Vestlandets leirgjøk

2016-08-18T17:40:00.000+02:00

Ah, det var her jeg skulle oppdatere oftere ... men ved oppstart av ny serie, kan det fort gå veldig mye tid til helt andre ting.

Jeg kan i hvert fall utbasunere her at jeg kommer til å holde skrivekurs i Haugesund, 5 oktober, og håper selvsagt å treffe mange skriveglade på kurset.

BLI MED PÅ SKRIVEKURS

Drømmer du om å bli forfatter – eller vil du utvikle skrivestilen din?

Kurset krever ikke noe annet av deg enn entusiasme og skriveglede.

Forfatter Natalie Normann fra Haugesund har utgitt over 30 bøker og minst 200 noveller/føljetonger – hun gir deg sine beste skrivetips på dette eksklusive kurset. Hun er aktuell med sin nye romanserie Clara Wahl på Bladkompaniet, som eies av Vigmostad & Bjørke.

Skrivekurs: Romanserie – slik lykkes du

Dato: Onsdag 5.oktober kl 16-19 på Haugesund

Folkebibliotek.

Påmelding: Innen 26.sepember, klikk her: Påmelding

Epost: Send påmelding på epost: mon-ko-l@online.no

Pris: Kr 750,- (inkludert baguett & drikke. Kaffe og kake).

Alle deltagere får 2 gratis bøker.

Om kurset:

Slik skriver du bok – uten å gi opp

Drømmer du om å skrive en serieroman, men vet ikke helt hvor du skal begynne? Har du en idé, men er ikke helt sikker på hvordan du skal lage en historie av den? Det er lett å bli overveldet og føle seg alene når man står ved begynnelsen av en serieroman. Trenger du råd om hvordan du skal utvikle ideen din, eller hvordan du skal skape spenning som holder i bok etter bok, eller hvordan du skal utvikle karakterene din sånn at de blir levende og troverdige, er dette kurset for deg.

En spennende sjanger – serieromaner er ikke som andre romaner!

En romanserie skal fortelle en historie over mange bøker, holde interessen ved like, få leseren til å glede seg til hva som skjer videre – noe som krever en helt egen innstilling til det å skrive bøker.

Kurset vil se på hva som skiller serieromanen fra andre romaner, hvorfor inspirasjon ikke er noe du kan vente på, og hvilke særpreg serieromanen har. Hva er det egentlig som må til for å skrive en fengslende serieroman og hvordan vet du om du kan klare det?

Egen hilsen fra kursholder og forfatter Natalie:

Mitt fokus er på underholdningslitteratur. De siste 26 årene har jeg skrevet utallige noveller og føljetonger for ukebladene. Jeg har utgitt syv krim- og spenningsromaner, jeg har skrevet tre skrekkbøker for barn, og jeg skrevet en bok for barn om å skrive egne historier.

I tillegg har jeg siden 2007 skrevet to romanserier og holder nå på med min tredje. Jeg har vært gjennom alle begynnerfeilene og utfordringene, og alle gledene ved å skrive en serieroman. Det er en utfordring ikke helt som andre, nettopp fordi serieromanen er et eget fenomen.

Jeg gleder meg til å treffe alle skriveglade på kurset.

Meld deg på og vi sees i Haugesund!

Beste hilsen Natalie Normann

2016-05-20T03:28:00.003+02:00

Omsider kan jeg presentere min nye romanserie: Clara Wahl.
Clara er den nye legen ved Vårsildavgiftsfondets sykehus i Haugesund og ankommer en iskald januardag i 1919. Det er en fryd å skrive om henne, selv om jeg er såpass hypokonder at jeg får alle symptomer når jeg gjør research, også av sykdommer jeg umulig kan få!

Ideen til Clara Wahl dukket opp i 2011 og nå er den endelig en realitet. Serieromaner tar sin tid, det skal være sikkert.

Mer informasjon om serien finner du her:

Clara Wahl på Favorittbok.no

Jeg satser på å bli mer aktiv her inne etterhvert i de følgende ukene. Akkurat nå er det en måned igjen til lansering og det gjør at ting er noe mer hektiske enn normalt. Det er jo sånn at stort sett tilbringer jeg det meste av tiden min foran datamaskinen mens jeg lever både i romanuniverset og i den virkelige verden. Det kan være vanskelig å skru av knappen i blant ...

Vestlandets leirgjøk er tilbake!

2016-02-16T03:40:00.003+01:00

Jeg måtte nesten bruke eksorsisme for å "vekke" opp denne bloggen igjen. Det ordner seg for den som ikke gir seg, heldigvis. Hemmeligheten er å prøve det enkleste først ...

Da jeg sluttet å blogge her, hadde jeg ikke trodd at det skulle ta så lang tid før jeg begynte igjen. Over to år, jo! Himmel som tiden flyr.

Blogger tar tid. Mye tid, og ettersom jeg omtrent for to år siden fikk et nytt prosjekt som er blitt ganske altoppslukende, ble det ikke så mye tid til overs. Prosjektet mitt er ganske bra nå, synes jeg. Jeg har lagt hjerte og sjel, og et ganske høyt antall timer på å jobbe med det. Og det finnes ikke noe morsommere enn når ting faller på plass! Det er det vi lever for, vi som skriver.

Så, nå har jeg brukt så mye tid på å få i gang leirgjøken, at jeg forsømmer mine skriveplikter. Jeg skal komme med oppdateringer underveis og forhåpentligvis går det ikke for lang tid før jeg kan komme med min store avsløring. Ingen dato foreløpig, altså.

Annet nytt på skrivfronten disse to årene er at mitt forlag, Schibsted, ble kjøpt opp av Vigmostad og Bjørke, og jeg skriver nå for Bladkompaniet. De er i ferd med å pusse opp nettsidene sine, så den linken skal jeg legge ut så snart den er på plass.

Å skrive for "the Grand Old Lady" Bladkompaniet er en ære. Damen hadde hundreårsjubileum i fjor. Alle de store serieforfatterne har vært her - og er her ennå - så jeg er i godt selskap.
Det blir uansett spennende å være med alt som skjer nå fremover!

Natalie

Julenovelle - gammel årgang

2013-12-19T01:03:00.002+01:00

Jeg koser meg med julenovellene i ukebladene og er så heldig å få lov til å skrive noen av dem selv. Denne er noen år gammel, men riktig så julekoselig.
De av dere som leser Hjemmet neste uke (uke 52), får derimot gleden av å lese noe helt nytt ...
Hvis den er vanskelig å lese på skjermen, så kan den også leses her: Skipperungens julaften på Scribd
Novellen er "nesten" selvopplevd. Jeg har ikke tilbrakt en julaften på et skip, men jeg er skipperunge, så jeg har vært til sjøs i min barndom. (Og nei, jeg hadde ikke blondt hår og musefletter med sløyfer).

Jakten på julestemningen - smakebit på søndag

2013-12-15T04:25:00.000+01:00

Mari på Flukten fra virkeligheten har tatt julefri, men gammel vane vond å vende eller gammel dame vond å vende - det går ofte ut på det samme ...
Jeg jakter på julestemningen med julestjerner og nisser. (Er det forøvig ikke litt underlig at julestjerner verken tåler kulde eller trekk?)
En av de tingene jeg liker er å lese koselige julehistorier, og nå er jeg så heldig at jeg har funnet en alldeles nydelig julebok. Verdens fineste julefortellinger er samlet sammen av Anne Bull-Gundersen, min alldeles dyktige og kreative redaktør i Schibsted. Så da må jeg jo reklamere for boken hennes!
Her finnes sytten historier fra store forfattere som Selma Lagerløft, Brødrene Grimm, Leo Tolstoj, Astrid Lindgren og mangeflere.
Jeg har funnet et lite utdrag fra Hanna Winsnes Julegaven som er alldeles nydelig.

Jomfruen og lille Anne hjalp tjenestegutten med å få treet inn døren og lukket den etter ham. Så satte han treet midt i stuen på en firkantet, grønnmalt fot, og så gikk han ut og hentet gardintrappen. På denne steg han opp og bandt fast tre flagg på høye stenger i toppen av treet, og Anne sprang med hyssing og saks imellom ham og damene som bandt vokslys på grenene. Så ble det hengt opp gule og røde epler, kaker og små papirkurver. Rosiner og mandler ble tredd på tråder og hang i lange girlandere innimellom, og det hele så nydelig ut.

En riktig kosebok som egner seg for å lese høyt, med andre ord.

Fredag 13 ...

2013-12-13T18:57:00.000+01:00

Jeg fryser på tærne, men det spørs vel om det telles som uflaks. Tross alt kan jeg jo alltids ta på meg sokker ... personlig synes jeg fredag den trettende har fått et ufortjent dårlig rykte.
Julesteminingen siger på, merker jeg. Jeg har julesanger på øret, julepynt i huset og i går bakte jeg jammen meg rundstykker for første gang på flere år. De forsvant før jeg fikk sukk for meg, så de var nok gode!
Faren med sånt er selvsagt at man skaper forventninger hos omgivelsene. Får vi ikke rundstykker i dag også? blir er julekvad, det også.
Omtrent sånn er det også med lesere. Man skriver i en bestemt sjanger, og skaper forventninger hos leserne om at man alltid skal skrive på samme måten. Noen forfattere klarer det med glans, andre går på trynet og må finne på noe nytt. Jeg har skrevet mye forskjellig, alt etter hva slags ide som faller meg inn. Når jeg er ferdig med noe - i dette tilfelle Skjebnesøstre - er det på tide å rote rundt i ideskuffen i bakhodet og se hva som popper opp. En ide må gransker fra alle vinkler, tygges på, kastes rundt og rives i fra hverandre for å se om det er hold i den.
Omtrent som dette:

Årets julesang

Så selv om det blir mye kosing og daffing i julen, blir det nok også mye jobb, håper jeg. En frilanser kan ikke hvile på sine laurbær i all evighet, om jeg ikke produserer, får jeg heller ingenting å leve av. Dermed kvesses blyanten, (eller printeren), og hjernecellene fores med marsipan, og kanskje en gulrot innimellom.
Og så skal jeg lese!

Smakebit på søndag: Song for Eirabu 2: Vargtid

2013-12-08T16:57:00.001+01:00

Årets siste smakebit er en bok jeg har spart på. Kristine Toftes bok: Song for Eirabu. Vargtid. Jeg har lest den første og har gledet meg til denne. Den er så tjukk at jeg ikke har våget å begynne på den før nå. Nå er serien over, og jeg skal ha litt juleferie (sånn innimellom, i hvert fall). Og da er det på tide å finne frem skattene i bokhyllen, synes jeg.

Smakebiten er fra s. 15, første kapittel, første avsnitt!

Grå stein sto støtt kring vergenes øvste og eldste fyrste. Fyrst Roka vandra aleine mot hjartet av berget i Durinn. Steinveggene kring han var pryda frå golvet og heilt opp i himlinga av uthogne bilete av planter, frå tida var ny og fram til no, slik alle steinflater i Durinns berg fortalde soger om vekstar og dyr, alt liv som var og hadde vore.

Vakkert. Poesi i prosa.

Flere godbiter hos Mari: Flukten fra virkeligheten

Smakebit - med mimring - på søndag: Hjemkomsten av Victoria Hislop

2013-12-01T17:31:00.001+01:00

Jeg har akkurat lest boken ferdig og er litt midt på treet fornøyd, egentlig. Den delen som handlet om borgerkrigen i Spania var fascinerende og jeg leste den med stor interesse. Noe som har mer med at jeg bodde i Spania da Franco døde, enn med at boken var så innmari godt skrevet. Rammehistorien var grei nok, men ikke så veldig overraskende at det gjorde noe. Heldigvis var det ikke for mye av den. Beskrivelsene fra Spania, Granada, flyktningstrømmene var fascinerende lesing. Vel verdt å lese hele boken på grunn av den historien. Hislop har også noen fantastiske beskrivelser av spansk dans. Det er nesten så man tramper takten mens man leser …

Smakebiten:

Nå var all hans oppmerksomhet rettet mot henne, som en lysstråle. Hun slo håndflatene sammen for å følge takten hans, og straks hun merket at hans og hennes rytme var synkronisert til fullkommenhet, begynte hun å bevege seg. Hun hamret frem et mønster av slag mot gulvet, først temmelig langsomt, så løftet hun armene over hodet og foldet sammen hendene til de lå nesten flatt bakover mot håndleddene.

Flere godbiter hos Mari: Flukten fra virkeligheten

Jeg er rimelig bevandret i krigshistorie, men vet fint lite om borgerkrigen i Spania. Sånn overordnet har jeg fått med meg at den spanske borgerkrigen fungerte som en treningsøvelse for Tyskland og Italia, og etterpå forsvant den i kjølevannet av andre verdenskrig.

Fra 1974 til 1976 bodde jeg i Alfaz del Pi – midt i en viktig historisk periode i Spania. Vi visste at Franco styrte Spania, og at det i realiteten var et diktatur, men vi merket ikke noe til det. Mens vi var der, døde Franco, og jeg kan huske at begravelsen ble sendt på TV – alle andre programmer ble avlyst og alt som var å se var prosesjonen med kisten i time etter time. Deretter kom kroningen av Juan Carlos – som også varte i det uendelige. I ettertid har jeg fått med meg at det var mye engstelse rundt kongens overtagelse. Han var Francos ”kronprins”, og mange spanjoler tvilte på at han ville bli sittende mer enn et år før hæren tok over. Det skjedde jo ikke. Dvs det var et kuppforsøk, men det ble slått ned. Selv om Juan Carlos overtok som eneveldig konge, ga han fra seg all makt til en demokratisk valg regjering – så i dag er han mer som kong Harald.

Jeg må innrømme at alt dette gikk over mitt trettenårige hode. Undervisningen på den norske skolen var ikke spesielt rettet inn på spansk historie – de var mer opptatt av nynorske verb og vikingtiden.

En av mine spanske venner fortalte meg en gang at Spania fortsatt var delt i to, og at det var nesten umulig å få folk til å snakke sammen. Ofte var det også snakk om generasjonskløfter av de helt store.

Jeg har selv gått i Valle de los Caidos, og spasert over Francos grav – den er nedfelt i gulvet og ikke gjerdet inn, så det var ikke fordi jeg skulle demonstrere noe. Jeg så bare ikke hvor jeg gikk … at det hadde tatt 20 år og 20.000 arbeidere å fullføre var nytt. Heller ikke visste jeg at de hadde brukt republikanere - ”los rojos” – de røde – til å bygge mausoleet. Jeg husker at stemningen inne i fjellet var dyster og ganske så guffen. Hvilket ikke er så rart med tanke på alle de som døde for å få bygget stedet. Det ligger massegraver i området rundt fjellet. Inne i fjellet ligger soldater fra begge sider i konflikten begravet.

Altså, dette skulle være en smakebit og ble mer til en stil av typen ”Hva jeg gjorde da Franco døde”. Vi skrev ingen sånne stiler på den norske skolen. Det gikk mer i temaer a la: ”Hva jeg savner fra Norge”.

Smakebit på søndag - Marens lille ugle

2013-11-17T18:08:00.000+01:00

Da jeg var liten (på sekstitallet) hendte det at vi reiste til London for å reise med pappas båt - det var ikke hans båt, men han var kaptein, så litt hans båt var det jo - og da sørget vi alltid for å få noen dager i storbyen. Å komme fra lille Haugesund til gedigne London var stort, selv om jeg på det tidspunktet ikke helt forsto hvor stor London var. Men jeg husker at jeg fikk noen mynter og beskjed om å kjøpe "snop". Jeg sto med pengestykket klemt i hånden mellom to rader av sukkertøybokser i to høyder; det var sukkertøy i så mange varianter og farger at jeg trodde jeg hadde havne i himmelen. Jeg husker ikke lenger hva jeg kjøpte, men jeg husker følelsen av ærefrykt.
I dag blir jeg ikke lenger så imponert av sukkertøy, men jeg får akkurat samme følelsen når jeg kommer inn i en bokhandel, og særlig antikvariater. I mitt nabolag ligger et liten antikvariat. Det er ikke mer enn to rom, stappfulle av bøker, de ligger i hauger på gulvet, på bordene og i vinduet. En riktig snopebutikk for bibliofile. Det er ikke alltid jeg går forbi, det er ikke alltid jeg har råd til å snuse rundt der inne, men jeg har hatt stor nytte av den når det gjelder bøker som er for gamle til at de er å få i e-bok - researcbøker av typen Conradine Dunker f.eks.
Eller som her om dagen da de hadde en utstilling av gamle barnebøker og særlig en bok lyste mot meg.
Marens lille ugle. Noen husker sikkert filmatiseringen med Grethe Kausland, og sikkert enda flere husker boken. Jeg elsket den. Den er morsom og spennende - og med et sånt herlig språk at jeg aldri har glemt den. Den kom ut første gang i 1957, men er en klassiker som har blitt utgitt på nytt flere ganger.

Smakebiten er fra begynnelsen:

"Morgenen var den verste tiden på døgnet, syntes han, da måtte man stå opp - og dermed var man utslitt for resten av dagen. Ja, ja, det gikk så lenge man var ung og hadde krefter til å krype til sengs igjen, tenkte Sebaldus, han gruet seg til alderdommen."

Mange gode smakebiter hos Mari: Flukten fra virkeligheten

Skjebnesøstre 13 - nest siste bok i serien.

2013-11-06T18:09:00.002+01:00

Jeg har kommet så langt i Skjebnesøstre nå at jeg er en uke fra å levere "ferdig-til-trykk"- manus på nummer 14, som blir siste bok. Det er alltid vemodig å nærme seg avslutningen på et prosjekt. Når det gjelder serieromaner så innebærer det slutten på noe jeg har holdt på med i flere år - og da blir det merkelig når det plutselig er over.
Men planer legges, plot bearbeides og noe nytt er i startgropen. Det er synd det ikke finnes forfattersteroider - av og til kunne man trengt noe sånt! Hvis da ikke kaffe kommer under den kategorien?
Jeg satser på det!

I "Høyt spill" stiger dramatikken. Det bygger seg opp mot finalen - som kommer 6 januar 2014 ...

Conrad og Malene har mistanke om at noe er galt fatt, og har reist til Christiania for å finne ut hva som egentlig skjedde da skipet forliste. Men da de ankommer familien Torks hus, blir de virkelig engstelige: Hermine kan nemlig fortelle at Constanse er forsvunnet!

– Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre hvis … hvis ingen finner henne, Hermine. Hva skal jeg gjøre? Malenes øyne ble fulle av tårer.
Den åpenbare fortvilelsen rørte ved Hermine. Hun lente seg frem og la en hånd rundt skulderen hennes. – Jeg er sikker på at de finner henne hvert øyeblikk. La oss ikke ta sorgene på forskudd.
Malene ristet på hodet og skrek i fortvilelse: – De MÅ finne henne!

Karen frykter for hva som vil skje hvis hun blir avslørt som svindler av Malene og Conrad, og derfor rømmer hun fra familien Tork. Men det skal vise seg at det stedet hun flyktet til, huser flere farer enn det stedet hun flyktet fra …

Masse mer om Skjebnesøstre

Smakebit på søndag: Reaping the Harvest av Michael R. Hicks

2013-11-03T15:17:00.000+01:00

Herremoses som tiden flyr! Jeg har jobbet så intenst med siste bok i Skjebnesøstre at det knapt har vært tid til å få med seg at oktober er over - men nå er førsteutkastet levert, og jeg kan ta inn siste rester av høsten.
Det første man gjør er selvsagt å cruise Amazon for å se om det er noen bøker der jeg har ønsket meg - og det var det! Tredje og siste del av Havest Trilogy, om Jack og Naomi - som altså ikke spiser genmanipulert mais (ikke gjør det, vær så snill - lev GMO fritt!). Spiser man GMO-mat blir man alien, så det så.
Hicks er en spennende forteller, og jeg gleder meg til å lese resten! Og så alltid stilig når noe av handlingen er lagt til Norge ...

Smakebit (andre avsnitt, første kapittel):
"Mr. Dawson, can you hear me?"
He nodded. His tongue was a flap of dry leather that he had to pry from the roof of his mouth. "Where am I?"
She smiled. "You are in Bodø. Now hold still for a moment, please."

Fra baksiden:

Jack Dawson awakens from the terrifying nightmare of the events in BITTER HARVEST to find his world under siege. Millions of people have died while he's lain in a coma in a Norwegian hospital, and the threat of humanity's total annihilation looms closer with every passing day.

As Jack and his companions face the enemy on the ground, brilliant geneticist Naomi Perrault is forced to strike a bargain with the devil as she races against time to develop a super-weapon that could win the war.

Flere smakebiter hos Mari: Flukten fra virkeligheten

Smakebit på søndag i en noe redusert utgave ...

2013-10-06T15:14:00.003+02:00

Jeg hadde store planer for september/oktober, men noen gang må man omrokkere. Som for eksempel nå datamaskinen nekter å samarbeide, og stadig sender meg medinger om at den har fått alvorlig harddiskfeil ... Jeg har vært så heldig å få overta en stasjonær Mac, med gigaskjerm (herlig, herlig, herlig), men den har ikke nettforbindelse. Og derfor må jeg skrive på mitt nye, shiny nettbrett - og der har jeg ikke funnet ut hvordan jeg kan laste inn bilder. Det reduserte i denne utgaven blir derfor at jeg ikke har bilder av boken jeg deler smakebit fra.
For øyeblikket skriver jeg som tøffe toget på aller siste bok i Skjebnesøstre. Førsteutkastet skal være ferdig til slutten av oktober, og man vil jo helst at siste bok skal være bra ...
Det blir derfor ikke så mye tid til lesing. Men den lesingen jeg gjør - bortsett fra research - må være lett og lite krevende. På det flotte bokbloggtreffet forrige måned, plukket jeg med meg denne boken: The Secret Life of a Slummy Mummy av Fiona Neill. Det er en bookcrossingbok, og jeg skal slippe den løs i verden ganske snart.
Boken handler om Lucy som bor i Nord-London med sine tre gutter og ektemann. Hun har vært TV-journalist, og sliter med å tilpasse seg "hjemmemor"-kravene, sammenligner seg med andre mødre som hun innbiller seg lever perfekte liv, og fantaserer om den ene hjemmapappaen som er "tilgjengelig".
Den er litt Brigdet Jones-copy, men sliter med humoren. Veldig U-krevende ...
Hufn har noen litt morsomme forkortelser. Som SMOG - Smug Mother of Girls. Tydeligvis er det enklere å bare ha jenter enn bare gutter. Jeg er ikke så sikker på om min mor ville ha vært enig i det, men kanskje middelklassen i England bare dyrker frem jente-jenter?

Smakebiten er fra s. 119

The beer mat lies in tatters on the small table. It has been split in half, torn into tiny pieces that flutter on the floor when people walk by. I remember other times, long ago, when shredding beer mats into tiny jigsaws became a useful displacement activity during difficult conversations.
XXX
Uansett så var boken avslappende, og det er igrunnen det største kravet jeg har til en bok for øyeblikket.
God søndag!

Flere smakebiter hos Mari på: Flukten fra virkeligheten

Smakebit på søndag: Selvskryt på svensk ...

2013-09-15T01:59:00.002+02:00

Siden jeg har vært på Bokbloggertreff og kost meg i dag, så blir smakebiten kort og grei. Bokbloggertreff er gøy. Masse engasjerte og dyktige folk som liker bøker, hva kan være bedre enn det? I tillegg var ryggsekken full av bøker på veien hjem - nærmere himmelen kommer man ikke.
Men altså, smakebit.
Dagens smakebit er skryt, bare så det er sagt. Den er også svensk! Jeg er nemlig verdensberømt i Sverige de neste syv ukene ... dvs. føljetongen min er verdensberømt. Jeg føler meg helt internasjonal her jeg sitter.

Føljetongen begynner i svenske Hemmet mandag 16.9 og i norske Hjemmet uken etter mandag 23 9. I Sverige heter den Margretes Dilemma og i Norge Margretes valg.

Handlingen foregår i Kvadraturen i 1799, og Margrete havner i store problemer på grunn av sin ikke helt snille onkel ...

Smakebiten er fra første del:

– Käre bror, tror du verkligen att det är möjligt?

Moderns röst skälvde av hopp.

– Min hustru kommer förstås att hjälpa till, svarade Christian. Liksom min kära dotter. Med gemensamma krafter ska vi nog kunna hitta en passande änkling till Margrete. Håller du inte med om det?

Något i hans tonfall fick Margrete att tro att han redan hade hittat en “passande” make åt henne. Rädslan kändes som en klo i magen. Hon skulle föras till äktenskapsmarknaden som... som en ko till köttmarknaden!

Selv om mange av bokbloggerne er på festival, regner jeg med at det dukker opp flere smakebiter hos Mari: Flukten fra virkeligheten

Smakebit på søndag: The Flowers in the Field

2013-09-08T01:49:00.001+02:00

Dagens smakebit er en gammel godbit. Første gang utgitt i 1981 - jeg tror ikke at den har vært oversatt til norsk. Denne typen bøker er noe av det beste jeg får tak i - og jeg innrømmer det gjerne - gode, tykke, spennende "blockbustere" som man virkelig kan kose seg med i timer av gangen. Ah - lykke.
Jeg leste denne boken for snart ti år siden, deretter oppfølgeren A Flower that is Free. Så oppdaget jeg nå at den er utgitt på nytt på e-bok, og at det kommer en tredje bok om ikke så altfor lenge - hurra, hurra!!

Fra (formodentlig, siden jeg fant den på GoodReads) baksideteksten:
This novel moves from London and the fields of Kent to Paris, Vienna and the Western Front, tracing the lives of three very different women. The dreams and aspirations of Dorothea, Dulcie and Primmy are played out against the background of World War I.

Smakebiten:

"All I do know is that now I am at home, in England, I see that we must fight, and what we are fighting for. And yet I can't bear to think of him as the enemy - to think that other people that I love and trust are going to want to kill him. Am I supposed suddenly to hate him after - " She broke off, unable to continue.
"I know. I know". Ralph rose and went to the windor, drawing the curtain a little. The gentle eventing light filtered in. " I think, Thea," he said slowly, looking out over the garden, "I think that we, you and I, must see the war itself as the enemy.

Jeg koser meg!

Flere smakebiter hos Mari: Flukten fra virkeligheten

Ny bok på mandag: Skjebnesøstre 12 Flukten

2013-09-05T18:33:00.001+02:00

Skjebnesøstre 12 er ute på mandag. Noen har fått den i postkassen (som meg), andre har allerede funnet den i butikkene. Hyggelig med butikkansatte som er ivrige i tjenesten!

Litt uvirkelig at vi har kommer til den tolvte boken allerede. Det går fort. Jeg har akkurat sendt nr 13 til redaktøren min, og sitter her med plotarket foran meg for å plotte den aller siste boken. De to siste bøkene er krevende. Tråder skal samles, jeg kan ikke slenge ut nye tvister for hvordan skal jeg klare å få dem i havn? Det er også vemodig å innstille seg på å si farvel til karakterene jeg har jobbet med i tre år snart. Samtidig klør det i hjernebarken etter å komme i gang med et nytt prosjekt - jeg må hele tiden minne meg selv på at "jeg har ikke tid", "må gjøre ferdig Skjebnesøstre først".

Mer å lese om nr. 12 her:

Mer om Skjebnesøstre 12 på Schibsteds sider

Smakebit på en søndag: Christiania Kvadraturen i Oslo

2013-08-25T16:49:00.000+02:00

Midt inne i Oslo, like under festningen, ligger restene av Christiania. Den finnes i de rette gatene i Kvadraturen, i enkeltbygninger som har overlevd bybranner og overivrige byfornyere. De fleste av disse bygningene har overlevd fordi de har hatt nytteverdi; som Den gamle Krigsskolen i Tollbodgaten, Forfatterforeningens hus som i sin tid var den gamle Rådstuen, Treschowgården som nå er en del av Fred. Olsens bygninger ved Børsen, Anatomisalen på Chrstiania Torv - og sikkert flere som jeg ikke husker akkurat nå. Men de gir er bilde av en by der de som hadde råd til det, trykket seg sammen innenfor bymurene, mens resten av befolkningen holdt til i forstedene. Forstedene som i dag er en del av Oslo sentrum som Aker, Vaterland, Grønland, Vika og Gamlebyen.

Sånn, det var historieundervisningen for i dag. Jeg leser mye om Kvadraturen siden handlingen i Skjebnesøstre for det meste foregår der, og jo mer jeg leser, desto mer fascinert blir jeg.
Enhver forfatter som skriver historiske romaner, må lære seg balansen mellom å bruke alt man lærer i researchen, til å finne ut hva som ikke er nødvendig. Det er fristende å pøse på, men for leseren kan det bli fryktelig kjedelig ... det synes i hvert fall jeg hvis jeg leser bøker der forfatteren doserer for å vise alt hva han/hun kan. Det er uhyre lett å gå i den fellen (det er derfor man har redaktøren - som er særlig til nytte hvis de tør å si blæ ...).

Dagens smakebit kommer fra en bok jeg akkurat har kjøpt:

Christiania Kvadraturen i Oslo av Dag-Ivar Rognerød og Jiri Havren. Den er stappfull av fakta og flotte bilder. Masse inspirasjon for meg!
Smakebiten er fra s. 40, i kapittelet om patrisierbyen på 1700-tallet

I Christiania ble britisk kulturpåvirkning meget sterk, som følge av patrisiernes sterke bånd til den veien. Invandreren Enevold de Falsen kalte byen for "londonisert". Til tross for alle påtrengende impulser, fant den reisende professor Edward Clarke i 1799 ikke en eneste norsk bokhandel (det fantes likevel et håndfull), hans syntes åndslivet i Christiania sto lavt. Mangelen på bokutsalg og detaljhandel hadde å gjøre med et lite marked for kultur og forbruksprodukter; patrisierne selv hentet alt de trengte fra utlandet for privat bruk.

En liten overklasse som tjente penger så det sto, som veltet seg i luksus og var strålende fornøyde med seg selv og sitt, (inntil Napoleonskrigene ødela hele moroa, men det er en annen historie).

Og sånn så gamle Christiania ut før bybrannen i 1858 slukte mange av de gamle bygningene. Kirken er Domkirken i Oslo (Vår Frelsers kirke som den lenge het), uten det fine tårnet den har i dag. Ser det ikke koselig ut? (J.C. Dahl 1844)

Flere smakebiter hos Mari som alltid, listen over deltagere blir lenger og lenger - og heldigvis for det! Flukten fra virkeligheten

Leserprofil: Natalie

2013-08-20T19:19:00.003+02:00

Dette har svirret i bloggverdenen og siden jeg har litt tørke her inne, så kaster jeg meg på. Opprinnelig kommer den fra Bokmerker.org som igjen har funnet den på Bokhora og oversatt til norsk. Mange morsomme og fine svar rundt om kring!

1 Hvilken bok leste du sist
Den er litt kinkig, siden jeg har flere halvleste for øyeblikket. Den siste jeg leste ut var TimeRiders: The Mayan Prophecy av Alex Scarrow. Bok nummer åtte i serien. Jeg slukte alle åtte i løpet av et par uker. Det kommer en til, men det er sååååå lenge til ...

2 Hvilken bok skal du begynne på
Jeg var nedom forlaget i dag og hentet et par poser av mine egne bøker, og da var jeg så heldig at jeg fikk med meg noen andre i samme slengen. Karsten Alnæs nye bok om 1814 som jeg skal kose meg med, og Khaled Housseinis bok Og fjellene ga gjenlyd. Jeg begynner sikker på den siste først. Jeg har ikke lest noe av ham før så det skal bli interessant å lese.

3 Er det mest kvinnelige eller mannlige forfattere i bokhyllen din?
Mine bokhyller er stappfulle av faktabøker om 16-17 og 1800-tallet, veldig mye er gammelt og veldig mye av dette er skrevet av menn. Av skjønnlitterære så er nok overvekten skrevet av kvinnelige forfattere. Eller kanskje ikke. Jeg har ikke tatt så grundig sjekk ...

4 Teller du alltid hvor mange sider du har igjen av en bok, eller tenker "nå har jeg kommet en fjerdedel/halvparten eller lignende
Hvis jeg gjør det, så er det et sikkert tegn på at boken er kjedelig. Det hender at hvis jeg liker boken veldig godt, så tenker jeg mer sånn: Å, nei, nå er det slutt snart! Hva skal jeg gjøre!

5 Hvordan velger du bøker du vil lese?
Jeg har stor glede av alle bokbloggene når det gjelder å finne nye bøker. Uten bokbloggere ville jeg aldri ha fått lese Michael R. Hicks In Her Name-bøker, for eksempel. Eller Diana Gabaldons bøker, og det ville vært fryktelig synd. Ellers plukker jeg opp bøker når jeg går i bokhandelen, surfer på nettet, snakker med folk - overalt egentlig. Jeg velger bøker fra hva som fanger interessen min. Er det en forfatter jeg kjenner, så venter jeg på neste bok. Ukjente forfattere må jeg oppdage først, og det går mye over via nettet nå i hvert fall.

6. Når er en bok for lang?
En bok er for lang når den ikke fenger meg. Da kan den like gjerne være på hundre sider som tusen sider. Det har ikke noe å si.

7. Leser du like gjerne på engelsk (hvis originalspråket) som på norsk?
Jeg leser stort sett bare norske forfattere på norsk, ellers leser jeg engelsk. Jeg har ikke tålmodighet til å vente på oversettelsen.

8 Hvilken bok var den siste du bare måtte overtale alle vennene dine til å lese?
Vanligvis så gjør jeg ikke det med mindre jeg blir spurt. Men jeg anbefaler alltid Jane Eyre til alle, og i fjor ble jeg så begeistret for The Guernsey Literary and Potato Piel Society at jeg bare måtte fortelle alle om den! Heldigvis falt den i smak hos de fleste som leste den.

9 Kan du slutte å lese en bok hvis den er kjedelig? I så fall - når gir du opp?
Jepp - og så fort som mulig. Livet er for kort til å bruke på kjedelige bøker, og den tiden jeg bruker på en sånn bok, kan heller brukes på en bok jeg liker. Dette er en av grunnene til at jeg akkurat nå har flere påbegynte bøker, ingen av dem har fenget meg nok, og da havner de i bokhyllen med et gjenglemt eseløre i begynnelsen. Det er nesten litt trist ...

10 Hvilken sjanger er overrepresentert i bokhyllen din - og hvilken finnes ikke?
Rent bortsett fra alle researchbøkene som jeg bruker i skrivingen min, så er det flest krimbøker, fantasybøker og horror, og noe romantikk. Masse biografier og faktabøker. Det som nesten ikke finnes er poesi. Få norskeskjønnlitterære forfattere, også, bortsett fra en og annen klassiker.

Smakebit på søndag: Weird Things Customers Say in Bookstores

2013-08-04T01:06:00.003+02:00

Jeg har moret meg. Dette er en bok som mange har lest, og nå lastet jeg den omsider ned på min lille kindle. Jeg måtte selvsagt ha nr 2 også ...

Det er selvfølgelig boken om "underlige ting kunder sier i bokhandelen". Samlet av Jen Campbell - til stor moro for alle som kjøper bøker. Vi som vet alt om Jane Eyre og Shakespeare og alt sånt som er litterært og sånt, vi ler ... litt overlegent.
Selv stiller jeg selvsagt aldri dumme spørsmål i en bokhandel ... aldri!

Tatt i betraktning jobben min så må jeg jo plukke en smakebit som har med forfattere å gjøre:

Customer: I've always wondered how one writes a book.
Bookseller: How do you mean?
Customer: I mean, how did authors do it before computers were invented?
Bookseller: Well, there were typewriters and, before that, they wrote by hand.
Customer: You would have thought they could have invented computers faster to make writer's lives easier.
Bookseller: ... yes.

Jeg er veldig glad for at jeg får oppleve dataalderen ...selv om jeg av og til tenker nostalgisk på min fine, røde reiseskrivemaskin som jeg fikk i bursdagspresang en gang i tenårene.

Flere smakebiter hos Mari: Flukten fra virkeligheten

Smakebit på søndag: Quiet

2013-07-28T01:14:00.000+02:00

En av de tingene jeg liker med min lille Kindle, er at jeg kan laste ned smakebiter. Det er ikke helt det samme som å gå i bokhandelen og lese slutten før jeg kjøper en bok, men det er bedre enn ingenting.
Jeg har lastet ned denne smakebiten her i dag, for å se om det var noe nytt jeg kunne lære om introverte dvs innadvendte folk - som jeg er en del av. En av de tingene som fikk meg til å flire, var at forfatteren hevder at introverte må fylle opp energien sin av og til, særlig når de har vært mye ute blant folk - og da gjerne med en bok ...
Jeg er veldig typisk innadvendt, det må jeg jo innrømme. (Forfattere er gjerne det siden yrket jo krever at man lever mye i sitt eget hode, og trives i sitt eget selskap). Noe sånt voldsomt folkesky er jeg ikke, jeg kan være riktig så sosial, selv om jeg ikke akkurat er et midtpunkt i selskapslivet (hø, hø). Som barn ble jeg med på julefester og bursdagsfeiringer med stor begeistring, men etter noen timer ble jeg som regel oppdaget under et bord eller inne i et hjørne med nesen i en bok, og det var helt i orden. Heldigvis var det ingen som nektet meg å ta med bøker på sånne tilstelninger ... Jeg gjør ikke det lenger - det er vanskeligere for en femtiåring å krype under bordet enn for en tiåring - men jeg har jo med meg en bok i vesken til veien hjem ...
Susan Cain hevder at verden nå er så fokusert på hvor positivt det er å være ekstrovert, dvs utadvendt - men at faren med det er vi kan gå glipp av en Van Gogh, Einstein, Rosa Parks osv. Og hvis vi ikke hadde hatt noen introverte i det hele tatt, ville vi altså ikke fått Peter Pan, Relativitetsteorien, Charlie Brown, Schindler's liste osv, osv.
Interessant? Jeg synes det.

Tilbake til smakebiten ...

A frew things introvert are not: The word introvert is not a synonym for hermit or misanthrope. Interverts can be these things, but most are perfectly friendly.

Greit å vite når man snubler borti "den stilleste".

Flere smakebiter hos Mari: Flukten fra virkeligheten

Og så kan det være greit med en bruksanvisning, kanskje? Som jeg fant her: BL Between Letters

Oppdatering på "lommeboken som forsvant"

2013-07-27T04:32:00.005+02:00

Noen ganger er man bare heldig. I dag gikk jeg i postboksen min for å hente post og der lå det en tykk pakke til meg. Et snilt menneske hadde funnet lommeboken min og sendt den til meg. Tenk det. Finneren hadde tatt seg bryet med å finne adressen min, pakke lommeboken inn i bobleplast, legge den i konvolutt og kjøpe frimerker, for å så poste hele greia. Tenk at noen er så snille at de gidder å gjøre noe sånt. Alt lå på plass, alle kort - alt sammen.
Jeg er målløs og veldig glad. Finneren ville ikke oppgi navnet sitt, så jeg får ikke gjort annet enn å si tusen, tusen takk for at du sendte den til meg. Jeg har fått sjelefreden min tilbake! (Siden jeg har en noe aktiv fantasi, så gikk den på høygir her noen dager ...)
Tusen takk for at det finnes så snille folk - ha en riktig god sommer! :D

Etterlysning - lommeboken som forsvant

2013-07-20T20:05:00.001+02:00

Jeg burde selvsagt ha gjort dette samme dag som jeg mistet lommeboken min, men det gjorde jeg altså ikke. Men kanskje finnes det noen snille mennesker der ute som har funnet den og som har hatt det så travelt at de ikke har rukket å lete etter meg på nettet før nå! Jeg er optimistisk, jeg.

Altså. Lommeboken min forsvant tirsdag 16.6 en gang mellom 16.15 og 1715. Jeg var på Kiwi på Frogner, og etterpå satte jeg meg på en benk ved sykkelstativene utenfor Nasjonalbiblioteket for å tenke litt. Nå om dagen plotter jeg bok, og det krever tankegang. Uheldigvis var oppmerksomheten da overhodet ikke på lommeboken som jeg er ganske sikker på lå i lommen min. En frenetisk løping fra Mester Grønn - hvor jeg ikke kunne betale for rosene jeg ville ha - innom alle forretninger på veien tilbake til Nasjonalbiblioteket førte meg ikke nærmere min tapte lommebok. Det var ikke annet å gjøre enn å løpe hjem og stenge bankkort ...

Lommeboken i seg selv er verken dyr eller fancy, den er kjøpt på Accessoires og det står London på den - men jeg synes den er veldig, veldig fin! Oppi lå det vanlige: bankkort (alle øyeblikkelig stengt), førerkort (av den gamle typen som i grunnen ikke er helt gyldig lenger og som nå er erstattet med en midlertidig kjøretillatelse til jeg kommer meg på Biltilsynet), alle mine kaffekort, trikkekort, tippekort, lapper med ting jeg skal huske, sitater fra ting jeg har lest, kvitteringer av ymse slag og sikkert en hel del ting til som jeg ikke husker i farten. Ja, også en britisk fem pundseddel for flaks ...

Så hvis noen finner en litt sliten lommebok på Frogner, så er jeg ikke vanskelig å finne! Mail: natnorm1@online.no eller telefon 40602498. Finnerlønn utloves selvsagt, og bøker hvis det er av interesse!
Jeg forblir optimistisk :D

Smakebit på søndag: (Advarsel: Selvreklame) Skjebnesøstre 11

2013-07-14T02:37:00.003+02:00

Jeg har ikke tid til å lese denne uken - manus til Skjebnesøstre 12 skal på leveres i neste uke, og da blir det dårlig med tid til sprell ...

Men jeg har ny bok ute på mandag, så da får smakebiten kommer fra den. Derav advarselen om selvreklame.

Vi har kommet til bok nummer 11 i Skjebnesøstre. Forrige bok sluttet svært så dramatisk - serieromaner gjør som regel det - og nå er Constanse rådvill i København.
Karen venter på at Constanse skal komme tilbake så hun kan bli seg selv igjen, og drømmer om Viktor.

Smakebiten er fra s. 51:

Constanse sank ned på stolen igjen, fullstendig utkjørt. Først nå begynte det å gå opp for henne hvilken vanskelig situasjon hun befant seg i - hun hadde verken penger til mat eller reisen hjem. Hva hun skulle gjøre i morgen, når hun ikke lenger hadde noe sted å sove, ante hun ikke.

Jeg synes jo selvfølgelig at forsiden er helt fantastisk. Gråbrødretorvet i København i bakgrunnen for den som lurer på det.

Mer om boken (og serien) på Schibsteds sider: Mer om Skjebnesøstre 11 her

Høres ikke det spennende ut? (Akkurat den smakebiten er litt inspirert av min tid som togluffer i Europa, men det er en helt annen historie ...)

Flere smakbiter hos Mari: Flukten fra virkeligheten

Smakebit på søndag: TimeRiders 3: The Doomsday Code

2013-07-07T21:16:00.002+02:00

Forrige søndag klarte jeg ikke å bestemme meg for fakta eller fiksjon. Jeg endte selvfølgelig opp med den som virket mest spennende ....
Og nå, en uke senere, er jeg midt i bok nummer 3 i denne serien.
Alex Scarrow har snekret sammen en serie bøker om tidsreiser som er både original og morsom.
Maddy fra 2010, Sal fra 2026 og Liam fra 1912 skulle alle dø. I siste øyeblikk får de valget; du kan dø nå, eller bli med i et team som skal passe på at tidslinjen holder seg der den skal holde seg. Teknologien har kommet så langt at tidsreiser er mulig. Dessverre misbrukes dette av folk som synes de vet hvordan historien bør være og som da blander seg inn i historiens løp - som regel med katastrofale følger.
Så langt har jeg lest om nazister (bok 1), dinosaurer (bok 2), og befinner meg nå i Sherwoodskogen hvor verken Robin Hood eller Rikard Løvehjerte følger skjema ...
Ah, finnes det noe bedre enn bøker som virkelig får leselysten til å boble ... det var et retorisk spørsmål - dere vet alle hva jeg snakker om!

Nuvel, her er smakebiten: Fra kapittel 64 (serien leses på min lille Kindle)

If Richard wanted to besiege this town, then he was going to have a hard time of it. The walls were good, the town's position a strong one. There appeared to be good supplies of food within and a population that appeared to make a stand for him.
But the Grail?
Has he found it yet?

(Dette er Prins John som har rotet bort kong Rikards skatt og som er noe skjelven ved tanken på at broren kanskje ikke vil være så veldig tilgivende ...)

Flere smakebiter som alltid, finner du her: Flukten fra virkeligheten

Smakebit på søndag - jeg kan ikke helt bestemme meg ...

2013-06-30T01:16:00.002+02:00

Jeg har to smakebiter denne uken. Mest fordi jeg ikke kan bestemme meg for hvilken jeg skal kjøpe først, så jeg har lastet ned et par smakebiter på min lille kindle.

Den første er en faktabok om livet i Jane Austens England. Forfatterne vil gjerne fortelle hvordan vanlige folk hadde det på denne tiden. Det hørtes spennende ut, men jeg er litt tja. Det virker fryktelig tørt, men det går seg kanskje til. Research er ikke alltid lystbetont, og jeg sutrer litt når det er kjedelig - det er som å grave etter gull i et digert fjell. Dessuten var forholdene i Norge på denne tiden var annerledes enn forholdene i England, så det er ikke alltid det er så mye jeg kan bruke.

Smakebiten: "Smock weddings" were a peculiar type of ceremony in which the bride was married naked - although usually she was barefoot and en chemise, wearing only a shift ("chemise"), smock or sheet for propriety. The point was that she brought no clothes or property to the union, the husband-to-be was thought not liable for any debts she might have.

Den andre smakebiten er rent lystbetont. Jeg så boken i Ark i går - og tok bilde av den ... slik at jeg skulle huske tittelen. Det viser seg at dette er først bok i en serie på syv.

Den handler om tidsreiser. En ung mann fra 1912, en ung kvinne fra 2010 og en tretten år gammel jente fra 2026 rekrutteres til et superhemmelig byrå for å redde tidslinjen ... Siden jeg er litt sci-fi sprø, så måtte jeg jo bare sjekke ut det.

Smakebiten: "She's dying, Liam. The Titanic's back is going to break in just a few seconds. If you believe in God, you might wish to join him now. If you stay here, I assure you, it'll all be over very quickly for you, "

Ganske stilig, hva?

Flere sommersmakebiter hos Mari som alltid: Flukten fra virkeligheten

Jeg har ikke falt av nettet ...

2013-06-27T04:03:00.000+02:00

Ferietid er i gang allerede, tiltross for at regnværet utenfor kontoret mitt får det til å ligne mer på september enn på juni. Jeg er veldig glad, siden jeg jobber adskillig bedre når det er kjølig ute ...
Jeg jobber på spreng for å få ferdig Skjebnesøstre 12 før redaktøren, språkvasker og trykkerifolk drar på ferie - de venter alle på manus. Noe som kan være ganske skummelt når man sitter her foran skjermen og skal "forfatte" noe som også helst skal være bra, ikke bare ferdig ...
Forfatteren skal også ha ferie, og selv om datamaskinen blir med på ferden, så tror jeg både den og jeg har godt av litt luftforandring.
Hvor veien går?
Hm. Det er jeg ikke helt sikker på henne. ltalia kanskje? Eller England?
Kanskje jeg skal trekke lodd?

God ferie til dere alle, og glem nå endelig ikke å ta med en god bok eller flere ... :D