalt. En norsk mil ble tilbakelagt på en og halv time med løp rundt på Nordstrand. Merket ingen slitasje den første dagen – men så kom kroppens svar: Betennelse i venstre hofte. Min sjarmerende fastlege var klar i tale: Ingen ny mil på hard asfalt- den tid er over.

Turen til gressholmen med Gutta var bestemt for lenge siden. Jeg måtte forsøke å delta. Stokken som jeg brukte på turen var kjøpt i Singapore i året 2001. Stokken har aldri vært i bruk tidligere. Nå gjorde den meg en fin tjeneste. Litt om stokken: Den ble konstruert av briten Sir Jefferey i 1941. Han var lei av livet i den britiske hær. Sokken- « walking stick»- er laget slik at du kan dele den i to. En meget praktisk spaserstokk som nå endelig kom til sin rett på guttetur på Gressholmen. I følge offentlige opplysning om mannen og stokken, siteres på engelsk disse ord: «…This two piece bamboo hiking or trekking stick was originally designed by an alcoholic Brit who found his calling, at least temporarily, when drafted into service as an intelligence officer with the British East Forces in Mandalay ….It was designed in 1941 for trekking through the jungle-clad mountains … Sir Jefferey disappeared on trek in 1944 and his whereabouts remain a mystery…» sitat slutt.

GRESSHOLMEN SJØFLYHAVN er nå historie. Noe av flyplassen kan ennå finnes. Men øya har også en industrihistorie. En malerfabrikk var i drift i mange år. Bolig til arbeidere og leder finnes fortsatt. I dag er øya er fin plass for turer, bading, og for folk som vil slappe av i fredelige omgivelser. God tur til alle som besøker øya.

Tedd Urnes

27.08.2026

2026-08-18T12:22:39.411-07:00

URNES -STAVKIRKE-MUSIKK-KUNST

Noen tanker etter et kort møte fra slektstevne for Urnes medlemmer.

Noen ord om en ny venn innen den kjente «Urnes klanen»-en mann med musikk som hoved interesse- ikke bare hardt fysisk arbeid som resten av «klanen». Navnet er Jostein Urnes.

«…Musikk er for egen del en svær viktig del av livet, lytte til musikk, spille musikk og lage musikk .I en verden som i dag tenker jeg det er viktig å kunne koble ut, ta laaaage paauser fra alle negative og falske nyheter som stort sett dukker opp overalt og heller gjøre noe meningsfylt …» Sitat slutt fra Jostein Urnes – vi må koble av. Filosofen, musikeren og yogalærer Massimo Barberi mener nok det samme- koble hjernen av i en tid hvor vi blir foret med informasjon hele dagen. Yogalæreren har flere virkemidler mot stress. Musikk er bra. Yin Yoga har samme mål for folk: Hjernes trenger hvile fra av og til. Foreningen musikk og Yin Yoga tror jeg kan bli svaret på krav om laaaage paaauser. Likevel- viktig å ha i minne om at verden forandrer seg ikke bare vi kollektiv flukt fra den. Klosterliv er ikke løsningen på utfordringene i dagens verden- som egentlig ikke er så forskjellig fra tidlige tider. Minner bare beskjedent om at den kjente,men avdøde sangeren Leonard Cohen prøvde å forlate verden godt gjemt i et kloster. Resultat: Hans daværende kone brukt alle familienes penger. Leonard Cohen var personlig konkurs. Han måtte begynne å underholde folk igjen i en høy alder.

«…Vi må møte helvete med åpent sinn mens vi lever her …» Sitat fra en tidligere norsk kommunist som hadde opplevde litt av hvert.

MUSIKK er internasjonal, bryter grenser, og skaper samhold mellom ulike personer -worldwide- og meget bra medisin for oss som trenger laaaage paaauser- også.

JOSTEIN URNES er ikke bare opptatt av å skape glede og avslapping for seg selv og andre. Han liker å slappe av med å skru på biler og gamle motorsykler, bygge noe, å skape noe og å produsere musikk ifølge egne erklæringer. Mye av arbeidet blir utført på hytta i Nord-Odal. Han har satt stedet på kartet.

Hva mener han om egne sanger? «…de sanger jeg lager …sanger med hverdagslige temaer…» Sitat slutt. Han skriver videre at tema rundt det å ha foreldre som har blitt gamle, svinner hen og blir borte.

I sangen « TIME WELL SPENT» er temaet om min generasjon som gradvis svinner hen- fading away. Sangen er å finne på de fleste kanaler. En video er også laget med utgangspunkt i sangen- en sang han begynte å skrive i 2017. Trist, men sant. Mange har allerede svinnet hen- blitt borte for alltid – bare minner blant oss lever videre.

JU legger nå ut kunnskap om virksomheten på facebook. Nyhetsmeldinger er nå avsluttet. Du finner sangene på «spotify» og «You Tube». Sangene er skrevet både på engelsk og norsk. KI verktøy vil han ikke bruke.

TIL SLUTT: « Shades» en en sang dere finner på nevnte steder. JU innrømmer at sangen var et resultat av egne opplevde erfaringer: «…om en forelske som blir altoppslukende kan være fantastisk og utmattende på samme tid…» - en kjent situasjon blant mange av oss tror jeg?

Lykke til med musikken, sangene, gamle biler, gamle motorsykler og økt musikk produksjon.

Tedd Urnes

18.8.2026

2026-08-14T11:27:27.583-07:00

URNES STAVE CHURCH

…noen minner fra et kort besøk på Urnes stavkirke i 2026…

Vi har ikke mange historisk bygninger i Norge til bruk i opplæring av den voksende befolkning. Nei -dessverre vurdert i forhold til andre land i Europa. I de katolske landene finnes mange fine kirker med mye kunst som har overlevde tidens tann. Norge har hatt mange trebygninger som har brent ned -dessverre.

URNES STAVKIRKE er et nasjonalt unntak fordi bevaringen har lykkes over tid- og takk for det! Personlig forlot jeg den norske statskirken i 1975. De verdiene som prestene forsvarte med alle midler, godtok jeg ikke, og godtas fortsatt ikke- men det er en annen historie. La oss gå tilbake til Urnes stavkirke. Kirken er et bra minnesmerke for norsk historie og norsk kultur.

NOEN FAKTA OM KIRKEN

Urnes stavkirke er å finne på gården Ornes i Lusterfjorden i Luster i Luster kommune i Vestland fylke. Helt nøyaktige data om når kirken ble bygd, er ennå ikke klargjort. Antatt byggetid er satt til rundt 1130. Eier av kirken er Fortidsminneforeningen- ikke den norske stat som vi alle trodde. Kirken er bygd i tre. Prekestolen er nok laget i tiden mellom 1693 til 1695. Døpefont er fra 1640. Vi ble fortalt under et besøk i kirken at den kunne ta bare mellom 50 -60 personer. I offentlige dokumenter angis tallet 100 for plasser i kirken.

URNES STAVKIRKE vurderes som arkitektonisk og kulturhistorisk unik. I 1979 ble kirken tatt med på UNESCOs verdensarvsliste.

URNESSTIL

Betegnelsen/ navnet « URNESSTIL» ble først brukt i 1909 av Haakon Shetelig.

Kirken ble besøkt av 25.000 besøkende i 2023.

Vi som deltok i Urnes familie sammenkomst I 2026, fant det naturlig å avslutte stevnet med en gudstjeneste i kirken. Kirken var fullsatt av Urnes medlemmer i alle aldre, og fra folk fra nærmiljøet.

Tedd Urnes

14.08.2026

2026-08-06T14:49:10.865-07:00

YIN YOGA – GOD HJERNEHELSE – AVSLAPPING

Vi som trente til maratonløp før vi fylte sytti – og løp de nødvendige milene, slappet ikke mye av hverken før og etter løpet. Men vi trente hjernen til aktiv virksomhet fordi vi hadde ikke en klar struktur på trening og løp. Avslappet holdning til problem, til uløste saker, til brev som skulle skriveres gjorde treningen verdifull. Men avslappet var ikke virksomheten. Hjernen trengte hvile. Ifølge hjerneforsker Kaja Nordengen må vi ta hensyn til flere forhold for å hvile hjernen. Her er noen av stikkordene til de av dere som vil bedre hjernehelse: Søvn, trening, musikk, opplæring av språk, spise sundt, drikke mye vann, fjerne stress og fremfor alt: Lese bøker og redusere bruk av fjernsyn. Yin Yoga nevnes ikke på listen. Etter å ha avsluttet min løpekarriere i en alder av 82 år, har Yin Yoga blitt viktig.

YIN YOGA – MASSIMO BARBERI

Yin Yoga er en rolig form for yoga. Hurtighet med krav om å bli ferdig raskt er fjernet. Viktig å strekke kroppens bindevev, åpne leddene og skape en indre ro. Et krav som er vanskelig for oss med en rastløs kropp. Vi skal ikke tenke på alt vi skulle gjøre. Hjernen skal kobles helt ut- ikke funksjonere -ikke tenke på hverdagens mange problem. I begynnelsen på min trening med Yin Yoga klarte jeg ikke å kutte ut hverdagen. Fortsatt var kroppen innstilt på harde påkjenning med krav om problemløsing av alle mulige saker. Yogalærer Massimo Barberi messet hele tiden om hvile av hjernen. Ikke tenk på noe annet enn å være til stede her og nå. Øvelsene holdes i ro fra 3 til 5 minutter. Musklene holdes mest mulig avslappet. Pusten er viktig. Inn gjennom nesen ut av nesen-budskapet gis av yogalæreren både på engelsk og norsk. Budskapet blir også knyttet opp mot filosofiske tanker som ikke alltid treffer en rastløp maratonløper. Noen fordeler med øvelsene: Gjør ledd og bindevev mer tøyelig og fleksible over tid, roer nervesystemet, gir en dyp opplevelse av hvile, og mest av alt: Fungerer som en motvekt til rask eller tung trening.

YOGALÆREREN

Massimo Barberi har praktisert yoga siden 1991.Arbeidet som lærer i både Italia og Norge. Utdannet i indisk filosofi og deltatt på instruktørutdanning i Sverige og Tyskland – bare for å nevne noen av hans faglige bakgrunn.

YIN YOGA

Yoga gir økt styrke, balanse, bevegelighet, konsentrasjon, kroppskontroll og fjerner spenninger i kroppen samt øker din mentale bevissthet- kort sagt noe for alle – alle oss som trente til flere timers løp med aktiv bruk av hjernen- en hjerne som også trenger hvile i en alder av 82.

Tedd Urnes

06.08.2026

2026-07-29T12:52:17.374-07:00

STIFTELSEN ERLIK BLE ETABLERT I 2005 -FORMÅL: Å TILBY ARBEID TIL VANSKELIGSTILTE

OSLO nr.07/08 – 2026

«…FELLESSKAP oppstår ikke av seg selv, men disse stedene og menneskene som besøker dem viser oss at det ikke er så mye som skal til. Det kan være nok å la være å lukke døra etter seg…Sitat slutt. I et oppklarende forord til hefte/bok nr. 07/08 -2026 skriver den ansvarlig redaktør Erlend Paxal dette om målet med arbeidet.

ET HÅP FOR ALLE?

Vi blir godt kjent med flere steder, hus, rom, bygninger hvor de som ikke har et sted å være kan oppholde seg en stund – men bare en stund. Vi blir også kjent med flere personer som har slitt med alvorlige rusproblem, psykiske helse og fattigdom. Felles for de personene som blir presentert i heftet, er det gode resultatet de kan vise til. Det er håp for alle – et klart budskap som sendes samfunnets tapere – det er håp tross alt. Her kan nevnes noen av de profilerte personene som åpent forteller om egne problem og om samfunnets svar på deres problem. Ronny Torsteinsen, stand-up komiker, Øyvind Christensen, Suzanne Vika Josefsen, Erik Holm fra «Huset Trondheim», Jane Dahle, Amir Reza Asgari, Nicolai Nagelsett og Ruben N.K – et beskjedent utvalg fra listen over de som klarte seg – klarte å komme tilbake til livet. De nedbrytende kreftene har blitt bekjempet etter mange nederlag og mye strid.

«…OPPRØRSKE KVINNER I KRISTIANIAS UNDERVERDEN …»

Artikkelen om de fattige i byen treffer meg personlig. Vi har glemt kvinners alvorlige stilling i samfunnet. Fattigdom blant kvinner førte til prostitusjon. Noe måtte de leve av tross alt. Ifølge egen slektsgransking blir jeg stadig minnet på det tragiske livet til min ukjente mormor. Hun fødte tre barn som alle ble tatt fra henne. Det fjerde barnet overlevde ikke og heller ikke moren til barnet. De barn som ble satt bort til familier kunne få det materielt bra, men noe manglet – savnet etter foreldrene.

SKILLINGSVISER

En artikkel er viet de gamle og glemte skillingsvisene. Spennende lesing.

Heftet minner oss på behovet for kontakt og støtte til de som feller utenfor samfunnet av ulike grunner- de trenger et sted å være de også.

Tedd Urnes

29.07.2026

2026-07-17T08:20:12.072-07:00

…ONLY WRITTEN TO MAKE ME REMEMBER PERSONS WHO MADE AN IMPRESSION FOR YEARS… …MEMORY OF THREE PERSONS WHO LEFT US TOO EARLY…

Nobody asked you the question why you all left us without permission? We miss you all even in 2026.We miss the story and the news about your many activities published worldwide. The persons who inspired many, in many fields are not among us any more – sorry .The missing persons are: Katharine Hepburn, Simone de Beauvoir and above all: Beryl Markham- women only – but forgotten.

WHAT QUALIFICATIONS AND INTERESTS DID THEY HAVE IN COMMON?

The main keywords for them all are easy to report: Courage, both physical and mental,personal freedom, independent, and above all: The love of life and a positive approach to life and challenges. An American actress, a French philosopher and writer, and a British aviator/bush pilot and adventurer. – all made history by being very active in fields of common interest.

THE PURPOSE WITH AVAKENING FORGOTTEN PERSONS- THE SEARCH OF OLD NORWEGIAN ENCYCLOPAEDIAS

The main aim of my private and limited study is to find out if the persons mentioned are reported in books for public information.Let us make a short presentation of the missing ladies.

BERYL MARKHAM (1902- 1986)

An aviator, bush pilot in Africa, racehorse trainer in Kenya, author and an adventurer. Famous for her solo crossing from Abingdon in Southern England to Cap Breton Island, Nova Scotia, Canada, by plane on September 4, 1936. Her memoir was published in 1942. The title of the book is: «West with the Night». She has also written short stories collected in «The splendid Outcast». In 1952 she moved back to Kenya. Her many love affairs were of interest for the international press and newspapers for years.

KATHARINE HEPBURN (1907-2003)

A famous American actress. Educated from Bryn Mawn College where she studied history and philosophy. She took part in about 45 movies. The lady was a strong personality, independent and a member of the Democatic Party. Common for both Beryl and Katharine were the newspapers interest in their private life and love affairs.

SIMONE DE BEAUVOIR (1908- 1986)

Famous French writer, philosopher,and also international known for her relationship with the French philosopher Jean-Paul Sartre. « le deuxiem sexe» - « det annet kjønn» is the title of her most famous work. She published 6 novels, 8 essays, 7 memoirs, 2 short stories. She made her love affairs known without any restrictions. Her relationship with Jean-Paul Sartre was good news for any newspaper worldwide. The American writer Nelson Algren (1909-1981)adored her, lived with her, and made the love information for all worldwide.

THE LIMITED SEARCH IN OLD AND FORGOTTEN NORWEGIAN ENCYCLOPAEDIA

My main interest in 2026 was a limited study if those ladies are mentioned at all in the old and forgotten books for common interest. Remember! – during the years after the Second Word War most families in Norway had at least two books for daily use: «FAMILIEBOKA.Verket om virkelighetens eventyr. 1955.», and «Gyldendals Store Konversasjonsleksikon. 1972». All information of interest for most of us was to be found in the books. I was not surprised for not finding two of the mentioned ladies reported.But one was not mentioned at all: Beryl Markham. Searching in Wikipedia gave me positive results of all of them. To cross the Atlantic Ocean solo by a woman was in the past not so interesting, apart for people who loved planes and personal challengers.

Tedd Urnes

17.07.2026

2026-07-11T11:45:44.571-07:00

DE MANGE SMÅ BIBLIOTEK OPPRETTET UTEN ALVOLIGE KOSTNADER OG ØKONOMI

I noen år har jeg jaktet på de små bibliotekene både i utlandet og her i Norge. Mektig imponert over de mange tilbud som finnes. Her har jeg valgt å publisere bilder tatt av noen av disse små men viktige bibliotek til bruk for alle -uansett økonomi og inntekt. Vi ser at de gamle telefonkioskene er utstyrt med tegneserier, faglitteratur og skjønnlitteratur. På Tjøme fant jeg denne kiosken nær Verdens Ende på Tjøme. Også på hoteller har gamle kasser blitt satt opp til bruk for etterlatte bøker fra gjestene. Spennende søking i det gamle og ukjente innen en bestemt verden – bok arkeologi. God jakt og god sommer til alle som tror de kjeder seg på ferie. Bokelskere kjeder seg aldri! Viktig melding om leser tilstanden i Norge: 900.000 nordmenn leser ikke bøker i det hele tatt ifølge leserundersøkelse i 2026.Dessuten er situasjonen vurdert alvorlig i OECD som mener en halv million nordmenn i dag er funksjonelle analfabeter - lenge leve de små, men nyttige private boksamlingene.

Tedd Urnes

11.07.2026

2026-07-09T12:54:10.701-07:00

VI MUSEUMSBIBLIOTEKARER TROR FORTSATT PÅ BOKEN

…BOKEN ER DØD….LENGE LEVE BOKEN …KJENTE ERKLÆRINGER FRA BOKELSKERE…

…Johan Gutenberg var boktrykkerkunstens far fra 1400 til 1468…

Vi opplever i dag en stor interesse for bruk av landets mange folkebibliotek. Bøker lånes, leses og de blir levert tilbake i god stand- tror jeg? Bokformidling er også av interesse for privat personer. Vi finner over hele byen og i marka rundt byen bokkasser, gamle telefonkiosker med brukte bøker og enkelt personer som prøver å selge bøker uavhengig av sted om omgivelser. På Sæter krysset på Nordstrand i Oslo møter jeg stadig en ivrig bokselger. En ensom mann med ønske om å gjøre i jobb i Oslo. Krav til å lese en nyhetsartikkel: Du må forstå 50.000 ord - Viktig med bøker fortsatt selv om leserundersøkelse 2026 viser at 900.000 ikke leser bøker !

DEN ENSOMME BOKSELGER -EN SELGER AV KLASSISK LITTERATUR

Navnet på mannen husker jeg ikke nå. Men han kommer fra forlaget Komodrom Forlag som holder til i Oslo. Et forlag som er drevet av Bjønnulv Evenrud. Den ukjente selger viser ivrig frem et bevis på hvem han er og hva han representerer. Folk er Folk er en ideell organisasjon etablert i året 2010. Målet med arbeidet er å gi romfolket en rettferdig behandling i Norge.

BOKEN – UNDERENES LAND

Boken inneholder fortellinger som er skrevet av kjente forfattere. Vi møter to forfattere som har mottatt Nobelprisen i litteratur. Per Lagerkvist mottok prisen i 1951, og den engelske forfatteren Rudyard Kipling mottok Nobelprisen i 1907.Vi blir minnet på et viktig kapitel i verdens litteraturhistorie. Tittelen på den svenske forfatteren Per Lagerkvist bidrag er: « Paradis «. Per Lagerkvist var en kjent svensk forfatter og medlem av Svenska Akademin. Han utgav både dikt, romaner, essays og noveller. Født i 1891 og død i 1974. Et viktig tema i hans forfatterskap er menneskets relasjon til Gud. Per Lagerkvist-Samfunnet ble stiftet den 8.oktober 1989 til minne om hans liv og forfatterskap.

Den engelske forfatteren Rudyard Kiplings bidrag i boken er en fortelling med tittel: «Sommerfuglen som stampet». Han skrev både romaner, dikt, noveller og barnebøker. Verdenskjent er hans bok :» Jungelboken», og det kjente diktet: « IF» samt diktet og sangen:» Mandalay». Han var født den 1865 og død den 1936.

I boken møter vi fortellinger fra flere forskjellige kulturer og land. Den norske folkeminnesamler, forstmann og naturviter Peder Christen Asbjørnsen er representert med en fortelling:» Kullbrenneren». Han var født 1812 og død i 1885. Fortellingene vurdert samlet minner oss om hvor viktig litteraturformidling og litteraturhistorie fortsatt er i 2026 – med bruk av gatebibliotek, bokkasser, telefonkiosker med brukte bøker og ensomme enkelt personer.

Bokens siste dikt er skrevet av Jan Verner-Carlsson. «Wonderland» er tittelen på diktet som er skrevet på engelsk. Han er en svensk forfatter og oversetter som har bosatt seg i Norge.

UNDRENES LAND. Sammenstilt og bearbeidet av Bjønnulv Evenrud og Jan Verner-Carlsson. Komodrom Forlag. 2026.

Tedd Urnes

09.07.2026

2026-07-02T06:50:47.973-07:00

VI TENKER MED BILDER HVER DAG KALT VISUELLE MINNER

Vi som har opplevd femti og sekstiårene, har bilder lagret fra lesing av de mange tegneseriene. De var populære blant oss -gutta boys. Nå i året 2026 merkes en viss interesse for bilder og tekst om ulike emner. Vi begynner å nærme oss standarden til kulturlandet Frankrike hvor klassiske fransk litteratur er plassert på hyllene i bokhandel sammen med tegneserier.

THE MISSING LADY – VEGA KINO I OSLO

Under et møte i Vega kino ble jeg gjort oppmerksom på en tegneserie om den annen verdenskrig av en ukjent dame. Tittelen på serien er :» Sabotør». Heftene var ukjent for meg. Kontakt i bokhandel om heftene førte ikke til et positivt resultat – dessverre. I kjøpesenter I Bærum hvor Obos har bygget flere nye boliger, fant jeg helt tilfeldig en hylle med tegneserier- mest av verdi for lettere underholdning. Til min overraskelse fant jeg heftet som min fortsatt ukjente dame anbefalt å lese: «Sabotør».

EN SABOTØR er en person som bevisst utfører sabotasje. Dette innebærer å forstyrre, forsinke, skade eller ødelegge virksomheter, anlegg eller utsyr, vanligvis for å svekke en motstander, en organisasjon eller en stat i en politisk, militær eller økonomiske kamp. Sitat slutt.

HVA ER MÅLET MED SABOTØR-SERIEN?

I følge John S. Jamtli er dette hensikten med heftene: «… Jeg tenker at all historieformidling er viktig. Vi kan fort bli ganske opptatt av alt som skjer her og nå, og det som er oss selv nærmest, men jeg opplever at det også er behov og et ønske om å reflektere over fortiden for bedre å kunne forstå nåtiden …» Sitat slutt.

SABOTØR Felthåndbok inneholder fakta om den annen verdenskrig og Norge. Vi blir minnet på allerede kjente hendelser fra krigen illustrert med morsomme tegninger som kan vekke interesse for ungdom med mangelfulle kunnskap om tiden fra 1940 til 1945 i Norge. Mest viktig er opplysningene om de motstandsgruppene som gjorde aktiv motstand uten London regjeringens godkjennelse: Osvald – gruppen som var ledet av Asbjørn Sunde.

For de som er interessert kryssord og leting etter feil på tegninger, finner dette også i heftet.

Sabotør Felthåndbok. 2026. Strand Forlag. Aktivitetsstoff og tegninger og illustrasjoner: John S. Jamtli.

Tedd Urnes

02.07.2026

2026-06-27T09:01:28.567-07:00

MY NAME IS WILLER, TEX WILLER – DO YOU REMEMBER ME IN 2026?

…SORRY -BUT I FEEL SO LONESOME IN MY SADDLE SINCE MY HORSE DIED…

Vi som fikk oppleve gullalderen til de amerikanske cowboys i femtiårene, forstår mannes problem når han gjentar meldingen…I feel so lonesome in my saddle since my horse died… men mannen var ikke glemt nå i 2026- Tex Willer rir fortsatt.

MINNER om en tapt tid, en glemt tid med glemte helter som dominerte de mange tegneriene som vi gutta boys likte og leste. Selv om tegneserienes storhetstid er en glemt saga, finner vi fortsatt spor av den glemte tiden. Tex Willer er fortsatt med oss. Vi finner han på hyller i mange kjøpesentre og butikker. Et positivt tiltak innen nevnte emne, er landet Frankrike. Utrolig nok finner vi seriøse tegneserier på hyllene i bokhandler side om side med klassiske fransk litteratur. I Nice har jeg funnet mange gode tegneserier på fransk innen mange emner.

NÅ I 2026 – HVORDAN ER SITUASJONEN?

Nylig kjøpte jeg i Oslo et hefte med Tex Willer. Vi som er interessert i spillefilm, vet at hver scene må komponeres nøyaktig: Viktig å plassere personer i bildet, viktig med korrekt replikk og viktig med møbler og viktig med lys og lyd. Positivt overrasket over kvaliteten på tegningene i hefte. Vi kunne lett lage film med utgangspunkt i tegningene. Heltene i serien er Kid Carson og Tex Willer. Felles for heltene er deres evne til å overleve enhver livstruende situasjon. Vi må innrømme at personene representeres en form for voldsromantikk. Alle konflikter løses ved bruk av vold. Hver mann har våpen medbrakt. I motsetning til USA, har vi i Norge ikke lov til å bære våpen offentlig. Du må være medlem av en skytterklubb for å være eier av pistol eller revolver. Våpen må registres hos politiet. I USA har de andre krav til eier av våpen avhengig av den stat du bor i. Å kunne forsvare seg er en rettighet amerikanere har grunnlovfestet.

VEGA KINO I OSLO-MASTERGRAD I FILM-FILMSTUDENTER

THE MISSING LADY

I forbindelse med en mastergrad tilstelling for studentene, opplevde jeg en spontan og spennende samtale om tegneserier med en helt ukjent dame. Navn og sted oss imellom ble fort glemt fordi emnet var av gjensidig interesse. Norske tegneserier er på vei inn i markedet igjen. Det viser seg at vi her i landet begynner å publisere tegneserier på linje med kulturlandet Frankrike. Til og med Tex Willer var ikke glemt av den fortsatt ukjente dame/jente- alder er alltid vanskelig i dag! Serien om Tex Willer er egentlig skapt i Italia og ikke i cowboy landet USA.

Vega kino i Oslo har et aktivt filmmiljø som vekker interesse for film og tegneserier og mye annet. Et spennende møte med en ukjent i en uforpliktende samtale, var en vekker for en gammel «filmfreaker».

Vi må heller ikke glemme den norske tegneserieforfatter Haakon W. Isachsen som nylig fylte 75 år den 23.juni.2026 ifølge Aftenposten.

Tedd Urnes

27.06.2026

2026-05-31T12:09:04.054-07:00

INNENFOR-RJUKAN OG BERLIN

Av Erling Roland

…He is dead, but he won’t lay down…

De av dere som husker Otto Nielsens fremføring av sangen: «…He is dead, But He won’t lay down …» i i 1982 i NRK programmet «Lørdagsredaksjon» med Erik Bye, har et godt utgangspunkt forståelsen av boken « INNENFOR -RJUKAN OG BERLIN «. Vi opplever atter å bli minnet på den evigvarende kulturkamp med søkelyset på den stadig voksende ny-nazisme og fascisme både i Norge og verden ellers. Kampen fortsetter dessverre. I boken følger vi flere personer i tiden fra før den første verdenskrig til begynnelsen av den annen verdenskrig. Vi befinner oss mye i byen Rjukan, men enda mer blant folk i Nazi-Tysklands hovedstad Berlin. Personene som skildres meget realistisk, tar del eller blir en del av den politiske utvikling i Norge og i Nazi-Tyskland. Leseren blir godt skolerte i tankene bak den nye tyske stat som har klare meninger om hvordan en stat skal styres. Det er ingen hemmelighet de tanker som Adolf Hitler ønsket å virkeliggjøre dersom han kom til makten. I boken « Mein Kampf» har han klart sagt sin mening om tyske overlegenhet og rett til å ta kontroll over andre land. Dessverre var det mest kommunistene i Norge som forsto farene som truet landet.

HE IS DEAD, BUT HE WON’T LAY DOMN

Vi kan med rette fortsette å synge sangen i dag. Derfor er denne historiske roman et viktig bidrag til en vekker blant folk flest. Sangen ble egentlig skrevet på engelsk av flere forfattere bestemt for en film. Innholdet kan endres i tid og sted av alle. Otto Nielsen skrev sin versjon i midten av sekstitallet men omskrev og tilføyde nye opplysninger til Erik Byes program.

BOKENS BUDSKAP I 2026

De personene som vi lærer å kjenne, er spennende personer som alle blir involvert i de politiske forhold i Norge og Nazi-Tyskland. Vi forstår hvordan Rjukan vokste seg til en viktig industriby. Vi forstår hvorfor Berlins politikere og militære ledere er opptatt av hva som produseres av tungtvann på Rjukan. En av hovedpersonene i boken med navnet Magne reiser i 1935 til Berlin for å studere til psykologi. Han har klare meninger om utviklingen. Han mener opplysninger om regimets politikk er viktig tross alt.

IMPERIALISME -TYSK OG SOVJETUNIONENS POLITIKK

Sitat: «…Imperialisme er en politikk der en stat skaffer seg kontroll over andre land eller folkegrupper, enten ved direkte okkupasjon eller kolonialisme …» Sitat slutt.

Bokens klare budskap til lesere nå i 2026 er en advarsel om denne form for gammel politikk som har blitt praktisert, men som fortsatt er i virksomhet. Bokens innhold er fakta om hvordan to mektige stater i Europa forsøker å dominere Europa: Nazi- Tyskland og Stalins kommunisme i Sovjetunionen. Begge land mener de er overlegne andre land, kulturer og raser, En krig er umulig å unngå med landenes menneskesyn og opplevelse av egen betydning. Felles for statene er en hellig tro på egen fortreffelighet, egen betydning, og en klar agenda for spredning av et budskap de begge mener kan innføres i andre land. Begge statene er rasistiske i forhold til andre raser og folkeslag.

RJUKAN – DET RØDE BIBLIOTEK

Dessverre er historien om «Der røde bibliotek» på Rjukan glemt i historien om det politiske livet i byen. Personene er klar over den farlige politiske utvikling i landet med et parti som er fascistisk: Nasjonal samling ledet av Vidkun Quisling. Et aktivt forsøk på å mobilisere et motstandsarbeid er et spennende avsnitt hvor noen vet hvordan et forsvar seg forsøke å arbeide etter en okkupasjon. «Det røde biblioteket» har en samling av sosialistisk litteratur på minst 5000 titler før den annen verdenskrig. Samlingen er fortsatt bevart i dag.

NOEN ORD TIL SLUTT

I bokens siste side takker forfatteren personer som har hatt betydning for den historiske romanen. Han skriver at romanen er bygget på faktiske hendelser. Vi tror han. Vi kjenner igjen de faktiske politiske hendelsene som flettes inn i privatliv til personene over flere år. Boken er klar vekker for de fleste av oss. Likevel hadde det vært bra med en liste over brukte navn med en forklaring på deres politiske funksjon som for eksempel Willy Bandt. Ikke alle vet hvem han var og om mannes betydning for motstandsarbeidet i Norge og i arbeidet med oppbygging av Tyskland etter krigen. Boken er viktig i dag. Vi trenger en vekker i dagens politiske situasjon. Adolf Hitler og Josef Stalin er ikke blant oss lengre. Dessverre har nye personer kommet på banen med ideer som minner oss om fortiden.

Tedd Urnes

31.05.2026

Erling Roland: INNENFOR -Rjukan og Berlin. Kolofon Forlag AS. 2024.

2026-05-18T12:35:45.218-07:00

PENSUM PÅ «SOFFEN»- KUNSTEN Å KNYTTE SLIPS ?

For de av dere som ikke kjenner til klengenavnet « Soffen», kan denne forklaringen være nyttig: « Soffen»» var et kjent klengenavn på den tidligere folkeskolen Sofienberg i Oslo på Oslos østkant. Skolen ble omgjort til realskole og gymnas i begynnelsen av sekstitallet. Vi som var beordret fra Lambertseter til østkantskolen, lærte å kjenne en annen del av den klassedelte byen. Men vi lærte også å bli kjent med mange ikke skolerte lærere. Min tegnelærer var en av de ulærte som skulle undervise oss i tegning på realskolen. Han var riktignok en profesjonell kunstmaler med meninger om hva kunst skulle være. Men hva han denne læreren med slipsknuter og opplæring i kunsten å knyte slips? Saken var den at jeg skulle på fest hvor slips var påkrevet. Å knyte slips var ikke en aktivitet jeg hadde viet mye oppmerksomhet. Likevel var jeg blitt opptatt av mine to helter på denne tiden som begge brukte slips: Den amerikanske president John F. Kennedy, og min favorittlærer i praktisk regning, den Moskva vennlige kommunist og hjelpelærer Gunnar Brostigen. Slips var et nødvendig plagg for begge personene. Altså: Slips var viktig for meg også til tross for protester fra min dominerende mor som mente at dette var tull. Hun godtok at jeg likte John F. Kennedy. Han hadde dårlig rygg. Derfor måtte han sitte i gyngestol. Klart jeg måtte ha en gyngestol også. Stolen har jeg fortsatt i mitt bibliotek.

Men hva med slipset som skulle bli knytt før festen? Min klassevenn Kjell innledet alle tegnetimene med en provoserende diskusjon med læreren av betydningen av abstrakt kunst. Diskusjon var spennende, men jeg var mest opptatt av et praktisk problem: Hvordan knyttet læreren slipset? I en kort pause om abstrakt kunst, fikk satt inn et avledende spørsmål om slipsknuter. Læreren i tegning mistet ikke fatningen til tross for avbruddet i kunstens verden. Med faglig ro og verdighet viste han meg hvordan slips skulle bli knyttet. Festen var reddet. Slipset ble ordnet. Alt gikk bra. Tragisk nok ble slipsknuten ødelagt under swing dansingen og mye annet på festen. Glemt var selvsagt hvordan jeg fikk slipset i orden. Så var det bare å avbryte den akademiske diskusjonen om abstrakt kunst igjen med det enkle spørsmål: Hvordan knyttet du slipset kjære tegnelærer? Neste fest krevde fortsatt antrekk med slips. Å knytte slips var ikke pensum på «Soffen», men viktig å lære noe om livet utenfor skolen. Viktigere enn å forstå betydningen av et bilde med bare en strek kalt abstrakt kunst.

Tedd Urnes

18.05.2026

2026-05-04T10:37:12.752-07:00

TAKKER

Friends- wherever you are for the time being:Thanks for the time we had together – and above all: Don’t loook so sad but think of the time we had spend together -gracias, takker, sour tanner teile, merci - sender en takk til dere alle som husket på min dato igjen i 2026: 3. mai. Denne datoen kommer tilbake hvert år uansett godt eller dårlig vær eller dårlig verdenspolitikk. Ikke alle husker denne dagen, men fortvil ikke for jeg husker dere alle uansett hvor dere er nå. 82 år er en fin alder, en meget behagelig alder, en alder dere kan glede dere til. Riktignok lærte jeg at tallens rekkefølge er uvesentlig, men jeg vil ikke tilbake til alder 28 – for mye slit! Likevel mener jeg vi kunne ha skapt en bedre verden enn den vi opplever i dag dersom jeg var 28 igjen. Vi møtes til samme tid i 2027 med håp om noe bedring av forholdene for de fattige i verden – Gracias- takker og på gjensyn til neste år.

Hilsen Tedd

2026-04-20T10:49:00.000-07:00

VI SOM VOKSTE OPP MED ETT ELLER TO ÅRS KRIGSERFARING -GENERASJONEN FRA 1944-

EINARS TID – OM OPPVEKST I OSLO ØST 1945- 1965

Av Svein Arild Aastad

I forordet innleder forfatteren oss på en reise i tid med minner – en omfattende reise i tid med mange stoppesteder underveis. Hensikten med rapporten blir forklart med disse ordene:»…Dette er en fortelling om åra 1945 – 1965. Hvordan det kunne være å vokse opp på østkanten i Oslo , i en periode som har blitt kalt sosialdemokratiets lykkeligste øyeblikk… «. Sitat slutt. Han tar oss med på reisen i en rekordfart gjennom år glemt, viktige år for enkelt personer og for samfunnet. I løpet av den annen verdenskrig hadde våre foreldre klart det mange før ikke hadde klart: Reduksjon i antall fødsler bortsett fra de norske kvinner som fant tyske soldater seksuelt spennende. Her var antall fødte barn ganske høy. Men den historien glemmer vi seierens dag i 1945. Barna var velkommen bortsett fra de mange «tyskerungene»: En tragisk historie som ble holdt hemmelig i mange år – men det er en annet historie.

DE HISTORISKE STOPPESTEDENE I BOKA OM ØSTKANTEN I OSLO

Forfatteren blander egne opplevelser med de klare politiske fakta om samfunnsutviklingen kalt « sosialdemokratiets lykkeligst øyeblikk». Vi befinner oss hovedsakelig i det miljøet forfatteren vokste opp i og som han kjente godt. Men av og til tar han ett eller to sidesprang til andre bydeler i Oslo. Drabantbyen Lambertseter har fått en sportshelt: Turneren Harald Wigaard .Han avsluttet folkeskolen på Lambertseter og seinere ett år på Hersleb Framhaldsskole sammen med meg. Harald Wigaard kom på femteplass i bøylehest under sommerlekene i Tokyo i 1964. Bokas mange stoppesteder eller kapitler gis oss informasjon om mange felt som vi ikke husker mye av. I alt 127 stoppesteder er notert. Det er helt greit å lese de forskjellige kapitlene separat avhengig av de interesser leseren har. Dersom du er opptatt av skolehistorie på østkanten, vil kapitelet Gymnaset være noe du kan like. Men emnevalget er stort. Bøker og litteratur som gutta er opptatt av i disse årene, er nok noe forskjellig fra dagens tilbud. Vi blir minnet på den store betydning de mange seriemagasinene og tegneseriene hadde. Mye av denne kulturen har forsvunnet i Norge, men ikke i Frankrike hvor tegneserier finnes på hyllene i bokhandel. Fjernsynets inntog i de mange hjem med bilder fra en hverdag ukjent for mange, var en ny kultur for folk flest. Før fjernsynet opptok folk, var radioen viktig. Musikk og spillefilmer var populære i årene etter krigen. Noen av musikerne har overlevd de skiftende krav til kvalitet. Fortsatt er Elvis Presley og Frank Sinatra personer som vi lytter til.

VED VEIS ENDE – SAMFUNNET FORANDRES- MEN TIL DET BESTE FOR FOLK?

Einar Gerhardsens samfunnsmodell og politikk begynner å ta slutt. Han dør den 19.september 1987. Viktig å ta med noen avskjedsord til landsfaderen fra Gro Harlem Brundtland. «…Einar Gerhardsen vil bli stående som selve symbolet på arbeiderbevegelsen i Norge. Han var arkitekten bak velferdssamfunnet og vår oppgave vil være å bringe arven hans videre…». Sitat slutt.

ØSTKANT ERFARINGER I OSLO

Til slutt- en kort anbefaling til alle som ønsker å forstå oss som vokste opp i årene nevnt i boka: les boka først før dere innleder kritiske samtaler om denne generasjonens vekst og fall- de fleste av oss har nå nådd en alder på åtti pluss litt mer. Velkommen til samtale.

Tedd Urnes

20.04.2026

2026-04-18T13:53:00.000-07:00

VI SOM HAVNET PÅ FRAMHALDSSKOLEN

…Framhaldsskolen var et mindre teoretisk og mer praktisk alternativ enn realskolen…

I boka med tittel:» Einars Tid» skrevet av min gamle venn fra Sofienberg Gymnas, Svein Arild Aastad, blir skolevalg kommentert. Det gjelder mest guttas skolevalg: «…Noen slutter skolegangen etter folkeskolen. En del av gutta drar til sjøs. De som får dårlige karakterer på folkeskolen, havner på Framhaldsskolen og resten på Realskolen…». Sitat slutt. Valget av skoler for gutta var ikke bare bestemt av dårlige karakterer. Det er korrekt at mange av de skoletrette elevene valgte ett år på Framhaldsskolen før de begynte å jobbe i en alder av 15 år. Elevene kan deles inn i minst tre hovedgrupper ved valg av Framhaldsskolen:

1. De av elevene som hadde gode karakterer fra folkeskolen, og som ville så raskt som mulig begynne å jobbe. Videre skolegang i den offentlige skolen var ikke noe de ville. Livet blant voksne fristet mye mer enn å høre på formaninger fra en autoritær lærer.

2. De elever som kom fra deler av landet hvor engelsk undervisning manglet på folkeskolen, måtte ta Framhaldsskolen for å kunne begynne på Realskolen og videre på gymnas.

3. De elever som mente at to år på Framhaldsskolen gav et bedre utgangspunkt for videre arbeid. Det var avsluttet eksamen etter ett år, og avsluttet eksamen det andre året helt uavhengig av hverandre. Deretter tok mange handelsskolen for så å ta videre opplæring på arbeidstedet.

I OSLO fantes det to Framhaldsskoler med et aktivt tilbud til gutta: Hersleb og Vaterland Framhaldsskole. Det er mulig at det fantes skoler? Hersleb fungerte som Framhaldsskolen fra 1957 til 1966. Senere ble skolen omgjort til ungdomsskole og videregående skole. Bilde er Hersleb skole.

Framhaldsskolen ble offisielt avviklet i 1969 ved innføring av niårig grunnskole. Likevel fantes det fremdeles Framhaldsskoler i Norge på 1970 tallet.

PERSONLIGE ERFARINGER FRA ETT ÅR PÅ FRAMHALDSSKOLE

Det var mange av de elevene som begynte på Sofienberg Realskole, hadde bakgrunn i ett år på Framhaldsskolen. Mange hadde flyttet inn til Oslo fra deler av landet hvor engelsk undervisning manglet på folkeskolen. Noen fant ut at det var viktig med mer utdannelse tross alt. Jeg var blant de skoletrette som begynte å tenke nytt. Framhaldsskolen var mye bedre på mange måter enn realskolen. Vi ble testet på det vi lærte som var tilpasset yrkeslivet. Vi fikk til eksamen i det vi hadde lært i motsetning til realskolen hvor vi opplevde at eksamensoppgavenes krav var ukjent fordi læreren hadde ikke undervist i alt som var pensum.

«… de som får dårlige karakterer på folkeskolen…. havner på Framhaldsskolen …» nevnte påstander er herved avlivet. Lenge leve Framhaldsskolen!

Tedd Urnes

18.04.2026