Ola Kristian Johansen

Lukkede oppdrettsanlegg lønner seg!

noreply@blogger.com (Ola Kristian Johansen) — Mon, 13 May 2013 13:01:00 +0000

Laksefisket med stang var tidligere forbeholdt overklassen. Nå fisker nesten 80 000 mennesker laks i Norge hver sommer. De siste 25 årene har jeg utviklet meg fra en undrende og fiskeinteressert guttunge, til en engasjert observatør av grådighetskulturens uopprettelige ødeleggelser. Samtidig som jeg eldes peker pilene nedover for laksen, sjøørreten og det øvrige naturmangfoldet, men det finnes lyspunkter.

Når jeg var guttunge på 80-tallet var jeg fortvilet over at elva var sperret av med en "laksesperre". Selv om det var positivt at vi fikk fiske bekkørret gratis ovenfor denne sperra, synes jeg det var meningsløst at denne sperra skulle hindre både laks og sjøørret å gyte i hele elva. Min skepsis ble avfeid med at den måtte stå der til Gyroen var utryddet. Nå har forskere avdekket at store stammer av vill sjøørret er tapt etter at det i mange år har stått fiskesperrer i norske vassdrag. Om det var riktig eller galt at fiskesperra sto i denne elva får vi aldri vite. Det dette medførte for min del var at jeg tidlig ble opptatt av hvilke ringvirkninger menneskets inngrep i naturen kan få.

Lakseoppdrettsnæringa har hatt en voldsom vekst siden begynnelsen på 70-tallet. I 2012 ble det produsert 1 183 000 tonn oppdrettslakslaks , og eksportverdien var på 29.6 milliarder 2012. På ti år har konsumet av laks i Norge økt med nærmere 90 prosent. I fjor økte konsumet av laks i Norge med 23 prosent.

Dette bidrar til å skape arbeidsplasser, samtidig som andre næringer fortrenges. Det er ingen tvil om at oppdrett er viktig for næringslivet, men jeg er grunnleggende uenig med ordførerne Helge Andre Njåstad (Frp) i Austevoll og Hans Stølan (Ap) i Frøya, som tidligere har uttalt at vi kan ofre villaksen om det er nødvendig for å kunne produsere oppdrettslaks.

Miljømessige konsekvenser av oppdrettsnæringen er blant annet sykdommene Gyrodactylus, Furunkoluse, PD (Pankreassykdom), ILA (Infeksiøs lakseanemi) og en voldsom økning i antallet lakselus. I et forsøk på å ta kontroll over disse ugunstige bivirkningene brukes det enorme mengder lusemidler (3 tonn i året). Undersøkelser gjort av Norsk institutt for vannforskning viser at midlene kan true krepsdyr og krabber. Norges Fiskarlag er redd for næringsgrunnlaget sitt å vil derfor ha stans i bruken av lusemidler i oppdrettsnæringa (1).

I februar 2011 rømte 175 000 oppdrettslaks fra SalMar ved Hitra i Sør-Trøndelag (2). Denne rømningen tilsvarer det totale årlige innsiget av villaks i Trondheimsfjorden, som er et av de største villaksområdene i verden. Etter at over 12 000 laks rømte fra et oppdrettsanlegg ved Osholmane på Hitra på grunn av at noten ikke var skikkelig montert uttalte politiadvokat Nils Kristian Grønvik i Sør-Trøndelag politidistrikt til Dagens Næringsliv: ”Hvis dette ikke er straffbart, er det ikke mye som er straffbart”(3).

I 2010 rømte 70 000 PD-smittede laks fra Sjøtrolls anlegg i Sveio. Det er også påvist PD i et oppdrettsanlegg tilhørende Marin Harvest i Nærøy Nord-Trøndelag, som måtte slakte 700 000 laks (4). Laksesykdommen PD sprer seg stadig lenger nordover, og det er nå 138 anlegg som er "bærere" av smitteviruset. Nylig måtte 69.000 laks må nødslaktes ved oppdrettsanlegget i Mortsund i Lofoten etter at det er påvist infeksiøs lakseanemi (ILA) (5).

Rømming av oppdrettslaks har vært og er et stort problem. Tidligere målinger har vist at opptil 70% av laksen som er tatt i Fiskumfoss i Namsen er oppdrettslaks (6). Noen av disse laksene bærer lakselus og er infisert av dødelige laksesykdommer som kan smitte villaksen. Rømt oppdrettslaks truer de særegne lokale laksestammene med genetisk forurensing, og spredning av lus og sykdommer.

I følge Fiskeridirektoratets tall har det skjedd en enorm forbedring fra 2006 når 921 000 oppdrettslaks rømte, til i 2012 da det rømte 38 000 oppdrettslaks. Det er også verdt å nevne at det i 2012 rømte 133.000 regnbueørret og 55.000 torsk (7). Tallene er basert på oppdretternes egne innrapporteringer. Uansett er 38 000 rømte oppdrettslakser, 38 000 for mange.

Forskere mener at oppdrettslaksen er i ferd med å bli en svømmende grønnsak full av dårlig fett og farlige giftstoffer. Amerikanske forskere publiserte studie i det anerkjente tidsskriftet Science i 2004 der de frarådet folk fra å spise oppdrettslaks mer enn én gang i måneden og viste til høye nivåer av PCB, dioksiner og andre giftstoffer. En fersk studie ved Universitetet i Bergen som har vist at mus utviklet type 2 diabetes og fedme da de ble fôret med oppdrettslaks. Forskerne mente også at hyppige inntak av oppdrettslaks ville øke faren for å utvikle kreft (8).

Dessverre er oppdrettsnæringen heller ikke fri for GMO. Mattilsynet gjør hvert år unntak fra regelverket å gir fiskefôr-produsenter dispensasjon til å importere og benytte GMO-fôr (9).

Jeg mener til tross for overstående, at oppdrettsnæringa er viktig for næringslivet i Norge - men det må være legitimt å stille krav om at næringsvirksomheten gjennomføres på en mer bærekraftig måte. Dersom det ikke stilles strengere krav vil næringa bli sin egen bane.

Det er mange som har kritisert og krevd landbasert oppdrett eller lukkede anlegg. Vurderinger basert på tall fra 2010 anslår at norsk lakseoppdrett har potensiale for innsparinger med lukket teknologi i størrelse 7 mrd kroner per år (10). I tillegg kommer de store miljømessige kostnadene som påføres samfunnet som også ble påpekt av Riksrevisjonens rapport fra 2012.

Hele akvakulturnæringens arealbruk tilsvarer størrelsen på rullebanene på Gardermoen. Alt tyder på at omfanget vil fortsette å eskalere, så lukkede anlegg er nok den beste løsningen - også i et økonomisk perspektiv. Dette har oppdrettsgiganten Marine Harvest med John Fredriksen i spissen skjønt. Jeg håper resten av næringa velger å være med på denne teknologiutviklingen.

Lukkede anlegg alene vil ikke kunne gjøre oppdrettslaks til lukrativ mat, men det er en god start. Et tiltak som ikke bare er miljøvennlg, men også lønnsom for næringen. SVs kamp for å få oppdrett inn i lukkede anlegg er altså ikke en trussel mot næringen, men er et av flere nødvendige tiltak for å gjøre oppdrettsnæringen bærekraftig.

Gir du til tiggere?

noreply@blogger.com (Ola Kristian Johansen) — Thu, 09 May 2013 21:43:00 +0000

Denne uken har jeg sett to damer stå frem og fortelle sine historier om hvorfor de ikke skal hjelpe tiggere mer. Den ene hadde gitt leker og klær til sultne mennesker som ba henne om penger. Når hun oppdaget at de hadde kastet noen av gavene de ikke hadde bruk for fikk hun nok. Den neste hadde samlet inn masse penger for å sende dem hjem. Når hun oppdaget at de kom tilbake igjen bestemt hun seg for å slutte å hjelpe tiggere. Merkelig om det ikke streifet henne at det ikke var hjemreise de kom hit for å få hjelp til...

Om målsettingen er å bli kvitt tiggere er det dumt å gi dem penger hevdes det. Jeg for min del lurer på hva trengende mennesker finner på om de ikke lenger kan spørre om hjelp, å få hjelpen på denne måten. Når denne mannen satt på gata foran meg å gjorde seg liten for å få noen mynter gjorde jeg den upopulære handlingen å gi han noen kroner. Kanskje er det slik at denne mannen er organisert. I så tilfellet synes jeg bare mer synd på han, for det betyr at han ikke får beholde disse usle kronene selv.

Mens nordmenn vil hindre romfolk i å overnatte i parker og biler, og forby tigging, møtes tiggere med omsorg i Sverige. Göteborg kommune åpnet nylig en førskole for tiggernes barn (1). Siste nytt fra Norge er en Bunnprisansatt som nekter en tigger å kjøpe brød og utviser han fra butikken (2). Vi er rike på penger her på berget, men det ser ut som vi er i ferd med å bli veldig fattig på medmenneskelighet.

Mannen på bildet sitter ikke her for å plage folk. Han har sansynligvis ikke noe bedre alternativ. Jeg skulle ønske ingen måtte tigge, men jeg foretrekker at de for lov til å benytte seg av pappkoppen - fremfor å bli henvist til å måtte stjele for å overleve.

Familien Piratheepan er i kirkeasyl

noreply@blogger.com (Ola Kristian Johansen) — Mon, 06 May 2013 00:25:00 +0000

Sosiologen Simmel hevdet i sin tid at storbymennesket måtte være blasert for å unngå det nervekjøret det ville medføre å ta innover seg alle sjebnene i storbyen. I vårt informasjonsteknologiske samfunn er sinnsinntrykkene vi får inn i stua vår fra nær og fjern formidabel. Derfor velger de fleste av oss mer eller mindre bevist å distansere oss. Det blir rett og slett for heftig å skulle føle med alle triste sjebner.

Aldri før har så mange mennesker vært på flukt i verden som nå. Det sier seg selv at vi ikke kan åpne grensene å forbarme oss over alle flyktningene her i landet. Derfor avslås en rekke asylsøknader av "innvandringspolitiske hensyn". De vi har rimelig grunn til å anta at ikke blir drept eller mishandlet om de reiser hjem til sitt hjemland returneres. Vi gjør derimot noen unntak for barn som er sterkt tilknyttet Norge. Nathan saken er et eksempel på dette.

I forrige uke fikk jeg og Aksel Hagen (leder av stortingets kommunal- og forvaltningskomite) hilse på familien Piratheepan fra Sri Lanka som bor i kirkeasyl i Namsos, og Endre Stene fra støttegruppa demmers. Familien består av en enke etter en LTTE-soldat, datteren på 11 år og sønnen på 6 år. Familien har bodd ca 5 år i Norge. En livsglad og sjarmerende familie med en tragisk historie. Det er fort gjort å bli subjektiv når man står ansikt til ansikt med slike menneskeskjebner. Jeg skal allikevel forsøke å presentere objektive fakta, sammenstilt med egne refleksjoner.

Foto: Mats Ivar Sandmo

I oktober 2011 fikk de av en delt nemnd (2 mot 1) endelig avslag fra UNE. Etter 26. oktober 2011 kan de når som helst bli "returnert". Familien er redd for hva som møter dem i hjemlandet. Familien Piratheepan valgte derfor å gå i kirkeasyl i februar i 2012. Siden i januar 2013 har de ventet på svar fra UNE etter at advokat Jørgen Løvdal sendte omgjøringsbegjæring på vedtaket.

UDI innser at situasjon i nord og øst i Sri Lanka er for farlig til at tamilske asylsøkere kan returneres dit. Familien Piratheepan kommer fra nord i Sri Lanka - så de må "returneres" til hovedstaden Colombo. I praksis er det å henvise dem til et liv på gata. Dette er vel heller å betrakte som en feilsending enn en retur.

Situasjonen er fremdeles spent i Sri Lanka - der er det ca en soldat pr tredje innbygger. Disse er representanter for den hæren enkens mann kjempet mot. Journalister blir fremdeles skutt på åpen gate. UNE holder det for sannsynlig at hun vil arresteres og "avhøres" noen dager om hun reiser hjem.

Samtidig vet vi at britisk høyesterett flere ganger har stanset retur av tamilske asylsøkere fordi det er i strid med forpliktelsen til å gi beskyttelse mot tortur. Tamilske kvinner med tilknytning til LTTE blir i særlig grad utsatt for grov seksualisert vold.

Barna har bodd i Norge halve livet, de snakker flytende norsk, går på skole, og har vennene sine her som de treffer både på kulturskole, skitrening og andre aktiviteter. Det er her de har sitt nettverk, og det er den Norske kulturen de identifiserer seg med. Det er legitimt å hevde at barna er strekt tilknyttet Norge.

Som politiker må jeg gjøre den kompliserte øvelsen å sette enkeltsjebners interesser til side for å ivareta fellesskapets interesser. I denne saken er det vanskelig for meg å se at "innvandringspolitiske hensyn" er så sterke at vi ikke skal kunne la denne familien få bo i Norge. Derfor håper jeg at klagebehandlingen gir et positivt resultat.

* Det er opprettet en støttegruppe som arbeider for at familien skal få bli i Norge på humanitært grunnlag. Du kan lese mer om saken på denne bloggen.

Rike mennesker med fattige sjeler

noreply@blogger.com (Ola Kristian Johansen) — Fri, 03 May 2013 08:39:00 +0000

Takk til Per H. Andersen fra Stod for et viktig og godt innlegg i TA om tigging. Flott at du etterlyser en større bredde i meningsutvekslingen. Jeg var tidlig i kontakt med våre regionaviser for å legge frem et kritisk syn på forbudslinja, men dette vekket ikke særlig interesse så da skrev jeg dette innlegget (A).

Etter dette innlegget ble skrevet har de toneangivende partiene i det knallblåe regjeringsalternativet kommet med hoderystende forslag som kan sidestilles med den gamle jødeparagrafen. På Frps hjemmeside står det at ”Per Sandberg krever tre strakstiltak for å stoppe strømmen av tigging og kriminalitet.1. Innføre totalt tiggerforbud. 2. Politiet kan benytte Utlendingslovens paragraf 17 F som betyr utsendelse av personer som ikke kan sannsynliggjøre å ha tilstrekkelige midler til oppholdet i riket. 3. Politiet kan med hjemmel i Politilovens paragraf 7 stanse grupper med organiserte romfolk, bulgarere eller franskmenn på landegrensen fordi man av erfaring vet at disse menneskene bryter den alminnelige ro og orden og samtidig er det bevist at mange bedriver kriminalitet."

Jeg tror ikke jeg er alene om å grøsse ved tanke på å være innbygger i ”riket” til Sandberg. Dette er rasistisk, intolerant, fordomsfullt og smålig. Jeg kunne sikkert fylt siden med lite flatterende beskrivelser av en slik grumsete og fiendtlig tilnærming til en minoritet – en folkegruppe som vi historisk sett står i samvittighetsgjeld til. Det skal bli interessant å se hvordan Krf og Venstre skal lykkes med å skape ”en mer human politikk” i samarbeid med denne gjengen.

Når dette er sagt har jeg svært lite til overs for arbeiderpartiets forslag tiggesoner, og lokale forslag om tiggeforbud. Jeg tror ikke forbudslinja er løsninga. Så lenge vi har valgt å ha vidåpne grenser med EØS og Schengen (som SV er imot), så er det vår fordømte plikt å behandle de som oppholder seg i Norge likeverdig og med respekt. Da får vi sette oss ned sammen å finne humane løsninger på denne utfordringen som neste generasjon slipper å skamme seg over.

* Bildet har jeg stjålet fra en artikkel på Frelsesarmeens hjemmeside som har en tilnærming til problematikken jeg virkelig har sans for. Håper på tilgivelse for dette.

Hvilket flagg skal du bruke i år?

noreply@blogger.com (Ola Kristian Johansen) — Tue, 30 Apr 2013 17:52:00 +0000

Flaggdebatten er tilbake igjen. Jeg ønsker den ikke hjertelig velkommen, men den provoserer meg tilstrekkelig til å lufte noen tanker for offentligheten. Først må jeg si at jeg er veldig glad i 17. mai. Feiringen vår er i Wergelands tradisjon. Dette er en fin dag med flagg, bunader og massevis av glade barn. Når noen føler at dette trues, skjønner jeg at folket reagerer – men er det egentlig noe som truer 17. mai?

Noe av det viktigste for Wergeland var at ungene kunne gå i tog å ha det morsomt med å feire våre grunnlov, som er tuftet på prinsippene fra den franske revolusjon (med fokus på frihet, likhet, brorskap) og den amerikanske uavhengighetserklæringen. En lov som beskytter de barna som synger og feirer at vi har vår frihet, og vår egen grunnlov.

For fem år siden sa lederen av 17. mai-komiteen i Oslo at han ville kaste ut barn fra toget dersom de dukket opp med feil flagg. Årets debatt blåses i gang av de samme kreftene som i sin nasjonalistiske iver etter å beskytte det ”norske” var villige til å oppgi herredømme over fedrelandet sitt til fordel for en fremmed statsmakt under andre verdenskrig. Om disse kreftene hadde vunnet frem ville vi sannsynligvis hatt tysk som morsmål, og flagget vårt ville sett slik ut:

Debatten begynte med at en skole i Ålesund av en eller annen merkelig grunn spurte den lokale 17-maikomiteen om tillatelse til at barna kunne tegne og bruke egne flagg med sitt opprinnelseslands flagg på den ene siden, og det norske på den andre siden. Dette klarte et nettsted med høyreekstreme sympatier å vri til at skolen skulle bytte ut det norske flagget med utenlandske flagg.

Tusenvis av nordmenn delte ukritisk dette høyreekstreme sludderet på Facebook. Folk tok agnet å protesterte høylydt mot denne forferdelige trusselen mot grunnlovsdagen vår. Så gikk det ikke bedre til enn at 17. maikomiteen la seg flate for disse tøvete protestene og ba barna om å bruke kun det norske flagget. De høyreekstreme vant frem.

Det at noen vil veive med noe annet enn det Norske flagget klarer jeg ikke med min beste velvilje å se at det skal kunne svekke markeringen av grunnloven vår - og det den står for. Tvert imot tror jeg innslaget av mangfold gir oss en enda mer fargerik og fin grunnlovsdag.

Bjørnstjerne Bjørnson skrev dette i en artikkel i Dagbladet i 1892: «Hvad var Norge uden de Fremmede? I Haandværk, Industri, Handelsskab, Kunst, sociale og politiske Opgaver? Enten maa vi ud blandt dem eller de maa hid til os. At skjælde ærlige Folk ud som «Fremmed», deri er en slet arv fra den Tid, de forskjellige stammer hadede hverandre; derfra er arven gaat videre ind i Bygdesneverheden og derfra videre ind i den slettere Patriotisme. Det er Grisemoral i den, vi vil være alene i Trauget.»

I Norge bor det ca 500 romfolk som har norsk statsborgerskap, og mange benytter den retten EØS og Schengen gir dem til å oppholde seg her uten norsk statsborgerskap. Jeg skulle gjerne sett at romfolket også ikledde seg sine festdrakter og brukte sine flagg på 17. mai, og feiret grunnloven sammen med oss. På Snåsa har vi en "flaggborg" i toget, med norske og samiske flagg, med bunader og festdrakter. Dette synes jeg er både fargerikt og vakkert.

Når jeg la fram forslaget om å markere grunnlovsdagen også med romfolkets flagg på facebook, ble det for mye for mange av mine landsmenn. Dette vil ødelegge nasjonaldagen vår, fryktet flere av nettdebattantene. Jeg viser til norsk-pakistaneren Wasim Zahid, som sa følgende: "Min nasjonalfølelse og stolthet kan aldri svekkes eller krenkes av andre flagg på 17. mai. Til det er denne nordmannen altfor sterk og raus". Om vi er så rause, eller om vi er smålige og intolerante får tiden vise.

På 17. mai feirer vi grunnloven. Den gjelder for alle som bor i Norge - uansett hvor de kommer fra eller hva de vifter med. Å skulle legge begrensninger for hvilke flagg disse glade barna fra alle verdens hjørner skal vifte med virker både meningsløst og smålig.

For min del er det ikke naturlig å synliggjøre nasjonaliteten til mine forfedrene på grunnlovsdagen. Tror egentlig ikke jeg ville veivet med svenskeflagget heller, om jeg var født der. Men om noen har slike behov, så klarer ikke det å ødelegge min 17. mai.

Jeg synes det er utrolig vakkert å se alle bunadskledde menneskene med norske flagg på 17. mai. Patrioten og nasjonalromantikeren i meg vil gjerne se dette særnorske fenomenet, men det blir ikke mindre vakkert av andre innslag. Om Nasjonaldagen vår virkelig må beskyttes med forbud er den langt mindre verdt for folk enn jeg trodde.

Service koster

noreply@blogger.com (Ola Kristian Johansen) — Thu, 25 Apr 2013 08:57:00 +0000

For en uke siden var jeg innom min lokale "post i butikk" å ba om hjelp til å sette over 240 kroner til en konto i Sverige. Ekspeditrisa var meget hjelpsom å gjorde så godt hun kunne, men lyktes ikke med dette. Jag takket for hjelpen og ruslet videre med uforrettet sak.

Noen dager senere stakk jeg innom postkontoret i Steinkjer med samme problemstilling. Da fikk jeg spørsmål om jeg hadde nettbank i DNB. Jeg svarte at det har jeg ikke, men jeg har konto i DNB. "Da må du gå i en annen bank" svarte ekspeditrisa bestemt. Jeg takket vennlig for hjelpen å gikk videre til Sparebank1, som jeg også har et kundeforhold til. Her ble jeg møtt av en vennlig kvinne som sa at det kunne hun, men da måtte jeg betale et gebyr på 200 kroner.

Når jeg fant nedenforstående vandrende rundt på Facebook synes jeg den var vittig illustrerende for situasjonen:

- Goddag, herr feskhandlar!
- Nei goddag, herr banksjæf!
- Ka kosta laksen din?
- 200 kr. kiloen.
- Ja, da kainn æ få ett kilo.
- ...Sånn, ja. De' bi' 250 kr.
- Hei, du sa 200 kr.?
- Me' ækspedisjonsgebyr bi' de' 250.
- Ka? Javæl, da. Her har du 500.
- Takk, og her e' 200 telbake.
- Æ ska' jo ha 250!?
- Ja, men vækslegebyre' e' 50 kr.
- Nei ærlig talt, de' e jo heilt borti væggan!
- Ja, herr banksjæf. De' é de'.

Den internasjonale småbrukardagen

noreply@blogger.com (Ola Kristian Johansen) — Wed, 17 Apr 2013 09:27:00 +0000

I dag markerer vi den internasjonale småbrukardagen. Dagen er internasjonal, men det er viktig å peke på solidariteten og matsikkerheten det medfører at vi i størst mulig grad produserer vår egen mat.

Datoen er valgt for å minne om de 19 småbøndene i Brasil ble drept på denne dagen i 1996. De ble drept fordi de sloss for å beholde den jorda de i årtider hadde brukt til å dyrke mat til seg og sine. Jorda de hadde dyrket ble lagt ut til plantasjer, hvor agrobusiness og spekulanter dyrker blant annet soya som eksporteres til Norge.

I stedet for å bruke beitemulighetene i Norge, blir det i økende grad benyttet kraftfor med soya fra Brasil til vår matproduksjon. Dette er en del av en politikk hvor handelsinteresser er viktigere enn et bærekraftig landbruk som produserer sunn, trygg, kortreist og sporbar mat til befolkningen.

Selv om vi statistisk sett aldri har brukt så liten del av inntekta vår på mat, ønsker mange å fjerne tollvernet for å gjøre det lettere og billigere å importere mat. Dette vil gjøre maten mindre trygg, mindre økologisk og ikke minst: det setter vår selvbergingsevne i fare.

Vi må ta vårt ansvar å verne om norsk matproduksjon. Dette handler om internasjonal solidaritet og matsikkerhet. Norge har egne ressurser som kan brukes som grunnlag for matproduksjon her i landet. Disse ressursene gir bedre matkvalitet og det bidrar til å opprettholde norsk kulturlandskap. Tommel opp for alle som bidrar til å skape kvalitetsmat!

* I gjennomsnitt bruker vi bare 11 % av inntekta vår på mat, og vi har den tredjer billigste maten i verden sett i forhold til inntektsgrunnlaget.

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt om barnevern

noreply@blogger.com (Ola Kristian Johansen) — Fri, 12 Apr 2013 13:42:00 +0000

Jeg heter Ola Kristian Johansen og er masterstudent i sosiologi ved NTNU. Dersom du har bodd i fosterhjem eller på barnevernsinstitusjon, er mellom 18 og 40 år er det deg jeg henvender meg til.

Dette er et forskningsprosjekt om hvordan personer som har vært i offentlig omsorg opplevde og opplever kontakten med sine biologiske foreldre, og hvordan dette preger oppveksten og voksenlivet.

Prosjektets formål er å finne ut mer om hvordan sosial identitet konstrueres gjennom biologisk tilknytning og sosiale bånd. Det jeg finner spesielt interessant å undersøke er personer som har vokst opp i det offentliges omsorg sin relasjon til sine biologiske foreldre, og hvilke konsekvenser kontakten, eller mangel på kontakt - med de biologiske foreldrene har for utviklingen av den sosiale identiteten.

For å innhente denne informasjonen vil jeg intervjue alle deltakerne ansikt til ansikt. Alle opplysningene som fremkommer i undersøkelsen blir behandlet konfidensielt. Din deltakelse er frivillig og du kan trekke deg så lenge prosjektet pågår uten å oppgi noen grunn.

Prosjektet avsluttes i juni 2014. Da vil alle opplysninger om deltakerne være anonymisert og personopplysninger slettet. Prosjektet er meldt til Personvernombudet for forskning, Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS

Hvis du ønsker å delta kan du skrive en mail til olakristianj@gmail.com

*************************************************************************************************************************

Tidligere har jeg skrevet bachelorgradsoppgaven: Foreldrenes opplevelse av barnevernet

Kjapt oppsummert: Undersøkelsen viste blant annet at foreldrenes opplevelse av barnevernet varierer og at det er svært personavhengig om samarbeidet mellom barnevern og foreldre er vellykket. Foreldrenes beretninger tyder på at opplevelsen av barnevernet kan gripe inn i foreldrenes selvoppfatning og redusere selvfølelsen. Foreldrenes erfaringer med de ulike fosterhjemmene er både positive og negative. Felles er beskrivelsen av bekymring når de ikke har kunnskap om hvordan barna har det. Tilstrekkelig informasjon om barnas hverdag, er ett gjennomgående behov hos alle foreldre i undersøkelsen - foreldrene vil trygges på at barna har det bra. Det er grunn til å tro at bedre informasjon vil øke de biologiske foreldrenes tillit ovenfor fosterforeldrene og barnevenstjenesten.

Nå har jeg registrert meg på Bloggurat.

Legemiddelfrie behandlingstilbud

noreply@blogger.com (Ola Kristian Johansen) — Wed, 10 Apr 2013 09:49:00 +0000

Mange av de som ønsker legemiddelfri behandling, står i dag uten tilgjengelige døgntilbud i psykisk helsevern. Brukerorganisasjonene Mental Helse, Hvite Ørn, Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse, Aurora og We Shall Overcome står samlet bak et krav at det må opprettes legemiddelfrie enheter i alle landets helseforetak.

Legemiddelfrie behandlingsforløp handler om valgfrihet. Ikke om å være for eller i mot medisiner. Det handler om muligheten til å velge den behandlingen du selv har tro på og ønsker. Behandlingskulturer for legemiddelfri behandling må videreutvikles, slik at kunnskapsutviklingen innenfor fagfeltet styrkes.

Er det greit at legemiddelindustrien har monopol på behandling av psykiske helseplager?

Nord-Trøndelag SV mener at det må etableres legemiddelfrie behandlingsenheter som et reelt og etablert valg tilgjengelig for mennesker i krise, hvor grunnbehandlingen er å få et trygt sted å være, en seng å sove i, regelmessige måltider, mennesker å snakke med, og et godt terapitilbud.

Skremmende økning i medisinering av barn

noreply@blogger.com (Ola Kristian Johansen) — Sun, 07 Apr 2013 11:12:00 +0000

Siden jeg skrev mitt første leserinnlegg om "lykkepiller" som substitutt for mellommenneskelige relasjoner, har ikke min overbevisning om at vi alt for ofte tyr til medisiner blitt mindre. Dette innlegget setter fokus på eksplosiv økning i medisinering av barn.

Bruken av antidepressiva blant Norske barn fortsetter å øke. I 2011 gikk over 5600 barn i alderen 6 til 19 år på medisiner mot depresjoner og tvangslidelser. Dette er 1000 fler enn for fem år siden (1). 7021 barn og unge mellom 10 og 19 år fikk i 2008 reseptbelagt sovemedisin. Det er en økning på over 50 prosent i forhold til 2004. (2). I fjor fikk 18.000 barn og unge fikk sovemiddel på resept (3).

Jeg prøver ikke å si at det alltid er feil å bruke medisin, for det er det ikke - men jeg etterlyser større fokus på andre løsninger. Kosthold, aktivitet og sosialisering og andre menneskelig behov leder til bedre søvn og økt lykkefølelse. Siden psykologiens spede begynnelse har vi også utviklet et utall metoder for å bearbeide vanskelige opplevelser, samtidig som sosiologien stadig lærer oss mer om hvordan menneskene preges av ulike samfunnstyper. Allikevel ser det ut som det er legemiddelindustrien som er i ferd med å få monopol på løsningene. Psykologien blir nermest bare et redskap for å finne ut hvilke medisiner som passer best.

I USA gis unger diagnoser og piller over en lav sko. 11 prosent av amerikanske skolebarn mellom 4 og 17 er diagnostisert med ADHD, og blant gutter mellom 14 til 17 år er hele én av fem gitt denne diagnosen. Det estimeres at omtrent to tredjedeler av disse barna blir behandlet med medisinene Ritalin eller Adderall. Nesten like oppsiktsvekkende er det at studier viser at opptil 30 prosent blir gitt bort, i følge James Swanson, som er professor i psykiatri ved Florida International University (4).

I 2008 har 2,9 av barn under 12 år i Norge fått ADHD-diagnose. I 2004 fikk 1,2 prosent unge mellom 10 og 19 år ADHD-medisin, mens det var 2,4 som ble medisinert i 2011. Dette er lavt forbruk sett i forhold til USA, men doblingen på 7 år gir grunn til bekymring. Samtidig vet vi at mange av disse barna får søvnproblematikk som igjen behandles med sovemedisin. Ekstra ille er dette når jeg vet at noen av disse barna ikke blir medisineret for sin egen del, men for at de ikke skal være til bryderi for andre.

Aage Georg Sivertsen og psykolog og kriminolog Joar Tranøy, har skrevet en boken ”ADHD: Piller på avveie”. Den handler om hvordan norske barn diagnostiseres og medisineres for å tilpasse seg samfunnets normer. De hevder at 80 - 90 prosent av ungene som får medisiner for ADHD ikke burde hatt det (5).

Psykologspesialist Aina Olsvold skrev doktoravhandlingen «Når "ADHD" kommer inn døren» Hun peker på at barnas bivirkninger blir oversett og at mange barn selv ikke ønsker å ta medisin. Flesteparten av barna er lydige og flinke, de gjør det for samfunnet, skolen og foreldrenes skyld.

Barnepsykolog Per Are Løkke sier til Dagbladet at de verste tilfellene i USA ser vi at barns bivirkninger medisineres, at barn gis stadig sterkere og varierende medisin, at de får stadig nye tileggsdiagnoser etter hver som de vokser opp, noe som igjen krever ny medisinering og kan få barna til å ende opp som kronisk syke (6).

Den klassiske sosiologiske bekymringen om at samfunnsutviklingen medfører tilstivning, følelseskulde og tap av mangfold bør forsterkes i vår samtid når barn (og voksne) med krevende atferd "normaliseres" ved bruk av medisiner for å passe inn i det produktive samfunnet vi streber etter å bli.

Selv om vi aldri har vært rikere, hatt større kompetanse eller behandlet fler eller fortere koker den økende bruken av medisiner ned til mangel på resurser og et jag etter rasjonelle løsninger. Min påstand er at denne måten å løse problemer på sikt er meget resurskrevende og irrasjonell. Kanskje burde vi lytte mer til brukerorganisasjonene som ber innstendig om at det opprettes legemiddelfrie behandlingsenheter (7).

Ta nødvendige grep mot kortnebbgås

noreply@blogger.com (Ola Kristian Johansen) — Fri, 05 Apr 2013 10:19:00 +0000

Snart er ca 80.000 kortnebbgås er på vei til Svalbard. Der de mellomlander i Vesterålen og Trøndelag og spiser gåsa opp 25 prosent av gressavlingen. Det er naivt å sitte med hendene i fanget å se på at bestanden av kortnebbgås eskalerer og at avlingene reduseres når vi samtidig erkjenner at det produseres for lite mat.

Seniorforsker Jarle W. Bjerke i Norsk institutt for naturforskning (NINA) hevder at avlingen på enga med størst beitepress ble halvert ved første slått, sammenliknet med de ubeita rutene. Nå må det tas nødvendige grep for å redusere bestanden slik avlingene berges, og at mest mulig av den overflødige gåsa blir til mat. Videre vet vi at for store populasjoner kan medføre sult og sykdommer for den gjeldende art.

Vi har en transnasjonal avtale om at bestanden skal reduseres til 60 000 individer. Om dette vil være tilstrekkelig vil tiden vise. Det er ingen grunn til å la denne skjevutviklingen fortsette når virkemidlene finnes. Høstjakta har så langt ikke gitt de nødvendige resultatene. Bondelaget og Norges jeger- og fiskeforbund min fulle støtte i sitt ønske om vårjakt.

Kommunestyret i solnedgang?

noreply@blogger.com (Ola Kristian Johansen) — Tue, 02 Apr 2013 12:29:00 +0000

Den senere tid har det vært flere mediaoppslag om den pågående diskusjonen om Snåsa kommunes tjenestesamarbeid med andre kommuner. Trønderavisa gjenga at jeg var opptatt av tid og at jeg lurte på hva vi ville. Jeg føler behov for en mer utfyllende redegjørelse av hvordan jeg posisjonerer meg i saken.

At jeg skulle være opptatt av tid tror jeg stammer fra at Kavli (SP) sa "vi må skynde oss så vi ikke ble stående igjen på perrongen". Hvorpå jeg svarte at "det hjelper lite å komme seg på toget i rett tid om vi står av på feil stasjon". Dette var ment som en humoristisk innledning til mitt innlegg. Tiden jeg er opptatt av er fremtiden, derfor må vi tenke nøye igjennom hvilke konsekvenser valgene våre kan få for fremtiden.

I kommunestyret kommer det frem holdninger som ”det er like greit å ta valget nå før noen tvinger oss, for da kanskje de tvinger oss til noe annet enn hva vi vil”. Dette synes jeg er veldig defensivt. Det tegner et bilde av et kommunestyret i solnedgang. Folkevalgte som har gitt opp at Snåsa skal kunne bestå som egen kommune i fremtiden. Hvor er visjonene og troen på bygda vår?

Uansett om vi velger en interkommunal samarbeidsmodell, samkommune eller kommunesammenslåing så må 80% av den kommunale tjenesteproduksjonen skje der innbyggerne er. Foreksempel skole og helsetjenester. Her vil jeg understreke at Snåsa produserer gode tjenester. Den delen av tjenesteproduksjonen det er aktuelt å samarbeide om utgjør 20 %. Vi samarbeider allerede om mesteparten av disse tjenestene. Det skal vi også gjøre i fremtiden.

Det som kan diskuteres er hvor mange innbyggere som vil være her i fremtiden om vi uthuler vår selvråderett ved å la andre kommuner ta større deler av styringa, eller hele styringa. Lite tyder på at slike løsninger vil medføre flere tiltak for å øke ”bolysten” på Snåsa.

Før vi gjør våre valg har jeg etterspurt om det er felles enighet om hva som er vår overordnede målsetting. Det er det ikke. Noen ønsker en kommunesammenslåing. Andre ønsker et utstrakt samarbeid i kun en retning. Noen ser fordelen av å fortsette å samarbeide begge retninger.

Det tegnes et bilde av at vi må velge en retning. Lierneordfører Arvassli ble brukt som et eksempel på at ”vi må velge retning”. Da jeg spurte Arvassli for en drøy uke siden om det var så sort/hvitt svarte han nei. Poenget er at vi må være forutsigbare samarbeidspartnere. Assisterende fylkesmann Nordseths opptreden i kommunestyret ble ikke den objektive og opplysende forestillingen vi hadde bestilt, men en nesten unyansert oppfordring om at vi bør rette alt vårt samarbeid sørover før den forestående trusselen om kommunesammenslåing blir fullbyrdet.

At en del kommuner på østlandet, og noen kommuner med under 1000 innbyggere vil være best tjent med sammenslåing er jeg enig i, men jeg ser ikke noen gode grunner for at dette skal gjelde Snåsa Kommune. Verken samfunnsøkonomisk eller for å gi bedre tjenestetilbud. Men om målsettingen er å tvinge innbyggerne til å bosette seg nærmere byene er kommunesammenslåinger en god ide.

Jeg mener ar vi best tjent med å fortsette å være en egen kommune. Derfor mener jeg at vi er best tjent med å samarbeide begge veier for å få flere bein å stå på, for å sikre et best mulig tjenestetilbud til innbyggerne, men også for å gjøre oss vanskeligere å sammenslå med tvang. Om vi gjør forarbeidet selv er det en smal sak å dytte på oss kommunesammenslåing i ettertid.

Et argument mot å samarbeide begge veier er at dette vil pålegge administrasjon og politikere mer arbeid fordi dette må styres politisk. Jeg mener at det er bedre å øke den administrative arbeidsmengden, enn å fjerne den - som en eventuell sammenslåing kan resultere i. I forhold til økt politisk arbeidsbyrde ser jeg heller ikke på dette som noe problem. Kanskje til og med en fordel om dette medfører at større deler av formannskapet må styrke sitt eierforhold og kunnskap til disse utfordringene fordi de skal representere kommunens interesser utad.

Det diskuteres hvor vidt dette skal være gjenstand for en folkeavstemning. Rent prinsipielt mener jeg at det er de folkevalgte sitt ansvar å finne ut hvilke samarbeidsløsninger som er det beste for kommunen. Men, om vi faller ned på en strategi som handler om å klippe samarbeidsbåndene Nord eller sørover betyr dette i realiteten at vi tar et veivalg for hvilke(n) Kommune(r) vi eventuelt skal slå oss sammen med i fremtiden. Konsekvensen av å ta et slikt valg er så stor at jeg synes diskusjonen om folkeavstemming er betimelig.

Soveforbud for tiggere

noreply@blogger.com (Ola Kristian Johansen) — Wed, 20 Mar 2013 16:33:00 +0000

Løsgjengerloven som ble innført i 1900, opphevet vi i 2006. Nå foreslår politidirektoratet å forby tiggere å sove ute. Forbud mot å sove er en av de drøyeste anti-tiggeforslagene jeg har sett. Tigging er et problem, men løsningen er ikke å feie det under teppe og kriminalisere dem som har det vanskeligst i samfunnet.

Vi får ikke færre fattige og trengende av å nekte dem å sove, eller ved å kriminalisere dem – da må de må tjene til livets opphold på måter som kan være langt mer problematiske for oss. Tigging er noe av det mest harmløse et sultent menneske kan foreta seg. Vi må tåle å se de som ikke velter seg i den samme luksusen som de fleste av oss gjør.

Vår historie inneholder mørke kapitteler om "løsgjengere". Sterilisering, tukthus og lobotomering av de mest urolige individene er eksempler på hvordan vi har behandlet vanskeligstilte uten fast bolig i nær fortid. Mange "løsgjengere av romanifolket opplevde å bli fratatt ungene sine og plassert i arbeidsleire. Det anslås at over 300 romanikvinner ble sterilisert fra 1930-årene til 1970-årene. Rasehygeniske tiltak er stikkord for noe av det som lå til grunn for disse handlingene.

Løsgjengerloven hadde både straffebestemmelser og bestemmelser om langvarig anbringelse i tvangsarbeid. Med loven i hånd kunne man sende vanskeligstilte til arbeidsleirer frem til 1970, da opphørte denne praksisen. Løsgjengerloven ble opphevet fordi den virket som en klasselov mot de dårligst stilte i samfunnet. For bare 8 år siden fikk vi altså stortingsflertall for å slutte å straffe folk for å ha det vanskelig. Mediedebatten signaliserer at et flertall av stappmette nordmenn gjerne vil forby synet av andres elendighet.

Selv i ett moderne og rasjonelt samfunn der produksjon og effektivitet tilsynelatende er viktigere enn noen gang, er det uverdig å behandle mennesker slik. Vi har en jobb å gjøre sammen for å snu denne utviklinga, det er et felles ansvar. Vår holdning til tiggere har klare paralleller til rasehygeniske tiltak fra forrige århundre.

Vi har et internasjonalt avtaleverk som åpner for at bla østeuropeere kan ta seg hit for å søke lykken. I vårt overflodssamfunn er det faktisk gode penger å tjene på å tigge. Om vi vil stenge grensene for mennesker vi ikke kan hjelpe vil SVs ønske om å melde seg ut av EØS være et godt virkemiddel. Det betyr også at vi må vurdere å erstatte Schengen-avtalen med en nordisk grenseunion.

Så lenge tiggerne er i Norge har vi et ansvar for dem. Da bør vi tilby dem tak over hode og nødvendige do og vaskemuligheter både for deres og vår hygiene. Rasehygiene hører derimot ikke hjemme i vår samtid.

* I en undersøkelse i Adresseavisen nylig hadde var 93 % av 16 000 som stemte tilhengere av et forbud mot tigging.

Delegat på SVs Landsmøte 2013

noreply@blogger.com (Ola Kristian Johansen) — Mon, 18 Mar 2013 11:21:00 +0000

I helga har jeg for tredje gang vært delegat for Nord-Trøndelag på SVs Landsmøte. I dette innlegget skal jeg gjøre rede for noe av det jeg og resten av delegasjonen fra Nord-Trøndelag synes var viktig. I år valgte jeg å bruke min taletid på sosialpolitiske problemstillinger.

Vi kan ikke tillate oss å fire på kravene vi stiller til de offentlige velferdstjenestene. Derfor synes jeg vi skal tviholde på gode gamle SV målsetninger som å gjøre tannhelse til en del av den ordinære folketrygdordninga. Kanskje må vi innom en mellomløsning for å oppnå det vi vil, men vi må vi være tydelig på hva SV vil gjøre om vi kan bestemme uavhengig av andre. Kompromissene må vi finne etterpå. Dette var det flere som argumentere for. Redaksjonskomiteen ville avvise forslaget vårt, men landsmøtet brukte sin makt å vedtok at vi fremdeles skal programfeste at vi vil gjøre tannhelse til en del av den ordinære folketrygdsordninga. Dagsavisen beskriver dette som en seier for vår delegasjon.

Jeg trenger vel ikke å utdype vanvittigheten av tiggeforbud, og soveforbud for dem som ikke har noen plass å bo. Bolig til alle er et viktig fattigdomstiltak. Derfor er det viktig at Husbanken styrkes og får igjen sin ledende rolle i den sosiale boligpolitikken. Sv vil fortsette å jobbe for å styrke Husbanken.

For en som selv har gått på sosialstønad - å gjerne ville bidra til samfunnet, blir det helt vanvittig å høre at høyresiden, og de blåeste av våre allierte: heller skal bruk resurser på å tilrettelegge tvangsarbeid for fattigfolk – enn å bruke penger på å hjelp folk til å komme i posisjon til å kunne bidra te samfunnet. De aller fleste vil gjerne bidra om dem gis mulighet til det. SV fortsette sin innsats for å ivareta også de som faller utenfor arbeidslivet.

Jeg benyttet også litt av tiden på talerstolen til å takke Karin Andersen for hennes utrettelige innsats til de som har det vanskeligst i samfunnet. Da fikk selvfølgelig Karin velfortjent applaus av landsmøtet. (foto:Marte Opheim)

Vil styrke rusomsorgen
Debatten om heroinrøyking og forsøksprosjekt for marginale grupper handler om plastringstiltak, og bidrar heller til polarisering enn gode fellesskapsløsninger. Vi skal selvfølgelig ivareta dem som fortsatt ruser seg. I dag bruker vi alt for store politiresurser på å kriminalisere mennesker med avhengighetsproblematikk. Jeg er usikker på om prøveprosjekt med heroinbehandling for de tyngste brukerne er veien å gå, men dette programfestet vi at SV ønsker å tilby.

Jeg savner større forebyggingsfokus, å kampen for å ivareta og videreutvikle de behandlingstilbudene som faktisk hjelper folk bort fra rusen. Vi er stadig vekk vitne til at gode institusjoner – blir og eller er i ferd med å raders bort pga anbudshysteriet i helsevesenet. Vi trenger mangfoldige behandlingstilbud og en sammenhengende behandlingskjede fra avrusing te behandling, og et langvarig ettervern. Her må vi ta grep.

SV vedtok at vi skal ta grep for å stoppe anbudsproblematikken for å sikre gode og langvarige avtaler med ideelle behandlingsinstitusjoner.

Ikke døgnåpen alkoholservering
Det forelå også et forslag fra programkomiteen om å overlate til kommunene når ølkranene skal stenges for kvelden. Dette ytret jeg meg kraftig imot.

Marx sa at religion er som opium til folket. De siste dagers medieoppslag gir inntrykk av at SV vil erstatte religion med døgnåpne ølkraner

Jeg er enig i intensjonen om at vi må sørge for å øke kommunepolitikerenes kunnskap om, og eierforhold til skjenkepolitikken. Selv om 85% av kommunene ikke ligger opp til dagens maksgrense, betyr et slikt forslag at vi vil gi fritt frem for de resterende 15%. Kanskje vil faktisk Frp kommunene ha døgnåpen alkoholservering – å de konsekvenser dette vil medføre i form av mer alkoholskader, mer vold og de sosialpolitiske utfordringene dette byr på. Det kan vi ikke tillate. Vi har et solidarisk ansvar ovenfor alle. Jeg har ikke tall på hvor mange som entret talerstolen for å støtte dette synet. Landsmøtet brukte igjen sin makt å fastsatte skjenketiden til klokken 02.00.

Venstres Karl Bukholdt ytret seg kraftig imot dette til pressen å hevder at dette er formynderstaten på sitt verste. Om dette virkelig er "formynderstaten på sitt verste" er den ikke mye å frykte, snarere noe vi bør fremelske mer av. Forøvrig lurer jeg på om Venstre virkelig synes at det er uproblematisk om lokaldemokratiet faktisk tillater døgnåpen servering? Slik jeg ser det har vi et solidaritetsansvar ovenfor innbyggerne i alle kommuner - det er uansvarlig å tilrettelegge for fri flyt av alkohol døgnet rundt!

Lukkede anlegg
Finnansavisen har tydeligvis ikke lest sakspapirene særlig nøye, for de hevdet at NTSVs uttalelse om lakseoppdrett var det de fant av næringspolitikk Derfor ble Anne Kolstad, Trond Martin Sæterhaug og jeg intervjuet om dette. Her ble vi bla konfrontert med fiskeriministerens ønske om å seksdobble antallet oppdrettsanlegg. Dette synes vi selvfølgelig er helt vanvittig. Landsmøtet vedtok at lakseoppdrett skal fases over til lukkede anlegg. Vår førstekandidat Anne Kolstad har gjort et glimrende arbeid i programkomiteen for å få til. Dette er noe vårt fylkesparti har hatt fokus på i mange år.

Godt team
De andre delegatene våre fra Nord-Trøndelag var på talerstolen å holdt gode innlegg om integrering, jernbane, landbruk, oppdrettsnæring, reindrift og arbeidslivsrettigheter. Vår gruppeleder på fylkestinget, Jostein Trøyte snakket om distriktspolitikk, med fokus på Jordbruket og reindriftsnæringa. Sølvi Sæther beskrev ufrivillig deltid som en moderne form for slaveri. Gunnvor Åsbø fra Stjørdal argumenterte tungt for å elektrifisere Meråkerbanen. Vår observatør, Marte Opheim fra SU gjorde en glimrende jobb som bindeledd mellom oss og pressen. Dette førte til en rekke avisomtaler og et radiointervju. Dette er gratis pr for et parti med særdeles få rike onkler. Jeg gleder meg til en lang valgkamp for miljø og rettferdighet.

Del godene!

Forskningsmeldinga

noreply@blogger.com (Ola Kristian Johansen) — Fri, 08 Mar 2013 10:57:00 +0000

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen og statsministeren har i dag lagt frem forskningsmeldinga fra regjeringen. Den handler om at vi vil etablere tiårige nasjonale langtidsplaner for forsking. Den første langtidsplanen skal legges fram i 2014. Den skal inneholde prioriteringer for forskning og høyere utdanning, og legge føringer for investeringer i et tiårs-perspektiv. Det omfatter bygg, forskningsinfrastruktur, stipendiater og studieplasser.

Min egen erfaring fra universitetet tilsier at større forutsigbarhet for studentene vil være kjærkommen. Bedre vilkår for de ansatte vil også bidra til dette. Som sosiologistudent synes jeg også det er veldig gledelig å se at det skal legges mer vekt på å la studentene delta mer i samfunnsforskningen, og at rammene rundt rekrutteringen til arbeidslivet bedres. Videre håper jeg at gjennomgangen av finansieringsordningen til høyere utdanningsinstitusjoner senker kvantitetstankegangen, og den gir oss økt fokus på kvalitet.

Her er en oversikt over viktige tiltak i meldinga:

1. Etablere tiårige nasjonale langtidsplaner for forskning, for å øke forutsigbarheten og kvaliteten på norsk forsknings- og utdanningsmiljøer. Den første langtidsplanen skal legges fram i 2014. Planen skal inneholde prioriteringer for forskning og høyere utdanning i et tiårsperspektiv. Den skal legge føringer for investeringene som blant vil omfatte bygg, forskningsinfrastruktur, stipendiater og studieplasser.

2. Gjennomgå finansieringen av universiteter og høyskoler for å sikre økt kvalitet i forskning og utdanning. Vurdere om den helhetlige finansieringen av universiteter og høyskoler er hensiktsmessig for å stimulere til god kvalitet og til at institusjonene satser på fagområder der de har særlige fortrinn.

3. Styrke rekruttering av yngre forskere gjennom mer forutsigbare karriereveier. Innføre såkalte ”innstegstillinger” for særlig talentfulle, yngre forskere. Dette vil gi økt forutsigbarhet gjennom et langvarig (4-6 år) tilsettingsforhold som kan gi direkte overgang til fast stilling.

4. Etablere en plan for reduksjon av midlertidige ansettelser. Ved behov kan institusjonene bli bedt om å utarbeide lokale handlingsplaner for reduksjon av midlertidighet. Det kan senere bli aktuelt å vurdere økonomiske virkemidler.

5. Høyere ambisjoner for å kople forskning og utdanning, blant annet gjennom mer studentaktiv forskning. Regjeringen vil utvikle kvalitetsindikatorer for utdanningskvalitet og ber institusjonene vurdere å gi økonomisk uttelling til fagpersonell som tar lederansvar for utdanning.

6. Sikre mer åpenhet og kunnskapsflyt i forskning. Vitenskapelige artikler som er helt eller delvis offentlig finansiert enten skal publiseres åpent eller egenarkiveres etter avtale med utgiver

7. Innføre en ny gaveforsterkningsordning. Gi økte insentiver til private gaver til forskning ved at økonomiske bidrag forsterkes med offentlige midler. Den nye ordningen skal gi institusjonene som mottar gaver frihet til selv å vurdere hvordan den offentlige forsterkningen skal brukes til enten vitenskapelig utstyr, infrastruktur eller stipendiatstillinger.

8. Utrede en ordning for flere doktorgrader i offentlige virksomheter tilsvarende ordningen som i dag eksisterer for doktorgrader i samarbeid med næringslivet

Snåsa har skolemåltid

noreply@blogger.com (Ola Kristian Johansen) — Tue, 05 Mar 2013 15:49:00 +0000

Helseminister Jonas Gahr Støre går friskt ut å oppfordrer kommunene til å servere skolebarn et måltid hver dag. Dette vil jeg applaudere, men om dette skal inngå i den offentlige skolen som skal gi et gratis og likeverdig tilbud til alle, bør det komme noen sentrale midler til dette formålet. Både i et folkeernærings- og likhetsperspektiv er dagens matpakke et problem. Sverige, Danmark, Island og Finland har forlengst skjønt dette, og innført en skolematordning.

Gjennom forskning og erfaring vet vi at riktig og regelmessig kosthold har stor betydning både for helse og læring. Skolemat vil også være i tråd med samhandlingsreformens målsetting om forebyggende arbeid - viser spesielt til sykdommer som ofte er kostholdsrelaterte - som fedme og diabetes.

Trønderavisa skriver på lederplass 05.03.2013 at ”Kun private skoler tilbyr barna lunsj” Nord-Trøndere har ord på seg for å være treige, men i forhold til skolemat er vi et hestehode foran de andre fylkene. Fylkesmannen har i samarbeid med Gjensidigestiftelsen gitt prosjektmidler til Nærøysundet skole, Snåsa skole, Verdalsøra Ungdomsskole og Meråker skole. Disse skolene nå er godt i gang med ulike modeller av skolemåltid. Fra før hadde Leka barne- og ungdomsskole, Lauvsnes skole i Flatanger, Stortangen skole i Lierne skolemat.

På Snåsa har jeg vært så heldig å få lede en Ad-hoc komitee for å innføre skolemat. Fåreløbig får elevene her (1-10 klasse) varm mat 2 dager i uka, og brødmåltid eller salat resterende dager. For inneværende skoleår har prosjektet fått 200 000 fra fylkesmannen og 200 000 i kommunale midler, samt at vi har egenbetaling på 100 kr i måneden pr elev. Dette har gitt oss muligheten til å begynne arbeidet med å finne ut hvordan vi skal kunne tilby elevene et sundt og godt måltid også i fremtiden.

Skolemåltidet på Snåsa er ikke bare et helsemessig og sosialt gode, men vi har også lagt vekt på de lokale kvalitetene vi har med Sør-samisk reindrift, landbruk og jakt. Intensjonen er at dette skal bidra til å øke kunnskapen om lokal kultur og mat, men vi ser også at noen av prosessene rundt fremskaffingen av denne maten er praktiske, og kan benyttes som pedagogiske virkemidler. Bilde over er fra partering av en elg som Snåsa Fjellstyret ga til prosjektet.

TA etterlyser i samme artikkel et nasjonalt tak for hvor stor foreldrebetalingen kan være. Det tror jeg vil være nødvendig. På Snåsa har vi tenkt slik at skolemåltidet ikke må koste mer enn det koster å smøre en matpakke. Slik vi ser det er vi godt innenfor dette. Det er viktig at dette er et tilbud som gjør det mulig for alle å delta, men det må selvfølgelig være frivillig ettersom den offentlige skolen skal være gratis.

Foto: Åge Eriksen

En vesentlig opptrapping av rusomsorgen er nødvendig

noreply@blogger.com (Ola Kristian Johansen) — Sat, 02 Mar 2013 14:31:00 +0000

Takk til Roger Karlsen for et viktig innlegg i rusdebatten (TA 25.02.2013). Jeg heter Ola Kristian og er også rusavhengig. I likhet med Karlsen har jeg tatt grep om problemene mine. Erfaringene fra rustilværelsen og tilfriskningsprosessen vil jeg gjerne bruke for å bidra til at vi får en styrket rusomsorg. Med bedre funderte virkemidler - slik at flere kan få oppleve en rusfri tilværelse, og at de som fremdeles sliter med rus får et verdigere liv.

Jeg deler Karlsens bekymring. Rusavhengighet er ikke noe som lar seg kurere med korte behandlingsopplegg. Forholdene rundt Langørjan Gård har jeg liten kjennskap til, men det er åpenbart at vi må kunne tilby alle som har behov for det en sammenhengende behandlingskjede, fra avrusning til behandling. Etterfulgt av et velfundert ettervern som er tilpasset de utfordringene som brukeren har tilkjennegitt i behandlingsprosessen – fordi vi mener at rusbehandlingen skal være noe mer enn sandpåstrøing.

Det er den som har skoene på som kjenner hvor det trykker. Derfor håper jeg Helse Midt vil lytte til innspillene fra ”Barn av Langørjan” når de skal vurdere sine prioriteringer i forhold til dette behandlingstilbudet. Det kan være kvaliteter som bare finnes her som er nøkkelen til suksess for noen rusavhengige. Rusavhengige er ikke en homogen gruppe, men en svært mangfoldig gruppe med ulike behov, kvaliteter og interesser.

Det er viktig at vi redusere behandlingskøene slik at folk kan få tilbud om hjelp når motivasjonen er der – et halvt år etterpå kan motivasjonen være borte. Da kan den rusavhengige ha mistet livet til rusen.

Vi må også ta grep for å bedre boligsituasjonen til mange rusavhengige. Det er vanskelig å finne motivasjon til endring, eller å fortsette på et godt spor er vanskelig om man mangler en bolig, bor i en ”getto” eller i ei rønne.

Helseminister Støre er ute i media å skal hjelpe heroinister ved å avkriminalisere røyking av heroin. Det er mindre skadelig å røyke enn å injisere heroin. Men en vesentlig årsak til at røyking av heroin er lite utbredt, er at det trengs ca tre ganger så mye heroin om det skal røykes. Altså blir dette vesentlig dyrere. En annen faktor er at enkelte typer heroin er bedre egnet til røyking enn andre.

Om det finnes et rom det er lov å røyke heroin i, tror jeg er rimelig ubetydelig for den rusavhengiges valg av metode - dersom det ikke gjøres noe med de forholdene jeg nevner ovenfor. Jeg lurer på om, og eventuelt hvordan Støre har tenkt å anskaffe heroinen – for å kunne tilby billig røykeheroin til de avhengige?

Forøvrig er jeg enig med helseministeren i at vi må ta grep for å slutte å bruke store politiresurser på å straffeforfølge rusavhengige.

Selv om det ikke er noen fasit på hvordan rusavhengige skal klare å få grep om livet sitt, er det mye erfaringsbasert kunnskap som tyder på at totalavhold er et viktig premiss. Men det finnes noen få som hevder at de klarer seg godt med å ha redusert rusmisbruket sitt til å ruse seg en sjelden gang.

Uansett om den rusavhengige har oppnådd rusfrihet, har redusert rusingen eller lever i konstant rus er det viktig å bidra til at alle får leve et så verdig liv som mulig. Om vi skal lykkes med en vesentlig bedring av rusomsorgen, mener SV at det er nødvendig med en tiårig opptrappingsplan for rusfeltet.

Religionsnøytralt riksvåpen

noreply@blogger.com (Ola Kristian Johansen) — Fri, 22 Feb 2013 15:55:00 +0000

Diskusjonen om bruk av hijab skal tillates av yrkesgrupper som er uniformerte setter fokus på at vårt riksvåpen er dekorert med religiøs symbolikk. Ordet uniform kommer av de latinske ordene uni- og form, som betyr ensartet. Det er et viktig prinsipp at uniformene er nøytrale slik at de ikke favoriserer en part i en konflikt. Kanskje med unntak av penger er de fleste kriger basert på uenighet om hvilken religion som er å foretrekke.

Når vi står ovenfor en politibetjent - som skal ivareta oss mot kriminalitet, en dommer - som skal gi oss en nøytral og rettferdig rettergang, eller en militær - som skal forsvare oss i krigs og unntakssituasjoner tror jeg det er bred enighet om at vedkommende ikke bør favorisere en religion fremfor en annen. Slik jeg ser det er det faktisk helt i orden om vedkommende ikke forholder seg til noen religion. Uansett er det viktig at det er loven som er overbygningen - ikke en personlig eller organisert overbevisningsform som opererer på siden av, og eller i motstrid til det norske lovverket.

Politiet har tatt grep om situasjonen med å fjerne riksvåpnet fra politibilene, men jeg mener at riksvåpnet bør ha sin plass på offentlige tjenestebiler og uniformer. Det er politisk enighet om at kirke og stat skal skille lag. Derfor mener jeg vi kan gjøre et annet grep - å fjerne korset fra riksvåpenet. Endringen er ikke så veldig stor, det vil bli seende ca slik ut:

Btw: Løve med øks er nok en skikkelig høydare for alle som er opptatt av det tradisjonelle Norske

Nei til EUs fjerde jernbanedirektiv

noreply@blogger.com (Ola Kristian Johansen) — Sun, 17 Feb 2013 15:27:00 +0000

Nord-Trøndelag SV er bekymret for hvilke konsekvenser EUs jernbanedirektiv IV vil ha for jernbanen, og hva dette kan medføre både for de ansatte og kundene. Den såkalte jernbanepakken åpner for konkurranse i persontrafikken og krever tydeligere skille mellom togselskap og den som forvalter infrastrukturen.

Jernbanedirektiv IV innebærer krav om full liberalisering av all innenlands persontrafikk. Konsekvensene kan bli at hele det norske jernbanenettet blir lagt ut på anbud og stykket opp. Erfaringer fra New Zealand, Storbritannia og Sverige viser oss at privatisering av jernbanen har hatt svært uheldige konsekvenser både for passasjerer og de ansatte. Det har gitt et mindre kundevennlig system og et brutalisert arbeidsliv.

Det skille mellom togselskap og forvalteren av infrastrukturen i form av NSB og Jernbaneverket har gitt oss mer byråkrati og uoversiktlige ansvarsforhold. Nord – Trøndelag SV vil jobbe for en fusjonering mellom Jernbaneverket og NSB.

I Soria Moria I og II har regjeringen sagt at vi ikke vil ha anbud på persontrafikken. Om det ikke tas nødvendig politisk styring kan privatisering av persontrafikken på jernbanen snart være en realitet. Nord-Trøndelag SV mener at regjeringen må bruke reservasjonsretten mot EUs fjerde jernbanedirektiv for å hindre fremtidig konkurranseutsetting av persontrafikken på jernbanen.

Risiko for store kutt i sosial- og sykestønad

noreply@blogger.com (Ola Kristian Johansen) — Sat, 19 Jan 2013 23:03:00 +0000

Jeg synes det er riktig at man ikke skal fokusere så mye på de andre partienes politikk, men det er helt nødvendig å fortelle om konsekvensene av at de politiske motstanderene kommer til makta. Slik vil høyrepartiene i følge deres alternative budsjetter kutte i sosial- og sykestønad:

Venstre vil
- Kutte sykepengeperioden fra 12 til 11 måneder. Dette tilsvarer 700 mill. kroner.
- Innføre normerte sykmeldingsperioder der diagnosen styrer hvor lenge du får sykmelding. Her vil de spare inn 500 mill. kroner.
- Vil utvide antall ventedager før det gis dagpenger til arbeidsledige fra tre til fem dager. Her sparer de 135 mill. kroner.
TOTALT: 1.334 mrd. kroner

Høyre vil
- Innføre normerte sykmeldingsperioder. Her vil de spare inn 523 mill. kroner.
- Kutte i overgangsstønad som til enslig mor eller far med 575 mill. kroner.
TOTALT: 1.098 mrd. kroner

Frp vil
- Kutte sykepengene med 1.570 mrd. kroner.
- Kutte 500 mill. i dagpenger.
- Kutte overgangsstønaden som skal hjelpe enslig mor eller far til arbeid med 575 mill. kroner.
- Slanke grunnstønaden i uføretrygda med 2.368 mrd. kroner.
TOTALT: 5.013 mrd. kroner
Kilde

Hvorfor må de gjøre dette?
Jo, for å ha råd til å gi skattelette til de rikeste.

Dette er begynnelsen på nedbyggingen av velferdsstaten. SV vil selvfølgelig fortsette kampen for å bedre arbeidstakere og trygdedes sosiale rettigheter.

Greit med hull i øret på babyer?

noreply@blogger.com (Ola Kristian Johansen) — Tue, 08 Jan 2013 17:50:00 +0000

Jeg reagerer når jeg ser unger som spjåkes ut og gjøres til objekter. Unger som sminkes, styles opp og ikles det samme som foreldrenes Hollywoodidealer bruker når de skal på fest, men dette kan man ikke gjøre stort annet med enn å vise ryggen til hele greia. Noe annet som har blitt populært er å ta hull i ørene på babyer.

Siste utgave av Foreldre & Barn har fokus på dette fenomenet. Der unnskylder foreldre seg med at det ikke gjør like vondt for en baby å ta hull i ørene. Om babyer føler mer eller mindre smerte enn andre forskes det stadig på, men det vi vet er at dette øker infeksjonsfaren. Dessuten er det jo slettes ikke sikkert at barne ville gjort dette om det fikk velge selv. Personlig synes jeg det er hull i hodet å ta hull i ørene på en baby. Det kunne gjerne vært 12 - 16 års aldersgrense på dette.

* Det har ikke så mye med saken å gjøre, men jeg forteller det allikevel så får jeg blottlagt en flause samtidig. Når jeg var 12 år så fikk jeg mutter sin velsignelse til å ta hull i øret. Hun tok meg med til en frisør som gjorde slikt. Jeg var en ganske sta guttunge, så når frisøren sa: "Du skal vel ha det i venstre øre?" Svarte jeg nærmest selvfølgelig. "Nei, i høyre øre". Jeg hadde ingen anelse om at dette var et signal om at man var homofil, noe som var ganske tabubelagt på denne tiden.
Jeg orket selvfølgelig ikke å ta dritt for noe så unødvendig så da måtte jeg rette opp dette selv på badet en sen kveldsstund.

Tilbakeblikk på mitt 2012

noreply@blogger.com (Ola Kristian Johansen) — Mon, 31 Dec 2012 11:16:00 +0000

Nå er vi straks ferdige med 2012. Det er tid for refleksjon over året som har gått, og nyttårsforsetter for 2013. Før du leser videre: Dette innlegget handler først og fremst om meg og mitt, dette er en blogg – ikke noe nyttårstale. Innlegget holder ikke mål som sosialpornografi, men er vel snarere et symptom på narsisisme. Da er du advart.

Nå har jeg vært nykter i 7 år. Rusen er erstattet med naturopplevelser, trening, mat og forskjellige måter å utfordre angsten min på. Jeg er halvveis til mastergrad i sosiologi, men jeg kan ikke garantere at den blir fullført. Politikken har hatt høyere prioritet dette året. I år ble jeg valgt til nestleder og stortingskandidat for NTSV. Det mest givende politiske arbeidet har allikevel vært å lede en Ad-hoc komiteen som jobber med å lage et konsept for skolemåltid på Snåsa skole, som er så godt at det kan bli en varig løsning. Dette er noe jeg har jobbet for siden jeg var med å restarte lokallaget i 2006.

Jeg har hatt færre leserinnlegg en tidligere, men har lyktes med å få litt mediefokus på pillebruk og gapestokkmentalitet. Av fysiske utskeielser har jeg deltatt på Flyktningerennet, St. Olavsloppet og besteget Lurusneisa. Ingen bragder akkurat, men fine opplevelser som har bidratt til å gi meg grunn til å holde kroppen min i form. Ett av de få målene jeg satte meg på forhånd som er nådd er at jeg lyktes med å få jaktterrieren Lizzi godkjent som ettersøkshund.

En gledelig overraskelse var at jeg ble spurt om å holde en 17 maitale ved norges eldste 17-maistein. Dette synes jeg var et fint oppdrag, men jeg er ikke helt patent som taler (enda?). Temaene i talen var blant annet historie, og mobbing (trykk her så kan du høre talen) - som også har fått en del fokus i bygda vår i år. Jeg tror at om ikke færre blir mobbet, så er beredskapen for å takle det bedre, takket være at skolen har tatt dette på alvor å jobbet med saken. Det gjenstår allikevel mye jobb blant oss alle, det er vi som skaper holdingene ungene skal leve med slik at de ikke mobber eller plager andre.

Før jeg begynte å reflektere synes jeg dette har vært et tungt år der det meste har gått på tverke, men det har egentlig vært ganske bra om jeg fokuserer på det positive. De viktigste menneskene i livet mitt er ungene mine, de har jeg fått treffe 9 ganger. Det har vært 9 meget verdifulle opplevelser som jeg neppe hadde fått om jeg ikke tok det viktige veivalget om rusfrihet for 7 år siden. Vi er også lovt at vi skal få 8 dager sammen i 2013.

Jeg er ikke helt ferdig med å utforme mitt nyttårsforsett, men jeg tror det skal handle om å sette meg selv mer til siden, og bli flinkere til å se menneskene rundt meg. Ikke bare i rollen som ombudsmann, men også privat. Nå avslutter jeg dette innlegget med å takke deg for at du leser bloggen min og ønske deg og dine et riktig godt nytt år

Btw: Nå synes jeg dere rosabloggere skal ta litt samfunnsansvar å fortelle leserne deres at staten egentlig er snill :D

Årets siste drev

noreply@blogger.com (Ola Kristian Johansen) — Sun, 23 Dec 2012 16:31:00 +0000

Nå er jeg meget takknemlig for at jeg falt for fristelsen til å anskaffe meg et eksemplar av den tilsynelatende uregjerlige rasen Tysk jaktterrier. Årets siste drev er over, men Lizzi er sulten på mer jakt. Denne gangen var det en elgku som fant det best å komme seg unna den lille krutt-tønna.

Det har vært en lærerik jaktsesong med fin progresjon. Lizzi har hatt mange drev på rådyr og elg, og noen hjorter har hun også funnet. I begynnelsen holdt hun seg 20-80 meter fra meg, men nå søker hun ut opptil 500 meter. Det er sjelden hun henger på lenger enn 2 kilometer, men det er like greit - for da er jo dyret allikevel utenfor rekkevidde. Når hun returnerer følger hun alltid sporet tilbake. Viss ikke jeg står ved slippstedet løper hun tilbake til bilen, om hun ikke finner noe drivbart på tilbaketuren.

Den største utfordringen har ikke vært å få hunden til å jakte, det har gått av seg selv bare jeg har sluppet henne løs i skogen. Utfordringen er å finne terreng jeg har lov til å jakte i uten å betale annet enn kjøttdeling - og som jeg tør å slippe henne i. Helt på tampen av sesongen fikk jeg tilgang til et meget lovende terreng, men jeg turte ikke å slippe henne der grunnet jernbane og vei. Heldigvis trenger jeg ikke å bekymre meg for ulv.

Det blir spennende å se om hun finner blodsportreninga like interessant til våren, og om hun får lov til å prøve seg litt mer under elgjakta. Først blir det jaktpause, men forhåpentligvis får vi oss noen fine skiturer først. Vi sier selvfølgelig heller ikke nei om vi blir spurt om å finne trafikkskadet vilt. Takk til Lizzi for mange fine opplevelser i naturen, men også for mange kosestunder på sofaen :-)

* portrettet er tegnet av Kristine Thybo Hansen

Vintersolverv, julefeiring og avmakt

noreply@blogger.com (Ola Kristian Johansen) — Sat, 22 Dec 2012 14:13:00 +0000

Nå er den her igjen – mørketiden: Deprimerte voksne og 200 000 barn som gruer seg til julefeiring med fyll og bråk og eller sorg, ensomhet og fortvilelse. Til en viss grad kan vi voksne velge selv om desember skal styres av kjøpepress, det sosiale, rus eller om vi bare melder oss ut. Barna derimot, de har ikke noe valg.

De fleste har vel kjent på en merkelig blanding av følelser når det plutselig dukker opp uventede gaver. Rutinerte som vi er med dette gavehysteriet så har vel de fleste en eske konfekt på luringa. Selv prøver jeg å finne en middelvei. Hvis naturen skjenker meg litt ekstra i løpet av høsten så kan jeg gi bort noe av det til de nærmeste – for mat har vi uansett behov for.

Jeg sier som Ørjasæter: “En gave er ikke bare en gave. Den er også et angrep på mottakerens frihet.” Jeg er langt på vei enig, men ikke helt. Gaver til unger og de nærmeste synes jeg er en fin ting, men å bytte uønskede gjenstander for en liten formue med alle man har en relasjon til synes jeg er helt meningsløst. Jeg har iallefall ikke 3000,- ekstra for å kjøpe ting vennene mine kan ha i en pappeske i boden.

Før julefeiringa tar helt av, selv om vi har kjøpt gaver og vasset i nisser en lang måned – er det vintersolverv. Vintersolverv synes jeg er en herlig merkedag. Da snur sola, og vi går mot lysere tider. Vi skal riktignok være godt innpakket i ullklær noen måneder til, men vi vet at snart spretter bjørka og yrheten optimismen brer seg på nytt.

I fjor inviterte jeg noen av livets glade gutter hjem til meg på vintersolvervsfeiring. Vi følte alle et behov for en arena uten alkoholen som det sosiale limet. Ingen fikk ha med gaver, men dessert fikk noen av gjestene i oppgave å bidra med. Årets vintersolvervsfeiring besto av en bedre middag med et vennepar og deres tre herlige barn. Det føles godt med lekende barn og litt liv og røre i stua.

For meg er jo hele denne julehøytiden et slags vakuum av sorg over ungenes fravær. Ungenes fravær skyldes ikke at de ikke vil være her, men at de er frarøvet denne muligheten. Ensomheten er ikke det værste, den velger jeg stort sett selv når den er der. Det værste er følelsen av avmakt - at jeg er sjanseløs mot de institusjonaliserte undertrykkelsesmekanismene som fordømmer og ekskluderer de som ikke makter å innynde hos den herskende elite. Og frykten, for at uredeligheten som ligger til grunn for denne situasjonen preger ungenes opplevelse av samfunnet.

Nå skal jeg ikke forsøke å tegne ett bilde av julen som få kjenner seg igjen i, for det er vel slik at de aller fleste gleder seg til jul og koser seg med adventstid. Det er neppe tilfeldig at det er lagt en slik høytid til denne tiden av året, jeg tror faktisk de fleste har behov for en pust i bakken og en ekstra oppmuntring midtvinters. Vær snille med hverandre og sett barnas behov først.

Jeg ønsker dere alle en god jul og et riktig godt nyttår

Kjøttrøyking på Nordtun

noreply@blogger.com (Ola Kristian Johansen) — Sun, 16 Dec 2012 21:39:00 +0000

I sommer bestemte jeg meg for å bygge et røykeri på Nordtun, slik at jeg kan få utnyttet de fantastiske viltresursene bedre, samt videreført litt kunnskap om konservering av kjøtt og fisk.

Ramma er av tømmer som tidligere er brukt i fjøset til en av nabogårdene. Ramma står på naturstein med oppirom mellom slik at det skal fungere som ventiler for å få nok oksygen inn i bygget. Gulvet er av sand. Jeg saget spor i tømret med motorsag og slipplaftet med plank som jeg fikk billig fra en lokal treforedlingsbedrift.

På låven fant jeg noen av de gamle dekorative regnbordene fra bolighuset, så jeg ”pynta” røykeriet litt med å henge ett av dem over døra. Trekryssene på døra laget jeg for at det skulle stå litt i stil til uthuset.

Taket er av Snåsaskifer som tidligere er brukt på en gård lenger oppi bygda. Nå vet jeg hvordan man skal legge skifer, og jeg vet at jeg ikke skal bruke det når jeg skifter tak på huset.

Inni røykeriet står det en gammel Jøtul 602. På røret har jeg 2 "kne" for å gjøre byggningen litt mindre brannfarlig. Vips, så eide jeg plutselig mitt eget røykeri :-)

Etter å spurt meg litt til råds om salte- og røykeprosessen tok jeg opp 2 rådyrhjerter og noen sider fra rådyr og en elgkalv fra fryseren. Disse delte jeg i passelige biter og la de i havsalt i en plastdunk med lokk, som jeg lot stå i kjølig i 2 døgn.

Jaktterrieren Lizzi følger nøye med på dette, men hun synes nok at dette er en meningsløs måte å behandle kjøtt på.

Slik så kjøttstykkene ut før røyking. De er hengt i vanlig hyssing.

Denne gangen fyrte jeg med bjørk (uten bark) og litt oppfliset selje for å få mer røyk. Senere skal jeg forsøke med rogn.

Rådyret lot jeg henge i 10 timer, men elgkjøttet fikk henge i 14 timer.

For å slippe å springe inn og ut for å sjekke om det er behov for mer ved kjøpte jeg et tråløst steketermometer. Når temperaturen begynner å synke vet jeg at det er behov for mer ved. Dette er også ment som et sikkerhetstiltak slik at jeg kan reagere tvert om det blir veldig varmt i røykeriet.

Det blåste det 3-4 meter i sekundet så det var vanskelig å få særlig høy varme, men jeg lyktes i å holde temperaturen mellom 50 og 70 grader.

Her er de ferdige produktene. Velsmakende kveldssnadder til romjula.

Dette er så enkelt at selv jeg kunne gjøre det :-)