Tims USA-blogg

Inntrykk fra Japan

2011-03-31T19:47:00.017+02:00

Vi kom oss til Tokyo natten etter det kraftige jordskjelvet, siden Haneda-flyplassen fortsatt holdt delvis åpent. Det var en uvanlig stille by som møtte oss, men forutseende byggeregler og en porsjon "flaks" hadde heldigvis reddet den fra de verste ødeleggelsene. Det var åpenbart at områdene vi måtte rapportere fra lå langt lenger nord. Japanerene er et utrolig imponerende folk, men det var ikke lett å arbeide med dem. Å skaffe fikser, tolk, eller til og med å leie en bil var nesten umulig, siden kulturen deres ikke tillater å gjøre noe bare for pengene. Det er dessuten få som snakker engelsk. Etter to timers søvn i Tokyo bestemte vi oss derfor for å hive oss på lokaltogene nordover. 170 km på kryss og tvers tok oss til byen Utsunomiya, som fortsatt var nogenlunde uskadet og hadde internett og strøm, men på mange måter ligger midt i områdene som ble truffet verst. Bensinkøene var allerede disse tidlige dagene kilometerlange der de ikke var utsolgt, butikkhyllene begynte å gå tomme for vann, og ryktene om hvordan radioaktiviteten kunne treffe byen var skremmende. Men vi så aldri noe som kunne minne om panikk eller opportunisme. Ingen rev vannflaskene ut av hendene på hverandre, selv når det var åpenbart at køene var lengre enn tilførselen. Fellesskapstanken står nesten ekstremt sterkt, og den ble stående selv når skrekkhistoriene om stråling i selve byen florerte. Etter flere mislykkede prosjekter for å komme oss videre nordover fikk vi da også tak i en bil med nesten full tank, og takket være at vi fikk snakket oss til å bruke motorveien fikk vi raskt tatt oss til Sendai.

Dette var altså en travel industriby, med en million innbyggere, før den ble truffet av jordskjelv, Tsunami og etterskjelv. På bildet ser vi folk som fortsatt holdt til i de verst rammede områdene bli evakuert ut, på grunn av et nytt Tsunami-varsel. Flere av disse vendte noen timer senere tilbake og forsvant inn i ruinene med det de kunne bære av vann og mat. Veien går midt i Tsunami-sonen opp på en liten høyde. Vi ankom likt med et nytt varsel om en svært kraftig flodbølge. På taket står en mann og speider etter bølgen, mens flere hundre andre stålsetter seg. Denne høyden lå så nært kysten at en middel kraftig Tsunami lett ville vasket over den med dødelige kraft, men mannskapene forklarte at de ikke kunne tillate seg selv å rømme. De ville være så nært som mulig, for raskt å kunne hjelpe når vannet trakk seg tilbake. Mens vi ventet på Tsunamien gikk en alarm. Hjelpemannskapene rev ut stor pappesker av bilene sine og begynte å dele ut masker, briller og hjelmer. En ny reaktor i Fukushima, noen mil sør, hadde eksplodert. De tok forholdsregler mot radioaktivitet, mange var åpenbart ukomfortable, men de fortsatte like fullt å gjøre jobben sin. Når panikken noen dager senere fikk folk til å rømme Tokyo, 300 km sør for reaktoren, jobbet hundretusenvis fortsatt videre i ruinene her. Også vi fikk på oss det beskyttelsesutstyret vi hadde. Det var definitivt ubehagelig å vente på både en Tsunami og radioaktivitet. Men flodbølgen kom aldri og utslippet av radioaktivitet skal ha vært minimalt - og langt i fra farlige verdier i områdene vi befant oss i. Når kvelden nærmet seg trakk vi oss tilbake til Utsunomiya. På vei sørover var veien allerede flere steder reparert, og arbeiderene sto på til langt ut på natten. Vi fortsatte å ha base der over de neste dagene, og opplevde blant annet to nye kraftige skjelv og en rekke nye problemer ved reaktoren. Men det sterkeste inntrykket var det fortsatt japanerene som gjorde. Selv de som ikke hadde noen arbeidsplass lenger fortsatte å møte opp på jobb, i tilfelle det var noe å gjøre. Vi dekket også flykningestrømmene sørover, som i stor grad gikk gjennom og nært byen. Roen blant menneskene, som hadde mistet absolutt alt, var hele veien nær total. Vi fikk også besøkt et flyktningemottak i byen Mito. Her var de selv rammet av jordskjelv og hadde en endeløs rekke egne problemer, men de åpnet likevel det de hadde av gymsaler og store rom for flyktningene lenger nordfra. På skolen vi besøkte møtte vi først og fremst mennesker fra selve Fukushima. En 15 år gammel jente fortalte hvordan hun selv holdt seg rolig, og til og med så ut til å sprudle av humør, slik at ikke moren skulle bli bekymret. Da kunne frykten spre seg til alle i gymsalen, forklarte hun oss alvorlig. Om man hadde kommet inn der uten å vite omstendighetene, ville man fort trodd at folk bare hadde en overnatting i gymsalen. Ingenting avslørte at de var desperate, kalde og at alt de hadde kjent til var knust. Og ingen ville selvsagt i det hele tatt vurdert å gå inn med utesko. Situasjonen i Japan fortsatte å forverre seg over de neste dagene, mens temperaturene sank til under nullpunktet, dødstallene fortsatte å stige, og nyhetene fra reaktorene ble tyngre og tyngre. Fortsatt er ingenting i orden, og det vil det nok heller ikke bli på flere år. Det var med ufattelig tungt hjerte både jeg og kollegaene jeg hadde jobbet tett sammen med til slutt forlot Japan.

Snøstorm i New York

2011-01-28T01:07:00.011+01:00

I natt kom altså årets femte "snøstorm" på østkysten. Selv om New York har fått god trening i å takle det denne vinteren, så var mye av byen stengt i dag. Men pent er det, og jeg tenkte det var moro å legge ut noen bilder av hvordan det så ut her i dag. Bildet over er tatt rett utenfor døren min - altså midt på Manhattan.

Mens de fleste banner og måker snø for harde livet, benytter andre sjansen til å være kreative.

Brøytekantene var imponerende, selv for en enkel gutt fra Valdres:

Fordelen med snøstormene her i byen er at snøen forsvinner i løpet av noen dager. Det var plussgrader i dag, og snøen begynte allerede å minke utover ettermiddagen. Sørp ligger tykk, og jeg ble selv sprutet ned av tre drosjer på veien til favorittkafeen og tilbake. Disse støvlene gjorde tydeligvis ikke jobben for eieren:

Slik så det forøvrig ut, utenfor soveromsvinduet mitt, klokka 02.00 i natt:

Og ett siste fra nede i gata i ettermiddag:

Og opp mot helgen skal det angivelig kommer en ny runde med snø...

Noen vinterbilder fra byen

2011-01-24T00:53:00.000+01:00

Har gitt opp den tidkrevende "dagbok"-skrivingen her. Men tenkte det var hyggelig å legge ut noen bilder fra vinter-New York (tatt med iPhone 3GS):

Kveldsstemning på Upper West side.

Og i Central Park. Det er Belvedere Castle man ser oppe på åsen.

Museum of natural history er en fantastisk lørdags-aktivitet. Man rekker så vidt en liten utstilling på en ettermiddag. Her fra dinosaur-etasjen.

Chinatown og little Italy er også en flott tur. Er som å være i Beijing. Moro!

Lunsj hører med.

Konsulparty, solsenger, piperøyk - og Polaroidens renessanse

2010-06-23T00:16:00.007+02:00

De siste dagene har jeg hatt den store gleden av å ha VGs store sønn, Marcus Husby, på sofaen. Ordenlig deilig å ha besøk av en fyr som har vært her så mange ganger at han er nlitt blassert og ikke vil gjøre noen som helst turist-ting, men det har jammen blitt travle nok dager likevel.

Vi startet på torsdag med Generalkonsulens sommerparty, som ble avholdt i fryktelig fancy lokaler, på et kunstmuseum ved Central Park. Moro å se så mange nordmenn på en gang, spesielt siden mange her er blant de største karakterene gamlelandet har å by på. Fra festen gikk turen atter en gang videre til Horus, med Kjersti Flaa, Nina Wolff, Vebjørn Sand og en del andre presse-gladlakser som jobber her borte. Stor stemning, og selvsagt en hel del vannpipe, som er den nye store besettelsen til Flaa.

Kvelden ebbet ut i fem-tiden på morgen, mens stemningen fortsatt var sjokkerende god. Dagen derpå våknet jeg og Husby til ordentlig sommervær, og tok turen til den eksklusive medlemsklubben Soho House, der Flaa er medlem og fikk oss inn. Stedet er morsomt nok i seg selv, men kan også skilte med et helt vanvittig pooldeck - med en sjeldent flott utsikt over Meatpacking District:

Et bra sted å njuta dagen og en god del av kvelden. Jeg hadde dessuten tatt med Jacobsens fantastiske fødselsdagsgave, som både fikk veldig mye oppmerksomhet - og gjorde en kjempejobb:

Vi tok middag på et overlegent Sushi sted som heter "Tanuki Tavern", og ligger på 18th og 9th. Anbefales! Etter det raste jeg og Husby rundt i området med noen bekjente, som hadde mastergrad i å snike seg forbi køer. Moro!

Lørdag fulgte nesten nøyaktig samme formel, bortsett fra at vi endte opp med å kjøpe en vannpipe - som nå står og blomstrer i stua mi. Da vi kom hjem hadde dessuten baderomsdøra mi gått i vranglås, og jeg endte opp med å "fikse" den så den ikke lenger kan låses eller lukkes... Menmen... Vi har også oppdaget et nytt og bedre omelett-sted. "Lyrics Diner":

Husby forlot byen på mandag, mens jeg fikk laget en sak på Nina Wolffs fantastiske butikk i East Village - der hun selger sinnsykt mye lekker skandinavisk. Anbefales, om dere er i området. I dette øyeblikk sitter jeg på Birch, som gjør en stadig bedre jobb som stamsted!

Norske røtter i Brooklyn og Hookah på Horus

2010-06-15T07:01:00.008+02:00

Omsider en uke uten ørken-varme, men tilstanden er fortsatt slik at airconditionen er det eneste som redder søvnen
og den mentale helsen. Det er spennende tider i USA, både opp mot valget i Desember, der det akkurat nå er primaries - med en del ganske sjokkerende kandidater. Og selvsagt spesielt med olje-katastrofen, som blir mer ekstrem for hver dag som går. Og det er fortsatt mange måneder til det er noe håp om en løsning i sikte... Men ukens jobb-høydare var turen til det som fortsatt kalles "Lapskaus Boulevard", i Bay Ridge, Brooklyn. Her bodde det i sin tid flere nordmenn enn i Kristiansand, og man kunne angivelig bo og jobbe her uten å kunne et ord engelsk. Men tider skal henrulle, og nå er det stort sett bare et norsk gamlehjem og butikken til fantastiske Helene Bakke igjen.

Hos Nordic Delicacies har de alt en eksil-nordmann kan drømme om. Surkål, mors lefser og ordentlig norsk tran... Dama kom hit på 50-tallet og holder fortsatt koken så det holder. Full av liv og anekdoter, og leverer linjer av typen: "Var det noen fulle i streeten, så visste du at det var norsk". 17. Mai er det fortsatt norskt i bydelen, med tog og gode greier som ender i "Leif Eriksson Park". Ordentlig gladsak som gikk på P4 på fredagen.

Ellers har det blitt et par økter på fengselsgymmen, som aldri slutter å imponere med gærne folk. Min nye favoritt er ei dame på rolige 50, som er der hver eneste dag, har overarmer som kunne skremt bort en okse, og tar hundre push-ups mens venninne står og skriker "You can do it, baby! Yooooooooou can do it!" av full hals. Rent gull!
Helgas højdare var definitivt å reise til et sted som heter "Horus" i East Village, for å prøve "Hookah". Blir det bedre?! Hookah er altså vannpipe, som man kan røyke en hel annanas i. Det gjorde vi med stil. Dronninga av New York, frilansjournalist Kjersti Flaa, tok seg av organiseringen.

Ellers var Katarina, som jobber for svensk radio og TV4, og Helena, som er fra Spania, med. Hokkahen varte i to timer, før vi tok turen til Bowery - som viste seg å være en helt fantastisk kul klubb! Vi fikk til og med med oss "Take on me" der... Gull! Videre reiste jeg til St. Jeromes, som er tidenes mørkeste bule i Soho, for å møte Dennis, Frank og Zella. Stor stemning der også, selv om jeg atter en gang ble servert Tequila og Cola istedenfor Rom. Det smaker ikke bra... Kvelden ble i kjent stil avsluttet på "Sidewalk", med den ny-klassiske kombinasjonen Buffalo Wings og pannekaker. Sjef!

Russisk strandliv, tak-grilling i Brooklyn og ellevill boksekamp

2010-06-07T01:37:00.002+02:00

Lørdag var det omsider tid for og til å sjekke ut strandlivet i New York, sammen med Josh. Det har vært heftig debatt rundt hvilken strand som er best, men valget vårt falt på Brighton beach, sør i Brooklyn. Området er det russiske nabolaget i byen, og har så mye særpreg at man blir helt svimmel. På mange av restaurantene, Deliene osv snakker de ansatte bare russisk. Moro! Vi vaset litt rundt i bydelen, før vi inntok selve stranden, som også var betydelig mye gulligere enn jeg hadde antatt! Fin sand, fantastisk utsikt og faktisk ikke så alt for fullstappet. Dessuten er det så mye gærne og rare folk der, at vi ikke fikk tid til å lese en eneste side i de medbrakte bøkene. Utover sommeren blir det angivelig helt galskap. Vi gleder oss!
Uansett... Vel fremme møtte vi Adam, AJ, og fruen til Josh med venninne. Frisbee, vannmelon, volleyball, og bading i seks solfylte timer. Fantastisk!

Når solen for alvor begynte å gå ned reiste vi hjem til damene, som leier tidenes kuleste leilighet i innerste Brooklyn. Sinnsykt nabolag, der det selges narko åpenlyst og de angivelig av og til våkner av skyting om nettene. Men det er jo bare autentisk... Leiligheten strekker seg over to plan, og har de råeste vinduene jeg har sett. Dessuten har de eget tak, der det var invitert til grillfest. Personlig stappet jeg i meg to kyllinglår, to koteletter, samt den beste burgeren jeg har smakt og noen helt vanvittige maiskolber (hemmeligheten ligger i sausen). Syke av metthet var det bare å gjøre om grillen til peis, legge seg nedpå, og njuta stjernene. Gull!
Samme kveld skulle en fyr som er del av Josh sitt bokprosjekt, Yuri Foreman, bokse for å forsvare verdensmester-tittelen sin. Han har en sjeldent interessant story, og er vel verdens eneste bokser som studerer til å bli rabbiner.
Vi avsluttet kvelden med å se kampen på en enorm og fullsatt sportsbar, der alle andre heiet helhjertet på den Puerto Ricanske utfordreren. Kampen endte dramatisk da Yuri ødela kneet sitt, men halta rundt og fikk grisejuling i tre runder til. Champion! Selv jeg, som ikke akkurat er noen sportsfan, ble revet med... Actionfylt avslutning på en overlegen dag!

Søndagen har i grove trekk gått med til å slå litt golf på Randalls, og nå skal jeg over til Birch og jobbe litt. Blir bra!

Norges definitvt beste band gir endelig ut album

2010-06-02T03:35:00.008+02:00

Blood Command er definitivt det friskeste, mest nyskapende og morsomme bandet Norge har sett siden Seigmen styrte med de første greiene sine. Må faktisk si at det er noe av det råeste jeg har hørt noensinne. Jeg hadde gleden av å se dem på Øya-klubbkvelden i fjor, der de til tross for forferdelig problemer med lyden var det definitive høydepunktet på en også ellers utrolig bra festival. Har siden hatt gleden av å se dem live to ganger til, og det er like imponerende hver eneste gang. Jeg har for lite peiling på musikk til å begynne å beskrive den, men det er vaaaare som leveres på et ufattelig impoinerende nivå. Mest spilt på spotifyen min uke etter uke. Nylig kom de omsider med sitt første fulle album, som alle definitivt bør sjekke ut her. If you don`t like that... You don`t like icecream.
Bandet er dessuten å se på en av de store scenen på Øya og diverse festivaler i sommer. Det er bare å glede seg!
Mer finnes på myspace-siden deres.

Foto: Blood Command\Henrik Kilvær

Nytt stamsted og 40 rolige plussgrader

2010-06-02T03:27:00.003+02:00

Det er bare å beklage at det er lenge siden forrige innlegg, men det er begrenset hvor mange ganger det er spennende å legge ut et bilde av meg som ligger rett ut i sola i Madison Park. Og det er nøyaktig det jeg har gjort den siste uka, når jeg ikke har sittet foran airconditionen og jobbet med olje- eller Korea-saker. Men livet er helt nydelig!

Dagens bilder er fra mitt nye stamsted/kontor, Birch coffee, som ligger inne i morsomme Gerschwin Hotel (bildet over). Å bruke wi-fien her er som å se en snigle krabbe over en knivsegg, men atmosfæren er helt overlegen - med både eget "galleri" og "bibliotek" (ja, begge i gåseøyne). Dessuten er folka i kassa kaffenerder. Nydelig! Og enda bedre å slippe Starbucks, som har tidenes nett, men jo har en sjarme som McDonalds i Beijing... Dessuten har Birch stilt ut knerten, eller i hvert fall hans ukjente bror:

Helgen gikk forøvrig med til Dennis sin bursdagsfeiring, som endte med at vi lå i gresset, åt pannekaker, og så sola stå opp over Central Park... Bra avslutning på en bra kveld. Har også hatt et par syke ettermiddager med Haiti-teamet, som jobber med bok... Kanskje det har vært en del det skulle vært blogget om. Jeg tar selvkritikk og lover å skjerpe meg.

Stor sportsdag og klassisk impuls-smell

2010-05-22T01:46:00.003+02:00

Startet dagen med en live i P4s 1730 om frykt og finanskrise i USA. Alltid like moro! Satte så kursen mot Randalls Island med Lars Erlend. Han bidro godt til golfslagene mine, er tross alt profesjonell coach, før vi slo oss enda mere løs i battingen cagen. Vanvittig morsom dag i et helt enestående sommervær!

Tid til en glad-Corona ble det også!
Vel tilbake på Manhattan ble jeg selvsagt grepet av impulsbasillen. Ravet inn i ei golfsjappe og var klar for å investere. Morsomt nok hadde de ikke lange nok sett hverken der eller i den neste sjappa, så det sexy settet dere ser over er mitt desidert mest strevsomme impulskjøp. Men vare ble det nå! Gleder meg som et barn til å få slått det inn...

Solobrus, Battery park og golf i Harlem

2010-05-18T23:37:00.001+02:00

Norges nasjonaldag skal selvsagt feires i New York også. Bjølgeruden hadde selvsagt vært rutinert nok til å ta med sløyfer, jeg har et flagg tilgjengelig, og dermed satt finstasen som den skulle. På Sjømannskirka, midt i betongjungelen på Manhattan, hadde det blitt dratt i gang et kjempeopplegg, og et par hundre nordmenn kunne njuta barnetog, korpsmusikk og solobrus. Herlig! Møtte dessuten på Stargate-gutta der og fikk laget en sak til P4.

Festelighetene gikk mot slutten i kveldingen, men vi følte at kvelden fortsatt var ung og satte kursen mot Randalls Island, utenfor "kysten" av Harlem, for å spille litt golf. Bestemte meg for drosje for å spare tid, men sjåføren var desverre gal - og det endte med at vi bommet på alt av veier og plutselig var langt juling inne i den verste slummen i Bronx. Det var absolutt interessant å se, men vi var ikke på plass på driving rangen før nærmere ti. Smelte avgårde 160 baller, med utsikt over nattskylinen til Manhattan og Brooklyn. Gull!
Virkelig interessant ble det først da jeg bestemte meg for at vi burde prøve å gå tilbake til Manhattan, over en liten bro. Vi gikk og gikk og plutselig befant vi oss mellom et enormt sinnsykehus og et enda større hjem for vanskeligstilt svart ungdom. Midt i ingenting. Brua viste seg å være stengt... Sivilisasjonen virket langt unna i en greit lang periode, mens flere gladlakser sirklet rundt oss. Ble reddet av M35-bussen og kom oss vel hjem. Føltes greit, og alle var enige om at det hadde vært en fin tur!

Det obligatoriske bildet av Bjølgerud på Times Square.

Har også turer rundt i resten av byen. Her et bilde av finsnsdistriktet, tatt fra Battery Park. Shopping på century 21 og Ground Zero var blant høydepunktene her.

Greit turisttrøkk på Wall Street oksen...

Og Tiffanys kjører greit hårdt når de skal lage reklamefilm...

Akkurat nuh regner det og er litt surt i NY, så kveldens fokus ligger på mat. God mat.

Vår-epidemi i New York - mens Mannersen leverer i gamlelandet

2010-05-12T01:10:00.002+02:00

New Yorkerene blir rammet av noe de kaller vår-forkjølelse, og det har derfor røket en god del planer de siste dagene. Helgens store bursdagsfest endte med at vi måtte levere blomster og gaver på døra. Men vi har nå fått slappet av i godværet og tatt det lugnt. Bildet over er fra en ekskursjon til Madison Park, der de altså spiller inn mye god Sesam Stasjon. Vi har også fått testet ut uttallige nye restauranter.

Jacobsen forlot byen i dag, etter to bra uker. På veien tilbake fra flyplassen møtte jeg denne gladlaksen, som tilhører en ganske stor yrkesgruppe i New York. Han elsket jobben sin, meldte han. Hvorfor jobber egentlig ingen som levende skilt i Norge?
Ellers så er det diverse morsomme jobbting på gang, og om få dager ankommer selveste Bjølgerud for å feire 17. Mai med meg - og teste temperaturen i byen.

Mannersen leverer
Må også nevne ukens, for meg, store gladsak hjemmefra. Mads "Mannersen" Andersen er kjent som knallhard politisk journalist i VGNett og intervjuer som en illsint revolver. Men som alle ordentlige mannfolk eier han ikke selvhøytidelighet. Se og njut saken som ligger på over!

Ending it on a high note

2010-05-12T00:55:00.001+02:00

I helgen var det starten på a-has siste turné som sto øverst på tapeten. Gærne fans fra hele verden fylte Nokia Theatre på Times Square til randen, og gutta leverte et kjempeshow. Kveldens helt var like fullt Sondre Lerche:

Han og gitaren entrer scenen uten backup og rocket som juling! Fryktløs og fantastisk oppvarming...
Jeg intervjuet gutta for P4 backstage etterpå, og de bjudade fint på om hvordan det føles å ta farvel etter 25 år, men også om hvor deilig det blir å slippe kranglingen og alt styret. Bra kveld!

Days of summer

2010-05-06T04:11:00.006+02:00

Glad-sommeren fortsetter med godt over 30 grader og fantastisk solskinn over heler linja. Heldigvis funker airconditionen i leiligheten helt brillefint. Gullers! Det har også vært travelt på jobb, med alt fra Janne Formoe sin debut som reisleder i byen til dekningen av terrorforsøket på Times Square. Ellers går dagen stort sett med til å kjøpe inn frukt og snadder, og njuta byens mange parker.
Bildene over er fra en ekskursjon til fantastiske Battery Park, på sørspissen av Manhatten. Fin i seg selv, og attpåtil med gulleutsikt over havet, New Jersey, Frihetsgudinna og alt øyet kan begjære...

Ekorna nyter også det fine været, som sikkert gjør folk mindre
gjerrige på brødsmulene.

Ellers er Madison Park, som bare ligger et steinkast unna kåken, et godt alternativ for late dager i sola. Her ligger også stedet som angivelig skal ha New Yorks nest beste hamburgere, men køen er så griselang at det så langt har blitt med tanken å sjekke sannhetsinnholdet i det... Vi har derimot fått testet ut det som skal være en av byens beste grillmat-steder, Blue Smoke. Anbefales på det varmeste! I dag hadde vi ren flaks med et lite italiensk sted i hooden min, som serverte den beste pastaen jeg noensinne har smakt. Herlig!

Bortsett fra jobb, mat, sol, jobb, mat, njuta å ha aircondition, og jobb er det igrunnen ikke de helt store tingene som skjer. Det er bare å kose seg!

Derfor elsker jeg New York #72: Det er alltid noe nytt å se

2010-05-02T02:34:00.009+02:00

Været holder seg på 30-graders merket og vi brukte dagen i Central Park med fryktsalat og hele pakka. Helt sjef! Men den store opplevelsen kom først da vi skulle gå en liten tur gjennom parken i kveldingen... En glad gjeng hadde samlet seg i parken for å leve ut fantasiene sine - som er å være henholdsvis hest og cowboy\kusk. Dette har Jacobsen sett en dokumentar om tidligere (!), og det er angivelig en ganske "vanlig" fetisj.

Som ekspert på emnet var det naturlig at hun fikk sitte på en tur. Glad-cowboyen i vogna var forøvrig norgesvenn og meldte at han hadde en "ponni" der også... Alltid vakkert å se folk leve ut lidenskapene sine! Minner meg i grunnen mye om mine gode venner Borud og Jørstads liv i Rostedsgate...

Her er også et fellesbildet av treffet, rett før de startet på runden sin i parken. Med en enorm fart! Jeg prøver å se for meg at noen kjører i gang dette opplegget i Vigelandsparken...

"Nytt" kamera og sommer i NY

2010-05-01T02:37:00.002+02:00

Da har omsider sommeren gjort retur i New York, med opp mot 30 grader de siste par dagene. Nydelig! Jacobsen er også tilbake i byen - med en småfrekk fødselsdagsgave.

Et Polaroid SX70 fra 1974. Ingeniørkunst på sitt beste!
Auto-fokus som orienterer seg med lydbølger, batteri i filmen og:

Det er sammenlegbart! Alt man fikk til før i tiden... Fantastisk gave, om enn noe nerdete. Kjøleskapet er fullt av all mulig high tech film, som ikke tåler rom-temperatur. Blir morsomt å teste ut...

Dagene har ellers både vært travle med å nyte både sola og arbeidet. Har blant annwt intervjuet Karl Ove Knausgård for VG, og Jostein Gaarder og diverse for P4 denne uka. Oljekatastrofen har selvsagt også blitt behørig dekket... Forferdelige greier.

Må også legge ved et bilde fra Central Park, som viser seg fra sin beste side for tiden.

Dette så vi for sent... Bittert...

Bursdagsfeiring i New York: Del 2 (endelig)

2010-04-26T03:24:00.009+02:00

Da har omsider bursdagsbildene fra forrige helgs feiring ankommet. Det var mildt sagt en fantastisk morsom kveld. Tidligere på dagen hadde jeg jo fått flere fantastiske gaver, og kåken var full av ballonger. Stemningen var altså satt da jeg gikk ut for å møte glad-gjengen på fantastisk "Rosa Mexicano". Det er helt klart en av de peneste og beste restaurantene jeg har spist på. Ligger på 18th street, mellom Broadway og 5th av. Anbefales usedvanlig varmt!

Selskapet var også upåklagelig, selv om denne gjengen nå er helt besatt av baseball og sliter med å snakke om noe annet. Frank (ute til venstre) har jobbet med flere lag, og har tatt to mesterskap med Yankees. Han har altså en sånn syk mesterskapsring, som folk her blir helt ville av her... Som man ser hadde de tatt bursdagsansvaret sitt veldig seriøst, og ordnet hatt og dekorasjoner. Moro...

Det ble selvsagt også en aldri så liten bursdagskake til dessert... Dette er en slags muffin, fylt med krem og varm sjokolade. Definitivt noe av det beste jeg har smakt av søtsaker. Nam-nam!

Fra restauranten gikk turen til "Coyote Ugly", i East Village, som i utgangspunktet er verdens mest harry sted. Fyllt av utdrikningslag og rai-rai. Men folka som jobber der er elleville og fulle av liv. De har dessuten på et eller annet vis blitt bekjente av oss, så arrangementskomiteen mente det var et must å stikke innom der på fødselsdagen. Dessuten har de en sånn boksemaskin, der Dennis en gang har brukket tennis-hånda si. Den måtte testes ut.

Det var dessuten bursdagshilsen på plass, og vi ble servert cupcakes. Jeg er jo en enkel gutt fra bygda, og stemningen ble faktisk mer enn lovlig god, men vil ikke akkurat anbefale stedet om man ikke er ute med en gruppe ordentlige gladlakser...

Fra Coyote gikk turen til rockeklubben "Motor City" på lower east side. Gjorde meg mine tanker om hvordan bursdagskostymet ville bli mottatt, men New Yorkere er gærne og Motor ble kveldens høydepunkt. Bursdagssang i pose og sekk, rare drinker og goooood stemning. Fantastisk!

Kvelden ble selvsagt, i kjent stil, avsluttet med Buffalo Wings, Onion Rings og pannekaker med bacon og sirup - på etter hvert så legendariks "Sidewalk". Alle var enige om at det hadde vært en fin dag!

Verdens beste tapas og boom boom room

2010-04-24T23:26:00.000+02:00

Dette er det beste iPhonen klarte å levere av den syke utsikten fra "boom boom room". Jeg har ingen anelse om hvordan vi kom forbi køen og inn, men Flaa har magisk kontakt med dørvakter. Stedet var dessverre fylt av rike og litt kjipe folk, men vi nøt utsikten og musikken. Legendarisk sted!
Vi startet kvelden på en gullebra Latino-plass i East Village, som viste seg å ha verdens beste Tapas. Og Sangris. Svippet også innom Soho House, der Flaa har blitt medlem. Veldig classy...
Uka har sånn ellers vært ganske rolig, med litt småjobbing, mye planlegging og kontorgreier. Men neste uke ser ut til å bli supertravelt og moro. Jeg gledet meg stort!

Brynes store sønn askefast i NY

2010-04-21T04:47:00.000+02:00

Jeg venter fortsatt på bildene fra fødselsdagsfeiringen min, og får i mellomtiden heller oppdatere med andre ting. Selveste Per Sigve Kleppe ankom i dag byen, etter å ha blitt sittende askefast i USA på jobbtur. Som Jens, har også Per fått seg iPad. Vi får se om CNN er like hissige på den saken. Uansett, så er det selvsagt tungt å sitte fast i NY på ubestemt tid.... Men jeg gjorde mitt beste for å lindre smerten hans med Buffalo Wings på Vertigo, Frappucino i sola på Madison Square, middag på Little Basil, og noen rolige kaffe med Hazelnut-flavor i kåken. Han klarer seg, så langt. Men mulig jeg må øke på med noen duggfriske utover uka...

Legger ved et tidligere bilde av Sesam stasjon (tror jeg) innspilling i Madison parken. Alltid noe som skjer der. Og moro å se stjernene i levende live, gitt...

Fødselsdagsfeiring del 1

2010-04-19T00:14:00.001+02:00

Så var den store dagen her. 24 år uten antydning til fornuftig mustasj-vekst er jo i utgangspunktet ikke mye å feire, og jeg har dessuten jobbet de siste 5 bursdagene mine - og er litt rusten på hvordan det foregår. Forventningene var altså ikke all verdens... Helt til jeg åpnet døren og så inn i den slemmeste ballongdekorasjonen jeg har sett (til høyre i bildet). Jacobsen leverer! Lo godt av det, og kjente litt bursdagshumør. Men var sent ute til en lunsj med forfatter-Josh og måtte sette fart. På vei for å møte ham i East Village, fikk jeg så mange hyggelige telefoner og meldinger at stemningen steg ytterligere noen hakk.

Etter en to-timers lunsj stakk vi innom byens beste bokbutikk, som ligger rett ved Union Square. Og vi måtte selvsagt innom "Joe's" flaskebutikk en tur. Utvalg og priser man blir helt rørt av på begge steder. Anbefales!

Da jeg kom hjem begynte det allerede å smake ordentlig bursdag. Men det toppet seg da mine amerikanske venner hadde dekorert oppgangen med "Happy birtday"-plakater, og det hang enda flere ballonger på døra. Gaver var det også å få. Fantastisk kitch, fantastisk fint, og jeg var rett og slett rørt. Tusen takk til alle som ringte, sendte melding, og spesielt alle som dro på litt ekstra!
Jeg brukte resten av ettermiddagen i badekaret, med en sprudlende flaske vin, og gjorde meg så klar for å møte New York-gruppa ute. De hadde lovet enda flere overraskelser...

Stoltenberg askefast i NY - med ny iPad

2010-04-16T00:20:00.007+02:00

Statsministeren har vært på Amerika-turnè til Mexico, Washington D.C., og nå sist det store eplet. Han var nok greit klar for å komme seg hjem i går kveld, men slik ble det altså ikke. Flytrafikken i store deler av Europa er, som kjent, lammet - og problemen spredde seg raskt hit.
Dermed ble det tidlig opp for pressekorpset i New York i dag, og full gass til Stoltenbergs hotell. Som jo akkurat nå er stedet Norge blir styrt fra. På bildet blir han forøvrig intervjuet av Dagbladets Randi Fuglehaug.
Det endte med at pressemøtet ble fryktelig tett opp mot deadline for 17.30 på P4, men alt løste seg og jeg fikk revet av en live sammen med statsministeren.
Intervjuet kan du høre her.
Gjorde etterpå et intervju for Viasat4-nyhetene, som jeg rakk å få over til 19.50-sendingen deres.
Så blir det spennende å se om Stoltenberg kommer seg hjem i natt...

Sånn ellers, så holder været seg fantastisk fint. De siste par timene av dagen gikk med på Madison Square, med en meget vellykket Pastrami sandwich til lunsj. Nam nam!

Norgeshelg i New York

2010-04-13T02:12:00.010+02:00

I helgen var jeg så heldig å ha fullbooket program med glade nordmenn. P4s teknikkavdeling var i byen, og ikke bare var jeg så heldig å få byttet ut og reparert en del utstyr, samt oppgradert redigeringsprogrammet, men jeg fikk gleden av å bli med dem på fantastiske restaurant "Tao", rett nedenfor Central Park. Stedet ser ut som en asiatisk drøm, og verdens beste Sushi, Peking and og Banan pudding er bare noe av snadderet de har å sette på bordet. Selskapet var også i toppsjiktet. Helt overlegent!

Denne gjengen lever og ånder for tekniske dupeditter og løsninger, så vi måtte selvsagt innom Apples signaturbutikk i Midtown og klå litt på iPaden. Kan melde om totalt kaos og full sjappe klokka 22 på en lørdagskveld... Virkelig en lekker dings, som oppfører seg helt fantastisk, men jeg sjønner fortsatt ikke hva den egentlig skal brukes til akkurat nå. Spesielt modellene uten 3G. Uansett - det luktet jo absolutt fremtid av den.

Etter at gutta hadde fått klådd fra seg, tok vi en nightcap i det irsk\skotske området rett ved Times Square Der var det full feiring av "Tartan day", som så vidt jeg skjønner er en feiring av rutemønsteret i kilten og det skotske flagget. Sekkepiper, og drita fulle skotter med blå og hvite ballonger. Litt 17. Mai over det. Teknikk var jetlaga og skulle videre på seminar, så de sneik seg i seng i 1-tiden. Jeg tok turen ut og fikk hatt det litt moro med amerikanske venner også...

Dagen før var det denne glade gjengen som stod på tapeten. Line Tiller (fremst) er dagbladets nye kvinne i byen, Sigrun Rønbeck er en tidligere gullekollega på besøk i byen, og Jostein... Vet jeg ikke helt hvem er. Men han var meget hyggelig.

Mens jeg først spiste med noen glade New Yorkere, hadde damene fått et forsprang på to flasker vin... Minst. Det var gooood stemning da vi møttes i East Village.
Derfra tok vi turen innom et tilfeldig sted og tok noen kjappe drinker, før damene presterte å PRESSE vaktene til å slippe oss inn på et sted jeg mener å huske het "Lit". Overfylt, sjukt lys, og gullegod musikk på anlegget. Fra sånne moderne pop-greier til "Sunday bloody sunday". Fantastisk!

Vi tok kvelden da byen stengte, og alle var enige om at det hadde vært en fiiiiiin dag!

33 grader og gooood stemning

2010-04-08T03:07:00.006+02:00

Full vår har gått over til å bli full sommer i byen som aldri sover. I dag nådde gradestokken 33 grader i skyggen på det heiteste. Snart dags for å få airconditionen, som jeg virkelig håper fungerer. Jeg brukte starten av dagen på å lage et korrespondentbrev om den helikopterangreps-videoen og reaksjonene på den her, til "Vi og Verden" på P4. Etter det var det bare å komme seg ut i sola.

Mona er fortsatt på besøk, og ville kjøpe seg et nytt objektiv. Så vi tok turen til B&H sin Superstore i Midtown. Ren pornografi for alle som er interessert i foto eller video, og alt hjertet kan begjære av utstyr og gadgets. Mona endte opp med en fast 35mm, 1.8 F. Selv røyk jeg på et fotofilter til min snedne GF1, og dessuten en ganske frekk ekstern blitz - som er forhånds-bursdagsgave fra min kjære Mor. Tusen takk! Gleder meg veldig til å ha litt ordentlig med lys! Sola tok godtog vi tok turen videre til Central Park. Fin som alltid!

Gikk også forbi et flott ekspempel på skyskraper-oppfinnsomhet. Hva gjør man når bygningen som står på tomta er verneverdig og ikke kan rives? Bygger oppå! Har blitt ganske flotte greier også, mener nå jeg.

Nå sitter jeg i tropenatta og skal klippe et intervju til program, mens jeg njuter en iskaffe. Bedre blir det ikke!
Mona reiser forøvrig videre på kjærlighetsferie til Pittsburgh i morgen. Vi krysser fingrene og ønsker lykke til!

Battery Park, Ground Zero og mor får endelig se frihetsgudinna

2010-04-06T23:14:00.012+02:00

Her er vi på plass utenfor Castle Clinton, i Battery Park, og Modern kan endelig nyte synet av frihetsgudinnen. Det var dagens klart definerte mål, men vi hadde selvsagt bestemt oss for å gå hele veien. 26 gater ned til Houston og minst like mange derfra og til Battery - så skulle vi ta gratisferja ut, så Mor fikk oppfylt jentedrømmen om å se selveste.
Starten gikk bra, og vi holdt fin fart og koste oss i solskinnet. Men den første prøvelsen kom allerede i det vi krysset Soho. Shopping, flotte fasader, shopping, tilbud, severdigheter, shopping. Innen Morsan hadde tømt seg for shopping- og fotoenergi, var vi blitt kaffetørste. Starbucksen midt i turistgryta på Broadway, midt i påsken, var selvsagt ikke det lureste valget vi har tatt. Men det ble nå til slutt både kaffe og jordbær-frappuccino. Fantastisk i den 27 grader-i-skyggen varme sola!
Vi kom oss ganske greit gjennom Tribeca, selv om Modern fikk en forferdelig hjernefrost av frappuccinoen. Canal Street er forøvrig en opplevelse i seg selv, og minner mest om Bangkok. Gatehandlere, guttegjenger og mas overalt, men ganske moro. Når vi så først var rett i nærheten, valgte vi å ta turen innom Ground Zero. Selv om det bildet over viser er det meste man nå ser av plassen, så er det ganske sterkt å se det enorme åpne hullet i sement- og glassjungelen. 9.11 er by far det største traumet denne byen sliter med fortsatt, og hvem kan vel glemme hvor de var da det skjedde? Så timene gikk med andre ord både der, og så på Trinity Square. Men atter en gang, på sitt vis en opplevelse.

I områdene rundt minnes folk tårnenen på hvert sitt vis. Her et veggmaleri et par kvartaler nord for Ground Zero.
Denne statuen pleide å stå under tårnenen, og man kan godt se skadene den fikk da de kom ned. Myndighetene i byen har nå stilt den opp som et minnesmerke i Battery Park, som altså er noen kvartaler sør for GZ. Veldig pent, og folk legger fortsatt ned kranser rundt.

Dit kom vi altså først i kveldingen, og det var ikke noen ferje å få ut til Liberty lenger. Men på det tidspunktet hadde vi hatt så mye moro, og sett så mye flott, sterkt og imponerende, at alle likevel var enige om at det hadde vært en helt strålende dag.
Vi satte oss på en benk ved bryggekanten, og så sola gå ned over frihetsgudinnen og New Jersey. Anbefales! Faktisk vil jeg på det aller varmeste anbefale hele ruta vi gikk. Intens New York opplevelse OG trim!

På vei nordover igjen, måtte vi selvsagt stoppe innom den berømte Wall Street-oksen. Såpass sent på kvelden, var det fortsatt kjempelang kø av turister som skulle ta bilde med den. Spesielt. Enda mer spesielt at mor presset igjennom at vi skulle stille oss i køen og ta bilder. Menmen...

Fra Financial heiv vi oss på subwayen opp til Times Square. Ikke spesielt bra band (en-manns band, faktisk) på stasjonen denne dagen. Selve plassen var så påske-overfylt, stressa og bråkete at vi bare raskt gikk en runde og kom oss trygt hjem til Gramercy igjen. Der spiste vi middag på et helt overlegent libanesisk sted som heter "Ilili". Må prøves, selv om det kanskje er bittelitt dyrt! Ligger sånn ca på 27th and 5th.

Mandagen måtte jeg få gjort en del jobb, og mor tok det lugnt. På kvelden satte hun seg på flyet hjem til gamlelandet og snø. Men hun kommer nok snart igjen!

Samme kveld kom forøvrig min gode kollega Mona på besøk, og skal overnatte her et par netter, før hun reiser videre på kjærlighetsferie. Jeg jobbet størsteparten av natten, og har ikke sett så mye til henne enda. Men går ut fra at hun njuter byen!

World pillow fight day

2010-04-06T04:08:00.002+02:00

Lørdag var det klart for den store putekrigdagen. Det er jo en begivenhet som absolutt må dekkes, og jeg og Modern tok turen ned til Union Square. Med den nitriste feiringen av "verdens latterdag" i Oslo friskt i minne, var ikke forventningene så høye. Men i New York er folk opptatt av å bjuda på, og hele plassen var hvit av puter, kosedyr, klesposer og alt annet mykt som kan brukes som slagvåpen. Usannsynlig mange var også på plass for å se på. Fantastisk! Saken, som gikk på P4 mandag, kan du høre her: Ellers så er det fortsatt fantastisk vær og vi brukte resten av dagen på å njuta hooden, og spise alt for mye mat. Deilig!

Saken, som gikk på P4, kan du høre her:

Ellers så er det fortsatt fantastisk vær og vi brukte resten av dagen på å njuta hooden, og kvelden på å spise alt for mye mat på gullegodt amerikansk sted som heter "Rode drive". Løkringer, empanitgas og søt for mye slow smoked spare ribs. Deilig! Og med live musikk..

Ekorn på Madison Square og lunsj i Central Park

2010-04-03T05:22:00.012+02:00

Solværet holder seg i det store eplet, og vi njuuuter. Formiddagen ble brukt på flotte Madison Square, som bare ligger et steinkast unna kåken. Riktignok har berømte Madison Square Garden blitt flytta uptown, men området er fortsatt både en fantastisk fin park, og er omgitt av noen av de flotteste skyskraperene i byen. Men vi var der først og fremst for å titte på ekorna, som eier både parken - og store deler av byen. New York har ekorn slik som Oslo har duer. Jeg synes eplet har trukket det lengste strået. Det er strengt forbudt å mate dem, men gladlaksen over har funnet noen nøtter i søppelkasse... Nam nam...

En av de bemerkelsesverdige bygningene rundt Madison Sq er berømte Flatiron, som faktisk er byens første skyskraper bygd med stålskjelett. Før det satte mann opp husa med ren mur, som jo krever enorm plass - siden man må ha tykkere og tykkere vegger, jo høyere skyskraperen skal være. Av grunner som er opplagte når man ser hvor, og hvordan, bygningen står, funket ikke den løsningen her. Gutta prøvde derfor ut noe nytt, og Flatiron var den virkelige starten på byggegalskapen på Manhattan.

Etter det kjøpte vi med oss noen Pastrami-sandwicher og litt forskjellig snadder, og tok turen opp til Central Park. Der heiv vi oss på gresset og hadde lunsj i det fri. Fantastisk!

Blomstene spretter ut over hele Manhattan, som er overplantet med kirsebærtre (eller hva det når er).

Hvitveisen spirer til og med.

Mor er mildt sagt opptatt av blomster, og storkoste seg.

Central Park er hele veien en syk opplevelse. Du går gjennom tykk og herlig skog, folk ror over digre vann eller koser seg på skøyteisen, og alt er bare lugnt - men man kan skimte skyskraperene rundt seg på alle kanter. Uvurderlig i en by som jo ikke akkurat ligger nært Nordmarka. En herlig dag!

Omtrent midt i parken, som var så langt vi kom i dag, ligger Belvedere Castle. Det pleide å være en militær obeservasjonspost i parken, men er nå meteorologisk målestasjon og et fantastisk utkikkspunkt. Upper East Side kan skimtes i det fjerne.

Vi gikk ut av parken oppe ved 86. gate, og reiste til gullegode "Little Basil", på 26th, som jeg og Jacobsen oppdaget ved en tidligere anledning. Kylling Satay, vårruller med and, lamme-curry (det er tross alt påske), og soft shell crab var en fin avrunding på dagen. Nå tar vi det lugnt hjemme med en kopp hasselnøtt-kaffe, og gleder oss til den internasjonale putekrig-dagen i morgen. Blir stort!