Bacon (også kjent som sideflesk) er, som kjent for de fleste, himmelsk godt. De siste dagene har jeg derfor begynt å spare på fettet som ligger igjen i panna etter at man har stekt det.

Jeg håper å kunne bruke fettet til å smakssette andre ting. Grønnsaker med hint av baconsmak er vel nødt til å smake bedre enn helt vanlige grønnsaker?

Det store spørsmålet nå, er hvilke ting jeg skal prøve å baconifisere. Jeg er åpen for forslag!

Vi har alle fire laget hver våre skisser. Senere i prosessen skal vi forene det beste fra hvert forslag til noe vi skal jobbe videre med. Skissene i denne posten er det jeg selv som har laget. Vi tar gjerne imot tilbakemeldinger på hva som fungerer og hva som kan gjøres annerledes i kommentarfeltet.

Forside

Den første skissen viser forsiden. Hovedinnholdet på siden er de mest populære blogginnleggene akkurat nå. Gjennom hovednavigasjonen kan man enkelt finne fram til de mest brukte stikkordene. Det er også en enkel inngang til å se ufiltrerte innlegg i omvendt kronologisk rekkefølge.

Til hvert enkelt innlegg kan man også komme seg til et stikkord man vil se flere innlegg fra. En funksjonalitet jeg ikke helt har klart å plassere, er en enkel måte å finne fram til et stikkord som du vil lese innlegg fra, men som ikke er blant de populære stikkordene. Et enkelt søkefelt kunne kanskje gjort nytten.

Dersom man på et innlegg trykker “endre stikkord”, skal man kunne redigere hvilke stikkord som er knyttet til artikkelen. Én mulighet er som tidligere nevnt å forbeholde slike rettigheter til innloggede brukere. Stemmeknappen skal legge til en stemme til artikkelen, med mindre noen med samme IP-adresse som deg allerede har gjort dette. I så fall skal man i stedet for stemmeknapp få melding om at man allerede har stemt på artikkelen.

Enkeltartikkelvisning

Denne skissen viser en enkeltartikkelvisning. En problemstilling man kommer borti når aggregerer andres artikler, er om man skal lage egne visninger for artiklene på sitt eget nettsted, eller heller sende brukerne direkte til originalinnlegget. Her har jeg valgt en mellomløsning: Enkeltartikkelvisningen åpner det originale innlegget i en iframe som dekker størsteparten av skjermen, mens en liten verktøylinje fra vårt eget nettsted gjør det mulig å fortsette navigasjonen der man slapp.

I verktøylinjen har jeg tatt høyde for at man skal kunne stemme på blogginnlegget, at man skal kunne navigere til forrige og neste innlegg i de kategoriene det nåværende innlegget er plassert i, og at man skal kunne endre på stikkordene (hvis man har rettigheter til dette). Slik blir det mulig for brukerne å kunne navigere på Sonitus-artikler uten å holde mange faner åpne samtidig, dersom man foretrekker å gjøre det slik.

Vil du lese mer? Dette innlegget er del av en serie om redesignet av Sonitus.

Innholdsopptelling

En innholdsopptelling er kort fortalt at man besøker et nettsted og registrerer hvilke sider som fins der. For hver side på nettstedene har jeg registrert en ID, tittel, URL, innholdstype og en utfyllende kommentar.

Blogglisten

Nettstedets natur tilsier at det har forholdsvis få unike sider, selv om mengden innhold må sies å være ganske stor. Selv om nettstedet aggregerer innhold fra over 33000 registrerte blogger, inkluderer nemlig ikke tjenesten visning av hvert enkelt innlegg. I stedet presenteres lenker til innleggene i kategoriserte lister. Listene er sortert i omvendt kronologisk rekkefølge. Noen av dem inkluderer alle registrerte innlegg, mens listene som er enklest å finne fram til inkluderer alle innlegg som er publisert av blogger som ligger på topplisten innen den aktuelle kategorien. Hvilke blogger som ligger på topplistene avgjøres av antall sidevisninger, som igjen spores gjennom et javascript som inkluderes direkte på bloggene.

I innholdsopptellingen har jeg inkludert alle sidene som er tilgjengelige gjennom navigasjonsmenyen. På noen av sidene kan man velge at listen skal byttes ut med en annen liste, slik at hver URL ikke er unik til én visning. I disse tilfellene er hver visning lagt til som et objekt, selv om de er tilgjengeliggjort via samme URL.

Sonitus

I likhet med Blogglisten har Sonitus relativt få sider. Tjenesten var basert på å levere feeds med anbefalte blogginnlegg, som redaksjonen plukket ut fra en større mengde feeds som ble manuelt lest gjennom. (Slagordet til Sonitus var «Vi leser de dårlige blogginnleggene, så du slipper».)

Nå som tjenesten har vært lagt ned en god stund, virker heller ikke sidene som ser ut til å være ment å vise anbefalte poster fordelt på kategorier. Det er vanskelig å si om disse noen gang har virket som de skal.

Den eneste funksjonelle siden på nettstedet er forsiden, som presenterer en liste med plukkede lenker. Denne listen er bygget opp omtrent som listene hos Blogglisten, selv om kilden til lenkene er redaktører i stedet for et automatisk system.

I innholdsopptellingen har jeg gått gjennom samtlige sider hos Sonitus, selv om det altså er bare én side som fortsatt ser ut til å virke som den skal. I tillegg til Sonitus sine egne sider, finnes det på forsiden én lenke til feeden av plukkede poster som er levert av nettstedet Delicious. Denne har jeg ikke funnet det hensiktsmessig å inkludere, da den er del av et annet nettsted.

Innholdsklassifikasjon

Innholdsklassifikasjon er kort fortalt at man går gjennom forskjellige typer innhold, og registrerer hva innholdet består av. Jeg har sett på det mest relevante innholdet hos både Blogglisten og Sonitus.

Blogglisten

Hovedinnholdet består av lister av artikkellenker. I innholdsklassifikasjonen vil derfor objektet artikkellenke være sentralt. Til artikkellenkene har Blogglisten valgt å ta med overskrift, lenke, dato for publisering, bloggnavn, thumbnail og beskrivelse. Disse feltene er omtrent som forventet for et nettsted som fokuserer på artikkellenker.

Selve artikkellistene består av flere slike artikkellenker presentert under hverandre.

Nettstedet inneholder også én artikkel.

Sonitus

Det eneste innholdet hos Sonitus er en liste med artikkellenker. Sonitus har valgt å ta med færre felter enn Blogglisten; kun bloggnavn, overskrift, lenke og beskrivelse er tatt med.

Jeg merker meg at det totale fraværet av bilder gjør Sonitus sin artikkelliste nokså traurig å scanne gjennom etter ting som interesserer meg.

Vil du lese mer? Dette innlegget er del av en serie om redesignet av Sonitus.

Vi vil lage en bloggaggregator. Nettstedet skal aggregere blogginnlegg fra et sett med syndikeringsstrømmer (Atom- eller RSS-feeds). Publikum skal kunne stemme fram de til en hver tid mest populære innleggene.

Den primære målgruppen er folk som allerede leser blogger. Aggregatoren er tenkt å kunne være en forside for den norske bloggsfæren – et sted hvor man kan finne gode innlegg uten også å måtte lese gjennom mange dårlige innlegg.

En sekundær målgruppe er potensielle blogglesere. Jeg tror at det skrives ganske mange bra tekster på Internett som kun blir lest av et lite publikum. Hvis vi kan finne fram til disse gode tekstene, og presentere dem på en estetisk og funksjonell måte, slik at man kan lese blogger uten å havne borti dårlige blogger, håper jeg at det også er potensiale for å nå ut til et publikum som ikke bruker tid på å lese blogger i dag.

Vår innfallsvinkel

Målet vårt er å kunne erstatte tjenesten Sonitus, som la ned arbeidet våren 2011 på grunn av stor arbeidsmengde. Vi tar sikte på å crowdsource det tidligere tidkrevende arbeidet som ble utført for hånd, ved å i stedet for å la en redaksjonell avveining avgjøre om et innlegg er bra, overlate dette arbeidet til massene via en stemmefunksjonalitet.

Aggregatoren vi vil lage vil samle innhold fra et sett med feeds. Dette innholdet vil bestå av lenker til blogginnlegg. Som et utgangspunkt til en god samling av innhold har Sonitus-redaksjonen gitt oss sin base på i underkant av 2000 feeds fra norske blogger. Brukerne av nettstedet vil fortrinnsvis være anonyme brukere, og vil kunne stemme på hver lenke. I hovedvisningene våre vil kun de mest populære lenkene bli presentert, mens vi på andre sider vil presentere alle lenker i omvendt kronologisk rekkefølge.

For at en slik tjeneste skal gi nok verdi til brukerne til at den skal kunne overleve, er det absolutt nødvendig med et viss frekvens på antall stemmer inntil den når et kritisk antall brukere. Dersom få stemmer ligger inne i systemet, vil tjenesten være nærmest verdiløs.

Øke verdien for brukerne

I en innkjøringsfase tror jeg derfor det er viktig at vi tilstreber oss å gjøre terskelen for å delta så lav som mulig. I tillegg til dette kan vi vurdere å implementere en slags symbolsk godtgjørelse for registrerte brukere – som for eksempel at man for poeng for å stemme på lenker, og at man kan få utvidede rettigheter ved et visst antall poeng. Slike virkemidler er brukt av flere store nettsteder både innen lenkeanbefaling felt og ellers.

Mulige rettigheter man kan oppnå ved en poengsum kan for eksempel være å kunne godkjenne nye feeds, å kunne redigere på stikkordene som er tilknyttet hver enkelt lenke, å få tyngre vekt tildelt stemmene sine eller å kunne la sine delinger via sosiale nettverk som Google+, Twitter eller Facebook telle som en stemme. (Den sistnevnte funksjonaliteten vil betraktelig senke terskelen for å bidra til å øke verdien på vår tjeneste, men vi har ikke estimert arbeidsmengden ved å implementere dette.)

For at tjenesten skal gi størst mulig verdi for brukerne, bør lenkene kunne kategoriseres på en måte. Slik kan en bruker som er interessert i hageblogger kunne finne lenker til slike uten å måtte tråle gjennom innlegg om mote, IT og politikk. Kategoriseringen kan gjøres enten til et sett med forhåndsdefinerte kategorier, eller til en mindre rigid taksonomi (vocabulary i Drupal-terminologi) av stikkord (tags) som brukerne selv kan definere.

Kategorier eller stikkord?

Fordelen med en taksonomi basert på forhåndsdefinerte kategorier er at tjenesten vil være forutsigbar over tid. Ulempen er at den samtidig vil være lite tilpasningsdyktig. Dersom tjenesten slår an hos en spesiell type blogger – la oss for eksempelets skyld si IT-blogger – men ikke hos eksempelvis hageblogger, vil det sannsynligvis være lite hensiktsmessig å la lenker til hageblogger få en prominent plass på siden.

Fordelen med en stikkordsbasert taksonomi er motsatt at den vil være tilspasningsdyktig til hva som til en hver tid er de mest brukte stikkordene. Med inspirasjon fra Stack Overflow kan vi generere enklere navigasjon til de stikkordene som samler flest innlegg i perioden man er inne i. Ulempen er derimot at det vil kunne bli vanskeligere å navigere til oversikter over smalere emner. På den annen side vil denne metoden også enklere gjøre oss i stand til å i det hele tatt ha oversiktssider over mindre brukte stikkord. I sum virker dette som den mest gangbare innfallsvinkelen, dersom den implementeres på en fornuftig måte.

De flittigst brukte konkurrentene på det norskspråklige segmentet av markedet lager topplistene sine basert på antall sidevisninger eller unike brukere over en viss periode. Jeg mener det er forskjell på hva som er de beste innleggene og hva som er de mest leste innleggene. Derfor vil vi skille oss fra konkurrentene ved å la innlegg med flest stemmer promoteres høyere, heller enn å la popularitet målt i lesertall være avgjørende. Slik vil vi belønne kvalitet i stedet for kvantitet.

Søppelhåndtering

Flere av konkurrentene lar brukere legge inn innhold ganske automatisk, tilsynelatende helt uten redaksjonell kontroll. Kudos ble lagt ned på grunn av problematikk knyttet til søppelposting. Mens jeg gjorde innholdsopptelling av Blogglisten og Sonitus la jeg merke til at også Blogglisten til en viss grad lider under søppelproblemet – om enn til en mindre grad en hva man kan se for seg i det verst tenkelige tilfellet. Om tjenesten vi lager skulle slå an, er søppelinnhold en problemstilling også vi må forholde oss til.

Én måte å takle problemet på, er å la feedene i databasen være redaksjonelt utvalgte. I så tilfelle skaper vi også en ny problemstilling, nemlig hvor grensen går mellom hva som er søppel og hva som simpelthen er dårlig innhold. Søppel bør filtreres ut for brukerne i sin helhet. Hva som er dårlig og hva som er godt innhold bør være opp til brukerne å bestemme – dette har empirisk blitt etablert som en for stor arbeidsmengde for en frivillig redaksjon. Jeg tror og håper likevel at å redusere den redaksjonelle innsatsen til å plukke ut aktuelle feeds vil være tilstrekkelig for at tjenesten vil kunne overleve. I så fall bør vi utarbeide et enkelt sett med retningslinjer redaksjonen kan forholde seg til.

Dersom mengden klarer å sortere «hjernedøde «morsomheter» og puppe-videoer» ut i egne stikkord som egner seg for disse, er det heller ikke sikkert at de vil være ødeleggende for hvordan brukerne opplever funksjonaliteten i tjenesten. Kudos baserte seg på en håndfull forhåndsdefinerte kategorier. Hos Reddit kan man bli presentert for både pupper under et eget puppe-stikkord og hjernedøde morsomheter i et eget morsom-stikkord, uten at dette ødelegger for dem som vil lese om politikk. Det kan altså hende at strategiske valg når det gjelder taksonomi kan redusere både søppelproblematikken og synet på hva som er søppel.

Vil du lese mer om arbeidet vårt med denne tjenesten? Dette innlegget er del av en serie om redesignet av Sonitus.

Du kan hjelpe oss å lage en bedre tjeneste ved å kommentere postene som blir lagt ut her. Vi setter stor pris på tilbakemeldinger om hva du syns vi gjør riktig, og ikke minst hva du syns vi burde gjøre annerledes.

• For litt over et år siden skrev jeg først om at jeg ville skrive en tjeneste som kan hjelpe deg å finne gode blogginnlegg.
• Litt nærmere gjennom hva jeg vil vi skal lage: Vi vil erstatte Sonitus
• Andre tjenester som rangerer blogger eller blogginnlegg
• Innholdsanalyse av Blogglisten og Sonitus
• De første skissene

På den engelskspråklige delen av Internett fungerer nettsteder som Digg og Reddit som den typen «forsider for Internett» vi er ute etter å lage. Blant nettsteder som er dyktige på å sortere brukergenerert innhold, men som ikke aggregerer blogginnlegg, har vi i gruppa snakket om Stack Overflow som en mulig inspirasjonskilde.

På den norskspråklige delen av Internett har det vært en rekke forsøk på å lage «Digg-kloner» eller lignende tjenester. Noen eksempler er Bloggrevyen, Sonitus, Blopp, Kudos, Blogglisten, Bloggurat, Norske Blogger og Bloggpuls.

Kort om norskspråklige beslektede tjenester

Bloggrevyen var en aggregator man kunne pinge (sende en pingback) for å få den til å inkludere et blogginnlegg. Nettstedet ble drevet av firmaet som også driver blogg.no, og ble lagt ned omtrent på det tidspunktet hvor såkalte rosablogger begynte å bli populære – muligens fordi det ble mye «støy» mellom de gode innleggene.

Sonitus var en redaksjonell tjeneste hvor en redaksjon byttet på å skumme gjennom et høyt antall feed, for deretter å plukke ut et relativt lite antall «anbefalte poster». Disse anbefalte innleggene ble så presentert i en ny feed. Innfallsvinkelen var «vi leser de dårlige innleggene, så du slipper». Tjenesten ble lagt ned i 2011 på grunn av for mye manuelt arbeid.

Blopp og Kudos var norske digg-kloner, hvor registrerte brukere kunne legge inn lenker. Disse lenkene kunne publikum stemme på, slik at de mest populære lenkene ble rangert over mindre populære lenker. Kudos ble drevet av ITavisen, og ble lagt ned i 2009 fordi det ble for arbeidskrevende å moderere nettstedet for «hjernedøde «morsomheter» og puppe-videoer». Blopp har fjernet stemmefunksjonaliteten, og fungerer i dag som en ren aggregator.

Blogglisten og Bloggurat rangerer blogger på grunnlag av antall visninger. I tillegg rangerer Blogglisten blogger på grunnlag av antall delinger på Facebook, og Bloggurat på grunnlag av andre blogger som lenker til den enkelte bloggen. Bloggurat virker ganske «død», mens Blogglisten, som drives av Nettavisen, ser ut til å være nokså oppegående og må anses som en direkte konkurrent til nettstedet vi vil lage.

Norske Blogger er en tjeneste hvor registrerte brukere kan legge inn ett og ett blogginnlegg. Registrerte brukere kan også stemme på innlegg. Nettstedet virker ganske nokså inaktivt, hvor den mest aktive brukeren ser ut til å ha lagt igjen 3 stemmer totalt.

Bloggpuls var en klone av Sonitus, hvor flere redaksjoner plukket anbefalte innlegg fra en stor mengde feeds. Den største forskjellen fra Sonitus var at de anbefalte innleggene var fordelt på flere kategorier, og at nettstedet også publiserte egenskrevet, redaksjonelt innhold. Nettstedet la ned etter et halvt års drift på grunn av uenigheter blant initiativtagerne.

Flere av tjenestene nevnt over kan vanskelig analyseres grundig, rett og slett fordi de ikke lenger er tilgjengelige. Jeg har gjort en uttømmende innholdsopptelling av det nettstedet som jeg anser som sterkeste konkurrent i det norskspråklige segmentet av markedet, nemlig Blogglisten. Jeg har også gått gjennom nettstedet vi setter oss fore å redesigne, Sonitus, selv om dette virker nokså vingeklippet etter å ha ligget brakk i over et halvt år. Disse opptellingene kan du lese mer om i min innholdsanalyse av Blogglisten og Sonitus.

Vil du lese mer? Dette innlegget er del av en serie om redesignet av Sonitus.

Om et par dager fyller jeg, for tredje og sannsynligvis siste gang, et helt tall opphøyd i seg selv. Denne alderen hadde blitt regnet som myndighetsdagen min om jeg var hobbit og brukte åttetallssystemet.

Ikke bare er det den rundeste bursdagen på 23 år, men jeg har også blitt for gammel til en del ting. Heldigvis kommer jeg bare på tre av dem.

Her er ei liste over ting jeg er for gammel for:

• Å henge ting som kan rammes inn rett på veggen, uten ramme (foreløpig unntak for perleplater)
• Å bli lurt opp i Stry to dager på rad
• Å servere potetgull uten bolle

Derfor vil jeg på forhånd beklage. Bær likevel over med meg en liten stakket stund, så skal jeg være fornøyd. Det tar ikke lang tid. Det gjelder ikke spesielt desken hos Aftenpostens nettavdeling, selv om de gjør en veldig god jobb med å illustrere poenget mitt under. Det gjelder dere alle.

Faksimile av Aftenpostens nettutgave (forsiden), 25. januar 2012: «Barna om navnestatestikken»”

Det heter ikke «statestikk», det heter «statistikk». Jeg tror ikke jeg er den eneste som irriterer meg, men jeg skal prøve å irritere meg litt mindre, dersom dere alle prøver å stave det riktig.

På forhånd takk.

Det første som møtte meg var et avsnitt fra artikkelen, kanskje en ingress, som fortalte meg at jeg var kommet til riktig artikkel. Denne ville jeg lese! Under dette avsnittet fant jeg så en beskjed om at for å få lese resten av artikkelen, måtte jeg registrere meg.

Jeg tenkte at dette var litt tungvint, men jeg var veldig interessert i å lese nettopp denne artikkelen, og dessuten ble det opplyst om at registreringa var helt gratis, så jeg tok meg bryet.

Selve registreringskjemaet deres er ganske vanskelig. Hva skal dere med så mye informasjon om meg? Jeg vil bare lese en artikkel. Men la gå, tenkte jeg, jeg vil jo lese denne artikkelen.

Her begynte de virkelig store problemene. Hvorfor måtte jeg skrive e-postadressa mi to ganger? Jeg skriver den adressa nesten like ofte som jeg skriver navnet mitt. Man staver ikke e-postadressa si feil.

Jeg måtte også skrive passordet jeg valgte to ganger. Det har jeg større forståelse for. Dessuten, idet jeg glemte å fylle ut et obligatorisk felt, forsvant passordet mitt fra skjemaet, så jeg måtte skrive det inn på nytt. Det likte jeg godt, for det betyr gjerne at passordet blir hashet i nettleseren, slik at det aldri sendes i klartekst over Internett. Vi liker sikkerhet!

Andre gang jeg fylte ut skjemaet, viste det seg at også passordet var feil utfylt. Det synes jeg var litt rart, siden det inneholdt både store og små bokstaver i tillegg til spesialtegn. Dere ville også ha ett eller flere siffer i passordet!

Underveis i andre forsøk finleste jeg også vilkårene dress, hvor dere opplyser at jeg ved å registrere meg takker ja til å få nyhetsbrev fra dere. Ærlig talt, dette skal være opt-in, og hvis det ikke er det, skal det være mulig å se det i selve skjemaet, og det skal også være mulig å opte ut. Illustrert Vitenskap stryker på alle punkter.

Jeg blei litt irritert over å måtte endre på passordet, men la gå, tenkte jeg, de må jo få lov til å ta vare på sikkerheten. Dessuten her jeg funnet på en fiks måte å oversette fra det vanlige passordschemet mitt til et scheme med tall i stedet for spesialtegn. Dette har jeg blitt nødt til fordi MinID og banken min krever sifre i passordet, men ikke tillater spesialtegn.

Men akk! Et passord konstruert etter det alternative schemet mitt ble heller ikke godkjent. Nå begynte jeg å bli skikkelig irritert. Det første schemet mitt blir godkjent av Universitetet i Oslo, og det andre schemet mitt blir godkjent av både nettbank  og MinID. Passord som er sterke nok til å identifisere meg for å bestille vitnemål og levere selvangivelse holder ikke for å lese artikler i Illustrert Vitenskap. Men la gå, ingen kan vel laste noen for å ta sikkerhet på alvor.

Jeg konstruerte så et passord utenom alle mine schemes, noe som har ført til at jeg alt har glemt det, mindre enn 12 timer etter at jeg registrerte meg. Passordet ble sterkt nok denne gangen, og brukerregistreringsskjemaet ble godkjent. Endelig i mål. Men hvor var artikkelen jeg ville lese? Den hadde ikke skjemaet husket for meg.

Siden jeg er en datavant fyr, var det heldigvis ikke noe problem å google meg fram til den på ny. Og så logge inn. (WTF? Jeg har jo akkurat registrert meg!)

Så får jeg beskjed om at artikkelen ikke er tilgjengelig for meg, selv om jeg er innlogget. Jeg er nemlig ikke abonnent.

Til min forskrekkelse oppdager jeg også at dere har sendt meg brukernavnet og passordet mitt i klartekst på epost. Med dette ble det klart at det vil gå lang tid til neste gang jeg gir nettstedet deres en sjanse.

Oppdatering: Nyhetsbrevet de meldte meg på uten å si fra klart og tydelig, viser seg å bli brukt til å sende ut reklametilbud. Ingen av e-postene hittil har inneholdt tilbud om Illustrert Vitenskap. Det gjelder Bonniers blader generelt. Siste e-post handlet om bladet I FORM. I min bok går slik markedsføring i kategorien spam.