Ifølge avisa (Le Point) kom begge brødrene fra Syria i sommer.

Hva gjorde der, mon tro? Basert på opptreden på åstedet så har de fått betydelig våpenopplæring ihvertfall.

Hva er norske styresmakters innstilling til «våre» syriafarere, de som kommer hjem med samme trening, samme ståsted, samme overbevisning og samme vilje til å handle? Skal vi (igjen) lene oss tilbake og håpe på det beste, eller skal det gjøres noe nå?

Det er jammen på tide at tyren tas ved hornene, og løsningen behøver ikke å være veldig komplisert – som jeg skrev om for en tid tilbake – men det fordrer at man har politiske baller. Det gjenstår å se om dagens politiske ledelse har det. Vi har ikke akkurat vært bortskjemt med modige politikere i dette landet.

Det kan synes som om rosabloggere og de som blogger om, unnskyld uttrykket, vissvass har tatt over dette mediet. Det er synd, men muligens en naturlig utvikling for et samfunn hvis innbyggernes navlebeskuing stadig når nye høyder. Akkurat DET er jeg faktisk litt drittlei

Here’s an excerpt:

A San Francisco cable car holds 60 people. This blog was viewed about 3,100 times in 2014. If it were a cable car, it would take about 52 trips to carry that many people.

Click here to see the complete report.

Jeg har etterhvert konstatert at jeg trolig tilhører den gruppen mennesker i Norge som er mest diskriminert. Jeg er etnisk norsk, er heteroseksuell, er mann, er funksjonsfrisk, er midt på treet i alder og generelt veltilpasset og tilnærmet vedlikeholdsfri. Jeg har aldri blitt foretrukket eller forfordelt utelukkende på grunn av en eller annen egenskap, legning eller opphav – jeg har måttet bruke min opparbeidede kompetanse i alle stillinger jeg har søkt, samtidig som jeg har konkurrert med de som gis fortrinn og får starte først. Følgelig har jeg også måttet være bedre, siden det er grunn til å tro at de som «oppfordres til å søke» allerede har foten halvveis innenfor. Det er strengt tatt urimelig og jeg er litt lei av å høre at jeg har så mange fordeler.

Det oppfordres til å nevne fordeler sånne som meg har, om noen, i kommentarfeltet!

Det er ikke noen tvil om at kvinner, for eksempel, har blitt behandlet dårlig gjennom historien – men å gi dem fordeler fremfor like gode eller bedre menn er ikke løsningen. Man retter ikke en urett med en ny urett – man retter en urett ved å gi alle like muligheter og starter på ny frisk.

Det er ikke mulig å korrigere for tidligere feil ved å videreføre skjevheten med motsatt fortegn. Faktisk er det verre, siden det er bevisst og de som oppnår fordelen aldri har måttet bære konsekvensene av sitt kjønn, sin legning, sin etnisitet eller funksjonsnivå. Det blir en omvendt arvesynd, en slags fordel gitt gjennom historisk tilhørighet.

Helt til slutt, bare så det er sagt – jeg er strengt tatt ikke rasende for eller drittlei (duh!) av at det er slik, men det er urimelig. Er det ikke?

Jeg har tidligere skrevet litt om urettferdighet og overgrep som barn utsettes for, ofte av de som skulle vært der for å beskytte dem mot nettopp dette. I denne dokumentaren omhandles en sak som begynte på New Zealand og fortsatte til Queensland i Australia og derfra til en rekke land, verden over.

To homoseksuelle menn i Australia kjøpte en gutt i Russland for $ 8000,- og fikk ordnet det slik at kjøpet fremsto som en surrogatavtale der den ene var biologisk far. Det var han ikke, og nærmest fra første øyeblikk begikk de overgrep mot denne gutten selv og transporterte ham over hele verden slik at vennene deres i et «boylover»-nettverk kunne gjøre det samme, enten mot kompensasjon for reiseutgifter eller ved at de selv kunne misbruke gutter som vedkommende venn hadde «tilgjengelig». Denne historien er nærmest for utrolig til å være sann, man undres om så kyniske mennesker faktisk finnes..

Totalt varer denne filmen 45 minutter og jeg vil absolutt anbefale å sette av tid til å se den – som så ofte ellers overgår virkeligheten fantasien.

Primært gjelder dette forslaget personer som i utgangspunktet har hatt et annet lands statsborgerskap, og løsningen skissert under vil bare fungere for disse. Det kan ikke fungere på personer født i Norge og som aldri har hatt annet statsborgerskap.

Jeg foreslår følgende løsninger, enkle sådanne:

1. Ved begymring for at noen er på veil til å bli radikalisert såpass at de vurderer å reise for å kjempe på annet lands territorie for annet land eller sak enn Norge eller sanksjonert av Norge, bør PST/politiet/myndighetene umiddelbart ta kontakt med vedkommende, fraråde dem og informere om konsekvensene.

2. Dersom ovennevnte ikke fungerer bør norske pass inndras umiddelbart og for en tid for å vanskeliggjøre reisen. Det er ikke en menneskerett å ha pass, ei heller norsk pass.

3. Dersom vedkommende velger å dra, og skaffer seg falske papirer, bør det norske statsborgerskapet inndras og vedkommende erklæres persona non grata i Norge. Det vil si at denne heller ikke kan komme på besøk til familie og venner etter endt opphold i krigssoner/kjempende for annen sak.

Utvilsomt er dette rimelig dramatiske tiltak, men såfremt alle er kjent med at dette er konsekvensen av å velge Jihad i andre land, bør det være enkelt å administrere og forholde seg til. Vi trenger ikke terrortrente personer med ekstreme holdninger til vårt system i dette landet, og en slik holder vi dem enkelt ute. At det innebærer at de må reise tilbake til Somalia eller annet land de opprinnelig kom fra, er en konsekvens de må ta som følge av sitt valg – og noe de var kjent med på forhånd.

Vi må alle ta konsekvensene av våre valg og handlinger. For norske borgere som er født i Norge må vi innføre rene straffesaker og forfølge saken på den måten. Vanskeligere enn dette er det strengt tatt ikke.

Jeg er, som vanlig borger av dette landet, litt lei hvordan alt kompliseres, byråkratiseres og knotes til – fremfor å velge enkle løsninger. På det sentrale østlandsområdet, og sikkert i andre deler av landet også, har vi store utfordringer med transport av folk. Motorveiene er fulle av biler i kø i timesvis hver eneste morgen og ettermiddag, togene går ikke når de skal og hele kollektivtransportsystemet lider – uavhengig av at avtroppende regjernings mantra om at kollektivtransport er det eneste saliggjørende og siste mulighet til å redde planeten.

Det kan godt hende at det er også, jeg er hverken klimaforsker eller synsk – men hva med å virkelig gjøre noe med det da?

Det er på tide at de styrende myndigheter i dette landet tar noen store beslutninger, og med store så mener jeg store.

Et slikt forslag som vil kunne få virkelig betydninger er å gjøre all kollektivtransport i dette landet gratis, døgnet og landet rundt. Jepp, helt gratis – transporten er allerede subsidiert, så det er bare snakk om å overføre litt mer penger, ikke å starte med noe nytt. I dag kastes det bort ekstremt mye folk og tid på å administrere penger i ulike busselskaper, ferjeselskaper, togselskaper osv – penger som kunne vært brukt til materiell, service, ytterligere rutetilbud eller annet. Det er tusenvis av mennesker som helt unødvendig administrerer penger, sjekker billetter, drifter regnskap, lager betalingssystemer, bomkjøper elektroniske t-banesperrer, sørger for sikkerhet, transporterer penger osv, osv – helt unødvendig.

De fleste av oss som benytter oss av kollektiv transport er på vei til eller fra noe samfunnsnyttig, det være seg arbeid, trening, besøk hos venner eller annet – veldig få reiser rundt uten mål og mening. Således vil transporten være en investering i enten inntektsgivende arbeid eller noe som er med på å øke fysisk eller psykisk helse, som igjen sparer penger for det offentlige ved at vi ikke blir så syke og belaster helsesystemet.

Jeg har ikke peiling på hva noe slikt vil koste, men vil ikke tro at det over skatteseddelen for alle i Norge ville utgjort veldig store penger for hver av oss. Det fordrer at «noen» tør å ta en skikkelig stor beslutning, noe vi har lidd under at de ikke har gjort på mange, mange år – og det er på tide å ta noen sjefsavgjørelser.

De som ikke benytter seg av kollektivtilbud vil oppleve mer plass på veiene da trolig mange fler enn i dag vil benytte seg av kollektive tilbud – noe jeg vil tro de er villige til å betale sin del av prisen for. De som bruker kollektivtilbudene kan enkelt gå på trikk, buss, båt, tog, t-bane i den grad og på vei dit de måtte ønske.

Det hele er en vinn/vinn-situasjon – og i tillegg vil det være store klimagevinster.

Nå er det bare å bestemme seg.

Kan ikke Spesialenheten snart bestemme seg for å anonymisere og publisere alle de anmeldelsene som er inngitt, og der grunnløse anmeldelser helt sikkert utgjør flertallet av sakene?? Noen folk tror at alle anmeldelser som inngis mot politiet kommer fra vettuge mennesker som dem selv, men de i realiteten stammer fra folk som enten ikke tolererer å bli irettesatt av noen, aller minst politiet eller folk som mener seg forulempet (men ikke ofre for noe slags kriminalitet).
Det er ikke så rart at statistikken er 99 til 1 eller så og det bare blir 3-4 dommer i året mot politifolk, men det ser unektelig rart ut når reaksjonene blir så få. Jeg vil tro at hvis vi kunne gå gjennom alle anmeldelsene og virkelig sett på fakta, så ville disse tallene blitt mer forståelige.

Jeg leste i dag en artikkel i fagbladet journalisten som omtalte en sak der den tidligere lederen i epostselskapet Runbox, Hans Lysglimt, forteller om et utleveringspålegg han fikk fra FBI via Kripos og norsk rett i en amerikansk skattesak. Begjæringen angikk eposter som man mente angikk saken, og etter pålegg fra retten utleverte Lysglimt dette. Han hevder at innholdet hverken var veldig omfattende eller spesielt kontroversielt. Ham om det.

Lysglimt mener denne saken, som han forøvrig er pålagt taushet om etter straffeprosessloven, viser hvordan Kripos formidler personopplysninger til FBI, muligens på bekostning av vårt rettsvern som, tilsynelatende, ukrenkelige norske borgere. Det fremstår som nærmest uhørt at norske politimyndigheter utleverer informasjon om nordmenn til andre land og stater eller om deres egne borgere, og til alt overmål til selveste USA! For meg fremstår denne saken som grei skuring der en antatt forbrytelse, antageligvis begått i USA av en trolig amerikansk borger, som tilfeldigvis benyttet en norsk eposttjeneste, etterforskes av det føderale, nasjonale politiet. På samme måte som saker begått av norske nordmenn bosatt i Norge ville blitt etterforsket av norsk politi, med tilhørende utleveringspålegg til andre lands myndigheter – hvis data om forbryteren eller forbrytelsen befant seg på annet lands territorium.

I kommentarfeltet, der jeg har lagt ved mitt eget lille innlegg som illustrasjon til denne saken, blir Lysglimt berømmet for sitt initiativ i «all informasjon er hellig»-korstoget og ansett som en foregangsmann i kampen mot grusomhetene begått mot norske og utenlandske internettbrukere. Personlig synes jeg det hele er tannløst, lite prinsippfast og puslete – da han likevel overleverte informasjonen han er pålagt å ikke snakke om at han har utlevert, men sånn er det nå engang. Han får sine fem minutter i rampelyset, får promotert at han nå går i bresjen for et nytt næringslivstidsskriftet Farmann, tidligere Farmand  (se, alle får reklame her – men farmann.no virker ikke) og advokat Jon Wessel-Aas som er daglig leder i Den internasjonale juristkommisjon og som etter sigende har lang erfaring med temaer som medierett, opphavsrett, ytringsfrihet, personvern og sånn. Begge disse er selvfølgelig svært kritiske til at Kripos, som uten engang på selvstendig grunnlag og etter norske rettsprinsipper vurderer saken, velger å akseptere en kjennelse fra et annet lands rettsvesen, som vi forøvrig har internasjonale, godkjente og transparente, bilaterale avtaler med, før de piler til retten for å få et utleveringspålegg. Ja, det er vel egentlig sånn internasjonalt politiarbeid fungerer – man hjelper hverandre med å etterforske forbrytelser og forbrytere som begår kriminelle handlinger internasjonalt, og jeg ser oppriktig ikke det kontroversielle i dette.

Det er heller ikke det dette innlegget skal handle om, det skal nemlig handle om den tendensiøse journalistikken som forfatteren av artikkelen står bak – nemlig Bjørn Åge Mossin. Jeg gjengir teksten med hyperlenker og det hele, for alle vet jo at massevis av hyperlenker til tilsynelatende troverdige kilder øker sannhetsgehalten i egen tekst. Overskriften var forøvrig «Tvunget til å gi eposter til FBI» – jeg ville nok heller skrevet, siden det ville vært det korrekte, «Lovpålagt å gi eposter til Kripos» så kunne ingressen hatt noe sånt som «Kripos videreformidlet disse til FBI i en lokal amerikansk straffesak». Ikke like sexy, ikke like klikkvennlig – men riktig.

Jeg siterer hele innledningen fra journalisten.no, da den er så tendensiøs at jeg først trodde det var snakk om satire, siden det presenteres sleivspark og oppgulp til både venstre og høyre. Det er det altså ikke.

«Den betente overvåkingsskandalen i USA har sine fått norske forgreininger. Advokat John Christian Elden er blitt overvåket av amerikansk etterretning på Facebook, mens advokatkollega Brynjar Meling mener at han er telefonavlyttet av amerikanerne.

Data som ligger på norske servere er heller ikke skjermet. Her kan du lese hvordan det amerikanske føderale politiet FBI og andre utenlandske politi- og etterretningsorganisasjoner sikrer seg innhold og trafikkdata fra norske teleselskaper.»

Eh.. Det kan virke som om dette ikke er innledningen til min kondenserte, og selvfølgelig tendensiøse – men så utgir jeg meg heller ikke for å være journalist – sammenfatning av saken med Lysglimt og Runbox-dataene, men noe helt annet. Mossin innleder med at «Data som ligger på norske servere er heller ikke skjermet. Her kan du lese hvordan det amerikanske føderale politiet FBI og andre utenlandske politi- og etterretningsorganisasjoner sikrer seg innhold og trafikkdata fra norske teleselskaper.»

Er skattesaken der Kripos innhenter, via retten, eposter fra Runbox for å bistå den nasjonale politienheten FBI bevis for at «det amerikanske føderale politiet FBI og andre utenlandske politi- og etterretningsorganisasjoner sikrer seg innhold og trafikkdata fra norske teleselskaper»? Beklager å sitere denne setningen gang på gang, men jeg måtte virkelig lese denne flere ganger for å se om det virkelig var det han skrev. Er dette den samme Mossin som fikk journalistprisen i 2009? Hva skjedde?

«Her kan du lese hvordan det amerikanske føderale politiet FBI og andre utenlandske politi- og etterretningsorganisasjoner sikrer..»  og deretter ikke ett eneste bevis på at etterretningsorganisasjoner innhenter noe som helst. Ikke ett! At ordinært politi gjør det i vanlige straffesaker er ikke spesielt hverken spenstig eller unormalt, vil jeg tro.

Hele artikkelen, der det er litt vanskelig å se hva som kan krediteres Lysglimt, Wessel-Aas eller Mossig, er gjennomsyret av udokumenterte påstander, så som at Elden og Meling mener seg overvåket. Jeg antar dette er advokat-prat for å fremme egen sak, fjerne mistanken fra egen klient og/eller forfekte sin egen personlige stilling i mediesamfunnet mer enn «beviser» på at det har skjedd. Påstander som:

«Amerikanske myndigheter driver ikke bare med løpende overvåking av datatrafikk hos internettgiganter som Google og Facebook. De innhenter også dataopplysninger i andre land. Den nå spionsiktede og etterlyste varsleren Edward Snowden, som i helga søkte asyl i Equador, var fredag kilde til nok en avsløring i engelske The Guardian. Ifølge avisa har engelsk etterretning samlet inn og delt dataopplysninger med sine amerikanske kolleger i National Security Agency.

Også norske teleoperatører og nettbaserte tjenester utleverer data til utenlandske politimyndigheter. Hvis de nekter, bistår norsk politi/Kripos med nødvendige lovmessige skritt. Framgangsmåten ved utleveringsbegjæringer fra utlandet er den samme som når politiet etterforsker norske saker.»

Hvor i all verden kom Snowden, Google, Facebook, NSA fra?

Hvorfor nevnes de i det hele tatt i samme artikkel som et ordinært utleveringspålegg om lagrede eposter hos Runbox? «Hvis de nekter, bistår norsk politi/Kripos med nødvendige lovmessige skritt» – som logrende skjødehunder kunne det godt vært lagt til, slik jeg leser det. Er Kripos/norsk politi som lakeier for amerikanske etterretningsmyndigheter å regne? Er FBI en internasjonal etterretningsorganisasjon? I følge dem selv har de jurisdiksjon på amerikansk grunn og driver etterforskning i straffesaker og kontraetterretning om andre lands etterretningsorganisasjoner i USA. FBI er ikke det samme som CIA som ikke er det samme som NSA som ikke er det samme som DHS som ikke er det samme som Illuminati.. Man bør føre mer beviser enn påstander fra Lysglimt om det han åpenbart opplever som urettmessig innhenting av «de hellige persondata» fra hans tidligere firma for å kunne påstå dette, såfremt man ikke bruker et nick som «tinfoilhat» og underskriver med usynlig blekk.

Egentlig er ikke dette så veldig kontroversielt, siden det etterforskes straffesaker med internasjonale forgreninger av alle vettuge lands politienheter hele tiden og «Ifølge NRK har regjeringen i et notat til EU anslått at norsk politi får litt under 1.000 forespørsler i året om slik hjelp fra utenlandske kolleger.»

Slo ikke journalisten akkurat ihjel sin egen teori om hvor kontroversiell denne utleveringen av epostdata fra Runbox til Kripos til FBI er med den kildehenvisningen? 1000 tilfeller!!! 1000!!! Jeg er overrasket over at det ikke er flere, siden store deler av den vestlige verden tilbringer svært mye av sin fritid på nett og en gitt prosentandel av dem er skurker. Av de 2 000 000 000 internettbrukerne i verden er det altså ikke flere enn 1000 som er sporet til norske nettjenester? Det må anses å være et lite antall, forsvinnende lite faktisk. La oss anta at norske politimyndigheter sender et tilsvarende antall ut i verden, der norske nordmenn i/fra Norge har begått kriminalitet på utenlandske nettjenester, noe som gir oss 2000 utleveringspålegg om informasjon til og fra Norge per år. Det er i anstendighetens navn ikke veldig mange.

I en oppfølgningsartikkel «konfronterer» Mossin Kripos ved politiadvokat Trønnes Hansen og søker å få svar om den aktuelle saken og om informasjonsutveksling generelt. Jeg har med vilje tegnsatt konfronterer på den måten, for alle påstandene som fremsettes skytes elegant ned av politiadvokaten og andre ved Kripos. På en særs ryddig måte blir alle prinsippene forklart, og jeg anbefaler å lese hele artikkelen for å få sammenhengen i dette og ikke minst, en fornuftig utredning om alt fra utlevering til taushetsplikt. Taushetsplikt har forøvrig også journalister, men tolker jeg denne saken riktig, kan noen ganger foreligge gode grunner til å bryte denne for «den gode sak». Jeg ville ikke vært den hemmelige kilden til visse journalister, det må antas at viktigheten av ting veies opp mot hverandre. Det eneste journalisten kan henge seg opp i er at det tok fire (4) dager før Kripos svarte. Trolig fordi de ville at svarene skulle være korrekte og inneholde informasjon som kunne etterprøves. Jeg anbefaler Mossin å prøve det samme i neste artikkel, det kan lønne seg.

Mens jeg tok en titt på nettavisene, kom jeg over denne artikkelen. Den omhandler et par Grand Danois’er som rømte, angrep sau, ble tatt hånd om av politiet, forsøkte å angripe politiet og ble avlivet på stedet av disse. Det er forsåvidt ikke artikkelen innhold som jeg reagerte på, det var den samme gamle blandingen av restaurantversjon fra eieren, forklaringer fra politiet og spørsmål fra journalisten om MP5 er egnet til å avlive hunder med. Jeg kan bare anta at fakta er omtrentlige og i bunn og grunn har jeg ikke noe problem med at politiet noen ganger må avlive hunder som angriper folk og dyr – og at eieren er opprørt over dette. Jeg vil tro at politiet følte det ganske så truende å bli angrepet av to hunder på størrelse med shetlandsponnier, hvis man skal legge bildet i artikkelen til grunn.

Det som påkalte min oppmerksomhet var kommentarene. De var ensidig negative til politiet og sjikanerte politiet med uttalelser som «purkesvin» for å tatt livet av to hunder. Sågar var det noen som ville ha «øye for øye». Det betyr antagelig at man burde skyte politiet det da, eller hva Eirin Westberg? Det er hunder vi snakker om, ikke sant, ikke folk – tross alt!

Gjennomgående er det svært lite hyggelige kommentarer å spore, og det som overrasker meg er fientligheten i det hele. Hvor er de moderate, vettuge menneskene – de som klarer å ta inn over seg at alle saker har minst to sider?  Er det bare dyreaktivister og hundeelskere, som uansett mener dyr, og i særdeleshet hunder, er «uskyldige» som gidder å kommentere eller tør ikke vanlige folk å blande seg med disse galningene?

Jeg vet ikke, og ikke får jeg vel noen gang vite det heller, men jeg følte bare at jeg måtte dokumentere dette på et vis. Jeg unnlater klokelig, synes jeg, å kommentere dette under mitt eget navn. Man kan vel risikere å bli lagt for hat hvis man skulle våge å være litt mer objektiv.

Her er et utdrag:

600 people reached the top of Mt. Everest in 2012. This blog got about 3 700 views in 2012. If every person who reached the top of Mt. Everest viewed this blog, it would have taken 6 years to get that many views.

Click here to see the complete report.

Here’s an excerpt:

A New York City subway train holds 1,200 people. This blog was viewed about 5 100 times in 2011. If it were a NYC subway train, it would take about 4 trips to carry that many people.

Click here to see the complete report.

Jeg er ikke enig i at 9. april skal benyttes til å lage kvalme i gatene. Denne dagen bør brukes for å minnes at vi aldri mer skal okkuperes og hedre de som ofret, noen ganger alt, for at vi skulle få den friheten vi nyter godt av. Dette er ikke en dag som skal forsøples av idioter som trasker gatelangs og roper ut hva det måtte mene, enten det er ditt eller datt.

Jeg er derimot enig i at Norwegian Defence League skal få snakke om hva de mener, om enn ikke på denne dagen, så lenge det gjøres i ordentlige former – slik jeg også mener at antirasister eller andre skal få gjøre det.

Derfor blir jeg ekstremt provosert når jeg ser på TV at «antirasister» går løs på en kar som visstnok både skal ha «kommet med rasistiske uttalelser, gjort maskingeværlignende bevegelser mot noen og ha slått ned en jente». Jeg mistenker at alle disse er forsøk på å bortforklare at «antirasister» stort sett oppfører seg som bøller og pøbler. De forfekter at alle er like mye verdt og at man ikke skal behandle noen dårligere på grunn av hudfarge, bakgrunn, religion eller etnisitet – så bruker de vold mot folk som mener noen annet. Hva slags toleranse er det??

Jeg kan ikke si annet enn at en drittsekk er en drittsekk, uansett om vedkommende hevder å være nazist, fullstendig upolitisk eller «antirasist», svart, hvit eller noe midt i mellom. Hvis det finnes fornuftige organisasjoner som står bak disse motdemonstrasjonene, bør de snarest mulig vaske sine hender og kippe de voldelige elementene ut i kulden. Organisasjoner som prediker inkludering men praktiserer det motsatte bør ikke ha livets rett.

I samme slengen har jeg gjenopplivet min twitter-konto, som inntil i dag hadde en «tweet» fra april 2008: Reiser hjem fra jobb. Det er greit at jeg ikke har et sååå utrolig spennende liv, men ikke sååå kjedelig heller

Vodpod-videoer er ikke lenger tilgjengelig.

Det synes underlig at datteren har krav på opphold som flykning med behov for beskyttelse, når man samtidig gir opphold for og tilgang til henne for de hun beskyttes mot. Jeg har ingen problemer med at vi må beskytte barn mot kjønnslemlestelse, både gutter og jenter, men hvorfor får de som truer med å skade henne også opphold? Blir ikke vi holdt som gisler for andres barbariske tradisjoner, eller trusler om dette, ved at foreldrenes forsvar av omskjæring er det avgjørende punktet som utløser opphold?

Hva med passene til familien? Her bør jo passene som utstedes i Norge gjelde alle land med unntak av land der kjønnslemlestelse praktiseres, så som Eitopia i dette tilfellet – men også andre afrikanske land som har slike tradisjoner. Det ville ihvertfall vernet barnet mot å bli tatt med på «ferie» for å ordne dette i ettertid.

Slik saken står nå kan foreldrene fritt velge å omskjære barnet senere og vi har således ikke oppnådd noe som helst, annet enn å skape en farlig presidens som jeg mistenker vi kommer til  å se mer til fremover.