1 + 1 = 2 ?

Storing IP addresses assigned to users?

2021-06-18T12:31:00.003+02:00

From CASE OF BIG BROTHER WATCH AND OTHERS v. THE UNITED KINGDOM

240. However, in La Quadrature du Net and Others the CJEU confirmed that while the Directive on privacy and electronic communications, read in light of the Charter, precluded legislative measures which provided for the general and indiscriminate retention of traffic and location data, where a Member State was facing a serious threat to national security that proved to be genuine and present or foreseeable, it did not preclude legislative measures requiring service providers to retain, generally and indiscriminately, traffic and location data for a period limited to what was strictly necessary, but which could be extended if the threat persisted.

For the purposes of combating serious crime and preventing serious threats to public security, a Member State could also provide – if it was limited in time to what was strictly necessary – for the targeted retention of traffic and location data, on the basis of objective and non-discriminatory factors according to the categories of person concerned or using a geographical criterion, or of IP addresses assigned to the source of an Internet connection.

It was also open to a Member State to carry out a general and indiscriminate retention of data relating to the civil identity of users of means of electronic communication, without the retention being subject to a specific time limit.

http://hudoc.echr.coe.int/eng?i=001-210077

Algoritmer og søkemotor

2021-03-01T13:08:00.002+01:00

Gjest: Skrevet av ThAOSteen (Finn ham på Twitter her)

Kommentarer til artikkel:

https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/vAwd0l/microsofts-algoritmer-skal-ha-oss-til-aa-se-seksualisert-innhold

La meg først begynne med ordet algoritme. Et godt norsk ord for algoritme er “oppskrift”. Det finnes dårlige oppskrifter og gode oppskrifter. Og vi vurderer de som gode eller dårlige basert på hvordan resultatet blir ut fra hva du er lovet. Det finnes dårlige algoritmer og det finnes gode algoritmer. Ikke naive, dumme eller farlige. Dette er følelser som kommer fra den som ser resultatet av algoritmene, altså, subjektivt. Algoritmer må vi se på objektivt. De gjør enten det de skal gjøre, eller så gjør de ikke det.

Algoritmene produserer resultat basert på inngangsverdier. Det som kommer inn som data, er med på å produsere resultatet. Når Brandtzæg klager på algoritmer, så er det egentlig inngangsverdiene han klager på. Og inngangsverdier er laget av meg og deg. Det er vi som søker etter seksualisert innhold. At Bing kommer med forslag på hva du kanskje søker etter, er altså resultat av en velfungerende algoritme, som har inngangsverdier laget av de som benytter søkemotoren. Brandtzæg sier at algoritmene er naive, dumme eller farlige. De er ikke det, det er det vi mennesker som er.

Brandtzæg sier selv at han har fått utprøvd Bing på flere maskiner (som er rene) og på flere nettverk, så han er også klar over at det er flere ting enn bare søkeresultat fra tidligere som kan være med på å påvirke hva som kommer opp. Ting som SEO (Search-engine optimization), betalt plassering, nettverkstopologi (land, m.m.) og tilbakemelding fra brukere.

Når Bing endrer på resultatene, så kaller Brandtzæg det å rydde opp, men han burde jo si at datasettet som algoritmene benytter har blitt manipulert, og ikke lenger reflekterer hva algoritmene har generert av data. En slik direkte manipulering av databaser krever manpower, ettersom det ikke er algoritmestyrt, og det er ressurskrevende. Jo mer akseptabelt det blir å gjøre slike direkte redigeringer i resultatene, jo mer ressurser kreves det, og kun store aktører vil da til slutt klare å holde alt oppdatert. En ny aktør kan risikere å bruke all sin tid på å lage unntak, og ikke på å forbedre søkemotorens algoritmer.

Vi må få vite hvordan algoritmene fungerer, sier Brandtzæg. Jeg er enig, men det er ikke min og din bruk som er den største trusselen mot relevante søkeresultat. Datasettene er ofte manipulert av SEO, og det finnes folk hvis jobb er nettopp å optimalisere plassering av søkeord på nettsteder slik at det kommer høyere opp på resultatlisten.

Ironien i at Brandtzæg vil ha algoritmer med “sunn fornuft” i stedet for algoritmer basert på statistikk er jo ikke helt tapt på meg heller. Det fører jo til det stikk motsatte av hva han påstår han ønsker å se. Det er veldig sjeldent vi ser to mennesker være enig om hva som er “sunn fornuft”.

Et eksempel ( https://gizmodo.com/why-cant-this-soap-dispenser-identify-dark-skin-1797931773 ) kan jo være selskapet som solgte såpedispensere, og brukte “sunn fornuft” for å finne ut om noen hadde henda under, og testet bare med hvite hender. Så snart en med svarte hender kom, så ga ikke såpedispenseren såpe. Dårlig algoritme eller dårlig datasett? Begge deler.

Det var svar på hva jeg mener er feil med konklusjonen til innlegget. Nå må vi se på metodikk. Metodikken var å prøve seg frem på “rene” maskiner på forskjellige nettverk. Tanken på “ren” maskin er god, men det er jo ganske irrelevant. De færreste av oss har “rene” maskiner etter den første uken. Da har søkemotorer vi benytter samlet all den informasjon om oss den trenger for å finne ut hva vi liker å se på. Det er en mye mer relevant øvelse å hva søkeresultater du får på en maskin som kjenner deg godt. Hvis du har liten interesse i seksualisert innhold, men du fortsetter å få massevis av treff på seksualisert innhold, så er det større problem, enn om du har den interessen.

Det er altså lite interessant å se hva som kommer opp i hurtigfeltet, slik som Brandtzæg fokuserer på. Det er mye viktigere å se hva som kommer opp i de faktiske søkeresultatene. Ett av eksemplene til Brandtzæg er “Gutter”, som gir forslaget “Gutteromper”. Om du trykker på resultatet av søket, så får du opp treff som treningsstudioer, stock photos, folk som diskuterer om de foretrekker gutter eller jenters rumper, strikkeoppskrifter, Ikkepedia, folk som diskuterer homofili, anmeldelse av bøker, osv. Ikke noe som vi burde gi noen stor grunn til å diskutere Bing sin makt som søkemotor.

Bing har også gitt brukere muligheten til å unngå diverse innhold. Et kjapt søk viser oss at Bing har noe som kalles “SafeSearch”, som vil fjerne adult content og lignende. ( Block adult content with SafeSearch (microsoft.com) ).

Helt til slutt, overskriften er en påstand om at Microsoft skal ha oss til å se seksualisert innhold. Jeg har ikke sett noen som helst bevis for denne påstanden i teksten til Brandtzæg, og heller ikke andre steder på nettet, og påstanden er i verste fall i kategorien konspirasjon.

Tilrettelagt innhenting - omgåelse av kryptering? (TI aka DGF)

2020-06-06T20:02:00.000+02:00

Vedr, Prop.80 L Tilrettelegging av grenseoverskridende kommunikasjon

"I Prop. 80L §7 legges det opp til muligheter for at e-tjenesten kan aksessere all trafikk som ikke er ende-til-ende kryptert. Potensielt også avlesing av ende-til-ende trafikk, avhengig av forskrifter vedr. tilrettelegging.

Jeg vet ikke om det er intensjon å utnytte mulighetene lovreguleringen her åpner for, men jeg antar at mange av Stortingets medlemmer ikke er bevisst at dette faktisk er konsekvensen.

Generelt er tilretteleggelse og tilgang til ukrypterte data uklart og kan fremstå som altomfattende.

Lovforslaget (§ 7-2 e) har en tvetydig tekst som, i realiteten, tillater bakdør til kryptering, inklusive potensiell aksess til ende-til-ende kryptering.

Mange høringsbesvarelser fra 2018 påpekte at dette måtte spesifiseres entydig, og da som "tilgang til kommunikasjon uten hinder av linkkryptering (for kabel mot grensekryssende kommunikasjon).

I Prop. 80L kan en lese følgende:

"Departementet mener at en tilbyder som har tilgang til en utvalgt kommunikasjonsstrøm i klar tekst, det vil si i ukryptert form, bør plikte å speile informasjonen ukryptert. Tilbyder skal dermed ikke selv legge på kryptering på kommunikasjons-strømmen før speiling. Siden tilbyderen har tilgang i klar tekst, mener departementet at det ikke er naturlig å karakterisere dette som støtte til omgåelse av kryptering"

Å pålegge en tilbyder å speile data slik det begrunnes her, er en omgåelse av kryptering (en bakdør), og svært forskjellig fra Lysne's "tilgang til datastrømmer før L2-linkkryptering". (L2 linkkryptering er en teknologinøytral betegnelse) .

Departementet sier også

"... departementet mener at det samme må gjelde kryptering som fyller samme funksjon som linkkryptering, men uten å være knyttet til linknivået... som kan innebære kryptering på andre nivåer enn linknivået."

En nett-/tjeneste-tilbyder kontrollerer bl.a. virtuelle private nettverk (VPN), WiFi, WAN, osv. og diverse tjenester som er vitale for business over internet, og hvor kryptering på “andre nivåer” er essensielt for integritet og sikkerhet.

L2-linkkryptering legges utenpå all annen kryptering, og det er kun dette ytterste skallet med kryptering som Lysne anbefalte tilgang til, mens departementet vil ha aksess også til “andre nivåer” i nettet.

Oppsummert:

“tilgang til kommunikasjon uten hinder av linkkryptering" er teknologisk entydig.
Mens § 7-2 e)
“tilgang til kommunikasjon uten hinder av linkkryptering eller tilsvarende kryptering som tilbyder kontrollerer" i praksis lovfester aksess til bakdør. At dette ikke skal “forringe” en tjeneste, er høyst kontroversielt.

Tvetydighet og den uspesifisert tilretteleggingsplikten i § 7-2 sammen med § 7-3 åpner potensielt også for bakdør til ende-til-ende kommunikasjon og betyr i prinsippet lovfestet fri tilgang til dataavlesing og avlytting m.m.

En merknad er at det er samme instans, dvs. samme departement som, under konfidensialitet, definerer metode for tilrettelegging, lager forskriftene og som er klageinstans.

Dette som foreslås, fremstår, rent datateknisk, som full tilretteleggelse av infrastruktur for masseovervåking, avlesing og avlytting av landets borgere, deres digitale aktiviteter og private kommunikasjon.

Lovgiverne bør reflektere særdeles nøye og være seg bevisst den lovteksten de nå fremmer.

Et velkjent sitat fra European Court of Human Rights:

"A system of secret surveillance for the protection of national security may undermine or even destroy democracy, under the cloak of defending it”

For utdypende forklaringer, juridisk, politiske og teknisk kompleksitet, bør en se til tilsvarende omgåelse av kryptering vedr. UK:

Deciphering the European Encryption Debate: United Kingdom https://na-production.s3.amazonaws.com/documents/Transatlantic_Encryption_UK__Final.pdf

UK's new Snoopers' Charter just passed an encryption backdoor law by the backdoorhttps://www.theregister.com/2016/11/30/investigatory_powers_act_backdoors

Smittevern-App'er - Europa

2020-06-03T18:56:00.000+02:00

Tidlig mars skriver Dagbladet om en rekke fellestrekk mellom Norges og Kinas jakt på de corona-smittedes omgangskrets. UD fikk dokumentene, datert 28.januar, fra Kina.

Over hele Europa har land etter land, med få unntak, utviklet mere eller mindre tilsvarende app'er.

Norske varianten Smittestopp ble vurdert av Danmark, som fant løsningen å være svært intrusiv.
European Union Agency for Fundamental Rights (FRA) har samlet informasjon om alle smittevern app'ene i en rapport. Her vises også en vurdering av den løsningen Danmark valgte bort, dvs. norske SmitteStopp. Riktignok uten GPS lokasjonsdata i denne tabellen. (klikk på bildet for større utgave).
En kan også merke seg at få land har adoptert Kina's funksjonalitet: overvåke om karantenebestemmelser overholdes. Eller, som FHI omtaler dette: "monitorere hvordan politikk endrer folks bevegelsesmønster"

FRA's rapport inneholder oversikt over alle de landene som hadde oppgitt data da rapporten ble skrevet.
Rapporten beskriver en rekke frihetsbegrensende tiltak over hele Europa, og er verdt å lese.

Referense:

Coronavirus pandemic in the EU – Fundamental Rights implications:
with a focus on contact-tracing apps

Smittevern-App'ers "functional creep" - Covid-19 Analytica

2020-05-13T13:00:00.001+02:00

Norge har jobbet sammen med Oxford/UK og NHS - fortalte både FHI og Simula til media.
Ideene til Smittestopp er hentet derfra.

Så hva var tankene bak UK's løsninger?

Cambridge Analytica har alle hørt om. Kanskje også de fleste har hørt om "slektningen" Palantir.

Dette er noe som appelerer til alle de som mener det er helt greit å overvåke befolkningens "behavior", og da gjerne yrkesgrupper som ser "nytte" av slikt.
Muligens også Simula/FHI (men dette må de selv svare for, ved å dokumentere sin tiltenkte forskning)

Det sivile samfunnet, derimot, vil oftest finne slikt intrusivt (og følgelig har vi lovreguleringer...).

Lenkene under er høyst leveverdige for de som ikke allerede forstår temaet:

For Covid-app-backend-løsning:
NHS/UK har publisert hva de bruker i backend
https://healthtech.blog.gov.uk/2020/03/28/the-power-of-data-in-a-pandemic/

NYT skrev om dette førut:
https://www.nytimes.com/2020/03/19/us/coronavirus-location-tracking.html

Og NYT har også en link til et mere spesifikt document:
https://int.nyt.com/data/documenthelper/6825-coronavirus-app-proposal-UK/76650ed3f249bf888f1e/optimized/full.pdf#page=1

Franske avisen LeMonde omtaler disse app'ene som Covid-19 Analytica.

European Union Agency for Fundamental Rights om diverse korona-tiltak (apper inkludert) innen EU. https://fra.europa.eu/en/publication/2020/covid19-rights-impact-may-1#TabPubStudies

Smittevern_App'er -- del I

2020-04-13T11:00:00.000+02:00

(oppdatert 19.april)
Se til Asia. Kina, Korea eller var det Singapore. I Asia har myndighetene håndtert viruset via en app.
Dette har imponert vestlige myndigheter. Singapore klarte jo dette med en app som t.o.m. var frivillig. Det nevnes ikke med et ord at kun en liten andel (nå hele ~11%) av befolkningen har installert denne app'en. (Singapore's "Tracetogether" er personvernvennlig (foreløbig) og også open sourced.)

De siste månedene har flere land ønsket seg tilsvarende teknologiske løsninger. Moduler er tilgjengelig som åpen kildekode, til fri bruk for enhver. Det er ikke nødvendig å finne opp hjulet hver gang...

I Europa har fagmiljøer fra flere land gått sammen for å utvikle moduler som løser dette på en personvernvennlig måte, i tråd med EU's GDPR (General Data Protection Regulation 2016/679). Det europeiske initiativet, "Pan-European Privacy-Preserving Proximity Tracing" (PEPP-PT) setter standard for teknologisk varsling vedrørende smittevern i Europa - og identifiserer også smittekjeder som krysser landegrenser.
I denne modellen lagres krypterte data lokalt på mobilen, og ingen identifiserbare ID'er, telefonnummer, personnummer, mac-adresser, e.l. er brukt. ID'en er dynamisk og endres hvert tidsintervall.

Prosjektet startet slik som beskrevet ovenfor.
Imidlertid har medlemmer fra den originale paraplyorganisasjonen (PEPP-PT) dannet DP3T (Decentralised Privacy-Preserving Proximity Tracing), og har publisert protokoller og kode
(se deres websider https://dpppt.org)

I Norge har en sett til UK og drømt opp en potensiell løsning hvor en tenker å lagre geografiske lokasjonsdata for hvert skritt individet tar, og akkumulere dette hvert minutt. Disse dataene sendes (hver time) til en sentral server hvor data lagres i en skybasert løsning (Microsoft). Hver bruker har en statisk ID som er bundet mot bl.a. telefonnummer.
En tenker seg her at data lagret sentralt skal nyttes i sanntid for å overvåke borgernes adferd, og derved kunne vurdere hvorvidt forskjellige påbud og regelsett blir respektert og har tiltenkt virkning. Sosial kontroll oppgis som ett av målene med løsningen. Data vil bli "anonymisert" (statisk ID) etter et tidsintervall, og lagret for forskning og analyser.
Løsningen er særdeles intrusiv og bryter med personvernlovgivning. Derfor har en innført en hastelov som tillater masseovervåking gitt at app'en (SmitteStopp) nyttes frivillig.(*)

Der finnes et antall andre løsninger, men her tar jeg kun ytterpunktene i den vestlige sfæren, og viser de største forskjellene mellom disse to ytterpunktene. (**)
(klikk på tabellen under for større utgave)

(*) Om noe er ment å være "frivillig" så kan en ikke samtidig antyde valg mellom å la seg overvåke eller å bli fratatt andre friheter. En kan heller ikke appellere til altruisme.
Denne norske varianten er heller ikke "strikt nødvendig" for smittesporing da langt mindre intrusive løsninger finnes.
(Også EU's "unntaksregler" for smittesporing sier at den minst intrusive metoden skal velges)

(**) Med forbehold om at det som er skrevet om eller oppgitt vedrørende SmitteStopp fortsatt er tilfelle.

(Smittevern-App'er - Del II - Europa
Del IV: Covid-19 Analytica

Besvarelse av "Høring - Forslag til ny lov om Etterretningstjenesten" ("Digitalt GrenseForsvar")

2019-02-12T04:46:00.000+01:00

Digitlt Grenseforsvar - Tilrettelagt Innhenting

Forslag til ny lov om Etterretningstjenesten , høringsnotat her

Besvarelsen i sin helhet i PDF-formart

Disruptiv teknologi for Disruptiv demokrati

2019-01-15T06:00:00.001+01:00

Det har vært mange advarsler mot bruk av kinesisk teknologi.
Det har også vært advarsler mot tett forskningssamarbeide med dette landet.

E24 har en artikkel (14.jan.2019) om potensielle konflikter når teleselskapene kjøper utstyr til 5G-utbyggingen. Advarselen angår infrastruktur generelt.
Enkelte peker mot at Kina har poeng fordi det er amerikanske selskaper og amerikanske myndigheter som har blitt avslørt via dokumentasjonen som Snowden avslørte.

Alt dette ovenfor er tilfelle.
En må stoppe opp og reflektere over hva en begir seg ut på, og hva det, i ytterste konsekvens, kan implisere.
Den avgjørelsen er det de regjerende politikere som må ta stilling til.

Enten overvåkningen er innebygget i kinesiske eller vestlig teknologi, så bør en, ikke minst, reflektere over hva dette gjør med det sivile samfunnet, over tid. For dette har konsekvenser.

Kinas The Great Firewall inspirerte vestlige myndigheter mot tanken om teknisk implementert kontroll av elektronisk kommunikasjon og kommunikasjonens innhold.
Kina stoppet heller ikke der. Neste steg var profiling av borgerne og sterk sosial kontroll - fordi det er teknisk mulig.

I siste rapport fra organisasjonen Freedomhouse, med tittel Freedom on the Net med undertittel The Rise of Digital Authoritarianism kan en lese om negative utfordringer for demokratier verden over.

Regjeringer styrker kontroll med borgernes data bl.a. under påskudd av "fake news",
for å undertrykke dissidenter, underminerer tillit til internet - og - eroderer viktig fundament for et demokrati.

Myndigheter krever også kontroll over personlige, private data.

Kina trener og underviser andre lands myndigheter i hvordan en kan nytte teknologi for å kontrollere landets borgere. Teknologien appelerer til myndigheter verden over.

Mens mange strever for å forstå den digitale tidsalderen, så eksporterer Kina sine modeller for
sensur, overvåking og kontroll både innenfor og utenfor The Great Firewall.

Slik bruker en teknologi for å forvitre demokrati.

Déjà-vu?

Mange vet at statlige myndigheter soper opp private data.
Men kanskje omfanget er mindre kjent for svært mange...

Relaterte lenker:
PST: : – Problematisk om Huawei får bygge ut 5G-nett i Norge,

Lovdata og domsavgjørelser

2018-06-17T21:35:00.002+02:00

Det verserer flere varianter av oppfatninger ang. Lovdata.
En av disse er at det er et offentlig (statlig) organ - med forpliktelser av å publsere rettsavgjørelser
ref. eksempelvis "Stiftelsen Lovdata synes å opptre som en stat i staten, med manglende forståelse for sin rolle og sitt ansvar."
http://www.blv.no/meninger/leder/offentlig-informasjon-for-de-pengesterke-1.2394363

Lovdata er en privat stiftelse.
Iflg. historikken bak Lovdata, så ble denne forretningsmodellen begrunnet slik":

"Interestingly, Lovdata was formed as an independent nonprofit entity outside of the government. At the time, it was felt that an independent organization could operate more efficiently and impartially than a government agency might. There was also concern about commercialization and monopolization should a for profit organization become involved. The foundation model was chosen because it would be difficult to close down or sell under Norwegian foundation law."

Dette fant jeg fra "LLRX - Law and Technology Resources for Legal Professionals" i en rapport med tittel
"Features – Online Legal Information in Denmark, Norway, and Sweden".
Der fremkommer det også at domstol.no er regjeringens gateway til domstolene og deres informasjon
[link: https://www.llrx.com/2001/04/features-online-legal-information-in-denmark-norway-and-sweden/]

I stiftelsen/Lovdatas vedtekter finner en også følgende:

"§ 11. Lovdata har plikt til å vedlikeholde en database over lover. Databasen skal stilles til disposisjon for Lovsamlingsfondet til bruk for trykking og utgivelse av en samling av Norges Lover, uten at det kan kreves vederlag for arbeidet med den opprinnelige registrering av 1979-utgaven av Norges Lover. Slikt vederlag kan heller ikke kreves når Lovdata stiller databasen til disposisjon for staten."

[ref. https://lovdata.no/info/vedtekter_for_stiftelsen_lovdata]

Mens jeg jobbet for DEC i Oslo (ca. 1988), var jeg ved ett høve på kontoret til Jon Bing. Han hadde mye å fortelle fra hva som allerede var gjordt og hva han videre tenkte - og selvsagt også mange spørsmål og tanker om fremtidens teknologiske løsninger. Følgelig visste jeg at han var initiativtaker til Lovdata.
(Noe også Lovdata krediterer ham for https://lovdata.no/artikkel/jon_bing_er_dod/1381)

I dokumenter publisert av Jon Bing med tittel "Databaser fpr offentlige publikasjoner (DOP), 1987, ISBN 82-518-2549-0" diskuterer han
finansieringsmodeller for (generell) offentlige publiseringer. Pro et contra.
Han diskuterer også det vi gjerne kaller "value added services" og en rekke annet. Et interessant dokument (164 sider).
Lovdata PRO er en slik tjeneste da det er et verktøy utviklet spesielt for justisfaget/jurister.
Jeg fant også en henvisning til Gyldendal Rettsdata - og ser at Lovdata har minst en konkurrent.

Denne modellen, hvor offentlige data nyttes for å tilby betalte tilleggstjenester er stadig økende i Europa, dette er ikke unikt for Norge.

Dette sagt, jeg mener, som mange andre, at rettsavgjørelser bør foreligge fritt tilgjengelig for publikum.
Jeg mener dette er viktig for rettssikkerheten - rettsikkerheten til den som dømmes.
Publikum må kunne ettergå en domsavgjørelse - en må kunne danne seg et grunnlag for å kunne vurdere om en dom er rettferdig etter de rettsbegreper en selv har. Dette mener jeg er svært viktig - også for egen forståelse.

Det er tilsvarende viktig å kunne ha aksess til "meningene bak loven" - hva var lovens intensjon.
(muligens finner en dette her https://www.regjeringen.no/no/dokument/lover_regler/tolkningsuttalelser/id441575/).

Jeg leser fra en Tweet forfattet av Håkon Wium Lie at Anine Kierulf ber om politisk inngripen i spørsmålet om borgerne skal ha fri tilgang til rettsavgjørelser.
[ref. https://twitter.com/wiumlie/status/1008066528074436609].
Hun skriver "jeg skulle ønske at dette var et spørsmal som våre politikere og statsmakter tok ansvaret for..."
Og det er der ansvaret ligger - hos Regjering og Storting. (og ikke hos en privat, selvfinansierende stiftelse).

Kan vi håpe at Regjering og/eller Stortinget våkner opp?
Dette er deres ansvar, inklusive finansieringen.

Human Rights, Europe - on Privacy (and more)

2018-02-06T23:00:00.000+01:00

The Commissioner for human rights, Council of Europe, writes in its yearly report, dated January 2018

From the Foreword

In the introduction to last year’s annual report, I claimed that 2016 would be remembered as a turning point for human rights protection in Europe. In a positive scenario, 2016 would be remembered as the year we hit bottom and began to bounce back. In a darker scenario, it would mark the beginning of the end of the post-war human rights system. Needless to say, there were few signs of an upturn in 2017.

On Counter-terrorism and human rights protection

The Commissioner reiterated these concerns in a series of statements.
On the occasion of the Data Protection Day and the anniversary of Convention 108 on Personal Data Protection which took place on 27 January, the Commissioner published a statement stressing that
mass surveillance is a threat to individual rights to privacy and data protection.
He insisted on the need for safeguards against abuse to prevent counter-terrorism measures from undermining democracy under the guise of defending it.

On 15 September, the Commissioner participated and made the concluding observations in the Third Conference of the Independent Police Complaint Authorities’ Network (IPCAN) in Strasbourg.

The Commissioner expressed his concern that one of the major reactions by states to terrorist attacks has been to adopt laws on surveillance which raise serious issues of compatibility with human rights standards.
The Commissioner was also worried by the tendency in certain states to normalise emergency measures by embedding them in ordinary legislation.

He underlined that all instances of misconduct by police forces are corrosive of the public trust and stressed that independent police complaint mechanisms, like the members of IPCAN, can play a vital role in upholding the rule of law and human rights standards.
The Commissioner stated that in this age of terrorism such safeguards are necessary to
prevent deterioration in the quality of democracies while fighting terrorism.

..... and lots more related to human rights issues and abuses cross Europe.

Recommended reading:
The Annual activity report 2017 from the Council of Europe Commissioner for Human Rights is available from Coe website

Lagring av IP-adresser

2017-04-29T09:07:00.001+02:00

Jeg leser at justisministeren vil lagre befolkningens IP-adresser - og at dette er vedtatt på partiets landsmøte.

Justisministeren er imponert over UK's "Investigatory Powers Bill", mere kjent som "snoopers charter", som gir "unprecedented surveillance power" til staten.

At dette er kjent ulovlig (av European Court of Justice 21.des.2016) ser ikke ut til å ha nådd ministeren eller det politiske landsmøtet ( - ei heller sjefs-cowboy'en i Kripos, iflg. samme artikkel.)

"På samme måte som at alle personer som bruker en telefon kan identifiseres med et telefonnummer, bør alle som er på internett kunne identifiseres gjennom en IP-adresse, sier Amundsen.......osv."

Ingen personer kan identifiseres med et telefonnummer. Derimot kan en teleoperatør identifisere hvilket abonnement som benyttes, dersom denne telefonen (som nyttes) har kjøpt teletjenesten hos denne operatøren. Men det er rimelig enkelt å nytte en telefon uten å gi fra seg "avsenderadressen".

For IP-adresser er det langt mere komplisert enn politikeren hevder.
Om en skal få til noe i nærheten av å kunne dra en analog med telefonnummer (i denne gitte konteksten) må en rulle ut IPv6-teknologi. Først da kan en få faste IP-adresser (for mobiler, PCer, etc.).
Og først da gir det mening å snakke om å "lagre IP-adresser".

Om en ikke oppgraderer nettet til nyere teknologi (IPv6) - må en leve med at det gamle IPv4-adressefeltet er brukt opp.

I praksis betyr dette at mange personer vil ha samme IP-adresse - samtidig. Opptil flere tusen brukere kan dele samme IP-adresse innen samme nettverk (Dette avhenger av brukermassen og antall IP-adresser tilgjengelig for den gitte nettleverandøren.).

Mange telekom-selskaper utsetter ny teknologi og nytter "CGN" (Carrier-grade NAT). Dessverre - for dette er ingen god løsning, mildt sagt.

Ei heller er CGN god løsning for de som skal etterforske kriminalitet.

Situasjonen er ikke så overforenklet som justisministeren hevder. For det er ikke slik at "en IP-adresse tilhører en bruker på et gitt tidspunkt".

Dette er (noen av) problemene som en møter:

IP-adresse er ofte ferskvare. Dvs. en IP-adresse mister sin relevans under lagring.

Det er ikke gitt at en IP-adresse vil gi noe som helst av verdi.
Fordi:
I forbindelse med at IPv4-adresseområdet er "brukt opp" så har en utviklet nye metoder for å (ut)nytte IP-adresser (CGN).
I praksis betyr dette at en IP-adresse ikke lengre identifiserer et endepunkt. (Et endepunkt er det en leter etter, for å finne eksempelvis hvor data-transaksjoner har sin opprinnelse.) Metadata (IP-adresse, dato/tidsstempel, etc.) er kun en temporær identifikasjon, og da med gyldighet for det korte tidsrommet transaksjonen varer.

Og om ikke dette er nok så kan en transaksjon skifte IP-adresse mens transaksjonen pågår.

Teknologien er komplisert og Internets Security and Stability Advisory Committee har derfor publisert en egen rapport om endringene relatert semantikken for IP-adresser.)

I rapport sent 2016 skrev Europol at CGN er involvert i opp til 90% av tilfellene som etterforskes, og med dertil tilhørende problemer for å identifisere brukeren.

Problemet kan løses på to måter:

1) Politikernes metode: Overvåke absolutt alt (logge hva enhver bruker gjør, til ethvert tidspunkt, hvor de er, når, osv.)
For å kunne lagre IPv4-adresser mot en gitt bruker når CGN er brukt, må en lagre adskillig mye mere om brukeren enn hva eksempelvis DLD krevde. (Avh. av programvare må en linke sammen endepunktene også.)
Denne metoden er svært kostnadskrevende, både i pengeverdi og samfunnsverdi (den er svært intrusiv), teknologisk hypotetisk - og - det bryter med flere lover (sier også European court of justice).

2) Faglige metode: Implementere IPv6, og fjerne NAT
Dette vil gi store besparelser for de som etterforsker kriminalitet som involverer IP-adresser - og - det krever ingen, absolutt ingen, lagring av brukernes aktiviteter.
I tillegg er det (IPv6) en nødvendig løsning for teknologi som allerede er få vei inn i samfunnet.
En burde ha startet dette for lengst - det er ikke gjordt over natta.

Personidentifikator

2017-04-07T22:46:00.000+02:00

Finansdepartementet har fremmet forslag om ny personidentikator som skal erstatte nåværende fødselsnummer.
Dagens identifikasjonsnummer (fødselsnummer, 11 siffer) har begrensninger for fremtidig befolkningsvekst.

Den nye personindikatoren tenkes gjennomført over 10 år og skal ha kapasitet for 100+ år fremover.

Regjeringen skriver i høringsnotatet
Et av de absolutte kravene til en ny personidentifikator er at den skal oppfylle regelverk for personvern. Dagens personidentifikator er informasjonsbærende gjennom å inneholde informasjon om kjønn og fødselsdato.

Dette er også et godt utgangspunkt for tilrettelegging av fremtidig digitalisering, hvor både sikkerhet og personvern kan få fokus fra startfasen.
Stortinget har tidligere besluttet at digitale løsninger skal ha innebygget personvern. (se også Stortingsmelding 11 (2012–2013) Personvern – utsikter og utfordringar ).
Innebygget personvern må legges inn fra starten, dvs. at det er i design- og utviklingsfasen en bygger inn funksjonalitet som ivaretar personvernet.

En ny personindifikator bør være informasjonsløs.

Folkeregisteret inneholder mye data om individet, inklusive personindikator, kjønn og fødselsdato, tilgjengelig for de myndighetsfunksjoner som har legitimt behov for disse opplysningene.

At fødselsdato (og kjønn) "er allment tilgjengelige", er ikke begrunnelse for å inkludere denne informasjon i en unik personidentifikator.

Kjønnsløs indikator foreslås i høringsnotatet.
En kan anta at dette også blir lovpålagt i det tidsperspektivet ny personidentifikator har, og flere land har allerede innført et tredje kjønn. (ref.?)

Det foreslås at "kjønnsindikator i eksisterende personnummer blir slått av" men at eksisterende personidentikator beholdes, mens nye tildelinger vil skje etter ny modell (side 17 i høringsforslaget).
Dette forklares ved at sifferet for kjønnsindikatoren ikke lengre skal anses å ha betydning ("brukere av personidentifikatoren ikke kan legge til grunn kjønnet"), men forblir uendret.
Da er ikke personidentikatoren kjønnsnøytralt for de med allerede eksisterende fødselsnummer.

Kjønn kan også endres underveis i livet, og oppdateres i Folkeregisteret. Kjønnindikator hentes fra Folkeregisteret når nødvendig, iflg. høringsforslaget.

Fødselsdato foreslås bevart, med begrunnelse at dette ikke er brudd på gjeldende regelverk for personvern.

Skattedirektoratet har lagt til grunn at fødselsnummeret er allment tilgjengelige, men peker på at det er utbredt oppfatning om at fødselsnummeret er hemmelig og dette alene kan gi adgang til andre opplysninger. Direktoratet understreket at fødselsnummeret kun skal anvendes som en identifikator og ikke for autentisering. Det innebærer at ved rett bruk skal det ikke kunne gis ut beskyttede opplysninger om personer ved kun å oppgi fødselsnummeret

Fødselsdato oppdateres i Folkeregisteret, og bør derfor hentes derfra, om legalt nødvendig.

Det fremgår at fødselsdato kan være vanskelig å fastslå for en del innvandrere/asylsøkere og/eller at fødselsdato blir fastsatt eller endret når (ny) dokumentasjon foreligger.
Om fødselsdato søkes fra Folkeregisteret vil en også slippe å måtte endre personidentifikator når fødsesdato endres.

Som eksempel for behov for fødselsdato nevnes at bank har behov for å vite om person er over 18år ved eventuell søknad/innvilging av lån.
Som ved kjønnsindikator kan det her søkes i Folkeregisteret etter "er personidentifikator over 18 år (Ja/Nei)".
En bør også legge inn slik funksjonalitet i en elektronisk ID (eID), hvor en kun gir minimalt med nødvendig opplysning.

Fødselsdato er overflødig informasjon i en unik personidentifikator

Digitalisering, elektronisk ID (eID) og sektorvis indifikator

Det er viktig å velge en personidentifikator som ivaretar behovet for personvern i den gitte konteksten denne indikatoren vil/kan bli brukt.
Da må en også vurdere hvordan dette skal håndteres ved eID. Ved ny personindifikator har en unik mulighet til å få en teknologisk moderne, personvennlig og skalerbar elektronisk e-identitet.

Regjeringens forslag vurderer innebygget personvern som en unødig kostnad og potensialet i den digitaliserte fremtiden vurderes ikke i høringsforslaget.
Kostnader samt at (deler av) finansnæringen har gammel (legacy) maskinpark fremmes som vektige argumenter mot personvern-vennlig, informasjonsløs personindifikator.

Et annet argument Regjeringen har mot innebygget personvern, er at det da blir vanskeligere å krysskople persondata fra forskjellige sektorer.
Men det er nettopp grunnet digitalisering at innebygget personvern (privacy by design) er vitalt. Både for å forhindre ukontrollert formålsutglidning ved krysskobling og for å ivareta individets personvern.

Dette skriver Skattedirektoratet:

Sektorvise identifikatorer innebærer at personer ikke har en felles personidentifikator, men flere ulike, avhengig av tjenesteområde. En person har f.eks. en identifikator for helsesektoren, en for politiet, en for kommunale tjenester osv. I Europa praktiseres denne løsningen av Østerrike.

.......

Dette er en alternativ måte å organisere personinformasjon på, som noen vurderer bedre med hensyn til personvern. Sektorvis identifikator gjør det vanskeligere å sammenstille informasjon fra ulike virksomheter/sektorer og følgelig sette sammen flere opplysninger om enkeltpersoner.

Denne modellen avvises med bakgrunn i innspill fra viktige primærinteressenter (referansegruppen).Det er store fordeler knyttet til den norske og skandinaviske modellen med å ha en primærnøkkel for kommunikasjon og samhandling mellom virksomheter på tvers av sektorer. Et felles fødselsnummer bidrar til effektivisering av offentlig forvaltning og øker mulighetene for å utvikle digitale tjenester bl.a. annet basert på offentlige grunndata.

En modell, hvor data om person (eller data akkumulert om person) krysskoples via en unik identitet, vil ikke gi nødvendig tillit til det offentlige's digitale løsninger.
(Digitale tjenester basert på offentlige grunndata har heller ikke behov for personidentifiserbare data)

Sikkerhet og personvern

Når en planlegger for de neste 100+ år, så må en ta nye, og mere fremtidsrettede hensyn enn de som forelå da en innførte fødselsnummer for papir-basert administrasjon. En må forebygge for både kjente og ukjente muligheter.

Eksempelvis, så vet vi at denne modellen ikke er digitalt bærekraftig, hverken for sikkerhet eller for personvern: (klikk for større bilde):

Elektronisk ID må kunne håndtere både anonymitet, psedonymer og/eller reell identitet for de tjenester en benytter sin eID mot, og ikke gi ut mere informasjon en strengt nødvendig for den gitte tjenesten.
En eID kan heller ikke knyttes mot en spesiell 3je-part (eksempelvis mobilleverandøren) om elektronisk ID skal kunne nyttes av alle norske borgere (i inn- og utland).

ENISA (European Union Agency for Network and Information Security) har utgitt noen retningslinjer for best praksis ved utarbeidelse av unike ID'er for personer da elektroniske ID-kort ble tatt i bruk i Europa (eID). Østerike er et av landene som har vært bevisst hvilken risiko eID medfører, mens "den norske modellen" henger etter de beste løsningene.

Et lite utvalg fra ENISA om risikoelementer en må skalere for:

This implies a set of risks to the privacy of the citizen, via the unwanted disclosure of personal information and its subsequent misuse.It is fundamentally important to address these risks, first and foremost because they represent a threat to the fundamental human rights of the citizen as enshrined in Article 8 of the European Convention on Human Rights [23], particularly in cases where card possession is compulsory or strongly encouraged by enabling compelling or even essential services. Another consideration for governments is that threats to privacy strongly demotivate citizens from using a scheme. This makes adequate privacy protection a sine qua non in countries where the ID card is optional, but even where its possession is compulsory, privacy risks will affect the card’s degree of usage and decrease its popularity, making enforcement of any obligations more difficult.For this reason, all existing and planned schemes already specify at least some privacy features to protect card holders against unwanted disclosure and abuse of personal information.

Risk
The main assets at risk in eID card scenarios are usually the personal information and anonymity of the citizen. Loss of these assets can put at risk secondary assets such as physical property, financial assets, reputation (e.g. in the case where the card is used for identity theft) and the right to be left alone (via spam etc...).
Side-channel attach : information leaked through so-called side-channels to gain access to private data. This additional information could be the timing of signals, power consumption, or radiation. location tracking, behaviour tracking

Privacy-respecting use of Unique Identifiers (UIDs): unique identifiers are strings which allow applications to distinguish between individual citizens (citizen-specific UID) or their identity cards (card-specific UID). A card-specific UID changes when a new card is issued to the citizen. Identifiers have to be used very carefully in order to avoid privacy risks. A well-designed UID scheme might offers more privacy than for example using a social security number or the combination of name and date of birth as UID. In general, the more a UID is linkable to useage in other transactions (using the card, or otherwise), the less privacy it offers. It is important to note that individual static data on the card, like a public key or even an encrypted data block has all the attributes of a UID if it is unique.

Domain-specific UID (or sector-specific UID or sector-specific personal identifiers): The use of different identifiers in different application domains helps prevent merging databases. Domain-specific identifiers can be derived from (secret) identifiers held by a trusted central issuer.

Selective Disclosure: A commonly accepted privacy principle is that data disclosed should be the minimum required for the stated purpose. For example, this is an axiom of EU data protection law ([23], Article 7). In order to respect this principle, the card should not disclose more information than has been asked for by the requesting application. For example if the requesting application only requires the name of the card holder, the card should not give access to the user’s address.

Verify-only mode: a simple case of selective disclosure is verify-only mode where instead of disclosing the actual value of a field, a yes-no answer is given for whether a query is satisfied – e.g. whether age is greater than a certain value or a biometric matches (with a given probability) a certain template. ....

Oppsummert:
En ny personidentifikator bør være informasjonsløse (og ikke innholdsbærende).

En bør se på sammenhenger og interaksjonen mellom modernisering av Folkeregisteret, ny personidentifikator og fremtidig eID.

Tilgang til informasjon om person må begrenses til kun de/den myndighet som har reell behov for den gitte informasjon - og/eller kun til den eller de personen selv velger å dele slik informasjon med (ref. EU's lovgivning)

Referanser:

1) Finansdep - Høringsnotat -Forslag til ny personidentifikator 23/3/2017

2) Rapport fra Skattedirektoratet - Konseptvalgutredning - Ny personidentifikator i Folkeregisteret

3)Dovre Group / Transportøkonomisk institutt - Ny personidentifikator i Folkeregisteret- Rapport til Finansdepartementet

4) EU prosjekt FIDIS (hvor også Østerike deltok i prosjektarbeidet )

5) Comparing privacy in eID schemes,
U-Prove, Idemix, eID for Germany and France
Østerike's Borgerkort

6) forslag om endring av Folkeregisteret september 2016: Regjeringen foreslår ny folkeregisterlov

7) ENISA Position Papers - Privacy Features of European eID Card Specifications 2009

8) Privacy-enhanced PKI tokens:
U-Prove (bought by MicroSoft)
Idemix (IBM) Identity Mixer

9) Fødselsdata er sensitive og bør være private , fra EFF 2009

Pornofilter - igjen

2017-03-31T20:20:00.003+02:00

Innenfor visse miljøer blir de aldri ferdige med temaet "pornofiltrering". Dette tross at kunnskapen om dette er omfattende.
KrF terper fortsatt på dette ("Cameron foreslo/sa...").
Noe The Guardian skrev om noen år tilbake David Cameron's internet porn filter is the start of censorship creep
En gammel debatt KrF tilsynelatende aldri gir opp.

Men dette var ingen dum tanke, og absolutt noe som burde pålegges en del foreldre (de som ønsker filtrering) "Cameron to ensure parents are led through a filter process on all new computers "

Tilbakeblikk ca. 2012:
En rekke legitime nettsteder oppdaget tilfeldig at de var blitt blokkert fra mobiloperatører i UK. Legitime nettsteder som overhode ikke hadde noe å gjøre med porno, men som kanskje hadde ord som "sex" i teksten et sted på nettsiden. (Som franske La Quadrature og en rekke andre, tilsvarende tilfeldige).

Jeg har skrevet flere sider om "nettfiltrering" (Internet blokking, se nederst på siden),
men dette er fra Open Group:

Some MPs and religious groups are mounting a campaign to push 'default on' network level blocking on the UK Internet.[1] [2] There is now a public consultation considering this idea.

Email the conultation team now

However well meaning, we know from our own research [3] what happens when ISPs put blocks on the Internet. Through accident or abuse, censorship leads to lots more content being blocked than originally intended.[4][5]
Sites will get blocked if they casually mention sex. Sexual health sites will get caught.[6] The websites of clubs and bars, personal blogs and community sites get filtered. Chat sites may be banned – because they might not be sufficiently “policed”. In short, if you’re small and independent, you will suffer.
Innovation and free speech are threatened by this clumsy website blocking. And the government is considering turning this on by default.[7] You may be presented with a list of ticked “filtered” categories, and have to untick them if you want to avoid the filtering.
And if this happens at the network, then future governments can easily extend what gets filtered without having to ask you. Mass censorship would be couple of clicks away.We need you to help fight back: email the consultation team now!

signed
Executive Director, Open Rights Group

Et par år senere, i 2014 er 1 av 5 websider blokkert
Problemet er så omfangsrikt at Open Rights Group's har utviklet verktøy for å kunne finne om ens websider er blokkert ( se https://www.blocked.org.uk/)

Notes

[1] MPs, see http://www.telegraph.co.uk/technology/internet/9230439/Labour-MPs-support-opt-in-system-for-online-porn-to-protect-children.html
[2] See, for example, Premier Christian Media and their campaign at http://www.safetynet.org.uk
[3] ORG's research
[4] See Coadec  and [5] Computer World
[6] “Even when set at their least restrictive blocking configurations, filters block an average of about one in ten non-pornographic health sites resulting from searches on the terms “condoms,” “safe sex,” and “gay.”” – See no Evil: How Internet Filters Affect the Search for Online Health Information, Kaiser famiuly Foundation, p.8
[7] The Register

Internet blokking - Del I: Om sensur og filtrering av Internet
Internet blokking - Del II: Hva dette betyr for nettet
Internet blokking - Del III: Hva dette betyr for barn

Kontaktløse bankkort (NFC, Near field communication)

2017-03-29T21:41:00.003+02:00

Da jeg mottok nytt bankkort/visa et par-tre år tilbake, hadde det NFC/kontaktløs.
Jeg kontaktet banken - jeg ikke hadde bedt om dette og ønsket heller ikke å la meg spore via et bankkort som ville gi ut unødig informasjon om meg, inkludert til en hvilken som helst part som svipet nære nok kortet mitt (også uten at jeg bruker det for betaling).

Først forsøkte banken seg med at det var ikke mulig å få kort uten NFC.
Deretter forklarte de at det var Visa som pushet dette.
Men at det var jo opp til meg å la være å aktivisere NFC.
Tilslutt medgav banken at det dreide seg om å kunne akkumulere maksimalt info. om kundene.

Det ville ta lang tid å eventuelt kunne lage nytt kort uten NFC - sa banken.
Jeg gav banken 1 uke, deretter ville jeg bytte bank.
Jeg postet også et brev til banken.

3 dager etter fikk jeg nytt kort - uten NFC.

Jeg vet ikke om folk er klar over at de selv er ansvarlig for potensielt misbruk (om noen tapper kortet).
Og teoretisk er mulighetene høye.
Du må selv bevise at det ikke er du som har brukt ditt kontaktløse kort...

Iflg. en fransk artikkel kan et kort teoretisk tappes for opp til 999 999,99 $
(i flg. et studie http://korben.info/nouvelle-faille-securite-decouverte-les-cartes-bancaires-contact.html)
Visa's kommentarer kan leses her: http://www.bbc.com/news/uk-england-tyne-29862080
Svært mange franske bankkunder har nektet å ta i bruk kontaktløst bankkort...

Nokia (som utviklet NFC) publiserte et studie sammen med London School of Economics (2011, Near Field Communications;
Privacy, Regulation & Business Models )
http://www.lse.ac.uk/management/research/research-initiatives/lse-tech/nokia-comms.aspx

Mitt tekniske vurdering av NFC/kontaktløst bankkort - er at det ikke er velegnet for bruk pr. nå.

Ang. å måtte kjøpe ny lommebok (som skjermer signalene fra NFC) for å beskytte mot kortsweeping, så er dette totalt forkastelig.
(Kortet gir fra seg info. også om det ikke tappes penger fra det.)

Nå, 2-3 år senere mottok jeg brev fra banken, hvor der står at da mitt kort fornyes nå så må jeg velge om jeg ønsker NFC/kontaktløst kort. Etter alle problemende banken har hatt så har de tydeligvis lært noe etter å ha sendt ut disse kortene til kunder som ikke har bedt om dette.
Jeg snakket med banksjefen, og banken var klar over (diverse) problemer vedr. sikkerhet...

Siden kontaktløs kort ikke trenger autorisering fra banken for transaksjoene så får en heller ikke effektivt blokkert stjålne kort.

Og Europol rapporterte nylig (for 2016) at kontaktløse bakkort/RFC er et voksende problem i den kriminelle verden. Vanskelig å stoppe, vanskelig å etterforske - og volumet vokser....

Når jeg leser slikt som dette "Nå kan du snart betale med en selfie /NFC" så tenker jeg at bankene har særdeles lav troverdighet ang. sikkerhet...

Digitalt grenseforsvar - The Deep State

2017-03-04T13:07:00.000+01:00

Innledning:

«Det er grunn til å anta at den tiltagende bruken av sterk kryptering vil fortsette. Dette vil påvirke den verdien E-tjenesten har av å kunne avlytte kommunikasjonen ved riksgrensen». (kilde: Lysne II)

«Regjeringen ser det som en utfordring at den informasjonen som E-tjenesten har tilgang til allerede i dag, i stor grad har flyttet seg til andre kommunikasjonskanaler – nærmere bestemt fiberkabler – der tjenesten ikke har tilgang». (Kilde: Forsvarsministeren, NRK)

"Tilgang med samspill med tjenestens øvrige kapabiliteter og data fra lokale sensorer, samt samarbeid med NSM, PST og den aktuelle virksomheten" (Kilde: Lysne-II)

Lysne II rapporten beskriver "Digital grenseforsvar"

Regjeringen har publisert en beskrivelse hvordan funksjonaliteten er tenkt:
(Klikk på bildet for større utgave)

Bemerkninger:

Lysne II-rapporten skriver at E-tjenesten ikke har ønske om å drive masseovervåkning, men at en må likevel legge til grunn at det utstyret som eventuelt vil brukes til DGF, har teknologisk kapasitet til å gjøre nettopp dette.

Og ganske riktig så omtaler denne rapporten en infrastruktur og systemer for massiv overvåking av elektronisk kommunikasjon. Av alle borgerne som nytter internet.

Utover at statlig masseovervåking ønskes legalisert, så er mye uklart, og lite eller mangelfullt reflektert. Relevante problemstillinger er ikke diskutert og noe er også helt eller delvis selvmotsigende. Rapporten er datateknisk svak.

(Lysne presenterte selv at han ønsker debatt om dette, men såvidt jeg har klart å finne, er han ikke tilgjengelig for offentlig debatt via nettet.)

Skissen ovenfor er (sansynligvis) skissert for å gi en logisk oversikt over prosessen, mens i realiteten griper de skisserte punktene inn i hverandre.

Tilgang til utenlandsk kommunikasjon

Dette skal gjøres ved at nettilbyder pålegges å sende kopi av alle data som passerer kabelen til DGF. Formelle pålegg vil være et aktuelt middel dersom frivillig samarbeid ikke fører frem.
(En nettilbyder som "frivillig" kopierer kundenes datastrømmer til statlige myndigheter bør være vanskelig å oppdrive i et demokrati.)

DGF skal selv kunne plukke ut hvilke data de ønsker å behandle videre (eller komme tilbake til senere), og skal mellomlagre kopi av all data som går gjennom kablene.

Videre skal nettilbyder pålegges å kopiere datastrømmen ukryptert for lavere nivå, link-nivået.
(Link-nivået er nivået over den fysiske kabelen men under ruting-nivået, dvs. under IP-nivået. Enkelt sagt så er Ruting-/IP-nivået dataene/datapakkene som sendes over linja).
At slike pålegg potensielt kan forhindre fremtidig utvikling av teknologi problematiseres ikke.

For kryptert kommunikasjon mellom brukere/bedrifter, eller det en kaller ende-til-ende kryptering, så foregår dette på nivåer over, og er uavhengig av nettleverandøren. Følgelig kan ikke Staten pålegge nettleverandøren dette via konsesjonsregler.

Hva som er mere interessant å merke seg, er at det er underliggende at DGF vil forsøke å knekke ende-til-ende kryptering, men at dette vil være unndratt offentligheten.

Krypterte data øker i volum. Og i hovedsak grunnet snoking.

I et bisetning bør nevnes at for (norske) digitale sertifikater (for kryptering, elektronisk signering, autorisering, autensitet), så vil myndighetene potensielt ha aksess til krypteringsnøkkelen (BankID og tilsvarende som aksepteres for autentisering innen offentlig virksomhet).
Generelt er denne muligheten høyst problematisk og det er heller ikke drøftet her (eller andre steder).

Vi innførte kryptert kommunikasjon for å sikkre transaksjoner - for å gjøre internet trygt tilgjengelig for business. Det tok nitidig innsats fra svært mange for å opparbeide tilliten som var nødvendig for dette.
At offentlige myndigheter mener det er en akseptabel sport å investere i, eller å tilrettelegge for, å ruinere tillit ved sikker kommunikasjon, er direkte uetisk.
Hva Snowden avslørte er datakriminalitet og overgrep i regi av statlige aktører er eksepsjonelt dårlig egnet som forbilde.

Formålsglidningen i mange retninger er allerede gitt...

Filtrering

Av den totale datamengden som kopieres skal det filtreres bort bl.a. kommunikasjon mellom norske borge i Norge. Dvs. dersom to norske borgere befinner seg fysisk i Norge så skal kommunikasjonen mellom disse filtreres bort.
Det høres tilforlatelig ut, men datapakkene på internett har ingen begreper om nasjonalitet. Datapakkene har heller ingen kjennskap til om kommunikasjonen er mellom klient og lege, advokat, journalist osv.
En kan filtrerer bort data som går til/fra norsk IP-adresse. Men det er noe annet enn å filtrere bort kommunikasjon mellom norske borgere.
Bare å lese en norsk nettavise, eller å lese fra Stortingets nettsted vil resultere i trafikk som passerer nettet til DGF. Tilsvarende for de flese norske nettsteder og nettjenester.

Det er direkte meningsløst å skrive en kan filtrere og skjerme norsk-til-norsk kommunikasjon. Det meste en gjør vil gå via, eller vil aksessere, dataservere utenfor Norge. Å snakke om "landegrenser" for Internet er teknologisk meningsløst.
Det er heller ikke gitt at de reelle IP-adressene for ende-til-ende kommunikasjon er kjent eller tilkjennegis via mellomlagring. (Dette er etterforskningsmyndigheter blitt informert om fra SSAC, Internets Security and Stability Advisory Committee.)

Filtrering er noe en gjør maskinelt. Som betyr at datastrømmer filtreres etter et (eller kombinasjoner av flere) regelsett, for så å gi data ut. Dette tar sekunder, ikke to uker.

Lagring
Korttidslageret skal være en offentlig sandkasse for å teste hvordan teknologien fungerer og opparbeide seg kunnskap om teknologi. ("Finne hvor relevant trafikk går og hvordan tjenestene på nett et bygget opp, slik at DGF virker").
Jeg ville trodd at det måtte være et krav om at slik kunnskap allerede er opparbeidet innen en slipper noen til slike opgaver som her skisseres.

Videre skal en filtrere bort innholdsdata for å lagre metadata - men samtidig vil en nytte metadata hentet fra innhold i dataene, og denne selvmotsigelsen er ikke nevnt, langt mindre belyst.
Eksempelvis må en åpne mail og lese mailens innholdet for å finne om der er vedlegg av interesse, og for å finne om avsender kan antas å være i eller utenfor Norge. For mange mailtjenester vil slike data (som viser brukerens IP-adresse eller gir informasjon relatert vedlegg) være fjernet eller kryptert, for å beskytte brukeren.

Metadata

Metadata beskrives som er teknisk informasjon om hvem som kommuniserer med hvem. Eksempelvis telefonnummer, e-postadresser, IP-adresser m.m.

Borgernes identiteter og kommunikasjonsnettverk via internett skal kartlegges (Punkt 6). Men først etter at domstolegodkjenning er gitt (punkt 5)

I praksis betyr dette å nytte analyseverktøy for å binde data til personer, og skissen indikerer også at det kombineres data fra andre kilder enn bare "grensekabelen". Dette er ytterst intrusive verktøy, og persondata selges fritt på markedet. Stater er blant kundene.
"Profiling" av personer og kartlegging av elektronisk nettverk vil fort omhandle 10-tusener personer bare i ett søk (mitt eget "nettverk" i modellen DGF fremmer er i alle fall 6-sifret).

Sanntidsovervåking

I Forsvarets egen presentasjon (tilgjengelig via nettTV fra Stortinget) sier Forsvaret at de ser gjerne av lovverket ikke blir detaljert, de ønsker heller å nytte forskrifter...

Det nevnes at Forsvaret kan komme til å ha nytte av overvåking i sann tid. (Dataene er jo allerede tilgjengelig via DGF).
Dekryptering i sann tid vil sterkt degradere den faktiske sikkerheten til selve kommunikasjonen.
Dette er rimelig teknisk, men er en alvorlig problemstilling som ikke diskuteres. (I prinsippet kan en si at det er ensbetydende med bortimot null sikkerhet - og uten at de involverte advares).

DGF beskriver en sterkt utvidet modell av datalagringsdirektivet.

Ved massiv overvåking, profiling og diverse mere eller mindre "intelligente" analyseverktøy (som ikke er diskutert, langt mindre problematisert) skal staten, via millitær overvåking og teknologi, akkumulere og lagre profiler, døgnet rundt.

Det er en rekke flere ting som må diskuteres, og avslutningsvis skal jeg nevne et par (men der er flere)

1)For nasjonal sikkerhet, så er dette et farlig konsept.
- Det nevnes at Russland potensielt ønsker å påvirke valg. Det som bør nevnes er hvorvidt The Deep State selv kan manipulere valg, via (bruken av) den informasjonen de sitter på.
- Petraeus-skandalen, hvor en 4-stjernes general måtte gå av grunnet The Deep States snoking i hans ytterst private sfære.
- Det foreligger eksempler på utpressing av personer i betrodde eller utsatte posisjoner. I all hovedsak når dette aldri media.
- Det foreligger eksempler på industrispionasje av ytterst alvorlig karater (heller ikke stoff for media)

2) Konseptet DGF er et massivt overvåkingskonsept for etterretning.
- Det kan ikke fremstilles som egnet konsept for å hindre kriminalitet eller terror.
Eksempelvis er det direkte useriøst å nevne terror i Paris som eksempel på nødvendigheten av DGF
- Det beskytter heller ikke for datasikkerhet
- Målrettet mail med malware har en helt andre metoder for å forhindre, eksempelvis datasikkerhet, sikker konfigurering og implementering av hvordan mail håndteres i en organisasjon.
- Dette vil heller ikke beskytte mot generell datakriminalitet eller datainnbrudd.
- Og ikke minst, dette er et alvorlig brudd både på Grunnloven og EMK.

3) Teknologi som fremmer sikkerhet blir ofte(st) tilsidesatt, utsatt eller ikke implementert fordi det hemmer myndighetenes overvåkingsmuligheter. Vi har sett dette via DNSsec, TSIG, IPv6 og alt som vanskeliggjør State-in-the-middle. Men det er slik teknologi som kan beskytte mot dataangrep.
I stedet for å bruke resurser for å tilegne seg kunnskap via implementering av faktisk og reell sikkerhet, bryter en ned både tillit og sikkerhet - og til en høy pris

Siden det er valgår gir jeg herved tips til politiske partier: De kan selv bidra med valgsikkerheten, ved å ikke nytte utenlandske mailtjenester når de kommuniserer med medlemmer - og slettes ikke gi sine medlemslister til utenlandske tjenesteleverandører, slik noen av dem gjør...

Militær overvåkning av landets borgere via DGF får datalagringsdirektivet til å blekne
og bør uroe enhver borger, for dette er en tankesett som er svært destruktivt.

Relevant informasjon

Forsvarsminister sier Norge må få på plass et digitalt grenseforsvar for å sikre samfunnet mot cyberangrep og terror.
20.februar annonserte Regjeringen at digitalt grenseforsvar (DGF) utredes

Argumentasjonen er velkjendt:
""Regjeringen ser det som en utfordring at den informasjonen som E-tjenesten har tilgang til allerede i dag, i stor grad har flyttet seg til andre kommunikasjonskanaler – nærmere bestemt fiberkabler – der tjenesten ikke har tilgang"(sier ministeren)"

Fra EOS-rapporten "Særskilt melding til Stortinget om rettsgrunnlaget for Etterretningstjenestens overvåkingsvirksomhet" (datert 2016) fremkommer det at e-tjenesten allerede akkumulerer data.

I dag er en mengde statlige spionbokser installer i nettet, hvorfra e-tjenesten kan innhente data. Disse er implementert under dekke av sikkerhet for bedrifter. Datatrafikk til store norske selskaper kopieres for at de hemmelige tjenestene skal analysere datatrafikken til/fra titusener av ansatte i disse selskapene.

Nå ønskes utvidet aksess ved at dette implementert for fiberkabler inn/ut av landet - samt at praksisen legaliseres ved innføring av nytt lovverk.

I realiteten vil alle borgere være under digital overvåking døgnet rundt.

Digitalt grensevern - E-tjenesten vil plassere snokebokser på alle fiberkabler inn og ut av landet

Debatt om Digitalt Grenseforsvar (DGF)

2017-01-15T21:19:00.001+01:00

Jeg sitter og ser DND's streaming fra debatt om digitalt grenseforsvar (DGF).
Det er bedre enn hva Netflix kan by på, på en søndag...
Takk, Dataforeningen v/ R. Christian Torp!

http://www.ustream.tv/channel/dnd-beta

Der er flere interessante innlegg, ikke minst fra Datatilsynet/Bjørn Erik Thon.
Og fra Bjørn Remseth's innlegg (EFN).
Og fra Arve Føyen (advokat, som belyser grunnleggende fellestrekk mellom DGF og UK's Snoopers Charter) ....

Etter også ha hørt Olav Lysne, så sitter jeg igjen med samme spørsmål som da jeg leste rapporten han har signert - og som da jeg hørte ham i Dagsnytt Atten sist uke:

Hva er det faktiske formålet med DGF?
Ikke bare at menn i uniform skal kunne ha leketøy "alle andre" har? (Det blir fremhevet at "de andre landene har jo dette", en argumentasjonsform de fleste burde vært vokst fra).
For dette har ikke noe å gjøre med å sikre norske bedrifter eller infrastruktur.
Det er ikke fnugg av teknisk datasikring her - kun ren masseovervåkning.

Millitær etterretning og politi/PST skal kunne forsyne seg fra befolkningens kommunikasjon og nettbruk - og da etter prinsippet om fri selvbetjening.
Her forklarte Lysne noe ullent om at E-tjenesten kunne eksempelvis tipse politiet om de fant noe kriminelt, men at politiet ikke skulle ha direkte aksess....

Tilsvarende ullent fremsto Lysne på Dagsnytt Atten da han uttalte at selvsagt ville kommunikasjon mellom norske statsborgere ikke bli overvåket slik - det skulle domstolskontroll etterse.
Vel, Internet kjenner ikke statsborgerskapet til datapakker, så dette er rimelig meningsløst, mildt sagt - som mye annet i denne famøse rapporten fra Lysne.

Lysne fremmer DGF nærmest som en trussel: Enten må en godta dette (eller noe lignende) eller så vil e-tjenestenens fremgangsmetoder "gå under jorden" - i all hemmelighet.
Jeg har alltid tenkt at det er Stortinget som bestemmer slikt, men det kan godt være han har rett her, for fra salen kom det kommentarer fra representant fra EOS-utvalget, som fortalte at etterretningen (PST?) opererer med sine egne analyser av egeninnsamlede meta-data fra mobilt nettverk uten at dette er regulert fra Stortinget (EOS-utvalget har varslet Stortinget).
(*se nederst for eksakt tekst)

En person fra direktoratet fra e-helse kommenterte at de ikke ønsker slik overvåkning - dette vil ruinere forholdet mellom helsebehandler og pasient.
Et enkelttilfelle, men dog, en god venn av meg har allerede meldt seg ut av det norske helsevesenet - tross at personen jobber innenfor det norske heslevesenet så bruker personen selv (for sin egen del) privat betalt helsetjeneste (som ikke elektronisk rapporterer pasientdata til staten).

Enhver kan (og bør) se streaminger ovenfor her ... det er viktig dette som diskuteres her!

Tidligere denne uka skrev et annet medlem av Lysne-II utvalget en artikken i favør av DGF.
Hun fremstiller dette som forsvar at Norges digitale løsninger:

Dersom vi ikke har et grenseforsvar, må norske bedrifter og offentlige virksomheter forsvare seg på en annen måte mot cyberangrep.

Jeg har forståelse for at en jurist ikke forstår teknologi, men dette er så langt utenfor virkeligheten at det er skammelig. Bedrifter må beskytte seg, ved å faktisk implementere datasikkerhet - enten en får et DGF eller ikke.

Hun påstår også at "det er vanskelig å anslå omfanget av en chilling effect fordi det ikke er mange undersøkelser på området". (Noe vi faktisk vet ganske mye om).

Å bruke "terror" eller "demokrati og frie valg" (med referanse til siste presidentvalg i US) som begrunnelser for å innføre DGF, er nærmest latterlig.

Lysne gjentar (igjen) at han ønsker dialog og debatt. Så jeg inviterer ham til å debattere på offentlig nett. Bak betalingsmurer eller i statlige bakrom blir det ingen offentlig debatt - og slikt får heller ikke faglig korreks.

Remseth nevner at hva som foreslås (DGF) ikke bør være leketøy...
Joda, jeg har også gjordt meg tanker om menn som burde ha vokst ut av gutterommet... for det er nesten slik jeg leser hele Lysne-II-rapporten - og i den forbindele kan jeg anbefale følgende høring fra det amerikanske senatet relatert russisk hacking (noe de forteller at de har visst om i flere år).

Jeg har konkludert med at DGF er en oppkonstruert test for hvorvidt det norske folk fortsatt er oppegående...

God søndagskveld, folkens - jeg håper dere består testen.

* Medlem av EOS-utvalget (ved politihøyskolen) sier følgende (nøyaktig sitat). (Jeg formoder at "E" betyr etterretningen)

<Start sitat>
Jeg syns det har vært litt rart å følge debatten som er veldig viktig - og bra at det blir en informert debatt om dette tiltaket som er foreslått.
Men jeg tenker at det blir presentert som om det er noe helt utrolig nytt og slik har E aldri jobbet før. Og E har et veldig uklart samfunnsoppdrag som er så vidt og diffust at det er helt umulig å føre kontroll med at de holder seg innenfor rammene.
Jeg tenker at de premissene der, de burde man egentlig avklare.
Vi har en lov som definerer samfunnsoppdraget og det er også et hovedpunkt her.
Det som skaper problemet er at mandatet gjelder utenlands-etterretning og denne forskjellen, altså den geografiske definisjonen av innland og utland, ikke lenger er relevant og meningsfull i forhold til å utnytte kommunikasjon.
Og det er jo sånn at e-tjenesten allerede utnytter metadata fra mobilkommunikasjon og de har utviklet sitt eget interne regelverk for å håndtere dette her. Og det har vi, EOS-utvalget, sagt at det er ikke tilfredsstillende.
Vi antar at det kreves en klarere lovregulering av måten de utnytter metadataene på. Og det er jo egentlig det Lysne-II rapporten nå legger opp til, at man får en klarere regulering etter en debatt som hører med til ny lovgivning om hvordan disse dataene kan brukes, innhentes, lagres, kontrolleres til bruk av analyseformål.
Det er ikke noe nytt ved dette her, annet enn at man nå fanger opp mere data fordi at så mye mere går over fiber enn over de andre kanalene som E har tilgang til.
Og jeg står jo ikke her og sier ting jeg ikke har lov til å si for vi har innlagt en melding, særskilt melding til Stortinget om dette og den skal behandles i neste måned. Takk
<End sitat>

Noen som husker hvordan Datalagringsdirektivet ble til? (Bl.a. For å legalisere hva som allerede foregikk i et visst lands domstol)

Oppdatert 21.februar 2017:

Denne rapporten tilsier at det må lovendringer til, for å legalisere e-tjenetens allerede praksis
EOS-utvalget - Særskilt melding til Stortinget om rettsgrunnlaget for Etterretningstjenestens overvåkingsvirksomhet

Keiserens nye fjær - Det Digitale Grenseforsvaret og Samrøret sikkerhet

2016-10-13T07:20:00.004+02:00

Oppdatert 27.des.2016

Maktkampen om Internet - Militarisering og nedbygging av liberale rettigheter

(Tegning Rea)

Begrepet "Digitalt grenseforsvar" gir like mye mening som å si at en skal rense luften som passerer landegrensen.
Så og si enhver aksess til informasjon via internet eller bruk av tjenester på nettet vil medføre (lande)grenseoverskridende transaksjoner.

Internet er globalt i ordets reelle betydning. Tross dette har vi mange politiske globaliser som ønsker å nasjonalisere nettet. Lokale, nasjonale eller regionale regler, påbud og forbud både i form av lovgivning og av inngrep i internest infrastruktur.

I Europa har visse politikere beundret The Great Firewall, som vi kaller Kina's "digitale grenseforsvar".
I forbindelse med et (hemmelig) møte i Council of the European Union’s Law Enforcement Work Party (LEWP) ble det foreslått en skisse for “the Great Firewall of Europe” (2011). Angivelig for å "sikre europeisk cyberspace" mot "illicit innhold, terror" etc. ...
Forslaget ble slaktet så snart det nådde dagslys.

For å gjøre historien kort; da det viste seg å gå dårlig med datalagringsdirektivet (DLD), forsøker en å flytte overvåking over til den militære sone - dit hvor borgerne ikke får innsyn grunnet "Rikets Sikkerhet...". En flytter altså enhver mulighet for tilsyn og ettersyn bort fra offentligheten og offentlig kritikk.
Med Snowden så ble det - i praksis - ansett stuerent at Staten skal ha innsyn i borgernes liv - om en bare legaliserer dette via å fremme lovgivning som pakker inn grov, intrusiv overvåking som "nødvendig for Rikets Sikkerhet".
Dette er hva som er i ferd med å skje nå.

En kan bare håpe at Stortinget leser den siste dommen, (des. 2016) fra Court of Justice of the European Union (5). Denne dommen gjentar hva dommen mot DLD sa;
"EU law precludes national legislation that prescribes general and indiscriminate retention of data ", etc.
Det er vanskelig å se at datamining av hele nasjonens befolkning's elektroniske kommunikasjon er strikt nødvendig for å ivareta rikets sikkerhet...

"Digital grenseforsvar"
Lysne II-utvalgets anbefalte "Digital grenseforsvar"... inneholder scenarioer som skal illustrere "behovet" for at Staten har "sensorer" i nettet. ("Sensor" kan her betraktes som "Deep Packet Inspection/DPI", spionvare eller SIGINT - som, sentralt, skal lagre IP-adresser, uspesifiserte metadata og innholdsdata).
Tanken er at data utveksles mellom land ("når nødvendig"), og at "Grenseforsvaret" skal kunne gå tilbake i lagrede IP-adresser/metadata/innhold for å identifisere hvor en transaksjon (angrep) kom fra.

De konstruerte scenarioer baseres seg på å søke etter IPadresse(r) for å identifisere hvor angriper (computer/person) befinner seg, osv. - samt identifisere fra lagrede metadata (over måneder/år) hvilke (andre) systemer som kan være angrepet. For å kunne gjøre dette må en også utveksle data med andre lands e-tjenester.
Scenarioet i sin helhet kan leses fra Lyse II-rapporten (side 72) - og konkluderer med at "Dette scenarioet synliggjør merverdien av Digitalt Grenseforsvar (DGF), og samspillet mellom DGF og sensorer utplassert i virksomhetene. "

Men dette holder ikke, teknisk datafaglig sett.
For det første så er IP-adresse ferskvare. Dvs. en IP-adresse mister sin relevans under lagring (som gjør lagringen overflødig).
For det andre så er det ikke gitt at en IP-adresse vil gi noe som helst av verdi.
Fordi:
I forbindelse med at IPv4-adresseområdet er nærmest "brukt opp" (kun Afrika har noe igjen) så har en utviklet nye metoder for å (ut)nytte IP-adresser.
I praksis betyr dette at en IP-adresse ikke lengre identifiserer et endepunkt. (Et endepunkt er det en leter etter, for å finne eksempelvis hvor data-transaksjoner har sin opprinnelse.)
Metadata (IP-adresse, dato/tidsstempel, etc.) er kun en temporær identifikasjon, og da for det korte tidsrommet transaksjonen varer.
Og om ikke dette er nok så kan en transaksjon skifte IP-adresse mens transaksjonen pågår, noe som ikke vil være synlig for Grenseforsvaret's spionbokser.

Teknologien er komplisert, men kjent for de som har dette som fagområde. Internets Security and Stability Advisory Committee har også publisert en egen rapport om endringene relatert semantikken for IP-adresser (4).

Skal en ha sikkerhet, så må en faktisk implementere sikkerhet. Sensorene som foreslås er ikke sikkerhet, men er særdeles grov, statlig overvåking.
Sikkerhet krever (eller nytter) heller ikke denne type overvåking.

Jeg undres hvorfor de som har skrevet/informert ikke har opplyst om at de "usecases" (scenarioer) som nyttes i dokumentet ikke holder vannet - de er teknisk faglig tøvete.

Bedre var det ikke å lese "NOU 2016:19 Samhandling for sikkerhet"(2)
Riktignok forekom ordet personvernet flere ganger. Personvern veies et utall ganger mot "nasjonal sikkerhet"... (og personvernet taper tilsvarende antall ganger).
Forfatterne har også "gjennomført en halvdags-konferanse for å få belyst problemstillinger knyttet til sikkerhet og personvern i en digital tidsalder."

Tilslutt foreslås at EOS-utvalget (eller tilsvarende) skal overse det hele.
Å tro at alt er løst ved at EOS-utvalget kan overse dette, er som å tro at Den Hellige Ånd skal overse at menneskene overholder lovene de pålegges. (Mye av dette vil ikke være ettergåbart, mye krevet teknisk dybdekompetanse - bare for å nevne noe...)

Jeg leser at norske sikkerhetsmyndigheter (Norsis) selv skriver at dette "Grenseforsvaret" som foreslås ikke vil gi "mere robusthet" og omtaler det som overvåking.
Jeg kan slutte meg til det - dette er overhode ikke datasikkerhet men massiv overvåkning.

At dette ruinerer personvernet, kildevernet og ethvert annet vern som den private sfære skal ha, håper jeg Stortingen ser...

Kostnadene nevnes ikke, men det bør også nevnes at det mye å spare på statsbudsjettet ved å ikke overføre arbeidsområder fra næringslivet over til Staten...

Jeg har mange flere ankepunkter relatert dette forslaget - dette var kortversjonen....

Relevante Linker:

1 Forslag til endringer i lov 20. mars 1998 nr. 10 om forebyggende sikkerhetstjeneste (sikkerhetsloven)" - mai 2015

2 NOU 2016:19 Samhandling for sikkerhet

3 Lysne II-utvalgets rapport om digitalt grenseforsvar (DGF) 26.august 2016

4 Internets Security and Stability Advisory Committee, SSAC Advisory on the Changing Nature of IPv4 Address Semantics

5 Court of Justice of the European Union PRESS RELEASE No 145/16 21.desember 2016

6) Forslag om “digitalt grenseforsvar” får tommel ned, både juridisk og teknologisk

Pasientdata - Staten vil ha aksjemajoritet av kroppen din

2016-04-21T17:45:00.001+02:00

Norge har den tvilsomme posisjonen som verdensmester på helseregistre - både flere registre og mere komplett data om individet enn noe annet land.
Og har en data så må en jo benytte dem. For noe skal landet leve av etter oljen.

Det er ikke lov å kommersialisere seksuelle tjenester, men derimot er det ønskelig å kommersialisere kroppen, bit for bit, genom for genom, bokstavelig talt.

En liten hake med dette er at du er dine biologiske data - dine biologiske data er deg.
Ta deg tid til å lytte til overlege Ellen Økland Blinkenberg, medisinsk genetiker ved Haukland sykehus Bergen.
Hun har skrevet boken Min DNAgbok,
og på Overvåkingsseminaret 2015: kropp og helse, leste hun fra denne boken.

Det er svært interessant å høre denne innledningen, som bør skape ettertanker hos enhver lytter (eller leser, for de som leser boken).

Streaming fra hele seminaret ligger på nett og overlegens innlegg er også innfelt under her.

Det tar få minutter, så lytt til hva hun forteller. Det er svært viktig informasjon. Også om hvordan Camilla Stoltenberg (bevisst) misleder journalist.

Rapporten Potensial for kommersiell utnyttelse av humane biobanker er utarbeidet på oppdrag for Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Dette var en oppfølgning til rapporten Gode biobanker - bedre helse fra 2008.
Denne rapporten ser på forretningsmodeller for pasientdata, og hvordan produkter (dvs. du og meg) kan markedsføres og selges samt avkastning produktet kan gi.
(Rapportens tittel kan 'googles' - den har en tendens til å "forsvinne" om en linker til den).

(Klikk på bilder for større foto)

Nå har Regjeringen lagt frem Endringer i helseregisterloven m.m. (kommunalt pasient- og brukerregister m.m. Prop. 106 L (2015–2016) hvor enda et register fremmes, på kommunalt nivå, og opplysninger med direkte personidentifiserende kjennetegn skal kunne behandles uten samtykke fra de registrerte. Kongen i statsråd vil kunne gi forskrifter om behandling av helseopplysninger. (Som betyr at behandlingen og regelendringer fastsettes av departementet uten innblanding fra Stortinget - inkludert individets reservasjonsrett mot behandling av enkelte opplysninger og bruken av disse).

Individets mest intime helsedata anses som nytteverdi for fellesskapet slik at personvernulemper avfeies.

Iflg. Folkehelseinstituttet vil "pseudonymisering gi økt risiko for feil fordi det er utfordringer tilknyttet kvalitetssikring av data i pseudonyme registre".
Dette er direkte og grovt feil. En detaljert begrunnelse for hvorfor dette er fagteknisk våsete, utdypes i tidligere omtalte seminar, presentert av Professor emeritus Erik Magnus Boe, Institutt for offentlig rett, UiO. (Hans foredrag starter ca. 50min. ut i videoen, del 3).

Det er flere år siden "The Health Impact Fund" annonserte nye "kosteffektive" metoder for petrokjemisk medisinsk industri (BigPharma). I hovedsak går dette ut på at land betaler en andel av statsbudsjettet til dette pharma-fondet, samt stiller sine helseregistre tilgjengelig globalt. Da det er kostnadskrevende å teste ut medikamenter, kan en gjøre dette mere effektivt ved globalt å monitorere brukere av de respektive medikamentene en tester (direkte fra pasientdataene). Dette vil spare farmasøytisk industri for store kostnader om de slipper å gjøre kliniske tester innen medikamenter tas i bruk...

Folkehelseinstituttet ved Camilla Stoltenberg var intervjuet i Verdibørsen 22.12.2012, og brukte samme argumentasjonen som BigPharma bl.a. relatert behovet for et reseptregister. Hun ønsket bedre muligheter for sammenkobling av registrene og ytterlig nye registre fra kommunehelsetjenesten og fra fastlegers pasientjournaler. (Registre over utøvet vold og rusmisbruk er også foreslått).

Dette begynner nå å ta form ved Prop. 106 L (2015–2016) - et sentralisert og kommunalt tilgjengelig KPR-register med tilhørende fjerning av personvern på kryss og tvers slik at brikkene, dvs. dataene, passer sammen.
Hva skjedde med Stortingets vedtak om "obligatorisk innebygget personvern"?
Eller Grunnloven § 102?

Landet har en regjering, en helseminister og et Storting hvis medlemmer er oppvokst i dataalderen. Tross dette publiseres en stortingsproposisjon som gir inntrykk av at digitalt personvern beskyttes via taushetsplikt og politiske beslutninger. Til og med partiet Venstre som en gang i en fjern fortid (DLD 2011 er dgitale lysår tilbake) har hevdet de forsto digitalt personvern, presterer å fremme slik nytale. Post-Snowden har også dette partiet gått i personverndvale.

Bør en nevne at Norge er av av 5 verstinger ang. persondatalekasjer (grunnet manglende personvern og manglende datasikkerhet) i Europa. En vesentlig stor andel kommer fra helsesektoren (og offentlig).

Maktkampen om Internet - Militarisering og nedbygging av liberale rettigheter

2015-11-01T12:42:00.000+01:00

Regjeringen la frem "Forslag til endringer i lov 20. mars 1998 nr. 10 om forebyggende sikkerhetstjeneste (sikkerhetsloven)"(1)

Forslaget er omfattende men kort oppsummert går det ut på

Hasteinnføre endringer i norsk lov, som vil tilrettelegge for digital totalovervåking av alt og alle som benytter internet.
Hva og hvordan slik overvåking skal skje foreslås løst med forskrift, fortrinnsvis etter selvbetjeningmetoden (blankofullmakt for datainnsamling).
Utredning av lovens konsekvenser er ikke foretatt.
Datalagringen omfatter alle offentlige datasystemer og all kritisk infrastruktur (også innen privat næring).
Myndighetene ønsker å kunne pålegge privat næring å underlegges overvåking ved å implementere sensorer (datainnsamling) fra sikkerhetsmyndighetene.
Data som ekstraheres lagres hos myndighetene i 5 år.
Sikkerhetsmyndighetene foreslår fagområdet cybersikkerhet overført (fra privat næring) til staten, som da skal ta ledelsen over dette.
Staten skal også utvikle programvare og yte sikkerhetstjenester.

Dette er lovgivning en forventer i noe mindre demokratiske stater, for å si det litt forsiktig....

Parallelt med dette (dvs. kontinuerlig) behandles nye EU direktiver og forordninger i EØS-komiteen, hvorav noen foreslås innlemmet i EØS-avtalen.
Som med forskrifter så unngår en offentlig debatt når lovendringer løses ved slike metoder.

Men hvorfor haster det så mye å gjøre dette nå umiddelbart, uten å forstå hva som skal løses?
Hvordan kan en foreslå løsninger uten å ha analysert problemene? Eller uten å vente på utredning (NOU) som kommer 2016?

“...regjeringen besluttet å dele opp arbeidet med revisjon av loven i to faser. Dette for å kunne gjennomføre enkelte av endringene raskt, uten å måtte vente på de grundige analysene som er nødvendig for å løse de ovennevnte temaene”

Ved å innføre endringene i sikkerhetsloven nå, så klargjøres norsk lovverk for at borgerne kan - uspesifisert i loven - overvåkes, dvs. ubegrensede og inngripende kontrolltiltak i borgernes private sfære lovfestes.

Strategisk nytter en andre betegnelser, som å beskytte nasjonale interesser, etc. ved å overvåke "kritisk infrastruktur".

"Sikkerhetsmessig overvåking av IKT-systemer har klare grenseflater mot enkeltindividers personvern. Denne type tiltak bør derfor ha en klar hjemmel i lov....
Samtidig blir bestemmelsene om overvåking lettere tilgjengelige og synlige både for de virksomhetene som pålegges plikter i henhold til bestemmelsene og for de som ellers berøres av dem.
Ethvert kontrolltiltak som virker inngripende overfor den enkelte må ha rettslig grunnlag."

Når (om) EUs NIS direktiv (omtales under her) vedtas - og EØS-komiteen innlemmer dette i EØS (det er ikke EØS-relevant om ikke eksplisitt regjeringen innlemmer dette), så - vips - så har en full uttelling via policylaundring (hvitvasking av politikk en ellers ikke vil få innført i eget land via demokratiske prosesser). (I tillegg vil en gjøre bruk av "Varslingssystem for digital infrastruktur (VDI)" lovlig, noe det ikke er i dag, om det nyttes på offentlig nett.)

EUs NIS direktiv er eksplisitt omtalt i fersk rapport fra European Parliament’s Policy Department for Citizens’ Rights and Constitutional Affairs, initiert fra LIBE (7).

Ikke noe i denne rapporten tilsier at direktivet kan sikre borgerne, deres data, eller deres tillit til internet. Tvert imot så har rapporten mange advarsler:

...calling for a strict separation of powers between law enforcement and security agencies responsible for preventing and investigating cybercrime and national security and intelligence agencies with offensive cyber-capabilities. Digital rights advocates argue that the new arrangements for breach reporting will strengthen the hand of national agencies tasked with cyber-espionage, and in so doing exacerbate the ‘militarisation of cyberspace’

Da direktivet ble foreslått i januar 2013 (pre-Snowden) ble det regelrett slaktet av fagekspertisen innen informatikk såvel som fra juridisk ekspertise. Modellen er sentrert rundt US/NSA og UK/GCHQ og er forsøk på å militarisere datasikkerhet - og til en svært høy kost, både økonomisk, demokratisk, personvernmessing og angående rettssikkerhet.

Det er også dokumentert at brysomme journalister overvåkes der mulighetene er tilrettelagt for sådanne statlige overgrep.

Sikkerhetsguru og professor Ross Anderson skrev (om NIS direktivet), 16.jan. 2013(2)

......Finally, it is extremely difficult to see how such a provision could be squared with
Article 8 of the European Convention of Human Rights.

Med erfaringer fra Datalagringsdirektivet så forsøker en nå å forflytte overvåking til militær sone, utenfor rekkevidden og innsyn fra det sivile samfunnet.
Uten debatt og uten tanke på hvilken problematikk dette reiser.
Ønsker en et samfunn hvor borgerne er under militær overvåking via BigData hos nasjonale sikkerhetsmyndigheter?

bildet er fra political-humor.org

Statsråd Vidar Helgesen sier (3)
(Og dette bør en lese to ganger, la det synke inn at overvåking av borgerne er en norsk (samt europeisk) verdi, som er hva denne mannen faktisk sier)

... en enhetlig internasjonal cyberpolitikk i EU og å fremme EUs kjerneverdier. Dette er i tråd også med norske prioriteringer ... (hhv. melding om menneskerettigheter og om globale sikkerhetsutfordringer). ... både for å fremme cybersikkerhet men også for å fremme kjerneverdier som ytringsfrihet, tilgang til informasjon og andre universelle menneskerettigheter, samt en riktig balanse i spørsmålet om hvor grensen skal gå mellom sikkerhet og frihet, jamfør diskusjonen om digital overvåkning.

Dette er som å lese tekst fra EU's Future Group (2008), en uformell gruppe som levde i skyggen av EU, og som kom med samme nytale om "EUs verdier". Mye av teksten i statsrådens tale er å finne innen EUs militariserte lobby.

Dette har ikke noe å gjøre med datasikkerhet eller sikkerhet for datanettverk - og slettes ikke fremmer det fundamentale rettigheter.
Dette er keiserens nye klær - den psykopatiske keiseren ønsker mere makt i form av totalitær overvåking (ikke tilsiktet statsråden personlig).

The national and European states require unfettered powers to access and gather masses of personal data on the everyday life of everyone so that we can all be safe and secure from perceived “threats”.

But how are we to be safe from the state itself, from its uses and abuses of the data they hold on us? The outrageous proposal that the EU should tie itself in with the USA across the whole justice and home affairs field will place our privacy and civil liberties in great danger. If we do not have an open and meaningful debate now we never will, because by then it will be too late.

I Norge må denne debatten starte/fortsette nå - og langt inn i Stortinget!

Litt historikk fra EU relatert militarisering av det sivile samfunnet

Den uformelle gruppen, The Future Group, skjult for omverdenen (Informal High Level Advisory Group on the Future of European Home Affairs Policy) skrev i 2008

In order to achieve a sufficient level of protection, “privacy-enhancing technologies” are absolutely essential to guarantee civil and political rights in the age of cyberspace

men anbefaler i neste punkt

Public security organisations will have access to almost limitless amounts of potentially useful information This is a challenge as well as an opportunity – public security organisations will need to transform the way they work if they are to master this data tsunami and turn it into intelligence that produces safe, open and resilient communities.
The key to effectiveness will be using technology to connect the capabilities of a multitude of stakeholders and ensure the right information gets to the right person in the form they are best able to use

De hevdet videre at grensene mellom militære, politi og sivile organisasjoner har noen sammenfallende eller overlappende oppgaver, med begrunnelse av at "både militære, sivile og politi har (hatt) utenlandsoppdrag utenfor EU (Midtøsten, bl.a.)".
Oppsummert tolket jeg dem til at, i realiteten er det grensekryssende utveksling av sensitive data og utvidet samarbeide mellom landene, politi og paramilitære organisasjoner som er juridisk problematisk og følgelig bør en få mere "synergi" mellom militært, etterretning og politi - og - private aktører.

Videre mener denne gruppen at teknologiutvikling kan ikke styres fra medlemslandene eller fra industrien selv, men må kontrolleres av EU.
Det anbefales intensivert bruk av EUs forskningsmidler til dette bruket (militært og overvåknings formål, politisamarbeide over grensene, o.l.)

Tankesettet "Homeland Security State par excellenc" som ble utformes i disse årene er fra Israel - mens strategien en ser nå fra/for "Cyberforsvaret" har adoptert terminologien fra amerikansk militære doktrinen "Full Spectrum Dominance",en eufemisme for kontroll over samtlige av "krigssonens" eiendeler på land, luft, sjø og rombaserte - og nå også det sivile internet (sic).
(Rapporten NeoConOpticon - The EU Security-Industrial Complex(5) dokumenterer også dette.)

EUs Security Research and Innovation Forum (fra 2003 og til gjennomførelsen av FP7 forskningsprogrammet) har hatt 9 av 660 medlemmer (eller 1.4%) fra det sivile samfunnet, men ingen representanter eller organisasjoner relatert sivile rettigheter
Forskningsområdet (med €1.4 billion fra EUs totale forskningsmidler) har blitt formet deretter, basert på militære spesialinteresser og deres lobby - ikke for objektiv forskning for borgernes liberale rettigheter (som tenkt).

This is not just a question of failing to ‘balance’ rights and liberties with security. For Corporate Europe Observatory and others in civil society, the appointment of industry-dominated stakeholder groups to develop EU policy represents an unlawful act of maladministration

Senere, i 2010, kom rapporten med evaluering av denne delen av forskningen i EUs PF7 program.
Igjen konkluderes det med at det hele er drevet av og for "homeland security" og det militære, som har forbigått sivilsamfunnet og kun dyrket egne særinteresser (skriver evalueringsrapporten).

Neste (nåværende) forskningsprogram "HORIZON 2020", hvorav 1.6 billioner Euro er for "Secure societies - Protecting freedom and security of its citizens" lider i stor grad samme skjebne da gigantiske summer går til militarisering og relaterte industrier.
Krefter i EU (eller med aksess til EU) ønsker

"Promotion of civil-military cooperation and synergies with wider EU cyber policies, relevant EU institutions and agencies as well as with the private sector" (6)

At all kriminalitet som krysser grenser blir definert som militært anliggende, er noe bizarr....

Nå (oktober 2015) kom følgende rapport;
The law enforcement challenges of cybercrime: are we really playing catch-up? (7)

Raporten er høyst aktuell (bl.a.) med tanke på regjeringens foreslåtte endring av sikkerhetsloven og NIS direktivet.
Noen korte utdrag følger:

Much of the EU’s policy to fight cybercrime is based on non-legislative measures, including operational cooperation and ad hoc public-private partnerships.

Furthermore, important distinctions and restrictions designed to ensure a ‘separation of powers’ between state agencies concerned with law enforcement (cyber-policing), civil protection (cybersecurity), national security (cyber- espionage) and military force (offensive cyber capabilities) ...

... the distinction between the investigation of cybercriminal activities, on the one hand, and online intelligence gathering and surveillance, on the other, has not yet been sufficiently established

... challenges in cybercrime law enforcement do not change the obligation to ensure the safeguarding of EU fundamental rights in any operating framework of internal or transnational cooperation in law enforcement and criminal justice

Any legislation and operational measures in the field of cybercrime must respect the EU Charter of Fundamental Rights and other international human rights instruments.

As the Commission wrote in its 2013 Communication on a Cybersecurity Strategy of the European Union: ‘ Increased global connectivity should not be accompanied by censorship or mass surveillance’.

These tensions are exacerbated by the fact that many cyber-infrastructures are privately owned and that the policing of cyberspace is, to a significant extent, both operationally unprecedented and legally unsettled, for example with respect to automated cyber-surveillance systems.

The concern is that the ‘cyber’ prefix may be providing cover for new surveillance and investigative techniques that are only linked to cybercrime in the sense that the investigations concern the use of computers or internet traffic related to suspects in ‘ordinary’ investigations

En bør også merke seg dette fra rapporten

Data security is also at stake with regard to the issue of national governments or public authorities having a key or master key to encryption

(Dette har jeg skrevet om tidligere ang. bl.a. BankID og tilsvarende (e)ID-løsninger)

Regjeringens forslag om endring i Sikkerhetsloven
hører hjemme her:

Fotoet er fra en restaurant i Shanghai 2015

Referanser
1) "Forslag til endringer i lov 20. mars 1998 nr. 10 om forebyggende sikkerhetstjeneste (sikkerhetsloven) 19.mai 2015

Nasjonal strategi for cybersikkerhet Forebygging og håndtering av IKT-hendelser med store samfunnsmessige skadefølger 21.desember 2009

Nei til snik-datalagring Leder Bergens Tidende 27.aug.2015

3) Innlegg på Sikkertnok-konferansen, Høgskolen på Gjøvik, Statsråd Vidar Helgesen 29. oktober 2015

Network and Information Security (NIS) Directive (EUs versjon 16/03/2015 )
og realiteten pr. nå EU: Parliament's version of NIS Directive 'makes no sense' (krever medlemskap)

2) Question on the (draft) Directiv on Cyber Security (NIS direktivet) 16.januar 2013,

4) The Shape of Things to Come (2008)

5) NeoConOpticon - The EU Security-Industrial Complex (2009)

6) EU Cyber Defence Policy Framework 18.nov.2014

7) The law enforcement challenges of cybercrime: are we really playing catch-up? (Oktober 2015)

Riksrevisjonen refser norsk IKT-sikkerhet 21.oktober 2015
Riksrevisjonen påpeker alvorlige svakheter ved sikkerheten i informasjonssystemene i en rekke etater og trekker spesielt fram politi-og lensmannsetaten.

Datatilsynet advarer mot cybersenter

Datatilsynet mener regjeringen vil gi sikkerhetsmyndighetene en blankofullmakt for overvåking 26.aug. 2015

Electronic gates and/or doors with wireless services

2015-07-30T22:30:00.000+02:00

Someone tried to sell me a wireless service for my home.
Here was my answer and the video I made:

The security threat is high.

It reveals when your home is likely to be empty

and

is the most possible intrusive solution

for you private life and your habits.

The same threats applies when you use services from your electricity-net provider, BTW.

Take responsibility for your security and your privacy: Don't use it!

Ytringsfriheten og meningsbrytning

2015-04-27T00:19:00.002+02:00

Når en publiserer sine ytringer offentlig er det implisitt at en også vil møte motytringer.

Det er heller ingen begrensninger hvor motytringer kan komme fra. Det en skriver i sosiale media, på en blogg, i et kommentarfelt eller i en publisert artikkel, er også åpent for offentlig debatt, og fra hvem som helst som plukker opp tråden, og i et hvilket som helst annet media.

Dette er ytringsfriheten.

Og det er også pressens ytringsfrihet, pressefriheten - som når VG lager TVintervju med personer fra kommentarfeltet - sitt eget kommentarfelt som VG også er redaksjonelt ansvarlig for.

Det er et redaksjonelt ansvar å sette spillereglene innen sine respektive kommentarfelt, og å påse at de følges.

Den eneste kritikk jeg ville gitt mot "stuntet" er at personene de intervjuer er tilregnelige og er over en viss alder (altså ikke mindre barn) - noe jeg forøvrig antar VG har sjekket.

Så langt hva jeg tenker om "intervju med personer fra kommentarfeltet".

Jeg fant Kjersti Løken Stavrums kommentarer (mot slutten av sendingen) tankevekkende. Kanskje fordi hun berørte et område jeg selv har en del meninger om - og/eller kanskje fordi hun er en god lytter som fikk med seg dette. Løken Stavrum nevnte den intervjuende damen som sier hun har justert (noe av) sine meninger med ny informasjon fra media - og at (noen av) disse menneskene faktisk mener hva de sier.

(Intervjuet er her http://www.vgtv.no/#!/video/111331/mads-4 og @LokenStavrum kommer etter 23:09 minutter)

Over lang tid har det vært lite fokus i media på EUs skamfulle håndtering av flyktninger over Middelhavet - og langt mindre (om overhode) omtales "Fortress Europe", med sin militære ideologi for å bekjempe potensielle opprør (og meningsmotstandere) fra EUs egen sivilbefolkning - og - for å bekjempe potensielle klimaflyktninger som i fremtiden kan bevege seg mot Europa.

Riktignok finner jeg bare-la-de-drukne-kommentarer uspiselige, men er langt mere bekymret over de samme holdningene hos nasjonale og/eller globale ledere. Hovedforskjellen på sistnevnte gruppe og omtalte kommentarer, er evnen og muligheten til å pakke inhuman politikk i glanset papir, eller til å gjennomføre disse via "policy laundring".

(Vidokuttet med Hans Rosling er severdig)

Ansvarliggjøring eller sosial kontroll?
Når en snakker om "å konfrontere meningsytrere" og "å ansvarliggjøre meningsytrere" - så er dette, for meg, to forskjellige ting, om enn nært beslektet.
"Å konfrontere" = meningsbrytning; meninger møter motargumenter, blir tilført ny informasjon og nye vinklinger.
Når en deltar i offentlig debatt har en ansvar, implisitt juridisk ansvar, for de ytringer en publiserer, skriver eller sier - dette er (og burde være) en selvfølgelighet.

"Å ansvarliggjøre" har en litt annen betydning (for meg). Oftest vil begrepets betydning være gitt av konteksten, og ofte brukt tilnærmet lik å bli konfrontert med sine ytringer (rettslig inkludert).

Men like ofte nyttes begrepet for å utdele skyld eller skyldfordeling.
Som når en programleder foreslås "ansvarliggjort" for en satire med påståtte krenkelser av en hel befolknings hunkjønn, dvs. ansvarliggjort for påførte krenkelser og annen styggedom mot kvinner.

Sosial kontroll, trangen til å styre folks meninger mot konsensus, nytter også skyldfølelse som metode. Politikernes yndling, "Value-Belief-norm" teorien om altruistisk handlingsmønster, nyttes for å forsvare politiske (ofte kontroversielle) handlinger, men også som metode for å oppnå politisk ønsket lydighet.

Som skrevet ovenfor så er kommentarfeltene redaktørenes ansvarsområde.
Men er det deres oppgave å "oppdra" folk til å ha politisk korrekte meninger (utover å gi faktisk informasjonen som er med for å danne slike meninger)?

Jeg har ofte reflektert over hvorfor Norge har "verdens mest konforme folkeferd" og at norsk "konformitet er alvorlig". Sosial kontroll er en vesentlig del av dette.

Disclaimer:
Om du som leser skulle tro at jeg mener det er galt (av VG eller andre) å konfrontere folk fra kommentarfelt, så nei, dette mener jeg ikke.
Jeg mener heller ikke at det er "greit" å mene at flyktninger skal drukne i Middelhavet.

AdBlock og media

2015-03-16T06:30:00.000+01:00

Postkassen min ved inngangsporten:

På postkassen står "ingen reklame i min postkasse" (pas de pub dans ma boîte aux lettres).
Dette respekteres, både av miljøhensyn og av respekt for postkassens eier.
Postbudet bryter heller ikke opp den låste porten eller klatrer over gjerder for å snoke i våre private liv.

I mine nettlesere har jeg et varierende utvalg av programmer for å sperre uønsket reklame, og bl.a. en skreddersydd (tilpasset meg) AdBlock installert.
Når en leser, så er animerte bilder og spektakulær tekst svært forstyrrende.
Når reklamen (programkoden) gjør sitt ytterste for å snoke etter data om deg, er det direkte ufint (og heller ikke lovlig om ikke tillatelse er innhentet på forhånd).
Når reklamen (programkoden) tar seg til rette på ditt system representerer det også et sikkerhetsproblem.
En del virus spres på denne måten - jeg ser spor etter slikt nesten ukentlig.

Innholdsleverandører og media har en del å lære fra postbudet:
Det er eieren/brukeren/leseren som bestemmer over egen eiendom og dette må respekteres.

Skal media lykkes i å få leseren til å akseptere reklame, må en droppe den intrusive snokingen. At leseren blir fulgt på tvers av nettet ved å kjøpe et abonnement - er et usedvanlig dårlig salgsargument - og en temmelig slett etikk.

Relevante Linker:

Papiravisa drar lasset: papirabonnenter står for nesten hele det digitale opplaget (2015)

Nei til medieovervåking (2015)

Malvertising: Google disabled 524.000.000 'bad ads' and banned 214.000 advertisers in 2014

Posten og statistikk

2015-02-09T20:22:00.001+01:00

Når jeg sender pakker fra Frankrike kan jeg sjekke sporingsdata innen landet jeg sender fra, og sammenligne med mottakerlandets sporingsdata.
Jeg mottar og sender pakker til flere land, både innenfor og utenfor Europa (Spania, Finland, USA, UK, Tyskland, Sveits m.fl.) og har et bredt erfaringsgrunnlag over flere år.

Det er kun pakker til Norge jeg har hatt - og ofte har - problemer med.
(Pakker fra Norge har ikke samme problemet.)

Når pakken er klar for å sendes fra Frankrike, sendes data elektronisk til Norge.
Dette registreres hos posten i Frankrike som oppdaterer status med at pakken er i ferd med å bli sent. På dette tidspunktet vil sporingsdata kunne følges fra Posten Norge, som oppgir status "er sendt fra avsenderlandet".
Når pakken så fysisk sendes fra Frankrike, oppdaterer posten Frankrike status med "pakken har forlatt fransk territorium", mens Posten Norge registrerer en ny statusmelding med "er sendt fra avsenderlandet".

Da denne posten sendes med fly, kan postgangen umulig ta flere døgn frem til mottagerlandet.
På eksempelet under går det 3 døgn fra posten har forlatt Frankrike til den blir registrert som "ankommet mottakerlandet" i Norge.
I neste øyeblikk registreres pakken som "under importbehandling".

Det er ingen stor sak at det går 3 døgn innen pakken tas inn for importbehandling, men sporingsdata burde inneholde riktig tidspunkt for når pakken faktisk ankommer Norge.
Det sier seg selv at pakken ikke ankommer et minutt innen den tas til tollbehandling.

På det mest ekstreme har det gått over 2 måneder fra pakke har forlatt Frankrike, til den registreres hos Posten Norge som "ankommet mottakerlandet". Etter mange telefoner over flere dager og god hjelp fra den franske posten fikk vite nøyaktig når pakken forlot landet, og at den lå på pakkelager i Norge. Der pakker ligger innen de innhentes for tollbehandling.

Når Posten lager statistikk over leveringstider, bruker de differansen mellom "ankommet mottakerlandet" og levert mottakers posthus/-butikk, som datagrunnlag. På denne måten kan de vise til at "all" post leveres innen 5 virkedager.
Også pakken, som lå over 2 måneder på pakkelager i Norge, ble registrert i Posten Norges statistikk over "levert innen 5 dager".

Slik jukser en seg til gode leveringstider på statistikken.

Jeg har også erfaring med "budlevering garantert innen 48 timer" - det tok 2 uker etter ankomst til Norge - og var en svært kostbar erfaring.

Det blir litt ironisk at en er engstelig for Postdirektivet!

BankID - mangler personvern og sikkerhet

2014-05-02T22:00:00.000+02:00

Om BankID:

BankID nyttes for å identifisere person, kryptere meldinger og eventuelt også for elektronisk signering av dokumenter.

Det er svært vanskelig å innhente tilfredsstillende informasjon om BankID (og om mobilBank).

Ved henvendelse til bank(er) møtes en med fiendtlig motstand, mangelfull informasjon og henvisninger til intetsigende nettsider. Avtalevilkår og eventuelt brukerdokumentasjon kunden får ved inngåelse av kontrakt om BankID belyser heller ikke aktuelle spørsmål.
Bankens kunder får ikke den informasjonen en bank bør gi vedrørende sikkerhet og personvern.

Fra tidligere mediaoppslag har en også sett at bankene og Post- og Teletilsynet (Nasjonal kommunikasjonsmyndighet) har forsøkt å kvele stemmer som påpeker sikkerhetsmessige svakheter ved BankID og at mange røster har advart mot utvidet bruk av BankID.

I flg. nettsiden BankID.no vil et nettsted som støtter BankID, få brukerens navn og fødselsdato. Dersom nettstedet også har “konsesjon eller lovhjemmel til å benytte fødselsnummer” får nettstedet i tillegg tilgang til fødselsnummer til alle brukere, mens de som ikke har konsesjon kan nytte PID (Personal BankID nummer) som er en unik identifikator for hver bruker av BankID.

Etter å ha sjekket dette har jeg fått bekreftet fra bank at “konsesjonen" ikke er en autorisasjonsordning for nettsteder, men baserer seg på "egenerklæring”.

Ved spørsmål til DnB om hvorfor de distribuerer kundens persondata til nettsteder hvor en betaler via BankID, fikk jeg svar at jeg måtte jo selv sjekke at de nettstedene jeg benyttet var seriøse.

Når du kjøper eksempelvis en bok eller en CD fra et nettsted , og som du betaler via BankID på mobil, så blir dette en transaksjon med 5 involverte parter: Nettstedet du handler fra, du selv, banken din, Nets via BankID og teleoperatøren som har utstedt ditt SIMkort med embedded kode for BankID.

Ved bruk av BankID for signering av dokument er det enda verre, da

“BankID lagrer dette for å kunne sikre at signaturen ble gjort på aktuelt tidspunkt og at sertifikatet var gyldig på det aktuelle tidspunktet".

Det er fantastisk lite kreativt at noen har klart å koke sammen så elendig løsning for noe som kan gjøres teknisk elegant, personvernvennlig og med høy sikkert.

PID

Infrastrukturen for BankID har et sentralt register hvor personlig identitetsnummer, PID, er unik for hver person, og uavhengig av hvilken bank som utsteder BankID. En bruker kan ha flere enn én BankID (for eksempel BankID fra 2 forskjellige banker), men alle vil da ha samme PID-nummer.

I “BBS BankID COI White Paper “ fra 2005 nevnes at grunnet personvernhensyn bør kunden kunne velge å ha forskjellig PID på forskjellige BankID'er, men dette nevnes ikke i noe informasjon for bruker, og bankene har ignorert dette.
I tillegg til personvernfientlig så er dette en stor sikkerhetsrisiko.
Om en person nytter din ID (via forfalskning, IDtyveri) og oppretter en BankID i ditt navn, men i en annen bank, så vil også denne nye BankID ha samme PID-nummer som din egen BankID. Dette vil gi tilgang til din bankkonto, uten å måtte ha ditt passord eller pinkode.

Det er ikke spesielt vanskelig å få tilgang til andres personnummer da bankene distribuerer ut unødig og overflødig persondata til nettsteder du handler fra. (Skattemyndighetene er også behjelpelig med å massedistribuere personnummer.)

BankID for mobil knyttes mot abonnement hos teleoperatør, via embeddet informasjon på SIMkortet, noe som bringer ytterlig flere utfordringer for personvernet. Dette berører mobiloperatøren, som da også får (udokumentert for brukeren) innsyn i bruk av BankID.

Hvordan vil fremtiden arte seg når individets identitet embeddes i eller via en smarttelefon?

Hvilke opplysninger akkumuleres av banken, når en kunder bruker BankID?

Dette burde stå i en personvern-deklarasjon, men sådann informasjon er ikke tilgjengelig for kunden.
I avtalevilkår (for opprettelse av BankID) under “Vern om passord og andre sikkerhetsprosedyrer “ finner en at

“Banken kan som ett av flere sikkerhetstiltak identifisere den datamaskin som Kunden anvender ved bruk av PersonBankID. Informasjon om datamaskinen, IP-adresse og eventuelle *avvik fra normalt brukermiljø”

(*"avvik" indikerer mining (profiling) av kunden)

I “Regler om BankID” fra Finans Norge står følgende:

“Banken skal lagre ... i minst ti år ....Andre registrerte opplysninger (herunder valideringsforespørsler og -svar) ...skal lagres …. “

Så hva lagres, og hvordan innhentes denne informasjonen?
Kunden opplyses ikke om at ved bruk av BankID vil det bli lagret informasjon om eksempelvis hvilke nettsteder brukeren nyttet BankID for å identifisere seg, hvilke dokumenter brukeren signerer, tidspunkt og sted, IP-adresse, nøkkel, geografisk lokasjons data og annen trafikkdata.

Når BankID nyttes ved innlogging eller identifisering på nettsteder, eller signering, vil banken innhente informasjon også om dette, selv om en ikke kjøper/betaler noe med BankID.

For nettsteder som ikke nytter personnummer, kan PID nyttes for å gjenkjenne en kunde som nytter mere enn en BankID – og på tvers av nettsteder.

PKI – Public Key Infrastruktur
Infrastrukturen for BankID avviker på flere områder fra det en omtaler som “PKI” (som er basert på X.509 sertifikater og relaterte standarder for generering av nøkkel-par lokalt hos bruker (privat og offentlig nøkkel nyttes ved kryptering), signering, autentisering og integritet for etterrettelighet).

Det er bankens infrastruktur som genererer nøkkelpar på vegne av personkunden i sin enhet, og banken lagrer kundens private nøkkel. Dette er kritikkverdig selv om Post- og teletilsynet (Nasjonal kommunikasjonsmyndighet) har konkluderer med at "kundens kontroll over private nøkler er tilstrekkelig til å oppfylle den «norske kravspesifikasjon for PKI i offentlig sektor" sikkerhetsnivå "Person Høyt" for autentisering og digital signatur.
Dette er uakseptabelt da det - kun - er brukeren som skal ha muligheter for å generere sin private nøkkel.
I den fysiske verden tilsvarer dette at en lar statsapparatet med familie og venner ha kopier av sine nøkler til bolig og bankboks. Eller som å låne bort din signatur: Banken kan generere din elektroniske signatur.

Institutt for informatikk/UiB , skrev i en rapport i 2008 at bankene nektet å gi informasjon om infrastrukturen, og opererer med “security-through-secrecy-policy”.

“The banks have already been able to convince the Norwegian Post and Telecommunications Authority how only the end-users can grant the central infrastructure access to private keys inside an HSM. However, the authority has refused to share its reasons for accepting central key storage. This is unfortunate since the lack of information makes it very difficult for an end-user (or his lawyer) to challenge a bank’s claims about the non-repudiation during a dispute.
Not surprisingly, the Norwegian banking community has also refused to share any information with us about the system they use for non-repudiation. As far as we know, the non-repudiation protocols have not been analyzed by independent security experts or tested in Norwegian courts. “

Dette har betydning for (din) datasikkerhet, og også for juridiske forhold, men her omtaler jeg ikke den delen. Samt – også – når informasjon av slik art holdes skjult, vet en heller ikke om sikkerhetssvakheter forbedres.

Den samme rapporten skriver også (om personvernet):

“No citizen in any country should be forced to use a national ID system before an analysis of the system’s privacy implications is made public and any discovered weaknesses in the privacy protection are corrected. Robust safeguards against profile building should be in place before any ID system is accepted by a nation’s government”

"The Norwegian banking community controls an ID system with the potential to build detailed profiles of roughly half of the Norwegian population as long as the BankID authentication utilizes X.509 certificates and SSNs (personnummer).
The BankID customers don’t know how their personal information is utilized.”

Om et stort antall brukere nytter BankID for digital aksess til en rekke forskjellige tjenester (slik myndighetenes privat-offentlig-partnerskap legger opp ved eID innenfor offentlige tjenester), kan en bygge økende detaljerte databaser om individets liv og gjøremål - hvor data fra bruk av offentlige tjenester, profesjonelle tjenester, og fra den private sfære, kombineres.

Tenk deg at du bruker kun én eneste elektronisk ID for alt du gjør: (klikk på bildet for større utgave) Diagrammet under her er hentet fra World Economic Forum Rethinking Personal Data Project

Om elektronisk ID (eID, BankID) er laget uten tanke for personvern, vil data om bruk fra alle plattformer og nettsteder hvor denne eID benyttes, kunne sammenkobles: BankID er ikke laget med personvern i tankene. Ei heller "ID-portalen" eller det planlagte "nasjonal eID".

Av hensyn til personvern (og sikkerhet) bør der kun foregå kommunikasjon mellom brukeren/kundens eID og tjenesten som aksesseres (nettstedet) - aldri samme ID på tvers av tjenester og nettsteder.

BankID, derimot, er mellomledd for en rekke forskjellige elektroniske tjenester, og slik bør det ikke være.

Nets Holding som nå også eier norske BankID's infrastruktur - er kjent fra etterforskningen om danske Se & Hør's tilgang til transaksjonsdata fra kjendiser og kongeliges betalingskort. Tilsvarende så ble det ikke politietterforskning da banktransaksjoner fra Ari Behn og Märtha Louise ble lekket over lang tid, bl.a. til norske Se & Hør.
Men i Norge bryr en seg ikke om "småkriminalitet" mot individer, og slettes ikke om individets personvern.

Nets og personvernet:
En leser gjorde meg oppmerksom på at det har blitt tatt opp i Stortingen (interpellasjon fra Michael Tetzschner (H) til finansministeren) om Nets infrastrukturen vedrørende betalingsformidling i Norge og andre land, relatert personvernet for norske brukere av e-faktura, e-arkivering, avtalegiro, betalingsservice, nasjonale BankID-løsninger, kreditt- og debetkort, BankAxept, osv.
Denne infrastrukturen er nå international og solgt ut av Norge og ut av Europa - til USA.
(Se fra Stortingets videoarkiv 8.mai 2014).

Bryter bankene personvernet ?

ENISA (European Union Agency for Network and Information Security) publiserte en rapport i desember 2013, eID Authentication methods in e-Finance and e-Payment services - Current practices and Recommendations hvor det fremkommer at bankenes sikkerhet baserer seg på "profiling" av bruker og bruksmønster, og at dette kan komme i konflikt med EU's personvernlovgivning fordi regelverket

"includes also a "ban on profiling", i.e. monitoring of customer transactions may be only possible with the prior consent of the customer - something which at least theoretically could affect the possibilities to monitor transaction on potential fraud, that may have an impact on the right to use these techniques. For this reason, maybe it will be necessary to set up legal notices advising the user about their implementation/"

På spørsmål om hvordan en kan reservere seg mot at unødig personinformasjon distribueres via BankID har jeg ikke fått svar fra noen banker. Ikke noe tilsier at dette er mulig og bankene har valgt å ikke svare.

Om en leter litt rundt på nettsidene til (noen) banker, finner en også at kundedata deles med en mengde andre firmaer.

Sparebank1 har fått følgende spørsmål:
"Har du/dere kommentarer/invendinger/noe du mener er uriktig her - så skal jeg inkludere det innen jeg oversetter for engelsk."
Ingen kommentarer er mottatt.

Paranoia eller vern av private sfære?

Den amerikansk tenketanken ITIF skrev (om eID) :

Privacy advocates raise objections to the use of enhanced identification cards or national identification cards, citing potential threats to civil liberties, including increased monitoring and surveillance and a decrease in anonymous free speech.
Certainly some of these objections are valid: totalitarian governments can and have used this type of technology to decrease personal freedom. However, technology does not dictate the values of a society. While totalitarian governments may have created national IDs, national IDs did not create totalitarian governments.

Dette ble skrevet før amerikanerne lære fra Snowden, kanskje de har et annet syn i dag, eller kanskje mener de fortsatt at det er greit i demokratier men ikke i diktaturer...
(Motstanden i EU-landene har vært stor mot nasjonale eID. Bl.a. av de årsaker som jeg har omtalt ovenfor. Dette er en annen, men noe beslektet, sak).

“Privacy Problems”, se 3.5 I Weaknesses in BankID, a PKI-substitute Deployedby Norwegian Banks (2008, Springer)

Abstract

BankID is a PKI-substitute widely deployed by Norwegian banks

to provide digital signatures and identification on the internet.

We have performed a reverse-engineering of part of the BankID system and analysed the security protocols and the implementation of certain cryptographicprimitives. We have found cryptographic weaknesses that may indicate security problems, protocol flaws facilitating man-in-the-middle attacks, and implementation errors facilitating strong insider attacks.

We also note that the system suffers from severe privacy problems.

Kilder:

Informasjon fra andre kilder:

Evaluering av BankID Med fokus på kundens kontroll over privat nøkkel (sept.2010)

Next Generation Internet Banking in Norway

Banks Use Big Data To Understand Customers Across Channels

Politidirektoratet advarer mot at BankID-tyveri er blitt et voksende problem i Norge

“Hvilken informasjon vil bankene ha om deg?”

BankID er skumle greier

Tok opp lån med annens persons BankID

Informasjon fra bankene/BankID Norge:

BankID har nå fjernet disse linkene som hadde høyst relevant informasjon for kundene, og relatert både sikkerhet og personvern.

Avtalevilkår -vedlegg

Aktive brukersteder med BankID

BankID på mobil

Med BankID får nettstedet tilgang til nyttig informasjon om kunden sombruker BankID.
(Denne linken viser person-uvennlig distribusjon av persondata, bl.a. skjermbildet ovefor.)

BankID-app for iOS og Android
Om “venneregnskap”)

Regler om BankID (2013)

Militarization of Cyberspace

2013-12-02T03:18:00.003+01:00

December 2011: Towards a Single Secure European Cyberspace?

2 years ago I heard Suso Baleato gave a short introduction of militarizing cyberspace (which is highly controversial, BTW).

I thought it might be the right moment to share this video:
(My guess the cyborgs is used to illustrate the global nature of the internet)

January 2013: Read EDRI's "Questions On The Draft Directive On Cybersecurity Strategy"