Av Magne Gundersen

Å få ryddet opp i en skakkjørt økonomi oppleves som en enorm lettelse.  Til og med fysiske og psykiske plager forsvinner. Det er helsebringende å få orden på økonomien.

Jeg har ikke tall på alle de som har fortalt meg om hvor fantastisk det er å få ryddet opp i en kaotisk økonomi. Og da tenker jeg ikke bare på hvor befriende det er å få et budsjett å leve etter og en plan for nedbetaling av gjelden.

På helsa løs

Mange kan fortelle om en hverdag preget av bekymringer om økonomi fra de står opp om morgenen til de legger seg om kvelden. Og det gir seg utslag i hodepine, klump i magen, nakkesmerter, nedstemthet, kort lunte, sinne og enda mer. At dårlig økonomi påvirker helsa, er ingen dristig påstand.

Da er det utrolig flott å se hvordan livet blir helt forandret når økonomien kommer på rett spor.  

Monica (midten) fikk et bedre liv etter at hun var med i Luksusfellen. (Foto: TV3)

Monica Wessel fra Nedre Eiker i Buskerud er deltaker i kveldens Luksusfellen. Hun forteller  til lokalavisen hvordan hennes liv ble forandret:

- Jeg har det veldig mye lettere med meg selv nå. Før hadde jeg mye sinne inne i meg, det er nå blitt borte. Jeg har fått orden og overskudd. Ting går mye lettere nå, sier Monica.

Et bedre liv                                                                                                     Andre har fortalt det samme; om hvordan hverdagen blir lettere, humøret lysere, plagene færre og nattesøvnen bedre.

Orden i økonomien gir rett og slett et bedre liv. Du kan godt si at det er helse i hver krone.

Av Kristin Myrmo.

Har du tenkt på at valgene du gjør i dag faktisk får konsekvenser for hvordan livet blir når du slutter å jobbe? Satser du på å vinne i Lotto eller "spinker og sparer" du for at pensjonisttilværelsen skal bli slik du drømmer om? Eller er du kanskje bare rik og berømt? :)

Her er et skråblikk på pensjonssparing. Hvor på tavla er du? Hva vil du pusse ut? Sjekk vår nye infographic :)

Klikk på bildet for å gjøre det større.

Last ned infographic - og send den til en venn  :)

 Av Magne Gundersen

Foreldre skal forsørge sine barn. Men før eller siden må de klare seg selv. Er du for ”snill” kan det slå tilbake på deg selv – og barnet.

I dag har familier flest langt bedre økonomi enn tidligere. Det betyr at mange foreldre er i stand til å gi barna mer lommepenger, finere klær, dyrere ferieturer og generelt gi barna mye mer av de ønsker seg. Flott!

Faren er at mange barn og unge ikke ser sammenhengen mellom innsats og forbruk. At for å bruke penger må man først tjene dem.  Og at barna ikke lærer seg de gode gamle dyder, som å spare før man bruker og ikke låne over evne.

 Fredrik er deltaker i kveldens Luksusfellen. Foto: TV3

Når unge flytter hjemmefra og skal etablere seg oppdager mange at penger ikke lenger er noe som bare kommer av seg selv eller kommer ut av et hull i veggen. Og plutselig ser de at når de kjøper eller bestiller noe, så må de betale regningen. Den blir ikke lenger bare betalt.

Jeg tror velmenende foreldre kan ha ”hjulpet” barna sine så mye at de ikke er i stand til å håndtere sin egen økonomi når de flytter hjemmefra. Dessverre ser vi at mange unge slurver med å betale regningene sine og handler uten tanke på at de må ha penger til å gjøre opp for seg når regningen kommer.

I kveld møter vi Fredrik (22) i Luksusfellen. Han har ikke flyttet hjemmefra ennå.  Med kreditt lett tilgjengelig har gjelden og regningene hopet seg opp.  Penger ble ekstra lett tilgjengelig når faren velvillig stilte opp som kausjonist eller tok opp lån for sønnen.   

Men når Fredrik ikke betaler for seg, risikerer faren å bli sittende igjen med regningen.

Det er fint med forståelsesfulle og snille foreldre. Men foreldre skal også gi barna sunne økonomiske vaner og verdier. Da kan ikke foreldrene bare si ja til alt barna peker på. Og i alle fall ikke ta opp lån eller kausjonere for barna sine, sånn uten videre.

Da gjør du barna dine og deg selv en bjørnetjeneste. Og det vil du vel ikke?

Av Mayka Brevik.

På fotofestivalen Nordic Light (sponset av SpareBank 1 Nordvest), i forrige uke, var jeg blant annet på en debatt med fotografene og innovasjonsekspertene Hans-Peter Brøndmo, Leo Laparte og Mikkel Aaland.

Disse karene diskuterte ivrig fotografiets nåtid og fremtid. Siden fotografiet ble oppfunnet på 1820-tallet, har vi gått hele veien fra å bruke glassflater til å laste opp bildene våre på sosiale nettsamfunn som Facebook, Flickr og Instagram.

Som omtalt i denne debatten, er ikke fotografiet lenger ”stille og flatt”. I våre dager er det mye støy i omløp. Vi er alle fotografer; det har aldri blitt tatt så mye bilder som nå, hele 250 millioner (!) bilder blir hver dag lastet opp på Facebook. Og i 2012 kommer det til å bli tatt enda flere bilder enn det har blitt gjort tilsammen gjennom hele verdenshistorien. Crazy!?

Nå bruker vi bilder til å kickstarte prosjekter, skape interesse for kommersielle produkter og til å bygge og forme vår egen identitet gjennom å dele hverdagslige hendelser visuelt. Problemet er imidlertid, at vi som publikum ikke lenger helt ”tror” på bildene som deles, fordi vi vet at de kan være manipulerte (photoshoppet). Som ”fotografer” endrer vi farger, utseende og omgivelser på våre bilder i en håndvending, i lett tilgjengelige verktøy for bilderedigering. Fotografiet har dermed mistet mye av sin kvalitet og autentiskhet, for ikke å snakke om varighet.  

Og utviklingen fortsetter, i et voldsomt tempo. IT-gründeren Hans-Peter Brøndmo spår at kameraene i fremtiden kommer til å være ytterligere integrert i telefoner, og vite mye mer om bildenes kontekst. Eksempelvis hvor bildene er tatt, hvordan været er, og hvilke personer som er avbildet, informasjon som i sin tur blant annet kan brukes til å tilpasse personlige, kommersielle tilbud i sosiale medier.

Brøndmo spår også det blir to gutter, kanskje i en norsk garasje på landet et sted, som kommer til å finne opp den neste hotte nyheten innen foto, noe Brøndmo mener blir en videreutvikling av noe som ligner på hipstamatic.

Det skal bli spennende å følge med på fotografiets fremtid. Hva tror du kommer til å skje videre med fotografiets historie? Savner du det fysiske fotografiet? Og tror du fotografiet kommer til å leve evig? Del dine tanker med oss, da vel!

Her kan du forresten se Mikkel Aaland og Leo Laparte, på TwitTV,  i en samtale om blant annet fotografiets fremtid.  

Av Magne Gundersen

I kveld kan du møte Terje i Luksusfellen. Han har en fortid med rusmisbruk og gambling. Med vilje av jern ble han kvitt rusen og spillavhengigheten. Men ikke gjelden.

Rusmisbruk koster samfunnet mange milliarder hvert år. Derfor settes det inn store ressurser på å få folk ut av misbruk og inn i et normalt liv.  Jeg trodde i alle fall det var sånn, før jeg møtte Terje.

God stemning under opptak av Luksusfellen. Fra v. Magne, Cecilie og Terje

Alt raknet

Da Terje ble skilt, raknet det meste. Kone og barn forsvant, rus og misbruk tok over. Han mistet jobben og ble sosialklient. Økonomien lå i ruiner og gjelda vokste i takt med rusmisbruket.

Fortsettelsen kunne vært som de andre historiene vi har hørt så alt for mange ganger før: Ut og inn av behandlingsinstitusjoner, ett skritt fram og to tilbake, et liv som bare ble mer og mer ødelagt.

Kuttet ut rusen

Men Terje er en solskinnshistorie. Hans vilje er utrolig sterk, når han først bestemmer seg. Terje bestemte seg for å slutte med rus og få en ny start. Og han klarte det! Kuttet ut rusen, skaffet seg bolig, tok busslappen og fikk fast jobb. Endelig var han klar til å starte et nytt og rusfritt liv – stå på egne ben.

Terje er med i Luksusfellen, derfor kjenner jeg han. Derfor vet jeg at han bare nesten er en solskinnshistorie. Han står bare nesten på egne ben. Han er kommet opp i knestående, men kommer ikke lenger. Ødelagt økonomi holder han fortsatt nede.

Terje ble kvitt rusen, men han ble ikke kvitt gjelden.

Gjeldsslave

I Norge har vi noe som heter gjeldsordning. Ordningen er etablert for å hjelpe folk ut av store og varige gjeldsproblemer. Terje har prøvd å få gjeldsordning to ganger og fått avslag begge gangene. Tingretten mener han ikke oppfyller vilkårene for å få en gjeldsordning og på sikt bli kvitt gjelden.

Enten var Terjes gjeld for fersk, eller så var han ikke varig ute av stand til å betjene gjelden sin, eller så var det støtende å få gjelden ettergitt. Forskjellige begrunnelser, men resultatet var det samme: Terje er ”dømt” til å være evig gjeldsslave.

Vi bruker altså millioner og milliarder på å få folk som Terje ut av rus, men nekter å hjelpe Terje med en gjeldsbyrde som er alt for tung å bære. Vi hjelper folk opp i knestående, men ikke lenger.

Hvordan går det med Terje? Det får du se i Luksusfellen i kveld.

Av: Sissel Grieg Viig

Høydepunkter fra professor og TED-speaker, Noreena Hertzs foredrag på Connecting 2012:

Folk tar mellom 2. 500 og 10. 000 valg per dag.  Bare 200 valg handler om mat. Det moderne mennesket er i gjennomsnitt innom 40 nettsider hver dag. Vi skifter mellom mobile- og digitale enheter 35 ganger per time. Hva gjør det med våre liv? Vår konsentrasjon om viktige beslutninger? Våre valg?

Vi lever i et informasjonsparadoks og skal forstå - og sortere - utrolige menger informasjon for å kunne ta gode beslutninger. Være engasjert. Vellykket. Fungere godt. Lokalt eller globalt. I det kommersielle markedet. I det politiske liv. Som privatperson. Forbruker. Ansatt. Næringsdrivende.

Vi tror mye - for mye - mener Hertz på eksperter og vitenskap. På fagpersoner. Analytikere. De som skal gi grunnlag for råd - og våre valg. Vi har en romantisert tro på vitenskapen. På modellene. Teoriene. Våre egne refleksjoner slutter å virke når vi hører for mye på ekspertisen.

Hun fortalte - med glimt i øyet - om en undersøkelse fra Storbritannia, som viste at søppelkjørere spådde fremtidig økonomi - bedre enn de beste finansanalytikerne i landet.

Vi har også hang til å søke informasjon - for våre valg - blant likesinnede. Folk som mener det samme som oss. Folk som har reist til de samme stedene. Som shopper de samme varene. Vi kopierer det andre gjør og sier. Vi lar oss gjerne rive med i anbefalinger fra våre nettverk. Er vi for lette å lede?

1. Ikke stol blindt eller like mye på spesialister og prognosemakere - «tenke sjæl» og lytte til mange
2. Lytte mer til kritikerne og annerledestenkende - de som opererer utenfor våre egne komfortsoner
3. Tenke vidt og bredt - helhetlig, om man vil - det gir godt grunnlag for beslutninger
4. Oppøve oss egen kritiske sans, utfordre oss selv - slik at vi unngår stereotype oppfatninger og holdninger, som bremser oss - i stedet for å dra oss videre til utvikling og gode beslutninger
5. Leve litt mer «unplugd», droppe å være digitalt tilgjengelig hele tiden - kanskje heller være tilgjengelig der vi er
6. Innstille oss på å være fleksible og planlegge for endringer - akseptere at verden er kompleks og i kontinuerlig forandring

18. og 19. april 2012 ble Connecting 2012 arrangert i Tønsberg for rundt 200 kunder og interessenter av fordringsselskapet Conecto. Conecto er eid av SpareBank 1 Gruppen.

Av Christian Brosstad.

SpareBank 1 er stolt samarbeidspartner til Redningselskapet.

Fredag forrige uke ble redningsskøyta "Sjømann" døpt av Jaqueline Smith, forbundsleder i Norsk Sjømannsforbund. Norsk Sjømannsforbund har gitt 8,5 millioner kroner til bygging av den nye redningsskøyta. Et fantastisk viktig bidrag til sjøsikkerheten.

Det er nå 42 redningsskøyter i tjeneste langs kysten vår. Visste du at nye redningsskøyter går dobbelt så fort som de gjorde tjue år tilbake. Her er to av dem sett fra lufta:

Tre redningsskøyter i farta from Redningsselskapet on Vimeo.

TIPS:  Er du kunde i SpareBank 1 får du Redningsselskapets båtførerkurs til halv pris. Les mer.

Flere blogginnlegg om Redningselskapet.

Av Christian Brosstad.

18. og 19. april 2012 arrangeres Connecting 2012 i Tønsberg - og hvilken "bukett" med spennende foredragsholdere! På listen står blant annet Kåre Willoch, Noreena Hertz, Mia Törnblom, Jørgen Skavlan, Elisabeth Holvik med flere :)

Jeg gleder meg spesielt til TED-speaker Noreena Hertz. Hun er vanvittig kunnskapsrik og en god formidler (sjekk Youtube-kilppet nedenfor). Dessuten er det første gang hun kommer til Norge. Og har du ikke sett en TED-speaker før, så har du sjansen nå. Nivået på disse foredragsholderne er høyt :)

I tillegg gleder jeg meg til Mia Törnblom som er en av Sveriges mest brukte foredragsholdere. Hun er er fyrverkeri på scenen. Mias mål er å gi mot og inspirasjon, og samtidig vise at all forandring er mulig. Det er mulig å trene opp selvfølelse. Spennende! Sjekk intervjuet med henne nedenfor.

Også skal jeg i ilden. Ses vi? Her melder du deg på :) 

Av Christian Brosstad.

I dag kom den i posten - miljøfyrtårnsertifikatet. Jiippii! Lurer du på hvordan et sånt sertifikat ser ut? Ta en titt nedenfor :)

Vi har jobbet i noen måneder for å tilfredstille alle kravene som stiftelsen Miljøfyrtårn stiller i forhold til vår type virksomhet. Men vi skal ikke hvile på laurbærene av den grunn. Det er satt nye mål for miljøarbeidet i SpareBank 1 Gruppen :)

Les mer om hva miljfyrtårnsertifisering er.

Vi definerer samfunnsansvar slik: Vi skal tjene penger, men verdiskapingen skal være i tråd med en bærekraftig utvikling. Vårt samfunnsansvar handler derfor om hvordan verdiene skapes. Vi forplikter oss til å ta hensyn til hvordan vår atferd påvirker mennesker, miljø og samfunn. Dette ansvaret stiller krav utover lovgivningen som finansmarkedet er underlagt. Vårt samfunnsansvar bygger på fire prinsipper:

• Økonomisk vekst
• Miljømessig balanse
• Sosial fremgang
• Positiv innflytelse i samfunnet

SpareBank 1 Gruppen påvirker miljøet - ja, du leste riktig!
Selv om SpareBank 1 Gruppen ikke forurenser på samme måte som tradisjonell industri, har vi en påvirkning på miljøet rundt oss – både direkte og indirekte. Dette gjelder blant annet avfall, energibruk, reisevirksomhet, transport, materialvalg, innkjøp og vannforbruk.

Vi har jobbet med klimaregnskap i tre år - nå tar vi miljøarbeidet ett skritt videre gjennom at vi nå er miljøfyrtårnsertifisert.

Synes du dette er viktig?

Av Tora Mellbye.

Etter fem dager på South by Soutwest (SXSW), verdens største interactive-festival, sitter jeg igjen med mange inntrykk. En av de presentasjonene som kanskje gjorde sterkest inntrykk er «Rebuilding LEGO». Dette var en presentasjon som mange ønsket å delta på, men mange slapp rett og slett ikke inn.....

Professor David Robertson og LEGO var populære i Austin. Det var stappfullt. Køen for å komme inn gikk rundt hele hotellbygningen. Jeg var heldig og kom inn. 

Fra 70-tallet og frem til rundt 2000 vokste LEGO enormt. I 2003 befant de seg imidlertid på  konkursens rand, til tross sitt mål fra 2000: «We want the LEGO brand to become the worlds strongest brand among families with children by 2005».  LEGO havnet i dette uføret til tross for at de fulgte «alle» råd om innovasjon. Hvordan kunne det da gå så galt?

Innovasjonsråd fra guruer & akademikere: Explore the full spectrum of innovation, Open innovation, Find blue Ocean Markets, Practise Disruptive Innovation, Hire Diverse and Creative People, Walk in Your Customers Shoes and Build an Innovation Culture.

“It all worked out until it didn't”
Til tross for stor innovasjonstakt og økende antall produkter, stupte inntektene. Jørgen Vig Knudstorp fikk i oppgave å evaluere situasjonen. Han gjennomførte en intern studie, som viste at LEGOs innvovasjon var blitt et mål i seg selv, og at den også var fullstendig ute av kontroll og manglet retning.

Kort oppsummert viste analysen at innovasjon var i ferd med å ta livet av dem. I iveren etter å innovere, hadde antall «deler» økt dramatisk, og de hadde for mange elementer som ikke tilførte LEGO verdi, men som drev kostnadene i taket. Og verst av alt: LEGO så ikke lenger ut som LEGO. I forsøk på å tenke nytt hadde man beveget seg langt bort fra kjernen i merkevaren og «The LEGO look».

For mange elementer: Åtte like brannmenn.

”Know what's in the box”
Løsningen - og nøkkelen til LEGOs fornyede suksess ble å ta kontroll over innovasjonen, eller som Professor Robertson sa: «To think outside the box, you need to know whats in it».

Under Knudstorps ledelse ble måten LEGO drev innovasjon på dramatisk endret. Det ble etablert strukturer for koordinering av innovasjonsaktiviteter og som blant annet omfattet prising, brukergenerert innovasjon gjennom communities, kanaler og strategiske samarbeidsprosjekter - nå senest Star Wars og Harry Potter.

Noen innspill fra Twitter underveis.

LEGO er igjen en av verdens største og mest suksessrike leketøysprodusenter, og de har nå et av de mest avanserte innovasjonssystemer i verden.

Posisjonering - Retning - Kontroll

Styr innovasjon - og vær tro mot merkevaren
Læringen fra historien om LEGO? Jeg tar i hvertfall med meg dette:

1. Selv kreativitet og innovasjon må skje innenfor kontrollerte rammer
2. og med utgangspunkt i posisjoneringsanalyse og klare mål – selv så kjedelig det kan høres ut.
3. Innovasjon uten mål og retning er rett og slett ”bad for business” eller sagt på en annen måte - "High speed does not make up for lack of direction".
4. Vær tro mot merkevaren din. Mister du kontakt med kjernen i produktet og brandet mister du også kundenes lojalitet og ”reason to buy”.
5. Lytt til dine trofaste kunder og involver dem. Bruk deres entusiasme for din merkevare til å gjøre den enda bedre og mer relevant.

Hva synes du?