1. Betal ned på kreditkortgjeld og forbrukslån. Får du penger tilbake på skatten er det en gylden mulighet til å kvitte seg med, eller å betale ned på, dyre forbrukslån og kreditkortgjeld.  De fleste kreditkort har en årlig rente på ca. 20 %. Å nedbetale kreditkort gjeld er da den beste risikofrie investeringen du kan gjøre. For flere tips til å betale ned kreditkortgjelden se eget innlegg.

2. Opprett en bufferkonto. Når du får en stor verkstedregning, høye sykdomsutgifter, vannskade, mister jobben eller får andre uforutsette utgifter så har du penger i bakhånd. Det er et langt bedre alternativ enn å dekke uforutsette utgifter med kreditkort eller forbrukslån. Det blir ofte anbefalt å ha ca. 2 mnd. lønner på bufferkontoen.

3. Fyll på BSU kontoen din. Er du under 34 år og ikke allerede har full BSU konto så er BSU sparing svært gunstig. Man får 20 % av det årlige sparte beløpet tilbake på skatten. Maksimalt sparebeløp er 20 000 pr. år, noe som gir 4 000 i spart skatt pr. år, og gode muligheter for å få penger tilbake på skatten også neste år. BSU kontoen har også bedre rente enn vanlige bankkontoer.

4. Spar til egen pensjon. Ved å opprette en IPS (individuell pensjonssparing med skattefradrag) avtale får man skattefradrag på sparebeløpet opptil 15 000 pr. år. I tillegg må man ikke betale formueskatt på det man har betalt inn. Ulempen er at pengene blir bundet frem til egen pensjonsalder.

Om du får restskatt så betal den innen fristen 31.05. Om du venter med å betale til forfall den 20. august vil du få en skyhøy effektiv rente. Den effektive renten på restskatten er på høyde med et hvilket som helst kreditkort, ca. 19,5 %

Pass på at du får med deg alle fradragen. Les tipsene fra Dine penger her: 1, 2, 3 4, 5, 6, 7, 8, 9

Foto: Cindy Kalamajka, sxc.hu

En familie på 2 voksne bruker i følge SIFO sitt standardbudsjett 4 440 kr. pr. mnd (53 280 kr. pr. år) på mat. Dette er et svært moderat forbruk. Det er sannsynlig at du vil bruke 10 % – 50 % mer enn forslaget til SIFO, altså tilnærmet 80 000 kr på mat pr. år. Mat vil i de fleste husholdninger utgjøre en av de største utgiftspostene. Det gjør at selv små justeringer kan gi flere tusen kr. spart pr. år. Her er våre tips:

1. Ukeshandling.

Planlegg hva du skal kjøpe før du går i butikken. Skriv handleliste og hold deg til listen. Det er mye lettere å kjøpe ting du egentlig ikke skulle ha om du ikke har med handleliste. Særlig om er sulten når du går i butikken. Om du kun skal et lite ærend innom butikken for å kjøpe noen få varer, så kommer du i gjennomsnittet ut med 54 % mer enn du skulle ha, i følge en undersøkelse i boken America’s Cheapest Family. Den samme undersøkelsen forteller at mellom 50 % og 68 % av alt du handler i en matbutikk blir handlet på impuls. Ved å redusere antall besøk i butikken pr. uke reduserer du også antall impulskjøp.

Prøv å handle kun en gang i uka. Heng handlelisten opp på kjøleskapet, eller et annet sted på kjøkkenet, og fyll den ut fortløpende gjennom uken. Før du reiser på butikken kan det være lurt å se igjennom tilbudsavisene fra de ulike butikkene. Disse kan også lastes ned på internett om du ikke mottar reklame i postkassen. Fordel hvilke varer du skal ha på hvilke butikk før du går. Ved å handle 1 gang pr. uke har vi redusert matbudsjettet vårt med ca. 20 %. Har man et matbudsjett på 80 000 pr. år vil man da spare 16 000 i året. Samtidig som man sparer penger, så sparer man også tid. Du trenger å ta færre turer til butikken i løpet av uken. For tips til å bl.a. å planlegge handleturen kan man lese boken America’s Cheapest Family som koster 83 kr. på tanum.no

2. Billigmerker bedre enn sitt rykte

First price, Coop, Euroshopper m.fl har laget sine egne produkter av vanlige matvarer. Versjonen til disse merkene er som regel langt billige enn de kjente merkevarene. Mange er skeptisk til billigmerkene og er i den tro at de ikke er av like god kvalitet. Dette er ikke nødvendigvis riktig i følge ernæringsfysiologer. Mange vet heller ikke at det ofte er kjente merkevareprodusenter som står for produksjonene av billigmerkene. Tine produserer f.eks Coop gulost, Synøve Finden lager hvitosten til First Price, Maarud lager potetgullet til First Price, Grilstad lager salami for First Price og Kavli lager billig kaviar til Rema.

I en undersøkelse som Dine penger gjennomførte i april 2009 kunne en familie spare 47 % på matbudsjettet ved å handle billigmerker i stedet for kjente merkevarer. Med et opprinnelig matbudsjett på 80 000 pr. år vil dette utgjøre 37 600 spart pr. år, eller ca. 2 mnd. lønner etter skatt til en person med en årslønn på 350 000 kr.

Som en parantes kan jeg også ta med at sunn mat ikke trenger å være dyrere. En undersøkelse gjort av VG viser at produkter merket med nøkkelhull (inneholder mindre fett, sukker og salt) faktisk er noe billigere enn tilsvarende produkter som ikke har nøkkelhull merking.

3. La barna være igjen hjemme.

Alle som har barn vet hvilke mareritt det kan være å ha dem med på butikken. Ungen hyler fordi den skal ha noe som er innbakket i glinsende papir. Etter å ha sagt nei 15 ganger så gir du etter og kjøper det ungen vil ha. Det viser seg så at ungen ikke liker det du har kjøpt likevel, og det blir mer hyling. Om du lar barn, og evt. ektefelle, være igjen hjemme når du gjør din handlerunde så blir du mindre stresset og det er lettere å vurdere hva du skal kjøpe (se pkt. 1) og hvilke merke du skal kjøpe (pkt. 2). Du unngår også å måtte kjøpe ting for å bestikke ungene med. Å la barna være igjen hjemme vil spare deg for både tid og penger.

4. Bruk Coop og Trumf rabattene.

Som Coop medlem får du 1-3 % rabatt på alt du handler i Coop butikkene, i tillegg til ulike medlemsrabatter. I følge Coop.no så kan 2 voksne spare 828 kr pr. mnd. ved å være medlem. Det er nok noe urealistisk. Du sparer ca. 2 000 – 3 000 kr i året ved å være medlem (du må da vise medlemskortet i kassen for å få rabatt). Du må betale 300 kr for å melde deg inn. Pengene får du tilbake om du melder deg ut igjen. Rabatten man får, hos både Coop og Trumf, er strengt tatt ikke noen rabatt, men et kjøpsutbytte. Du må betale hele beløpet i kassen, men du kan ta ut igjen pengene du har fått i rabatt i kontanter eller bruke dem til å handle i nettbutikken med.

Som Trumf medlem får du 1 % rabatt hos bl.a. Kiwi, Ultra, Meny, Joker og Spar. Fra tid til annen har de trippel trumf dager, noe som gir 3 % rabatt. Man kan registrere bankkontonummeret på debet kortet man bruker å betale med hos Trumf, slik at man slipper å vise Trumfkortet i kassen hver gang. Rabatten blir da registrert automatisk så lenge man betaler med et kort som er knyttet til en bankkonto man har registrert. 

Trumf Visa er et kreditkort som gir deg 3 % (5 % når det er trippel trumf dager) på alt du kjøper i trumf butikkene og 1 % rabatt på alt annet du bruker kortet til. Man får dog ikke rabatt om man handler i dagligvarebutikker som ikke er tilknyttet Trumf. Du bør kun benytte kreditkort om du har en ryddig økonomi og betaler alle regningene dine på forfall. Har du hatt problemer med kredittkort tidligere bør du ikke opprett nye kreditkort. Om du ikke betaler regningen på kreditkortet på forfall så forsvinner fort gevinsten med rabattene bort i renter og gebyrer.

Foto: Timo Balk, sxc.hu

Gjeld skaper bekymringer og dårligere økonomi p.g.a rentene du må betale. Kreditkortgjeld og forbrukslån tar nattesøvnen fra mange. Du føler kanskje at en tsunami av gjeld skyller inn over livet ditt og ødelegger alt på sin vei? Ved å ta kontroll over egen økonomi og bli gjeldsfri kan du starte å leve og bygge livet ditt akkurat slik du måtte ønske. Dette krever kun disiplin og motivasjon fra din side. Husk at du gjør dette for deg selv.
Vi skal etter hvert se på hvordan du praktisk kommer i gang, men la oss først ta en titt på de ulike metodene.

Snøballmetoden
Her er poenget å betale ned de minste saldoene først. Du vil da raskt få resultater i form av færre kreditorer og mange lar seg motivere av denne metoden. Slik gjør du det:

1. Lag en oversikt over all gjeld du har. Med i oversikten skal både bil lån, forbrukslån, kreditkortgjeld og lån fra familie og venner.
2. Sorter dem etter saldo, slik at den kreditoren du skylder minst penger står øverst på arket.
3. Betal kun minimumsbeløpet på all gjelden bortsett fra den som står øverst på arket. På denne gjelden betaler du minimumsbeløpet i tilllegg til så mye ekstra du har avsatt i budsjettet til å betale tilbake gjeld.
4.  Når den minste gjelden er betalt fortsetter betaler du så mye som mulig på den nest minste. Slik bygger du opp et momentum der du stadig kan gjøre større og større nedbetalinger hver mnd samtidig som du får færre og færre kreditorer.

Eksempel: Du har laget følgende liste over dine kreditorer, rangert etter skyldig beløp:

La oss si at du har satt av 500 kr mnd til å betale ned på gjeld (i tillegg til å betale minstebeløpene og rentene (!)). Den første mnd. betaler du 500 kr ekstra på Visakortet ditt. Du er da kvitt hele gjelden (minstebeløpet (250) + ekstra beløpet (500) = 750 kr). Neste måned vil du da ha 750 kr ekstra tilgjengelig å betale ned gjeld med (du trenger da ikke å betale minstebeløpet på Visa kortet).

I løpet av de neste 2 mnd. klarer du da å betale tilbake gjelden til mamma og pappa. Etter 3 nye mnd. har du betalt ned gjelden på mastercardet. Du har nå 1 000 kr ekstra pr. mnd, da du ikke lenger har minimumsbeløpet på mastercardet å betale på. Da tar det kun 5. mnd å betale tilbake gjelden til mormor. Den neste mnd. er forbrukslånet ferdig nedbetalt. På 12. mnd har du da kvittet deg med 5 av 6 kreditorer. Nå tar det kun 17 mnd. til så er bil lånet også nedbetalt. Du er da gjeldsfri i løpet av 2 år og 5 mnd. I løpet av perioden vil du også få bedre økonomi da det stadig blir mindre renter å betale.

Ulempen med snøballmetoden er man må betale mer renter enn nødvendig. Om man hadde betalt ned gjelden med høyest rente først ville man totalt sett betalt mindre enn ved snøballmetoden. Det viktigste for å klare å gjennomføre nedbetalingen er at du finner den metoden som motiverer deg best og som du har størst sjanse til å lykkes med.

Høyest rente først metoden
Dette er den metoden som er mest matematisk korrekt i den forstand at du vil ende opp med å betale minst mulig. Du bør velge denne metoden om ikke har problemer med å motivere deg selv og koble fra hvilke følelse du har overfor de ulike gjeldspostene.

Du lager deg da en liste over all gjelden din og rangerer den slik at gjelden med høyest rente betales ned først. Om vi bruker eksempelet fra snøballmetoden så vil listen se slik ut:

Problemet med denne metoden kan være at lån fra familie og venner tar lang tid før blir betalt. Da kan det gjerne bli spenninger i et ellers godt forhold til den personen.

Samvittighetsmetoden
Om man klarer å vurdere gjelden sin logisk og matematisk så er høyest rente først metoden best. De aller fleste har imidlertid ulike følelser knyttet til de ulike gjeldspostene sine. Det vil kanskje være viktigere for deg å betale tilbake pengene du skylder til venner og familie så du kan møte dem rakrygget. Eller å betale tilbake forbrukslånet som du måtte ta opp når du ødela kameratens nye flatskjerm TV på en fest.

Du lager da en liste rangert etter hvile gjeldsposter det betyr mest for deg å bli kvitt. Den kan f.eks se slik ut:

Foto: Sanja Gjenero, sxc.hu

Slik starter du
Du må finne en måte å få en kick start på. Noe som motiverer deg til å fortsette på planen du har lagd. F.eks. klipp opp kreditkortene dine og frys dem ned i en blokk med is. Ta kreditkortene med på skytebanene og tilintetgjør dem. Legg inn bilde av barna dine i lommeboka der hvor kreditkortene tidligere ble oppbevart. Lag en krigserklæring mot gjeld og heng opp på kjøleskapet. Lag en liste over alt du eier og selg halvparten av det.

Så starter jobben.

1. Klipp over kreditkortene dine. Fra nå av skal du ikke kjøpe ting du ikke kan betale for kontant eller med debet kort. Utover basisbehovene vil ikke ting gjøre det lykkeligere. Selv om velstanden i Norge har økt enormt de siste 50 årene har nordmenn blitt mer ulykkelige.

2. Lag et nøyaktig regnskap over hva du bruker penger på. Dette er et punkt mange gruer seg til. Men du trenger ikke gjøre det vanskelig Dette kan du f.eks. gjøre ved å skrive kjøpene dine ned i en bok og summere hver mnd. eller du kan laste ned en exel mal på denne siden. Om du bruker exel malen bruker du få timer på å komme i gang og 30 min pr. mnd for å holde oversikten.

3. Lag et budsjett. Dette trenger ikke være for avansert. Ta utgangspunkt i regnskapet du lagde i punkt 2. Det som er viktig er at du frigjør penger til å kunne betale ned på gjelden. Du bør prøve å sette av så mye som mulig hver mnd. for å betale ned på gjelden. Husk at det skal koste deg litt å gjøre dette. Forbruket kan ikke fortsette som før. Kanskje må du spise mindre ute, reise mindre, feste mindre, slutte å røyke e.l.

4. Lag en oversikt over all gjelden du har. Ranger dem ved hjelp av en av metodene beskrevet over. Begynn å betale ned på gjelden. Ikke ta opp nye forbrukslån eller skaff deg nye kreditkort.

5. Når gjelden er betalt, ikke slutt å spar. Bruk det momentumet du har bygget deg opp (se snøballmetoden) til å bygge opp en buffer. Slik at du har penger i bakhånd neste gang bilen skal på reparasjon eller noe annet uforutsett skjer.

Inspirert av Debt Tsunami på ManvsDebt.com 

Media: vg vg vg

Grafikk: Kriss Szkurlatowski, sxc.hu

Her finner du svar på noen praktiske problemstillinger når du skal bruke budsjettet.

Q: Kan jeg bruke budsjettet selv om jeg ikke får til å eksportere kontoutskriften fra banken min?

A: Ja, det er ikke noe problem. Du kan legge inn transaksjonene dine manuelt. Dette skal ikke ta så lang tid heller. 30 – 60 min pr. mnd.

Steg 2
Når du har registrert dine transaksjoner (utgifter og inntekter) i noen måneder vil du få et bilde av hva du bruker pengene på i dag. Jeg kan nesten garantere deg at du blir overrasket, særlig over hvor mye penger man egentlig bruker på ting man i utgangspunktet trodde kostet lommerusk.

Steg 3
Sett opp noen mål på hvordan du ønsker å bruke pengene dine. Hvor mye vil du spare hver mnd? Hvor stor buffer skal du ha på konto? Hvordan stemmer målene dine med virkeligheten i steg 2? Hvilke utgifter må du redusere for å nå målene dine?

Steg 4
Fortsett å registrer dine utgifter og inntekter og overvåk om forbruket ditt hver mnd. er slik du ønsker. Bruker du budsjettet du kan laste ned her på siden vil tallene bli presentert på en enkel måte i mange fine statistikker. Automatiser sparingen din. Legg inn automatiske trekk for nedbetaling av lån, BSU sparing, fondssparing osv i nettbanken din hver mnd samme dag som lønningen kommer. Det er for mange enklere å la være å bruke pengene om de ikke er tilgjengelig på Visa kortet.

Se også gode råd på veientilrikdom.blogspot.com [del 1], [del 2].

Media: vg vg vg

Nettsiden budsjett.net har en fin analogi:

Setter du opp et husholdningsbudsjett for deg og familien din vil det virke på samme måte som en demning i en elv. Tenk deg at penger er som vann og at inntekten din er en elv. Noen elver er store, mens andre er små. Uansett hvor stor din “elv” er, så følger alle elver minste motstands vei mot havet. På samme måte følger kanskje din personlige økonomi minste motstands vei. Pengene bare renner ut av fingrene på deg. Setter du opp et budsjett blir det som å bygge en demning i elven din og demme den opp. Når det kommer mye penger, så vil budsjettet, om du følger det, holde tilbake det du trenger av penger til senere når du har mindre inntekter.

Budsjettet du lager er ikke ment å være “i veien” for deg. Det er fortsatt dine penger du forvalter. Budsjettet skal synliggjøre for deg hvordan du bruker pengene og hjelpe deg til å bruke de slik du egentlig ønsker. Du bør sette deg mål med økonomien din. Hvordan ønsker du at din økonomiske situasjon skal være om 1 år? 5 år? 10 år? Når du lager budsjettet ditt så ha målene dine i bakhodet. Om målet er å ha nok egenkapital til å kjøpe eget hus / leilighet om 2 år, så må du planlegge en stor andel mnd. sparing fremmover.

Ved å legge inn kontoutskriftene dine i budsjettet du finner her på personligbudsjett.no får du full kontroll. Dette trenger ikke ta lang tid. I de fleste nettbanker kan man ta ut kontoutskriften i exel format og lime den direkte inn i budsjettet ditt. Om ikke dette er mulig kan man taste inn transaksjonene manuelt. Totalt bruker man 30 – 60 min hver mnd. Det er en liten investering av tid for å få full oversikt over egen økonomi.

Om man fører et nøyaktig regnskap er det ikke nødvendig å lage et alt for komplisert budsjett. Det blir da mer naturlig å justere forbruket hver mnd. på bakgrunn av regnskapet.