Den største forskjellen fra prototypen er at vi nå har mye mer innhold. Det hjalp å høste inn handlingssammendrag av bøkene og katalogkrydder fra Bibliofil.

Den mest synlige forskjellen er et nytt interaksjonsdesign som presenterer all relevant informasjon om boka i samme skjermbilde. Nå er det plass til både omtaler, lignende bøker og andre bøker av samme forfatter uten at man må navigere seg rundt ved hjelp av en meny.

Endringene i grensesnittet er gjort med bakgrunn i resultatene fra den omfattende brukertestingen vi gjennomførte i november i fjor. Mange nyttige tilbakemeldinger og observasjoner har vært med på å hjelpe oss til å lage et bedre produkt!

Men det er ikke bare på Deichman vi har en Aktiv hylle i drift.

Lillehammer bibliotek fikk, som vår samarbeidspartner, en stasjon levert i midten av mars.

Nå er vi i gang med en ny runde intensiv og grundig brukertesting både i Oslo og på Lillehammer.

Og om noen få uker får også Majorstua og Lambertseter filialer hver sin hylle i drift. De skal også bidra med brukertesting.

Alt dette for å lage enda bedre tjenester til brukerne våre!

I år skal vi gjøre om prototypen vi lagde i fjor til en fungerende tjeneste for formidling av bøker.

Hovedmålsetningen er å bygge en tjeneste som er skalerbar og brukbar i daglig drift i biblioteket. I tilegg skal vi legge tilrette for å levere en ferdig pakkeløsning som andre bibliotek kan ta i bruk.

Først ut er Lillehammer bibliotek. De får en stasjon i løpet av våren!

Prototypen med programvare sto ferdig i oktober. Programvaren er i sin helhet utviklet med interne ressurser på Deichman!

Foto: Nikolaj Jonas Blegvad

2012-prosjektet ble avsluttet med en brukertest som ga oss mange nyttige tilbakemeldinger og noen aha-opplevelser i bonus.

Resultatene fra brukertesten viser at brukerne generelt er positive til et slikt formidlingstilbud i biblioteket, men at vi selvsagt har et forbedringspotensiale og noen utfordringer vi må løse i år. Dette gjelder særlig på interaksjon, menyvalg og innhold.

De to første punktene er lette å fikse, mens innholdsbiten er vanskeligere. Her er vi avhengige av kvaliteten på metadataene våre, kombinert med kildene vi henter innhold fra for å berike samlingen vår.

Foto: Nikolaj Jonas Blegvad

Har du lyst på en Aktiv hylle der du jobber? Vil du komme innom for å kikke på? Ta kontakt med oss, så kan vi fortelle mer!

Dette året skal vi fokusere på følgende:

• Minimum fordoble antall anbefalinger i basen (nå har vi i underkant av 4.000 stykker)
• Opprette et nettverk av bidragsytere som fortsetter å bidra med innhold i årene som kommer
• Videreutvikle API-et slik at det blir enkelt å bidra med anbefalinger til databasen, samt at det blir enkelt for andre utviklere å gjenbruke anbefalingene (for eksempel biblioteksystemleverandørene som kan integrere anbefalingene i de ulike publikumskatalogene)
• Lage 1-2 tjenester på toppen av API-et som legger til rette for enkel formidling av anbefalingene i bibliotekenes egne publiseringskanaler, slik som nettsider, infoskjermer, blogger osv.

I forprosjektet lagde vi en prototyp som vi brukertestet grundig. Vi hadde i tillegg med oss en referansegruppe som ga oss viktige innspill underveis i prosjektet.

Det store målet med prosjektet er å lage en felles løsning for lagring og enkel gjenbruk av bokanbefalinger skrevet av bibliotekansatte i hele Norge.

Siden vi skal ha inn minst 4.000 anbefalinger til dette første året trenger vi at bibliotekene rundt om i landet bidrar med sine anbefalinger. Har du publisert anbefalinger på nettsiden eller bloggen der du jobber? Ta kontakt med oss så kan dere bli med og dele det dere har gjort med andre bibliotek!

Introduksjon

Mycel er et nytt system utviklet på Deichman for å administrere våre mange publikumsmaksinker.  Vi er nå i full gang med å teste det ut på Hovedbiblioteket, og kommer gradvis til å rulle det ut til alle  filialer.

Mycel er laget for å erstatte Libki, som nevnt har fungert måtelig bra, men som ha noen begrensninger og svakheter.

Og for de som lurer på dét:  navnet Mycel henviser til soppens «røtter», et underjordisk nettverk av tynne celletråder.

Systemarkitektur

I all enkelhet er Mycel et system for å administrere pålogging og tidsstyring av brukere av bibliotekets offentlig tilgjengelige PCer. Selve nettverksoppsettet med DHCP, distribusjon av livebilder osv. som Benjamin har utviklet er gjenbrukt i sin helhet.

En skjematisk oversikt over Mycels komponenter ser slik ut:

Mycel-serveren er skrevet i Ruby og består av to prosesser. Den ene server administrasjongrensesnittet og et underliggende API som eksponerer klienter, brukere, innstillinger osv. Den andre prosessen håndterer kommunikasjon mellom server og klienter via WebSockets – en protokoll som på en enkelt måte muliggjør flerkanals toveiskommunikasjon over én enkelt TCP forbindelse. Dette gjør bl.a. at serveren kan oppdatere grensesnittet i sanntid med hvem som logger seg på/av og status av gjenstående  tid.

Autentiseringen av brukernes lånenummer og PIN-kode gjøres via SIP2, som er en protokoll for utveksling av bibliotektransaksjonsdata.

Klientsiden er en enkel GTK- applikasjon med en innloggingsskjerm som møter brukeren, og et statusvindu når de har logget seg inn som viser hvor lang tid brukeren har igjen.

Klienten er også skrevet i Ruby, men med tid og stunder planlegger jeg å omskrive den i et kompilert språk, for å bidra til at livebildet blir minst mulig.

For mer utfyllende dokumentasjon og kildekode, se https://github.com/digibib/mycel

Funksjonalitet

Mycel gir en rask og enkel oversikt i sanntid over alle klienter, hvilke som er i bruk, av hvem, og hvor lang tid de har igjen osv. Man kan opprette gjestebrukere for å gi tilgang til personer uten lånekort. Klientene kan også konfigureres til å være såkalte korttidsmaskiner. Disse er uten pålogging, men har en tidsstyring som logger brukeren ut etter en gitt tid, for å prøve å håndhevet at maskinene forblir korttidsmaskiner.

Systemet gir også mulighet for å gjøre lokale tilpasninger på filial- avdeling- eller klientnivå. F.eks er det i barne og ungdomsavdelingen lagt inn en begrensning på at kun de mellom 6 og 18 får benytte seg av PCene der.

Mycel i drift

Etter en kort tid med intern testing på utviklingsavdelingen, rullet vi Mycel ut på Hovedbiblioteket, i avdelingen Unge Deichman den 31.10.2012, og utvidet til Voksenavdelingen neste dag.

Det er alltid skummelt å sette ny programvare i drift første gang, men med unntak av noen små feil og justeringer har lanseringen gått velsignet bra, og Mycel ser ut å være uten vesentlige barnesykdommer:)

Litt statistikk den første uken

På de 21 klientene på Hovedbiblioteket har Mycel håndtert rundt 180-250 daglige brukere, hvorav bibliotekbrukere med lånekort utgjør i underkant av 100 om dagen og antall innlogginger på korttidsmaskinene de resterende.

Veien videre

Etter rundt 2 uker drift har Mycel vist seg stabilt og velfungerende, slik at vi i nærmeste fremtid kommer til å rulle det ut til andre filialer. Først ut er Majortstua.

Det gjenstår noe på utviklingssiden, bl.a. rollestyring av administratorer, automatisk statistikk-generering, o.a. Dette vil antakelig bli gjort i løpet av de neste par måneder, men første prioritet nå er å sikre stabil og sikker drift. I tillegg skal det komme mer dokumentasjon om oppsett og drift av systemet.

I et lengre perspektiv er det mulig å se for seg utvidet funksjonalitet, f.eks:

•  styring av printerkvote
•  timeplan/legge til rette for å reservere klienter

Mycel og resten av Deichmans server/klientsystem er basert på åpen kildekode. Har ditt bibliotek lyst og prøve det ut er dere mer enn hjertelig velkommen! Det krever nok en viss teknisk kompetanse for å sette dette opp,  men vi bidrar gjerne med det vi kan, og ønsker å  knytte til oss samarbeidspartnere som vil være med på laget :)

… og del 2 her

… og del 3 her.

Testperioden er nå godt over og det er på tide med en liten oppsummerende evaluering.

Første del av installering av publikumspcer basert på halvtykke klienter og åpen kildekode er nå avsluttet. Prosjektet startet høsten 2010 og mai 2012 ble de siste Mac’ene byttet ut med publikumsklienter. Det har gått fort i svingene, men stort sett er resultatet veldig positivt.

Tall

Sammendrag av bruk per 10.okt 2012:

klienter i bruk: 115
totalt antall innlogginger: 78644
gjennomsnittlig innlogging: 37 min
totalt: 47858t 46min

kan også finnes live som rss på http://libkistats.deichman.no.

Det mest interessante med disse tallene er : selv om vi ikke har innført tidsbegrensning på bruken av maskinene, har gjennomsnittlig innlogging lagt seg på 36-40 min per bruker. Mao. begrenser bruken seg selv, og hovedutfordringen er å tilby nok maskiner.

Programvare

Operativsystemet (Lubuntu Linux) har fungert meget bra, det er raskt og responsivt og enkelt å vedlikeholde. Oppgradering skjer enkelt ved å oppgradere hovedbildet. Vi er alltid på siste versjon, p.t. Lubuntu 12.04 LTS som er veldig stabilt. I tilllegg har vi basert oss på Firefox og LibreOffice for å tilby de mest grunnleggende funksjoner, samt bildebehandling (Eye Of Gnome) og redigerbar PDF (Evince).

Utfordringer

1. Lånekort

Innlogging mot lånekort og pin har vært en midlertidig løsning basert på programvaren libki og kobling mot MappaMi. Dette har vært en veldig usikker løsning og har ført til noen driftsproblemer, spesielt siden den avhenger av en egenkomponert integrasjon mot MappaMi og siden libki som programvare ikke er vedlikeholdt siden våren 2011. Våre tilpasninger blir derfor en øde øy. Men vent: vi jobber nå med vår egen løsning: Mycel. Les litt mer om det nedenfor og vent på oppdatering!

 2. Java

Java er et evig problem, da det er en programmeringsplattform som brukes av veldig mange webapplikasjoner, og som er kronisk usikker. Derfor publiseres stadig nye oppdateringer for å dekke sikkerhetshull. I tillegg er den proprietær og skifter eier ut av det blå. Siste skifte var Sun Microsystems som solgte til Oracle. Det finnes gode åpne kildevarianter av java som er mye bedre (f.eks. OpenJDK), men dessverre er det ofte Sun/Oracles java som brukes. Beste eksempel er BankID, som er bankenes innloggingssystem, brukes av de fleste store i Norge, og er utviklet av et svensk firma. BankID krever ofte oppdateringer av proprietær kode og selv om vi fraråder bibliotekets brukere å bruke nettbank, så er det oftest denne forespørselen som kommer: kan dere oppgradere Java?

3. Nettverk

Systemet er 100% nettbasert, og krever stabilt nett. På de stedene/filialene hvor nettverkpunktene er slitte og gamle har det ofte vært problemer. Ved nettverksbrudd vil også klienten slutte å fungere. Men på den andre siden: 99% av bruken er internett-tjenester, så uten nett er publikumsmaskinen uinteressant uansett.

Det har også vært problemer med drivere for nettverkskort. Dette er behørig dokumentert på it.deichman.no, men har også ført til oppgraderingsbehov oftere enn strengt tatt nødvendig.

4. utskrift

Utskrift har vært litt problematisk men ser nå ut til å ha stabilisert seg. Problemet der var å få automatisert oppsett av skriver per klient. Dette må gjøres i riktig rekkefølge i oppstarten, etter nettverket er ferdig satt opp, men før grafikksystemet.

Nye oppdagelser/viktige erfaringer

Testperioden har gått «sømløst» over i drift, i hvert fall uten de store protester. Ingen klager over manglende Mac’er og få ser ut til å oppdage at de faktisk ikke bruker Windows. Litt avslutningsvis om noen oppdagelser her som vi har tenkt å ta tak i når vi går inn i neste fase:

1. lokal tilpasning

det har vist seg veldig enkelt å gjøre lokale tilpasninger, dvs. innloggingsbilde, skriver, startside i nettleser, osv. Men det har også vist seg enkelt å lage nye bilder med spesialtilpassede formål, f.eks. søkestasjoner (som bruker Epiphany nettleser). Ideellt sett burde alle klienttyper bruke samme grunnbilde, og dette er også noe vi jobber mot. En disclaimer: selve nettverksbiten (automatisk tildeling av oppstartsbilde via DHCP og PXE er ikke enkelt. Men nå er ikke DHCP en systemadminsak og ikke noe for hvermannsen). Dette er også behørig dokumentert på it.deichman.no men vi vil samle det opp i en ekstern dokumentasjon etter hvert.

2. innlogging

selv om det ikke er kritisk, er det sterkt ønske om å bruke lånekort på brukere. Mest for å forhindre misbruk. Vi forkaster nå Libki og ønsker vårt egenproduserte system velkommen: Mycel.

3. Mycel

dette er et behovsfundert programvare, mest fordi Libki ikke fungerer slik vi ønsker. Det skal på en enkel måte styre innlogging, klient/server-kommunikasjon, er programmert i Ruby og basert på websockets. Programvaren utvikles inhouse, av Petter Goksøyr Åsen og undertegnede, og kode publiseres på http://github.com/digibib/mycel. Forhåpentlig vil andre bibliotek ta i bruk programvaren også.

Med andre ord: Følg med !

These days Oslo Public Library is completing the first prototype for the active shelves information service. The active shelf is an interactive physical device that lets users look up and explore library books. In the long term, the project aims to produce a service that could be an integrated part of the actual bookshelves in the library, as well as a mobile app the user can use from his own smartphone or tablet.

The project has run parallel to the Book reviews project, and it demonstrates an interesting way of utilizing the information libraries produce about their books. The active shelf uses a mix of bibliographic catalogue data, book reviews and data from external web services, to collect and display information about any book a user places on the shelf. The user can read book reviews, and browse through other books by the same author or books that are assumed to be similar in some way, to get ideas about other books he or she might be interested in.

The shelf has a built-in RFID reader, that identifies the book and triggers the application that collects information about it. Initially the application queries the local RDF store for bibliographic data, book reviews and lists of related books. Some of this information is used further, to retrieve additional information from external source APIs, such as online bookstores, literature databases and social websites for book lovers. The user can operate a touchscreen interface to browse reviews and ratings, or to be guided on to other books that might be interesting.

The shelf, on the right side of the screen, identifies the book.

The active shelf application uses the SPARQL query language to query an RDF version of the library catalogue. If we were to base a service like this on established library protocols and formats, we simply couldn’t do it.  There is no room in the MARC data format to connect our catalogue records to the kind of information we want to display to the user, and library specific protocols, such as  Z39.50 and SRU, don’t allow us to query our data in the ways we need. The traditional purpose of the library catalogue is to help the user locate books in the library, not to present and market books to the user. Sadly this hasn’t changed too much as the catalogue has moved online, and this is still reflected in the library technology standards.

The RDF linked data format and the SPARQL query language not only allow us to connect catalogue data with other data and query them in new ways. They also allow us to process our data to find connections and derive new information that adds value to the catalogue. We can identify which books are editions of the same work, so that we don’t have to list all editions of each book when the user looks for related titles. And we can make new connections between books, based on similarities between the metadata describing them, so the application can suggest other titles that might be interesting.

The prototype is currently being tested internally at the library, while it is given the final touches. It will be unveiled and made available for visitors in the library in November, when we start running user tests. In the first phase of the project we have chosen to focus exclusively on books and audiobooks, but in the event of an extension of the project, it is of course interesting to look at similar services for other kinds of library material, like music and movies. Another interesting direction in which to run with this ball, would be to look at the possibility for including the same kind of functionality in a mobile app. The user of an app like this could receive the same kind of information on his smartphone by scanning barcodes from the books.

Utviklingsteamet har jobba iherdig med programvaren i nesten to måneder nå. De har hatt det både trangt og hektisk.

Parallelt med dette har den andre delen av prosjektgruppa jobbet med utforming og oppfølging av Oslo møbelsnekkeri som har laget innrammingen til stasjonen.

En stund tenkte vi at den skulle bli orange, men en liten fargesimulering gjorde at vi feiga ut og valgte en mer nøytral farge som passer til fargene på skjermen. Det er tross at skjermen som skal være i fokus, ikke innrammingen rundt.

Ivrige hender monterte opp utstyret og installerte programvaren på 1-2-3. Det var veldig artig å se det hele montert sammen.

Vi begynte selvsagt å teste programvaren i sitt rette miljø med en gang. Det gir en ordentlig vitamininnsprøyting å kunne prøve ut interaksjonen på touchskjermen og få se prosjektgruppas harde innsats smelte sammen til et produkt!

I dag har vi fått på folie over RFID-leseren, så det ikke er noen tvil om at det er her man skal legge boka. Vi har også fått to rolluper som kan brukes i tilknytning til stasjonen i bibliotekrommet.

Nå har vi nesten 3 uker til rådighet på å teste, justere og fikse på småting, før stasjonen skal ut på rundtur for brukertest på tre ulike avdelinger på Deichman. Voksenavdelingen på Hovedbiblioteket, Lambertseter og Majorstuen er testavdelinger i november.

Har du lyst til å komme innom å teste stasjonen? Da må du gjerne ta kontakt med oss!

PS: Vi har også en gjestebloggpost ute på NRKbeta nå. Vi er ganske stolte :)

The online library catalogue may be a helpful tool for library users to search for books by title, author or subject. It is not as good a tool for finding information about books they are interested to know more about. The catalogue records will expose bibliographic facts like names of publishers, physical descriptions and ISBN numbers. But what is this book like? Is it any good? This is the kind of information the catalogue won’t provide. Also it is the kind of information many library users hope to find in the library and on our webpages.

The lack of information like this might seem understandable. After all, producing this kind of subjective information about books is a very time consuming job. But the fact is that libraries already produce information just like this, it just isn’t put to very good use. In most libraries employees write lots of book reviews. Altogether that adds up to lots and lots of book reviews. Book reviews are published at web sites and in blogs, they are printed on paper to promote exhibited books, they are read aloud to visitors and co-workers in the library… And after having been exposed once, they are typically forgotten. What a shame.

So the problem isn’t that libraries don’t produce or own this kind information about their books. But they lack a good system for sharing and reusing reviews. Also they lack a good way for linking reviews to the books they describe. A book review blog post may contain a link to the matching catalogue record, so that a reader can locate or reserve the book, but there is no room in the library catalogue for linking the other way. There is no field in the MARC metadata format to link a book to a review.

The Book reviews project at Oslo Public Library aims to collect book reviews from many libraries in one database, and to make them easily accessible, so that they can be looked up and reused whenever someone needs them. A user, in or outside of the library, should be able to fetch reviews through an open web service API or through RSS feeds, so that he can easily incorporate book reviews into websites, blogs, info screen services or application software.

The collected reviews are stored as open linked data in the library’s RDF store at http://data.deichman.no. The reviews are described with metadata, and linked to books in a linked data version of the library catalogue. This flexible format allows us to enrich the catalogue data with things like links to book reviews. It also allows us to link different editions of one book together, so that you can find the same book review no matter if it is the paperback or the hardback edition you are looking up.

As part of the project, we are also developing a web application for putting together and distributing lists of reviews, based on catalogue metadata. You could for example compose a list of reviews of books by a particular author, or you could make a search for reviews of children’s fantasy books, and export the resulting list as an RSS feed to be displayed in your blog.

During 2012 the project has run as a preliminary work, supported by the Norwegian National library. An attempt at getting an overview of the production of book reviews in Norwegian libraries, suggested that we are talking about quite considerable amounts. In the first phase of the project we focused on six different sources for reviews: Five different services from Oslo Public library, as well as the now discontiued national Opening the book project, Ønskebok. So far this adds up to a total of nearly 4000 reviews. In an extension of the project we aim to cooperate with other libraries to gain more material, and we expect that the total number of reviews will at least double.

I løpet av våren og sommeren har vi tatt i bruk en database for å lagre bokanbefalinger skrevet av bibliotekansatte. Vi har samlet sammen og importert både egne og andres anbefalinger og har nå en base som består 3 881 anbefalinger fra 6 ulike tjenester (deriblant Ønskebok). Til sammen 3 534 unike verk er anbefalt.

Vi har også utviklet en prototyp på en enkel nettside som inneholder et skjema for å legge anbefalinger direkte inn i basen, samt at vi også viser frem noe av gjenbrukspotensialet.

Anbefalingene i prototypen er knyttet til Deichmanske biblioteks katalog og metadata, og vi benytter oss av utvidede metadata som tittel, forfatter, sidetall, emneord, sjangre, litterær form, målgruppe og omtalt person for å legge til rette for enkel gjenbruk av anbefalinger. Gjenbrukspotensialet vises ved at du får mulighet til å sette sammen anbefalingslister basert på ulike sammenstillinger av nevnte metadata. Eksempler: ”Tynne bøker for voksne” (bøker under 200 sider), ”bøker om Harry Hole” og ”bøker om 11. september og terrorisme”.

Lag egne lister med anbefalinger som passer ditt behov

Arbeidet med prototypen har avdekket og bekreftet en del problemstillinger det må jobbes med videre. Dette gjelder blant annet nasjonale verksidentifikatorer. Dette er nødvendig for å koble en anbefaling til én enkelt tittel, men der anbefalingen likevel vises på alle de ulike manifestasjonene av verket. I og med at vi nå knytter anbefalingene til Deichmans katalog forutsetter vi dermed at den anbefalte boka er representert i dette datasettet. Deichman har mange titler, men slett ikke alle i hele Norge :)

Vi har lært veldig mye av dette forprosjektet. Og det er jo det som er så fint med prosjekter, og i særdeleshet forprosjekter; vi kan utforske, prøve ut, feile og lære av det vi gjør.

Den viktigste lærdommen er at vi ser nødvendigheten av å jobbe grundig med datagrunnlaget og API-er mot dataene før man begynner å utvikle tjenester. En fornuftig rekkefølge og prioritering på utviklingssiden kan oppsummeres slik:

1. Data – sikre god kvalitet og hensiktsmessig struktur på data
2. API – eksponere data via åpne, godt dokumenterte standarder
3. Tjenester – ulike presentasjonslag som benytter seg av data fra de åpne API-ene, og som tilrettelegger for interaksjon og sammenstilling av ulike datakilder.

Rammeverket vi har brukt i prototypen (Rails) har vist seg å ikke være spesielt godt egnet til de oppgavene prosjektet skal løse og den teknologien vi bruker for å lagre anbefalingene (RDF/triplestore). Om vi går fra prototyp til fungerende tjeneste vil dette bli byttet ut.

Vi har søkt om prosjektmidler til videreføring, og dersom vi er så heldige å få tilslag vil vi ta med oss alle erfaringene våre videre inn i et hovedprosjekt.

En sniktitt på nettsiden kan du få her: http://anbefalinger.deichman.no/

Har ditt bibliotek skrevet mange anbefalinger som ligger spredt rundt på ulike nettsider og blogger? Hva om dere deler de med oss i denne databasen? Per i dag kan vi tilby en avkastning få kan måle seg med. Bidrar du med én anbefaling inn får du nesten 4000 i retur :) Ta kontakt med oss om dere vil være med!

NB: Som tittelen på bloggposten indikerer så er databasen med bokanbefalinger åpent tilgjengelig for alle som vil bygge tjenester som bruker anbefalingene. Vi jobber med å lage og dokumentere et godt API nå, men inntil videre kan utviklere få tak i anbefalingene via vårt SPARQL-endpoint.

Vi har vært gjennom en interessant prosess, der vi startet med å lage vår egen prototyp og gikk over til å jobbe med Halogen på ideskisser før de leverte et ferdig interaksjonsdesign til oss

Etter at konseptutviklingen og interaksjonsdesignet ble ferdigstilt i løpet av våren/forsommeren har det stått stille i forhold til selve programmeringen av løsningen. Alt fokus har hittil vært på Bokanbefalingsprosjektet. Men nå blir det andre boller!

Våre første konseptskisser til venstre, plakaten vi brukte på Bibliotekmøtet i Stavanger i midten og skissene fra Halogen til høyre (med arbeidsnotater på)

Vårt interne utviklingsteam har startet på oppgavene vi har definert, og har nå programmert i vel 70 timer. Til sammen har vi estimert ca 350 timer i utviklingstid, uten tillagt risiko. Med risiko regner vi med å bruke nærmere 400.

Det er Halogen som har levert interaksjonsdesign til oss. Vi gleder oss til å teste dette ut på publikum i oktober/november!

De neste ukene skal vi også samarbeide med Oslo Møbelsnekkeri om å lage innrammingen til stasjonen. Vi tar utgangspunkt i Halogens skisser også her.

Skisse på innramming til formidlingsstasjonen

Prosjektet har arbeidstittelen ”Aktive hyller”. Vi er ikke helt fornøyde med dette navnet. Har du forslag til et annet beskrivende og fengende navn?