Av Magne Gundersen

Det er ikke lett å være en bevisst og krevende forbruker. Rådene hagler over oss, men hvor gode er de?

Å være en så god forbruker som jeg burde være, er noe nær en heldagsjobb, spør du meg. Så krevende er det å følge med på alle gode tilbud og velmente råd om hvordan man kan spare penger, redusere utgifter eller bytte til noe billigere.

Det er blitt rene industrien å pønske ut gode råd til forbrukerne. Enhver avis, på nett eller papir, har jo egne seksjoner om personlig økonomi som daglig sender ut smarte forbrukertips. Noen dager kommer hele bilag fulle av privatøkonomiske råd. I tillegg kommer blader som Forbrukerrapporten og Dine Penger.

”Alle” hjelper deg

Og så har vi jo de smarte søkemotorene som finn.no og kelkoo.no. Der kan jeg sammenligne priser fra en rekke leverandører når jeg skal kjøpe alt fra flyreiser og leiebil til plasma-tv og barnesko.

På mange måter er jeg med på galloppen selv. Både som ekspert i Luksusfellen og som forbrukerøkonom i SpareBank 1 kommer jeg gjerne med gode råd og tips for din og min lommebok.

Men det stopper ikke der. Det offentlige står bak et ukjent antall tjenester og portaler som skal hjelpe meg som forbruker å gjøre riktige valg. 

Finansportalen hjelper meg å finne gunstigste rente, laveste gebyr og beste forsikring. På telepriser.no får jeg oppdatert oversikt over billigste telefoni og bredbånd. Konkurransetilsynet sørger for å holde meg à jour på strømprisene mens forbrukerportalen.no i grunnen tar for seg det aller meste.

Ett budskap

Budskapet er det samme: Bytt bank, bytt forsikringsselskap, bytt leverandør, bytt butikk. Og du får lavere utlånsrente, høyere rente på innskudd, lavere gebyrer, billigere forsikring, ringt billigere, sendt flere SMS, billigere strøm, større rabatt.

Vi rett og slett bombarderes av velmente forbrukerråd. Og selvfølgelig er det bra å få hjelp til å finne fram i jungelen av tilbud og lokkepriser. Men nå er mengden av hjelp og råd og prissammenligninger så omfattende at det er blitt en jungel i seg selv.

Snart kommer vel en egen portal med råd og tips om hvordan vi skal finne fram i jungelen av portaler med råd og tips.

Men handler det ikke om mer enn bare pris når vi forbrukere kjøper varer og tjenester? Det handler også om kvalitet, service, utvalg, dyktighet og nærhet til oss som som kunder.

Hadde vi fulgt alle rådene og bare løpt etter de laveste prisene, hadde vi handlet på LIDL alle sammen, hele tiden. Og byttet bank og teleleverandør og kraftselskap hver uke. . Og vi bytter sjeldent bank og strømleverandør.

Kansje det kan være et tips til alle de som gir oss råd og tips om å la andre momenter enn pris telle mer når de vurderer produkter og tjenester.

For det er mer enn pris som teller når vi gjør våre valg som forbrukere.

Av Christian Brosstad.

I disse dager lanserer smoothie-leverandøren innocent sommerkampanjen ”innocent challenge”. Ved hjelp av en posisjoneringstjeneste på mobilen, skal Stockholms innbyggere finne frukt som er plassert ut virtuelt i sentrum av Stockholm. Finn frukten - og bytt den mot en forfriskende smoothie. Dette er en cool sommeraktivitet som engasjerer forbrukerne og viser at selskapet kan ta i bruk ny teknologi. I like :)

innocent challenge from Jung on Vimeo.

Ha en smooth sommer!

Via Planning STHLM

Av Magne Gundersen

Nå er renta rekordlav. Så da er det kanskje lurt å binde renta? Eller lønner det seg ikke?

Spør du ekspertene, får du ikke akkurat et entydig svar.

Nylig ble jeg spurt av nettstedet e24 om jeg anbefaler å slå til på fastrentetilbudet fra Lånekassen, som nå er på 3,4 prosent for tre års binding. Jeg svarte at jeg er skeptisk til å velge rentebinding for å tjene på det. Men langt fra alle er enige med meg, bare les her hva folk mente om denne saken.

Andre eksperter sier det kan være lurt å binde renta på lånet nå, enten det dreier seg om boliglån eller studielån.

Foreløpig har få valgt å binde renta på studielånet.

Noen er superskeptiske til flytende rente og anbefaler binding nå som renta er lav. Akkurat som de gjorde i fjor, da renta var langt høyere.

Men vi ser også de som er mindre bastante og vingler kraftig i sine renteråd.

Enkelte har sett på statistikk over renteutviklingen for å finne ut hva som ”lønner” seg, uten at det går så veldig klart frem der heller hva som er fasiten.

På sol.no har leserne selv stemt fram hva som er gode argumenter for når det er lurt å binde renta og når det er lurt med flytende rente.

Til slutt er det hver enkelt som må ta avgjørelsen, basert på egen situasjon. Kanskje like greit?

Av Magne Gundersen

- Budsjett er vanskelig og tar for lang tid. Hvis du har tenkt slik, er det på tide å tenke på nytt. Endelig er det blitt mulig å lage sitt eget budsjett - og det på under ett minutt.

Det nye Folkebudsjettet gir omsider alle en mulighet til enkelt å sette opp sitt eget budsjett.

8 av 10 bruker ikke budsjett i dag, men hele 4 av 10 kunne tenke seg å gjøre det. Nå er terskelen blitt lavere, mye takket være hjelp og innspill fra mange av dere som leser Penger og Livet blogg.

Det jeg synes er smart med dette budsjettet er at du raskt får et forslag til budsjett for husholdningen din. Deretter kan du justere budsjettpostene med dine egne tall. Kjapt og fleksibelt på en gang!

Budsjettet er ikke like detaljert og finmasket som andre privatbudsjetter du finner på nettet, men som en start er Folkebudsjettet glimrende.

Enig? Kom gjerne med kommentarer, ros eller ris. Ingenting er så bra at det ikke kan bli bedre.

I helgen tok jeg Bergensbanen oppover til Hallingdal. Det er koselig med tog. Definitiv det fremkomstmiddelet jeg liker best.

Da jeg bestilte billettene, surfet jeg litt på NSB-sidene, og kom over denne kule videofortellingen om Raumabanen.

Får litt "god bok"-følelsen av dette.Og fortellingen, inkludert bildene Mari Maurstad selv har tatt, gjør at jeg selv får lyst til å teste ut denne vakre jernbanestrekningen. Hva synes du?

Det mangler imidlertid en del-funksjon her. NSB burde også fått ut videofortellingen på You Tube, slik at enda flere får lyst til å ta toget!   

Av Mayka Brevik

Twitter kan brukes til så mangt, og nå ser vi den første byen som tar i bruk denne kommunikasjonsformen. San Francisco benytter seg nemlig av twitter for å ta i mot klager fra byens innbyggere.I like!

Folk sender da sine kvitringer til SF311, med bilder og lenker, om saker og ting de ikke er fornøyd med. Dette kan eksempelvis dreie seg om søppel og manglende renhold i gatene.Og tilgjengeligheten er stor; "kundeservice" er på pletten 24 / 7.  

Denne måten å kommunisere med innbyggere på vil vi nok se mer og mer av fremover, også her i Norge. Eller hva tror du?

Følg meg på twitter.

Av Mayka Brevik.

For tiden leser jeg økonomi på trikken (ja, på trikken!). På en lett forståelig og humoristisk måte underviser forfatter Erling Røed Larsen meg i viktige samfunnsøkonomiske spørsmål; "Hvor rike er vi egentlig i Norge?", "Er det bedre å leie enn å eie?""Gjør polakker oss arbeidsledige?", "Kan bøker selges som brød?" 

Denne boken trenger du ikke lese fra perm til perm; jeg hopper gladelig frem og tilbake og lar ett og ett kapittel synke inn. Dette er kreativ folkeopplysning for deg som vil sette deg litt mer inn i samfunnsøkonomiens verden! 

Det er nok ingen bombe at de aller fleste banker og finansinstitusjoner jobber men nye versjoner av nettbanken. SpareBank 1 er intet untak. Men hva er egentlig fremtidens nettbank? Det kan hende at bankene går litt forskjellige veier - og det er bra for kundene. Konsulentselskapet Tieto har lansert sin versjon av fremtidens nettbank: ”The Frank Bank”. Det er en mer intelligent og emosjonell nettbank som gir kundene rådgivning, initiativ og forslag til måter å få til privatøkonomien på. Mye bra greier her. 

Få en demo på konseptet her.

Her er noen skjermbilder av Tietos nettbank.

Hva tror du bli viktig i fremtidens nettbank?

Av Magne Gundersen

Rentekuttene har gitt folk tilbake evnen og viljen til å bruke penger. En av tre med lån lar nå de sparte rentekronene gå til forbruk.  Så sent som i februar var det bare to av ti som "turte" å la rentepengene gå med til forbruk.

Samtidig med økt forbruk går spareviljen tilbake. Tre av ti lar rentekuttene gå til sparing mot fire av ti i februar. Dette viser den siste forbruekrundersøkelsen fra SpareBank 1.

Mindre frykt
Dermed ser det ut til at usikkerheten blant folk flest er i ferd med å slippe taket, selv om mange er urolige for jobb og inntekt. Lavere renteutgifter har gitt merkbare utslag i lommeboka og redusert frykten for krise i privatøkonomien.

Jeg synes det er bra at vi nå har ristet av oss den verste krisefrykten. Folk opptrer fornuftig når de ikke bruker opp hele rentegevinsten, men også sparer eller nedbetaler ekstra på lån.
 
Men økt forbruk betyr at man får mindre å stå i mot med hvis og når rentene igjen stiger. Forbrukerundersøkelsen viser at færre enn før tåler store renteøkninger fra dagens nivå. Samtidig er det flere som bare tåler en liten eller ingen renteøkning overhodet. Det bekymrer meg, for mange tror at dagens lave rentenivå er helt normalt.

Rentefellen
Disse står i fare for å havne i rentefellen - å venne seg til et forbruk som er tilpasset det uvanlig lave rentenivået. Når rentene holdes lave lenge, øker faren for at flere er mindre forberedt og mindre i stand til å tåle en renteoppgang.

Mitt råd er å la gevinsten av de ekstraordinære lave rentene gå til ekstraordinære tiltak. Å bruke noe av den økonomiske handlefriheten er helt greit, men ikke bruk opp alt!

Jeg har tre gode råd til alle som nå nyter godt av lave renter.

1. Spar til en økonomisk buffer mot uforutsette utgifter.
2. Betal raskest mulig ned på forbrukslån og dyr kortgjeld.
3. Øk skattetrekket, siden rentefradraget blir mindre med lavere rente.

Noen som har flere, gode råd?

Av Christian Brosstad.

Vår sikkerhetsekspert, Mari Grini, har holdt en presentasjon på konferansen Sikker.info 2009 om hvordan næringslivet kan bygge sunne holdninger til bruk av internett blant ansatte. Hun viste hvordan SpareBank 1 Gruppen jobber med temaet. Vi har valgt å jobbe med holdninger i stedet for en forbudslinje.