ah...

Jeg melder meg på livet

2015-12-23T23:42:00.000+01:00

På leting etter noe på mitt rotete skrivebord, i et hus som uten betydelig innsats fra meg er plettfritt ryddet og pyntet til jul, fant jeg et gavekort som jeg fikk til jul i fjor. Jeg var godt klar over gavekortet, men ikke det kun varte ett år. Nå skal jeg fjerne spenningen med det samme ved å si at utstederne har vært så forståelsesfulle at de har lagt på noen uker ekstra, men det øyeblikket da jeg trodde denne gaven var tapt ga meg en vekker. Har jeg meldt meg ut og bare ventet på at det skulle ordne seg? Med to små barn, pendling, jobbsøking og ny jobb har jeg overbevist meg selv om at jeg har hatt lite tid til annet i året som gikk, og når jeg ser tilbake ser jeg at jeg litt for ofte har ventet på at det hele skal "gå over" og at de gode tidene skal komme til meg. Og mens jeg melder meg ut og venter på at livet skal "komme" farer det forbi, som alle mulighetene for gavekortet mitt.

Så, handler dette innlegget om å "leve i nuet"? Nei. Jeg er tilbøyelig til å si at det handler om det motsatte. Ironisk nok vil jeg si at jeg er god til å leve i nuet, i en oppvekst hvor endring var regelen har jeg valgt "nuet" som det trygge. Og om endringer kommer, behøver man ikke å skape endring selv. Det jeg ønsker er å kunne ha to tanker i hodet på en gang, nuet og fremtiden. Jeg vil løfte blikket opp og frem, se mulighetene og handle for å utnytte de. Jeg skal fortsette å "leve i nuet", men der jeg kanskje har "vært i nuet" og "utholdt nuet" vil jeg "nyte nuet". Men det krever handling. Jeg har tatt noen personlighetstester og gjort en del erfaringer i mitt liv, og vet at jeg trives best i det abstrakte, med tanken og visjonen. Alle mine svakheter grunner i at jeg ikke er en handlingens mann, men kan jeg ikke bli det? Om jeg tar valgspråket til min grandonkel Harry Harsson, som hadde både visjonen og handlingen i seg:
"Carpe momentum", "grip øyeblikket".

Handlingen skjer i øyeblikket, dersom man ikke gjør noe vil intet bli gjort.

Ja, dette er også ord og tanker, og dette målet kommer sikkert til å feile som så mye annet. Men jeg legger listen høyt og håper at jeg i alle fall klarer å hoppe høyere enn i det jeg gjorde før i dag. I morgen er det julaften, en dag som i en småbarnfars ører lyder like mye av stress og utmattelse som av glede og spenning, men jeg skal glede meg. Jeg skal glede meg for meg selv og for det jeg har, jeg skal glede meg over å kunne gi, men mest av alt skal jeg glede meg i mine barns glede. Over tidlige juler hvor minner og tradisjoner skapes. Over forventning og naiv tro på julens magi. Jeg melder meg på livet, og jeg begynner med å melde meg på julen!

Fjærn og nær

2014-01-12T22:29:00.002+01:00

Det er lørdag kveld og jeg er inne på VG-nett. Jeg ser på overskriften som beskriver at «Jente

(11) og (13)» er alvorlig skadet etter en ulykke som involverte en hest med sulky og en kassebil i stor fart. Jeg hadde vanligvis neppe stoppet ved denne relativt lille notisen, men vært mer opptatt av Ole Gunnar Solskjær sin «marerittstart» i Cardiff som formidles med de feteste typene. På samme måte som jeg denne kvelden ikke leser om «Jente (16) savnet i Oslo» eller andre saker jeg ikke vet noen ting om. Men denne kvelden leser jeg saken om de to jentene på Bjørkelangen. Fordi jeg vet noe mer. Jeg vet navnet til «Jente (13)». Jeg vet at hun er ei livsglad jente som synger i kor, at hun er min kusines øyensten og min nieses store forbilde. Jeg vet at hun kjemper for livet på Ullevål, og jeg ville neste dag få vite at hun tapte den kampen søndag morgen. Jeg ser andre som ikke vet, men som tolker og kommenterer. Som bortforklarer sin egen frykt og angst med å moralisere over situasjonen. Ja vi ser dette, og det gjør vondt. Gjør vondt for meg som står et lite skritt unna, og enda mer for de som står virkelig nære. Og det er alltid noen som står nære.

Jeg kjenner en ekkel følelse i magen da jeg forstår at jeg også kan være en av disse som moraliserer. Som kan delta i diskusjoner om forholdene rundt, når de nære bare vil være sammen i sorgen. Men når jenta vi var glad i er død, spør vi ikke om hvordan det kunne vært unngått. I alle fall ikke i dag. Det er alltid noen som står nær. Nær jente (11) og (13). Nær gjerningsmenn og «monstre», og de vi aldri leste om fordi Cardiff tapte mot West Ham. Og de nære er der du er. Lese det du skriver og høre det du sier. Så skriv noe som vil trøste, glede og støtte. Si noe godt. La oss lære, men ikke moralisere.

Men la oss sørge aller først!

Tilgivelse

2013-02-16T21:20:00.000+01:00

"Det er tilgivelse som gjør oss til det vi er. Uten tilgivelse ville vår art tilintetgjort seg selv for lenge siden. Uten tilgivelse ville det ikke eksistert noen histore. Uten dette håpet ville det ikke eksistert noen kunst, for ethvert kunstuttrykk handler dypest sett om en tilgivelse. Uten denne drømmen ville det ikke finnes noen kjærlighet, for enhver kjærlighetshandling er på en eller annen måte et løfte om tilgivelse. Vi fortsetter å leve fordi vi kan elske, og vi elsker fordi vi klarer å tilgi."

- Gregory David Roberts

Et sykt land

2012-11-23T09:27:00.002+01:00

Vi hører stadig at Norge er verdens rikeste land (selv om vi taper mot Luxembourg i BNP) og verdens beste land å bo i. Men vi er også verdens sykeste land. Det vil si, det landet i verden med høyest sykefravær fra arbeid. De siste rapportene fra NAV og IA viser også at det for første gang er psykiske lidelser som er den største årsaken til sykefravær, og særlig blant unge. I tillegg til at det antas at mange som sykemeldes med fysiske plager kan ha disse med bakgrunn i psyken.

Så hvordan henger alt dette sammen? Hvordan kan vi fortsatt være verdens beste land å bo i, samtidig som de aller fleste vil bli sykemeldt med depresjon i løpet av arbeidslivet?

Er det legene som er problemet? Er det for høyt arbeidspress (i ett land med en av verdens korteste arbeidsdager)? Er det været i Norge som gjør det? Eller er det rett og slett effekten av å vokse opp med puter under armene, for så å møte virkeligheten i arbeidslivet?

Jeg har ikke svaret, men håper at i alle fall flere stiller spørsmålet. Og vil håpe at jeg kan bidra til å skape en neste generasjon som er mer robust, for de vil få det tøffere enn oss.

UNICEF - The important things in life (4 av 5)

2012-11-11T21:49:00.000+01:00

I en hektisk hverdag har mitt lille "gjør verden bedre prosjekt" blitt lagt på is i litt for lang tid men den er ikke glemt.

I forbindelse med dagens spesial Ylvis UNICEF sending har jeg ikke bare gitt 1000,- til UNICEF men jeg har også blitt UNICEF fadder. Det kan også du bli ved å sende SMS med "SMIL" til 02015.
UNICEF er en organisasjon som virkelig jobber bredt med å gjøre verden til et bedre sted, og jobber blant annet bredt i mitt kjære Bangladesh.

Støtten til UNICEF ble foreslått av Lene Hoff Holmedahl.

Du er et produkt av din historie

2012-05-12T23:20:00.000+02:00

Hva gjør du når et forsøk på å redde den kjæreste i ditt liv ender på værst mulig måte?
Hva gjør du når du står igjen alene?
Og hva gjør du når du finner mørke hemmeligheter i din historie?

Elle's appelait Sarah (Saras nøkkel) er en vakker, gripende og tankevekkende film som jeg vil anbefale på det sterkeste.
Jeg har ikke engang lest boken, og kjenner heller ikke til den sanne historien jeg forstår ligger bak. Men filmen er i seg selv verdt å se og reflektere over.

Den stillferdige historien om Sarashs møte med andre verdenskrig og et jødehat som gikk utover nazi-tyskland gir et innblikk i en mørk tid i Europas historie samtidig som den tvinger oss til å tenke.
- Hvordan kan Sarah leve med historien sin og valgene sine?
- Er vi et produkt av vår historie samme om vi kjenner den eller ikke?
- Og bør vi alltid vite sannheten eller hadde Ibsen rett da han skrev at vi behøver vår livsløgn?

Min konklusjon er i alle fall:
Apprécier ce que vous avez! (Sett pris på det du har)

Azerbajdsjan - The important things in life del 3 av 5

2012-03-14T23:32:00.000+01:00

Neida, jeg har ikke glemt mitt lille prosjekt. Det å være far tar mer tid enn å ikke være det, men det er nettopp den lille tøffingen min som er grunnen til at jeg gjør dette. Ja, vi kan gjøre noe for å gjøre verden bedre i dag, men vi MÅ gjøre noe dersom dette skal bli en god verden for våre barn. Dersom ikke verden skal gå for langt inn i "uløkka".

Fra sør-øst Asia via Himalaya lander vi nå i Azerbajdsjan. Landet med navnet som er nesten umulig å skrive, som lenge var best kjent i Norge for å tape 5-0 på Ullevål i VM-kvalifisering med et fantastisk sistemål av Ole Gunnar Solskjær. Landet som har verdens største oljereserver og som antakeligvis vil arrangere den dyreste Eurovision finalen noen sinne i 2012.
Hvorfor skal vi i Norge sende penger til Azerbajdsjan?
Til tross for at staten i Azerbajdsjan har en god økonomi kommer ikke dette folket tilgode. De vil bruke mye penger på Eurovision, infrastruktur politisk viktige områder og store fester, men i dette er det mange som lider.

Manat ønsker å hjelpe folket i Azerbajdsjan gjennom arbeidet til NHE (Norwegian Humanitarian Enterprise)

Les mer om Manat & NHE sitt arbeid her: http://www.manat.no/about/

Du kan også støtte Manat slik som meg her: http://www.manat.no/stott-oss/

Bart mot kreft - Movember

2011-11-04T15:16:00.000+01:00

I november gror det en bart på min overleppe!
Hvorfor gjør jeg noe sånt mot meg selv?

Movember er en verdensomspennende aksjon for å sette fokus på menn og kreft, og da særlig prostatakreft, på samme måte som rosa-sløyfe-aksjonen setter fokus på brystkreft.
I hele november dyrker mange menn en bart på overleppen for å vise sin støtte til aksjonen og du kan støtte disse bartene ved å donere penger til hver enkelt aktør.

Se min Mo-space og gi penger til kreftforeningen gjennom min bartedyrking ved å følge disse linkene:
http://mobro.co/holmiss
https://www.movember.com/no/donate/your-details/member_id/1857064

Pensjonstaperne i offentlig sektor?

2011-10-18T16:11:00.000+02:00

I Aftenposten tirsdag 18. oktober hevdes det at offentlig ansatte «taper stort på å jobbe etter 67». (http://www.aftenposten.no/jobb/article4258105.ece)

Den omtalte situasjonen kommer av at SPK beregner tjenestepensjon via «full pensjonsytelse» og trekker fra folketrygdens beløp via «samordning», i stedet for å kun beregne tjenestepensjonstillegget slik det blir gjort i innskuddsordningene. I samordningen tar ikke SPK hensyn til om man har tatt ut alderspensjon i folketrygden tidligere, men alle behandles som om man tar ut folketrygden og SPK samtidig. «Avsløringen» Aftenposten bringer på banen er at samordningsfradraget stiger raskere enn SPKs beregnede totalytelse. Dermed ser det ut til at SPKs utbetalte beløp ved 70 år er lavere enn det utbetalte beløpet ved 67 år.

Vi har lenge kjent til at forholdstallet som benyttes i den nye pensjonsordningen kan gå under 1 når man jobber etter 67 år og at SPK ikke klarer å håndtere dette. Dermed kan det bli en uoverensstemmelse mellom folketrygden og SPK sin beregning av total pensjonsytelse. Personen som artikkelen tar utgangspunkt i er født i 1944 og jeg vil derfor tro at problemet artikkelen beskriver skyldes denne feilen, som slår sterkest ut for de eldste medlemmene.

Uavhengig av hva feilen skyldes har det aldri vært noen tvil om at man får et lavere utbetalt beløp dersom man tar ut pensjonen tidligere, og Aftenpostens påstand om at man straffes for å jobbe etter fylte 67 er upresis, om ikke direkte feil. Den reelle situasjonen er at SPK og deres medlemmer har valgt å ikke tilpasse seg den nye situasjonen, og da blir noen av de som allikevel ønsker å benytte seg av godene i pensjonsreformen straffet for det. For hadde ikke Kirsten Danielsen forsøkt å få i pose og sekk, men valgt å jobbe videre og ta pensjonen når hun blir pensjonist, ville hun fått et høyere pensjonsbeløp enn dersom hun hadde gått av med full pensjon fra fylte 67 år, for å nevne en av flere mulige løsninger.

Denne dommedagsoverskriften fra Aftenposten er derfor mest en storm i et vannglass om en liten gruppe med en utdøende tjenestepensjon som fikk litt mindre enn de hadde trodd.

Himalaya - The important things in life del 2 av 5

2011-09-07T23:06:00.000+02:00

Det lot vente på seg, men prosjektet ”The important things in life” forsetter. I del to av prosjektet beveger vi oss et lite hakk hjemover mot Norge, fra Kambodsja til verdens tak. Himalaya!

Himalaya er kanskje litt diffust, men i del to av prosjektet har jeg sett meg nødt til å dele 1000-lappen i to. Jeg har til og med slengt på noen kronestykker. Fra Bergen ble jeg nemlig oppfordret til å støtte ”Tepper til Nepal” aksjonen. Aksjonen har en egen blogg, og går i korte trekk ut på at kvinner (og kanskje noen menn) i Norge strikker ulltepper som sendes til de som behøver det i relativt kjølige Nepal. Jeg kan ikke strikke, men det koster altså penger å sende disse teppene. 507 kr per pakke for å være nøyaktig.

Jeg har valgt å finansiere en forsendelse med 507 kr. Så kanskje jeg kan spre varme også på andre måter enn i overført betydning.

Men da er det penger igjen av tusenlappen, og jeg er ikke kjipere enn at jeg runder den opp til en femhundrelapp. HimalPartner er en organisasjon som jobber på tvers av landegrensene i Himalaya med misjon og bistand. For tiden jobber organisasjonen med nomader og urbefolkning på det tibetanske platå som blir tvangsflyttet til byer. Ikke bare er dette problematisk i forhold til menneskerettigheter, men det er en trussel mot unike kulturer og næringer, og ikke minst mot miljøet. Fra det tibetanske nivå springer mange av verdens viktigste elver ut, men urbanisering har gjort forurensing av disse til en reell trussel og området er også et av de få stedene i verden hvor det fortsatt drives kvikksølv-gruver.

Så da er kanskje 500 kr litt lite. Men i dette tilfellet er det vel ekstra treffende å si: mange bekker små.. osv. Og det behøver ikke å bli med den femhundrelappen, verken fra meg eller deg.

NepalTepper:

Blogg: http://nepaltepper.blogspot.com/

Kontonummer: 3412 30 02956 (betaling må markeres)

HimalParner:

Blogg: http://www.himalpartner.no/

Kontonummer: 3000 15 47107

KambodsjaLive! - The important things in life" del 1 av 5

2011-08-23T22:46:00.000+02:00

Jeg kom med oppfordringen "The important things in life" hvor jeg oppfordret dere til å fortelle hva vi kan gjøre for å gjøre verden et bedre sted.
Selv om dramatiske ting har skjedd siden da vil jeg selvsagt følge opp "prosjektet" og vil gi 1000 kr til 5 formål som dere har foreslått. I den forbindelse vil jeg gi en kort presentasjon av hvert av de så kanskje dere vil følge på med noen kroner dere også.

Først ut blir første forslag som kom bare 2 timer etter jeg kom med min forespørsel, KambodsjaLive!
Har du ikke hørt om KambodsjaLive? Høres ut som en rar liten organisasjon som ikke er til å stole på?
På ingen måte, for KambodsjaLive er ikke en organisasjon i det hele tatt, det er rett og slett et innsamlingsinitiativ som samler inn penger til arbeid i, overraskelse, Kambodsja. Det er hovedsakelig Misjonsalliansen som gjennomfører arbeidet, og initiativet fokuserer på bistandstiltak og ikke misjon.
KambodsjaLive! drives frivillig uten driftsmidler og er bygget over samme lest som LaMitad som er et tilsvarende initiativ for Equador.

Du kan lese mer og støtte KambodsjaLive! på deres nettsider www.kambodsjalive.no

Nano-trusselen?

2011-08-15T22:19:00.001+02:00

De senere år har nanoteknologi vært et sterkt voksende felt og stadig flere produkter som vi omgir oss med inneholder nano-partikler. Begrepet "nano" betyr en milliarddel, og nanoteknologi handler (svært enkelt sagt) om at svært små partikler av et kjent materiale (ofte grunnstoff) oppfører seg annerledes enn i større partikler.


Til venstre friske gjeller, til høyre gjeller skadet at nanosølv.			Foto: NIVA

Et av de mest benyttede stoffene i nanoteknologien i dag er sølv som blant annet har vist seg å ha en antibakteriell og lukthemmende effekt. Nanosølv benyttes i klær, sko, kremer og mye annet. Hva det er tillatt å tilsette til klær og kosmetikk (for å nevne noen bruksområder) er kontrollert på nasjonalt og internasjonalt nivå, da disse stoffene naturlig nok vil komme ut i naturen gjennom f.eks. vaskevann. Men til tross for at hele grunntanken i nanoteknologien er at nanopartikler har andre egenskaper enn større partikler er det ikke noe skille mellom dette i regelverket. Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har sett på effekten av nanosølv på laksegjeller, og har funnet slående resultater. Hvis nanopartikler av sølv kan drepe laks mens større partikler er harmløse for de samme fiskene er det naturlig å forvente at lignende funn kan bli gjort både med andre nanopartikler og med andre organismer, være seg planter, fisker, dyr eller mennesker.

Hvor langt kan vi tillate at forskningen på nanoteknologi får gå uten at dets skadevirkinger studeres i likt monn? Og hvordan kan vi stoppe at nano-partikler blir 2010-tallets miljøkrise?

Avler spill vold?

2011-08-12T16:34:00.002+02:00

I avisen Norge i Dag hevdet Anita Apeltun Sæle at "krigsspill" er en forklarende årsak bak den mørke sommerdagen 22. juli. Geir Aasen gav et godt tilsvar til dette, og jeg vil slenge meg med. Vi ser stadig behovet for å finne en årsak for å roe angsten som treffer oss når enkelmennesker gjør grusomme handlinger, og en reaksjon mot krigspill var da kanskje naturlig når Anders BB blant annet frontet spill i sitt manifest.

Tanken på at ABB er en “hvem-som-helst” som gjør dette "uten grunn", eller mer presist uten en trigger, betyr at det er sannsynlig at det kan skje igjen. Så vi får behov for å stemple han som et monster, et utskudd, eller en med en veldig vanskelig oppvekst. Ok, så har han et anstrengt forhold til sin far (noe som strengt tatt er én forklarende faktor), men det begrenser bare antallet mulige massemordere til 20-30% av norges befolkning. Så da søker vi andre forklaringer, og nok en gang ble det spillene. Disse voldelige spillene som det virker utrolig at de fleste som har gjort tilsvarende handlinger har spilt. “Det forklarer saken” tenker vi, men sitter fortsatt igjen med alle menn i den relativt store gruppen vi begynte med. La oss si 15 % av befolkningen (disse tallene er tatt delvis ut av det blå…)

Så mine poeng?
For det første har vi mennesker et behov for forklaring. For å ta tilbake kontrollen. Vi trenger at det som heter “perceived locus of control” er oss selv eller en ytre makt vi kan stole på. Derfor trenger vi enten å forstå, eller vi søker mot en god ytre makt, som vi ser ofte er kirken.
Er dette usunt og negativt? Jeg tror ikke det. Samtidig er det nødvendig at vi aksepterer at ondskapen eksisterer for å bekjempe den.

Og gaming-poenget.
Gjør spill oss mer agressive? Er det negativt at så mange i dag, meg selv inkludert, spiller jevnlig eller til tider spill med realistisk vold som fremstilles med realistisk grafikk?
Vi vet ikke.
Den naturlige tanken er ja, slike spill gjør oss mer agressive og reduserer terskelen for voldelige handlinger gjennom at spill/virkelighet terskelen har blitt lavere. Men dette er et synspunkt, en forventning trukket ut av logikk, men ikke ut av forskning. For forskningen finnes ikke.
Forrige gode forsøk gjort på relasjonen mellom spill og vold ble gjort da det store spillet het “Dragonball”. Spillere som spilte Dragonball ble bare usignifikant mer agressive enn de som spilte kontrollspillet (som jeg mener var “Pong” fra Atari).
Så om det skal gjøres noe i denne saken etter den mørke 22. juli: Sett av penger til et forskningsprosjekt så vi kan forsøke å besvare spørsmålet.

The important things in life...

2011-07-05T09:42:00.000+02:00

Som jeg har gjort og kommer til å fortsette å gjøre på denne bloggen er fokuset her på relativt uviktige ting, sett i det store bildet. Fotball, marketing, design, bøker, film osv. Ting som opptar livene våre, men som ikke er essensielle for oss. Vi beveger oss i den øverste delen av Maslows behovspyramide.

Jeg setter av 10 % av det jeg tjener til bistand, eller veldedighet eller hva du måtte kalle det. Det høres mye ut, men er et overraskende lite offer. Men jeg tar meg selv i å ikke bry meg så mye utover dette, og nylig var jeg inne i nettbanken min og så at dette beløpet hadde steget, men hva skal jeg gi til? Hvilke formål gjør noe som monner? Hva gir du til?

I want to make an impact!

Jeg ber nå om at du forteller meg hva du mener vil gjøre verden til et bedre sted og hvordan vi kan gjøre noe med det, med grunntanken alle monner drar. Hva gir du til?

Jeg lover videre å gi 1000kr til 5 foreslåtte bidrag i kommentarfeltet og gir dere ut Juli til å komme med forslag. Hjelp meg å hjelpe!

Pepsi RAW, hvorfor ikke?

2011-06-19T17:43:00.000+02:00

Pepsi RAW kom og gikk, som så mye annet.

Jeg vil savne denne brusen som hadde en smak som ingen annen type "brunbrus" kan bidra med.
Men hvorfor gikk det ikke?
Jeg tar opp kampen med en av norges ledende merkevareeksperter som fremlegger sitt synspunkt her:
http://merkevareledelse.cappelendamm.no/?p=1075
I denne bloggen hevdes det at Pepsi RAW falt på at den ikke oppfylte forventningene til "brun brus" segmentet med en lysere farge og en noe annerledes smak, men jeg mener det er to andre viktige poeng for hvorfor Pepsi RAW desverre er en saga blott.
Det handler om smak og "konkurransemessig fortrinn".

-For det første smaken: jeg likte den, men blandt de jeg snakket med om denne var jeg alene om det. Den hadde en mye mer fremtredende smak av cola nøtter og denne smaken er "unorsk", og falt antakelig i smak hos meg fordi den minner om TumsUp som er Indias største brunbrus og det er også mer vanlig i brunbrus man finner i asia og afrika forøvrig.

-Og det konkurransemessige fortrinnet: Ja, hva var det egentlig? Hva prøvde de å selge seg inn på? Naturlighet. Hvorfor skulle det fungere? Fordi vi ønsker å være sunnere. Hvorfor gikk det ikke? Fordi de møtte en Coca-Cola kampanje som viste at Coca-Cola, de usunne drikkers far, har vært “100% naturlig” hele veien. De laget altså en brus som var like sunn som Coca-Cola. Dermed fortalte de verden (eller i alle fall meg) to ting: Naturlig er ikke nødvendigvis sunt og de Pepsi typene vi sitter igjen med er kunstige.

Igjen sitter Pepsi med en mislykket lansering og en degradering av sine andre merkevarer.
Gratulerer!

Solbakken gikk til Köln, hva nå?

2011-05-23T00:30:00.000+02:00

Siden Ståle Solbakken sa ja til å bli Norges

neste landslagstrener i fotball har det

vært mange som har fundert på om denne

avtalen ville bli fulgt opp, og til slutt ble

det bekreftet at han er kjøpt ut av avtalen

og går til den falmede storheten Köln.

Det har vært mange reaksjoner på

beslutningen og blant annet Ukeavisen

Ledelse skrev om Solbakkens grådighet, noe jeg vil si meg svært uenig i.

Så ryddig som Solbakken har opptrådd i denne saken, handler dette

neppe om grådighet. Det handler heller om at det å trene landslaget

er en ærestittel som passer best for de som vil avslutte trenerkarrieren

sin. Hvis landslagsjobben var en prestige-jobb som ville vist hvilke

kvaliteter man har som klubb-trener burde Köln heller valgt Nils Johan

Semb, men han har ikke hatt trenerjobb etter at han forlot landslaget.

Neste mann som tok "prestigejobben", Åge Hareide, har ikke kommet

"tilbake" til noen form for storklubb etter at han forlot landslaget. Før han

gikk til Rosenborg og siden landslaget var det interesse fra Nederland,

Tyskland og Frankrike, men etter han forlot Norge-jobben har det vært

snakk om klubber som Viking, Kongsvinger og Hødd.

I tillegg til at det er en tilsynelatende Urias-post for klubbtrenere, er det

å være landslagstrener noe annet enn å være klubbtrener. Derfor krever

det også helt andre kvaliteter av treneren, og jeg har personlig hele tiden

vært usikker på om Solbakken ville vært rett mann for Norge. Jeg mener

Åge Hareide og Drillo har vist dette godt med Hareide som har klubb-

egenskaper og Drillo som har landslags-egenskaper. Helt klart er det i

alle fall at Norge ikke ville vært rett for Solbakken. Han er fortsatt en

ung trener, og bør vente 20 år før han tar AFP og landslagsjobben.
 
Så hvem kan ta over Norge? Et landslag krever en trener som er god i

kamp og på kort sikt. Man bygger ikke et landslag, men må få det beste

ut av de fotballspillerene som har norsk pass. Kjetil Rekdal har blitt

trukket frem som en mulig kandidat. Jeg vil si meg enig i at han har

kvalitetene som skal til, men i likhet med Solbakken er nok ikke tiden

rett for Rekdal heller. Så la meg slenge et "wildcard" på bordet.

Tom Nordli. En mann som har vist gang på gang at han er god til å lede

i kamp, motivere på kort tid, og få det beste ut av en eksisterende

gruppe spillere. Hans problemer har vært transfermarkedet og at han

"sliter ut" en spillergruppe over tid, problemer som ikke vil bli aktuelt

på landslagsnivå. Tom Nordli er også uten trenerjobb og landslagsjobben

bør være nok til å lure han tilbake til fotballbanen. 
 
Kanskje var det sportslig dumt av NFF å ansette Solbakken, men nå ble

det i alle fall økonomisk lønnsom, og forhåpentligvis får Norge en bedre

landslagstrener etter dette.

P.S. Hvis du kjenner noen i NFF, vær vennlig å gi tipset mitt videre.

Velkommen til ah... blogg

2011-05-22T23:31:00.000+02:00

Da begynner jeg bloggen ved å gjøre den faste feilen, nemlig å skrive et innlegg om at jeg begynner å blogge. Det skal man altså ikke gjøre, men jeg velger å gå inn i feilen med åpne øyne.
Litt sen er jeg med å starte en "skikkelig" blogg etter å ha vært innom både MySpace-blogg og PointBlog, men det er mitt håp at denne bloggen vil være av interesse for noen der ute. Jeg vil berøre fotball, arbeidslivet, litteratur, design og det jeg ellers måtte finne av interesse. Som en start gir jeg mitt synspunkt om Norges fremtidige landslagstrener i fotball.

God lesning!