Derfor vil jeg på forhånd beklage. Bær likevel over med meg en liten stakket stund, så skal jeg være fornøyd. Det tar ikke lang tid. Det gjelder ikke spesielt desken hos Aftenpostens nettavdeling, selv om de gjør en veldig god jobb med å illustrere poenget mitt under. Det gjelder dere alle.

Faksimile av Aftenpostens nettutgave (forsiden), 25. januar 2012: «Barna om navnestatestikken»”

Det heter ikke «statestikk», det heter «statistikk». Jeg tror ikke jeg er den eneste som irriterer meg, men jeg skal prøve å irritere meg litt mindre, dersom dere alle prøver å stave det riktig.

På forhånd takk.

Det første som møtte meg var et avsnitt fra artikkelen, kanskje en ingress, som fortalte meg at jeg var kommet til riktig artikkel. Denne ville jeg lese! Under dette avsnittet fant jeg så en beskjed om at for å få lese resten av artikkelen, måtte jeg registrere meg.

Jeg tenkte at dette var litt tungvint, men jeg var veldig interessert i å lese nettopp denne artikkelen, og dessuten ble det opplyst om at registreringa var helt gratis, så jeg tok meg bryet.

Selve registreringskjemaet deres er ganske vanskelig. Hva skal dere med så mye informasjon om meg? Jeg vil bare lese en artikkel. Men la gå, tenkte jeg, jeg vil jo lese denne artikkelen.

Her begynte de virkelig store problemene. Hvorfor måtte jeg skrive e-postadressa mi to ganger? Jeg skriver den adressa nesten like ofte som jeg skriver navnet mitt. Man staver ikke e-postadressa si feil.

Jeg måtte også skrive passordet jeg valgte to ganger. Det har jeg større forståelse for. Dessuten, idet jeg glemte å fylle ut et obligatorisk felt, forsvant passordet mitt fra skjemaet, så jeg måtte skrive det inn på nytt. Det likte jeg godt, for det betyr gjerne at passordet blir hashet i nettleseren, slik at det aldri sendes i klartekst over Internett. Vi liker sikkerhet!

Andre gang jeg fylte ut skjemaet, viste det seg at også passordet var feil utfylt. Det synes jeg var litt rart, siden det inneholdt både store og små bokstaver i tillegg til spesialtegn. Dere ville også ha ett eller flere siffer i passordet!

Underveis i andre forsøk finleste jeg også vilkårene dress, hvor dere opplyser at jeg ved å registrere meg takker ja til å få nyhetsbrev fra dere. Ærlig talt, dette skal være opt-in, og hvis det ikke er det, skal det være mulig å se det i selve skjemaet, og det skal også være mulig å opte ut. Illustrert Vitenskap stryker på alle punkter.

Jeg blei litt irritert over å måtte endre på passordet, men la gå, tenkte jeg, de må jo få lov til å ta vare på sikkerheten. Dessuten her jeg funnet på en fiks måte å oversette fra det vanlige passordschemet mitt til et scheme med tall i stedet for spesialtegn. Dette har jeg blitt nødt til fordi MinID og banken min krever sifre i passordet, men ikke tillater spesialtegn.

Men akk! Et passord konstruert etter det alternative schemet mitt ble heller ikke godkjent. Nå begynte jeg å bli skikkelig irritert. Det første schemet mitt blir godkjent av Universitetet i Oslo, og det andre schemet mitt blir godkjent av både nettbank  og MinID. Passord som er sterke nok til å identifisere meg for å bestille vitnemål og levere selvangivelse holder ikke for å lese artikler i Illustrert Vitenskap. Men la gå, ingen kan vel laste noen for å ta sikkerhet på alvor.

Jeg konstruerte så et passord utenom alle mine schemes, noe som har ført til at jeg alt har glemt det, mindre enn 12 timer etter at jeg registrerte meg. Passordet ble sterkt nok denne gangen, og brukerregistreringsskjemaet ble godkjent. Endelig i mål. Men hvor var artikkelen jeg ville lese? Den hadde ikke skjemaet husket for meg.

Siden jeg er en datavant fyr, var det heldigvis ikke noe problem å google meg fram til den på ny. Og så logge inn. (WTF? Jeg har jo akkurat registrert meg!)

Så får jeg beskjed om at artikkelen ikke er tilgjengelig for meg, selv om jeg er innlogget. Jeg er nemlig ikke abonnent.

Til min forskrekkelse oppdager jeg også at dere har sendt meg brukernavnet og passordet mitt i klartekst på epost. Med dette ble det klart at det vil gå lang tid til neste gang jeg gir nettstedet deres en sjanse.

Oppdatering: Nyhetsbrevet de meldte meg på uten å si fra klart og tydelig, viser seg å bli brukt til å sende ut reklametilbud. Ingen av e-postene hittil har inneholdt tilbud om Illustrert Vitenskap. Det gjelder Bonniers blader generelt. Siste e-post handlet om bladet I FORM. I min bok går slik markedsføring i kategorien spam.

Eivind Trædal: En rasist kalte innvandrerjenter for søppelmennesker. Slikt er ikke greit. Rasistiske ytringer blir heller ikke mindre rasistiske på papir. Dette er en direkte utfordring til Christian Tybring-Gjedde, Hege Storhaug og Ole Jørgen Anfindsen.

Tilskuere til debatten truer Tybring-Gjedde på livet.

Trædal: Sorry, ass. Håper du skjønner at dette ikke var meninga.

Storhaug: Det er ufint av Trædal å kalle oss søppelmennesker. Vi kan ikke la debatten synke så lavt. Dette er søppelargumentasjon. Unge tvangsgiftes og barn må gå med hijab. Trædal prøver å utnytte 22. juli.

Anfindsen: Trædal har møtt en sinna rasist. Jeg har møtt en hyggelig muslimsk kvinne. Hvis muslimer kommer i flertall vil det få dramatiske konsekvenser for demokratiet, og samfunnet vil ikke kunne henge sammen lenger. Venstresiden er kulturmarxister, og undertrykker sannheten hvis de mener den vil skade noen.

Trædal: Jeg har ikke kalt noen søppelmennesker, og har ikke nevnt 22. juli, men jeg er enig i at tvangsgifting og barn med hijab ikke er noe særlig kult. Jeg veit ikke hva «kulturmarxist» betyr, men det er bare å kalle meg det. På samme måte kan jeg kalle deg rasist.

Oppdateringer:
Leder i Aftenposten: Drapstrusler og sånt er uakseptabelt. Trædal er blant dem som henger ut Tybring-Gjedde. Denne hetsen må ta slutt.

Thomas Misund på Hemmelig Adresse har fått økt PageRank.

PageRank er en tallverdi Google regner ut for hver side de indekserer, basert på en hel haug med variabler. Høy PageRank betyr at Google synes siden er viktig, og dermed øker sjansen for å komme høyt opp på søkeresultatsider.

Det var PageRank som utgjorde en av de største forksjellene mellom Google og andre søkemotorer da Google tok over søkemotormarkedet rundt millenniumsskiftet, og navnet kommer av Larry Page, en av grunnleggerne.

En av de viktigste variablene i utregningen er antall innkommende lenker fra sider som også har høy PageRank. En annen verdi som tilsier høyere PageRank er hvor gammel siden er.

Google pleier å oppdatere offentlig synlig PageRank mellom 1 og 5 ganger i året. Cirka. Ish. Nøyaktig hvordan PageRank virker, er det bare Google som veit.

Uansett er det fint å vite at de setter mer pris på Hemmelig Adresse enn før. Da er jeg ett skritt nærmere å slå Dina Misund i kampen om førsteplassen ved søk etter «misund» også hos Google. Hemmelig Adresse ligger forlengst øverst på dette søket hos Bing – men hvem bryr seg egentlig om Bing…

Lurer du på hvordan du kan sjekke PageRank for en side? Hvis du ofte lurer på hvor viktig sider er (sjøl sjekker jeg flere daglig) anbefaler jeg en utvidelse til nettleseren din. Jeg bruker denne utvidelsen til Chrome, og er veldig fornøyd.

Hvis du bare skal sjekke én side én gang, vil jeg heller anbefale å bruke en tjeneste på ei nettside. Da slipper du å installere ting.

Arbeidet har fra min side vært å lage et WordPress-tema. Vi har også jobbet med innholdet på siden sammen. Jeg har basert temaet på Thematic. Lea har selv tegnet en header, og mens hun har sittet ved siden av meg og fortalt hvordan hun vil ha det, har jeg tilpasset et tidligere utviklet tema med tanke på hennes behov.

Lea er skuespillerinne, og har vært så heldig å kunne sikre seg domenet skuespillerinne.no.

For å ansette henne som skuespillerinne, regissør, instruktør eller manusforfatter, eller bare for å se hvor fint hun har fått det, kan du besøke den nye hjemmesiden hennes.

Dette valget kan diskuteres opp og i mente. Sjøl er jeg ganske fornøyd mer det. En av de største fordelene er at det blir enklere for nye aktive hos oss å komme i gang med systemet.

Vi skal skrive en mal til det gamle systemet som spytter ut WXR.

Det store spørsmålet nå er hvordan vi skal migrere innhold. Det første forslaget som kom opp var å dumpe de dataene vi vil ha med oss videre fra den gamle databasen, før deretter å bedrive søk&erstatt-magi på dumpen inntil spørringene passer det nye skjemaet.

Neste forslag var å skrive en mal som spytter ut disse spørringene, sånn at vi eventuelt kan migrere over data flere ganger – for eksempel en gang for å hente ut testdata og en annen gang til når vi flytter over i produksjon.

Det vi ser ut til å falle ned på, er dog mye enklere. Vi skal skrive en mal til det gamle systemet som spytter ut WXR, WordPress sitt eksport/import-format bygget på RSS.

Hvordan kan vi best sørge for at gamle permalenker ikke brytes?

Når migreringen ser ut til å ordne seg, melder det seg en annen utfordring: Permalenker. Hvordan kan vi best sørge for at gamle permalenker ikke brytes, men heller videresendes til riktig sted?

Hoveddelen av det gamle innholdet er arrangementer og nyheter. Formen på de gamle permalenkene er /vis.php?ID=[ID] for arrangementer, og /nyhet.php?ID=[ID] for nyheter. Arrangementer og nyheter er lagret i hver sine tabeller, så en ID er ikke entydig i seg selv; den kan henspeile til enten et arrangement med denne ID-en eller en nyhet med denne ID-en. For å finne fram til riktig objekt i WordPress, trenger vi enten å mappe gamle ID-er til nye ID-er, eller eventuelt å mappe gamle ID-er til ny slug.

Den første løsningen jeg kan tenke på, er som følger: Vi henter ut en tabell med

• Gammel ID
• Objekttype (nyhet eller arrangement)
• Tittel

Oppsettet kan virke uforholdsmessig komplisert.

Deretter kjører vi alle titlene gjennom WordPress sin sanitize_title() for å erstatte dem med slug. Etter dette kan vi sette opp en katalog /legacy i det nye systemet, og redirecte forespørsler til nyhet.php og vis.php til et script i denne katalogen, som igjen redirecter til riktig URL ved hjelp av tabellen.

En ulempe med dette oppsettet er at det kan virke uforholdsmessig komplisert. Om noen kan tenke på en mer fornuftig måte å gjøre dette på, vil jeg sette pris på en tilbakemelding.

Jeg tester ut WordPress sitt publiseringsprogram for Android. Hvis det virker like bra som det virker som det virker, skal jeg vurdere å begynne å bruke det på T-banen, i senga, på forelesning og andre ganger tid går til spille.

Et par ulemper følger da med. For det første har jeg en tendens til å skrive punktum.i.stedet.for.mellomrom på Android-tastaturet. For det andre tror telefonen min at jeg mener pule når jeg skriver pule.

Det er kanskje pule greit.

Jeg prøver også å laste opp et tilfeldig bilde, for å teste den delen av programmet. Bildet, hvis jeg får dette til riktig, viser en forkastet forside-skisse, tegnet med ekte penn og papir.

Nå er det på tide å gi søvnen en sjanse igjen.

Jeg skulle gjerne vaska klær oftere. Feid gulv, bytta akvarievann og vanna planter. Rydda unna rot og gamle gjenstander. Latt stuebordet være tomt for annet enn ukas Teknisk Ukeblad, og aldri hatt et støvkorn innen synsvidde.

Det ryktes at det går an å ta Akerselva i gummibåt – hva stopper meg?

Jeg ønsker meg å lage mat oftere – ordentlig mat fra bunnen. Gjerne kjøttboller. Kanskje quiche lorraine. En gang må jeg tilberede ei flyndre.

Jeg drømmer om å være flinkere til å pusse opp ting. Jeg kan bli dreven med både drill, loddebolt og symaskin. Hvorfor skulle jeg ikke male, beise og lakke mer enn jeg gjør nå? Tenk så herlig å bytte gardiner, sengetøy, duker og lignende med litt høyere frekvens.

Jeg burde sette meg fore å gå mer ut! Det fins jo så mange teaterstykker å se. For ikke å snakke om musikaler, jeg kan nesten ikke huske forrige gang jeg så en live musikal. Dessuten går jeg definitivt for sjeldent på kino. Konserter og festivaler har jeg kjempegod tilgang til gjennom Studentersamfundet og min generelle ungdom.

Jeg må gjøre flere ting jeg ikke har gjort før! Hvorfor kan jeg ikke overtale noen til å dytte meg ut av et fly (med fallskjerm på ryggen)? Jeg har aldri raftet ned ei elv med noe særlig vannføring. Det ryktes at det går an å ta Akerselva i gummibåt – hva stopper meg?

Jeg har lyst til å benytte meg mer av at den nærmeste familien min bare bor en times tid unna. Når man tenker over det, er det ikke så langt med en liten flytur til bestemødre og mange flere onkler, tanter og søskenbarn, heller. Jeg har en så fin familie! De fortjener mer av tida mi.

Nei til alt jeg prioriterer lavt!

Jeg burde sette av faste tider til å ta vare på kroppen min. Treningskortet burde brukes oftere! Svømming er jo både sunt og gøy – for ikke å snakke om dansing! Flere ganger enn tidligere skulle jeg kanskje også disponere til uttøying og massasje. Noen flere turer i badstua – hvem kan vel takke nei til sånt? Mer såpe og velduftende vann, flere ansiktsmasker og hårklipper, rull meg i fuktighetskrem og myke håndklær!

Jeg skal strukturere livet mitt bedre. Bruke både kalenderen og vekkerklokka. Jeg skal legge meg om kvelden, stå opp om morgenen og gjøre ting i dag, heller enn «i morgen».

Jeg vil disponere mer tid til vennene mine! Spisestuebordet vårt skal brukes hyppigere til middagsbesøk og brettspill. Jeg skal spille basketball, volleyball og ultimate sammen med bra folk. Det skal ikke være vanskelig å få tak i meg!

Jeg tenker på å gjøre «ingenting» med større kvalitet.

Jeg burde være hyggeligere å snakke med også. Om jeg skulle ta feil noen gang – dette er sjølsagt rent hypotetisk – skal jeg bli flinkere til å innrømme det. Når jeg prater eller diskuterer med folk, må jeg la det være høyt under taket, og litt oftere burde jeg kunne godta at folk ikke er hundre prosent nøyaktige og presise i språket.

Jeg trenger å bruke flere timer på å vise interesse for ting som folk jeg bryr meg om liker. For eksempel har jeg altfor sjelden sett Lea på scena. Fins det egentlig viktigere ting enn å la dem du er glad i vite at du setter pris på ting de gjør?

Jeg krever av meg sjøl å la det gå kortere tid mellom hver gang jeg sier «nei». Nei til oppgaver jeg ikke har forutsetninger til å gjennomføre. Nei til til jeg ikke har lyst til. Nei til alt jeg prioriterer lavt!

Jeg tenker på å gjøre «ingenting» med større kvalitet. Det betyr for eksempel at jeg kan lese flere bøker. Det betyr at jeg kan skrive flere blogginnlegg. Det betyr at jeg kan stryke skjorter og perle perleplater. Det er kunsten å lage kvalitetstid ut av tid som ellers ville gått til spille.

Jeg vil også bli best i verden på å svare på e-post.

Det vil jeg.

• Bride and Prejudice (1994)
• Fit as a Fiddle (med Gene Kelly)
• Rosas danst Rosas
• Zero Degrees (Akram Khan)
• Bounce: Live på Nalen
• Good News (1947)
• Romeo og Julie (1954)