Miljøbloggen

Trusler mot norsk hare

2020-03-06T22:29:00.002+01:00

Bestanden av norsk hare var på topp rundt 1990, men har siden da gradvis gått ned. Jaktuttak på det meste lå den gang på rundt 125 000 dyr, mens det nå er nede i ca 15 000 de siste årene. Det er en betydelig nedgang. Årsakene kan være mange og kan skyldes både miljøforhold og redusert jakttrykk. Kan det være andre forhold som har betydning?

Forskere mener at man har lavere jaktuttak fordi det er færre jegere som jakter småvilt. Med færre jegere skal bestanden med andre ord øke siden uttaket er mindre, men da skulle vi også sett mer hare.

Jeg bor på landsbygda så godt som midt i Norge, og har for å være helt ærlig aldri sett særlig mye hare. Hverken som barn eller nå som godt voksen. Jeg har riktignok sett mer hare etter at jeg anla kjøkkenhage, men har ikke vært direkte plaget. Naboen derimot har hatt noen besøk i kjøkkenhagen sin.

Hvis vi tenker bestandsutvikling med hensyn på klima, har endringene for haren stort sett vært gunstige. Vintrene er kortere og somrene lengre. Dette gir kortere perioder med dårlig eller mindre tilgang på mat. Vinterdødeligheten i mildere og kortere vintre er lavere.

I dalen "min" har vi enkelte år svært mye elg. I slike år skal det være lite småvilt. Det samme gjelder år med mye rev. Hvis det er mye elg og rev over flere år, eller svinger usynkront vil det i praksis være ugunstige forhold for haren hele tiden! Nå er det noen år siden det var mus/lemenår, så revebestanden skal ikke være spesielt stor nå og vi har ikke spesielt mye elg heller. Det skulle tilsi en stor harebestand, men vi ser ikke mer hare, eller spor av den likevel. Når det generelt er lite hare å se uansett år, er det vanskelig å vite om disse forholdene er vesentlige faktorer for størrelsen på bestanden.

En faktor som jeg vet kan være årsak til at vi ser lite hare i mitt område, er at naboen har et lettvint og slett forhold til hundehold. Han slipper rett og slett hunden rett utenfor ytterdøra og går selv inn for å se på TV. Da får hunden løpe som den vil enten det er båndtvang eller ikke. Han er ikke den eneste i vårt nabolag.

Mange hundeeiere har ett nokså slett forhold til regelverket rundt hundehold. De opptrer som om reglene ikke gjelder dem. Samtidig kjenner de ikke hunden sin godt nok. De tror at hvis bare hunden får mat og en trimtur i ny og ne er den tam, og forstår ikke at en hund når som helst kan få aktivert det drepende jaktinstinktet hvis bare forholdene ligger til rette for det. Enhver hund på jakt vil kunne få aktivert dette jaktinstinktet. Da vil hunden ikke lystre verken eier eller andre. Få hundeeiere er i stand til å tro at det kan skje med sin hund. Hunder er derfor et farlig rovdyr for det meste vilt. De skal derfor også holdes i bånd, spesielt i båndtvangtida. Hundeiere må også være på vakt når hunden er i nærheten av husdyr. Vi ser ofte at de mange hundeeiere er naive når det gjelder oppførselen til sin egen hund.

Vi ser stadige nyhetsklipp om husdyreiere som er fortvilt over hundeeieres uvettige frislipp av hund der det går husdyr. Hundens jaktinstinkt trigges ofte så snart husdyrene begynner å løpe, og da er det få eller ingen som kan styre hunden. Det ender ofte tragisk. Hunder som slippes fri i skog har samme adferd mot vilt, men da ser vi ikke alltid at det skjer. Haren er spesielt sårbar i slike tilfelle fordi den ikke graver og bor i huler. Båndtvang kunne det derfor gjerne vært hele året!

Her på berget er vi generelt flinke til å gi småfuglene mat om vinteren og vi forer stort sett fra slutten av oktober til midt i mai. Det går i solsikkefrø og nøtter, samt matfett. Flott matfett og kokosfett går det noen kilo av i løpet av vinteren! Det har nok tiltrukket seg også andre gjester på forebrettet. I vinter har vi hatt mår på fuglebrettet, og vi tror at det er den som er storspiser av fett. Vil tro at måren kan spise en del hare? Må vi slutte å legge ut fett da? Det er jo fint med mår, men det har noen ulemper også. Hvis vi kan anta at jakttrykket på mår har sunket like mye som jakt på hare, vil bestanden av mår også øke. Det går ut over harebestanden.

Måren må gjerne ta en hare i ny og ne, men jeg liker ikke at dårlig hundehold er mulig årsak til vanskelige leveforhold for haren. For å kompensere for dette får haren hos meg spise så mye den vil i min hage, sommer som vinter. I tillegg får den grønnsakrester fra kjøkkenet samt litt høy om vinteren. Jeg vet ikke, men tror at det virker gunstig. Det er lenge mellom hver gang jeg ser en hare, men vi har i hvert fall aldri sett så mange harespor.

Til våren har jeg planer om å sette ned noen stiklinger av salix-busker (selje-slektninger) for å gi bedre tilgang til vinterfor. Buskene vil gi mer tilgang til bark og kvist i områder der det hovedsakelig er voksne trær og lite busker av favorittmaten. Samtidig kan det reduseres/fjernes skudd av bjørk. Salix-buskene vil nok elgen også like :-)

Mate villhare i Norge

2019-02-17T19:52:00.002+01:00

Det er sjelden vi ser hare der jeg bor, men de gangene jeg gjør det er det kjempestas. Vi har hage med en liten blomstereng mot naboen og de gangene jeg har sett haren har den beitet i blomsterenga. Den vil finne mye mat hos oss sommer og høst, men om vinteren kan haren trenge hjelp. Jeg har forsøkt å finne god informasjon om å mate vill hare, men det er i det hele tatt lite informasjon å finne. Jeg har søkt litt på nettet og laget et sammendrag.

Haren liker å oppholde seg i områder med gress, urter, busker og løvskog. Åpne områder med gress, urter og busker gir god tilgang til mat om sommeren. I snøfrie vintre vil dette også være fine vinteroppholdsplasser. Typiske områder vil være gamle setervoller, åpne skogsområder og områder som er snauhogd. Busker og løvtrær gir mat om vinteren. Foring på sommer og høst er ikke nødvendig, men du kan fore for å gi den en grunn til å oppholde seg i samme område også på vinteren.

Legg ut høy til haren i foregrind.

Det er foring på vinteren som hjelper haren. Du bør derfor finne et sted som er et typisk harehabitat om vinteren. Går du på ski eller har truger kan du gå deg en tur og se etter harespor. Se i områder med mye løvskog. Er det hare der du bor, trenger du neppe å gå langt. Løvskog som er beitet vil være spist tom for bark. Du vil også finne avføring, både den store runde tørre og den mindre mørke og avlange varianten. Selvfølgelig vil du også finne masse harespor.

Når du har funnet et typisk harehabitat kan du gjøre det enkelt med å legge ned greiner og kvister av osp, selje og or. Ta eventuelt med deg litt høy som stikkes ned mellom kvistene du har lagt ned. Forsøk å finne et sted der høyet holdes tørt. Alternativt kan du sette opp en foregrind med tak, eller kasse med åpning som lar haren ta for fra en liten åpning. Denne kan du gjerne snekre selv. Heng den maksimalt 30 cm over bakken.

Hvis du bare finner enkelte spor uten gnagemerker på greiner og kvister, kan du forsøke å lage en matestasjon ved ett av sporene. Er du heldig vil haren stoppe neste gang den kommer forbi.

Om vinteren har haren tilpasset seg grovfor fra kvister og bark. Man skal derfor være forsiktig med å fore med grønnsaker eller pellets egnet for tam kanin. Pellets inneholder et svært høyt nærings- og proteininnhold sammenlignet med maten haren normalt spiser så vær forsiktig. Pellets med frø bør gå bra. Ikke gi tilgang til for mye av gangen.

Vanlig høy er greit, men bør ikke inneholde mye alfaalfa (kløverplante). Alfaalfa bør bare fores til voksne dyr siden dette inneholder mye protein, kalsium og sukker. Det blir for kraftig kost for unge dyr. Hvis haren får tilgang til mat den normalt ikke spiser vil bakterifloraen påvirkes og gi diarè. Hvis du finner uvanlig løs avføring ved foringsplassen bør du redusere utvalget og/eller mengden og heller legge ned flere greiner og kvister.

Vill hare kan godt få grønnsaker, men ikke gi for mye av gangen. La de venne seg på den nye maten før du fyller på ved foringsplassen. Generelt bør du følge med på hva de faktisk liker å spise og fylle på med det som etter hvert blir borte.

Jeg har lest et sted at hare ikke skal fores med kålvekster, men i hagen min har jeg hare på besøk regelmessig, og da er det restene av rosenkålen den spiser. Kål går altså helt greit! Frukt er heller ikke så gunstig for hare siden det meste av frukt inneholder mye sukker. Selv forer jeg med rester fra kjøkkenet og grønnsaker som ikke har klart vinteren i kjelleren så godt.

Uansett bør du fore i svært små mengder av alle typer fòr til å begynne med. La de venne seg til ny mat over tid. Legg ut et par nye forvarianter før du forsøker nye. Bark og kvister av selje og osp er sikre så disse kan du legge ned ubegrensede mengder av :-)

https://www.wikihow.com/Feed-a-Wild-Rabbit

Hjelp dyrelivet lokalt

2019-02-17T18:05:00.001+01:00

Artsmangfoldet er i nedgang over hele verden. Insekter er i nedgang, trolig på grunn av økt bruk av sprøytemidler i landbruket og at det meste av landbruksarealet fulldyrkes og plantes til med monokulturer. Den største utfordringen med færre insekter er at det ikke er bier nok til å befrukte frukt- og grønnsakavlingene. For få insekter, gir for små frukt- og grønnsakavlinger som vi alle er avhengige av. Insektene er dessuten grunnlaget for en mengde arter i neste ledd av næringskjeden.

Småfuglene har vært på tilbakegang i mange år. Årsakene kan være mange, men nedgang i insektfaunaen og økt bruk av sprøytemidler i landbruket er trolig hovedårsaker. Samtidig er befolkningsveksten i verden en reell trussel for mange større dyrearter.

Hvis vi ikke klarer å snu trenden vil vi over tid ikke klare å produsere nok mat til verdens befolkning. Vi har lett for å tro at denne problemstillingen ikke gjelder oss, men tilbakegangen av arter gjelder i alle verdens land. Vi har derfor alle et ansvar for å gjøre noe lokalt. Alle kan bidra. Litt er bedre enn ingenting.

Insektene er avhengige av en variert planteflora. Har du en hageflekk bør du ha blomsterbed, eller i hvert fall la plenen gro slik at det vokser flere blomsterplanter. Tenk på fordelen med å slippe å klippe plen! Hvis du slår plenen maksimalt 2-3 ganger hver sommer vil det etter hvert bli en blomstereng som insektene vil storkose seg i. Slutt å gjødsle med kunstgjødsel! Kunstgjødsel stimulerer til gressvekst. Endringen kommer når du ser flere humler. Bor du i leilighet kan du ha balkongkasse eller du kan alliere deg med noen som trenger hjelp i hagen. Hjelp noen som har hage til å holde vedlike en klassisk blomsterhage. Det er sikkert eldre mennesker der du bor som trenger hjelp til hagen :-)

For å hjelpe insektene ytterligere kan du lage insekthotell eller lage en humlekasse, men da bør du også ha en blomstereng eller blomsterhage i nærheten slik at de lett finner mat. Oppskrift og veiledning finner du her http://humleskolen.no/lag-din-egen-humlekasse/

Hjelper du insektfaunaen hjelper du også småfuglene. Har du mulighet bør du hjelpe fuglene med mat om vinteren. Heng ut fett og meiseboller. Havre og solsikkefrø spises av de aller fleste småfuglene. Jordnøtter er supermat. Noen småfugler liker dessuten frukt eller bær. For de aller minste vil det være fint å ha tilgang til frøblanding for småfugler. Gamle brødskalker, halve kokosnøtter, kokosmasse og havregryn kan også hjelpe. Mer om hva fuglene vil ha å spise her https://naturvernforbundet.no/naturvern/hjelp-fuglene-gjennom-vinteren-article26327-149.html

Vil du ha flere fugler hele året, kan du sette ut fuglekasser. Lag kasser med ulik hullstørrelse slik at du får besøk fra ulike arter. Husk at kassene må tømmes regelmessig. Du finner veiledning og tegninger til ulike fuglekasser på diverse nettsider. Naturvernforbundet har en fin side her: https://naturvernforbundet.no/naturvern/slik-lager-du-fuglekasse-article36511-149.html

Haren er et byttedyr for mange rovdyr og er nær truet også på våre breddegrader. På vinteren er kosten hovedsakelig bark og kvist. I snøfrie områder vil den dessuten spise tørt gress og stauder. I snørike vintre kan du hjelpe haren med å legge ned ungtre av osp og selje. Har du en foringsplass for rådyr, kan du også legge ut høy i en mater tilpasset haren. Litt mer om harens liv her http://dyrearter.weebly.com/haren1.html.

De store hjortedyrene som elg og hjort greier seg stort sett bra om vinteren. Rådyr kan imidlertid få problemer med å bevege seg mellom beiteplassene når det er mye snø. Mye snø medfører at dyrene må bruke mer energi på å bevege seg. Blir vinteren lang og snørik vil mange dyr kunne bli avmagret, og i verste fall dø. Andre vil overleve vinteren men vil kure utover våren og bruke tid på å ta seg inn igjen. Snørike vintre vil gi konsekvenser for gravide hunndyr og kalver som fødes om våren. Hvis moren er avmagret har kalven mindre sjanser til å overleve våren. De vil være mer utsatt for sykdom og vil være lettere bytte for rovdyr. Du kan hjelpe rådyrene med å mate i snørike vintre. Stikk innom din lokale kolonialhandel og samle inn grønnsaker som likevel skal kastes. De fleste butikkene gir deg anledning til å hente varer som skal kastes en gang i uka. Gulrot, epler og kål er favoritter, men andre grønnsaker går også fint. Potetskrell og andre rester fra kjøkkenet går også helt fint. Generelt er det ikke så lurt å fore med vannrike grønnsaker. Disse blir steinharde i kuldegrader!

Se også artikkel fra ABC-nyheter fra 2017 her:
https://www.abcnyheter.no/nyheter/dyr/2017/07/11/195316688/studie-en-menneskeskapt-masseutryddelse-av-arter-er-i-gang

Sammenheng mellom jodmangel og IQ

2019-02-17T13:29:00.001+01:00

Forskere har funnet ut at IQ hos nordeuropeiske soldater på førstegangstjeneste har gått ned siden 1990-tallet. Nedgangen er påvist i svært mange europeiske land. Samtidig har man funnet at antall barn i California med autisme har økt med 600 % til 1 av 68. Det er betydelig. California den staten i USA som bruker mest pesticider i grønnsakdyrkingen og man har satt endringen i sammenheng med mødre som blir utsatt for pesticider, organofosfater, bromerte flammehemmere og PCB før og under graviditeten. Barn født av mødre utsatt for disse stoffene har konsentrasjonsvansker, lavere IQ, høyre risiko for å få autisme, større risiko for å utvikle astma, flere helseproblemer og uvanlige reflekser i ung alder.

Endringene har man satt i sammenheng med dårlig eller feil utvikling av fosterets hjerne under svangerskapet.

Klor, brom og fluor har kjemiske likhetstrekk med jod som skjoldbruskkjertelen trenger for å gi barnet en sunn utvikling av hjernen. Man mener at når kroppen ikke får tilstrekkelig med jod, vil skjoldbruskkjertelen i større grad absorbere og bruke stoffer fra pesticider og bromerte flammehemmere i stedet. Forvekslingen medfører at skjoldbruskkjertelen ikke klarer å produsere hormoner som må til for at hjerneutviklingen hos fosteret skjer normalt.

Man ser forskjell på hjernen hos barn fra mødre som er utsatt for pesticider og hjernen hos barn som ikke er født av mødre som ikke har vært utsatt for disse stoffene. Barn som er født av mødre som er utsatt for disse stoffene under graviditeten har strukturelle endringer i hjernen som gir astma, lærevansker og konsentrasjonsevne og lavere IQ enn andre barn.

Bisfenol A, troklosan, aspartam, ftalat, perklorat, toluene, pesticid m.fl ble testet i en kjemisk cocktail på rumpetroll. Blandingen viste at 65 % av stoffene påvirker skjoldbruskkjertelen. Hvis denne blandingen påvirker rumpetroll vil den også påvirke oss siden hormonene hos rumpetroll er identisk med de hos mennesker. Det betyr i praksis at stoffene som påvirker rumpetroll også vil påvirke oss. Undersøkelsen ble gjort på bare en brøkdel av kjemikaliene som benyttes i ulike produkter vi omgir oss med.

Ekspertene har ett enkelt råd for å hindre at skjodbruskkjertelen produserer feil hormon og at hjernen hos fosteret ikke skades. Det er å gi gravide eller kvinner som skal bli gravide jodtilskudd slik at stoffene ikke forveksles i skjoldbruskkjertelen. Ved å gi jod-tilskudd vil skjoldbruskkjertelen kunne produsere de riktige hormonene slik at hjernen hos fosteret utvikles normalt.

Disse stoffene finnes i alt omkring oss. Tannkrem, sminke, plastemballasje, syntetiske klær, sengetøy og er til og med tilsatt maten vi spiser. Stoffene finnes i alt omkring oss, og vi bør være bevisste hva vi tar inn i hjemmet vårt og hva vi spiser. Ikke bare gravide blir påvirket av stoffene. Det blir alle andre også uten at vi vet den direkte konsekvensen.

DDT kan knyttes til Alzheimer

2014-01-28T18:24:00.001+01:00

En ny amerikansk studie viser at pasienter med Alzheimers sykdom hadde mye høyere nivåer av rester etter DDT i kroppen enn det friske mennesker hadde.

Nesten fire ganger så høye nivåer

Når DDT brytes ned blir den kjemiske forbindelsen DDE værende igjen. I studien hadde 74 av de 86 alzheimerpasientene som deltok, nesten 3,8 ganger så mye DDE i blodet som de 79 deltagerne i kontrollgruppen som ikke hadde Alzheimer. Alzheimerpasientenes gjennomsnittalder var 74 år. Hos pasientene som hadde en spesiell genvariant som knyttes til økt risiko for å utvikle Alzheimers sykdom (ApoE4), og samtidig hadde høye nivåer av DDE, så forskerne større kognitiv svekkelse enn hos pasientene uten dette risikogenet.

Dette viser at selv om vi slutter å bruke giftstoffer blir de likevel farlige senere fordi de samles opp i næringskjedene. De gir skader på dyr, her mennesket, som står øverst i næringskjeden. Hva da med alle stoffer som benyttes i matvareindustrien som aldri testes før de går ut til forbrukerne? Næringstilsynet i Finland uttalte i et program om matvareindustrien der at om alle nye produkter som kom på markedet skulle vært testet først, ville det ikke vært testdyr nok. Det er altså ikke noe "føre var" prinsipp som gjelder i Finland, og det er det nok ikke her i Norge heller. Norske matvarer er nok ikke så ufarlige som vi naive nordboere tror.

Kilde: ABC-nyheter, 28.01.2014. Les hele artikkelen her:
http://www.abcnyheter.no/nyheter/helse/2014/01/28/insektmiddelet-ddt-knyttes-til-alzheimers-sykdom

Menneskehetens siste århundre

2013-05-07T19:39:00.000+02:00

Enkelte matematikere bruker mye tid på beregne sannsynligheten for at vi nærmer oss jordens undergang. Alternativene har etter hvert blitt mange, og det er ikke lenger klimaet som er den største faren. Nå mener de at menneskeheten selv, helt fint klarer å gjøre oss utrydningstruet, og det i løpet av det neste hundre år.

Les mer i artikkelen under lenken nedenfor.

Kilde Nettavisen 07.05.2013:
http://www.side3.no/article3621287.ece?page=2

De verste kaloriene

2013-05-06T22:48:00.000+02:00

Det mangler ikke slanketips i media, men de færreste metodene er testet såpass at man med sikkerhet kan si at de er trygge og virksomme. Kurer med high-fat/low-carb, low-fat, protein-diett, fruktkurer, grønnsakskurer, supper, pulver og drikker. You name it!

Personlig holder jeg en knapp på hjemmelaget og ren mat. Ren mat i betydningen fersk mat, i den grad det er mulig å få tak i noenlunde fersk mat uten for store mengder sprøytemidler, tungmetaller eller andre giftstoffer. Hvis man holder seg til lokalprodusert mat, dvs mat produsert i Norge eller norden, eller til nød fra nord-europa har du en rimelig sjanse til å få uten for mange fremmede stoffer eller kjemikalier. Frukt og grønnsaker fra sør-europa er generelt mer sprøytemiddelbehandlet enn matvarer fra nord. Kjøttprodukter er dessuten strålet.

Jeg har tro på hjemmelaget mat fordi man har full kontroll på hva måltidet inneholder, blant annet hvor mye sukker og salt den inneholder. I halvfabrikata og ferdigmat benyttes salt og sukker som konserveringsmiddel samt som smaksforsterkere og man blir etterhvert avhengig av smakene. Husk at sukker er vanendannende på linje med andre avhengighetskapende stoffer som alkohol, kokain, nikotin ol. Krydder og diverse smakstilsetninger kan inneholde kjemikalier, dvs laboratorieproduserte stoffer. En del mat blir dessuten tilsatt farge som skal gjøre den mer delikat og apetittvekkende, men disse stoffene er ikke nødvendige for å konservere matvaren. Selv om det tilsettes kjemikalier som i små mengder finnes naturlig i mat, skaper de kaos i kroppen fordi de anvendes i svært konsentrert form.

Når man skal lage mat fra grunnen må man tenke rene redskaper. Unngå all bruk av plast i kjøkkenet. Bruk stål, glass, porselen, stendgods eller trevarer. Maten blir pakket i så mye plast før den kommer til butikken at den er nok forurenset før du får den inn i kjøkkenet. Mat som har vært pakket i plast kan man faktisk kjenne smaker av plast. Varme og plastr er generelt en dårlig kombinasjon. Varmen aktiverer en del stoffer i plasten som går over i maten. Mange plastprodukter avgir stoffer som til forveksling ligner hormoner som kroppen selv produserer og skaper kaos i kroppen. Blant annet er slike stoffer årsak til sekundære kjønnkarakterer hos barn. Det betyr at barn oftere enn tidligere fødes med både mannlige og kvinnelige kjønnskarakterer. Hvis du har plastredskaper i dine kjøkkenskuffer tør jeg vedde på at det mangler deler av de eller at de er deformerte. Jeg regner med at du har hørt de siste historiene om døde dyr som blir funnet med magen full av plast? Vi tåler ikke plast bedre enn andre dyr!

Tidligere var det 5 om dagen som gjaldt. Nå gjelder ikke det lenger heller, skal vi tro artikkelen under lenken nedenfor. Fruktose, dvs sukkeret i frukt, reduserer ikke sultfølelsen, den gjør den tvertimot bare verre. ...og jeg tror det. Så snart jeg har spist en frukt, er jeg sulten like etterpå! Man spiser flere kalorier og legger lettere på seg.

Moralen er: Spis variert og balansert kost, ikke for mye søtt og ikke for mye fett og ikke for mye protein. Hold deg til grønnsaker fremfor frukt og ta deg en dram i ny og ne. Det siste er særlig godt for mentalhygienen :-)

Kilde: ABC nyheter 06.05.2013
http://www.abcnyheter.no/livet/2013/05/06/disse-kaloriene-er-verre-enn-andre

Hormonforstyrrende kjemikalier skyld i folkesykdommer

2013-02-26T22:17:00.001+01:00

– Vi presenterer ny dokumentasjon på koblingen mellom hormonforstyrrende kjemikalier og flere folkesykdommer. Endokrine (hormonrelaterte) sykdommer er vanlige og øker og vi kan vise koblinger til hormonforstyrrende kjemikalier, sier Åke Bergman, professor i miljøkjemi ved Stockholms universitet i en pressemelding.

Bergman har ledet arbeidet med rapporten «State of the Science of Endocrine Disrupting Chemicals – 2012» som ble publisert tirsdag.
Hormonforstyrrende stoffer er en gruppe kjemikalier som blant annet kan skade fruktbarhet, kjønnsutvikling og læringsevne hos mennesker og dyr. Påvirkningen kan skje ved at stoffene etterlikner, øker eller hemmer virkningen av hormoner.

Nyttes til en rekke sykdommer

I rapporten trekker forskerne frem flere typer forstyrrelser som øker og som kan kobles til hormonforstyrrende stoffer:

Kreft – brystkreft, endometriose, prostatakreft, testikkelkreft og skjoldbruskkjertelkreft øker
Fedme/diabetes – har økt over hele verden de siste 40 årene, forekomsten av type 2-diabetes er mer enn fordoblet siden 1980
Dårlig sædkvalitet og misdannelser i kjønnsorganene hos unge gutter øker eller er for vanlige
Lav fødselsvekt og avbrutte graviditeter (premature fødsler) øker i mange land
Brystutvikling – unge jenter får bryster tidligere, noe som kan føre til brystkreft
Skjoldbruskproblemer – dette øker hos barn i noen land

Les hele artikkelen hos ABC-nyheter fra 19.02.2013: http://www.abcnyheter.no/nyheter/helse/2013/02/19/who-hormonforstyrrende-kjemikalier-skyld-i-flere-folkesykdommer

Vi får i oss giftstoffer hver dag

2013-02-26T21:51:00.001+01:00

Kjendiskvinnene Julie Brodtkorb, Agnes Kittelsen , Siri Kalvig og Liv Grete Skjelbreid Poirée ble i regi av Miljømerking og magasinet Cygnus, testet for fire grupper stoffer miljøgifter, og for 14 forbindelser innenfor hver enkelt gruppe. Resultatet viste at alle hadde miljøgifter i blodet.

Listen nedenfor sammenfatter noen av forskningsresultater som er utført på giftstoffer matvarer og materialer vi omgir oss med.

Les hele artikkelen i Dagbladet 23.11.2012 på http://www.dagbladet.no/2012/11/23/tema/helse/miljogifter/24514547/

Verstingstoffer i forbrukerprodukter
Tas opp og lagres i planter og dyr i varierende grad. Kan være svært giftige — også for mennesker, og kan også forårsake kreft.
Kan finnes i:
CCA-impregnert (trykkimpregnert) trevirke
Elektriske produkter
Messing
Glassvarer (vindusglass, krystallglass og blyglass)
Plast (PVC-produkter)
Fugemasse
Mineralgjødsel
Bunnstoff
Tobakk
Bilbatterier

Bisfenol A (BPA)
Er skadelig for øynene, irriterende for luftveiene, allergiframkallende ved hudkontakt, og kan skade evnen til å få barn.
Kan finnes i:
Tåteflasker og smokker, ikke sugedelen. Elektriske og elektroniske apparater Medisinsk utstyr
Transportmidler
CD-plater
Gulvbelegg, leker og reiseartikler med PVC. Maling, lim, lakk og fugefrie gulv. Hermetikkbokser med epoksylakk Selvkopierende papir, for eksempel kassalapper.

Bly
Tas opp i dyr og mennesker som over tid kan få høye konsentrasjoner i kroppen. Hjerneutviklingen hos fostre og små barn er spesielt utsatt for skader forårsaket av bly. Stoffet kan også skade evnen til å få barn.
Kan finnes i:
Bilbatterier (akkumulatorer)
Fiskeredskap
Ammunisjon
Maling
Plast
Loddetinn
Rød og gul keramikk
Veker i stearinlys
Gardinlodd/-metallbånd
Smykker
Krystallglass
Bygningsbeslag, for eksempel rundt vinduer og i vindskier

Ftalat (DEHP)
Er giftig og kan skade evnen til å få barn og føre til skader på fosteret.
Kan finnes i:
Plast, primært PVC (for eksempel byggematerialer, gulv- og takbelegg, ledninger, klær og bager)
Gummi (for eksempel sko)
Maling
Lim

Kadmium
Akutt og kronisk giftige for mennesker og dyr. De fleste kadmiumforbindelsene er kreftframkallende. Kadmium kan hope seg opp og lagres i fisk og dyr. Små mengder kan skade levra, lungene, nyrene og skjelettet. Kan også skade evnen til å få barn og føre til skader på fosteret.
Kan finnes i:
Batterier (primært oppladbare NiCd-batterier)
Smykker/bijouteri
Plastprodukter som leker og emballasje Keramiske produkter
Kunstnerfarger
Maling med høyt sinkinnhold
Kobberholdig bunnstoff
Kunstgjødsel
Farget glass

Klorparafiner
Er funnet flere steder i næringskjeden, blant annet i fisk, fugl og morsmelk. Stoffene kan overføres til barn via morsmelk og kan føre til nedsatt vekst, forsinket utvikling og effekter på hukommelse og læring. Kortkjedete klorparafiner er muligens kreftframkallende. Kan finnes i:
Isolasjonsmaterialer
Plast (primært PVC)
Fugeskum, tette- og fugemasser
Vinduer og ytterdører
Tapet
Maling
Tekstiler
Bildekk

Krom
De farligste kromforbindelsene er kreft- og allergiframkallende og meget giftige for livet i vann. Enkelte forbindelser kan også skade arvestoffene og dessuten skade evnen til å få barn.
Kan finnes i:
Skinn og lær
Ull
Maling
Tetningsmidler, for eksempel fugemasse Veksthemmende midler, for eksempel treimpregneringsmidler
Sement
Farget glassemballasje
Emaljer og liknende

Kvikksølv
Kan finnes i:
Lysstoffrør
Sparepærer
Knappcellebatterier
Emballasje
Termometre

Muskxylen
Kan finnes i:
Kosmetikk og personlige pleieprodukter
Bil- og båtpleieprodukter
Vaske- og rengjøringsmidler
Stearinlys

Triklosan
Kan finnes i:
Tannkrem
Deodoranter
Kosmetikk
Tekstiler (blant annet i treningsklær)
Sko og såler

Disse stoffene er hentet fra miljøvernmyndighetenes liste med prioriterte stoffer der utslippene skal stanses eller reduseres vesentlig innen 2020.

Kilde: www.erdetfarlig.no

Etisk og miljøvennlig shopping

2013-01-13T23:21:00.000+01:00

I vår del av verden lever vi i et overflodssamfunn der vi fråtser i forbruksvarer. Vi handler nye klær og ting, ikke fordi vi har behov for det, men fordi vi har lyst. Tingene vi erstatter blir kastet til tross for at det ikke egentlig er noen feil på dem, annet enn at de ikke lenger er moderne, eller ikke passer til de nye tingene vi har kjøpt. Vi har vokst opp med, og lært oss å leve med bruk- og kast-mentalitet.

Dette er usolidarisk, egoistisk og ikke minst direkte miljøskadelig. Det heter at 30 % av verdens befolkning har råderett og forbruker over 90 % av verdens ressurser. Slik har det vært i mange tiår. Det betyr i praksis at 70 % av verdens befolkning enten mangler vann, mat, klær eller andre ressurser for å leve et normalt liv.

En viktig årsak til det voldsomme forbruket er at varene er rimelige, og at vi har stor kjøpekraft. Jo lavere prisene er, jo mer varer kjøper vi. Vareprodusentene vet dette, og leter derfor stadig etter metoder for å redusere produksjonskostnadene.

I den rike delen av verden burde vi stilt spørsmål ved priser, produksjonsmetoder, ressursbruk og arbeidskraft, men vi gjør det ikke.

Hvis vi stilte flere kritiske spørsmål og handlet mer bevisst ville vi klart å se at mange varer lages av stoffer som er helse- og miljøskadelige. Vi ville dessuten funnet ut at mange varer er produsert av barn. I anstendighetens navn burde vi betalt litt mer for varene og samtidig sikret oss at de ble produsert av de riktig ressursene, og at arbeiderne fikk en anstendig lønn. Vi har råd til det!

Dette burde kjent for de fleste, men i artikkelen bak lenken nedenfor får du noen tips til hvordan du skal shoppe etisk og miljøvennlig.

http://www.kjendis.no/2013/01/13/kjendis/klikk/mote/25216372/

Nobelprisen en vits

2012-12-07T19:30:00.003+01:00

Nobelpriskomiteen med herr Jagland i spissen har forlengst mistet sin glans. Jagland er mest opptatt av å imponere og innynde seg hos de som alt har makt og misbruker sin makt. Obama var tydelig ubekvem med tildelingen, men gjorde selvfølgelig det beste ut av det.

At EU har fått prisen i år er et nytt tegn på at Jagland og komiteen har misforstått prisens viktigste motiv. Å belønne arbeid for urettferdighet, menneskeretter og likeverd. Det er langt fra det som kjennetegner USA og EU. I Amerika blir afroamerikanere og urbefolkning fortsatt diskriminert. Arbeidsløshet og fattigdom blant disse gruppene er omfattende og står i sterk kontrast til livstil og priviliegier blant majoriteten av den hvite amerikanske befolkning.

På samme måte er EU skapt av rike og er for rike nasjoner. Det har vi ikke minst sett etter det økonomiske uføret Hellas, Spania og Irland har kommet opp i. Før disse landene gikk inn i EU var de ikke rike, men ved å kjøpe seg inn i klubben blant de velbeslåtte kunne de også leke rike. De har levet over evne i mange år på lånte penger. Det får de igjen for nå, og til slutt kommer EU til å si nei til flere redningspakker. Det er de fattigste landene som blir sittende med skjegget i postkassa.

Å være medlem av EU genererer ikke nødvendigvis rikdom som ikke var der før. EU er flink til å markedsføre sin frie flyt av penger, arbeidskraft, varer og ressurser, men det er hverken miljøvennlig, rettferdig eller samfunnsøkonomisk. Politikken fungerer bare til fordel for de rikeste landene i samarbeidet.

På grunn av prisdumpingen i EU blir blant annet matvarer derfra kjøpt inn av afrikanske land som ikke lenger klarer å produsere matvarer til en pris som kan konkurrere med de i EU. Resultatet er at jord som kunne vært brukt til matproduksjon i Afrikanske land, blir liggende brakk. Wangari Maathai fortjente virkelig fredsprisen og hun arbeidet for å gi fattige et levebrød, det gjør hverken Obama eller EU.

Muffinsformer med gift

2012-12-06T21:26:00.002+01:00

To av ti muffinsformer i papir som ble testet av det danske forbrukerrådets viste seg å inneholde farlige fluorforbindelser, melder Taenk.dk.

Det er ikke ukjent at det finnes giftstoffer i ulik emballasje med såkalt slipp-belegg, som brukes til oppbevaring av mat. I fjor viste en dansk doktorgradsavhandling at det er stor sjanse for at polyfluorerte stoffer som brukes i matvareemballasje i papir og kartong kan smitte over på matvarene. Dette gjelder spesielt polyfluorerte stoffer, også kalt polyfluorerte organiske forbindelser (PFC), som kan omdannes til hormonforstyrrende- eller andre helseskadelige stoffer.

Nøyaktig hvor helseskadelig en eventuell vandring fra emballasje gjennom maten til kroppen vår er har ingen ennå konkludert med, men det er likevel verdt å være klar over eventuelle helsefarer forbundet med utstyret vi bruker for å lage mat.

Tænk fikk testet ensfargete rosa muffinsformer fra Dr. Oetker - med slipp-belegg inni. (Foto: Dr. Oetker)

Giftstoffer er også funnet i en rekke plastredskaper som brukes i matlaging. Nytt EU-direktiv skal imidlertid gjøre det tryggere å handle plast

Smitter ikke over på maten

Formene som inneholder disse stoffene er fra et dansk merke som heter Windsor, og fra Dr. Oetker, som du også finner i norske butikker.Administrerende direktør i Dr. Oetker, Øystein Bu, legger ikke skjul på at det er mulig å spore fluor i formene, men peker på at de holder seg godt innenfor alle lover og regler. I tillegg skal det ikke utgjøre noen helserisiko for forbrukerne å benytte disse muffinsformene.

– Tænks test gjelder bare selve formen, ikke maten. Både vi og våre leverandører har testet muffinsene, og kan vise til at det ikke er migrasjon av disse stoffene ut i maten, sier Bu til DinSide.
Ifølge Bu ser Dr. Oetker på alternative stoffer, men enn så lenge vil de fortsette å selge de omtalte muffinsformene i papir.

– Vi vil jo gjerne ha en form som fungerer best mulig, sier Bu.
Les også: Vær forsiktig med benkeplaten når du lager glasur til muffinsene

http://www.abcnyheter.no/livet/2012/12/06/fant-gift-i-muffinsformer

Originalartikkel på DinSide.no - av Elisabeth Dalseg, Torsdag 06.12.2012

Kraftmelk med laaaaaaang holdbarhet

2012-10-27T15:01:00.004+02:00

Tine har nylig lansert et nytt melkeprodukt, TINE Styrk som ifølge produsent skal ha ekstra D-vitaminer, 50 % mer protein og 50 % mer kalsium enn vanlig melk, Det påstås at produktet ikke er tilsatt ekstra protein og kalsium, men det går med 1,5 liter vanlig melk for å produsere en liter Styrk. Det kvalifiserer for å informere om at melken er tilsatt både ekstra protein og kvalsium siden denne mengden protein eller kalsium aldri vil finnes i produkter med "vanlig" melk.

Laaaang holdbarhet
Det Tine ikke sier noe om på kartongen eller på nyhetssiden om produktet, er at melken har en mye lengre holdbarhetsdato enn annen melk. Ved å sammenligne innholdsfortegnelsen med andre melkeprodukter fantes det ingen informasjon som tilsa at det skulle være en forskjell. Hva er det de ikke forteller her? Man kan jo lure. I varmere strøk finnes det svært mange ulike varianter av melk, men de fleste der er tilsatt kjemikalier som øker holdbarheten. Altså ikke lenger ferskmelk. Hvis Styrk er et produkt med tilsetningsstoffer som øker holdbarheten er det et produkt vi ikke ønsker å ha.

Plastplugg i kartongen
Når vi først er inne på Tine-produkter kan jeg ikke la være å kommentere Tines bruk av plastplugg med tilhørende skrukork i en ellers OK emballasje. For det første får man ikke all melken ut av kartongen, og for det andre vet vi ikke om den omfattende bruken av plast i matemballasje er bra for oss. Personlig tror jeg på 'føre var'-prinsippet, og at man skal bruke minst mulig plast på kjøkkenet generelt, og i matemballasje spesielt. Plastplugg i melkekartongen er vel det dummeste Tine så langt har gjort hvis du ser Tineprodukter i et helseperspektiv.

Vi er klar over at melk er sunt, men det ødelegges av Tines overivrige engasjement for å beholde markedsandeler overfor konkurrenten Q-meieriene.

Furan - et nytt fy,fy stoff i maten

2012-09-20T22:15:00.001+02:00

Kreftstoffet furan er blitt påvist i flere matvarer, blant annet barnemat.

Andre varer der furan er blitt påvist er i kaffe, hermetikk, glassvarer som hermetiserte grønnsaker og i frokostblandinger. Det går frem i en risikovurdering gjort av Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM), publisert av Folkehelseinsituttet torsdag.
Inntaket av furan gir størst grunn til bekymring for spedbarn og små barn, grunnet funn av stoffet i barnegrøt og barnemat på glass.

Fakta om furan:

Et fettløselig stoff som lett fordamper
Dannes ved oppvarming av mat
Bidrar til å gi maten smak
Påvist i en rekke industrielt fremstilte matvarer, blant annet kaffe, hermetikk og forseglede glassvarer som har vært varmebehandlet
Lite i frisk frukt og grønt
Potensielt kreftframkallende

De minste mest utsatt

– De minste barna er mest utsatt fordi barnemat på glass og barnegrøt er en betydelig del av kostholdet. I og med at furan dannes ved oppvarming av mat, vet vi ikke om hjemmelaget barnemat inneholder mindre furan enn ferdigproduserte matvarer, sier seniorforsker i Folkehelseinstituttet, Trine Husøy, i en pressemelding.
Beregningene som VKM har gjort viser at barnemat på glass er hovedkilden til furan for 6, 12 og 24 måneder gamle barn.
Frokostblandinger er den viktigste kilden for 4-, 9- og 13-åringer, og kaffe for voksne.

Les hele artikkelen her: http://www.abcnyheter.no/nyheter/helse/2012/09/20/nordmenn-far-i-seg-mye-kreftstoff

2012-07-18T11:42:00.001+02:00

Gjennomsnittskvinnen smører 515 kjemikalier på huden hver dag

Ansiktskremen din kan inneholde et tresifret nummer med kjemikalier. Sjekk hva dette gjør med huden din

Det krever sin kvinne å holde seg ung, myk, hårfri, solbrun og velduftende til enhver tid. Gjennomsnittskvinnen bruker faktisk - ifølge det amerikanske Academy of Dermatology - mellom 5 og 10 kosmetikkprodukter hver eneste dag. Andre igjen mener tallet er mye høyere.
Få ting slår rushet av en ny parfyme, neglelakk eller leppestift når det gjelder å få oss til å føle oss freshe, men desverre er det store flertall av produktene vi elsker fulle av mystiske og kjemisk fremstilte ingredienser. Mange av disse - og særlig i kombinasjon med hverandre - kan være skadelig for både deg og huden din.

Kosmetikk knyttet til helseproblemer

Ifølge en studie Bionsen har utført utsetter gjennomsnittskvinnen huden sin for i overkant av 515 forskjellige kjemikalier daglig. Om man bruker ti produkter om dagen og tenker at det ikke høres så ille ut, så blir det straks verre om man regner at hvert produkt inneholder minimum 20 ingredienser og tilsetningsstoffer. Parfyme er ofte en av verstingene, og kan inneholde så mye som 400 ingredienser i én liten flaske.
- Mange av kjemikaliene som benyttes i populære hygiene- og kosmetikkprodukter har blitt knyttet til mange ulike helseproblemer, forklares det i rapporten ifølge avisen Daily Mail.

DETTE INNEHOLDER KREMENE DINE: Se hva kremene dine kan gjøre med huden din. © FOTO: Thinkstockphotos/Noel Burke

Disse parfymestoffene kan gi allergiske reaksjoner

Alpha-Isomethyl Ionone
Amyl Cinnamal
Amylcinnamyl Alcohol
Anise Alcohol
Benzyl Alcohol
Benzyl Benzoate
Benzyl Cinnamate
Benzyl Salicylate
Butylphenyl Methylpropional
Cinnamal
Cinnamyl Alcohol
Citral
Citronellol
Coumarin
Eugenol
Evernia Prunastri (Oakmoss) Extract
Evernia Furfuracea (Treemoss) Extract
Farnesol
Geraniol
Hexyl Cinnamal
Hydroxycitronellal
Hydroxyisohexyl 3-Cyclohexene Carboxaldehyde
Isoeugenol
Limonene
Linalool
Methyl 2-Octynoate

Kan gi allergi og hudproblemer

Ifølge det danske nettstedet Forbrukerkjemi kan mange av de stoffene som brukes i kosmetikk være allergener, altså gi en form for allergisk reaksjon.
- Når man snakker om mengden av produkter man smører på seg daglig, er det viktig å huske på at kosmetiske produkter også omfatter mer enn bare sminke og parfyme, forklarer avdelingsleder ved Folkehelseinstituttet, Martinus Løvik, til Alt for Damene.
- Hygieneprodukter som såpe, sjampo og tannkrem inneholder også alle både aktive ingredienser og konserveringsmidler du potensielt kan reagere på.
Løvik forklarer at blant annet hårfarge inneholder stoffer som er svært allergene, og hvor bivirkningene kan være av en alvorlig grad.
- Det samme gjelder parfymestoffer, forklarer forsker Berit Granum ved Folkehelseinstituttet til Alt for Damene.
- Disse er kjent for å ofte utløse allergiske reaksjoner, og finnes i nær sagt samtlige kosmetiske produkter.
Løvik forklarer at problemet med mengden ulike produkter man benytter gjør det ofte vanskelig å identifisere hva det var man reagerte på.
- Den Europeiske Vitenskapskomitéen har pekt ut 26 stoffer som spesielt tvilsomme i forhold til å gi allergiske reaksjonerog bivirkninger, forklarer Løvik.
- Men det finnes også mange andre som er identifisert som allergener.

Verstingene

Ifølge en studie utført av den amerikanske Environmental Working Group (EWG) for noen år tilbake er det ikke bare parfymestoffer som kan være problematiske når det gjelder huden og helsen din. Mange kosmetikkprodukter inneholder nemlig også alt fra aluminium, syntetiske fargestoffer og parabener til svært giftige miljøgifter som sølv og siloksan.
- Når disse påføres daglig over tid, øker jo den kjemiske belastningen på huden og helsen din, skriver nettstedet Natural News.
- Og flere av disse har vist seg å være kreftfremkallende.

Panikk om parabener

Det har stormet heftig rundt parabener de siste årene, og det strides dypt om hvorvidt disse er skadelige eller ikke.
- Parabener har blitt brukt i skjønnhetsindustrien i flere tiår, og blir av mange fortsatt regnet som et av de mildeste og tryggeste konserveringsmidlene som finnes, forklarer hudterapeut og fagsjek i Tekon, Ann-Kristin Stokke, til Alt for Damene.
Det norske Forbrukerrådet, derimot, er skeptiske, og henviser til EUs liste over de 17 kjente hormonforstyrrende stoffer.
- Vi har et for svakt regelverk på dette området i Norge, har Audun Skeidsvoll, forbrukerpolitisk direktør i Forbrukerrådet tidligere uttalt til Alt for Damene.
Miljørådgiver i Grønn Hverdag, Brita Haneberg, er enig med Skeidsvoll:
- Alle parabener har vist hormonforstyrrende effekter. Hormonforstyrrende stoffer er under mistanke for å kunne påvirke fruktbarhet, kjønnsutvikling, og læringsevne. I tillegg er det også knyttet til visse former for kreft.

Effektive og milde konserveringsmidler

- Parabener har en utmerket merittliste i forhold til trygghet, mener Stokke.
- Mangel på troverdig vitenskapelig informasjon har skapt forvirring. Dårlig omtale i pressen har skapt et fiendtlig miljø hvor kosmetikkindustrien nå må takle forbrukernes negative oppfatning av sikkerheten rundt bruk av parabener.
Hudeksperten avkrefter myten om at parabener tas opp i kroppen.
- Esterase III i keratinocyttene er et hudenzym som fullstendig løser opp (hydrolyser) topisk påførte parabener. Det er kun parabener som tas opp gjennom mat og medisiner som entrer kroppen.
Parabener er naturens eget konserveringsmidler.
- Noen parabener, og deres nedbrytningsprodukt hydroksybenzosyre, finnes overalt i naturen, forklarer Stokke.
- Hydroksybenzosyre finnes også i frukt og grønnsaker, som blåbær, gulrøtter, bringebær, peanøtter, bjørnebær, olivenolje, agurk, persille og vanilje. Methyl-, ethyl- og butylparabener som brukes i kosmetikk er syntetiske, men kjemisk identiske med dem man finner i naturen.

Kreftforsker og nestleder i EU-komiteen, professor Tore Sanner, er helt enig med Stokke.
- Det er overhodet ingen holdepunkter for at parabener kan gi kreft. Sannheten er at parabener er ypperlig som konserveringsmiddel, og påvirker oss ellers i svært liten grad.
Her er Mattilsynet enig, og forklarer på sine nettsider at grunnen til at nettopp parabener benyttes så hyppig, er fordi disse i langt mindre grad enn mange andre stoffer fremkaller allergiske reaksjoner.
Stokke forklarer at grunnen til at flere og flere hudpleieselskaper fjerner parabener fra produktene sine, er forbrukerens oppfatning om at de er skadelige.
- Denne negative presseomtalen skyldes rapporter som for eksempel "The Darbre Paper" som knytter parabener til brystkreft. Denne rapporten er nå underkjent, men selskaper som ikke benytter parabener bruker fortsatt dette studiet for å fremme sine produkter.

Se også:

Disse 7 deodorantene er trygge

Naturlig eller syntetisk?

Mange har de siste årene blitt mer og mer opptatte av at både maten de spiser og kosmetikken de smører seg med, skal være så naturlig som mulig. Men ifølge eksepertene er det ikke så enkelt som at naturlig er bra og syntetisk er dårlig.
- Økologisk kosmetikk er så naturlig og ren som mulig, og har derfor mange fordeler, forklarer naturopat og ernæringsterapeut Gunn-Turi Bennerholt ved Gimle Økologiske Parfymeri i Oslo til Alt for Damene.
- Mange er bekymret for effekten av kjemikalier i kosmetiske produkter, og velger du økologisk har produktene strenge krav til at innholdsstoffene skal være nedbrytbare, i tillegg til at det stilles krav til innhold av parfyme og fargestoffer og andre kjemikalier.
Bennerholt forklarer at ett "problem" er at naturlig kosmetikk ofte har kortere holdbarhet.
- Dette er jo fordi de ofte mangler mange av de konvensjonelle konserveringsmidlene som benyttes i andre produkter.
- Men det er også viktig å ta hensyn til at det faktisk er mange som reagerer på produkter som er basert på planter og mineraler, forklarer Stokke.
- Det samme gjelder eteriske oljer, som kan være svært allergifremkallende.

Når det gjelder syntetiske stoffer i hudpleie, er mange den siste tiden blitt skeptiske - uten at man har grunn til det mener Stokke.
- At noe er syntetisk refererer jo kun til at noe er kunstig fremstilt. Det kan jo likevel være en nøyaktige kopi av et naturlig stoff, slik at selv om stoffet per definisjon er syntetisk, kunne det like gjerne vært naturlig.
De fleste hudeksperter er enige om at for å få best mulig resultat av hudpleien, er teknologisk kosmetikk å foretrekke.
- Disse ingrediensene, som er fremstilt i et laberatorium er jo rene og stabile, forklarer Stokke.
- Det finnes tusenvis av kjemisk fremstilte ingredienser i kosmetikk, og alle disse er godkjente og ansett som trygge å bruke. Mange er redd for kjemikalier helt uten grunn. Alt i livet består jo av kjemikalier.

Sjekk selv

Forbrukerrådets app "Hormonsjekk" er laget for å bidra til at forbrukere kan unngå tilsynelatende farlige stoffer som ofte befinner seg i sminke og hudpleieprodukter. Appen ble laget etter at en rapport fra danske myndigheter advarte gravide mot å kjøpe kosmetikk som inneholder hormonforstyrrende stoffer.

Den farlige cocktaileffekten

Vi vet ikke nok om cocktaileffekten enda, og desverre er det oftest slik at når hormonforstyrrende stoffer og andre kjemikalier risikovurderes, tas det sjelden hensyn til at disse kan virke sammen.
- Hver for seg gjør de hormonforstyrrende stoffene liten skade – ihvertfall i de konsentrasjonene vi utsettes for, forklarer miljørådgiver Håkon Lindahl i Grønn Hverdag til Alt for Damene.
- Problemet er at vi utsetter for så mange av dem.
Forbrukerrådet er blant dem som ønsker en strengere regulering av stoffer som kan virke hormonforstyrrende og skadelig.
Sanner tror ikke der er noen grunn til å være bekymret.
- Ved eksponering av lave konsentrasjoner av parabener fra flere hold, finner man heller ikke noen effekt, sier han.
- Problemet er at vi i dag påvirkes fra så mange hold, forklarer Lindahl.
- Summen av produkter og stoffer og kjemikalier kan være overveldende på huden.

Les originalartikkelen her
http://www.klikk.no/mote/altfordamene/mote/article773893.ece

Tungmetaller i plastemballasje

2012-06-06T21:50:00.000+02:00

Teknisk Ukeblad hadde en artikkel om tungmetaller i plastemballasje for matvarer på nyåret 2012, men jeg kan ikke huske hvem som hadde utført undersøkelsen. Kunne det være SINTEF? Essensen var i hvert fall at man har funnet forhøyede verdier av tungmetaller i plastemballasje brukt til matvarer som følge av at man resirkulerer plast, og at man ikke har kontroll på hvor plasten kommer fra. Særlig var dette alvorlig i mykplast siden denne ofte er i direkte kontakt med matvaren. Jeg fant en annen artikkel i en blogg som omhandler noe av det samme og et par andre:

Aftenposten hadde en artikkel 23. april 2012 om plastemballasje:
http://mat.aftenposten.no/mat/article19087.ece

http://www.dinside.no/279020/farlig-kokkekunst

Her er lenken til artikkelen:
http://kvinnetrening.blogg.no/1320061380_stoffene_du_ikke_nske.html

Stoffene du ikke ønsker å ha i maten din!

31.okt.2011 kl.12:43 i Kosthold

Er du klar over at mye av plastemballasjen vi bruker til matoppbevaring og -tilberedning ikke er særlig godt egnet til ukritisk bruk? Ja, med det mener jeg at noe plast er laget kun for oppbevaring av kaldt innhold, mens annen plastemballasje fint kan romme varmt innhold også. Og noen plastredskaper er vi faktisk advart mot (!) å bruke...
I produksjon av plastemballasje brukes det plastmykgjørere (feks Ftalater, ESBO, 2-EHA), som er stoffer som kan avgis til maten den omgir. Typiske eksempler er plasten i skrukorker på glass, enkelte plastredskaper, men også bokser som brukes til oppbevaring av uegnet materiale. Videre kan bly fra feks keramikk også overføres til mat/drikke. Til og med aluminiumsfolie og plastfolie bør brukes med hensyn til spesielle vilkår!
Det har vist seg at noen røreredskaper (spesielt de sorte, og spesielt de som kommer fra Kina) består av nylon, hvilket vil avgi de helseskadelige stoffene PAA (primære aromatiske aminer) til maten.

Ikke særlig lurt å la redskapen stå i gryta mens det koker i alle fall!

HVILKE HELSESKADER?
Ftalater kan blant annet gi leverskader, skader på fosterutviklingen, og redusert fruktbarhet ved langvarig overskridelse av tolerabelt daglig inntak (TDI). PAA kan være kreft- og allergifremkallende, og kan skade arveanleggene våre. I løpet av året skal EU, og Norge, intensivere kontrollen med omsetning av slike produkter.

SJEKK MERKINGEN!
Oppbevarer du middagsrester i isboksen? Varmer du opp maten i plastemballasjen? Det kan være at du burde lese på emballasjen om den er egnet til slikt bruk.
Noe plast bør ikke varmes opp eller ligge direkte tilknyttet varm mat; feks er det noe plastfolie som ikke bør dekke varm, eller spesielt fet-, mat! Aluminiumsfolie bør på sin side ikke være direkte i nærhet av sur eller salt mat. Isbokser er ment til oppbevaring av kaldt/frossent materiale; å helle varme middagsrester i slike bokser er ikke å anbefale!
Klapper du kjøttstykket tørt med tørkepapir? Tørkepapir av resirkulert kvalitet bør ikke brukes på mat og drikke, ettersom de kan inneholder rester av tungmetaller og trykksverte.
Meket med glass og gaffel antyder om plastemballasjen eller tørkepapiret kan brukes direkte på mat/drikke. Se også etter opplysninger om hvorvidt du kan bruke varm mat/drikke i beholderne, og om det er andre hensyn du bør ta!
TA HENSYN!
Heller du malingrester, olje, white sprit eller andre kjemikalier på brusflasker....og siden panter flaskene? Panteflasker bør kun brukes til drikkevarer, ettersom du kan utsette nestemann (flasken går jo til gjenbruk!) for stor helsefare ved annen praksis!
Tips:

Kun bruk redskaper som er tydelig merket at er beregnet på å brukes til mat
Kun bruk materialene til de typer mat som det er angitt på pakken at det er beregnet for
Sjekk om du kan bruke plasten i mikrobølgeovnen, fryser eller oppvaskmaskin - og følg anvisningene
Skift mellom plast, silikon, stål, glass og keramikk. Når du varierer hvilke materialer du bruker, varierer du også hvilke kjemiske stoffer du utsetter kroppen for
Vær ekstra påpasselig med hvilke produkter du bruker til varm mat, og de som er i kontakt med mat over lang tid, for eksempel oppbevaringsbokser eller flasker.

KILDER:
Matportalen: Stoffer i emballasje og kjøkkenredskaper, Er det trygt å bruke iskrembokser i mikrobølgeovnen?, Sjekk om emballasjen er egnet!

Velkommen etter Norge!

2012-06-06T21:23:00.002+02:00

Som vanlig er Norske myndigheter langt etter de svenske. Denne gangen gjelder det kjemikalier brukt i matemballasje. Svenskene gjorde en omfattende undersøkelse i fjor, og la høsten 2011 frem en rapport som lister opp matemballasje som kan inneholde verstingstoffet bisfenol a. Bisfenol a (BPA) er et kjemisk middel fremstilt for å herde plast og brukes blant annet i plastbeholdere for mat og drikke, på innsiden av hermetikkbokser, på undersiden av lokk til glass, i elektroniske apparater og i utstyr til biler. Det brukes også i maling, lakk og lim.

Forskning på dyr har vist at BPA tilsynelatende virker på kroppens hormonproduksjon og forplantningsevne, samt at det øker risikoen for å utvikle noen typer kreft. Nye studier har dessuten vist at det kan øke risikoen for hjertesykdom.

Du kan få det i deg simpelthen ved å drikke vann fra springen hvis vannet først har gått gjennom et plastrør. Du kan få det i deg ved å slikke deg på fingrene etter å ha tatt i kassalappen, eller hvis barn slikker på plastlekene sine.

Den svenske undersøkelsen viser at mengden BPA i kroppen øker med flere tusen prosent i løpet av få dager.

Norske myndigheter, med Miljøverndepartementet påstår de har et høyt fokus på denne giften, men jeg har enda tilgode å se en norsk omfattende undersøkelse som gir en god oversikt over hvilke produkter som er sikre og hvilke du absolutt bør holde seg unna.

Er tupperware-produkter sikre? Hvilke produsenter bør vi ikke kjøpe plastposer, emballasjeprodukter, eller annen emballasje fra? De hadde vært fint å ha en liste å forholde seg til.

Miljøgifter kan gjøre døtrene dine tykke

2012-02-19T12:07:00.002+01:00

Miljøgiften PFOA

Tilhører en gruppe miljøforurensende stoffer som kalles PFC.
Finnes i for eksempel impregnering, brannslukningsskum, tekstiler og tepper.
De fleste får imidlertid i seg PFC via maten.
Rundt år 2000 ble stoffet funnet flere steder i naturen og i blodet til mennesker

Det viser en ny undersøkelse fra Danmark, utført i samarbeid med det norske Folkehelseinstituttet. Vi fant ut at døtrene hadde tre ganger høyere risiko for å bli overvektige som 20-åringer hvis mor hadde høye nivåer av miljøgiften PFOA i blodet under graviditeten, sier forsker Line Småstuen Haug ved Folkehelseinstituttet til VG Nett. Miljøgifter fra mat, tepperens og brannslukningsapparater kan gjøre dine kommende døtre tykke.

UTSATT: Miljøgiftene kan blant annet være i fisk og sjømat og klær og tepper som
er overflatebehandlet med midler som kan inneholde miljøgi.

Finnes i fisk

I 1988 og 1989 tok de blodprøver av 1000 gravide danske kvinner og frøs ned blodet. I 2008-2009 inviterte de barna deres til å være med på en oppfølgingsstudie. Alle får vi i oss disse miljøgiftene i større eller mindre grad. I en annen undersøkelse fant vi ut at de fleste fikk mest i seg gjennom kostholdet. De finnes i mange matvarer i varierende grad, men fisk og sjømat er det som inneholder mest, sier hun.

- Så det er altså ikke sånn at miljøgiftene bare finnes i usunn ferdigmat?

- Nei, men noen lignende av stoff har også vært funnet i innpakningspapir til matvarer. Da kan det være mer assosiert med ferdigmat, sier hun.

Gift i luften

Tidligere har norsk forskning vist at spedbarn kan få i seg miljøgifter gjennom morsmelken, og PFOA har blitt funnet i teflonpanner. Det beslektede stoffet FTOH har også blitt påvist i burgerpapir.

Miljøgiftene finnes også i luften vi puster inn, og i støv.

- Dersom du for eksempel får støv på hendene og putter dem i munnen, kan du få stoffet i deg. Du har ofte også mange produkter hjemme som inneholder dem, for eksempel tepper. De kan være overflatebehandlet med produkter som inneholder stoffene, for de har gode egenskaper for å prelle av fett og smuss og brukes derfor ofte til å behandle tepper, klær og duker som man vil holde rene, sier hun.

I undersøkelsen delte de mødrene inn i fire grupper. De som hadde mest PFOA hadde mellom 4,8 og 20 nanogram per milliliter blod, mens de som hadde minst hadde mellom 0,1 og 2,8 nanogram miljøgift per milliliter blod.

- Det er ikke så stor forskjell mellom disse gruppene, og nivåene er uansett ganske normale. Det gjør forskningen relevant også for norske forhold, sier Haug.

Les resten av artikkelen her: http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=10069501

Publisert 19.02.12 - 10:00, endret 19.02.12 - 10:00 (VG NETT)

VG Nett følger: Helse og medisin

Vær forsiktig med matrestene

2011-11-25T22:25:00.001+01:00

Matrester er vanlig i de fleste husholdninger, og det er ingenting galt i å spise disse.Men det finnes også her forholdsregler man må ta, for å sikre seg at maten holder seg spiselig i dagene fremover.

Kjøl ned maten først

Mange rydder fort av etter middag, og plasserer restene rett i kjøleskapet. Vi er flinke til å dekke maten med plastfolie, og til å oppbevare den i egnede beholdere med lokk. Men vi glemmer det som er aller viktigst, nemlig at maten må kjøles ned først. Hvis dette ikke gjøres, skaper vi et utmerket miljø for bakterier.

Kondens gir bakterievekst

Et kjøleskap har begrenset kapasitet til å kjøle ned mat, og det er derfor meningsløst å putte varm mat rett på kjøl. Plasserer du varm mat i kjøleskapet, vil temperaturen stige. Dette fører til kondens som vil gi gode vekstmuligheter for bakterier, skriver den offentlige Matportalen. Nylig varmebehandlet mat som skal oppbevares eller spises kaldt ved en senere anledning, bør dampes av til en temperatur rundt ti grader før den settes inn i kjøleskapet. Dette gjelder særlig sammensatte retter som gryter av kjøtt, fisk, melk og lignende. Under nedkjølingen er det viktig at matvaren ikke er pakket inn eller lagt i en beholder med lokk.Når maten er kald bør du putte maten i en ren boks med lokk. Slik forhindrer du at maten forurenses, tar smak fra andre matvarer i kjøleskapet eller at den tørker ut.

Sjekk hva du spiser

Selv om maten kun har stått i kjøleskapet noen få dager, er det alltid lurt å sjekke den før du spiser.

Mange matvarer gir selv en indikasjon på at de er blitt dårlige.Misfarging, rar lukt eller smak kan være slike tegn.

Synlig vekst av mugg eller gjær, er et klart tegn på at mikroorganismene og bakteriene har tatt overhånd.

Slike matvarer bør aldri spises eller benyttes i annen matlaging.

Kilde: Aftenposten, Din mat 25.11.2011

http://dinmat.aftenposten.no/content/view/full/47136

Økt behov for alle ressurser i verden

2011-11-25T21:29:00.001+01:00

Mens råvareprisene falt kraftig i løpet av forrige århundre, har prisene steget til de høyeste noensinne det siste tiåret.

Konsulentselskapet McKinsey tror behovet for alle ressurser i verden vil øke dramatisk i årene fremover, skriver Dagens Næringsliv. En enorm økning i etterspørselen etter mat, vann, og energi må sees i sammenheng med klimautfordringene, mener McKinsey i en 300 siders ressursrapport som ble lagt frem i London torsdag. Og for å øke etterspørselen må både produktiviteten og tilbudet økes voldsomt.Alle drar i ulike retninger. Mange snakker om klima, noen snakker om matsikkerhet, andre om energisikkerhet. Vi ønsket å se helheten og sammenhengen, sier Jeremy Oppenheim, direktør i konsulentselskapet McKinsey, til Dagens Næringsliv.

Oppførselen til hver og en av oss

Oppenheim mener noe av det viktigste politikere må gjøre er å fjerne subsidier på ressurser. Myndigheter og politikere ser heller ikke ut til å bli enige om å innføre en felles avgift på karbonutslipp, som er vesentlig for en effektiv omlegging til renere energi. Samtidig har bedriftslederne vært vant til at råvarer og energi faller i pris, nå må de legge om og vinnerne vil bli dem som klarer å drive mest mulig energieffektivt og med minst mulig bruk av ressurser. Sist, men ikke minst, er det oppførselen til hver og en av oss som kommer til å være avgjørende, om vi klarer å endre adferd, sier Oppenheim til DN.

Her er McKinseys 15 tiltak for økt ressursutnyttelse:

1. Energieffektive bygg

2. Øke avlingen på storskala gårder

3. Reduser matavfall

4. Reduser kommunale vannlekkasjer

5. Urban fortetting gir store transportgevinster

6. Høyere energieffektivitet i jern- og stålindustrien

7. Øke avlingene på mindre gårder

8. Øke drivstoff-effektiviteten i trafikken

9. Øke andelen el- og hybridbiler

10. Reduser forvitring av jord

11. Øke sluttbrukers stål-effektivitet

12. Øke gjenvinnning av olje og kull

13. Forbedre vanning-teknikker

14. Overføre veitransport til jernbane og skip

15. Øke effektiviteten ved kraftverk

Kilde: Dagens Næringsliv/McKinsey analysis 25.11.2011
http://www.dn.no/forsiden/utenriks/article2277089.ece

Advarer mot ulevelig klode

2011-11-13T19:08:00.001+01:00

Onsdag la Det internasjonale energibyrået (IEA) frem sine klimaspådommer. Organisasjonen advarer mot dagens politikk som det mener vil gi en oppvarming av kloden på tre–seks grader. Det kan ifølge klimaforskere gi katastrofale følger for verden, skriver Dagens Næringsliv.

Går det som IEA tror, kan kloden bli ulevelig om 100 år, frykter klimaforskere. Direktør i Klima 2020 og tidligere kontorsjef i FNs Klimapanel, Svein Tveitdal, er ikke overrasket over tallene fra IEA. IEA har vært sett på som en konservativ organisasjon. Nå er den på linje med FNs klimapanel. Det understreker ytterligere behovet for handling, sier Tveitdal til DN.

Kritiserer Norges oljejubel
Han bekymrer seg over at avstanden fra forskernes beskrivelser til manglende handling hos politikerne: Jeg kan ikke lenger se hvordan verden kan unngå et kjempeproblem. Han kritiserer derfor oljejubelen blant norske politikere: Enkelte i regjeringen mener det er bare å gi gass. I tillegg er oljefunnene bra for verdens fattige. Men det er helt feil. Verdens fattigste er truet av klimaendringer som fører til ekstremvær og flommer. Det kan ikke olje redde dem fra. Norge har et troverdighetsproblem i miljøsaken. Vi viser lederskap ute, men vil ikke følge FNs klimapanels anbefalinger på hjemmebane. Nå vil Finansdepartementet heller kutte ute enn hjemme for å nå målene i klimaforliket. Det er en forkastelig politikk, sier Tveitdal til Dagens Næringsliv.

Når det Internasjonale energibyrået går ut med denne advarslen har vi grunn til å være meget bekymret. I den vestlige verden har vi levd med et høyt energi og ressursforbruk i mange hundre år, og eventuelle klimatiltak vil måtte gå ut over verdens fattige. De vil for alltid frarøves muligheten til å leve i overflod, og de vil få redusert mulighet til rimelig og nok mat. Med de klimautsiktene vi ser i dag vil dessuten deres leveområder trues av tørke, flom, havnivåstigning og/eller vannmangel.

Kilde DN 11.11.2011 - 10:33

http://www.dn.no/forsiden/utenriks/article2266960.ece

Ikke bærekraftig energibruk

2011-11-09T19:39:00.004+01:00

Verden er i ferd med å låser seg inn i en ikke bærekraftig energifremtid som kan ha langtrekkende konsekvenser, advarer det internasjonale energibyrået (IEA) i rapporten World Energy Outlook som ble offentliggjort onsdag. Det internasjonale energibyråets ferske leder Maria van der Hoeven advarer sterkt mot at verden nå er i ferd med å basere seg på en energifremtid som ikke er bærekraftig.

Det internasjonale energibyrået (IEA) venter at den globale oljeetterspørselen vil stige fra 87,0 millioner fat pr dag i 2010 til 99 millioner pr dag i 2035, fremgår det av den ferske rapporten. Oljeprisene ventes stige til 120 dollar fatet innen 2035, eller 212 dollar pr fat nominelt, ifølge nyhetsbyrået TDN Finans.

Uten en kraftig endring i politikken, vil verden låse seg til et usikkert og ineffektivt høykarbon-energisystem, advarer byrået i rapporten. Det er fortsatt tid til å handle, men vinduet er i ferd med å lukkes, advarer byrået i rapporten. Vekst, fremgang og økende populasjon vil uungåelig presse energibehovet oppover i de kommende tiårene. Men vi kan ikke fortsette å basere oss på å bruke energi som er usikker og som ikke miljømessig er bærekraftig, sier IEA-leder Maria van der Hoeven.

Forverret situasjon
Til tross for den økonomiske krisen i verden økte energietterspørselen med hele fem prosent i 2010, noe som sendte CO2-utslippene til nye rekordhøyder. "Subsidier som fremmer ineffektiv bruk av fossile brensler hoppet til over 400 milliarder dollar. Antallet personer uten tilgang til elektrisitet er fortsatt uakseptabel høy på 1,3 milliarder, rundt 20 prosent av jordens befolkning. Til tross for at mange land prioriterer økt energieffektivitet, så forverret den globale energiintensiteten seg for andre år på rad", oppsummeres det i rapporten.

-Myndighetene må introdusere sterkere tiltak for å drive investeringer i effektive lavkarbon-teknologier. Kjernekraftulykken i Fukushima, uroen i deler av Midtøsten og Nord-Afrika og den sterke rekylen i energietterspørselen i 2010, sendte CO2-utslippene til rekordhøyer. Det tydeliggjør hvorfor dette haster og størrelsen på utfordringen, sier van der Hoeven i en pressemelding.

Kilde: DN, 09.11.2011

http://www.dn.no/energi/article2265333.ece

Hormonforstyrrende stoffer i kosmetikk

2011-11-09T18:51:00.002+01:00

Hormonforstyrrende stoffer har vært omdiskutert i flere tiår, men Norge har ikke fulgt "føre var" prinsippet i motsetning til andre land. Temaet er nå på nytt i media etter at Forbrukerrådet advarer mot parabener brukt som konserveringsmidler i kosmetikk. De ønsker et forbud mot hormonforstyrrende stoffer i hudpleieprodukter.

I en kartlegging fant Forbukerådet hormonforstyrrende stoffer i hele 1244 av 3000 undersøkte kroppspleie- og kosmetikkprodukter. Det bekymrer. Produkter med hormonforstyrrende stoffer er så vanlige at det er umulig for forbrukere å unngå dem. Vi har et for svakt regelverk på dette området i Norge. Forbrukerrådet mener det er på tide at disse stoffene forbys, sier Audun Skeidsvoll, forbrukerpolitisk direktør i Forbrukerrådet i en pressemelding.

Påvirkningen kan skje ved at stoffene etterlikner, øker eller hemmer virkningen av hormoner. Alle typer hormoner kan bli påvirket, men mulig innvirkning på kjønnshormonene og da særlig det kvinnelige kjønnshormonet østrogen har fått mest oppmerksomhet. Østrogen styrer blant annet kjønnsutviklingen hos fostre og unge individer både hos mennesker og dyr. Hos hanndyr kan dette medføre en "feminisering". Eventuelle sammenhenger mellom forstyrrelser i hormonsystemet og eksponering for kjemiske stoffer er ikke klarlagt for mennesker. Det er imidlertid stilt spørsmål ved om redusert sædkvalitet, økt hyppighet av testikkelkreft og endret utvikling av kjønnsorganer, som ikke-nedfallet testikler, i enkelte tilfeller kan ha sammenheng med eksponering for kjemiske stoffer. Man har også forskning som har vist at enkelte kjemiske forbindelser benyttet i myk plast gir mange av de samme symptomene og som kan være årsak til at barn blir født med sekundære kjønnskarakterer hos begge kjønn.

Forbudet mot disse stoffene burde kommet for mange tiår siden!

Kilde: Miljøstatus Norge, Adressa 07.11.2011, Forbrukerrådet

Les artikkel her: http://www.adressa.no/forbruker/article1722901.ece

Mer om parabener og hormonforstyrrende stoffer: http://www.miljostatus.no/Tema/Kjemikalier/Noen-farlige-kjemikalier/Hormonforstyrrende-stoffer/

EU's liste over 15 stoffer som har hormonforstyrrende effekt

Foreldre kan miste omsorgsretten fordi barna er for tjukke

2011-11-07T17:05:00.000+01:00

Et ektepar fra Dundee i Storbritannia, som totalt har syv barn, står nå i fare for å miste omsorgen for fire av dem. For tre år siden fikk de et ultimatum av barnevernet: barna måtte enten slankes eller plasseres i et omsorgshjem, skriver dailymail.co.uk.

Maten ble overvåket

De siste tre årene har familien bodd i et kommunefinanisert «Big Brother-hus». Her ble de holdt under konstant oppsyn og maten de spiste ble overvåket.Til tross for oppfølgingen ble det ikke satt noen regler for hva slags mat familien kunne spise. Resultatet var at lite eller ingenting endret seg.

Har skjedd i Norge også

I 2007 var det en lignende sak i Skien. Barnevernet skal da ha fratatt en mor omsorgsretten for sin 12 år gamle datter som veide over 100 kilo.

Kilde TV2 Nyheter

Les hele artikkelen her: http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/helse/foreldre-mister-omsorgen-fordi-barna-er-for-tjukke-3575215.html

Aralsjøen har fått fisken tilbake

2011-11-05T21:42:00.002+01:00

Kazakstan brukte oljepenger til å bygge en dike. Nå strømmer fisken tilbake til Aralsjøen. Det er bare seks år siden en kunstig innsjø ble laget i den nordlige delen av den uttørkede Aralsjøen.

Reparerte økologisk katastrofe

Den en gang gigantiske sentralasiatiske innsjøen har lenge vært et symbol på økologisk katastrofe. Nå er den istedet blitt et symbol på økologisk helbredelse, skrivet nettstedet Terraviva. Det er utrolig hvor raskt gjenopprettelsen har skjedd, sier Aralsjøekspert Philip Micklin ved Universtitetet i West Michigan.

Han har målt saltholdigheten i innsjøen i forhold til et våtmarksområde med ender, svaner og flamingoer sør for fiskelandsbyen ved Aralsjøen.

Kilde: ABC Nyheter
Les hele artikkelen her: http://www.abcnyheter.no/nyheter/ny-viten/2011/11/05/uralsjoeen-har-fatt-fisken-tilbake