ToreO.no

Medias ansvar

noreply@blogger.com (Tore O. Sandvik) — Thu, 12 Nov 2009 19:10:00 +0000

Det er fristende å gi honnør til media for at de ikke sladret om kid nap ping ssaken i Afghanistan, men jeg skal la være. Rett og slett fordi det bare skulle mangle. Hensynet til å berge liv må alltid stå over medias ansvar for å formidle nyheter. Man må nesten være journalist for å skjønne spørsmålet om hvorvidt det var riktig å holde munn for ikke å risikere sikkerheten til Pål Refsdal.

Det finnes situasjoner hvor det kan være riktig å offentliggjøre kidnappingssaker, men ikke når de som jobber for å finne løsning på saken sterkt anmoder om at det ikke må gjøres av hensyn til arbeidet med å løse saken.

Så får vi håpe media ville ha opptrådt like fornuftig om det ikke var en journalist det dreide seg om.

Haha. Jon Stewart herjer med Fox "News"

noreply@blogger.com (Tore O. Sandvik) — Tue, 10 Nov 2009 18:28:00 +0000

Fox News er vel FrPs våte drøm av en nyhetskanal. Det var vel i mangel på en slik kanal Carl I. Hagen i fortvilelse utnevnte NRK til ARK.

Nå har også Det Hvite Hus påpekt at Fox News ofte opptrer som både mikrofonstativ og nærmest pressebyrå for Republikanerne. Dette har falt Fox News tung for brystet. De har slått tilbake i en serie av motangrep og beskyldninger om sensur.

I slutten av oktober ble "krigen" mellom Fox og Det Hvite Hus tema hos Jon Stewart. Åååh, hvor jeg savner en slik TV-personlighet i Norge. Se Jon Stewart herje med Fox News her:

The Daily Show With Jon Stewart

Mon - Thurs 11p / 10c

For Fox Sake!

www.thedailyshow.com

Daily Show
Full Episodes

Political Humor

Health Care Crisis

RIP Ken Saro-Wiwa 10. november

noreply@blogger.com (Tore O. Sandvik) — Mon, 09 Nov 2009 23:05:00 +0000

10. november er det 14 år siden Ken Saro-Wiwa ble hengt av det korrupte militær-regimet Nigeria.

Ken Saro-Wiwa var aktivist for Ogonifolket, som er en minoritetsgruppe i Nigeria. Landområdene til Ogonifolket lå midt i et av de områdene hvor vestlige oljeselskaper drev sin virksomhet, og områdene ble sterkt forurenset av virksomheten.

Saro-Wiwa ledet etterhvert en ikke-voldskampanje mot oljeselskapene, og da spesielt Shell, for å få dem til å ta større miljøansvar. For å gjøre en lang historie kort; Saro-Wiwas ikke-voldsaksjoner ble for mye for militærregimet, som hengte ham og 8 andre den 10. november 1995.

Statoil

For Norge kom saken tett på oss siden også Statoil driver og drev oljevirksomhet i landet. Jeg husker fremdeles den gamle Statoil-logoen formet som ei galgeløkke fra protestene den gang. Nå har Statoil tatt større ansvar enn andre oljeselskaper som opererer i Nigeria, men uttalelsene fra Statoils talspersoner den gang, var tragiske. Statoil hadde vært tilstede i et militærdiktatur siden 1992, som i 1994 annulerte et demokratisk valg de ikke likte resultatet av. Og i september 1995 sa Statoils talsperson at Statoil ikke hadde som policy å uttale seg om politiske forhold, styresett osv. Heldigvis fikk de etterhvert klokere folk på plass. Les mer: Nigeria: Statoils svarte hjerte

Rettssak i New York

USA har nedskrevet en lov i konstitusjonen som gir utlendinger lov til å fremme saker som grove brudd på menneskerettighetene for en amerikansk domstol. Saro-Wiwas familie benyttet denne muligheten til å bringe Shell for retten i New York (Alien Tort Statute).

Rettsoppgjøret for saken ble berammet til i sommer, men like før rettssaken ga Shell etter og inngikk et forlik med Saro-Wiwas etterlatte i New York. Shell betaler 15,5 mill USD til de 9 henrettedes familier og til å utvikle Ogoni-deltaet (les mer her: Wiwa vs Shell official site).

Du kan se en god reportasje om Ken Saro-Wiwa og rettsoppgjøret mot Shell i New York her:

Tear down the Wall!

noreply@blogger.com (Tore O. Sandvik) — Sun, 08 Nov 2009 23:05:00 +0000

9. november markerer to betydelig historiske hendelser i Berlin. Både Krystallnatten i 1938 og murens fall 51 år senere.

Krystallnatten

Bestefaren min studerte til å bli tannlege i Tyskland. Natta mellom 9. og 10. november 1938 var han som ung student i Berlin. Denne natta starta den store nazimobben opptrappingen i jakten på jødene.

Jødiske kontorer og butikker ble angrepet. Rutene i 7500 butikker ble knust. Synagoger ble brent og jøder ble banket opp og man antar at over 200 jøder ble slått ihjel av mobben. Over 20 tusen jøder ble arrestert og ført til konsentrasjonsleirer i Tyskland.

Opptakten var drapet på den tyske nazi-diplomaten Ernst vom Rath begått av en fortvilt jøde i Paris.

På grunn av alt det glasset fra de knuste vinduene, ble denne skjebnenatten døpt Krystallnatten.

Jeg satt mange ganger og hørte bestefaren min fortelle om hvorledes alt så ut denne natten i Tyskland. Det var et varsel om hvilket terrorregime som ventet. For han ble dette symbolet på et dramatisk og historisk vendepunkt.

Murens fall

På samme dato - 9. november, 51 år senere faller den forhatte muren i Berlin etter at Politbyrå medlem Günter Schabowski ved en misforståelse på en pressekonferanse om nye utreiseregler, forteller at de trer i kraft med en gang. Folk stormet mot muren og etterhvert slippes de igjennom av vaktsoldatene.

NRK har en fin dokumentar om Forsnakkinga som samla Tyskland. Anbefales!

Tear down the Wall

Åtte måneder etter at muren falt, fikk jeg selv min første Berlin-opplevelse. I det tidligere Ingenmannsland - mellom Potzdamer Platz og Brandenburger Tor - samles 350 000 mennesker for å høre Roger Waters' The Wall-konsert. Hitlers bunker lå på Potzdamer Platz, og under den kalde krigen tjente området som en åpen, forbudt plass, slik at soldatene lettere kunne stanse fluktforsøk mot Vest-Berlin.

Det er min største konsertopplevelse. Ikke bare hadde jeg nærmest ukentlig rituale mens jeg gikk på videregående å høre hele The Wall-plata av Pink Floyd sammenhengende, men jeg hadde også sett filmen flere ganger.

Murens fall kom også mitt i min politiske oppvåkning som medlem av AUF, så kombinasjonen av å høre The Wall Live - på Potzdamer Platz - i Berlin - i kjølevannet av murens fall - er en av mine livs innertiere.

350 000 samlet på taket av Hitlers bunker for å trampe den til støv en gang for alle.

Konserten var spektakulær med den svære muren de bygde som scene, samt lasershow på murveggen, men mest av alt var det enormt å oppleve historiens hjul dreie nye omdreininger. Mindre enn ett år etter at Potzdamer Platz var forbudt område, stod vi der sammen 350 tusen andre mennesker og hørte på rockekonsert.

I sommer var jeg tilbake på Potzdamer Platz. Nå er det forretningsområde.

Hør Sinead O'Connor, The Band og Roger Waters synge Mother fra konserten her:

D b, VG

V G

Gratulerer USA!

noreply@blogger.com (Tore O. Sandvik) — Sun, 08 Nov 2009 05:49:00 +0000

Da er det bare å gratulere USA med helsereformen. Nancy Pelosi er kveldens heltinne. Obama har fått en pangstart som President og kan begynne å brette opp ermene for ny klimalov. Og den amerikanske befolkningen har fått første steg i en langt mer rettferdig fordeling av helseressursene.

220 stemte for og 215 stemte imot (Db,VG). 39 Demokrater stemte imot. De fleste av dem fra valgkretser hvor Republikanerne står sterkt i Presidentvalg. En Republikaner stemte for.

Les Obamas statement etter det historiske vedtaket her.

Fortsatt gjenstår det å få vedtatt helsereformen i Senatet, men det kommer Demokratene til å klare. Først må de stemme ned et forsøk på filibuster, så har de flertall, selv uten alle Demokratene ombord i Senatet.

Se vedtaket på CNN.

Heia Obama og helsereformen!

noreply@blogger.com (Tore O. Sandvik) — Sat, 07 Nov 2009 18:37:00 +0000

Skjebnetimen nærmer seg. Jeg håper intenst Obama vinner denne kampen. Det er bra for amerikanerne og det er bra for verden. Vinner Obama denne saken, har han vist det blir forandring i USA og hans støttespillere fra Presidentvalget vet han leverer. Det tipper jeg gir ham fornyet tyngde når han skal jobbe med atomvåpen og klima.

Det kan godt hende at helsereformen blir litt utvannet for å sikre flertallet nå på tampen (Db), men når det er vedtatt nye prinsipper, kan de gradvis forbedre dette i årene som kommer. Jeg håper intenst at flertallet vipper helsereformens vei. Politico følger saken tett.

Ultrakjapp innføring i hvorfor de trenger ny helsereform her:

Obama i V G

Nådeløs Dumdum

noreply@blogger.com (Tore O. Sandvik) — Fri, 06 Nov 2009 17:00:00 +0000

Mandag 9. november kommer den nye plata til Skandinavias barskeste rockeband - Dumdum Boys.

Selv holder jeg fortsatt En vill en som den beste låta, og Sus som det beste albumet som helhet. Det forrige albumet var også blant de bedre, så jeg er spent på hva de nå kommer med.

Forleden var de i popsalongen på NRK P3 og spilte inn to låter unplugged. En av dem var Nådeløs. Jeg gleder meg allerede.

Hør den nye låta Nådeløs - unplugged - her:

Tidligere musikkblogger: Redemption Song, Closer to fine, Walking in Memphis, Mrs Potters Lullaby, Lola, Dirty Diana, I need to wake up, Fly me to the Moon

Kan Vegdirektoratet dokumentere egne utgifter?

noreply@blogger.com (Tore O. Sandvik) — Thu, 05 Nov 2009 07:31:00 +0000

Fylkeskommunene skal overta ansvaret for de såkalte "øvrige riksvegene" fra Staten fra 1. januar 2010. I den forbindelse har Arbeiderpartiets landsmøte og Statsminister Jens Stoltenberg vedtatt å overføre 1,4 mrd kroner ekstra (Jens kvitterer ut fylkesvegene), slik at fylkene både kan ta igjen vedlikeholdsetterslepet på omlag 10 mrd kroner som Staten etterlater seg, og samtidig ruste opp de nye fylkesvegene på nivå med satsingen på de riksvegene Staten beholder - uten å måtte hente penger fra de videregående skolene.

I Statsbudsjettet for 2010 har regjeringen lagt inn en påplussing på 1 mrd kroner, men det forventes at summen trappes opp til det nivået Statsministeren har lovet innen utgangen av fireårsperioden.

Imidlertid har Vegdirektoratet overtalt regjeringen til å trekke ut 537 millioner kroner/år for å finansiere felles (sams) vegadministrasjon (tidligere blogg: Vegvesenet tar 5,4 mrd til administrasjon). Fylkeskommunene betviler denne summen og har gjentatte ganger bedt om dokumentasjon på utgiftene. En slik dokumentasjon greier ikke Vegdirektoratet å framlegge, derfor har vi sendt et brev til Samferdselsministeren som idag omtales i flere aviser (Nationen, VG).

Her er brevet:

Kostnader til felles vegadministrasjon
Stortinget har vedtatt at Statens vegvesen fortsatt skal holdes samlet og at ordningen med sams/felles vegadministrasjon skal videreføres. Dette innebærer at Statens vegvesen fortsatt skal bistå fylkeskommunene med vegfaglig kompetanse til fylkesvegene, som etter forvaltningsreformen vil utgjøre omtrent halvparten av det samlede offentlige vegnettet.

Kostnadene til felles vegadministrasjon er av Samferdselsdepartementet anslått til 1 mrd kr, herav 500 mill kr. knyttet til det vegnettet som overføres til fylkene. Som følge av dette er det trukket ut 500 mill kr av rammen til fylkeskommunene. KS og fylkeskommunene har etterlyst en nærmere spesifikasjon av kostnadsberegningene. Etter flere møter med Samferdselsdepartementet og Statens vegvesen har vi fortsatt ikke fått tilfredsstillende svar. Departementet viser til at Statens vegvesens regnskapssystem ikke kan vise eksakt fordelingen av utgiftene til administrasjon. Dette er urovekkende.

Fylkesordfører-/rådslederkollegiet var samlet til møte 16. oktober 2009. Det var her full enighet om at det er behov for å få en dokumentasjon av hvordan man kommer fram til kostnadene knyttet til felles vegadministrasjon, som i neste omgang belaster rammen til fylkeskommunene. Dette er viktig for å sikre en effektiv forvaltning av fylkesvegene og en kvalitetssikring av leveransene fra Statens vegvesen.

På bakgrunn av den sterke opptrappingen av investeringer i riksvegene er kollegiet bekymret for at ordningen med felles vegadministrasjon kan bidra til knapphet på planressurser til fylkesvegene. Ideelt burde 500 mill kr vært overført til fylkeskommunene slik at de selv kunne bestille/kjøpe planleggingstjenester. Så lenge Statens vegvesen ikke kan dokumentere bruken av egne ressurser administrasjon, er risikoen tilstede for at fylkeskommunene mister administrativ kraft til å håndtere de nye fylkesvegene.

Kollegiet av fylkesordførere/rådsledere har ved flere anledninger etterlyst en nærmere dokumentasjon av Statens vegvesen sine kostnader knyttet til felles vegadministrasjon. Når Statens vegvesen ikke ser seg i stand til å framskaffe denne dokumentasjonen, ser vi ingen annen utvei enn at enten overføres midlene i sin helhet til fylkeskommunene, eller så må Riksrevisjonen bistå med å skaffe oversikt over Statens vegvesens økonomiske disponeringer knyttet til felles vegadministrasjon.

Med vennlig hilsen

Tore Sandvik
Fylkesordfører Sør-Trøndelag fylkeskommune/
Leder av fylkesordførerkollegiet

Historisk ettårsdag

noreply@blogger.com (Tore O. Sandvik) — Wed, 04 Nov 2009 08:15:00 +0000

Irriterende at Republikanerne vinner Guvernørpostene i Virginia og New Jersey (VG) når det er grunn til å feire at det er ett år siden Obama vant Presidentvalget. Spesielt irriterende med Virginia som Demokratene virkelig har festet grepet om de siste ti årene.

Obama har startet bra, men har store utfordringer. Nå må først Demokratene lirke på plass Helsereformen, så kommer det nye lovvedtak på klima etterhvert, selv om det er synd at de ikke kom før København. Men de kommer.

For ett år siden feiret jeg med titusenvis i gatene rundt Det Hvite Hus etter seieren. Men da Obama holdt seierstalen i Chicago, var det dryppende stille og tårene rant på alle - både republikanere, uavhengige og demokrater som stod sammen med oss og så overføringen på et utested i Washington DC. Jeg får fortsatt frysninger av å se den.

Du kan se den å mimre her:

3. november 2008 - final rally Virginia

noreply@blogger.com (Tore O. Sandvik) — Tue, 03 Nov 2009 21:59:00 +0000

Den 3. november for ett år siden stod jeg sammen en gruppe nordmenn i Manassas Park, Virginia. Det var siste dag før valget og siste valgkamparrangement for Obama. 90 000 mennesker hadde møtt opp og Virginia var en viktig stat å vinne. Ikke siden Truman hadde demokratene vunnet staten, med unntak av det spesielle valget i 1964 da Lyndon B. Johnson vant etter Kennedys død.

Om Obama kunne vinne Virginia, ville mye kunne avgjøres. Det var viktig å mobilisere og derfor avslutta også Obama valgkampen sin i Manassas Park.

Det er vel første og siste gang jeg deltar på et politisk arrangement med så mange mennesker. Obama var god, men det som sitter mest igjen er møtet med alle de forskjellige menneskene som håpet på forandring og oppreisning mens vi ventet på Obama.

Obama holdt som sagt en god tale, spesielt var slutten god, rent retorisk. Men det var også en spesiell dag, siden bestemora hans døde natten før.

Du kan se folkehavet og høre Obamas tale her:

Ett år siden - Hillary på George Mason University

noreply@blogger.com (Tore O. Sandvik) — Tue, 03 Nov 2009 00:32:00 +0000

For ett år siden (amerikansk tid), kjørte Yellow Dog Democrat Barbara fra lille, republikanske Berryville i Virgina, meg og to andre nordmenn (Elisabeth på bildet) i to timer til Hillary Clintons rally for Obama, to dager før valget, på George Mason University i Virginia.

Barbara lot seg senere intervjue på bloggen min. Du kan lese det her: Barbara for President...Obama!

Du kan se og høre Hillarys tale her:

Tosca i Trondheim

noreply@blogger.com (Tore O. Sandvik) — Sun, 01 Nov 2009 23:05:00 +0000

Har vært på operapremiere med Trondheim Symfoniorkester og Musikkteateret i Olavshallen. Fabelaktig!

Dette var første forestilling med felles organisasjon, og de spiller Puccinis Tosca. Selv synes jeg det var en utrolig bra opplevelse, som anbefales sterkt. Spesielt synes jeg at Toscas kjæreste Mario Cavaradossi synger utrolig bra, men også Floria Tosca er en opplevelse.

Mange sier at skal du se èn opera i livet, må det bli Tosca.

Så nå har du sjansen, og for alle som allerede har sett opera; denne forestillingen er verdt pengene og tiden. Løp og kjøp billetter!

-- Posted from my iPhone

Indigo Girls feat Stephanie Dosen: Redemption song

noreply@blogger.com (Tore O. Sandvik) — Fri, 30 Oct 2009 12:23:00 +0000

Forrige helg var jeg som tidligere nevnt på Indigo Girls konsert i London. Det var en maktdemonstrasjon av en konsert. En av de låtene som gjorde sterkest inntrykk var faktisk en coverlåt av Bob Marley - Redemption Song.

Sammen med seg hadde Indigo Girls et svært hyggelig bekjentskap; Stephanie Dosen, og hun sang sammen med dem på sangen. Det finnes ikke konsertopptak av opptredenen, men under kan du se når de spiller sangen på bakrommet.

Se den her:

Tidligere musikkblogger: Closer to fine, Walking in Memphis, Mrs Potters Lullaby, Lola, Dirty Diana, I need to wake up, Fly me to the Moon

Frigjør støyrapporten!

noreply@blogger.com (Tore O. Sandvik) — Fri, 30 Oct 2009 12:07:00 +0000

Nok en gang omtales støyrapportene knyttet til hovedflystasjon for Luftforsvaret, og nok en gang skal disse holdes hemmelige (VG).

Dette er spørsmål som er såpass avgjørende for den demokratiske debatten, samt at de har så store konsekvenser for vårt sivile samfunn, at de kan ikke holdes hemmelige. Det kan umulig være hensyn til landets sikkerhet som gjør at de må holdes hemmelige. Flystøy er relevant for lokalisering og for nærmiljø i de kommunene det gjelder, derfor må rapporten frigjøres.

Sannsynligvis er det fortsatt slik at den beste løsningen er en delt løsning med Ørlandet og Bodø som hovedflystasjoner for Luftforsvaret i Norge.

Tidligere blogger om saken:

- Flystøy og bråk i Forsvaret

- Forsvarssjefen og Ørland Hovedflystasjon

Litterær lunsj på Trondheim Folkebibliotek

noreply@blogger.com (Tore O. Sandvik) — Thu, 29 Oct 2009 13:08:00 +0000

Ble invitert til å snakke om og anbefale bøker på "Litterær lunsj" i Trondheim Folkebibliotek den 29. oktober 2009.

Jeg er veldig dårlig til å kjede meg. Det medfører blant annet at jeg lever meg veldig inn i kulturelle opplevelser. Jeg må på en måte finne noe å glede meg over i det jeg opplever, framfor å lide meg gjennom en konsert-, teater, film- eller bokopplevelse.

Jo da, jeg har lagt fra meg bøker. Senest i sommer da jeg spaserte Caminoen til Santiago de Compostella. Jeg prøvde meg på Paul Coellho, som har gått samme vei, men det ble for outrert for meg. Isteden leste jeg Cecilia Sanmartin’s ”Senor Peregrino”, som er langt mer å anbefale enn Collehos pilegrimshistorie.

Men med bakgrunn i at jeg forsøker å la meg rive med av de fleste bøkene jeg leser, så føles det ganske smertefullt å skulle velge ut ei eller to bøker å anbefale. Det er jo så mange! Det oppleves nærmest som å bli bedt om å anbefale en bokstav i alfabetet som jeg liker ekstra godt, som har betydd noe for meg.

Det kunne jo vært T, siden min eldste sønn heter Tobias, kona heter Trine og jeg Tore og bor i Trondheim. Men så må jeg jo absolutt ha med I og J, siden jeg også har Ingebrigt og Julie, eller P for Pappa, eller M for mora mi. Det er ikke enkelt For ikke å glemme andre lidenskaper som R for Rosenborg, B for Barcelona, L for Leeds og A for Arbeiderpartiet?

Slik kunne jeg kanskje har fortsatt, og slik føles det litt å skulle velge ut en eller to bøker å anbefale her på litterær lunsj. Jeg kommer fra en lesende familie, og mange av mine største leseopplevelser er på sengekanten av foreldrene mine, eller med barna mine. Men mest av alt er det nok slik at ulike bøker har grepet meg ulikt til ulike tider. Derfor er det så vanskelig å velge, for det er jo slik at når man blir entusiastisk over egne opplevelser, så får man lyst til å dele dem med andre. Og jeg har flere slike bokopplevelser.

Enten det er oppvekstromaner som Beatles av Saabye Christensen som jeg slukte som ung, eller Grenselandtrilogien til Evensmo, som i tillegg grep meg for den politiske og historiske rammen den er skrevet inn i.

Eller det er stemninger jeg fornemmer fra Gabriel Garcia Marquez’ ”Kjærlighet i koleraens tid” på interrail gjennom Spania, eller Hamsuns vandrehistorier og Bjørnsons bondefortellinger på lydbok mens jeg gikk tur i bymarka ved Kolstad. Eller hele familien, med kone og barn som ikke sa et ord da vi gjenskapte min barndoms opplevelser på vei fra Sandnessjøen til Trondheim med ”Tordivelen flyr i skumringen” som radioteater på lydbok.

Jeg synes det var et sjokk å lese Raskolnikov av Dostojevski, den fanget og rystet meg som ung.

Men mest av alt er det faktisk en ganske lokal forfatter som har berørt meg mest.

Det passer jo for øvrig bra for patrioten i meg, men "Den fjerde Nattevakt" av Johan Falkberget er den boka jeg vil anbefale i dag. Jeg tror det er persongalleriet som gjør det. Gunhild Bonde, Presten Sigismund, Ole Korneliussen Bonde, eller Ol’Kanelsa og de tragisk forsmådde ektefellene til Gunhild og Sigismund.

Det er ikke mange romaner som har festet personene sterkere i meg. En ting er at handlingen spiller seg ut i en av Norges vakreste juveler – Røros og Røros-kirka – i ei tid med et slit og skjebner som skjærer seg inn i deg, godt og levende beskrevet av Falkberget. Men det er noe med personene. Med Sigismunds indre kamp, med den trygge, omsorgsfulle, men triste Ol’Kanelsa – og ikke minst vakre Gunhild. Ol’Kanelsa er jo så levendegjort at han er egen gate oppkalt etter seg på Røros.

Kanskje er det den grunnleggende tvilen mennesker til stadighet står overfor som Falkberget beskriver så godt. Valget mellom rett og galt. Prøvelsene ved å følge sine egne prinsipper når de brytes mot virkeligheten. Lidenskapens livgjørende kraft, men også dødelige dose når den sviker deg og dine.

Sigismund og Gunhilds indre kamper mellom lidenskap og samvittighet er jo menneskelige dragkamper som alle mer eller mindre har kjent på en eller annen gang i livet. Og bak det hele romsterer Ol’Kanelsa med sin klokskap, omsorg og sitt levde liv. For meg framstår han som en av de mest levende romanskikkelsene jeg har møtt. Om han er en arketype, vet jeg ikke, men jeg har på en måte litt samme forhold til ham som jeg fikk til Atticus Finch i ”Drep ikke en sangfugl”. Den ensomt rettferdige og omsorgsfulle farsskikkelsen. Bare at Ol’kanelsa er mer rufsete enn Atticus.

Falkberget levendgjør sine romanskikkelser slik at de får gater oppkalt etter seg og statuer i byen. Og han gjør at jeg alltid gløtter opp mot avsatsen i tårnet på Røros kirke med tanker på at der satt de på sine hemmelige stevnemøter, Sigismund og Gunhild, selv om de aldri har eksistert på endre måter enn i fantasien som ledsager ordene Den fjerde nattevakt.

Så om jeg skulle anbefale bok, så er det Den fjerde nattevakt, men ledsaget av en tur også til Røros under martnan. For det er noe eget ved å ankomme Bergstaden til martna en vinterdag i februar, mens snøen knirker tørt og kaldt under skoene og klarværet gjør at briljansen i Vinter-Norges fjelljuvél glitrer enda sterkere imot deg. Det er i sannhet et ferdaminne og syn å hvile sjela si på.

Så kan du la deg varme i folkemengden på en fullsatt Malmplass mens sledene fra Sverige kommer kjørende og dagene og kveldene fylles med yrende folkeliv og Martnassalg. Da suser også historien over Bergstaden, akkompagnert av alle de små husene du kan forestille deg Gunhild, Ol’kanelsa, Sigismund og de andre bodde i mens vinteren raste som verst og kulda rykket i kroppene. Da gir det også mening å titte opp mot tårnet i kirka å tenke sitt.

Les og reis!

Det er noen år siden jeg leste Falkberget, så jeg tenkte kanskje jeg kunne snike inn anbefalinger fra ferskere lesning også.

For noen år siden var jeg så heldig å få være med på åpningen av ikke-sprednings-konferansen for atomvåpen i FN i New York. Der møtte jeg mennesker fra Hibakusha, som er de overlevende etter Hiroshima og Nagasaki. Det var et sjelsettende møte med sterke skjebner som hadde overlevd det største ragnarokk mennesker på jorden har opplevd. Men det var også mitt møte med Japan. Og siden jeg senere samme måned skulle møte det japanske keiserparet, kjøpte jeg ei bok av Haruki Murakami på flyplassen på vei hjem. Det ble et godt møte med "Sputnik Sweetheart". Senere har jeg lest flere, men liker best ”Vest for solen, syd for grensen”.

I sommer leste jeg ”Drømmefakultetet” av Sara Stridsberg, som er en slags romanbiografi over den lynende intelligente, prostituerte og rusmisbrukende ekstremfeministen Valerie Solanas. Mest kjent for SCUM-manifestet (Society for cutting up men) og for å ha skutt Andy Warhol, som riktignok overlevde. Den boka har en fortellerstil som er så suggererende og oppslukende at jeg anbefaler alle som tåler en ramsalt historie fra livets absolutte skråplan. Boka er utrolig velskrevet og det er noe med språket i den som fenger deg fra start til slutt. Jeg leste den i ett jafs.

Ellers har jeg den siste tiden hatt stor glede av Arto Paasolinna sine elleville historier, og ikke minst Einar Mar Gudmundsson sin ”Kanskje Postmannen er sulten”. Sistnevnte novellesamling om underfundige typer på den islandske skyggesiden er fabelaktig. Morsom, interessant og underholdende. På en måte er den vel litt lik ”Trist som faen” i form, men med dypere og mer underfundige og morsomme typer. Så om Ari fortjente terningkast 6, trengs det to terninger på denne. Så det er min andre anbefaling.

Så håper jeg dere bærer over med at jeg har lurt inn noen flere bøker enn en eller to, men jeg anbefaler dem alle.

Takk for oppmerksomheten.

Jussen i takt med moralen

noreply@blogger.com (Tore O. Sandvik) — Wed, 28 Oct 2009 19:52:00 +0000

YES!

Det var godt å høre at jussen går i takt med moralen. Pushwagners knusende seier over Morten Dreyer er en stadfestelse av at det norske rettssystemet kan dømme grov umoral og utnytting av hjelpeløse mennesker (VG, Dagbladet).

Dette fortjener Pushwagner. Dette fortjente rettstilstanden. Og dette er en gave til folket, som nå kan få oppleve Push' livsverk istedenfor at Dreyer ufortjent skal suge millioner ut fra en annen manns verk og arbeid.

Idag skal jeg faktisk feire med et glass rødvin ikveld. Skål Push!

På Indigo Girls konsert i London

noreply@blogger.com (Tore O. Sandvik) — Fri, 23 Oct 2009 22:02:00 +0000

Førstkommende søndag skal jeg sammen med datteren min, en kompis og kona hans til London hvor vi blant annet skal på Indigo Girls konsert. Det er første gangen jeg hører dem live, men jeg har at mange års kjærlighetsforhold til dem.

Det skyldes nok først og fremst at de spiller melodiøs og god folkrock, men også fordi de er to tøffe damer som tar klare politiske standpunkt og har frontet dem offentlig og brukt musikken sin bevisst for det de tror på og det de er.

De hadde en fabelaktig byebye til George W. Bush (Last Tears), men har også stått i front for homofile og lesbiske i USA.

De ble for alvor kjent under Lilith Fair-turneen som Sarah McLachlan tok initiativet til i protest mot at plateselskapene i stor grad overså kvinnelige artister.

De har gitt ut mange gode album med gode melodier og fine tekster, men har også den beste cover av Dire Straits' Romeo and Juliet jeg har hørt. Jeg synes den er bedre enn orginalen.

I London håper jeg i tillegg på blant annet disse låtene (Spotify-lenker):

Den første store hit'en de hadde var Closer to Fine. Du kan se den live sammen med flere av artistene under Lilith Fair her (fin jodling(!) av Jewel, forresten):

Tidligere musikkblogger: Walking in Memphis, Mrs Potters Lullaby, Lola, Dirty Diana, I need to wake up, Fly me to the Moon

Det skulle bare mangle

noreply@blogger.com (Tore O. Sandvik) — Thu, 22 Oct 2009 11:53:00 +0000

Dagbladet beklager sin forside om en tydelig syk Tjostolv Moland i retten. Det skulle bare mangle. TV2 bør også beklage. Norske medier prøver å gjøre dette til en reality-serie og dekker saken mer som underholdning enn som en alvorlig sak. Det bør de slutte med.

Dagbl adet

V G

Obamas helseplan på fire minutter

noreply@blogger.com (Tore O. Sandvik) — Wed, 21 Oct 2009 05:56:00 +0000

Obama mobiliserer nå kraftig for å få vedtatt den nye helsereformen. Husbesøk, telfonkampanjer og politisk mobilisering pågår på alle nivå og opp imot Kongressrepresentantene for å sikre flertall for helsereformen (myBarackObama).

Greier Obama å få vedtatt reformen, blir han historisk. Republikanerne kjemper derfor imot på alle nivå for å hindre ham i å lykkes med en reform som har massiv støtte i befolkningen, men som vil gjøre Obama til en "do'er" og det frykter republikanerne mest av alt, for da er gjenvalget mer eller mindre sikret.

Se Obama presentere helsereformen på fire minutter til Kongressen her:

Sterk regjering!

noreply@blogger.com (Tore O. Sandvik) — Tue, 20 Oct 2009 09:01:00 +0000

Da er det bare å gratulere landet og Statsminister Jens Stoltenberg med en ny og sterk regjering. Verden er fortsatt i finanskrise og landet skal loses gjennom urent farvann framover, det krever stødig mannskap. Derfor er det betryggende at regjeringen får erfarne statsråder.

Selv er jeg spesielt godt fornøyd med Trond Giske som ny Næringsminister. Jeg mener likevel det er en tabbe for landet og SV at ikke vitenskap (høyere utdanning+forskning) flyttes over til Næringsdepartementet. Denne politikkporteføljen burde ha blitt sett i sammenheng av hensyn til verdiskaping, innovasjon og teknologiutvikling. Ellers tror jeg Kristin Halvorsen vil få like store utfordringer med å håndtere hele porteføljen fra barnehagene til forskningen som Øystein Djupedal fikk i Kunnskapsdepartementet, og den gangen styrte de tilogmed Finans. Mitt tips er at iløpet av fireårs perioden vil de angre dette.

Ellers er det stødig med Anne-Grete Strøm Erichsen som Helseminister og Grete Faremo som Forsvarsminister. Skjevfordelingen mellom helseregionene er rettet opp, men det er uansett trygt å ha en Helseminister som ikke sogner til Helse Sør-Øst.

Sigbjørn Johnsen som Finansminister er først og fremst trygt i den tiden vi går inn i. Vi trenger en stødig Finansminister som kan å kommunisere godt og folkelig. Det kan Johnsen.

Lisbeth Berg-Hansen som Fiskeriminister er også et særdeles godt valg. Hun har bred erfaring både fra oppdrettsnæringen, organisasjonslivet og politikken. Det lover godt.

Ellers så er Rigmor Aasrud en god og erfaren politiker som jeg har hatt en del å gjøre med blant annet som Statssekretær i Helsedepartementet. Hun kommer til å gjøre en god jobb i regjeringen.

Hanne Bjurstrøm kjenner jeg ikke til, men det skal bli spennende å følge henne i et viktig departement.

Karl Eirik Schjøtt Pedersen som Samordningsminister er et fornuftig grep som burde ha vært gjort før. Og Anniken Huitfeldt som Kulturminister er også et trygt valg.

Ellers er jeg svært godt fornøyd med Liv Signe Navarsete som ny Kommunalminister. Hun er dyktig og det er viktig at "Innenriksdepartementet" styres av en av partilederne for å gi det mest mulig tyngde.

V G, TV 2, Dagbladet

Politisk inkontinens

noreply@blogger.com (Tore O. Sandvik) — Mon, 19 Oct 2009 16:10:00 +0000

Maken til inkontinens skal man lete lenge etter. Det må da være mulig for de såkalte "sikre kildene" å holde på betrodde opplysninger. I flere dager har TV2, V G, Nettavisen og Dag bla det fått "bekreftet" fra "sikkert hold" ulike opplysninger om ulike statsråder til ulike poster.

Sannsynligvis er svært mange av de som plaprer kun folk som forsøker å gjøre seg viktige ved å late som om de har informasjon de i virkeligheten ikke har, men noen må også lekke fortrolig informasjon som ei sil.

Så kan det tenkes at mediene senker terskelen for hva de definerer som "sikre kilder" når konkurransen om å lansere nye navn øker i hastighet på nettstedene. Uansett - her er jeg helt enig med blogg-kollega Fredrik Mellem: Tåpelige lekkasjer

Om man først skal kommentere noen av lekkasjene, så undrer det meg stort at SV insisterer på å tviholde hele Kunnskapsdepartementet sammen. Forskning og Høyere Utdanning er i ferd med å bli en særdeles dårlig sak for partiet. Først fikk vi det såkalte hvileskjæret, og neste års budsjett er ikke bra for FoU i dette landet.

I et ellers godt Statsbudsjett for 2010 i makro, er FoU blitt stebarnet. Spesielt hardt går det ut over den næringsrettede forskningen og satsingen på ny infrastruktur for forskning til neste år. Begge deler svært alvorlig når vi må bygge framtidas kunnskap og vinne framtidas teknologier. Bedre blir det ikke av å tenke på at 2010-budsjettet helt sikkert er mer ekspansivt enn 2011-budsjettet kommer til å bli. Det lover ikke bra for satsing på FoU. Og det blir en dårlig sak selv for Kristin Halvorsen å selge.

Vitenskapen (FoU og Høyere Utdanning) burde blitt flyttet over til Næringsdepartementet slik at det fikk større tyngde og også kunne sees litt mer i sammenheng med virkemidlene for innovasjon i Innovasjon Norge og SIVA. Dessverre ser det ut til at dette ikke skjer. Det er umoderne.

Ellers tror jeg flere statsråder vil få sjokk i møtet med alliansen Finansdep/SMK når begge styres av Arbeiderpartiet og budsjettene skal strammes inn fra neste år av. Da kan det bli tungt å velge kutt imellom alt fra barnehager til CO2-forskning i ett og samme departement.

50 dager på å berge jorden - en påminnelse

noreply@blogger.com (Tore O. Sandvik) — Mon, 19 Oct 2009 13:32:00 +0000

Gordon Brown sier vi har 50 dager på oss til å berge jordens klima på en måte som ikke slår tilbake ubønnhørlig mot oss mennesker som befolker planeten (Db).

Gordon Brown sa dette da det var 50 dager igjen til toppmøtet om klima i København. Nå er vi nærmere (se klokka øverst på siden - og hjemmesiden til konferansen her). Verdens ledere må ta ansvaret for å snu utviklingen.

Du kan se Norges "klima-fotavtrykk" ifht målsettinger fra Kyoto her. Forkortelsen LULUCF får du forklaring på her (siden tallene oppgis med og uten LULUCF).

Som en påminnelse om hvordan klimaendringene påvirker oss, anbefaler jeg billedessayet som du finner her:

Ny Fiskeriminister?

noreply@blogger.com (Tore O. Sandvik) — Sat, 17 Oct 2009 08:48:00 +0000

Spekulasjonene om hvem som blir ny Fiskeriminister er ikke de som skaper størst engasjement blant journalistene rundt Oslo-gryta. Men for oss som befolker landet langs kysten, er dette en viktig ministerpost.

Det er nok å minne om at under Helga Pedersen har laksestriden med EU langt på vei blitt løst, noe som har skapt langt mer forutsigbare rammer for milliardnæringen for landet innen oppdrett.

Torskebestanden er også sterkere enn på lenge (TV2), og gjør at Norge også i framtiden lettere kan opprettholde bosetting nær naturressursene og ha stor verdiskaping knyttet til fiske.

Norge trenger en Fiskeriminister som kan håndtere både vårt tradisjonelle fiske og oppdrett. Samtidig må fokuset i årene som kommer i stor grad også bidra til å hindre at villaksen forsvinner. Rømming fra oppdrettsanlegg må ned og smolten til villaksen må ikke bli utsatt fra lakselus oppblomstring fra oppdrettsanleggene.

Det er nevnt flere gode kandidater som kan overta Fiskeriministerposten etter Helga. Jeg kjenner to av dem godt; Roger Ingebrigtsen og Lisbeth Berg-Hansen, og mener begge de to kan bli gode Fiskeriministre, men også Ingalill Olsen fra Finnmark er sikkert dyktig, men henne kjenner jeg mindre.

For Trøndelag er det særdeles viktig å få en minister som kan løfte oppdrettsnæringen videre, samtidig som vi løser konfliktområdene knyttet til oppdrett vs villaks. Det er mulig å få til begge deler, men da må vi fortsatt satse offensivt på FoU og ha fornuftige reguleringer.

Om å kjempe mot vindmøller for vindkraft

noreply@blogger.com (Tore O. Sandvik) — Thu, 15 Oct 2009 14:31:00 +0000

Har holdt foredrag med tittelen "Hvem styrer den faktiske nettutbyggingen" på Energidagene i Oslo.

Hovedpoenget mitt er at Statnett, Enova, NVE og Olje- og Energidepartementet må samordne seg slik at vi får muliggjort utbygging av vindparker på Fosen. Da må vi ha en gjennomgående linje over Fosen og aktørene må slutte å peke på hverandre for å trenere realisering av vindparkene.

Skal komme nærmere tilbake til poengene i foredraget, men er svært glad for å ha særdeles dyktige folk som jobber med disse sakene i Sør-Trøndelag Fylkeskommune. En stor takk til dem for hjelp med innledningen!

Du kan se lysbildene jeg brukte her:

Noen må byttes ut fra Nobelkomiteen

noreply@blogger.com (Tore O. Sandvik) — Thu, 15 Oct 2009 07:04:00 +0000

VG skriver idag at "flertallet" i Nobelkomiteen argumenterte mot Obama. Nå er det en sak i seg selv at komiteen har medlemmer som er så løsmunnet at de ikke greier å holde munn om interne drøftinger. De bør få avløsing, for de undergraver prisen. Tenk hvor mange drøftinger det må ha vært i årenes løp i denne komiteen. Det er en styrke for prisen at komiteen har stått samlet utad.

Men så er det dette med flertall, da. Det blir jo helt koko å si at flertallet er imot en beslutning. Da må jo nødvendigvis beslutningen blitt en annen. Hvis ikke, snakker lekkasjene til VG usant, eller så er de mer ynkelige enn godt er - og dermed er det et nytt argument for å bytte ut disse medlemmene.

Prisen til Obama er omstridt, men fortsatt riktig og viktig. Komitémedlemmer som ikke greier å forsvare sin beslutning får trekke seg, eller så må andre ta ansvar å bytte dem ut.

Db

Oppdatert: Nå springer noksagtene blant journalistene i VG og Dagbladet amok mot Jagland etter å ha funnet en australsk minister som skjeller ham ut for Nobelprisen til Obama.

"Sannhetsvitnet" til disse journalistene er en tidligere høyreorientert australsk utenriksminister som hele verden ristet sjokkert på hodet av under "Tampa"-saken i 2001. Kunnskaps- og kompetansenivået går kraftig ned i tabloidene. Ikke noe nytt, men fortsatt trist.

-- Posted from my iPhone