Terapi, ME og litt om det å leve

Vintersolverv / Winter Solstice

2011-12-23T10:41:00.003+01:00

Fire ganger i året kommer det en hyggelig epost fra en god venn i England - Nicky. Vintersolverv, vårjevndøgn, midtsommer og høstjevndøgn sender hun en hilsen med noen gode tanker om årstiden vi er inne i. Jeg har fått lov å legge ut det hun sendte meg for et par dager siden.

Four times every year I receive an email from Nicky, a very good friend in the UK. At Winter Solstice, Spring Equinox, Summer Solstice and Autumn Equinox she sends me some thoughts and good wishes for the season. She has given me permission to publish what she sent me a few days ago. Enjoy!

Nicky's web page is at http://www.balanceinbeing.co.uk

Juleforberedelser

2011-12-17T18:56:00.001+01:00

Vi har allerede kommet over halvveis i desember, og mye av det vi ser rundt oss som minner oss om at det er snart er jul. Vi handler gaver, gjør rent, baker (om vi får tak i smør!) og forbereder julehelgen slik vi har gjort det tidligere, eller slik vi har lært eller erfart at det skal gjøres. Noen av oss skal nyte fred og ro i høytiden, mens andre skal besøke familie, venner og bekjente som kanskje har blitt forsømt alt for lenge.

Dette fører til at vi begynner å lage oss forventninger til disse dagene. Vår Headmind (sunne fornuft) begynner å lage bilder av hvordan det kan eller bør bli. Kanskje er det bilder med mange hyggelige mennesker rundt seg, god mat, godt samvær og tid til å gjøre noe av det man aller helst ønsker og ikke tar seg tid til ellers. For noen kan det imidlertid være bilder av stressende forberedelser, mas, mye husarbeid, slektninger som krever oppmerksomhet og familieselskaper man helst ikke ville vært med på. Uansett - de fleste av oss har forventninger til disse siste dagene i året.

Så kommer julehelgen og bildene skal bli til virkelighet.
De som har hatt de "gode" bildene vil lett oppdage at det ikke ble slik som på bildene. Familieselskapene ble masete, menneskene rundt oss var stresset, det ble for mye mat, og man fikk ikke tid til seg selv. Man føler skuffelsen komme snikende. Var det egentlig dette jeg gledet meg til og så fram imot?

De som har sett for seg noen stressende og krevende dager der alt topper seg i løpet av noen få romjulsdager oppdager kanskje at det ikke ble riktig så ille som de hadde forestilt seg. Kankje ble noen av dagene riktig bra?

Resultatet er at uansett forventninger, så sitter mange igjen med en opplevelse som ikke er så god. Noen fordi forventningene ikke ble innfridd, andre fordi de gruet seg på forhånd. Dette er en av grunnene til at tiden etter jul er høysesong for stress, angst og depresjon.

Hva kan vi så gjøre for å komme oss greit gjennom julehelgen? Jeg vil forsøke meg med noen få, men enkle tips.

Reduser forventningene til julen. Julen er egentlig hardt arbeid for de fleste av oss. Jo mindre forventninger du har desto mer velkommen er fridager, god mat, lek med barna, samtaler med venner og kanskje skiturer i fine løyper.
Ikke forsøk å gjøre alle andre tilfreds. Gjør dine egne prioriteringer og vær tydelig overfor andre hva som er greit for deg og hva som ikke er det.
Rydd opp i eventuelle uoverensstemmelser som du måtte bære på før julen kommer.
Gå mange, lange turer.
Skal du være alene i julen - forsøk å finne en eller annen form for frivillig arbeid som du kan engasjere deg i. Mange frivillige organisasjoner trenger noen som stiller opp i julen. Du vil kunne kjenne gleden av å hjelpe andre mens resten av oss stresser omkring og er i ferd med å starte en krig mot hverandre.
Først og fremst - vær "sammen med deg selv". Prøv gjerne en eller annen form for meditasjon (kjenn på føttene dine samtidig med at du registrerer pusten din). I løpet av noen minutter vil du kunne roe ned en over-aktiv Headmind full av forventninger og krav og bare være deg selv. Nærmere julen kommer du kanskje ikke.

Om du har andre, gode tips til en vellykket julehøytid hører jeg gjerne fra deg.

Kroppens skjulte intelligens

2011-11-21T11:39:00.004+01:00

Det er ingen målsetting for denne bloggen å anmelde eller vurdere bøker jeg leser, men noen ganger føler jeg det er ok å gjøre det likevel. Boken - Kroppens skjulte intelligens - av Åse Dragland er et slikt unntak.

Åse Dragland er forskningsjournalist og redaktør av tidsskriftet Gemini som utgis av SINTEF. I boken tar hun for seg og presenterer en rekke vitenskaplige resultater og observasjoner og svært lite synsing. Dette gjør boken spesielt interessant. Den inneholder rett og slett en mengde fakta presentert på en interessant og lettfattelig måte.

Helt først i boken er et par sitater fra kjente personligheter. Det første, av Hippokrates, rammer på en måte inn hele temaet i boken: "Det er viktigere å kjenne hva slags person som har en sykdom, enn å kjenne hvilken sykdom en person har". I dette ligger det en erkjennelse av at vi som mennesker er utstyrt med krefter og funksjoner - intelligens - som på ulike måter er i stand til å håndtere det meste av utfordringer som måtte dukke opp i livet, det være seg sykdom eller andre ting.

Åse Dragland starter boken med å gi en rekke eksempler og forskningsresultater som viser hvordan sinnet påvirker kroppen, hvordan det vi kan kalle negative tanker og holdninger kan fremme sykdom og dårlig helse, og hvordan en positiv og optimistisk innstilling både kan forebygge sykdom og virke helbredende. Jeg la særlig merke til en setning som beskriver godt hva jeg ofte opplever når jeg jobber med klienter: "Sykdom og helbredelse handler ofte om å forandre ting i livet og slippe taket i visse vaner eller forbindelser. Men mange våger ikke å bli friske av redsel for hva som kan komme i stedet". Ofte ser jeg at klientens Headmind (sunne fornuft) forteller at å gjøre de endringene som er nødvendige er alt for krevende eller skremmende. Om klienten da ikke har et klart bilde av hvordan situasjonen kan bli etterpå og en terapeut som ikke følger opp, så blir dessverre av og til endringene utsatt eller ikke gjennomført.

Et helt kapittel i boken handler om placebo, altså "narremedisin" som benyttes ved utprøving av ulike preparater. Det er velkjent at mennesker opplever både reduksjon av symptomer og å bli friske ved å ta piller eller medisin som inneholder kun salt eller sukker. Skeptikere og kritikere konstaterer da ofte at det som skjer kun er innbilning, og at det egentlig ikke har skjedd noen forandring. I boken forteller Åse Dragland om en rekke studier og forsøk som klart viser at troen på eller forventningen om at noe vil skje virkelig får ting til å skje i kroppen. Kroppen forstår hva som trengs og reagerer på det vi tenker, føler og forventer ved f. eks. å produsere kjemiske stoffer som gjør oss friske eller bidrar til helbredelse. For noen virker dette litt merkelig - at tankene skal kunne påvirke de fysiske prosessene i kroppen. Men - er det egentlig så rart? Vi aksepterer uten videre at om vi stresser, er oppjaget, har det vondt med oss selv eller går på akkord med det vi kjenner er bra, så vil vi før eller siden bli syke. Er det da så rart at om vi gjør det motsatte - tar oss tid til oss selv, lar være å bekymre oss over det vi ikke kan påvirke, nyter de gode øyeblikkene osv. - ja, så vil kroppen reagere på dette også - gjøre oss mer motstandsdyktige mot sykdom, begrense eller forhindre - ja, kanskje helbrede sykdom?

I boken nevnes et placeboforsøk med såkalte lykkepiller. Ved universitetet i Hull har det blitt gjort mange forsøk i regi av Irving Kirsh. Han fant at 72% av effekten av disse pillene skriver seg fra placebo. En større amerikansk undersøkelse gjorde at dette tallet kunne justeres opp til 82%. Det var kun de aller hardest rammede, depressive pasientene (10%), som hadde nytte av det virkelige antidepressivet.

Behandlerens rolle og oppførsel er også et tema. Det fortelles om en person med søvnproblemer som oppsøkte et apotek og fikk piller som hjalp ham til å sove. Når en lege senere fortalte ham at pillene ikke inneholdt noe "virksomt stoff" sluttet de å virke, og søvnproblemene kom tilbake. Det er med andre ord avgjørende at leger og andre behandlere formidler trygghet og kunnskap til klienten. Dette bidrar sterkt til at resultatet av behandlingen blir bra. Om det motsatte skjer vil det bidra til usikkerhet og tvil hos klienten, og behandlingen blir vanskeligere eller umulig.

Boken forteller også en del om hvor viktig det er å ha en positiv innstilling til det å bli frisk og å være frisk. Å lage og vedlikeholde mentale, detaljerte bilder av seg selv som frisk og glad vil påvirke både helbredelsesprosessen og helsen generelt. Jeg har mange ganger sett hvor effektivt det kan være når klienten benytter dette aktivt. Se gjerne mer om dette i et tidligere innlegg - en selvopplevd situasjon!

Jeg kunne fortelle mye mer fra denne boken, men vil nøye meg med dette. For de som måtte være interessert i dette feltet - les den. Den er lettlest og svært informativ! Likevel - jeg må jo ta med det andre sitatet jeg nevnte til å begynne med. Det er fra fysikeren William Crookes: "Jeg sier ikke at det er mulig. Jeg sier bare at det skjer."

Til slutt en liten kommentar til forfatteren: I Reverse Therapy kaller vi den skjulte intelligensen for Bodymind, og den er egentlig ikke skjult - den er bare i alt for stor grad undervurdert og fornektet...

Om du vil lese boken - den finnes bl. a. hos Capris

Gjennombrudd i behandling av ME?

2011-10-20T18:33:00.007+02:00

På TV2-nyhetene i går, den 19. oktober 2011, presenterte de det som ble kalt et gjennombrudd i behandlingen av ME. To leger ved Haukeland sykehus har oppdaget at en medisin som benyttes for kreftpasienter også gir gode resultater for pasienter med ME. Det ble fortalt at 2/3 av de som ble behandlet med denne medisinen fikk reduserte symptomer eller ble symptomfrie.

Funnene som de to legene på Haukeland har gjort er absolutt interessante. Vi vet imidlertid lite om hva slag tester de har gjennomført osv. Tiden vil forhåpentligvis vise dette.

Det ble fortalt at mye tyder på at denne sykdommen er en autoimmun sykdom - altså en sykdom der kroppens immunforsvar ikke fungerer som det skal og angriper kroppens egne celler. Dette er - så vidt jeg kan forstå - veldig forskjellig fra det som har blitt hevdet tidligere, bl. a. av ME-foreningen. Om noen har antydet at sykdommen kan ha ulike årsaker har man blitt møtt med ganske bastante påstander om at ME er en neurologisk sykdom. Det er mulig jeg tar feil, men for meg virker det som om denne konklusjonen nå må revurderes....?

Det ble også sagt av de nevnte legene at ME heller ikke er en psykisk sykdom. Det har vi vel visst lenge? Av en eller annen grunn har noen fått det for seg at dersom man kan bli frisk ved å "jobbe med seg selv" så har man en psykisk sykdom. Jeg oppfatter dette som direkte feil. Kropp, tanker og sinn hører svært nøye sammen og påvirker hverandre. Å dele sykdommer inn i psykiske og somatiske er derfor kunstig og gir litt "merkelige" konsekvenser.

La meg gi et eksempel:

En person lider av høyt blodtrykk og hjerteproblemer. Har denne personen en psykisk sykdom?

De fleste svarer nei. Men - kan det ikke være at denne personens måte å leve på (overvekt, lite mosjon, stress på jobben, et håpløst parforhold, røyking osv.) i stor grad bidrar til, eller er årsak til sykdommen? For å si det på en annen måte - denne personen benytter et sett med (headmind-)regler som er skadelig for vedkommende. I mitt hode er ikke vedkommende psykisk syk.

Vi kan benytte samme logikk for ME, kronisk utmattelsessydrom, fibromyalgi m. fl. Alle de jeg har møtt med disse diagnosene har benyttet regler og tillærte programmer som har gjort at kroppen til slutt har slått alarmen på, og sykdommen er et faktum. Da kan blant annet immunforsvaret være helt i ulage. Studien fra Haukeland bekrefter faktisk det vi har registrert i lang tid.

Både jeg og de øvrige terapeutene i RT-systemet har erfart at mennesker som følger prosessen i Reverse Therapy og gjør de endringene i tilværelsen som kroppen varsler dem om også blir friske eller får vesentlig reduksjon av symptomene. Våre tall viser at mellom 70 og 85% oppnår slik bedring - altså minst like bra som resultatene fra Haukeland. Dessuten - og det er viktig for mange - man slipper medisiner med tilhørende bivirkninger. Som nevnt - tiden vil vise.....

Belgian Beer Weekend

2011-09-22T16:51:00.008+02:00

Jeg forteller klientene mine til stadighet at livet ikke skal fylles med bare plikter og "må-ting". Det er også nødvendig å gjøre noe (eller mye) bare fordi det er gøy eller fordi det gir en god opplevelse. Dette innlegget hører derfor hjemme i kategorien "litt om det å leve".

En av de tingene jeg har vært med på de siste årene, og som har gitt meg mange gode opplevelser, er en tur til Belgia i forbindelse med den årlige Belgian Beer Weekend. Dette er et årlig arrangement som finner sted første helg i september på Grand Place i Brüssel.

Når vi snakker om ølfestival her i Norge tenker de fleste på Tyskland - med "standard" tysk øl servert i digre enliters glass. Resultatet er ofte fyll, støy og lite glede. Jeg har selv opplevd et par tusen mennesker i Münchnerhalle i Hannover noen ganger.... Slik er det ikke i Belgia. Der er ølbrygging en kunst og resultatet deretter. Man får sjelden servert større glass enn 0.5 liter, og som oftest 0,33 eller 0,25. Til gjengjeld nytes brygget. Som regel blir det servert i originale glass for det aktuelle bryggeriet - det skal jo være en viss stil - og man nyter smaken - ikke rusen.

Første gang jeg var på Belgian Beer Weekend var i 2005. Fikk invitasjon fra en venn og forretningsforbindelse i USA som ville dra til Belgia sammen med en del kolleger og bekjente. Noen kontakter fra England var også med. Vi utforsket ulike puber i området omkring Grand Place og opplevde helgen med smaking på mange av de spennende drikkene som kalles øl. Vi ble kjent med merker som Duvel, Kwak, Orval, Leffe, Rodenbach og ikke å forglemme Westmalle og Westvleteren. Sistnevnte selges kun fra klosteret og er nesten umulig å få tak i.

På Grand Place har bryggeriene rigget opp teltene sine - innenfor en avsperring. På utsiden kjøper man ølkorker som benyttes som betaling for drikkevarene. Ingen kontroll med å komme inn, men de sjekker at ingen tar med seg glass ut av området. De første årene vi var der var det mye folk, men ikke trangt. Lørdagen hadde bryggeriene stort opptog med gamle kjøretøy, kostymer m.m. gjennom gatene. Hele Beer Weekend starter hvert år med en seremoni der byens borgermester overleverer "byens nøkkel" til bryggeriforeningens formann, og den blir avsluttet med en ny seremoni der borgermesteren får nøkkelen tilbake.

Så har årene gått med besøk til stadig nye bryggerier og opplevelse av nye smaker. Noen nye deltagere har kommet til i gruppen, men de samme "gamle" er fortsatt med.

Årets besøk er gjennomført. Vi møttes i Brügge til bryggeribesøk. De Haalve Maan (halvmånen) ligger der. De lager bl. a. et brygg som heter Straffe Hendrik (Sterke Henrik). Det ble inntatt i bryggeriets "bakgård" - der de hadde etablert et sted der hvem som helst kunne stikke innom for en smak til en rimelig penge.

Et par dager senere gikk turen til Brüssel. Sjekket inn på stamhotellet, Ibis off Grand Place, og inntok etter tradisjonen den første Westmalle Trippel i baren på hotellet. Innehaveren kjente oss igjen og visste hva vi skulle ha..... Deretter ble det besøk på "Pokemon" - egentlig heter stedet Poechenelle Kelder (som jeg ikke vet hva betyr) og ligger rett over gaten for Manneken Pis. Med noen hundre ulike øltyper og en nydelig pasta Bolognese er det ett av favorittstedene. Dessuten er det underholdende å se på alle turistene som skal fotografere hverandre forran den lille, tissende statuen. I løpet av dagene i Brüssel ble det også flere besøk i en liten bakgate der samme eier har etablert en rekke puber og barer. Den første var Delirium Café. Senere kom en Absinth-bar, Floris Bar, en Tequila bar (Florris Garden), en pub som kun har øl på fat osv. De reklamerer med at de har mer enn 2000 ulike øltyper!

Så var det tid for besøk på Grand Place. Det ble dessverre ikke den samme gode opplevelsen som vi er vant til. Arrangementet har blitt så populært og kjent at køen for å kjøpe bonger (ølkorker) virket endeløs. Det ble sagt at det tok minst en time i kø. Innenfor sperringene, rundt serveringsteltene, var det så tett med mennesker at det var svært vanskelig å bevege seg omkring. Noen av oss valgte derfor å besøke en av favorittrestaurantene som ligger inntill Grand Place - 'T Kelderke. De har alltid hatt utsøkt mat. Denne gangen virket maten dessverre bare ok. Kanskje var det fordi vi satt på uteserveringen, men det ble hvertfall ikke den opplevelsen vi har vært vant til.

Hvert eneste år tidligere har jeg lagt merke til en gatemusikker - en eldre mann, som spiller og synger sanger fra 60- og 70-tallet. Virkelig dyktig og en fryd å høre på. I fjor fortalte han at han spilte på samme sted hver eneste helg hele året - fordi han syntes det var gøy. I år var han ikke å se.....

Frister årets besøk til gjentagelse neste år? Kanskje. Vi snakket om å legge om besøket, og bytte ut Grand Place til fordel for besøk på ett eller to bryggerier - gjerne klosterbryggerier (Trappist). Vi har allerede vært hos flere (Westmalle, Westvleteren ++), og det er knyttet kontakt til flere. Da er muligheten også der for å kombinere nytelse med kultur. Klosterbryggeriene presenterer gjerne klosterets historie i form av utstillinger. Noen har til og med et "stille rom" i nærheten av serveringen. Øl i Belgia er nemlig både kultur, historie og nytelse.

Et par refleksjoner etter årets Beer Weekend..... Noe som har vært bra en gang vil ikke nødvendigvis fortsette å være bra. Det skjer endringer, vi endrer oss, og ofte er det både godt og nødvendig å finne andre måter å gjøre ting på eller finne alternativer til det som ikke lengre gir den gode opplevelsen.

Now!

2011-08-19T18:41:00.002+02:00

Trying to write this in English - hopefully understandable.... Wrote this a couple of months ago - but didn't publish it - until now......

This has been a good, lazy Sunday. Haven't done a lot, just a few things I wanted to do.... Started editing the next issue of a newsletter and a few other things - I didn't have to do it, but I enjoyed doing it.

After watching some boring TV series, I went outside with a glass of Cognac and a handful of peanuts. Sat down and noticed the quiet evening. It was almost 11pm, but the sky was still bright - light blue, with some clouds moving - from south west to north east. I observed the clouds moving - silently, but powerful. I couldn't do anything to change it, and I just observed how nature is there - doing it's things - all the time.

Observed the dark trees around our house - making some kind of protective fence, and some birds - silhouettes, moving rapidly between the trees. They didn't sing as they did a few hours before, but were quiet. No sounds, except the noise from a distant car. Nature seems to have the power of being silent....

Observed sitting alone with my Cognac - enjoyed it - was aware of the moment. It was good - just good..

Recalled that I earlier today started reading "Full Catstrophe Living" by John Kabat-Zin - a book about staying in the moment. Is it moments like this he is writing about? Don't know.... I've read "The Power of Now" by Eckhart Tolle. Feels like he is writing about just this - awareness - now...

Observed the stillness - just sitting quietly and watching the daylight go away - sky getting darker, temperature falling. The clouds are gone - just the pale, light blue sky is there, and I'm here - enjoying the moment.

My daughter-in law (living next door) says "hi". I ask if she would like a glass of white wine and have a chat, but she wants to go to bed early. Has helped her friend with a family event and is tired and exhausted.

More stillness - more good moments.... Cognac tastes good, and the daylight goes away.... Trying once more to capture the moment. It IS good - it gives peace of mind - it makes me feel as being.... just being, and it feels good.

My Bodymind tells me to do this more - as often as I can.
My Headmind tells me to tell others how good it is to just be..... in the moment..... NOW.

Lavkarbo - erfaringer (oppdatert 22.8.11)

2011-08-07T17:20:00.003+02:00

Etter ca. en uke med litt endret kosthold skev jeg litt om det som hadde skjedd, selv om det kanskje ikke var så mye:
Den forandringen jeg legger mest merke til er at frokosten er forskjellig. Den vanlig brødskiva - ofte med samme type pålegg på - er byttet ut med mer kreative "retter". Det har vekslet mellom ulike typer salat og en forenklet engelsk frokost (egg, bacon og tomatbønner). Te med en teskje sukker er byttet ut med te med mye mindre sukker, og glasset med appelsinjuice (2 dl) er redusert til litt under 1 dl.

Min Headmind (sunne fornuft), som ikke er så veldig glad i forandringer, har flere ganger fortalt meg at det er vanskelig å få til variasjon i kosten når jeg kutter ut brød. Kanskje et argument, men ikke særlig godt....? Frokostene med brødskive og pålegg kan neppe kalles varierte - selv om pålegget ble forandret av og til...

Lunch har ikke blitt endret noe særlig. De firkløverbitene som jeg pleide å ta til kaffen etterpå er imidlertid kuttet helt ut, og i noen tilfeller erstattet med litt mandler.

Middagene er heller ikke så veldig forskjellige fra før, bortsett fra at potetene er kuttet ut. Benytter mer salat i steden, og det fungerer bra for meg.

Som snacks benytter jeg mandler og salte peanøtter. Tildigere var det stort sett bare peanøtter.
Vekten viser en liten nedgang. Tar dette som et tegn på at kroppen forbrenner litt fett. Hvordan det står til med kolesterol vet jeg ikke før i midten av juni. Jeg har også lagt merke til at jeg er mindre søvning på ettermiddag / kveld, og det kjennes litt lettere å komme igang om morgenen.

Nå - i begynnelsen av august er det ca. 3 måneder siden jeg la om til mindre karbohydrater. Det fungerer fortsatt veldig bra. Vekten har krøpet sakte litt nedover - ca. 5 kg. fra da jeg startet, og målet er nå å holde den stabil ved å spise litt mer (men ikke nødvendigvis karbohydrater).

Jeg var spent på hvordan endret kosthold kunne påvirke kolesterolnivået. Det ble målt i begynnelsen av juni, bare en knapp måned etter omleggingen og viste tilnærmet ingen endring. Legen kommenterte at jeg neppe kunne forvente noen virkning før det hadde gått minst et par måneder. Jeg lever derfor fortsatt i spenning.

Det har blitt mye mer egg i kosten i løpet av denne tiden. Omeletter (ofte av bare ett egg) enten til frokost eller lunch nesten hver dag - gjerne med en salat av tomater, oliven og kanskje feta-ost ved siden av. Føler meg nesten aldri sulten mellom måltidene.

Nå i sommerukene har middagene i stor grad bestått av grillmat av ulik type - koteletter, indrefilet, laks m.m. Tilbehøret er oftest salat i ulike varianter. En sjelden gang har det blitt en potet, men det hører med til unntakene.

Noen har spurt hva jeg gjør når jeg spiser hos andre eller er på restaurant. For meg er ikke dette et problem i det heletatt, og jeg spiser ganske enkelt det som serveres. Litt ekstra karbohydrater av og til kan neppe skade.

Jeg kommer stadig over "gode" lavkarbooppskrifter der mel, sukker, ris osv. har blitt erstattet med andre ting. Til å begynne med prøvde jeg noen få av disse, men har foreløpig funnet at dette ikke tiltaler meg. Jeg lar heller være å spise f. eks. brød enn å finne halvdårlige måter å lage lavkarbobrød på. Tiden vil vise om jeg må endre oppfatning....

Fant forresten en enkel og fin oppskrift på en mini-rett på TV2 nylig. Har forsøkt den med laks i steden for spekeskinke og seterrømme i steden for crème fraiche. Smakte nydelig!

22.8.11: Fikk resultatene av kolesterolmåling tatt sist uke. Liten nedtur. Alle verdiene hadde økt litt - heldigvis også det "gode" kolesterolet, S-HDL. Hadde jeg urealistiske forventninger? Kanskje. Dr. Hexeberg skriver i boken sin at noen kan oppleve økning - hvis det har vært en del melkefett i kosten. For å si det slik - det har blitt litt seterrømme av og til....

Denne erfaringen får meg imidlertid ikke til å slutte med et kosthold med lite karbohydrater, men det er kanskje lurt å følge legens råd om litt medisiner....

Mental kraft

2011-05-29T19:30:00.007+02:00

NRK-programmet Schrødingers katt den 5. mai handlet om den kraften og påvirkningen tankene våre har på mange av prosessene i kroppen vår. Det ble vist sterke eksempler på hva meditasjon og mentalt fokus kan bety for hvordan vi reagerer på ting vi utsettes for.

En person som ble utsatt for UV-stråling på begge armene laget seg et mentalt bilde av den ene armen som veldig kald og den andre som veldig varm. Den 'kalde' armen ble mindre solbrent..... Hele programmet er tilgjengelig på NRKs nettsider: http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/740758/

Dette pprogrammet gjorde et sterkt inntrykk på meg, og ikke uten grunn. Tidkigere samme dag hadde jeg en klient - en ung kvinne. Hun hadde jobbet bra for å blik kvitt kronisk utmattelsessyndrom som hadde plaget henne en tid. Denne gangen fortalte hun at hun ikke hadde fått jobbet som hun ønsket fordi hun ikke hadde vært i form. En "famlilesvakhet" - allergi - hadde satt henne delvis ut av spill. Legen hadde gitt henne medisiner, men både allergien og bivirkningene fra medisinene gjorde fomen heller dårlig.

I Reverse Therapy jobber vi med kroppens indre veileder, Bodymind, som forteller oss hva som er bra for oss, hva vi bør si eller gjøre i ulike situasjoner for å ha det bra. Det er også mulig - men mer krevende å benytte dette "motsatt vei". Jeg lærte henne en mental teknikk for å fortelle Bodymind om å instruere imunforsvaret om at det ikke trengte å reagere på pollen slik det gjorde nå. Med andre ord å få immunforsvaret til å få på plass et progrem som ikke feilaktig reagerte på pollen. Jeg oppmuntret henne til å gjenta dette noen ganger de nærmeste dagene.

Sist uke var hun tilbake til en ny time. Jeg spurte henne om allergien. "Den er borte" forteller hun. "Bruker du medisiner?" spurte jeg. "Nei, jeg har sluttet med dem", var svaret. Det er unødvendig å fortelle at dette var et sterkt øyeblikk.

Spørsmålene som dukker opp er selvsagt om dette var tilfeldigheter eller om de stoffene hun var allergisk overfor ikke var der lengre. Jeg vet ikke, og jeg får kanskje ikke vite det heller. Om jeg sammenholder denne opplevelsen med det nevnte TV-programmet virker det hvertfall sannsynlig for meg at Bodymind denne gangen valgte å slå av den allergiske reaksjonen.

Har du opplevd noe lignende? Legg gjerne inn kommentarer!

Lavkarbo-kosthold

2011-05-11T14:59:00.004+02:00

Jeg begynte for litt siden å lese boken "Frisk med lavkarbo" av Dr. Sofie Hexeberg. Jeg leser den ikke først og fremst fordi jeg er opptatt av kosthold, men bl. a. fordi jeg er nysgjerrig på hvordan kroppen vår fungerer, hva som er bra, mindre bra osv. Dessuten har jeg fått spørsmål som går på kosthold fra mange av klientene mine. Noen ønsker å leve så sunt som mulig, mens andre veier for mye og ønsker å kvitte seg med noen kilo. Til nå har jeg anbefalt å sjekke med lege og å følge råd fra kostholdseksperter.

Jeg må innrømme at jeg har en liten egeninteresse av å lese denne boken. Vektreduksjon er det ikke behov for (kanskje bare et par kg.), men jeg har ved mine årlige helsekontroller fått kommentareren: "Kolesterol i øvre del av normalområdet (7.2)". Kanskje kan dette bidra til en reduksjon?

Dr. Hexeberg forklarer grundig om mange sammenhenger i kroppen. En av de viktigste ser ut til å være hvordan insulin virker på ulike prosesser. Kortversjonen er at insulin fremmer lagring av energi som fett og samtidig bremser bruk av fett som energikilde i kroppen. Insulin frigjøres for å holde blodsukkeret på riktig nivå, og stiger når vi spiser sukkerholdig mat eller mat som inneholder stivelse. Altså - ved å spise brød, poteter og andre matvarer med mye karbohydrater forteller vi kroppen at den skal lagre mest mulig energi fra maten som fett i kroppen, og ikke bruke noe av det fettet som allerede finnes som energi. Denne mekanismen, forteller Hexeberg, er noe kroppen har utviklet over mange generasjoner. I tidligere tider levde folk stort sett av kjøtt, fisk og andre fettholdige produkter gjennom hele vinteren. Insulinnivået var lavt, og signaliserte til kroppen at den skulle bruke av fettlagrene sine for å gi nok energi. Når sommeren kom var det tilgang på bær, frukt og andre matvarer med mye karbohydrater. Insulinnivået steg og ga kroppen beskjed om å lagre mest mulig energi som fett i kroppen. (Tilpasningen til badesesongen ble helt naturlig med dette kostholdet). I tillegg til å fremme lagringen av fett har et høyt insulinnivå også flere helsemessige sider, bl. a. utvikling av insulinresistens / diabetes-2.

Jeg fant altså denne informasjonen så interessant at jeg valgte å gjøre en liten test med meg selv som prøvekanin. Målet er å spise mindre karbohydrater og mer proteiner og fett i en periode frem til begynnelsen av juni. Da er det igjen tid for den årlige helsekontrollen. Kanskje vil det da være mulig å se en forandring av kolesterolnivået....?

I denne perioden vil jeg skrive en slags dagbok med observasjoner - hvordan det kjennes, hva jeg spiser, mer/mindre energi, eventuelle vektendringer osv. Hvordan resultatet blir vet jeg ikke noe om, men som nevnt - jeg er nysgjerrig etter å lære. Om du har egne erfaringer med denne typen kosthold er du velkommen til å fortelle om dette i kommentarfeltet under innleggene.

NB!!!
Det jeg skriver om kosthold er altså mine egne observasjoner og erfaringer, og jeg må på ingen måte oppfattes som en fagperson på dette feltet. Om du skulle ønske å forsøke et kosthold ut fra Dr. Hexebergs bok, så skjer det på ditt eget initiativ og ansvar. Om du er usikker - sjekk med legen din!

Oppskrifter som ikke fungerer

2011-04-22T16:12:00.001+02:00

Vi har alle våre egne oppskrifter på hvordan vi skal gjøre ulike ting, hvordan vi bør løse utfordringer, hvordan vi bør oppføre oss osv. For de av oss som kjenner begrepene Headmind og Bodymind er disse oppskriftene regler som på en eller annen måte har blitt etablert i Headmind - vår (såkalte) sunne fornuft.

Ofte fungerer disse reglene bra, og de fleste av dem er dessuten nødvendige for at vi skal fungere som sosiale individer sammen med andre. Noen ganger fungerer imidlertid ikke de reglene vi bruker for å løse en utfordring slik som vi regnet med. Det aktuelle problemet kan være litt forskjellig fra det vi er vant til, eller det er andre årsaker til at oppskriften vi benytter ikke virker som forventet.

Jeg ser dette ofte når jeg sitter ansikt til ansikt med klienter. Det kan f. eks. være en frustrert mor som forteller at "jeg orker snart ikke å kjefte mer på ungene - de hører aldri på det jeg sier". Oppskriften som brukes - å kjefte for å få ungene til å gjøre ett eller annet - fungerer altså ikke. Hvorfor fortsetter hun da å bruke en oppskrift som tydeligvis ikke virker?

Svaret er nesten alltid at Headmind ikke er trent eller opplært til å se etter alternativer, og at signalene fra Bodymind om å gjøre ting på en annen måte (frustrasjon) ikke blir lagt merke til eller forstått.. Ofte skal det ikke så mye til for å få Headmind til å se etter andre måter å løse utfordringen på. Jeg kan f. eks. spørre: "De (få) gangene ungene hører på deg - hva er forskjellig da"? Plutselig kan Headmind se en ny måte å håndtere situasjonen på - ofte en måte som fungerer.

Dette gjelder selvsagt ikke bare i foreldre / barn situasjoner, men går igjen i mye av det vi gjør. Det kan være en daglig rutine vi gjør uten egentlig å ha hverken behov eller lyst til å gjøre den, og det kan være regler som er innprentet helt fra vi var små, og som ikke fungerer lengre.

Et par eksempler:
De fleste av oss har lært at når vi føler oss utmattet eller er slitne, ofte etter hardt arbeid eller annen anstrengelse, så bør vi hvile for å få kreftene tilbake. Dette har for de fleste av oss fungert greit hele livet. I enkelte situasjoner - kanskje med problemer på jobben eller i familielivet - kan vi registrere en utmattelse og mangel på krefter. Vi prøver automatisk oppskriften, men oppdager at utmattelsen er omtrent den samme etter hvilen. "Hvil mer" sier Headmind. Vi følger regelen, men er fortsatt like utmattet etterpå. "Hvil enda mer" sier Headmind. Plutselig er vi inne i en vond sirkel der vi i tillegg er bekymret for hva som feiler oss, nedstemt fordi vi ikke orker noe, og frustrert fordi den eneste oppskriften vi kjenner ikke fungerer. Med litt assistanse vil det være mulig å se at det trengs en ny regel for å finne ut av situasjonen. En regel som fører til at vi gjør noe med det egentlige problemet.

Et annet eksempel. Da jeg begynte å jobbe med mennesker som hadde kronisk utmattelsessyndrom / ME fant jeg ut at jeg måtte følge med på det som skjedde på dette feltet. Et naturlig sted var bl. a. på et par norske (ME)-diskusjonsgrupper på Internett. Hver gang jeg hadde lest en del meldinger der følte jeg meg sliten og utmattet (og noe frustrert). Jeg fortsatte likevel å følge diskusjonene og av og til kommentere litt. Det tok ganske lang tid før jeg forstod at den oppskriften jeg hadde laget meg for å følge med på dette feltet ikke var nyttig, men faktisk skadelig for meg. Løsningen ble å søke informasjon andre steder og skaffe erfaring ved å jobbe ansikt til ansikt med spennende klienter. Mange av dem forteller faktisk at de har opplevd det samme som meg. Heldigvis har de fleste av dem byttet ut denne oppskriften som ikke fungerer med aktiviteter som gir både glede og inspirasjon.

Uskydig dømt

2011-04-05T07:24:00.003+02:00

I går, den 4. april 2011, ble jeg dømt. Det ble du også, selv om du sikkert ikke har merket det enda. Kanskje kommer ingen av oss noen gang til å merke det, og dette er en del av problemet.

Både du og jeg ble dømt til livsvarig brev- og besøkskontroll !

Et flertall i Stortinget har vedtatt at vi alle skal utsettes for denne kontrollen - selv om de aller fleste av oss er lovlydige og stort sett snille mennesker. Begrunnelsen for denne dommen er at det skal bli mindre kriminalitet og at de som gjør eller planlegger kriminelle handlinger lettere skal kunne tas.

Er det så farlig da, jeg har jo ingen ting å skjule, er ett av motargumentene. Nettopp! Vi har ingen ting å skjule, og derfor er det helt unødvendig og urimelig at vi dømmes til brev- og besøkskontroll.

Men dette kan bidra til å oppklare eller forhindre forbrytelser.... De har laget statistikk på dette bl. a. i Tyskland der denne ordningen har vært i bruk en stund. De konkluderer med at den ikke har noe å si for kriminaliteten. Dessuten - hvorfor henlegges utallige saker med kjent gjerningsperson med begrunnelse "manglende kapasitet"? Det ser ikke ut til at det er mer informasjon som trengs for å domfelle flere forbrytere.

Det offentlige (?) skal passe på at innsamlede data ikke misbrukes... Kan vi stole på et slikt utsagn så lenge det offentlige (som skal ha ansvaret for denne ordningen) f. eks. ikke sletter innsamlede DNA-prøver slik loven forutsetter og til stadighet bryter ulike lover (bl. a. i helsevesen og andre institusjoner)?

Alt som samles inn av data skal lagres på en sikker måte... Dette er bare tull. Om noen vil få tak i denne informasjonen, så vil de klare det. Hvordan fikk forresten WikiLeaks tak i den hemmelige informasjonen som de har publisert?

Kan vi stole på politikere som i valgkampen snakker om personlig frihet og er imot denne ordningen og nå plutselig gjør noe helt annet? Det er bl. a. slike politikere som skal bestemme hvordan innsamlede data skal brukes en gang i fremtiden...

La meg til slutt ta med et par passende sitater:

Grunnloven § 102: "Hus-Inkvisitioner maa ikke finde Sted, uden i kriminelle Tilfælde".

Benjamin Franklin: "Any society that would give up a little liberty to gain a little security will deserve neither and lose both."

Merkelapper

2011-03-28T20:04:00.000+02:00

Vi har en tendens til å benytte "merkelapper" på ulike ting og tilstander. Disse merkelappene ser ut til å påvirke måten vi tenker og reagerer på. Spørsmålet jeg stiller meg er om disse merkelappene egentlig er nyttige - om de bidrar på en positiv måte til ett eller annet, eller om de i mange tilfeller har motsatt virkning.

Hva gjør det for eksempel med en person hvis vedkommende får en ME-diagnose? Bidrar denne merkelappen til noe positivt, noe negativt eller kanskje begge deler? Hvilken forskjell gjør det for en person om merkelappen i steden er "utbrent" eller "binyretretthet"?

En annen merkelapp som benyttes og diskuteres heftig (bl. a. innenfor ME-miljøet) er psykisk sykdom eller psyko-somatisk sykdom. Hva gjør en slik betegnelse med en person som blir merket som psykisk syk? Hva er egentlig en psykisk sykdom? Er du f. eks. psykisk syk dersom du har lært å tenke og vurdere på en måte som ikke er helt bra for deg eller på en måte som skiller seg en del fra andre mennesker?

Hvorfor skal forresten sykdommer grupperes på denne måten? Vil det kunne gi et bedre bilde av en sykdomssituasjon om mennesket ble betraktet som en hel, komplett enhet, og vil det være lettere å se hvordan ting egentlig henger sammen?

Dette ble mange spørsmål som jeg vil forsøke å svare litt på i kommende innlegg. Jeg tar gjerne imot kommentarer om dette!

Ansvar for eget liv og egen situasjon

2011-03-13T00:04:00.002+01:00

Jeg har tidligere vært innom dette temaet, bl. a. i Gjør meg frisk, der jeg setter fokus på det ansvaret vi selv har for vår egen situasjon. Det kan se ut til at vi i stadig større grad blir lært opp til at det er 'andre' som har ansvaret for hvordan vi har det - noe utenfor oss selv som vi ofte ikke har kontroll over. Dette dukket opp igjen for litt siden i en debatt på TV - en debatt der ett av innleggene har skapt sterke reaksjoner. Det ble påstått at de som blir mobbet selv hadde skylden for at de ble det. Jeg har liksom ikke blitt kvitt denne påstanden, og velger å skrive litt om det - satt litt på spissen.

Vi kan oppleve at vi blir syke - går til legen og forventer at legen skal gi oss behandling eller medisiner som gjør oss friske. Ansvaret for å bli frisk skyves over på legen, slik at vi selv ikke skal behøve å gjøre noen endringer i tilværelsen. Om legen skulle finne på å be deg om å legge om kostholdet eller begynne å mosjonere er det dessverre sannsynlig at du ikke tar ansvaret for å følge disse rådene - det er jo egentlig legens ansvar å få deg frisk om plagene dine skulle vedvare....

Hvis en eller annen du møter sier noe til deg - f. eks. - har du lagt på deg i det siste - så er det opp til deg hvordan du reagerer. Noen vil ikke bry seg, noen blir sinte og andre kan bli lei seg. Det er altså opp til deg selv hvordan du tolker og reagerer på det du hører. Er du trygg på deg selv gir du kanskje blaffen. Har du blitt lært opp til at du ikke har ansvar for deg selv vil du kanskje oppleve deg som et mobbeoffer.

Spørsmålet blir altså - kan jeg gjøre meg selv til et mobbeoffer? Jeg vet ikke. Om jeg spør på en annen måte - kan jeg læres opp til å bli et mobbeoffer - da tror jeg at svaret er ja.

I min jobb som terapeut ser jeg ofte personer som opp gjennom livet har blitt beskyttet mot alt av utfordringer, blitt fortalt at de ikke kan eller ikke klarer ulike ting. Eller at det er 'andre' som har ansvaret for alt mulig. Disse menneskene mangler etter hvert enhver tro på seg selv og egen styrke. De forsøker å holde en fin fasade utad, men innerst inne er de livredde for at noen skal si eller gjøre noe som får skallet til å sprekke. Det er faktisk mulig å legge merke til dette for de fleste av oss. Vi kan med ganske stor sikkerhet tidlig peke ut den i flokken som kommer til å bli mobbet. Jeg spurte en god venninne som har vært lærer i mange år, og hun bekrefter dette.

Spørsmålet blir naturlig nok da: Hvordan kan vi lære mennesker til å ikke bli mobbeoffer?
Jeg har vel egentlig svart på dette allerede. Som foreldre kan vi lære og oppmuntre barna våre til å ta utfordringer - leke med kniv, klatre i trær, oppleve å bli skadet, utfordre og samarbeide med andre mennesker - kort sagt lære seg å leve. Vi kan også være tydelige på at når de får lov til å utfordre naturkreftene og tilværelsen, så har de selv et ansvar for det som skjer - Samtidig som de har kjærlige og omsorgsfulle foreldre som er der når det trengs.

I tillegg til dette tror jeg det også er viktig å vise barna våre at det ikke er farlig å være sårbar - det er helt naturlig, og det gjør deg faktisk sterkere og vanskeligere å såre...

Sårbarhet

2011-02-13T14:04:00.002+01:00

De siste dagene har ordet sårbarhet av og til dukket opp i tankene.

Å være sårbar eller endog gjøre seg selv sårbar virker til å begynne med både skummelt og unødvendig. Vi har blitt lært opp til å være sterke, til å motstå belastninger og påkjenninger og til å beskytte oss selv mot krevende omgivelser. Vår headmind har dermed klare og tydelige regler for hvordan vi skal unngå å bli såret av omgivelsene.

Er egentlig dette så bra?

Disse reglene i headmind bygger opp et beskyttende skall rundt oss, eller i oss - et skall som er ment å beskytte oss mot omgivelsene, men som ofte gjør mye mer enn akkurat det. Det gjør oss engstelige, utrygge og svake.

Om du er syk har du kanskje opplevd at noen spør "hvordan har du det?". For å unngå å vise at du ikke har det bra kommer svaret fra headmind fort - "joda, bare bra...". Ved å svare ærlig ville du gjort deg selv sårbar, risikert flere spørsmål og kanskje manglende forståelse men samtidig kunne du oppleve både sympati, oppmuntring, støtte og at det kjentes godt.

Et annet eksempel: Du vil gjerne bli kjent med en person og føler at du vil gå bort til vedkommende og si hei. Det betyr at du må gjøre deg selv sårbar. Headmind forteller deg umiddelbart at dette kommer til å gå galt - du kommer til å bli avvist. Ved å tørre å gjøre deg selv sårbar - risikere å bli avvist - åpner du muligheten for en god opplevelse. Å gjøre deg selv sårbar er derfor en forutsetning for å få en slik god opplevelse.

Jeg møter ofte mennesker som har blitt syke fordi de har lært at de skal holde seg inne i det beskyttende skallet sitt og ikke risikere å være sårbar eller å bli såret. Mange av disse får en sterk opplevelse når de oppdager at de egentlig har vært innesperret i sitt eget fengsel og dermed gått glipp av mye av det livet har å by på.

Jan Vincents Johannessen sier det på denne måten:
Å leve er å gjøre seg selv sårbar. Derfor velger så mange å holde seg i live fremfor å leve.

Brene Brown forteller om sårbarhet på YouTube - anbefales!

Har du historier eller erfaringer å dele? Du er hjertelig velkommen til å legge inn en kommentar!

Å være perfekt.....

2011-01-01T23:57:00.002+01:00

Jeg skrev tidligere om at vi alle har våre egne oppfatninger av oss selv - en identitet - et bilde av oss selv. De fleste av oss har lært at dette bildet skal se best mulig ut - for andre. Å kunne oppnå et slikt bilde, og ikke minst holde det vedlike krever innsats - gjerne stor og langvarig anstrengelse.

For noen blir dette en idé om å være nærmest perfekt. Alt som gjøres skal være best mulig, uten feil og ikke kunne kritiseres. Dette er slitsomt, og for mange føles det også feil. Innerst inne kjenner vi kanskje at "jeg ville aller helst gitt blaffen", men så kommer de tillærte og opptrente forventningene med det perfekte glansbildet - idealet.

Vi kjenner resultatet. Den følelsen som forteller oss at "dette er ikke riktig for meg" eller "må dette virkelig være så bra?" blir sterkere og sterkere. Til slutt er sykdommen der - alt fra stress, høyt blodtrykk, utmattelsessyndrom, fibromyalgi, angst, psoriasis, eksem og mange andre lidelser.

Spørsmålet som dukker opp er da: Hvem anstrenger vi oss slik for? For familien, for jobben, for naboen - eller er det kanskje bare for oss selv? For å bevare og vedlikeholde det glansbildet vi selv har laget av oss selv?

Begynnelsen av et nytt år er kanskje et godt tidspunkt for å se nærmere på om jeg virkelig trenger å slite for å vedlikeholde et perfekt bilde av meg selv.....??

Fikk tilsendt en liten video i dag som sier litt om det å ikke være perfekt. Du finner den på http://www.wimp.com/littleimperfections/

Med ønsker om et godt, interessant, og ikke helt perfekt, nytt år for oss alle!

Once you accept the fact that you're not perfect, then you develop some confidence. ~Rosalynn Carter

Gjør meg frisk (2)

2010-12-16T17:38:00.000+01:00

Etter å ha sett dokumentaren "Få meg frisk" på TV mandag 13. des. sitter jeg igjen med mange inntrykk og reaksjoner.
Det står stor respekt av innsatsen til Anette Gilje når det gjelder å presentere den fortvilte situasjonen som svært mange med utmattelsessyndrom sliter med.
Det er trist å se mennesker som gang på gang prøver og feiler - blir motløse - fatter nytt mot når ny informasjon dukker opp - for så å bli motløse igjen.....

Etter programmet er det imidlertid to ting som har festet seg i hukommelsen. To ting som mange ikke legger merke til eller sier noe om.

1. XMRV-viruset er en usikker vei. To leger/forskere som ble intervjuet etter programmet var enige om at det er uklart om viruset er årsaken til sykdommen eller om det har kommet inn i kroppen fordi immunforsvaret er svekket på grunn av sykdommen. Vi hadde tilsvarende situasjon for noen år siden med et annet virus (Epstein Barr / kyssesyke).

2. Symptomene er en fiende. Hele programmet viste en person som - med alle midler - forsøkte å bekjempe symptomene. Symptomene var fienden som skulle knekkes med ulike medikamenter, dietter, med LP osv. Dette er helt naturlig for oss alle, men kanskje ikke helt riktig.... Spørsmålene som det er nærliggende for meg å stille blir da: Hva om symptomene egentlig er din beste venns beskjeder om å gjøre noen forandringer i livet? Hva ville det da være naturlig og godt å gjøre?

Har du synspunkter på dette er du velkommen til å kommentere.

X-faktor...

2010-12-11T21:12:00.002+01:00

Har nettopp sett på fremførelsene i finalen i X-faktor, og avgjørelsen har enda ikke falt. Føler for å uttrykke noen få synspunkter - selv om dette egentlig ikke har noe med bloggens tittel å gjøre - eller kanskje har det det likevel?

Det vi har sett i løpet av denne serien er flere håpefulle talenter. Mange nådde ikke opp til sine egne og seernes håp og forventninger. Så- etter mange programmer står vi igjen med tre personer. Veldig ulike, og alle dyktige. De skal forsøke å vise at de har den nødvendige X-faktoren - dette "noe ekstra" som gjør at de fortjener å vinne.

Trist at Annsofi måtte forlate oss i kveld, men hun har utvilsomt særpreg, sin egen stil, spennende stemme og et sjarmerende smil. Vi får nok se mer til henne.

Så står kampen mellom to veldig ulike artister.

Den ene har en veldig bra stemme, men velger å skjule seg bak masse pyro, dominerende korister og kraftig musikk. Det virker fengende, men - slik jeg ser det - så mangler det noe. Jeg ser ikke personen eller personligheten som står på scenen. Moren hans sier at '...han har pokerfjes...."

Den andre har sine egen stil, og har vært trofast mot den hele tiden. Han "kler av seg" alt av pyro, orkester og korister og står alene når han fremfører noe han selv har laget. Det treffer meg. Han får min Bodymind til å si 'YESS!!!' - dette gjorde godt. Om det holder i konkurransen får vi se ganske snart.

Gjør meg frisk!

2010-12-03T18:08:00.005+01:00

Jeg har sett disse ordene i ulike sammenhenger - ofte i sammenheng med "den mystiske sykdommen", ME. Aviser, TV og radio presenterer fra tid til annen mennesker som sliter med denne og andre, lignende sykdommer. De er fortvilte og frustrerte og har bare ett ønske - å bli friske.

Jeg møter noen få av dem - ansikt til ansikt når de starter med Reverse Therapy. Noe få - fordi de aller fleste jeg møter har akseptert at de selv må gjøre en jobb - kanskje en stor jobb. Det forsøker jeg, etter beste evne, å hjelpe dem til å klare.

Av og til funderer jeg på om det flotte helsevesenet som vi stort sett har her i landet - godt hjulpet av TV, radio og aviser har forandret oss. Har massemedia forledet oss - bort fra at vi selv har hovedansvaret for våre liv og vår helse, til at det er andres - legens eller helsevesenets - ansvar å sørge for at vi er friske?

Ofte kan legen hjelpe med å stille diagnose og skrive resept på medisiner. Noen ganger finnes ikke medisiner, og noen ganger gir medisinene så sterke bivirkninger at det nesten er bedre å være syk - eller gjøre noe annet for å bli frisk. En god venn opplevde dette for en tid siden. Han hadde altfor høyt kolestrolnivå og følte seg ofte nedstemt. Kolestrolmedisinene ga imidlertid så sterke bivirkninger at han valgte å slutte. Han bestemte seg også for å gå ned i vekt og å komme i bedre fysisk form. Nå, snart ett år senere, sykler han flere timer hver uke, spiser lav-karbo mat og har gått ned flere kilo. Dessuten føler han seg frisk! Ved siste kontroll hos legen fikk han spørsmål: Hva i all verden har du gjort? Alle verdiene dine er fine!

Ikke alle skal begynne å trimme eller kaste seg over ulike dietter eller forandre livet slik andre forteller at de burde gjøre. Det aller viktiste er - som alltid - å lytte til, forstå og følge den veiledningen ens egen kropp gir i form av symptomer og fornemmelser....

Det er altså - slik jeg ser det og har observert det - hver enkelt av oss som kan gjøre noe med vår egen situasjon - også når deg gjelder helse. En som er flinkere enn meg til å formulere seg har satt andre ord på dette - gamle, gode Arne Garborg i diktet "Um Pengar":

Ein kan kjøpa seg
mat, men ikkje mathug
dropar, men ikkje helsa,
mjuke sengjer, men ikkje svevn
lærdom, men ikkje vit
stas, men ikkje venleik
glans, men ikkje hyggje
moro, men ikkje gleda
kammeratar, men ikkje venskap
tenarar, men ikkje truskap
graae haar, men ikkje æra
rolege dagar, men ikkje fred
Skalet av alle ting kan ein faa for pengar
Men ikkje kjernen; den er ikkje for pengar fal
(fal=til salgs)

Opmerksomhet

2010-11-28T17:59:00.006+01:00

For et par uker fikk den yogaklassen jeg går i en hjemmelekse - et par, tilsynelatende enkle oppgaver. Den ene av disse var: "Legg merke til hvordan dere går".

I Yoga er det viktig å være oppmerksom på de ulike reaksjonene i kroppen - både under aktivitet og hvile. Dette bidrar til å holde fokus på hvor kroppen setter grenser, hvordan muskler spennes og gir slipp på spenninger og hvordan det er å utfordre sine egne oppfatninger. For å si det på en enklere måte - det er viktig å ha oppmerksomheten på det som skjer i øyeblikket - NÅ!

I dagene som fulgte har jeg flere ganger forsøkt å legge merke til hvordan jeg går - og oppdaget at det er skikkelig krevende! Det går greit å registrere at jeg flytter føttene, overfører vekt fra det ene benet til det andre, kjenner vinden i ansiktet, blir oppmerksom på at tærne er kalde osv. Etter en kort stund - ofte bare noen få sekunder, eller kanskje et minutt eller to - er imidlertid tankene et helt annet sted. Jeg tenker på noe jeg har gjort, hva jeg skal gjøre snart eller tankespinn om hva jeg burde ha sagt eller gjort i en tenkt situasjon. Jeg er med andre ord IKKE tilstede og er IKKE oppmerksom på hvordan jeg går.

Når jeg jobber med klienter er oppmerksomhet på det som skjer i øyeblikket helt avgjørende for oss begge. Klienten skal forsøke å legge merke til fornemmelser og følelser i sin egen kropp i ulike situasjoner og benytte disse som sin viktigste veileder. Som terapeut må jeg legge merke til også hva som ikke blir sagt, måten ting sies på, kroppsspråk osv. for å kunne hjelpe klienten til å komme videre i prosessen. Å trene på best mulig oppmerksomhet er derfor avgjørende.

I Reverse Therapy benytter vi noen enkle teknikker for å 'roe ned' tankespinnet fra en aktiv Headmind. Å legge merke til sine egne føtter eller sin egen pust kan ofte være nok til å holde oppmerksomheten på det som skjer i kroppen - kjenne sinne, frustrasjon, glede og sorg - oppmuntringer fra kroppen som ikke må drukne i "støy" fra en aktiv Headmind.

Gjør gjerne et forsøk - legg merke til hvordan du går!

When we first attempt to stillness and silence, it is amazing - all there is is hearing yourself think, and it can be louder, and more disturbing and distracting than any external noise.

Jon Kabat-Zinn

Piller for alt....?

2010-11-19T15:05:00.003+01:00

Bilde fra creativecommons.org

På Schrødingers katt på TV torsdag kveld (18.11) var temaet hukommelse. De fleste kan vel tenke seg å kunne huske bedre. De kom også etter hvert inn på å fjerne det de kalte unødvendig informasjon fra hukommelsen - særlig ubehagelige eller traumatiske opplevelser og inntrykk. De fortalte om forskning på medikamenter som kan fjerne ting fra hukommelsen, men var - hvertfall foreløpig - usikre på om også det som ble kalt nyttig informasjon kunne bli borte samtidig - som en slags bivirkning.

Jeg skal ikke filosofere over hva resultatet kan bli av en pille som sletter det vi i en gitt situasjon oppfatter som et ubehagelig minne. Vil vi ikke da også miste den lærdommen det er å ha gjort noe dumt og dermed øke sannsynligheten for å gjøre samme dumhet igjen?

Det som fikk meg til å begynne å skrive dette innlegget var at de som har gjort undersøkelsene i forkant av dette programmet tydeligvis ikke har satt seg grundig inn i dette stoffet.....

Det finnes allerede gode metoder for å redusere eller ufarliggjøre traumatiske minner. Jeg benytter den selv på flere klienter, og resultatene er gode. Metoden, som vi kaller EMI (Eye Movement Integration), og som mange andre kaller EMDR (Eye Movement Desensitization and Reprocessing) er svært effektiv dersom den brukes riktig (søk gjerne etter EMDR på Wikipedia). Dessuten er den enkel og rask både for klient og terapeut. Metoden benyttes i hovedsak der det er snakk om traumatiske opplevelser, som f. eks. ulykker, overgrep eller lignende.

Jeg skal ikke gå inn på detaljene i prosessen her, men beskrive den litt overfladisk:

Minner og inntrykk fra traumatiske situasjoner blir lagret i hjernen vår (den delen vi i Reverse Therapy kaller Headmind). Inntrykkene kan være voldsomme, og Headmind konkluderer at dette blir for vanskelig å håndtere, forklare eller finne ut av. Vår Bodymind (kroppens intelligens, som jobber med følelser og har som oppgave å sørge for at vi har det bra) er imidlertid fullt ut i stand til å gjøre det som trengs - gjennom sinne, sorg, frykt, forakt osv. Siden Headmind holder fast på disse inntrykkene slipper ikke Bodymind til for å behandle dem.

Mens Headmind holder fast på inntrykkene og prøver dels å forklare dem og dels å undertrykke dem, så vil det oppstå nye situasjoner der disse minnene trigges på nytt. Bildene blir plutselig levende igjen, og man opplever et 'flash-back'. Dette bidrar også til at bildene og inntrykkene holdes vedlike og forsterkes.

I EMI bruker vi teknikker for å 'stresse' hjernen, samtidig som de traumatiske bildene trekkes frem, forvrenges, gjøres usammenhengende og ufarliggjøres. Denne prosessen er ganske kortvarig (noen få minutter). Øyebevegelser (som det ligger i navnet) er en del av denne prosessen. Det påstås at disse øyebevegelsene setter igang samme prosesser og behandling av inntrykk som når man drømmer (REM-søvn der øynene også beveger seg).

Jeg har, som nevt, benyttet denne teknikken lenge, og resultatene er gode - også etter lengre tid. Det virker derfor uforståelig at teknikken ikke er mer utbredt og får mer oppmerksomhet. Kanskje har vi kommet dit at alt skal fikses med piller?

Ti ting å slutte med hvis du har ME, CFS eller fibromyalgi

2010-10-31T13:05:00.001+01:00

For mer enn 3 år siden hadde Dr. John Eaton følgende innlegg på bloggen sin. Disse punktene er basert i hovedsak på observasjoner og tilbakemeldinger fra et stort antall klienter. Jeg håper at dette kan komme til nytte for deg - enten du har ME, Kronisk Utmattelsessyndrom (CFS), Fibromyalgi eller om du er frisk.

1. Slutt å lete etter kurer eller medkamenter. Jo mer du leter etter en kur (som ofte feiler), desto mer fokus vil du få på sykdommen din. Reverse Therapy inneholder den informasjonen du trenger om hvordan du kan være frisk.

2. Slutt med aktivitetstilpasning. Det finnes ingen beviser for at aktivitetstilpasning (pacing) fungerer. Grunnen til at det ser ut til å fungere er at folk endrer aktiviteter, de reduserer dem ikke. Bodymind liker endringer og reduserer symptomene når det blir mer variasjon. Dette er særlig tilfelle om det du har gjort tidligere har vært et ork.

3. Slutt å snakke om symptomer. Jo mer du snakker om symptomene dine desto mer fanget blir du i sykdomsspiralen. Bodymind ønsker at du snakker om å bli frisk - ikke om å være syk!

4. Slutt å benytte ME diskusjonsgrupper og fora. Det du vil møte på disse stedene er andre mennesker som har fokus på sykdom. Noen brukere er dessuten så fanget i lidelsen at de lager negativ energi som spres både til deg og andre. Om du har skaffet deg venner på slike steder, så møt dem på andre måter.

5. Slutt å trekke deg unna mennesker som du har et nært forhold til. Kroppen din lager ikke symptomer fordi den vil at du skal gi opp å leve. Den benytter dem for å gi deg beskjed om at det er på tide å finne en bedre måte å leve på. Dette inkluderer å tilbringe mer tid sammen med venner og de du er glad i.

6. Vær kritisk til det legen forteller deg når det gjelder ME. Med noen få unntak forstår ikke de fleste legene ME. Mange tror at sykdommen ikke eksisterer. Om de betrakter den som en reell sykdom, så vet de ikke hva de skal gjøre med den. Du vil uansett bli frustrert.

7. Slutt å tro at 'Jeg blir aldri frisk', og fokuser i steden på hva du trenger å gjøre for å bli nettopp det. Om du ikke vet hva du kan gjøre, så prøv noe som øker Endorfin-nivået hvis du oppdager at symptomene er i ferd med å bli sterkere.

8. Slutt å vente på at symptomene skal bli borte. Mange klienter går i fellen som sier: 'så snart disse forferdelige symptomene forsvinner kan jeg få livet mitt tilbake'. Det motsatte er faktisk tilfelle. Så snart du går tilbake til et følelsesmessig tilfredsstillende liv vil Bodymind kunne slå av symptomene.

9. Slutt å leve i fortiden, dvele ved alle de gangene du har vært elendig, syk og deprimert. Lær i steden å leve i øyeblikket, ledet av hva din personlige Bodymind ønsker at du skal gjøre.

10. Slutt å bekymre deg om fremtiden. Fremtiden er egentlig noe vi innbiller oss - et mentalt bilde vi lager. Du kan lære deg til å se for deg en fremtid der du er sunn og frisk og lever det livet du ønsker. Enda bedre - du kan la deg lede av symptomene og begynne å lage fremtiden din nå - i dette øyeblikk.

Ti måter for å unngå depresjon

2010-10-26T19:00:00.003+02:00

Jeg skrev for litt siden et innlegg om depresjon, og lovte der å gjengi Dr. John Eatons ti beste måter for å unngå depresjon. Her kommer oversettelsen av artikkelen hans.

1. Aller først - forstå hva depresjon egentlig er

Depresjon er ikke en følelse, som f. eks. tristhet. Det er en tom, nummen fornemmelse som dukker opp når Headmind - vår logiske hjerne - fortviler og gir opp på grunnlag av de erfaringene den har gjort. Den starter så å undertrykke følelser fordi de er alt for smertefulle å gjøre noe med. Resultatet er en indre fornemmelsen av tomhet som får livet til å virke meningsløst. For å unngå å komme inn i denne tilstanden - her er noen få ting å være på vakt overfor.
a) Kjenn igjen symptomene: Sløvhet, mangel på konsentrasjon, apati, tap av interesse for andre mennesker og aktiviteter, forringelse av søvnmønster og endring av appetitt og spising.
b) Forstå at å undertrykke er noe du gjør, det er ikke noe som skjer med deg.
Du undertrykker følelsene dine når du:

Begraver hodet i sanden når vanskelige situasjoner oppstår
Stikker av i steden for å si ifra om følelsene dine
Blir for lenge i jobber og i forhold som ikke har livets rett
Gir bort den personlige kraften din til andre mennesker
Snakker som et offer
Begraver sinnet og frustrasjonen din i for lang tid - i steden for å gjøre noe med det
Lever et langtekkelig, ensformig og gørr kjedelig liv til de grader at din egen, personlige Bodymind blir sprø av kjedsomhet
Unnlater å tilgi og gå videre fra mennesker som har såret deg tidligere

Begynn å reversere disse mønstrene nå

2. Fjern angst fra livet ditt

Angst er det aller vanligste forvarsel for klinisk depresjon. Når panikken blir for sterk vil din Headmind forsøke å dempe den ved å sørge for at det skilles ut stoffer som sløver systemet ned. Benytt Reverse Therapy for å stoppe Headminds krisefilmer.

3. Ikke bruk tid på depressive tanker

Dette inkluderer ideer som: 'Jeg kan like gjerne dø', 'Ingen bryr seg', 'Det er ikke noe vits i å prøve å....', Ikke prøv å slåss mot disse tankene - bare overse eller ignorer dem. Vend oppmerksomheten mot engasjerende aktiviteter som fullstendig legger beslag på oppmerksomheten din. Dette krever trening, men å gjøre dette hver gang du legger merke til en deprimerende tanke vil etter hvert jage dem vekk for godt.

4. Gjør endorfin-utløsende aktiviteter

Fordi det er fysisk umulig for noen å være deprimert mens kroppen er full av endorfiner...

5. Bruk så mye tid som mulig i samfunnet du er i

Klinisk depresjon har en tendens til å være sterkere og vare lengre hos mennesker som lever alene eller som på en eller annen måte er isolert fra samfunnet. Mennesker som vedlikeholder vennskap er også utsatt for mindre risiko.

6. Praktiser kjærlighetens kunst

Forskning viser at mange deprimerte mennesker er i ulykkelige forhold. Om du ikke kan vise mer kjærlighet eller om den ikke blir gjengjeldt, da kan det være på tide å gå videre.

7. Fortsett å snakke

I min jobb som terapeut blir jeg hele tiden overrasket over hvor få mennesker som har lært seg kunsten å si ifra om følelsene sine, om behovene sine og om ting de er misfornøyd med. Jo mer du legger lokk på ting, desto mer overbelastet blir du med frustrasjon, sinne og frykt - helt til det kommer et punkt der Headmind vil forsøke å undertrykke dem.

8. Unngå utsettelse og nøling

Jeg ser dettte problemet klart hos mennesker som blir deprimert i jobben. Arbeidsbelastningen, problemene og tidsfristene bygger seg opp helt til de blir overlesset. De gir til og med opp å finne en ny jobb.

9. Få ny kraft

Dette betyr egentlig å gjøre det beste ut av ditt personlige geni. Hvis stadig nye retninger i livet gjør deg opprømt, skal du få mest mulig glede og spenning ut av dette - ikke av angsten din. I tillegg vil du ikke hat tid til å bli deprimert. Om du får en nedtur, så har du rikelig med alternativer å ty til.

10. Ikke overdriv den deprimerte stemningen din

Det er et lite kjent faktum at deprimerte mennesker kun er 'deprimert' - i gjennomsnitt - en time pr. dag. Resten av tiden benyttes til å sove, spise, gå på toalettet, drømme, bli sur på noen, lese kjedelig stoff ......
Dette faktum - at du er 'nede' en halvtime eller tre behøver ikke å bety at du fortsetter å være slik. Start å jobbe med en av de foregående 9 tipsene umiddelbart!

Angst

2010-10-09T19:27:00.009+02:00

Jeg har fått en epost fra Merete som spør om jeg kan skrive om angst. Hun opplever angst for symptomene sine. Som tidligere vil jeg beskrive dette så enkelt jeg kan.

I Reverse Therapy skiller vi klart mellom frykt og angst.

Frykt er en følelse som benyttes av Bodymind - kroppen vår - for å be oss om å gjøre oss mindre sårbare og utsatte. Det er altså en følelse som oppmuntrer oss til å ta vare på oss selv - NÅ. Det kan være å komme seg bort fra en farlig situasjon, det kan være å forberede seg på noe som er krevende og vanskelig og det kan være en oppmuntring om å få hjelp eller støtte fra noen. Frykt handler alltid om noe som skjer NÅ.

Angst er noe som den logiske hjernen vår - Headmind - lager. Headmind er uavhengig av tid, og er ekspert på å lage bilder og inntrykk av hva som kanskje kan komme til å skje en gang i fremtiden. Angst har altså med en ikke-eksisterende, tenkt situasjon å gjøre.

Det kan være flere grunner til at Headmind lager disse skrekkfilmene, og jeg skal ta for meg en av dem nå - kanskje den vanligste. La oss anta at du har en eller annen utfordring som du ikke har tatt tak i eller gjort noe med. Det kan være ganske dagligdagse ting som har gjort deg sint, frustrert eller redd. Bodymind har gitt deg disse følelsene for å oppmuntre deg til å gjøre noe, men det har blitt utsatt, avfeid eller bortforklart.

Når Headmind har lite å gjøre registrerer den disse følelsene og finner en fin anledning til å lage skrekkfilm av dem. Den lager altså tenkte krisesituasjoner fordi den har lite annet å holde på med og fordi du har uløste utfordringer. For hver gang den gjør dette blir de tenkte krisesituasjonene stadig mer troverdige og livaktige.

Det er flere ting som kan gjøres med denne angsten.

Trene på å være tilstede i øyeblikket - NÅ. Det er ikke alltid lett, men trening hjelper.
Ha mange ting 'på gang' slik at Headmind er opptatt med disse - gjerne ting du liker eller ting som engasjerer deg.
Ta tak i - og reagere på de underliggende følelsene - beskjedene fra Bodymind.

Som et lite apropos til dette vil jeg fortelle om da jeg hadde med meg min gode venn og RT-kollega, Caroline, opp i tårnet på den gamle Holmenkollbakken. Den øverste delen opp til toppen bestod av en veldig lang og bratt trapp. Da vi skulle ned igjen så jeg at Caroline stoppet på det øverste trinnet - stod der et øyeblikk og tok et trinn nedover. Der stod hun igjen et sekund eller to før hun tok et par skritt og stoppet opp igjen. Slik fortsatte hun helt til hun var nede. Etterpå spurte jeg henne hva som skjedde.

Hun fortalte at hun fikk både frykt og angst for den lange trappa. Frykten ba henne om å gjøre noe nå, og hun valgte å gå forsiktig. Headmind laget også angst for hva som kunne komme til å skje. Hver gang hun stoppet opp konstaterte hun at hun hadde det ok, og at det ville være greit å gå et par trinn til. Slik fortsatte hun hele veien ned. Hun benyttet altså det første og tredje punktet i oppskriften ovenfor.
.
Angst kan også skyldes andre forhold, f. eks. traumatiske situasjoner i livet. Jeg vil skrive om dette senere. Du kan finne litt om angst også på nettsidene til Reverse Therapy.

Summary for my English speaking friends:

In Reverse Therapy we consider fear and anxiety two different things. Fear is an emotion created by our body, or Bodymind as we call it. It is a message to us to act and do something to become less vulnerable NOW.
Anxiety is created by our logical mind - our Headmind. Headmind likes to create disaster movies when it is bored and have too little to do. These disaster movies are just images. The underlying emotions that are not responded to trigger this Headmind activity.

Things to do to stop anxiety:

Practice awareness in the moment
Have plenty of (enjoyable) activities to keep Headmind busy
Respond to the underlying emotions from Bodymind

It ain't what you do, it's the way you do it!

2010-10-05T16:33:00.033+02:00

Denne tittelen er fra en gammel sang, men jeg skal ikke drive med musikkanmeldelse i dag...

Ofte oppmuntrer jeg klienter til å utforske nye ting å gjøre - gjerne noe som gir en positiv og god opplevelse. Det kan være snakk om kontakt med andre mennesker, utforske sine egne, fysiske grenser, realisere en drøm eller helt andre ting som klienten oppfatter som positivt.

Noen ganger blir det ikke en positiv opplevelse, men tvert imot sterkere symptomer. En god venn og terapeut-kollega, Sue Nevitt i England opplevde dette i sin egen prosess med å bli frisk:

Når jeg begynte å gå igjen i løpet av prosessen med å bli frisk startet jeg forsiktig med 10 minutter. Deretter øket jeg gradvis til 15, deretter 20. Når jeg hadde kommet så langt at jeg var i stand til å klare 30 tenkte jeg at dette er fantastisk. Jeg går hver dag for å komme i form, samtidig som jeg går ned i vekt. Jeg hadde en oppgave å gjøre. Så en dag var jeg ute av stand til å bevege meg!. Alarm-responsen var på for fullt idet jeg skulle ut på en tur.

Jeg valgte å gi blaffen i hele oppgaven jeg hadde laget meg og gikk ut uten å ta hensyn til noe som helst . Jeg stoppet hos en venn for en kopp kaffe, gikk til parken for å se på barna som lekte, og til stranden og kjøpte en is. Jeg gikk i 2 timer og følte meg fantastisk.

Når jeg var forsiktig var jeg fortsatt i 'sykdoms-identiteten' og forsøkte å gjøre oppgaven min av helt feil grunn. Når jeg gikk for å ha det gøy hadde jeg ingen begrensninger eller symptomer i det hele tatt.

Det er kanskje ikke en hel rekke med 'må-ting' som gjør at vi har det bra og er friske, men heller at vi lever i øyeblikket og stoler på vår indre, medfødte veileder - Bodymind.....

Ambitions

2010-09-30T20:03:00.012+02:00

En av klientene mine fortalte nylig at hun ofte så og hørte på Ambitions med Donkeyboys. Hun ba meg å se på denne videoen - noe jeg lovte. Takk, S.R.
Den finnes på http://www.youtube.com/watch?v=V_WQ6u9os50

Jeg skal ikke bruke dette innlegget til en grundig anmeldelse av videoen, men jeg synes at den er ganske interessant. Vi ser noen personer, som alle lider av den mystiske og dødelige sykdommen "Abicere Leprous" som skyldes at de har gitt opp alle ambisjoner i livet. Så kommer (selvfølgelig) inspirasjonen til å gjøre noe med situasjonen - i form av en opptreden av Donkeyboys som synger Ambitions.

Det er unektelig en del sannheter i dette, og det samsvarer til en viss grad med tankegangen i Reverse Therapy. Vår indre veileder - Bodymind - vil hele tiden oppmuntre oss til å gjøre ting som er bra for oss. Dette kan være å ha mer gøy, ha mer sosial omgang, ordne opp i familieforhold eller jobb osv. Fornuften vår, Headmind, er ikke alltid med på dette, og forsøker å få oss til å gi opp eller utsette de "ambisjonene" som Bodymind oppmuntrer oss til å ha.

Ta gjerne en titt på videoen. Om du vil finne ut mer om Headmind, Bodymind og Reverse Therapy er du velkommen til et besøk på www.reverse-therapy.no

Jeg har plassert min blogg i Askim på norske bloggkart!