PersonligBudsjett.no

En liten skrell

Anne — Sun, 23 Jan 2011 17:30:12 +0000

Det begynner å bli lenge siden forige oppdatering nå. Dette av flere årsaker, men hverken november eller desember var superbra måneder sett i spareøyemed.. Men men..

I november brukte vi 6766 og gikk dermed 534 kr i overskudd – noe som er betydelig mindre en de første månedene av prosjektet.

Desember var enda mindre oppløftende, da vi brukte 7546 og gikk dermed 246 kr i minus. MEN.. Vi avholdt i desember selskap med 21 gjester i forbindelse med barnedåp. Så med dette i tankene er kanskje ikke 246 kr i minus så ille likevel?!

Det blir spennende å se hva januar har å by på. Mannen jobber ganske mye for tiden, så det har blitt mye impulshandling denne måneden. Men fra februar av igjen må vi komme tilbake i gjenge.

Sparetips #1

Anne — Tue, 16 Nov 2010 19:08:54 +0000

Kyllingfilet er en absolutt middagsfavoritt i vår familie. Det er sunt, smaker godt og kan varieres i det uendelige. Desverre er kyllingfilet en vare som kan gi store utslag på matbudsjettet. men prisforskjellene er store, og det går an å kjøpe kyllingfilet på budsjett.

Norgesgruppen sine butikker selger en rekke varer under sitt eget merke First Price. Kjøper man frosne kyllingfileter fra First Price får man 2 kg til 117 kr (hos Kiwi). Det gir en kilopris på 58.5 kr. Kjøper man derimot ferske kyllingfileter fra Prior koster en familiepakning på 650 g 139 kr. Dette gir en kilopris på litt over 200 kr.

For en familie på 4 regner man at det går med 650 g pr middag. Da vil man, om man kjøper frosne kyllingfileter, få 3 middager i en 2 kg pakke mot en middag i en fersk familiepakning. Prisen pr middag med frossen kylling blir da 39 mot 139 for fersk kylling. Enkel matte tilsier da at man sparer 100 kr pr middag ved kjøp av frossen kylling.

Månedsavslutning oktober

Anne — Fri, 05 Nov 2010 21:35:47 +0000

Oktober ble en litt spesiel måned. Familiens handleansvarlig, les: mor, var på sykehuset noen dager i forbindelse med fødselen til lillebror, Silas. Månedens to siste uker ble derfor litt amputert, og hverken ukesmeny eller handle bare en gang i uken politikken ble gjennomført i disse ukene.

Likevel klarte vi å ende på ca 5500 denne måneden. Det er vi fornøyd med. Nå skal det sies at vi hadde besøk av mamma i noen dager, som også handlet litt for oss. Takk for det

Nå har vi holdt på i 3 måneder, og jeg må si at jeg egentlig lurer litt på hva vi brukte penger på før. Jeg føler på ingen måte at vi sparer på noe nå – eller legger bånd på oss for å leve billig. Likevel har vi hver måned siden prosjektets start klart å holde oss under 6000 kr.

SPA weekend – here we come…

Anne — Thu, 30 Sep 2010 18:20:50 +0000

Da var første måned med prosjekt “More for less” opp og avgjort. Og for en måned det har vært! Hver onsdag har jeg og mannen satt oss ned sammen og sett gjennom tilbudsaviser, skap og skuffer. Vi har laget ukesmeny og handleliste. Deretter har jeg handlet torsdag formiddag mens mannen er på jobb og storesøster i barnehagen.

Vi har ikke lagt bånd på oss med tanke på kvalitet og kos i hverdagen. Med en høygravid mamma i huset har det vært viktig å ha nok frisk frukt og godteri på lager Til tross for dette har vi likevel klart å gå med et overskudd denne måneden på ca 500 kr. I kroner og øre vil det si at vi denne måneden endte med et forbruk på 5575 kr. Det må vi si oss fornøyd med!

Som bestemt på forhånd er denne månedens “gevinst” (gevinst = 7300 – faktisk forbruk) satt over på en egen SPA konto, og jeg kjenner at motivasjonen, som i utgangspunktet var ganske høy, på alle måter er stigende og jeg er veldig spent på fortsettelsen.

I månedene som kommer håper jeg at jeg også kan poste noen tips og triks innlegg. Jeg har allerede lært en hel del, og håper å lære mer i året som kommer.

Smugshopping og “svart” familieøkonomi

PersonligBudsjett.no — Sat, 25 Sep 2010 10:26:15 +0000

Foto: Mateusz Kapciak, sxc.hu

Hver dag lyver tusenvis av nordmenn til sine ektefeller, samboere og kjærester om sin egen pengebruk. Jeg kjenner flere som ikke ønsker å ha felles økonomi eller la sin ektefelle ha innsyn på bankkontoen. Noen av dem som har felles økonomi gjør store kontantuttak hos matbutikker. Årsaken er at mange er redd for å måtte stå til ansvar for sin egen pengebruk. Dette er vanlige mennesker og ikke kandidater for Luksusfellen. Jeg gir deg her 7 gode grunner for å ha en felles økonomi, bankkonto, regnskap og budsjett.

Når venner og bekjente får høre om at vi lager budsjett og fører regnskap får vi ofte en pussig tilbakemelding. Folk sier gjerne at de aldri kunne tenke seg å måtte stå til ansvar for innkjøpene sine overfor ektefellen sin. De er redd for at om ektefellen finner ut hvor mye penger de faktisk bruker på ulike ting, så kommer det til å bli slutt på slike innkjøp. Fellesnevneren er at mange tror at det skal bli mindre rom for gøy og hygge når man tar kontroll over egen økonomi. Dette er en enorm missforståelse. Poenget med å ha kontroll er at man skal kunne utnytte de pengene man har slik at man kan få mest mulig nytte, gøy og hygge igjen for dem På kort og på lang sikt.

For de aller fleste er ikke penger et mål i seg selv, men et virkemiddel for å oppnå målet. Eksempel på slike mål kan være å kunne reise på en spennende ferie, kjøpe egen leilighet, spise ute 4 ganger pr. mnd, gå på rockekonsert etc.

Å bli enige om hvor mye penger hver ektefelle skal kunne benytte til egne ting er utfordrende. Særlig når man har forskjellige hobbyer og interesser og prisen på disse varierer. Å kunne ha en åpen samtale om nytten og gleden den enkelte har av de ulike utgiftene er viktig.

For noen vil det nok være en god idé å sette av et fast beløp i mnd. som den enkelte kan bruke som den vil, uten at den andre kan blande seg opp i hva pengene benyttes til. Jeg har sett at noen anbefaler å sette av 10 % av inntektene hver mnd. til slikt forbruk. En vri på dette kan være å sette av en andel av forrige mnd. overskudd.

At alle inntektene går i en felles pott og så fordeles ut vil gi en mest effektiv og oversiktlig økonomi. Ektefeller som har en ordning der de låner penger av hverandre vil fort skape en skeiv maktbalanse. I de aller fleste tilfeller vil ikke ektefellene ha samme inntekt. Å være den som har høyest inntekt betyr ikke at man har rett til å ha et høyere personlig forbruk.

En annen ting jeg synes er pussig er når jeg hører om ektefeller som f. eks sier at “nå har han kjøpt ny mobil til 5 000 kr, så nå kan jeg kjøpe ny veske til 5 000 kr”. For å forvalte familieøkonomien på en god måte må man heve seg over tankegangen man hadde som liten når lørdagsgodtet ble fordelt.

Hvorfor ha en gjennomsiktig felles økonomi?

1. Felles bankkonto gir bedre oversikt.
2. Felles bank konto gir bedre kontroll med deres buffer.
3. Å føre regnskap er ikke for å kontrollere hverandre.
4. Å lage budsjett er ikke for å forhindre gøy.
5. Felles økonomi gir færre konflikter og spenninger i forholdet.
6. Felles økonomi skaper tillit.
7. At begge er innvolvert i økonomien vil skape en bedre forståelse og gjøre det enklere å finne områder å spare på.

Har du tanker om dette? Legg gjerne igjen en kommentar!

Versjon 1.5 av budsjettet er klart. Hva er nytt?

PersonligBudsjett.no — Sat, 18 Sep 2010 22:10:07 +0000

Versjon 1.5 inneholder bl.a en helt ny helsesjekk på din økonomi. Her får du raskt oversikt over hvordan det står til med økonomien din og hvilke forbedringspotensialet som finnes. Nytt er også at man kan laste ned en fil med eksempeldata. Det er da enklere å se hva man kan få ut av å benytte budsjettet før man setter i gang å legge inn sine egne tall.

Helsesjekk
Helsesjekken ser på 9 forskjellige forhold i din økonomi og gir deg en score fra 0 – 100 % på hvert punkt. Disse summers også opp til en totalscore. Tallene du får ut her kan gi deg tips om hvilke områder i privatøkonomien du bør søke å forbedre. Oppsettet er helt og holdent min subjektive vurdering av hva som er optimalt. Hva som er best for deg vil selvsagt variere av en rekke faktorer. F.eks alder, bosted, sivil status etc. Last ned den nyeste versjonen av budsjettet her.

Om du bruker en eldre versjon av budsjettet så er det enkelt å oppgradere. Du trenger kun å kopiere over data du har lagt inn i Input arket og i Oversikt arket.

Eksempeldata
Du kan nå også laste ned en fil med eksempeldata. Her har jeg lagt inn budsjett for 4. mnd for en tenkt familie bestående av 2 voksne og 1 barn. En av de voksne studerer og har en deltidsjobb ved siden av. Familien har en leilighet, bil, og ellers utgifter som man typisk har i etableringsfasen. Filen med eksempeldata finner du her.

Lykke til! Legg gjerne igjen en kommentar om hva du synes om endringene.

Prosjektlansering – “More for less”

Anne — Sun, 05 Sep 2010 20:01:52 +0000

Etter at mannen og jeg, det vil si mannen, for halvannet år siden startet å føre regnskap for å få bedre oversikt over økonomien vår, har vi snakket en del om hva som er vårt mål. Gjennom disse samtalene har vi faktisk klart å komme frem til et felles uttalt mål. Dette baserer seg på at vi ønsker å forvalte pengene våre på en sånn måte at vi får mest mulig glede ut av det vi har. Det vil si at vi ønsker å få best mulig valuta for pengene uten å fire på kravene

I en av våre mange diskusjoner – eller samtaler – snakket vi litt om matbudsjettet vårt. Vi føler begge at vi har dårlig oversikt over hva som til enhver tid fins i kjøleskap og fryseboks, noe som har ført til at store mengder mat må kastes fordi den blir dårlig. Dette er negativt både for miljøet og lommeboken. Så i dag setter vi derfor i gang prosjekt ”More for less”.

Målet er å – fortsatt uten å fire på kvaliteten – spare 2100 kr på matbudsjettet hver måned. Med matbudsjettet mener vi alt som vi normalt handler på en matbutikk (inkl. bleier, tannkrem etc.) Det innebærer for oss at vi senker gjennomsnittsforbruket på matvarer fra 8100 kr til 6000 kr pr mnd. På årsbasis vil en slik reduksjon føre til en innsparing på hele 25 800 kr. Forutsatt at vi klarer målet hver måned. Pengene vi sparer hver måned blir satt på en egen konto, og når 12 mnd er omme vil vi sette halvparten til sparing og bruke den andre halvparten på noe vi ønsker oss – en kjæresteweekend på luksushotell kanskje?? ?

For å nå målet har vi laget noen punkter som vi tror vil bli vesentlige for at vi skal klare å nå målet:

Lage ukesmeny (middag)
Handle smart på tilbud – dvs ikke hamstre uten mål og mening selv om det er billig, men heller bruke tilbudsavisene som utgangspunkt for ukens meny
Bytte til billigmerker (First Price, Coop X-tra eller lignende) der det lar seg gjøre uten at det går ut over kvaliteten på produktet/smaken på matvaren
Skrive handleliste og handle bare en gang i uken!

Oppdateringer vil komme underveis muligens sammen med et tips eller to.
Let the games begin!

Versjon 1.00 av budsjettet lansert

PersonligBudsjett.no — Wed, 28 Jul 2010 19:40:24 +0000

En ny versjon av budsjettet er nå tilgjengelig på nedlastningssiden. Nytt er bl.a at dokumentet ikke er passordbeskyttet, gir mer statistikk og flere verktøy for å lage budsjett. For å overføre data fra en tidligere versjon trenger man kun å kopiere inn det man har lagt inn i Input arket.

Kom gjerne med forslag til forbedringer.

Skjermdump fra budsjettet

Slik forvalter du best pengene du får igjen på skatten

PersonligBudsjett.no — Sun, 28 Mar 2010 16:28:03 +0000

Omtrent 75 % av alle lønnstakere har skatt tilgode. Om du er en av disse bør du planlegge hva pengene skal brukes til. Her kommer noen gode forslag.

1. Betal ned på kreditkortgjeld og forbrukslån. Får du penger tilbake på skatten er det en gylden mulighet til å kvitte seg med, eller å betale ned på, dyre forbrukslån og kreditkortgjeld. De fleste kreditkort har en årlig rente på ca. 20 %. Å nedbetale kreditkort gjeld er da den beste risikofrie investeringen du kan gjøre. For flere tips til å betale ned kreditkortgjelden se eget innlegg.

2. Opprett en bufferkonto. Når du får en stor verkstedregning, høye sykdomsutgifter, vannskade, mister jobben eller får andre uforutsette utgifter så har du penger i bakhånd. Det er et langt bedre alternativ enn å dekke uforutsette utgifter med kreditkort eller forbrukslån. Det blir ofte anbefalt å ha ca. 2 mnd. lønner på bufferkontoen.

3. Fyll på BSU kontoen din. Er du under 34 år og ikke allerede har full BSU konto så er BSU sparing svært gunstig. Man får 20 % av det årlige sparte beløpet tilbake på skatten. Maksimalt sparebeløp er 20 000 pr. år, noe som gir 4 000 i spart skatt pr. år, og gode muligheter for å få penger tilbake på skatten også neste år. BSU kontoen har også bedre rente enn vanlige bankkontoer.

4. Spar til egen pensjon. Ved å opprette en IPS (individuell pensjonssparing med skattefradrag) avtale får man skattefradrag på sparebeløpet opptil 15 000 pr. år. I tillegg må man ikke betale formueskatt på det man har betalt inn. Ulempen er at pengene blir bundet frem til egen pensjonsalder.

Om du får restskatt så betal den innen fristen 31.05. Om du venter med å betale til forfall den 20. august vil du få en skyhøy effektiv rente. Den effektive renten på restskatten er på høyde med et hvilket som helst kreditkort, ca. 19,5 %

Pass på at du får med deg alle fradragen. Les tipsene fra Dine penger her: 1, 2, 3 4, 5, 6, 7, 8, 9

Slik sparer du med enkle grep store penger på matbudsjettet.

PersonligBudsjett.no — Fri, 06 Nov 2009 10:53:16 +0000

: Foto: Cindy Kalamajka, sxc.hu

En familie på 2 voksne bruker i følge SIFO sitt standardbudsjett 4 440 kr. pr. mnd (53 280 kr. pr. år) på mat. Dette er et svært moderat forbruk. Det er sannsynlig at du vil bruke 10 % – 50 % mer enn forslaget til SIFO, altså tilnærmet 80 000 kr på mat pr. år. Mat vil i de fleste husholdninger utgjøre en av de største utgiftspostene. Det gjør at selv små justeringer kan gi flere tusen kr. spart pr. år. Her er våre tips:

1. Ukeshandling.

Planlegg hva du skal kjøpe før du går i butikken. Skriv handleliste og hold deg til listen. Det er mye lettere å kjøpe ting du egentlig ikke skulle ha om du ikke har med handleliste. Særlig om er sulten når du går i butikken. Om du kun skal et lite ærend innom butikken for å kjøpe noen få varer, så kommer du i gjennomsnittet ut med 54 % mer enn du skulle ha, i følge en undersøkelse i boken America’s Cheapest Family. Den samme undersøkelsen forteller at mellom 50 % og 68 % av alt du handler i en matbutikk blir handlet på impuls. Ved å redusere antall besøk i butikken pr. uke reduserer du også antall impulskjøp.

Prøv å handle kun en gang i uka. Heng handlelisten opp på kjøleskapet, eller et annet sted på kjøkkenet, og fyll den ut fortløpende gjennom uken. Før du reiser på butikken kan det være lurt å se igjennom tilbudsavisene fra de ulike butikkene. Disse kan også lastes ned på internett om du ikke mottar reklame i postkassen. Fordel hvilke varer du skal ha på hvilke butikk før du går. Ved å handle 1 gang pr. uke har vi redusert matbudsjettet vårt med ca. 20 %. Har man et matbudsjett på 80 000 pr. år vil man da spare 16 000 i året. Samtidig som man sparer penger, så sparer man også tid. Du trenger å ta færre turer til butikken i løpet av uken. For tips til å bl.a. å planlegge handleturen kan man lese boken America’s Cheapest Family som koster 83 kr. på tanum.no

2. Billigmerker bedre enn sitt rykte

First price, Coop, Euroshopper m.fl har laget sine egne produkter av vanlige matvarer. Versjonen til disse merkene er som regel langt billige enn de kjente merkevarene. Mange er skeptisk til billigmerkene og er i den tro at de ikke er av like god kvalitet. Dette er ikke nødvendigvis riktig i følge ernæringsfysiologer. Mange vet heller ikke at det ofte er kjente merkevareprodusenter som står for produksjonene av billigmerkene. Tine produserer f.eks Coop gulost, Synøve Finden lager hvitosten til First Price, Maarud lager potetgullet til First Price, Grilstad lager salami for First Price og Kavli lager billig kaviar til Rema.

I en undersøkelse som Dine penger gjennomførte i april 2009 kunne en familie spare 47 % på matbudsjettet ved å handle billigmerker i stedet for kjente merkevarer. Med et opprinnelig matbudsjett på 80 000 pr. år vil dette utgjøre 37 600 spart pr. år, eller ca. 2 mnd. lønner etter skatt til en person med en årslønn på 350 000 kr.

Som en parantes kan jeg også ta med at sunn mat ikke trenger å være dyrere. En undersøkelse gjort av VG viser at produkter merket med nøkkelhull (inneholder mindre fett, sukker og salt) faktisk er noe billigere enn tilsvarende produkter som ikke har nøkkelhull merking.

3. La barna være igjen hjemme.

Alle som har barn vet hvilke mareritt det kan være å ha dem med på butikken. Ungen hyler fordi den skal ha noe som er innbakket i glinsende papir. Etter å ha sagt nei 15 ganger så gir du etter og kjøper det ungen vil ha. Det viser seg så at ungen ikke liker det du har kjøpt likevel, og det blir mer hyling. Om du lar barn, og evt. ektefelle, være igjen hjemme når du gjør din handlerunde så blir du mindre stresset og det er lettere å vurdere hva du skal kjøpe (se pkt. 1) og hvilke merke du skal kjøpe (pkt. 2). Du unngår også å måtte kjøpe ting for å bestikke ungene med. Å la barna være igjen hjemme vil spare deg for både tid og penger.

4. Bruk Coop og Trumf rabattene.

Som Coop medlem får du 1-3 % rabatt på alt du handler i Coop butikkene, i tillegg til ulike medlemsrabatter. I følge Coop.no så kan 2 voksne spare 828 kr pr. mnd. ved å være medlem. Det er nok noe urealistisk. Du sparer ca. 2 000 – 3 000 kr i året ved å være medlem (du må da vise medlemskortet i kassen for å få rabatt). Du må betale 300 kr for å melde deg inn. Pengene får du tilbake om du melder deg ut igjen. Rabatten man får, hos både Coop og Trumf, er strengt tatt ikke noen rabatt, men et kjøpsutbytte. Du må betale hele beløpet i kassen, men du kan ta ut igjen pengene du har fått i rabatt i kontanter eller bruke dem til å handle i nettbutikken med.

Som Trumf medlem får du 1 % rabatt hos bl.a. Kiwi, Ultra, Meny, Joker og Spar. Fra tid til annen har de trippel trumf dager, noe som gir 3 % rabatt. Man kan registrere bankkontonummeret på debet kortet man bruker å betale med hos Trumf, slik at man slipper å vise Trumfkortet i kassen hver gang. Rabatten blir da registrert automatisk så lenge man betaler med et kort som er knyttet til en bankkonto man har registrert.

Trumf Visa er et kreditkort som gir deg 3 % (5 % når det er trippel trumf dager) på alt du kjøper i trumf butikkene og 1 % rabatt på alt annet du bruker kortet til. Man får dog ikke rabatt om man handler i dagligvarebutikker som ikke er tilknyttet Trumf. Du bør kun benytte kreditkort om du har en ryddig økonomi og betaler alle regningene dine på forfall. Har du hatt problemer med kredittkort tidligere bør du ikke opprett nye kreditkort. Om du ikke betaler regningen på kreditkortet på forfall så forsvinner fort gevinsten med rabattene bort i renter og gebyrer.