Relateterte bloggposter:

1. Hvis du ikke blir overbevist av dette…

Richard Wiseman’s latest book exposes self-help myths, and presents fast-acting and scientifically proven techniques that help you achieve your aims and ambitions in less than a minute.

På bokens offisielle nettsted presenterer han i tiden fremover noen tips og utdrag fra boken. Nylig skrev han om hvordan teknikken med å visualisere et mål man ønsker å oppnå, faktisk viser seg å være kontra-produktivt i praksis:

In a study by Lien Pham and Shelley Taylor at the University of California, one group of students were asked to spend a few moments each day visualizing themselves getting a high grade in an important midterm exam. Another group were asked to imagine the process of revision by visualizing when, where and how they intended to study. The study also involved a control group of students, who went about their business as usual. The experimenters asked all of the students to make a note of the number of hours they studied each day, and monitored their final grades.

Man undersøkte altså forskjellen mellom å visualisere målet (få en god karakter på en eksamen), kontra det å visualisere selve studie-/læringsprosessen. I tillegg var det en kontrollgruppe som ikke gjorde noen av delene.

Og hva ble resultatet?

Even though the daydreaming exercise only lasted a few minutes, it had a significant impact on the students’ behavior, causing them to study less, and obtain lower marks in the exam. In contrast, the students who imagined themselves going through the process of studying spent significantly more time revising and eventually obtained higher exam grades. Visualizing the process of study proved especially effective at reducing exam-related anxiety, and helped students better plan and manage their workload.

De som visualiserte selve målsetningen endte altså opp med å studere mindre og få dårligere karakterer, mens de som visualiserte selve læringsprosessen brukte vesentlig mer tid på studier/lesing og fikk høyere karakterer, i tillegg til at de var mer avslappet under selve eksamenen og var flinkere til å planlegge og forberede arbeidet sitt.

Lignende studier innenfor andre områder, som f.eks. idrett, har vist tilsvarende resultater.

Boken anbefaler derfor:

Rather than fantasizing about your dreams becoming a reality, try imagining yourself taking the practical steps needed to achieve your goals.

Ikke helt det tilhengere av The Secret liker å høre…

Relateterte bloggposter:

1. The Secret og Melodi Grand Prix
2. MySpace diskriminerer ateister

Personvern er en grunnleggende verdi i et demokrati. Personvernet innebærer en rett til å være i fred fra andre, men også en rett til å ha kontroll over opplysninger om seg selv, særlig opplysninger som oppleves som personlige. Etter EMK artikkel 8 er personvern ansett som en menneskerettighet.

Med en mulig norsk implementering av Datalagringsdirektivet (direktiv 2006/24/EF), som pålegger tele- og nettselskap å lagre trafikkdata om borgernes elektroniske kommunikasjon (e-post, sms, telefon, internett) i inntil to år, vil nordmenns personvern bli krenket på det groveste.

Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU 15. mars 2006, men fremdeles har den norske regjeringen ikke offisielt tatt stilling til om direktivet skal gjøre til norsk lov eller ikke. Gjennom EØS-avtalen har Norge en reservasjonsrett. Denne har aldri før blitt brukt, men så har man heller aldri stått overfor et direktiv som representerer en så stor trussel mot demokratiets grunnleggende verdier som det datalagringsdirektivet gjør.

Vi krever at samtlige politiske partier sier ifra nå før valget om de vil gjøre datalagringsdirektivet til norsk lov eller ikke. Å ikke ta stilling, slik som de fleste politiske partiene på Stortinget (med unntak av Venstre og SV) har gjort i over tre år, er det samme som stilltiende aksept.

Regjeringen må ta stilling nå – si nei til datalagringsdirektivet!

Ingen relaterte bloggposter.

Dei som les presentasjonen til UDI vil sjå at auken i talet på asylsøkjarar i all hovudsak skuldast tre land: Afghanistan, Eritrea og Somalia. Samlege av desse landa er prega av krig og konfliktar. I følgje FNs Høgkommissær for flyktningar (UNHCR) er flyktningsituasjonen i desse tre lande slik.

Afghanistan: 2,8 millionar flyktningar (les meir)
Eritrea: 186.000 flyktningar (les meir)
Somalia: 561.000 flyktningar (les meir)

Omlag 4000 av desse 3,5 millionar flyktningane kom til Noreg første halvdel av 2009. Det er på ingen måte for mange!

Relateterte bloggposter:

1. Nettdatingens mange fasetter

- Tjenesten blir helt klart brukt. I første kvartal i 2009 var 88 0000 personer innom våre tipssider og vi fikk inn 872 tips. Av disse handlet 465 seg om seksuell utnytting av barn, 161 om rasistiske ytringer og 67 om menneskehandel. Kripos mottok også 179 spørsmål av generell karakter knyttet til internettrelatert atferd, forteller informasjonsrådgiver Leiv-Rune Gully til Teknofil.

Den Røde Knappen ble lansert 3. september 2008, og frem til 1. mai 2009 hadde Kripos mottatt totalt 2335 tips. I snitt gir dette i underkant av 300 tips hver måned, eller 10 tips hver dag.

Hvis dette fortsetter vil man nå rundt 3500 tips i løpet av 2009. Da Kripos åpnet sitt tipsmottak i 2004 fikk de inn hele 4000 tips. Det var fire år før Den Røde Knappen ble lansert. De to påfølgende år gikk tipstallet drastisk ned, men i 2007 gikk det kraftig opp igjen og Kripos mottok 2270 tips. Fortsatt uten noen Rød Knapp. I 2008 økte tallet enda mer, i følge Kripos, uten at de sier noe om hvor høyt tallet var før Den Røde Knappen ble lansert. Med andre ord har neppe Den Røde Knappen medført så mange flere nye tips. Kripos skiller ikke på hvilke tips som i dag kommer via et trykk på Den Røde Knappen, og hvilke som kommer etter at folk har besøkt tips.kripos.no via andre omveier. Dermed er det umulig å si hvor stor effekt Den Røde Knappen har hatt på besøksmengden til tipssentralen. Men når Kripos uttaler seg i media snakker de som om ALLE besøk kommer på grunn av Den Røde Knappen. Det er åpenbart svært viktig for dem å gi inntrykk av at dette har vært et vellykket og viktig tiltak i deres kamp for å gi en illusjon av at barn beskyttes mot “internettovergripere”.

Den økningen som har vært i tips må man vel med en rimelig stor grad av sikkerhet kunne anta er i hovedsak falske tips. Før Den Røde Knappen dukket opp på chattesider, nettsamfunn og i Microsoft sin svært utbredte MSN IM-klient, måtte man kjenne til Kripos sitt tipsmottak og selv finne frem til websiden for å sende inn sitt tips. Nå er Knappen synlig overalt, spesielt for ungdommer som ellers aldri ville funnet på å besøke tips.kripos.no, og det ville være svært rart om ikke tipssentralen derfor blir misbrukt vesentlig mye mer nå enn tidligere.

Så Knappen har ikke gitt spesielt mange nye gode tips til Kripos, om noen i det hele tatt. Men hvor mange av tipsene er reelle saker? I følge Kripos har de fulgt opp 51 prosent av tipsene. Altså må politiet bruke tid på å vurdere 10 nye tips hver dag, for deretter å følge opp de 5 reelle tipsene som daglig kommer inn. Det koster naturlig nok mye tid og ressurser hos et allerede presset politi.

Og resultatet av dette så langt? De har siktet én mann som prøvde å lokke mindreårige jenter til å bli tatt bilde av. I tillegg skriver Teknofil litt diffust at “flere av tipsene har medført straffesaker“. Etter å ha mottatt kanskje rundt 1000 tips om seksuell utnytting av barn, har de altså klart å sikte én person. En person som drev en synlig virksomhet som høyst sannsynlig ville blitt tipset til politiet via andre kanaler uansett.

Men vi kan med 100% sikkerhet si at Knappen aldri har avverget et eneste seksuelt overgrep. Hvorfor? Jo, fordi overgriperen ikke kommer og tar barna våre ved å krype gjennom bredbåndet og ut gjennom dataskjermen. Et seksuelt overgrep skjer bare hvis barnet selv ønsker å møte overgriperen personlig. Og da vil barnet naturlig nok ikke trykke på Den Røde Knappen for å tipse Kripos.

Det eneste man kan oppnå med Knappen er at barn (og voksne) tipser Kripos om “creepy” eller plagsomme personer på nettet. Men disse har normalt ikke gjort noe ulovlig så lenge de fortsatt er på chattestadiet. Hvis en voksen prøver å få til et møte med et barn hvor formålet er å ha sex, så kan dette kanskje avverges om “offeret” velger å tipse Kripos, og mannen kan straffes på grunnlag av “grooming-loven”. Men likevel har man ikke hindret noe seksuelt overgrep, fordi de skjer bare når barnet selv ønsker å møte en slik person. Rent teoretisk kan man kanskje være så heldig å skremme en fyr som har “prøvd seg” på flere mindreårige slik at han slutter med sin oppførsel før han en dag treffer den rette som lar seg lure i fella, men dette er svært teoretisk. Denne type overgrep skjer nesten aldri, faktisk så sjelden at det ikke en gang lar seg dokumentere som en faktisk realitet.

NOVA utførte i 2008 en undersøkelse som viste at omlag 1 prosent av ungdom 18 år eller yngre hadde opplevd å ha blitt presset til sex etter å ha kommunisert med en fremmed på internett. Og med “sex” menes da alt fra blotting og beføling utenpå klærne, til samleie i noen få tilfeller. Av denne ene prosenten var de aller fleste tilfellene tilnærmet jevnaldrende ungdommer som møtte hverandre, og de var over 16 år og altså over den seksuelle lavalder. NOVA sin rapport konkluderte med at:

Dette handler altså i svært liten grad om seksuell utnytting av mindreårige.

Og videre:

I så fall er nok risikoen for å bli utsatt for slike ting større på ungdommens tradisjonelle møteplasser: på byen, på festivaler, på reiser uten (mye) tilsyn av voksne.

Etter 8 måneders aktiv bruk av Den Røde Knappen har vi i praksis sett null effekt. Det har kun vært en svak økning av tips, og det er vel rimelig å anta at en stor del av disse er falske tips som bare påfører politiet ekstra bryderi. Dermed tyder lite på at de uspesifiserte “straffesakene” som har blitt gjennomført er et resultat spesifikt grunnet Den Røde Knappen.

Som vanlig er dessverre Kripos svært tilbakeholdne med informasjon, og de få uttalelser de gir til media er så grunnleggende villedende at de ikke har noen verdi overhodet. Vi får håpe at de etterhvert foretar en evaluering av Den Røde Knappen og offentliggjør tall som sammenligner antall straffesaker før og etter at Knappen ble innført, samt en oversikt over hvor stor andel av tipsene som var falske før og etter Knappen. I tillegg må vi sette dette i sammenheng med antall nettrelaterte overgrep for å se om disse har gått ned.

Uansett hvordan man vrir og vender på det, kan det se ut som at det eneste Den Røde Knappen har ført med seg er falsk trygghet og mer arbeid for politiet. Og hvis man virkelig ville beskytte barn mot overgrep, burde man heller bruke ressursene på å plassere ut vakter på ungdomsklubber, diskotek, klasseturer og andre steder hvor barn er utsatt for reell fare.

Relateterte bloggposter:

1. Mer vås fra Kripos om Den Røde Knappen
2. Den Røde Knappen
3. Kripos er ikke lett å få tak i
4. Overvåkingskameraer uten særlig effekt
5. Idiotisk rød chatte-knapp varsler politiet

Det tok bare 3 måneder, ganske nøyaktig.

For nye lesere skal jeg gi en kjapp oppsummering av sakens gang:

Det hele startet med at jeg tidligere skrev et par kritiske bloggposter om slankeproduktet Nushape, markedsført av selskapet Nuform:

NuShape – enda et slankemiddel for lommeboken
Nushape og deres tvilsomme vitenskapelige dokumentasjon

Etter denne kritiske gjennomgangen formulerte jeg 10 spørsmål til Nuform. Disse blogget jeg her:

10 spørsmål til Nuform

Jeg sendte mail til kundeservice@nuform.no den 26. mars med disse 10 spørsmålene og ba om et svar. Tiden gikk og jeg hørte ikke noe fra dem, på tross av at de hevder å ville ta i mot både ris og ros, og har et forskerteam som sitter klar til å svare på spørsmål om produktet.

Plutselig fikk jeg likevel en mail fra dem, men da var det en feil:
Nuform svarer på mail… bare ikke på min

Tiden gikk:
Fortsatt ikke noe svar fra Nuform

Jeg oppfordret deretter andre til å sende inn mine 10 spørsmål, noe 5-6 lesere av bloggen gjorde. Heller ikke de mottok noe svar. Jeg ringte kundeservice flere ganger, men fikk hver gang beskjed om at de ikke kunne se noe til mailen min og at jeg måtte sende den inn på nytt.

Etter å ha begynt å bli ganske “fed up”, ringte jeg kundeservice igjen den 18. mai, og denne gangen ville jeg ikke gi meg. Jeg snakket med en hyggelig dame og guidet henne frem til bloggposten min med de 10 spørsmålene. Hun kikket raskt på dem og sa at dette kunne nok ikke hun svare på, men hun skulle kopiere spørsmålene og sende dem videre til en produktansvarlig hos Nuform ved hovedkontoret i Bergen.

Tiden gikk og jeg hørte selvsagt ikke noe fra dem. Jeg ringte sentralbordet 28. mai og snakket med en kvinne i resepsjonen som het Liv. Hun ba meg sende spørsmålene direkte til henne. Stille. Jeg sendte purremail til henne etter en uke, men igjen uten svar. Den 12. juni ringte jeg henne, og hun sa hun husket min henvendelse, og at jeg ville få svar innen en uke. Ti dager senere hadde jeg fortsatt ikke fått noe svar, så jeg purret på dem atter en gang.

Dagen etter fikk jeg plutselig en merkelig mail fra daglig leder i Nuform, Kjell Nødtvedt. Han ba meg sende spørsmålene direkte til ham og fulgte opp med:

Jeg tror det har vært en missforståelse mellom deg og Liv.
Hun trodde dere hadde avtalt at du skulle ringe meg.

Det er godt gjort av Liv å ha trodd dette, da jeg aldri har fått noe tlfnr til daglig leder. Jeg ante ikke en gang hans navn, og vi har aldri noensinne pratet om at jeg skulle snakke med ham, eller noen andre, på telefon. Og hvorfor i all verden kunne ikke bare Liv, som tross alt hadde fått spørsmålene av meg på mail to ganger, videresende dem til Nødtvedt?

Oh well.

Men etter en liten uke fikk jeg altså et svar fra Kjell Nødtvedt. Endelig fikk jeg lønn for strevet!

Jeg har i denne bloggposten tenkt å gjengi svaret fra Nuform i sin helhet ettersom de selv ønsker det. Men svaret deres vil være avbrutt av mine kommentarer innimellom.

Det er svært positivt at Nuform har tatt henvendelsen på alvor, og at de hvertfall har forsøkt å gi et fyldig svar. Det skal de ha honnør for, selv om det tok alt for lang tid, og jeg måtte forsere alt for mange løgner og brutte lovnader før de endelig fikk fingern ut.

Her er svaret fra Nuform v/daglig leder Kjell Nødtvedt:

Hei Gunnar Tjomlid

La meg først beklage et alt for sent svar. Siden lanseringen av våre nye produkter har jeg hatt det meget travelt, og har derfor ikke tatt meg tid til å svare deg. Noe jeg selvfølgelig nok burde ha gjort.

Bakgrunnen for dette svaret er 10 spørsmål som du har sendt til oss. I tillegg til å svare på disse spørsmålene ønsker jeg også å kommentere en del mer eller mindre spenstige påstander og kommentarer som har fremkommet i bloggen din. Det kan jo være nyttig å få et mer balansert bilde av saken. Det er ikke alltid virkeligheten er slik en ivrig, engasjert og meget produktiv blogger ser den.

Vårt forhold til medier
Vi fikk for en tid tilbake en e-post fra en kunde. Hun hadde en del interessante spørsmål som hun stilte. Vi laget et utkast til svar som ble vist internt her på kontoret. En av våre ansatte kommenterte da at disse spørsmålene også var gjengitt på en blogg. Dermed ble dette ikke en vanlig kundehenvendelse men en henvendelse fra en blogg. En blogg definerer vi som et offentlig tilgjengelig media, og er dermed ikke en sak for kundeservice, men for ledelsen i selskapet. Selv om vi som et privat selskap i utgangspunktet ikke har noen informasjonsplikt til medier, ønsker vi selvfølgelig å imøtekomme alle spørsmål og interesser rundt selskapet og våre produkter.

Vent nå litt. Dere hadde allerede fått spørsmålene fra en kunde? Og oppdaget at denne kunden hadde kopiert spørsmålene fra min blogg? Likevel måtte jeg sende spørsmålene på nytt til daglig leder før disse kunne besvares? Informasjonsflyten i den bedriften ser ut til å være svært begrenset…

En blogg kan være så mangt. Din blogg spenner fra religionskritikk til over 40 innlegg om barnepornografi. I alle slike tilfeller som dette må vi bruke tid på å vurdere om dette er et media vi ønsker å ytre oss i, samt om vi er sikret en noenlunde balansert fremstilling. Blogger har en tendens til å være meget engasjerte. Dette er jo i utgangspunktet positivt, men faller man først i unåde hos bloggeren er faren til stede for at innleggene blir relativt ensporet, stigmatiserte og tendensiøse, der nivået på saklighet kan være så som så.

Når det er sagt må jeg si at jeg alt i alt synes du har en god og engasjerende blogg, og at vi føler oss trygg på at dette innlegget blir gjengitt i sin helhet, samt at videre diskusjon kan holdes på et noenlunde høyt saklighetsnivå uten at det går utover gløden og engasjementet.

Vårt forhold til våre leverandører
Jeg ser at du har et innlegg vedrørende en konflikt vi har med vår tidligere leverandør Tradedoubler. Dette innlegget illustrerer noen av utfordringen en god blogger har. I dette tilfellet slipper du ukritisk til en leverandør som vi er i rettslige forhandliger med. Det korrekte er at vi sa opp avtalen grunnet en overfakturering på ca 130 000 NOK. Vi har over 190 leverandører som vi alle har et godt forholdt til. Stilen, konteksten og dine kommentarer er sterkt tendensiøse. Her mister du etter min mening din ellers så godt utviklede kritiske sans. Ta bedre vare på ditt redaktøransvar og vær kritiske til kilden.

Bloggposten han sikter til er denne:
Nuform snyter webannonsører

Her kan jeg nok si meg enig med Nuform i at den bloggposten kansje er for tendensiøs. I diskusjonstråden jeg henviser til i bloggposten, er det nå kommet flere oppdaterte meldinger etter at jeg skrev bloggposten, og det ser ut til at det nå kun er TradeDoubler som er i konflikt med Nuform. Andre aktører sier at Nuform betaler som de skal.

Vårt forhold til myndigheter
Vi har et ganske høyt aktivitetsnivå. Vi sender ut ca 30 000 forsendelser per måned. For et slikt selskap er det uunngåelig at det kommer kundesaker som må behandles. Det er også vanskelig å unngå at noen av disse sakene havner hos Forbrukerombudet. De aller fleste saker har vi allerede løst til kundens fordel før vi får saken oversendt fra Forbrukerombudet.

Vi har alltid rettet oss etter Forbrukerombudets anbefalinger. Vi har nå vært i det norske markedet i over 5 år. Vi har i enkelte tilfeller vært uenige i FO sine synspunkter, men etter dialog har vi alltid rettet oss etter dem, selv om vi ikke er enige i avgjørelsene.

Noen ganger vinner våre synspunkter faktisk frem hos FO. Dette skjedde blant annet vedrørende tolkning av angrerettsloven.

Dette er løgn. Nuform har aldri rettet seg etter Forbrukerombudets anbefalinger. De har riktignok endret noen ord og formuleringer i spesifikke annonser som Forbrukerombudet har trukket frem, men straks de lager nye annonser brukes de samme ulovlige markedsføringstriks igjen. Forbrukerombudet begrunner svært tydelig hva som er grunnlaget for deres kritikk og påbud, men Nuform later som de ikke forstår, og gjentar de samme feil i år etter år.

Jeg finner for øvrig ingen informasjon om at Nuform har vunnet frem i sin tolkning av angrerettsloven. Har Nødtvedt noe dokumentasjon på dette?

Problemene deres ovenfor Forbrukerombudet gjelder i hovedsak to ulike tema. Det ene er deres arrogante forhold til angrefristloven. Den andre er deres svært tvilsomme markedsføringsmetoder av slankeprodukter.

Når det gjelder førstnevnte sak så vet jeg ikke annet enn at flere personer har skrevet til meg, både på mail, på Facebook og i kommentarer til bloggpostene mine om Nushape, og meldt sine hjertesukk omkring hvordan Nuform har behandlet dem. Her er et eksempel fra en kvinne som kontaktet meg på Facebook:

etter slik jeg forstår har du kjenskap til nushape. Eg bestillte denne velkomstforsendelsen det vil si ein pilleeske kr 79,00 kr. Jeg forstod på annonsa at der var ingen forpliktelser anna enn at eg kunne via telf,,e mail avbestille neste forsendelse som ville komme annenhver mnd. Det viser seg nå at de har sendt ein pakke på ein kur for 6 mnd med 5 fakturaer på 445,00 kr . Eg var i kontakt med de der eg sa at eg ikke hadde bestilt dette. De sa at eg hadde ikke gitt beskjed om at eg ikke var interessert i fleire forsendelser så eg hadde forplikta meg til ein heil kur, og at der var ingen returrett på pakka. Dette er ikke etter slik eg oppfatta annonsa på nuform.no/annonse3.
Lure på om du har noen ide om korleis eg skal takle slikt ” snik salg”

pakka ligg på poskontoret den er ikke henta.
Det eg reagerer på er at de har sendt ein heil kur, og at der ikke er retur rett. Hadde vert forståelig at de sendte ei pille eske a kr 445,- som annonsa sier,,annakvar mnd.
Nå er eg forplikta til å ta ein heil kur som samla kostar 2304 kr.
Fy søren sier jeg.

Og en annen kvinne som også kontaktet meg på Facebook med flere meldinger:

Eg er ein av dei som likar å prøve forskjellige helseprodukt.Har tidlegare fått tilsendt gratis prøver og ikkje meir.Men for ein mnd.sidan bestillte eg ein prøvepakke frå nuform med produktnavnet DERMASEE of NORWAY antiaging from the Northern Sea.Lovnaden er at etter berre 14 dagar skal ein merke forskjell på huda.Dette er både tablettar og krem.Eg falt for fristelsen og bestilte.Kan ikkje sei at eg har fått mindre rynker,eller fleire heller ;) men i går fekk eg tilsendt fem fakturaer a kr.445,-.Idag kom eg innpå sida di der du skriv om nuform,hadde eg berre sett den før.
Har nettopp ringt til kundeservice.Dama der var hyggjeleg nok,heilt til eg la fram bekymringa mi.Ho meinte eg hadde ikkje overheldt fristen til avbestilling av produktet.Eg meinar at det ikkje stod nokon plass då eg bestilte(i kjøpsbetingelsane)at det kun er på prøvepakken(det er faktisk første boksa med tablettar som er inkludert i kuren på fem boksar)det er returrett.Viss første boksa med tabl.er inkl.kuren på fem mnd.får dei uansett ikkje i retur heile kuren i uopna stand.Vitsen med prøvepakken er jo å sjå om det har noken effekt,eller ein likar det av ein anna grunn,og då må ei jo opne pakken!-Eg er kanskje dum,men ikkje så dum vel;) [...] Akkurat no kom postbilen med resten av kurpakken,eg sa korleis det var,og pakken blei sendt i retur.Nektes mottatt!Så får vi sjå no då kva som skjer videre.Gothia Finans får nok å gjere i tida framover…..

[...]

Pakken ble sendt i retur pålydende nektes mottatt.Og jeg hadde i forkant snakket med dem om min bekymring,og det skulle de notere seg.Jeg betalte faktisk kr.149,- for prøvepakken også. [...]

Hvis de krever penger av meg etter dette,må jeg enten ta i mot pakken og betale, snakke med forbrukerrådet eller advokat.Produktet lover b.l.a.
en merkbar reduksjon i rynkene etter 14 dager og ikke bivirkninger.Jeg er ikke kvalm etter jeg sluttet å ta de tab.Merket at jeg ble så kvalm en stund etter jeg hadde tat de,at jeg hadde trang til å brekke meg.Svarte ikke på det heller dama i kund.serv.

De bør stille opp til offentleg debatt,og vise til kliniske undersøkelser de har gjort og ikke minst på forskningen de sier de har gjort.Skulle ikke vere problem det hvis de er seriøse.
Ønsker deg lykke til med forskningen på dem.

[...]

I går fikk jeg en mail fra nuform om at jeg hadde brutt kjøps avtalen,og at de kom til å sende meg pakken en gang til,og at jeg måtte betale…Jeg sendte selvsagt en mail til dem og sa hva jeg mente om slik trussel..De hevdet også at hvis man hadde bivirkninger,måtte man legge ved lege-erklering…Nå lurer jeg på om du har kommet noen vei videre ang.Nuform?
Hadde vært greit å vite litt mer om dette.

Her er også et eksempel på en som klager på Nuform, uten å få særlig gehør hos dem. (Det finnes mye mer i ulike diskusjonsforum og blogger hvis man gjør et kjapt søk på Google.)

Dette er et kjent problem med måten Nuform opererer, og Forbrukerombudet har tatt tak i saken. Bloggen buldr.no har også fulgt Nuform den siste tiden. De skriver:

Endelig har det skjedd noe fra forbrukermyndighetenes side. Nuform har fått et brev der Forbrukerombudet krever at Nuform endrer markedsføringen sin drastisk. Med frist til i går (15.juni), faktisk – uten at det hittil har skjedd noen endringer på Nuforms hjemmeside…

Det betyr allikevel følgende: Alle som er bekymret fordi de har fått produkter fra Nuform i postkassen etter en såkalt “gratis prøveperiode”, kan rolig sende produktene tilbake med henvisning til angrerettloven. De har full oppbacking i brevet Forbrukerombudet har sendt Nuform. Forbrukerne skal ha anledning til å bruke angreretten!

Det er en lang syndeliste Forbrukerombudet presenterer i brevet til Nuform. Selskapet bryter en rekke bestemmelser i markedsføringloven, og alle disse lovbruddene har de altså fått pålegg om å rette opp med frist i går:

Angrerettloven: Nuform får pålegg om å klargjøre forskjellen på angrerett og avbestilling. Og ikke minst: Forbrukerne må bli innrømmet angrerett i samsvar med de ufravikelige reglene i angrerettloven, skriver Forbrukerombudet.

Bindingstid: Nuform får også pålegg om å endre avtalekonstruksjonen. Forbrukerne bør ikke bli bundet til en betalingsforpliktelse i 5 måneder. Tvert imot bør forbrukeren ha mulighet til å si opp hver enkelt leveranse og abonnementet i sin helhet når de vil!

Villedende markedsføring: Her peker ombudet på at utsagn som “Du er ikke bundet til fremtidig kjøp” og lignende formuleringer må endres. Det må tydelig presiseres at forbrukeren må avbestille eller bruke angreretten for ikke å motta flere forsendelser, skrive Forbrukerombudet.

Prisopplysninger: Nuform blir pålagt å endre markedsføringen slik at de totale kostnadene går tydelig fram. Nuforms ensidige fokus på “gratis” gir ifølge forbrukerombudet lett inntrykk av at tilbudet er kostnadsfritt, mens forbrukeren i realiteten må betale kr. 2225,- (Nushape) om de mottar prøvepakken og ikke benytter angreretten.

Dokumentasjon av virkning: Forbrukerombudet ber Nuform oversende dokumentasjon om at Nushape, tidligere Reduxin har vektreduserende effekt. “Kan det ikke legges frem dokumentasjon som sannsynliggjør påstandene, ber vi om at disse fjernes fra nettsidene, samt eventuelt øvrig markedsføringsmateriale dere måtte benytte” skriver Forbrukerombudet.

Hele brevet fra Forbrukerombudet kan leses her (pdf).

Men dette er ikke første gang Forbrukerombudet retter et kritisk søkelys på selskapet Nuform. Allerede i januar 2008 ble de pålagt å endre sin markedsføring. Men i de 18 måneder som er gått siden den gang, har Nuform altså stort sett ignorert Forbrukerombudets pålegg. Det forteller meg at Nuform er et grovt uetisk selskap som bare ler av myndighetenes manglende makt til å sette en permanent stopper for denne type ulovlig virksomhet, så lenge de kan fortsette å tjene noen slanter på folks naivitet.

Nuform sitt svarbrev fortsetter:

Vårt produkt Nushape
Vårt produkt Nushape har vært en stor suksess. Vi har fått tilbakemeldinger fra mange fornøyde kunder som har gått ned i vekt. Som du selv skriver i en kommentar så er det ikke umulig at Nushape får kiloene til å rase av, men at man ikke kan trekke konklusjoner ut fra enkelttilfeller. Det må en skikkelig dobbelblindet klinisk studie med placebogruppe før man kan trekke noen interessante slutninger.

Vi kunne ikke vært mer enige. Derfor gjennomførte vi nettopp dette, en klinisk studie som gikk over 16 uker. Med en kontrollgruppe som fikk placebopiller. 16 uker er mer enn nok til å undersøke om preparatet har signifikant effekt eller ikke. Det samme gjelder antall deltakere.

Men Nødtvedt burde vite at en isolert liten upublisert studie utført av produsenten selv ikke holder som vitenskapelig dokumentasjon! Det kvalifiserer snaut nok til toalettpapir. Men det er nettopp denne strategien Nuform bruker. De later som om de er opptatt av vitenskapelig dokumentasjon, og så leier de inn Dr Erling Thom til å produsere en studie som gir de resultater de ønsker. Studien overlates ikke til peer-review (med unnskyldning om at de ikke kan gjøre det av konkurransehensyn), studien replikeres ikke av uavhengige forskere, og videre oppfølging av de svakheter som er drøftet i studien (og av kritikere som meg) utføres aldri. Nuform har det de trenger for å få solgt sitt produkt og forhåpentligvis tilfredsstille myndighetenes krav til å kunne påberope seg vitenskapelig dokumentasjon. Når myndighetene til slutt klarer å si stopp, skifter de navn på produktet og starter hele mølla på nytt.

Nødtvedt sier at “16 uker er mer enn nok til å undersøke om preparatet har signifikant effekt eller ikke“. Nei, det er det ikke i dette tilfellet. Når det gjelder slankeprodukter så er det langtidseffekten som er interessant. Det er mange måter å få kiloene til å rase av. Et utall produkter og metoder gjør nettopp det. Problemet er at ingen av dem gir noen varig effekt. Ei heller Nushape. Å utforme en test som utelukkende viser at vekten går ned i en kort testperiode, er svært misvisende ovenfor forbrukerne.

Denne ene studien som Nuform har å vise til, konkluderer også med følgende setning:

Further research is need with the abovementioned blockers in larger groups of subjects.

Dette er en standard formulering i små, dårlige studier på alternative behandlingsmetoder og kosttilskudd som viser en positiv effekt. Man sier i praksis at her har vi en studie som viser positiv effekt, men vi innrømmer at den egentlig er så liten og dårlig at den i seg selv ikke kan dokumentere noe som helst. Studien etterlyser videre oppfølging for å kunne bekrefte resultatene i større grupper, men likevel stopper Nuform der og danser triumferende rundt mens de roper “Vi har bevis – Vi har bevis!” i trygg visshet om at deres kunder aldri vil finne på å faktisk lese studien.

I tillegg har studien flere mangler, som jeg har påpekt tidligere. Mangler som Nuform ikke har vist noen vilje til å ville adressere eller utføre oppfølgingsstudier for å kontrollere. De er fornøyde med sitt positive resultat, som var det de utformet studien for å vise, og de kommer aldri til å følge opp med videre forskning som kan virke negativt på deres fremtidige inntjening.

Nushape er ingen vidunderpille eller mirakelpille. Alt for ofte ser vi annonser hvor det loves vektreduksjoner som er fysiologisk umulig. Vi lover ingen rask vektreduksjon. Den kliniske studien av Nushape viste en signifikant vektreduksjon på 400 gram per uke. Ernæringsfysiologer og leger anbefaler at man ikke går mer ned i vekt enn ca 500 gram for uken. Går man raskere ned i vekt er sjansen stor for at man ender opp med jo-jo slanking.

Det sies at over 90 % av de som slanker seg ikke lykkes. Vi tror noe av grunnen til dette er at mange går for hardt frem. Nushape skal være en hjelp til å komme ned i vekt. Å sulte seg ned i vekt kan være slitsomt og ubehagelig. Sannsynligheten for at du sprekker er derfor stor. Hvis Nushape kan hjelpe til med at vektreduksjonsfasen blir litt mer behaglig og litt mindre slitsomt, er sannsynligheten stor for at du klarer å gjennomføre vektreduksjonen. Når man har gjennomført vektreduksjonsfasen og skal holde vekten nede, må det selvfølgeig være balanse mellom inntak og uttak av energi.

Det er korrekt. Men hvorfor i all verden reklamerer de da med at kunden ikke trenger å endre sitt kosthold eller sin fysiske aktivitet når de bruker Nushape?

Her snakker du med kløyvd tunge, Nødtvedt!

Hvor naive går det også an å bli? Hvis Nushape alene gir en vektreduksjon på 0,4 kg/uke, og dette er like under trygg grense, så bør man ikke mosjonere eller endre dietten i tillegg, fordi da bedriver man farlig slanking. Men straks perioden med Nushape avsluttes, forventes man altså å umiddelbart starte å mosjonere og legge om dietten sin for å bevare den reduserte vekten. Vel, hvis man klarte å mosjonere tilstrekkelig og innta færre kalorier i utgangspunktet, ville man ikke ha behov for et produkt som Nushape! Jeg vil tippe at 100% av de som opplever en vektreduksjon med Nushape går opp igjen til sin gamle vekt innen året er omme. Den eneste effekten Nushape har er å utsette den faktiske livsstilsendringen som må til for å gå varig ned i vekt til Nuform har tjent noen penger på lureriet først.

Vår dokumentasjon
Nushape er og blir et kosttilskudd. Vi selger ikke medisin. Kosttilskudd er definert som mat. Som selskap forholder vi oss derfor til Mattilsynet, ikke til legemiddelverket. Mattilsynet har lang og god erfaring med å kontrollere aktører og produkter i bransjen. Det er Mattilsynet Forbrukerombudet henvender seg til når de ønsker å få belyst om helsekost har den effekten som påstås i markedsføringen av produktet.

Mattilsynet har gjennomgått den kliniske studien for Nushape og har ingen innvendinger mot denne eller konklusjonene i studien.

Da Forbrukerombudet ba Mattilsynet/Folkehelseinstituttet vurdere dokumentasjonen til Nuform i fjor, konkluderte de med følgende:

For konseptet NuShape vil nok det meste av slankeeffekten komme fra diettopplegget og programmet med økt fysisk aktivitet, men en forsterkende effekt av Reduxin kan være mulig.

Merk at for et år siden var NuShape (med stor S) et konsept, ikke en pille. Konseptet baserte seg på et diettopplegg sammen med slankepillen Reduxin. I dag selges selve pillen som Nushape, med et litt annet innhold, og diettopplegget får man med på kjøpet.

Folkehelseinstituttet uttalte videre:

For å dokumentere effekten hos mennesker har det vært gjennomført noen kliniske studier. De fleste studier har ikke vært gjennomført på en måte som tilfredsstiller vitenskapelig dokumentasjon.

Og hva sier egentlig Forbrukerombudet om Reduxin/Nushape? Her er en artikkel fra TV2 i mai 2008:

- Ja, hvis folk tror at de kan spise disse pillene [Reduxin og Wellex] og bli slank så finnes det i hvert fall ikke noe dokumentert virkning i de dokumentene som vi har fått. Det slår avdelingsdirektør Gry Nergård i Forbrukerombudet fast.

Eller lytt til hva Steinar Madsen i Statens Legemiddelverk sier:

Reduxin er et av flere preparater som inneholder ekstrakt fra hvite hagebønner. I disse bønnene finnes det et stoff som hemmer et enzym i tarmen som spalter stivelse. Det er mulig at dette kan virke slankende, men effekten er trolig ikke særlig stor. Det er gjort noen studier, men de er ikke helt overbevisende.

Enda mer påfallende er det at i Nuform sin egen studie på Nushape (pdf) påpeker de at Reduxin faktisk aldri egentlig har hatt noen dokumentert effekt, selv om de hardnakket har hevdet dette i all sin markedsføring:

Previous studies have been performed with tablets containing an α-amylase inhibitor extracted from kidney beans (Phaseolus vulgaris)(6). The clinical results from these studies with respect to weight reduction have indicated a weight reducing effect but in some of the studies the effect did not reach statistical effect as compared to placebo.

(Reduxin var i praksis en pille med 1000mg Phaseolus vulgaris.)

Her kommer Nuform sine svar på mine konkrete spørsmål:

Våre svar på dine spørsmål

1) På websidene deres har dere et menypunkt “Kliniske studier” (http://nushape.no/no/nushape/kliniske-studier/). Så vidt jeg kan se er det bare ut ført én klinisk studie. Hvorfor bruker dere konsekvent, i alle webannonser, begrepet i flertall?

1) Du har helt rett. Det korrekte skal være ”klinisk studie”. Dette er en skrivefeil som vi skal rette opp. Utgangspunktet for skrivefeilen er at vi ønsker om å legge ved flere kliniske studier på de enkelte virkestoffene som er i Nushape. Her er det utført en del interessante studier, men vi har ikke hatt tid til å legge dette ut ennå, dermed ble det stående en skrivefeil.

Begrepet “kliniske studier” er ikke bare i menyen, men gjentas et utall ganger i teksten på Nuforms websider og i webannonsene. Dette er ennå ikke rettet opp.

For øvrig er det ganske uinteressant hva studier på de enkelte virkestoffene i Nushape viser. Det er samspillet mellom de ulike virkestoffene som er avgjørende, så det er selve produktet Nushape, med sin unike sammensetning, som må testes.

2) I webannonser omtaler dere et forskerteam som jobbet med å utvikle Nushapepillen. Deretter ble Nushape testet av Dr Erling Thom og hans forskerteam. Er dette to ulike forskerteam eller var også Dr Erling Thom involvert i utvikling av pillen?

2) Ja, Erling Thom har også vært med å utvikle preparatet sammen med våre produktutviklere og vår kjemiker.

Dette høres for meg ut til å være en interessekonflikt. Hvis det samme selskapet, eid av Erling Thom, som har fått betalt for å utvikle pillen også har utført den eneste studien som eksisterer, så kan man trygt si at studien er totalt verdiløs. Det er ikke slik man driver seriøs forskning, Nødtvedt. Du som hevder å være så opptatt av rigid testing burde vite bedre enn å akseptere slikt.

3) Hvorfor var det behov for et forskerteam som i følge annonsene så ut til å ha jobbet hardt og lenge med å utvikle Nushape, når det tar ca 30 min med Google for å finne ut at de aktive stoffene dere bruker i Nushape er de mest vanlige innen “carboblockers” og tilsvarende produkter? Dere har vel egentlig ikke gjort noe annet enn å kombinere disse ulike stoffene, heller enn å selge dem individuelt… hva slags “forskning” ble altså gjort for å utvikle Nushape? Hvor kan jeg lese mer om dette?

3) Det tar nok noe lenger tid enn 30 minutter. ”Hardt og lenge” er selvfølgelig relativt, men fakta og studier skal kvalitetssikres. Et av poengene har vært å finne den optimale kombinasjonen av virkestoffer. Dette er et viktig poeng. Det er ikke gitt at en tilfeldig kombinasjon av virkestoffer har den effekten man tror og håper på. Det krever derfor tid og kompetanse til å utvikle nye helsekostpreparater som tåler en klinisk test. Det ligger derfor mer arbeid bak dette enn å Google i 30 minutter. Blant annet må vi teste hvordan de ulike virkestoffene fungere sammen i produksjonen av preparatet. Vi har ikke publisert noe materiale om hvordan vi har utviklet preparatet. Av hensyn til konkurransesituasjonen i markedet har vi av naturlig årsaker ikke noe ønske om å gjøre dette.

“Blant annet må vi teste hvordan de ulike virkestoffene fungere sammen i produksjonen av preparatet“, sier Nødtvedt. Likevel mener han det er relevant med andre kliniske studier som tester virkestoffene isolert sett.

4) Hvis testgruppen gikk ned 6,4 kg og reduserte sin fettprosent med 5,5 %, hvorfor gikk ikke fettprosenten ned hos kontrollgruppen som tross alt også gikk ned 2,2 kg? Er dette drøftet noe sted?

4) Nei, dette er ikke drøftet og er selvfølgelig interessant.

Ja, men ikke så interessant at dere vil risikere en oppfølgingsstudie som kan vise seg å eliminere effekten av det inntektsbringende slankeproduktet dere lever av å selge?

5) Hvorfor gikk kontrollgruppen ned i vekt i det hele tatt i den kliniske studien, når ingen visstnok gjorde det i pilotstudien? Er dette drøftet noe sted?

5) Her tror jeg det foreligger en misforståelse. Under pilotstudien testes ikke selve preparatet. Det er kun selve utviklingen av vekten til deltakerne som observeres. Dette gjøres for finne ut om deltakerne er på stigende eller synkende vektkurve. Under selve studien når man tok i bruk preparatet, fikk halve gruppen placebo. Det antas at nedgangen til kontrollgruppen er en placeboeffekt. Noe som ikke er uvanlig i slike studier. Et av poengene med en kontrollgruppe er nettopp å måle placeboeffekten.

Det er du som misforstår, Nødtvedt. Pilotstudien omtales slik på websidene til Nuform:

Den startet med en pilotstudie som varte i 6 uker. I denne perioden fikk samtlige deltagere placebotabletter for å sjekke om vekten ble påvirket av placeboeffekten. I løpet av perioden skjedde det ingen vektreduksjon og studien kunne settes i gang.

Pilotstudien er altså for å teste om placeboeffekt i seg selv ville gi vektreduksjon. Ingen gikk ned i vekt. Under selve hovedstudien fikk halvparten av deltakerne narrepiller, og nå gikk de plutselig ned i vekt. Spørsmålet mitt er: Hvorfor var det en forskjell?

Dette er tross alt en ganske så interessant effekt. Når hele gruppen får narepiller går ingen ned i vekt, men når halvparten gjør det går de ned i vekt. Hva var det med studiens utforming som fremprovoserte denne effekten? Noe må ha vært annerledes, og dette “noe” må man også kunne anta hadde en effekt på de kandidatene som fikk Nushape-pillen.

6) Hvorfor skrives det i webannonsene at vekttapet med Nushape skjedde helt uten diett eller mosjon, når studien presiserer at ingen råd om diett/kosthold ble gitt til deltakerne? Det må i så fall bety at forskergruppen visste at ingen av de 40 deltakerne mosjonerte noen gang i løpet av de 4 månedene studien pågikk. Ble dette overvåket eller fikk deltakerne beskjed om å ikke mosjonere i løpet av studiens varighet?

6) Det korrekte er at deltakerne ikke hadde noen endring i kosthold og fysisk aktivitet. Dermed kan vi konkludere med at vekttapet ikke skyldes endret livsstil, men virkningen av Nushape. Dette er et viktig poeng. Mange studier setter deltakerne på en diet i kombinasjon med bruk av et preparat. Dermed kan resultatet fort gi et feilt bilde av virkningen til preparatet. Dette ønsket vi å unngå når vi utførte vår kliniske studie på Nushape.

Ettersom også kontrollgruppen plutselig gikk ned 2,2kg straks den ekte studien startet, når de ikke hadde gått ned i vekt under pilotstudien, må noe ved studiens utforming ha påvirket dem.

Hvordan kan dere vite at deltakerne ikke hadde noen endring i kosthold eller fysisk aktivitet? Dere ga dem ikke noe råd om dette, men det betyr ikke at deltakerne ikke endrer levesett når de blir med i en studie som skal teste ut et slankeprodukt. Jeg vil anta det som svært sannsynlig at man blir mer bevisst på hva man inntar og hvor mye man trener når man vet man vil bli veid og målt jevnlig. Forskjellen på vektreduksjon i kontrollgruppen mellom pilotstudien og den ekte studien viser også dette med all tydelighet.

Hvordan i all verden kan du hevde at det ikke var noen endring i kosthold eller fysisk aktivitet når dette hverken ble kontrollert og studiens resultater for kontrollgruppen tilsier at det må ha vært en slik endring?

7) I Sverige har Läkemedelsverket gått ut og advart mot å innta Phaseolus vulgaris i uforedlet form. Studier tyder på at dette kan være giftig for kroppen. Se f.eks. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/6864349 og http://rsh.sagepub.com/cgi/content/abstract/110/6/222 og http://tinyurl.com/ddd447 Hvorfor omtales likevel Nushape som helt ufarlig fordi det er “naturlig”? (Spiser dere hvit fluesopp til frokost også?) Hvorfor er ikke disse potensielle farene adressert i studien eller i markedsføringen av Nushape?

7) Vi mener selvfølgelig ikke at alt som er naturlig også er ufarlig fordi det er naturlig. Så vidt vi vet er Sverige det eneste landet hvor legemiddelverket advarer mot bruk Phaseolus Vulgaris. Det er ikke lagt ned forbud mot dette, og vi har heller ikke fått noen rapporter eller tilbakemeldinger fra våre kunder som skulle tyde på at dette på noen måte var skadelig. Som aktør forholder vi oss til de rammer og lover som myndighetene til en hver tid setter.

Hvis dere virkelig mener at “naturlig” ikke betyr “ufarlig”, hvorfor bruker dere en slik villedende kobling gjentatte ganger i markedsføringen?

8) Hvorfor omtales Nushape-studien stadig vekk som “revolusjonerende” og “banebrytende” når den aldri er publisert i noe peer-reviewed fagtidsskrift eller replikert av andre forskere?

8) Vi mener selv at resultatene fra studien er oppsiktsvekkende gode. Dette er selvfølgelig en subjektiv oppfatning og ikke en akademisk eller vitenskaplig vurdering. Studien er laget for å kunne publiseres, noe vi vurderer å gjøre. Årsaken til at vi er tilbakeholden med å publisere studien er konkurransesituasjonen i markedet. Som du sikkert vet er det ikke lovlig å patentere kosttilskudd. Når en studie er publisert i et vitenskapelig tidsskrift er den offentlig. Dermed kan våre konkurrenter utvikle et identisk produkt og samtidig referere til vår publiserte studie. Dette gjøres i bransjen i dag. Studien er meget kostbar. Vi ønsker av naturlige grunner ikke å gi våre konkurrenter et slikt fortrinn. Vi vil derfor ikke på det nåværende tidspunkt publisere studien.

Men ingrediensene til Nushape er vel godt kjent? Så vidt jeg har funnet ut er de:

170 mg L-Arabinose
170 mg Hibiskus-ekstrakt (Hibiscus sabdariffa)
100 mg bønne-ekstrakt (Phaseolus vulgaris)
70 mg Gymnema-ekstrakt (Gymnema sylvestre)
30 mg grønn-te-ekstrakt (Camellia sinensis)
10 mg eple-ekstrakt (Malus domestica)

Hjelpestoffer:
E460a, E341b, E470b, E551, E464, E422

Hva kan en publisering av studien avdekke som ikke allerede fremgår av denne innholdsoversikten? Er det noen skjulte virkestoffer som dere ikke har offentliggjort?

9) Hvorfor omtales produktet som “fritt for bivirkninger” når det aldri er utført noen studie for å avdekke eventuelle bivirkninger? Er ikke dette uansvarlig og villedende?

9) Det ble ikke rapportert om bivirkninger under studien. Ca 90 000 har brukt Nushape i løpet av de siste 6 månedene. Vi har ikke mottatt noen rapporter fra kunder om bivirkninger bortsett fra noen veldig få tilfeller av kortvarig luft i tarmene (ca 3 til 5 dager). Vi føler oss derfor trygg på at Nushape ikke frembringer bivirkninger av noen art. Husk at Nushape er et kosttilskudd og ikke et medisinsk preparat som det stilles helt andre krav til. Vi finner derfor ikke at vår ordlyd eller påstander er uansvarlig eller villedende. Tvert om gir vi en meget omfattende og etterrettelig informasjon til våre kunder.

Jeg er vel ikke helt enig i at en enkelt studie med noen få deltakere over 16 uker er nok til å avdekke bivirkninger, når produktet forventes brukt av kundene i lenger tid enn dette. Kun 6 måneders datagrunnlag med aktiv bruk, hvorav de fleste naturlig nok vil ha brukt preparatet vesentlig kortere tid, sier også lite.

La meg likevel påpeke at Nushape mest sannsynlig ikke er et farlig produkt å innta, selv om de bivirkninger som Nuform faktisk kjenner til (og som mange på nettet i ulike fora har klaget på) aldri kommuniseres til kunden.

10) Er det planlagt videre studier på Nushape for å undersøke blodsukkernivå, eventuelle bivirkninger ved langtidsbruk og hvilken effekt pillen har på vekten utover de første 4 måneder?

10) Da funnene i studien er såpass interessante har vi et sterkt ønske om utvide studien. Det er ikke satt noe tidspunkt for når dette er planlagt.

La meg tippe: Dette kommer aldri til å skje? Ingen andre av Dr Erling Thom sine mirakelprodukter har noensinne vært utsatt for videre testing utover den lille studien han produserer for at selger skal kunne hevde at produktet er “vitenskapelig testet”.

Jeg håper disse svarene var utfyllende nok.
Lykke til med videre blogging

Med vennlig hilsen
Kjell Nødtvedt
Adm. direktør
Nuform AS

Vel, som dere ser har jeg fortsatt mange spørsmål. Mange av svarene er åpenbar “sales-talk” uten hverken substans eller sannhet, og Nødtvedt motsier seg selv og sin egen markedsføring flere ganger. Måten myndighetene gjentatte ganger har måtte irettesette dette selskapet på, viser at deres hovedformål er å lure forbrukerne gjennom ulovlige markedsføringstriks til å kaste bort sine penger på et produkt som det ikke finnes noen vitenskapelig dokumentasjon på at faktisk virker.

Nødtvedt vil få beskjed om denne bloggposten, og et eventuelt tilsvar vil selvsagt blogges.

Relateterte bloggposter:

1. Nuform svarer på mail… bare ikke på min
2. 10 spørsmål til Nuform
3. Fortsatt ikke noe svar fra Nuform
4. Nuform og merkverdige kjøpsbetingelser
5. Nuform snyter webannonsører

ATTENTION:

Denne posten er å informere alle våre [Uio.no] brukere at webmail
konto har blitt kompromittert av spammere ved å få tilgang til din webmail
konto og har brukt den til ulovlige internett-aktiviteter. Du er
bedt om å gi din nåværende påloggings-IDen for at vi nullstiller
din webpostkontoen passord umiddelbart å aviod misbruk av kontoen.

* E-postadresse:
* Gjeldende passord:
* Future Passord:

Du skal bli kontaktet med et nytt passord ved ferdigstillelse, og du er
anbefales å gi informasjonen ovenfor eller kontoen din vil bli
avbrutt av misbruk team.

Takk for at du bruker Uio.no Webmail!
Uio.no Vedlikehold Team.

Mailen har avsenderadresse info@uio.no og reply-to-adresse account.unitq12@gmail.com.

Et lite tips til administrasjonen ved UiO: Send ut en identisk mail til alle nye UiO-studenter hvert år, med samme flotte grammatikk og konsept, men med en ekte reply-to-adresse hos UiO sin IT-avdeling (f.eks. studfail@uio.no). Alle som svarer på mailen med sitt passord oppgitt bør umiddelbart nektes videre tilgang til universitetets IT-ressurser.

Eller enda bedre, diskvalifiseres fra videre studier grunnet grovt intellektuelt lavmål.

Ingen relaterte bloggposter.

Religion

Å se, men ikke å sanse.
Å skjønne, men ikke forstå.
Å bygge sin egen skanse,
for å verne seg selv mot det grå.

Relateterte bloggposter:

1. Religion og samfunn
2. Virulent Religion
3. Barack Obama om religion i USA
4. Christopher Hitchens om jul og religion
5. Valentine-dikt

Relateterte bloggposter:

1. Alternative løsninger
2. Peek-a-boo

§ 135a. Den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring, straffes med bøter eller fengsel inntil 3 år. Likt med en offentlig fremsatt ytring, jf. § 7 nr. 2, regnes en ytring når den er satt frem slik at den er egnet til å nå et større antall personer. Som ytring regnes også bruk av symboler. Medvirkning straffes på samme måte.

Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres
a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
b) religion eller livssyn, eller
c) homofile legning, leveform eller orientering.

Denne loven tas sjelden i bruk, men nylig ble en 17 år gammel gutt dømt for rasistiske ytringer:

Det var lørdag 13. september i fjor at en gjeng fra Romerike kom til en bensinstasjon på Mortensrud i Oslo. Det oppsto tumulter.

Tingretten finner det bevist at 17-åringen henvendte seg til faren og sønnen ved å gjøre nazihilsen og rope “Heil Hitler”. Ifølge dommen uttalte han videre “jævla utlendinger”.

Tingretten slår i straffeutmålingen fast at rasistiske ytringer framsatt på offentlig sted representerer et meget alvorlig samfunnsproblem, og derfor tilsier allmennpreventive hensyn en streng reaksjon.

Jan Simonsen kommenterer dette i sin blogg, og for en gangs skyld er jeg faktisk delvis enig med ham (om enn ikke med premissene hans).

Jeg synes kort og godt at å straffe noen for det de sier, er å overkjøre ytringsfriheten. Rasisme bør være lov, uansett hvor ufattelig tåpelig og forferdelig det er. Det er en mening noen mennesker har, og da må de også ha lov til å ytre den.

Dommerne i saken forsvarer dommen med “allmennpreventive hensyn” og uttaler:

- Ytringene ble heller ikke framsatt i noen debatt, diskusjon eller en annen sammenheng hvor hensynet til ytringsfriheten i særlig grad gjør seg gjeldende, heter det.

Det er riktig, men selv på gaten må man kunne ytre sitt hat ovenfor andre mennesker om man føler at det er riktig og viktig. Hvis ytringen derimot kommer i form av en direkte trussel, eller får et eller flere mennesker til å føle seg i direkte fare på noe vis, skal man selvsagt reagere, men da har man andre lover som tar for seg disse tilfellene. Man trenger ikke en egen lov for å verne “utlendinger” spesielt. At loven også i 1981 tilføyde et eget punkt for homofile, synes jeg er svært unødvendig og uheldig.

Jeg mener at lover skal være mest mulig generelle. Straks vi begynner å innføre særlover for enkelte grupper, havner vi en “slippery slope“-problematikk hvor stadig nye grupper kan kreve særbehandling. Dette ser vi nå også i forbindelse med ideen om at “hatvold” skal straffes spesielt hardt:

Justiskomiteens medlemmer, med unntak av Frp-representantene, har nå lagt frem et forslag om endring av straffelovens paragraf 77. Endringene er allerede banket gjennom av Odelstinget, og vil bli endelig godkjent av Lagtinget en av de nærmeste dagene.

Endringene i paragraf 77 innebærer at hatmotivert vold mot homofile, lesbiske, transpersoner, jøder, muslimer og folk med annen etnisk opprinnelse skal straffes hardere enn annen vold. Dette kan gjøre det litt lettere for homofile par å leie hverandre på gata, uten å være redd for å bli banket opp av fremmede.

Når Lagtinget har godkjent lovendringen, vil paragraf 77 inngå i den nye straffeloven som mest sannsynlig vil tre i kraft rundt 2010.

- Det gir en ekstra beskyttelse til utsatte grupper. Det kan være legning, etnisitet eller religion. Det at vi gir et ekstra vern er et viktig skritt på veien til et samfunn der folk kan leve i trygghet, sier justiskomiteens leder Anne Marit Bjørnflaten (Ap) til iOslo.no.

Bjørnflaten forteller at dette vedtaket er et resultat av en 30 år lang kamp for menneskers rett til å kunne leve fritt og trygt i Norge.

- Jeg synes dette er utrolig viktig, og jeg kan ikke skjønne at ikke Frp er med på dette, sier hun.

Vel, det kan faktisk jeg. Frp sine moteforestillinger er jeg faktisk enig i. De sier:

På samme måte som disse faktorene ikke skal tillegges vekt hos gjerningsmannen bør de ikke tillegges vekt hos offeret. Disse medlemmer er meget skeptisk til at man i lovs form i stadig større grad tillegger slike faktorer betydning. Dette vil kunne innebære en forskjellsbehandling av gjerningsmann og offer på bakgrunn av faktorer de fleste demokratiske rettsstater finner irrelevant.

Jeg liker ikke at grupper særbehandles i lovverket. Hvis en person bankes opp fordi han er homofil, fordi han har en teit hårsveis, fordi han er somalier eller som et resultat av helt umotivert vold, så skal gjerningsmennene straffes likt. Å straffe deres motivasjon for angrepet mener jeg er tankepoliti og irrelevant. Det er handlingen som skal straffes, ikke hensikten *.

Homofile og mørkhudede er kanskje spesielt utsatte grupper, men det er ikke riktig å beskytte dem gjennom straffeloven. Vi løser ikke samfunnsproblemer med å straffe og skremme, vi løser dem ved å jobbe med å fjerne de underliggende årsakene til fremmedfrykt, homofobi og voldelig oppførsel.

Disse lovene er grunnleggende urettferdige også fordi de bare virker i én retning. Hvis en nynazist banker opp en somalier, vil han (når den nye straffeloven trer i kraft) kunne straffes ekstra hardt fordi volden var rasistisk motivert. Hvis en somalier banker opp en nynazist fordi han ser på dem som en trussel, vil han ikke kunne straffes like hardt. Men er den ene formen for vold noe bedre enn den andre? Hvorfor skal gjerningsmennene straffes ulikt?

Rasismeparagrafen verner også religiøse grupper. Men jeg vil ha min rett til å fortelle en scientolog at han er en livsfarlig idiot. Jeg vil ha min rett til å si til en radikal muslim at hans religion er irrasjonell, farlig og en trussel mot moderne vestlige verdier. Jeg vil ha min rett til å blogge om at homofile er noen kvalme avvikere, om jeg skulle mene det. Jeg vil også ha retten til å gå med en t-skjorte som latterliggjør kristne, noe jeg også gjør i blant. Men hvis jeg fremlegger direkte trusler som kan sette et individ eller gruppe i en tydelig og umiddelbar fare, bør jeg kunne straffes for dette.

Dette prinsippet kalles “Clear and Present Danger” og praktiseres i amerikansk straffelov for å vurdere om en ytring skal tillates eller ikke:

The question in every case is whether the words used are used in such circumstances and are of such a nature as to create a clear and present danger that they will bring about the substantive evils that Congress has a right to prevent. It is a question of proximity and degree.

Loven om hatvold og rasismeparagrafen bryter med prinsippet om at loven skal være lik for alle. Når enkelte grupper gis et spesielt vern har vi tråkket på dette viktige prinsippet. Den type forbrytelser eller handlinger som søkes vernet gjennom disse lovene, er utvilsomt av negativ art og vi er alle tjent med å prøve å fjerne disse fra samfunnet. Ikke gjennom forbud og ved å undertrykke farlige strømninger i samfunnet, men ved å endre holdninger. Å bruke straffeloven mener jeg definitivt er feil vei å gå. Det fører til forskjellsbehandling og stigmatiserer allerede utsatte grupper.

Samfunnet kan straffe meg for mine handlinger, men mine tanker og ytringer får de ikke kvele.

* Dette er noe overforenklet. bryter man seg inn i et hus med den hensikt å drepe eieren som sover i rommet innenfor, bør nok dette straffes annerledes enn om man bryter seg inn for å stjele penger. Men da snakker vi ikke lenger om “hensikt” i form av en mening eller ideologi, og man kan si at førstnevnte tilfelle setter noens liv i “clear and present danger” og må straffes strengere av den grunn.

Relateterte bloggposter:

1. Opprop mot utvidelsen av rasismeparagrafen
2. Venstre vil ha alle innom tinghuset
3. Dawkins: Fjern teologene