ToreO.no

Se opp for dårlige kopier!

noreply@blogger.com (Tore O. Sandvik) — Fri, 04 May 2012 09:09:00 +0000

Men, for all del - det er jo liten tvil om at originalen har lykkes langt bedre enn kopisten. Og når Høyre i tillegg mener Sverige med 23 prosent ungdomsledighet bør være modell for Norge, tror jeg vi bør fortsette med originalen. 80 000 svensker jobber nå i Norge, så der Erna Solberg drømmer om Sverige - drømmer arbeidsledige svenske ungdommer om Norge.
Det hjelper lite å blinke til venstre, når planen er å svinge kraftig til Høyre.
Den rødgrønne regjeringen med Ap har skapt 300 000 nye arbeidsplasser siden 2005 - 2/3 av dem i privat sektor. Regjeringen Høyre satt i fra 2001-2005 skapte 26 000 nye arbeidsplasser. Og ja, den rødgrønne regjeringen har heldigvis sittet tre år lengre enn forrige regjering med Høyre, men vi har skapt resultatene med verden i finanskrise.

- Posted using BlogPress from my iPad

614 millioner kroner

noreply@blogger.com (Tore O. Sandvik) — Thu, 03 May 2012 00:03:00 +0000

Fascinerende at et bilde malt i angst for over hundre år siden, er markedsmessig verdsatt og solgt for 614 millioner ved Sothebys i London.

1. mai tale på Hitra 2012

noreply@blogger.com (Tore O. Sandvik) — Wed, 02 May 2012 06:01:00 +0000

Utdrag av 1. mai-tale på Hitra 2012 (ikke sjekket mot framføring)

Kjære alle sammen!

Dette er en spesiell 1. mai. På mange måter mistet vi uskylden i fjor sommer. Før har jeg brukt 1. mai til å minne om at i vår internasjonale bevegelse, er det fortsatt mange som må kjempe for det de tror på, med fare for sitt eget liv. At demokratiet ikke er en selvfølge og at urettferdigheten er fortsatt er skingrende i alt for mange land. Så kom 22. juli. Midt i vårt eget land. Midt i vår egen bevegelse. Midt i vårt AUF.

22. juli var så grusom, hjerteskjærende og uvirkelig at ingen av oss står uberørte igjen. Mange er fortsatt i sorg, og de nådeløse referatene fra rettsaken åpner mange sår. Vårt fylke ble hardt rammet av angrepene i Oslo og på Utøya. AUF i Sør-Trøndelag er det største fylkeslaget i AUF og hadde mange ungdommer på Utøya. Fem av dem kom aldri hjem. Gizem, Håkon, Sondre, Christopher og Snorre var umistelige, og savnet etter dem er stort. Oppe i alt det vonde er det likevel mye håp. Spesielt synes jeg ungdommene på Utøya framsto og framstår som våre viktigste vegvisere. De møtte hat med kjærlighet. De lokket oss ut i enorme rosetog for våre viktigste verdier om folkestyre og åpenhet over hele landet – og vi fulgte med. Jeg blir fortsatt rørt ved minnet om det samholdet og den omsorgen vi viste hverandre da. Og jeg blir fortsatt både stolt og rørt av å oppleve den klokskapen og verdigheten våre ungdommer i AUF møter tragedien på. De viser oss veg. Det er ingen grunn til bekymring når det gjelder framtidas lederskap i Norge.

Norge
Norge en øy i et opprørt europeisk hav av arbeidsledighet, sosial- og økonomisk krise. Vi har solid økonomi, god produktivitet og en godt utdannet befolkning. Siden 2005 har vi har skapt 300 000 arbeidsplasser under den rødgrønne regjeringen (26 000 under Bondevik II). Vi har sittet 7 år, mens de satt 4, men vi har hatt finanskrisen… 200 000 av disse er kommet i privat sektor. Norge er et attraktivt og konkurransedyktig land for næringslivet. Høyre er misfornøyd med tallene og peker på de 100 000 arbeidsplassene som er skapt i offentlig sektor ikke er verdt like mye. Men hvem er disse? Lærere, sykepleiere, helsefagarbeidere, førskolelærere, politi osv…

Det er viktig å kunne ha to tanker i hodet samtidig; vi vil ha en bedre skole, en trygg eldreomsorg, gode helsetjenester, tilgjengelige barnehageplasser og trygghet i gatene. Da må vi ansette folk i offentlig sektor. Det er her lærerne, sykepleierne, helsefagarbeiderne, førskolelærerne og politiet jobber.

Selv om vi skaper flere arbeidsplasser og har lav ledighet, har vi en stor utfordring i Norge; 600 000 står utenfor arbeidsmarkedet. De mottar trygd og stønader. Denne gruppen er ikke ensartet, men dessverre har vi alt for lenge hatt et svart/hvitt system i Norge. Enten er du helt arbeidsfør, eller så er du helt ufør. Slik er det ikke. La meg først si at det finnes helt uføre mennesker i Norge. Mange av dem har muskel- og skjellett lidelser, andre har psykiske plager eller sykdommer. For meg er det en grunnleggende verdi at vi har skapt et velferdssamfunn som ikke slår grunnen unna disse menneskene.

Det å bli rammet av sykdom og plager som setter deg utenfor arbeidslivet, er en tung belastning for de som rammes. Vi har skapt et samfunn som stiller opp for disse menneskene økonomisk, og de skal slippe å høre at de er unnalurere eller latsabber. Det er de ikke. Men vi har også en stor gruppe blant de uføre som kan tenke seg å jobbe det de greier. Dessverre har vi ikke vært flinke nok til å skape ordninger som bedre hjelper dem til det. Regjeringen har startet på det arbeidet med flere tiltak, og flere vil komme. Å legge til rette for at folk kan få bruke restarbeidsevnen sin, tror vi er bra både for den det gjelder, men også for samfunnet vårt. Selv om vi nylig passerte fem millioner, så er vi ikke så mange her i landet. Vi må legge til rette for at den som ønsker å bidra kan få det.

Det finnes også en liten gruppe som misbruker systemet. Det går ikke. De må lukes ut, stilles krav til og settes i arbeid. Misbruk undergraver ordningene for de som trenger dem som mest på tre måter; 1) om du er arbeidsfør, taper samfunnet verdiskaping på at du ikke jobber 2) utgiftene blir større enn nødvendig og 3) oppslutningen om våre velferdsordninger svekkes. Heldigvis jobbes det godt med dette, selv om vi til stadighet får høre enkelthistorier. Men framover blir det viktig for Arbeiderpartiet og fagbevegelsen å sikre seg at de som har rett på samfunnets støtte, får det uten å bli uglesett, samtidig som vi legger bedre til rette for at folk med restarbeidsevne får mulighet til å bruke denne i arbeidslivet. Enten det er gjennom økonomiske ordninger, tilrettelegging for utdannelse eller på andre måter.

Men en forutsetning for å lykkes med å gi alle de med restarbeidsevne en mulighet til å delta i arbeidslivet, er at det finnes arbeidsplasser. Da trenger vi en regjering som fortsetter med å tilrettelegge for det, ikke et vågalt politisk og økonomisk eksperiment i spagat med FrP, Høyre og Venstre, hvor vi risikerer at renta stiger, den norske krona blir sterkere og store deler av norsk eksportindustri mister markedene sine i Europa, samtidig som stadig flere land kommer tilbake med ny slagkraft. Det blir resultatet når det skal gies flere titalls milliarder i skattelette til de rikeste framfor å satse på fellesskapet.

Om FrP hadde fått innflytelse på norsk politikk, slik både Høyre og Venstre nå vil gi dem, i årene før finanskrisa, ville resultatet i dag vært høyere ledighet, høyere renter og en sterkere krone i Norge. Jeg synes ikke vi bør eksperimentere slik med Norge. Landet trenger trygg styring gjennom urolige internasjonale farvann.

Øyregionen
Jeg blir stolt når NHO kårer Sør-Trøndelag til beste fylket i Nærings NM, og jeg blir stolt når vi har flere kommuner på topp-10-lista, med Hitra/Frøyaregionen som den 10. beste næringsregion i landet. Og dere stiger.

Men vi skal fortsette å utvikle fylket videre. Vi skal fortsette å videreutvikle den videregående skolen i hele Sør-Trøndelag og vi skal virkeliggjøre det som skal bli verdens beste havbruksutdanning her ute. Det er en svært god nyhet at søkningen til havbruksutdanningen øker, og at det er ungdom fra andre deler av regionen som også ønsker å flytte ut hit for å ta seg en framtidsrettet utdanning.

Vi skal fortsette å satse på havbruk. Verden trenger mer mat. I Norge har vi passert 5 millioner, mens verden passerte 7 milliarder i fjor. Befolkningsveksten pågår samtidig med at stadig mer matjord eroderes og forgiftes. Samtidig vet vi at produksjon av proteiner på land, belaster kloden mer enn proteiner produsert i vann. Både når det gjelder bruk av knappe arealer og når det gjelder klimautslipp. Samtidig er 70 prosent av jorden dekket av vann.

Siden 50-tallet har uttaket av villfanget fisk ligget stabilt rundt 100 millioner tonn i verden. Veksten av protein skapt i havet, må derfor komme fra oppdrett. Kina har alltid vært verdens største oppdretter, og er det ennå. Selv om belastningen på kloden er mindre ved å produsere proteiner gjennom havbruk, er ikke havet og artene i havet uberørt av menneskelig aktivitet. Derfor MÅ vi også sørge for at havbruket er bærekraftig. Få land har bedre forutsetninger for å både øke havbruksproduksjonen, men også drive bærekraftig, enn Norge.

Jeg mener vi har en forpliktelse til å øke uttaket av proteiner fra havet, men vi må gjøre det skikkelig. Vi har etter hvert fått god forvaltning av villfisk-uttaket, nå må vi øke havbruket uten å skade villaksen, sjøørreten og våre kystnære områder. Dette betyr at vi må lenger ut til havs, med større og sikrere merder. Vi trenger teknologisk utvikling, vi trenger bedre forvaltning, nye logistikkløsninger og nye materialer. Nye muligheter for bransjen, må etterfølges av nye krav. Når merdene blir større, blir også konsekvensene større ved havari og rømninger.

Jeg mener oppdrettsbransjen kan lære av måten oljebransjen har gått offshore på. Gjennom samarbeid i lønnsomme lisenser har de skapt kunnskaps- og teknologioverføring mellom de ulike aktørene. Leverandørindustrien har blitt sterkere og er internasjonalt i front når det gjelder teknologi og løsninger. Kunnskapsmiljøene i Trondheim har i flere tiår jobbet på spreng for en bransje som har etterspurt stadig mer avanserte løsninger for å erobre stadig mer utilgjengelig olje og gass på svære havdyp – flere tusen meter under havbunnen.

Det er derfor gledelig at stadig flere oppdrettere er å se i Marinteks lokaler i Trondheim. Der jakter de på sikrere teknologi for en mer lønnsom næring i framtida. Gjennom Marin Strategiplan i Trøndelag har vi støttet opp under en slik utvikling. Det skal vi fortsette med. Samtidig skal vi ta på alvor trusselen mot villaksen og sjøørreten. Både gjennom å opptre føre-var ifht utviklingen innen havbruksnæringen, men også ved å oppdatere kunnskap og sikre god dialog mellom de ulike aktørene som opptrer innen denne spennende sektoren. Da er det bra at vi utfordrer hverandre, slik Frode Reppe har gjort ifht NINA. Det gjør at aktørene må skjerpe oppmerksomheten om sin rolle, slik at man blir mer presis på kunnskapen og de funnene som formidles, og måten de formidles på. Det tror jeg dialogen i etterkant av debatten Reppe har startet, har vist både kunnskapsmiljøene og oss selv.

Vi produserer 2 millioner tonn laksemåltid i Trøndelag – hver dag. Vi er glade i laks, men det finnes grenser for hvor mye vi orker å spise selv. Derfor eksporterer vi alle disse måltidene. Ingen har det så travelt som en død laks, derfor er vi avhengige av gode veger ut fra kystregionen. Derfor har vi startet bygginga av Laksevegen – Fylkesveg 714, og vi har fått klarsignal til å bygge ny bro over Dolmsundet – den såkalte Hubroen. Dette gir raskere veg, men viktigst; det gir dere tryggere veg og mer forutsigbarhet for laksen på veg til markedene.

Og nå har vi også lyktes med å få lagt landets kampflybase til Ørlandet. Det vil gi nye muligheter for både Hitra og Frøya. Flere arbeidsplasser, men også tilgang til mer arbeidskraft gir ny styrke til å utvikle kysten av Sør-Trøndelag. Anslagsvis mellom 2000 og 2500 mennesker vil komme som følge av kampflybasen. 8-900 vil jobbe direkte ved basen, men mange har med seg partner og barn. Disse må ha barnehageplass, skoleplass og jobb. Og selv om Brekstad og Botngård er offensive kommuner, med gode utbyggingsplaner, må vi forvente at noen må ut fra Ørland/Bjugn for å bosette seg, eller få seg jobb. Derfor har vi stilt krav i anbudet om å styrke hurtigbåttilbudet og tilgangen til den sivile flyplassen på Ørlandet fra øyregionen. Det vil bringe Oslo nærmere Hitra og Frøya. Og jeg har allerede startet dialogen med Utenriks- og forsvarskomiteen, Samferdselsdepartementet og Avinor om flere flyavganger fra Brekstad til Gardemoen. De første nye kampflyene kommer i 2017, så da må det være klart. I mellomtiden skal kampflybasen bygges ut og om for over 5 mrd kroner, så aktiviteten kommer til å være stor også før flyene kommer.

Stolte, men ikke fornøyde
Det ser lyst ut for Norge, økonomisk sett nå i 2012, men det er ingen selvfølge. Det er mulig å skusle det bort. Til neste år er det valg, og høyresiden sier selv de ønsker seg et annet samfunn. Erna Solberg drømmer om Sverige. Sverige har god økonomisk utvikling for de rikeste, men det er 23 prosent ledighet blant de unge. Aftenposten skrev forleden at det nå er rundt 80 000 svensker som jobber i Norge. Erna Solberg drømmer om Sverige. Svenske ungdommer drømmer om Norge.

Vi har mye ugjort her i landet, men Norge er et godt land å leve i. Aldri har så mange hatt så mye frihet og så store muligheter som nå. Vi kan ta den den utdannelsen vi vil, vi har en jobb å gå til, og hvis vi blir syke har alle tilgang til gode helsetjenester. Vi har et samfunn med små forskjeller, og store muligheter. Dette er den norske modellen. Den har ikke kommet av seg selv, men er et resultat av politiske valg og at folk hver dag bidrar til de små og store fellesskapene. På jobben, i familien, i frivilligheten, og i lokalsamfunnet.

Vi har mye å være stolt av i Norge. Men vi er ikke fornøyde.

Arbeiderpartiet vil ta Norge videre. For landet står overfor uløste oppgaver og nye utfordringer. Vi skal styre Norge trygt gjennom den internasjonale finanskrisen. Vi skal gi våre eldre en trygg og god omsorg. Og vi skal skape morgendagens arbeidsplasser. Arbeid til alle er Arbeiderpartiets viktigste mål.

I urolige økonomiske tider er trygg styring og orden i økonomien avgjørende for arbeid og velferd. Vi har styrt gjennom turbulente tider før og er klare til å gjøre det igjen. Vi vil ta vare på norske arbeidsplasser og skape nye. Et sterkt næringsliv over hele landet bidrar til verdiskapning, vekst og trygge arbeidsplasser. Siden 2005 er det skapt over 300 000 nye arbeidsplasser i Norge – to av tre i privat sektor. Det skal lønne seg å jobbe og flere skal ut i jobb. Gjennom arbeidslinja trygger vi framtida.

Vi vil ha et samfunn hvor innsats forventes og belønnes. Vårt velferdssamfunn er et spleiselag hvor alle skal bidra. Bare slik kan alle sikres grunnlag for et verdig liv.

I Norge lever vi lenge og stadig flere sykdommer og skader kan helbredes. Målet er at alle skal ha trygge, aktive og gode liv. Alle skal få helsehjelp når vi trenger det og omsorg når vi har behov for det. Det vil kreve mye av oss som samfunn. Derfor vil vi velge et godt helsevesen og en god omsorg til alle, fremfor skattekutt. Sammen med frivillige organisasjoner vil vi bygge velferden videre.

Det kunnskaps-Norge vi bygger i dag skaper morgendagens arbeidsplasser. Vi skal ha kunnskapsrike og trygge elever som kan bygge framtidas Norge. Derfor vil vi satse på fellesskolen, forskning, konkurransekraft i næringslivet og et trygt arbeidsmiljø. Ikke privatisering av skolen og et tøffere arbeidsliv.

Nå vil Høyre og Frp regjere sammen. Derfor vil stortingsvalget i 2013 være et retningsvalg. Med en Høyre-Frp-regjering kan Norge utvikle seg til et annerledes samfunn med mer markedsstyring og større forskjeller. Vi vil få skattekutt for de rikeste og mindre penger til velferd.

En borgerlig regjering med Frp vil være et eksperiment med vår økonomi, med våre arbeidsplasser og med vår velferd. Dette er ikke en tid for eksperimenter.

Menneskers hverdag er utgangspunktet for Arbeiderpartiets politikk.

Vårt mål er at mennesker skal føle seg frie og trygge.

Vi vil ha et samfunn hvor alle skal med.

Nå skal vi sammen ta Norge videre.

Avslutning
Selv synes jeg det viktigste å ta med seg i kjølvannet av hendelsene ifjor, er fellesskapet, varmen og erkjennelsen av at vi er et folk som bryr seg om hverandre når det gjelder som mest. Det viste vi etter 22. juli; Vi bryr oss om hverandre her i landet. Det fellesskapet vi skapte - uavhengig av politisk ståsted, hudfarge, alder, bosted eller bakgrunn - er fundamentet for norsk kultur og norske verdier. Det er verdt å kjempe for. Vi er ikke så mange her i Norge. Vi kan være rykende uenige om mange saker, men vi trenger hverandre her i nord. Det er selve fundamentet. Så skal vi kjempe for våre saker, med ord - i dyp respekt for de vi mistet i regjeringskvartalet og på Utøya ifjor. Takk for oppmerksomheten.

Gràcies Pep!

noreply@blogger.com (Tore O. Sandvik) — Fri, 27 Apr 2012 18:40:00 +0000

En fabelaktig trener gir seg etter 4 eventyrlige år. Se hyllesten på Barca TV her:

- Posted using BlogPress from my iPad

Politisk jordskjelv i Chongqing og Kina

noreply@blogger.com (Tore O. Sandvik) — Mon, 23 Apr 2012 21:25:00 +0000

Bo Xilais fall fra toppen av kinesisk politikk er dette tiårets mest dramatiske politiske rystelse i Kina. Saken dreier seg om mer enn at hans kone er arrestert, mistenkt for drapet på briten Neil Heywood, at hans sønn går på dyre prestisjeuniversitet og kjører rød Ferrari og at hans nære medarbeider og politimester Wang Lijun, svek ham og rømte til det amerikanske konsulatet i nabo-byen Chengdu.

Fallet til Bo Xilai henger også sammen med statsminister Wen Jiabaos frykt for en ny kulturrevolusjon og for en gylden anledning for Jiabao til å hevne forsøket fra Bo Xilais far på å kvitte seg med Jiabao etter opprøret på den Himmelske freds plass i 1989. Det handler også om den politiske elitens dobbeltmoral hvor de prediker nøysomhet overfor befolkningen, men beriker sine familier gjennom sinnrike nettverk og posisjoner i de statseide bedriftene. Og det dreier seg om den kinesiske mafiaen, triadene, som fortsatt har en sentral rolle i den kinesiske maktbalansen og økonomiske liv.

Bo Xilais brutale framferd mot deler av korrupsjonen og maktapparatet i Sør-Trøndelags vennskapsby, Chongqing, hans utilslørte kampanje for å få en plass blant de 9 mektigste etter partikongressen i høst, samt hans flørting med Mao-sitater og røde sanger i Chongqing - gjorde at han hadde få muligheter til å overleve politisk når dobbeltmoralen ble brettet ut i drapssaken hvor hans kone ser ut til å være innblandet.

Wall Street Journal følger godt med på historien om Bo Xilais fall og hva det innebærer. Se her: WSJ: Bo Xilai

Her er en fabelaktig artikkel i Foreign Policy om det samme: John Garnaut - The Revenge of Wen Jiabao

For en kjapp briefing om storyen bak dette, er NRK gode å ha. Bare se her:

Sør-Trøndelag Ap: Mer vekt på barnas beste! #STAp12

noreply@blogger.com (Tore O. Sandvik) — Sun, 25 Mar 2012 10:18:00 +0000

Redaksjonskomiteens leder Hanne Moe Bjørnbet legger fram innstilling om "asylbarna" på Sør-Trøndelag Arbeiderpartis årsmøte. Innstillingen ble enstemmig vedtatt!

Mer vekt på barnas beste!

Fattigdom, krig, klimaendringer og økonomisk krise sender millioner av mennesker på flukt hvert år. De fleste er på flukt i sitt eget land, men mange reiser også over landegrenser, og noen av disse søker beskyttelse i Norge.

Barn som er flyktninger, enten de flykter med, eller uten sine foreldre er i en spesielt sårbar situasjon. Derfor har barn et spesielt vern både i norsk lovverk og i menneskerettighetene.

I 2007 laget regjeringen en forskrift som sa at ved vurderingen av sterke menneskelige hensyn (...), skal barns tilknytning til riket tillegges særlig vekt.. Likevel har utlendingsnemda uttalt at praksisen overfor barn som har vært lenge i Norge er blitt strengere de siste årene, og at innvandringspolitiske hensyn tillegges større vekt enn barnets beste.

Regjeringen har varslet en stortingsmelding som omhandler barn på flukt.

Sør-Trøndelag AP krever at stortingsmeldinga endrer dagens praksis slik, at barnets beste i større grad vektlegges foran innvandringspolitiske hensyn.

Vurdering av barns beste er i dag i for stor grad overlatt til forvaltningens frie skjønn. Det innebærer at det ikke kan overprøves. Derfor må det etableres kriterier som forvaltningen må vurdere ut i fra ved behandling av barns beste.

Barnas tilknytning til riket må vektlegges spesielt i vurderingen av om det foreligger sterke menneskelige hensyn som gir grunnlag for opphold. Dette er det grunnlag for i dagens regelverk, men praksisen er blitt for streng.

En vesentlig utfordring i arbeidet med asyl og integrering er at saksbehandlingstiden før endelig vedtak og eventuell effektuering av retur er for lang. Dette medfører at mange mennesker med avslag på sine asylsøknader slår rot i lokalsamfunn og får barn som er født i Norge med de komplikasjoner dette har for frivillig retur. Det er viktig at det arbeides aktivt for å redusere denne saksbehandlingstiden.

I påvente av stortingsmeldinga ber Sør-Trøndelag AP om at saker som omhandler barn som har vært i Norge i 5 år eller mer, stilles i bero til meldingen er behandlet.

Utkast til årsmøtetale

noreply@blogger.com (Tore O. Sandvik) — Sat, 24 Mar 2012 00:57:00 +0000

Jobber med tale på årsmøtet til Sør-Trøndelag Ap i helga. Vi får besøk av Justisminister Grete Faremo. Jeg skal snakke om asylbarna. Her er utkastet - som helt sikkert blir endret fram til jeg entrer talestolen.

Partiet er en god lyttepost i landet.

Jeg opplever en bred støtte til en streng innvandringspolitikk – de som virkelig trenger beskyttelse er avhengige av at vi sender hjem de som ikke faller inn under denne kategorien. Regjeringen fortjener ros for at dere står opp for denne politikken, selv om det oppleves hjerteskjærende for de familiene og asylsøkerne som ikke faller inn under beskyttelseskravene – og må reise ut av landet.

Det er også bred støtte til en rettferdig innvandringspolitikk – de som ikke trenger beskyttelse må reise hjem, og de som trenerer skal ikke belønnes for det – selv om de har barn.

Men vi kan også melde om at det er svært mange som mener vi må ta mer hensyn til de barna som har vært lenge i Norge – av ulike årsaker. Vi skal ha en streng, men ikke nådeløs asylpolitikk.

Vi er ikke en følelsesstyrt og naiv partiorganisasjon. Vi forstår dillemmaene. Vi forstår at det krever mot og motstand å stå opp for de menneskene som kommer til Norge med behov for beskyttelse, men som ikke får medias oppmerksomhet, og for de som frivillig tar dommen om et nei til etterretning og reiser hjem. Vi støtter dere i det.

Likevel er vi mange som har ventet på den forsinkede Stortingsmeldingen om barn på flukt. Utlendingsnemda har selv sagt praksisen ifht barn som har vært lenge i Norge er skjerpet de siste årene. Senest i en kronikk i Dagsavisen i november i fjor skrev UNEs direktør Sjeggestad følgende som et innspill til Stortingsmeldingen:

For disse sakene har vi over tid sett en tendens til at innvandringsregulerende hensyn, som UNE gjennom regelverket er pålagt å vurdere i den enkelte sak, vektlegges sterkere enn det som framgår av tidligere praksisredegjørelser.

Og UNEs direktør konkluderer slik:

Siste ord er helt sikkert ikke sagt om denne type saker. Som UNEs direktør kan jeg bidra til å synliggjøre utviklingen, men det er ikke min rolle å definere om den er ønskelig eller ikke. Det blir til syvende og sist et politisk spørsmål om man er komfortabel med den utvikling som finner sted, eller om man vil reversere den ved å gi presiserende regler som definerer tydeligere hvilken avveining man vil ha mellom hensyn som taler for og imot at tillatelse gis.

Kjære Statsråd Grete; vi er ikke komfortabel med den utviklingen som finner sted. Vi har hørt på deg, på statssekretæren din og på Jens, men vi er likevel ikke komfortabel. Forrige helg sa Oslo Ap ifra – etter at Jens innstendig hadde argumentert for dagens praksis. Det samme skjedde på årsmøtet i Rogaland Ap for tre uker siden, hvor også Jens var innleder. Møre og Romsdal Ap sa forrige uke det samme etter Tronds innstendige oppfordringer og Hordaland Ap var enstemmige i sin uttalelse etter at Anniken hadde vært der. Vi lytter, men vi er ikke komfortable med dagens praksis. Vi ønsker å gi presiserende regler i forbindelse med behandlingen av ”Barn på flukt”, slik UNEs direktør påpeker er politikernes ansvar å vurdere.

I 2007 laget regjeringen en forskrift som sa at ved vurderingen av sterke menneskelige hensyn (...), skal barns tilknytning til riket tillegges særlig vekt. Det samme står i den nye Utlendigelovens §38, og videre står det at Ved vurderingen av om tillatelse skal gis, kan det legges vekt på innvandringsregulerende hensyn(...)

Det er forskjell på "kan" og "skal"...

UNE skriver på sine hjemmesider om forskriftsarbeidet den gang "Flere barn får bli":

I påvente av en ny forskriftsbestemmelse om barns tilknytning til Norge, instruerte AID den 31. august 2006 UDI og UNE om å stille i bero alle saker med barn som per 1. april 2007 ville ha en oppholdstid på tre år eller mer.

Kjære Grete; nå venter vi på Stortingsmeldingen om ”Barn på flukt”. Det er ikke regjeringen som skal bestemme hva som vedtas, det er det våre stortingsrepresentanter som skal gjøre. Mange av dem har nå fått sin arbeidsordre gjennom klare vedtak fra sine årsmøter – flere kan komme. Vi ønsker ikke fri innvandring, eller å belønne familier som forsøker å trenere seg til opphold, men vi vil ta ansvar for de barna som uforskyldt har blitt spillebrikker mellom sine foreldre og den norske stat. Vi ønsker å stille sakene i bero, slik som i 2006/07. Vi må være konsekvente.

Verona som ble sendt ut i går er ni år. Hun er født i Norge. Hun er norsk. Jasmin fra Lillesand på 16 år har vært her i 9 år og gått hele grunnskolen og har begynt på videregående. Hun er norsk. Nathan i Bergen er 6 år og født i Bergen. Det finnes flere. Vi ber nå Stortinget ta ansvar for disse barna. Vi ber om at sakene deres stilles i bero til meldingen er behandlet, slik at vi får anledning til å justere på den praksisen UNE forteller oss har utviklet seg de siste årene. Vi ber om at barns tilknytning til riket skal tillegges særlig vekt.

Etter amnestiet i 2004 gikk innvandringen ned til Norge de to påfølgende årene, og selv om den gikk noe mindre ned hit enn til snittet i Europa, er det ikke dokumentert effekt. Det samme gjelder etter forskriften i 2007, selv om innvandringen skjøt fart i 2008, er det ingenting i UDIs årsrapport for 2008 som peker på forskriftsendringen som årsaken. Innvandringen økte til hele Europa det året og rapporten peker på andre årsaker.

Derfor er vi mange som nå ber om at regjeringen tar på alvor at vi mener noe om utviklingen mot en strengere praksis i UNE de siste årene. Vi er ikke komfortable, slik UNE-direktøren utfordret oss til å mene noe om. Vi forstår regjeringens dillemma, og vi ønsker en politikk som tar vare på de menneskene som er på flukt og som trenger beskyttelse i Norge. De vi ikke ser i media. Men nå ser vi Nathan, Jasmin og Verona. Det ber vi regjeringen lytte til.

Jasmins brev (16 år, 9 i Norge)

noreply@blogger.com (Tore O. Sandvik) — Tue, 20 Mar 2012 22:28:00 +0000

Fra 1. juni 2007 fastslo regjeringen en ny Forskrift om endringer i utlendingsforskriften (sterkere vektlegging av barns tilknytning til riket, oppholdstillatelse når det foreligger praktiske hindringer for retur):

Ny § 21 b skal lyde:
§ 21 b Vurderingen av sterke menneskelige hensyn i loven § 8 annet ledd i forhold til barn.Ved vurderingen av sterke menneskelige hensyn etter utlendingsloven § 8 annet ledd, skal barns tilknytning til riket tillegges særlig vekt.

Dette ble videre fulgt opp i Utlendingelovens nye § 38 som omtaler dette:

I saker som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Barn kan gis oppholdstillatelse etter første ledd selv om situasjonen ikke har et slikt alvor at det ville blitt innvilget oppholdstillatelse til en voksen.

Ved vurderingen av om tillatelse skal gis, kan det legges vekt på innvandringsregulerende hensyn(...)

Mens barns tilknytning til riket SKAL tillegges særlig vekt, KAN innvandringsregulerende hensyn vektlegges. Jeg kan norsk, og jeg leser hva Jasmin (16) som har bodd 9 år i Norge skriver.

Jeg greier hverken å forstå praktiseringen av § 38 i Utlendingeloven i slike saker, eller å moralisere over livsvalget til Jasmins foreldre, men aller minst forstår jeg behovet for å sende Jasmin ut av landet etter 9 år for å skremme andre fra å komme hit. Spesielt siden ingen dokumenterer at tidligere "regulariseringer" (Norsk Folkehjelp: Fakta om regularisering - ikke amnestier) er etterfulgt av en ny asylflom til Norge.

Les Jasmins brev her (gjengitt fra NOAS' fakta om lengeværende barn):

Hei, jeg heter Jasmin Tunc/Alikhan. Jeg er 16 år gammel og jeg kommer fra Libanon, som jeg aldri har sett før. Sammen med familien min bor vi i Lillesand (Aust-agder fylke). Ni år har vi bodd i Norge, og jeg startet skolen her. I livet er det alltid sånn at hvis det skjer noe bra, så må det skje noe dårlig.Jeg har mange venner. Noen av fikk lov å bo i Norge og fikk oppholdstilatelse, som var noen store gleder. Samtidig har det vært mye sorg fordi mange av vennene mine måtte sendes tilbake til hjemlandet. Gjennom livet mitt har jeg lært å være tålmodig, som moren min alltid sier: ''vær tålmodig og aldri mist håpet ditt, så skal alt gå bra''.

Jeg var bare seks år gammel da jeg, foreldrene mine og mine tre yngre søsken som heter Gasali, Fatima og Mohammed kom til Norge. Vi skjønnte da ikke mye, og visste ikke helt hva som foregikk, men det viktigste var at hele familien var sammen slik at vi ikke merket mye. Men tiden renner som en foss, og i 2005 fikk vi en ny medlem i familien, Yasin som nå er seks år. Vi fem søsken har, nesten hele livet, bodd her i Norge. Hjemme snakker vi norsk, i fritida har vi fritidsaktiviteter og på skolen er vi veldig aktive.

Helt til jeg begynnte å skjønne hva som foregår, skjønnte jeg at livet mitt har en begrenset frihet. En dag fikk jeg vite at jeg ikke kunne gå på videregåendeskole fordi jeg ikke hadde oppholdstilatelse. Jeg var veldig redd og tenkte mye på det. Jeg snakket nesten hver dag med rådgiveren (før søknadsfristen på flere måneder). Alle elevene i klassen min støttet meg og sa at alt skulle gå bra. Vi hadde et håp.

En sommerdag fikk jeg vite at alle vennene mine hadde fått svar fra skolen, utenatt meg. Det var en fredag, og kontoret var stengt. To dager ventet jeg utålmodig for å ringe til kontoret. Mandag gikk jeg til asylmottaket og ringte. Lederen i mottaket satt og krysset fingrene for meg. Heldigvis fikk jeg vite at jeg kom inn på skolen, fordi rektoren tok imot asylsøkere, men hva med universitetet? Hva om tre år? Bare tre år. Skal jeg ikke få lov til å gå på skolen? Er det dere kaller frihet? Er det barnerettigetene i Norge?

Om sommeren har alle vennene mine sommerjobber, fordi de vil tjene seg penger. Jeg har også tenkt å få meg jobb. Jeg søkte og søkte, til slutt fant jeg meg en jobb. Men dessverre fikk jeg vite at jeg ikke kunne få arbeidstilatelse fordi jeg var asylsøker. Det eneste jeg ville med denne jobben var å tjene mine egne penger og bruke dem på meg selv som alle andre.

Nå er jeg fylt 16 år. Jeg er en ungdom og skjønner mer. Hver sommer, i ni år, har jeg sittet om sommeren og ventet på at vennene mine kommer fra ferien, slik at de forteller meg hva de har gjort denne gangen. Jeg blir glad av å høre hva de har gjort, men jeg tenker: ''Hvorfor ikke jeg?''. Jeg vil spørr om dere vet hvordan det er å få så mange nei. Nei til jobb, nei til skole, nei til ferie, nei til frihet og mange nei'er videre som jeg ikke kan telle. Det er som om jeg er bundet på et tau og ikke kan gå videre.

Etter at foreldrene mine ble kalt til nemda i juni 2011, trodde vi at dette var en ny sjanse, denne gangen skal det gå bra. Lærerne mine på skolen, vennene mine, medlemene på asylmottaket og alle som kjennte oss ventet utålmodig på svaret og krysset fingrene.

Hjemme med søskene mine snakket vi om hva vi har lyst til å gjøre hvis vi fikk oppholdstilatelse. Hvor vår første ferie skulle være, hvordan vi skulle si det til vennene våre og det viktigste hvordan vi skulle reagere når vi fikk høre det.

Helt til mandag 12.juli 2011 snakket vi om hva vi skulle gjøre hvis vi fikk oppholdstilatelse. Men plutselig stoppet moren min å snakke om det, selvom hun ikke sa noe om avslaget til oss, selvom hun smilte og lo med oss, skjønnte jeg at noe var galt i øynene hennes. Likevell spurte jeg henne ikke om det var noe.

Da vi gikk til asylmottaket og jeg fikk vite det, var det eneste spørsmålet HVORFOR? Akkurat nå har vi ikke sagt noe til søskene mine, fordi vi ikke vil ødelegge håpet dems. Er vi ikke barn som alle andre, eller er det bare barnerettighetene som ikke gjelder for oss, slik at dere ikke tar hensyn for oss.

Det eneste landet jeg har sett i livet mitt er Tyskland, som jeg ikke husker engang, og Norge, som jeg er oppvokst i. Jeg vil spørre dere hvor dere vil sende oss? Hvor ville dere foretrukket hvis dere var i min situasjon? Libanon kanskje? Jeg kan ikke en gang snakke ordentlig arabisk. Hva skal jeg gjøre i Libanon eller et annet land?

Hva med søskene mine, broren min som er født her, alle snakker bare norsk. Aldri i livet mitt har jeg fått så mange ''nei'' som jeg fikk fra nemda. Jeg vil også leve livet mitt fri, som alle andre. Jeg vil ikke ha et begrenset frihet. Jeg trodde at Norge var et fritt land og at det var barnerettigheter, men jeg begynner å miste troen på det.

Til slutt vil jeg si at jeg har verdens beste foreldre, og jeg skulle ønske at alle hadde slike foreldre! Jeg er veldig heldig og glad for å ha disse foreldrene og søskene. Bruker de barna sine for å få opphold her? Jeg tror ikke det. Min mor og jeg er ikke bare mor-datter, men også venner. Mine foreldre har i tillegg vært hele vår familie, de er det eneste vi har, og vi har et sterkt bånd sammen. Jeg vet at alt mine foreldre gjør er for å sikre framtiden vår.

Det at dere ser foreldrene mine her idag, er ikke de sitt feil. Foreldrene mine var barn da de flyktet fra krig i Libanon. Hva mener du de skulle gjort? Ikke rømt? Vært der og dødd istedet for å rømme? Jeg vet ikke, men det var foreldrene dems som hentet dem hit. De har giftet seg og gått videre med barna. Hva vil dere? At om noen år jeg og mine søsken skal gjøre det samme? Gå fra et land til et land?

Vet dere hvordan det er å være asylsøker, eller hvordan det føles å tenke på saken hele tiden? Dette er nok for meg. Jeg er virkelig lei av dette. Er ikke dere leie av å gi oss avslag? Det avslaget dere skriver på et ark er kanskje jobben deres, men dette er livet vårt! Jeg håper, selvom håpet er veldig lite, at vi denne gangen får et godt svar. Jeg hadde vært utrolig takknemlig.

Dette brevet vile jeg skrive til deg som gir oss avslag etter avslag, fordi jeg ville at du skulle vite hvordan jeg har det, hva jeg tenker og hva jeg føler. Helt til idag har jeg alltid hatt lyst til å stille disse spørsmålene til noen andre enn foreldrene mine. Takk!

Med vennlig hilsen
Jasmin Tunc/Alikhan

Asylbarna og Arbeiderpartiet - mulig utfall

noreply@blogger.com (Tore O. Sandvik) — Sun, 18 Mar 2012 21:38:00 +0000

Jeg vil gi honnør til regjeringen og partiledelsen i Arbeiderpartiet for å ha klar tale om konsekvensene av den innvandringspolitikken vi har vedtatt. Det er bredt flertall for en streng innvandringspolitikk i Norge. Ikke fordi vi ønsker å være hjerteløse, men fordi det er så uendelig mange på flukt, at hvis vi skal ha mulighet til å gi hjelp til de som trenger det mest, samt sikre en rettferdig og forsvarlig behandling av søknadene, er det nødvendig med en streng politikk.

De vedtatte lovene sier likevel klart ifra at det skal være en skjønnsmessig balanse mellom innvandringspolitiske hensyn (streng og rettferdig) og det som loven beskriver som "sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket". Videre skal barn tas spesielt hensyn til. De siste årene har praksisen blitt strammet til, slik at innvandringspolitiske hensyn vektlegges tyngre. Dette har det også vært bred enighet om. Det kan oppleves hjerterått, men det gir rom for at flere av de som virkelig trenger beskyttelse, men som vi ikke hører så mye om - eller som vi ikke vet hvem er ennå, fordi de ennå ikke har flyktet hit - lettere kan få det.

Situasjonen til de 450 asylbarna som det nå er så stor oppmerksomhet om, er en konsekvens av den vedtatte innvandringspolitikken, og selvfølgelig de valgene deres foreldre har tatt.

Imidlertid er det nå på tide å ta seg en time-out. Det utkrystalliserer seg dessuten nå et klart flertall i Arbeiderpartiets organisasjon som synes konsekvensene av den restriktive innvandringspolitikken vi har vært med på å vedta - blir for brutale i forhold til barn som har vært lenge i landet.

I helga vedtok både Oslo, Hordaland og Møre og Romsdal Arbeiderparti at utsendingen av barna må stilles i bero til Regjeringens varslede Stortingsmelding om barn på flukt er behandlet. Denne Stortingsmeldingen er gjentatte ganger utsatt, men skal behandles før sommeren.

Oslo Ap vedtok sin uttalelse etter at Statsminister og partileder Jens hadde holdt innledning og brukt mye tid på saken. Hordaland var enstemmig i sin uttalelse. Neste helg kommer Sør-Trøndelag Arbeiderparti sannsynligvis til å følge etter.

Vi støtter en restriktiv og rettferdig innvandringspolitikk, men det er også slik at det er mulig å justere noe når konsekvensene blir for tøffe. Det må vi ta oss tid til når denne saken skal diskuteres bredt og prinsipielt i forbindelse med Stortingsmeldingen. Vi kan ikke legge opp til en praksis hvor foreldre kan spekulere i opphold ved å gjemme seg bort, eller trenere seg til opphold. Det er jeg enig med regjeringen i, men jeg mener også at det må være rom for å se på hvordan vi håndterer de barna som - av en eller annen grunn - har blitt her så lenge at de i praksis er norske.

Vi er ikke alene om denne problemstillingen i Norge. Ifjor oppsummerte President Obama at hans største nederlag til da som president, var at Senatet med filibuster stoppet loven som skulle gjøre en rekke ungdommer med ulovlig opphold i USA, og som har tatt utdanning og/eller har gått inn i militæret, til amerikanske statsborgere. Disse papirløse ungdommene, ulovlig brakt inn i landet av sine foreldre, kaller seg Dreamers (blogg om det fra i fjor: American Dreamers og papirløse ungdommer)

Jeg tar det for gitt at stortingsrepresentantene fra de fylkene som nå vedtar klare uttalelser om å utsette utsendelsen av asylbarna, følger fylkespartienes standpunkter i Stortinget.

Det avklarer at det er massivt flertall i Stortinget for å vente med utsendelse av barna og barnefamiliene til Stortingsmeldingen er behandlet.

Fylkespartienes årsmøter er ikke tungnemme. Vi hører argumentene og vi forstår dilemmaene, men vedtakene er likevel befriende klare. Det må selvfølgelig partiledelsen og regjeringen lytte til. Jeg tror kvoten for å se bort ifra et klart flertall i partiorganisasjonen, ble brukt opp da man vedtok vikarbyrådirektivet. Det går ikke i saken om asylbarna. Utfallet må bli at utsendelsene stilles i bero til partiet og Stortinget har fått behandlet Stortingsmeldingen i lys av de konsekvensene vi nå ser innvandringspolitikken gir ifht asylbarn som har blitt værende lenge i Norge.

PS! (oppdatert) Stortinget behandler idag et dokument 8 forslag fra Venstre om å vente med utsendelse av asylbarna (NRK). Det vil bli nedstemt, også av SV. Det handler mer om dynamikken mellom regjering og opposisjon. Regjeringen jobber med Stortingsmeldningen internt, og da pleier ikke regjeringspartiene å stemme for enkeltforslag framsatt i Stortinget som griper inn i helheten. Derfor er ikke dagens votering endelig beslutning ifht asylbarnas skjebne.

Valet

noreply@blogger.com (Tore O. Sandvik) — Sat, 17 Mar 2012 22:40:00 +0000

12 nynazister marsjerte i Trondheims gater. Tusenvis svarte dem (Adressa). Jeg lytter fremdeles til Björn Afzelius. Her med Michael Wiehe:

Valet

Fröna växer sakta under ytan
De trivs där det är fuktigt, mörkt och kallt
Först när bladen börjar synas
Kan man se att det är ogräs överallt
Men om man tittar bort
Inget hör, inget ser
Hur vet man då
För hör man inget, finns väl ingenting
Och det, man inte ser, finns säkert inte till

I mars har du fortfarande tid
Du kan ta det innan knopparna slår ut
Men om du låter det stå kvar tills sommar'n är förbi
Så har det växt dig över huvudet till slut

I dag tar rasisterna en
Imorgon så tar de kanske två
Frankrike tog de med storm
Vem vet när det är dig, de ger sig på

Vakna upp
Fatta mod
Börja se dig omkring
Bli inte en av de
Som bara står där se'n
Och säger att jag visste ingenting

Varje dag föds nya hot mot våra liv
Varje morgon gör sig bödlarna klara
I det mörker som vi blundar där rustar de för krig
Hur kan vi slåss ifall vi inte inser faran

Idag har du arbete och lön
I morgon så kanske du får gå
Miljonerna som svälter I världen utenför
Står bara litt längre ner I samma hål

Vakna upp
Fatta mod
Börja se dig omkring
Bli inte en av de
Som bara står där se'n
Och säger att jag visste ingenting

De flesta går med strömmen om det går
De flesta vill ju helst ha lugn och ro
Men om fascismen kommer smygande tillbaks
Så är det du och jag som måste stå emot

Ogräset växer och frodas
Så slipa och vässa din kniv
Om du låter det spridas med vinden över världen
Får du plikta för din tvekan med ditt liv

Vakna upp
Börja se dig omkring
Fatta mod
Så du kan säg' till dina ungar när de frågar dig
Att du var en av de som stod emot

- Posted using BlogPress from my iPad

Obama-dokumentaren!

noreply@blogger.com (Tore O. Sandvik) — Fri, 16 Mar 2012 09:03:00 +0000

Se dokumentaren om Obamas første 3 år i Det Hvite Hus her. En meget bra valgkampvideo. Meget bra. Og en særdeles god dokumentasjon på hvorfor han må gjenvelges.

Bravo!

noreply@blogger.com (Tore O. Sandvik) — Tue, 13 Mar 2012 07:58:00 +0000

Igår kveld hadde jeg en mektig musikkopplevelse i Olavshallen. Puccinis storslagne Turandot, med over 100 sangere på scenen, internasjonale solister og et fantastisk Trondheim Symfoniorkester, beveget følelsesregisteret.

Spesielt er operakoret mektig, men selvfølgelig også den usigelig vakre Nessun Dorma.

Anbefaler varmt å unne seg en stor musikkopplevelse mens det ennå er billetter igjen.

Les mer og bestill her: Trondheim Symfoniorkester og Opera

- Posted using BlogPress from my iPhone

Mobilt internett tar over

noreply@blogger.com (Tore O. Sandvik) — Wed, 07 Mar 2012 22:05:00 +0000

Sakte, men sikkert - eller egentlig råkjapt, har mobile enheter tatt herredømmet over internett. Mobiltelefonene og pad'ene våre utgjør en staig større del av internettbruken. Samtidig smelter de sammen stadig flere gjøremål online; telefon, epost, Facebook, Twitter, kamera, musikk, radio, TV, kalender, karttjenester, været, banktjenester, billetter, aviser, telefonkatalog, Google, LinkedIN og alskens underholdning og utallige tjenester (skjermdump av de mest brukte App'ene på iPad'en denne bloggen er skrevet på over).

Det går helt sikkert an å advare mot dette, men det er også lurt å tenke igjennom hvilke muligheter det gir, samt selvfølgelig hvordan det endrer måten vi organiserer livene våre både på jobb og hjemme på.

Snart er vi omgitt av fjerde generasjons mobilnett, 4G. Det vil endre mye, ikke minst teleoperatørenes inntjeningsmodeller. Kort oppsummert vil du få mobilt/trådløst bredbånd overalt, slik som du sikkert har hjemme. Da vil vi ringe gratis til hverandre over IP, altså via internett, slik du kan gjøre med feks Skype, eller sende tekstmeldinger gratis, slik iPhone-brukere gjør med iMessage (de blå tekstmedingene).

Dette gir også nye muligheter for "tingenes" internett, altså at elektriske apparater og duppedingser vil være koblet til internett (alt fra kaffetrakteren til billettautomater på bussen/kino og bilen din). Sikkert mye å bekymre seg for som vi bør ha vaktsomme øyne på, men også et vell av muligheter.

Her er en liten oppsummering av utviklingen:

- Posted using BlogPress from my iPad

Super Tuesday

noreply@blogger.com (Tore O. Sandvik) — Tue, 06 Mar 2012 20:54:00 +0000

I natt norsk tid er det Super Tuesday i primærvalgkampen i USA. Riktignok er ikke dagen så super som den pleide å være, for i år er det kun 10 stater som stemmer mot 24 i 2008. Uansett; det er nesten 450 delegater i spill i natt, av de 1144 som trengs for å vinne den republikanske nominasjonen.

Det er partimøter (caucus) som velger delegater i (delegater i parantes):
Alaska (27)
Idaho (32)
North Dakota (28)

Romney vant Alaska i 2008. Vanskelig å spå vinner i år. I Idaho er det flust av mormonere - de stemmer på Romney. North Dakota er helt åpen.

Det er primærvalg i:
Georgia (76)
Massachusetts (41)
Ohio (66)
Oklahoma (43)
Tennessee (58)
Vermont (17)
Virginia (49)

Georgia er hjemstaten til Newt Gingrich, så den tar han lett. Massachusetts er Romneys hjemstat, så den tar han. Romney tar også Vermont, som er østkyst-stat og han vil vinne Virginia , hvor det kun er ham og Ron Paul som er registrert som kandidater. Virginia forøvrig en viktig vippestat ved presidentvalget i oktober.

Jeg tror Santorum vinner Oklahoma og Tennessee, den siste bør ham i det minste vinne.

Da gjenstår Ohio, som er den viktigste staten å vinne. Santorum har ledet stort inntil for ei uke siden. Deretter har det vært jevnt, og de siste dagene har Romney fått en knapp ledelse. Jeg tror han er i siget og vinner til slutt, som i Michigan.

Ohio er superviktig som vippestat i oktober. Taper Romney der nå, vil nok mange lure på om han er valgbar.

Selv om supertirsdagen er blitt litt mindre super, er det vel mye som tyder på at Romney fjerner tvilen om hvem som blir kandidat etter i natt, selv om Santorum kan plukke opp Alabama, Kansas og Mississippi neste tirsdag. Litt synd, for det har vært underholdende :-)

Siste: En skikkelig rysare i Ohio, men ser ut til at Romney tar den hjem med et nødskrik til slutt. Leder med 6-7000 stemmer (av nesten 1 million!) når 95 % er talt opp. Men svekket mot Obama, er han blitt når han ikke bærer denne vippestaten bedre. Det lover godt i oktober.

- Posted using BlogPress from my iPad

Finanskrisa på 1-2-3

noreply@blogger.com (Tore O. Sandvik) — Sun, 04 Mar 2012 18:13:00 +0000

Jens Stoltenberg er en trygg og statsminister. Han forstår bedre enn de fleste hvordan vi må manøvrere gjennom finanskrisas urolige farvann. Basert på Jens' tegninger har Ap laget en tegnefilm som forklarer finanskrisa på 1-2-3. Se den her:

- Posted using BlogPress from my iPhone

Nytt Dumdum-album!

noreply@blogger.com (Tore O. Sandvik) — Fri, 24 Feb 2012 10:07:00 +0000

Ah! I mai kommer nytt Dumdum Boys album. Første singel er allerede ute "Tre er to for mye", og albumet er produsert av Motorpsychos Bent Sæther. Dessuten er det turnéår for Dumdum også. Kjenner jeg gleder meg! Les mer på hjemmesida: Dumdum Boys

Se og hør første singel her:

Obama synger blues

noreply@blogger.com (Tore O. Sandvik) — Thu, 23 Feb 2012 15:37:00 +0000

Må innrømme det gir kred å jamme med BB King, Buddy Guy og Mick Jagger. Se Obama synge på Sweet Home Chicago her:

Flere blogger om musikk: Musikk jeg liker

Hør hele Sweet Home Chicago med Buddy Guy, Eric Clapton, Robert Cray og Jimmy Vaughan her:

Maktkampen i Kina

noreply@blogger.com (Tore O. Sandvik) — Wed, 15 Feb 2012 18:58:00 +0000

Samtidig som Kinas nåværende visepresident - kommende president - Xi Jinping besøker Obama i Det Hvite Hus, pågår det en beinhard maktkamp mot en av Jinpings viktigste støttespillere; Bo Xilai i Chongqing.
Ikke før jeg har lest ferdig hyggelige nyttårskort jeg har fått fra en av de 7 varaordførerne i Chongqing, rømmer en av de andre varaordførerne - Bo Xilais viktige støttespiller i kampen mot korrupsjon i Chongqing, varaordfører og politisjef Wang Lijun, til det amerikanske konsulatet i nabostaten Chengdu. Senere har han frivillig kommet ut igjen og visstnok blitt tatt med til Beijing, men det finnes fortsatt ingen fornuftig forklaring på hva som foregår. Det alle er enige om, er likevel at dette er en del av maktkampen for å svekke Bo Xilai, og hindre ham en plass i sentralkomiteen ved valget til høsten. Men er det også for å svekke kommende president Xi Jinping? Flere analytikere antyder at det er President Hu Jintao som står bak kampanjen mot Bo Xilai, men det er vanskelig å vite.
Jeg blogga om maktkampen i 2010: Kampen om makten i Kina
Både USA, Russland og Kina har valg i år. Vi vet i detalj hva som skjer i den amerikanske valgkampen og vi vet utfallet av det russiske presidentvalget, men vi får få analyser av hvordan makten vil blir fordelt de neste 10 årene i det som vokser fram som verdens mektigste land.
Aftenpostens Kristoffer Rønneberg har en særdeles god artikkel om det som nå skjer i Chongqing og Kina: Svekket kinesisk visepresident på USA-tur. Se forøvrig en god gjennomgang av saken her:

Dagens outfit

noreply@blogger.com (Tore O. Sandvik) — Wed, 15 Feb 2012 08:20:00 +0000

Har fått nytt skjerf fra den meget motebevisste datteren min, Julie, som bor i England og kan følge med på hva som rører seg der trendene skapes.
Er nok dette som er in for tida, ja. Kommer vel snart til Norge også :-)

Hvorfor Ørlandet er best som kampflybase

noreply@blogger.com (Tore O. Sandvik) — Tue, 14 Feb 2012 00:03:00 +0000

Vi har fått laget en kort film som viser hvorfor Ørland er best som Norges framtidige kampflybase. Se den her:

Å få gifte seg med den du elsker

noreply@blogger.com (Tore O. Sandvik) — Sun, 12 Feb 2012 23:02:00 +0000

Egentlig så dreier deg seg vel rett og slett om å få lov til å gifte seg med den du elsker.
Et klokt og rørende innlegg i debatten om akkurat det av Republikanske Maureen Walsh. Lytt til henne her:

- Posted using BlogPress from my iPhone

Kronikk: Ørland best for Forsvaret, Norge og NATO

noreply@blogger.com (Tore O. Sandvik) — Sat, 11 Feb 2012 22:30:00 +0000

Har hatt kronikk i Adresseavisen idag.

Nestleder i Nordland Høyre, Daniel Bjarmann-Danielsen, har mer tro på å forankre Norge sikkerhetspolitisk i Sverige, enn i NATO, og mener i fullt alvor at Norge skal begynne å patruljere Barentshavet med verdens mest avanserte bombefly – F-35.

Det er en oppsiktsvekkende nyorientering i forsvars- og sikkerhetspolitikken fra Høyre, om den har støtte. For norsk sikkerhetspolitikk vil en opptrapping med daglig patruljering av bombefly i Barentshavet, og i den demilitariserte sonen rundt Svalbard, slik Bjarmann-Danielsen tar til orde for, være å spille russisk rulett i nordområdene.

Norges forsvarsevne
Valget av framtidig kampflybase bør i første rekke handle om Norges forsvarsevne i framtida - om hvordan vi best mulig utnytter den formidable kapasiteten til de nye F-35 kampflyene.

I denne sammenhengen er begrepet styrkeproduksjon helt grunnleggende. Det vil si organisering, kontinuerlig trening, og klargjøring av stridsklare styrker. F-35 er langt mer avansert enn F-16 og beveger seg med en hastighet på rundt 1200 km/t. Jagerpilotene er avhengig av massiv trening i ulike scenarioer for at flyet skal ha sin berettigelse.

Forsvarsdepartementets meget grundige utredning om framtidig lokalisering av de nye kampflyene – F-35, lister opp en prioritert rekkefølge for Forsvarets behov (side 6):
1. Behov for å gjennomføre styrkeproduksjon.
2. Behov for å gjennomføre operasjoner
3. Behov for lavest mulig investerings- og driftskostnader

I tillegg legger departementet til et ekstra delmål på side 10:
4. Færrest mulig negative sideeffekter

Oppsummert: Ørland best for Forsvaret
Når man oppsummerer analysen av de ulike kampflybase-alternativene, er det liten tvil om at Ørland kommer klart best ut ifht styrkeproduksjon, økonomi og negative sideeffekter. Når det gjelder operasjoner stiller basene noenlunde likt, med noe fordel for Bodø i nordområdene og Ørland sør i landet og på sokkelen. Forsvarssjefen har da også basert sitt fagmilitære råd på disse fakta.
Negative sideeffekter i Bodø gjelder blant annet å legge et militært hovedmål to km fra et stort sykehus, i en by som er i vekst, men også det faktum at F-35 bråker langt mer enn F-16.

Tilgang til øvingsområder
F-35 har svært avanserte sensorer, og krever dermed tilgang til større treningsområder for å trene realistisk, spesielt over land. Luftrommet over land fra Ørland innebærer minimale restriksjoner og er tilgjengelig fra bakken og opp. I Nord-Norge har Avinor i sitt høringssvar forutsatt at Forsvaret kun skal ha tilgang til områder over 20 000 fot, stikk i strid med F-35 programmet.
Flere etablerte skytefelt og øvingsområder ligger i direkte tilknytning til Ørland, med Tarva skytefelt i umiddelbar nærhet. Videre er Ørland er det eneste alternativet som gir nærhet til tilstrekkelige øvingsområder over norske landarealer. Hele åtte treningsområder over land er tilgjengelig mindre enn tjue minutter flytid fra Ørland.

I tillegg deltar fly fra Ørland i samtrening med finske og svenske jagerfly over land i Sverige, gjennom den såkalte Cross Border Training-avtalen (CBT). Dette samarbeidet kan selvfølgelig videreføres også med Ørland som enebase. Det stemmer altså ikke, slik Bjarmann-Danielsen og flere i nord hevder, at samtreningen er umulig med Ørland som enebase. I 2011 deltok fly fra Ørland i CBT elleve dager i svensk luftrom, mens Bodø deltok 25 dager i svensk luftrom. Tilsvarende øvingsmønster er planlagt for 2012.
Forsvarsdepartementet skriver i sin analyse om Bodøs tilgang til luftrom over land i Sverige at (side 36): ”(…)Luftrommet er i dag primært tiltenkt for bruk under samtrening med svenske styrker og kan så langt ikke brukes fritt for egen nasjonal trening. Luftrommet vurderes derfor som et tillegg og ikke som en erstatning for nasjonalt luftrom.”

Best for Norge
Norge må være tilstede og overvåke de stadig viktigere nordområdene. Først og fremst gjennom god forvaltning og ressursutnytting. Overvåking og norsk kurisdiksjon i områdene skal skje som idag med radar, Orionfly og Kystvakten. I framtiden sannsynligvis også med NATOs nye overvåkingsdroner. Kystvakten har i tillegg fått nye NH-90 helikoptre, med betydelig større kapasitet og rekkevidde.
Bjarmann-Danielsen vil erstatte Orion-flyene med F-35 til overvåking og patruljering av Barentshavet. Det ville representert en uhensiktsmessig og svært dyr form for styrkeproduksjon og militær opptrapping i nordområdene. Ingen ansvarlige i det norske Luftforsvaret vil da heller ta til orde for å anbefale en slik omlegging av norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Kampflyene brukes innimellom til identifisere fremmede fly, men det er etter varsling - ikke som følge av at de patruljerer i Barentshavet.
Likevel er det slik at hensyn til sikkerhetspolitisk balanse og suverinitetshevdelse er gode argumenter for å ha noen kampfly permanent i Nord-Norge, men da er Andøya eller Evenes mest hensiktsmessig både økonomisk og for å nå havområdene lengst nord.

Best for NATO
Luftrommet som er tilgjengelig for store luftøvelser rundt Ørland er så stort at det er vanskelig å finne tilsvarende luftrom over sentral-Europa, hvor sivil lufttrafikk nærmest gjør det umulig å gjennomføre større øvelser. Derfor har da også Ørland over 90 000 gjestedøgn i året på basen i forbindelse med allierte som trener med norske styrker.

NATO Tiger Meet er alliansens største kampflyøvelse, og arrangeres i år på Ørland med 85 kampfly fra 18 nasjoner. Dette gir Norge verdifull forankring og samtrening med våre allierte.

I tillegg er NATOs AWACS overvåkingsfly lokalisert på Ørland, og vil ifølge departementets analyse ikke kunne flyttes til Bodø.

Norge har valgt sin sikkerhetspolitiske forankring i NATO. At nestlederen i Nordland Høyre nærmest tar til orde for å forankre vår sikkerhet i nøytrale Sverige framfor i NATO, er oppsiktsvekkende.

Se film om dette her:

- Posted using BlogPress from my iPad

Idag er det fem år siden Obama lanserte sitt kandidatur

noreply@blogger.com (Tore O. Sandvik) — Fri, 10 Feb 2012 17:41:00 +0000

Idag er det fem år siden Obama lanserte sitt kandidatur som President på den samme trappa utenfor Senatet i Illinois som Abraham Lincoln i sin tid lanserte sitt kandidatur.

Se et lite resymé over tiden som er gått siden den gang her:

- Posted using BlogPress from my iPad

It's Halftime in America

noreply@blogger.com (Tore O. Sandvik) — Tue, 07 Feb 2012 07:46:00 +0000

Det kosta visst 1 million kroner per sekund å annonsere i pausen av Super Bowl. Jeg synes den amerikanske bilindustrien og Clint Eastwood brukte tida godt.

It's halftime in America. Se den her:

Ørland beredt til å ta imot landets kampflybase

noreply@blogger.com (Tore O. Sandvik) — Wed, 01 Feb 2012 23:48:00 +0000

Godt å se at Ørland og Brekstad har planlagt godt for framtiden. 45-50 minutter fra Trondheim, men med et spennende sentrumsområde og kystnære boliger regulert inn i kommunens planer. Tilsvarende planer finnes i Bjugn. Dette viser at man er godt rustet til å ta imot flere familier om kampflybasen kommer til Ørland.

Se presentasjonsvideo om videreutviklingen av Brekstad her: