Ola Kristian Johansen

Hurra for samboeren min

noreply@blogger.com (OlaKristianJohansen) — Sat, 28 Jan 2012 21:53:00 +0000

Jeg er så utrolig fornøyd med den nye samboeren min. Ikke ringer hun min mor å snakker dritt om meg når vi krangler, vi krangler nesten ikke i det heletatt. Hun er litt sjalu, men ikke så sjalu at hun krever at jeg skal kutte forbindelsen med andre kvinner. Ikke nekter hun meg å finne på noe med gutta heller, selv om hun er misfornøyd med å ikke få være med. Hun henger aldri med hue lenge av gangen og er tilsynelatende alltid glad for å se meg. Ikke ødelegger hun tingene mine når hun blir sur heller. Hun nekter meg aldri en klem når jeg trenger det. Mat kan hun ikke lage, men hva gjør vel det med alle disse egenskapene? Hun er ikke så værst å hvile øynene på heller.

Her er bilde av henne ♥

* Neste gang lover jeg å blogge om noe mindre trivielt

Lavoturist

noreply@blogger.com (OlaKristianJohansen) — Fri, 20 Jan 2012 00:07:00 +0000

Ein hælv rein i rompa
Svætt
Lom på mark og dupp
Tjokkt av røyk å itjnå pepper.
Dåli me luft, men desto meir nærhet.
Intetanende om våpenskap, kornåker og kråk
Etterretning og helikopter
Itjnå fesk

JulGodJulGodJul

noreply@blogger.com (OlaKristianJohansen) — Wed, 21 Dec 2011 11:48:00 +0000

Nå skal julen snart ringes inn atter en gang. Etter snart to måneder med marsipangriser og kjøpepress skal de fleste av oss snart gå til bords å spise et velsmakende julemåltid i godt lag. Kakemåltidet etterpå kan vel kanskje preges litt av den såkalte "smørkrisa" - for de som ikke evner å gjøre noe så enkelt som å lage smør av fløte eller rømme. Håper ingen andre får oppleve hvor vanskelig det er å ha brød, men mangle riktig smørtype.

Samvittigheten er på topp. Nå har vi brukt penger på de vi er glade i og gjerne gitt en skjerv til humanitære formål. At 200 000 norske barn gruer seg til jul pga alkoholkonsumet til de nærmeste, eller at 40% av de tvangsinnlagte mangler bolig er selvfølgelig trist, men det kan vel ikke vi gjøre noe med uansett? At laksen som spises i romjula er produsert i miljøfiendtlige oppdrettsanlegg er det vel heller ikke noe å gjøre med, for vi må vel nesten kjøpe den?

Jo, vi kan faktisk gjøre noe med dette igjennom hvordan vi signaliserer resten av året, igjennom hva vi bruker penger på og hvilke holdninger vi applauderer. Men, det får vente til nyttårsaften - da ordner vi et nyttårsforsett. For de fleste av oss har jo om ikke selv, så i alle fall hørt om noen som kjenner noen som har overholdt et nyttårsforsett. Skål godtfolk!

PS: Du kommer et langt stykke på vei med å gi noen en klem :-)

Vern om Lensmannskontorene

noreply@blogger.com (OlaKristianJohansen) — Mon, 19 Dec 2011 21:49:00 +0000

Effektiviseringstankegangen i offentlig sektor er sterkt inspirert av New Public Management-filosofien. Dette har bidratt til å brutalisere store deler av det norske arbeidslivet ved hjelp av Taylorisme, sentralisering og konkurranseutsetting av deler av det offentlige tjenestetilbudet. Nå er det politiet som skal "effektiviseres". Dette medfører en uthuling av distriktskontorenes funksjon, fordi fler og fler oppgaver sentraliseres da det antas at det er mer effektivt at samme person/kontor har ansvaret for en oppgave de er spesialisert til å gjøre.

Nå pågår det en prosess der oppmøtested for vaktstyrken og etterforskerne skal endres, de sivile som jobber i politiet vil også bli flyttet. Det vurderes om det skal være tre eller to kraftsenter, der flere ansatte innen politietaten skal jobbe sammen i et større miljø, og dra nytte av hverandre. Det virker sikkert at Namsos og Nærøy skal være slike kraftsenter, men det er usikkerhet om Grong. Om Grong ikke får et slikt kraftsenter må foreksempel politibetjentene på Snåsa og Lierne kjøre helt til Namsos for å møte på jobb. For de politibetjentene som er ansatt i disse kommunene vil dette medføre mye pendling og slik sett en betydelig forlengelse av arbeidsdagen. Dette vil sannsynligvis kunne medføre at færre politi vil bosette seg i bygdene hvis oppmøtested blir et annen sted.

Det har lenge vært en sentraliseringsprosess i politiet, og flere arbeidsoppgaver ved de lokale kontorene har blitt flyttet til andre steder. Passutstedelse skjer for eksempel ikke lengre ved Snåsa og Lierne, og publikum må dra enten til Grong eller Steinkjer for å få utført denne tjenesten. Også lotteri og prøveskilt er andre oppgaver som enten har blitt nettbasert eller overført til trafikkstasjonen. På den operative siden er det også en uheldig utvikling. Før var det reservetjeneste og politifolket hadde vakt hjemme slik at de kunne rykke ut ved hendelser i nærheten av sin bopel. Dette var ikke fullkomment, men sentraliseringen fører til at politiet kommer senere frem. Om det skjer for eksempel en trafikkulykke i Sørli, møter politiet ofte ambulansen på tur bort fra stedet, mens brannmannskapene dirigerer trafikk og tar seg av skadestedet. Ventetiden på bistand fra politiet er allerede så lang at folk i distriktene føler seg utrygge.

Om dette får utvikle seg er det lett å tenke seg at folket vil ta saken i egne hender. Konsekvensen kan da bli økt grad av selvtekt og borgervernlignende allianser. Det er ikke til å feie under teppet at det er en vesentlig risiko med å la folket ta loven i egne hender. Det er vel også en av de grunnleggende årsaken til at vi har politi - nemlig at det er uhildede utenforstående med spesialkompetanse som skal håndheve loven. Politiet i bygdene kjenner sine innbyggere - dette fører til trygghet for alle parter, og at saker kan løses uten fordyrende og kriminaliserende rettsprosesser.

Desto fler funksjoner som fjernes fra det lokale lensmannskontoret jo mindre blir legitimiteten for lensmannskontorets eksistens. Dette er en distriktsfiendtlig sentraliseringspolitikk som kan bidra til utrygghet og i verste fall til lovløse tilstander i bygdenorge. Jeg er ikke først og fremst bekymret for at det ikke skal bli tatt nok fartssyndere eller hasjrøykende ungdommer, men jeg er alvorlig bekymret for det at den samfunnsmessige konsekvensen av en redusert politiberedskap i distriktene kan bli økt kriminalitet, mer utrygghet blant folket og selvtekt.

Er omskjæring nødvendig for religionsfriheten?

noreply@blogger.com (OlaKristianJohansen) — Mon, 12 Dec 2011 18:37:00 +0000

Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen har sendt ut på høring et forslag om at omskjæring kan foretas ved norske sykehus, som del av det offentlige helsetilbudet. Det er strid i regjeringa om spørsmålet, og et av de fremskutte argumentene for er at kjønnslemmlestelse av barn er en del av religionsfriheten (1). Et annet argument for er at mange av de ca 2000 (pr år) gutter som utsettes for omskjæring får inngrepet gjennomført av "ukyndige"(2).

Omskjæring kan skade menns sexliv. Tre ganger så mange menn som er omskåret rapporterer om gjentatte problemer med orgasme (3). Jeg er forøvrig av den oppfatning at det er en mening med at vi er skapt slik vi er skapt, men jeg strekker meg gjerne til at vi kan utføre inngrep dersom forhuden er for trang slik at det skaper problemer.

Her har jeg sakset to uttalelser fra omskjærte menn i et diskusjonsforum (4):
1 "Av Anonym den 10/02/2011 - 22:27
- Min penis på fullstendig ødelagt etter omskjæring. Fått dårlige tilbakemeldinger fra damer etter at jeg gjorde dette og mistet all selvtillit. Den ser mindre ut også, men renslig skal det visstnok være. Angrer uansett bittert. var bedre å leve med litt trang forhud tross alt."
2 "Av Tja! den 10/02/2011 - 23:55
- den enkleste veien til økt hygiene i munnhulen er å trekke alle tennene. Men er det særlig lurt?
Selv ble jeg frarøvet forhuden som baby, så jeg vet ikke hvordan det er å ha forhud. Men jeg har lest at ca. 20,000 nerver ødelegges ved en omskjæring, og at forhuden er mannens mest erogene sone. Så om jeg hadde møtt igjen barnelegen som lemlestet meg, ville jeg ikke ha nølt et sekund: Jeg hadde drept ham! Det mener jeg i fullt alvor."

Vi må aldri komme dit at det er religionen som skal legge premissene for norsk lovgivning og eller helsetilbud. Alle skal få tro på det de vil - forutsatt at det er innenfor våre demokratisk vedtatte lover. Vi må heller ikke komme dit at en ugjerning skal gjøres lovlig om den får stort nok omfang. Religiøse ritualer som skader enkeltmennesket må aldri bli tillatt fordi at gjerningsmennene ikke skal kriminaliseres. Vi må snarest iverksette strenge straffereaksjoner mot de som utfører slike inngrep uten den nødvendige kompetanse.

_____________________________________________________________

Etter at dette (5)innlegget ble publisert i Klassekampen fikk jeg flere mailer fra ukjente som takket meg for innlegget, så det er tydelig at temaet engasjerer.

Rå-dyr-wok

noreply@blogger.com (OlaKristianJohansen) — Tue, 29 Nov 2011 13:09:00 +0000

Jeg er litt matlei å har derfor komponert en spennende viltrett av kjøtt fra dyr jeg selv har skutt, egenprodusert seterrømme og selvdyrkede poteter. Det tar ca 20 minutter å lage dette.

Ingredienser:
7 poteter
ca 200 gram indrefilet av rådyr (annet mørt kjøtt kan også brukes)
ca 100 gram kantarell eller annen skogsopp (jeg manglet det å brukte champinjonger).
2 gulerøtter
litt brokkoli
noen minimaiser
litt vannkastanje
litt pastinakk
salt, pepper og basilikum

Skjær potetene i båter å legg de i en ildfast form. Bak potetene i stekeovn ved 220 grader i ca. 15 minutter.

Skjær opp grønnsakene og kjøttet. Brun kjøttet og tilsett først sopp, så grønnsakene. la alt steke seg sammen i 5-7 minutter.

Saus:
1 fed hvitløk
2 ss chanpinion
2 dl sæterrømme
0.5 dl husholdningssaft (det er sikkert bedre med rød vin men saft funker).

Finhakk løk og sopp. Stek løk og sopp godt sammen, tilsett safta og la det koke litt ned. Ha i rømmen og la det småkoke i ca. 5 minutter. Smak til med salt og pepper.

Makt forplikter

noreply@blogger.com (OlaKristianJohansen) — Mon, 28 Nov 2011 17:04:00 +0000

Det finnes dessverre flere eksempler på hvordan norske selskaper hjemme og i utlandet begår alvorlige menneskerettighetsbrudd. Alt fra grov utnytting av barn i U-land til sosial dumping i det norske arbeidslivet. Mange norske selskaper har ikke retningslinjer eller systemer for å sikre at de gjennom virksomheten sin, direkte eller indirekte, ikke bryter menneskerettighetene.

Makt forplikter, derfor er det på tide at vi gjør som Amnesty å stiller krav til både norsk og internasjonalt næringsliv for at de skal drive virksomheten i henhold til menneskerettighetene. Dessverre finnes det ikke bindende ordninger med standarder som selskapene er nødt til å følge og der brudd blir sanksjonert. Myndighetene har det overordnete juridiske ansvaret for å sikre at menneskerettighetene ikke brytes, og bør derfor opprette nasjonale bindende retningslinjer.

Framtiden i våre hender og Amnesty krever i forbindelse med sin 1.Desemberaksjon: At nærings- og handelsminister Trond Giske og stortinget innfører bindende retningslinjer som blant annet pålegger bedrifter å gjøre risikovurdering og monitorere sitt arbeid for å unngå menneskerettighetsbrudd, slik at norske selskaper blir ansvarliggjort og sørger for at de ikke bryter menneskerettighetene, direkte eller indirekte. Om du støtter denne aksjonen kan du signere her: Makt forplikter

Det har kommet en valp til Nordtun

noreply@blogger.com (OlaKristianJohansen) — Fri, 25 Nov 2011 23:52:00 +0000

Jeg har i flere år vært nysgjerrig på rasen Tysk Jaktterrier. Mange har frarådet meg å kjøpe denne rasen av ulike grunner, selv har jeg følt på at hunderasen har et ufortjent dårlig rykte - men har allikevel vært skeptisk. Samtidig med at jeg har spekulert på denne rasen har min jaktinteresse økt, og behovet for godkjente ettersøkshunder (spesielt på rådyr) er stort. Derfor begynte jeg å undersøke hvilke valper som var tilgjengelige på markedet.

Etter å ha ringt til flere oppdrettere, både med Jaktterriere og andre raser fant jeg en oppdretter som falt i smak fordi valpen var sosialisert med barn, begge foreldrene fungerte godt med barn og selgeren virket hyggelig, troverdig og hadde god kunnskap om både hunden og jakt som han velvillig delte. Utfordringen var transport av hunden da ingen av oss ville bruke fly, men vi kom til enighet om å møtes på halvveien. Jeg spekulerte mye på hva jeg skulle kalle henne, men etter mange nyttige innspill bestemte jeg meg for å kalle henne Lizzi.

Dette bildet er tatt første natta Lizzi var hos meg, da hadde hun også besøk av sin bror Scott før han reiste videre nordover neste dag. Nå vært hun hos meg i en uke. De første nettene sov jeg på madrass på kjøkkengulvet sammen med henne, men nå sover hun i et bur i gangen - det virker som hun er bekvem med dette. På denne tiden har hun lært å komme når jeg roper på henne og forstår kommandoen "sitt". Vi har også begynt å trene litt på å gå i band, men det synes ikke Lizzi er like morsomt. Litt smått går det også med "pottetreningen", men hun begynner å forstå poenget.

Lizzi er som ventet en meget aktiv valp, men hun liker også godt å ligge på fanget mitt å sove. Hennes mor heter Ariel og ble godkjent som ettersøkshund når hun var 9 måneder, far heter Jerri, han er Nordisk Jaktchampion - så genene skulle det ikke være noe i veien med. Begge hundene er brukt til klovdyr som jeg primært har tenkt å bruke henne på. For en som aldri har hatt noen jakthund før er det selvfølgelig ambisiøst å tro at den første hunden skal bli en godkjent ettersøkshund, så det forventer jeg ikke - men jeg kommer til å prøve. Først og fremst er det sosialisering og dressur som er prioritert, derfor er det viktig at hun får mest mulig tid sammen med barn og andre hunder.

Motivasjonsbrist og barns rettsikkerhet

noreply@blogger.com (OlaKristianJohansen) — Mon, 14 Nov 2011 10:44:00 +0000

Blogginga har forlengst nådd toppen for min del, å den var ikke særlig høy selv om jeg egentlig er veldig godt fornøyd med at så mange har vært innom bloggen min. Jeg er vel litt tom egentlig. Min intensjon med blogging, studier, politikk og organisasjonsarbeid var at jeg ville bidra til å endre på noe av det jeg har sett og opplevd at er fundamentalt galt i samfunnet vårt. Dessverre er det ikke nok å gi beskjed om at ting ikke fungerer når motivene for å opprettholde det bestående er så mange, sterke og komplekse.

En av de samfunnsforholdene som bekymrer meg mest er barnas rettsikkerhet - i særdeleshet de barna som det offentlige av ulike årsaker har overtatt omsorgen for. Både forskere og presse har dokumentasjon i bøtter og spann på overgrep som begås i offentlig omsorg, og barneombudet med ryggdekning i FNs barnekonvensjon og menneskerettighetene er klokkeklar på at vi må lytte til barna. Allikevel er det mye som tyder på at vi ikke har et system som er i stand til å lytte til barnas følelser og opplevelser - rett å slett fordi skadevolder har for god oversikt og innflytelse over kontrollfunksjonene.

Det er lovpålagt med 4 tilsynsbesøk for fosterbarn under 15 år. Det er ekstra fortvilende når jeg opplever at et fosterbarn som i lange perioder har vært uten tilsynsfører fortviler over at hun knapt får treffe sin biologiske far. Jenta har nylig fått en ny tilsynsfører, men forteller at fostermoren har sagt at hun ikke må snakke med tilsynsføreren om overnattigssamvær ettersom han er ny. Barnet lyttet til sin fostermor å valgte å ikke snakke med tilsynsføreren om hverken dette eller fysisk avstraffelse i fosterhjemmet. Jeg blir måpende sittende igjen med spørsmålene: Hvor blir det av rettsikkerheten til fosterhjemsbarna? Hvorfor er det så vanskelig å tilrettelegge for et normalisert samvær mellom fosterbarn og biologiske foreldre?

Denne jenta har spurt, ja rett og slett mast på både sin far og fosterforeldre om å få treffe sin far oftere. Hun vil iallefall ha lov til å overnatte der å bli med på ferieturer. Tidligere har jenta sakt til en talsperson oppnevnt i forbindelse med en rettsak at hun vil overnatte hos sin far og bli med han på ferieturer. Dette valgte retten og barnevernet å ikke vektlegge. Fosterforeldrene har i dette tilfellet anført at barnet sier til dem at hun egentlig ikke vil overnatte hos sin far. Jenta klarer ikke å begripe hvorfor hun ikke kan få lov til dette. Dessverre er hun ikke alene om å føle det slik, veldig mange barn i offentlig omsorg sliter med det samme.

Ingenting tyder på at mitt engasjement har bidratt til å øke barns rettsikkerhet, derfor er mitt motivasjonsnivå svært lavt for tiden. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre egentlig, men jeg skal iallefall fortsette å gjøre så godt jeg kan som kommunepolitiker. Om det ikke plutselig blir en voldsom interesse for bloggen min regner jeg med at jeg vil bruke mindre energi på blogginga fremover. Uansett: tusen takk til alle dere som har lest og kommentert her :-)

Stopp beitenekten Brekk!

noreply@blogger.com (OlaKristianJohansen) — Thu, 10 Nov 2011 15:41:00 +0000

Årets rovdyrtapsregnskap er på trappene og flere dyreeiere risikerer å få beitenekt fra mattilsynet neste sommer grunnet store tap. Selv om stortingspartiene har inngått et rovdyrforlik er det lite som har skjedd siden grasrotaksjonen ”La bygdene leve” for snart et år siden. At nesten 2000 mennesker fra hele landet reiste til hovedstaden for å demonstrere i julestria og sprengkulda bidro til å åpne øynene til mange beitebruksmotstandere, men situasjonen for næringene akkurat like prekær.

Dette er dessverre en ”urban rural konflikt”. Selv om NINAs tvilsomme forskning hevder at over halvparten av bygdefolket vil ha flere rovdyr, tyder egne undersøkelser med langt flere intervjuobjekter på at 80 – 90% av snåsningene vil ha færre rovdyr. De fleste i sympati med reindriftsnæringa og saueeierene, men mange peker også på den utrygghet de opplever med en økende bjørnebestand i sitt nærområde. De frykter rett og slett for å ferdes i og høste av naturen slik menneskene alltid har gjort. Trist er det om denne frykten skal bidra til mindre naturbruk og mer fremmedgjøring fra naturen.

Sauer er alrighte dyr som jeg av og til spiser. Trist er det at mange av deres artsfrender blir revet i hjel av rovdyr. Noen sauer får revet av seg juret og dør av lidelsene, eller må avlives på grunn av dette. Enda tristere er det at mattilsynet griper inn å vil stoppe beitebruken som har pågått i generasjoner, mens landbruksministeren observerer det hele uten å gjøre anstøt til å stoppe galskapen. Mattilsynet er underlagt landbruksdepartementets myndighet.

Elg og rådyr utgjør en vesentlig større del av kostholdet mitt enn sau, de utgjør også en større del av kostholdet til rovdyrene, å har minst like store lidelser som sauen – men det er naturens gang. Jeg sier ikke at vi skal beskytte rådyr og elg mot rovdyr, for da hadde ikke rovdyrene hatt noe annet å spise enn beitedyrene som da også hadde blitt nedslaktet så de ikke skulle risikere å bli drept i utmarka....Jeg peker bare på dette meningsløse paradokset for å fremvise inkonsekvensen i å bruke dyrevelferdsperspektivet for å avvikle beitenæringene.

Tidligere har jeg appellert til egne partifeller om å lytte mer til de som lever med rovdyr, men nå er det Senterpartiet som må ta rev i seilene. Kjære landbruksminister: kan du bruke den makta senterpartivelgerne og den rødgrønne regjeringa har gitt deg til sette en stopper for mattilsynes beitenektaksjon? Vi kan ikke sitte å se på utmarka gror igjen og at livsverket til enda flere saueeiere faller i grus.

Jakt, folkemakt og naturforvaltning

noreply@blogger.com (OlaKristianJohansen) — Sat, 05 Nov 2011 23:55:00 +0000

Jeg er en såkalt "grunneier" - fordi jeg har kjøpt noen mål med dyrket mark, litt skog og noen meter av ei elv. Men jeg eier da slettes ikke dette alene, jorda er vårt felleseie som vi skal forvalte bærekraftig slik at kommende generasjoner har de samme mulighetene som oss. For at jorden skal forvaltes bærekraftig må vi handle i tråd med føre var prinsippet - det vil si at vi ikke må foreta oss noe vi ikke kjenner konsekvensen av. Et eksempel på dette er GMO som jeg har skrevet om flere ganger tidligere. Alle mennesker som "eier" noe har et forvaltningsansvar. Mitt poeng er at enkelt mennesker ikke eier jorden, men har tilegnet seg et forvaltningsansvar for et begrenset område.

Vårt kapitalistiske system tillater at 10% av jordas befolkning eier 90% av aksjekapitalen. Ingen av disse driver forretninger uten profitt som mål - dette medfører selvfølgelig at det finnes mye fattigdom og sult blant de resterende 90% som sloss om smulene. En bærekraftig forvaltning kan ikke baseres på enkeltmenneskers behov for å tilfredsstille sin egen grådighet, men at naturresursene utvinnes på en måte som gir kommende generasjoner de samme mulighetene som oss - og at et demokratisk organ fordeler godene best mulig mellom menneskene.

Tanken på at dyr og mennesker skal leve i harmoni med hverandre er like vakker som den er fjern. Jeg skulle gjerne sett alt ulver og kaniner lekte med hverandre og livnærte seg av planter og bær, men slik er det ikke. Både, fisk, dyr og mennesker spiser hverandre. Vi vet også at naturen regulerer enhver populasjon som blir for stor med sykdommer og sult - dette legitimerer vår forvaltning av naturen. En viktig del av vår forvaltning er jakt. 200 000 nordmenn bidrar på ulikt nivå og med ulik motivasjon til denne forvaltningen. Noen synes at vår jakt er primitiv og sidestiller den med dyremishandling.

Når jeg begynte med jakt var dette et resultat av et bevist og reflektert valg. Forvaltningsperspektivet hadde jeg, samt at jeg var fast bestemt på at jeg ville fortsette å spise kjøtt. Med arbeidserfaring fra slakteri og som avløser i jordbruket har jeg en viss innsikt i hvordan vår mat produseres. Slik jeg ser det har de dyrene som vokser opp i naturen et friere og mer meningsfullt liv enn de som lever i fangenskap. Jeg synes også at jegerens avliving av dyret i naturen virker mye mer skånsomt enn å bli jaget innover slaktehusets korridorer. Viltkjøtt er kortreist og økologisk.

Rovdyrene bidrar også til forvaltning. Her kommer noen eksempler på hvordan bjørn og ulv avliver elg. Jeg gjør oppmerksom på at videoene inneholder sterke scener:

Rovdyrene er en naturlig del av vår fauna og skal selvfølgelig ha sin plass i naturen. Hvor stor rovdyrtetthet vi skal ha og om dette er en mer human forvaltning enn det mennesket bedriver kan derimot være gjenstand for diskusjon, men ikke i denne artikkelen. Mitt hovedpoeng er at så lenge vi velger å spise kjøtt så er viltkjøttet et minst like godt alternativ som det konvensjonelle. Den mest bærekraftige måten menneskene kan produsere kjøtt på er beitebruk i utmark, men det forutsetter at antallet beitedyr som blir tatt av rovdyr reduseres betydelig.

Jeg tror ikke på noe enten eller, jeg tror vi må utnytte de ulike bærekraftige mulighetene som finnes for å produsere mest mulig mat. Mat er energi. Summen av energi er konstant, men vi kan bare utnytte denne energien når den er forvandlet til en anvendelig form - tempoet for energiomdannelsen har vi liten mulighet til å påvirke. Desto flere mennesker det er på jorden desto fortere er vi avhengige av at energien omdannes til anvendelig form igjen. Dersom befolkningsveksten ikke reduseres politisk vil sykdommer, sult og krig gjøre det - for uansett produksjonsmetode er det en begrensning for hvor mye mat vi kan produsere på jorden. Dette forutsetter at menneskene gjenerobrer sitt forvaltningsansvar.

Kapitalkreftene (kapitaleierne) synes suverene og uovervinnelige, men slik er det ikke nødvendigvis. Makta ligger hos folket om folket er villige til å ta den. Makta ligger hos arbeiderne om de organiserer seg og står sammen for sine rettigheter. Makta ligger hos forbrukerne om de enes om å ikke kjøpe produkter som er fremstilt på en uetisk måte, som foreksempel oppdrettslaks produsert i åpne rømningsfarlige og forurensende anlegg. Makta ligger hos meg og deg om vi tar det forvaltningsansvaret vi har på alvor - om vi står sammen og bruker våre påvirkningsmuligheter til å stimulere bærekraftig produksjon og rettferdig fordeling.

Vil brutalisere gjeldsordningen

noreply@blogger.com (OlaKristianJohansen) — Thu, 03 Nov 2011 13:58:00 +0000

I følge en artikkel i Dagens næringsliv ønsker Audun Lysbakken å stramme inn satsene for hva man kan sitte igjen med under en offentlig gjeldsordning. Lysbakken mener i følge DN at dagens ordning er for generøs. Dette er en politikk som definitivt vil gå utover de som har minst, altså bryter den med intensjonen om fattigdomsbekjempelse.

Dette forslaget avslører manglende evne til å forstå de som har havnet utenfor økonomisk. I dag får de som har utleggstrekk langt mindre penger til rådighet enn de som er på gjeldsordning - forslaget som ligger på bordet nå innebærer lavere satser for gjeldsordning og høyere satser for utleggstrekk. En samordning av disse satsene er fornuftig, men at de som er på gjeldsordning skal få enda mindre å rutte med er helt meningsløst.

Jeg utelukker ikke at dette forslaget er populært for de som mener at folk som sliter med økonomien kan takke seg selv, men for de som tror på styrking av de svakeste blir dette som å pisse i motvind. Vi må åpne dørene for de som har det vanskelig - ikke lukke dem. Heldigvis skal dette ut på høring før det vedtas, håper derfor mine meningsfeller i Mental Helse, Velferdsalliansen og andre ideelle organisasjoner også ser urimeligheten i dette å kommer med gode høringssvar.

Hovedproblemet med gjeldsordningen slik den er i dag er at det ikke lønner seg å arbeide. Det politiske grepet som burde gjøres er derfor et incentivsystem slik at de som velger å arbeide faktisk får mer penger enn de som velger å ikke gjøre det.

Gaddafi er død

noreply@blogger.com (OlaKristianJohansen) — Fri, 21 Oct 2011 12:00:00 +0000

De primitive Libyske opprørssoldatene klarte ikke å vente til de kunne få arrangert en offentlig henging (slik Irakerne gjorde med Saddam), hevnlysten ble for sterk – så de måtte bare skyte Gaddafi og slepe han rundt til han døde. At han holdt hendene i været og ropte ikke skyt, ikke skyt er ikke så nøye, det gjorde vel Osama Bin Laden også før verdenspolitiet vårt drepte han – å hele krigsnasjonen USA feiret drapet med fredsprisvinner Obama i spissen. Men, men, skitt au, de kan vel kanskje henge liket for syns skyld?

Bare så det er helt klart så mener jeg at Gaddafi, Osama, Hussein og andre statsledere som krenker menneskerettighetene skal stilles for menneskerettighetsdomsstolen eller krigsforbryterdomstolen når de har kvalifisert for det – det samme gjelder selvfølgelig også for de Libyske opprørssoldatene som ifølge Amnesty for lengst har forbrutt seg mot menneskerettighetene. Men å henrette folk uten lov og dom, det støtter jeg i motsetning til fredsprisvinneren absolutt ikke. Hevn hører ikke hjemme i et sivilisert samfunn. Libya var for øvrig en av de mest siviliserte og velfungerende velferdsstatene i Afrika før vi grep inn.

Da Norge slengte seg med en rekke andre NATO land for å ”beskytte sivilbefolkningen i Libya” ved hjelp av bombefly protesterte jeg mot dette – denne kritikken fastholder jeg selv om Gaddafi skulle vise seg å være skyldig i alt han er beskyldt for. Dette fordi jeg synes 20 000 menneskeliv er en altfor dyr pris å betale for å oppnå den situasjonen vi har i Libya i dag: et land uten demokratiske tradisjoner og en mengde bevæpnede grupperinger som er enige om at Gaddafi skulle fjernes, men lite annet. I rundt kretser oljehungrige vestlige nasjoner som har hjulpet dem å holde liv i en brutal borgerkrig.

Jeg minner igjen om at Gaddafi hele tiden ønsket å forhandle, men motstanderne var ikke interessert i det – de ville ha makta. Den tidligere fredsnasjonen Norge har igjennom deltakelsen i denne krigen fått en ny status – vi er kjempeflinke til å slippe presise bomber, det var i alle fall svært få sykehus og skoler vi bombet denne gangen. Fredsforhandlinger det har vi slutta med, blir ikke rik av sånt. For hver krone vi brukte på å bombe Libya fikk vi hundre tilbake i bedre pris for vår olje. Fredsforhandlinger er for naive idioter, det holder ikke om vi skal bli like tøffe som storebror USA.

De to ulvene i oss

noreply@blogger.com (OlaKristianJohansen) — Wed, 12 Oct 2011 22:42:00 +0000

En kveld satt en gammel indianer og snakket med sitt barnebarn. Han fortalte ham om en kamp som foregår inne i oss mennesker.

Han sa, “Min sønn, det foregår en kamp mellom to ulver inni oss alle.”

“Den ene ulven er ond. Den er sinne, misunnelse, sjalusi, anger, grådighet, arroganse, selvmedlidenhet, skyld, bitterhet, mindreverdighet, løgner, falsk stolthet og ego.”

“Den andre ulven er er god. Den er glede, fred, kjærlighet, håp, ro, ydmykhet, godhet, velvilje, empati, generøsitet, sannhet, medlidenhet og tro.”

Barnebarnet tenkte på dette i noen minutter før han spurte bestefaren “Hvilken av ulvene vinner kampen?”

Den gamle indianeren så alvorlig på barnebarnet og svarte, “Det er den ulven du mater.”

* Dette er en vandrehistorie som jeg synes er så bra at jeg hjelper den videre.

Venstreorientert, populistisk eller høyreorientert?

noreply@blogger.com (OlaKristianJohansen) — Sat, 08 Oct 2011 10:40:00 +0000

Jeg er en av veldig mange Nordmenn som er så privilegerte at jeg er på elgjakt, og kan sitte i timevis og dagevis å se inn i det vakre høstlandskapet – samtidig som jeg har det spennende og gjør noe matnyttig. Rundt bålet i kaffepausene er det mange diskusjoner: ”problemet” med de ”høyskoleutdannede idiotene som skal verne naturen de har forvaltet i generasjoner” bringt på bane. Hvor blir det av fokuset på bærekraftig bruk av naturen, spør gutta rundt bålet.

Nå er første periode av elgjakta ferdig for mitt jaktlag, og den kortreiste økomaten er på tur ned i fryserne til vinteren. Jeg tar med meg spørsmålene fra kaffebålet inn debatten om hvordan SV skal meisle ut sin politiske kurs.

Vi sosialister har som felles utgangspunkt at vi vil dele godene slik at ulike mennesker får like muligheter på den jordkloden vi arbeider for at skal forvaltes på en bærekraftig måte der færrest mulig mennesker opplever krig, sult og urettferdighet. For å oppnå dette er vi skjønt enige om at det ikke kan være markedskreftene som skal ta viktige veivalg for oss. Vi vil ha en kunnskapsbasert styring som er demokratisk forankret. Målsettingen er klar, men hvordan skal vi overbevise folket om at dette er den riktige veien?

Når jeg får høre at SV ikke er noe næringsparti er det utrolig godt å kunne henvise til det arbeidet som Alf Holmelid gjør for en grønnere industriutvikling. Jeg er også stolt over å være partikollega med Karin Andersen, som er selve symbolet på fattigdomsbekjempelse i Norge. I tillegg vet jeg at vi har utrolig mange dyktige og engasjerte grasrotaktivister rundt om i landet. Dessverre har vi også veldig mange som er grunnleggende enige med oss, men som hverken bidrar eller stemmer på oss fordi vi vier for mye oppmerksomhet til marginale interessegrupper som slettes ikke har appell hos det brede lag.

Statsbudsjettet viser igjen til en økning i TV-lisensen – som vel å merke er viktig for å sikre fremtiden til en ”reklamefri statskanal”. Men statskanalen er ikke reklamefri, og lisensen er så høy at den tilsvarer 14 dagers matbudsjett for over 200 000 av de fattigste. Øking av matmomsen er heller ikke noen genistrek – verken for landbruket eller de fattige. Jeg håper også at vi blir tydeligere på å kreve at oljefondet ikke skal brukes til å støtte Monsanto, våpenproduksjon og annen virksomhet som strider mot våre verdier.

SVs holdning til krigen mot Libya har bidratt til å eliminere statusen som fredsparti. Jeg stemte mot Libya uttalelsen på landsmøtet, og var den eneste som stemte mot den nye Libya uttalelsen på landsstyremøtet. Slik jeg ser dette var dette en riktig måte å markere motstand mot angrepskrig og imperialistisk virksomhet. Langt flere ville stemt som meg dersom ledelsen inntok et slikt synspunkt. Hva mener Heikki og Audun om dette?

Om vi venstreradikale skal få en sentral posisjon i samfunnsdebatten er vi avhengige av å fremstå på en måte som berører og appellerer til det brede lag i folket. Da må vi fokusere på de nære ting, parallelt med at vi reduserer markedets kontroll over våre beslutninger, og lager incitamenter til å ivareta naturen. Vi trenger en karismatisk SV leder med engasjement for hele landet.

Verdige fredsprisvinnere?

noreply@blogger.com (OlaKristianJohansen) — Fri, 07 Oct 2011 08:52:00 +0000

I 2009 fikk en av de største krigsherrene i moderne tid fredsprisen. Vinneren, Obama jublet senest i år over at en mann ble henrettet. Jagland innrømmer fremdeles ikke blemma med å gi Obama fredsprisen, men forsvarer dette med å hevde at Obama reddet nedrustingsprogrammet. I 2010 fikk demokratiforkjemperen Liu Xiaobo fredsprisen, heller ikke det synes jeg var noen klok avgjørelse.

Derfor er det en glede å se at årets fredspris gis til i 2011 til Ellen Johnson Sirleaf, Leymah Gbowee og Tawakkul Karman, for deres ikke-voldelige kamp for kvinners sikkerhet og deres rett til full deltakelse i fredsbyggende arbeid. Dette er kvinner som har nedlagt en fantastisk innsats for å inkludere kvinner i fredsarbeid og demokratisering i land som har et kvinnesyn som ville fått busta til å reise seg på en hver norsk antifeminist.

Det kan selvfølgelig diskuteres om journalisten Tawakkul Karman fra Jemen faktisk har bidratt til fred og forsoning, men det er ingen tvil om hun har hatt en viktig rolle som menneskerettighets og demokratiforkjemper. At fredsaktivisten Leymah Gbowee og den Libyske presidenten Ellen Johnson Sirleaf (den første og eneste kvinnelige presidenten i Afrika) er tildelt fredsprisen er i motsetning til prisene i 2009 og 2010 udiskutabelt i tråd med fredsprisens intensjon. Dette er kvinner som har kjempet og kjemper en hard og viktig kamp for fred og kvinnefrigjøring. Kanskje kan dette være et skritt i retning av å gjenvinne fredsprisens troverdighet.

Alkoholreklame på TV?

noreply@blogger.com (OlaKristianJohansen) — Thu, 22 Sep 2011 14:02:00 +0000

EU-direktivet for audiovisuelle medietjenester (AMT) åpner for at TV-kanaler med adresse i et EU-land kan sende alkoholreklame myntet på norske seere. Dette til tross for at forskning er tydelig på at økt eksponering og eller tilgjengelighet gir økt forbruk.

Alkoholforbruket i Norge er allerede illevarslende stort, og skadene som kommer i kjølvannet av dette gir grunn til bekymring - men det verste er nok allikevel de sosiale konsekvensene når alkoholforbruket kommer ut av kontroll. Alkoholskadene er riktignok enda større i andre land der alkohollovgivningen er mer liberal.

Jeg synes selvfølgelig at det er helt i orden at det drikkes når alkoholen brukes med fornuft, men jeg synes allikevel at vi burde jobbe for å bli flinkere til å leve og nyte uten rusmidler. Våre holdninger til alkohol og hvilke ferdigheter vi gir den kommende generasjon er avgjørende for hvor mye alkoholskader vi får i fremtiden.

Selv om alkoholreklame på TV er bare noen tastetrykk unna for svært mange er det uansett et skritt i feil retning om vi også skal legitimere at markedskreftene skal gis økt påvirkning over våre rusvaner. Jeg har til gode å se at produsenten av en forbruksartikkel oppfordrer til lavt forbruk

Denne saken er et godt eksempel på at EØS-avtalen påtvinger oss politikk vi ikke vil ha. SP og SV krever veto mot alkoholreklame. AP er også mot alkoholreklame som de fleste andre partiene på stortinget, men spenningen ligger i om AP tør å motsette seg et EU-direktiv.

Styrk lokaldemokratiet - utvid formannskapet!

noreply@blogger.com (OlaKristianJohansen) — Sat, 17 Sep 2011 17:55:00 +0000

Dette innlegget kommer i god tid før konstituerende kommunestyremøtet slik at de folkevalgte og velgerne skal ha mulighet til å gjøre seg opp en mening om temaet. Forrige kommunestyreperiode ble avsluttet med et vedtak om å fjerne utvalgene - en svekkelse av lokaldemokratiet. Ved å fjerne utvalgsstrukturen blir makta fordelt på færre mennesker, noe som resulterer i en smalere lokal forankring i de politiske prosessene.

Når jeg leser i de ulike partienes programmer finner jeg bred enighet om at gode demokratiske prosesser er viktig for at vi skal få en best mulig styring og utvikling av bygda vår. Tidligere og nåværende ordfører skriver følgende i senterpartiets program: "Jeg har stor tro på at vi i Snåsa sammen skal lykkes og inviterer til et bredt politisk samarbeid lokalt." Lignende formuleringer er å gjenfinne i flere av partiprogrammene. For SV er det et overordnet mål at kommunestyret blir et organ som kan samarbeide på tvers av partiprinsipper - med fokus på utvikling av bygda.

Vedtaket om fjerning av utvalgsstrukturen innbefatter at vi ikke lenger har egne utvalg for barn og unge, eller for helse og omsorg. Dette betyr at det må vedtas å opprettes egne "Ad hoc-utvalg" om det ønskes en bredere diskusjon rundt enkelte politiske saker. Jeg skal ikke bruke energi på å debattere hvordan utvalgsstrukturen kunne fått den funksjonen det burde ha, men heller komme med et konstruktivt forslag om hvordan den nye strukturen kan fungere mer demokratisk.

For å bidra til en bredere forankring i de politiske prosessene foreslår jeg at Snåsa adopterer formannskapsmodellen som benyttes i Grong. Det betyr at formannskapet utvides til slik at alle partiene er representert. Et slikt formannskap vil ikke endre på maktbalansen mellom den borgerlige og den sosialistiske fløyen, men det vil gi alle partiene bedre innsikt og påvirkningsmulighet i de politiske prosessene som til en hver tid pågår.

Om det virkelig er slik at de politiske partiene vil styrke lokaldemokratiet er det også naturlig å forvente at de vil desentralisere makta med å åpne opp for en politisk modell som inkluderer alle de demokratisk valgte partiene - slik at mest mulig av innbyggernes vilje når frem igjennom det partiapparatet de har størst tillit til. Jeg håper og tror at flertallet av de folkevalgte vil se verdien av et utvidet formannskap.

Dagen derpå

noreply@blogger.com (OlaKristianJohansen) — Tue, 13 Sep 2011 14:56:00 +0000

Snåsa SV har gjort sitt dårligste valg noensinne. 4.7 % er en nedgang fra 1.3 % siden 2007. På fylket gikk vi ned fra 2 til 3 mandater, og landsgjennomsnittet er helt nede på 4 %. Her skal jeg fortelle litt om hvordan jeg opplevde valgnatta.

Jeg må innrømme at både panna og skjorta var våt av svette når jeg fikk beskjed om at sjansen var liten for at vi berget vårt ene mandat. At vi hadde en økning fra 62% til 70% valgdeltakelse på Snåsa så ikke ut til å være i vår favør. Det raste en god del tanker igjennom hodet mitt da. Hva har vi gjort feil? Var det dumt å synliggjøre insatsen vi har lagt ned for å ivareta beitenæringene? Er det meg det er noe galt med? Vile dette sett annderledes ut om vi hadde direktevalg på ordfører? osv.

Pulsen og frustrasjonsnivået sank når det begynnte å bli rimelig sikkert at vi berget mandatet vårt, men jeg klarte ikke å slå meg til ro før langt på natt. Det var tidlig klart at Frp ikke ville bli representert i kommunestyret med 2.8 % oppslutning, men det mandatfordelingen mellom SP og AP var veldig marginal. Selv om AP hadde 56 stemmer mer enn SP ble det 8 - 8 tilslutt. SV var 52 stemmer unna 2 mandater. Høyre fikk 1 og Venstre 3 så kampen om ordfører posisjonen er veldig åpen. Jeg håper virkelig at AP og SP klarer å komme til enighet.

Kristin Halvorsen proklamerte at hun ville gi seg som partileder, derfor er det naturlig å gjøre seg opp noen tanker om hvem etterfølgeren skal være. Personlig har jeg stor sans for Heikki og Snorre, men Bård Vegard er heller ikke helt utelukket. Det skal bli spennende å se hva partiet lander på, og hvilke prossesser som vil igangsettes i lys av dette.

Når jeg våkna opp i dag var jeg tilbake til normalen. Tross alt er jeg godt fornøyd med at vi berget mandatet, å har muligheten til å påvirke den politske situasjonen i bygda de neste 4 årene. Jeg er også den ordførerkandidaten som fikk flest slengere - det er jo positivt å ta med seg. Tusen takk til alle dere som har støttet oss, argumentert for oss, arbeidet for oss og stemt på oss. Jeg skal gjøre mitt for å ikke skuffe dere!

Rovdyrundersøkelse i Snåsa

noreply@blogger.com (OlaKristianJohansen) — Thu, 08 Sep 2011 11:55:00 +0000

I forbindelse med Snåsadagan gjennomførte Snåsa SV en spørreundersøkelse for å finne ut hva våre sambygdinger mener om rovdyrsituasjonen i vår kommune. Mange har spurt om hvordan denne undersøkelsen gikk - her kan du lese noe av resultatet:

280 mennesker valgte å komme bort til vårt stand for å fylle ut undersøkelsen, 240 av disse er bosatt på Snåsa. Ettersom utvalget ikke kan sies å være tilfeldig kan vi ikke gjøre noen statistisk generalisering, men utvalget er allikevel stort nok til å gi en god pekepinn på hva Snåsningene mener.

Vi valgte å gjøre vår undersøkelse fordi vi stilte oss undrende til NINA (Norsk institutt for Naturforskning) sine forskningstall som viser at bygdefolk vil ha mer rovdyr. Analysen av vår undersøkelse viser at 83 % av Snåsningene vil ha færre rovdyr. 13 % synes at det er akseptabelt, 2,2 % ønsker flere rovdyr, mens 1.8% vet ikke. Det er bjørn som utløser størst bekymring, dette begrunnes med at mange føler seg utrygge når de ferdes i naturen. 60% av de som kommer utabygds fra mener at antallet rovdyr på Snåsa bør reduseres. Motstanden til rovdyr på Snåsa er overraskende høyt, men allikevel langt nærmere den holdningen som kommuniseres om rovdyrproblematikken i det daglige – enn det som NINAs undersøkelse viser.

Rovdyrtemaet hører egentlig ikke inn i lokalvalgkampen, da vi ikke har herredømme over dette i kommunestyret – men samtidig skal vi ikke underslå at påtrykk fra lokalpolitikere kan ha god effekt på sentrale politikere.
Vi løste ikke problemet med grasrotaksjonen ”La bygdene leve”, men at den påvirket i positiv retning for reindriftsnæringa og landbruket er det liten tvil om. Snåsa SV kommer til å fortsette sin balanserte politikk for å ivareta reindrifta og de andre beitenæringene.

Undersøkelsen har også vært viktig for oss i utviklingen av vårt valgprogram. Rovdyrundersøkelsen bare utgjorde 1/3 av spørsmålene. Resten av undersøkelsen ga oss, på grunn av den store deltakelsen, et unikt innblikk i hva som opptar folk på Snåsa. Vi er derfor svært takknemlig for det høye oppslutningen, og alle de konstruktive innspillene vi fikk. Mange av dere som svarte vil derfor gjenfinne de sakene som betyr noe for dere i vårt valgprogram. Vi håper å berge det ene mandatet vi har og helst få en plass i formannskapet slik at vi får gjennomført mest mulig av vår politikk. For at dette skal kunne skje er vi avhengig av at du bruker stemmeretten din og stemmer SV.

Billigere tannlege for fattige

noreply@blogger.com (OlaKristianJohansen) — Mon, 05 Sep 2011 14:43:00 +0000

Tenner er en del av kroppen. En del av helsa vår. I dag er det dyrt å gå til tannlege. Hvem som helst av oss kan helt plutselig få store, uforutsette tannlegeutgifter, men det er de med dårligst råd som sliter mest. Det er ikke alle som har forsikring og forsikring dekker ikke alt. De som har dårligst råd og har heller ikke råd til å betale regninga. De sliter med tannpine og har smerter fordi de ikke kan gå til tannlegen når andre utgifter må prioriteres.

SV vil at nødvendig tannpleie skal være en del av det offentlige helsetilbudet. Behandling hos tannleger skal ha en egenandel skal inngå i frikortordningen. Det likestiller tennene med resten av kroppen. I Nord-Trøndelag vil SV gå foran og sette i gang en forsøksordning hvor tannhelse til folk blir en del av det offentlige tjenestetilbudet. Det første skrittet vil være å inkludere folk med lave inntekter. Vi vet at mange i befolkningen ikke har råd til å gå til tannlege. Mange lever under fattigdomsgrensa og har en inntekt på under 200 000 i året. De er studenter, arbeidsledige, rusmisbrukere, enslige forsørgere, minstepensjonister, sosial klienter, innvandrere, kronisk syke, kvinner m.m. I Velstands-Norge er det i dag over 200 000 fattige og mer enn 5000 av dem lever i Nord-Trøndelag. Vi bor i et fylke hvor over 5 % av innbyggerne har en inntekt på under 150 000 kroner, og en stor andel av befolkningen lever under fattigdomsgrensen.

SV vil at flere mennesker skal ha råd til å få sine tenner reparert. Nasjonalt vil SV innføre et egenandelstak. Tannlegetjenester skal som andre helsetjenester inngå i frikortordningen. (På landsbasis vil det antakelig koste 6 til 8 milliarder.)Nord-Trøndelag SV vil igangsette en forsøksordning. Vi vil utvide hvilke tannsykdommer og behandlingsformer som inngår i frikortordningens del 2 på kr 2 560. (I dag inngår sykdommer og misdannelser i munn, kjeveundersøkelse forut for oppstart av tannregulering og behandling av tannkjøttsyksdommer.)

Vi vil at Nord-Trøndelag skal være det fylket i Norge som går foran og konkret setter i gang en ny helsereform. SV vil bruke NTE-overskuddet for å utvikle tannlegeordning. SV mener folkehelse er viktig, og særlige at folk med dårlig råd får billigere tannlegehjelp enn i dag. Det er samfunnsøkonomisk lønnsomt og vil heve mange menneskers levekår.

Kjersti Tommelstad, 2 kandidat for Nord - Trøndelag SV
Ola Kristian Johansen, 1 kandidat Snåsa SV

Tid for selvskryt – stem på meg!

noreply@blogger.com (OlaKristianJohansen) — Sun, 04 Sep 2011 19:45:00 +0000

Nå er det snart valg av representanter til kommunestyret og fylkestinget. Ettersom jeg er en samfunnsengasjert lokalpolitiker med ambisjoner om å bidra til en positiv endring er ikke dette tiden for å være beskjeden. Min hensikt med dette innlegget er rett og slett å forsøke å overbevise deg om at det er riktig å stemme på meg.

Jeg er Snåsa SVs ordførerkandidat, men med ett mandat i kommunestyret er det ikke ordførerjobben jeg har sikta meg inn på. Egentlig er jeg ganske beskjeden, i alle fall til politiker å være. Jeg kaster meg ikke over deg med propaganda, jeg er mest interessert i å finne ut hva du mener. Men: når jeg er sikker i min sak legger jeg ikke noe imellom for å ivareta de interessene jeg er valgt til å arbeide for. Mitt mål er derfor å berge mandatet vi har og helst få et til slik at vi får en plass i formannskapet og dermed blir i bedre posisjon til å gjennomføre vår politikk. For at dette skal kunne skje er jeg avhengig av at du faktisk stemmer SV – et klapp på skuldra styrker dessverre ikke min politiske posisjon.

Om du ikke har fått programmet til Snåsa SV i postkassa kan du kontakte meg på olakristianj@gmail.com så skal jeg sende det til deg. Her kan du laste ned programmet til Nord-Trøndelag SV, og her finner du Snåsa SV hos TV2 velgerguiden. Fanesaker er: varm lunsj til elevene, Den kulturelle snarveien, flere gang og sykkelveier og arbeidslivspolitikk. I forhold til kommunale utbyggingsprosjekter er et styrende prinsipp for meg at ”akkurat godt nok er ikke godt nok”. Vi må bygge for fremtida, ta høyde for en positiv befolkningsutvikling og bygge energieffektivt. Vi må også legge til rette for kulturliv og næringsutvikling – uten arbeidsplasser klarer vi ikke å opprettholde og videreutvikle velferdstilbudene vi har.

Jeg har dyrkjøpt brukererfaring, den vil jeg gjerne bruke til å utvikle en politikk som er bedre for brukerne og de som faller utenfor. Psykiatri, rus, barnevern og fattige er prioriterte områder jeg har erfaringsbasert kunnskap om. Jeg har erfaring med å arbeide politisk både lokalt, på fylkesnivå og nasjonalt - herunder 4 år i klientutvalget for helse- og sosialsaker (kommunalt klageorgan) og 3 år i styringsgruppa for familieambulatoriet.

Mine hovedprioriteter innenfor ruspolitikken er en helhetlig behandlingskjede for de som er så uheldig å få et rusproblem, men først å fremst må vi satse på forebygging. Da jeg var leder i hovedutvalg for omsorg og helse på Snåsa lyktes jeg i å få gjennomslag for å arrangere en holdningsskapende foreldrekveld som senere er forankret i den lokale rusplanen. Bakteppet er at holdninger kommer fra miljøet man ferdes i, at kunnskap gir sunnere holdninger og at dette skal bedre dialogen mellom foreldrene - for å bedre forutsettingene for grensesetting. Det er faktisk slik at ungdommene vil bli satt grenser for, det signaliserer at foreldrene bryr seg og øker forutsigbarheten og tryggheten for ungdommene.

Igjennom mine oppdrag for KBT (kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling) har jeg også lært mye ved å intervjue folk med både psykiske problemer og rusproblemer. Som tidligere lokallagsleder og nå sentralstyremedlem i Mental Helse har jeg en unik mulighet til å tilegne meg kunnskap om psykisk helseproblematikk og drive påvirkningsarbeid for at de som mottar psykiatritjenester skal få et bedre tilbud. Det er også viktig å bidra til avstigmatisering og normalisering av å ha psykiske problemer. Alle har en psykisk helse, og de aller fleste blir rammet av at de selv og eller de nærmeste får psykiske problemer.

Tidligere har jeg arbeidet i fiskeindustrien, med skogsarbeid, som avløser i landbruket, på en ungdomsklubb og som støttekontakt. Nå er jeg utdannet samfunnsviter, med fordypning i offentlig administrasjon og ledelse. I studietiden har jeg også vært tillitsvalgt i 2 år. Nå er jeg i ferd med å ta master i sosiologi. Bachelorgradsoppgaven min handler om foreldres opplevelse av barnevernet. Dette og egen erfaring har gitt meg god innsikt i utfordringer innenfor barnevern. For at barna skal ha det best mulig er det viktig at vi har et sterkt barnevern som ser og hører barna, men som også tar ansvar for å ivareta foreldrene når de trenger støtte. Et godt barnevern fanger opp de barna som havner utenfor, og finner de individuelle løsningene som er best for hver enkelt.

Noe som i mange tilfeller er en sterkt medvirkende årsak til at folk havner på utsiden av samfunnet, eller at det blir mye vanskeligere å takle utfordringer med rus, psykiatri og barnevern er fattigdom. Snåsa har kun &&% fattige, men det gjør det ikke mindre viktig å ivareta disse. For at et samfunn som vektlegger raushet, toleranse og inkludering skal fungere godt er det viktig at alle får muligheten til å delta og bidra – de aller fleste vil gjerne det. For at dette skal være mulig er det nødvendig og gjøre noen grep for å løfte de som har minst, og inkludere de som faller utenfor.

Snåsa SV ønsker derfor å øke den midlertidige sosialhjelpssatsen til SIFOs anbefalte nivå – slik at de som har havnet i en slik uheldig situasjon ikke skal pådra seg ytterligere problemer av økonomisk art. Økt bruk av kvalifiseringsprogram og en lav andel mennesker som mottar sosialstønad på Snåsa gjør at en slik økning i sosialhjelpa er økonomisk overkommelig på kort sikt, og god samfunnsøkonomi på lang sikt. En kommunal sysselsettingsplan og det igangsatte arbeidet med frivilligsentral vil bidra til å øke folks deltakelse.

I forhold til rovdyrproblematikken har jeg bidratt til å fremvise problematikken for sentrale myndigheter, og i særdeleshet eget partiapparat blant annet som en av initiativtakerne til grasrotaksjonen La bygdene leve. Her er det fremdeles et langt lerret å bleke, men dette har bidratt til at det har blitt nedsatt et nasjonalt rovdyrutvalg i SV, og vi har oppnådd et bredt rovdyrforlik på stortinget. Jeg har også arbeidet opp mot fylkesmannen sammen med Kari Ystgård (SV ordfører i Namsskogan) for å få skuteropplæring til Snåsa, dette påvirkningsarbeidet har lyktes.

Om du velger å stemme på et annet parti enn SV, men allikevel ønsker mine bidrag i politikken kan du gi meg en ”slenger” – altså at du fører opp mitt navn på den lista du leverer inn - om 21 gjør dette vil det utgjøre en stemme. Dersom du skal stemme SV på fylkestingsvalget, men ønsker å signalisere at jeg også skal bidra som fylkestingspolitiker kan du sette et kryss ved navnet mitt.

Vil du ha en gratis laptop?

noreply@blogger.com (OlaKristianJohansen) — Thu, 01 Sep 2011 20:39:00 +0000

Om du bor i Bergen eller eventuelt gidder å reise dit kan du faktisk få deg en gratis laptop. Den er ikke helt ny, men absolutt brukbar. Min kollega fra sentralstyret i Mental Helse, Kristian Haugland, er et vandrende gjenbrukstorg for laptopper. Han krever ikke annet enn at du kontakter han å sier at du gjerne vil ha en laptop. Du kan lese mer om dette her.

Tvangsbehandling i psykiatrien

noreply@blogger.com (OlaKristianJohansen) — Mon, 29 Aug 2011 08:29:00 +0000

Mental Helse er opptatt av å bidra til et tryggere samfunn som bedre ivaretar mennesker – basert på likeverd, åpenhet og respekt. Arbeidet for menneskeverd og rettssikkerhet for de mest utsatte gruppene i samfunnet, er et bærende prinsipp for virksomheten i Mental Helse. Bruken av tvang har derfor vært et aspekt av det psykiske helsevernet som er grundig gjennomgått og debattert i og utenfor organisasjonen.

Tvang ut fra funksjonsnivå
Tvangsbehandling er et alvorlig inngrep i livet til de som berøres. Noen brukere ønsker å bli tvangsbehandlet når de er alvorlig syke. Dette må vi respektere. Andre opplever tvangsbehandling er veldig krenkende. Det må vi også ta på alvor. Disse to ulike opplevelsene av tvangsbehandling betyr at vi må skjerpe regelverket slik at færre blir utsatt for uriktig tvang, samtidig som at vi må åpne for at de som ønsker tvangsbehandling i gitte situasjoner kan gi en forhåndserklæring (psykiatrisk testamente) om dette. Det bør stilles krav om at virksomheter som gjennomfører tvangsvedtak skal være ISO-sertifisert – for å styrke rettssikkerheten til brukerne.

Mental Helse mener at de eneste kriteriene for å bruke tvangstiltak er om den enkelte har manglende samtykkekompetanse, eller er til fare for seg selv eller andre. I motsetning til dagens lov om psykisk helsevern mener Mental Helse at det å ha en diagnose (sinnslidelse) ikke skal være grunnlag for bruk av tvang, men at tvangsbehandling må sees i forhold til funksjonsnivået.

Omfanget av tvang
Marit K. Slotnæs forsøker å bagatellisere omfanget av tvangsbruk i psykiatrien med at det ”bare” var 7203 tvangsinnleggelser i 2009, jeg vil orientere om at dette kun representerer en liten del av den totale bruk av tvang. Tvangsbruk omfatter mye mer enn ufrivillige innleggelser. Uansett om dette utgjør en ”relativt liten gruppe” eller ikke, så er vårt ståsted at et overgrep, er et overgrep for mye.

En stor del av tvangsbehandlingen er tvangsmedisinering av mennesker som ikke bor på noen institusjon (tvang uten døgn). Psykoser og andre alvorlige tilstander kan også behandles uten medisiner, men dette er lite utprøvd, samt at det er alt for lite resurser i psykiatrien til å kunne tilby en slik behandling. Mange har også liten nytte av antipsykotiske legemidler.

Forskning på alternativ behandling
Medisiner kan aldri fjerne psykiske helseplager, men de kan dempe symptomene. Noen ganger tys det til medikamenter uten att andre behandlingstiltak er vurdert. Ofte brukes det sterke preparater som har en rekke uheldige bivirkninger for de menneskene som ikke har muligheten til å velge bort denne behandlingsformen. Dette påfører brukerne i mange tilfeller uopprettelige skader.

Derfor mener jeg i motsetning til Brit Haver at Kjetil Lund har et viktig poeng når han ønsker forskning på alternative behandlingsformer. En slik forskning forutsetter selvfølgelig både informert samtykke og beslutningskompetanse fra undersøkelsespersonene. Om det er etisk forsvarlig å prøve ut medisiner på mennesker kan jeg ikke begripe at det er uetisk å forsøke medisinfrie behandlingsformer.

Likhet for loven
Vi kan ikke underslå at de siste 160 års lovgivning har åpnet for at mange mennesker har blitt utsatt for uopprettelig feilbehandling i form av lobotomi, kastrering, unødvendig frihetsberøvelse og andre krenkelser som har forringet livskvaliteten, og indirekte eller direkte medført dødsfall. Psykisk helsevern anno 2011 har kommet mye lenger, men enda er det preget av unødvendig bruk av tvang, og etter Mental Helses oppfattning for stort fokus på diagnostisering og medisinering. Diskriminering og stigmatisering på grunn psykisk lidelse er fremdeles et alvorlig rettsikkerhetsproblem.

Mental Helse arbeider for å fjerne ”Lov om psykisk helsevern”, fordi vi mener det er diskriminerende å ha en egen lov for mennesker med psykiske helseplager. Vår grunnverdi er at alle skal ha rett til behandling etter behov – uavhengig av om de kvalifiserer til en diagnose. En særlov som åpner for at en gruppe kan behandles annerledes enn resten av befolkningen er diskriminerende. Mental Helse mener at all behandling i spesialisthelsetjenesten skal lovfestes i ”Lov om spesialisthelsetjenesten og Lov om Pasientrettigheter”.

Retten til egne verdivalg
Det er i vårt mangfoldige samfunns interesse at mennesker i størst mulig grad selv får definere når de ønsker å motta hjelp fra det offentlige. Når slik hjelp ønskes er det viktig at velferdstjenestene våre er så mangfoldige og ressurssterke at den enkelte selv får velge behandlingsform. Den psykiske helsetjenesten må i større grad implementere det tankegodset fra samhandlingsreformen som fremhever mestring fremfor plastring. Mer ressurser til forebygging, habilitering og rehabilitering av tvangsutsatte grupper vil redusere tvangsbruken, øke livskvaliteten og redusere bruken av akuttpsykiatrien.

* Jeg forsøkte å sende dette til Morgenbladet, men debattredaktør Slotnæs fant dessverre ikke plass til denne kronikken...

USA straffer land som handler med Cuba

noreply@blogger.com (OlaKristianJohansen) — Thu, 25 Aug 2011 12:18:00 +0000

Det er kjent for de fleste at USA boikotter Cuba. Det som er mindre kjent er at de straffer andre land eller firma som har et mer normalt forhold til landet. Kammerat Arnfinn Monsen har sendt meg en artikkel som gir en orientering om et slikt tilfelle:

United States Fine French Shipping Line for Trading with Cuba

August 18th, 2011.- The US Office of Foreign Assets Control (OFAC), has announced the imposition of a fine of $ 374,400 dollars on the French shipping and transport company CMA CGM for providing services to Cuba.

In a bulletin from the entity that established the sanctions, which belongs to the U.S. Treasury Department, the European company was accused of violating regulations set out by Washington in its criminal policy of blockade against Cuba, reported Prensa Latina.

The OFAC bulletin says that the U.S. government has sued the shipping company's subsidiary, based in Norfolk, Virginia, after it accepted payments for shipments to the island, as well as accusing it of violating similar rules on Iran and Sudan.

However, it acknowledged that some of the goods transported to Cuba by the French firm could be classified as agricultural goods and medicine.

The CMA CGM is considered the third largest transporter of containers worldwide.

Washington has exercised an iron policy of blockade against Cuba for over half a century and its effects on the Caribbean nation's economy exceeded 751 billion dollars, according to latest data ("The US Office og Foreign Assets Control" (OFAC)).