Helgorias Hage

A day in the life of ADHD

2025-09-16T11:49:00.000+02:00

Våknet som vanlig maaange ganger fordi resten av husstanden romsterer, men var for trøtt til å gjøre noe med det. Dessuten var det ennå et par timer til vekkerklokka ville ringe.

Kl. 10:30 oppdager jeg at jeg har sovet over vekkerklokka og at halve dagen er «borte», noe som gir meg en overveldende følelse av å være håpløs. Må snu meg saaakte for det gjør hysterisk vondt i ett eller annet ledd, rygg, nakke etc som vanlig. Jeg føler på en irritasjon over norske leger som ennå ikke tar sammenhengen mellom hypermobilitet og ADHD på alvor og jeg fører en liten mental samtale med fastlegen der jeg blir litt sint og selger ny forskning på pulten hennes.

*PLING!

Telefonen på nattbordet forteller meg at en av Messenger-gruppene mine er i gang med en samtale jeg ikke klarer å ta dykke inn i akkurat nå.

*PLING!

Før jeg i det hele tatt har fått satt føttene i gulvet kjenner jeg at stressnivået mitt begynner å stige og tankene på hva stress gjør med kroppen overvelder meg. Diktator-sjefen som alltid sitter og maser i hodet mitt har allerede begynt å gnåle om alt jeg ligger bakpå med av ting jeg skulle ha gjort. Jeg starter altså dagen litt under nøytral på optimismebarometeret mitt.

Dessuten våkner jeg med «You didn’t have to cut me off» med Gotye på hjernen.

Jeg har ikke kommet lenger enn til morgentoalettet men føler meg allerede så overveldet at tanken på alt som kreves av eksekutive funksjoner i alt som må gjennomføres for å ta en dusj og ender opp med å splashe litt vann her og der i vasken. Nakken og hoftekammen har sikkert godt av en varm dusj men de løsner etter hvert uansett. Finner fram truse og kosebukse men klarer ikke å velge sokker fordi jeg ikke vet hva slags topp jeg skal ha på. Det gir meg en rar tilfredsstillelse hvis sokker matcher antrekket og nå klarer jeg ikke å fri meg fra tanken… Går mot gjesterommet for å lete blant klær som ligger i en haug på senga der. De havnet der etter en kles-meltdown for noen uker siden, der jeg endte med å kaste alle klærne mine på gulvet i gangen i frustrasjon over å ikke finne det jeg trengte. Stopper halvveis, snur, stopper, snur igjen. Sånn blir jeg gående i loop mellom sokkeskuff og gjesterom, uten å komme noen vei, helt til jeg må gi opp og sjekke vær-appen før noe som helst plagg kan velges.

Men før jeg i det hele tatt får åpnet noen vær-app lyser det massive mengder varsler mot meg på skjermen og jeg blir sittende og scrolle lenge på sengekanten etter å ha gjort den feilen og faktisk åpne et av varslene. Jeg har ennå hverken sokker eller genser på og Alvin står i gangen og boffer missfornøyd og vil ha hjelp ned trappen.

Når jeg endelig får kledd meg er jeg litt stressa over både Alvins utålmodighet og av gnålingen fra den diktatoren jeg har i hodet, som aldri er fornøyd med fremdriften min. Begeret begynner allerede å bli fullt så tanken på å skulle starte prosjektet med å ta på maskara overvelder meg, så det dropper jeg. Ennå jeg vet at usminket fjes betyr at jeg utsetter tur med Alvin, noe som igjen ødelegger den lille rytmen jeg måtte klare å finne i dagen min.

«You didn’t have to cut me off…»

Jeg lager kaffe og tar allergi-og jerntablett, og kommer plutselig på at jeg skulle ta en injeksjon med jern forrige uke. Må hente telefonen for å se etter i Helsenorge-appen om det finnes noen resept eller hvordan dette nå egentlig skal gjennomføres. Må jeg til legen eller kan jeg bare ta den på apoteket tro? Telefonen har jeg glemt på badet og må løpe opp til andre etasje igjen. Jeg finner telefonen ved siden av tannbørsten min men jeg får også øye på den prøve-tuben med tannkrem jeg fikk av tannlegen her om dagen. Korken på denne har perfekt form til å forsøke noe jeg så på Pinterest. Må bare hente to-komponent støpemasse i silikon jeg har liggende inne på kontoret her oppe… jeg har ikke tid til å vente med å prøve så jeg blander massen og presser den rundt korken der inne på badet. Den størkner saktere enn jeg husket så jeg tar det hele med meg ned, kutter til og oppdager at jeg har aktiv masse til overs som jeg må forte meg å finne på noe med. Hiver meg rundt og lager ennå en form jeg har tenkt lenge på å prøve ut. Nå kan jeg snart både lage miniatyr-muffins og flere bringebærøredobber.

«You didn’t have to cut me off…»

Jeg oppdager i øyekroken et halvferdig prosjekt som trenger fiksativ før lakkering og ordner dette, før jeg oppdager at tannkremkorken har en fordypning foran som burde ha vært tettet før jeg lagde avstøpning. Fyller fordypningen med resin og uv-kurer denne i flere omganger og ender med å måtte pusse den ned med sandpapir før den ble bra nok til å ta ny avstøpning. Må løpe opp på kontoret og hente mer støpemasse og finner samtidig en hjerteform jeg har lett etter. Denne blir visst liggende igjen på pulten da jeg oppdager posen med dekorsand som jeg syntes ble for grov da jeg forsøkte å bruke den som «sukkerstrø» på noen godteriøredobber i jeg lagde av leire og resin i sommer. Jeg kommer på at jeg kan forsøke å sile den og se om det funker da.

Jeg har ennå ikke sjenket meg kaffe, helt resten over på tv-kanna eller egentlig «satt meg ned» etter at jeg sto opp, og alt dette gjør jeg mens jeg strever med tankene om hva jeg skal bruke dagen min til.

Jeg burde bruke tiden min på å maile kirken her borte angående den julekonserten jeg fikk lyst til å lage med Ingrid. «You didn’t have to cut me off….» Nå har det gått 9 mnd siden jeg begynte å planlegge prosjektet og nå er det sikkert for sent. Sånn ender jeg opp med å svikte både meg selv og Ingrid. Dessuten bør jeg ta tak i tegneseriepropsjektet mitt for at det i det hele tatt skal bli noe av, men uten noen som gir meg deadlines eller noen å stå til rette for så glir alt bare ut i sanden. «You didn’t have to cut me off…» Har lurt på å kontakte en psykiater jeg vet om for å høre om han kunne tenke seg å bidra på fagsiden. Herregud.. som om han skulle ha interesse av noe sånt.. Jeg blir stående litt låst midt på gulvet mens jeg tenker at jeg også bør bidra litt her hjemme og satt over en klesvask, eller støvsugd eller malt ferdig møbelprosjektene mine som jeg vet driver Espen til vanvidd. Har planer om å spille inn et par låter i hjemmestudioet vårt og nå er tiden perfekt ettersom ingen er hjemme. I tillegg bør jeg lage liste og planlegge kunstutstillingen som er om kun halvannen måned. Dessuten raser alle ideene til nye kunstprosjekter, skriveprosjekter, låtideer, trenings planer etc rundt i hodet mitt sammen med alle bøkene jeg har lyst til å lese og alle temaene jeg har lyst til å lære mer om og da kommer tanken om at meditasjon er bra for sånne som meg og slår meg nesten i bakken.

Jeg blir gående litt frem og tilbake midt på gulvet mellom iPaden i stua og alle hobbyprosjektene mine på kjøkkenbordet mens jeg føler meg lammet av at alt bombarderer meg samtidig. «You didn’t have to cut me off…» Jeg får øye på dekorsanden og bestemmer meg for å sile denne da det virker mest overkommelig for øyeblikket.

Jeg har husket å gi Alvin medisin, men kommer på at kaffen ennå står på trakteren og når jeg har fylt opp koppen min blir jeg stående midt på kjøkkengulvet mens hodet mitt roper:

- Ta fram Fimoleire og lag bittesmå muffins

- Sil dekorsanden

- Skriv mail til kirka

- Skriv mail til psykiateren

- Lag en oversikt til kunstutstillingen

- Lag hull i de figurene som skal dekkes med dekorsand (når du har silt den) så de kan henges opp når de tørker

«You didn’t have to cut me off…»

- Mal figurene et hakk lysere så de blir mer naturtro

- Bland riktig farge på malingen NÅ!

- Lag kunst NÅ! Få det unna..

- Sil sand

*PLING!

Snapchat varsel fra M&M-gruppa

*PLING!

Svar fra noen på Snapchat-gruppa

*PLING

Noen har svart med et bilde på Snapchat-gruppa

*BZZZZ….

En bps har forvillet seg inn

Jeg henter en stol for å nå opp til vindushaspen over kjøkkenbenken. Slipper den ut og oppdager at vasen med blomster er nesten tom for vann og fyller denne samtidig.

- Skriv mail

«You didn’t have to cut me off…»

- Sil dekorsanden

- Lag liste

*PLING!

SMS fra datter som lurer på noe jeg må Google. Fordyper meg i artikler jeg finner og oppdager at jeg nå kan svare på forespørselen hennes med en liten avhandling som går langt over det hun egentlig spurte meg om. Sletter svaret mitt før hun rekker å lese det og korrigerer med et mer passende svar.

Må tisse!

Oppdager at smartklokka mi er tom for batteri og laderen er på pulten på kontoret oppe så jeg kan ta det på vei til toalettet. Elsker når jeg kan slå to fluer i en smekk. Effektivitet!

«You didn’t have to cut me off…»

På pulten finner jeg den hjerteformen fra i stad og plukker den opp mens jeg legger klokka på lading og går på badet.

Vel nede igjen begynner jeg endelig å sile denne forbaska sanden. Det tar for lang tid! Masse siling, lite utbytte. Hører på YouTube Shorts mens jeg siler og blir sur av Amerikanere, så blir jeg glad av søte hunder, så sur av amerikanere igjen.

*PLING!

Dagbladet varsler at Jonas Gahr Støre holder tale live akkurat NÅ!

*VOFF

Alvin vil ut i hagen og tisse

*PLING!

Jens Stoltenberg dreit seg ut på direkten, melder VG

Søren også, det siste «plinget» dempet lyden på videoen jeg så på, slik at jeg ikke fikk med meg hva de sa. Må spole tilbake

*PLING!

ADHD-Chatter podcasten har sluppet ny episode

Jeg switcher over til den. Ekspert snakker om sukkerets påvirkning av ADHD-hjernen

«You didn’t have to cut me off…»

Jeg lurer på om havremelka jeg har i kaffen inneholder for mye sukker… Må avbryte det jeg holder på med for å lese på kartongen. Hmmm bekymringsverdige sukkerverdier der…

«Sugar triggers stresshormones which is detrimental to the ADHD brain»

Jeg spiller av et langt scenario i hodet der jeg er tilbake på ernæringsstudiet og krangler med en av professorene om sukkerinntak. Han bagatelliserer sukker og jeg hiver forskningen til damen på podcasten i ansiktet på ham..

«You didn’t have to cut me off…»

Jeg MÅ ta tak kostholdet mitt. Jeg spiser ingenting i løpet av dagen. Orker ikke mat, bare litt grønnsaker før jeg spiser middag… Hmm jeg har ikke spist grønnsakene mine i dag. Roter i kjøleskapet og finner noe ferdig skylt blomkål.

Kanskje hvis jeg snur helt opp ned på kosten min så slutter kroppen min å streike sånn og gjøre så vondt over alt. Kanskje det faktisk er løsningen på alt i livet mitt? Jeg har jo kunnskapene til å gjøre det så kanskje jeg skal gjøre alvor av alle de planene jeg har hatt rundt dette de siste årene? Det kommer til å kreve mye da.. også er det dette med familien som synes alt er vanskelig, ekstremt eller kjipt. Dessuten er det vanskelig nok at jeg er veggis og synes mye mat har ekkel konsistens, ikke skal være ultraprosessert eller at jeg bare aldri har lyst på mat… blir det lettere eller vanskeligere for alle hvis… Blargh.. nå ble jeg sliten

*VOFF!

Alvin vil ha tur

OK, må opp og sminke meg. På turen forsøker jeg å høre på podcasten men må spole tilbake hele tiden fordi jeg går glipp av det de sier når synsinntrykk og tanker overdøver podcasten. Jeg blir bombardert av inntrykk, biler , folk, hunder, unger som løper, unger som roper, unger på sparkesykler som nesten kjører ned Alvin.. grr

For omveier, orker ikke folk, de er masete. Særlig unger, akkurat nå.

Vel hjemme igjen har jeg spolt meg helt tilbake til starten av podcasten igjen.

*PLING!

En av jobbens leverandører melder på en felleschat

«You didn’t have to cut me off…»

*PLING1

Kollega svarer på felleschatten

*PLING!

Tommel opp fra leverandør

- Skriv mail nå

- Mal de figurene

- Lag den lista

- Design et helt nytt skreddersydd kosthold

«You didn’t have to cut me off…»

*PLING!

YouTube: «Bernie Sanders: VACCINES WORK!»

mRNA-vaksinene ja… Hvorfor kjenner jeg personlig flere med vaksineskade enn folk med Long-Covid?

Grøss.. håper hun forstår at jeg ikke er vaksinemotstander hun jeg diskuterte med i går…? Tenk om eg fremsto som en konspiratoriker? Burde jeg sjekke med henne…?

*PLING!

Duolingo sier at Duo maser om at Streak Freez´ene mine er brukt opp

*VOFF VOFF!

Alvin maser om at han ikke har fått godbit etter turen.

- Fullfør dekorsand-prosjektet

- Lag minimuffin av Fimoleire av den nye formen du har laget av tannkremkorken

- Mal ferdig møblene

Må tisse igjen.. pokkers kaffe! Snakk om tidssluk å løpe opp og ned på do hele tiden. På kommoden utenfor badet finner jeg den hjerteformen…

Har ennå ikke fullført noe av det jeg har begynt på, og er ennå ikke ett skritt nærmere å lage hverken julekonsert, tegneseriebok, spille inn låter, prøve om «sukker-sanden» er naturtro nok, malt ferdig møbler etc. Klokka er 16:45og snart kommer alle hjem og alt begynner.. handle mat, middag, oppvask. «Hva vil du ha til middag?» «JEG VEIT IKKE I DAG HELLER!!!!!» Bla bla… Får vel gå og rydde bort sandprosjektet på bordet så det går an å sitte der og spise middag.

«You didn’t have to cut me off…»

Nede for telling - igjen

2023-01-24T15:28:00.000+01:00

Mens Preben Aavitsland og FHI forteller oss at de ikke er det minste bekymret for hverken ny importsmitte fra Kina eller den såkalte omikronvarianten «Kraken», er jeg livredd. Mye reddere nå enn jeg noensinne var da alt dette var nytt. Det var før jeg hadde prøvd viruset selv. Jeg har hatt korona to ganger nå, og jeg tåler mest sannsynlig ikke å få det igjen.

Endelig er samfunnet tilbake til normalt igjen, for selv om koronabølgen skyller over oss på nytt så er det jo ikke noe farlig lenger. Nå er det jo som å få en helt vanlig forkjølelse sier de som har greie på det. Faktisk er det så lettvint å få korona nå at dersom du blir smittet så er det ikke sikkert at du merker det engang.

Og nå er de altså ikke bekymret for «Kraken». Omikronvarianten Kraken som viser seg å være mer alvorlig enn tidligere antatt og tidligere varianter, samt flink å omgå antistoffbehandling og vaksiner - som nå er det eneste myndighetene satser på som beskyttelse fremover.

XBB.1.5, the so-called Kraken variant, which appears to be more severe than prior strains, is showing resistance to monoclonal antibody treatments and “is causing a considerable increase in hospitalization and mortality on the East Coast of the US.” - Daniel Lópes Alcuña, tidligere kriseleder i Verdens Helseorganisasjon

Norge «åpner igjen» mens jeg hoster opp lungene mine

I september 2021 fikk vi corona i hus for første gang. Jeg må innrømme at jeg ikke var spesielt engstelig da jeg tross alt var relativt ung og frisk. Trente jevnlig, røyker ikke og drikker ikke. Dessuten hadde jeg to doser Moderna innabords.

«Mildt sykdomsforløp» kalte de det. Ja for all del, hvis det å måtte sitte og sove for å få puste eller måtte ta pauser på vei fra sofaen til toalettet, hoste på seg ribbeinsbrudd og ikke klare å snakke i sammenhengende setninger pga kortpust, hvis det klassifiseres som «Mildt» så er jeg sjeleglad jeg slapp unna den såkalte «alvorlige» varianten.

Så, mens bildene av «Norge åpner igjen» rullet over tv-skjermen, benket jeg meg ned med Paracet og hostesaft og ventet på at det skulle gå over. Det var her det ble litt kluss planen for meg, for etterhvert som de andre i huset friskhet til så ble ikke jeg nevneverdig bedre. De andre kom seg opp i vertikalen relativt raskt men jeg kom meg liksom aldri forbi knestående. Jeg hostet og hostet og feberen holdt stand. Dvs. den kom stadig tilbake så fort jeg ble sliten, og sliten det ble jeg bare av å gå en rolig tur med hunden. Jeg har en hund på størrelse med lommerusk så det var ikke farten som var problemet. Jeg gikk store omveier for å unngå motbakke for da «drepte» jeg lungene mine og feberen kom snikende sammen med hvilepuls på rundt 115 i flere timer.

Hjernetåke

Så begynte ordene mine å bli borte. Jeg kunne stoppe midt i en setning fordi jeg ikke hadde ordene til å formulere det jeg ville si. Jeg begynte rett og slett å føle meg uintelligent. Dette forverret seg da jeg ble sliten og i tillegg til at ordene mine var borte så glemte jeg ofte hva jeg holdt på å si, midt i setningen.

Jeg opplevde å sette meg inn i bilen og ikke huske hvordan den virket. Jeg «kjørte meg bort» i en rundkjøring fordi jeg ikke husket hvor jeg var eller hvor jeg var på vei. Jeg satte kaffekoppen i kjøleskapet, og helte melk i colaen. Jeg gikk ens ærend i butikken for å kjøpe smør og kom hjem med middag til i morgen men uten smør. Jeg glemte å låse dører, jeg glemte bankkort, glemte kaffekopper, vesker, mobilen, regninger, nøkler, jakker, luer, legetimer, avtaler you name it. Dagen min på jobb, i redusert stilling som delvis sykemeldt, gikk stort sett med på å rette opp i tidligere feil jeg hadde gjort og å dekke over at jeg egentlig fremsto som fullstendig dement. Da jeg kom hjem var jeg fullstendig utslått. Jeg googlet «early onset dementia» med klump i halsen. Helt seriøst!

Syk eller psyk, eller kanskje bare lat?

Samtidig ble hosten min bare verre. Jeg var hos legen og tok enormt med tester. Spirometri, EKG, CRP, blodprøver av alt man kan tenke seg, men alt kom tilbake helt «normalt». Jeg kjente på en skam over å være så «dramatisk» og følte at jeg kanskje egentlig bare burde kunne skjerpe meg ennå litt til.

For hva om såkalte langtidsskader etter korona egentlig bare er oppfunnet av mennesker som er late og bare har ventet på en anledning til å slippe å jobbe? Det var sånn det føltes. Særlig øker mistanken om dette når folk med kun «mildt sykdomsforløp» nå plutselig hevder at vi ikke har blitt bra igjen. Hadde vi ennå hatt anstendighet til å ha ligget i en respirator først så skulle vi kanskje ha sett litt nærmere på saken. Jeg følte presset til å krumme nakken og gå på litt til.

Det funka en stund, for det er utrolig hva som går bare man presser litt hardere. Men så smalt det igjen. Hosten ble verre og lungene begynte å lage rare knitrelyder. Etter besøk på legevakta, fordi jeg ikke fikk puste, så viste alle prøver nå at jeg hadde utviklet kronisk astma. Nå fikk jeg masse utredning, spesialister og medisiner. Endelig hadde legene noe konkret å forholde seg til og jeg følte meg endelig sett.

Etter en kortisonkur forsvant betennelsen i kroppen og mye av hjernetåken lettet, lungene ble lettere og utmattelsen kom sjeldnere. Jeg fikk kontroll over pulsen og fikk ikke lenger melkesyre av å gå opp en trapp. FOR en lykke!!!

Å rykke tilbake til start

Jeg har sjeldent følt meg så glad som da jeg gikk opp en motbakke og kjente noe som liknet på overskudd i beina, pusten funka og pulsen ble normal etter få minutter. Nå skulle alt bli bra. Jeg kontaktet frisklivssentralen her jeg bor og begynte å planlegge for sakte opptrening under kyndig veiledning av fagfolk.

I min bydel har frisklivssentralen jobbet med long-covid pasienter under pandemien og hadde et opplegg klart for meg. Selv om long-covid-prosjektet nå er avsluttet i bydelen har de fortsatt materialet tilgjengelig fikk jeg forklart. Jeg ble veldig glad men noterte meg at jeg fant det merkelig at prosjektet var avsluttet, fra høyere hold, nå som jobben med å restaurere oss «hanglerne» virkelig startet. Uansett var jeg takknemlig og glad. Nå begynte endelig ting å lysne, men bare èn uke etter min første time hos frisklivssentralen testet jeg positivt for Covid igjen. Nøyaktig ett år og èn måned etter forrige gang.

Også denne gangen var jeg optimistisk og jeg valgte å ikke ta sorgene på forskudd. Jeg hadde bestemt meg for at dette skulle gå bra for korona er jo ikke farlig lenger, ikke sant? «Det var den pandemien» skrev Aavitsland på Twitter. Riktignok skrev han dette 6. juni, før selve hovedbølgen av Delta slo innover oss. Men nå, nå er det jo Omikron som gjelder, og den bare smitter lett men gir ikke alvorlig sykdom. FHI sier jo til og med at vi ikke behøver å teste oss en gang. Nå kan du fortsatt være på jobb og det er ikke engang nødvendig med munnbind dersom du er «relativt symptomfri».

Nå skal det sies at det var min «relativt symptomfrie» kollega som smittet meg nå sist.

Uansett, det var jo Delta-varianten som hadde gjort meg så syk forrige gang, og ifølge FHI er Omikron en dans på roser i forhold.

Det tok en uke ca så var jeg sånn passelig oppegående igjen. Trodde jeg. Det vil si tilbake til knestående, og der har jeg vært siden. Nå er det ganske nøyaktig tre måneder siden det «ufarlige» Omikronviruset traff meg og jeg er tilbake til full sykemelding, lavgradig feber ved anstrengelse, hjerteklapp, PEM (utmattelse etter anstrengelse), nye nevrologiske utfall med ansiktssmerter, hodepiner, tarmlekkasjer urinlekkasjer, hjernetåke, fatigue-atakker mm. For å si det mildt så oppleves det helt jævlig.

På samme tid har det dukket opp en haug med artikler som linker Long-Covid til ME/CFS noe som skremmer livet av meg. Ikke bare fordi ME virker som et rent helvete, men også med tanke på at forskningssjef Signe Flottorp i FHI er en pådriver av en behandlingsmetode resten av verden har avskrevet som potensielt skadelig for ME-pasienter. Hun kaller kritikerne sine for «aktivister» og mener at dette er en psykisk sykdom som man kan tenke seg frisk fra, ved hjelp av kognitive hjelpemidler.

Altså, jeg elsker Norge og jeg elsker at vi har så høy tillit til myndighetene at vi gjør som de sier i en krisesituasjon, men en slik håndtering av syke mennesker ødelegger den tilliten kraftig.

Kos deg men ikke la noen se det

Den eneste medisinen jeg har fått foreskrevet av lege er å ha hvilepuls, gjøre hyggelige ting jeg orker og forsøke å røre meg men holde meg langt under «smertegrensa».

Som mange «usynlig syke» så opplever jeg også å bli mistenkeliggjort av omverdenen. «Du ser jo ikke syk ut» eller «Du kan jo ikke være så syk du som… (Fill inn the blank)»

Selv har jeg opplevd god effekt av å isbade! Dette har gitt meg et snev av lykkefølelse og ikke minst sosialt samvær med vennene mine. Dessuten har det vært godt å synge med koret mitt de gangene jeg har orket det. Perifere bekjente aner ikke at jeg måtte droppe flere øvelser før konsert, at jeg måtte droppe både lydprøver og rigging og at jeg lå med feber flere dager etterpå. Heller ikke ser de at jeg må hjem og sove noen timer etter at jeg har badet, men at det føles verdt det, ikke minst for min psykiske helse. Det er disse gledesøyeblikkene jeg ønsker å dele på sosiale medier, ikke de timene jeg ligger nede for telling og er syk.

Hvorfor snakker ingen om farene ved reinfeksjon?

Min største bekymring ligger ikke kun i frykten for ikke å bli frisk igjen, for det skal jeg bli, men jeg er livredd for å måtte gå igjennom dette hvert eneste år. Vi har jo tross alt fått beskjed om at vi må regne med å bli smittet om og om igjen, men skal virkelig jeg, mannen min, datteren min, kollegaene mine, sjefen min, vennene mine og koret mitt bare godta at jeg forsvinner under teppet hver vinter og dukker opp til våren med en ny diagnose eller to? Skal de godta at jeg ikke kan bidra på hjemmebane eller jobb i flere måneder hver vinter (i beste fall)?

I følge Verdens Helseorganisasjon er det 663 millioner bekreftede tilfeller av Covid-19 pr. 23 desember 2022. Man antar derimot at mørketallene er store pga manglende testing. Et forsiktig anslag på 10-20% antas å utvikle langtidsplager, men pga store mørketall også her, er dette tallet mest sannsynlig mye høyere. I tillegg er det også antatt at den reelle prosentandelen rammede er en del høyere.

I skrivende stund anslår IHME-data (Global Burden of Disease) faktisk at så mye som 145 millioner mennesker lider, eller har lidd av long-covid etter de to første årene i pandemien. Hvordan tallene ser ut etter nesten tre år med pandemi har jeg ikke funnet. Uansett er dette en helt sinnssyk mengde med mennesker som ikke har fått, eller kun delvis har fått tilbake livet sitt, og hvordan vil alle disse menneskene tåle å bli smittet på nytt og på nytt?

For min egen del har reinfeksjon vært fatalt. Mye tyder på at det ikke bare er meg som har det slik da jeg har funnet grupper på internett med mennesker som er langtidssyke etter covid-19 infeksjon, som det heter på fint. Her deles det daglig fortvilte historier om tilbakeslag etter å ha blitt smittet med korona på nytt. Mennesker som endelig hadde kommet tilbake i arbeid men som nå er sengeliggende igjen. De psykiske helseimplikasjonene er minst like store som de fysiske på dette stadiet.

Dette er er bare de åpenbare long-covid utfordringene for nå har jeg ikke engang touchet borti mulige organskader, økt risiko for slag, hjerteinfarkt, Alzheimer, nevrologiske- og autoimmune sykdommer mm som ser ut til å ligge i kjølvannet av hver gjentatte infeksjon ifølge nyere forskning. Det er visst heller ikke bekymringsfullt for Helsemyndighetene at forekomsten av diabetes type 1 hos barn har økt unormalt kraftig under pandemien. For uinnvidde så er altså Diabetes type 1 en autoimmun sykdom.

Ønsker ikke nedstengning

Tro meg, jeg ønsker ikke noen ny nedstengning eller straffeforfølgelser av de som bryter karantener. Derimot ønsker jeg at det holdes en økt bevissthet på at det fortsatt er masse ved dette viruset vi ikke vet ennå og at langtidskonsekvensene kan være fatale for mange flere enn de som utvikler Long-covid. Det finnes fortsatt mennesker der ute som ikke tåler en ny koronainfeksjon så godt, enten de er i risikogrupper eller de har en kjær hjemme i for eksempel kreftbehandling. Jeg ønsker at FHI slutter å si «Vi er ikke bekymret» til alt som omhandler Covid. Jeg VIL at de skal være bekymret. I allefall bekymret nok til å fremstå som om de bryr seg. Pga denne holdningen fikk folk sjokk da jeg sa jeg var blitt smittet på nytt i høst, fordi de trodde at pandemien var over.

For de som trodde at ingen lenger dør av korona heller, så viser statistikken på FHIs egne sider at nesten 70% av alle Covid.19-assosierte dødsfall skjedde ila de ti første månedene av 2022. Dvs nesten 3000 dødsfall i 2022 mot 461 i 2020. Det betyr at bestemor ikke er viktig lenger. Bestemor som vi sperret inne og skulle beskytte med nebb og klør i 2020 har nå blitt redusert til en salderingspost. Dette fordi vi ikke lenger skal ha tiltak som er «invaderende» i folks privatliv.

Nå viser prognosene til healthdata.org at i løpet av de neste tre månedene vil det dø 1.400 mennesker av korona her i landet, hvis vi ikke blir flinkere til å bruke munnbind eller gjøre enkle tiltak som installere lufteanlegg på skoler, kjøpesentre, sykehus og sykehjem.

Det er nemlig slik at FHI blånektet i det lengste for at dette viruset var luftbårent og holdt på at det var dråpesmitte som var utfordringen, til tross for sterkt trykk fra utenlandske forskere som sa det motsatte. Dvs at vi kunne ha spart ennå flere liv i begynnelsen av pandemien ved å anerkjenne dette og begynne med munnbind tidligere. Penger kunne vært distribuert slik at nye lufteanlegg kunne blitt installert og regimer for utlufting innført der hvor luftrenseanlegg ikke var installert ennå.

Verdens Helseorganisasjon ber oss øke beredskapen - Norge nedskalerer

På Verdens Helseorganisasjon sine sider står det:

«In addition to vaccination, WHO urges all countries to assess and strengthen their readiness and response plans for future waves of transmission, including surveillance, testing, strong clinical management and a well-equipped health workforce.»

Dette gjelder kanskje ikke oss her oppe på toppen av næringskjeden? Dette står i hvert fall i grell kontrast til norske helsemyndigheters nye og passive holdning til pandemien. Eller «passiv» er feil ord. De gjør jo faktisk massevis av tiltak, bare i feil retning. For mens Verdens Helseorganisasjon anbefaler skjerpet beredskap, bygger nemlig Norge ned og kutter midler i alle helseinstanser.

FHI har nylig fått kutt tilsvarende 300 årsverk som ble opprettet etter at de fikk kritikk for ikke å være forberedt på en pandemisituasjon. Det fremstår ekstremt merkelig å først kritisere en instans for manglende kompetanse, gi økte midler til å opprette kompetanse, for så å fjerne disse igjen midt i ny smittebølge. Norge ble kritisert for ikke å ha nok sykehusplasser, ikke ha nok respiratorer, ikke ha nok helsepersonell og for at beredskapslagrene var tomme for personlig smittevernsutsyr. Nå fjernes midler gitt under pandemien på alle plan og flere rehabiliteringstilbud for legges ned. I tillegg varslet helseminister Ingvild Kjerkhol at de planlegger kutt hos Oslo Universitetssykehus tilsvarende 500 årsverk. 500 årsverk? Hvor pokker er logikken i dette?

Ikke bekymret

Nakstad sier at vi skal holde oss hjemme når vi er syke, men det kan vel ikke være SÅ viktig når andre helsemyndigheter sier de overhodet ikke er bekymret, er det vel? Han sier også at det ikke er så mye vi kan gjøre enn å vaske hender og ikke hoste på folk, men jo det er jo masse vi kan gjøre! Bruk munnbind på trikken, i trange lokaler og i store forsamlinger, informer om effekten av utlufting og installer effektive lufteanlegg på skoler, barnehager, sykehus, konsertsaler etc. Da stiller vi fryktelig mye sterkere når den neste pandemien kommer. I tillegg hadde det hjulpet folk å holde seg hjemme hvis andelen dager hjemme med sykt barn ble økt fra myndighetenes side.

Vær så snill, tester du positivt for covid-19 så isoler deg i en ukes tid! Men det fordrer selvfølgelig at vi har et regime som sier at du skal teste deg.

Jeg skal bli frisk igjen, men for å få til det trenger jeg at det kommuniseres at dette viruset er endemisk, at vi ikke kommer til å oppnå flokkimmunitet, slik overraskende mange fortsatt tror, og at det dessverre ser ut til å kunne gjøre litt mer skade på lang sikt enn vanlig influensa.

Når Norge nå fjerner midler lurer jeg på om bare er penger det er snakk om, eller om det er både penger og arroganse iblandet litt ønsketenkning at pandemien er over. Etter å ha lest helseministerens svar på kritikk tror jeg dessverre mer på det sistnevnte. Det er klart vi er lei tiltak og lei av pandemi men dessverre er det ikke sånn at sykdom forsvinner bare fordi vi er lei av den

Jeg tror dessverre at skadene på næringslivet prioriteres høyest og må rettes opp for en hver pris mens det vi egentlig gjør er å forskyve skadene på fremtidens ansatte foran oss. Den regningen kan bli fryktelig stor. Men som sagt, Helse-Norge er ikke bekymret.

Jeg HATER å trene!

2013-07-08T02:08:00.000+02:00

Om du virkelig hater å trene så har du mest sannsynlig aldri fått kjenne på hvordan det virkelig er å være i form. Din opplevelse med å trene er at det er tungt, gjør vondt og at det føles som selvpåført seigpining. Hvorfor i alle dager skal man påføre seg slikt ubehag og attpåtil ha vondt i flere dager etter utskeielsen tenker du kanskje?

Svaret er at kroppen din faktisk er designet til bevegelse og blir syk av å holdes i ro, tro det eller ei.

Har du aldri vært i skikkelig god form er det vanskelig å forestille seg en annen opplevelse av trening enn smerte, men å trene med en utrent kropp er faktisk en helt annerledes opplevelse fremfor å trene med en kropp som er i god form.

Tro meg jeg har prøvd begge deler og kan skrive under på at det er fryktelig demotiverende når flatmark føles som motbakke og lufta rundt leggene kjennes som sirup. Etter graviditet med flere uker på sofaen i stabilt sideleie, bekkenløsning og 40 kg vektøkning var bakken opp til postkassa vår et nesten uforserbart hinder. Jeg vagget meg opp og trillet ned igjen daglig som
ledd i mine spede skritt mot en lettere hverdag. Jeg husker at jeg tenkte at jeg nå forsto hvorfor mennesker gir opp treningen før de i det hele tatt har fått begynt. Jeg bestemte meg da for å huske følelsen og bruke den senere i møte med folk som ønsker å komme i form men mangler motivasjon.

På den annen side husker jeg også kicket jeg fikk da kroppen min begynte å ”virke” igjen! Følelsen av lykke og selvtillit når jeg halvveis i bakken kjente et overskudd i lårene og hadde enda mer gass i beina og kunne sette opp tempoet i siste halvdel. Jeg var nå klar for større utfordringer. Sakte men sikkert gled kroppen min seg inn i sin gamle form igjen, dog nå med noen ekstra strekkmerker.

Følelsen av å forsere en trapp i to og to trinn og fortsatt ha mer å gå på når du når toppen er helt uovertruffen når du virkelig har jobbet for å komme dit! Det samme er følelsen av å ha full bevegelsesfrihet, kunne hoppe på trampolina sammen med ungen din i timevis, krype ned på gulvet for å hente frem en tapt ball under sofaen, stupe kråke på gresset eller være med å spille ball når det trengs en ekstra spiller på datterens fotballtrening. Gleden i datteren min sine øyne når vi hånd i hånd hinkehopper sammen hjem fra skolen og dumper leende og småsvette ned i sofaen, ville jeg ikke byttet mot noe i verden. Det er ingen selvfølge å kunne gjøre akkurat det og jo mer årene går, jo mindre selvfølgelig blir det.

Så hvordan komme i gang?

Når du trener brytes muskelfibrene ned og får mange små rifter og sår. Dette bygges opp igjen når du hviler. Under hvilen sørger muskelen for å bygge noen ekstra muskelfibre for å tilpasse seg den nye belastningen du har gitt den. På den måten blir du bitte litt sterkere enn før treningsøkten. Er du treningsfersking kan det ta noen dager før du føler deg klar til å gå på neste økt. Er du riktig skremt vil smerten du opplever kunne hindre deg fra å prøve deg på ny treningsøkt igjen og du får ikke nytt godt av dine nyvunne muskelfibre.

Den største feilen du gjør er å starte for hardt ut og forvente resultater litt for kjapt. Når vi først har bestemt oss for å gjøre noe vil vi helst at det skal gå fort og vi blir litt overivrige. Mange løper som om de hadde fanden i hælene i 500 meter for så å bråstoppe med blodsmak i kjeften før de beinflyr et par hundre meter til. Det er oppskriften for å mislykkes. Du trenger ikke å bli toppidrettsutøver for å komme i form, så du kan trygt senke ambisjonslista en del og fortsatt bli sunn og frisk.

Start med noe overkommelig og pass på å utfordre deg selv innimellom når du merker at du behersker det. Har du lyst til å begynne å jogge, gå turer i begynnelsen og øk tempoet etter hvert som formen stiger. Til slutt går du så fort at du kan begynne å småløpe litt innimellom. Er målet å klare merket i birken så start med å sykle til jobb et par dager i uken, ikke kjøp utstyret til Thor Hushovd og gi deg i kast med Lierbakkene på første tur.

Gir du kroppen din tid til å tilpasse seg den nye belastningen så vil du også få kjenne på kicket når du plutselig klarer noe du tidligere ikke klarte. Bare vent og se så vil du oppdage at du kanskje ikke hater trening allikevel J

Lang kjøretur på blodsukkersvingete veier

2013-03-13T14:42:00.001+01:00

I dag har vi en 5 timers biltur foran oss på vei mot Kristiansand. En utfordring for stor og liten, både når det kommer til tålmodighet og mat! Langs veien er det nemlig lite tilbud om fornuftig fór!

Bensinstasjonene (eller karbostasjonene) tilbyr pizza, pølser, pommes frites, brus og sjokkis! I tillegg har de ofte "kjøp tre betal for to"-tilbud på sjokoboller av ymse slag, noe som min bedre halvdel sjelden klarer å styre unna. Lettere beruset av bolleduft legger han opp løpet for et himla karbokjør resten av turen. Blodsukkeret svinger om kapp med veien og gir like mange opp og nedturer også. Poden begynner å gnåle om "iiiiis" og mannen mener han bare "må ha" sjokolade og litt brus for ikke å sovne bak rattet. Jeg overtar rattet og mannen setter seg til å jobbe men blir nå snart sulten og en ny bensinstasjonstopp er under oppløp...

I dag er jeg usedvanlig godt forberedt og har en hel bag med mat i baksetet! Der ligger det to hardkokte egg i en boks til min eggelskende datter, masse dulcita cherrytomater som hun elsker, og en boks ferdigvaskede druer. I tillegg har vi noen nødbrøskiver om det skulle røyne på! Mor har med seg en supersmoothie med blåbær, ekstra fiber, grønnsaker og protein, to epler, en pakke glutenfrie knekkebrød, en appelsin, kaffe på termos og en våt klut i pose som en ekte 70-talls mor! Man hadde nemlig ikke våtservietter på 70-tallet så alle gode mødre hadde våt klut i pose ;-)

Mannen mente vel at to skiver med prim før avreise holdt og har derfor kun sørget for å ha med seg en flaske med vann...

Nå har vi snart nådd Horten og lillemor har spist både egg, brødskiver, tomater og druer mens mannen har sittet i jobbtelefon konstant siden vi dro! Det mases allerede om pølse fra baksetet med det som argument at det hjelper mot bilsyke (?!) og reisefølget noen biler bak oss har planlagt felles stopp på Cinderella... Frykter at løpet er kjørt mht pølse og annen junk når vi når så langt på turen, men da har vi heldigvis ikke så langt igjen med kjøring i blodsukkersvinger før vi er fremme..

Til helga kanskje...

2013-02-11T11:49:00.001+01:00

Foto/Ill. Anki Helgor

Ikke alt blir som man planlegger i Helgoria. Dvs. nesten ingenting blir som planlagt! Grunnen til det er at jeg HATER å planlegge og dermed (u)bevisst saboterer for min kjæres lettere nevrotiske trang til å skaffe seg oversikt og planlegge alt ned til minste detalj. (Det skal sies at han etter 13 års samliv med meg har, i mine øyne, blitt litt bedre på området) Dette har ført til at vi gjerne snakker om at vi kanskje skal prøve å se om vi får muligheten til å se om vi muligens kanskje skulle få sett om vi fikk gjort noe spes i løpet av helga.

Min kjære kjekkas kommer fra en familie av notoriske planleggere. De blir lettere febrilske hvis de mister oversikten. Jeg derimot føler meg fastlåst og valgløs hvis ting er for godt planlagt da jeg liker å ha muligheten til å gjøre noe annet hvis opprinnelige plan ikke skulle passe meg allikevel.

Denne helgen hadde min kjære planer om å trumfe igjennom en idè om å få hele familien i aktivitet i skiløypene. For å få til det var det nødvendig å oppgradere skiparken med et par nye ski til mannen i huset. De planlagt nyinnkjøpte skiene skulle innvies i det nydelige været på lørdag, sammen med et par tusen andre i løypa til Mariholtet.

Etter noen timers tråling på Alnabrus sportstbutikk-fasiliteter kom kjekkasen hjem igjen... Uten ski, svett og i mildt sagt dårlig humør! Han fikk ikke det han hadde tenkt så da kunne det være det samme. Når sant skal sies kjente jeg at jeg var bittelitt lettet over å ikke måtte tilbringe dagen i kø i løypene mellom pulker, bikkjer, unger og utålmodige speedoer i kondomdresser som demonstrativt albuer seg frem med birkenmerket i blikket.

Min kjæres evne til å snu på gjøremål når en plan går i vasken er ikke særlig mye å skyte av. Det er et tungt møllehjul å snu og det kan ta tid. Det kan minne litt om Ellings skuffelse når restauranten ikke serverte flesk og duppe allikevel, hvor han begynner å gynge og gjenta "Jammen jeg var så INNSTILT på flesk og duppe..."

Denne gangen må jeg derimot berømme kjekkasen for å mestre kunsten å snu på planene tross lørdagens skuffelse. Riktignok tok det nærmere et døgn, men da var han virkelig entusiastisk også! "Vi skal ut å gå på skøyter" proklamerte han, og det til tross for at han ikke eier skøyter selv!

Resultatet kan sees på videoen under her, og selv om den av en eller annen grunn er helt fri for jubling og hoiing, skal det sies at det må ha vært helt tilfeldig på akkurat dette opptaket. Det var nemlig MYE jubling, hoiing og latter.

På vei hjem med iskalde tær og røde kinn, var vi alle skjønt enige om at dette hadde vært en finfin helg tross alt!

Stolen, en massemorder!

2013-02-05T22:16:00.003+01:00

Foto: Anki Helgor

Som kjent er vi fetere og sykere enn noen gang og vi spiser slankepiller som aldri før. Sultekurer og hurtige løsninger tilbys overalt, for vi har ikke tid til noe annet. Dårlig tid til tross, vi tilbringer allikevel mesteparten av dagen vår sittende bom stille på en stol.

Vi har hørt hundrevis av ganger at kroppen vår er designet for bevegelse, men allikevel bygger vi et samfunn med stadig flere bekvemligheter som gjør det vanskeligere og vanskeligere for folk å velge og bevege seg.

Stolen tar flere liv enn røyken

I et BBC program med Michael Moseley her om dagen kom det frem at vår inaktivitet var den største årsak til sykdom og død her i vesten. Ikke at det er noen bombe at inaktivitet er usunt, men at det overgår skadevirkningene av røyking er ganske overraskende syns jeg! Her konkluderes det altså med at folkefiende nr. 1 i dagens samfunn er stolen! Hvem kunne trodd at stolen skulle bli utpekt til massemorder?

Dette TV-programmet gikk i sømmene på en studie om fysisk aktivitetsnivå og helsetilstand. Ganske oppsiktsvekkende var det at selv om du trente en time hver dag etter stillesittende jobb, så var ikke dette nødvendigvis en veldig god løsning helsemessig. (men selvfølgelig bedre enn å ikke trene i det hele tatt)

Derimot viste det seg at servitører og sykepleiere som ikke trente på fritiden, hadde mye bedre helsemarkører enn kontorrottene som trente hver dag. Dette fordi disse var på beina hele dagen og i konstant aktivitet.

Sitter stille og løper!

Når vi sitter på tuppen av kontorstolen vår og stresser, mens vi kjører nedpå med kaffe og et engstelig blikk på klokken, raser hjertet vårt like fort avgårde som om vi skulle løpt. Forskjellen er at der hvor løping sørger for bl.a. økt kondisjon og fettforbrenning, sørger stress for økt fettlagring og dårligere kondisjon. Når vi i tillegg tar heisen ned etter jobb, kjører bilen hjem for så å dumpe ned i sofaen skjønner vi hvor stor utfordring vi står ovenfor.

Lei av skippertak?

Har du lyst til å gjøre en endring men synes det er vanskelig med en stillesittende jobb og mye stress? Begynn med å bevege på deg jevnlig igjennom dagen. Ta deg fem minutter hver time hvor du beveger deg litt. Det er ikke bare røykerne som har krav på pauser hver time heldigvis! Begynn å ta trappa istedenfor heisen, sykle til jobb eller gå av bussen et par stopp tidligere. Gjør noen knebøy ved siden av stolen og tilby å rydde rekvisitarommet! Når kvelden kommer og du tror du ikke har energi til å gjøre noe annet enn å se på TV, prøv å gå deg en tur og se hva som skjer! Du vil bli veldig positivt overrasket!

Hvis du i tillegg bytter ut sultekuren med en herlig fråtsing i frukt og grønt har du kommet langt. Gjør det til regel å alltid fylle halve tallerkenen med grønnsaker og spis disse før resten av måltidet. Drikk godt med vann til og kutt ut alt sukker så kommer du i mål.

I stedenfor kortsiktige skippertaksløsninger med piller og uholdbare sultekurer er løsningen ganske så enkel; kom deg opp av stolen!

Superdigg banan- og sjokolademilkshake!

2013-01-29T13:46:00.003+01:00

Hurra, en ny favoritt!!! Jeg elsker søtsaker og ettersom jeg er av den bevisste typen så forsøker jeg å ikke spise så mye sukker. Av den grunn eksperimenterer jeg gjerne på kjøkkenet på dessertfronten. Når det kommer til mat er jeg ikke like engasjert, men når det gjelder det søte er motivasjonen en helt annen gitt ;-)

I dag har jeg eksperimentert med min nye vidunderlige TV-shop maskin igjen og laget milkshake, og gjett om den ble god!!

Denne oppskriften krever at du har kuttet opp litt banan og frosset ned bitene i forkant. Her er hva jeg hadde i:

1 frossen banan i biter

1 ts vanlig bakekakaopulver

0,5 ts Sukrin+ (kan droppes)

ca 1,5 dl havremelk (kumelk, rismelk eller soyamelk går også helt fint)

Hold igjen på melken og spe heller med mer hvis den blir for tynn.

Havremelk fås kjøpt i helt vanlig dagligvarebutikk men du kan også lage den selv. Det er faktisk veldig enkelt! For oppskrift på hjemmelaget havremelk, klikk her

Alt puttes i en blender og kjøres til det er en glatt masse.

Varier gjerne med en dæsj kanel eller vanilje.

Du kan også bytte ut bananen og kakaoen med f.eks. frosne jordbær eller annen frukt!

NYT!

Er du klar for en forandring?

2013-01-25T13:14:00.002+01:00

Foto/Ill: Anki Helgor

Jeg var på temakveld med noen dyktige coacher her om dagen. Temaet var trening og vekt, og hvordan klare å gjennomføre en endring. Jeg tok noen notater som jeg fikk lyst til å dele her, da det sikkert er flere enn meg som trenger litt ekstra drahjelp til å gjennomføre endringer i hverdagen.

Den store suksessfaktoren her er de tre P´ene - Planlegging, Planlegging og Planlegging...

Litt nedtur for sånne, litt mer spontane typer som meg, som aldri har planlagt en ting i mitt liv.

Jeg som så mange andre går stadig rundt med planer om å endre ditt og endre datt for at livet mitt skal gå mer på skinner, men faktum er dessverre at de fleste livsstilsendringer ender i nederlag!

Hvis du er en av de mange som går rundt med tanker om at ”en dag” skal jeg blir flinkere til å trene, ”en dag” skal jeg slutte å røyke, ”en dag” skal jeg begynne å spise sunnere etc? Da bør du starte med å stille deg selv noen spørsmål som kan gjøre deg oppmerksom på hvorfor du ikke har kommet i gang med dette for lenge siden.

Hva er målet ditt? – Finn ditt virkelige mål.

Her snakker jeg om det virkelige målet ditt, ikke om den buksa som ligger i skapet som du drømmer om å komme inn i igjen. Tenk deg hvor fort gleden over å ha på seg en jeans svinner… Alle har et dypere mål, et mål som gir mening i lang tid. For å finne dette kan du stille deg selv noen nye spørsmål:

Hvem gjør jeg dette for?

Meg selv?
Anerkjennelse fra andre?
Familien min?

Hva vil det gi meg å ha nådd målet mitt?
Hva vil være annerledes når jeg har nådd målet mitt?
Hvordan vil det berike meg når jeg har nådd målet mitt?

Hva er bra med å IKKE gjøre en endring? / Hva må du gi slipp på?

Alle må gi slipp på noe når de gjør en endring. Bli klar over disse før du går i gang.
Bli venn med denne tanken før du gyver løs på prosjektet ditt.

Er du villig til å gjøre den innsatsen som trengs for å nå målet?

Alle endringer krever en viss innsats. Husk at repetisjon er hemmeligheten bak suksessen her.
Husk på hvor mange ganger du har repetert den dårlige vanen din, og minn deg selv på dette hver gang du synes de nye vanene er vanskelige å holde på.

Hva kan stoppe deg?

Faller motivasjonen så still deg selv spørsmålene under punkt 1 om igjen. Grav frem målene dine og årsakene til hvorfor du vil gjøre en endring.

Hvem rundt deg påvirkes av din endring?

Det er viktig at de rundt deg er støttespillere og heier på deg, men husk at alt starter og slutter med DEG! Det er DIN innsats som teller uavhengig om du har venner og familie med deg eller ikke.

Hvilke fallgruver må du se opp for?

Du vil alltid møte folk som ønsker å ”sabotere” fremgangen din ved å forsøke å overtale deg til å slakke på krava, droppe treningen eller ”kose deg” litt ekstra sammen med dem. Klart du kan kose deg men på dine premisser, ikke deres.
Blir du syk er det lett å komme ut av gode vaner og havne rett i autopilot og gamle rutiner. Husk at du faktisk skal senke kravene når du er syk, men at det også er godt å komme i gang igjen når du er frisk. Er feberen ute av kroppen kan du fint gjennomføre litt lett trening, og maten, ja den bør være ekstra sunn når du er syk faktisk! Da blir du nemlig fortere frisk!
ALLE snubler og gjør feil. Husk at dersom du skled litt ut av din nye gode rytme, kan du ALLTID begynne på nytt igjen! Snubler du på gata reiser du deg opp igjen, børster av støvet og går videre. Du blir ikke liggende og tenke at nå har jeg dummet meg ut allikevel så nå kan jeg bare blir liggende her til latter og spott! Ingenting er ødelagt og ingenting er forgjeves selv om du mistet litt fokus, du kan jo bare fortsette der du slapp!

Så en siste ting:

FEIRE deg selv!

Klapp deg selv på skulderen hver dag og fortell deg selv hvor utrolig flott du er
Se deg i speilet og anerkjenn fremskrittene dine
Berøm deg selv for hvor langt du har kommet
ELSK dine ”skavanker”, de kommer til å være der lenge. Slapp hud, rynker, hengepupper etc. er en del av DEG og du kan likeså godt bli venn med dem nå, da dere skal dele kropp i lang tid fremover.

Foto/ill: Anki Helgor

Min nye vidundermaskin!

2013-01-16T10:38:00.000+01:00

Min nye vidundermaskin

Jeg kjenner at jeg er litt flau over å innrømme det men jeg har kjøpt noe på TV-Shop! Jeg har kjøpt ennå en kjøkkendings, til min kjæres fortvilelse tror jeg... (vi har litt dårlig plass på kjøkkenet) og i dag kom den i posten, hurra!

Min nye kjøkkendings heter "Nutribullet" og skal i følge reklamen blende, kutte, male og mose både nøtter og grønnsaker som ingen annen maskin har gjort før ;-)

Med fare for å høres ut som om jeg er sponset (hvilket jeg ikke er altså) skal jeg nå skryte hemningsløst av min nye vidundermaskin.

Nå som jeg har prøvd den er jeg rett og slett overbegeistret!! Smoothie vil aldri bli det samme igjen! Makan til fløyelsmyk smoothie har jeg ikke smakt før! Med smoothie laget i min vanlige blender er jeg vant til at jeg alltid må tygge litt, men her er dette helt unødvendig.

Her har jeg puttet oppi et par buketter brokkoli, et par buketter blomkål, litt økologisk hodekål, et halvt økologisk eple, en kvart banan, litt fersk ingefær, en dæsj kanel og vann!

Supergodt!

En utrolig deilig bonus var også at den er skikkelig lett å rengjøre! Juhu!

Jeg skal sannelig eksperimentere og fråtse i grønnsaker fremover, så nå blir det ikke noe problem å få i seg nok grønt i løpet av dagen lenger. Kommer til å overgå "5 om dagen"-kravet ;-) Jeg er også helt sikker på at det vil være lett å lage "etter trening" shaker med grønnsaker tilsatt proteinpulver også! Gleder meg!

Tror sannelig jeg skal prøve meg på å lage supper fremover også, både kalde og varme :-)

I følge reklamen kan man ha oppi både nøtter og frø for å berike smoothien men det har jeg ikke forsøkt ennå :-) Men jeg forsøkte nøttemaleren på noen mandler og det var like effektivt!

Mandlene ble malt så godt at det ble smør av det he he. Da tilsatte jeg litt stevia og smurte det på knekkebrødet. Litt spesielt men ganske godt. Cornelia, husets syvårige prinsesse, syntes det smakte som myk marsipan og spiste det med skje :-) Hun liker ikke nøtter så dette var jo en smart måte å få i henne litt supersunne mandler uten at det var dynket i sukker!

Tror jeg skal benytte meg av denne funksjonen til å lage sunt sukkerfritt nøttesjokoladepålegg også.

Can´t wait :-)

"Same procedure as every year James"

2013-01-14T15:04:00.000+01:00

Foto: Anki Helgor

Januar er her og avisene og ukebladene kapper om å pirre din dårlige samvittighet ved å tilby deg ”løsningen” på julas etegilde. Dagbladet lokker med overskriften ”Gå ned 8 kg på to uker”. VG lover at du kan bli kvitt magefettet hvis du bare kjøper deres avis og følger rådene der. Ukebladet Hjemmet reklamerer med ”Den nye suppekuren” som lover at du går ned 2 kg i uka etc. Selv treningsbladet I Form som fremmer sunn livsstil og ikke hurtige slankekurer, kommer med slanketips denne uken: ”Bytt ut tortillalefsa med kålblad og bli slank…” mmm… yummy…

”Same procedure as every year James”

Det er det samme hvert år. Før jul kappes media om å fete deg opp ved å gi deg de beste oppskriftene på ribbe og julekaker, for så å spille på din dårlige samvittighet i januar og komme med tåpelige slanketips. Alt for salgstall og penger i kassa.

…og vi går fem på, hver gang!

I et TV intervju om nyttårsforsetter røpet en mann at dette var hans 18´de år med samme nyttårsforsett, nemlig å gå ned i vekt! 18´de året?!!? Noe sier meg at metoden hans ikke virker...

Lykkelige tider for treningsgigantene

Alle som trener fast på et treningssenter vet jo at det er pyton å være der i januar. Midt i den verste influensasesongen koker både feberen og spinningsalene. Da fylles salene opp til det ubehagelige og alle apparater er okkupert av overivrige jo-jo slankere og svette karer med dårlig løfteteknikk. Nå skal det slankes, strammes, formes, og mirakler skal utrettes på særdeles kort tid.

Vi tegner nye treningsavtaler og forplikter oss til å betale dyre dommer for å komme i form. Samtidig overbeviser vi oss selv om at den bittelille haken det er å måtte binde avtalen til ett helt år, er en investering i både helse og økonomi. I år skal jo alt bli annerledes, i år skal vi nemlig lykkes.

Allikevel, hvert år når februar kommer har det skjedd en mystisk endring. Salene tømmes og det er igjen mulig å puste fritt om man ønsker seg en tur på tredemølla. Om det er influensaen eller dabbende treningsiver som er årsaken skal jeg ikke uttale meg for stort om men jeg har mine mistanker!

Hvordan bryte denne evige runddansen?

Mitt tips er å ikke gjøre det samme som du har prøvd tidligere, i den tro at DENNE gangen kommer det til å virke! Det er en grunn til at det ikke har virket tidligere!

Å legge opp et løp der du skal gå fra å trene to ganger i måneden til å trene fem dager i uka er urealistisk! I tillegg blir mange demotiverte og skuffet da de forventede (raske) resultatene uteblir. Trening alene gir liten vektnedgang. Man pleier å si at når det gjelder vektreduksjon er forholdet 20/80 trening og mat. 20% av vekttapet skyldes treningen og 80% er takket være kostomlegging. Når det er sagt er det fortsatt mange og gode grunner til å trene så ikke slutt med det!

Tren mindre!

Ikke bare tren kondis fordi det forbrenner mest fett. Tren styrke i tillegg da muskler "spiser" kalorier og øker dermed forbrenningen din, samtidig som du unngår de høye verdiene av fettlagringshormonet kortisol som du får ved mye kondisjonstrening.

Tren korte økter med så høy intensitet at du nærmer deg maks. Korte økter er lettere å sette av tid til og lettere å motivere seg for enn milelange løpeturer. Skal du løpe så kjør gjerne tøffe intervaller i 20 min før du gir deg for dagen. Ta deg totalt ut i ca. et halvt minutt før du tar pause, kjør så på med neste sett innen kort tid. Venter du for lenge (1-2 min) mellom settene mister du mye av effekten.

Ved å trene mindre betyr ikke dette at du skal bevege deg mindre. Kom deg opp av stolen og beveg kroppen i daglige gjøremål, men selve treningen blir mer effektiv og lettere å gjennomføre for en som ikke har treningen indoktrinert i hverdagen fra før av, ved å øke intensitet og korte ned på tid. Dette øker sannsynligheten for at du fortsetter å trene fremfor urealistiske høye målsetninger om fem timer trening i uka.

Spis så mye du overhodet klarer!

Husk at alt har med mengden å gjøre. Spis alt du klarer av grønnsaker! Fyll minst halve tallerkenen med grønnsaker til hvert måltid. (Ja dette gjelder også frokost, lunsj og kvelds) Spis grøntfòr til mellommåltider og eksperimenter med vegetarretter. Det finnes masse gode oppskrifter på nettet som gjør at grønnsakene blir litt mer spennende. Pass da selvfølgelig på innhold av raffinerte matvarer som ris, pasta og brød etc.

Grønnsakene inneholder masse fiber og mikronæringsstoffer som gjør at søtsuget forsvinner, du får drøssevis av fiber for tarmen og du vil mest sannsynlig oppdage at kulen på magen forsvinner også ;-) Spis mindre av de mest stivelsesrike grønnsakene. Som en regel er dette grønnsaker som vokser under bakken.

På toppen av dette er det viktig å få i seg nok protein og sunt fett. Spis kylling, fisk av alle slag, egg, bønner og linser. Avocado, nøtter og fet fisk er gode kilder til sunt fett. Fyll på med et par frukter daglig og du har fått i deg de karbohydratene du trenger også.

Drikk vann som tørstedrikk men spice det gjerne opp med en skive ingefær, litt sitron eller agurkskiver!

Og så til slutt, det aller viktigste: Kutt sukker!!! Lag heller fristende bærsmoothies med avocado og banan som kosemat. Frys bærene og bananene før du kjører dem i blenderen med litt vann eller yoghurt og du har en nydelig iskrem!

Da alle grønnsakene også bidrar med noe vi kaller prebiotika (mat for tarmbakteriene dine) så vil du mest sannsynlig holde deg friskere også da tarmbakteriene våre er vårt største immunforsvar! Ekstrabonus der altså.

Synes du det høres spennende ut å spise mer og trene mindre men ennå få helsegevinster? Sjekk ut dette: Spis mer, tren mindre

Lykke til med et friskt nytt år!

Englekor

2012-11-28T23:20:00.001+01:00

Nå begynner de fleste av oss å tenke litt på juleforberedelsene og derfor tenkte jeg at jeg skulle dele denne nydelige lille sangen med dere.

Denne søte julesangen er skrevet av min kjære svigerinne og hennes venninne og kollega Trude. Det er forresten vel verdt å sjekke ut Trudes side her hvis du trenger noe musikalsk innslag til selskapelighetene dine :-)

"Englekor" som denne sangen heter, er en favoritt her i huset, både blant store og små, og den lille vokalgruppa VEST, som jeg synger i, skal også gjøre en versjon av denne på julekonserten vår i år.

Konserten skal forresten være på Cafèteateret på grønlandsleiret kl 20.00 den 3. desember så bare ta turen innom hvis du ønsker å komme deg i julestemning før den verste stria er over oss. Klikk på linken her for mer info :-)

Proteinrik tunfisksalat - perfekt etter trening

2012-11-12T14:49:00.000+01:00

Jeg kom hjem fra trening i dag og var hol-sulten men kjøleskapet bød ikke på noe ferdiglaget og inspirerende, så jeg måtte smekke sammen noe smakfullt selv! Ettersom jeg hadde trent styrke så ville jeg ha noe proteinrikt, sunt og som samtidig smakte godt.

Etter litt roting i skuffer og skap, fant jeg frem en boks med tunfisk i vann, noen cherrytomater, vårløk, kikerter, syltet agurk, majones og noe krydderier. Blandingsforholdet ble slik:

5 cherrytomater
0,5 boks tunfisk
3 ss kikerter
0,25 stilk vårløk
1,5 ss ekte majones
2 ss saft fra sylteagurkglasset
2 skiver syltet agurk
En dæsj tørket dill
litt pepper
litt fiskekrydder

Kutt tomatene i "kvarte", skjær vårløken i tynne ringer og hakk sylteagurken i småbiter. Bland resten av igrediensene sammen og krydre etter smak! Utrolig enkelt og kjapt og med matvarer vi ofte har i skapet fra før av.

Ettersom jeg var så sulten glemte jeg helt å ta bilde før jeg nesten hadde spist opp hele greia!

Nydelig smakte den uansett, og nå har jeg fått i meg masse proteiner fra både tunfisken og kikertene, lykopen og antioksidanter fra tomatene og løken samt sunne fettsyrer fra majonesen.

Du burde prøve!

Sult sunnere enn overflod

2012-11-12T10:01:00.001+01:00

Foto: Anki Helgor

Kan virkelig sult helbrede sykdom? Svaret er ”ja” hvis vi skal tro forskere på feltet. Selv om det kanskje kan virke som en ny og vanvittig slanke-idè er det faktisk over 40 år gammel forskning og erfaring som ligger bak konseptet ”sult som medisin”. Her er det altså sykdomshelbredelse som er tanken bak, ikke slanking av overforede sofagriser fra vesten.

Schrödingers Katt på NRK hadde nylig et program som ble kalt ”Sult som medisin”. Dette var veldig interessant og underbygget ting jeg har lest tidligere om kalorirestriksjon og bedret helse. Jeg fant ut at jeg måtte lese mer om emnet!

Bak jernteppet

Russiske forskere har i det gamle Sovjetunionen studert dette i skjul bak jernteppets tunge vegg i over 40 år. Dette betyr at det som i dag er anerkjent behandling i flere russiske stater har blitt skjult for vestlig innsyn hele denne tiden.
Flere tyske offentlige sykehus og egne sanatorier har også fått inn faste som behandlings tilbud som følge av denne forskningen. Det samme med en behandlingsinstitusjon i Sibir som har eksistert i 15 år, der behandlingen blir dekket av det offentlige. Her i vesten er vi derimot litt mer skeptiske

Evolusjon og genetikk

For å finne ut hva som ligger til grunn for helseeffektene ved faste må vi gå tilbake til evolusjonslæren. Både mennesker og dyr har fra naturens side måttet tåle å gå i lange dager og uker uten mat i perioder med begrenset tilgang på føde.

Vi anslår menneskets eksistens til å ha vart i ca. 2 millioner år og i løpet av denne perioden har vårt genom (DNA) blitt dannet. Husk at når en art oppstår så utvikler denne seg i takt med miljøet rundt og spesialtilpasser seg sine omgivelser for best mulig overlevelsesgrunnlag.

Sult sunnere enn overflod

I millioner av år har altså mennesket vært nødt til å overleve harde matfattige vintre, kraftig tørke, flom etc. som har forårsaket liten tilgang på mat over kortere og lengre perioder. Dette betyr altså at mennesket som art er bedre rustet til å tåle sult enn overflod!

Synes du dette var spennende? Les resten av innlegget her: http://www.bodynbrains.no/blogg/sult-sunnere-enn-overflod/

Brente mandler på lavkarbovis

2012-11-10T13:28:00.003+01:00

Foro: Anki Helgor

Nå nærmer det seg jul og jeg har begynt å eksperimentere med julesnop! Denne gangen er det brente mandler jeg forsøker meg på! Jeg ELSKER brente mandler, men med så masse sukker er det jo ikke akkurat noe helsekost. Derfor bestemte jeg meg for å lage brente mandler med lav GI, uten ordinært sukker!

Jeg rotet litt rundt på nettet og fant opptil flere oppskrifter på brente mandler og bestemte meg for å ta utgangspunkt i noen av disse, men med mine egne modifikasjoner, noe som gjør mine til et mye sunnere alternativ:

Ingredienser:

2,5 dl mandler
1 dl vann
1 god teskje kanel
1 dl kokossukker (Cocosa sukker)
1 teskje stevia (Steviosa) - kan droppes
25 g smør (valgfritt)

Fant også flere oppskrifter uten smør men bestemte meg for å ta det med da jeg aldri har prøvd det før. Disse blir derfor veldig lavkarbovennlige :-)

Det fine med Cocosa sukkeret er at det smelter og karamelliserer seg som vanlig sukker men der sukker har en GI på 65 er Cocosas GI på kun 35. Dette betyr at blodsukkeret ikke fyker like fort i været som ved vanlig sukker.

Slik gjør du det:

Hell mandlene i en teflonpanne sammen med kokossukkeret, kanelen og vannet. Smøret venter vi litt med. Kok opp og la det surre på svak varme til alt har kokt inn. Dette tar ca. 15 - 20 minutter.

Ha så i smøret og rør det godt inn og la det surre i ytterligere noen minutter (ca. 10 - 12 min)

Hell så alt utover på et bakepapir og skill mandlene litt fra hverandre. La de ligge kjølig til de har størknet.

Knekk mandlene fra hverandre og hell dem over på et tørkepapir for å fjerne overflødig smør. Ha dem deretter over på en koselig boks eller glass (eller kanskje et fint kremmerhus du har pyntet selv) og du har den perfekte gå-bort gave nå før jul!

Nyt!

En dag i en høysensitiv persons liv..

2012-09-24T12:56:00.002+02:00

Gårsdagen min startet med et debattinnslag på nyhetskanalen. Temperaturen var høy da det igjen var Mohammed-tegninger det var snakk om.

Argumentene haglet og de diskuterte i munnen på hverandre, men det som var mest åpenbart var deres manglende toleranse for hverandres syn, ja rett ut avsky og forakt lyste ut fra tv-skjermen. De kikket ikke engang i hverandres retning, men fortsatte å stirre rett frem mens de fremla de tilsynelatende samme argumentene om og om igjen, på nye innspill fra nyhetsankeret. Uansett hvilken vinkling sistnevnte la frem var svarene irriterende like det forrige. Svar som prellet av på motstanderen som vann på gåsa.

Mitt poeng her er ikke hvorvidt noen tar feil eller har rett i denne debatten. men det var ett ord som lyste i mot meg fra skjermen; Intoleranse!

Intoleranse! Dette ordet, dette vonde, vonde ordet! Det pløyer frem i vannskorpen som en nådeløs isknuser og etterlater på sin ferd nye onde ord, som splid, hat, makt og hersk liggende som slakt i kjølvannet etter seg. Disse isknuserne er overalt, de skrider frem som guder med sine forskrudde menigheter liggende etter seg. I dèt bølgene krysser hverandre oppstår det nye sammenstøt der ingen lenger ser klart. Bølgene, som er intoleransens frukt, er så fulle av sinne og hat at de har glemt sitt felles ønske, ønsket om å bli forstått og respektert.

I dag er det denne følelsen jeg "tar inn". Jeg blir fylt av en maktesløshet og en motløshet jeg ikke har lyst til å kjenne på, men det er forsent.

Følelsen har allerede satt igang reaksjoner inne i kroppen min som har effekten av et snøskred. All verdens lidelser smeller i mot meg som tydelige bilder i mitt indre. Bilder av barn som lider, mennesker som sulter, krig, blod og elendighet. Bilder av en brennende Obama-dukke som et tegn på vestlig hat, mens små barn står og ser på og de blir hypet opp på hat og nettopp intoleranse. Nye bilder av svære selskaper som forgifter jorda med velsignelse fra sine dype røtter ned i korrupte myndigheter sender en kaskade av følelser som veller opp i meg, og de store spørsmålene stiger til overflaten av min bevissthet:

"Hva er poenget med det jeg driver med?" "Hvorfor bry seg om giftstoffer i mat og sukkeroverforbruket her i vesten, når en hel verdens barn skriker etter omsorg og toleranse?" "Hvordan skal vi redde verden når folk i bunn og grunn ikke bryr seg om annet enn seg og sitt?"

Jeg klarer ikke å riste av meg den overveldende følelsen og blir mutt mot mine omgivelser. Min kjære merker at noe er fatt og blir litt gretten over den tilsynelatende avvisende holdningen min, noe som igjen gjør den gnagende følelsen i meg verre. Det verste er vel at jeg selv ikke helt skjønner hva som foregår ennå, jeg har bare et ekkelt ubehag som ser ut til å eskalere for hvert inntrykk jeg får.

Datteren min begynner å hoppe i sofaen ved siden av meg så hele sofaen står og gynger. Jeg orker det ikke og ber henne litt for hardt om å stoppe. I neste sekund blir jeg helt sprø over at hun klenger og klatrer på meg! Jeg får helt klaustrofobi og føler jeg blir kvalt. Jo mer jeg viser henne at jeg trenger plass, jo mer masete og oppmerksomhetstrengende blir hun. Lydene fra barnekanalen på TV sammen med barnegnål og spørsmål om praktiske ting fra min kjære gjør at jeg får en fullstendig overload. Jeg klarer ikke å skille noen ord fra hverandre og jeg må spørre om og om igjen hva mannen min nettopp sa, deretter om hva datteren min nettopp sa mens de fortsetter å stille spørsmål i kor.

"Mamma, kan vi leke med Barbie?" sier datteren min.

Spørsmålet slår i mot meg som en vegg og suger all energi ut av meg. Det er det siste jeg har lyst til akkurat nå og i min overloadede tilstand klarer jeg ikke å svare avvisende på dette da jeg er fullstendig utslått av dårlig samvittighet, og egenforakt over min manglende kapasitet som mor. Huset står på hodet da min lille håpefulle allerede har dratt frem 4 svære bokser med leker som hun har tømt utover stuegulvet noe forårsaker mer overload i min hjerne. "Gi henne et ordentlig svar da" sier min kjære som ser hvor mye verre alt blir når jeg vakler slik. Ok, "nei ikke nå" svarer jeg og datteren min går helt i oppløsning og hulker over at hun ikke har NOEN å leke med. "Kanskje litt senere?" prøver jeg meg ettersom jeg nå føler meg ennå verre, noe som igjen fører til at hun spør om vi skal leke snart, hvert 5 minutt den neste timen. Det er ikke noe annet å gjøre enn å sette seg på gulvet og leke "Barbie på catwalken", mens mannen løper ut døra for å jobbe litt på en søndag...

Jeg har en liten diskusjon med meg selv og forsøker å være grei. Vanligvis vil jeg komme med masse formaninger til meg selv og anklage meg selv for ikke å strekke til. Denne gangen forsøker jeg å komme til bunns i disse overveldende følelsene. DA er det jeg skjønner det. Dette er en HSP-dag!! Dette er en dag hvor antennene mine er kjørt langt opp i stratosfæren og jeg tar inn langt mer enn det som godt er og som gjør at all lyd blir til ståk og enkle spørsmål blir til krav jeg ikke kan innfri. Jeg bestemmer meg straks for å hente frem noe info om Høysensitivitet (HSP) på nettet senere når jeg bare har tatt meg av jenta mi først.

Ok, på tide å gjøre noen grep. Med mannen ute av døra skrur jeg av TV´en, flytter burfuglen min som bråker noe infernalsk og setter meg rolig ned på gulvet med datteren min og vier henne hele min oppmerksomhet. Så leker vi rolig i en time før jeg ringer min kjære og sier unnskyld for at jeg virket sur. Da jeg forklarer ham hva som var på gang, ble han myk og glad i stemmen og sier at alt er i orden.

Så var det bare det som skulle til for at jeg og alle rundt meg skulle få det litt bedre, kommunikasjon!

Da var det tid for å lese den HSP-artikkelen jeg lovet meg selv, og jeg må jammen si at det var deilig å få alt bekreftet sånn svart på hvitt. Noen dager er sånne som meg litt mer mottakelige for overload og når ting legges litt til rette og vi klarer å snakke om det, går alt så mye greiere. Hurra for nydelig og forståelsesfull familie!

Økologisk sukkerfri eplemos av norske epler med fiber og kanel!

2012-09-19T00:08:00.001+02:00

Jeg var så heldig å få en hel pose med norske hageepler fra moren til en av min datters skolevenninner for noen dager siden. I dag fikk jeg endelig somlet meg til å lage eplemosen jeg hadde planlagt i flere dager, og den ble kjempegod, jippiii!!!

Ettersom jeg er et "slump" menneske så glemte jeg jo å måle opp hvor mye jeg brukte av hvert men jeg skal ta det litt sånn på "husken" nå med en gang før det går i glemmeboken ;-).

Jeg brukte:

Ca. 20 - 25 små norske epler
3 - 4 dl kaldt vann
4 - 5 ss sukrin

4 - 5 ts. steviosa (stevia sukker)
Ca. 1 ts. kanel
1,5 ts. fiberhusk blandet ut i ett kjøkkenglass med vann

Smak deg frem på søtfronten slik at det blir så søtt som du ønsker det.

Jeg skrelte eplene, fjernet kjernehus og kuttet dem opp i små terninger. Litt for sent kom jeg på at jeg kunne ha brukt Quick chef´en fra Tupperware som jeg har liggende i skapet, men pytt pytt, det får bli neste gang. I steden ble det mye kutting med kniv og fjøl.

Deretter helte jeg alle epleterningene opp i en passe rommelig kjele og helte over et par kjøkkenglass med vann for at det ikke skulle svi seg i bunnen. Deretter satte jeg mannen min til å røre mens jeg gikk og så over leksene til datteren min he he. Til min kjæres store frustrasjon så bruker jeg sjelden oppskrifter, noe som kan gjøre ham litt urolig :-) Ettersom han var satt på røreoppgaven hadde han googlet oppskrifter på eplemos da jeg kom tilbake fra lekselesingen, og han kunne stolt meddele at vi hadde gjort helt rett i å tilsette vann.. knis.

Nå blandet jeg fiberhusken i vannet slik at den kunne stå og svelle til resten var ferdig.

Da eplene var kokt møre (ca 15 min) brukte jeg en rotmoser (en slik som man bruker til å mose poteter til potetmos) og tilsatte en blanding av Stevia og Sukrin. Jeg liker å blande disse for å få bedre søtsmak.

Sukrin er litt følsomt for varme og kan miste noe av søtsmaken sin hvis det blir varmet opp for kraftig. Jeg trekker derfor alltid kjelen til side og lar den stå i noen minutter før jeg søter med sukrin. Stevia tåler oppvarming godt så der er det ikke så nøye om du tar det i først eller sist.

Til slutt hadde jeg i kanelen og fiberhusken og blandet godt før jeg fylte noen glass og bokser til kjøleskap og fryser :-)

Med det samme jeg var i farta snurret jeg i gang kjele nr. to med mitt sukkerfrie og fiberrike bringebærsyltetøy også! Les oppskriften her!

NAM!

Sukkerfritt supersunt bringebærsyltetøy med ekstra fiber!

2012-09-19T00:04:00.001+02:00

I helga var vi en tur på hytta og jeg oppdaget et glass med blåbærsyltetøy som sto igjen etter svigers i kjøleskapet. Etter å ha lest litt nøyere på innholdsfortegnelsen ble jeg litt matt... Man skulle jo tro at et glass som tilsynelatende var fullt av blåbærsyltetøy, inneholdt mest.. ja nettopp, blåbær!?? Men den gang ei. Hovedingrediens var sukker og kun 40% av innholdet var blåbær, dernest var det vann og fortykningsmiddel og stivelse. Stivelse er igjen raske karbohydrater på linje med sukker som påvirker blodsukkeret vårt i negativ retning. Her føler jeg meg som forbruker ganske så lurt!!!

Derfor er det veldig kjekt å ha et par triks i ermet på syltetøyfronten, noe som jeg gladelig deler med dere!! Les også min oppskrift på økologisk, sukkerfri eplemos med kanel og fiber!

Mitt hjemmekomponerte bringebær syltetøy inneholder ingen gelatin og kan dermed spises av både veganere, vegetarianere, muslimer etc, eller rett og slett av folk som bare ønsker et litt sunnere alternativ!

Dette syltetøyet kan jeg virkelig anbefale! Ikke bare er det supersunt og fullt av både fiber og masse antioksidanter, men det smaker helt fortreffelig også.

(Jeg har testet det ut på intetanende "ofre".. les mannen min ;-))

For å få syltetøyet stivt uten hverken sukker eller gelatin har jeg brukt fiberhusk! Fiberhusken blandes i litt vann og settes til å svelle før det tilsettes syltetøyet.

Du trenger:

1 pose frosne (eller ca 200 - 250g friske) bringebær

2 - 3 ts. steviosa

4 - 5 ss. sukrin
ca 2 dl vann

1 ts. fiberhusk

Sverger du til Raw-food og ønsker å bevare enzymene i bringebærene kan du velge å kun røre bærene og ikke koke dem Du må fryse syltetøyet så fort som mulig dersom du ikke skal spise det i løpet av de neste 3-4 dagene dersom du velger denne varianten. Det hjelper også på holdbarheten om du koker glasset først.

Ellers kan du velge å koke bærene for bedre holdbarhet. Husk da å avkjøle syltetøyet litt før du tilsetter sukrinen da den kan miste en del søtsmak hvis den blir for varm. Også her hjelper det på holdbarheten om du koker/steriliserer glass og lokk først.

Når du har tilsatt Steviosa og Sukrin (smak til slik at det blir så søtt som du selv ønsker det) kan du tilsette glasset med fiberhusk som nå skal ha svellet til en geleaktig masse og rør godt. Blir det for tykt kan du ha i litt vann, og blir det for tynt blander du litt mer fiberhusk!

Avkjøl og nyt!

Når fastlegen blir nedlatende....

2012-09-17T23:14:00.000+02:00

I dag opplevde jeg noe veldig merkelig, men for å fortelle det må jeg begynne med mitt siste besøk hos fastlegen!

Jeg har i lengre tid hatt veldig vondt og stivnet i korsryggen. Dette har gradvis forverret seg det siste halvannet året helt til det har blitt helt umulig i den senere tid. Jeg har også hatt vondt i hoftene uten å sette dette i sammenheng. Fastlegen min tenkte at hofteverken kunne være strålesmerter fra en prolaps og sendte meg til MR.

Både MR-bildene og blodprøvene viste at jeg var frisk som en fisk (hurra) men jeg likte dårlig tonen det ble presentert med. "Jeg skal skrive ut erklæringen til deg så kan du henge det på kjøleskapet ditt og kikke på det hver gang du har vondt i ryggen" sa han. "Hva pokker skal det være godt for?" spurte jeg. "Har jeg vondt så har jeg vel vondt, noe galt er det i allefall for jeg stivner helt og går som ei kjerring når det verker som verst". Noe nyttig svar på dette fikk jeg ikke annet enn at jeg skulle prise meg lykkelig for at de ikke hadde funnet en alvorlig prolaps som krevde kirurgisk inngrep. Jeg følte meg selvfølgelig umiddelbart som en sutrete hypokonder uten særlig kontakt med virkeligheten.

Blodprøvene viste ingen tegn til revmatisme (igjen hurra) men på mitt spørsmål om hva jeg skal gjøre mot vondtene var svaret "Voltaren"! - "Men ikke bruk det fast" la han lett til. Vanskelig ettersom leddsmertene mine er relativt kroniske og ikke begrenser seg til en kortere tidsperiode som det kunne være passelig å kjøre en pillekur på.

"Ettersom vi har avkreftet prolaps får jeg ringe kiropraktoren min og se hva han kan få gjort da" sa jeg, hvorpå jeg ble servert en lang tirade om kiropraktorers obskure univers og hvordan legene og kiropraktorene var på hver sin planet når det kom til å tolke røntgenbilder av columna (ryggsøylen). Dette etterfulgt av et dårlig skjult fnys!

Jeg ble rett og slett fryktelig paff! Min fastlege som jeg alltid har opplevd som svært dyktig, og med evnen til å tenke litt utenfor boksen var her helt rigid og snakket attpåtil hoverende og nedsettende om en yrkesgruppe jeg har fått stor hjelp av tidligere! Han påsto at det ikke fantes noe som heter "låsninger" eller "sublukasjoner" som kriopraktikken velger å kalle det. Selv har jeg opplevd å ikke kunne reise meg opp av sengen på egenhånd, noe en kiropraktor fikset etter et par behandlinger. Men nei, i følge min lege var dette helt unødvendig og kun humbug! Det var vel like innbilt hypokondrisk og psykosomatisk som det jeg nå opplever tenker jeg.

Jeg blir skyflet ut døren med et papir i hånden som bekreftelse på at ryggsøylen min er helt fin og prolapsfri, og beskjed om å begynne å svømme i stedenfor å løpe. Skulle ryggen min mot all formodning begynne å verke igjen skal jeg altså kikke på dette papiret for å komme på bedre tanker.

Lettere fortvilet over den manglende hjelpen og den noe nedlatende avvisningen av mine stadig vedvarende plager oppsøkte jeg, som så mange med meg, alternativ hjelp. Skeptisk men åpen stilte jeg derfor i dag på døra til energimedisiner Dagfinn Hov i Torgata.

Det første han sier når han ser meg er at jeg har en veldig skjevhet i bekkenet, noe som gjør at høyrebenet mitt oppleves som ganske mye lengre enn venstre. Lettere sjokkert kan jeg bekrefte nettopp dette. Mitt høyre ben har alltid vært lengre enn det venstre noe som har syntes ganske godt hvis jeg f.eks. sitter med føttene på stuebordkanten hjemme i sofaen. Jeg må også sette den ene foten et godt stykke foran eller bak den andre hvis jeg sitter på en lav stol med lap-topen i fanget for å unngå at datamaskinen skal ligge skjevt i fanget mitt. Denne lave stolen sitter jeg på nesten hver kveld utenfor rommet til datteren min når hun skal legge seg så dette har blitt en godt innarbeidet rutine. Èn fot foran, èn fot bak, og lap-topen blir liggende i vater på knærne mine.

Jeg må understreke at jeg deiset inn på denne mannens kontor iført skjørt som skjulte hoftene mine, sko med kilehel og lag på lag med jakker og skjerf. Å klare å spotte et skjevt bekken utifra dette er ekstremt godt gjort, særlig siden jeg også satt med bena i kors da jeg først satte meg ned i sofaen hans.

Videre fortalte han meg at denne skjevheten, låsningen, førte til en skjevstilling nederst i ryggen som ble kompensert for ved en ny skjevhet i den motsatte retningen, som igjen ble kompensert for i den andre retningen igjen høyere opp i ryggraden. Dette mente han forplantet seg helt opp i hodet mitt og at nervetrådene i disse områdene var litt "irriterte", noe som fikk følger for hele kroppen, inkludert mage og tarmsystemet mitt. Akkurat dette utsagnet vet jeg at både min "Allvitende" fastlege og mine legeforelesere fra studiene ville ledd hånlig av, men ettersom ingen av dem kan tilby meg hjelp (annet enn piller) så valgte jeg å la skepsisen min hvile littegrann og høre på hva denne mannen hadde å tilby.

Energimedisineren la meg på behandlingsbenken sin og viste meg ved å la meg utføre et par sit-ups og noe greier, hvordan skjevheten i bekkenet mitt påvirket benlengden i de ulike bevegelsene. Det var ikke noe å si på det, skjevheten var like tydelig nå som når jeg har merket meg den hjemme tidligere. Han klemte lett på noen punkter opp igjennom kroppen min fra fot til nakke hvorpå den ene siden var sykt vond og den andre helt smertefri. Så hvilte han hendene sine på meg, èn på pannen og en på nederste del av magen så begynte han å rugge meg lett fra side til side.

"Okei, kårni" tenkte jeg men jeg hadde lovet meg selv å legge igjen skepsisen utenfor så jeg prøvde å forholde meg åpen. Skepsisen kunne jeg alltids plukke opp på vei ut derfra igjen tenkte jeg. Etter en stund med rugging og en brennende følelse i bekken og rygg (det kjentes seriøst ut som om han hadde latt hendene gå tvers igjennom meg og nå lå og hvilte på nedre del av ryggen min i steden for magen) ba han meg om å reise meg opp og utføre de samme bevegelsene nå som i stad. Ikke noe problem tenkte jeg, men ble lettere sjokkert over at føttene mine stakk like langt ned på benken der hvor det høyre tidligere hadde vært flere cm lengre ned enn det venstre. "Du kødder" utbrøt jeg, men tenkte i mitt stille sinn at han helt sikkert kunne ha dratt i benet, dyttet i benet, holdt igjen benet etc. slik at endringen så større ut enn den var.

Han advarte meg om at jeg kunne bli trøtt og at jeg kunne få både litt vondt og bli litt urolig utover dagen og kvelden. Vel, trøtt ble jeg iallefall og sovnet på sofaen etter middag. Vondt fikk jeg også da både de vanlige ryggplagene mine eskalerte utover dagen i dag, og den høyre siden av bekkenet mitt bakpå ryggen har vært særs sår. Dessuten fikk jeg migrene...

MEN, det er et ganske stort "men" her skjønner du. Da jeg skulle sette meg på den lave stolen utenfor datteren min sitt rom da hun skulle sove i kveld, skvatt jeg relativt heftig! Jeg la som sedvanlig lap-topen i fanget og kjørte høyrebenet frem for at den ikke skulle skli ned til venstre som vanlig. Den skled av ja, men denne gangen til høyre!!! Jeg måtte sette begge bena ved siden av hverandre for at maskinen skulle ligge rett i fanget mitt!! Jeg løp selvfølgelig rett bort i sofaen og satte føttene på bordkanten slik jeg har gjort siden jeg var liten og sjekket knehøyden... Vi snakker nesten helt like høye knær!!! Det som før var noen centimetre forskjell er nå redusert til et par millimeter! Jeg skjønner det bare ikke??!! Hadde han ennå brukt makt til å manipulere og knekke opp ledd og greier så...? Men han bare "RUGGET litt"??!!? Som sagt, jeg skjønner det ikke...?

Jeg ropte på min kjære husbond for å vise ham, ettersom jeg har vist ham hvor stor forskjell det er på benlengden min tidligere, og han bare måpte og lurte på om jeg tullet. Så smilte han lett og sa: "kult" før han satte seg på kjøkkenet og jobbet videre.

Jeg strever med å ta det like "kult" og jobber hardt med skepsisen min her. Hjernen min dras mellom den åpenheten jeg liker å innbille meg at jeg er i besittelse av, og den trangen jeg har til å få resultater presentert på en dokumentert måte i form av empiriske data fra randomiserte, dobbeltblinde placebokontrollerte studier. Her må jeg la skepsisen kaste inn håndkleet og bare godta at noe har skjedd som jeg ikke kan forklare. Noe sier meg i allefall at jeg kommer til å måle benlengden min igjen allerede i morgen tidlig for å kontrollere at dette ikke bare var noe jeg drømte :-)

Når barn blir mobbet, og vi voksne trår feil!

2012-09-14T00:38:00.001+02:00

I dag kjente jeg at jeg veldig på det å bi dratt i to retninger... Fagpersonen i meg fikk lyst til å slå i bordet med noen saftige fakta, mens den andre personlige og litt konfliktskye delen i meg ble fortvilet over å ikke finne de rette ordene for ikke å trampe i salaten.

Jeg kom i prat med en fremmed dame og hennes 9 år gamle sønn på toget. Hun strøk ømt sin tydelig overvektige sønn på hodet mens hun sukket og sa: "Vi sliter litt på skolen med mobbing og sånt vi skjønner du". Jeg så smerten i øynene på sønnen da hun sa det og jeg kunne føle morens blødende hjerte. Mitt eget hjerte svulmet til dobbel størrelse og sørget for at strupehodet mitt ble presset langt opp i halsen. Hva svarer man til sånt?

"Det var vondt å høre" sa jeg, som sant var.

Så rettet moren seg opp og snakket med fornyet kraft. Stemmen ble stram og kald da hun malerisk beskrev sin sønns hverdag med fargerike penselstrøk. "Tjukken", "homo", "feiten", "valketryne", sa hun mens hun myste og strammet kjeven. Hun skalv lett i den sammenbitte kjeven slik at den enorme dobbelthaken hennes disset mens hun uttrykte sin forakt for mobberne. Sønnen krympet for hvert mobbeord hun siterte, som om de skulle være piskeslag. Øynene hans ble store og bedende mens han fortvilet kikket, delvis bort på meg, og delvis i gulvet. Det var som om han prøvde å si "hjelp meg" og "hold opp" samtidig, og kanskje var det nettopp det han gjorde.
Moren fanget blikket mitt og avsluttet enetalen sin intrengende med: "Barn er ondskapsfulle!"

Hjertet mitt falt som en sten ned fra halsen og ned i magen der det ble liggende og verke som en hard klump. Jeg skulle ønske jeg hadde rukket å holde for ørene på min egen 6-årige datter, og forsåvidt sønnen hennes, så de skulle slippe å få høre et voksent menneskes bitre syn på livet på den måten. Tenk å være barn og få høre at barn er ondskapsfulle!??! Og ikke minst, tenk å være et mobbet barn med en raknende selvfølelse og null selvtillitt, for så å bli opplært til at barn (akkurat som deg selv) er ondskapsfulle?!? Øynene til sønnen spurte stille: "er jeg ond mamma?"

Så som i et sceneskifte rettet moren på nytt seg i ryggen og strøk sønnen nok en gang kjærlig over håret mens hun fortalte at de øvde på å tenke at det var "de" som hadde et problem ikke gutten hennes, men at dette ikke var så lett da han ble veldig lei seg. Jeg så han ble lei seg nå også, fordi hans smerte nå ble delt med en villt fremmed på toget...

"Ja, men det er fint" sa jeg støttende, "man kan ikke mobbe et barn som ikke lar seg mobbe!" Denne setningen har jeg hørt, eller lest et sted, og noe i meg sier at det sikkert er sant, selv om disse barna nok er en sjelden vare.

"Han kan nemlig ikke noe for at han er som han er" proklamerte moren høylytt videre. Så korrigerte hun "VI kan nemlig ikke noe for at vi er som vi er!" Underforstått, overvektige. "Vi er sånn genetisk og vi kan aldri få gjort noe med det!" "HAN kan aldri få gjort noe med det" understreket hun mens hun på nytt strøk ham over håret. Den kjærlige hånden i håret kombinert med de skjebnetunge ordene fikk det til å gå kaldt nedover ryggen på meg! Her står altså en mor og programmerer sin sønn til å tro at han ALDRI kan få bukt med overvekten sin, ved hjelp av en livsløgn hun selv har søkt tilflukt bak, kombinert med et ømt kjærtegn! Et kjærtegn som gir ham den tryggheten han ikke finner noe annet sted enn hos sin mor, noe som gjør hennes ord ennå sterkere!

Mitt eget hjerte har hoppet opp igjen fra magen og plassert seg hardt og dunkende mitt i brystet mitt. "Nei vet du hva!" roper jeg inne i meg, "barn arver ikke overvekt, de arver matvaner!" Men utad smiler jeg et medfølende smil mens jeg forsøker å unngå blikkontakt. Jeg kjenner at jeg skjelver lett og at ørene mine så smått begynner å bli røde av sinne. Så kikker jeg opp og får øye på morens blanke og kjærlige øyne når hun ser på sønnen sin. Kjærligheten hun har for gutten sin ligger tykt utenpå henne og jeg forstår at dette er den eneste form for kjærlighet hun vet om, og den eneste måten hun vet om å vise det på. Jeg får lyst til å omfavne dem begge to mens hjernen min vrir seg for å finne de rette ordene, slik at jeg kan tenne et nytt håp på en måte som ikke støter dem fra meg.

Misforstå meg rett! Jeg mener ikke at han blir lykkelig, mobbefri og selvsikker hvis han bare blir tynn! Langt i fra, men alle som har slitt med overvekt vet hvor vanskelig det kan være å gå på kur etter kur og mislykkes gang på gang. Både psyken og kroppen lider og de til slutt uungåelige livsstilssykdommene blir en manifestasjon på egen utilstrekkelighet og frynsete selvbilde. "Spar barna for dette" har jeg lyst til å rope, "det er så mye lettere å holde seg frisk enn å bli frisk, og det er lettere å holde seg slank enn å slanke seg!" Men munnen min er fortsatt lukket mens det kjennes ut som min egen indre konflikt holder på å rive ut hjertet mitt.

Morens bitterhet forteller meg at hun har kjempet så altfor mange kamper med både sin egen indre nådeløse dommer ,og med dømmende blikk og ukloke kommentarer fra omverdenen. I steden for å spare et lite håp til sin sønn, ønsker hun å beskytte ham som best hun kan ved å få ham til å akseptere sin "skjebne" så tidlig som mulig og gjøre ham hard, slik hun tror hun har blitt hard. De blanke øynene hennes forteller meg at at hun fortsatt er like myk og sårbar som hun allitd har vært, men illusjonen om et hardt skall gjør alt så mye lettere å bære.

Vårt møte drar seg mot slutten og jeg står som fastlåst og stammer litt mens jeg baler med den støyende diskusjonen jeg har gående inni meg. Jeg vil vise at jeg bryr meg, at jeg ikke dømmer og at jeg forstår hvor vanskelig det må være. Samtidig ønsker jeg å røske vrangforestillingene ut av hodene på disse sterke men sårbare menneskene jeg har stående foran meg.

Toget slakker farten og moren og sønnen hennes skal av. De vinker farvel til oss, mens jeg keitet roper "ikke gi opp, jeg heier på deg" til sønnen som svarer med et blekt smil. "Vi sees" sier han, og jeg svarer "vi sees" mens dørene alt er glidd igjen og sjansen for at vi sees igjen forsvinner like fort som toget fjerner seg fra stasjonen.

Tilbake sitter jeg med en tom og hjelpeløs følelse i brystet. Hva nytte har jeg av kunnskapen min og utdannelsen min hvis jeg ikke engang klarer å formidle den til mennesker som trenger den? Sannheten er at jeg ønsker å spre håp, ikke tråkke folk på tærne og det viser seg støtt å være en vanskelig balansegang.

I steden snur jeg meg til min nydelige lille datter, ser henne i øynene og forteller henne at barn IKKE er ondskapsfulle! Barn er vakre små vesener som alle fortjener masse kjærlighet selv om de noen ganger kan gjøre dumme ting. Samtidig gir jeg meg selv et løfte om å fylle min lille håpefulle med så mye god selvfølelse og kjærlighet, at hun ikke i egen usikkerhet føler hun må rakke ned på andre for å hevde seg selv.

Dietten fra H...

2012-09-03T23:27:00.000+02:00

Jeg skal på diett!!

Nå er det ikke snakk om at jeg har satt meg selv på noen slankekur eller liknende, men det er en slags revmatisk diett som forhåpentligvis skal få både utmattetheten, migrena, magen, musklene og leddene mine på rett kjøl igjen.

Jeg har ikke snakket så mye om det på bloggen min for jeg liker å fokusere på det som virker i kroppen min og ikke det som ikke virker. Nå har det seg sånn at formen har gradvis sunket i løpet av de siste par åra. I og med at jeg gikk på en real "overload"-smell i 2010 så har jeg tenkt at mye skyldes dette, men det er allikevel noe som ikke stemmer. Jeg skulle jo bli bedre og ikke værre med tiden.

Nå kan jeg ikke lenger trene slik jeg er vant til fordi jeg for det første blir stiv som en pinne i kroppen og får vondt over alt. For det andre blir utmattet i dagesvis etterpå. Ikke er det gøy å trene heller ettersom resultatene bare har gått hurtig nedover med dårlig pust og syre i musklene etter kort tid.

Og JA, jeg har vært hos lege og tatt alle nødvendige prøver og jeg er ikke helt ferdig med all utredning der ennå. Men jeg er møkklei og føler for å ta saken i egne hender, og ettersom kosthold er mitt felt er det der jeg håper løsningen skal ligge.

I korte trekk dreier denne dietten seg om å unngå det meste som er gøy ;-) he he... Nå liker jeg i grunnen å ha fokus på "hva jeg kan- lista" fremfor "unngå-lista" men dette er altså den listen jeg fikk servert:

Unngå:

Stekt mat og mat som er tilberedt over 100 grader
Rødt kjøtt
Sukker
Meieriprodukter unntatt meierismør
Stivelse unntatt litt ris
Krydder unntatt salt
Nøtter
Kaffe, te og vin (garvesyre)
Sitrus
Fruktjuicer
Hvetemel og spelt
Rug

Jeg kan drikke te uten garvesyre, f.eks. Kamillete, men ikke grønn te da den inneholder garvesyre.

Så hvor har jeg nå fått denne galskapen fra?

Mulig noen vil synes jeg er uforsvarlig når jeg sier hvor jeg har fått rådene mine, men jeg har konferert med lege her også og fått klarsignal! Hadde jeg ikke hatt min utdannelse ville jeg konferert med en ernæringsfysiolog også for ikke å risikere å gå tom for visse næringsstoffer.

Mannen som ga meg disse rådene er en såkalt Medisinsk Intuitiv som har hjulpet mange mennesker og så vidt jeg har forstått har han også flere suksesshistorier fra Haukeland sykehus å vise til også.

Jeg liker jo å tro at jeg har et åpent sinn og selv om mye av dette strider med min forskningsbaserte utdannelse og min kritiske sans, velger jeg altså å gi det et forsøk.

Så hvor lenge skal altså denne galskapen holdet på? Jo i 6 - 9 måneder!!! Og helt ærlig, akkurat nå kjennes det ikke ut som om jeg kommer til å holde ut særlig lenge...

Idag lagde jeg smørdampet laks med basilikum og hvitløk med smørdampede grønnsaker og et par skjeer fullkornsris til. Vill og gal som jeg er dro jeg til med litt seltin på toppen!! Dette høres jo lekkert ut, men jeg må si at jeg var overrasket over hvor mye jeg savnet å steke fisken. Og ærlig talt, kokte grønnsaker er virkelig ikke appetittvekkende uansett om de er smørdampede og fortsatt sprø i midten.

Slik det ser ut nå så blir det middagene som kommer til å by på de største utfordringene fremover da jeg ikke klarer å se for meg lekre retter med kokt kylling i uendelige variasjoner. En annen utfordring er å lage middag som hele familien har lyst til å spise.

Her jeg sitter nå føler jeg meg heller litt motløs i forhold til hele prosjektet. Bønner og linser er ikke noe jeg får i hverken datteren min eller mannen min og jeg har en følelse av at dette blir en sterk alternativ proteinkilde fremover. En annen grunn til motløsheten er at jeg i de siste åtte dagene har hatt seks migrenedager, inkludert i dag. Sånt tar på og gjør en sliten, og det er ikke noe godt utgangspunkt for å starte på et nytt prosjekt, men venter jeg lenger nå blir det ikke noe av!

Derfor bretter jeg opp ermene og gyver løs på prosjektet og satser på en bedre dag i morgen :-)

Når migrenen banker på (bokstavlig talt)

2012-09-01T00:18:00.000+02:00

På mandag ettermiddag kicket et av mine sedvanlige migreneanfall inn igjen! Jeg hadde ikke "tid" til å kule´n akkurat da men var glad for at migrenemedisinen virket på tross av at jeg stresset av gårde med lunsjsmoothien min i hånda, for å rekke et møte med en ny kunde. På kvelden kommer den sedvanlige sjokoladetrangen som jeg ofte får ved migrene... godt vi ikke har noe i skapet ;-)

På tirsdag morgen begynner hodet og dunke igjen og jeg tar en ny migrenepille. Denne gangen virker den bare halvveis. Dvs. at jeg klarer å sitte oppreist og bevege meg litt rolig rundt om kring men ellers ikke fungerer til så mye mer. Allikevel gnager min dårlige samvittighet meg i magen ettersom jeg nå bare "surrer bort dagen"!!! #flinkpike

Etter et par timer kan jeg da forsøke en pille til men da har jeg makset ut dosen min hvis ikke jeg har lyst til å pådra meg leversvikt i tillegg. For å si det sånn så spiste jeg store mengder Ibux den kvelden.

Samtidig MÅ jeg nå ha noe digg, helst sjokolade men i denne tilstanden duger alt som er lettopptakelige karbohydrater!! Fant noen gamle nachochips i skapet og dyttet innpå det som var igjen i posen, selv om migrena nå har gjort at smakssansen min er helt på tur og jeg får lyst til å krydre dem med chili og
grillkrydder, noe dypping i sweet chilisaus løste i en håndvending! Nå har jeg litt dårlig samvittighet både for junkfood-inntaket òg for at jeg ikke har utrettet noe fornuftig i dag. Ekkel ekkel følelse

Onsdag morgen er jeg fin igjen, juhuuu!!! Men på vei til toget for et lunsjmøte i byen aner jeg en bitteliten kniv i hjernen igjen som hugger i takt med pulsslagene mine. Jeg overhører kniven og tenker at det sikkert går over snart. Det er sikkert bare "rester" etter gårsdagens hodepine som snart vil forsvinne. Jeg har heller ikke tid til å være syk i dag også da jeg MÅ ta igjen for at jeg var så ineffektiv i går.

Møtet blir fryktelig kort kan du si, og jeg orker ikke å spise lunsj allikevel så da er jeg snart på vei hjem til sengen.. igjen. Ettersom jeg har makset ut dosen min på migrenemedisiner må jeg vente til det har gått 24 timer til jeg kan forsøke meg på en ny pille. Laaaaange timer i mørket på soverommet mens jeg teller ned timene til klokka er fem samtidig som jeg irriterer meg over gravemaskinen på utsiden, naboens tunge hæler i gulvet, naboens musikk, naboens evige nedtrekking i toalettet, naboens slamring med dører etc. ALT lager intense dønninger i hodet mitt.. Jeg fabler om overnaturlige krefter som gjør meg i stand til å sende onde hypnotiske meldinger opp til naboen via telekinese, men slipper tanken straks da kraftanstrengelsen bare gir meg mer vondt i hodet!!

Klokka blir endelig (nesten) fem og jeg tar en ny pille og hurra den virker nesten helt! Jeg er klar for foreldremøte på skolen og bør egentlig rydde hele huset, støvsuge og vaske før barnevakt-bestemor kommer om ca 10 min...

Jeg kan herved konstatere at å møte opp på foreldremøte i solbriller (inne), og med zombiliknende bevegelser, ikke tar seg godt ut...

Etter møtet kommer jeg på at jeg ikke har spist hele dagen og hiver meg viljeløst over bestemors medbrakte godsaker av pølser og konfekt... Jeg tenker at jeg i morgen helt klart er tilbake på høygrønnsakskostholdet mitt igjen og sikkert er frisk nok til å trene litt igjen.

Torsdag morgen er jeg helt fin i hodet og fyker glad av gårde til en MR-undersøkelse jeg har stått i kø for i to mnd. Vel hjemme igjen kjenner jeg brått noen altfor gjenkjennelige hugg i venstresiden av hodet og velger å late som om jeg ikke har lagt merke til det. Jeg NEKTER å ha mer vondt i hodet nå!! Halvparten av smerten sitter i min egen overbevisning om at det kommer til å bli vondt, tenker jeg og forsøker på selvhealing via en blanding av selvhypnose og fornektelse.

Det var dessverre ikke noen særlig lur taktikk ettersom migrene tydeligvis ikke lar seg påvirke hverken av selvhypnose eller fornektelse. Ettersom jeg nå er overbevist om at dette MÅ være "rester" fra gårsdagens migrene og at anfallet nå er nødt til å snart være over, venter jeg med pilla og blir igjen sittende i sofaen uten å være sjuk nok til å måtte ligge men samtidig ute av stand til å få gjort noe som helst fornuftig. Ikke får jeg trent og ikke får jeg skrevet de artiklene jeg burde! Samtidig gjør forskningsartiklene, jeg nå forsøker å lese, meg helt deppa over tilstandene her i verden. Hva kan vel lille jeg gjøre for å redde verden?? Jeg vurderer sterkt å begynne å jobbe med noe meningsløst, kassa på Rimi kanskje? Det er iallefall betalt jobb og jeg er ferdig når klokka sier jeg er ferdig...

Jeg henter ungen på skolen og må legge inn årene midt under middagslagingen. Inn med en ny pille og en hvil på sofaen mens tacogryta blir stående for seg selv på svak varme og bli til en herrrrrlig halvsvidd tykk grøt. Ettersom jeg handlet middag på stigende migrenerus var det kun èn ting som sto i hodet mitt i butikken: høykarbomat med mye smak!! Pulverpose med tacogryte og tacochips...!! Jeg som er så påpasselig med å ikke spise noe særlig prosessert mat blir altså forvandlet til et karbomonster uten egen vilje under migreneanfall! Ettersom jeg nå er helt uten viljestyrke ser jeg det strengt tatt nødvendig å spise bestemors is-rester i frysern til dessert! Ungen er henrykt og jeg har en mistanke om at hun gjerne hadde sett at jeg hadde migrene enda oftere...

Så da sitter jeg her i dag, fredag, migrenefri og sikkert halvannen høykarbokilo tyngre og lurer på hva godt som kom ut av denne runden. Dèt var faktisk ikke så lite:

Ingenting er så viktig at det ikke kan vente
Jeg dør faktisk ikke selv om huset står på huet når det kommer folk
Verden går ikke under selv om jeg må melde avbud
Man nyter godt av at mannen trår til med ekstra innsats når fruen svikter
Masse deilig omsorg fra avkom som plutselig får til mange til som mor vanligvis må hjelpe til med.
Deilig omsorg og kjærlighet fra venner som ønsker god bedring <3 li="li" nbsp="nbsp">
Bekreftelse på at min irritable tarm ikke liker søppelmat... (!)
Bekreftelse på at mitt ustadige blodsukker ikke liker høykarbo!
Spikermatta var et skikkelig godt kjøp!!
Iskrem KAN være skikkelig nødvendig innimellom tross alt
Mindre vondt i ledd og muskler etter å ha ligget så mye (..tvilsom?)
Man får en nødvendig påminnelse om å senke skuldrene innimellom
Livet skal nytes når man kan det
Det går over!!!!!
Jeg er helt alright!!

Hvis du lurer på hvordan den siste der dukket opp, kan jeg bare si at å ligge i et mørkt rom å ha vondt i timevis gjør noe med en! De dårlige sidene kommer tydelig frem for å si det sånn, men å møte seg selv på et mørkt sted gjør det også mulig å ta noen valg og å tilgi seg selv. Å gruble over sine egne utilstrekkeligheter skaper bare ny hodepine så løsningen gir seg egentlig selv. Tilgi deg selv og unngå mer hodepine!

Kanskje alle burde hatt noen time-outer inne imellom for litt sjelegransking!! Å se sine mørkeste sider gjør jo at man kan gjøre noe med dem, ha et bevisst forhold til dem og forsøke å endre noe og bli et bedre menneske!!(?)

Ha!! På det grunnlaget kan jeg derfor konkludere med at folk som lider av migrene helt sikkert er bedre mennesker enn røkla! ...eller.?

Gluten, skadelig for ALLE?

2012-08-27T01:11:00.002+02:00

Foto: Anki Helgor

Jeg leste nylig en artikkel i GreenMedInfo etter at den den spennende bloggen Saras Verden hadde postet den på sin blogg. Artikkelen er skrevet av Dr. Rodney Ford, spesialist i mage- og tarmsykdommer hos barn. Nå synes jeg Dr. Ford er ganske bombastisk i sine uttalelser nå han skriver om "beviser". Det er allikevel veldig interessant lesning, særlig for oss som har kjent på kroppen selv at kornmat gir store plager, selv uten en cøliaki-diagnose.

Mange udiagnostiserte cøliakere

Dr. Ford påstår at for tyve år siden var det nesten ingen som hadde hørt om ordet ”gluten”. Dette har endret seg drastisk de senere år da de fleste i dag vet at gluten er et stoff i hvete og andre kornsorter.

Videre sier han at for 40 år siden avviste størsteparten av den amerikanske medisinstanden tanken om sykdommer fremkalt av glutenproteinet.

Foto: Anki Helgor

Mye har skjedd siden da. I dag viser studier at minst èn av hundre har tarmforandringer som følge av gluteninntak. Det antas også at den udiagnostiserte delen av befolkningen er mange ganger så høy som den diagnostiserte. Dette betyr altså at for den ”oppleste og vedtatte” sykdommen Cøliaki, er det antageligvis fem til ti av hundre som til enhver tid innehar sykdommen. Da er ennå ikke de siste års forskning på gluten-intoleranser og glutensensitivitet tatt med i regnestykket.

Glutenallergi, glutenintoleranse og glutensensitivitet

Cøliaki er e sykdom som ubehandlet vil føre til at tarmtottene brytes ned og bl.a. fører til feilernæring og sterke plager hos den syke. Ettersom cøliaki er en immunmediert sykdom, dvs. at immunforsvaret reagerer med å lage antistoffer som vi kan måle i blodet, så er denne lidelsen grei å ”svelge” for legestanden ettersom den er såkalt målbar.
Glutenintoleranser derimot er vanskeligere å diagnostisere ettersom det ikke finnes såkalte målbare data på disse. Uansett finnes det en rekke medisinere og mage-tarmeksperter som mener at glutenholdige varer er skadelige for alle mennesker, selv de uten noen form for symptomer. Når vi tar med i betraktningen at mange såkalt ”ekte” cøliakere er helt symptomfrie på tross av at halve tarmoverflaten deres er ødelagt viser jo dette at symptomer alene ikke kan være med på å bedømme hvorvidt en lidelse er skadelig eller ikke på menneskekroppen.

Nå har det dukket opp et nytt begrep, glutensensitivitet som jeg antar også dekker glutenintoleranse. Det innebærer en overfølsomhet for glutenproteinet som strekker seg fra kognitive utfordringer til faktiske endringe i nervesystemet, både med og uten endringer i tarmtottene.

Korn – ikke menneskeføde

Årsaken til at cøliaki i det hele tatt eksisterer finner jeg personlig åpenbar. Vi er ikke designet til å spise korn fra naturens side. Korn inneholder noe som kalles for "antibeitestoffer" som våre mager ikke har enzymer til å bryte ned i rå tilstand. Vi må altså bearbeide kornet for å kunne nyttiggjøre oss det.

Personlig synes jeg det er litt merkelig å skulle basere kostholdet til en hel befolkning på en matvare vi ikke har kunnet nyttiggjøre oss i naturlig form, før nyere tid (evolusjonsmessig sett) I løpet av de siste 50 år har antallet cøliakere hatt en firedobling. Hvordan kan dette ha seg? Personlig tror jeg det er en rekke sammensatte faktorer som ligger til grunn, men spesielt disse tre:

Vi er ikke designet til å spise korn fra naturens side!
Foredling av kornsorter (spesielt hvete) med bakeegenskaper og ikke ernæring som hovedmål
En stadig økende mengde tilsetningsstoffer i matvarer som totalt sett belaster immunsystemet og kroppen generelt og gjør oss mer mottakelige/mindre motstandsdyktige mot andre ting vi ikke tåler (som gluten)

Punkt nr. 3 er et velkjent og anerkjent punkt innen allergi- og intoleransevitenskapen. For eksempel ved melkeallergier er det vanlig at vedkommende har utslett (særlig i kinnene) som kun dukker opp, eller forverres, når personen får en infeksjon eller liknenede. I praksis betyr dette at dersom du får utslett eller andre gjentagende plager hver gang du er syk, men er fri fra disse ellers, er det en stor sannsynlighet for at det er noe i kosten din du reagerer på. Dette er stoffer som immunforsvaret ditt klarer å holde noenlunde i sjakk (symptomfri) når du er frisk men som blusser opp når immunforsvaret ditt er opptatt på annet hold, som å krige i mot virus og andre mikrober under en infeksjon.

Piller og vaksiner til folket!

Dr. Ford peker i sin artikkel på en hårreisende realitet som kan vise seg å få flere følger enn vi nå kan forstå. Han forteller at det nå forskes på en vaksine eller annet medikament som skal ”kurere” cøliakere for sin glutenallergi!?! Er det noe verden trenger nå så er det vel flere piller mot sykdommer som lett kan kureres ved å slutte å stappe innpå naturstridig mat(?) Ærlig talt, cøliaki er et utbredt problem og med det tempoet sykdommen øker i omfang ser det ut til å ramme en halv verdensdel innen overskuelig fremtid. Bare i USA er det på skrivende tidspunkt over 3 millioner cøliakere. Å ”kurere” disse med piller skaper minst et par nye bekymringer hos meg:

Skal vi virkelig ”løse” ennå et problem med å gi enda større makt til den farmasøytiske industrien? Vi vet jo at denne industrien gjør seg rik på vår sykdom og er kun ute etter å lindre symptomer, ikke kurere sykdommer!
Vaksiner har jo vist seg å by på uante problemer selv om både myndighetene og legemiddelindustrien har sverget på at den er trygg.
Alt som har en virkning har en bi-virking! Det er kjent innen farmakologien at har et medikament en effekt så har den også en bieffekt. Bivirkninger løser industrien oftest med å skape nye medikamenter mot de nevnte bivirkningene, som igjen skaper nye bivirkninger… (Seneffekter av disse giftstoffene blir ikke kartlagt før det er for sent)
Den farmasøytiske industrien har her et snevert fokus på tarmtottforandringer og immunologisk respons. Hva med listen over alle de ikke-immunmedierte plagene (plager som ikke involverer immunforsvaret) som strekker seg til over 100 ulike lidelser?

Problemet med punkt 4 er at denne sorten plager ikke er målbar i like stor utstrekning som en immunrespons og er derfor ikke like anerkjent av flertallet innenfor medisinsk forskning.

Foto: Anki Helgor

Autoimmune sykdommer og skader på nervesystemet

Videre viser Dr. Ford til ny forskning som antyder sammenhenger mellom gluten og autoimmune sykdommer. Det finnes mer enn 100 forskjellige typer autoimmune sykdommer som for eksempel Multippel sklerose (MS), diabetes type 1, Ulcerøs colitt og selvfølgelig cøliaki.

Autoimmunitet betyr egentilg at kroppens eget forsvarsystem, immunforsvaret, går løs på kroppens eget vev. Dersom det skulle vise seg at gluten faktisk er en trigger for denne type sykdommer vil det være liten hjelp i å ”immunisere” en hel befolkning mot cøliaki ved å pumpe den full av piller og vaksiner.

I en studie gjort av Fasano i 2006, http://www.direct-ms.org/sites/default/files/Fasano%20Celiac%20other%20autoimmune%20disease.pdf hevder forfatteren at sykdomssammenhengen mellom cøliaki og andre autoimmune sykdommer tydelig er etablert, og at en vedvarende immunprovokasjon fra ikke-kroppsegne antigener (antigen=noe som trigger immunforsvaret til å angripe) kan ansees som nødvendig for å opprettholde en slik prosess. Gluten er et slikt antigen! På godt norsk betyr dette altså at forfatterne har kommet frem til at det er sannsynlig at inntak av gluten fører til at autoimmune sykdommer utvikles lettere. Dette uten at cøliaki er involvert!

Interessant studie på Glutensensitivitet og MS:

http://bmlab.no/filestore/Nyheter/Glutensensitivitet_MS.pdf

Som om ikke dette er nok påpeker Dr. Ford at en rekke andre studier viser at gluten påvirker hjernen, nervesystemet og sinnet vårt. Det er funnet sammenhenger mellom gluten og schizofreni der gluten har gjort skader på det autonome nervesystemet. (Autonom= selvstyrt, altså det nervesystemet som styrer nerveimpulser til og fra hjertet og andre indre organer) Les den oppsiktsvekkende studien her: http://bmlab.no/filestore/Forskningsartikler/KalaydijanAEetal.TheglutenconnectionschizophreniaandCD.ActaPsycScand2006.pdf

De samme forfatterne har skrevet en "Personal View" om gluten og dets påvirkning av hjernen som er verdt å lese hvis du vil vite mer:

http://bmlab.no/filestore/Forskningsartikler/Hadjivassiliouetal.Glutensensitivityfromguttobrain.Lancet2010.pdf

En annen studie viser også sammenhengen mellom gluten og nervesystemet der forfatterne går så langt at de konkluderer med dette: "Glutensensivitet er en systemisk autoimmun sykdom med nevrologiske manifestasjoner som eksisterer både med og uten forandringer i tarmtottene. Sykdomsforløpet inkluderer et immunologisk angrep både på sentralnervesystemet og det perifere nervesystemet med skader på nervecellene til følge". Les studien i sin helhet her: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21796607

Videre er det andre studier igjen som viser at glutenproteinet binder seg til de samme reseptorene som opiater (opiumliknende stoffer) som igjen fører til avhengighet. Dette på lik linje med sukker og andre høyglykemiske varer som hvetemel. Hvetemel gir her altså "dobbel" effekt!

Hva skal skje med brødnasjonen Norge?

Så hvor vil jeg hen med dette?
Skal vi kalle en hel nasjon brødforgiftet, og sette den på glutenfri diett med forbud mot pasta, pizza, boller og brød? Skal vi gi slipp på grovbrødskiva vår med brunost, selve symbolet på vår norskhet? Det aner meg at det vil dukke opp noen protester!

Det kan nok virke som et noe drastisk tiltak å gjennomføre sånn over natten, men jeg er ganske sikker på at myndighetene må ta de interessante forskningsresultatene til etteretning i fremtiden. Vi må komme opp med en løsning som fungerer både for menneskekroppen, bøndene og økonomien for det er ikke tvil om at det ligger mye politikk bak brødspisingen vår! Myndighetenes anbefalinger om å spise 55% av energien vår daglig fra karbohydrater, og da fortrinnsvis fra grovt korn, er ikke bare en ernæringsmessig anbefaling, men har også et økonomisk og politisk utgangspunkt. Dette betyr at det ikke nødvendigvis er din helse som står i fokus når anbefalingene om hva du skal spise lages, her ligger det mye mer bak og dessverre teller penger ofte mer enn helse.

Uansett står våre tradisjoner og myndighetenes anbefalinger i sterk kontrast til det som her nettopp har blitt presentert, og det vil nok ikke gå hjem uten motstand med det første. Dr. Ford starter sin artikkel med et sitat av Schopenhauer som jeg synes treffer godt med tanke på menneskets evne til å omfavne endringer og ny informasjon. Dette sitatet forteller oss akkurat det jeg tror vi vil kunne forvente av reaksjoner på dette feltet fremover, og derfor vil jeg avslutte med det:

"All truth passes through three stages. First, it is ridiculed. Second, it is violently opposed. Third, it is accepted as being self-evident."

Arthur Schopenhauer, German philosopher (1788 - 1860)

Melon- og jordbærslush til varme dager

2012-08-18T19:54:00.000+02:00

Denne slush-isen er kjempelett å lage og du trenger utrolig få ingredienser for å få et fantastisk deilig å forfriskende resultat!

Du trenger:

0,5 båt vannmellon (sånn vanlig melonbåt man får kjøpt ferdig oppskjært i butikken)

5 passelig store jordbær

1 dl vann

1-2 dl eple- eller appelsinjuice

Blender eller stavmikser!

(Jeg brukte en hel båt vannmelon og 10 jordbær og brukte resten til å lage smoothie og ispinner)

Vask alle ingrediensene og skjær av kantene på melonen og kjør i blender til en tynn suppe. Hell oppi isbitformer og sett til frysing.

Når de er frosne tar du dem ut og heller dem tilbake i blenderen sammen med isbitene, vannet og juicen.

Kjør alt i noen sekunder til en grøtete masse og hell på glass! Vips så er den ferdig til servering!

NYT!!!

Mild og mettende lunsjsmoothie

2012-08-18T19:48:00.000+02:00

Da jeg lagde ispinner og slush-is av melon og jordbær, delte jeg oppskriften i to og lagde litt av hvert, både smoothie, ispinner og slush-is! Halvparten til is og slush, og halvparten til smoothie

Jeg brukte en hel vannmelon-båt og ca 10 jordbær. Så brukte jeg ca halvparten på hver oppskrift. Dvs. halvparten til smoothien og halvparten til både slush-isen og ispinnene. Ispinnene er så små at det blir plenty til overs til å lage slush.

Du trenger:

0,5 båt vannmellon (sånn vanlig melonbåt man får kjøpt ferdig oppskjært i butikken)

5 passelig store jordbær

3 tomater

1 avocado

Blender

Vask tomatene godt og skjær bort stilken på før du putter dem oppi blenderen. Dersom du hakker tomatene i små biter "hjelper" du blenderen litt i gang ved at det blir mer væske i beholderen.

Skjær deretter vekk yttersidene på vannmelonen før du kutter denne opp i biter.

Skjær av ca. 0,5 cm av hver side

og skyll melonen først

Vannmelon er yndet sted for salmonella å yngle. Dessuten vet man ikke helt hygienen til butikken som har skjært melonen i båter. Skyll derfor

melonen og skjær av den ytterste halve centimeteren før du skjærer vannmelonen opp i mindre biter og har den i blenderen.

Vask jordbærene før du putter dem i blenderen. Husk at dersom du ikke kjøper økologisk så er det alltid rester av sprøytemidler og andre toksiner som ikke bør puttes i munnen. Særlig er de små kroppene til barna følsomme så skyll bærene godt. Det kan også være rester fra gjødsel som inneholder bl.a. E-coli bakterier som kan gi barn nyresvikt ved infeksjon, dette gjelder også de økologiske så skyll disse også.

Skjær avocadoen i to rundt stenen og ha ut kjøttet med en skje. Bland alt sammen til en deilig kremet smoothie. Pynt med et par bringebær!

Denne smoothien blir veldig mild og rund i smaken. Ønsker du mer sprut i smaken kan du tilsette litt ingefær eller sitrus av noe slag. NYT!

Melon- og jordbæris til de minste (..og litt til de store)

2012-08-18T19:38:00.000+02:00

Jeg hadde egentlig planer om å lage meg en smoothie men så kom jeg på at hvis jeg stoppet halvveis i prosessen så kunne jeg jo fryse ned noe til is!! Disse augustdagene har jo vært så deilige og varme her på østlandet (på tide vi fikk se sola litt i sommer...) så det kunne passe med litt sunn og deilig saftis!

Du trenger:

Skjær av ca. 0,5 cm av hver side
og skyll melonen først

0,5 båt vannmelon (sånn vanlig melonbåt man får kjøpt ferdig oppskjært i butikken)
5 passelig store jordbær
Blender eller stavmikser!

(Jeg brukte en hel båt vannmelon og 10 jordbær og brukte resten til å lage smoothie og slush-is)

Vannmelon er yndet sted for salmonella å yngle. Dessuten vet man ikke helt hygienen til butikken som har skjært melonen i båter. Skyll derfor
melonen og skjær av den ytterste halve centimeteren før du skjærer vannmelonen opp i mindre biter og har den i blenderen.

Viktig!! Vi nordmenn synder veldig når det gjelder jordbær og skylder på at jordbærne blir vassne hvis vi vasker dem. Dette er ikke tilfellet hvis du heller jordbærene utover et papirhåndkle og lar de tørke der. Dessuten i en blender vil du ikke merke om de ikke er faste i fisken før knivene hugger dem opp ;-) Husk at dersom du ikke kjøper økologisk så er det alltid rester av sprøytemidler og andre toksiner som ikke bør puttes i munnen. Særlig er de små kroppene til barna følsomme så skyll bærene godt. Det kan også være rester fra gjødsel som inneholder bl.a. E-coli bakterier som kan gi barn nyresvikt ved infeksjon, dette gjelder også de økologiske så skyll disse også.

Når alt er skylt og oppskåret fyller du opp i blenderen og kjører alt sammen til en tynn suppe. Hell den over i ispinneformer og sett til frysing.

Dersom du vil ha en mer intens smak kan du tilsette 1 - 2 dl eplejuice eller litt sukrin. Disse blir også helt nydelige med en dråpe lime :-)

Jeg hadde masse til overs som både ble til smoothie, pluss at jeg helte noe over i isbitformer og frøs ned for å lage slush-is senere :-)