Er du syk så må du ut i sykehuskø samma farsken hvor kjappe legene er til å oppdage kreften!

Er du ung og uten inntekt må du betale skolebøkene selv, og hvis du skulle fått skolebøkene på skolen så har de kun en bok som de kopierer sider ut av!

Er du gammel så kan du risikere å ligge uten tilsyn og hjelp i dagesvis, selv om man har fått et vedtak på hjelp fra kommunen!

Kan man da konkludere med at Norge er et bra land for de friske, raske og plystrende (FRP)?

Svømme eller drukne i eldrebølgen? – Nationen.no

Så… hva er grunnen til prisøkningen denne gangen da?

Reservoarene er så fulle som de overhodet kan være på denne tiden av året. Så det kan ikke være grunnen.

Den lille røde streken til høyt der oppe til venstre er fyllingsgraden slik den har vært i år. Den gønne linjen langt der nede er fjorårets. Likevel går prisene opp!?!

Kilde: Nordpool

Kan det være eksporten? Vi vet jo at det er fristende for de som tjener penger på at vi ikke skal fryse i hjel her oppe i det kalde nord, heller vil selge til europeisek priser enn å selge til sure, hutrende nordmenn som ikke vil betale hva som helst for en de billigste produktene å produsere her i Norge.

Du kan se selv i bildet rett til venstre hvordan strømmen flyter her i norden midt på dagen den 1. februar 2012. hmmm…

Nei, nå er det temperaturen. Det er som jeg kan høre innlegget i ulike styremøter rundt om i landet; “Det blir kaldt i Sør-Norge fremover, og forbruket vil gå opp, la oss derfor sette opp prisen ett hakk eller to så vi kan ri på bølgen før våren og varmen kommer.”

Oppå det hele så viser forskning at selskapene er kjappe å sette opp prisene, men veldig trege å sette de ned igjen.

Føler meg overkjørt, utnyttet og maktesløs.

Tatt i betraktning at du må ut med 20 000 kroner for å kjøpe den prisen!

Dette er bare en liten håndfull av alle de morderiske menneskene som i moderne tid og oppover i historien har tilrøvet seg makten i et land og stjålet størstedelen av godene landet har gitt til sine hardt arbeidende innbyggere. For å få til dette har de myrdet, lemlestet og undertrykket folket i landet på en slik måte at frykten er blitt en del av hverdagen. En dag uten frykt, slik vi har det har i landet, skjer sjeldent eller aldri.

I mange land har folket reist seg mot disse sjefsmorderne, og ofret seg selv i kampen for et bedre liv. Men vi som har levd en stund i dag, kjenner musa på ganglaget og stiller oss tvilende til den pågående arabiske våren. Våre bange anelser er allerede så godt som bekreftet i land som Egypt og Liberia. Misforstå meg rett, den arabiske våren er rett vei, men veien til personlig frihet og sosial trygghet slik vi kjenner det er i mange land veldig, veldig lang og veldig, veldig tung.

Men det som griper meg er at så mange mennesker rundt omkring i verden stilletiende lar disse kriminelle elementene fortsette.

Er det virkelig ikke noe noen som helst kan gjøre?

Lisensen er inntekten til NRK. Uten den blir NRK nedlagt. På grunn av den har vi i dag en riksdekkende fjernsynskanal uten reklame. Likevel har de sneket inn reklame gjennom sponsing, men det er en helt annen debatt vi kan ta en annen gang. Men en fjerning av inntekten til NRK er ikke oppe til debatt i det hele tatt. Når det gjelder størrelsen på lisensen, ja si det, det er en helt annen debatt. Men borte blir den ikke mens jeg lever i alle fall. Tror jeg.

TV-lisensen har også en konkurransevridning i seg. NRK vil med den ha finansielle muskler de andre aktørene i markedet bare kan drømme om. Og dette er penger som ikke er generert av markedet som sådan. Det blir litt som om du skulle oppdage en pengefontene bak i butikken din. Men blir denne effekten mindre ved andre løsninger?

Spørsmålet er hvordan skal NRK opprettholde sin inntekt i fremtiden. Dette er debattert opp og ned og i mente i mange, mange år. Det som ser ut til å rote opp gammelt støv er at kravet kommer to ganger i året. Man får det rett i glaningen og hisser seg opp. Hva kan gjøres?

Vi kan kutte ut hele avgiften og gjøre NRK om til en egenfinansiert reklamekanal. I dag er konkurrenten TV2 reklamefinansiert. Deres inntekter ligger på noe over halvparten av NRK sine. Skal NRK introduseres inn i dette markedet, er jeg redd det blir alt for lite. Kvaliteten og kvantiteten på programmene fra begge vil svekkes. Jeg for min del er veldig takknemmelig for en kanal som ikke avbryter programmene med reklame. Veldig takknemmelig. I følge en tallene fra TNS-Gallup, som du finner i en PP-presentasjon som heter TV-seeing i 2010 – Offisielle seertall for TV, er NRK ikke bare størst i Norge, men det er et stykke ned til andreplassen som holdes av TV2. I følge rapporten ser Ola Nordmann i snitt på TV i tre timer og tre minutter i døgnet, og hele 75 minutter av disse på en eller annen NRK kanal. De to andre timene er fordelt på en mengde andre kanaler, TV2 inkludert. Dessuten var NRK den eneste kanalen som faktisk økte seertallene i samme periode. Dette sikkert fordi de hadde det beste tilbudet? Best kvalitet? Best kvantitet? Rett og slett bra TV?

Eller vi kan legge det hele inn under den årlige skatteinnkrevingen. Hvis staten skal ta denne inn over skatteseddelen vil mest trolig en mindre del av de innkrevde pengene komme NRK til gode. Da blir det innskjerpinger der som i helsesektoren. Resultatet er et dårligere tilbud. Konkurransevridningen vil fremdeles være der.

Derfor er jeg for at innkrevingen av NRK-lisensen fortsetter slik det er i dag.

http://www.abcnyheter.no/abc-penger/oekonomi/2011/11/30/rekordmye-vann-i-kraftmagasinene

Det nye turkartet over Tresfjordfjella er klar til salg.
Her er andre utgåve av turkartet for området rundt Tresfjorden. Det første opplaget
vart ein suksess og raskt utselt. No vil folk ha fleire kart. Det er svært mange endringar
i dette kartet. Den største endringa er at heile kartet no er samla på ei side. Dei fleste
skogsvegane og stiane er gått opp med GPS. Mange er blitt endra. Nokre er sletta, og
nye skogsvegar og stiar er lagt til. Mange av stiane er merka med raud eller blå farge,
akkurat slik det er gjort i naturen. Sjå artikkelen om merkeprosjektet nedanfor. Alle dei
48 friskuspostane er merka av på kartet med raude T-ar. Du går deg ikkje vill med eit
kart frå Trimgruppa i Tresfjord.
Panoramabildet er tatt frå Løvikhaugane. Dit tar det eit kvarter å gå frå Løviksetra. Det
andre bildet med utsyn over Tresfjordbygda er tatt frå Rongja. Det andre panoramabildet
som viser fjellrekka i vest er tatt frå Syltesetra.
Arnstein Leikarnes har hatt redaktøransvaret for informasjonsdelen av kartet.
Øyvind Granberg har hatt ansvaret for layout og grafikken.

Mandag 28.11.2011 er satt som lanseringsdato

Kartet blir å få kjøpt hos Tresfjord Bensin og flere andre steder i kommunen
Hvilke steder blir avgjort i løpet av uke 47 2011
Løp og kjøp.
Sjekk prisen.
Billig og sunt!

Hva sier andre

Ole Thorbjørn Mjelve (Skroll nesten helt ned)

Felles for disse er at de er skatter som er basert på inntekter og evne.

Eiendomsskatten er slett ikke en slik skatt. Det er en gammel skatt, men alltid inndrevet etter skyldnerens evne.

I dag er eiendomsskattens grunnlag salgsverdien av eiendommen.

Det er mange mangler med dagens eiendomsskatt.

Først og fremst måten den er innført på. Ved å overlate til hver enkelt kommune om de vil innføre eiendomsskatt har prinsippet for lik beskatning og beskatning etter evne blitt satt helt til side. En slik innføring har ført til at av to naboer er ofte den ene pålagt eiendomsskatt og den andre ikke. Det holder ikke i dagens Norge der alle skal behandles likt.

Det andre er at det ikke er en fast og ufravikelig sats. Den begynner på to promille og året etter kan den økes med 100 prosent. Det betyr at en huseier kan få en økning i skatten på 7 000 kroner for hver million i verdi i løpet av fire år. Siden svært få av eiendommene her i Norge er verdt under en million vil dette si at skattetrykket er økt enormt i forhold til lønnsutviklingen i samme periode. Det er vel ingen av oss som under normale omstendigheter har opplevd en lønnsøkning på flere hundre prosent ett år?

Det tredje er i mange år før du selger eiendommen må du betale skatt av en verdi du ikke har realisert. En aksjeeier slipper skatt til eiendommen (aksjene) er solgt. Først da vet man med sikkerhet verdien av den. En huseier har staten til å anta verdien på eiendommen og samme ”takstmann” skal sette skattenivået og innkreve skatten.

Det fjerde er det tøyelige begrepet bunnfradrag som er sementert i kommunens økonomiske styrke. Dermed blir det kommunens økonomi som blir lagt til grunn for skatten og ikke skattebetalerens lønn. Fullstendig feil.

Jeg vil gjerne betale eiendomsskatt!

Men da vil jeg at skattegrunnlaget skal være økningen i eiendommens verdi, og ikke verdien av hele eiendommen. Det vil f.eks. si at en eiendom med verdi på 3 000 000 øker med f.eks. med 100 000 kroner i løpet av skatteåret, bær det være de hundre tusen som utgjør skatte grunnlaget og ikke de 3 000 000.

Hvorfor; jo for mye av verdien som er lagt inn i eiendommen er betalt med midler har vært utsatt for skatt tidligere. Det har ikke de hundre tusen. Det er en urealisert gevinst. Det er forskjellen og det er en viktig forskjell for da er skatten mye mer relatert til økning i formue og inntekt. Som aksjeeieren bør derfor skattekravet på eiendommen ikke realiseres før eiendommen blir omsatt og man har sikre tall å danne grunnlaget for.

Med andre ord; en slik ”gevinst” skattebelastes ikke før realisasjon.

Norge er et land der det i stadige overskrifter og tilhørende artikler i aviser landet over klages over hvor mange av oss som er trygdede. Det er nettopp her en slik skatt rammer feil. De har lav inntekt, men ofte store utgifter fordi de er av ulike årsaker tvunget til å gå ut av arbeidslivet mens de har mest utgifter knyttet til eiendommer, barn og etablering. Jeg er redd mange av disse får det enda verre. Enslige mødre vil få pengene revet ut av hendene av en kommune som med loven i hånd går foran sultne unger.

Som en konklusjon har kan man si at eiendomsskatten er en beskatning av en fordel som ikke er realisert, som skatteinnkreveren bestemmer verdien av og som ikke er fastsatt etter hver enkelts evne. Mye verre enn hesten som passer havresekken dette. Mye verre!

Jeg hever derfor et øyenbryn og sier; Hvis alle fordeler her i livet skal skattelegges, så vil jeg gjøre staten og Vestnes Kommune oppmerksom på at det å puste er en stor fordel som kanskje bør skattelegges. Denne fordelen akkumulerer ikke verdier, koster ingenting, men som sagt, en stor fordel for hver og en av oss.

strømpris : Strømleverandørene følger Hafslund
Strømprisene i Norge er på vei opp.Foto: Wikimedia CommonsDe fleste strømleverandørene følger etter Hafslund og setter opp strømprisen. Det skjer til tross for …
sparenergi.no/…/stroemleverandoerene-foelger-hafslund.html

Støyvarselkart i henhold til T-1442, Vestnes kommune – Øst
Fella. Dalelva. H a rd ø la. Reselva. F o rsån a. Villaelva. Krokåna. Vikeelva. Fossåna. D a ls e lv a. Flateelva. Sesselva. T v e rre lv a. S to rfo n n a. Nylegrova …
www.vegvesen.no/_attachment/274506/binary/484393

På linken over kan du se kart over støyen langs veiene i kommunen vår.
Rødt er over 65dB.

Basert på trafikkprognoser for år 2025
Beregningshøyde 4 meter.

De siste fem årene har Finansdepartementet totalt bommet med drøyt 16,6 milliarder kroner på anslaget for kommunenes skatteinntekter

Les mer her…

Det skulle vel dermed tilsi at overføringene til kommunene blir strypt tilsvarende i årene som kommer?

Noe som igjen mest trolig vil nullifisere eiendomsskatten, og mer til?

Formannskapet tilrår kommunestyret å øke gebyrer og avgifter i år også. Spesielt å legge merke til er at renovasjonsgebyret øker med utrolige 16 – seksten – prosent. Det skulle vel tilsi at kostnadene med den nye renovasjonsløsningen her i kommunen er dyrere enn antatt.

Men er ikke meningen at nye tiltak skal medføre et mer effektivt og derfor rimeligere tilbud? I alle fall ikke gi grunn til økninger fire fem ganger større enn prisveksten skulle tilsi. Kommunen skal gjøre dette til selvkost, men det står ingen plass hvor stor den selvkosten kan være. Her er det bare å bukke og ta imot.

Det blir ikke billig å bo her i kommunen som innfører eiendomsskatt, samtidig som de øker satsene på gebyrene kraftig.

Vi har sett det år etter år. Strømprisene prates opp uansett fyllingsgrad, vær og balanse mellom tilbud og etterspørsel. Veldig sjeldent ned. Hvis det gjøres, er det helst ikke av sentrale aktører i markedet. Og i de sjeldne tilfellene kommer det raskt en reaksjon fra sentralt hold.

Vi holdes for narr, spør du meg. At Europas strømleverandører har grublet frem et system der de styrer prisen på vår viktigste tjeneste gjennom fundige krumspring og ha makt til å dytte dette på oss, er meg en liten gåte. Kostnaden for å produsere en kilowatt fra vannkraft her i Norge er faktisk blitt noe lavere de siste to tiårene, men prisene har i samme tidsrom steget kraftig.

Det blir også litt feil at de som skalter og valter med denne naturressursen for oss, ofte gjør feil. Også der som i finansverdenen går de som er årsaken til krisene fri. Når forvalterne av vannkraften vår selger strøm i tonnevis på sommeren til et sultent Europa, og på den måten tømmer reservoarene vi så sårt trenger til en streng vinter, har de muligheten til å sette opp prisen med hundrevis av prosent uten at konkurranse- og pristilsynet kvekker et eneste kvekk. Hadde en butikk satt opp prisene tilsvarende mens kunden gikk fra hylla til kassen, hadde det blitt bråk. Som strømkunde vet du ikke hva tjenesten vil koste deg før fakturaen kommer.

Ja, vi forbrukere er melkekua og slik skal det være, men akkurat her holdes vi for narr…

Rett og slett!

2011 – tirsdag 8. november kl. 16:47:09 oppdatering: Konkurransetilsynets egne nettsider knakk sammen i dag.

2011 – onsdag 9. november kl. 00:41:35 opppdatering: Se Brennpunkts gode innnføring i strømmarkedet her i Norge!

Jeg leser nemlig de fleste aviser på nettet. Der er de oppdatert meget raskt. Papiravisen har jo “nyheter” som var gamle kvelden før.

Jeg leser først og fremst de store landsdekkende, de mer lokale som RBnett og Sumpen og til slutt noen regionsaviser som Adrassa og FVN. Men jeg må også lese litt stoff fra andre land.

Og ikke minst litt faglig stoff som finans og litt datafaglig og Nationen.

Her er linkene som blir mest brukt under de ulike kaffepausene…
(derfor kaffekoppen foran lister med linker)

• 123-nyheter http://www.123nyheter.no/
• Abc Nyheter http://www.abcnyheter.no/
• Aftenposten http://www.aftenposten.no/
• Dagbladet http://www.dagbladet.no/
• Dagsavisen http://www.dagsavisen.no/
• Dn http://www.dn.no/
• E24 http://e24.no/
• Finansavisen http://www.hegnar.no/okonomi/
• Hegnar http://www.hegnar.no/
• Na24 http://www.na24.no/
• Nationen http://www.nationen.no/
• Nettavisen http://www.nettavisen.no/
• Nrk Nett-tv Nyheter – Aktuelt http://www1.nrk.no/nett-tv/nyheter
• Nrk Nyheter http://www.nrk.no/nyheter/
• Nyttiuka http://www.nyttiuka.no/
• Nærtv.no http://www.nertv.no/
• Rbnett – Vestnes http://www.rbnett.no/lokal/vestnes/
• Rbnett http://www.rbnett.no/
• Siste.no http://www.siste.no/
• Sumpen http://www.smp.no/apps/pbcs.dll/forside
• Tktv – Tv Romsdal http://media.ta.no/aplayer/tvromsdal/pl.php?ID=556&mm=1
• Tv 2 Nyhetene http://www.tv2nyhetene.no/
• Vg Nett http://www.vg.no/
• Vårt Land http://www.vl.no/
• Webavisen http://www.webavisen.no/
• Amobil http://www.amobil.no/
• Bilnorge.no http://www.bilnorge.no/
• Digi http://www.digi.no/
• Dinside http://www.dinside.no/
• Forbruker http://forbruker.no/
• Forskning.no http://www.forskning.no/
• It-bransjen http://www.idg.no/itbransjen/
• Itavisen http://www.itavisen.no/
• Msn Mann http://mann.no.msn.com/
• Vi Menn http://www.klikk.no/vimenn/
• Adressa http://www.adressa.no/
• Aftenbladet http://www.aftenbladet.no/
• Bt http://www.bt.no/
• Fvn http://www.fvn.no/
• Gd http://www.gd.no/
• Nordlys http://www.nordlys.no/
• Trønder-avisa http://www.t-a.no/
• Varden http://www.varden.no/
• Aljazeera English http://english.aljazeera.net/HomePage
• Daily Mail http://www.dailymail.co.uk/pages/live/dailymail/home.html?in_page_id=1766
• Guardian http://www.guardian.co.uk/
• More From This Week’s Observer http://observer.guardian.co.uk/
• News Of The World http://www.newsoftheworld.co.uk/
• Pravda.ru Russian News And Analysis http://english.pravda.ru/
• The Sun http://www.thesun.co.uk/
• Times Online – Sunday Times http://www.timesonline.co.uk/
• Today India http://www.todayindia.com/
• Washington Post http://www.washingtonpost.com/
• World News http://www.lemonde.com/

Mange sier at det bare er noen få dager til sammen gjennom en hel vinter der du virkelig har bruk for pigger, og at det hovedsakelig er føreforhold der piggfrie funker like bra. Det er helt sant det, men den ene dagen, under den ene turen og den ene livsviktige oppbremsingen på piggdekkføre, ja da vil jeg ha piggene der. Men valget er ditt.

Lurer på hvor mange trafikkulykker med piggfrie dekk som kunne vært unngått om de hadde hatt piggdekk? Det finnes noen tall for det. Det er mange faktorer som fører frem til en ulykke, og atter mange som spiller negativt inn under selve hendelsen. La oss minimalisere mest mulig av disse.

I Sverige blir folk som kjører med piggdekk offentlig hengt ut som kjerringer. Dette er synd. Det er viktig at sjåføren føler at han har kontroll når man kjører bil. Om det er med eller uten pigger spiller mindre rolle. Hvis du føler du deg utrygg uten piggdekk, så legg på piggdekk.

Jeg synes det er ikke rett at myndighetene skal øke faren for personskader i trafikken bare for å spare noen kroner i asfalt. Skjønner at svevstøvet er et problem i tettbebygde strøk. Men skal man ha piggfritt, så må andre midler brukes for å minske risikoen tilsvarende. Og da blir det salting. Tror ikke gevinsten med forbud mot piggdekk blir så effektiv når man hiver på tonnevis med salt gjennom en vinter.

Hvert dødsfall i trafikken koster samfunnet nesten 30 millioner kroner. For oss andre er et liv uvurderlig. Jeg kjøper pigg også neste gang.

Verdens befolkning er ca 7 milliarder mennesker. Hvor stor plass tar de egentlig? Ja, om man stuet de stående sammen i en firkant.

Hvis vi plasserer to mennesker pr kvadratmeter vil regne stykket se slik ut:
(7 000 000 000 /2) = 3 750 000 000m²
Hvor lange blir sidene i kvadraten de trenger?
√3 750 000 000 ≈ 59 160m Altså litt under 6 mil.

Dette er faktisk romslig. Legg en meterstokk på gulvet og still to mennesker på hver side, så vil du se at du også sånn noenlunde kan få plass til fire mennesker i en kvadratmeter. To er romslig, og fire er trangt, men ikke umulig. Kanskje vil tre mennesker pr kvadratmeter være noe?

Hvis vi plasserer tre mennesker pr kvadratmeter vil regne stykket se slik ut:

(7 000 000 000 /3) = 2 333 333 333m²
Hvor lange blir sidene i kvadraten de trenger?
√2 333 333 333 ≈ 48 304m

Men la oss presse de mer sammen.

Hvis vi plasserer fire mennesker pr kvadratmeter vil regne stykket se slik ut:
(7 000 000 000 /4) = 1 750 000 000m²
Hvor lange blir sidene i kvadraten de trenger?
√1 750 000 000 ≈ 41 833m

Ergo; i en firkant med sider på 42 000 m, eller 42 kilometers lengde, vil samtlige mennesker som lever i dag kunne stå. Befolkningen i Vestnes kommune hadde fått plass i en firkant med 40 meters sider.

Hvor stor er dette egentlig? La oss dra med Google Earth til Østlandet og se hvor stor en slik firkant vil bli. Her på Vestlandet er mye av arealet på skrå langs fjellsidene, så vi bruker slettene nord for Oslo. Har du Google Earth installert så klikk her for å se hvor stor plass Jordens befolkning ville tatt stående fire pr kvadratmeter på Østlandet. Har du ikke Google Earth installert, klikk her for å laste ned og installere.

Alle trenger ressurser for å leve. Mat, husly, kloakk, transport og mye, mye mer. Vi forurenser så mye at klimaet, i følge mange forskere, endrer seg på grunn av våre krav.

Dobles antallet mennesker som lever på Jorden vil det derfor etter all sigende gå ad undas med hele planeten. Det er da bra at tallene for befolkningsveksten ikke er så skremmende som de var for tjue år siden.

Dermed er det vel ikke feil å si at denne kloden kun kan gi liv til noen få milliarder mennesker og deres forurensing.
På tide å finne en ny?