VinGuris - Vin & Mat blogg

Pavlova 17 - maikake

noreply@blogger.com (VinGuri) — Tue, 10 May 2011 21:28:00 +0000

Pavlova 17 - maikake

BUNN:
5 eggehvitter stivpiskes.
Pisk inn 200 gram sukker når eggehvittene har begynt å skumme.
1 knivsodd salt.
1 teskje eddik.

Bre marengsen utover bakepapir. Lag en kant, slik at kremen vil holde seg på plass. Stekes på 150 grader ca times tid.

FYLL:
Stivpisk 3 dl fløte
1 pakke vaniljekrem blandes inn

Strø over masse, masse frisk bær, jordbær, bringebær, blåbær, rips og det du måtte ha for hånden. Gjerne et dryss melis eller sjokolade også.

Denne kaken kan du og lage dagen i forveien og da kan den stå tildekket i kald ovn til dagen etter.

Verdens beste - Kvæfjordkake

noreply@blogger.com (VinGuri) — Sun, 08 May 2011 20:50:00 +0000

Verdens beste - Kvæfjordkake

Ingredienser:
150 gr smør
150 gr sukker
6 eggeplommer
150 gr hvetemel
7 ss melk
1,5 ts bakepulver

Framgangsmåte:
Rør smør og sukker hvitt.
ha i eggeplommene, et av gangen
sikt i hvetemel og bakepuver og tilsett melken.

Marengs:
6eggehviter stivpiskes før en tilsetter 300 gr melis.
Dette smøres på kakedeigen. Strø over ca 50 gr hakkete mandler.
kaken stekes på 170 grader på nederste rille i 30 min. del kaken tvers over og ha vanilekrem og litt stivpisket fløte på halve kaken. ta andre del over

Foto: Tine.no

Lettvint fiskegryte med sopp og grønnsaker

noreply@blogger.com (VinGuri) — Sun, 08 May 2011 20:37:00 +0000

Lettvint og herlig fiskegryte som passer ypperlig til middag i en travel hverdag.

Ingredienser
4 dl fiskekraft
400 g laksefilet , ørret, steinbit eller torskefilet
1 stk purre
2 stk gulrot
100 g aspargesbønner
8 stk frisk sjampinjong
2 ss meierismør
½ ss hvetemel
1 ½ dl matfløte eller melk

Fremgangsmåte
Kok opp fiskekraften og la fisken trekke i kraften ca. 5 minutter. Ta den opp. Skjær opp grønnsakene og la dem trekke i fiskekraften til de er såvidt møre. Ta dem opp.
Lag saus av smør, mel og fiskekraft. Smelt smøret i en kjele. Rør inn melet og spe med den varme fiskekraften og fløte/melk. La det koke ca. 5 minutter.
Legg i fisk og grønnsaker og server fiskegryten nykokte poteter til.

Foto: melk.no

Italiensk Pizza

noreply@blogger.com (VinGuri) — Sun, 08 May 2011 20:21:00 +0000

Italiensk Pizza

Deig:
4 dl Hvetemel
1,5 dl lunktet vann
1/2 pose tørrgjær
Litt salt

Slik gjør du
1. Bland og kna deigen godt. Arbeid deigen til den er fast og fin.

2. La den heve ca en halv time, jeg bruker plast over bollen for at den ikke skal tørke ut. Nå lager du pizzasausen som beskrevet under her.

3. Forvarm ovnen din til 250 grader.

4. Ta deigen ut av bollen og kjevle den så flate du overhode får den og legg pizzabunnene på ei plate med stekepapir.

5. Smør utover pizzasaus, dryss over ost, Bruk halvparten av mozerella ost og andre halvparten med norvegia eller jarlsberg. Parma skinke legges på toppen. og pynt pizzaen med hva du ellers vil.

Stek nederst i ovnen i 5-10 minutter avhengig av hvor tykk du har laget deigen.

Pizzasaus lager du når deigen heves
Ingredienser:
2 store tomater (må skoldes), eller en boks hermetiske tomater
4 tørkede soltørkede tomater
3 fedd hvitløk, finhakket
Basilikum og oregano fersk etter smak og behag. Tørket fungerer også ok.
litt salt
En desj olivenolje
Eventuelt litt sukker

Fremgangsmåte:
1. Fjern skallet fra tomatene.

2. Finhakk de soltørkende tomatene og ha dem i en kasserolle sammen med tomatene, olje, salt, hvitløk, basilikum og oregano.

3. Mos alt sammen med en potetmoser eller stavmikser.

4. La småkoke 20-30 minutter til store deler av væsken er fordampet. Rør om av og til.

5. Kjør sausen med stavmikser eller i blender/hurtigmikser til den blir helt jevn.

6. Smak til med litt sukker om du ønsker en søtere smak.

Velbekomme!

Hetvin

noreply@blogger.com (VinGuri) — Sun, 08 May 2011 15:34:00 +0000

Alkoholinnholdet i vinen avgjør om det er hetvin eller lettvin/bordvin.
Vanlig hetvin inneholder over 14 % alkohol, vanligvis 16 - 20 %

Vin laget av frukt og bær.
1. Vask frukt og bær med skall slik at de ikke mister for mye saft. Bløte bær settes uten vasking. Det er ikke nødvendig å fjerne stilker fra feks solbær og rips.

2. Rens frukten grundig, råte og skadde deler må fjernes. Skjær frukten i små stykker, kvern kan også brukes, eller knus frukten. Det er viktig at det brukes redskaper av tre, plast, eller rustfritt stål til dette arbeidet.

3. Tilsett lunkent vann til fruktmassen er dekket, og litt til. Kontroller at temperaturen er mellom 15 og 25 oC før du tilsetter gjær, gjærnæring og svovling. Tilsett 200 gram sukker og rør godt. Dekk til massen med et klede eller plastfolie. La massen stå i 3 - 7 dager under stadig omrøring.

4. Sil fra saften feks gjennom et klede av gas eller striepose opphengt på stativ til å frasile saften med. Saften (mosten) kan presses ut ved å vri posen. Resten kan røres ut i litt lunkent vann og siles på nytt.

5. Løs opp ca halvparten av sukkeret i den frasilte saften som så helles på ballongen. Fyll på vann (ca 20 oC) til 3/4 av sluttvolumet. Ryst ballongen forsiktig og sett bomullsdott i åpningen. Ballongen rystes forsiktig flere ganger hver dag.

6. Etter at vinen har gjæret i 6- 10 dager løses den siste halvpart av sukkeret i den gjærende mosten. Det beste er å helle noe av den gjærende mosten over i en plastbøtte eller liknende og røre ut sukkeret slik at det er helt oppløst. Oppløsningen helles forsiktig tilbake og ballongen rystes forsiktig.

7. Etter 2- 3 dager eller når den verste skummingen har gitt seg, fylles det resterende vannet på ballongen slik at denne blir full. Sett på gummihette og gjærlås og sett ballongen til utgjæring. Utgjæringen tar vanligvis 4 - 12 uker.

8. Ca 1 måned etter at gjæringen er over (gjærlåsen plopper ikke mer) bør vinen stikkes om, dvs at vinen skal skilles mest mulig fra bunnfallet som kastes. Først settes ballongen på et bord og står helt i ro et par dager. Tapp så vinen over på en annen ballong eller i et annet kar ved hjelp av en hevert. Det gjelder å få med seg mest mulig vin og minst mulig bunnfall. Gjør rent gjærlåsen, gummihetten og ballongen. Fyll nytt vann i gjærlåsen og sett vinen på et kjølig sted (10 - 15 o C) i ca 3 mnd før neste omstikking. Husk å svovle ved hver omstikking.

9. Når vinen er helt klar kan den tappes på flasker.
Dersom du synes vinen er for tørr(sur), kan du ettersøte den mens den fremdeles er på ballongen. Prøv med ca 50 g sukker om gangen. Oppløs sukkeret i litt av vinen og hell det tilbake på ballongen, og prøv deg fram, til du synes vinen er passe.

Til slutt husk at vinen vil smake bedre etter lagring og bør være minst 1 år før den drikkes.

SitronFromasj

noreply@blogger.com (VinGuri) — Sun, 08 May 2011 14:53:00 +0000

SitronFromasj
Ingredienser

16 pl gelatin
7,5 dl kremfløte
1,5 dl sukker
2 stk sitron

Fremgangsmåte
Bløt gelatinplatene i kaldt vann i 5-10 minutter. Klem vannet ut og smelt dem i et par skjeer kokende
vann.
Visp fløten stiv med sukker og rør inn sitronsaft og -skall. Rør inn gelatinen.
Hell massen i form skylt med kaldt vann. Sett fromasjen i kjøleskap så den stivner.
Hvelv den før servering og garner eventuelt med revet sitronskall.

Løvetannvin

noreply@blogger.com (VinGuri) — Sun, 08 May 2011 14:20:00 +0000

Løvetannvin

Ingredienser til 5 liter Løvetannvin
3 liter løvetannblomst uten stilk.
4 liter vann
1750 g. sukker
3 sitroner

Framgangsmåte
1) Plukk blomstene en varm solskinnsdag.
2) Legg blomstene i en bøtte. Kok opp vannet og hell det over blomstene. La det stå i et døgn.
3) Sil bort blomstene. Tilsett sukkeret. Skjær sitronene i skiver (fjern kjernene) og legg dem i. Legg på et lokk e.l. som ikke er for tett. La det stå i 3 uker eller til vinen har sluttet å
gjære.
4)Filtrer vinen f.eks. gjennom et kaffefilter. Hell vinen i en 5 liters ballong, og la den stå i romtemperatur i minst et år.
5) Fyll på flasker, uten å få med bunnfallet. Lagres et år til.

Kilde: Alt om mat" nr. 5 1976

RipsVin

noreply@blogger.com (VinGuri) — Sun, 08 May 2011 14:07:00 +0000

RipsVin
Ingredienser
*12 kg. rips
*ca 14 l. vann
*Bordvinsgjær
*Gjærnæring 8 g.
*Bentonit 15 g.
*3 pk. pectolase (vinenzyme) totalt 7.5 g.
*Svovel 3g.
*Gjærstopp 5 g.
*Kieselsol 30 g.
*Gelantine 1 ts.
*Sukker ca 4.2 kg.
*En neve rosiner (25-30 stk)

Plukk 12 kg rips, plukk vekk "innskrumpede" bær, fjern blader og ta gjerne en del av stilkene vekk. Skyll av dem, ha dem i 2 bæreposer og sett dem i fryseboksen i minst 48 timer.
Ta opp bærene og legg dem i en balje/gjæringsspann på minst 30 l.

Lag Forsats

Når bærene har begynt å tine (etter ca 2 timer) lager du til en forsats. (Kok opp 2 l. vann tilsatt 350 g. sukker. Når det har kokt opp legger du oppi rosinene, og legger et lokk over. Når det har stått et kvarters tid, moser du rosinene lett med en potetstapper/treskje e.l.
Straks blandingen er avkjølt til ca 25 grader tilsetter du gjær og gjærnæring. Legg et klede/lokk over og sett det lunt.

Når bærene har tint (3-5 timer etter at du tok dem ut fra fryseboksen) moser du dem i baljen med en potetmoser, tresleiv e.l., eller gjør som franske vinbønder, trakk oppi baljen :-).
Kok deretter opp 9 l. vann og 2.5 kg. sukker, hell det over bærene, vent til blandingen er avkjølt til 25 grader, tilsett bentonite og pectolase. Tilsett forsatsen med rosinene som nå forhåpentligvis har begynt å gjære. Sett på lokk, uten gjærlås, dersom du bruker gjæringsspann eller legg et rent klede over dersom du bruker en vanlig balje. Sett det lunt d.v.s. ca 23 grader.

Bærene vil flyte opp, og det er viktig at du dytter dem nedi med en ren sleiv e.l. så ofte du har tid. Strø evt. over 100 g. sukker hver kveld det virker konserverende, og hjelper til med å holde bærene nedi satsen.
Husk å trekke den sukkermengden fra totalen

Sil fra Bærene
Når det har vært synelig gjæring i 4 døgn skal bærene siles ifra.
Du kan bruke et sileklede som du binder over bena på en krakk, selv har jeg brukt en pastasil, som har såpass store hull at den ikke tetter seg til, samtidig som hullene er så små at hele bær ikke slipper igjennom, eller du kan bruke et vanlig dørslag.
Du skal nå stå igjen med 17-18 liter, har du mindre kan du helle så mye kokende vann som du mangler over bærmassen, og sile en gang til, eller du kan ganske enkelt øke vannmengden noe ved neste vanntilsetning. Har du for mye, bør du minske neste vanntilsetning. Totalt bør du etter andre tilsettning av vann ha 23 l. væske
Ha den avsilte mosten på en ballong eller i et gjæringsspann, og sett på gjærlås. Når du ser at det gjærer tydelig, koker du opp ca. 5 l. vann og sukker. (I utgangspunktet skal du bruke 1 kg. , men trekk ifra den mengden du evt. har strødd over bærene under massegjæringen.)

Gjæring
Nå skal det stå å gjære i ca 14 dager, eller til det går oppimot 1 minutt mellom hvert "plopp" i gjærlåsen. Beveg såvidt på dunken hver dag, slik at mosten blander seg litt.
Mål vinen med en oechselmåler. Dersom oechselgraden er over 10 skal du bare la den fortsette å gjære. Dersom den er under 10, tapper du av litt vin, og tilsetter ca 0,5 dl. sukker for hver oechselgrad den er under 10, da vil ochselgraden ende opp på 10 igjen. La det gjære i 2-3 dager, mål vinen og evt. gjenta prosessen. På den måten maksimeres alkoholinnholdet, og vinen blir mer holdbar og fyldigere.

Vi bruker bordvinsgjær, så du skal ikke være redd for at vinen blir altfor sterk. Den vil sannsynligvis ikke komme over 15%.

Stikking og klarning av vinen
Når det er mer enn 2 minutter mellom hver plopp i gjærlåsen, kan du regne vinen som ferdig. La den stå iro 1 døgn, stikk den om, og få vekk noe av det groveste bunnfallet. Tapp av 1 l. vin, løs opp svovel og gjærstopp hver for seg i 1/2 liter av denne vinen. hell det tilbake på ballongen og rist godt. De neste 3-4 dagene skal vine luftes for å få ut kullsyren. Rist dunken 2-3 minutter 2-3 ganger dagelig i de neste 4 dager. 5-te dagen lar du ballongen stå iro. Stikk om vinen igjen.
Tilsett kieselsol, og rist dunken godt i etpar minutter. Løs opp 1 ts. gelantine i et 1/2 glass vann. La det stå å svelle i 1/2 time. Fyll opp glasset med varmt vann. Tapp av 1 liter vin, og rist/visp gelantinen inn i vinen. La ballongen stå iro i overkant av en uke. Stikk om vinen igjen, uten å få med bunnfallet. Nå skal vinen luftes igjen. Rist vinen godt 3-4 ganger dagelig, i 1-2 minutter, i 3-4 dager. Deretter står vinen iro i etpar døgn. Stikk om vinen igjen. Sett på gjærlås og la den stå iro i 1-2 uker. Dersom det nå har blitt dannet bunnfall, stikker du den om igjen. Dersom den er 100% klar, er den klar til å tapes på flasker.

Egner seg både som dessertvin, avkjølt som aperitiff og den kan blandes med litt sitronbrus/farris og serveres med isbiter. Styrke ca 14%, oechselgrad 8-10.

Vinlegging fra sett

noreply@blogger.com (VinGuri) — Sun, 08 May 2011 14:06:00 +0000

Vinlegging fra hurtigvinsett er den enkleste og raskeste måten å lage god, hjemmelaget vin på. Med settet følger det en detaljert oppskrift, og det skal mye til for å mislykkes. I tillegg til det tradisjonelle typene som rødvin, hvitvin og rose, får man også en rekke hetvinsvarianter som portvin, sherry, madeira, campari, vermouth og fruktaperitiffer.

Hetvinsvariantene er nesten alltid tilsatt aromaer, essenser, ekstrakter eller urteblandinger som gir dem smak tett opptil orginalvarer. Disse essensene er viktige for smaken. Ta f.eks. sherry. Orginalen er tilsatt brandy, den er fatlagret i årevis og den er ofte lagret på flaske før den blir solgt. Den smaken som da utvikles ville man ikke komme i nærheten av engang uten å jukse og tilsette litt sherryaroma.
Jeg deler vinsett grovt inn i 2 typer, druebaserte og fruktbasert.
Druebaserte består kun av konsentrert druemost, og de er ofte "fullsukret", d.v.s. at druesukkeret ikke er fjernet fra mosten.

Fruktbaserte inneholder også ofte druesaft, men har også most fra forskjellige andre frukttyper blandet i mosten, som oftest inneholder de eple, og i røde viner brukes også hyllebær. Andre frukter som brukes er nyper, kirsebær, stikkelsbær og rips. Denne typen sett inneholder som oftest ikke sukker, og du må tilsette vanlig strøsukker for å oppnå ønsket alkoholprosent.

Mange fruktvinsett tar sikte på å "etterligne" druevin i størst mulig grad, og det har også mange produsenter lykkes bra i. Et eks. hyllebærsaft smaker ikke som rød druesaft, eplesaft smaker ikke som druesaft, det gjør heller ikke hyllebær, men blander man disse tre safttypene i riktig fohold er det mulig å få fram en most som gir en vin som smaker tett opp til druevin.

De fleste fruktvinsett om selges i Norge blir produsert i Danmark. På 50 og 60 tallet var vinleggingen veldig populær hobby i Danmark, dette var før EF, og vinprisene var temmelig høye.
L.Larsen, oppfinneren av L.Larsen org. hjemmevin, så muligheten for å tjene penger på folks vintørst. Problemet var bare at i Danmark var det på den tiden forbudt ved lov å bruke druesaft til å lage vin av. Kun danske frukter var lovlige. Det ble derfor lagt ned stor innsats for å finne saftblandinger som gav en vin som var tilnærmet lik druevin. Når så Danmark kom med i EF, falt prisen på utenlandsk vin kraftig. Fokus ble nå rettet mot Norge, og eksporten av danske hurtigvinsett til Norge økte kraftig.
På det norske markedet er det idag et titalls hurtigvinmerker som er produsert i Danmark.

Ting å passe på
Som sagt inneholder settene en detaljert oppskrift, og det lønner seg å holde seg til den i størst mulig grad, men jeg vil alikevel komme med noen råd.
*Vær litt forsiktig med sukkermengden. Den mengden som er oppgitt i oppskriften baserer seg på et gjennomsnitt av folks smak, liker du tørr vin, lønner det seg å redusere sukkermengden med 2-300 g. på et 20 liters sett.
*For urter/essenser gjelder det samme, ikke tilsett alt på en gang dersom du er usikker på styrken på disse.
* Ikke tilsett mer sukker enn det som står oppgitt i oppskriften for å få høyere alkoholinnhold. Som regel brukes en gjær som er tilpasset den sukkermengden som er oppgitt i oppskriften. Det eneste du oppnår er derfor å få en for søt vin.
* Dersom vinen av en eller annen grunn skulle stoppe å gjære, ikke tilsett andre gjærtyper. Kontakt produsent/importør og få tilsendt ny gjær av samme type. NB! Noter deg vinens oechselgrad før du kontakter leverandør. For å få vinen igang igjen, må du sannsynligvis lage en forsats.
*I enkelte oppskrifter oppgis det at alt sukkeret tilsettes på en gang. Det er en framgangsmåte jeg ikke vil anbefale fordi:
1)Sukker virker konserverende på vinen. Les mer. Jeg vil derfor ikke anbefale å bruke mer enn 250 g. sukker pr. liter ifra starten av. Et eksempel: Hetvinsett med 6 kg. sukker, 18 l. vann +konsentrat.
Gjør følgende: Bland ut 3 kg. sukker i 12 l vann og konsentratet. Når det har gjært i 3-4 dager kan du tilsette resten av vannet/sukkeret.
2) Vinen har lett for å gjære over når alt vannet og sukkeret tilsettes på en gang. Volumet på vinen øker gjerne med 30-40% under "stormgjæringen"
3)Det er greit å ha litt "justeringsgrunnlag" dersom du av en eller annen grunn skulle få problemer med gjæringen. Den resterende sukkermengden kan da brukes til en forsats, eller du kan rett og slett la være å tilsette alt sukkeret.
*Se på det å lage vin av sett som en nyttig læring. Sammenlign dine erfaringer med informasjon du finner på denne siden og i annen litteratur. Bruk oechselmåleren flittig og gjør notater fra dag til dag om utvikling i oechselgrad, temperatur, mengde sukker tilsatt o.s.v. Dette vil komme godt med neste gang du legger vin av sett, og ikke minst dersom du vil prøve å lage vin fra grunnen av.

Sukkerets konserverende virkning.

noreply@blogger.com (VinGuri) — Sun, 08 May 2011 14:04:00 +0000

Sukkerets konserverende virkning.
For mye sukker i vinen kan føre til at vinen ikke gjærer. Grunnen er at sukker gjør at bindingene i vannet blir sterkere. Man kan se at vannet blir "tykkere". Når sukker gjærer til alkohol dannes karbondioksyd som et avfallstoff. Når sukkerkonsentrasjonen blir for sterk, vil vinen rett og slett ikke klare å kvitte seg med karbondioksyden, og gjæren blir "kvalt." Hvor mye sukker vinen tåler avhenger av hvilket stadium den er på i gjæringsprosessen og av gjærtype, men for sikkerhetskyld vil jeg anbefale at vinen aldri har en oechselgrad på over 120.

Modning av vin

noreply@blogger.com (VinGuri) — Sun, 08 May 2011 14:00:00 +0000

*Bruk vinflasker og naturkork.
*Vær nøyer med renhold av flasker før du tapper vin på dem.
*Jevn temperatur helst 7-10 grader i vinkjelleren. Om temperaturen svinger fra 3-4 grader den kaldeste vinterdag til 11-12 om sommeren har ikke allverden betydning, dersom det foregår en jevn temperaturendring. Daglige svingninger på 2-3 grader er langt verre.
*Unngå trekk
*Oppbevar flaskene liggende slik at vinen holder korken våt.
*Høy luftfuktighet i vinkjelleren er en fordel, da vil korken også beskyttes utenfra.
*Unngå å bruke lysrør eller sparepærer i rom hvor vin oppbevares, uv-lys kan skade vinen.
*Luft påvirker vinen, det er derfor en fordel at de flaskene, av en vintype, som har mest luft mellom kork og vin, brukes først.

Hvorfor er egentlig vin en holdbar vare?
"En bestemt vins smaksmessige høydepunkt, finner vi et sted på veien mellom saft og eddik"
Vin består av en rekke "kjemiske" stoffer. De viktigste er alkoholer, syrer, sukker og vann, i tillegg har vi mineraler, vitaminer, salter og amminosyrer.
I forbindelse med lagring og modning skal vi først og fremst se på alkohol og syre.
Uten et innhold av alkohol og syre ville ikke vinen hatt lengre "datostempling" enn utspedd saft. Det er først og fremst alkoholen som gjør at en vin kan lagres over tid. Den hindrer bakterievekst av f.eks. eddiksyrebakterier og hindrer også soppvekst, som kunne ført til villgjæring. Alkoholen består i hovedsak av etanol, men vin inneholder også små mengder metanol, propanol o.s.v.
Syre er en annen viktig bestandel som også bidrar til å øke holdbarheten. En en fruktvin finner vi en rekke forskjellige syrer, som eplesyre, garvesyre, sitronsyre, vinsyre og oxalsyre. I tillegg blir det dannet små mengder svovelsyre i forbindelse med svoveltilsetning, det er som oftest litt kullsyrerester ifra gjæringen, det vil "alltid" dannes mikroskopiske mengder eddiksyre og ofte vil det være litt maursyre, brukes steinfrukter som kirsebær, vil vinen også inneholde et blåsyrelignende stoff som finnes i kjernen (smak av bitre mandler).

Normalt syreinnhold i ferdig vin ligger på ca 6-8 g. pr. liter. Eplesyren og sitronsyrens bidrag er i første rekke å gi vinen en frisk og fruktig smak. En vin som mangler syre vil virke "flat" i smaken. I den forbindelse er det viktig å huske på at dersom du har hardt vann, må du tilsette ekstra syre, gjerne iform av sitronsyre. Prøv deg fram med f.eks. 50 g. ekstra pr. 20 liter.
Alle syrene bidrar også til at en vin blir lagringsdykrig, men det er i første rekke garvesyren som finnes i f.eks. fruktens skall og ofte i kjernee som bidrar her. Garvesyre kan forøverig også kjøpes i pulverform på apoteket.
I denne sammenheng vil jeg også nevne oxalsyren som finnes i rabarbra og villplommer bla.a. Dette er en syre som er "litt" giftig og kan være mageirriterende og binder også kalsium, og tapper det ifra kroppen. I det aller meste av litteratur om vinlegging, blir det anbefalt at man tilsetter kritt til vinen og fjerner oxalsyren på den måten, men i likhet med garvesyre gjør den vinen lagringsdyktig og effekten vil gradvis forsvinne med lagring. Er man en tålmodig sjel og lar vinen ligge å godgjøre seg i 5-10-15 år kan man beholde oxalsyren i vinen.

Hva skjer i forbindelse med vinens modningsprosess?
En rekke kjemiske reaksjoner foregår, men de to viktigste er:

Alkoholen oksyderer, det fører til dannelse av aldehyder.
Estere dannes når de forskjellige syrene reagerer med alkohol. Det at det dannes estere av alkohol og syre fører til at vinen endrer karakter. En ester er ikke så ulik det vi normalt forbinder med en essens, og kan utvikle totalt forskjellig lukter og smaker, alt etter hvilke syrer og alkoholer som inngår i forbindelsen.
Både oksydasjon og den kjemiske reaksjonen mellom syre og alkohol tar tid, den starter allerede mens vinen gjærer men den videre prossess kan pågå i flere tiår.

Når er vinen på topp? Vi har to tommelfingerregler å gå utifra. Jo mer syre, (spesiellt garvesyre) jo lenger lagring tåler den og jo høyere alkoholprosent jo lengre lagring tåler den.
Legg merke til at jeg skriver "tåler" og ikke "trenger". Selv om en vin tåler 5 års lagring, er den kanskje smaksmessig på topp etter 2 år.
Andre ting som spiller inn utenom syre og alkohol er hvor mye luft vinen er blitt tilført under omstikking, lufting, svovelinnholdet, hvor mye luft som er på flaska mellom korken og vinen, lagringstemperatur, svingning i lagringstemperatur, luftfuktighet i vinkjelleren, korkkvalitet o.s.v. o.s.v. Den eneste sikre indikator på at en hjemmelaget vin er klar for konsum er din egne gane. Med kjøpt vin stiller det seg noe anderledes, vinen blir ofte ikke lagt ut for salg før den er moden, og når det gjelder unge viner, har som oftest trente vinsmaker gjort seg opp en mening om når vinen er klar for konsum.

Tapping av vin

noreply@blogger.com (VinGuri) — Sun, 08 May 2011 13:57:00 +0000

Før tapping på flasker skal vinen være 100% klar og fri for kullsyre. Det siste sjekker du med å ta dunken som er stukket om for siste gang. Legge hånden over åpningen og riste godt i 30 sek. freser det i åpningen når du slipper opp hånden, må dunken ristes litt. Ikke tapp vinen på flasker før det er helt dødt når hånden løftes. Alt som skal brukes til oppbevaring av vin må være helt rent, bruk et spesialrengjøringsmiddel som ikke etterlater såperester.

Tapping på vinflasker
Jeg synes vinflasker er det som egner seg best til oppbevaring av hjemmelaget vin. Før du starter tappingen har du så mange korker som du trenger (+1-2 i reserve) og har dem i en brødpose. Fyll på med kokende vann rett fra kranen (la det renne kun varmt vann en stund før du fyller posen) knyt igjen og legg i vasken. (Noen sverger til å koke korkene under lokk i 1/2 time. Dette vil jeg ikke anbefale. Kokes de ødelegges korkene. De blir harde og smak frigjøres) Bruk hevert og tapp vinen direkte fra ballongen og over på flaskene. Stopp før vinen når helt til topps. Tapp over i flasker og tapp en slump vin i et litermål eller annet redskap med helletut, og juster vinmengden i den enkelte flaske. Jeg synes mellom 5 og 6 cm fra tuten er passe nivå (d.v.s. 1-2 cm fra vinen til korken). Bruk et skikkelig korkapparat til å sette i de oppbløtte korkene. Da ødelegger du ikke korken, du risikerer ikke å knuse flaskene som du risikerer når du bruker korkdunker og du sliter deg ikke ut.
Deretter setter du på krympekapsler. Det gjøres best ved hjelp av damp fra en kaffekjele eller varmepistol. Tørk av flaskene med en ren klut, og sett på etiketter.

Glassflasker med skrukork
Nest beste oppbevaringsmetode etter min mening. Fyll flaskene nesten helt opp. (1.5 cm luft) før kork settes på. Det er en fordel om flaskene har farget glass.

Pappvinsett
Du kan enten vaske utav de som man får kjøpt på Polet, eller kjøpe nye sett i forretninger som selger vinleggingsutsty o.l. Du finner størrelser fra 3-20 liter. Egner seg til hetviner som er smaksatt f.eks. vermouth og aperitiffer. Er også velegnet til rødvin og hvitvin som skal drikkes iløpet av 3-4 måneder. En treliters er også greit å ha stående på kjøkkenet, "husholdningsvin" er godt som tilsetning i sauser, gryteretter o.l.

Oppbevaring på ølflasker
Har du kapseljern og kapsler, kan du oppbevare vin på ølflasker. Spesiellt egnet til hetvinstyper som vermouth, hvor det blir mye for en person å drikke en helflaske, og til "matlagingsvin" hvor man ofte ikke trenger en hel flaske.

1.5 liters brusflasker
Jeg er ikke så veldig glad i den oppbevaringsmetoden, men det fungerer forsåvidt ok. Fylles helt opp, de er litt "elastiske" og tåler evt. volumedringer på vinen som skyldes temperaturforandringer.

Klaring av vin

noreply@blogger.com (VinGuri) — Sun, 08 May 2011 13:55:00 +0000

"Klaring av vinen"

Vinen klarner av seg selv hvis man tar tiden til hjelp. Tilsettes ikke klarningsmiddel kan du regne med klarningstid på ca 1/2 år. Du bør stikke vinen om 3-4 ganger iløpet av denne tiden, slik at vi får vekk døde gjærceller som legger seg i bunnen av dunken, og gir vinen usmak. Skal du klarne med "naturmetoden" vil jeg foreslå følgende metode. Sett dunken kaldt, stikk om etter 14 dager. Stikk om igjen etter nok en måned. Stikk om etter 2 måneder, siste omstikking etter 3 nye måneder altså totalt 6 måneder og 14 dager fra start. Er ikke vinen 100% klar nå bør du bruke klaringsmiddel.
Mekanisk klaring
Med mekanisk klaring mener jeg bruk av filterapparat som er spesiallaget for klaring av vin. Disse gjør vinen 100% klar, men jeg vil anbefale at du klarer vinen ved hjelp av kieselsol/gelantine etpar dager før du går igang, eller i det minste lar vinen stå iro 3-4 dager slik at du får felt ut det verste gørret. Et filterapparat koster 100-150,- og en filterplate som brukes en gang koster ca 10,- Går du rett på uten å ta deg tid til å klarne vinen litt på forhånd er det viktig at du starter med et grovt filter og går over til et finere etter at du har latt vinen gå igjennom en gang, ellers vil det tette seg fort. Les mer.

Kjemisk klaring
Det finnes et titalls "kjemiske" stoffer som kan brukes til å klarne vin, noen av dem setter smak, andre skal tilsettes i så små mengder at det er upraktisk å bruke dem, andre er veldig dyre og atter andre "stjeler" smak ifra vinen. De fleste bruker nå et eller flere av følgende fire kieselsol, gelantine, pectinase og bentonite. Virkemåten er beskrevet her.

Andre klaringsmetoder som nå blir lite brukt.

*Aktivt kull. Effektivt klaringsmiddel, men fjerne både lukt, smak og farge fra vinen. Kan brukes på "udrikkelig" vin som da kan tilseetts i bowles e.l.

*Eggehvite. Reagerer med garvesyre og utfelles sammen med uklarheteer.

*Tørket og finknust eggeskall. Samme virkning som over.

*Husblas Kjenner ikke til virkemåte og framgangsmåte

*Agar-agar Kjenner ikke til virkemåte og framgangsmåte

*Skummet melk. Gjør ikke vinen 100% klar, men har en klarnende effekt og kan brukes til å pynte på grå/brun misfarget vin.

Hva gjorde jeg feil

noreply@blogger.com (VinGuri) — Sun, 08 May 2011 13:50:00 +0000

Vinen gjærer ikke.
Gjæringen stopper opp for tidlig.
Vinen stopper opp etter kort tids gjæring.
Start med å måle vinens oechselgrad. Under spesiellt gunstige forhold når det gjelder gjærkvalitet, temperatur og næring kan en bordvinsats gjære ut på en ukes tid.
En vinsats som har startet gjæringen dør ikke ut av seg selv uten videre. Grunner til at gjæren dør er følgende:
For varmt d.v.s. at hele satsmengden kommer opp i temperaturer over 30 grader, eller høyere dette er avhengig av gjærtype.
For mye eller for lite sukker. Mål vinen med en oechselmåler.
Oechselgrad under 5.
Oechselgrad over 120.
For høyt alkoholinnhold. Gjæren dør når vinen oppnår et gitt alkoholinnhold.
Vinen stoppes kjemisk, ved tilsetning av svovel eller gjærstopp, eller ved at konservert saft, eller bær med høyt innhold av konserveringsmiddel blir tilsatt.
Kulde/trekk kan stanse gjæringen, men vil som regel bare bremse den.

Vinen startet aldri å gå.
Mål oechselgraden. Er den over 120?
Ja
Vinen kan være så søt at den ikke starter. Grunnene er at når satsen inneholder mye sukker blir bindingene i vannet sterkere enn de ellers ville ha vært. Når vinen gjærer blir det dannet karbondioksyd. Når sukkerlaken blir for sterk klarer ikke vinen å kvitte seg med karbondioksyden, og gjæren blir karbondioksyd forgiftet eller kvalt.
Tips: Prøv å spe ut en liter vin slik at oechselgraden kommer i underkant av 100, la den stå sammen med dunken, dersom gjæringen tar seg opp i den utspedde vinen, kan du tappe av nok en liter, la gjæringen ta seg opp, bland med 2 liter, 4 liter o.s.v.
Dersom det ikke hjelper, tilsetter du en ny pk. gjær i en vann/vinblanding på 2 l. som holder oechselgrad ca 80-100, temp 23-25 grader. Da vil gjæren få idelle startforhold. Når det stormgjærer, kan du blande den med 2 liter fra dunken, så 4 liter, 8 liter o.s.v. se over.

Har du tilsatt svovel?
Ja Svovel er et konserveringsmiddel som brukes for å ta knekken på bla.a. villgjær, det bremser også utviklingen i vanlig vingjær, men den tåler ofte svovel godt, men ikke alltid, sjekk med leverandøren av vingjær hvis du er usikker. For å få den igang bland ut 1 l. vin med en liter vann og tilsett sukker slik at oechselgraden ligger omtrent på 80, tilsett ny gjær. Når du ser at det gjærer skikkelig blander du dette med 2 l. fra vinen som ikke gjærer. La gjæringen ta seg opp, bland inn 4 l. o.s.v.
Nei Gjæren er sannsynligvis drept på et eller annet vis. Du kan ha drept den med for varm væske, gjæren kan være gammel, den kan ha blitt dårlig oppbevart (varmt/fuktig) o.l. Restart vinen som over.

Det er også en mulighet for at frukten du bruker inneholder naturlige konserveringsmidler f.eks blåbær, dersom du bruker saft, finnes det råsafter på markedet som er så sterkt konserveret at de kan være vanskelige å få til å gå. Restart vinen som beskrevet over.

Vinen er uklar.
Vinen er uklar og den er fremdeles på dunken.

Det er viktig at vinen er 100% klar før den tappes på flasker, ha tålmodighet når det gjelder dette punktet.
Uklar vin er ikke et stort problem sålenge den står på dunken, man vil alltid få den klar. Prøv følgende:(I oppgitt rekkefølge)
Få ut all kullsyre
Sett dunken kjølig
Tilsett gelantine og kieselsol Les mer.
Tilsett vinenzyme Les mer.
Tilsett bentonit Les mer.
"Mekanisk klaring" ved hjelp av vinfilterapparat.
Det finnes også en mengde kjerringråd som skumet melk, tørket og knust eggeskall m.m. men jeg har alltid klart å få vinen klar ved hjelp av de overfornevnte.

Det er grums eller bunnfall på flaskene.
Vi snakker normalt om 3 typer
Gjærrester.
Fargen på bunnfallet er gråhvit og det er til å begynne med veldig tyktflytende. Det stivner etter hvert. Detter er det verste formen av bunnfall. Det setter litt smak på vinen og vil også følge med når du heller i glasset.
Hvordan unngå det? Det unngåes enkelt ved at vinen er 100% klar når den tappes på flasker. Dersom det allerede er et faktum, vil dekantering hjelpe. I ekstreme tilfeller er det ikke annet å gjøre enn å helle vinen tilbake på ballongen og tilsette klaringsmiddel.

Vinkrystaller. Ser ut som "snøkrystaller". Gjennomsiktige krystaller som fester seg i flaska. Smaker ingenting, og er derfor ikke å regne som et stort problem. Det største problemt er faktisk å få flaskene rene. Utfellingen oppstår p.g.a. av en kjemisk reaksjon i vinen. Graden av vinkrystaller varierer fra vintype til vintype
Hvordan unngå det? La dunken stå kaldt i 2-3 uker etter at den er klar og ferdig luftet, da vil mesteparten av krystallene utfelles i dunken.

Avfarging skjer stort sett bare med røde viner. Bunnfallet har samme farge som vinen, og vil over tid legge seg som et tynt belegg inni flaskene. Smaker lite og vil etter en tid være så fast i formen at det ikke er noe problem å dekantere det vekk.
Hvordan unngå det? Dette vil alltid skje i større eller mindre grad med røde viner. Det kan lønne seg å la vinen stå på dunken etpar uker etter at den er ferdig, men det kan alikevel komme tilbake etter en tids lagring.

Andre typer bunnfall og uklarheter kan skyldes at vinen inneholder pektintråder. Det kan skyldes støv og skitt enten i dunkene eller på flaskene. Dersom vinen er for svak eller dårlig svovlet kan man risikere at det gror sopp i vinen, det vil gjøre vinen uklar, man kan få korkrester i vinen under korkingen o.s.v. mulighetene er mange men de tre førstnevnte er absolutt de vanligste.

Dekantering

noreply@blogger.com (VinGuri) — Sun, 08 May 2011 13:43:00 +0000

Hvorfor dekantere vin?
Det er i første rekke to grunner til at vi dekanterer vin. Vi får vekk bunnfallet som har samlet seg på flasken under lagringen. I tillegg tilføres luft, og det kan ha stor innvirkning på smaken, som oftest med positivt fortegn.

Unge og underutviklede viner har mest å tjene på dekantering. Når vinen tilføres luft etter et lengre opphold på flaske "bråmodner" den, og vi får et helt annet resultat enn om vinen helles direkte i glasset fra en nyåpnet flaske.

Det er umulig å gi en fasit på hvilke viner som bør dekanteres, men som hovedregel kan man si at jo yngre vinen er, jo mer er det å tjene på dekantering. Unge viner med mye garvesyre kan godt dekanteres 8-10 timer før servering. For de fleste viner er 2-3 timer passe.

For "gamle" og modene viner er dekantering ikke å anbefale de bør åpnes rett før servering for å hindre oksydering.

Hvordan dekantere vin?
Vi trenger følgende: Korketrekker, stearinlys, en karaffel eller en godt rengjort tom vinflaske og en papirduk/ren klut.

Minst et døgn før vinen skal drikkes, tas vinflasken opp av kjelleren og settes stående, aller helst i et rom som har den temperaturen vinen skal servers i.

Åpne flasken forsiktig, unngå å rykke til. Dersom det blir det minste rykk i flasken bør den stå i ro i minst en times tid slik at bunnfallet kan roe seg igjen.

Tørk av flasketuten innvendig med papiret.
Tenn lyset og sett det på et bord ved siden av karaffelen. Løft opp karaffelen og hold den på skrå. Løft opp vinen som skal dekanteres, hold den over lyset, og hell vinen over i karaffelen. Hold øye med vinen, når du får lyset gjennom halsen, ser du godt når bunnfallet kommer sigende. Stopp dekanteringen like før bunnfallet når flasketuten.

Det som blir igjen kan enten stå iro en tid og "dekanteres" direkte i glasset, det kan brukes til matlaging, eller det kan helles bort.
Nå kan du velge om du vil helle vinen tilbake i orginalflaska etter at du har rengjort den, eller du kan servere den direkte fra karaffelen.

Policy

noreply@blogger.com (VinGuri) — Sun, 08 May 2011 13:15:00 +0000

Loggfiler
Som de fleste andre nettsteder bruker dette nettstedet loggfiler. Informasjonen i loggfilene inkluderer Ip-adresser, browser type, ISP, tidspunkter, refererende sider m.m. Denne informasjonen er ikke personlig identifiserbar.

Cookies og Web Beacons
Dette nettstedet bruker ikke cookies, med unntak av forumet som bruker cookies for å bla.a. sjekke om du er innlogget og dermed kan skrive innlegg.
Noen av våre annonsører kan bruke cookies og web beacons på vår side. Våre annonsører inkluderer Google Adsense, Commission Junction, Zanox, Euroads og Tradedoubler. Det kan hende at disse selskapene bruker informasjon (som ikke inkluderer navn, adresse, e-postadresse eller telefonnummer) om dine besøk på dette og andre nettsteder for å kunne levere annonser om varer og tjenester som kan være interessante for deg. Googles bruk av informasjonskapselen for DART lar oss vise annonser til brukere basert på deres besøk på dine nettsteder og andre nettsteder på Internett. Brukere kan velge bort bruken av DART-informasjonskapselen ved å gå til http://www.google.no/privacy/ads/

“Dette Nettstedet bruker Google Analytics, som er en tjeneste for webanalyse levert av Google, Inc (”Google”). Google Analytics bruker “cookies” (informasjonskapsler), som er tekstfiler plasseres på din datamaskin. Dette gjøres for å hjelpe nettstedet å analysere hvordan brukerne anvender seg av nettstedet. Informasjonen som cookien samler inn om din bruk (herunder din IP adresse) sendes til Google og lagres på selskapets servere i USA. Google vil bruke denne informasjonen for det formål å vurdere din bruk av nettsiden, lage rapporter til innehaveren av nettstedet om aktiviteten på nettstedet, samt for å yte andre tjenester i tilknytning til aktiviteten på nettstedet og bruken av internett. Google kan også overføre denne informasjonen til tredjeparter dersom det foreligger en rettslig plikt til dette, eller dersom slike tredjeparter behandler informasjonen på vegne av Google.

Google vil ikke sammenstille din IP adresse med andre opplysninger Google måtte ha i sin besittelse. Du kan avvise bruken av cookies på din maskin ved å justere de nødvendige innstillingene på nettleseren din. Vær imidlertid oppmerksom på at om du gjør dette vil du kanskje ikke være i stand til å benytte nettstedets funksjonalitet i sin helhet. Ved å bruke nettstedet godtar du at Google behandler opplysninger om deg på den måten og for det formålet som er beskrevet ovenfor.”

Dette nettstedet har ikke noen kontroll over cookies som er brukt av annonsører. Hivs du ønsker mere informasjon om deres bruk av cookies og web beacons må du kontakte dem direkte.
Hvis du trenger mere informasjon eller har spørsmål angående vår privacy policy, vær vennlig å klikk her og send oss et skriv.

Modning av vin

noreply@blogger.com (VinGuri) — Sun, 08 May 2011 13:12:00 +0000

Modning av vin

*Bruk vinflasker og naturkork.

*Vær nøyer med renhold av flasker før du tapper vin på dem.

*Jevn temperatur helst 7-10 grader i vinkjelleren. Om temperaturen svinger fra 3-4 grader den kaldeste vinterdag til 11-12 om sommeren har ikke allverden betydning, dersom det foregår en jevn temperaturendring. Daglige svingninger på 2-3 grader er langt verre.

*Unngå trekk

*Oppbevar flaskene liggende slik at vinen holder korken våt.

*Høy luftfuktighet i vinkjelleren er en fordel, da vil korken også beskyttes utenfra.

*Unngå å bruke lysrør eller sparepærer i rom hvor vin oppbevares, uv-lys kan skade vinen.

*Luft påvirker vinen, det er derfor en fordel at de flaskene, av en vintype, som har mest luft mellom kork og vin, brukes først.

Hvorfor er egentlig vin en holdbar vare?
"En bestemt vins smaksmessige høydepunkt, finner vi et sted på veien mellom saft og eddik"

Vin består av en rekke "kjemiske" stoffer. De viktigste er alkoholer, syrer, sukker og vann, i tillegg har vi mineraler, vitaminer, salter og amminosyrer.

I forbindelse med lagring og modning skal vi først og fremst se på alkohol og syre.
Uten et innhold av alkohol og syre ville ikke vinen hatt lengre "datostempling" enn utspedd saft. Det er først og fremst alkoholen som gjør at en vin kan lagres over tid. Den hindrer bakterievekst av f.eks. eddiksyrebakterier og hindrer også soppvekst, som kunne ført til villgjæring. Alkoholen består i hovedsak av etanol, men vin inneholder også små mengder metanol, propanol o.s.v.

Syre er en annen viktig bestandel som også bidrar til å øke holdbarheten. En en fruktvin finner vi en rekke forskjellige syrer, som eplesyre, garvesyre, sitronsyre, vinsyre og oxalsyre. I tillegg blir det dannet små mengder svovelsyre i forbindelse med svoveltilsetning, det er som oftest litt kullsyrerester ifra gjæringen, det vil "alltid" dannes mikroskopiske mengder eddiksyre og ofte vil det være litt maursyre, brukes steinfrukter som kirsebær, vil vinen også inneholde et blåsyrelignende stoff som finnes i kjernen (smak av bitre mandler).

Normalt syreinnhold i ferdig vin ligger på ca 6-8 g. pr. liter. Eplesyren og sitronsyrens bidrag er i første rekke å gi vinen en frisk og fruktig smak. En vin som mangler syre vil virke "flat" i smaken. I den forbindelse er det viktig å huske på at dersom du har hardt vann, må du tilsette ekstra syre, gjerne iform av sitronsyre. Prøv deg fram med f.eks. 50 g. ekstra pr. 20 liter.

Alle syrene bidrar også til at en vin blir lagringsdykrig, men det er i første rekke garvesyren som finnes i f.eks. fruktens skall og ofte i kjernee som bidrar her. Garvesyre kan forøverig også kjøpes i pulverform på apoteket.

I denne sammenheng vil jeg også nevne oxalsyren som finnes i rabarbra og villplommer bla.a. Dette er en syre som er "litt" giftig og kan være mageirriterende og binder også kalsium, og tapper det ifra kroppen. I det aller meste av litteratur om vinlegging, blir det anbefalt at man tilsetter kritt til vinen og fjerner oxalsyren på den måten, men i likhet med garvesyre gjør den vinen lagringsdyktig og effekten vil gradvis forsvinne med lagring. Er man en tålmodig sjel og lar vinen ligge å godgjøre seg i 5-10-15 år kan man beholde oxalsyren i vinen.

Hva skjer i forbindelse med vinens modningsprosess?
En rekke kjemiske reaksjoner foregår, men de to viktigste er:

Alkoholen oksyderer, det fører til dannelse av aldehyder.

Estere dannes når de forskjellige syrene reagerer med alkohol. Det at det dannes estere av alkohol og syre fører til at vinen endrer karakter. En ester er ikke så ulik det vi normalt forbinder med en essens, og kan utvikle totalt forskjellig lukter og smaker, alt etter hvilke syrer og alkoholer som inngår i forbindelsen.
Både oksydasjon og den kjemiske reaksjonen mellom syre og alkohol tar tid, den starter allerede mens vinen gjærer men den videre prossess kan pågå i flere tiår.

Tusenkroners spørsmålet blir da: Når er vinen på topp? Vi har to tommelfingerregler å gå utifra. Jo mer syre, (spesiellt garvesyre) jo lenger lagring tåler den og jo høyere alkoholprosent jo lengre lagring tåler den.

Legg merke til at jeg skriver "tåler" og ikke "trenger". Selv om en vin tåler 5 års lagring, er den kanskje smaksmessig på topp etter 2 år.
Andre ting som spiller inn utenom syre og alkohol er hvor mye luft vinen er blitt tilført under omstikking, lufting, svovelinnholdet, hvor mye luft som er på flaska mellom korken og vinen, lagringstemperatur, svingning i lagringstemperatur, luftfuktighet i vinkjelleren, korkkvalitet o.s.v. o.s.v. Den eneste sikre indikator på at en hjemmelaget vin er klar for konsum er din egne gane. Med kjøpt vin stiller det seg noe anderledes, vinen blir ofte ikke lagt ut for salg før den er moden, og når det gjelder unge viner, har som oftest trente vinsmaker gjort seg opp en mening om når vinen er klar for konsum.

Stopping av vinen

noreply@blogger.com (VinGuri) — Sun, 08 May 2011 12:46:00 +0000

Vinen stopper av seg selv når sukkeret er brukt opp eller alkoholstyrken er så høy at gjæren ikke lenger kan formere seg. Gjæringen kan også stoppes ved hjelp av varme eller kulde. D.v.s. over 40 grader eller under 10 grader.

Å la vinen gjære fullstendig ut er forsåvidt sikkert nok, men det er to grunner til at det er vanskelig å gjennomføre metoden i praksis. For det første kan det ta veldig lang tid, i og med at gjærcellene stadig tilpasser seg det synkende sukkerinnholdet og arbeider saktere og saktere. Det andre problemet er at vin som er helt tom for sukker blir veldig sur (tørr), skal man ettersøte for å få vinen mer velsmakende må man tilsette sukker, da får vinen ny næring, og gjæringen kan ta seg opp igjen.

Å la vinen gjære til så høy alkoholkonsentrasjon at gjæren dør er også mulig, men vanskelig i praksis. Gjærcellene tilpasser seg stadig høyere høyrere alkoholinnhold, og det kan ta veldig lang tid før gjæringen opphører fullstendig. Man kan selvfølgelig tilsette destilert sprit, og stoppe gjæringen på den måten, men det er dyrt og ikke alltid like vellykket smaksmessig. Til søt kirsebærvin og solbærvin, samt sherry, portvin og madeira fungerer det imidlertid bra.

Stopping ved hjelp av varme blir sjelden vellykket det kan sette smak, bakterier og sopp som er uønsket og tåler varme godt kan blomstre opp og alkohol vil fordampe.

Å drepe gjæren ved hjelp av kulde er en bra metode smaksmessig, men vinen skal stå ganske kaldt over ganske lang tid, for å være helt sikker på at gjæringen ikke tar seg opp igjen når temperaturen øker.

Selv om gjæringen altså kan stoppes narturlig er det vanlig å bruke ufarlige kjemikalier til å stoppe gjæringen, fordi ingen av metodene over er 100% sikre.

De to vanligste "kjemiske" metodene er såkallt gjærstopp d.v.s. Potassium sorbate (E202) dosering ca 0.2 g. pr. liter og svovel (E224) dosering rett i underkant av 0.2 g. pr liter. Svovel alene stopper ikke gjæringen, men det virker konserverende samtidig som det er med på å bremse gjæringen. Gjærstoppen er også konserverende i tillegg til at den dreper gjærsoppen.
Disse to stoffene er effektive, men betyr det ikke at vi skal se helt bort ifra "naturmetoden". Vinen stoppes mer effektivt og blir samtidig mer holdbar og motstandsdyktig hvis vi utnytter den kunnskapen. Det lønner seg å la en hetvin gjære helt ut, slik at alkoholinnholdet maksimeres før gjærstopp og svovel tilsettes. Bordvin kan man gjerne la gjære helt ut slik at alt sukker er borte. Når vinen er effektivt stoppet kan man ettersøte.
Det er dessuten en fordel å sette vinen i husets kaldeste rom i forbindelse med stopping av gjæringen.

Ettergjæring

noreply@blogger.com (VinGuri) — Sun, 08 May 2011 12:45:00 +0000

Ettergjæring er kanskje ikke et helt korrekt utrykk fordi det også brukes i forbindelse med produksjon av musserende vin som man sier "ettergjærer" på flaske. Kanskje "sekundær gjæring " passer bedre?

Dette er tiden mellom stormgjæringen og når gjæringen avsluttes.
Når stormgjæringen avsluttes tilsettes ofte andre porsjon med sukker som er oppløst i vann, da tilføres næring samtidig som alkoholinnholdet i satsen senkes, (vannes ut), det fører ofte til at gjæringen tar seg kraftig opp igjen. Dette er en sunn utvikling, fordi dette er ofte en kritsk fase, dette er et punkt hvor gjæringen kan få seg et lite sjokk som i sjeldne tilfeller kan føre til at gjæringen stopper opp. (Hvis den skulle stoppe, se her
Når andre porsjon sukker er tilsatt og gjæringen tar seg opp igjen lønner det seg å senke temperaturen i rommet til 18-20 grader. Da kan du regne med en ukes lengre gjæringstid enn om temperaturen ligger på 25 grader, men kvaliteten på den ferdige vinen blir høyere.
I denne perioden passer vinen seg stort sett selv. Du bør sjekke hver dag at det bobler i gjærlåsen, og lee litt på dunken slik at satsen blander seg litt. Dersom du lager hetvin bør du også måle med oechselmåler med jevne mellomrom, første gang etter en uke, for å passe på at sukkeret ikke brukes helt opp, dersom du ønsker å maksimere styrken på vinen bør den ikke gå under +10, ikke tilsett for mye sukker heller, gjæren arbeider godt på en oechselgrad mellom 10 og 20, og holder du deg innenfor dette intervallet risikerer du heller ikke at vinen blir for søt. Les mer om hvordan du maksimerer alkoholinnholdet i hetvin.
Bordvinen måles når det er mindre enn 1 plopp pr. minutt i gjærlåsen, da bør den ligge rundt 0.

Forsats

noreply@blogger.com (VinGuri) — Sun, 08 May 2011 12:42:00 +0000

De viktigste ingrediensene i en forsats er vann, sukker og gjær. I tillegg kan du tilsette gjærnæring, sats fra dunken som evt. skal restartes og frukt f.eks. rosiner.

Hensikten med en forsats er å skape et godt miljø for gjæren slik at den formerer seg hurtig, gir den en "flying-start med andre ord.

Når er det hensiktsmessig å bruke en forsats?

Dersom du svovler frukten bør du bruke forsats for å få gjæringen godt igang. Det samme gjelder dersom du bruker saft/most som er svakt konservet, eller frukt/bær med naturlig innhold av konserveringsmiddel
En forsats kan også brukes til å "restarte" en vin som av en eller annen grunn har stoppet opp.

Egenskaper en forsats bør ha. Den bør inneholde litt "næring" til gjæren enten iform av en liten teskje gjærnæring, eller i form av f.eks. rosiner. Oechselgraden bør ikke ligge under 75 og ikke over 125 på startstidspunktet, og alkoholinnholdet bør ikke ligge over 5% (Siste punktet er avhengig av gjærtype).

Oppskrifter på forsatser.
For å starte en vanlig saftbasert vin. 1 l. vann noen korn gjærnæring (1/3 pk sånn ca) 200 g. sukker og hele gjærpakken. La det stå å lunt til gjæringen er skikkelig igang (kan ta oppimot ett døgn, men vanligvis etter noen timer) før du blander det med resten av dunken.

For svovlet frukt (massegjæring).
100 g. rosiner hell over 1 l. kokende vann og tilsett 175 g. sukker. La det kjølne ned til 25 grader før du tilsetter gjær og evt. gjærnæring. La det stå å gjære til det "bobler" skikkelig før du heller det over sammen med resten av frukten.

Forsats til vin som har startet gjæringen, men har stoppet opp.
Dette er litt mer komplisert. Start med å beregne sånn noelunde hvor sterk vinen er. Spe så ut litt av vinen, f.eks. en liter med vann, slik at alkoholprosenten kommer nedi ca 5%. Tilsett så sukker slik at forsatsen får en oechsle på ca 80. Du trenger normalt ikke tilsette gjærnæring, dersom det er tilsatt i vinen fra før, men mangel på gjærnæringen kan være grunnen til at vinen slutter å gå, og da må du selvfølgelig tilsette det.

Metoden beskrevet over trenger du normalt ikke bry deg med. Vi som stopper opp har som regel en alkoholprosent på rundt 10 og en oechslegrad på 20-40. For å gjøre det enkelt blander du derfor 1 l. vin 1 liter vann, 2.5 dl. sukker, og gjæren, og setter det lunt, men det er greit å kjenne til metoden dersom vinen har gått spesiellt lenge, (da må du tilsette mer vann og mer sukker) eller har stoppet opp rett etter gjæringsstarten, da trenger du kanskje ikke tilsette vann i det hele tatt.

Når du har fått igang forsatsen, skal du ikke helle alt tilbake på ballongen med en gang. Du risikerer at den alkoholen som allerede har dannet seg tar knekken på de nye gjærcellene. En "idiotsikker" metode er å blande forsatsen (2 liter) med 2 liter vin, vente til du ser gjæringen tar seg opp. (3-4 timer). Blande inn 4 liter. Vente. Altså doble mengden til all vinen er blandet sammen.

Stormgjæring

noreply@blogger.com (VinGuri) — Sun, 08 May 2011 12:34:00 +0000

Stormgjæring

Stormgjæringen foregår vanligvis i perioden fra 24 timer og opptil en uke fra gjæren tilsettes. Faktorer som avgjør når stormgjæringen startes og avsluttes er temperatur, gjærtype, om du har satt forsats, næringsinnhold i satsen, sukkerinnhold og alkoholinnhold.

I denne perioden formerer gjærsoppen seg i et voldsomt tempo, så voldsomt at det kan "koke" over. Volumet på mosten kan "utvide seg" 40-50% i perioden, (det skummer), det er derfor viktig at man bruker rikelig stor ballong, og man kan godt sløyfe gjærlåsen i etpar døgn.

Når satsen når et visst alkoholnivå, begynner gjæringen å avta, rett og slett fordi alkohol virker som en gift på gjærsoppen, og den vokser og formerer seg saktere enn når alkoholinnhodet er lavt.

Dersom du bruker metoden massegjæring, er det vanlig å stikke om vinen og fjerne fruktrestene når stormgjæringsperioden avsluttes. Gjærer du med saft som basis blir det glidende overgang fra stormgjæring til ettergjæringsfasen, men det er vanlig å tilsette andre porsjon sukker når gjæringen avtar.

Forberedelser til vinlegging

noreply@blogger.com (VinGuri) — Sun, 08 May 2011 12:32:00 +0000

Utstyr
Start med å skaffe deg det nødvendige utstyr. Det jeg regner som helt nødvendig er to ballonger eller gjæringskar i riktig størrelse. Til oppskriftene og eksemplene på vinlegging.net må størrelsen være 25-30 liter. Skal du foreta massegjæring. (se "saftutvinning") må minst et av karene ha stor åpning. Det blir for mye kav å stikke fruktbiter gjennom tuten i en glassballong.
En av ballongene må dessuten ha mulighet for å påsettes en gjærlås.

Annet utstyr du trenger er hevert og gjærlås. Du bør dessuten ha en oechselmåler og et spesialrensemiddel til utstyr og flasker. Nærmere omtale om alt utstyr finner du her.

Ingredienser
Du må ha vingjær og gjærnæring, og det er stort sett bare til ripsvin du ikke trenger ekstra syre. Alt annet kan utelates, men for en nybegynner vil jeg anbefale både bentonite, pectolase, svovel, gjærstopp, kieselsol og gelantine i porsjonspakker som er beregnet til ca 25 l.. Det er lettere å få et godt resultat da. Når du får litt erfaring kan du begynne å eksprimentere med ingrediensene, utelate noen, eller redusere eller øke mengden av andre.

Frukt (råstoff)
Pass på at du har nok frukt/bær til et sett før du begynner å bearbeide den. Har du for lite kan du som oftest tilsette rosiner, det er et råstoff som passer til stort sett alt. Sukker må selvfølgelig også anskaffes.

Rengjøring
Før du starter å bearbeide frukten må alt utstyr som skal brukes rengjøres grundig. Bruk et spesialrengjøringsmiddel som desinfiserer, ikke bruk vanlig vaskemiddel, de etterlater seg som regel litt såperester.

Utvinning av saft

noreply@blogger.com (VinGuri) — Sun, 08 May 2011 12:31:00 +0000

Det er fruktsaften som gir vinen smak, utvinningen av saft er derfor veldig sentralt når vi lager vin, det finnes en rekke metoder for dette og enkelte råstoff trenger helt spesiell behandlig. (Prøv f.eks å presse saften utav en rosin det eneste som duger her er å bruke massegjæring, d.v.s. at gjæren arbeider med og spalter opp rosinen over tid, slik at smak frigjøres.).

Frysing
Frysing av frukt/bær brukes i kombinasjon med et av alternativene nedenfor, gjerne massegjæring. Alle typer bær kan fryses, en del frukttyper og rabarbra kan også fryses.

Frysing har følgende fordeler:
*Celleveggene "sprenges" og saftutbytte blir derfor større.
*Det utløser en kjemisk prosess slik at stivelse gjøres om til sukker, som igjen blir næring for gjæren.
*F.eks. rogn må fryses for å fjerne bittersmaken.
*En del bakterier sopp og sporer drepes.
*Det er en grei oppbevaringsmetode for ferske bær, man slipper å stresse med å sette vinen samme dag som bærene plukkes.

Massegjæring
Dette er min favorittmetode, den går kort forklart ut på å dele opp frukten i biter (Bær bør de fryses, tines og knuses.) Hell over kokende vann, tilsett sukker. La det avkjøle til 25 grader tilsett gjær og de andre ingrediensene og la selve gjæringsprosessen bearbeide frukten slik at mest mulig smak kommer med. En prosess som tar fra fra 4 dager til en uke avhengig av gjærtype og hvilken frukt som brukes.

Massegjæring har følgende fordeler.
*Man får med mye smak.
*Man får med mye farge.
*Man får med smakstoffer som sitter i fruktens skall og kjerner, bla.a. garvesyre, som man ikke får med når man bruker andre metoder.

Ulemper med massegjæring:
*Frukten skåldes, den kan derfor smake litt "kokt"
*Fruktbiter flyter opp til overflaten når de ligger å gjærer. Disse bitene bør helst dyttes nedi flere ganger pr. døgn. Det betyr at man ikke kan reise ifra en dunk som står til massegjæring. 8-10 timer går, men jeg fraråder at det går lengre tid.
*Smittestoffer som sitter i fruktens skall kan overleve og gi problemer med villgjær o.l. (Må sees i forbindelse med skålding i punktet over. Jeg er av den oppfatning at det lønner seg å skålde skikkelig framfor å risikere smitte)
*Det blir mye "gørr" når vinen skal omstikkes etter å ha stått og gjæret en ukes tid.

Saftkoking
Man kan koke saften i en god gammeldags saftkoker.

Det har følgende fordeler:
*Saften blir steril.
*Det blir lite bunnfall av selve saften, man sparer derfor en omstikking.

Ulemper med saftkoking:
*Vinen kan smake kokt
*Man får ikke med all smaken fra frukten.

Råpressing
For de om har tilgang på saftpresse, eller bor på steder som har bedrifter som presser saft, er råpresset saft et alternativ.
Det har følgende fordeler:
*Det gir en frisk smak på vinen

Ulemper:
*Saften blir ikke steril, det betyr at den bør konserveres med f.eks. svovel noe som gjør at gjæringen går saktere eller pasturiseres, noe som kan påvirke smaken.
*Vi får med mindre farge enn ved massegjæring.
*Smaken som sitter i skall og kjerner blir ikke presset ut.

Grunnleggende teori

noreply@blogger.com (VinGuri) — Sun, 08 May 2011 12:25:00 +0000

Dersom man skal lage vin trenger man i utgangspunktet en ting. Druer.... Vindruer inneholder det som trengs av væske, syre og sukker, og det er tilogmed gjær i skallet som ofte er tilstrekkelig til å "gjære ut" sukkeret.
Ingen nordiske frukter og bær har alle disse egenskapene. Rips og sure epler har nok syre, og enkelte ganger inneholder epleskallet en slags villgjær som kan fungere, men ingen norske frukter inneholder nok sukker til å gi mer enn maksimalt 3-4 % alkoholinnhold.
Når vi skal lage vin av norsk frukt, trenger vi derfor i tillegg til frukt også vann, syre, sukker og gjær. Vi kan også bruke forskjellige forskjellige tilsetninger for å få vinen til å gjære raskere, klarne den raskere, øke holdbarheten og forbedre smaken se ingredienser.

Alkoholen i vinen dannes ved at mikroskopiske gjærsopper omdanner sukker til alkohol (etanol) og karbondioksyd.
Under gjæringsprossessen formerer gjærsoppen seg i et voldsomt tempo. En gjærsopp blir, under gunstige forhold, iløpet av 24 timer til ca 5000. Det er imidlertid en grense for hvor stor alkoholkonsentrasjon en gjærsopp tåler.
Når alkoholinnholdet i vinen når et visst nivå, dør gjæren ut, den blir rett og slett alkoholforgiftet. Denne "grensen" varierer fra gjærtype til gjærtype. Men for typer som selges i Norge ligger tolleransegrensen vanligvis på 12-18%.

I en vinsats ser man at gjærcellene som formerer seg "lærer" seg til å tåle høyere og høyere alkoholkonsentrasjon, og bare de "beste" vil overleve helt til slutt. Det er grunnen til at en vin som gjærer ikke vil stoppe brått opp, men avta sakte men sikkert, etterhvert som alkoholinnholdet i vinen øker vil de dårligste falle ifra.

Under gjæringen dannes det også forbindelser mellom frukten, syren i frukten og alkoholen. Denne reaksjonsprosessen fortsetter også under lagring, dette er viktig for vinens bouchet/aroma. En ting som er viktig å merke seg er at gjæren "styrer" deler av den prosessen, og forskjellige gjærtyper kan derfor gi vin med ulik smak selv om saften som brukes er den samme.

De essensielle skritt i vinleggingsprosessen
1.) Få fram smaken, saften, i frukten ved hjelp av skolding, frysing, pressing, maling og/eller koking

2.) Tilsette sukker, gjær mm, og gjære den mosten som er resultatet av punkt 1 i 3-5 dager for å trekke ut maksimalt med smak fra frukten.

3.) "Stikke om" eller sile vinen, og ha den over i en annen ballong for å gjære ferdig.

4.) Stoppe gjæringen, enten fordi den har gjært ut alt sukkeret, fordi alkoholprosenten er blitt så høy at gjæren dør, eller kjemisk ved hjelp av gjærstopp.

5.) Klaring av vinen, enten ved hjelp av "kjemiske" klaringsmidler, ved hjelp av kulde/nedkjøling, eller ved rett og slett å ta tiden til hjelp.

5.) Tappe vinen på flasker for modning

6.) Lagring

7.) Nyte vinen

Les mer om forberedelser her

Utstyr til vinlegging

noreply@blogger.com (VinGuri) — Sun, 08 May 2011 12:14:00 +0000

Gjæringskar

Dersom det lages vin fra grunnen av d.v.s. at det brukes massegjæring av frukt, er det praktisk å bruke en plaststamp. Pass på at den er stor nok, slik at det ikke "gjærer over", en kan regne med at massen "vokser" 30-40% i volum under stormgjæringen.

Når massen er silt (eller fra dag 1 hvis du gjærer fra sett eller hjemmelagd saft) , brukes et gjæringskar/ballong.
Gjæringskaret/ballongen bør være i glass eller plast godkjent for næringsmidler. Dunker i rustfritt stål er også velegnet men den må være syrefast, ellers vil syren i vinen løse opp metallet, det vil misfarge vinen, og også sette smak.
Anbefalt for nybegynnere, at det har en størrelse på 20-25 l. Det er en praktisk størrelse fordi de fleste ingredienser som gjær, gjærnæring o.s.v. er pakket i pakningstørrelser som passer til 20-25 l. vin. De fleste vinsett baserer seg også på denne størrelsen. Det er også en størrelse som kan "håndteres", vinen skal kanskje ristes en del iløpet av tiden den er på ballongen.
Beholderen må også ha en utforming som gjør det mulig å sette på en gjærlås.
Fordeler med å bruke gjæringsspann av plast med lokk:
*Lett å holde ren. Ta av lokket og skur den.
*Man kan ta av lokket og røre i vinen istedenfor å riste den
*Den er forholdsvis billig

Gjærlås
Gjærlåse er et lite bøyd rør i plast, som er fylt med vann. Den settes på ballongen igjennom en gummipropp/foring. Ballongen skal være helt tett utenom åpningen i gjærlåsen. Gjærlåsen har følgende funksjoner:
*Den hindrer at insekter og andre forurensingskilder kommer i kontakt med vinen.
*Den holder karbondioksyden på et "gunstig" nivå. D.v.s. at den holder karbondioksyden på plass inne i beholder, slik at den beskytter vinen mot påvirkning fra oksygenet i luften. Samtidig slipper den ut en del slik at ikke trykket blir for stort.
*"Blopper" det i gjærlåsen vet vi at vinen gjærer.
*Det er også en indikator for hvor i gjæringsprosessen vi er, når det blir lengre og lengre mellom hvert "blopp" betyr det at gjæringen avtar, og vinen begynner å bli ferdig.
Pris 10-15

Gjæringsmåler/oechselmåler/vinhydrometer.
En oechselmåler er en flytevekt som måler sukkerinnholdet i vinen. Den forteller om vinen er ferdiggjæret, den kan brukes til å beregne alkoholinnholdet i vinen(forutsetter måling før vinen begynner å gjære), den brukes til å beregne "farten" i gjæringen. Den brukes dersom du ønsker å lage din hjemmelagde vin nøyaktig like søt som din favorittvin. Dersom du vil prøve deg på mer "avanserte" saker som musserende vin/cider eller kanskje vin for diabetikere, må du ha en.

Hevert
En hevet brukes når vi stikker om vinen. En gummislange kan brukes, men jeg anbefaler en spesialhevert for vinlegging. Den har et rør av stiv plast i ene enden, som gjør det lettere å styre heverten når den er nedi dunken, det gjør det enklere å unngå å få med bunnfallet.

Termometer
Termometer brukes til å måle temperatur, både i rommet og på væske som tilsettes vinen.
Måleglass
Når oechselgraden på vinen skal måles er det praktisk å bruke et måleglass. Det er høyt, og smalt, slik at det skal lite vin til for å få oechslmåleren til å flyte. Dersom du bruker gjæringsspann, trenger du ikke måleglasss, da kan oechselvekten senkes direkte nedi vinen.
Et måleglass har dessuten en meget nøyaktig måleskala for væskemengde

Rensemiddel
Det er viktig at alt utstyr og ikke minst flaskene som vinen skal tappes på er helt rene. Såpe egner seg lite fordi det alltid vil være litt såperester igjen. Krystallsoda kan brukes, men jeg anbefaler et spesialrensemiddel for brygging f.eks. Chempro SDP. Damp er også velegnet til sterilisering og rengjøring av utstyr. Dersom du har tilgang på steemer kan det brukes i tillegg til normal rengjøring. Bare pass på at temperaturen ikke blir for høy når den brukes på glass.

Korker
Det finnes en rekke typer korker på markedet. De aller fleste er sterilisert på forhånd. Enkelte typer er behandlet med voks som gjør at de glir lett inn i flaskene. Korker skal normalt ikke kokes, det gjør dem harde, og det frigjør også uønskede smaksstoffer. Legg korkene i en plastpose, fyll på varmt vann direkte ifra springen (ca 65-70 grader) knyt igjen posen, og la dem ligge en halv time, da er de klare til bruk. Ønsker du å sterilisere dem, kan du ha etpar g. svovel direkte i denne posen.

Korkapparat
Det finnes to hovedtyper på markedet en type i plast eller tre hvor man må "banke" korken på plass, og en i metall, som fungerer etter vektstang prinsippet hvor korken presses på plass. Sistnevnte er absolutt å anbefale fordi den gjør jobben enklere, man får også en høyere kvalitet på resultatet.

Etiketter
Det bør brukes etiketter, slik at du vet hva du har i vinkjelleren. Det finnes en mengde etiketter på markedet. Bruk en type som er ferdig gummiert. På etiketten skriver du årgang. Dersom du lager vin fra sett, fører du også på den datoen som står på settet. Får du et godt resultat, kan du prøve å få tak i flere sett fra samme parti.

Krympekapsler
Mest til pynt, men er også med på beskytte korken mot ytre påvirkning. I tillegg kan den brukes som et del av "systematiseringen" av vinkjelleren. Du kan bruke forskjellig farge for forskjellig årganger og forskjellige sorter. "Krympes" over flaskehalsen ved hjelp av damp, eller med en sterk hårføner/varmepistol.

Vinometer
Med et vinometer måler du styrken på vinen. Du fyller vin i et tynnt glassrør, snur det og setter det på et flatt underlag. Vinen "senker" seg i glasset og du kan lese av styrken på en skala. Et vinometer vil ikke gi et 100% pålitelig resultat, i.o.m. at resultatet påvirkes av sukkerinnhold, og andre "faste stoffer" i vinen, kullsyreinnhold og temperatur. Om alkoholinnholdet i vinen er 15 eller 16%, betyr egentlig ikke så mye? Du vil dessuten kunne oppnå et mye mer nøyaktig resultat ved hjelp av avanert bruk av oechselmåler.

Vinfilterapparat
Med et vinfilterapparat vil du alltid få vinen klar uansett. Jeg anbefaler å tilsette klaring i form av kieselsol og gelantine som normalt. Når vinen har stått 4-5 dager kan du gi den en site "finish" med et filterapparat. Les mer.

Oppsummering av hva som behøves for å starte:
1 vinballong av plast eller glass. Jeg bruker 25 - 30 liters plastkanner.
1 stor plastbøtte eller annet plastkar på ca 20 - 30 liter.
1 termometer til å måle temperaturen med.
Gjæringsmåler/oechselmåler/vinhydrometer
Gjærlås med kork eller gummihette som passer til vinballongen
Sil
Hevert (eller slange) til å tapping

Husk:
Alt utstyr må være rent. Bruk ikke såpe
Bruk ikke jernredskaper! Fruktsyren vil løse opp jernredskaper, og det vil vanskeliggjøre gjæringen, og vinen kan i tillegg bli misfarget.
Noter ned hva du gjør og dato. Dersom du foretar målinger feks med oechslevekt, så skriver du opp resultatene etterhvert.