The Aardahl-Nilsson story

Deilige unger!

2012-02-13T21:01:00.002+01:00

I går kom Celine hjem etter pappa-helg klokken halv fem og kom plutselig på at det var jo morsdag.

Den store, lille jenta har kroppen full av samvittighet og fikk tårer i sine store öyne når hun spurte om jeg var lei meg fordi hun ikke hadde planlagt noe.

Jeg beroliget med at selvsagt ble jeg ikke det men hun så litt usikker ut. sammenlignet antageligvis med om vi hadde glemt hennes bursdag.

Hun tok med seg lillebror opp og beordret meg til å holde meg nede. Etter en times tid leverte hun dette söte kortet:

kortet med sine varmende ord hadde värt nok men de hadde altså övd inn et show til min äre.

Sander hadde trådd i kostymet og var utnevnt til kveldens konfransier.
Han önsket hjertlig velkommen til morsdagsshowet,
"Til deg mamma, Camilla!"
(Om jeg skulle undre på hva min rolle i det hele var.)

Celine hadde en turnoppvisning.
Hennes atletiske side har hun iallefall ikke fra meg. Når vi hadde tvungen turn i niende klasse hadde jeg fortsatt panikk for å väre opp/ned....

Et forrykende fint og hjertevarmt show med verdens fineste unger.
(Mio holdt soveshow i vugga si og det var også svärt imponerende. Akkurat det jeg önsket meg;))

Dagen i dag har värt litt mindre ok. Mio bestemte seg for at det var morgen halv fem og når han begynte å roe seg ned var det tid for å vekke de to store. Jeg har småfeber, verk i hele kroppen og föler jeg hoster opp lungene mine. Mio så sitt snitt til å vise styrke når mor lå nede og har komandert meg til å bäre han rundt store deler av dagen. Dagens höydepunkt var 20minutters barnefri for å dra på apoteket og hente hostesaft og astmaspray. I og for seg har Sander värt smått underholdende i dag. I ettermiddag fortalte han at han hadde ombestemt seg og skulle ikke bli Samurai når han blir stor lenger- han skulle bli vegetarianer i stedet! Og På sengekanten fortalte han ivrig om "Hampipulärsmurf" (Eller manipuleringssmurf for oss som snakker voksensk!) "han er god når man ser han men når han går sitter man igjen og föler seg bare dum, mamma!" Så Hampipulärsmurf skulle han ikke kjöpe for sparepengene sine.

Godt å vite.

Nå skal jeg ta mitt såre legme med opp og overta den gråtende sönn som Mann har tatt med seg til sengs.

Er det noen som har sett sövnen min så gi et litet pip!

Sjalusi?

2012-02-12T17:25:00.000+01:00

"Mamma, vet du hva jeg skal bli når jeg blir stor?"

"Nei?"

"Jeg skal bli Samurai!"

"Åh... Det var et fint yrke." (Glad for at den stillesittende, karbohydratetende sönnen skal tiltre et aktivt yrke og at han ikke ville bli markedsanalytiker, sitte på kontor og spise bakst.)

"Men vet du hva lillebror skal bli da?"

"Nei, hva synes du han skal bli?"

Han skal bli en Ninja som har värt död i hundre millioner år...." Og med latter og glede i stemmen legges det til;

"Og da må jo han bli död!"

Fine, lille Mio. Det kan virke som om storebror ser på deg som en konkurent...

Se han smiler!

2012-02-11T19:48:00.000+01:00

Mio har igjen slått seg skikkelig nattevrang.

Han er som en engel hele dagen, sover, spiser og titter på men når kvelden kommer skifter han ham.

En halvtimes tid etter at vi har lagt oss starter han festen med et höylytt skrik og sånt fortsetter han. Gjerne til 04. Uten stans.

Jeg vugger, bysser og bärer. Skifter bleie, smokk og tepper og sliter som en slave.

Han svinger dog sin verbale pisk til jeg gråter trötte tårer ned i hans dunete hode.

Etter den tredje sövnfrie natten på rad belönnet han meg sitt förste bevisste smil i dag morges.

Og, utrolig nok, var de siste nettenes pine glemt etter en serie med söte smil.

Få ting får en til å föle seg så vel som en baby som lyser opp og sprekker sitt förste smil ved ens åsyn.

Balsam for sjelen....

En fin, om enn suddig, Mio.
(Brukte feil innstillinger på kameraet i dag)

Tremenninger

2012-02-10T20:59:00.001+01:00

Når vi bygde vårt hus var det veldig viktig for meg å ha et stort badekar. Hadde jeg värt et bedre menneske hadde jeg kanskje sagt at det var for at hele familien kan bade sammen, hvilket vi teoretisk sett kan, men sannheten er at det er for at mor og far kan ta lange bad sammen etter at barna har lagt seg. Eller enda bedre i disse dager da egentid er mangelvare og kuponger ikke kan oppdrives; tente lys, kald drikke, radio og bok i badekaret for baaare mor. Bare det å skrive dette gir ro i sjelen. Og godt er det for noen måneder til blir det vel med det skrevne ord...

Dobbelbadekar med alle finesser ble innkjöpt og vi tegnet badet etter det. Det er halvveis innbygd og kunne rommet et mindre illegalt asylmottak. Eneste problem er at vi ikke hadde tenkt på at denne gigant behövde en större varmtvannstank enn vår så i tre år har vi kun kjört halvfulle barnebad eller fyllt badet med store voksne slik at mye vann ikke er påkrevd.

Nå i vinter fant min totalt utekniske mann ut at det finnes en innstilling på luft-varme pumpa vår som kan skape ekstra varmt vann...

Vi gråter ikke over hverken spilt melk eller kalde bad vi gleder oss bare over å nå mer kunne fylle hele badekaret.

Ikke et år for tidlig.

Nå har vi besök fra nord og i går kveld kunne hele barneskaren settes i badekaret til gjensidig glede:

Sander 4 år, Alva 1 år, Celine 9 år

Celine har med bittelillebror oppdaget at hun elsker de små og nå koser hun seg med alle kortvokste som kommer i hennes vei.
Lille Alva trasker etter med beundring i blikket.

Postgravidkroppens mysterier. Del 2

2012-02-09T13:58:00.002+01:00

Ganske rett etter forrige gravidkropps-innlegg bestemte jeg meg for å väre "flink" et par uker og forhåpentligvis gå ned 2-3kg slik at det skulle bli litt lettere å stappe meg selv inn i de gamle klärne mine. Da halvparten av I-landsbefolkningen sverger til low carb high fat så bestemte jeg meg raskt for å fölge majoriteten. Men dietter er ikke min sterke side og ikke tror jeg på dem heller. Det vil väre umulig for meg å leve et carb-fritt liv og jeg ville antageligvis ha gått opp hvert gram igjen når karbohydratene hadde fått flyte igjen. Desuten er jeg ikke spesielt glad i hverken kjött eller ost så det ville blitt litt vanskelig å fölge den til punkt og prikke. Jeg startet derfor med ganske low carb og ganske high fat og så for meg at kiloene ville rase...

Frokosten min har bestått av yoghurt med linfrö og blåbär, avocado og egg til lunsj, normal middag men i mindre porsjoner og med bare litt carbs og en brödskive low-carb bröd til kvelds. Ikke store mengder og sunn mat.

Allerede etter en uke syntes jeg selv at jeg burde ha merket resultater men buksene strammet like mye som tidligere. Etter en uke til hoppet (eller tråkket motvillig opp) jeg på vekta.

og hva viser den?

2kg+....

2 KILO PLUSS????

Er det mulig? På diett...

Jeg gir opp.

Så jeg har nå kastet dietten bak meg og feiret Manns 40års dag og mitt eget nederlag med noen ekstra kakestykker. nå er jeg tilbake i ruta ett og får forsöke å leve sundt, i mindre skala og gå. Bekkenet mitt er allerede så mye bedre og jeg kan nå gå iallefall en time med vogn uten större vondter.

Om ikke kiloene renner av så får jeg håpe at de sakte bekjempes.

Gram for gram, mil etter mil etter miiiiil!

Uansett jeg lovet ärlighet og bilder så nå er det bare å bite i det sure eplet:

1 mnd etter Mios födsel.
Mulig buken har blitt noe mindre men resten meg har altså ikke krympet.
Derav det mindre glade oppsynet.

Og dette var altså utgangspunktet en uke etter födsel.

Om noen har noen trylletriks, jeg tiltrekkes av enkle utveier, som ikke involverer kirurgi så kom med dem! Så lenge de er forenelige med amming og ikke er ulovlige pröver jeg!

Hilsen tjukka

Når pappa fyller 40

2012-02-08T21:48:00.001+01:00

Husets far og make brukte gårsdagen på å fylle 40 og det kunne, selv i disse tider, ikke forbigåes i stillhet. Det har blitt klippet, farget og hvisket i krokene her i ukesvis. Ungene ble raskt enige om hva de ville gi pappa. Han er en sofasover, (Og for de som måtte undre så skyldes det hverken at jeg kaster han ut av vår felles seng eller at han römmer den, kun det faktum at han har ganske massiv sövnproblemer og derfor bruker nettene på å vandre rundt og til slutt sovne utmattet foran tvèn når morgenkvisten närmer seg.) og sofasoveren må jo få sin egen kosepute mente de. Og hva er vel bedre å kose på enn en pute med bilde av de tre elsklingene? Ingenting i fölge dem så bilde ble tatt, trykket på transfer ark og så videre på en fin hvit linpute. Til og med Sander klarte å holde på hemmeligheten og imponerte oss begge (Dvs Celine og meg) stort.

Celine var kortansvarlig og brukte timesvis på å lage en 6siders variant med popp-up bilder og små tekster:

Sander er ingen kortskriver enda så hans oppgave ble å dekorere utsiden av gaven. Etter en mindre ulykke der han spisset alle tusjene sine med blyantspisseren fikk han hivd et par streker på papiret med oransje, deklamert at det var Lava för han la kunsteren i seg til side:

MicroMio tok det hele med stoisk ro og lot seg ikke inspirere. Han tittet storöyd på fra stolen sin:

Kakene var egentlig min jobb men da var Mio lei av stolen sin og krevde mammas arm som sovesofa. Når han tar i bruk Babysk så hörer vi etter og Celine, som eneste lese/målekyndige, ble utnevnt til kjökkensjef. sander var helleansvarlig og sammen utrettet de sjokoladekakemagi:

Så da gjensto kun smörgåstårtan Mann behöver for å kunne fylle år til meg.
Ca 40 000 kalorier senere var den klar og jeg kunne starte med min favoritt syssel nemlig å pynte den med små roastbeefroser. Det morsomme er ikke algingen men det faktum at de ser ut som små roastbeefanuser etterpå.

Sander feiret Samenes nasjonaldag på barnehagen på mandag og lärte seg å joike så han ville at vi skulle ha trestemt joik for pappa på sengekanten. Heldigvis for nevnte far fikk vi overtalt han til at bursdagssangen kanskje var best å starte med. For klokken syv stod vi der ved den nyvåkne far og sang av hjertens lyst med gaver, lys, kaffe og en kilo smörgåstårta i et porsjonsstykke verdig en 40åring.

I fjor innförte Stefan gaver til barna på hans födselsdag og dette ble viderefört til i år. Ungene hadde tydeligvis glemt dette så gleden var stor når pappa, etter lysutblåsning, overrakte gaver til dem.

Det tok et par timer å gjöre seg av med frokosten men like glad var han for det.
Hipp hurra!

Stefans tante, kusine og kusinebarn bor hos oss denne uken så huset er fyllt til randen. 8 mennesker på våre 160kvm skaper en konstant feststeming. Og utover formiddagen strömmet gjestene til. Noen stor felles fest er det ikke helt rom for nå så vi kjörte et åpent hus:

Bak förste luke skjulte disse glade festdeltagerene seg. Med kake, flagg og sang marsjerte de inn til glede for oss alle.

Vi hadde en fin dag med masse hyggelig besök og jubilanten ble behörig feiret. Fulle av både middags- og dessertkaker sovnet vi utslitte i går kveld. Mann har, utren angst, trådd inn i et nytt årtiende. Og om håret er grånet og ledda litt skakkkjörte så er humöret godt og energien likeså.

Vi beholder han!

Delikatering

2012-02-06T15:22:00.003+01:00

Livet som spedbarns- og trebarnsmor byr på mange gleder. Egentid er dog ikke en av disse. Mine daglige minutter på badet er talte og oftest utföres morgentoalettet med venstre fot vuggende på Mio i vippestolen mens höyre hånd forsöker å påföre mascara. Treffsikkerheten er det så som så med og resultatet likeså.

Når de blå ringene under öynene er like lysende som vinternatten, de ekstra gravidkiloene sitter som stöpt rundt midje og lår og det hvite i öynene er närmere rosa en netopp hvit så er det en fattig tröst at man nå mer er et multitasking geni.

Jeg föler meg, utseendemessig, like vel som...Ja, som noe som ikke föler seg spesielt vel! Og tiden til å reparere og pynte er ikke helt tilstedet.

Hendene er törre og sprukne og neglene fliser seg og har ikke sett neglelakk på lenge.

Håret er altfor langt, ute av fasong og jeg rekker aldri fikse det til.

Da trer min kjäre stemor, Lena, til som en reddende engel. Mens Stefan holder orden på microMio tyr hun til sitt "blikk" og sine skarpe sakser og utförer nödhjelp på mitt matte,fäle hår. 1 time og 20-30cm senere er iallefall håret fräsht og glansfullt. Mye kortere og klippet i rett linje bak og litt oppklipt foran for instant frisyre til den som stort sett bare drar ragget bak i en strikk.

Löst hår

Og oppsatt, slik jeg oftest kan sees.

Nyklippet, velduftende og sunt hår er iallefall noe!

Så lenge det varer. Örsmå hender drar i det de får fatt i , hvilket ofte er mitt hår og under våre nattlige matninger som utföres liggende har han en lei tendens til å gulpe så det renner bak i nakken og gjör nakkehåret mitt alt annet enn velduftende....

Ahhh... gulp. En mors parfyme...

Mio 1 mnd

2012-02-05T14:43:00.001+01:00

kalenderen viser 5februar og Vips så er Mio 1 måned gammel allerede.

Et fullverdig medlem av familien vår og den hellige treenigheten; Söskenflokken:

Hans ganske skröpelige 2,9kg og 49 cm er nå uttöket til 4,1kg og 54cm. Förste störrelse klär er alt lagt bort og bak oss og han viser mer og mer av hvem han er. I starten var jeg nesten bekymret for Mios avbalanserte sett og tittet inn i de store runde öynene hans for å forsikre meg om at maskineriet gikk rundt bak der. Nå har jeg slått meg til ro med at knöttet er fullstendig normal, bare en veldig enkel og grei baby. En ganske rak motsetning fra sine eldre sösken.

Han begynner nå å få rutiner og sover nå greit på nettene (Etter hva man kan forvente av en èn mnd gammel baby.). Magen hans er bedre, om enn ikke helt bra, og jeg får faktisk gjort noe mer her hjemme enn å bare ta hånd om han. Men ikke mye mer....

Ansiktet og minene hans er kjent for meg, selv om jeg fortsatt ikke kan se meg mett på han, jeg vet hva de ulike lydene betyr, hvordan han vil bli ströket og båret når magen krangler, hvordan han foretrekker å blir kost med og den beste måten å få han til å sovne når söskenene lager leven og gjör sövnen vanskelig å finne.

Jeg nyter at vi har tråkket inn i en liten mamma-Mio boble, en symbiose, og synes selv jeg er uendelig heldig som har fått oppleve denne gleden tre ganger.

Vissheten om at han er vår siste gjör muligens at jeg tar ekstra godt vare på hvert eneste minutt og ikke kjenner noe hastverk "videre".

Ikke rart man er stolt?

Celine er en stolt, flink og omsorgsfull storesöster og Sander er en kjärlighetsfull og litt uinteressert storebror. Mio, på sin side, klarer ikke rive sitt noget uklare blikk fra noen av dem. Mammahjertet mitt, som fortsatt pumper mer hormoner enn blod, svömmer over av kjärlighet til disse tre<3

Sushinight

2012-02-05T14:13:00.001+01:00

Etter våre spede forsök på å skape sushimagi tok min kjäre far mitt ikke så utydelige hint og inviterte oss til sushikveld. Av praktiske årsaker holdt vi gildet hjemme hos oss.

Hele dagen trippet vi rundt i ren forventning og klokken fem stod de der.

Med fat fulle av de lekreste biter og lommene fulle av godsaker til de små.

Sushisjefen selv

Og deilighetene.
Yummi!
Der de fleste sliter med risen og denne spesielle "omeletten" så er det min kjäre fars spesialitet.
Det er virkelig den beste sushien jeg har smakt.

Mio sov sött på sofaen...

...mens vi spiste.
Ungene er ingen sushifantaster og fikk pannekaker i stedet. det ble små, runde biter av det også.

Vi klarte faktisk (Og nå er jeg litt redd for å bekymre min anonyme kommentator- moralen og kalorienes vokter.) å innta hver smitt og hver smule. Som sumobrytere hvelvet vi oss over i sofaen for å la oss underholde av programmet "Til vi treffes igjen" som er den norske versjonene av "Så mycket bättre". et fabelaktig programkonsept som redder lördagsunderholdningen vår.

Men nå var det jo ikke hvem som helst vi hadde på besök. Ikke bare fikk vi den lekreste sushi servert sammen med godt selskap, nei- pappa tok seg også tid til å fikse dataen vår mens Lena opprettet frisörsalong på kjökkenet:

Her friseres det.

For meg som tilbringer store deler av dagene mine som Mio-madrass i sofaen med Sander valg av tv-kanal surrende foran meg var det ekstra hyggelig med en kveld som var både en kulinarisk og en sosial opplevelse.

Neste höydepunkt på agendaen blir tirsdagens feiring av husets snart-40åring. Min årlige anledning til å lage små anuser av roastbeef til Mannens smörgåstårta.

Ingen jantelov

2012-02-03T16:45:00.003+01:00

Brödre<3

Mamma: "Hvor söt er ikke du, Sander?

Sander: "For söt, mamma. For söt!"

Vedfeen

2012-02-01T21:35:00.003+01:00

Noen hushold har problemer med at enkeltsokker forsvinner sporlöst og etterlater single, stakarslige, sörgende skilsmisseoffer i sokkeskuffen. I noen boliger har tidligere beboere ikke gått helt over til den andre siden og bruker uendeligheten på å vandre rundt å skape uro. Det finnes de som mener de har både husnisser og fjösnisser, uten at jeg skal sitte her og dömme dem. Man kan väre plaget med mus og andre gnagere og enkelte har til og med en samboer de gjerne skulle värt foruten.

Hvor vil jeg nå, undres dere.

Jo, her i huset er vi så heldige å ha en anonym vedfe.

En vedfe som dukker opp når ingen er hjemme og fyller opp vedkassa vår med sekker fulle av det gylne guldet som höyer både temperaturen og trivselsfaktoren i vår stue:

I natt har jeg hatt nok en kort natt. Med, i underkant av, 3 timers sövn avbrutt av mating mötte jeg morgenen alene med tre barn med alt annet enn overskudd og glede. Huset var kaldt og jeg likeså. Vi rakk aldri å kjöpe ved i går og alene med spedbarn, uten bil, var det ikke noe alternativ å dra ut å kjöpe. Men;Mens Mio og jeg tok oss en liten cowboystrekk hadde vedfeen vår värt utenfor og jeg kunne med ny giv og livsglede tenne opp i peisen og fortsette dagens sofakos med mitt lille hjerte.

Og når stua igjen hadde passende 28 grader kunne min lille Mioskrutt få lufte bleierompa si foran peisen.

Kjäre vedfe; Tusen takk- We love you<3

Celine 9år

2012-01-30T18:48:00.004+01:00

29januar 2003 så en liten jente dagens lys. Liten og rund med masse mörkt hår, höyt elsket og önsket kom hun til verden og gjorde meg til verdens stolteste mamma. Det er utrolig at det allerede er 9 år siden jeg satt med henne på samme sett som jeg nå sitter med Mio.

det får meg til å föle meg veldig heldig og örlite grann gammel. Dette uttrykte jeg til Celine og hun svarte meg med et forferdet "Du er da ikke gammel! 24 år er ikke gammelt!"

"öhh.. takk" svarte jeg "Men jeg er da absolut ike 24 år, Celine. Jeg er faktisk hele 31!"

"Jaja" sa hun ubrydd "Det er da ikke som om du er 40!"

Så det er herved oppe og avgjort at 40 er gammelt!

Men tilbake til den flotte, glade, energiske, snille og fine jenta mi:

I går ble hun feiret til gangs.

Grunnet Mio`s ankomst og det faktum at han tar myyye tid samt at jeg får lite sövn om dagen ble feiringen gjort enkel. Vi droppet hele middagsserveringen og hadde kakefest. Huset fikk en rask shining men ikke i närheten av noen storvask för fintfolket kom.

Bursdagsbarnet selv synes det var topp med masse kaker og godsaker og savnet etter hva jeg kunne se ikke grönnsåpeduften.

Celine 9 år<3

Vi startet dagen med klassefest på Rollin n bowling. Der feiret hun 7års dagen sin også og har fabulert om gjentagelse siden. Nå stod det desverre ikke til forventningene denne gangen. Lokalet var iskaldt når vi kom og ungene ble raskt blåfrosne. Alle aktivitetene de hadde sist gang var kraftig skåret ned på og det ble mye ventetid på de små kjolekledde med rennende neser.

Nå er heldigvis ikke Celine den som dveler så altfor mye ved saker så det var ingen stor skuffelse for henne. Hun koste seg med vennene sine og den som var mest skuffa var nok meg som satt igjen med regninga. De utlovede godteposene ungene skulle få hadde de glemt bort så når det bare var Sander og Celine igjen fikk de forsyne seg fra en godteskål som kun inneholdt sjokolade til en unge med melkeintolleranse....

Jaja, vi får nok en gang fokusere på at Celine, hedersgjesten, var fornöyd.

Hoppeslottet reddet dem fra den sikre död da de fikk hoppet litt varme i kroppen.

Biljardbordet ble lekt med i mangel på sysselsetting og der fikk Celine grundig smadret to av sine små, iskalde fingre.
En ödelagt negl og en hoven og blå fingertupp sörget for utröstelig gråt. Det både så og hörtes vondt ut og en fangstund måtte til.

Sander lot seg ikke skremme av skader og lekte ivrig videre mens...

...sterkere skyts ble kalt inn til den utröstelige storesöster.
Mio fungerer ypperlig som kosebamse og mammas fang ble byttet bort til fordel for en 3.7kilos koseklump.

Gaveutdeling

Celine må väre verdens snilleste storesöster. Ikke bare var Sander en selvskreven gjest i selskapet hennes, som ellers bare inneholdt jenter fra klassen, han fikk også snurre flaska og hjelpe henne og åpne gavene hun fikk. Helt uoppfordret!
Det er söskenkjärlighet det!

Etter at storesöster var ferdig tröstet inntok Mio vogna si...

.. etter en liten melkepåfylling i vinterdressen.
Han var nok den eneste av oss som holdt varmen.

radiobilene var suksess og lillebror fikk sitte på med storesöster

Når det kom til den avsluttende bowlingen var Celine så kald at gore-tex jakka måtte på.

Hjemme igjen ble det fyrt opp i peisen og vi fortsatte gaveutdelingen. Sanders hjemmelagede kort med egen tekst varmet sösterhjertet.

"Du er så snill og veldig snill mot Sander...."

Den störste og den minste av guttene våre tok en liten strekk på sofaen.

Mens Sander, som skal bli "pockstjerne" når han blir stor, rocket lös på gulvet.

onkel hjalp til med å servere kaken mens vi mannsterke sang Hurra for den store jenta vår

familie og venner samlet rundt bordet

eller bordene, det var for mange til å rommes rundt ett bord.

Mio inntok fanget til lena og sov seg gjennom festlighetene.

Og midt oppi alt satt en stolt 9 åring omgitt av plast i lekeform, penger, böker og klär.

Nå er nok en hyggelig dag lagt bak oss. Celine har hatt venner på kakerester og lek med nye leker her i dag. Mio har bestemt at denne dagen skal han ikke forlate sin mors fang og har holdt meg opptatt. Sander skulle leveres til skidag på barnehagen klokken ni og da fikk vi oss heldigvis en god tur i et deilig vintervär mens solen stod opp og Mio sov i vogna si for ellers har han sitti som grodd fast i armen min.

Avslutningsvis vil jeg takke den anonyme komentatoren min fra forrige innlegg for bekymringen angående mitt matinntak.

Det var sushi til to mennesker på det fatet og jeg spiste ikke mer en ti biter. Jeg lover! Og det er, etter hva jeg vet, ikke ansett som for mye for et voksent menneske.

Og apropos det med å spise for to; det har jeg aldri värt flink til desverre! Jeg er ganske sikker på at jeg, om jeg hadde spist for to(og da spesielt fordi nr.2 var et foster under utvikling), hadde inntak betraktelig mer omega-3, grönnsaker og fisk og ikke levd på julekaker og marsipanpölser slik jeg gjorde som gravid.

Jeg beklager at du grunnet min bespisning mötte fredagskvelden bekymret men jeg takker alikevel for omtanken og håper at du möter mandagskvelden beroliget.

Stefan og Camilla gjör saker de ikke kan

2012-01-27T20:57:00.002+01:00

Min far er kanskje urnorsk, blond og blåöyd men han er like fullt den beste sushikokken jeg vet om. Nå har det seg sån at han har hatt hendene fulle av annet enn ris, laks og wasabi, eller; vi antar det for han har iallefall ikke invitert oss på sushi i det siste.

Og det er bare så lenge mange kan gå uten deiligheten så i dag brettet vi opp ermene og forsökte oss på vår egen sushi.

Celine er ikke hjemme og sander har vi ikke mer. Vi har derimot fått en "röys-skatt" i hus som er svärt lik vår tidligere inneboende Sander. Denne röys-skatten har fortalt om seg selv at han er akkurat som en kameleon og skifter farge etter årstiden. Röys-skatta vår er, i fölge seg selv, hvit på vinteren, grönn på våren og röd på sommeren. Denne punker röys-skatten hadde kino med fruktsalat på rommet sitt og var totalt uengasjert i sine foreldres utfordringer på kjökkenet men heldigvis har vi et barn til som gjerne tar jobben som Heia-gjeng:

Mio er, om ikke direkte imponert så, ikke helt uimponert.

Vi hadde ingen store ambisjoner og var fornöyde med tanken på å möte kvelden mette. Om sushien i tillegg hadde smakt godt så hadde vi tatt det som en bonus.

Stefan har lagd rull!

Jeg klarer sjöl og lager min egen rull.

Det ble mat. Og det var ingen tvil om at det var sushi. Smaken- Ja, den var så som så. Et klart forbedringspotensiale men ikke dårlig til å väre laget av rookies.

Nå er vi mette, röys-skatten sover sin skjönnhetssövn og Heia-gjeng lederen vår har akkurat startet kvelden/nattens uroligheter grunnet magevondten sin. Ser ut til at jeg kan vinke sövnen farvel også denne natten....

Full overhaling

2012-01-27T09:00:00.000+01:00

Likt sin storebror, dog i mindre skala, foretrekker også denne sönnen å ligge som en bakovervendt banan:

Slapper av...

Det sies at keisersnitt er harde födsler for barna da de blir ganske brutalt revet ut av mors mage og at de derfor ofte har låsninger i nakke/rygg/bekken. I går ble det gjort kontroll og overhaling av Mio hos kiropraktor Ann-Christin Brodin. Litt låst i nakke og bekken og i den ene siden var dommen. Men det var ikke store greiene så det er vel ikke derfor han har klaget de siste dagene. Uansett fint for hans videre utvikling og vekst å få rettet opp i det med det samme för det blir skjeve muskler og mer stivt og vondt. Frk.Brodin er så flink, rolig og engasjert og slike folk er det godt å ha med på laget når man har småttiser som ikke kan uttrykke seg. Vi takker, nok en gang, for god hjelp!

Et besök på helsestasjonen ble det også tid til og vitale mål er nå 52cm og 3720g. Det vil altså si at han har lagt på seg 610g på 9 dager og det må vel kunne kalles bra spist! Han er nå snart en kilo tyngre enn ved födsel for 3 uker siden og 3cm lengre. De vokser så utrolig fort!

Helsesöster ytret at det var liiiitt i overkant vektökning og selv om det ikke var nödvendig med slänkis enda så burde han ikke fortsette å legge på seg i dette tempoet.

Men, sa hun, det var visst ikke uvanlig at de med lav födselsvekt hadde en litt brattere vekstkurve enn sine tyngre "medfödte". Om vi ikke begrenser inntaket hans så skal jeg iallefall ikke presse i han mer melk når han selv viser tegn til å väre mett. Som jeg faktisk har gjort hittils da jeg synes han er så tynn og skränten.

Vi har ikke merket noe på han etter dagens behandling. Han ligger nå på sofaen og myser med sin far som er trött etter nattevakt:

Elsklinger<3

Nå har vi noen dager med pappa i hjemmet og de skal vi nyte. Et par ekstra hender kommer godt med når det skal bakes, ryddes og vaskes (Litt...) för feiringen av Celines 9års dag.

Små fötter...

2012-01-26T09:29:00.002+01:00

Det sies at små fötter setter dype spor og disse söte, små föttene har trampet godt og laget avtrykk over hele meg de siste dagene.

Liten Mio fot. (18 dager gammel.)

Det lukter sterkt av kolikk av mitt minste avkom. Han er ikke av den hylende sorten men han har tydelig vondt og det blir värre for hver dag som går. Sövn er umulig med mindre han ligger på sin mors arm slik at denne kan masere magen og bysse når det kniper til. Hvilket det gjör hvert femte minutt nesten hele dögnet gjennom. Jeg krysser fingrene et par dager til og håper at det kun er startvansker for en fersk mage, men det ser litt dystert ut. Nå er ikke kolikk noe nytt her i huset for det hadde Celine også, og hun var av den mer höylytte sorten, så vi klarer det men det er jo strengt tatt ingen önskesituasjon. Man vil jo ikke at den vesle stakaren skal ha vondt og desuten vil man gjerne ha litt sövn. I blant. De siste dagene har Stefan jobbet natt så jeg har värt alene med de store både morgen og kveld og värt våken med Mio på natten så nå er jeg TRÖTT.

I dag venter veiing og måling på helsestasjon og deretter en liten kiropraktor kontroll. Om ryggen hans har fått hard medfart under födsel så er det så greit å finne ut av det nå. Og ikke når han er ett år, som med Sander. Som idioter trodde vi at han ikke likte vogna, bilstolen og å bli båret som man vanligvis bärer babyer. Vi stusset ikke over hans motvilje mot å krabbe eller sitte på rompa. Vi skrev det opp under dårlig humör og temperament, hvilket han også var belemret som liten, og fikk först hjulpet ungen når jeg hadde besök av nabo og kiropraktor Ann-Christin når Sander var ett år. Hun så raskt at bevegelsemönsteret hans ikke var normalt og tro til som en redder i nöden. Da var bekkenet hans totalt låst og hadde antageligvis värt det siden födsel og muskelene hans var også påvirket. Noen måneder senere var han myk, bevegelig og mer letthandterlig og vi kunne angre på at vi solgte vogna hans når han var ti mnd og vi nesten ikke hadde brukt den....

Han har ikke bare sporsettende fötter og hardtslående never, lille Mio, han har også de mykeste små kinn og hender som söskenene hans ikke kan la väre å nusse og kose med:

Mio i sin deilige lusekoftebody fra UglyChildrensClothing beskytter öynene sine mot blitzen og fineste storebror koser.

Mio har et uttrykk han gjör, hvor han sperrer öynene opp(gjerne i kors), gjör trutmunn, og presser sin lille dobbelhake fram. Jeg gikk i hele går og lurte på hvem han lignet på når han gjorde dette og nå har jeg kommet på det:

Jeg får ikke öynen hans med på bilder for blitzen gjör at han stenger dem men dere får hjelpe til med fantasien.

Han ligner veldig på Mr.Bean min elskede lille Mio.
Men ikke sån på det generelle altså, kun når han gjör denne minen.

Ellers driver vi med spede forberedelser til Celines 9 årsdag på söndag. Nytt av året er downsizing. Celine synes bursdag på Rolling&Bowling er det flotteste i hele verden og der jeg i fjor tvang igjennom at vi skulle ha feiringen hjemme har jeg i år gladelig takket ja til å la henne ha det der. Jeg skal riktignok bake med en laktosefri kake men det er også det jeg skal gjöre med barneselskapet annet enn å pynte barn og möte opp. Energien og kreativiteten strekker ikke helt til så det arme barnet har fått ferdigtrykte invitasjoner av arrangörene, og voksenselakpet blir simpelthen en kakefest med de helt närmeste. Celine selv er opprömt og gleder seg men jeg föler veldig på at jeg burde gjort mer. Det hjelper ikke på at hun fikk alt hun önsket seg til jul og nå ikke önsker seg noe. Hun önsker seg enn glitter pet shop, en eletrisk tannbörste, gymbag og penger. Det var alt hun klarte å komme på. sörgelig önskeliste fra et 9 år gammelt barn men det er vel et I-lands problem på sitt värste.

Nå har lille skrikobert sovnet ganske rolig i vippestolen sin og jeg lurer på om jeg skal nnta sofaen og håpe på litt sövn. Men damtidig er det så godt å ha armene frie at jeg har lyst til å nyte det også. De siste 36timene har han värt nagla til armene mine med kun få minutters pause. Veldig deilig og veldig slitsomt både for rygg og sjel.

God natt!

2012-01-23T21:22:00.002+01:00

En kort natt og en laaang dag.

Riktignok en lang og hyggelig dag med besök av kusineHanna og glade, rolige barn. Men like fullt besudler den korte natten mitt allerede tåkete hode og får öynene til å gå i kors her.

Hjertet mitt banker for min kjäre mann som reddet mitt raknende sinn når han tok knöttet med på tv-titting etter en lang kveldsvakt i går for at jeg skulle få noen etterlengtede sammenhengende timers sövn. Vi tester ut forholdet amming/erstatning og erstatning/malt her og det resulterer i en kranglete mage for Mio min Mio.

I kveld var de store små med på Mios kveldsbad og han fikk fullt spa av sine sösken. Celine vasket håret hans og Sander vasket kroppen med olje og gassbindklut og midt i alt (oppi vasken) lå en fornöyd Mio og lagde de deiligste koselyder mens han tittet storöyd på sine storesösken.

Heldige lille gutt som har så mange som er glad i seg!

Når det er tid for å legge storesöskenene til lading får Mio seg en real dose kos og sang. Först hos Celine der han får ha sin lille neve i storesösters mens vi synger hennes önskelåt av kvelden.

Deretter ville Sander nok en gang ha Mio ved siden av seg når det var tid for hans sang, men först fortalte han ivrig om To Björner Egners forfatterskap og demonstrerte hans briljans med å synge "Politimester Bastian er en vemmelig mann" av fulle lungers kraft.

Lillebror lot seg villig imponere og nyter virkelig disse leggestundene:

Are you kiddin`me, liksom?

Puss på dej, Miomys

Med bilde av disse koseklumpene takker jeg for i dag, krysser fingrene for at natten innebärer mer sövn enn våkenhet og tar min nybadete, nyfora kosebamse med meg til sengs!

God natt!

Når opp blir ned.

2012-01-22T22:14:00.001+01:00

Dager. Livet er fullt av dem og på tross av at jeg har hatt en god del av dem i mitt ikke helt korte liv slutter de alikevel ikke å forbause. Ingen er like og når man tror man ser et mönster snur alt på et blunk.

I går- det fulkomne kaos. Idag- full harmoni.

Når leggetiden er så vakker at hjertet svulmer over og tvinger tårene fram.

Etter en natt med lite sövn grunnet en mikroMio med magevondt startet dagen perfekt. Et tykt lag snö utenfor vinduene, solen på vei til å bryte gjennom skylaget, unger som tripper etter å få gå ut og ake og en liten Mio som hadde fått ut alt som plaget hans nye og ömtålige mage og som inntok frokosten på pappas arm med store öyne klistret til sitt opphav.

Jeg fikk dusjet, kvittet meg med pelsen som har fått gro fritt i to uker (Jeg beklager så meget om jeg planter ekle bilder i sarte sinn men dette er nå en blogg om og fra virkeligheten så her skjules ingen detaljer), peelet törr, sliten hud, tatt ansiktsmaske og kuret håret. 4 timers oppbrutt sövn natten för var ikke like synlig når jeg en halv time senere vendte tilbake til sofaen jeg har bodd i de siste ukene.

Men Mio trengte ikke mamma. Mett og god satt han i vippestolen sin foran sin far som bandt fluer og ble, mest sansynlig, kjedet i sövn.

Der satt/lå han så og sov sin dypeste skjönnhetssövn i to timer mens jeg fikk hengt med Celine og Sander og ryddet litt i huset.

Slik har han fortsatt dagen. Alternativt sovende og våken tittende ut med store, mörke öyne. Han er så rolig (Når han ikke har vondt i magen vel og merke!) at jeg nesten lurer litt. Kan det väre normalt?

Når Stefan forsvant til nok en kveldsvakt var jeg ikke det minste stresset over å se ryggen hans. Vi fire gjenvärende inntok middagen i fred og fordragelighet mens Mio tittet på oss fra stolen sin. I passende tid, når middagsbordet var ryddet og storebarna hadde gått opp for å leke gjespet han, lagde en lten klagende lyd og sluknet fornöyd på armen min så fort jeg hadde löftet deiligheten opp.

Desverre måtte han vekkes etter bare en time for dagen var Linn-Kristin sin og hennes 12 år skulle feires. sander nektet å ta på seg de töffe klärne jeg hadde tatt fram for, som han bastant påpekte, var det bursdag og da må man ha på skjorte og slips.

Som sagt så gjort, skjorte og slips ble tatt på og han tillot seg til og med og heve på et öyenbryn og stille spörsmål ved mitt antrekk.

"Du kunne tatt på noe finere mamma!"

Takk for den. Jeg prövde å parere med at jeg fortsatt har litt stor mage etter å ha hatt lillebror der men da vendte han det döve öret til og svarte at "Noe annet måtte jeg da ha!"

Alle barna ble påkledd og plassert i bilen og vi var ikke mer enn noen små minutter for seine til bursdagen. I gangen ble den minste tassen plassert i Mimmis armer mens jeg tok av meg skoene og derfra fortsatte han sovende fra arm til arm.

Hele Aardahl-klanens glade stemmer og höy barnelek til tross.

Beste, som var den förste til å beskue dette lille mirakelet, fikk seg en liten mysstund.

Jonas ville også ha en bit av denne lille Miokaka.

Og på tale om kaker; det var det masse av! Jeg fikk meg en real overdose carbs og en passende dose familie mens Mio sov sött på sofaen. Ser vi harmonien her?

Lena og Linn-Kristin vokter.

Vel tilbake hjemme etter både bärehjelp, påkledningshjelp og oppstart av bilen ble det lesestund i dobbeltsenga med Sander på mammas arm og Mio trygt plassert i armkroken til en storesöster som ikke kan se seg mett på bittelillebror. Han borrer hodet inn i halsen hennes og hun susser det myke, dunete hodet hans skallet (Nesten. Kunstnerisk frihet må väre lov!). Idyllen er til å ta og föle på. Celine sier at det å ha en sovende baby på brystet gjör at man blir helt avslappet i hele kroppen og at öynen nesten glir igjen av seg selv for man blir så rolig, og jeg skjönner hva hun mener. Vel på plass i hver sin seng ble de sunget for og når det var Sanders tur ba selv han om å få ha lillebror på armen mens jeg sang. "Jeg elsker deg jo, lillebror. Hele hjertet fullt!" sa han mens han strök knöttet over hodet

Etter at han i går utlöste en times lang samtale, eller egentlig mer en monolog, på sengekanten med de hardtslående ordene "Du elsker ikke meg mer nå når du har lillebror...Du har iallefall ikke tid til meg mer..." i går trengte vi denne dagen. Og det kan virke som om mine löfter om evig, utömmelig kjärlighet samt historier fra når han selv ble födt når Celine var like gammel har nådd inn.

Og om jeg la meg med gråten i halsen og utilstrekkeligheten bankende i hjertet i går sovner jeg i dag med et smil om munnen.

For å bli vekket av sultne grynt fra min 3kilo tunge sjef få timer senere....

Greetings

2012-01-21T18:05:00.002+01:00

Greetings fra sofaen, her jeg sitter godt plantet det meste av dögnet slik:

Trött og blek, dog fattet, mor med bhén på halv tolv og lille Mio dandert over brystet.

Hjemmet minner mest om Beirut på sine dårlige dager. Det er leker, gulpefiller, tåteflasker, ammeinnlegg,fjernkontroller, klär ungene har slengt fra seg og vannglass overalt. Det er ikke nye husdyr men hybelkaniner store som hunder i krokene og alle mine stearinlys er brent ned og ikke byttet ut. Den ytre mysfaktoren i huset har sunket drastisk de siste to ukene men heldigvis har vi beholdt den gode fölelsen innvendig.

Nåja.... Når jeg skal väre fullstendig ärlig har det hendt at den såkalte gode fölelsen har värt erstattet av fullstendig raseri eller oppgitthet. Jeg har värt alene med barna hver ettermiddag og kveld hele uka, og tre barn, hvorav en nyfödt, på en skarve voksen er noget hektisk. Så, for eksempel, når jeg har brukt en og en halv time på å få Mio til å sovne på armen min tross vondt i magen og Sander hyler "Kom og törk!" fra toalettet i annen etasje og alt man kan gjöre er å reise seg opp så den lille våkner har faktisk den gode fölelsen uteblitt. Fullstendig! Likeså når jeg akkurat har fått lagt nevnte spedbarn ned i vugga si for förste gang på 6 timer og jeg ser fram til å få gjort noe forefallent arbeid i huset og dörklokka ringer eller Celine kommer hjem og smeller med döra så alt jeg kan gjöre er å bevitne oppvåkningen for så å starte forfra. Med mitt mildeste smil og min mykeste stemme svarer jeg som en god mor men innvendig koker det og jeg overraskes over at det ikke ryker ut av örene mine. Mio er fortsatt rolig og grei men han har mer vondt i magen og begynner å bli större så han er ikke lenger ubrydd stöy rundt seg. Han skriker ikke så mye men kan ha vanskelig for å få sove og da hjelper det ikke akkurat at husholdet er i overant kaotisk og at voksenbemanningen er halvert.

Jeg innser at jeg er utrolig heldig. 3 friske, fine unger er i min varetekt og jeg elsker dem alle (Hele hjertet fullt, som Sander bruker å si.). Lille Mio som vi kun har kjent i 15 dager er 3 kilo ren kjärlighet og jeg kan ikke se meg mett på ham. Sander fortsetter å more meg med sine underligheter og sitt store språk jeg er bare så stresset og trött at jeg ikke husker morsomhetene 5 minutter etter at de har sluppet ut av munnen hans. Celine er stor, enkel og hjelpsom og den som redder dagen her. Hun tar lillebror med på leken, holder stöyen opp når det har gått for lenge siden bittelillebror har sovet og er min redder og ridder.

Og innimellom tar hun seg tid til å snuse og kose litt med pyret:

Man kan ikke bare väre hjemme å underholde lillebror, iblant må man ut og leke med sine egne venner også og på vei ut får bittelillebror seg en liten kosestund.

Åhh elskede, stressende familiekaos.... Det er ingeting som kan gjöre nervene mine så frynsete, ei heller noe som gjör meg så lykkelig. Alle tegnene på at vi er en stor familie. 5 mennesker som lever og vokser sammen. All kjärlighet, all krangling, all närhet og alt kaos. Det er det som skaper vår familie<3

Puh....

2012-01-18T20:04:00.000+01:00

I dag har lille Mio sett slik ut:

Når han egentlig burde ligget slik:

Med inntoget av nok mat har det lille pyret blitt så våken og ligger over lange stunder og titter lugnt ut med store glugger. I dag gikk det dog litt over styr da han kun har sovet 30 minutter mellom 1230-1900, og det er alt for lite for en 13dagers bebis.

Han er fortsatt en utrolig rolig og lite krevende baby men akkurat idag, som overtrött, har han värt på snudd hva man kan kalle en håndfull.

Alene hjemme hele ettermiddagen med 3 unger der den minste ikke klarer å sove, den mellomste ikke klarer å väre stille og den eldste slurver og surer i over to timer med leksene sine har värt en prövelse. Hver gang Mio har gjort antydninger til å sovne har Sander ropt, hylt eller kommandert höylytt, alternativt trengt hjelp med rompetörking på toalettet, slik at han våkner, dörklokka har ringt eller jeg har måtte reise meg opp for hundrede gang for å sjekke Celines leksing.

Til slutt var heldigvis Celine klar så hun og Sander gikk opp for å leke og knöttet kunne sovne.

Nå har harmonien hentet oss inn igjen og de store småttisene har blitt servert en feiende flott piknikk på Sanders rom sammen med takksigelser fra mor da de har avsluttet kvelden flott som gode venner og forståelsesfulle barn.

Nå venter straks lesing så jeg håper vogga holder seg i ro i noen minutter til.

Slike dager skal jeg nok få mange av...

Ellers har dagene gått fort med masse besök. Lille Miomys, Miomus eller CaraMio (Allerede et kjärt barn med mange navn)har sovet seg fra arm til arm uten å virke nevneverdig brydd av ulike holdere eller imponert over alle flotte gaver som har blitt skjenket han. Desto gladere og mer takknemlig har vi värt!Så mye flotte klär han har fått, og blomster og oppmerksomhet til mor og resten av familien!

Tusen takk alle sammen.

Jeg har drukket litervis med te og gledet meg over alle trivelige besök. Så mange som dukker opp for å beskue livets mirakel og gi meg en sosial opplevelse i min sofatristesse. Nåja, kanskje ingen tristesse men det er nå litt ensformelig å väre spedbarnsmor.

Jeg lengter etter mer tid med de store barna, til å rydde hjemme, åpne post og gå tur men den tiden kommer. Nå tvinger jeg meg til å nyte sofatimene med den lille klumpen som er så gosvennlig. For etter å ha värt så heldig å få tre så vet jeg at denne tiden går så utrolig fort og det er bare å sette inn skilpadde-giret, puste ut og senke alle krav.

Enn så lenge har Stefan det overordnende ansvar for at husets mellomste vitenskapsmann får utfört livsnödvendige eksperimenter med plutonium og andre plutinatorer, at Celine får utfoldet seg med en regnskogsverdt av fargerikt papir og at huset ikke er helseskadelig skittent.

Det er der lista ligger.

Sander kastet seg over onkel, som vi har truffet ved flere anledninger, og sörget for at det var armer som kunne bäre han som om han var liten også.
Selv gutter som er veldige bevisste og stolte over å väre fire og et halvt år behöver å få kjenne seg små iblant.

Beste holder en hånd over lille Mio.

Grandtanter, liksom tanter, venner og annen familie har forgylt disse dagene og virkelig gjort dem til en fest.

Og apropos fest;

Celine kom hjem fra sin bestevenninde i går og kunne fortelle at hun hadde begynt å kaste opp så nå går det i håndsprit, klorin og kryssede fingre her. Omgangssyke trenger ikke dette kaosrammede hjemmet nå.

Trippellykke<3 i et höylytt format, om enn ikke på dette bildet.

Ellers kan vi melde om at ekstra flasker med erstatning gjör susen og at Mio nå legger godt på seg. Dagens kontroll viste 3.1kg og 51cm. Ingen tungvekter akkurat men det går riktig vei.

OPs...

Nå har de to store sovnet og nå våkner den lille så jeg får gå tilbake til mine morsplikter.

Blogges ved neste anledning!

Så ikke hold pusten mens dere venter, det er ikke flust av nett-timer nå til dags.

Give-away

2012-01-16T15:49:00.001+01:00

I dag har jeg fått en spennende mail.

En leverandör av et produkt (Om man kan kalle det det) jeg har veldig sansen for har tilbudt meg å ha en give-away her på bloggen.

Vi venter på at vårkoleksjonen skal komme inn så det tar et par uker men dere som har barn eller kunne tenke dere en gave til et barn; fölg med!

Bottle baby

2012-01-15T17:18:00.002+01:00

Så ryker jeg på å flaske denne her og....

Sitter med en fölelse av å feile og sur bismak i munnen men nå er iallefall poden mett, våken og tilfreds. Etter å ha fullflaska Celine og delflaska Sander hade jeg håpet ammingen skulle fungere denne gangen. Og det har det virket som også. Men det har värt enormt mye amming og han er ikke helt fornöyd. Det siste dögnet har han värt mindre våken, grått mye, värt utilfreds og hatt ganske törre bleier. Til slutt forsökte jeg med tillegg på morgenen og han glefset i seg 60ml melk etter at han hadde ammet i en hel time så det er vel ikke tvil om at han behöver mer.

I dag har vi tilbudt flaske etter hver amming og han er en helt annen unge. Sover godt når han er trött og er våken og med derimellom.

Da får mor bare föle seg som en puppe-fiasko....

Liten gnällis

blir glad og tilfreds når han bare er mett.

Men hva er det for noe med meg? Hvorfor får jeg ikke skiten til? Jeg er avslappet, rolig, spiser og drikker nok og har ammet mye, forsökt å pumpe for å öke produksjonen og flere andre triks men det går jo ikke... Argh!

Fototid!

2012-01-14T13:18:00.004+01:00

Etter en natt med skjönnhetssövn (For Mio, ikke meg) så stod vi idag opp til forotgraferingstid.

Nabo og fotograf Lise troppet opp med kreativitet og fotoapparat i höyeste hugg.

Dette er et photoshop projekt som skal resultere i et magisk bilde av alle mine tre små.

Lise er utrolig dyktig og nå gleder jeg meg til å se om resultatet blir som jeg har sett for meg. Eller enda bedre;)

Mio hadde blitt sprengfora för besöket for å väre dösig og medgjörlig.

Og det var han:

Liten, mett slappfisk.

Lise har full kontroll.

Hvilket ikke Mio har. Noe som resulterte i at han först gjordet nr 2 utover sin mor for så å tisse ned kurven til Lise. Vi så det som hans måte å si at fotograferingen var over på...

Resultatet vil bli presentert!

2012-01-13T15:49:00.002+01:00

Morgenen alene med tre barn var hektisk men det gikk! Jeg krever ikke mer, det holder for meg at det simpelthen funker og at alt blir gjort.

Celine kom på skolen i tid med alt hun behövde, Sander ble påkledd og fikk matboks og til og med tid til litt kos, Mio ble matet, matet mer og matet igjen, påkledd og slapp å skrike for mye. Og alt dette fra 0630-0900.

Her snakker vi suksess!

At moren var utslitt og så ut som et takras lar vi gå i glemmeboken.

Celine har selskap av Mio ved frokostbordet.

Ellers hadde vi en avtale på barselpol. med Mio for en liten EU-Kontroll. Örene hans var ikke helt funksjonelle når han ble sjekket etter födsel og måtte derfor kontrolleres. Om ens barn er dövt er det jo halvveis ok å vite om det. Nå var ikke det noe å bekymre seg for, det vannet som antageligvis hadde fyllt de små örene hans hadde törket og hörselen var nå tipptopp.

Mio er en bil-unge som koser seg på tur.

Celine har hatt busy dager med forberedelser for årets nyttårskonsert med Det Norske Blåseensemble. Det har värt timesvis med treninger hver dag og morshjertet mitt har blödd fordi jeg ikke har hatt mulighet til å dra å se på henne. Hun var litt lei seg for det selv og det hjalp ikke nevneverdig på samvittigheten...

Liten ballerina fores opp för forestilling.
Sekken ble fyllt opp med venteunderholdning og godsaker og brake a leg`s ble sendt med på ferden.

Sent hjemme, höy på applaus og fornöyd med egen innsats ble kvelden gjenfortalt og Mio fulgte nöye med på hva storesöster berettet.

Det er lite spennende å melde herfra nå til dags. Vi lever godt inne i babybobla og dagene brukes på ungene. Alle morsomme små hendelser flyter i hverandre og forsvinner i trötthetsrusen. Det blir bedre og jeg kommer nok sterkere tilbake. Hold ut og ha overbärenhet:)

Post graviditetskroppen...

2012-01-12T09:00:00.000+01:00

...er ingenting å rope Hurra for sån etter 6 dager.

Nå starter, sakte men sikkert, Prosjekt Komme Tilbake I Form.

19kg opp på 9 mnd skal nå om ikke rase av så iallefall sakte jages bort.

7kg var alt som forsvant med födselen. Om jeg fölger tidligere trender kommer 2kg til til å forsvinne av seg selv resten må jeg kjempe med. Derfor tenkte jeg, for å presse meg selv litt, å ha et innlegg i måneden iallefall der jeg redegjör for prosjektet.

Slik er tilstanden nå:

Noget päreformet og udelikat....

...med en deilig hengebuk.
Nå skal det sies at jeg er sydd i noe slikt som 7 lag og at dette er rimelig svullent enda og at livmoren enda ikke har trukket seg sammen men utbedringspotensialet er ikke til å ta feil av.

Planen er ikke slanking da det ikke er sunt under amming fordi det frigir toxiner i melken. Planen er turer med vogn, sunn, normal kost og et ellers aktivt liv. Vi får se hvor lenge det holder.

Magien legger seg...

2012-01-11T19:19:00.004+01:00

Fra å ha värt ( i hele sitt langstrakte liv) en bedagelig type som spiser hver tredje time og sover derimellom har Mio nå brukt et dögn på å vise styrke. Eller... det var muligens å overdrive, han er fortsatt en bedagelig type bare en bedagelig type som vil spise hver time. Ja... Også på natten! Han behöver å spise seg opp litt så jeg forsöker å väre forstående men når man sitter der for 8 gang på like mange timer med blödende nippler i tussmörket er det vanskelig å väre overvettes positiv.

Men etter en dusj på såre bäre/ammemuskler og inntak av frokost var selv denne zombien klar til å starte dagen.

På plakaten stod den aller förste trilleturen i nydelig vintervär. Fantastisk kald luft, strålende sol og nullgradet. Mio sov godt i vogna si og mitt trötte hode klarnet.

Liten gutt i en vogn som forhåpentligvis skal brukes mye.
Icandy vogn, Urban Voksipose og hjemmelaget barn.

Med på turen hadde vi denne som forhåpentligvis skal bli en god stöttespiller når suget plager for mye.

I dag kom Sander hjem fra barnehagen og var seg selv igjen. Barn er greie sån, de trenger ikke mye tid for å omstille seg bare man lar dem få ut alle fölelser og dikterer reglene litt selv i slike "krisesituasjoner".

Han hadde savnet lillebror og sprang rett til denne, hadde med perlegave til mamma og var alment harmonisk.

Så fikk denne mammaen seg en kosestund med begge guttene sine i sofaen.
Der rompa mi har värt godt planta i hele dag. Puppene mine har jeg ikke en gang brydd meg med å ta inn mellom hver amming og vannglass, fjernkontroll og telefon har ligget tilgjengelig.

Sander ba til og med om å få holde lillebror i dag. Interessen varte ikke mange minuttene men det er et helt klart framskritt.
Når Mios små armer veivet rundt og traff Sander på kinnet ropte han
"Han klappet meg på kinnet! Det er fordi han elsker meg!"

Nå er barna på vei i senga, lille Prins Bus driver og våkner i vogga si og jeg har öyenlokka nede på tredje knappehull allerede. I morgen skal Stefan avgårde på morgenen så da venter morgenstellet med 3 barn på meg. Matbokser, påkledning, oppakking og amming i massevis.... Spenningen er til å ta og föle på... Wish me luck!