Utbytte

Chubb (CB) Analyse

2012-01-20T06:20:00.000-07:00

Chubb Corporation er et Amerikansk forsikringsselskap som hovedsakelig tilbyr eiendom og skadeforsikring til privatpersoner og bedrifter. Chubb ble startet i 1882 og er blant verdens 20 største forsikringsselskap på sitt felt og opererer i 27 land.

Chubb er et virkelig godt eksempel på det jeg kaller for kjerneselskap. Helt siden 1902, det vil si i over 100 år har Chubb betalt utbytte hvert eneste år. Det er kun en håndfull selskaper i verden som kan skryte av det samme. Chubb har levert utbytte gjennom første verdenskrig, den store depresjonen, andre verdenskrig, etterkrigstiden, Vietnamkrigen, helt frem til finanskrisen og leverer fortsatt utbytte. Det er en utrolig imponerende track record! Av disse 110 årene har Chubb økt utbytte hvert år de siste 46 årene og jeg regner med utbytte vil øke rundt februar 2012 også. Den siste økningen i utbytte var fra $1,48 per år til $1,56 per år. Det vil si en økning i 5,4%. Ikke akkurat den største økningen.

Over de siste 5 årene har Chubb gjennomsnittlig økt EPS med 10,72% per år og over de siste 10 årene ser vi at Chubb i snitt også har økt utbytte med 8,3% per år. Jeg forventer at både utbytte og økning i EPS vil ligge på rundt 8-10% i snitt over de neste fem til ti årene også.

Noe annet som er viktig å se på når det kommer til kjerneselskap, er hvor stor andel av EPS utbytte utgjør. Utbytte utgjør kun 25% av EPS. Noe som betyr at selskapet har rom til å øke utbytte over de neste årene. Det betyr også at selv om inntektene skulle falle drastisk vil selskapet likevel kunne opprettholde og øke utbytte. Utbyttegraden der i mot ligger kun på 2,2% noe som er litt lavt. Jeg skulle helst se at den lå på rundt 3-4%. Selskapet har likevel klart å gi en gjennomsnittlig årlig avkastning på 7,4% over de siste 10 årene til aksjonærene. Med tanke på hvor turbulent det siste tiåret har vært, vil jeg si at dette er en relativt god avkastning. I tillegg til utbytte bruker selskapet også mye penger på tilbakekjøp og sletting av egne aksjer. Over de siste fire årene har Chubb faktisk brukt over tre ganger så mye penger på tilbakekjøp av aksjer som de har på utbytte. Jeg regner med denne trenden vil snu når prisen på aksjen begynner å ta seg opp etter hvert.

Selskapet prises i dag til en P/E på 11,36 og en P/B på 1,25. I forhold til dagens marked hvor veldig mange holder seg unna finansaksjer så anser jeg CB som fair priset på dagens kurs. Kursen er faktisk på det høyeste nivået på ett år per dags dato. Slik at det er ikke usannsynlig at aksjen vil kunne kjøpes på en lavere kurs i løpet av året.

Når det kommer til nedside så kan jeg ikke se så stor nedside i denne. Chubb har selvfølgelig mange konkurrenter, blant annet Warren Buffett’s Berkshire Hathaway. Chubb er ikke det billigste forsikringsselskapet på markedet. Men det er ingenting i rapportene som tyder på at selskapet mister kunder. Det å være det billigste er heller ikke Chubb’s strategi. Målet deres er å være det beste på forsikringsoppgjør.

Selskapets to slagord beskriver CB’s strategi godt: Who insures you doesn’t matter, until it does. Noe som betyr at det er først når ulykken er ute du får vite om du får valuta for pengene du har brukt på forsikring eller ikke. Eller med andre ord, det billigste er kanskje ikke alltid det beste. Deres andre slagord er “Never Compromise integrity” som rett og slett betyr aldri kompromiss integritet. Noe selskapet også har holdt seg til, kan det se ut til.

En talsperson for Chubb uttalte i 2009 følgende: “If they’re living in a mansion and their house is being rebuilt, we’re not going to put them up in a Holiday Inn but rather in the Ritz or somewhere else that fits their station,”. “And when their Lexus is being repaired, we’re not going to give them a compact car — we’ll give them a car of similar quality.”

Chubb har tidligere blitt kåret til USA’s beste eiendom og skadeforsikringsselskap når det kommer til oppgjør etter en skade eller uhell i en forbrukerundersøkelse utført av Business Insurance. Selskapet har også blitt kåret til Chicagos femte beste sted å jobbe. Slik at det er sannsynlig å tro at både kunder og ansatte er fornøyd med selskapet.

Konklusjon:
Generelt er selskapets balanse veldig god, slik den også har vært de siste 100 årene. Utbyttegraden kunne vært noe høyere, men til gjengjeld betaler selskapet kun 25% av EPS som utbytte. Det skal veldig mye til for å få CB til å bryte sin over 100 år lange track record med utbytte og 46 år med økende utbytter.

For de veldig langsiktige som ønsker å sove godt om nettene, og motta en kombinasjon av verdistigning og jevn og økende utbetaling av utbytte per kvartal, vil nok CB kunne passe godt.

It's far better to buy a wonderful company at a fair price than a fair company at a wonderful price.
Warren Buffett

Archer (ARCHER) Analyse

2012-01-13T03:05:00.000-07:00

Archer, tidligere Seawell er et selskap kontrollert av John Fredriksen, hovedsakelig gjennom Seadrill’s eierandel på 39,9% av selskapet.

Archer tilbyr brønn og boreservice både på land og vann til olje og gassindustrien. Dette inkluderer boring av brønner, vedlikehold av brønner, tetting av brønner, utleie av utstyr til brønn og boring, ingeniørtjenester, og mye mer. Tidligere hadde Archer (Seawell) kun en styrke slik jeg ser det. Denne var at Seawell jobbet tett med kunden og spesialtilpasset utstyr og arbeid etter deres behov, med andre ord “custom made”. Nå har Archer to styrker. Spesialtilpassing og at de nå kan levere en komplett bore og brønnservice både på land og vann til kundene. Denne fordelen hadde ikke Seawell tidligere. Det er sannsynlig å tro at om for eksempel Chevron er fornøyd med arbeidet Archer gjør på deres offshorefelt, vil det øke sannsynligheten for at Chevron også bruker Archer på onshorefeltene deres.

I de siste rapportene fra Archer finner vi følgende tall for EPS:

EPS Q3 2011 $0,13

EPS Q3 2010 $-0,06

EPS for Q1-Q3 2011 $0,11

Jeg tror det er sannsynlig at EPS vil ligge på rundt $ 0,12-0,16 for de neste 2-3 kvartalene.

I følge Q3 2011 rapporten har Archer verdier for totalt 2 921 millioner USD.

Av dette utgjør gjeld 1 509,9 millioner USD som tilsvarer 4,12 USD per aksje.

Egenkapital utgjør 1 411,1 millioner USD, det vil si 3,85 USD per aksje. Av EK er 43,3 millioner USD kontanter og kontantekvivalenter, det vil si 0,12 USD per aksje. Jeg skulle gjerne sett at selskapet hadde en noe større kontantbeholdning, men heldigvis er ikke gjeldsgraden så helt gal.

Med bakgrunn i disse tallene og dagens kurs på kr 14,55,- per aksje får vi følgende P/B og P/E:

P/B 0,63

P/E 4,67 i forhold til Q3 2011.

P/E 9,7 i forhold til forventet totalinntekt for hele 2011.

Dette sier oss at selskapet blir i dag priset til 4,67 ganger forventet årlig inntekt og kun 63% av bokført verdi.

Archer gjør det fortsatt greit i USA og jeg regner med inntektene i USA vil fortsette å øke i et lavt tempo. I Brasil, Colombia og Argentina er selskapet også kommet godt i gang og det er en del oppside her. I Nordsjøen gjør selskapet det også greit og har sikret diverse kontrakter både i den Norske og Engelske delen av Nordsjøen. Det er også sannsynlig å tro at behovet for Archer’s tjenester vil øke over de neste årene, i takt med at aktiviteten i Nordsjøen tar seg opp. Om Archer klarer å sikre seg disse kontraktene eller ikke er en annen sak. I Asia og Midtøsten jobber fortsatt selskapet aktivt med å få et sterkt fotfeste og Archer har sikret seg diverse kontrakter og flere vil nok komme etter hvert.

Generelt sett ser det lyst ut for Archer fremover mener jeg. Det er ikke noe glansbilde, men jeg forventer en jevn og sunn vekst i selskapet. Jeg regner også med at restruktureringen av selskapet på sikt vil føre til økt effektivitet, lavere utgifter og sannsynligvis større inntekter. Det er der i mot stor konkurranse om kontraktene i dette markedet. Derfor er det viktig at Archer klarer å opprettholde og utnytte sine styrker og bygge seg opp et godt renommé i markedet.

Når det kommer til oppkjøp tror jeg Archer hovedsakelig er ferdig. De kan nå tilby komplett brønn og boreservice for sine kunder både i vann og på land. Jeg regner likevel ikke med at det vil komme noe utbytte fra Archer i løpet av 2012. Jeg tror det er mer sannsynlig med utbytte fra 2013 en gang men jeg forventer ikke å se utbytte før en gang i 2014, om vi i det heletatt får utbytte fra Archer.

Konklusjon:

Min konklusjon er at jeg ser en potensielt stor oppside i Archer over de neste årene. Jeg har likevel ikke selv kjøpt noen aksjer i Archer enda. Grunnen til dette er hovedsakelig at jeg ikke tror det vil bli noe utbytte før 2014. Faller der i mot aksjen videre, vil jeg sterkt vurdere å kjøpe Archer. For de som har en lang tidshorisont og som liker selskaper innenfor olje og gass sektoren kan Archer være noe å vurdere. Det er mye spennende som kan skje med dette selskapet frem over.

"What we try to do is take advantage of errors others make, usually because they are too short-term oriented, or they react to dramatic events, or they overestimate the impact of events, and so on."

Restrukturering 2012

2012-01-06T10:41:00.000-07:00

I år vil jeg utføre enda en restrukturering av porteføljen. Jeg var veldig fornøyd med min forrige restrukturering tilbake i 2011. Målet for den nye restruktureringen vil være noe av det samme som for 2011, men i tillegg skal jeg også redusere gjelden kraftig.

Oppsummert er målene følgende:

Skape en mer konsentrert portefølje, på bekostning av diversifisering og stabile utbytter.

Redusere gearingen i porteføljen til null eller nært null. Dette vil veie opp for økt risiko ved mindre diversifisering og mindre stabile utbytter.

Fordelen med en mer konsentrert portefølje er at kun de selskapene jeg anser for å ha størst potensial blir beholdt. Det vil sannsynligvis også føre til større utbyttegrad og en potensielt større kursgevinst.

Bakgrunnen for at jeg skal redusere gjelden er at jeg planlegger en investering utenfor børsen i slutten av 2013 som vil kreve at jeg tar opp mer gjeld. Dersom jeg beholder gjelden i aksjeporteføljen og tar opp ekstra gjeld til min andre investering vil det bli for mye gjeld til at jeg vil være komfortabel med det. Jeg merker også at tanken på en gjeldsfri portefølje er veldig befriende og avslappende.

Jeg har en viss formening om enkelte av selskapene som skal selges, men langt i fra alle. Jeg regner med denne restruktureringen vil ta to til tre måneder å fullføre.

Tankene rundt restruktureringen så langt er følgende. Jeg planlegger å beholde de selskapene med størst potensial for utbytte og kursstigning på kort sikt. (1-5 år) Jeg regner med jeg vil beholde de fleste av Fredriksen-selskapene. Dette vil med andre ord medføre at jeg vil måtte selge en stor mengde av kjerneselskapene. Noe jeg ikke er veldig fornøyd med for disse er nettopp kjernen av porteføljen og de selskapene jeg har størst ønske om å beholde i lengden. På sikt tror jeg likevel det vil være en god avgjørelse å selge disse nå, for så å kjøpe de tilbake om noen år. For eksempel regner jeg med at JNJ kan gi en totalavkastning på rundt 45% over de neste 5 årene, mens jeg tror SFL kan gi en totalavkastning på rundt 150% i den samme tidsperioden. Med andre ord vil jeg ha større nytte av å beholde SFL nå og heller kjøpe JNJ igjen om fem år, dersom SFL vil gi en bedre avkastning enn JNJ. Ulempen er at risikoen vil være betydelig høyere med en overvekt av frontlinjeselskaper i porteføljen, fremfor kjerneselskaper. Jeg må likevel se på helhetsmålet for porteføljen og det er å på sikt opparbeide meg en stabil og økende utbyttestrøm som er stor nok til å kunne leve av den. Dette tror jeg at jeg best vil oppnå ved å ha en overvekt i frontlinjeselskap de neste årene.

Jeg har selvfølgelig også mål om fortsatt å øke utbytte med minst 10% i år og helst 25-30% i forhold til totalkapital. Jeg regner med det vil bli en stor utfordring. Det er sannsynlig at både VLCCF og SFL vil redusere utbyttene i år.

If you have the guts to keep making mistakes, your wisdom and intelligence leap forward with huge momentum. Holly Near

Årsrapport 2011

2012-01-02T07:27:00.000-07:00

Listen over min portefølje kan dere se her.

Utviklingen for året 2011.

Som dere ser fra grafen er jeg slått av både Thorleif og OBX-Indeksen.

Årsaken til dette er ene og alene Fredriksenselskapene. Ser en på resten av porteføljen er den i pluss for året og den amerikanske delen av porteføljen er nesten 10% opp i forhold til inngangen til året. Dette er likevel av mindre betydning da fokuset mitt ligger på utbytte og ikke kursøkning. Men en positiv avkastning er likevel alltid bedre enn en negativ.

Utbyttemessig har jeg enda ikke helt bestemt meg for om 2011 har vært et godt år eller ikke. Målet mitt er å øke utbytte minst 10% hvert år og helst opp mot 15%. Året endte med at utbytte økte med 53,60%, til tross for at noen av mine største investeringer fullstendig stoppet utbetaling av utbytte. 53,60% økning i utbytte er i teorien bra. Men den kraftige økningen skyldes stort sett økning i egenkapital og gjeld. Noe vi kan se fra oversikten under.

For 2010 utgjorde utbytte følgende:

5,41% av totalkapital.

9,39% av egenkapital.

12,79% av gjeld.

For 2011 utgjør utbytte følgende:

5,08% av totalkapital.

9,58% av egenkapital.

10,83% av gjeld.

Det dette viser er at både gjeld og egenkapital har økt i løpet av 2011, men at gjeld har økt mer enn egenkapital. Vi ser også at likevel utbytte for 2011 er betydelig høyere enn for 2010 er det likevel lavere i 2011 enn i 2010 i forhold til egenkapital og gjeld. Så utbytte er opp 53,6% i forhold til utbytte for 2010, men ned 6,1% i forhold til totalkapital. Slik at mitt mål om å øke utbytte med 10% i forhold til totalkapital endte med -6,1%, noe som ikke er mye bra. Der i mot har jeg investert store deler av porteføljen min i Norske og Europeiske selskap som ikke betaler utbytte før i 2012. Jeg forventer at disse Norske og Europeiske selskapene vil bidra med 34,28% ekstra utbytte i forhold til 2010 og 22,32% i forhold til 2011 utbytte. Dersom vi legger ved forventet utbytte fra disse selskapene har utbytte for 2011 økt med 14,97%. Men i realiteten er likevel utbytte for 2011 redusert med 6,1% i forhold til 2010.

Totalt sett har 2011 vært et spennende år på børs for meg. Det har vært preget av store usikkerheter i USA og spesielt i EU. Noe som igjen har ført til store svingninger og andre utfordringer for oss som investerer på børs. Flere av mine største investeringer har falt kraftig og redusert utbytte. Andre selskap i porteføljen har der i mot økt utbytte og steget mye i verdi. Gjeldskrisen i EU er langt i fra ordnet, slik at 2012 vil nok også bli preget av store svingninger.

Siden siste porteføljerapport 15.08.2011 har jeg foretatt flere kjøp og salg i porteføljen.

Kjøp:

Frontline

Svenske Handelsbanken

Norsk Hydro

Telenor

Ship Finance International

Intel

Gjensidige Forsikring

PepsiCo

Walgreen

Microsoft

Golden Ocean Group

DNB

Knightsbridge Tankers

Deep Sea Supply

JP Morgan Chase

Royal Dutch Shell

Sevan Drilling

Salg:

Chimera

Annaly Capital Management

General Mills

Sysco

Lockheed Martin

Eon AG

Kimberly-Clark

Abbott Laboratories

Altria Group

Svenske handelsbanken

RWE

Air Products and Chemicals

Golar LNG

Chimera som jeg lenge har snakket om å selge ble nå solgt. Jeg har også solgt flere av mine mindre investeringer og investeringer som jeg ser minst oppside i. Jeg har fokusert mer på å styrke de investeringene jeg ser størst oppside i, på bekostning av diversifisering. Tidligere var min minste investering på rundt kr 10,000,- Nå har jeg ikke lenger noen investeringer under kr 19,000,-. Måten jeg velger hvilke selskap i porteføljen som skal økes og reduseres kommer jeg tilbake til i en annen artikkel.

2012 vil bli et spennende år med mange utfordringer for min portefølje. Først og fremst vil jeg i 2012 få svar på om investeringene jeg foretok i 2011 i Norske og Europeiske selskaper var en god eller dårlig beslutning. Jeg vil også jobbe aktivt for å redusere gjelden i porteføljen til nær null, samtidig som utbytte helst skal økes med minst 25-30% for å gjøre opp for tapet av utbytte i 2011. Problemet her er at om jeg skal redusere gjelden til null vil jeg bli tvunget til å selge store deler av porteføljen min. Dette vil gjøre det veldig vanskelig å øke utbytte med 25-30%. Årsaken til at jeg ønsker å redusere gjelden til null er at jeg planlegger en investering utenfor børsen i slutten av 2013. Denne investeringen vil kreve at jeg tar opp en god del gjeld, og derfor ønsker jeg å fjerne all gjeld i aksjeporteføljen for å redusere risikoen. Dersom jeg skulle beholde dagens gjeldsgrad i aksjeporteføljen, pluss hva jeg planlegger å ta opp av gjeld til min andre investering vil det langt overstige hva jeg er komfortabel med å ha av gjeld. Jeg er likevel ikke i noe tidspress, da det kun er en investering. Skulle 2012 og også 2013 ikke vise seg å være noen gode år å selge aksjer i vil jeg utsette min andre investering inntil jeg er komfortabel med gjeldsgraden.

Alt i alt er jeg ikke veldig fornøyd med hvordan porteføljen min nå er. Jeg har i løpet av 2011 lært at spesielt de amerikanske kjerneselskapene virkelig er kjernen av porteføljen min. Disse har stått for den største oppsiden i min portefølje både i økning av utbytte og i verdiøkning. Hadde porteføljen min kun bestått av disse selskapene ville jeg slått OBX og Thorleif med gode marginer. Det at selskapene også er i dollar har vært en god “hedge” for min portefølje mot usikkerhet i markedet. På kort sikt (1-4 år) ser jeg likevel betydelig større oppside i de fleste Fredriksen-selskapene. Mange av disse strider likevel i mot hele kjernen av min utbyttestrategi, men jeg er overbevist om at en overvekt i disse vil gi bedre avkastning enn de amerikanske kjerneselskapene i løpet av de neste 1-4 årene. Derfor vil jeg være ukomfortabelt høyt eksponert mot Fredriksen-selskapene de neste årene. Dette vil dessverre skape mer usikkerhet og turbulens i porteføljen og utbyttene.

Fremover vil det kanskje se ut som jeg går vekk fra, eller endrer strategien min. Men det gjør jeg ikke. Strategien er fortsatt den samme og målet er fortsatt det samme. En liten endring av et sitat fra Douglas Adams tror jeg kan forklare det godt.

I may not always go where I intend to go, but I think I will end up where I intended to be.

Douglas Adams with a twist from Jack Crown

“I may not have gone where I intended to go, but I think I have ended up where I intended to be."
Douglas Adams

Sevan Drilling (SEVDR) Analyse

2011-12-27T10:04:00.001-07:00

I dag har jeg kjøpt en liten post i Sevan Drilling. SEVDR faller egentlig utenfor mitt investeringsområde som er utbytteselskap. Men jeg har i lengre tid vurdert å også investere i verdiselskap som jeg anser som kraftig underpriset. Målet med disse investeringene er å kjøpe når jeg anser selskapet som underpriset og selge igjen når jeg anser selskapet som fair eller overpriset. Disse typen investeringer vil kun utgjør en veldig liten del av porteføljen. (SEVDR utgjør kun 2,51% av porteføljen.) Jeg anser oppsiden i SEVDR for å være på rundt 100-200% fra dagens kurs på kr 5,15. Selskapet består av en underlig rigg i drift og tre til i produksjon. Riggene er underlig i den forstand at de er sylinderformet dypvannsrigger. Dette sylinderformet designet er utformet av Sevan Marine. Noe av fordelen med designet er at det skal tåle høye bølger og hardt vær bedre enn andre typer design. Selskapets eneste rigg i drift heter Sevan Driller og er på kontrakt med Petrobras frem til midten av 2016. SEVDR’s andre rigg skal være klar i Q1 2012 og går i Q2 2012 over på kontrakt med Petrobras frem til midten av 2018. Selskapets tredje og fjerde rigg skal være klare for levering i Q4 2013 og Q2 2014. Ingen av disse har enda noen kontrakter.

SEVDR driver fortsatt ikke med overskudd, men det er sannsynlig å tro at de i løpet av Q3-Q4 2012 vil gå med overskudd.

Seadrill kjøpte seg for kort tid siden inn i SEVDR og er nå selskapets desidert største aksjonær med 28,52% av aksjene. SEVDR vurderer å bytte navn fra Sevan Drilling til Fram Drilling. Dette er forståelig med tanke på at Sevan er et relativt belastet navn på grunn av Sevan Marine og deres finansielle problemer. Etter at SDRL tok over som største eier er det også lite som knytter SEVDR til SEVAN slik at et navnebytte er også på sin plass av den grunn.

Det at SDRL nå er største aksjonær i selskapet øker sikkerheten for de resterende aksjonærene betraktelig mener jeg. Dette for SDRL er en kapitalsterk eier og de har et godt rykte blant investorer, banker og oljeselskapene. Mens finansiering av rigg 3 og 4 var en usikkerhet tidligere, så anser jeg ikke dette som noen stor usikkerhet med SDRL som største eier. SDRL har også lang erfaring i riggmarkedet og vil sannsynligvis kunne effektivisere og kutte kostnadder i driften av SEVDR.

Etter at SDRL gikk inn i SEVDR er det åpnet seg mange muligheter for selskapet. SEVDR kan enten driftes videre som et eget selskap. Hvis så skjer vil nok selskapet begynne med utbytte en gang i 2013-2014 i kjent Fredriksen stil, men jeg anser det som lite sannsynlig. Jeg tror det mest sannsynlige er at noen kjøper opp SEVDR. SDRL har for kort tid siden startet et brasiliansk drillingselskap som skal noteres på den brasilianske børsen. Jeg tror det mest sannsynlige scenarioet er at dette selskapet legger inn bud på hele SEVDR. SEVDR har som nevnt to rigger på kontrakter med petrobras og to nybygg uten kontrakter. Slik at SEVDR vil passe perfekt inn i SDRL’s satsing i Brasil. Hvis det ender slik at noen kjøper opp SEVDR er spørsmålet hva vil budet ende på?

SEVDR prises som nevnt i dag til kr 5,15 per aksje og har totalt 336,625,000 aksjer. Selskapet har verdier for totalt $1,482,700,000 av dette utgjør $786,300,000,- gjeld og $696,400,000,- egenkapital. Av egenkapitalen er $136,000,000,- kontanter og kontantekvivalenter. Dette sier oss at bokførte verdier er kr 11,90,- gjeld er kr 14,- og cash er Kr 2,34,- per aksje. SEVDR prises derfor til en P/B på 0,43 eller kun 43% av bokførte verdier. Jeg vet ikke hvor høyt budet i SEVDR må være for at majoriteten av aksjonærene godtar budet. Men jeg gjetter på at det minst må være på kr 10,30,-. Da vil kjøperne fortsatt få selskapet til kun 86,5% av bokførte verdier. Som en bonus får de også med to lønnsomme kontrakter på de to riggene som er i drift. Jeg gjetter likevel på at budet må opp til minst kr 12,- for å få hele selskapet. Spesielt om det er et annet selskap enn SDRL’s brasilianske selskap eller SDRL selv som legger inn budet.

Jeg regner med at dersom selskapet skal selges så vil det bli solgt i løpet av 2012 en gang. Uansett anser jeg oppsiden for langt større enn nedsiden. En usikkerhet som kan skape en større nedside er om Sevan Driller eller Sevan Brasil skulle få mange eller lange nedetider. Designet er som nevnt nytt, slik at det er fare for diverse feil fra start. Til gjengjeld har Sevan Driller vært i drift en god stund nå uten større problemer. Det av problemer og svakheter riggen har hatt skal være fikset og forbedret i Sevan Brasil. Likevel er det fare for nye og uoppdaget feil og svakheter på riggene.

Alt i alt regner jeg likevel med at SEVDR vil vise seg å bli en god investering på litt sikt. Jeg anser en kurs på rundt kr 10-15,- for å være en fair pris for SEVDR. Derfor er målet mitt å selge meg ut på det nivået.

When buying shares, ask yourself, would you buy the whole company
Rene Rivkin

Knightsbridge Tankers (VLCCF) Analyse

2011-12-16T06:38:00.001-07:00

Knightsbridge Tankers er et av John Fredriksens mindre kjente selskap. Noe som ikke er så rart, da det ikke finnes noen bevis på at Fredriksen noen gang har eid aksjer i dette selskapet.

Så hvordan ble VLCCF en del av Fredriksensystemet? Det skjedde ved at FRO overtok svenske ICB i 1997 og fikk da også med en eierandel på ca 10-15% i VLCCF. Disse aksjene ble i midlertidig solgt igjen til en eller flere ukjente kjøpere. Siden 1997 og frem til 2007 var Tor Olav Trøim direktør og styremedlem i VLCCF. Tor Olav Trøim er ikke lenger en del av VLCCF, men en god del andre svært sentrale personer i Fredriksen gruppen er fortsatt det. Vi finner tidligere Frontline direktør Ola Lorentzon som har tatt over rollen fra Tor Olav Trøim som styreleder og direktør. Ola Lorentzon har også vært en del av selskapet siden september 1996. Vi finner også Hans Petter Aas som sitter i styret i Golar LNG, Herman Billung som er direktør i Golden Ocean Group og Inger M. Klemp som er finansdirektør i Frontline Management. Vi ser også at det er Frontline Management som drifter skipene til VLCCF og at selskapet har samme adresse som Seadrill, Frontline, Golden Ocean Group osv… Vi ser også at FRO og VLCCF’s hjemmesider er tilnærmet identiske. Slik at likevel Fredriksen kanskje aldri hadde noen aksjer i selskapet og Frontline solgte sine i slutten av 1990 tallet eller begynnelsen av 2000 tallet er det åpenlyst at selskapet har en sterk tilknytning til Fredriksen. Aksjonærlistene ble i mange år holdt hemmelig og det ser fortsatt ikke ut til at disse blir offentliggjort. For noen år tilbake så oppgav selskapet at ingen aksjonærer eide mer enn 5% av selskapet. Likevel har det blitt spekulert i om dette selskapet gjennom flere stråselskap er kontrollert av Tor Olav Trøim eller John Fredriksen. Noe som virker logisk da VLCCF åpenlyst har stor tilknytning til Fredriksen Gruppen. Noe vi vet med sikkerhet er at Golde Ocean Group de siste to årene har kjøpt seg opp til en eierandel på 10% i VLCCF og skal i teorien derfor være eneste selskap med over 5% av aksjene og da også største aksjonær. Noe som uansett er helt sikkert er at selskapet med unntak av 2009 har betalt uavbrutt med utbytter hvert kvartal siden 1997. Hadde du investert i VLCCF i 1997 ville du ha mottatt $ 38,77 i utbytte. Dagens kurs i VLCCF står i 14,55.

Nå har du en del kunnskap om bakgrunnen for VLCCF, og da er det på tide å se på forretningsideen. Knightsbridge tankers drifter en flåte innefor tank og tørrbulk på middelslange kontrakter. Fordelen med dette er at de først og fremst er noe mer diversifisert enn FRO og GOGL, og de unngår de største bunnene og toppene i markedet. Ettersom de leier ut skipene på kontrakter normalt innenfor 3-7 år vil de sannsynligvis kunne sikre seg noen kontrakter på høyt nivå og unngå lange kontrakter i dårlige tider. Denne strategien skal kunne tilby aksjonærene noe større forutsigbarhet og sikkerhet i form av inntekter og svingninger i kurs.

Uheldigvis så har VLCCF for øyeblikket et tankskip i spotmarkedet og to andre som går av kontrakt i April 2012 og August 2012. Slik at i teorien vil tre av totalt fire tankskip operere i spotmarkedet ved utgangen Q3 2012. Ikke akkurat noen positiv nyhet om dagens rater vedvarer. Der i mot kan det likevel være noe hell i uhell her. Disse tankskipene er eldre VLCC’er fra 1995 og 1996, slik at det kan være en god anledning til å fornye flåten nå som nye skip er lavt priset.

Selskapets fire tørrbulkskip som er bygget i 2009 og 2010 har lønnsomme kontrakter frem til henholdsvis 2013, 2014, 2014 og 2016. Med andre ord vil tørrbulkskipene sannsynligvis gå av kontrakt akkurat i perioden hvor tørrbulkratene trolig er langt bedre enn på dagens nivå. Noe som betyr at det sannsynligvis vil være gode muligheter for å øke inntektene for tørrbulkflåten betydelig fra 2013 og ut over.

Selskapet har en kontantbeholdning på $ 49,362,000. Noe som betyr at de er godt rustet for oppkjøp. De er også godt rustet i forhold til videre fall i skipsverdiene og spotratene for tankskipene. Men selskapet er fortsatt svært lønnsomt og har betydelig mindre gjeld enn de aller fleste om ikke alle andre Fredriksenselskap, slik at VLCCF kan vise seg å være et godt sted å sitte om en skal sitte på tank og tørrbulk.

Selskapet har totalt $ 162,738,000 i gjeld og $ 364,290,000 i egenkapital. Noe som betyr at selskapet bør kunne øke gjelden betraktelig uten å møte på problemer.

Med dagens kurs på 14,55 ser vi at selskapet har en P/B på 0,97 og en P/E på 9,83 basert på EPS for Q3 2011. Selskapet har også betalt utbytte på $0,50 per kvartal for 2011. Noe som resulterer i en utbyttegrad på 13,75%. Jeg tror der i mot det er sannsynlig at utbytte vil reduseres en del. Dette for å ha mer kapital til investeringer men også som resultat av at inntektene faller.

Konklusjon
Jeg regner med at inntektene til VLCCF vil falle en del ettersom flere av tankskipene går over til bulkmarkedet. Dersom tankmarkedet og/eller tørrbulkmarkedet forverrer seg i 2012 er det sannsynlig at VLCCF vil kunne falle lavere enn dagens nivå. Jeg tror likevel at vi i løpet av 2012 og 2013 vil se oppkjøp av både tørrbulkskip og tankskip fra VLCCF. Jeg har stor tro på Knightsbridge på lang sikt og tror selskapet vil vise seg å bli en svært lønnsom investering når tank og bulkmarkedet for alvor begynner å bedre seg. Dersom du vurderer tank og/eller tørrbulk kan VLCCF være noe å se nærmere på.

Expect problems and eat them for breakfast.
Alfred A. Montapert

Frontline eller Frontline 2012?

2011-12-11T07:02:00.001-07:00

Bør en velge Frontline, Frontline 2012 eller skal en si som Ole Brumm ”Ja takk, begge deler”?

Her kommer min tolkning av FRO, FRO 2012 og veien videre, med den informasjonen vi har i dag.

Først og fremst er det forhandlet frem en avtale med Ship Finance Internasjonal (SFL) for skipene FRO leier av SFL. Denne avtalen gjør at break even ratene for FRO’s VLCCer reduseres med 31,25% og for Suezmaxene vil break even ratene reduseres med 38,46% Slik at så lenge ratene holder seg over de nye og betydelig lavere break even ratene så vil de ikke tape penger på disse skipene. Men de vil heller ikke tjene penger på disse innleide skipene igjen før ratene er over original break even. Bakgrunnen for dette er at motpartene vil bli kompensert med 100% av ratene opp til det som hovedsakelig var den originale avtalen. Noen av motpartene vil også bli kompensert med deler av inntektene over originalavtalen også. Med andre ord vil det fortsatt være store muligheter for FRO å tjene penger igjen når markedet en gang bedrer seg. Men ratene må da også over de originale break even nivåene. På den annen side vil FRO fortsatt tjene penger på sine andre virksomheter, slik som å drifte skipene for SFL og Knightsbridge Tankers (VLCCF). For skipene som ikke er leid inn vil det også fortsatt være fult mulig å tjene penger om ratene er over break even.

Etter at FRO2012 er skilt ut vil det i FRO fortsatt være 40 av de totalt 50 skipene igjen i selskapet. Kontantbeholdningen vil økes med 125 millioner dollar. Nybygg vil reduseres fra 437,9 millioner dollar til 112,4 millioner dollar. Gjelden til bankene vil reduseres fra 679 millioner dollar til 13 millioner dollar. FRO vil også tegne seg for 10% av emisjonen på 250 millioner dollar i FRO2012. Jeg regner med dette vil føre til at FRO får en eierandel i FRO2012 på rundt 3-6%. Men det er selvfølgelig avhengig av hvordan selskapet blir priset i emisjonen.

Fordelen her er selvfølgelig at FRO vil stå sterkt til og med om dagens tankmarked skulle vedvare noen år til. Dette på grunn av lite gjeld, en relativt stor kontantbeholdning og lave break even rater. Den andre fordelen er at det ikke ble utført noen stor emisjon i FRO, slik at aksjonærene ble ikke utvannet i den forstand. Det er også 40 av 50 skip igjen i FRO som vil kunne generere gode inntekter for FRO når ratene en gang øker over tidligere break even rater.

Ulempen der i mot, er at likevel FRO nesten ikke har gjeld så har de heller nesten ingen eierandeler igjen. De har sine 3-6% av FRO2012 et par skip og ITCL. 28 av de resterende 40 skipene er innleid fra SFL. Slik at basert på verdier er det ikke mange. Men oppsiden er likevel stor. For likevel de kun eier en håndfull skip så har de fortsatt 40 skip i porteføljen mot 50 tidligere som kan generere inntekter.

Verdiene og eierandelene, samt gjelden ligger nå i FRO2012. Det vil si at FRO2012 består nå av totalt 15 skip inkl. nybyggene. Planen til FRO2012 er at selskapet skal vokse og kjøpe opp andre skip og/eller selskap. Slik at dette selskapet kan nok bli veldig stort over de neste 2-5 årene. Dette vil nok skje gjennom lån og emisjoner på markedskurs.

Så hva bør en så velge? Det finnes ikke noe riktig svar på dette. FRO vil stå godt rustet til å kunne tjene gode penger når ratene virkelig har begynt å ta seg opp igjen. FRO vil i teorien også være rustet til å kunne kjøpe opp noen skip eller selskap om dette skulle bli aktuelt. Men for øyeblikket er det lite eierandeler i selskapet, men til gjengjeld store inntektsmuligheter likevel.

FRO 2012 vil bestå kun av nye skip og nybygg. FRO 2012 vil også fokusere på å gjøre videre oppkjøp og andre investeringer. Slik at på sikt ligger det en stor oppside her. Selskapet vil ha store verdier og store muligheter for å tjene godt når markedet øker igjen. Risikoen her ligger i at selskapet vil bestå av mye gjeld. Men dette er typisk for vekstselskap i Fredriksen atmosfæren.

Nå trenger en heller ikke å velge. En kan kjøpe i begge selskapene. Da vil en kunne ta del i FRO 2012 som i teorien skal være vekstselskapet, og en vil også kunne ta del i FRO som i teorien er utbytteselskapet.

Jeg er overbevist om at FRO vil på et eller annet tidspunkt kjøpe opp FRO2012 igjen, eller at FRO2012 vil kjøpe opp FRO. Slik at når marked virkelig begynner å bedre seg tror jeg aksjonærene vil ende opp i samme selskap uansett. Men frem til det skjer så kan kursene svinge flere titalls prosent opp og ned alt etter hvordan psykologien i markedet utvikler seg. Så lenge det ikke skjer noen fundamentale endringer i selskapene så bør ikke dette være av stor betydning.

"Investors repeatedly jump ship on a good strategy just because it hasn't worked so well lately, and, almost invariably, abandon it at precisely the wrong time."
David Dreman

En drøm og et mareritt

2011-12-08T07:43:00.001-07:00

Jeg har tidligere fortalt at jeg deler inn selskapene mine i hovedsakelig to grupper. Frontlinjeselskaper og kjerneselskaper. Frontlinjeselskapene er de selskapene som betaler ut store utbytter i gode tider og lave eller ingen utbytter i dårlige tider. Poenget med disse selskapene er at de fra start skal bidra med høye utbytter mens kjerneselskapene vokser seg til. I teorien skal det føre til en boost i utbytte som gjør at du raskere vil kunne bygge opp kjerneselskapene dine.

Jeg er så heldig at min portefølje innehar et frontlinjeselskap som fungerer som en drøm, og et frontlinjeselskap som fungerer som et mareritt. Takket være dette kan vi se eksempler på hvordan frontlinjeselskapene fungerer i praksis.

Frontline er porteføljens mareritt. Selskapet har falt 76% i forhold til min kostpris. Dette i seg selv er ikke på langt nær så ille som at også utbytte er fullstendig stoppet og sannsynligvis også for en god stund frem over. Slik at ikke bare får jeg ikke utbytte, men jeg har også et stort urealisert tap på investeringen min. Etter utbyttene jeg har mottatt så langt fra FRO er mitt totale tap inkludert urealisert tap på 74,37%. Det er ikke slik at dette kommer som noen stor overraskelse. Jeg var hele tiden klar over at det fantes en stor potensiell nedside i frontlinje selskapene. Men med unntak av konkurs så har stort sett alt det verste som kan skje, skjedd i FRO. Det betyr der i mot ikke at ikke FRO kan fortsette å falle. Dersom markedet blir verre vil sannsynligvis FRO også falle i takt med dette. Men jeg tror at etter restruktureringen vil FRO være godt rustet til å håndtere det dårlige tankmarkedet. Slik at for de tålmodige tror jeg det er en stor oppside i FRO på sikt.

Seadrill er porteføljens drøm. Selskapet har steget 89,21% i forhold til min kostpris. Dette i seg selv er ikke på langt nær like positivt som at utbytte har økt kraftig. Utbytte i forhold til kostpris basert på utbytte for Q3 2011 er pr. dags dato på 16,71% pr. år. Inkludert utbyttene jeg har mottatt så langt fra SDRL er min totale avkastning inkludert urealisert gevinst på 114,73%. Jeg var hele tiden klar over at det fantes en stor potensiell oppside i Frontlinjeselskapene og SDRL er virkelig et godt eksempel på hvor stor denne kan være. Jeg ser fortsatt stor oppside i SDRL. Det ser ut som det gode riggmarkedet vil fortsette enda en god stund til, og SDRL har enda mange muligheter for å hente ut store mengder kapital til aksjonærene.

Tre andre frontlinjeselskap med stort potensial er Golden Ocean Group, Knightsbridge Tankers og Ship Finance International.

If you have the guts to keep making mistakes, your wisdom and intelligence leap forward with huge momentum.
Holly Near

Fredriksen restrukturerer Frontline

2011-12-06T04:08:00.001-07:00

Restruktureringen ble bedre enn hva jeg hadde forventet. Fredriksen har alltid vært dyktig på å skjerme aksjonærene når det går dårlig med selskapene og denne gangen var ikke noe unntak. Jeg ser frem til å kjøpe aksjer i det nye FRO 2012 også. Jeg tror at på sikt når tankmarkedet bedrer seg, vil FRO kjøpe opp hele FRO 2012 igjen, og at det vil kunne bli en hyggelig gevinst for aksjonærene i FRO 2012. Det er også mulig FRO 2012 kjøper opp Frontline. Det virker uansett usannsynlig for meg at det skal eksistere to Frontline selskap, spesielt også når de har samme forretningsmodell.

Restruktureringen er ikke endelig godkjent, men det er lite sannsynlig at kreditorene vil motsette seg denne restruktureringen tror jeg.

Les DN artikkel: Oppretter nytt selskap som skal ta over gjeld og hente inn 1,4 milliarder kroner i egenkapital.

Go big or go home. Because it's true. What do you have to lose?
Eliza Dushku

Aksjemarked rap

2011-12-05T14:06:00.001-07:00

Dersom du ikke helt har oversikten over hva en aksje er, hvorfor den er til og hvordan aksjemarkedet fungerer, kan denne rappen fra Shoeless Jeff og Scott Free være til stor hjelp. Her får du en enkel og spesifikk innføring i aksjemarkedet, hvordan en bør investere, hva en bør unngå, hva en bør se etter, hva bear og bullmarked er og hvorfor Blue Chips ofte egner seg godt for den langsiktige investor.

If you can't explain it simply, you don't understand it well enough.
Albert Einstein

Gullkorn om investering fra Kenny Rogers

2011-11-30T06:39:00.001-07:00

Hvem kan vel forklare investering bedre enn Country-artist Kenny Rogers?

“If you're gonna play the game, boy
You gotta learn to play it right

You've got to know when to hold 'em
Know when to fold 'em
Know when to walk away
Know when to run
You never count your money
When you're sittin' at the table
There'll be time enough for countin'
When the dealin's done

Now every gambler knows the secret to survivin'
Is knowin' what to throw away
And knowin' what to keep
'Cause every hand's a winner
And every hand's a loser”

Forklaringen er hentet fra sangen The Gambler og er ment for kortspill som Black Jack og Poker, men den passer utmerket for aksjeinvestering også.

En bør vite når en bør snu ryggen til en investering og gå vekk og når en bør løpe vekk. Dersom en aksje er veldig populær og “for god til å være sann” så er den også ofte det. Ikke la deg påvirke av flokkmentalitet. En må også være kritisk til selskaper og sektorer en selv liker godt. Dersom du liker veldig godt et selskap eller en sektor så leter en gjerne etter positive signaler, og til dels ignorerer det negative ubevist eller prøver å snu også det negative til noe positivt. Dette kan fort føre til dårlige kjøp eller at du sitter for lenge på en taper.

“When you're sittin' at the table there'll be time enough for countin' when the dealin's done” Dette gjelder også for aksjer. Prøv å ikke tenk på pengene, se bort fra tapet på 30% eller gevinsten på 30%. Det er viktig å tvinge seg selv til å tenke rasjonelt. Hvor er det størst oppside. I aksjen som en har tapt 30% eller i aksjen hvor en har en gevinst på 30%? Noen ganger kan aksjen som har falt 30% ha størst oppside, andre ganger har aksjen som har steget 30% størst oppside. Hvis du ikke eide noen av aksjene nå og skulle investere i en av disse. Hvilken ser ut til å ha størst oppside?

Det siste verset om “the secret to survivin'“ er veldig aktuelt for investorer. For dette er faktisk også hemmeligheten for å overleve i aksjemarkedet. Det er å vite hva en bør holde og hva en bør selge. Alt for mange selger vinnerne for tidlig og holder taperne for lenge. For de aller fleste mennesker er det veldig lett å ta en gevinst men veldig vanskelig å ta et tap.

Kenny sier også at hver hånd er en vinner og hver hånd er en taper, dette gjelder også for aksjer. Hver aksje kan være en vinner og en taper, alt etter hvordan du spiller den. Er du short eller er du long kan være forskjellen mellom tap eller gevinst. Det samme gjelder også om en kjøper selskapet når det er høyt eller lavt priset. To personer kan også kjøpe samme selskap på samme pris og likevel få to helt forskjellige resultat. Dette har med psykologien til personen å gjøre. Han ene selger gjerne ved hver nedtur, for han blir for nervøs, og så angrer han og kjøper igjen når aksjen har steget en del igjen. Han andre sitter gjerne igjennom alle nedturer uten å kjøpe eller å selge. Når de så selger på likt, vil han ene ha en betydelig lavere avkastning enn han andre.

“Somewhere in the darkness the gambler he broke even, but in his final words I found an ace that I could keep”
Kenny Rogers

Golar LNG (GOL) Analyse

2011-11-23T15:02:00.001-07:00

Golar LNG er et John Fredriksen dominert selskap, som hovedsakelig opererer innen LNG frakt. LNG er forkortelsen for liquefied natural gas, som på godt norsk blir flytende naturgass. GOL eier også 100% av Golar LNG Energy som driver innen FLNG (Floating liquefied natural gas). Selskapet skal produsere FLNG innretninger av hovedsakelig eldre LNG skip. Disse skal kunne produsere, lagre, flytte og omgjøre gass til LNG og motsatt. Golar LNG eier også deler av Golar LNG Partners. Golar LNG Partners leier ut LNG skip på lange kontrakter, det vil si 5 år eller lengre. Dette vil gi selskapet en veldig stabil og forutsigbar inntektskilde som igjen vil føre til at selskapet skal kunne gi veldig stabile og høye utbytter i forhold til EPS. Golar LNG vil selv i større grad operere i spotmarkedet.

Bakgrunnen for at gassen fraktes flytende er for i flytende form kan en få plass til 600 ganger mer gass enn i gassform. Å konvertere gassen til flytende form er en avansert prosess som innebærer at gassen må kjøles ned til ca -164 grader. På grunn av trykk, risiko, kjølebehovet og hele denne prosessen med omdanning og frakting av flytende gass så blir skipene svært kostbare og avanserte å produsere. Det er betydelig mer avansert og kostbart å produsere et LNG skip fremfor et tank skip eller et tørrbulkskip. Dette gjør også at det foreløpig er svært begrenset med verft som kan produsere LNG skip og det er tidskrevende. Dette gjør at bransjen i teorien blir relativt forutsigbar når det kommer til tilbud og etterspørsel. På grunn av forutsigbarheten ser det ut til at bransjen vil holde seg svært lønnsom frem til minst 2013-2015, derfor er også stort sett alle LNG selskap høyt priset.

Det er ikke uvanlig å finne LNG selskap med P/E på opp mot 100 i dages marked.

Videre vil jeg ta utgangspunkt i dagens kurs (4 dager gammel kurs) på kr 244 og tallene fra Q3 2011 rapporten.

Selskapet hadde en EPS for Q3 på $ 0,17 og totale verdier på $ 2,264,469,000,- Ut av dette var $ 1,507,149,000 gjeld og $ 757,320,000 egenkapital. Ut av egenkapitalen var $ 155,412,000 kontanter og kontantekvivalenter. Golar LNG betaler også ut kvartalsvis utbytter på $ 0,275. Sannsynligvis vil også utbytte øke i takt med at inntektene øker.

Selskapet har en lav kontantbeholdning, men slik fremtiden ser ut har de heller ikke behov for noen større kontantbeholdning. Selskapet har også mye gjeld, men dette er standard for Fredriksen selskaper. Fordelen med høy gjeld er at oppsiden blir langt høyere i gode tider, men bakdelen er at nedsiden også blir langt høyere i dårlige tider. FRO er et veldig godt eksempel på hvordan Fredriksenmodellen fungerer i praksis.

Med utgangspunkt i tallene over, prises dette selskapet til en P/E på 62 og en P/B på 4,43. Med andre ord sier dette oss at med dagens inntekt vil det ta GOL 62 år å tjene tilbake dine investerte penger og at du i teorien kjøper 1 krone for 4,43 kroner.

Utbyttegraden ligger på 2,59% pr. år. Ikke mye å skryte av til å være et Fredriksen selskap, men dette vil nok sannsynligvis øke frem over.

Selskapet er uten tvil ekstremt høyt priset på dagens kurs, men som nevnt tidligere så er ikke dette uten grunn. De neste årene ser svært lyse ut for GOL. Dagratene for skipene stiger jevnt og trutt og GOL har flere skip i bestilling som skal leveres over de neste årene. Noe som betyr at det er svært sannsynlig at inntektene til GOL vil stige kraftig over de neste kvartalene og årene. Men slik jeg ser det bør EPS til GOL være på minst kr 16 pr. år for å forsvare dagens kurs. Det vil si i overkant av fire ganger dagens inntekter. Jeg tror det er sannsynlig at GOL kan nå disse inntektene en gang, men om de klarer det i 2012 eller 2014 er vanskelig å si. Slik at fra mitt synspunkt ser det ut til at store deler av oppsiden i GOL allerede er tatt ut. Dersom GOL skulle øke inntektene til kr 16 pr. år og betale ut alt som utbytte, vil det likevel med dagens kurs kun utgjøre et utbytte på 6,55%.

Dette betyr likevel ikke at det ikke vil være mulig å tjene penger på GOL over de neste årene. Sannsynligvis vil utbytte øke jevnt og trutt over de neste kvartalene og P/E kan holde seg på 62 eller også øke frem over for alt jeg vet. Men selskapet er overpriset på dagens kurs. Slik at på en eller annen måte så skal P/E på 62 ned til maks 20 før eller siden. Enten ved at inntekten øker fortere enn kursen, eller ved at kursen står stille eller faller. Men når det vil skje er umulig å si. Jeg tror ikke det vil skje i 2011 og sannsynligvis heller ikke i 2012 om ikke verden går langt tøffere tider i møte.

Konklusjon:
Jeg tror GOL vil vise seg å være en god investering i mange år frem i tid. Men det finnes mange andre selskaper i verden og spesielt på Oslo Børs som i dag er priset til 1/6 av GOL’s P/E og 1/5 av P/B, med tre ganger så høyt utbytte og med gode fremtidsutsikter. Slik at for min del velger jeg heller å plassere pengene mine et annet sted. Skulle GOL der i mot falle tilbake til rundt kr 160-170,- uten at kursfallet kan knyttes direkte til selskapet eller bransjen vil jeg vurdere å kjøpe GOL.

"Even the intelligent investor is likely to need considerable willpower to keep from following the crowd."
Benjamin Graham

Svalestup

2011-11-23T00:21:00.001-07:00

Her kan dere se hvilken effekten et fall på over 40% I FRO og på over 20% i SFL på samme dag har på porteføljen min.

Forhåpentligvis vil dette innlegget fungere som en påminnelse for hvorfor jeg skal diversifisere og ikke plassere for mange egg i samme kurv, en gang i fremtiden.

Everything happened as I had foreseen. I was dead right and – I lost every cent I had! I was wiped out by something that was unusual. If the unusual never happened there would be no difference in people and then there wouldn’t be any fun in life.
Jesse Livermore

Viktig lekse

2011-11-22T09:09:00.001-07:00

Jeg husker jeg stusset fælt da Trøim sa at tankmarkedet er det verste han har sett siden svartedauden, og John Fredriksen mente at Trøim var for optimistisk. Jeg vurderte å selge, men gjorde det ikke.

I dag har jeg lært en viktig lekse. Prisen for leksen var høy, men hadde ikke priset vært så høy så hadde nok ikke leksen vært på nær like effektiv. Jeg fikk også en påminnelse om en til dels glemt lekse, så dette er en god dag.

Den nye leksen er følgende: Hvis John Fredriksen og/eller Tor Olav Trøim anbefaler å holde seg unna et av deres selskap eller en av deres egne bransjer, så holder en seg unna det selskapet eller den bransjen.

Den glemte leksen er dette: Ikke plasser for mange egg i samme kurv.

Jeg har fulgt Fredriksen og Trøim i flere år og jeg trodde jeg hadde relativt god oversikt over deres vaner. De har alltid fremstått som veldig ærlige overfor aksjonærene, spesielt i forhold til utrolig mange andre ledelser og hovedeiere i andre selskap. Jeg har også normalt vært veldig flink til å kjøpe når de har anbefalt kjøp, men langt dårligere på å selge når de har anbefalt salg. Dette har nå forandret seg. Fra nå av vil jeg være mye mer obs, dersom de går ut og anbefaler salg av egne selskap.

Jeg vurderte å kjøpe noe mer FRO i dag, men så leste jeg “Jeg anbefaler ikke å kjøpe tankaksjer nå” sier Trøim på presentasjonen. Da venter jeg med å øke eller redusere beholdningen min. Når forhandlingene med kreditorene er over, kommer jeg nesten garantert til å foreta meg enten kjøp eller salg.

På sikt vil jeg få se om dagens lekse vil ha noen positiv eller negativ effekt på porteføljen.

Sist jeg fikk en lignende lærdom så begynte jeg med utbytteinvestering. Så langt har dette vært en positiv forandring.

Do you know the difference between education and experience? Education is when you read the fine print; experience is what you get when you don't.
Pete Seeger

Så mye forbruk dekker utbyttene

2011-11-19T06:10:00.001-07:00

På sikt er målet at utbyttene alene skal dekke alle mine utgifter. Men det er litt spennende å se hvor langt jeg er kommet etter i overkant av 2 år med utbytteinvestering.

Så langt dekker utbyttene følgende:
Alle utgifter til bensin og strøm.
Alle forsikringer.
Alle offentlige avgifter.
Alle utgifter til Telefon, bredbånd og tv.
Ca 75% av utgifter til mat og drikke.

Utbyttene dekker ikke:
Renter og avdrag.
25% av utgiftene til mat og drikke.
Klær.
Ferie/Fritid.
Overskudd til videre investeringer.
Utstyr og andre gjenstander.
Vedlikehold av diverse ting.
Diverse forbruk.

For øyeblikket kan utbyttene dekke i overkant av en fjerdedel av forbruket mitt. Slik at utbytte bør nok være minst fire ganger så stort som det er i dag før jeg vil kunne leve av dette. Det er en risiko for at utbyttene kan falle noe, og at jeg plutselig får en del uventede utgifter. Derfor bør jeg nok ha fem ganger dagens utbytte for å føle meg komfortabel. Dersom jeg klarer å oppnå en økning i utbytte pr. år på 10% vil det ta meg ca 17 år før utbyttene er fem ganger dagens utbytte. Dersom jeg klarer å oppnå en årlig økning på 15% vil det kun ta 11,5 år før utbytte er fem ganger dagens utbytte.

Jeg har satt meg som mål å øke utbyttene med minst 10% årlig, men jeg vil likevel jobbe hardere for å oppnå rundt 15% årlig økning. Med tanke på at jeg har gjeld å betale ned, og at de fleste selskaper normalt ikke oppnår mer enn 7-10% årlig økning i inntekter, vil det bli vanskelig å oppnå 15% økning i utbytte.

For å likevel prøve å oppnå nærmere 15% årlig økning vil jeg fokusere på å bytte ut selskaper i porteføljen med selskaper som helst har likt eller større utbytte og hvor jeg tror det er større potensial for økning av utbytte. Jeg vil også fokusere på å betale ned gjeld, men samtidig kjøpe selskaper som jeg anser som bedre investering enn å betale ned gjeld i lengden.

Klarer jeg å oppnå 15% økning i utbytte over de neste fem årene, vil jeg være halvveis til at jeg kan leve av utbyttene.

A clear vision, backed by definite plans, gives you a tremendous feeling of confidence and personal power.
Brian Tracy

Utbytteforumet

2011-11-15T09:03:00.001-07:00

Jeg har opprettet et forum hvor en kan diskutere investeringer, aksjer, strategier eller annet som kan relateres til investering.

Grunne til dette er først og fremst at ikke alt som ønskes sakt passer som en kommentar under diverse innlegg, og alt jeg ønsker sakt passer ikke alltid som et eget innlegg på bloggen.

Jeg får også diverse mail fra lesere som kan være av interesse for mange flere enn meg. Enkelte av mailene kan også være utgangspunkt til givende diskusjoner. Derfor vil kanskje noen av potensielle mailer heller bli publisert på forumet fremfor sendt på mail.

Det finnes mange andre diskusjonsforum også med fokus på investering. Det største er vel HegnarOnline Forum. Derfor har jeg ikke de største ambisjoner om stor aktivitet på forumet. Men det gir meg og leserne enda en mulighet til å dele informasjon i tilegg til kommentarer og mail.

For å kunne publisere og delta i diskusjoner på forumet, må en opprette en bruker.

Gå til forum her.

"The most valuable commodity I know of is information."
Gordon Gekko

Why Microsoft?

2011-11-11T03:06:00.001-07:00

Som noen av dere kanskje vet, så har jeg prøvd å få Microsoft til rundt $ 20 i snart 1 år nå. For noen dager siden gav jeg opp og kjøpte Microsoft for $ 26,-. Bakgrunnen for det er først og fremst at jeg ser stor oppside i Microsoft. Jeg vil si alt under $ 33 er en underpris for Microsoft og at $ 34-36 vil være en fair pris å betale. Jeg byttet ut Abbott og Altria med Microsoft. Jeg liker fortsatt både Altria og Abbott, men når jeg måtte velge den jeg anså for å ha størst oppside, spesielt når det kommer til utbytte men også aksjekurs så falt valget på Microsoft. Abbott og Altria lå begge også nær 1 year high, når det kommer til aksjekurs. Slik at tidspunktet for å selge disse virket riktig.

Microsoft betaler ut kun 23% av EPS som utbytte og tilbyr et utbytte på 3%. Gjennomsnittlig utbytte for de siste fem årene har for MSFT vært 2% og det har gjennomsnittlig utgjort 26% av EPS. Slik at utbytte er i dag 33% høyere enn de siste fem årene og utgjør 11,53% mindre av EPS enn gjennomsnittet for de siste fem årene. Selskapet har også økt utbyttene hvert år de siste 9 årene.

Microsoft prises til en P/E på kun 9,6 mens P/E for Microsoft (MSFT) de siste 5 årene har i snitt ligget på 17. Det vil si at MSFT nå prises til nesten halvparten av snittet. Selskapet prises også til en P/B på 3,7 i forhold til snittet for de siste 5 årene på 6,7. Hvis historie kan brukes som en indikator for hvor et selskap skal i fremtiden så ser det lyst ut for MSFT. Microsoft har også 12 milliarder USD i gjeld, men til gjengjeld har de også 57 milliarder USD i kontanter. Slik at Microsoft har resursene til å foreta seg mye spennende i fremtiden.

Noen av ulempene med selskaper som Microsoft er at det er stor konkurranse og høyt krav om konstant invasjon i de fleste markedene Microsoft opererer i. Det er også “lett” for små enmannsforetak av noen selskap å slå seg opp til milliardimperier. Slik som vi har sett med selskaper som Facebook, Groupon, Spotify, Twitter, Google, og også egentlig både Apple og Microsoft. Begge de to sistnevnte kommer opprinelig fra hver sin garasje. Det er også disse to som er de største “fiendene“. Microsoft har lenge dominert IT markedet, og har stort sett økt inntektene sine jevnt og trutt helt fra tilbake på åttitallet. Mens Apple der i mot flere ganger har vært nær konkurs og på midten av 90-tallet var de nesten ikkeeksisterende. Likevel har de kommet sterkt tilbake de siste 10 årene og har nå en markedsverdi på ca det dobbelte av Microsoft. Kontantbeholdningen deres er også nesten det dobbelte av Microsoft. Med nesten 100 milliarder USD i kontanter, skal det godt gjøres av ledelsen til Apple å kjøre selskapet i grøften enda en gang. Jeg tror Apple endelig er kommet for å bli og kan kanskje også vise seg å være en god investering i mange år fremover. Selv har jeg hatt Iphone de siste tre år.

Likevel jeg generelt er positiv til Apple, så ser jeg noen skyer på Applehimmelen 2-4 år frem i tid. Apple betaler heller ikke utbytte, og dette alene er grunn nok for meg til ikke å kjøpe Apple, for de som lurte.

Microsoft har fortsatt en ekstremt stor kundemasse, men i det siste har de slitt på enkelte områder, spesielt smartphone markedet og internettmarkedet. Til gjengjeld har de likevel fortsatt store og økende inntekter generelt. Selskapet økte inntektene med 7,3% over de siste 12 månedene og har inntekter på 21% i forhold til verdi av eiendeler. Microsoft kjøper også jevnt og trutt tilbake egne aksjer og har de siste 10 årene redusert antall aksjer med 21%.

Likevel Microsoft har femdoblet inntektene, redusert antall aksjer med 21%, økt kontantbeholdningen til over 50 milliarder USD og betaler utbytte er fortsatt prisen pr. aksje på samme nivå som den var for 12-13 år siden. Dette betyr at enten var Microsoft ekstremt overpriset for 12-13 år siden eller så er aksjen ekstremt underpriset nå. Med tanke på at MSFT ble handlet til en P/E på ca 80 for 10-13 år siden var den nok ekstremt overpriset den gang. Men til en P/E i dag på kun 9,6 ser Microsoft underpriset ut. Spesielt om vi sammenligner den med Apple’s 14,4 og S&P 500’s 13,8.

Microsoft har også en kredittverdighet på AAA. Det betyr at Microsoft blir ansett som en sikrere investering enn USA. En kan også nevne at det for de siste 12 månedene kun kostet 2,3 milliarder å holde i gang et selskap som genererer netto inntekter på 23 milliarder.

Har du interesse for teknologi og utbytte kan MSFT være et selskap å vurdere.

When I started out in business, I spent a great deal of time researching every detail that might be pertinent to the deal I was interested in making. I still do the same today. People often comment on how quickly I operate, but the reason I can move quickly is that I’ve done the background work first, which no one usually sees. I prepare myself thoroughly, and then when it is time to move ahead, I am ready to sprint.
Donald Trump

Fem aksjer fra dagliglivet

2011-11-06T09:59:00.000-07:00

De beste investeringene kan en gjerne finne i dagligvarebutikken, på kontoret eller på badet hjemme. Dette er selskapene bak produktene en kanskje ikke tenker så mye over, men som likevel er nesten helt uunnværlige i dagliglivet.

Personlig liker jeg også å kunne gå inn i diverse butikker, og se produktene i “mine” selskaper stå i hyllene. Noe som likevel er enda bedre, er å se noen kjøpe produktene og vite at en bitte liten promille av salgssummen, blir betalt ut til meg igjen i form av utbytte.

Jeg vil liste opp fem av mine favorittselskaper fra dagliglivet. Dette er selskaper som de fleste av oss blir eksponert mot eller bruker så å si hver eneste dag.

Procter & Gamble (PG)
Dette er selskapet bak merker som Gillette, Oral-B, Wella, Venus, Old Spice, Always, Pampers, Duracell, Dolce & Gabbana, Puma, Pringles og mange, mange flere.

Coca Cola (KO)
Her har vi selskapet bak merker som Coca Cola, Sprite, Fanta, Burn, Nestea, Bonaqua, Powerade, Kuli, Urge, Minute Maid, Tab X-tra og mange hundre til.

PepsiCo (PEP)
I norge er PepsiCo mest kjent for Pepsi, men selskapet har også mange andre merker. Blant annet Mountain Dew, Lipton, Tropicana, 7 up, Lays, Quaker, Rice Roni, Doritos, Dole, Cap’n Crunch, Gatorade og enda mange flere.

Johnson & Johnson (JNJ)
Dette er selskapet bak Listerine, Johnson’s Natural, Natusan, Clean & Clear, Band-Aid, O.B, Nicorette, Neutrogena, og mange flere produkter innenfor stort sett helse og velvære.

Microsoft (MSFT)
Overraskende nok er dette selskapet bak kjente merker som Microsoft, Windows, Office, Xbox, Skype, Bing, MSN, DirectX, Windows Phone, Hotmail, og mange, mange flere undermerker.

Fellestrekk for alle disse selskapene er at merkene deres ligger på topp tre i stort sett alle markeder de opererer i.

Under kommer en tabell med noen nyttige tall.

Som en kan se fra tabellen har de fleste av selskapene veldig lite gjeld i forhold til både kontantbeholdning, markedsverdi og netto inntekter over de siste fire kvartalene. De har også alle forutsetninger til å kunne fortsette utbytteøkningen i samme tempo i lang tid fremover. Spesielt Microsoft som sitter på en gigantisk pengebinge og kun betaler ut 23% av EPS som utbytte bør absolutt kunne øke utbytte betraktelig over de neste årene.

Jeg liker godt at selskapene har en grei kontantbeholdning, den må ikke være for stor men heller ikke for liten. De fleste av disse selskapene har en perfekt kontantbeholdning. Nok kontanter til at de fint kan klare seg 1-3 år uten problemer i dårlige tider og også øke utbyttene eller foreta oppkjøp. Eneste unntaket er Microsoft. Microsoft sitter med en noe i overkant stor kontantbeholdning mener jeg. Selskapet opererer i en bransje som hele tiden fornyer seg og som krever innovasjon. Dette gjør at Microsoft trenger en høyere kontantbeholdning enn de fleste, det samme gjelder også for Johnson & Johnson. Men kontantbeholdningen til Microsoft er stor nok til å kjøpe opp mer enn 70% av Statoil, eller hele Norsk Hydro fem ganger. De kan også kjøpe for eksempel Nokia to ganger eller hele Sony tre ganger. Slike store kontantbeholdninger tror jeg kan føre til at selskapet gjerne velger dårligere investeringer enn om de kun hadde halvparten av kontantbeholdningen. Jeg er fortsatt under inntrykket av at Microsoft betalte en alt for høy pris for Skype.

Uansett tror jeg dette er fem selskaper som vil fortsette å være en stor del av min portefølje og vår hverdag i mange år fremover.

The market does not beat them. They beat themselves, because though they have brains they cannot sit tight.
Jesse Livermore

Skal en le eller grine?

2011-10-31T15:52:00.000-07:00

Les: Den greske statsministeren vil ha folkeavstemming

Den greske regjeringen vil ha en folkeavstemning om støttepakken som EU-landene gikk inn for på toppmøtet i forrige uke.

Det greske folkets mening vil bli avgjørende for oss. Ønsker de å innføre den nye avtalen, eller vil de gå imot den? Hvis det greske folket ikke ønsker den, kommer den ikke til å bli gjennomført, fortsatte statsministeren

Jeg må innrømme at jeg lo da jeg først så dette. Det er på tide å virkelig spenne seg fast for en “bumpy ride”

Det er veldig demokratisk og hyggelig gjort av politikerne i Hellas å involvere folket. Men politikerne ble valgt av folket nettopp for å ta slike avgjørelser. Når vi også tenker på hvilke ekstreme konsekvenser det kan få for verden rundt, om denne støttepakken ikke blir godkjent kan jeg ikke si annet enn at dette virker som en latterlig uansvarlig handling av politikerne i Hellas.

Hvor stor andel av det greske folket har en høyere økonomisk eller finansiell utdannelse? Hvor mange av det greske folket, forstår omfanget og konsekvensene av denne avgjørelsen?

Med stor sannsynlighet langt mindre enn halvparten av befolkningen. Folket er kortsiktig og prioriterer sannsynligvis sin egen interesse over verdens interesse. Med størst sannsynlighet så vet de fleste nok ikke en gang hva som er best for dem. Men hvordan skal den jevne tannlege, rørlegger, eller bilselger vite dette? Den jevne greker er ikke noen høyt utdannet økonom, og den avgjørelsen de nå er valgt ut til å ta, er nettopp avansert økonomi på høyt nivå.

Hvis den Norske befolkning fikk stemme over om vi skal ha sentralrenten på 1% eller 5% over de neste 20 årene, hvor tror dere den ville endt opp? Sannsynligvis på 1% nettopp for folket vet ikke hva som er best for dem i lengden. De tenker lavere sentralrente betyr lavere boliglånsrente for meg, som igjen betyr mer penger til overs. Lengre enn det vil det sannsynligvis ikke gå for flertallet. Jeg kan ta feil, men jeg er relativt sikker på at flertallet ikke har forståelse for effekten det vil ha på landet om renten ble satt til 1% i lengden.

Det er godt mulig det greske folket vil velge det riktige valget. Hvis de gjør det vil jeg anta det vil være basert på mer flaks enn forstand. Slik jeg ser det er det tilnærmet umulig at den jevne greker har forstått omfanget av avgjørelsen han står overfor, og klarer å holde egne behov og følelser utenfor. Forhåpentligvis så ligger den største forståelsen hos de fleste grekerne i at gjelden deres blir nedskrevet med 50%. Dette er noe alle kan forstå at er positivt. Å få halvert gjelden er noe som vil appellere til de fleste og være i deres egeninteresse.

Jeg tror støttepakken vil bli vedtatt, men dette er likevel å anse som rusisk rulett for viderekommende.

Jeg tror dette vil føre til en økning i dollar frem mot folkeavstemmingen. Dersom avtalen blir vedtatt vil nok dollaren begynne å falle tilbake igjen. Blir avtalen ikke vedtatt vil USD nok fortsette å øke eller holde seg høyt. Hvis USD når 5,80 vil jeg så smått begynne å selge USD og øke salgstakten så lenge den stiger frem til folkeavstemmingen. Hvis avtalen blir vedtatt vil jeg selge USD i stor stil så lenge den er over 5,80 og kjøpe alt tilbake igjen når den når 5,30-5,50, alt etter hvordan jeg anser forholdene. Med andre ord vil jeg shorte USD.

Only government can take perfectly good paper, cover it with perfectly good ink and make the combination worthless.
Milton Friedman

McDonald’s (MCD) Analyse

2011-10-27T07:23:00.000-07:00

McDonald’s er en av verdens største og mest kjente restaurantkjeder, med et av verdens sterkeste merkenavn. McDonald’s selger tradisjonelt hamburger, fritert kylling og pommes frites. Men de er nå også ekstremt store på både salat, frukt og ikke minst kaffe.

Restaurantkjeden ble startet av brødrene Mac og Dick McDonald i 1940.

Selskapet holder til i 119 land og serverer hver dag 64 millioner gjester. Bare i Norge har McDonald’s over 71 restauranter og er Norges største restaurantkjede med over 1 milliard i omsetning. På verdensbasis har selskapet ca 33,000 restauranter og er også verdens største restaurantkjede. De har også ca 1,7 millioner ansatte.

Selskapets mest kjente produkt og flaggskip er BigMac, oppkalt etter Mac McDonald’s. En kan spekulere i om hamburgeren ville vært en like stor suksess, om den ble kalt BigDick etter Dick McDonald’s. Uansett er BigMacen så kjent at den blir brukt som et referanseobjekt for en internasjonal prisindeks. (Se The BigMac index)

McDonald’s er et utrolig fascinerende selskap med en helt unik struktur og tilpassningsevne. Med tanke på at McDonald’s er verdens største restaurantkjede er det helt utrolig at de klarer å tilpasse seg kundenes krav slik de gjør. Nettopp dette er også mye av grunnen til at de klarer å opprettholde det store forspranget de har.

I for eksempel Singapore kan en få McDonald’s mat levert på døren 24 timer i døgnet, 7 dager i uken. I India kan en få hamburgere tilpasset de som ikke spiser okse og svinekjøtt, med grønnsaker, kylling, fisk og indisk krydder. I Israel kan en få kosherburgere og Buddhister McVeggie uten kjøtt. Poenget er at McDonald’s tilpasser seg religion og kultur i de forskjellige landene de opererer i. På verdensbasis har McDonald’s tilpasset seg et økende krav om sunnere matvarer. Dette har de gjort med å tilby flere frukt og grønnsaksprodukter, smoothies og fokus på høy kvalitet på råvarene. McDonald’s har også de siste årene fokusert på å pusse opp og modernisere restaurantene rundt i verden, med et friskt og fargerikt design. Om oppussingen ikke allerede er startet i Norge, vil det etter hvert også skje her. Flere restauranter i verden er også omgjort til døgnåpne restauranter. Alt for å tilpasse seg kundenes ønsker.

De siste to årene har McDonald’s møtt på noen relativt store utfordringer. Blant annet en finanskrise, økende råvarepriser, store naturkatastrofer og atomkatastrofer i McDonald’s største marked etter USA, Japan. Til tross for dette har likevel McDonald’s økt inntektene sine 9 kvartaler på rad.

Råvareprisene og lønn til ansatte, fortsetter likevel å øke fortere enn forventet, og dette kan føre til noe lavere resultater for McDonald’s eller høyere priser for kundene.

Selskapet har også fokus på å øke sine markedsandeler i land som Brasil, India og spesielt Kina. McDonald’s har som mål å ha 2,000 restauranter klare i Kina innen utgangen av 2013. Dette vil bety en økning på ca 600 restauranter i Kina over de neste 2 årene.

Noe annet som også gjør McDonald’s ekstremt interessant er deres krav om at alle ledere skal ha et vist antall McDonald’s aksjer. Det er ikke noen ubetydelig mengde aksjer de krever heller.

Fra listen under kan dere se hvor mange ganger årslønn de forskjellige typene ledere er pålagt å holde i McDonald’s aksjer.

Vice Chairman & CEO 6X
President & COO 5X
President U.S./APMEA/Europe 4X
Executive Management (EVP) 4X
Senior Leadership (SVP) – U.S.-paid 3X
Senior Leadership (SVP) – non-U.S.-paid 2X

Som dere ser så gjelder dette ledere som også er relativt lavt nede i systemet. Med andre ord personer som har en normal inntekt. McDonald’s sjekker også årlig at hver leder overholder minimumskravet til McDonald’s aksjer.

Når en ledere blir tvunget til å sitte med 2-6 ganger årlig inntekt i McDonald’s aksjer så får han også en stor egeninteresse i at selskapet skal gjøre det godt.

Dagens kurs på $ 91,15 gir selskapet en P/E på 17,88. Legger vi til grunn at EPS for Q3 vil vedvare får vi en P/E på 15,71.

McDonald’s gir et utbytte på 3% og har økt utbytte hvert år over de siste 34 årene. I gjennomsnitt har utbytte økt med 26,5% over de siste 10 årene. Dette betyr at utbytte har doblet seg i underkant av hvert tredje år. Siste økning i utbytte var der i mot på kun 15%. Hvis dette vedvarer vil utbytte dobles i underkant av hvert femte år. Dagens utbytte utgjør 55% av EPS og 48% av EPS dersom inntektene for Q3 vedvarer.

Selskapet har en P/B på 6,33 og gjeld utgjør 82,15% av egenkapital. McDonald’s har også i overkant av 2 milliarder USD i kontant og kontantekvivalenter.

Konklusjon:
McDonald’s ser ut til å være fair priset, eller kanskje i overkant høyt priset på dagens kurs. Men til gjengjeld så ser fremtiden til McDonald’s veldig lys ut. Selskapet er som nevnt i full gang med oppbygging av nye restauranter og oppusning av eldre restauranter verden over. Det at de også ofte lanserer nye produkter, og fortløpende tilpasser produktene til kundenes behov, gjør det vanskelig for konkurrentene å holde følge. Spesielt også når selskapet selger flere av produktene sine til markedets laveste priser er McDonald’s relativt motstandsdyktige i forhold til diverse globale finans og gjeldskriser.
McDonald’s er min femte største beholdning og jeg kommer ikke til å øke mer på dagens prisnivå. Dersom jeg ikke hadde hatt noen aksjer i McDonald’s fra før, ville jeg sterkt vurdert å kjøpe noen MCD aksjer. Av den enkle grunn at det er veldig sjeldent en finner selskaper som McDonald’s på billigsalg.

It's far better to buy a wonderful company at a fair price than a fair company at a wonderful price.
Warren Buffett

Norsk aksje på stjerneliste

2011-10-24T09:17:00.000-07:00

I dag kan vi lese hos E24 at en norsk aksje står på Morgan Stanley’s stjerneliste.

Jeg får mange spørsmål fra tid til annen om hvordan jeg finner aksjene å investere i. Slike artikler er en av måtene jeg finner aksjer på.

E24 lister opp at andre stjerne-aksjer som anbefales av Morgan Stanley inkluderer blant annet Experian, Imperial Tobacco, InterContinental Hotels, Lenzing, Rio Tinto, Rolls-Royce, Ryanair, SAP og Siemens. Derfor vil jeg raskt gå igjennom disse.

Jeg kan allerede utelukke Ryanair og Siemens på bakgrunn av at jeg ikke liker Ryanair eller flybransjen generelt og ønsker ikke større eksponering mot elektronikk i porteføljen. Etter en kort gjennomgang på noen minutter ser jeg at InterConinental Hotels betaler for lavt utbytte til at denne vil bli vurdert videre. Lenzing ser ut til å ha for lite fokus på utbytte til at jeg ønsker å bruke mer tid på denne. SAP betaler også for lite utbytte til at jeg ønsker å bruke mer tid på denne.

De gjenværende selskapene er Experian, Imperial Tobacco, Rio Tinto og Rolls-Royce.

Rio Tinto betaler utbytte på kun 2,10% men det ser ut til at de har muligheten til å øke dette drastisk, derfor vil jeg se nærmere på Rio Tinto. Experian og Imperial Tobacco er av interesse, begge betaler utbytter. Rolls-Royce betaler i teorien ikke cash utbytte, men de betaler ut C-aksjer i eget selskap, men det ser ut som vi også kan få valget mellom cash eller normale aksjer. Jeg vil i løpet av uken gå igjennom flere av disse for å se om jeg anser noen av disse som porteføljematerial.

"A journey of a thousand miles begins with a single step."
Sun Tzu

TeliaSonera AB (TLSN) Analyse

2011-10-18T08:27:00.000-07:00

TeliaSonera AB er kjent som NetCom i Norge, Sonera i Finland og Telia i Sverige. Men også Chess og NextGentel er datterselskap av TeliaSonera AB som opererer i Norge. TeliaSonera AB er resultatet av sammenslåingen mellom svenske Telia og Finske Sonera. Telia ønsket opprinnelig å slå seg sammen med Telenor, men dette førte ikke frem.

TeliaSonera AB kan handles på børsen i Sverige og Finland.

Selskapet er Europas femte største teleselskap og opererer i totalt 19 land. TeliaSonera AB er stort sett posisjonert som en av de fire største teleleverandørene i alle land selskapet konkurrerer i.

Selskapet har totalt i overkant av 29,000 ansatte og 159,4 millioner abonnementer.

Største aksjonær i TeliaSonera er den svenske stat med 37,3% og den Finske stat med 13,7%.

EPS og P/E
EPS i SEK:
Q2 2011 0,89
Q1 2011 1,04
2010 4,73
2009 4,20
2008 4,23
2007 3,94

Som dere ser fra EPS så klarte selskapet seg utrolig godt gjennom finanskrisen. En kan også se at inntektene har hold seg relativt stabile de siste årene.

For 2011 kan det se ut til at inntektene vil bli noe lavere enn for 2010. Hvis vi legger til grunne en EPS på totalt 3,86 for 2011 og dagens kurs på 46,13 får vi en P/E på 11,95.

Kredittverdighet
Kredittverdighetsrater er fortsatt på moten og derfor er dette for mange viktig i en analyse.

Kredittverdighetsrater
Moody’s A3 med stabile utsikter
Standard & Poor’s A- med stabile utsikter

Med andre ord er selskapet ansett som svært kredittverdig.

TeliaSonera AB har som langsiktig mål å holde seg mellom A- og BBB+

Egenkapital og gjeld
Selskapet har en bokført totalverdi på SEK 241,011 milliarder. Hvorav 124,001 milliarder utgjør gjeld og 117,010 milliarder utgjør egenkapital. Av egenkapitalen er 5,67 milliarder kontanter og kontantekvivalenter.

117,010 milliarder tilsvarer Kr 26,05,- egenkapital pr. aksje. Med utgangspunkt i dagens kurs på 46,13,- resulterer dette i en P/B på 1,77.

Utbytte
TeliaSonera AB har som mål å betale ut minst 50% av EPS som utbytte.

De siste syv årene har faktisk selskapet betalt i gjennomsnitt 86% av EPS som utbytte. Dette skyldes stort sett ekstraordinære utbytter for 2006-2008. Ser vi på de to siste årene har selskapet i snitt betalt 56% av EPS som utbytte.

For 2010 betalte selskapet SEK 2,75,- pr aksje som utbytte. Dette tilsvarer en utbyttegrad på 5,96%. Dersom vi forventer at utbytte for 2011 vil falle til 1,93 utgjør dette en utbyttegrad på 4,18%.

De siste 9 årene har TeliaSonera betalt utbytte hvert år. Ettersom utbyttene er svært inntektssensitive så har de svingt en del fra år til år og vil sannsynligvis også fortsette med dette frem over.

Utbyttene blir også normalt utbetalt i april eller mai hvert år.

Konklusjon:
TeliaSonera AB fremstår som et stabilt selskap med gode fremtidsutsikter. Selskapet har en overkommelig gjeldsgrad og er godt posisjonert i markedene det opererer i.

Selskapet ser også ut til å være en god hedge mot globale økonomiske og finansielle kriser.

Med en P/B på 1,77, en P/E på 11,95 og et forventet utbytte på 4,18% er jeg positiv til TeliaSonera AB på lang sikt. Selskapet ser ikke direkte billig ut men jeg vil si selskapet ser ut til å være fair eller i underkant av fair priset. Spesielt i forhold til den sikkerheten og stabiliteten det ser ut til at en kan forvente seg i TeliaSonera AB over de neste årene.

Som en kan se fra grafen over, så har TeliaSonera kursen stort sett beveget seg parallelt med den svenske børsindeksen. De fleste årene ligger den litt i overkant, men noen år er den også under snittet for børsindeksen. Ser vi der i mot på totalavkastningen (Kursstigning + utbytte) fra TeliaSonera AB ser vi at selskapet har slått hovedindeksen hvert eneste år med gode og økende marginer. Utbyttene hadde en også kunne reinvestere og økt forspranget enda noen prosent.

Er du langsiktig og ønsker eksponering mot telesektoren, kan TeliaSonera være et selskap å vurdere.

Well, you know, I was a human being before I became a businessman.
George Soros

Inflasjon vs utbytte

2011-10-12T07:13:00.000-07:00

Jeg blir ofte konfrontert med hvorfor jeg kjøper selskaper som kun betaler fra 2,8-3,6% utbytte. Nesten ikke nok til å overgå inflasjonsmålet til Norge på 2,5%.

Derfor vil jeg prøve å klargjøre dette en gang for alle.

For de som ikke er kjent med inflasjon, er dette kort fortalt prisstigningen på varer og tjenester, eller fall i verdien av penger om du vil. Med andre ord betyr dette at hvis inflasjonen var på 2,5% for 2010 får du nå 2,5% mindre varer og tjenester for samme sum penger som du gjorde året før.

Det er også riktig at når jeg kjøper et selskap som gir 2,8% utbytte så er det helt på grensen til at det slår inflasjonsmålet på ca 2,5%. Trekker vi fra litt skatt også, så ligger vi ca likt med inflasjonen eller kanskje også under.

Men det blir feil å sammenligne inflasjon med utbytte. Inflasjon er en måling av vekst, mens utbytte er en konstant, på samme måte som varene og tjenestene som inflasjonen blir målt ut fra. Derfor blir det ikke riktig å måle inflasjon mot utbytte.

Ettersom inflasjon er en måling av vekst må denne settes opp mot en annen måling av vekst. I dette tilfellet måling av veksten i utbytte. Slik at vekst i priser på varer og tjenester (inflasjon) må måles opp mot vekst i utbytte.

Dersom inflasjonen gjennomsnittlig øker med 2,5% pr. år og utbytte kun øker med 1,5% pr. år, har vi et problem. Da vil vi tape kjøpekraft i lengden. Dette er hvorfor jeg ser på den årlige veksten i utbytte når jeg kjøper utbytteselskap.

Selskapet mitt med lavest utbyttegrad er Wal-Mart. WMT tilbyr kun 2,8% utbytte på dagens nivå. Det betyr at mange vil her si at vi kun opprettholder vår kjøpekraft, at en investering i WMT, dersom vi kun ser på utbytte, vil være bortkastet. Vi kan like godt plassere pengene på en høyrentekonto, vil mange si. Men dette kunne ikke vært lengre fra sannheten.

Mens inflasjonen kun øker med gjennomsnittlig 2,5% pr. år har utbytte til WMT økt med gjennomsnittlig 17,70% pr. år de siste 10 årene. Ser vi enda lengre tilbake enn 10 år, har utbytte økt enda raskere enn dette. Den siste økningen i utbytte som kom i mars 2011 var på 20,70%. Tar vi likevel utgangspunkt i en vekst på 17,70% årlig ser vi at utbytte til WMT dobler seg ca hvert 4 år, mens prisen på varer og tjenester dobler seg ca hvert 29 år. Med andre ord øker utbyttene til WMT mer enn 7 ganger så raskt som inflasjon. Om vi ser helt tilbake til 1972 da WMT ble børsnotert har selskapet doblet utbytte hvert 3 år i gjennomsnitt over de siste 39 årene.

Hvis vi sier at WMT betaler 1 dollar i utbytte i dag og de fortsetter å øke utbyttene med 17,70% vil du om 40 år få 678 dollar i utbytte. Om Norge klarer å opprettholde inflasjonsmålet sitt på 2,5% vil varene som i dag koster 1 dollar ha økt til 2,68 dollar om 40 år. Med andre ord betyr det at varene jeg i dag betaler 100% av utbytte mitt for, vil jeg kun bruke 0,039% av utbytte mitt på å kjøpe om 40 år.

Ser vi på kun ti års sikt vil varer for 1 dollar om 10 år koste 1,28 dollar. Mens utbytte på 1 dollar fra WMT vil ha økt til 5,10 dollar. Det du i dag bruker 100% av utbytte ditt på å kjøpe, vil du om 10 år kun bruke 25% av utbytte på å kjøpe. Med andre ord er kjøpekraften din firdoblet på 10 år. Dette til tross for at utbytte til WMT i dag kun er på 2,8% og om 10 eller 40 vil det sannsynligvis også kun være på ca 2,8%. Men likevel utbyttegraden den gang vil være den samme som den er nå, vil likevel min kjøpekraft ha mer enn 250 ganget seg over de siste 40 årene.

Håper dette gav en oppklaring hvorfor en ikke kan vurdere utbyttegrad i forhold til aksjekurs opp mot inflasjon. På samme måte som en ikke kan måle EPS i forhold til aksjekurs mot inflasjon eller månedslønnen din i forhold til verdiene dine opp mot inflasjon. En må måle veksten i utbytte, veksten i EPS og veksten i månedslønnen din opp mot inflasjon, om det skal gi noen mening å sammenligne disse. En kan også måle den årlige veksten i formuen din, eller den årlige avkastningen på investeringene dine, om en vil.

What’s the use of running, if you’r not on the right road?

Et oppgjør med sutrete milliardærer

2011-10-10T05:05:00.000-07:00

E24 har i dag publisert denne artikkelen: Tar et oppgjør med sutrete milliardærer

Det er ikke NAV-klienter eller innvandrere eller minstepensjoner som klager, men milliardærene, sier Mimir Kristjansson (25)

Kanskje Mimir Kristjansson burde forstå at penger ikke er alt her i verden. De superrike har like stor rett til å ytre seg om sin missnøye uavhengig av om de har 5 eller 50 milliarder.

Min konklusjon er at når de ikke kan leve med norske verdier og regler, så må de bare flytte, sier Mimir Kristjansson.

Når milliardærene flytter ut, følger som oftest store deler av bedriftene deres med.

Orkla er norges fjerde største arbeidsgiver.
Aker Solutions er Norges niende største arbeidsgiver.
Seadrill er Norges tyvene største arbeidsgiver.

Disse selskapene bidrar relativt kraftig til fellesskapet gjennom arbeidsplasser og en hel masse skatter.

Det ville vært spennende å se hvor mye bedre vil ville ha det i Norge uten f.eks Orkla. Vi ser jo bare nå hvem som sutrer når Orkla snakker om å selge seg ut av REC.

Jeg er verken for elle i mot de supperrike, men det er ikke slik at Norge er verdens navle. Det finnes nok av steder hvor disse superrike kan dra og betale enda mindre skatt, både for seg selv og selskapene sine.

Kanskje vi bare burde godta at de superrike ikke betaler like stor prosent skatt som oss andre. Men tilgjengjeld skaper de arbeidsplassene for flere titalls tusen nordmenn, og selskapene deres betaler årlig flere milliarder i både skatt og lønn.

Jeg er langt i fra noen ekspert på dette, men jeg tror Norge har større nytte av milliardærene enn milliardærene har av Norge.

Mimir Kristjansson, journalist i Klassekampen, har de siste seks årene vært enkeltemnestudent ved Universitetet i Oslo (UiO) uten å avlegge en eneste eksamen.

"Det er bare å finne et «jallaemne» med ledig plass, betale semesteravgift og så melde seg av eksamen." Mimir Kristjansson, journalist i Klassekampen.
Kilde: Tar fag for billig trening

Personlig ville jeg heller sett at Mimir flyttet ut, fremfor Hagen eller noen av de andre, likevel jeg aldri har vært noen tilhenger av Hagen.

Better to remain silent and be thought a fool than to speak out and remove all doubt.
Abraham Lincoln

Lytt til deg selv

2011-10-05T08:13:00.001-07:00

Jeg prøver en gang i blant å lage et innlegg som oppfordrer til å gjøre eget bakgrunnsarbeid når en investerer.

Etter hvert vil de fleste begynne å se at aksjeinvestering er en veldig personlig og individuell ting.

Hvis du ikke gjør ordentlig bakgrunnsarbeid før du investerer vil du heller ikke ha selvtillit til å sitte igjennom nedgangsperioder.

Å investere på bakgrunn av informasjon fra taxisjåføren, naboen, en blogg eller en artikkel i avisen kan godt fungere i oppgangstider. Stort sett alt stiger, du tjener en mengde penger og investering fremstår som usedvanlig lett. Det er først når tidevannet snur vi ser hvem som svømmer naken som Warren Buffett en gang sa. Dette stemmer også. I nedgangstider blir alltid mange investorer og tradere skylt ut av markedet for godt.

I oppgangstider vil det alltid komme inn en hel masse amatører som ikke hører hjemme i aksjemarkedet, men som ønsker raske og store gevinster. Disse hjelper å presse markedet opp til bristepunktet. Når markedet så faller igjen selger de fleste av disse seg ut igjen med tap eller blir tvangssolgt. Mot bunnen eller på bunnen sitter kun de sterkeste investorene igjen og markedet kan på nytt begynne å stige igjen. Charles Darwin’s teori om et naturlig utvalg passer godt inn i aksjemarkedet. Her gjelder “survival of the fittest” enkelt og greit.

Markedet styres først og fremst av tilbud og etterspørsel. På ett eller annet tidspunkt vil markedet generelt bli så dyrt at ingen lenger kjøper. Da er det synd å være en av de som kjøpte nær toppen. På et annet tidspunkt vil markedet til gjengjeld bli så billig at ingen lenger vil selge. Da er det kjedelig å ha solgt og se alle andre tjene penger. Spesielt om du også solgte med store tap, noe en ofte gjør når en selger på bunn. Dette er noe en kan unngå om en gjør litt bakgrunnsarbeid. Hvis en vet at selskapet en vurderer å kjøpe er prissatt til en P/E på 150 eller med andre ord, 150 ganger årsinntekten så tenker en seg sannsynligvis om to ganger før en kjøper. Det samme gjelder også om en vurderer å selge et selskap med gode inntekter, gode fremtidsutsikter og som kun prises til 60% av egenkapital.

Det neste som styrer markedet er frykt og grådighet. Aktørene i aksjemarkedet er som en flokk med urasjonelle, angstfylte nevrotiske gaseller med overstimulerte sanser. Den minste lille antydning til bevegelse kan skape store svingninger. Hvis du ikke helt vet hvorfor du sitter i det selskapet du gjør, er det veldig lett å bare følge flokken. Det er en kjent vitenskap at ved å gjøre akkurat det samme som alle andre kan en heller ikke forvente å oppnå bedre avkastning enn alle andre. Da kan en like godt investere i indexfond. Det gjelder å tenke selv og å prøve å se logikken i hvorfor hvert enkelt selskap faller eller stiger. I dårlige tider får mange gode selskaper ufortjent mye bank, og i gode tider får dårlige selskaper ufortjent mye tillit.

Jeg sier ikke at en ikke vil tape penger om en gjør bakgrunnsarbeid. Men du vil redusere risikoen for å tape penger betydelig og øke sannsynligheten for å tjene penger kraftig. Dersom du vet at selskapet du har kjøpt kun prises til 80% av bokførte verdier og at selskapet har en stabil inntekt i et godt etablert marked, så skal det mye til for å tape penger om en er langsiktig. Da skal det gjerne skje noe veldig uforutsigbart. I tilegg vil du også føle deg tryggere på investeringen din. Du vet hvorfor du kjøpte selskapet, og så lenge ikke det kommer nyheter fra selskapet eller markedet selskapet opererer i, skyldes videre fall sannsynligvis generell nedgang og urasjonelle fryktsalg.

“To move ahead you need to believe in yourself...have conviction in your beliefs and the confidence to execute those beliefs.”
Adlin Sinclair