Min tur!

We don't do God!

2012-02-16T14:00:00.004+01:00

I disse dager møter jeg på Stortinget. Og i går møtte Statsministeren i spørretimen. KrF valgte sitt spørsmål slik de andre opposisjonspartiene gjorde og valgte å ri en kjepphest. De spurte om legers rett til å la være å sende videre pasienter til abort, skrive ut p-piller og henvise til assistert befruktning på grunn av samvittighetskvaler. Statsministeren svarte klart og tydelig at det kunne de ikke.

Jeg undrer meg. Hvor går grensen? Hvor skal det ende? Kunne jeg, som jobber i barnevernet si at jeg nekter å hjelpe jenter som skal bli tvangsgifta om jeg tilhørte en religion som mente dette var rett, eller var oppvokst i en skikk hvor det var normalt? Hvor går skillet?

Tidligere i uka var jeg på debatt på litteraturhuset hvor Jonas Gahr Støre var med og diskuterte religion og menneskerettigheter. Han pressiserte at i departementet var det en policy om at "We don't do God". Etterpå gikk diskusjonen rundt hva religionen betyr, at den er tolket og at den aldri kan overstyre menneskerettighetene og menneskers rett til å styre eget liv.

Jeg mener debatten om legene er enkel. Vi er ansatte som utfører det lovverket vi forvalter. Vi er ikke satt på post for å videreformidle, forkynne eller påtvinge andre vårt syn. Vi skal hjelpe andre etter norsk lov. Så enkelt. Men som alltid må KrF ta opp saker som har med religion. De er vel programforpliktet til det. Jeg gjør Jonas sine ord til mine. "We don't do God"!

Valgkamp for meg

2011-08-16T16:43:00.013+02:00

Valgkamp for meg er latter og gode venner.

Valgkamp for meg er stands og diskusjoner.

Valgkamp for meg er bedriftsbesøk med LO.

Valgkamp for meg er å snakke for mennesker som tror på det samme som meg.

Valgkamp for meg er å dele ut roser.

Valgkamp for meg er å møte organisasjoner.

Valgkamp for meg er skoledebatter

og TV-debatter

Valgkamp for meg er å bruke tid på store og små

Valgkamp for meg er å engasjere morgendagens ledere

Valgkamp for meg vil aldri bli det samme..

..men det er ikke noe mindre viktig fordet..

Fra ord til handling

2011-08-11T22:41:00.001+02:00

Måtte bare blogge et lite stykke til i kveld. Det dedikeres til de to som har sagt at det er godt å lese bloggen min i denne tiden som har vært. Dere vet hvem dere er.

Bloggen er min måte å takle det på. Her får jeg det ut. Klarer ikke stenge det inne og klarer ikke alltid sitte i en samtale å snakke om det heller. Ingen andre føler det som meg har jeg tenkt. Men etter jeg har innrømt på bloggen at jeg sliter med søvn og mareritt er det flere som betror meg det samme.

Jeg syns egentlig det er godt. For på mandag, da en ny dokumentar var på tv måtte jeg sove hos mamma. Jeg sov som en stein. Også tenker jeg oppi alt: "du tør ikke sove alene, men ordfører det vil du bli".

Men det fins ingen rett måte å takle dette på. Det fortalte Hege, mammaen til min kjære Per Anders, til meg i dag. Hun har så rett. Ingen gal eller riktig måte. Det er din måte. Og den virker uansett. Det viktigste er at du får det ut.

I kveld merket jeg et fantastisk fellesskap. Noen sa det i lunsjen på jobb. At vi omtaler hverandre som AUFere. Ikke ungdommer. Og det fellesskapet er det jeg lever for i politikken. De klemmene, de smilene og den forståelsen jeg møtte i kveld er mitt tegn på at vi ikke bare snakker tomme ord. Vi gir dem handling.

Det har vært godt i nærmiljøet også. Mange sier de har tenkt på meg i sommer. Det føles godt. Det viser meg at fellesskapet jeg tror på, det er der ute. Det gjør det lettere å løfte ord til handling.

Hverdagshelter og andre helter

2011-08-11T22:03:00.004+02:00

I kveld har jeg vært på minnemarkering i Arendal. Der sang Ada. Ada er med i AUF. Hun er en av de største hverdagsheltene jeg vet om og hun kan uttrykke alle følelser med stemmen sin. I kveld formidlet hun sorgen vi alle føler med en egenkomponert sang. Nydelig. Den het hope.

Det er det jeg sitter igjen med etter i kveld. Ting har vært så svart, så trist og så ensomt. Ingen har skjønt akkurat hvordan jeg har det. I kveld var det fler av meg. Vi er alle berørte gjennom det som har skjedd. Men å være med sosialdemokrater i kveld var det jeg trengte.

Tobias, en av AUFerene som overlevde massakeren, sa det best da han snakket om det som hadde skjedd. Han pekte på at morderen ikke fikk sin vilje og at vi skulle fortsette å kjempe for det vi tror på. Åse sa at vi skal glede seg til valgkamp. Jeg har ikke klart det. Før nå.

For at to ungdommer som var midt oppi det sier at de skal kjempe, vel, da skal jeg kjempe med dem.

Jeg bytter på mellom å bite tennene sammen og være sint, kampklar, og det å være lei, trist og ikke se mening å diskutere vei, sammenslåing og avgifter.

Men morderen ville at vår mening skulle dø ut, våre stemmer skulle ties. Den gleden vil jeg ikke la han få. Og viktigst av alt: jeg har fortsatt en drøm om en bedre verden.

Tobias sitt ord etterpå til meg var: "vi tror på deg, Line!" kanskje de fineste ordene jeg har hørt, fordi det kom fra en av de sterkeste ungdommene jeg har møtt. For deg, Tobias, og alle andre så skal jeg gi alt jeg har for det jeg tror på. Ingen liv skal være forgjeves.

Denne bloggen er dedikert til Ada, Åse, Tobias, Preben, Sigurd, Andrea og alle dere andre jeg kjenner som kom hjem fra Utøya. Jeg er glad i dere alle og stoltere av dere enn dere aner. Dere er mine helter.

Mitt Utøya

2011-08-05T12:59:00.009+02:00

I dag begraves flere av våre kamerater. Etter dokumentaren i går, hvor de fire i AUFs ledelse sto frem med sine opplevelser, kombinert med begravelser har smerten fornyet seg. Forsterket seg. Det går så sakte opp for meg. For oss alle. Jo mer vi tenker på det jo mer vondt får vi inni oss. Våre hjerter brister for de som står oppi det, og alle rundt.

Oppi alt dette har man startet en gruppe på Facebook som heter minner fra Utøya. Et første forsøk på å ta øya tilbake. Den skal ikke bli kjent som 22.juli-øya. Den skal ikke ha ettermæle etter alt det vonde som man opplevde. Vi skal snu det. Fra nå av har øya fått en fornyet betydning. Det var der kamerater fra alle deler i landet gav sitt liv for det de trodde på. Vi skal la tankene deres leve videre.

Jeg har tenkt på hva Utøya betyr for meg. Utøya er grunnen til at jeg ble aktiv i AUF. Det var det første jeg deltok på. 18 år og uten å kjenne noen reiste jeg på Utøya for første gang. På toget traff jeg vest-egder som jeg hang med resten av oppholdet. Aust tok også godt vare på meg. Jeg fikk venner for livet.

Gjermund og meg gjør klar teltleiren.

Første året var alt spennende. Diskoteket, konsertene, besøk av Jens, politiske verksteder. Med unntak av et årsmøte i partiet ble Utøya mitt første ordentlige møte med politikken. Og jeg ble forelska.

Året etter var jeg fylkesleder på Utøya. Vi hadde landsstyremøter også der. Det var alltid en spesiell følelse. Spenning. Glede. Trygghet.

AC og jeg holdt vaffelteltet i stand som gode fylkessekretærer vi var.

Så ble jeg ansatt i AUF. Fylkessekretær i vest-Agder. I tre år ble Utøya det stedet hvor jeg traff kollegaer. Også de venner for livet. Til neste lørdag skal jeg i bryllup til min gode venn Odin. Første gang jeg traff han var på Utøya. Han ville snakke med meg om utfordringer rundt Vigrid, da han hadde hørt at vi hadde hatt nazistiske miljøer i Kristiansand. Siden har han vært en god venn gjennom tykt og tynt.

Odin holder tale til Jens i 2007.

Siste året jeg var på Utøya var i 2009. Akkurat nå føles det voldsomt lenge siden. Men til neste år lover jeg å være der igjen. Hedre de som aldri kom hjem. Og feire de som gjorde det. En ting er sikkert: Eskil har rett. Ingen terrorist kan ta fra oss Utøya. Det er vårt Utøya. Mitt Utøya. Alles Utøya.

Min foreløpig siste gang på Utøya. Jeg og Aust-Agder delegasjonen spiller volleyballkamp.

Sky full of lighters

2011-08-04T10:41:00.003+02:00

Den siste uka har jeg prøvd å distansere meg fra alt som har skjedd den siste tiden. Jeg har hatt søvnproblemer og vært redd når mørket senker seg. Mørkredd i en alder av 26 år. Flott.

Det er liten tvil om at det som har skjedd har satt sine spor hos flere. Jeg har aldri fått så mye omtanke og klemmer som de siste ukene. Men det begynner å avta. Livene går sin gang. Ikke det at det noen gang vil bli det samme. Men vi begynner å smile igjen. Le. Ha håp. Og mange får en kampånd og styrke ut av det som har skjedd.

Min måte å takle det på har å se mindre på TV, nyheter, nettaviser. Lese mindre grusomme historier fra de som har overlevd. I går klarte jeg ikke la være og så på ulike videoer om hendelsen som er lagt ut på youtube. I natt drømte jeg at jeg var på Utøya og måtte rømme fra terroristen.

Denne uka er det utallige begravelser. Vi skal hedre dem som aldri kom tilbake. Jeg håper at når frykten slipper taket så vil vi alle gjøre det vi har lyst til: kjempe videre for de verdiene de trodde på.

Nå for tiden finner jeg trøst i ordene til Bruno Mars i sangen "Sky full of lighters":

"You and I know what it's like to be kicked down. Forced to fight. But tonight, we're allright. So hold up your lights. Let it shine."

Hvil i fred, kamerater. Det dere trodde på skal for alltid leve videre..

Vi er AUFere!

2011-07-25T09:23:00.003+02:00

De siste dagene har vært grusomme. Jeg har skiftet mellom å gråte, være trist og prøve å tenke fremover. Jeg har vært bekymret, urolig og redd. På en eller annen måte har drapsmannen tatt bort tryggheten min. Jeg har ikke klart å gjøre annet enn å følge med på sosiale medier hva som skjer med de jeg kjenner og lest utallige historier i media fra venner i hele landet. TVen har stått på siden Fredag og søvnen har vært dårlig. Det har vært vondt.

"Vi skal ikke la han vinne" er AUF-leder Eskil Pedersen sitt budskap. De verdier vi tror på lever videre og vi skal ta Utøya tilbake. Det gjør meg godt at han har det fokuset i denne tiden. Det gjør at jeg automatisk tenker det samme, og har faktisk allerede nå bestemt meg for at jeg skal delta på neste års sommerleir.

Jeg skulle vært der. Jeg var invitert til å holde innledning og ville være der til Fredag når jeg først skulle reise. Men jeg var alene på jobb pga ferie og kunne ikke dra. Med en gang hadde jeg blandede følelser til nettopp det, kanskje jeg kunne reddet noen, gjort noe. Men når antall omkommede kom skjønte jeg at det var lite jeg kunne gjort enn å løpe og håpe på det beste.

Det er så vondt å tenke på alt hva mine venner, mine kjente og kjære har måtte oppleve. Noen er døde, andre kjemper for livet på sykehuset og resten har opplevd et mareritt vi aldri kan se for oss. På en eller annen måte har han klart å skade meg på verst tenkelige måte.

Oppi alt dette har jeg vært igjennom de fleste fasene i sorgprosessen. Sinnet har lagt seg. Jeg klarer ikke føle noe som helst for gjerningsmannen. Klarer ikke å forstå. Etter at det ble klart at AUF faktisk var målet følte jeg meg også truffet. Men noe hat klarer jeg ikke å føle. Han er ingenting for meg.

Viktigst av alt var dette et angrep på demokratiet. På de som velger å engasjere seg. Mennesker har gitt sitt liv for det de tror på. Det de trodde på var et mer rettferdig samfunn. De ville redde verden.

Jeg skal aldri gi opp mine drømmer fordi en mann ikke er enig. Jeg hører media fokusere på valgkamp og utfallet av valget. Det er vanskelig å fokusere på det akkurat nå. Men jeg håper at folk bruker stemmeretten og er bevisst å ta et politisk standpunkt 12. september. Og en ting er sikkert: disse ungdommene døde ikke forgjeves. Jeg skal stå på også i fremtiden for både Monica, Tore og Torjus. Akkurat nå må jeg bare ha litt tid.

PS! Takk til uttalige meldinger, telefoner, blomster og annen omtanke som er sendt min vei disse dagene. Det gjør meg godt å føle på kroppen at fellesskapet lever.

Ung og ordførerkandidat

2011-07-18T13:12:00.002+02:00

En skulle kanskje ikke tro at de to tingene var motstridende, men for mange er det nettopp det.

Forrige uke var jeg på intervju hos moisund.com for å ta en prat om nettopp det å være ung og ordførerkandidat. På bygda ryktes det om at jeg er "FOR ung", og dette var noe jeg gjerne ville si noe om.

For det første hører jeg dette oftest av folk på min egen alder. For det andre er det ganske sikkert at de som er eldre enn meg også tenker det. Jeg har prøvd å spørre meg selv om hvorfor, men kommer ikke frem til noe klart svar.

Som oftest bunner det i erfaring. Men da lurer jeg på hvilken erfaring? Jeg har brukt de siste 8 årene av mitt liv på å være folkevalgt på ulike nivå. Det må da kvalifisere som en viss erfaring?

Det er nemlig det det å være ordfører betyr for meg. Å være folkevalgt. Du skal ha tett dialog med innbyggere og du skal tale deres sak. Du skal ha ambisjoner og visjoner og du skal være sterk i din sak. Stå rakrygget når det stormer og være klagemur når det trengs.

Jeg skal ikke si at jeg er 100% klar. Vil man noen gang bli det? Man går til en jobb hvor ingen dag er lik og prosesser må læres ett skritt av gangen. Jeg er ikke usikker. Jeg er ydmyk. Mitt motto i livet er "den som tror han er ferdig utlært, er ikke utlært, men ferdig". Vi har alle noe å lære. Gammel og ung.

Moisund.com har allerede blitt rutinerte journalister og spurte alle de rette spørsmålene. Ett av de var om ordførernominasjonen er et springbrett. Det kan jeg avkrefte i skrivende stund. Mine ambisjoner er på vegne av partiet og ikke meg selv. Om Stortinget er livet for meg har 10 dager gitt meg et negativt svar på. Men om politikken er livet for meg tror jeg ikke det er noen vei utenom. Jeg er født engasjert og jeg er opplært til å si ifra.

Min alder er kun lik antall år jeg har levd, ikke den kompetansen jeg besitter eller den livserfaring jeg innehar. Men jeg er ikke ferdig utlært. Det blir jeg aldri.

Splitting av helse Sørøst og evaluering av sykehusreformen!

2011-04-09T09:53:00.001+02:00

Her kan du se Arendals neste ordfører, Robert Cornels Nordli, ta et oppgjør med sykehusreformen og kreve en splitting av helse Sørøst!

http://www.youtube.com/watch?v=k1t4dEO6LT4

Pelsdyrnæringen er ikke viktig!

2011-04-09T09:51:00.001+02:00

Her kan du se et heidundrende innlegg fra AUF leder i Aust-Agder, Åse Loise Inntjore Egge, om hvorfor pelsdyr bør bli historie i Norge:

http://www.youtube.com/watch?v=Zlt3fSNT_4E

Tennene er en del av kroppen!

2011-04-09T09:46:00.001+02:00

Her kan du lene deg tilbake og nyte innlegget til vår neste fylkesordfører i Aust-Agder:

http://www.youtube.com/watch?v=SGfLqkUUzgE

Arbeid til alle - arbeid FOR alle!

2011-04-09T09:01:00.002+02:00

Kjære dirigenter, kjære kamerater.

Helga, nå er jeg nødt til å være litt streng med deg.

Nesten samtlige i denne sal gikk dør til dør i 2009 under slagordet arbeid til alle. Vi lovet at Arbeiderpartiet skulle bekjempe finanskrisa med lav ledighet. Det løftet holdt vi.

Nå står en ny oppgave og venter. Nemlig de personene som ikke passer inn i arbeidslivets effektivitetskrav – mennesker med nedsatt arbeidsevne.

Tenk deg at du våkner opp langt utpå dagen. Du har ingen grunn til å stå opp og bare det å handle på butikken er et ork. Du vil bare at dagen skal gå fort sånn at du kan gå å legge deg igjen.

Sånn er hverdagen for mange mennesker. Tiden går sakte når man er uten arbeid. At ventetiden til du får plass i tiltak er lang, gjør bare situasjonen verre.

NAV gjør et viktig arbeid i samfunnet. De ansatte har en jobb som er mer utskjelt enn selv det å være politiker. Tiden, ressursene og tiltakene strekker ikke til. Det går ikke bare ut over de ansatte. Mennesker står i kø og flere enn nødvendig ender som uføre.

I Aust-Agder er vi opptatt av dette fordi landsdelen vår ligger høyt på uførestatetikker og lavt på levekårsmålinger. Vi blir ikke bedre om kuttene til NAV fortsetter. Vi kan heller ikke forsvare at kuttene skjer.

Det er ikke god levekårspolitikk.

Det er ikke god samfunnsøkonomisk politikk.

Og det er hvertfall ikke god sosialdemokratisk politikk.

Vi har gode attføringsbedrifter rundt om i Norge. I min hjemkommune Evje og Hornnes, har en av disse bedriftene, Setpro, en viktig samfunnsoppgave som vi aldri kunne utført uten de.

I 2010 ble nesten halvparten av de som deltok på arbeidstiltaket «Arbeid med bistand» i Setesdal formidlet ut i arbeid med eller uten støtte fra NAV. Tenk hvor mye penger det blir i kassa til Sigbjørn av sånt!

I dag står 160 000 mennesker klare i kø for å få delta i slike tiltak. Da må vi sørge for at arbeid til alle også betyr arbeid for alle.

Helga, den største velferdspolitiske utfordringen vi har, har vi flagget høyt siden den dagen Arbeiderpartiet ble stifta. Vi har målet klart. Hele folket i arbeid. Men vi må kutte ventetider og øke tiltaksmidlene til NAV! Gjør vi det, blir velferdsstaten så god at selv ikke Siv Jensen kan bli rasende, sjokkert eller forferda.

Hvis vi skal være troverdige kan vi ikke overse denne problematikken lenger. Vi må gi mennesker en grunn til å stå opp om morgenen. Vi SKAL ha arbeid til alle! Vi ER Arbeiderpartiet!

1 - Tannhelse!

2011-04-08T11:39:00.002+02:00

Uten tvil. I år igjen, den viktigste saken. Tiden er OVERMODEN! Jeg gleder meg til Søndag og beslutningen skal tas. For vi gir oss ikke. I Aust-Agder er målet klart:

Tennene skal finansieres som en del av kroppen - da må tannlege regninga bli mindre og egenandeler innføres!

Tror egentlig ikke jeg trenger å si noe mer. Du kan lese innlegget til Tellef Inge som han holdt i går på dette temaet her. ANBEFALES!

2 - arbeid til ALLE

2011-04-07T11:34:00.000+02:00

Jeg skal løfte denne saken på landsmøtet. Ressursene til NAV strekker ikke til. Jeg er bekymret.

Mange mennesker er ikke i jobb. Det betyr ikke at de ikke kan, men de trenger hjelp til å bli sikre på seg selv, utvikle kompetanse eller finne det rette yrket. I denne jobben har vi attføringsbedriftene.

På Evje ligger en slik bedrift, Setpro. De utfører en viktig oppgave for å få hele folket ut i arbeid. de gir mennesker verktøy.

Men de kan ikke sørge for dette alene. det er NAV som formidler menneskene ut i tiltak. Det koster penger. Disse midlene har det blitt kuttet i de siste årene, samtidig som behovet har økt og flere mennesker ønsker disse tiltakene.

Jeg skal ikke si for mye. Du kan lese innlegget mitt her på fredag. Men jeg kan love deg at AP ikke slipper lett unna. Nå må de lytte og iverksette.

3 - heltid/deltid

2011-04-06T11:21:00.000+02:00

Tida har kommet. Ufrivillig deltid må bli historie. For at det skal gå til må staten komme på banen. Gulerøtter hjelper ikke nok. Mange går fremdeles usikre hverdager i møte fordi de har lave faste stillinger og baserer seg på ekstraarbeid.

Sånn kan vi ikke ha det. Jeg aksepterer ikke at spesielt kvinner ikke skal ha de verktøyene de trenger for å leve et verdig liv. For det er faktisk det det handler om. Jenter som utdanner seg til helseyrker og havner i en 13% stilling. Så må de finne en måte å overleve på. Huslån kan du glemme. Alle faste utgifter må holdes på et minimum. For du vet aldri hvor mye ekstra det blir.

Vest-Agder har fanet denne saken høyt. Jeg støtter de at det er Ap sin hovedsak på dette landsmøtet. Så får vi se hva man lander på. Nå ser det ut som man støtter utvalget til Rigmor. Det kan du lese her

4 - barnevern

2011-04-05T11:16:00.001+02:00

Det kom vel ikke som noe bombe at jeg syns det. Men barnevernet har kommet i skyggen av skole og eldreomsorg i mange år. Som en av de viktigste oppgavene en kommune kan drive er det på tiden at det løftes frem i lyset.

Jeg tror at barnevernet må få en mer betydningfull rolle i årene som kommer. Det må vektlegges at det også kan drives forebyggende, aktivt og målretta mot de som trenger det. Andre offentlige instanser må bli flinkere til å melde og barnevernet selv flinkere til å samarbeide. Først da kan vi begynne å si at vi er i forskudd på utfordringene det bringer med seg å skaffe alle barn en god oppvekst.

For husk: en god oppvekst varer hele livet!

5 - Drop outs og stay ins!

2011-04-04T11:33:00.002+02:00

Okei, egenkomponert overskrift. Men poenget er at den femte viktigste saken for meg på AP sitt landsmøte er og blir de som sliter med å fullføre videregående utdanning!

Man kommer ikke langt i samfunnet uten endt videregående. De fleste arbeidsplasser krever en eller annen form for lærekontrakt eller lærlingbevis. Da er det avgjørende at skole/fylkeskommune og bedrifter legger tilrette for alternative løsninger.

Diskusjonen går ofte på å fjerne teori fra yrkesfag. Det har jeg liten tro på. Jeg syns definitivt at man kan gjøre teori mer yrkesretta ved å implementere det i den praktiske undervisninga, men å fjerne noe tror jeg blir feil. Da skaper man fort en a og b utdanning.

Jeg innser derimot at for noen er det bare for vanskelig. De mangler interressen og er mer praktisk anlagt og intressert. Det respekterer jeg veldig. Jeg er ikke noe teorimenneske selv. Da jeg studerte statsvitenskap syns jeg mye var kjedelig. Nettopp fordi politikk i praksis var så mye mer morsomt enn å høre hvilke modeller og samfunnsvitere som har bidratt med hva.

i Aust-Agder er vi flinke. Tallene på hvor mange som fullfører utdanningen sin er sterke. Men en er en for mye. Da må vi fortsette å tenke nytt og være kreative. Det skylder vi ungdommene, og det skylder vi fremtida!

Jeg dedikerer plass nummer fem til kampen mot drop-out!

6 - Barnehager!

2011-04-03T11:20:00.000+02:00

Og der kom det et utropstegn også ja! For barnehagene har ikke bare blitt det største rødgrønne-prosjektet, det er også det viktigste virkemiddelet til et likeverdig liv i velferdsstaten vår. Da kan det ikke være sånn at noen ikke fyller kravene - når barnehager skal være for alle!

Dette er en sak jeg fikk innspill på på Facebook. Jeg var faktisk ikke klar over problematikken. Men jeg er hjertens enig. Karianne Torvanger skriver: "Pr idag er ikkje full barnehagedekning sånn at alle har rett på plass, det er kun ungar som har fylt 1 å...r før august som har rett på plass. Det betyr at om ungen feks blir 1 år dagen etter , så må man vente ett år til , før man har rett på plass. Dette rammer i stor grad kvinner som oftest er dei som må ta ut permisjon uten lønn om man ikkje får nokon til å passe ungane. Kontantstøtta er ei mager trøst i bytte mot ei månedslønn! Nei til kontantstøtte og ja til reell full barnehagedekning!"

Det taler egentlig for seg selv. Så, Karianne, jeg stemmer for forslaget som gjør noe med dette på landsmøte! :)

Jeg har selv ikke gått i barnehage. Uføretrygdet mor som var hjemme med meg så jeg hadde ikke behov. Det som var dumt var at alle de andre ungene i nabolaget var i barnehagen på dagtid og jeg gikk lange og kjedelige dager i møte. Personlig tror jeg jo det gikk greit med meg, men enebarn som jeg var hadde jeg nok ikke tatt skade av sosialisering i barnehagen heller. Kjedelig var det iogså å være den eneste som ikke kunne skrive å lese da jeg begynte på skolen.

Men det er ikke bare barnet at barnehager er til for. Vanligvis fremstår det som et sted man putter barna mens man er på jobb. Det syns jeg er et skeivt bilde. En venninne av meg er pedagogisk leder på en avdeling i en barnehage og når jeg ser den viktige jobben de gjør med å sosialisere, utvikle, utfordre og stimulere barna blir jeg imponert.

Og før jeg hisser på meg mødre som ønsker å være hjemme med barna lenger enn de får idag: jeg dømmer ingen. Og skjønner utfra venninner at det å dra på jobb etter endt permisjon er ingen lett sak. Men det er ingen som tar skade av å være i barnehage. Så om det er noe trøst gir du barna dine en god oppvekst - også om du deler den med barnehagen!

7 - Ap kan redde Mikkel Rev!

2011-04-02T12:30:00.003+02:00

Det har det stått på min Facebook den siste tiden. Som Ad. Jeg vet det er sant. Om AP blir mot næringen kan mye være gjort. Spørsmålet er snart ikke lenger hvorfor vi skal gjøre det, men hvordan.

For dere som måtte være i tvil. I dag har vi dyr som vi driver oppdrett av - bur, fordi noen mennesker ønsker å kle seg med pels! Mesteparten av pelsen blir solgt til utlandet.

For meg er det en selvfølge at ingen dyr er verdt et klesplagg. Ikke bare har det vært uverdige forhold rundt på de ulike pelsfarmene. Til og med lederen av næringen har blitt tatt for brudd. Det gir ikke troverdighet. Vi gav de en siste sjangse for 2 år siden. Ting har ikke blitt bedre. Da er det bare en vei å gå..

Om vi skal forby hele næringen eller om vi bare skal avskaffe subsidiene fra staten - det er en diskusjon for seg selv. Tiden er hvertfall kommet.

Sist sto det om 15 stemmer. Denne gangen skal det være rette veien. En liten oppfriskning fra sist - landsmøtet sitt beste innlegg - Tore Eikeland fra Hordaland: ENJOY!

Kurs for kvinner i Arbeiderpartiet!

2011-04-02T11:52:00.002+02:00

I dag er det kurs for kvinnene i AP i Aust-Agder. Vi er samlet en gjeng med nye og gamle medlemmer. Noen har vært aktive lenge, andre har aldri møtt på noe før. Det som er gjennomgangstonen er at nå er det mye som skjer og mye å engasjere seg for. Det gleder mitt hjerte.

Høyre og FrP er i ferd med å posisjonere seg i samfunnet. De har flertall på de fleste målinger og det blåser en liten høyrevind over Norge. Det er nå. Valget kan vise noe annet. Og det er det disse kvinnene håper på. Nå skal vi legge slagplaner og diskutere hvordan vi skal få kvinner i posisjon rundt forbi i kommunene.

We can do it!

8 - Integreringsmanifestet

2011-04-01T20:41:00.002+02:00

Litt sært å ta et helt manifest kanskje. Men jeg har ikke lyst til å ta ut noen spesielle av forslagene.

Manifestet er viktig fordi det er på tide at AP tar diskusjonen rundt integrering. Vi havner alltid i bakleksa bak FrP. De blir innvandringspartiet fordi de fremstår som de eneste som tar utfordringene på alvor. Det stemmer ikke. Men vi har vært redde. Vi har drevet forsvar i stedenfor angrep. Vi må styre, tørre og ta ansvar. Vi er for å ta i mot flyktninger til Norge. Vi mener at mangfold gir muligheter. Da må vi også mene noe om utfordringene.

En blanding av kulturer og globaliseringen av Norge er ikke bare positiv. Det skaper en splid i oss. Vi ønsker å bevare vår egen kultur samtidig som maten, klesstilen, trender og tv-programmer hele tiden gir oss impulser fra alle andre land enn Norge. I motsetning til mange er jeg ikke redd for dette. Jeg tror vi må finne plass til begge deler.

Men integreing handler også om mennesker. Mennesker som bærer på sin egen kulturarv og egen identitet. Ofte handler debatten om at de må tilpasse seg Norge. Man snakker om assimilering. Ja, alle må følge norsk lov og tilpasse seg norske normer hvor det er hensiktsmessig. Men også nordmenn har utbrytere. Så må vi ta diskusjonen på hvorfor de blir det og hva vi i majoriteten gjør for at noen blir minoritet - uansett hudfarge.

Jeg kunne sagt mye om dette. Jeg gleder meg til debatten på landsmøtet. Jeg tror det blir fantastisk. AP skal ta utfordringene på alvor og vi skal styre debatten fremmover. Good work, Jonas og resten av utvalget!

9 - Postdirektivet

2011-03-31T20:24:00.000+02:00

Dette er en sak som berører og engasjerer mange. Da postdama kommenterte at jeg måtte tenke på arbeidsplasser når jeg sa nei takk til reklame på postkassa svarte jeg at jeg kjemper hennes sak inn mot veto i postdirektivet. Så var vi enige om at jeg nok får mer post enn gjennomsnittet - slik at jeg sysselsetter de nok likevel.

Postdirektivet gjør at vi må anbudsutsette alle våre posttjenester. Det gir markedet fritt valg hvor de vil konkurrere om å lever post. Det er en "no brainer" at de vil velge sentrale strøk. Evje, hvor jeg er fra vil være uattraktiv pga få folk og lange avstander. Antagelig blir staten sittende igjen med disse. Ikke bare det, men prisene vil øke der hvor det koster mer å levere.

Du har antagelig ikke tenkt på at prisen settes ut fra hvor mye brevet veier og ikke hvor det skal (bortsett fra utlandet da). Det vil postdirektivet gjøre noe med.

Postmarkedet er ikke i stigende form. Færre og færre sender pakker og brev. Det meste foregår over nettet. Bare det er god nok grunn til at man ikke skal endre styringen nå.

73 % av Ap sine velgere mener at det er på tide med veto mot dette EU direktivet. Jeg er enig. Og det tror jeg landsmøtet også er!

10 - Sykehusene

2011-03-30T20:12:00.000+02:00

Dette er en viktig sak for Aust-Agder. Vi opplever foretaksmodellen som udemokratisk, uhensiktsmessig og styrt etter mål vi ikke kan stå for.

I dag skjer det mange avgjørelser over hodene på folk. Funksjoner blir flyttet, nedlagt og svekket uten at noen får protestert. Styrene gjør det de får beskjed om fra ledelse og selv de få politiske representantene sitter som gisler. Målet er penger, sparing og helt i blårussens stil som Freddy ville sagt det.

Slik vil vi ikke ha det! sykehusene er viktige for folk. De gir trygghet. Nærhet går i kamp med effektivitet. Blå verdier mot de røde. Følelser kjemper mot makt.

Aust-Agder AP ønsker å få en evaluering av sykehus reformen. Det er første steg på det vi ser for oss blir en avvikling. Politikere får skylda. Da må vi også ta avgjørelsene.

Bildet er tatt i Arendal hvor tusenvis møtte opp for å demonstrere av det som virker som en nedbygging av sykehuset i Arendal. slike demonstrasjoner tyder på dårlig lytte- og kommunikasjonsevne. Hadde det vært politikere som styrte kunne man kastet de. Så enkelt er det ikke..

Det er grasrota sin tur!

2011-03-29T12:43:00.003+02:00

Det er på tide med landets viktigste politiske verksted. Stdet hvor fremtidens meninger ytres, vedtak bestemmes og stjerner fødes. Velkommen til AP sitt landsmøte.

Ja, mulig dette høres pompøst og selvgodt ut for andre. Men i Arbeiderpartiet er dette organet hvor grasrota får si sin mening, nogenlunde usensurert og rett fra levra. Vi kan kritisere, juble og tilogmed gjøre oppgjør. Nå er det vi, ute i fylkene, som skal bestemme hva Jens skal mene de neste to årene. Det er vi, som har ulike kampsaker fra ulike landsdeler, som skal få si akkurat hva vi mener om politikken som drives i den rødgrønne regjeringa.

Vi har likevel to ting til felles: Vi er sosialdemokrater og vi elsker det rødgrønne prosjektet.

Med det i bakhodet går jeg nå inn i en bloggrunde. Jeg skal, frem til landsmøtet, blogge om topp ti av det jeg ser som de viktigste sakene frem mot landsmøtet. En ny sak hver dag. Lista er ikke ferdig. Så har du innspill? Hva bør være viktigst for Norges største parti når de møtes til diskusjoner 7-10 april?

Hvem er jeg?

2011-01-27T09:41:00.002+01:00

Det er noe sikkert en del av dere har spurt dere selv om mer enn en gang. Av og til er det viktig å stoppe opp å tenke over hvem man er, hva som definerer en og hva som betyr noe i livet.

Som politiker blir man ofte stigamtisert og stemplet. Det forventes at man skal stikke seg frem innad i politiker miljøet (hvis ikke er man lite synlig og får kritikk for det). Utad blant folk blir det ofte "ånei, nå holder hun på igjen".

Man kan faktisk bli litt lei av seg selv. Det ble jeg etter forrige Stortingsvalg. Det er slitsomt å bli forventet å snakke på alle møter, det er pyton å ringe journalister og jeg hater situasjoner hvor jeg er et midtpunkt blandt høye herrer.

Misforstå meg rett. Det er moro å holde på med politikk. Det er gøy å være med å bestemme og det er fantastisk å kunne bidra. Men av og til skulle jeg faktisk ønske at jeg bare var en helt vanelig 25 åring som ikke sitter med ansvar, møteplikt og er bundet til et sted.

Jeg vet at mange i bygda mi misliker meg. Janteloven. Du skal ikke tro at du er noe. Da hjelper det lite at den Line de kjenner er den de leser om i avisa.

Jeg har over lengre tid (siden nominasjonen til Stortinget) måtte kjenne janteloven på kroppen. Spesielt i hjembygda, og faktisk særlig hos mine egne. Ord om maktbegjær, om å elske seg selv høyere enn partiet og fremheve seg selv er vel brukt. Jeg har hatt en lynkarriere. Det faller dårlig i smak hos mange. Det må jo bety at jeg er min egen største fan, jeg elsker min egen stemme og jeg speiler meg i glansen. Også er jeg flink til å velge standpunkt som faller i smak hos flertallet. Og belage de fleste.

Okei. Så godt kjenner de meg tenker jeg da. Det er ikke noe moro å høre sånne påstander, men så lenge jeg vet sannheten er jo det det viktigste.

Så hvem er jeg? Jo, jeg er en jente som alltid har vært engasjert. Jeg har alltid snakket høyt når jeg er uenig i noe. Jeg er datter av en trygdet alenemor som har hatt et mål: å gi meg en god oppvekst hvor materielle goder ikke skal være et hinder og høyere utdanning en selvfølge. Jeg har blitt dytta fra dag 1, og er utrolig takknemlig for det.

Jeg hadde ikke alltid mulighet til å være med på alt på grunn av begrenset ressurser. Jeg ble mobbet på barneskolen på grunn av vekten min. Jeg kommer fra en familie som tar vare på hevrandre gjennom en humpete vei. Jeg hater urettferdighet. Jeg brenner for at alle skal få en like god oppvekst som meg, på tross av faktorer som påvirker i negativ retning.

Jeg hater å være i søkelyset. Jeg elsker helger og kvelder hvor jeg bare kan bruke tiden min på kjæresten og venner. Jeg liker også å ha mye å gjøre og kjeder meg lett. Jeg er sterk, sta og kverrulerende. Jeg hater byer som Kristiansand hvor det handler om hvem du er, hva slags familie du er fra og hva slags jobb du har. Jeg er veldig lite glad i trangsynhet og hater innvadrer- og homohets.

Stort sett så er jeg som hvilken som helst 25-åring. Jeg bare kanaliserer mine ressurser og engasjement gjennom politikk. Og som vi alle vet er det mange fordommer mot politikere. Og hvertfall de som stikker seg frem. Men det får man jo bare leve med. Så lenge jeg vet hvem jeg er.