Charlottes eventyr

dikterapi....

2016-10-18T16:11:00.003-07:00

Har holdt kjeften lenge nok
føltes som om jeg hadde gått i stokk
trodde det var best å tie
mens jeg lot barnet die

det er på tide å ta pennen fatt
finne frem ord som ble forlatt
jeg har forandret perspektiv
og lever i et annet driv

Hva betyr det - Å leve ut den man er?
være seg selv, leve i nærvær
som en del av naturen
klatre rundt i uren

Jeg trodde jeg bare kunne vandre
slippe å bry meg om alle andre
det var så overveldende å være "mann"
at jeg drømte jeg var vann

En sildrende bekk som fant veien ned fra åsen
så mye friere enn et dyr på båsen
jeg ville bare flykte fra virkeligheten
ikke være en del av denne menigheten

men...nei, jeg kom meg ingen steder
våknet hver morgen, uten noen gleder
fanget i en kropp jeg ikke hadde tatt vare på
med dype sår som har leget seg nå

Jeg traff deg en sen kveld
hadde ingen planer om å gå på en smell
vet ikke engang hva som skjedde
men depresjonen stod ikke til å redde

vi var to, men ble raskt til tre
det var et underlig regnestykke
litt som å kjøre tørketrommel
var ikke tid til no` sommel

vi ble kastet inn i livet igjen
det var vinter og vi stod der med bare ben
time for time, minutt for minutt
bare å overgi seg tilslutt

det var barnet som fikk oss på banen
vi var andungen som ble til svanen
drømmene våre er her nå
til våren er det allerede klart for å så

vi eier vårt eget, lille land
det finnes ingen grenser for hva vi kan
og drømmene våre utvider seg

vi er blitt mennesker som renner som vannet.........

For en dag... Puh!

2016-05-31T16:09:00.002-07:00

Jeg fikk så lyst til å begynne og blogge litt igjen jeg. det skjer så mange rare ting for tiden!

I dag hadde Ørjan forsovet seg, så han ble nødt til å ta bilen til jobb. Jeg, som skulle til Andebu for å jobbe med grønnsakene som vi dyrker der, ble nødt til å ta sykkelen. Det er omtrent 2,5 mil dit, hvis man kjører rundt. I luftlinje er det kanskje bare 1 mil.....så... jeg bestemte meg for å ta luftlinjen, på sykkel, med ungen i sykkelsete og bikkja i bånd. Dokka var selvfølgelig også med.

Da vi hadde kommeet et lite stykke, møtte vi på en løs hund. Ikke en løshund, men en hund uten bånd og eier. typisk nok var det ei tispe, og Charlie ble ellevill. Faktisk ble han så ellevill at jeg ble nødt til å slippe båndet for å ikke kollsykle. Jeg kunne ikke gå fra sykkelen, for jeg hadde ungen i setet....dermed ble jeg nødt til å iaktta sexscenen som fant sted.

Plutselig satte de avvgårde oppover en bakke. Altså, en bilvei... biler stoppet og jeg hoiet og skreik. Heldigvis var ddet en sjåfør som fikk tak i CHarlie. Det var faktisk ikke et ekte hundebånd han hadde på seg heller, det var et hoppetau, men shit samma.... jeg skulle liksom ha med meg hunden videre, men innså raskt at vi ble nødt til å ta med oss tispa og, for hun fulgte etter. Dermed syklet vi videre; harlie som vimset fra side til side i et hoppetau, ungen med ei dokka i fanget, som holdt på å le seg i hjel, tispa, som løp midt i veien og jeg da, som febrilsk prøvde å holde balansen på sykkelen.

jeg spurte alle jeg møtte på veien om de visste hvem som eide hunden, men uten hell. Vi fikk ristet av oss tispa da vi møtte på en gammel dame med en annen hanhund i bånd. Puh... jeg følte litt dårlig samvittighet, men shit heller, jeg kunne ikke gå fra sykkelen, og dessuten hadde jeg lang vei foran meg.

Vi kom inn på en grusvei og tok en rask, påtvunget stopp da Charlie vimset bak sykkelen så hoppetauet viklet seg inn i kjedet. Det gikk heldigvis bra. Etter å ha syklet opp en laaaaaaaang bakke, møtte vi på en bonde med traktor. Jeg spurte om han visste veien, og han forklarte i det vide og breie, slik at jeg egentlig bare fikk med meg at når veien svingte til høyre, skulle jeg fortsette rett frem. Det gjorde jeg.... vi kom inn på en skogsvei, som var usyklbar. så der gikk jeg da, med ungen i setet, sykkelen ved siden av meg, bikkja i bånd og grasset var høyt, det var steinete og masse busker midt i veien. Sikkert en kilometer gikk vi sånn... Plutselig var det slutt på veien, ingen sti i sikte, midt inni grønneste skauen. Der sto vi!

Jeg innså at jeg bare måtte snu, vi hadde gått feil. Svetten rant, ungen begynte å bli utålmodig og blodsukkeret mitt begynte å bli lavt.

Da vi endelig kom ut på grusveien igjen, måtte vi ta en drikkepause i det minste. Hadde bare vannkefir, men både jeg og ungen slukte hele flaska. Etter 3 minutter fikk jeg angstpanikk, noe jeg gjerne får når jeg innser at jeg er langt fra menneskelig sivilisasjon og har lavt blodsukker. Ja, det er den diabetesen..... jeg styrta innpå en Ella smoothie og litt druesukker, og fortsatte et lite stykke... Da mente ungen at det var nok, og satte i å hyle. Hun ville ha pupp. Jeg syntes ikke jeg hadde noe annet valg enn å gå av sykkelen og vi satte oss like greit ned midt i veien for en liten ammepause... Det må ha vært litt av et syn, begge med hjelm på, dyvåte av svette, sultne og slitne. Det var jo på overtid med dagblunden til lille.

Jeg tok like greit ungen i bæreselen på ryggen og satte sekken min i setet før vi fortsatte... vi var nå kommet av grusveien og hadde begynt ferden gjennom skogen!
jeg hadde ikke sett dette komme før vi startet turen, at jeg skulle sykle på skogsstier med hun på ryggen, men av en eller annen forskrudd grunn, var visst det reine sovemedisinen. Jeg tenkte bare, jaja, en gang ekstremsportsutøver, alltid......ekstremsportsutøver. Det er vel bare sånn det er.

Tilslutt kom vi faktisk frem... ganske slitne. Charlie var rask med å finne seg en skyggeflekk, og jeg ringte Ørjan og ba han om å hente oss. Ørjan kom, tok me seg ungen og Charlie, dro hjem i forveien for å lage middag (for en luksus) - og jeg ble igjen for å så gulrøtter og rødbeter, samt legge litt jorddekke rundt kålplantene. Så syklet jeg tilbake samme vei. Brukte ca 45 minutter... jeg tror vi brukte over 2 timer på vei til. Det vil si at jeg har tilbrakt rundt 3 timer på sykkel i dag. DET får være trim nok for en småbarnsmor!

Selve livet

2015-08-21T15:50:00.001-07:00

Jeg er

En annen enn jeg var

Men allikevel den samme

Kanskje mer den sanne

Meg

Jeg er?

Omstendighetene forandrer meg,

Tvinger meg inn på stier jeg aldri trodde jeg skulle gå

Akkurat som vannet når det møter på en hindring

Ingen hindringer er så store t de kan utslette meg

De bare bygger opp mer kraft i meg,

Slik at jeg kan fortsette å bevege meg

På ukjente veier

Jeg vet ikke hvor veien går

Kanskje veien går med meg?

Lager seg rett foran min fot

Kanskje har jeg blitt vist kartet en gang

Men jeg husker det ikke

Eller gjør jeg det?

Kanskje drømmene og visjonene mine er biter av kartet?

For hvor ellers kommer drømmene fra?

Kan man drømme noe som ikke allerede finnes i bevisstheten?

Kan man lage drømmer ut i fra noe man ikke allerede vet om?

Skritt for skritt mot drømmen. Tør du gå?

Jeg tør ikke å la være

Jeg lengter sånn - sjelen min er der allerede. Den har alltid vært der.

Det er bare denne seige, treige kroppen som ikke klarer å henge med…

Så jeg måtte bare godta at jeg var her og nå - det gikk ikke fortere og ikke saktere.

Det gikk, det går akkurat i det tempo det skal - og kroppen ble syk av at sjelen ikke var på samme sted som den.

De kunne ikke separeres, de måtte være ett - her og nå

Sjelen ville fly, men kroppen hadde ingen vinger

Sjelen måtte bli med ned til jorden og slå rot.

Sammen måtte de bli som treet i skogen

En av alle andre

Et tre som alle andre, men allikevel i sine egne farger, form og prakt

I skaperens drakt med røttene dypt ned

Det var da de forstod dette

Selve livet……………..

Barsel

2015-03-20T03:49:00.004-07:00

Å være en mor
er et større ansvar enn man tror

Jeg har liksom ikke ord
for hvor mye kjærlighet som i meg bor

Et lite vesen så vakkert og skjørt,
så avhengig, så trengende, men allikevel en flørt

En kan ikke se seg mett
Ja, helt forelsket blir man lett

Det er som om ingenting annet eksisterer
enn i den lille bobla man administrerer

Tårene, de kommer fort
Når det er så mye som skulle vært gjort

det gjelder å legge det hele fra seg
for akkurat nå trenger babyen meg!

-CH-

Ammetåke

2015-03-20T03:41:00.006-07:00

Det går rundt oppi toppen
Jeg kaster meg etter kaffikoppen
To skiver med masse smør...
Og en tur i dusjen jeg tror jeg bør

Jeg har svettet hele natten
Glemt å gi mat til katten

Det ene brystet sprenger snart
I frysen har jeg melk bevart
Hunden ser på meg med et bedende blikk
Klokken har sluttet å si tikk
Kjøkkenet ligner en krigssone
Jeg prøver å nynne en beroligende tone

Babyen sover og ligger i ro
Er jeg heldig så har jeg en time eller to
Litt tid for meg selv jeg kan gjøre det jeg vil
Føler meg ikke akkurat som en livlig ild
Trøttheten kommer fortere enn jeg aner
Nede på vannet flyter det noen svaner
Det er like før jeg kjører av veien
Tankene vandrer inn i skogen over heien

Jeg vet hva jeg vil jeg vet hva jeg trenger
Drømmer meg bort i silkemyke senger
Litt søvn for svarte og litt tid for meg selv
Jeg vil bare skrive det diktet her vel
For hormonene river og sliter meg i filler
Desperat spiser jeg vitaminpiller
Jeg drikker kaffe og kamillete
Justerer formen både opp og ned

De kaller det Ammetåke
En evig nattevåke
Sove, spise og bæsje litt
Man disponerer ikke lenger tiden sin fritt
Alle planer kan man legge fra seg
Du kan ikke rømme eller gå lei
Det er livet ditt nå, det må du forstå
Ingen vei tilbake du kan gå

Ikke kjemp i mot, det gjør det ikke bedre
Tenk heller på alle dine forfedre
Vær stolt av det frøet som spirer ved din side
En fantastisk skatt du aldri vil la lide
Du kan gi det det beste av deg
Hjelpe det til å bane sin vei
Gjennom en jungel av glede og sorg
Og velge frukter fra hjertets torg

Skjem det bort med omsorg og kjærlighet
Vis det din innerste, sårbare ærlighet
Vær en vekt, en stolpe stå støtt
La barnet alltid med trygghet bli møtt
La det få prøve og feile litt
Du kan ikke alltid holde tritt
Du kan ikke alltid ha kontroll
For livet er ganske rock and roll

Det beste du gjør er å flyte med
Og håpe du havner på riktig sted
Skulle det virkelig skjære seg
Så la kardemommeloven gjelde for deg:
"Du skal ikke plage andre
Du skal være grei og snill
Og forøvrig kan du gjøre som du vil"

CH

Matprat - et samtidsdikt

2015-03-20T03:31:00.002-07:00

Livet er godt
livet er flott
har alt jeg trenger
og mangler ikke penger
Men det er ting å sette fingeren ved;
matvareprisene har ikke akkurat gått ned
og da tenker jeg ikke på den vanlige maten,
men på sånne ting som den sunne salaten
Økologisk mat uten kjemikalier og gift
lager en solid rift
på bankkontoen din
som om det er en straff
å velge den maten som er lokal og rein
Han som styrer markedskreftene er ganske klein
Det snakkes om helse i mange perspektiv
ikke i substantiv, men som om mennesket var fiktiv
Vi kan ikke lee av en kjemisk giftcoctail
da sender hjernen bare junkmail
du blir frynsete i nervene
og går konstant på reservene
Vi trenger det sunne og det rene
da holder vi oss unge og pene
så hvorfor er butikkene fulle av alt
som inneholder sukker og skadelig salt?
Glutamat og konsentrat
genmodifisert soya og sprøytet salat
For å ikke snakke om E-stoffer og aroma
som får folk til å havne i koma
pasteurisert og homogenisert
de er ikke lenger interessert
i matens opphav kan du se
de stoler på myndighetene
Akkurat som om de skulle ha peiling
de er mer opptatt av å drive med seiling
bade seg i luksus og glans
de har bare forretningssans
like forgiftet som resten av flokken
har ikke lært seg å passe klokken
pusher gluten og kassein
pumper opp kyllingen stor og fin
Du skal ha ganske flaks
for å styre unna oppdrettslaks
ja villaksen er utrydningstruet
de demmer opp elvene - duvet
vi må jo ha mer elektrisitet
men det handler om profitt i realitet
Det er jo i grunn finurlig
at ingenting lenger er naturlig
hele økosystemet er forflyttet
kanskje vi ikke skulle ha lyttet
til alt det våset vi har blitt servert
vi skulle ha fortsatt og konservert
vår egen mat, dyrket i levende jord
ikke tro på Monsanto`s lovord
De lyver deg rett opp i trynet
og gjør så du mister synet
Sier de skal redde vår klode
fremstiller seg som snille og gode
selger sprøytemiddel og kunstgjødsel
gjør at barn blir født i prematurfødsel
patent på frø gjør at de alltid vinner
mens vi må se på at biene forsvinner
spørsmålet er om mennesket har motet
til å rydde opp i alt dette rotet
når vi ikke engang vet hvem som står bak
og trekker i trådene fra et høyere tak
Er de oppriktig så onde
at de vil stjele fra en harmløs bonde?
Eller handler det mer om en evig jakt
på jordas ressurser, for å få makt
Kanskje er de bare pengegriske
så du må betale for å fiske
Hva skal vi gjøre for å stoppe dette
det er ikke lett å gjøre det rette
når penger erlik livsgrunnlag
og vi må jobbe både natt og dag
En god ide er å dyrke litt selv
unngå til en viss grad og pådra seg gjeld
kjøpe mat fra koorporativer
som gladelig penger til bonden giver
Så blomster i hagen som biene liker
slutt å bruke "round up" det er derfor de viker
skaff deg noen høner som legger egg
og ha tomatplanter i en solvegg.
Lær deg noen smarte byggemetoder
Samarbeid! klokere tenker flere hoder
Fortere jobber flere never
det er faktisk Nå du lever
Ei makten over ditt eget driv
GIV AKT for bygdeliv!

-CH-

Egne valg

2015-02-27T04:02:00.000-08:00

jeg seiler min egen sjø
Baker mitt eget brød
Jeg er sta og egen
Liker ikke å gå til legen
Jeg hater å bli fortalt
Hva som er riktig og hva som er galt

Jeg vil ta egne valg
Uten påvirkning av noens salg
Jeg driter i din profitt
Jeg vil følge hjertet mitt
La meg få eie min egen tid
Og få vær både sint og blid

Jeg vil bestemme hva som er greit eller ei
Uten at noen overkjører meg
Jeg er lei av å være snill og grei
Kun for å unngå og såre deg
Til syvende og sist
Gjør det meg grådig trist

Selv om jeg vet det så inderlig godt
Skjer ting i livet så plutselig og brått
Jeg vil jo bare være meg
Slutt å sette hinder i min vei
Vet at du ikke mener det sånn
Men jeg vil til topps og ikke til bånn

Inni meg så løper jeg fort
Men i virkeligheten blir ingenting gjort
Jeg vil opp og fram
Men kommer ikke lenger enn min egen tram
Hva er det som holder meg tilbake
Det føles som jeg står fast i sukkerlake

Det snurrer rundt som en karusell
Har mistet utsikten, det er bare fjell
Trenger hjelp til å feste blikket
Vær så snill! Gi meg det bekreftende nikket
Det er skummelt å famle i blinde
Navigere etter et vagt og gammelt minne

Kan ikke huske hvordan den var
Visjonen som engang fram meg bar
Det var som om den druknet i forventninger og krav
Som en trollmann uten tryllestav
En sanger uten stemme
Eller er det jeg som lar meg skremme?

Kanskje var det planlagt før
Eller at det handler om å velge riktig dør
At livet består i å stole på
Kan du ta det beste valget nå
Ut i fra det hjertet forteller
Selv om det stormer, lyner og smeller!

Jammen er det rart

2015-02-13T02:52:00.001-08:00

Mann uten natur
er ikke lur
blir lett sur
når en hører bare motordur
har glemt hva naturen ga...
og ville ikke tro på hva de eldste sa
ville fikse det selv,
men gikk på en smell

prøvde å lure de naturlige prosesser,
med maskiner kjøpt på store messer
Skulle stadig melke mer
profitt på alt øyet ser
Jordas ressurser kunne plutselig eies
og land og hus måtte leies

Hvordan skjedde egentlig det hele?
At vi måtte betale for å leve
Burde det ikke være en selvfølge
å få surfe gratis på en bølge?
Hvordan kan noen ta patent
på noe naturen har sendt
til oss som en gave
var det derfor vi ble forvist fra Edens have?

Mennesker tror de er intelligente og kloke
men det var med vitenskapen de begynte å loke
Forskningsmetodene er mange
og ønsket resultat kan fange
Hvordan overlever de innfødte stammer
uten vaksiner og nyhetspropagandajammer?
De har verken statsvitenskap
eller - hukommelsestap
De har ikke kunstig mat
og ingen oljefat
Jammen er det rart
at de fortsatt eksisterer i vår art.
Primitive blir de kalt
men det finnes en sannhet bak alt

hvordan kan noen claime retten til å fortelle hva som er rett og hva som er galt
Noen velger den brede vei, mens andre går der det er smalt.

Frihet er å få velge
uten tvang fra de som vil selge
Det som er rett for meg
er kanskje galt for deg?
Og muligens dømmer vi hverandre
fordi vi ville forandre
Ville farge den andres meninger og syn
men det skapte bare torden og lyn

Vi har alle en vei vi skal vandre
og da hjelper det ikke å klandre
alle dem du møter på din sti
du velger selv å gå videre eller bli
Det er den friheten du virkelig eier
forstår du det kan du regne med seier!

- CH -

Nye dikt og rim på vei

2015-02-12T02:28:00.001-08:00

SE

I natten svermer kunstnerens vibrasjoner...
uttrykket slippes ut i alle dimensjoner
Form, farge, lyd og lys
Sammen må de alle sy`s
for å danne et bilde som kan fortelle
om en glemt følelse som aldri fikk gjelde

Eller om et mareritt som aldri skjedde
i denne virkelighet, men som gjorde oss redde
For å se sannheten i det hvite øyet
vi valgte heller å gå på fartøyet
som tok oss inn i et bedrageri, en løgn
og holdt oss fanget i mange døgn

Ja døgn som ble til år, til tusener og til fler
vi glemte mye og mer og mer
Sansene ble borte en etter en
Tilslutt kunne vi ikke skille klinten fra hveten
Ikke høre, se eller le
visste ikke om det var krig eller fred

Lurt inn i et spill av tid og klokke
Vi kunne hele tiden kjenne alderen lokke
kroppene våre til å forandre form,
som om det var en norm
å følge en linje, en strøm
av impulser ledet av en maktsyk drøm

Ledet av manipulering
fullstendig druknet i fakturering
som bundet fast med usynlige lenker
og Du tenker:
Jeg er fri, jeg har det flott!
Se! vi lever og har det godt

Ære være deg for det!
Men kan du ikke se?
At DU lever på bekostning av mange andre!

-CH-

Vendinger i livet

2014-10-17T04:36:00.001-07:00

Har du noen ganger tenkt på hvordan livet bare kan ta en helomvending. Snu alt på hodet og sette deg inn i en tilværelse du ikke trodde var mulig?
Jeg har opplevd det flere ganger i livet mitt, enda jeg er bare 32 år gammel. Og det har fått meg til å undre, og kanskje etter hvert fortså at livet er noe jeg ikke har kontroll over, til tross for at jeg velger mange situasjoner.
I dag sitter jeg her, ved stuebordet mitt på Vinje, en liten plass utenfor Voss. Den ene katten ligger på bordet ved siden av meg, enda han egentlig ikke får lov til å være på bordet, mens den andre katten ligger i en ChillBill bag sammen med hunden, som er av rase Parson Russel Terrier. Hunden ligger for øvrig på ryggen med begge beina rett opp, det er litt av et syn. Begge kattene er ca 5 mnd gamle og kan minne litt om to miniatyrrever. Det er fyr på peisen og lunt og godt i stua og på høytalerne summer det en eller annen form for chilloutmusikk.
Det er den tredje frostnatta på rad og jeg sitter og skriver mens jeg venter på at sola skal varme opp naturen tilstrekkelig til at jeg kan komme meg ut i skogen og på fjellet.
Jeg har begynt å like disse stundene nå, der jeg egentlig gjør så mye og lite som mulig. Det er ingen som maser på meg om at jeg må hit eller dit, ingen avtaler som binder meg, ingen krav andre enn de jeg setter til meg selv. - Her opplever jeg de største utfordringene - nemlig kravene jeg har til meg selv. De er skyhøye til tider og til andre tider helt meningsløse. Ingenting er som før, jeg er nemlig Gravid - akkurat 26 uker i dag, eller i går eller i morgen. Holder ikke helt telling, er litt ute av det, det meste dreier seg om å være, lytte til kroppen, ta vare på meg selv og det livet som vokser inni meg. Alt annet fader litt vekk.

Det er så mye jeg ville ha gjort, skulle ha gjort, burde ha gjort, kunne ha gjort - men alt sammen lager en form for stress inni meg, gjør meg rastløs, irritabel og noen ganger så sint at jeg får lyst til å kaste ting rundt meg, sparke og slå. Det har forresten skjedd og.. Jeg er ikke sint på noen, ikke egentlig sint på meg selv heller - men jeg mister kontrollen noen ganger, på grunn av alle kravene jeg har satt til meg selv. Det er bare det at det er ikke bare meg selv å ta hensyn til nå. Ikke bare det at det vokser en baby inni meg, men jeg har og en samboer og tre dyr. Det er plutselig en liten familie der og et stort hus å holde i orden.

det skjedde så fort - alt. Jeg visste ikke at det skulle komme, hadde ingen ide - en dag bare var det der, alt sammen!

Det er høst ute, og naturen har kledd seg i reggae-farger! Det er det fineste jeg vet. Men på samme tid er det noe som er i endring. Denne høsten er ikke som andre høster, for denne har blomster. I går fant jeg løvetann og tidligere har jeg funnet ryllik, engsolleie,jonsokblom, hundekjeks og perikum. Jeg vet ikke hva som er i gjere, men blomstene pleier da ikke å blomstre i oktober? Jeg lurer litt på hva de vil? Har de blitt forvirret av den varme høsten eller vet de hva de driver med?
Jeg er bare en observatør her... noen ganger er jeg en som observerer meg selv til og med. Det kan høres litt rart ut, men det er som om jeg er en, og jeg er en annen. Ikke separert, men den ene vet og den andre skjønner ikke alltid.
I natt for eksempel var det slik. Jeg kunne ikke sove, fikk det ikke til. Lå og vrei meg som en kålmark i flere timer, helt til jeg stod opp og lagde meg en kopp med kamillete. Det var som om all energien i kroppen min hadde gått ned til beina og lagde en slags kilende, kriblende følelelse der. De ville ikke holde seg i ro og de lagde frustrerende tanker i hodet mitt, så jeg nesten begynte å grine. Flere ganger kikket jeg ut vinduet på den smilende månen og Orions belte som stod der, rett på utsiden - som om de prøvde å fortelle meg noe, men jeg kunne ikke fatte hva. På samme tid var jeg i en slags drømmetilstand, der historiene svirret på min indre TV-skjerm. Ved siden av meg hadde jeg min samboer i dyp søvn, som alltid prøver å ligge så tett inntil meg som mulig. Det er koselig, men ikke når jeg ligger og vrir meg og ikke får sove. Da blir det for mye.

Vi to, som snart skal bli til tre. Er det ikke et fantastisk regnestykke? en pluss en blir tre og ikke to!
Vi to, fungerer som et team - det er aldri noe spørsmål om hvem som skal gjøre hva!
Jeg er ikke alltid så flink til å uttrykke hva jeg føler, spesielt ikke ovenfor andre mennesker. Det er alltid utfordrende med forhold, det er utfordrende å være mer enn seg selv, ta hensyn, vise omsorg i de rette øyeblikkene, være enig.
Dette forholdet er annerledes. Og det startet på en spesiell måte og fortsatte enda mer spesielt!
"Veit du hvor lenge jeg har leitet etter deg?" -Det var nærmest åpningsreplikken. Jeg hadde egentlig gitt opp. Trodde ikke det var meningen at jeg skulle finne kjærligheten i dette livet. Jeg følte meg ganske fortapt på det tidspunktet og lot livet egentlig bare seile sin egen sjø, og prøvde å henge med i et samfunn som har gått av hengslene.
Så var han der plutselig rett ved siden av meg. En ung gutt, med de dypeste øynene jeg noen gang har sett inn i. Det var som om ord ble for små til å bruke, det ble for snevert å kommunisere med de. Hodet mitt kvernet; "han er altfor ung for deg" - Gå hjem.
Men øynene hans..... det var umulig, uunngåelig og alle rasjonelle tanker ble skylt ut som en foss. Vi gikk ut i natten, bare vi to. Jeg visste verken hva jeg skulle tro eller føle, viktigere er det kanskje hva jeg faktisk følte; En ro, en merkelig, dyp ro - som jeg aldri før har følt. Hele natten satt vi sammen. Jeg kan ikke huske hva vi snakket om eller hva vi egentlig gjorde, jeg vet bare at det eneste som eksisterte egentlig var følelsen av ro.

Dagen etter kom han på besøk etter at jeg hadde holdt på å sette fyr på leiligheten. Jeg var nok temmelig satt ut og greide ikke helt å følge med på den virkelige verden. Vi satt i sofaen min og bare så på hverandre. I flere timer tror jeg.

Vi møttes så hver dag, og plutselig bodde han bare hos meg. Jeg vet faktisk ikke hvordan det gikk til, det bare skjedde. Det gikk litt opp for meg da han sa at han hadde sagt opp leiligheten sin bare etter 14 dager tror jeg, men jeg var fortsatt i en merkelig tilstand der jeg ikke greide å prosessere, ja faktisk knapt oppfatte hva som foregikk rundt meg!

Vi hadde en fantastisk tid sammen. Vi gikk lange turer i skogen, i fjellet, badet i isvann, dro i skatehallen, lagde og spiste god mat og innimellom dro vi ut og spiste for så å ende opp på byen. I seg selv var det ikke så spennende å henge på utestedene, men derimot når vi skulle gå hjem etterpå hadde vi det gøy. Spesielt husker jeg engang vi lekesloss nesten hele veien og da vi var nesten fremme var vi så slitne at vi knapt greide å slepe oss opp den siste bakken til huset.
Utfordringene var der og, vi kom jo fra to ulike verdener og de var ikke alltid så lett å forene - jeg nektet å gå tilbake til det jeg hadde lagt fra meg i livet, som TV, dataspill, usunne matvaner og lignende, mens han av en eller annen merkelig grunn syntes det var helt i orden å legge det bak seg og innta nye vaner. JEg følte ofte litt dårlig samvittighet for at jeg selv ikke var så villig til å forandre på mitt livssyn, og at det for det meste var han som måtte forandre på seg, men på en annen side virket det mirakuløst. Det skjedde noe med hele vesenet hans og til og med utseende. Uttrykket ble et annet, og fra å være en som hatet ganske mye rundt seg, inntok han en mer og mer tålmodig og tilgivende holdning.

Vi hadde kjent hverandre i ca 10 uker, da jeg fant ut at jeg var gravid. Jeg var allerede 6 uker på vei. Det kom på en måte ikke helt som noen overraskelse, selv om det gjorde det. For nå var det liksom på ordentlig. ikke bare en lek lenger. Alvor, vi hadde skapt et nytt liv. Ingen steder å rømme nå - vi skulle bli en familie.

Jeg sleit med meg selv i begynnelsen. Jeg har diabetes type 1 og det er ikke helt ukomplisert å gå gravid. Jeg skjønte at det betydde hyppige kontroller på Haukeland og en roligere tilværelse. Kroppen min ville ikke være i ro, selv om den sovnet rett som det var i utmattelse på sofaen. JEg visste ikke hvor jeg skulle vri og vende meg og jeg greide ikke la være å hoppe trampoline og skate, selv om jeg visste at jeg ikke burde. Jeg greide ikke å gå på fest elelr være særlig sosial. Alt var forbundet med alkohol eler ekstremsport og jeg kunne ikke det nå. Faktisk hadde jeg så store konflikter i meg selv at jeg tilslutt skjønte hvor barnslig det var! Og jeg falt til ro igjen. Begynte å gå lange turer hver dag - det hjalp på det meste!

Når jeg ser tilbake på det nå, er det det beste som kunne skjedd meg i livet og jeg vet faktisk ikke hva jeg hadde gjort eller hvor jeg hadde vært foruten alt dette. At jeg noen gang skulle treffe et annet menneske som kunne hjelpe meg å bringe fred inn i tilværelsen min, at jeg nå kan glede meg til å bli mor og bygge familie, skape drømmer og realisere dem uten å måtte sitte aleine med alt - det er den største gaven jeg noensinne kunne fått. Og selv om det byr på noen søvnløse netter, så vet jeg at livet smiler igjen og vil oss alt det beste. Alt vi kan drømme om kan vi og realisere - og et barn er ingen hindring for det, men en fantastisk gave. - En helomvending i livet jeg aldri ville vært foruten!
Og at det virkelig finnes så gode, solide og trofaste mennesker der ute, som han som fant meg - det er verdt å vente på. Og at alder ikke spiller noen rolle når alt kommer til stykke - det vet jeg

Hva er det vi egentlig vil vite??

2014-09-09T14:11:00.003-07:00

Et navn, et savn eller et spørsmål om identitet?
Å velge er en kuriositet, du trenger ikke gå på et universitet.
Er forresten et universitet et eget univers, eller er det der man lærer om det store krasj og de teorier som første til et milj...ø, som fylte fisk i vår sjø?

Hvem var der da det skjedde,
et intelligent vesen eller bare en gjedde?
Teorier og hypoteser
tysker eller kineser
vi graver og leter og leser så det freser,
vi tenker oss til grått hår og vrir oss i senga til vi tror vi forstår, mens livet - det går og går
ikke det at vi forgår, -men hva er det vi egentlig vil vite?

Opphavet til vår eksistens eller jordas indre konsistens,
mysteriet rundt kvinnens mens eller hvordan en mann kan øke sin potens?

Jeg vet ikke lenger hva som er hva
kan ikke riktig skille mellom dårlig og bra
vet bare hva jeg trenger å ha for å kunne føle meg glad.
Og det handler mer om de trivielle saker.
Ja en ekte baker liker å lage kaker, og
blomsterpotter for en pottemaker.
Noen er født til å være artist, en sangfugl
eller gitarist - det er i hvertfall sikkert og visst
at det er ganske trist
hvordan vi ikke lever ut år drøm,
men i stedet følger en strøm
på vei til en usikker fremtid
og legger vår flid i å kjempe en kamp, en strid
for å drukne den lidenskap
og skape et stort, mørkt gap

mellom den vi egentlig er
og den såkalte fornuften som ligger som en svær
pådriver for opprettholdelse av et samfunn
som er i ferd med å nå sin bunn i grunn
kan gå helt i oppløsning
og da er det meningsløs sløsing
av penger tid og ting
hvis vi ikke har en fundamental løsning
og en god innretning.

Vi lever på en tynn egg,
det er like før vi møter på en vegg
Ja, tiden prøver å fortelle oss noe
vi lever på en levende klode
slutt å klø deg i hodet
og se, menneskene er kjærlige og gode

de hersker ikke lenger med penger og makt
det har ingen verdi i den nye pakt
heller er ingen underlagt
et regjerende tyranni - se verden er fri!

Teknologi og natur går hånd i hånd
akkurat som mennesker skaper bånd
mellom hverandres kulturer
du kan ikke lenger høre motordurer
det finnes kurer
for alle sykdommer som lurer

Det er balanse og harmoni
ingen spillemani
ingen maktkoloni
ingen landegrenser som trenger politi
vi er fri - og kan selv ta ansvaret
for å ta vare på og bevare
vi trenger ikke lete etter svaret

for svaret ligger i her og nå
det er ingenting å forstå
Se himmelen er blå og noen ganger grå
Om våren må vi så
og på høsten skal vi få!
en syklus som går igjen og igjen
en nådegave, ingen kan bestemme over den.

Det er denne vi egentlig lever av
vi skulle ikke behøve å gå på NAV
Naturen er det eneste vi eier og har
så hvorfor legger vi jorda bar?
Skogen er ikke så rar
Den er fruktbar.....

Ja kanskje vi bør lære av skogen
faktisk bare legge vekk plogen?
hvis vi slutter å leke Gud
ville kanskje det hele vært mer Smud??? (smooth) Vis mer

2014-08-29T15:24:00.003-07:00

Din innerste flamme!

Jeg er en seiler på livets bølge
det er en spennende reise å følge
Vet aldri hvor strømmen tar meg med
må bare passe på så båten ikke går ned

Se til at den holder seg flytende
og at seilene alltid er ytende
Med roret kan jeg styre retningen
men i blant går det kun på gjetningen

For noe av farvannet er kjent og kjært
mens enkelte steder har jeg aldri vært
Da må jeg følge intuisjonen
og prøve å se gjennom illusjonen

Ja, for farene de lurer overalt
men jeg er ikke redd for å bli overfalt
Frykt er den verste fienden
som kan føre meg like til verdensenden

Frykt kan skape sorte hull i mitt sinn
og slippe de skumleste mareritt inn
Frykten lager sine egne historier
som vitenskapsmenn gjør i laboratorier

Tar deg vekk fra skaperverkets store plan
og låser deg fast i skyggen av en stor gran
der ikke lenger solen slipper til
for granen har gjort deg glemsk og senil

Tenk om det er sånn det virkelig er
og at båten har gått til grunne ved et skjær
hva må da til for at vi solen skal finne?
og båten på livets hav vi gjenvinne

Hva vekket Tornerose fra sin søvn - den dype?
det var da ikke kløpulver fra en nype?
Nei, det var et kyss av ekte kjærlighet
Men er ikke det bare avhengighet?

Det er kjærligheten du må finne igjen
men du må lete dypere enn i en gammel venn
selv om det finnes bånd mellom dere
er det deg selv du må utforske mere!

Finn båndene mellom deg selv og livet
dra båten din ut av skjæret og gjennom sivet
Ta den med ut der den var ment
der vinden vil føre deg både tidlig og sent.

Utforsk havet og de vide horisonter
Ingenting er farlig for den som fronter
Sitt eget liv midt i skaperverket
Det der, er noe du vil merke

Legg til land i ditt paradis
Kall gjerne stedet for Miramis
Bygg opp ditt hjem på solid grunn
og plant rundt ditt hus en stille lund.

Der kan du sitte i timer og undre
et sted du kan gå for å slippe å plundre
men betrakte den naturlige harmonien
som finnes i den skapende agronomien

Alt du lurer på finnes der
det eksisterer ikke fint eller dårlig vær
Alt henger sammen, det er en grunn
det er ikke tilfeldig at jorden er rund.

Alle er tildelt en oppgave
for å holde vedlike skaperens have
Og vet du ikke hva du er her for å gjøre?
da må du ikke være redd for å spørre.

Husk da at båten du satte på land
var egentlig ment for å flyte på vann
Langt inni ditt hjerte der brenner en flamme
Ja, hva er din høyeste drøm der framme?

-charl8

ADHD?????

2014-08-22T03:52:00.001-07:00

I frustrasjonens sang
Tar vi en gjennomgang
Av alle inntrykk som har stoppet opp
Blitt lagt på vent og danner fullstendig propp
Så chi ikke får flyte fritt
Og skaperkraften ikke får yte sitt

Det er som å høre på radioen
Med en kanal har du helt roen
Er det flere på engang så mister du fokus
Kan virke som du er utstyrt med litt lite kustus

Men i sannheten er det en gave
Du er et barn av universets have
Med et godt utviklet sanseapparat
Som kan fange opp alt og er alltid parat

Og selv om du ikke kan sitte rolig
Har sånne som oss også en bolig
I denne verden som vi ikke forstår
Og vi blir ikke forstått, det er derfor vi forgår

Dere tror det hjelper med Ritalin
Men det skal jeg si deg, det er ikke medisin
Se, glansen i øynene våre forsvinner
Og dere tror det er dere som vinner

I sannhet er vi originaler
Vi er kunstnere vi, som spiller og maler
Vi hopper og danser og uttrykker oss
I en verden som trenger en fargerik foss

Vi passer ikke inn i det kjente og gamle
Der vil vi bare rote og famle
Ramle, protestere og være rebeller
Helt til du hører at det ringer i bjeller

Helt til dere tar av det trøtte slipset
Hør på oss, ta imot tipset
Hiv klokka på sjøen og gi deg selv tid
Å leve i nuet er den virkelige flid

Kom deg vekk fra den ubrukelige jobben
Fri deg fra den kostbare øredobben
Penger er skapt for å ta oss vekk
Livet er ikke en beholder som har gått lekk

Vi kan skape alt det vi vil ha
Og vi må lære oss å gi og ta
For at alt skal fungere i harmoni
Sammen kan vi spille en symfoni

Nei, du får ikke fred før du har forstått det
En verden av illusjoner kan ikke fortsette
Du kan ikke lukke igjen øynene dine
Når du faktisk balanserer på en tynn tynn line

Da lar du deg selv bli manipulert
Til å være så mye mindre enn du vet
I stedet for å vekke ditt potensialet
Ta penselen fatt å begynne og male

Skape et kunstverk med din signatur
Inspirasjonen den ligger der alltid på lur
Vi må bare velge å ta den i bruk
For vårt bord er dekket med stearinlys og duk

Dikt uten navn....

2014-07-07T16:02:00.000-07:00

jeg har fått nok, så nok som det går an å få
hele verden min har gått i stå
Sitter fast her med lås og slå
Og det er langt i fra himmelblå

Inni meg der er det kaos
Trenger å lære mer om zen og tao's
Så store forandringer er i gjere
Tror det er mere enn jeg kan bære.

føler meg sint som en stor gorilla
Har lyst til å knuse en kjempe villa
Vil kaste tingene mine veggimellom
La tårene renne til det blir storflom

Så er jeg lei meg i timesvis
Og kroppen gir opp som et skipsforlis
Sovne gjør jeg rett som det er
Og våkner opp i et annet vær

Det lurer fristelser overalt
Bare denne gangen kan det gå galt
Må bare godta at andre nyter
Jeg pleier ikke å være den som syter

Det er noe annet denne gangen
Er helt forferdelig å gå på "Vangen"
To verdener som krasjer helt
Ja, som om sinnet mitt har blitt delt

Og at den ene delen er forsvunnet
Igjen er den mørkeste av dem bundet
Fast i sjelen min som et lodd
Ikke lenge til jeg bunnen har nådd

De forteller meg at det er normalt
At det er hormoner overalt
Forvirret som en hønseflokk
Etter at hanen har gått amåkk

Hele livet har blitt snudd oppned
Vi var to men skal bli til tre
Jeg henger ikke med, det går for fort
Det er så mye jeg ville ha gjort

Derfor raser verden rundt mine sanser
Jeg kan ikke føle at det er jeg som danser
Kan ikke se at bena går
Ei heller høre hjertet mitt som slår

Jeg vet jo at jeg må ned med tempo
Fordi kroppen min, den rommer to
Og jeg er vant til å tenke for en
Men det er en til der som skal utvikle ben

En som skal lære å stå på dem selv
Og som skal bli til en jord-engel
En som skAl lære om livets vann
Og kjenne vindene langs land og strand

Vil gi deg alt, det skal du vite
Selv om jeg eier ganske lite
Det er ikke tingene som har betydning
Ingen trenger en masse bling-bling

Men livets erfaringer er jeg rik På
Og mange opplevelser det skal du nok få
Kan lære deg om plantenes verden
Da vil du ha støtte på denne ferden

Men så tenker jeg at du selv vil finne
Din egen vei for å overvinne
Livets vansker og mysterier
Og treffe mennesker på dine ferier

Når jeg tenker på deg blir jeg varm i hjertet
Og det hjelper for å lindre smerte
Det hjelper meg til å se
At livet er mer enn et mysterie

Livet kan være en ventende blomsterknopp
Som trenger sol for å poppe opp
Og slå seg ut i sin pryd og prakt
Så en får danse i riktig takt

Jeg leiter etter deg.....

2014-07-07T13:02:00.003-07:00

Hvor er du hen?? Deg jeg har leitet så lenge etter? Hvor har du gjemt deg? Jeg lengter sånn etter deg. Lengter etter din latter, etter ditt smil. hvem tok det bort?

Jeg innså det tilslutt, at jeg ikke behøvde å lete utenfor meg selv. Det var selve meg selv jeg leitet etter hele den tiden, og da jeg innså at tiden var en illusjon og at jeg ikke trengte å gå en meter for å finne det jeg leitet etter - var det øyeblikket da leitingen virkelig begynte og jeg forsto at det var meg selv som hadde tatt meg vekk, for å gi meg muligheten for vekst og for utvikling!

det var så mange lag å dykke ned i, og så mange forstyrrende faktorer fra utsiden.... Men helt der innerst, nederst i dypet så jeg et lysskjær, et speil, en gåte og når jeg så rundt meg, på utsiden av meg selv, innså jeg at alt bare var refleksjoner av meg. Situasjonene, stedene, menneskene, dyrene. De var der for å lære meg, for å vise meg.
For å gi meg muligheten til å bli hel, til å bli helbredet. Full helbredelse kommer når vi lever ut vårt unike selv, når vi er oss selv og lever ut det vi er.

Da jeg følte jeg ble dratt bakover, var det for å dykke lengre ned, inn. For å lære mer, for å fortså dypere - for å forstå at vi ikke er separert fra hverandre, men at vi er sammen i enhet, med hver vår særegne signatur som i helhet danner skaperverkets bilde. er vi i sannhet så små, eller er vi i sannhet så store at vi, hver enkelt en av oss, hvert menneske, hver plante, hvert dyr - er en bit av den store skaperen? Og sammen er vi enhet, sammen er vi helhet og harmoni?

Min sang!

2014-05-07T06:06:00.001-07:00

Bare litt vill, lille Ville, ville bare
Så sta, så vrien og vrang
Ja, men dere forstår ikke min sang

Jeg ville bare være, lære og utforske det
La situasjonene lede meg og bare le!
Jeg vil være fri
og full av energi, som et fyrverkeri
Kan det være så vanskelig?

Se, se hvordan ekte impuls virker og leder
Jeg sier eder: Glem alt du har blitt fortalt, du blir bare kvalt.
Begynn å se, '
eksperimenter med det.
Det finnes ingen oppskrift på DEG -
Du skaper deg selv, ikke meg

Kan dere ikke forstå det? At rutiner dreper meg
Alt som er fast er en last
Men det er ikke dermed sagt at jeg er en ansvarsløs slask.
Fast jobb eller snobb - ingen av delene passer.
Jeg er en jobb, en lek, en sang
fungerer ikke under tvang.

Jeg er vill, men også snill
Det er SÅ mye jeg vil
Men i tidens illusjon - strekker jeg ikke til
For penger legger mat på bord
vi har glemt at maten kommer fra vår jord.

Se på intensjonene mine
se hva som ligger bak det jeg gjør
Se, hjertet mitt blør
for dette stedet, denne jorda
for deg, for oss
Jeg ville vekk
men kom tilbake for å sloss

Jeg vil bare at dere skal se
bak illusjonenes tre
Jeg får ikke fred
før jeg flyr der oppe med ørnene og kikker ned
Bli med meg, til et hemmelig sted

Der ingen har før har vært
Der ingen døden har lært
Der, det vakreste du noen gang har sett
og doble det lett
med 110
hva drømmer bjørnen om i sitt hi?

Kan du ikke huske, erindre det?
Da himmelens sommerfugler satt på ditt kne
Du begynte å le
en rungende latter -
så falt du ned
Ned i dypet av din elskede sjel
Du måtte svelge en svart kamel
Hilse på det mørket du fryktet mest
Der hvor de uhyggelige holder fest

Men husk, du er en kriger med bue og pil
En mester er du, uten tvil!
Kanskje er dette livet en trapp
men det er ikke dermed sagt at vi må løpe om kapp

Det lønner seg ikke å hoppe over trinn
Ta det rolig, det er ikke vinn eller forsvinn.
Lær deg å navigere i blinde
Ta i bruk sansene dine, men ha i minne:
Ingen er like, ingen er som deg
respekt de andre du møter på din vei.

Ikke døm dem, du vet ikke hva
De bak seg i livet la.
Vi har alle kjempet mot demoner
og fordommer er ikke noe som forsoner
Det setter bare en demper
og lager mange ulemper.
La alle ideer og tanker fare
La ikke livet ditt bli til en mare

For det du dømmer setter bremser
Det er bare deg selv du begrenser
Du har ingen kontroll, din jobb er å flyte
Og livets bølge du kan nyte!

Gi meg tid til å tenke og filosofere
Jeg vil ikke være med på leken mere.
Jeg vil ikke at noen skal begrense meg
Selv vil jeg skape min egen vei
gjennom torner og kratt
se på stjernene i en stille natt.

Jeg er ikke redd mer for hva du tenker
Jeg kom ikke hit for å sitte i lenker
Du kan ikke sette meg i bånd
Men, hvis du spør meg om å holde din hånd
Hvis du ber meg om å åpne mitt hjerte
og vise deg, den dypeste smerte

Hvis du vil gå den veien der englene gråter
vil du oppdage at det finnes andre måter
Du vil bli stilt ovenfor de mest kompliserte gåter
glem da ikke de gamle låter

Skrevet av de som har vært der før
som ber deg gå til nord eller sør
Følg tegnene som svirrer rundt ditt hode
og se at vi lever på en magisk klode!

Vit at det finnes uskrevne regler, i universets skapende orkester
Med frihet følger ansvar og det er du som er mester.
Alt du gjør får en konsekvens
lær deg å skape på riktig frekvens,

Alt det du gir oppmerksomhet
tiltrekker du deg, som en magnet
Sitter du fast der i tristhet og sorg
skaper du rundt deg både murer og borg
Der du ingen lengre slipper inn
Se, du setter grenser rundt ditt sinn

La latter og glede fylle din kropp
La lidenskapen renne over din kopp
Gjør det du elsker og elsk det du gjør
Og se, fra dine skuldre slipper din bør....

Heng ikke fast i det som var før
Det gjør deg bare seig og mør
Vær som en tiger og apekatt
Bare la det skje - i natt!

Vent heller ei på det som skal komme.
for Plutselig er sommeren omme
Ja, før du vet ordet av det, har livet passert
og du er plassert
Du skaper din egen virkelighet
vokt dine tanker, drøm større enn du vet
i sannhet er du en evighet!

evig, som evigheten selv!

2014-04-28T04:28:00.001-07:00

Alltid et skritt foran.... er den som viser veien!
Et vendepunkt nå, med store justeringer - Alt snudde seg plutselig. Ingenting er igjen av det som var, alt er forandret, til noe jeg ikke hadde sett for meg. Jeg forstod at det eneste som kunne funke var å gi slipp. Gi slipp på alle drømmer, tanker og konsepter av hvordan ting skulle være. Jeg måtte la situasjonene vise meg veien, ikke ideene mine, ikke drømmene mine og heller ingen av konseptene jeg hadde ved livet!
Det er en grunn til at alt som oppstår skjer, det er selve livet som leder deg, som viser deg vei - men hvis du velger å holde i fast i det gamle, det faste, det kjente, hvis du velger å ikke ta skrittet ut i det du ikke kjenner til - så vil du sette stopper for din egen utvikling. Og du vil oppleve at aldringsprosessen går sin gang. DU velger selv om du vil være i en evig, skapende tilstand, utvikling -der tiden ikke eksisterer, der rom ikke begrenser.
Din oppgave her er å bryte ut av det matrix som holder deg fanget i illusjonen. men først må du se illusjonen, løgnene, begrensningene og først må du se deg selv for hva du egentlig er og hvem du alltid har vært!
Livet er en gave, som gir deg mulighet for uvikling, for ekspandering og utvidelse - sånn at du kan skape, være en del av skapelsens oppadgående utviklingsspiral. Skapende i øyeblikket, skapende og tidløs.

DU er så evig, som evigheten selv, og i deg finnes alt.

Bevisstheten er som universets bibliotek, og vi er alle tilknyttet. Vi kan hente ut informasjonen når som helst.
Hjertet er som universets bankvelv, uendelig rikdom - skinnende og vakkert. Men grådighet er byttet ut med uselvisk kjærlighet. Ubetinget og grenseløs.
Hodet er som universets radiostasjon, med innebygd sender/mottaker. Som en gedigen datamaskin med god lagringskapasitet. Du kan sende ut og motta informasjon i form av impulser. Øyne, ører, nese og munn hjelper deg til å samle informasjon fra dine omgivelser. Håret er som antenner, følere.
Gjennom munnen fyller vi bensin, akkurat som på bilen. Men siden alle mennesker er unikt sammensatt, er bensinbehovet også litt ulikt for hver enkelt! Du må selv finne ut hva som er riktig drivstoff for deg - men for å finne det ut - bør du kjenne deg selv, vite om ditt eget potensiale!

Resten av kroppen kan sees på som et fininnstilt maskineri! En slags fabrikk - der de ulike delene har oppgaver som utfyller hele kroppens behov. Den sender partikler og biter hit og dit - reparerer, forsvarer, styrker, bygger, lagrer avfall, sender ut avfall osv.... Tenk så fantastisk kroppen vår er!
I tillegg til den kroppen vi kan se, har vi flere lag med kropp som vi ikke kan se. De eteriske lagene som består av energi og impulser - som utgjør vår unikhet. Som forteller oss om hvilke evner vi har.
Mange kaller disse evnene for overnaturlige eller spesielle - men faktum er at vi alle har de, i ulike varianter. Ingen er dårligere enn noen andre, selv om vi kan føle oss veldig spesielle og unikt begavede når vi først oppdager de!
Disse evene må trenes opp, akkurat som vi må trene den fysiske kroppen vår til å utføre oppgaver.
Jeg anser dette for å være det mest spennende aspektet ved livet - å forstå, ta i bruk og jobbe med alt det sanselige, usynlige, tilsynelatende skjulte, men tilgjengelige hele tiden, akkurat NÅ!

For å kunne gjøre det, må alle konsepter brytes ned, fortid må være fortid og traumer må løses. Det sanselige kan bare eksistere i øyeblikket - uten fordommer, uten et dømmende blikk. For det du dømmer kunne like gjerne vært deg - og ofte er det vi dømmer et resultat av traumer som sitter i vår hukommelse.

Når du begynner å se, med ditt indre øye - så ser du tilværelsen fra en ny dimensjon, et større perspektiv. De fysiske øynene kan bare se det som begrenser - tid, rom og form. Men i evigheten er alt som en rennende elv - bevegelig og ubegrenset - Evig!

Oppdag det nå, at livet er så mye, mye mer enn det du ble fortalt.

Adgang til livets bankvelv???

2014-04-24T03:17:00.001-07:00

I natt, den 23. april kom et nytt dikt over meg. Jeg vet ikke enda om det er helt ferdig, men jeg deler det allikevel her - usensurert, upreparert - råmateriale på noe som en dag skal formes til noe mer!

En underlig ting i grunn
som i en stille lund
der bladene fra den store linden
rasler og ringer i vinden

En vibrerende natt i april
da skyggene stod med et smil
Alle dem, som vi ikke kan se
men som er der i evigheten et sted

Du vet vel det?
At det er noen som følger med?
Aldri er du alene her
for skaperverket er alltid nær!

Det blåser opp til orkan der ute
begynner å ligne ei sjørøverskute
med dødningehoder i gamle kommoder
og våpen og flasker med rom gjemt i boder

Råtne tenner og griskhet i blikket
kvinner som gissel, de må neie og nikke
Vulgære kommentarer som henger i luften
og brekninger av den fordærvede duften

Er det slik verden skal forgå?
Når skal vi virkelig forstå?
At vi er en del av et mesterverk
Det er ingen vits i å gå berserk.

Hvor var det du la fra deg glansen i øyet?
DU strålte som vepsen i syltetøyet
DU glødet av livslyst og pågangsmot
men nå står du der, med lenker rundt din fot.

DU har blitt lurt til å lyde en orden
fra sånne som han, som fant opp den Forden
Eller en av dem som trodde de visste
som i virkeligheten var bare pengegriske

Ser du ikke? du skaper de DE vil ha?
skal du bare fortsette? stå der og spa?
Vet du ikke at DU er fri?
DU kan skape alt med din egen vri

La vendepunktet komme til deg NÅ
Gi slipp, og velg den veien DU vil gå
Akkurat NÅ står dørene åpne
velg deg ut det mest egnede våpnet.

Vær deg selv, sann og ekte
da er det ingen som deg kan nekte
adgang til livets bankvelv
MEN du MÅ tørre å tro på deg selv!

Charlotte Hagen

Tiden - en illusjon

2014-03-14T03:42:00.000-07:00

I denne tid, når alt faller til grus, og flere og flere mennesker våkner opp av sine illusjoner. Når vi forstår hva livet prøver å lære oss, når vi forstår enhet, synkronisitet og tiltrekning.
Hva står vi med da?
Når alle har nok med seg selv og sitt, og man føler at man sitter der alene.
Balanserer på en tynn, tynn line - bare en liten uoppmerksom stund fra å falle.
Man reiser seg og klatrer opp igjen - gang på gang.
Enkelte ganger er fallhøyden stor - andre ganger mindre, men det viktigste er at man alltid får en ny sjanse.

Vi er her for å prøve og feile, for å eksperimentere. Med hva?
Jeg tror..... kjærlighet.
Nei, ikke at jeg nødvendigvis sitter på svaret - men sånn jeg opplever det, så er vi her for å mestre kjærlighetens kraft.

Som Jesus sa: "Dere kommer ikke inn i himmelriket før dere blir som små barn."
Før vi lærer oss å se på tilværelsen som små barn. Og hvordan er små barn? -Jo de er reine - de kommer rett fra kilden, de er uten projeksjoner, uten dramaer, uten skuespill. Og de er mottakelige, de er ikke kritiske, men rettferdige, ærlige, uselviske.

Hvor mange av oss kan si det samme om seg selv?
Det er dette vi kommer ut som når vi blir født, men det tar ikke så mange årene før vi blir vevd inn i et nettverk av projeksjoner fra våre foreldre, venner og klassekamerater. Vi bli fortalt at virkeligheten er SÅNN - og dersom vi stiller spørsmål, blir det raskt slått ned på.
Vi blir fortalt hvordan seksualitet fungerer - uten å bli gitt muligheten til å utforske det selv. Vi blir fortalt hvordan vi skal oppføre oss eller ikke oppføre oss - men hvem er det som setter disse normene og reglene??

Det er i høy grad en form for programmering. Gjennom TV, media, skole, arbeid osv..... er det rart noen av oss faller av i blant? Det er som å bli tvunget på en karusell på tivoli - som går altfor fort rundt for mange, uten å bli gitt verktøy til å vite hvordan du kan hoppe av!

Jeg opplever denne tiden som en karusell, en tornado som går i raskere og raskere tempo. Men jeg har snart opparbeidet meg midler til å hoppe av. Stilne stormen, starte på nytt, leve i nuet!
Jeg vil ikke spinne mer, jeg vil ikke miste tiden. Jeg vil eie tiden. Jeg vil ikke at tiden skal eie meg!

Jeg vil gjøre det jeg elsker å gjøre, være sammen med de menneskene som gir, som ser, som får frem det beste i meg!

Namaste

poetet!

2014-03-02T04:13:00.001-08:00

Sin egen atmosfære

Så koselig det er å være
i sin egen atmosfære
Her jeg sitter rundt bålet
og funderer over målet

Jeg må være her alene
for å kunne stå for og mene
HVa livet betyr for meg
er kanskje ikke det samme som for deg?

Her i skogen finner jeg stillhet
Bare meg og dens villhet
Der borte hører jeg en hakkespett
Å være en fugl kunne bli så lett

Men jeg sitter fast i en menneskekropp
og tankene flakser rundt, helt uten stopp
Mens jeg kikker opp i en trekrone
Nei, jeg kom ikke hit for å sone

En tid her på jorden, underlagt
De som har tilegnet seg - all makt
At alt er basert på frykt og penger
Vi skal stadig tro at vi mangler det vi trenger

Men si meg, hva er egentlig det
Svaret er enkelt, men vi kan ikke se
For noen har trukket for sceneteppet
og satt et usynlig segl på din leppe

Et våkent øye kan se det lett,
men prøver han å gjøre det som er rett
Snur folket han ryggen til
for det er jo ikke det myndighetene vil

En som han kalles nytenker,
en fri sjel som bør settes i lenker
For dette er ikke vitenskap
og mange industrier vil gå med stort tap

Ser vi det i et større perspektiv,
noen andre råder over alt liv
For drømmene er fri både dag og natt
og kanskje er selve livet en skatt?

De sier det jo, du må finne deg selv,
men du kan ikke lete i et bankvelv
Og gjerne må du reise rundt i hele verden
men innover går nok den virkelige ferden!

Det ytre er kun en refleksjon av det indre
å finne en kjæreste vil ikke lindre
Du må forandre ditt eget univers
for å unngå at livet ditt ender i krasj

Så kjære dere, kanskje tiden er inne
For å la det gamle bli til et minne
La oss starte med å tenke helt nytt
Legg pengene vekk og begynn å bytt

Ting er det nok av på denne kloden
vi må alle lære å dele på goden
La alt flyte som en rennende elv
Elsk din neste og tro på deg selv

Charlotte Hagen

Et sted der blomster gror??

2014-02-25T10:39:00.002-08:00

I dag er jeg visst dikter - i morgen kan det hende jeg er gitarist... hvem vet! Dette kom hvertfall ut..... :)

Forandringens time er nær
enda så vanskelig det er
Jeg vet det jo, jeg har vært der før
Det er som om hele kroppen min blør

Men ser dere ikke, vi er kommet til endestasjonen
Skal vi høre på samme hakket i gramofonen?
Er det ikke smart å skifte spor,
finne et sted der blomster gror?
Ikke stang hodet i veggen
da er det bedre å finne frem sleggen

Eller se etter en annen dør
selv om kroppen kjennes helt mør
For hvis du ser etter en ny retning,
så skal jeg nå si deg en setning:

Se opp av avisen og TV og sånn,
DE kjenner ikke riktig jordsmonn
Bli en som tenker, ja bli en rebell
Det eneste som nytter er å skape det selv

For du er unik og helt spesiell
Gjør det NÅ før du går på en smell.
Gjør det før det er for sent
å slite for vår eksistens var vi aldri ment

Selv om livet byr på bakker og bør,
er det NÅ vi lever, ikke siden
Ikke før.

Å fylle opp boka fra morgen til kveld
Ja uker og år
bare går og går
Pass på så du ikke planlegger vekk
stopp opp så det viktigste ikke går lekk.

Ta vare på det du har her og nå
de stunder små
hør hjertet slå

Samstundes tenker jeg nok det er viktig
å sette seg mål,
og tenke langsiktig
Lag en grobunn for ditt eget liv
tro på det gode
men vær ei naiv

i jorden dine frø du sår,
så venter du tålmodig no`n år
Stell pent med det du har så kjært,
som et lite barn trenger moren sin nært

Gi det næring, lys og vann -
og vær deg selv, trofast og sann
Lytt til hva som rører seg der inne
La hjertet ditt lede
og din vei du vil finne
Slipp ut om du må både sorg og sinne,
det kan ellers bli et traumatisk minne

En dag vil frøet bli til et tre,
de viser oss jo både svane og fe
Transformasjonen den er reell for oss alle
vi må bare komme oss ut av det skalle`

Litt jobb må det være
men du, for en ære
og engang få bli til en sommerfugl
fra å være en larve så liten og gul

Nå når jeg ligger her inni kokongen
og lengter så fælt - å få gå på balkongen.
Så vet jeg at langt der inni mitt hjerte
Må jeg aller først finne den dypeste smerte.

Der ligger nøkkelen til å bli fri
jeg gjemte den selv engang i en ti`
Da mørket regjerte og lyset var borte
og vi måtte ha på oss tvangsskjorte.

Vent min venn, jeg kan se den der
en lysende nøkkel så vakker og svær
Om ikke lenge kan vi bli med på dansen
Jeg åpner døren og bader i glansen

Kom å fly med meg ut av buret
Glem det gamle, forbaskede uret
Døren står åpen, kan du`kke se det?
ingen kommer dit inn for å lede
Selv må du gå, skritt for skritt
og da vil du se at ditt land er fritt.

-Charlotte HAgen

ALT

2014-02-25T07:24:00.001-08:00

Et nytt dikt i dagen:

ALT

Jeg ville gjøre alt, lære alt, være alt
Jeg brant og glødet av livslyst og av livsglede
nå føler jeg meg bare som en slede, et slep som bare henger etter
og noen ganger er det som om jeg detter,
lengre og lengre ned
i dypet av meg selv og min egen skygge
ned, der det ikke finnes noen hygge

Når verdenskreftene virker inn
på denne måten
kommer og tar deg som en vind
og setter deg på båten
som fører deg ned til bunn
der du ikke lenger ser noen grunn
til å leve i en fysisk dimensjon
du forstår, hvor seig og treig
kroppen er - Ja en leksjon
som forgår, gang på gang

For du kan ikke flykte
ikke gjemme deg

Guds hundre tusen lykte
går aldri lei
Lyset gjennomtrenger mørket
i deg og meg
Det er kjærligheten som viser vei

Det får meg noen ganger til å tro
at vi er her for å bygge bro
mellom himmel og jord
mellom far og mor, mellom liten og stor
motsetningene finnes i alt
i lys og mrøke, i sukker og salt
Yin og Yang blir de også kalt

Med andre ord er utfordringen
å balansere
men vi henger oss opp i å nyansere
vi lager grenser, koflikter og krig
enda vi er ett og samme
og sikter på likt mål der framme

Hei hå hei hå, ut i det blå

2014-02-17T06:15:00.002-08:00

I dag er det mandag. En typisk mandag!
Sånn mandager har en tendens til å være etter man har hatt en super helg. Ja, jeg mener rett og slett at jeg er litt trøtt, seig og sliten i kroppen!
Jeg var tenkt meg opp på fjellet, få litt frisk luft i trynet, kjøre snowboard, men fant meg selv synkende ned i en stor sittesekk fra Chill Bill/laidback... med en kaffikopp i handa og en skrive blokk på fanget.

Som et tenkende menneske jeg er, kom grubleriene over meg også i dag!

Det er så mange ting jeg har lyst til å gjøre, og hvorfor i huleste sitter jeg bare her nå? Ikke at det egentlig irriterer meg, men det plager meg litt at jeg ikke bruker tiden mer fornuftig, som de sier.
Men problemet er jo nettopp det, at jeg har levd hele mitt i liv i et heidundranes tempo, og de gangene jeg føler jeg gjør lite, så kan det hende jeg fremdeles gjør dobbelt så mye som mange andre.
Og nå har jeg ferie i en uke - det er så godt å tenke på at denne ferien vil jeg bruke på meg selv. Jeg vil gjøre det som er bra for meg selv i en hel uke! Og i dag var det å finne litt ro.

Det er så lett å hjelpe andre, være der for andre og jeg er et omsorgsmenneske, selv om det kan bli litt mye noen ganger. Men hvor flink er jeg til å ta vare på meg selv? Gi meg selv det jeg trenger - og da tenker jeg ikke på de materialistiske tingene i livet. Men akkurat slike ting som nok søvn, hvile, ekte mat, rent vann, en lang og god morgenstund med kaffe og ei bok - og ja, skrive på bloggen!

Grunnen til at jeg i det hele tatt skriver dette, er fordi jeg har følt i det siste at jeg har et åpent, indre sår. Et slags sjelesår - som ikke vil gro. Og et åpent sår på huden vil gjøre deg sårbar og mottakelig for infeksjoner, mens et indre, sjelelig åpent sår vil gjøre deg sårbar for andre menneskers energi-angrep. De trenger ikke være store og det er ikke nødvendigvis vondt ment fra vedkommende, men det treffer deg allikevel som en kniv i hjerte.

Så i dag har jeg tenkt mye på hvordan jeg skal få mitt indre sår til å gro, og da har jeg rett og slett kommet frem til at jeg må gi meg selv pleie. Ta vare på meg selv på en måte som bare jeg kan. Gi meg selv all den kjærligheten jeg trenger, lære meg å være glad i meg selv som akkurat den jeg er - mitt autentiske vesen, min unike form og sammensetning av egenskaper!
Innimellom føler jeg meg nemlig som en hakkekylling fordi jeg står for og mener det jeg gjør. Fordi jeg spiser annerledes, fordi jeg har tanker i hodet som ikke passer inn i boksen.
Stadig vekk tenker jeg å si til dere som hakker - hvorfor? Hva er galt med å være en annerledes-tenker?

Har dere noen gang tenkt på at alt likegjerne kan være oppned, som nedopp? Hva om det er akkurat omvendt? At de som virker annerledes egentlig er de som er normale, fordi de er seg selv - og de som prøver å passe inn i boksen egentlig lever på en livsløgn - fordi ingen er like. Men mange prøver å passe inn i en mal. Men har du noen gang tenkt over hvem som skaper malen?? Jo - det er de som tenker annerledes. Trendsetterne er de som tør å tenke annerledes, de som tør å være seg selv. Så kommer noen og kommersialiserer deres design og gjør det mainstream.

Så kanskje mente ikke Jesus å lage en religion. Heller ikke Buddha eller andre... Kanskje var de trendsettere? Men folk forstod ikke deres egentlige budskap. (jeg kaster bare ut noen tanker nå)
Jeg tror nemlig at det finnes like mange veier til Gud, som det finnes mennesker. Jesus viste en vei, Buddha viste en vei - og vi kan forstå mye gjennom å studere deres "livsverk" - men likevel må vi gå vår egen vei, for vi kan ikke kjenne Gud hvis vi ikke kjenner oss selv. Og vi kan ikke kjenne oss selv uten andre mennesker til å definere det for oss. Derfor i mine øyne er alt ett. Vi kan ikke være separert fra kilden som har skapt oss og vi kan ikke være separert fra andre. Fordi vi er en del av kilden og kilden er en del av oss.

For meg er det veldig åpenbart, men så er jeg også en tenker. Jeg bruker mye tid på livets mysterier!
Gud er kilden, kilden er Gud - Gud finnes i alt levende også i meg og i deg. Ved å se hvordan synkronisiteten fungerer rundt oss, timingen og fri vilje sammen med årsak og konsekvens - så er ingenting separert.
Men hvis vi ikke åpner opp for det og tar det imot, så kan ikke - la oss kalle det guddommelig timing - fungere. Hvis vi ikke er villig til å ta tegnene på alvor, så får det konsekvenser. Fordi, hele tiden blir vi ledet gjennom livet - men ofte prøver vi å lede oss selv. Kanskje er det ingen forskjell, fordi alt er ett? Eller er det vår frie vilje som noenganger gir en konsekvens som stopper oss fra å gå i feil retning.

Mange sier til meg: hvorfor er det så nøye, kan vi ikke bare leve mens vi lever - før eller siden skal alle dø uansett!
Ja, jeg er enig, vi skal alle dø - men det er mer nyansert enn som så. Og da må jeg trekke frem episoder fra mitt eget liv, da jeg har opplevd så kraftige hindringer på det jeg trodde var min vei i livet. Jeg har blitt slått tilbake med en så stor kraft at oppvåkning var uunngåelig. Du vet hvordan det er når vekkeklokka ringer på morgenen og du trykker på slumring, gang på gang. Selv er jeg god på det!!! Men min vekkeklokka hadde ringt så lenge at tilslutt var den som reine krigsalarmen. Jeg fikk rett og slett klar melding om at det var på tide å begynne og jobbe! Hver gang jeg prøvde å skli tilbake på gamle stier, leke, dra på fest, bare surre rundt uten mening og mål. Jobbe for å tjene penger til akkurat det nødvendigste - så var det som å få en 20 fots bølge over seg, bli tromlet rundt og kastet ut på steingrunn.
Tilslutt innså jeg bare at jeg måtte forandre retning, måtte ta tak, rydde opp, vaske huset og gå i gang den nye veien.
Jeg har brukt4 år på retningsskiftet, og nå først begynner det å rulle, selv om det fremdeles er hindringer langs veien. I dag forstår jeg at det bare er meg selv som lager hindringene - så hver gang jeg møter på en utfordring, så er det måten jeg håndterer utfordringen på som gjør det lett elelr vanskelig. Jeg kan sette meg ned å grine, jeg kan sette meg ned å deppe - men det hjelper ikke stort. Så fort jeg løfter hodet, biter tennene sammen og inntar en positiv holdning til det hele - så forsvinner hindringen og veien er igjen åpen og fri!

I dag er veien åpen og fri, hver dag er veien åpen og fri. Så i dag bestemmer jeg meg for at jeg ikke vet hvor det bærer av sted, jeg bare stoler på at veien tar meg dit jeg skal være i det jeg velger å kalle guddommelig timing! Derfor sitter jeg her nå med kaffikoppen. Jeg har et ønske, jeg har en drøm - så får vi se hvilken vei skuta styrer. For kapteinen har et mål, i kveld håper jeg å sitte rundt et bål. Ut i det fri, ut i den levende naturen - la oss i et øyblikk glemme all strukturen!

Forandringens time er over oss

2014-02-13T01:53:00.001-08:00

Vi er inne i en tid der forandring er høyst påtrengende. Eller er vi det?
Jeg jobber som lærer, hele dagen, hele uka. Jeg underviser små barn, større barn, ungdommer, voksne og eldre. Ja, for tiden har jeg å gjøre med alle aldersgrupper - noe jeg synes er veldig spennende. I øyeblikket underviser jeg i gym, trening, turn og snowboard - har også såvidt begynt å holde kostholdskurs og håper å integrere dyrking av grønnsaker utover våren.

Jeg opplever i stor grad at det er tid for forandring. I dette øyeblikk sitter jeg på et lærerkontor, forbereder meg på å føre inn fravær på it`s learning, legge ut informasjon om gymprøven vi skal ha etter vinterferien - og det slår meg gang på gang på gang; hvorfor fører vi egentlig fravær? Er det en metode som skal få elevene til å være mer på skolen? En slags straffemetode som tar fra deg retten til vurdering og karakterer dersom du ikke har vært nok tilstede?

Jeg sitter her med en følelse av å prøve å jobbe etter et system som overhodet IKKE fungerer lenger, men samtidig er det jobben min, det er det jeg får betalt for.
Ville det ikke være en bedre ide å gjøre undervisningen såpass interessant at elevene hadde hatt lyst til å stå opp om morgenen? Kanskje vi burde senke kravene litt - for det er ikke alle som forstår hvorfor de må skrive lange tekster i norsk, sette Pytagoras læresetning ut i praksis, løpe intervaller eller levere inn oppgaver til tidsfrist....
Livet for mange ungdommer handler om mye mer enn å gå på skolen - de er i en tid i livet der prøving og feiling står sentralt - og hvordan skal de bli i stand til å gjøre gode og riktige valg for seg selv hvis noen andre hele tiden prøver å fortelle dem hva som er rett og galt?

Jeg hører de andre lærerne snakke og diskutere rundt meg, de rister oppgitt på hodet, de klager på elevene - hvor umulig det er å være lærer nå for tiden, hvor slitne de blir osv...
Ja er det rart sier jeg bare, - vi er i tid der forandring er uunngåelig. Det nytter ikke å holde fast i de gamle metodene - for tiden er moden, faktisk er tiden i ferd med å bli overmoden for å tenke nytt. Eller løsningen er kanskje å ikke tenke så himla mye.

Jeg er allerede over i det nye, derfor har jeg lite eller ingen energi til å gjøre ting på den gamle måten - noe inni meg vrir og vrenger på seg og jeg må bite tennene hardt sammen for å få gjort ting som; å føre fravær, planlegge ting langt frem i tid, betale regninger, holde regnskap - alle sånne ting som har med systemer å gjøre. For meg eksisterer ikke systemene lenger - de har blitt for dumme liksom og selv om jeg liker de jobbene jeg har nå, så ser jeg jo at jeg jobber kun for å betale regninger. Det gir liksom ikke helt mening, selv om jobben i seg selv gir mening fordi jeg har en unik mulighet til å observere, inspirere og påvirke mennesker til å tenke nytt, se ut av boksen, finne sitt eget potensiale!

Det jeg daglig observerer er barn og unge som har mistet gnisten - grå og bleke ansikter, frustrasjon, sinne, tristhet - på grensen til å gråte. Ikke alle, men mange. En jente på 15 fortalte i går; jeg er så deppa for tida - alle er liksom deppa. Jeg blir deppa av at andre er deppa.
Dette bekymrer meg litt, selv om jeg vet at det er en prosess av forandring. Jeg vet det, jeg vet det innerst inne, men det bekymrer meg fordi disse barna trenger noen som kan lede de inn i riktig retning. Noen som kan holde lommelykten for dem og lyse opp stien. Noen som kan gå foran å være et eksempel på forandringen som er i ferd med å finne sted!

Er du en av dem? Så ber jeg deg herved om å gå inn i din jobb. Vær et skinnende lys for de som så sårt trenger deg nå. Den nye generasjonen som vokser opp godtar ikke de gamle systemene, og de trenger virkelig noen rundt dem som forstår. Noen som kan se dem dypt inn i øynene og gi dem retning - for de er i ferd med å bli lost i en verden som stadig blir mer destruktiv, full av gift, drama og meningsløshet!

NamastÈ

I am free

2014-02-12T08:11:00.002-08:00

Yesterday, after I decided to move outside, I mean sleep outside; the words came back to me, and I wrote this little text:

Come to me, come and see
I am free - infinity

I can fly, through the sky
past the lie
Cause I am high

Come to see, You and me
No TV
illusion free

My passion is to show the way
But some of you, as I told you may
be shocked to see
the painful truth
Then, I beg you to remember your youth

Remember who you truly are
You are a star
forget your scar
Because it is not far....

We are going home
And you are not alone
Even if the road seems long
to us you belong

We are all amazing and
full of love
we grow, we glow we show
you the true meaning of life -
please put down your knife

The war is over
and as we take a shower
to clean, to heal and renew
get rid of the flu
that held us down for so long

we are strong!

Lets sing our song.......!