En liten “time-lapse film” jeg laget ved hjelp av BT.nos webkamera, Automator og iMovie. Filmen viser Torgallmenningen i Bergen hver dag fra 18. april frem til 12 . juli 2008.

Hvis du ser riktig godt etter vil du kanskje dra kjennsel på noen du kjenner…

Låta i videosnutten er «All Day And All Of The Night» av The Kinks.

iPhonen har blitt hypet i flere år allerede, og ikke helt uten grunn. På samme måte som iPoden endret musikkmarkedet for få år siden, er iPhonen en dings som har skapt, og vil skape ringvirkninger i telekommunikasjonsektoren. Da tenker jeg ikke på alle iPhone-kopiene der ute, men først og fremst på hvordan vi vil forholde oss til “mobilen”. Og det er nettopp her jeg mener Netcom går i fella. Netcom har priset iPhone ut av markedet, og med dét spolerer de muligens en sjelden gyllen sjanse til å kapre store nye markedsandeler fra Telenor og alle andre konkurrenter.

Ikke en «telefon» – en «mobil»
Steve Jobs lanserte iPhonen med følgende stikkord under MacWorld i januar i fjor: «a revolutionary phone, a widescreen iPod, and a breakthrough Internet device».

Selv om det er en telefon, er den altså like mye en medieavspiller og internett-plattform. For meg, og mange med meg, er iPhonens ringefunksjon kanskje det minst interessante. Dagbladets Jan Omdahl skrev for noen uker siden en artikkel om iPhone med tittlen «Dette er ikke en telefon».

Omdahl har skjønt noe som jeg tror Netcom fundamentalt har undervurdert med de nye prisene. iPhonen er først og fremst en mobil internettdings. Apple har ikke en gang inkludert mulighet for å sende MMS med iPhone. Det betyr ikke at man ikke kan sende bilder med dingsen. Tvert i mot. Det er superenkelt. Forskjellen er at du gjør det via nettet, som e-post. Alt med iPhonen er sentrert rundt bruk av Internett.

Priset for fortiden
Netcom har av en eller annen uforståelig grunn delt iPhonekjøperne inn i kun 3 tradisjonelle mobiltelefonbruker-grupper: de som ringer og tekster enten lite, medium eller mye. Databruken er derimot inndelt i de som bruker lite (1GB i mnd), mindre (0,1 GB i mnd)  eller tilnærmet ingenting (0,25GB i mnd).

Er du som meg, en typisk «iPhonekunde» som ringer lite, tekster lite, men bruker mye data. Da har Netcom ikke et eneste abonnement som passer.

Tar vi utgangspunkt i Netcoms minst ufornuftige abonnement, iTalk small, vil du etter å ha sett 15 minutter av Dagsrevyen på nrk.no, eller en 2-3 youtubevideoer, brukt opp hele månedskvoten for datatrafikk. Den neste youtube-videoen du ser, eller sang som du laster ned via iTunes, vil koste deg 10 kr pr MB.

Tar vi så utgangspunkt i at iPhone har en makspris på 20 kr pr døgn 999,- pr mnd for data, vil månedsprisen for det billigste abonnementet plutselig sprette opp i 1000 1398,- kr i måneden! 

For å nå denne prisen er det altså nok at du surfer på noen få nettsider eller bruker mindre enn 2 minutter på YouTube pr dag. Da har altså ikke ekstrakostnader for tekstmeldinger eller ringing tatt med i betraktningen.

Makser du ut datatrafikken på de to andre abonnementene, som heller ikke krever mye, koster disse hhv 1299 1698 for iTalk medium og 1699 2098 for iTalk large pr. mnd. Det blir 11 998 16776,- pr år for det billigste, 15 588 20 376,- for det nest billigste og hele 20 388 25 176,- for det dyreste.  

Netcoms iTalk-abonnementpriser

Dette altså for å bruke iPhonen til ikke annet enn det den er ment for. Bruker du den til å ringe med i tillegg, må du punge ut enda noe mere.

Jeg har vært netcomkunde i flere år, og har ventet på iPhonen siden de første ryktene begynte å svirre for ørten år siden.  Men dette er rett og slett i vel drøyeste laget, selv for meg.

Til tross for det gamle netcomslagordet «fremtiden er trådløs», er tydligvis ikke Netcom klar for fremtidens mobilbrukere. Årets «iPhone-killer» er det ironisk nok de selv som står for, og det før de har solgt en eneste modell. Way to go…

I dag, tirsdag 20. mai, kl 11:30 slukkes de analoge tv-signalene i Oslo og Akershus. Bor du i disse områdene og ser på tv ved hjelp av vanlig antenne, vil du kun få hvit støy på skjemen dersom du ikke har gått til anskaffelse av en dekoderboks. Det betyr likevel ikke at du ikke kan se på nasjonale og internasjonale tv-sendinger og program. På nettet kan du finne det meste, inkludert direktesendte tv-strømmer, web-tv og nedlastbar ‘abonnements-tv’ (podcast).

Vi har samlet et lite knippe av nasjonale og internasjonale nettadresser som i alle fall dekker undertegnedes tv-tittingsbehov. Og ikke minst; de er lovlige og gratis

Direktestrømmer
Første tips er å laste ned programmet Zattoo. Etter installering, og en enkel registrering, får du tilgang til 11 gratis direktesendte tv-kanaler. Blant annet NRK1, NRK2, Al Jazeera English, Deutche Welle, France 24 (english) og Bloomberg UK.

Vil du se dansk allmennkringkasting, så tilbyr DR direktestrømmer av begge sine kanaler (DR1 og DR2) i høy kvalitet. Siden de streamer ved hjelp av den åpne standarden H264/MPEG-4, kan du se disse kanalene uansett hva slags operativsystem du måtte ha (Linux, Mac eller Windows). DR anbefaler å bruke QuickTime eller VLC som avspiller, men de fleste moderne avspillingsprogram støtter idag denne standarden.

Web-TV
De fleste TV-stasjoner tilbyr idag Web-TV. De støtste åpne tilbudene finner du hos de store allmennkringkasterne som NRK, SVT og DR. Selv om de fleste kommersielle skandinaviske aktørene (som TV2) har et lukket betaltilbud, har de også en god del gratis å tilby. Hos TV2 kan du blant annet se God Morgen Norge gratis via web (takk til Tor Erik for tips). TV2s tjeneste er dessverre tilpasset windowsbrukere, men ved hjelp av litt fikling skal også macbrukere (og muligens linuxbrukere) kunne få tilgang.

Flere internasjonale kanaler har også et godt gratistilbud på nett. For eksempel dekker CNN en rekke nyhetshendelser gjennom sitt direktesendte nett-tv, CNN.com LIVE. Det samme gjør også andre store tv-nettverk som NBC under store politiske debatter. Noe som er kjekt å huske dersom du ønsker å følge den amerikanske presidentvalgkampen.

Som i Norge, har også største nettavisene et godt webtvtilbud, sjekk feks ut New York Times eller Los Angeles Times. Ellers er det meste av amerikansk webtvtilbud dessverre regulert på bakgrunnn av ip-adressen, slik at ikke-amerikanske nettsurfere blir nektet tilgang.

Joost er også et alternativ hvor flere store tv-nettverk tilbyr innhold gratis. For å få tilgang krever det at du laster ned programvaren, og at du kjører Windows eller Mac OS X på en maskin med Intel-prosessor.

Podcaster
Siden podcastingen så dagens lys for under 4 år siden, høsten 2004, har tilbudet eksplodert. For å få nytte av det enorme tilbudet trenger du en podcastklient, som iTunes, Miro eller Juice (klikk her for en liste over andre alternativ).

Her er noen podcaster som er greie å starte med (klikk på kanalnavn for fullstendig oversikt, og på programnavn for å abonnere i iTunes):

Skandinavia

• NRK: Dagsrevyen, Urix, Kulturnytt, iKveld
• TV-Norge: Aktuelt, Oslo-Tv, Spotlight, Et lite stykke Thailand, Jakten på den sjette sans, Åndenes makt, Hit og dit
• SVT: Rapport, Uppdrag granskning
• DR: Penge, Kontant, Den 11. time

USA

• CNN: Anderson Cooper 360° Daily , Larry King Live, CNN=Politics Daily
• CBS: Face the nation
• NBC: Meet the press

Podkasregister:

• Mevio
• Podcast.no
• Podhead.dk

Har du flere tips, så legg dem gjerne igjen i kommentarfeltet under!

Undersøkelser gjort av journalisthøyskoler i USA avslører blant annet at:

• de største nasjonene Russland, Kina og India tilsammen utgjør i underkant av 1 % av utenriksdekningen.
• Anna Nicole Smiths død fikk 10 ganger så stor pressedekning som offentliggjøringen av IPCCs klimarapport.
• og at India, Afrika og Sør-Amerika ikke har kontor fra noen amerikanske pressebyråer. Områder som tilsammen har over 2 milliarder innbyggere.

Hvordan hadde resultatet blitt hvis man undersøkte norske mediers utenriksdekning?

Det siste året har jeg sannsynligvis besøkt NRKbeta-bloggen oftere enn jeg har besøkt NRK.no.

En av grunnene er at jeg blir litt mer opplyst av å lese den. I dag ble jeg feks med på et internt foredrag om “åpne løsninger, Miro, demokratiet og det å redde verden“.

Se videoen over eller les mer på NRKbeta.

Sofistikert, dyr og avansert teknologi som krever en doktorgrad for å skjønne? Vel, ikke lengre. Nå kan du selv ta i bruk teknologien ved hjelp av noen infrarøde lys, en datamaskin og en wii-kontroll.

Sjekk ut Johnny Chung Lees forbløffende demonstrasjoner:

Les mer på Johnny Chung Lees hjemmeside.

Ideen bak Air er å tilby et rammeverk for internettprogrammer som skal kunne kjøres på tvers av operativsystem, og uavhengig av nettlesere. På den måten kan man blant annet enklere kunne utvikle rikere internettprogrammer som i større grad kan utnytte lokale ressurser, feks. ubegrenset datalagring og filtilgang på lokale disker. Bakdelen er at man må laste ned og installere de enkelte programmene, i motsetning til vanlige internettprogram som kjøres direkte i nettleseren (feks Google Docs).

Konseptet er på ingen måte revolusjonerende, vi har jo i mange år hatt Java som lover mye av de samme. Det som skiller Air fra Java, er Airs fokus på internett-tjenester. Teknologien bak er basert på gamle kjenninger som HTML, Flash og Javascript.

Foreløpig er Air tilgjengelig for Mac OS X og Windows, men en linuxversjon er ventet i andre halvdel av 2008.

Last ned Air her.

Eksempler på programmer som benytter Air-rammeverket er Pownce, AOL Top 100 Desktop Widget, og twitter-programmet Snitter.

Seth Godin er en forfatter og markedsføringsekspert med en svært populær blogg som du kan lese her.