Del godene

Hvordan et valpekull blir til

noreply@blogger.com (Ola Kristian Johansen) — Sun, 22 Aug 2021 10:28:00 +0000

Noen filmskaper er jeg ikke, men deler en svært amatørmessig video om hvordan et valpekull ble til. Så får vi se om jeg kan lage noe mer severdig i fremtiden :-)

Ettersøk på nabovaldet

noreply@blogger.com (Ola Kristian Johansen) — Sun, 22 Aug 2021 10:25:00 +0000

Det var ein blaut høstdag i slutten av september for nån år sia. Jaktlaget skull jakt i mushølet med Erik og Sander som drivera. Posten min va attme gadden mellom bekken og veien. Sander og Jämthunden Lucky hadd tatt laus ein elg som kom på naboposten, der smalt det to kjappe skudd, ett av dæm hørddes ut som ein treff. Like etter kom det ei ku i foill fart forbi posten min, men æ vesst itj ka n hadd skøtti på å æ såg itj at a va skada - så hu fikk passer. Etter 10 minutt kom Sander og Lucky i sporløypa te elgen. Ingen elg hadd lagt sæ ned attme n Trond, så det va elgen som passert mæ hain hadd skøtti på. Det vart ikke foinni hverken hår eller blod på skuddplass. Dæm passert bekken å gikk rett sørover, men stoppa og kom tebake når dæm kom te naboterrenget.

Vi sammla laget og laga et kaffebål samtidig som vi kalt opp dæm som jakta på nabovaldet. Dæm villa vårrå behjelpelig å kom med hoinn sin. Sander va me dæm å visst vei. Like sør for bekken slapp dæm hoinn som da gikk den rett øståver. Etter ein snau time vart det avblåst, elgen va sekkert fresk meint dæm. Æ va uenig og veldig påståelig på at hoinn demmers hadd gått etter gæli elg. I følge gps´n min hadd Sander og Lucky gått lenger sør enn der laushoinn hadd vinkla å godt øståver.

Erik skar igjennom å sa at villa gå etter me a Varga, gråhoinn hains. Æ skoill vårrå me som skytter, så koinn æ visn kor æ meint elgen hadd gått. Æ vart gla for å få vårrå me å va itj sein om å heint 300ern som sto attme ei gran. Ganske riktig gikk det tydelige fal med god teft sørover forbi der laushoinn hadd forri østover. A Varga spora stødi å det gikk fort oppigjennom bakkan, æ pusta og pæsa, svetta og vart rauar og rauar i ansiktet. Går det bra sa n Erik som e 20 år gammlar enn mæ, men styggsprek. Jadda, det høres vær ut enn d e svardd æ. Vi fortsett likens innigjennom terrenget og etter ein halvtime sa n Erik at vi koinn snu, det va itjnå blod eller tegn på at elgen va skada. Æ meint at vi trengt itj å sjå nå om a va vommskøtti, dessuten koinn hain fortsett aleina om enn va redd æ staup - fer det va fremdeles god teft i sporet. Erik trakk bærre på skuldran å fortsætt lettbeint opp den siste brattkleiva førri terrenget flata ut. Her vart det lettar å gå, og det va det minner vegitasjon.

Vi gikk rettigjennom et rypkjerr når æ vart vari elgen langt framom oss. Varga merka at vi va nert, så hu bynt å sutter. Erik prøvd å få hoinn te å vårrå still, så dæ rulla i lyngen på sia av mæ mens æ tørka dugg og regn av brillan og kikkerten, og svette fra painna. Æ satt godt i bakken der med god støtte på begge knean. Tru du det e langt spordd æ n Erik. Vertfall 250 meter sa n. Ska vi skøt samtidig spordd æ uerfarent. Nei, der hoille skøt itj æ på sa n, det e alt for langt. Æ vart sittan å sikt på elgen og Erik streva me å få a Varga te å vårrå still. Herre e alt for langt Erik sa æ, å gjentok det enda ein gang. Tråkorset la æ i kanten på ryggen te elgen, og der vart det liggan iro sjøl om forstørrelsa va på 7. det kjentes så stødig ut at æ valgt å dra i avtrekkern. Det tok nån sekund så kom klasket som indikert treff i elgen som rykka te å sprang av gårde over neste bakketopp. Æ va ukjent i terrenget så det va vanskelig å sei om den la sæ ned eller hadd forsvonni nedover i terrenget.

Vi vart sittan å sjå litt på kvarainner, førri æ merka av på GPS´n og vi gikk mot skuddplassen. Vi hadd vorti litt lura av terrenget, for det va et bra dalsøkk der. Etter 350 meter meint æ at vi va på skuddplassen, men Erik og Varga fortsatt videre oppover før dæm fant skuddplassen. Vi gikk ivrig over bakketoppen å der låg elgkua steindau 150 meter fra skuddplassen. Tru vi følt like stor glede aill tre når vi kom fram. Skudde va perfekt plassert litt under midta av bogen, men det va det eineste skuddhølet i den elgen. Varga busta elg og vi tok oss ei brødskiv. Æ lerdd my den dagen og vil avsluttningsvis understrek at æ aldri hadd skutt på den avstanden om vi ikke hadd trudd at elgen va skada. Så god skytter e itj æ.

Gammelt skipsgulv blir til trapp

noreply@blogger.com (Ola Kristian Johansen) — Sun, 15 Sep 2019 13:34:00 +0000

Å få plass til ny trapp var hovedmotivasjonen for å bygge på huset. Tenkte å kjøpe brukt, men kunne ikke avslå når Torstein tilbudte seg å gi meg en hjelpende hand. Vi skulle altså samarbeide om å snekkere en trapp. Budsjettet tilsa egentlig furutrapp, men jeg ville gjerne ha noe som er litt mer slitesterkt og penere.

Denne stupbratte trappa har tjent sin funksjon i 99 år, men nå er den pensjonert. Her er det ikke plass til en skikkelig trapp, så den nye trappa plasserer jeg i nybygget. Dette var jo også hovedårsaken til at jeg bygde på.

I fjor kjøpte jeg som 35 m2 med gammelt skipsgulv for å ha i gangen i 2egt, men hadde egentlig bare bruk for 15 m2. Torstein mente gulvet kunne brukes til trappeprosjektet. Skipsgulvet var spikret, så for å slippe å trekke spiker og unngå at jeg skulle ødelegge sagbladet klyvde Torstein av not og fjær (med spiker) på plankene.

Etterpå høvlet jeg plankene og limte dem sammen til plater - som senere skulle bli opptrinn, trappetrinn og repo. Dette er både spennende og lærerikt. Mye arbeid, men ikke særlig vanskelig, og det føles godt å jobbe med tre.

Når limet var tørt tok vi en kveldsøkt å slipte ned platene. Dessuten er Torstein en trivelig og kunnskapsrik fyr så innimellom prater vi oss ganske langt unna trappesnekkeringa. Dette tror jeg blir veldig pent når det er ferdig pusset og overflatebehandlet.

Tidligere hadde jeg kjøpt noen limtreplater og stolper som B-vare hos Norsk limtre. Noe av det måtte klyves og limes på nytt, men det kosta bare 2500,- for all furua jeg trengte til prosjektet. Her har jeg limt platene på furua, brekt kantene så trinnene er klar for overflatebehandling. Torstein tok seg av utregningene og freste ut spor til trinnene.

Vurderte å beise furuvangene men valgte å male dem bomull for å få en fin kontrast. Etter å ha veid litt for og mot valgte jeg etter råd fra Torstein å bruke hardvoks olje på trinnene. Her er det bare monteringa som gjenstår.

Treåringen ville også være med å montere trapp. Her er ikke handlista og sprossene laget enda.

Det gamle trappehullet fikk seg noen nye gulvåser, flere nye gulvåser og justering av de gamle var også nødvendig for et rett bjelkelag med 60 - 60 avstand. Til dette brukte jeg boks fra en gammel garasje. Bjelkelaget er fylt med Rockwool og dekt med papp.

Restene av skipsgulvet er slipt og jeg har frest ny not. I nota har jeg lagt en granlist som fjær og skråskrudd det i bjelkelaget. Endelig kunne det smøres inn med hardvoks olje.

Gulvet henger sammen med trappa og får ny og gammel del av huset til å henge sammen. Her gjenstår bare beising, maling, listing og nytt gelender.

Panelet i gangen kjøpte jeg for noen hundrelapper av ei som tømte garasjen etter mannen sin, og gulvet har jeg laget av et lass med gammel takskifer som jeg fikk for å fjerne det.

Handlista laga vi i furu og sprossene er av smijern. tenkte egentlig å gjenbruke fra gamle utvendige trapper, men å samle sammen 36 like var mer resurskrevende og like dyrt som å bestille nye. Det var litt tjon med å tappe firkanthullene ned i vangen, men nå er det bare pynten på stolpene som gjenstår. Den må du nesten stikke innom på kaffe om du vil se - for det er ikke ferdig enda.

Kjære Erna

noreply@blogger.com (Ola Kristian Johansen) — Thu, 30 May 2019 14:33:00 +0000

  Du er nok en likanes person for de som har slik politisk tilbøyelighet, men når det gjelder å finne egnede Justisministere har du et ganske stort forbedringspotensial. Dette innlegget handler uansett ikke om deg som person, men om jobben du gjør for landet vårt.   

Neste gang du skal finne Justisminister er det en fordel om du gjør et google søk på vedkommende. Folk som synes det er greit å bruke nazi-symboler gjør kanskje ikke noe ulovlig, men de egner seg ikke til å representere vårt flagg. Det samme gjelder folk som har en retorikk der de synes det er greit å beskylde sine kolleger for å sette terrorister foran landets sikkerhet.

Å være Justisminister er heldigvis ikke alle forunt. Jeg er ikke så opptatt av at alle skal være feilfri, faktisk mener jeg det er bra at folk kan trø feil og få nye sjanser. Men da må de iallefall ha innsett sine feil, tatt lærdom og gjort en kursendring. 

Jeg har ikke så godt kjennskap til hvem som er dine kandidater, men det skulle være rart om det ikke finnes noen der som er mer opptatt av fremme rettferdighet og nestekjærlighet, enn å trampe andre ned for egen vinning. Kanskje er det lettere å finne en egnet kandidat i rekkene til det sist ankomne partiet i regjeringssamarbeidet?   

Mitt anliggende er ikke at du skal lykkes som statsminister, for der vil jeg heller ha Audun eller Trygve – men det er å unngå at du skjemmer ut landet vårt og undergraver Norges lover med å oppnevne flere uegnede Justisministere.

7 Råd til deg som vil sove godt

noreply@blogger.com (Ola Kristian Johansen) — Sat, 18 May 2019 18:25:00 +0000

Grunnlaget for gode søvnrutiner er det best å legge tidlig, men det er aldri for sent å gjøre tiltak for å få bedre søvn. Nok søvn er veldig viktig - særlig for barn og unge. Mangel på søvn fører til at musklene omdannes fortere til fett, og det kan føre til både overvekt, slag, hjerte og karsykdommer. Både hjernen og kroppen trenger nok søvn for å restituere. Nok søvn og gode rutiner er også nøkkelen til en god psykisk helse.

Mange sliter med søvnproblemer: Bruk av sovemedisiner er økende. Fra 2007 til 2017 har bruken av sovemedisin blant barn under 14 år, økt med 174 prosent. Noen ganger er det faktisk nødvendig med medisiner, men på sikt er det best å klare seg uten. Jeg er ingen søvnekspert, men jeg har gjort meg noen egne erfaringer og samlet en del kunnskap som kanskje kan være til nytte for deg.

Her er 7 råd som kan hjelpe deg til å sove godt:

1. Legg deg og stå opp til omtrent samme tid hver dag (selv om det er helg bør du ikke avvike så mye fra hverdagsrytmen. Faste og gode rutiner gjør det lettere for kroppen å finne det søvnmønsteret som passer ditt liv og dine behov. En god døgnrytme er viktig for å få god og nok søvn.

2. Ikke ta opp de vanskelige tingene før leggetid, vent til neste dag. Vi trenger ro om kvelden før vi skal sove. Om du er redd for å glemme det viktige du har veldig lyst til å diskutere på kvelden kan du skrive det ned.

3. Kroppen vår er konstruert for å være i aktivitet. Derfor er det viktig med fysisk aktivitet hver dag, gjerne i form av trening eller gåturer - men ikke tren hardt like før du skal sove. Noen bruker lengre tid enn andre på å få ned pulsen, da må de ha større avstand mellom trening og leggetid (bruk gjerne funksjonen leggetid på mobilen).

4. Spis sunt og regelmessig, og ikke spis for seint - det øker sjansen for urolig søvn og mareritt. Sene måltider øker også sjansen for overvekt.

5. Før sengetid bør du slå av alle varsler på mobilen eller sett den i nattmodus. Om det er noe viktig kan de ringe, men det aller meste kan vente til i morgen.

6. Unngå dataspill og aktivitet på sosiale medier like før sengetid.

7. Har du kjempelyst til å stadig vekk "unne deg" deg sene middager eller andre ting som bryter med disse rådene så bestem deg heller for at du kan gjøre dette ved en passende anledning som premie for at du har nådd en av dine mål. Evnen til utsatt behovstilfredsstillelse er en av de viktigste suksessfaktorene for et godt liv.

Er viltkjøtt redningen for klimaet?

noreply@blogger.com (Ola Kristian Johansen) — Thu, 16 May 2019 12:58:00 +0000

Trønderavisa har laget en artikkelserie om klima. Der intervjues jeg om mine matvaner. Jeg spiser mye viltkjøtt, men det alene er ikke redningen for klimaet. Det er ikke bare av klimaårsaker, men at det er bedre enn å f.eks importere økologisk mat fra andre kontinenter er jeg ikke i tvil om.

Kritiske røster mener at det å spise viltkjøtt er irrelevant for diskusjonen om det er problematisk for klimaet å spise kjøtt. Det er kjøttproduksjonen i landbruket de vil til livs.

Jeg kan ikke se for meg noe viktigere i et klima og miljøperspektiv enn hvordan bestanden av mennesker og dyr påvirker hverandre, og hvordan forvaltningen av natur virker inn på klimaet. Det handler om å løfte blikket å ta et større perspektiv. Skal vi legge til grunn at metangassproduksjon fra dyr og mennesker er en av de viktigste årsakene til klimakrisa er det bare en ting å gjøre - å redusere antall dyr og mennesker på jorda.

Dypest sett er det den "ville naturen" diskusjonen handler om. Menneskene har satt seg i rollen som naturforvalter og bestemmer derfor i stor grad hvilke arter vi skal ha og hvor mange det skal finnes av hver art. Hvordan vi forvalter naturen regulerer dermed til en viss grad både hvor mye "utslipp" det kommer fra naturen og hvor mye av det naturen produserer som vi kan spise. Dette har selvfølgelig også innvirkning på klimaregnskapet. Det er dette helhetlige perspektivet som må være med om diskusjonen skal gi en mening.

Beiting i utmark og grovforbasert kjøttproduksjon er mye bedre for klimaet enn den har ord på seg for å være. Grovforbasert kjøttproduksjon (dyr som hovedsaklig spiser ute om sommern gress som er høstet om vintern slipper vel ut ca like mye som viltkjøtt. Det er diesel ol til traktorene som utgjør den største forskjellen. Dette forutsatt at det ikke brukes kraftfor - men det gjøres det i stor grad i dagen samfunn. Dette kan reguleres ved å gjøre det mer lønnsomt å fore mer med grovfor og mindre med kraftfor.
Det er ikke noe mål at alle skal spise viltkjøtt, men alle kan bidra med noe. Har du en 2-3 høner så spiser de opp nesten alt av matavfall, gir deg egg og lager kjempebra gjødsel til grønnsakshagen. Plukker du opp søppla etter deg når du er på tur, og tar med søppla fra de som ikke vet hvordan naturen vår skal brukes kommer du også med viktige bidrag.

Med ett unntak så er det ingen nye møbler hjemme hos oss. Alt er kjøpt brukt eller fått, det gjelder også kjøkkeninnredinga og alt av hvitevarer. Gulvet i gangen er laget av et gammelt skifertak, panelet er brukt før og trappa er laget av et gammelt skipsgulv. Jeg føler meg rett og slett litt dum om jeg bruker masse penger på å kjøpe noe nytt når jeg kunne fått tilsvarende billig eller gratis. Jeg synes det er fint hjemme hos oss, men smaken er heldigvis ulik.

Fylla har ikke skylda

noreply@blogger.com (Ola Kristian Johansen) — Fri, 10 May 2019 10:53:00 +0000

Leirkallen har forlengst sprengt seg gjennom asfalten, ørreten har begynt sin jakt på vårnymfene og markene grødes. Ung og gammel kjenner den ekstra energien som våren fører med seg. Det er mai og ungdommenes høysesong for feiring, rusing og utforsking.

Alle er ansvarlige for sine egne valg, også ungdommer. Men om du tilrettelegger for at mindreårige skal gjøre det dårlige valget det er å ruse seg - er det ikke bare veldig dårlig gjort mot den mindreårige, men det er også straffbart.

Strafferammen for kjøp av alkohol til mindreårige (langing) er bøter eller fengsel inntil 6 måneder etter alkoholloven § 10-1. Hvis du blir tatt for å kjøpe øl eller rusbrus til mindreårige er den mest sannsynlige straffen at du får et forelegg (en bot). Jeg mener at slike straffereaksjoner gis for sjelden.

Det er vanskelig å tallfeste hvor stor andel av befolkningen som har rusproblemer, men at både alkoholisme, pillemisbruk og avhengighet av narkotika er ganske utbredt er det liten tvil om. At det er langt fler enn den rusavhengige som lider av rusmisbruket er det ingen tvil om.

Forskning viser at tidlig rusdebut øker sjansen for uønskede konsekvenser av rusingen som vold, voldtekt og annen kriminalitet. Og at tidlig rusdebut øker sjansen for å utvikle rusavhengighet. Forskning viser også at barn av foreldre med rusproblematikk har større sjanse for selv å få problemet. Disse uønskede konsekvensene kan vi endre med å bidra til en mer reflektert ruskultur.

I diskusjonen om ungdommer bør slippe inn på fester der det serveres alkohol argumenteres det ofte med at det er bra for ungdommene og være sammen med voksne. Jeg er enig i at det er veldig bra at unge og gamle er sammen, men jeg sliter med å se nytteverdien av at ungdommene skal tilbringe tid med voksne som er rusa. Om voksne har lyst til å tilbringe mer tid med ungdommene tror jeg det er veldig velkomment, men det bør fortrinnsvis skje i edru tilstand.

Som rollemodeller er det viktige at vi bidrar til og viser at det er mulig å feire, nyte, le, slappe av og kose seg uten rusmiddler. Ikke minst forklare at og hvorfor de aller fineste opplevelsene er best å oppleve når man er edru – når alle sansene virker.

Det er vårt felles ansvar og i vår egeninteresse å tilrettelegge for at både ungdommer og voksne skal gjøre gode valg - slik at flest mulig har det trygt og godt - og får gode opplevelser sammen med andre uten at det er på andres bekostning. Nyt våren.

* Tidligere publisert i Trønderavisa

Norsk matproduksjon er i særklasse

noreply@blogger.com (Ola Kristian Johansen) — Tue, 14 Aug 2018 22:15:00 +0000

Med unntak av den store fettslingsa jeg skar bort var den argentinske biffen jeg spiste i ferien både mør og god, men det føltes ikke så godt å spise den. For meg avgjøres det ikke bare av responsen fra smaksløkene om maten smaker godt, men også av om jeg kan spise akkurat denne maten med god samvittighet.
Mat er grunnleggende og viktig for oss. I ett sikkerhetsperspektiv er det like viktig å være selvforsynt med mat som å ha et godt forsvar. Begge deler bør selvfølgelig være et prioritert mål for et av verdens rikeste land.
I matproduksjonen er det bestandig noe som kunne vært gjort bedre, og jeg kunne med fordel spist litt mindre, men for at min spiseopplevelse skal være god trenger jeg mest mulig kunnskap om det jeg spiser. Hvor kommer maten fra? Har kjøttet eller fisken jeg spiser hatt ett godt liv? Hvor mye sprøytemidler og medisiner er det brukt? Hvordan har produksjonen og transporten av maten påvirket miljøet?

I Norge har vi en streng dyrevelferdslov. Mye kan bli bedre her også, men kravene til dyrevelferd er strengere i Norge enn i noe annet land. Min frykt er at økt industrialisering og tilpassning til priskonkurrerende produksjonsland kan lede oss i gal retning slik at dyrevelferden ikke lenger settes like høyt.
Overforbruk av antibiotika fører til antibiotikaresistens. Det er en av de største medisinske truslene vi står ovenfor. Til å behandle mennesker ble det i USA i 2016 brukt 3290 tonn antibiotika, og til kjøttproduksjonen ble det brukt 13983 tonn. Nesten 80 prosent av det årlige forbruket av antibiotika i verden går til matproduksjon. I Spania og Italia er det enda verre, der brukes det over 300 milligram antibiotika for å produsere ett kilo kjøtt. I Tyskland og Belgia brukes det omtrent halvparten, og i England noe over 50 milligram. I USA bruker de ca 200 milligram antibiotika for å produsere ett kilo kjøtt. I Norge brukes det kun 10 milligram antibiotika per kilo kjøtt. Vi er verdensmestre i å bruke lite antibiotika i kjøttproduksjonen.

Dyrevelferden i Sør-Amerika vet jeg så ikke mye om, men de har hatt store problemer med Munn- og klauvsjuke. EU har flere ganger innført importrestriksjoner på storfekjøtt fra Brasil og Argentina. I 2008 ble all import stoppet – også til Norge gjennom EØS avtalen. Både EU og USA har i 2018 pågående saker mot Brasil vedrørende storfe- og fjærfekjøtt. De mener landet har manglende kontroll på smitte av munn- og klauvsjuke og salmonella. EU har også en sak gående knyttet til manglende sanitær kontroll på noen slakterier som er aktuelle for eksport til EU. Brasil bestrider dette og har varslet panelsak i WTO mot EU for å stoppe restriksjonene som er innført.

Kjøttproduksjonen i Sør-Amerika er også så stor at de må hogge ned mye av regnskogen for å få nok beiteareal. At det blir mindre regnskog er jo hverken et ukjent eller ubetydelig problem. Regnskogen trues også av soyaproduksjon, som også den kraftforavhengige matproduksjonen i Norge benytter - derfor er det viktig at det legges tilrette for at vår kjøttproduksjon er mest mulig grovforbasert.
Kjøtt produsert i utmarka har det minste klimaavtrykket. Derfor må det tilrettelegges for at utmarksbeite kan brukes i større grad.

I 1960 brukte gjennomsnittsfamilien ca 40% av inntekta på mat, det året jeg ble født (77) brukte nordmenn over en fjerdedel inntekten sin på mat. Nå bruker vi rundt 11 prosent. Da skulle man tro at vi har råd til å ta noen verdivalg selv om det koster noen kroner ekstra.

Når jeg velger mat fra Norge velger jeg kjøtt fra de dyrene som er beskyttet av den strengeste dyrevelferdsloven i verden, det kjøttet som er produsert ved minst bruk av antibiotika og det kjøttet som er transportert kortest. I et miljøperspektiv er det meningsløst å transportere maten rundt halve jorda når vi kan benytte norske produkter som gir lokale arbeidsplasser. Valget er ditt - konsekvensene er størst for våre etterkommere.

Prosjekt skifergulv

noreply@blogger.com (Ola Kristian Johansen) — Mon, 02 Jul 2018 16:45:00 +0000

Lenge var jeg usikker på hvilket gulv jeg skulle ha i tilbygget på Nordtun. Hadde nesten bestemt meg for tregulv av eik da jeg kom over 14 paller med skifer, som jeg fikk om jeg fjernet dem. Steinen hadde fint fargespill, men var av dårligere kvalitet enn jeg trodde. Heldigvis fant jeg noen brukbare steiner innimellom.

Etter litt spekulering bestemte jeg meg for å sage 28 cm bredde og varierende lengde. En billig fliskutter med vannbad og diamantblad gjorde jobben. Det ble mange dager med veldig grisete arbeid. Med kun 3 arbeidsdager i uka så tok det over en måned før jeg var ferdig med saginga På bilde nedenfor er jeg ca halvveis.

Når saginga endelig var ferdig måtte steinene vaskes. Jeg spylte dem to ganger med en ikke alt for kraftig høytrykkspyler, og skrubbet dem med klinkvask. I denne prosessen måtte en god del steiner kasseres fordi de gikk istykker.

Her er jeg veldig fornøyd med at flisene ligger på gulvet. Nå gjensto bare fuging, en ny runde med vasking og impregnering. Jeg impregnerte tre ganger. Gulvet ble billig, men veldig arbeidskrevende, om det ble pent er opp til øynene øynene som ser. Jeg liker det iallefall. Neste prosjekt blir trapp.

Ambulanse for nesten alle

noreply@blogger.com (Ola Kristian Johansen) — Fri, 08 Jun 2018 20:09:00 +0000

Til tross for at det vært en økning på 68 prosent flere ambulanseoppdrag i Midt-Norge de siste 10 årene, vil Helse Nord-Trøndelag spare penger ved å redusere ambulansetilbudet. Mulig helseforetaket tenker at de kommer seg unna med dette om det er få som rammes, og om de som rammes bor på bygda? Jeg håper ikke det.

Å spare penger på å redusere akuttberedskap i verdens rikeste land, samtidig som de som har aller mest får store skattekutt, klinger dårlig i de flestes ører. Særlig uheldig er det å gjøre dette midt i turistsesongen, med mye trafikk og midt i høysesongen til ett av Norges farligste yrker – bøndene. Å ha ett mangfoldig land med spredt bosetting koster, men vi ville vært vesentlig fattigere uten denne kvaliteten.

Bekymrede mødre tok initiativ til en demonstrasjon utenfor herredshuset på Snåsa, for å vise sin støtte til lokal ambulanse og bekymring for at den skal forsvinne. Aksjonen fikk massiv støtte da ca 250 innbyggere som møtte opp. Det er over 10% av innbyggerne våre.

Ambulansen på Snåsa og i andre områder med lavt innbyggertall vil naturligvis ha færre utrykninger enn ambulansen i tettbygde strøk, men om den ikke er der den dagen ett lite barn blir påkjørt, noen får ett hjerteinnfarkt eller andre akutte tilstander - kan fraværet av ambulanse bety at vi mister dette dyrebare menneskelivet. Det kan vi ikke godta.

Ikke nok med at folket på Snåsa fortviler over reduksjon i akuttberedskapen, men i tillegg har varaordføreren på Steinkjer bestemt seg for å slå politisk mynt på situasjonen. Til lokalavisa Snåsningen sier han at «det er synd at administrasjon og politikere ikke har hørt fra seg i ambulansesaken». Dette er selvfølgelig feil, og det er usmakelig populisme.

Snåsa kommune har har gjentatte ganger både skriftlig og muntlig uttrykt sin bekymring for ambulansetilbudet. Reduksjonen i sommer har innvirkning på alle kommunene i flåtens nedslagsfelt, jeg kan ikke se at Steinkjer har gjort mer enn Snåsa – tvert imot. Men dette handler jo ikke om hvem som har gjort hva, men om hva vi kan gjøre sammen. Skal man score mål må man sikte på målet - ikke på med og motspillere.

Kommunestyret på Snåsa med folket i ryggen godtar ikke at våre akuttfunksjoner svekkes. Nivået på dagens tilbud må opprettholdes av hensyn til innbyggernes sikkerhet. Bygdefolks liv og helse er like verdifull som byfolks. Vi anmoder Helse Nord-Trøndelag om å finne innsparingene andre steder. Folket krever trygghet i form av god akuttberedskap for alle!

* Publisert i Trønderavisa 09.06.18

Omskjæring igjen - SV

noreply@blogger.com (Ola Kristian Johansen) — Thu, 12 Apr 2018 16:02:00 +0000

SV skal ta stilling til hvordan partiet stiller seg til omskjæring på Landssyremøte i helga. Med leders dobbeltstemme innstiller SVs sentralstyre med knappest mulig flertall på å avvise forslaget om å innføre aldersgrense for omskjæring av guttebarn. Tidligere har både SV, Frp og SP diskutert omskjæring av guttebarn - uten at dette har resultert i forbud eller aldersgrense.

Jeg blogget for første gang om dette for 9 år siden, men først etter en rekke tilbakemeldinger etter et innlegg i Klassekampen to år senere skjønte jeg hvor mange som delte oppfatningen om hvor meningsløs denne praksisen er i et moderne samfunn. De helsemessige aspektene er ikke det som utløser tvil om et forbud/aldersgrense er riktig. Både Legeforeningen, Sykepleierforbundet, Barneombudet, Human-Etisk Forbund, Ressurssenteret for menn og Medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo ønsker i likhet med Norsk barnelegeforening og barneombud Anne Lindboe slutt på dette smertefulle inngrepet som medfører fare for komplikasjoner. Også i Norge har omskjæring av guttebarn kostet menneskeliv. Inngrepet er unødvendig, medfører en helsemessig risiko og er en uklok bruk av resurser.

Frykten for at omskjæring skal skje allikevel av ukvalifiserte er et viktig argument for noen. Uten sammenligning forøvrig var det også en fare for at både omskjæring av jenter, heksebrenning og bloting ble utført allikevel, men etterhvert har vi klart å luke bort mange ritualer som vi ikke ønsker ved å forby dem.

Noen trekker også paralleller til at abort ble lovlig for å unngå at dette skjedde av ukvalifiserte, men selvbestemt abort er i motsetning til omskjæring noe et øredøvende flertall ønsker. Abort er selvbestemt - det bør også omskjæring være. Vi kan ikke tillate uønskede handlinger i frykt for at noen skal forbryte seg mot loven.

Det man kan tvile på er om de religiøse miljøer som bedriver denne praksisen vil oppleve dette ekskluderende og vanskelig. I mine øyne trumfer barnets beste alle religiøse forestillinger om hva forskjellige guder måtte ønske. Loven står over religionen og de ulike religionene må tilpasse sine skikker etter loven. Det synes jeg er et klokt prinsipp.

I et lovforslag som ligger til behandling i Alltinget på Island foreslås det blant annet at omskjæring som utføres av årsaker som ikke er medisinske, kan straffes med inntil seks års fengsel.

Frp har vedtatt 18 års aldersgrense på omskjæring av gutter, men partileder Jensen sier at dette ikke vil gjennomføres på hennes skift. Så lite er demokratiets avgjørelse verdt i Frp at de må skifte partileder for å få gjennomført dette vedtaket.

SV var veldig opptatt av å skille kirke og stat, da blir det merkelig om det samme parti skal mene at det er et statlig ansvar å gjennomføre et religiøst rituale som setter barns rettigheter til side. Uavhengig av hva Landsstyret mener om dette håper jeg Landsmøtet i 2019 ikke lar seg blende av retorikk, men stemmer for barnas beste og vedtar forslaget om aldersgrense for omskjæring av gutter.

* Bilde 1 viser frustrerte jødiske menn som gjerne skulle vært omskjæringa foruten. Bilde 2 viser Filippinske politikvinner som stiller opp frivillig for å omskjære fattige guttebarn.

** Publisert i Klassekampen 14/4 -18.

Les også: Forhuden har en funksjon, også for kvinner

Frp øker forskjellene

noreply@blogger.com (Ola Kristian Johansen) — Mon, 09 Apr 2018 20:25:00 +0000

I 1814 måtte menn som skulle ha stemmerett enten være eller ha vært embetsmann eller eie fast eiendom. Etter flere oppmykninger ble det i 1910 ble innført allmenn stemmerett ved kommunevalg, og i 1913 ble det vedtatt allmenn stemmerett ved stortingsvalg. For hundre år siden konkluderte Stortinget med at både kvinner og menn sin stemme telle likt uavhengig av økonomisk status.

Hundre år senere mener Frps finanspolitiske talsperson, Helge André Njåstad, at folk burde ha stemmerett to steder om de betaler skatt to steder. Om Frp får flertall for dette, vil de i følge Njåstad lage modeller som gir dobbel stemmerett til hytteeiere som betaler eiendomsskatt. Frp som hevder å være partiet for "folk flest" vil med dette ta ett tigersprang bakover for å øke forskjellene mellom folk. Hva blir det neste, minimumsinntekt for å få lov til å stemme?

Det er jo langt i fra slik at det å ha hytte er et overklassefenomen, men det er veldig unorsk å bidra til å gi vel-bemidlede enda større innflytelse enn andre. Om det fremdeles er noen som mener dette er riktig så kan det være klokt å se litt på hvilke konsekvenser dette kan få for kommuner med lavt folketall.

I Røyrvik kommune er det 405 hytter og 469 innbyggere, og i Lierne kommune er det 1043 hytter og 1389 innbyggere. På innbyggertallene må man trekke fra de under 18 for å få antall stemmeberettigede. Dette betyr at i enkelte kommuner kunne hytteeierne fått rent flertall for å asfaltere veien til hytta fremfor å bruke penger på barnehage, skole, helse og kultur.

Jeg skjønner at det kan oppleves vanskelig for de som har mest og måtte bidra mer enn de som har lite, men det er faktisk slik vi har bygd og opprettholder vår unike velferdsstat - som de færreste ville vært for uten. Vi har det best når de rundt oss har det bra. Skal vi få det enda bedre kan vi ikke øke forskjellene mellom folks rikdom og innflytelse, vi må bli enda flinkere til å dele godene.

* Publisert i Klassekampen 11.04 -18 og i Trønderavisa 13.04 -18

Byggeprosjekt i soloppgang

noreply@blogger.com (Ola Kristian Johansen) — Sun, 28 Jan 2018 13:07:00 +0000

Etter mange hyggelige tilbakemeldinger på innlegget Tilbygg og takskifte på Nordtun inviterer jeg dere med videre i prosessen. En lang juleferie og noen skiturer gjorde godt for kroppen.

Endelig er bordkledninga ferdig på sørvesthjørnet, der været tar hardest. Har begynt litt på sørveggen også, men det er så kaldt ute at nå tjoner jeg litt innvendig. Her ser dere lyset fra kjøkkenvinduet som jeg har satt inn nå.

På bjelkelaget her blir det soverom med hems over. Gulvåser skal festes i taksperrene og en godt isolert vegg som skiller kaldloftet fra hemsen må på plass.

Her er vi inni tilbygget der trappa skal ende på en liten utvidelse av gangen i 2 egt som etter planen skal treffe eksisterende gang. Venter litt med å ta på hull så det ikke blir enda kaldere i huset. Bilde over er sett nedenfra, bilde nedenfor viser samme område (etter litt mer snekkering) sett ovenfra.

Byggetegninger har jeg ikke, så dette er ganske spennende. Som dere ser gjenbruker jeg en del. Over der repoet i trappa blir har jeg laget en avsats, som blir ett lite rom i tilknyttning til barnerommet. Kanskje for skrivebord eller seng, tiden får vise.

Der det er kort spenn bruker jeg en del 4"4 som gulvåser, dette er rester etter en gammel garasje. Mangler noen m2 med gammelt tregulv mellom trappa og den gamle gangen, men det har jeg ikke klart å finne.

Ved siden av det som nå er ytterdør, men som blir dør inn til stuen vises litt av en værbitt tømmervegg. Vurderer å la den være synlig. Nå er jeg snart klar for å isolere tilbygget, legge dampsperre og lekte ut. Etter det begynner jeg med gulvet. Har skal jeg lage gulv av noe som før har vært tak. Det kan dere lese mer om her.

Tar en snartur inn i gammeldelen før jeg avslutter. Slik så kjøkkenet ut før jeg begynte. Dette var jo ganske sjarmerende, men så slitt av tidens tann at jeg rev det ut. Det store vinduet har jeg beholdt, men valgte å sette inn enda ett vindu.

Her er ett glimt av det nye kjøkkenet, men det er ikke helt ferdig enda. Var heldig å fikk hjelp av Torstein til å lage foringene til dette og tre andre vinduer, sparte noen kroner på det også. Har også fått god hjelp til sparkling og maling rundt vinduet, så det skal ikke jeg ha æren for.

Dette er ett bruktkjøkken og på veggen er det lagt kontaktplast som en midlertidig løsning. Nytt pergo-gulv, faspanel i tak, brukt innredning og nytt vindu og brukte hvitevarer kosta meg ca 10 000,-.

Miljøsvindel eller kjærlighet til naturen?

noreply@blogger.com (Ola Kristian Johansen) — Sun, 21 Jan 2018 12:11:00 +0000

Tenker litt på folk som tror de er miljøvennlige når de kjøper kunstpels, importkjøtt, Tesla og økologiske produkter som er flydd hit. Mange er oppriktig opptatt av hva som er trendy antatt korrekt uten å ha reflektert tilstrekkelig over helheten eller undersøkt om såkalt miljøvennlige produkter virkelig er det.

Jeg mener ikke å kritisere økologisk landbruk eller lignende initiativer - for det mener jeg er kjempebra. Selv om økologisk produksjon ikke er fullkomment bidrar den til å drive produksjonen i en mer miljøvennlig retning.

Bilen min er en 13 år gammel dieselbil som bruker 0.5 l på mila. Ville jeg gjort miljøet en tjeneste om jeg skrota denne å fikk noen til å lage en el-bil til meg? Mulig det hadde det vært best om jeg ikke hadde bil, men hadde det vært best om ingen bodde på landsbygda? Å bo på landsbygda uten bil er det svært få som vil.

Levende bygder er en forutsetning for at maten vi spiser er mest mulig kortreist og minst mulig medisinert. At skogen tynnes, utmarka beites, elgstammen forvaltes og at vannene fiskes i er med å skaper den naturen vi er så glade i og stolte av.

Jeg er en miljøverner og naturbruker som mener det er åpenbart at menneskers eksistens på jorden betinger en naturforvaltning som forutsetter at vi beskatter naturen. Det er fint at vi verner en del naturområder slik at de kan være mest mulig urørte av mennesker - samtidig er det grunn til å stille spørsmål med hvilke miljø vi skal verne og ikke og hvordan vi best gjør det.

Å legge ned pelsdyrnæringa synes jeg er helt greit - å påstå at dyrene der har det bra er i beste fall mangel på kunnskap - men en skikkelig ulveskinnjakke det kunne jeg tenkt meg.

På tampen av 2017 skimter vi 2018

noreply@blogger.com (Ola Kristian Johansen) — Fri, 29 Dec 2017 17:01:00 +0000

2017 har vært ett krevende år for meg privat. En vanlig strategi for meg når ting har blitt vanskelig har vært å skifte fokus med å begi meg ut på nye utfordringer fremfor å gruble på ting jeg ikke kan gjøre noe med. Så fort tælen gikk i jorda bega jeg meg ut på ett stort byggeprosjekt som har krevd mye tid og penger. Eller så stort er det vel ikke, men stort nok for en som aldri har bygget noe før.

Hovedprioriteten har vært den svært takknemlige oppgaven det er å få lov til å være pappa. Eldstedattera ble borgerlig konfirmert og jeg fikk gått Besseggen sammen med henne og to av mine søskenbarn og to av deres barn. Fikk også for første gang en ferietur til Sverige med tre av ungene sammen. En tur igjennom Torghatten med minstemann og et svært trivelig reisefølge ble det også tid til. Det ble mye god næring til pappahjertet i 2017.

Jeg har også hatt kull på begge tispene mine, de tyske jaktterrierne Lizzi og Pax Fortuna. 13 valper har nå funnet seg godt til rette i nye hjem. Dette har vært et hektisk år der det har blitt lite tid til å besøke venner og familie, fiske har jeg ikke prioritert og jaktturer har det heller ikke blitt mange av, men nok til at vi har kjøtt i fryseren frem til neste høst.

Fedrelandet styres av Frp og USA styres av Donald Trump, det alene skulle vel egentlig gi ett godt bilde på den politiske situasjonen - så kan vi jo velge å være takknemlige for at Russland og Nord-Korea sitter forholdsvis stille i båten.

Sammenlignet med 2016 har ikke dette vært ett særlig krevende år som folkevalgt - med unntak av budsjettprosessen. Det lokalpolitiske handlingsrommet har vært lite. Regjeringen gitt oss fler oppgaver og redusert inntektene. Vår mulighet til å bidra til å ta vår del av ansvaret for den globale flyktningsituasjonen er også redusert. Det lokale flyktningemottaket ble nedlagt i høst og vi får ikke bosette nye flyktninger i 2018. Dette til tross for at det har blitt gjort et meget godt arbeid lokalt.

Den økonomiske situasjonen tvinger oss til å kutte i ikkelovpålagte oppgaver. Den store seieren i budsjettet var å kunne videreføre skolemåltidet på Snåsa skole. Det forsmedelige tapet var når Høyre brøt avtalen og stemte ned utredningen av Vinje-skole som kultur og frivillighetens hus. Lysglimtet i denne saken er at flertallet begynner å innse at den gamle skolen har stor bruksverdi, slik at deler av frivilligheten tilbys å benytte lokaler der. Jeg frykter allikevel for både kultur og ungdomstilbud neste gang sparekniven skal frem når vi ikke fikk igangsatt en prosess her.

I frykt for at vi skulle tvinges til det og under påskudd av mer demokrati ble Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag til ett fylke uten at innbyggerne fikk lov til å stemme slik det har vært vanlig i spørsmål om kommunesammenslåinger. 2018 er vi Trøndelag enten vi vil eller ikke, det går sikkert bra det også - selv om prosessen var udemokratisk og resultatet uønsket. Nå er det særdeles viktig med godt samarbeid på tvers av kommunegrensene og brede allianser for å verne om Nord-Trønderske interesser og gode akuttfunksjoner uansett om folk bor i bygd eller by.

I Norge er situasjonen mange steder kritisk for villaks, sjøørret, reker mm. Noen begynner å prøve ut teknologien med lukkede anlegg for å redusere antall rømminger påfølgende sykdomsspredning, lusespredning og kloakk fra annleggene rett i matfatet vårt, men Stortingsflertallet er ikke villig til å ta ansvar å komme med forbud mot åpne mærer. Total eksportverdi for norsk sjømat i 2017 vil sannsynligvis ligge rundt 100 milliarder kroner. Her som ellers er det pengemakta som rår.

Globalt sett er det stadig økende økonomisk forskjell mellom land og folkene innad i landene. I stede for å bidra til bedre fordeling, opplysning og demokratisering har vi fortsatt å være en del av kreftene som skal løse problemer med militærintervensjoner. Ubegripelig mange millioner sulter og dør av sult. Det er vanskelig å finne tall. I 2007 anslo man at 18.000 barn dør hver dag på grunn av matmangel og at 850 millioner mennesker legger seg med en tom mage. Situasjonen er nok ikke særlig bedre nå....

Landene der krig og kaos råder er ofte arnested for terrorisme. I 2017 ble både Stockholm og en rekke andre byer rundt om i hele verden er rammet av terrorangrep som har drept og skadet tusenvis av mennesker. I inngangen til 2017 var over 65 millioner mennesker på flukt fra krig og forfølgelse. Halvparten av dem er barn.

Her i Norge er vi stort sett trygge og mette, selv om det er mye vi skulle gjort bedre for syke og fattige her også. Er det virkelig noen som tror at vi bare kan stenge grensene og bidra litt militært så vil disse problemene forsvinne slik at vi kan sitte trygge i lille Norge? Vi kan i det minste erkjenne situasjonen og at noe av ansvaret for den globale situasjonen også ligger på våre skuldre.

Jeg får vel egentlig ikke gjort stort mer enn å skrive litt i blant, skal forsøke å skrive mer i 2018 enn jeg gjorde i 2017. Mitt mål for 2018 er å sluttføre mitt materialistiske byggeprosjekt slik at jeg kan få rom for større og viktigere byggeprosjekter på det mellommenneskelige plan.

Håper ikke alle får oppfylt sine nyttårsønsker, men at de som ønsker gode ting for andre får drømmene sine oppfylt. Takk for året vi har fått og lykke til i året som kommer!

Godt nytt år alle sammen!

Tilbygg og takskifte på Nordtun

noreply@blogger.com (Ola Kristian Johansen) — Thu, 23 Nov 2017 23:20:00 +0000

Det er lenge siden jeg har blogget. Her har det gått i ett med unger, valping og husbygging. Bestemte meg for å bygge på huset fra 1919 for å få plass til en ny trapp, da den gamle er alt for bratt. Samtidig skulle jeg skifte ut det mosegrodde eternittaket, få en romsligere gang og et stort nytt rom til minstemann. Her er litt bilder og tekst fra byggeperioden. Skal ikke kjede dere så mye med tekniske løsninger på forskjellig, men noen beskrivelser er det.

18 april begynte vi å grave, den 23 april forskalinga til banketten ferdig, men det var ikke Kong vinter. (Røykeriet i bakgrunnen er det eneste jeg har bygget før dette, så særlig erfaren er jeg ikke).

Vi torte ikke å grave ut mer i frykt for at den gamle natursteinsmuren skulle rase ut.

For å spare noen kroner valgte vi å blande betongen selv. Lars Olav hadde hovedansvaret for grunnarbeidet. Planen var å gjøre resten selv, men leie inn hjelp med taket. Heldigvis dukket Stig opp å hjalp til, så da nådde vi det akkurat før guttungen måtte hentes i barnehagen. Stig har bidratt veldig mye med stillasbygging, riving av tak og handtlanging.

Jeg ble ganske svett før all betongen var på plass.

Her er forskalinga revet og Trond fyller muren med sand, som jeg komprimerte med vann og "hoppetusse" før Lars Olav støpte gulv.

Etter at gulvet var støpt tok jeg sirkelsaga å saget meg igjennom veggen for å forankre reisverket i gammelhuset. Her hadde de isolert med kutterspon. Andre steder var det sagflis og halm, og i vesterhjørnet er det tømmerkasse. Fant litt råte i svillstokken bak der inngangspartiet hadde stått og i vesterhjørnet. Det reparerte jeg med å sage ut det råttne med en feinsag, og sette inn friskt treverk. Tok litt tid, men det ble bra.

Reisverket består hovedsaklig av 2"8, men er ispedd boks fra en gammel garasje og litt skamsaget 2"4 fra egen skog.Stor nytte har jeg også hatt av stillasen som jeg fikk låne av Odd Markus.

Var heldig å fikk takåser fra Øverbygg som var kassert grunnet blåved. Etter noen runder med høvvelen kunne de heises inn som ettesjeskillere og mønedrager. For å få heisa opp mønedrageren som er over 7 meter lang spurte jeg han som kjører tømmerbilen om hjelp. Han rygga inn med fullt lass og heisa på plass stokken med centimeterpresisjon.

Her er taksperrene på plass. De var veldig tunge å hanskes med alene, men det gikk bra. Det verste var å ligge å høre på regn og blaffrende pressening mens vannet sildret inn i gangen. det ga meg mange søvnløse netter. Til slutt ble jeg ble rett og slett kvalm når det begynte å regne.

Jeg er ingen fagmann, derfor har det vært veldig bra å få hjelp av Frode både til å snekkere, men også til å besvare alle mine mer eller mindre smarte spørsmål underveis. Jeg hadde egentlig bommet litt med høyden på tilbygget så jeg måtte lekte opp gammeltaket litt, men det var jo egentlig bra. De gammle taksperrene av 2"4 ble forsterket og jeg fikk til litt mer takutstikk for veggene på tilstøtende vegg har jo blitt 10 cm tykkere.

Endelig fikk jeg på undertaket slik at presenningen kunne fjernes og natesøvnen kunne returnere etter mange ukers kamp med presenningen i vind og regn.

Pengene jeg skulle betale noen for å legge tak hadde fått andre bein å gå på, så jeg måtte gjøre dette også selv. Brukte Filtex på gammeldelen der det skal være kaldloft og Ventex på tilbygget der det skal være varmloft.

Fort gjort å skyte på Powertekk-taket når lektene endelig var vatret opp.

Her har jeg begynt å kle veggene med huntonittplater. Skjøtene er tapet med vindsperretape. (Det veldig stor prisforskjell på vindsperretape så det lønner seg å ta en runde å undersøke priser først.)

På nordsiden av huset hadde jeg ikke begynt med taket enda. Heldigvis fikk jeg låne en gammel murer stillas av Jan Henrik, som er blytung, men stødig (stillasen altså). Det hadde blitt veldig dyrt om jeg måtte leie. Tiden jeg hadde til rådighet for bygging var veldig begrenset. 2-3 dager i uka mens guttungen er i barnehagen, så jeg visste jo at ting ville ta tid.

Den første snøen kom 30.10. Det er jo ikke spesielt tidlig, men taket på nordsiden av huset hadde jeg ikke nådd å legge enda. Jeg hadde også pådratt meg en betennelse i venstrearmen, så det forsinket arbeidet en del - men man får gjort ganske mye med en arm også. Heldigvis er jeg ikke lei av å snekkere, gleder meg til hver økt, det er bare kroppen som ikke vil like mye som hodet.

For at vinduene på badet og soverommet skulle harmonere bedre med tilbygget måtte jeg flytte dem ut 32 cm. På badet valgte jeg også ett smalere vindu. Dette medførte en del innvendig arbeid. Heldigvis fant jeg ett panel som var nesten likt med det jeg hadde fra før. Etter noen strøk maling blir nok dette bra.

Dette er kanskje den artigste fasen så langt. Tilbygget er endelig tett og taket er lagt, men saging av kilrenna og montering av mønebeslagene gjennstår. Dobbeldøra jeg kjøpte for ett par tusen i Fredrikstad på plass. Alle vindskiene på og 8 av 11 vindu og jeg er godt i gang med omraminga.

Inngangspartiet og alt innvendig arbeid gjennstår. Vet ikke helt om jeg skal invitere dere med på resten av prosessen når jeg endelig har mulighet til å lukke døra. Mangler panel, gulvbord og noe konstruksjonsvirke så jeg er på jakt etter noe som kan gjennbrukes (også ett hjørne av en tømmervegg). Tips meg gjerne om du vet om noe.

Takk til alle som har hjulpet til med bæring og barnepass - noen er nevnt men de andre er ikke glemt!

* Mer om dette kan du lese i "Byggeprosjekt i soloppgang"

Nær- eller fjernpoliti?

noreply@blogger.com (Ola Kristian Johansen) — Wed, 23 Nov 2016 00:35:00 +0000

Effektiviseringstankegangen i offentlig sektor er sterkt inspirert av New Public Management-filosofien. Nå er det politiet som skal "effektiviseres". Tidligere har vi opplevd en uthuling av distriktskontorenes funksjon. Fler og fler oppgaver sentraliseres - da det antas at det er mer effektivt at samme person/kontor har ansvaret for en oppgave de er spesialisert til å gjøre. Den forestående "nærpolitireformen" vil medføre at mange kommuner kommer til å miste lensmannskontorene sine. Jeg er redd dette vil få alvorlige konsekvenser for mange lokalsamfunn som før denne reformen oppleves som trygge....

Trygge lokalsamfunn betinger ikke bare at innbyggerne vet at akuttfunksjonene er tilgjengelig i nødsituasjoner, men også at slike situasjoner sjelden oppstår. Den forebyggende effekten av en lensmannen med god lokalkunnskap og fokus på konfliktløsning er en nødvendig kompensasjon for å være langt fra tjenestestedene der utrykningsenhetene er lokalisert. Om vi fjerner det lokale politiet som både kjenner og er tilgjengelig for folket, risikerer vi fler tilfeller av kriminalitet og mer brutal inngripen ved lovbrudd. Det er et paradoks at nærpoltireformen ser ut til å fjerne nærheten til politiet.

Det har lenge vært en sentraliseringsprosess i politiet, og flere arbeidsoppgaver ved de lokale kontorene har blitt flyttet til andre steder. Passutstedelse skjer for eksempel ikke lengre ved Snåsa og Lierne, og publikum må dra enten til Grong eller Steinkjer for å få utført denne tjenesten. Også lotteri og prøveskilt er andre oppgaver som enten har blitt nettbasert eller overført til trafikkstasjonen. Desto fler funksjoner som fjernes fra det lokale politiet, desto mindre blir politiets legitimitet.

På den operative siden er det også en uheldig utvikling. Før var det reservetjeneste og politifolket hadde vakt hjemme slik at de kunne rykke ut ved hendelser i nærheten av sin bopel. Dette var ikke fullkomment, men sentraliseringen fører til at politiet kommer senere frem når hendelsene skjer langt fra tjenestestedet. Når det skjer en trafikkulykke langt fra tjenestestedet, møter politiet ofte ambulansen på tur bort fra ulykkesstedet, mens brannmannskapene dirigerer trafikk og tar seg av skadestedet.

Ventetiden på bistand fra politiet er allerede så lang at utryggheten til folk i distriktene øker. Om dette får utvikle seg er det lett å tenke seg at folk kan ta saken i egne hender. Da risikerer vi økt grad av selvtekt og borgervernlignende allianser. De fleste kan si seg enige i at det er svært uønsket at folk skal ta loven i egne hender. Det er vel også en av de grunnleggende årsaken til at vi har politi - nemlig at det er nøytrale personer med spesialkompetanse som skal håndheve loven. Politiet i bygdene kjenner sine innbyggere - dette fører til trygghet for alle parter, og at saker kan løses uten fordyrende og kriminaliserende rettsprosesser.

Gjensidig respekt mellom lensmann og lokalbefolkningen kan ikke erstattes med spesialtrent politi utenfra, som aksjonerer og drar igjen. For å sette det på spissen blir det som å bytte ut diplomater med soldater. Det er selvfølgelig godt å vite at spesialenheter kan rykke ut når det trengs, men enda bedre er det når lokalkunnskapen kan brukes forebyggende slik at ekstern bistand ikke er nødvendig. Om det lokale politiet kalles lensmann eller politikontakt er av mindre betydning, men innholdet i oppgavene, tilgjengelighet og synlighet i lokalsamfunnet er avgjørende for politiets legitimitet i lokalsamfunnene.

Den såkalte nærpolitireformen er distriktsfiendtlig sentraliseringspolitikk som kan bidra til utrygghet, og i verste fall til lovløse tilstander i bygdenorge. Jeg er ikke først og fremst bekymret for at det ikke skal bli tatt nok fartssyndere eller hasjrøykende ungdommer, men jeg er alvorlig bekymret for det at den samfunnsmessige konsekvensen av redusert politiberedskap i distriktene kan bli økt kriminalitet, selvtekt og mer utrygghet. For å unngå at kriser blir til katastrofer er lokalkunnskapen våre lensmenn besitter helt uerstattelig.

Kortreist sommersalat og spiselige blomster

noreply@blogger.com (Ola Kristian Johansen) — Mon, 06 Jun 2016 14:49:00 +0000

12 spiselige blomster og hva de kan brukes til:
Blomkarse: Brukes i salater og som pynt. Har en pepperaktig smak.
Fiol: Kakepynt, drinker og salat. Hele blomsten kan spises.
Geitrams: Blomstene kan spises, pynter også opp salaten eller fiskesuppa.
Lavendel: Passer godt til kaker og desserter, eller tørket som krydder.
Løvetann: Blomsten, bladene og rota kan brukes i te, juice eller i salater.
Kløver: Blomstene fra både rød og hvit kløver kan spises for eksempel i salat.
Nellik: Brukes som kakepynt, kan kandiseres og kan også fryses i isbiter.
Rabarbrablomst: Kan spises både rå, stekt og dampet.
Ringblomst: Egner seg til salat, te eller tørkes og brukes som krydder.
Roser: Vakkert som pynt på kaker, enten ferske roseblader eller kandiserte.
Stemorsblomst: Kakepynt, salat eller på smoothie. Hele blomsten kan spises.
Syrin: Kan brukes som pynt, eller til å lage saft og gele av.

Syriner er ikke bare vakre og se på, de kan også spises.

Ikke særlig velorganisert men her er gressløk, luftløk og engsyre som presser seg frem mellom steinhellene. Det mest smakfulle her er "ugresset".

Krypskyting er sikkert spennende....

noreply@blogger.com (Ola Kristian Johansen) — Sat, 04 Jun 2016 17:31:00 +0000

5 juni er det verdens miljødag. Som mange nordmenn er jeg litt over middels opptatt av jakt. For meg er jakt både naturforvaltning, matauk, spennende og sosialt. I 2015 tilbragte jeg en måned i Kampala i Uganda. Tanken på en tur ut i naturen, etterfulgt av ett måltid med selv-jaktet lokal biff - var meget fristende.

Etter en rask sjekk på nett kunne jeg fort konstantere at det av økonomiske årsaker var helt uaktuelt for meg å reise på en av de tilrettelagte turene. Du tenker kanskje at slike turer i seg selv er forkastelig, men organisert jakt i Afrika, som andre steder er faktisk et meget viktig bidrag til at det både er interesse for, og kapital nok til å drive god viltforvaltning.

Selv om organisert tur var for dyrt, hadde jeg allikevel ikke helt lagt fra meg tanken. Jakt ble derfor ofte ett av temaene når jeg snakket med lokalbefolkningen. I Uganda har alle innbyggerne rett til å ta ut ett hjortedyr selv for en billig penge, men kunnskap om jakt og nødvendige virkemidler er ikke tilgjengelig for folk flest i de store byene. Jeg ble derfor veldig ivrig når jeg kom i snakk med en av de lokale som sa at han kunne ta meg med på jakt helt gratis.

Når han fortalte at vi kunne tjene gode penger på det ble litt skeptisk. Etterhvert skjønte jeg att det dreide seg om krypskyting på elefanter. Jeg måtte forklare han at dette var helt uaktuelt for meg. Da kvitterte han med at jeg bare skulle ta det helt med ro, han kjente oppsynfolkene så om vi ble "tatt" så ville vi slippe unna med en liten bot.

Det var imidlertid ikke frykten for å bli tatt som drepte jaktlysten min, men tanken på å bidra til utryddelse av truede arter som gjorde det helt uaktuelt for meg å bli med på denne spennende jaktturen. Kaspisk tiger, tasmansk tiger, Java tiger, Zanzibar leopard, Bubal antilopen og den vingeløse Dodo fuglen som levde på øya Mauritius, er eksempler på arter som har blitt utryddet på grunn av folks kynisme, mangel på kunnskap og iver etter raske penger. Flere arter står i fare for å lide samme skjebne. Det handles faktisk illegalt med ville dyr og planter for mellom 15 og 20 milliarder dollar i året.

Verdens miljøverndag er en FN-dag ble innstiftet etter FNs miljøvernskonferanse i Stockholm 1972. Det er FNs miljøprogram som organiserer, og velger tema for dagen. Kampen mot illegal handel med ville dyr og planter er tema for verdens miljødag 2016. Dagen markeres over hele verden og er viktig for å øke bevisstheten rundt ulike miljøutfordringer i verden.

* Bildet viser den utryddede Zanzibar leoparden

Ja til Snåsa. Nei til sentralisering.

noreply@blogger.com (Ola Kristian Johansen) — Wed, 25 May 2016 19:06:00 +0000

Etter en lang prosess med forhandlingsutvalg, interne og eksterne diskusjoner om Snåsa, Verran og Steinkjer skal slå seg sammen til en kommune, har befolkningen på Snåsa gitt ett tydelig svar. 73% av innbyggerne møtte opp å sa sin mening, og 70% sa nei til sentraliseringsreformen.

I Steinkjer og Verran sa folket ja. Valgdeltakelsen på Steinkjer var på skrøpelige 24,5%. Om dette er ett symptom på at lokaldemokratiet står svakere i folkerike kommuner skal jeg ikke påstå, men det lave engasjementet er iallefall verdt å merke seg.

I debatten, og etter at resultatet ble klart har jeg sett folk skrive svært ufordelaktige ting om sine sambygdinger og kommunen vår. Dette er uheldig for alle, uansett ståsted. Om Snåsa skal fortsette å være en god plass og bo, kanskje til og med bli enda bedre - må vi ha bedre tro på oss selv og om hverandre enn at vi snakker ned det vi har og er. De som fremdeles har lyst til å skyte seg selv i foten oppfordres herved til å forsikre seg om at rekylen ikke skader andre.

Takk til alle som stemte og alle som bidro med konstruktive innlegg i debatten. Jeg har full respekt for at innbyggerne tenker ulikt om selvstendighet eller sentralisering er det beste for Snåsa, men nå har et klart flertall gitt sitt råd. For både ja og nei siden på Snåsa tror jeg det er en fordel at svaret var så tydelig.

Nå håper jeg vi kan samles om ett felles mål: å skape ett lokalsamfunn som er så bra at alle som bidrar har lyst til å fortelle andre hvor godt det er å bo på Snåsa. What goes around comes around sies det. Jeg tror det stemmer. Fremsnakk en sambygding i dag, så øker sjansen for at andre går rundt å framsnakker deg i morgen.

Make Snåsa great again!

Balansekunst

noreply@blogger.com (Ola Kristian Johansen) — Wed, 11 May 2016 17:38:00 +0000

Du er ikke Snåsning får jeg høre av og til. Det stikker litt, men jeg er jo ikke født her. Jeg er oppvokst lenger sør på Innherred, i Steinkjer. Men etter å ha bodd her i 15 år føler jeg meg egentlig som en Snåsning – jeg er iallefall stolt over å bo her og av mye som produseres på Snåsa. Jeg er stolt av dyktige matprodusenter, håndtverkere, lærere, helsearbeidere og andre som bidrar til å gjøre Snåsa til en trygg og god kommune å bo i.

SV kritiseres for å ha tatt et standpunkt for tidlig. Grunnen er like enkel som prosessene er komplisert. Sammenslåing avgjøres ikke bare ved en folkeavstemning eller noen utredninger, men hvordan man over tid innretter kommunen for enten å være selvstendig eller å legge ned kommunen. Sentralisering har aldri ført til noe bra for distriktene. Vi trenger ikke å se lenger enn til Sverige og Danmark for å finne den negative effekten av massive kommunesammenslåinger.

Sanner presiserte allerede da han la fram proposisjonen i 2014: At i fylker som Finnmark og Nord Trøndelag med store kommuner og store avstander, kan vi ikke stille de samme krav til befolkningsstørrelse i kommunene. Snåsa kommune kommer godt ut av den ellers så distriktsfiendtlige inntektssystemet.

Om undertegnende påstås det fra Ja-siden at jeg er "dommedagsprofet" og ikke står inne for intensjonsavtalen jeg selv har vært med å utarbeidet eller administrasjonens utredning. Dette er selvfølgelig feil. Jeg vil understreke at jeg ikke har innvendinger til innholdet i administrasjonenes utredning eller intensjonsavtalen. Det jeg kritiserte i forrige innlegg var måten det ble lagt frem på i Folkemøtet.

Etter Folkemøtet har det vært ett møte med ungdommene der ordføreren fortsetter sin kampanje med å påstå at det fortere blir flerbrukshall om vi slår oss sammen. Det finnes ikke noen slik avtale. Intensjonsavtalen sier at vi kan følge gjeldende økonomiplan frem mot en eventuell sammenslåing i 2020. På økonomiplanen står det at bygging av hallen skal igangsettes i 2017. Det må i så tilfelle bety at ordføreren ikke står inne for sin egen økonomiplan, til tross for at årsregnskapet for 2015 ble langt bedre enn vi forutsatte når økonomiplanen ble vedtatt for under 6 mnd siden.

I intensjonsavtalen «tas det sikte på» differensiert motorferdselforvaltning (som vi ikke vet hva innebærer), at Fjellstyrene bevares som de er (men vi vet at mange ivrer etter å slå dem sammen), opprette ett servicetorg og en IT avdeling på Snåsa. Dette er gode intensjoner, men er det «sikrere» og bedre enn det vi har i dag?

Dessverre har fokuset på det vi har som er verdt å bevare vært lite. I følge kommunebarometeret er Snåsa på 12 plass i landet når det gjelder helsearbeid. På de siste nasjonale prøvene er vi fjerde best i hele Trøndelag på skole, samtidig som vi driver skolen billigst i Nord-Trøndelag. Allikevel har vi klart å tilby skolemåltid som en av få skoler i landet.

Jeg vil også trekke frem tjenester for psykisk helse og rus. Her har vi tverrfaglig miljø med høy kompetanse. Som tidligere bruker av tjenesten kan jeg ikke annet enn å berømme dem. Dette er noe både brukere og fagfolk i alle nabokommunene kan misunne oss. Slike fagmiljøer skapes ikke i store enheter. Her har vi en åpenbar smådriftsfordel. For denne tjenesten er det nylig laget ett nytt planverk som har fått svært positiv oppmerksomhet fra både sykepleierforbundet og fra helseforetaket.

Den positive responsen på planverket kan være verdt å merke seg, ettersom nettopp planarbeid og samfunnsutvikling er pekt på som en av de få oppgavene Snåsa vil ha store utfordringer med å løse i fremtiden. Jeg skal ikke feie under teppet at dette blir krevende, men samfunnsutvikling er det området fremtidige eierinntekter fra NTE er ment til å benyttes til.

Fra 1.1.2018 overtar Snåsa 2,13 prosent av eierskapet i NTE. Hvor stor vår inntekt blir er usikker, men med en eierandel på 2.13% vil dette utgjøre 4, 26 millioner av ett overskudd på 200 millioner. Det virker å være størst stemning for at bare 50% skal tilbake til kommunene og resten i et utviklingsfond vi kan søke om penger fra. Her snakker vi om inntekter på lang sikt, men det er nettopp langt fremover vi bør tenke når vi står ovenfor en slik prosess.

Morten Fjerstad og Lars Ketil Aasland fortjener ros for forsøket på å balansere debatten. Jeg støtter flere av konklusjonene, men ett av premissene viser seg å være feil. De skriver at «kutt i Snåsa vil trolig ligge omkring 10 mill». Premisset var riktig som et «worst case senario», men etter at vi ble kjent med innholdet i inntektssystemet er det ingenting som tyder på at det blir slik. Snåsa vil få 300 000,- ekstra fra regjeringens nye inntektsystem, det er over 10 millioner mer enn de mest pessimistiske kalkylene som talte for sammenslåing.

I Snåsningen trekker Ordføreren i sitt innlegg frem overskuddet på Steinkjer, men unnlot å nevne overskuddet på Snåsa. Jeg skal forsøke å balansere det. Steinkjer hadde et netto driftsresultatet for 2015 på 38 mill. Snåsa hadde et netto driftsresultat på 5,3 mill. Steinkjer har ca 21 000 innbyggere mens Snåsa har 2150. Man trenger ikke å ha Nobelprisen i matematikk for å se at Snåsa har et langt større overskudd pr. innbygger enn Steinkjer. Etter 2015 kan vi sette av 6,9 millioner til disposisjonsfondet (sparekontoen vår). Økonomien tvinger oss ikke til sammenslåing.

Stordriftsfordelen har vi stort sett hentet ut igjennom interkommunalt samarbeid. Det vi vil spare penger på er at rådmannen og hans stab samt ordføreren og kommunestyret forsvinner. Dermed har vi få som arbeider kun med Snåsas interesser innad og utad. Samtidig må vi påregne større byråkrati i en større kommune. Avstanden mellom innbygger og beslutningstaker øker.

Selv om jeg forlengst har konkludert med hva jeg tenker er det beste for Snåsa, er det egentlig du som bestemmer. Noen politikere har sagt at de har bestemt seg, men utfallet av folkeavstemningen vil være utslagsgivende for om de som tviler stemmer ja eller nei. Min oppfordring er å tenke nøye over alt vi har som er bra, løft blikket og se fremover, gå til stemmeurna å delta i lokaldemokratiet.

Forsvinner differensiert arbeidsgiveravgift?

noreply@blogger.com (Ola Kristian Johansen) — Thu, 28 Apr 2016 21:15:00 +0000

I mange kommuner råder det bekymringer om fremtiden. Noe av frykten er velbegrunnet, men noe av det folk frykter er resultatet av skremselspropaganda fra de mest sammenslåingsivrige. En av påstandene er at differensiert arbeidsgiveravgift kommer til å forsvinne, fordi ESA snart skal vurdere denne ordningen.

Differensiert arbeidsgiveravgift er et regionalpolitisk virkemiddel. Hensikten er at det skal bli lettere å etablere og drive med næringsvirksomhet i distriktsnorge. Et viktig virkemiddel for de som er opptatt av å ta hele landet i bruk.

ESA er EFTAs overvåkningsorgan. ESA godkjente senest i 2014 endringer i arbeidsgiveravgiften - slik at 31 nye kommuner kunne nyte godt av ordningen, men de krevde at transportsektoren ble holdt utenom.

Nå skal ESA gjennomgå ordningen tilknyttet én bestemt unntaksregel. Det gjelder bedrifter som ikke er etablert i den aktuelle sonen, men utfører oppdrag i sonen og får samme sats som lokale bedrifter. ESA har ikke konkludert i saken, men i påvente av behandlingen har de har bedt norske myndigheter om å stanse tildeling av støtte gjennom unntaksregelen. Denne beslutningen vil kun ha konsekvenser for unntaksregelen.

ESA reviderer retningslinjene for differensiert arbeidsgiveravgift hvert syvende år. Nåværende retningslinjene gjelder for perioden 1. juli 2014- 31.12.2020. At ESA plutselig skal konkludere med at ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift skal opphøre er svært usannsynlig, men det er knyttet spenning til hvordan sonene vil se ut fra 2021.

Slik er arbeidsgiveravgiften i de ulike sonene:

I sone 1 er arbeidsgiveravgiften for både ordinære næringer, og landbruk og fiske 14,1%.

I sone 1a er arbeidsgiveravgiften for ordinære næringer 10,6 % (14,1 % etter fribeløp). For landbruk og fiske er den 10,6%

I sone 11 er arbeidsgiveravgiften for både ordinære næringer, og landbruk og fiske 10,6%,

I sone 111 er arbeidsgiveravgiften for både ordinære næringer, og landbruk og fiske 6,4%

I sone 1Va er arbeidsgiveravgiften for både ordinære næringer, og landbruk og fiske 5,1%

I sone 1V arbeidsgiveravgiften arbeidsgiveravgiften for ordinære næringer 7,9%. For landbruk og fiske er den 5,1%
I sone V er de fritatt for arbeidsgiveravgift.

Lokal sammenslåingskampanje

noreply@blogger.com (Ola Kristian Johansen) — Sun, 24 Apr 2016 12:09:00 +0000

På folkemøtet om kommunereformen var det ikke bare undertegnende som reagerte på glansbilde som ble malt av Snåsas fremtidige posisjon i Steinkjer kommune, og den svovelpreken som ble fremført om Snåsa som selvstendig kommune.

Det er bra ordføreren har tillit til sammenslåingsivrige politikere i nabokommunene, men å tro at man «sikrer» rettigheter og fremtidig nærhet til tjenestetilbud fordi om det er skrevet i en intensjonsavtale er i beste fall naivt.
Dersom kommunestyrene i Verran, Steinkjer og Snåsa vedtar at de skal legge ned sine kommuner å danne en ny kommune, legger intensjonsavtalen føringer for fellesnemndas arbeid. Fellesnemnda vil bestå av 4 fra Verran, 4 fra Snåsa og 9 fra Steinkjer. Fellesnemnda vil være en slags "overgangsregjering" som arbeider med å forberede igangsettelsen av den nye kommunen.

Etter dette har ikke avtalen annen verdi enn at man kan henvise til at det var dette som var intensjonen, men det nye kommunestyret er suverene til å fatte beslutninger uavhengig av dette. Det vi vet er hva som er intensjonen, ikke hvordan det faktisk blir, og slettes ikke hvordan Snåsa blir prioritert neste gang sparekniven heves for "rasjonalisering og effektivisering".

Rådmannen hevdet at det er «tilstrekkelig kapasitet på enkeltområder», uten å spesifisere dette nærmere. Det er verdt å orientere om at det ifølge rådmannens egen vurdering i utredningen «Snåsa som selvstendig kommune» står følgende: «Innen oppvekst, helse, pleie og omsorg, kultur, landbruk og skogbruk, samisk språk og kultur, og kirkeadm. Og sosial er det dekning for å si at Snåsa kommune er i stand til å gi sine innbyggere et tilpasset og godt tjenestetilbud. De nevnte tjenesteområdene synes tilstrekkelig robuste». Helse og omsorg og skole som utgjør alene ca 70% av driftsbudsjettet, så disse enkeltområdene er ikke akkurat en ubetydelig andel av tjenesteproduksjonen....

Brannvesenet Midt IKS ble trekt frem som et eksempel på hvor liten innflytelse kommunen har i interkommunale samarbeid. Dette er ett velfungerende IKS som eies av 8 forskjellige kommuner. Dette blir selvfølgelig ikke avviklet om vi slår oss sammen. Det som derimot er mer enn antydet fra Steinkjers side var at det faktisk kan være aktuelt å opprette flere interkommunale samarbeid f.eks om advokattjenester. Her er det viktig å huske på to ting. For det første strides de lærde om IKSer virkelig utgjør et demokratisk problem samt at kommunesammenslåinger uansett ikke vil avskaffe denne selskapsformen.

Jeg registrerer også at enkelte frykter at Snåsa kan tvangssamenslås med Grong om vi sier nei. Det er ikke flertall for bruk av tvang i Stortinget. Skulle Stortinget gjøre en helomvending i dette spørsmålet, er det naturlig at vi slås sammen med Steinkjer. Det er de vi samarbeider mest med og det er den retningen vi har valgt. At myndighetene skal overse disse realitetene er svært usannsynlig.

Det er ingen tvil om at vi har store utfordringer i vente, enten vi består som egen kommune eller blir en del av Steinkjer kommune. På kort sikt er det få som vil merke særlige endringer uansett utfall, men på lang sikt vil eventuell endring i kommunestruktur kunne merkes godt. Det er vesentlig forskjell på å få en pengepott som 21 politikere skal fordele best mulig mellom innbyggerne, og være 3-4 av 47 kommunestyrerepresentanter på Steinkjer som skal argumentere for å skaffe mest mulig til innbyggerne på Snåsa.

SV bestemte seg tidlig for å ikke la seg lokke inn i sentraliserings- og avdemokratiseringsreformen. Selv om vi har utarbeidet en god intensjonsavtale, har prosessen styrket oppfatningen av at vi står oss best som selvstendig kommune. Det betyr selvfølgelig ikke at vi vil tviholde på dette synet om det kommer frem informasjon som tyder på at sammenslåing er det beste for fremtidige generasjoner på Snåsa.

* Illustrasjonsbildet er av ingressen på Trønderavisas redaksjonelle omtale av folkemøtet.

Saken er ikke avgjort

noreply@blogger.com (Ola Kristian Johansen) — Thu, 31 Mar 2016 09:55:00 +0000

29 mars skriver Trønder-avisa på sin Facebookside: «I dag har Steinkjer, Snåsa og Verran undertegnet avtalen som sier at det er enighet om å slå kommunene sammen» Nrk midtnytt hevder samme dag at Verran, Steinkjer og Snåsa feirer med bløtekake at de er enige om å slå seg sammen....

Når jeg bemerket dette på min facebookside takket folk fra alle de tre berørte kommunene for at jeg informerte dem. De trodde saken var avgjort. Folket blir forsøkt forledet til å tro at saken allerede er avklart, samtidig som de mest sentraliseringskåte hevder at vi blir sammenslått enten vi vil eller ikke - selv om regjeringen har sagt at ingen skal tvinges til sammenslåing. I denne forvirringen skal vi forsøke å mobilisere folket til å si sin mening om saken via en folkeavstemning.

30 mars hevder sjefredaktøren i TA at varaordføreren på Snåsa (meg) synes at intensjonsavtalen er "fortreffelig" Jeg begriper ikke hvor han tar det fra. Man skal være bra sulten før kaldgrøt smaker fortreffelig, men kaldgrøt er jo et godt alternativ til å sulte ihjel. Så sultne er vi heldigvis ikke på Snåsa. Jeg har selv vært med å forhandle frem avtalen som er et meget godt alternativ til å ikke ha en avtale, men prosessen har gjort meg enda sikrere på at Snåsa styres best fra Snåsa.

Intensjonsavtalen skisserer hvilke intensjoner partene har viss det blir enighet om å opprette en ny kommune. Dersom kommunestyrene i Verran, Steinkjer og Snåsa vedtar at de skal legge ned sine kommuner å danne en ny kommune sammen legger intensjonsavtalen føringer for fellesnemndas arbeid. Fellesnemnda vil bestå av 4 fra Verran, 4 fra Snåsa og 9 fra Steinkjer. Fellesnemnda vil være en slags "overgangsregjering" som arbeider med å forberede igangsettelsen av den nye kommunen.

Etter dette har ikke intensjonsavtalen annen verdi enn at man kan henvise til at det var dette som var intensjonen, men det nye kommunestyret er suverene til å fatte beslutninger uavhengig av denne avtalen. Det vi vet er hva som er intensjonen, ikke hvordan det faktisk blir, og slettes ikke hvordan Snåsa blir prioritert neste gang sparekniven heves for "rasjonalisering og effektivisering."

Bildet er tatt av av TFOU som har ledet arbeidet med felles intensjonsavtale om sammenslåing mellom Snåsa, Verran og Steinkjer kommuner.

Flere innlegg om temaet kommer frem mot folkeavstemningen 23 mai

Byrdefordelingsprinsippets fall?

noreply@blogger.com (Ola Kristian Johansen) — Mon, 01 Feb 2016 10:42:00 +0000

Vi har ett enormt potensial for å produsere kjøtt i utmarka vår. Med enkle grep kan dette kjøttet også bli både kortreist og økologisk. Gunstige bivirkninger er gjenvinning av vakkert kulturlandskap, og styrking av selvforsyning og matsikkerhet som nå er på et historisk bunnivå.

Beitenæringen har mange trusler. Et av dem er rovdyr, de andre er sentraliserings og rasjonaliserings-politikk som gradvis har ført til svært lav lønnsomhet for små og mellomstore aktører. Alle disse utfordringene må løses om vi skal revitalisere beitenæringa, men her vil jeg se på løsninger for rovdyrproblematikken.

Som de aller fleste bønder og samer mener jeg at vi skal ha rovdyr i norsk natur. Ikke kall meg rovdyrmotstander eller rovdyrtilhenger. La de begrepene surre blant de mest konfliktsøkende på hver side, så får vi andre legge hodene sammen å finne en holdbar løsning for beitenæringene våre samtidig som vi oppfyller internasjonale krav om rovdyr i vår natur.

Det er helt forferdelig for dyreeierne å finne husdyrene sine drept og lemlestet på beite. Ikke bare er det emosjonelt krevende, men det er også nedbrytende i et økonomisk perspektiv. En reineier kunne fortelle meg at 1/3 av tiden gikk med til å finne kadaver slik at han kunne bevis ovenfor SNO at de var tatt av rovdyr. Denne tiden skulle selvfølgelig heller bli brukt på de dyrene som lever, men slik fungerer ikke systemet.

Byrdefordelingsprinsippet handler kort sagt om at byrden med å ha rovdyr skal fordeles mellom alle beitebrukere. Denne praksisen har allerede fått alvorlige skudd for bauen med innføring av yngleområder. Den blå regjeringen har strammet til denne praksisen med totalnekt av fellingstillatelse innenfor yngleområdet, slik at det er vanskeligere enn noen gang å være beitebruker i disse områdene.

Yngleområdene ligger i kalvingsområdet for rein og i områder der det fremdeles er beitebrukere. Sauenæringa krymper fort i disse områdene, og reindrifta blir pålagt en ekstra byrde. Selv sætring og annet storfebasert husdyrhold får problemer. Ideen om at beitedyr og rovdyr kan leve side om side har spilt fallitt.

Utfordringene er forsøkt løst med såkalt rovdyravvisende gjerder. Dette har aldri vært en god ide. Du kan alltids gjerde inn injord, men i utmarka har dette inngrepet alt for store konsekvenser for annet dyreliv, menneskelig ferdsel og ikke minst - det fungerer ikke beskyttende for beitedyrene. Det er utallige eksempler på at rovdyr har tatt seg inn og forvoldt stor skade. Å sperre beitedyrene inne på et lite område øker også problematikken med innvollsorm og andre snyltere.

For å løse problemene har enkelte tatt til ordet for ex situ bevaring av rovdyr. Det betyr at rovdyrene gjerdes inne slik at de ikke får gjort skade, samtidig som vi tilfredsstiller behovet for å ha rovdyr. Dette har jeg heller aldri syntes er en god ide fordi det vil være svært krevende å sørge for friske gener, samtidig som at dette er u-økologisk i en situasjon der våre rovdyr ferdes over hele Skandinavia og deler gener.

Problemløsningen har fått ny aktualitet i forbindelse med et nytt opprop fra norske fagbiologer, der det foreslås at det opprettes reservater der husdyr og beitedyr forbys. I disse reservatene skal man bygge levedyktige bestander av bjørn, ulv, jerv og gaupe. I oppropet heter det at rovdyra må forsynes med tilstrekkelig hjortevilt og bedøves og bringes tilbake om de vandrer ut av området. Det er ikke bare beitebruk som forbys i disse områdene, men også jakt...

Det er urettferdig at storsamfunnet skal fordrive folk fra livsverket de har hatt i generasjoner. Dette har langt på vei skjedd flere plasser. Lierne er et godt eksempel, men det samme er også i ferd med å skje nord for Imsa på Snåsa. Alle de som berøres (og de som allerede er berørt) av dette må få vesentlig hjelp til omstilling slik at dette ikke blir stående igjen i historien som et enormt overgrep mot næringsaktører i distriktsnorge.

Etter flere tiår med kamp om rovdyr og beitedyr med en voldsom polarisering av meningsmotstandere, en kamp der beitebrukerne har kommet ut som de store taperne - er det på tide å tenke nytt. Jeg er ikke ubetinget negativ til å lage reservater i Norge, tvert imot - men dette er en krevende prosess der mange spørsmål skal besvares. Hvor skal disse reservatene være, hvor mange skal vi ha og hvordan skal dette kombineres med ønsket om ha levende bygder i hele landet?