Debattinnlegg i Dagbladet, lørdag 4. februar 2012.

Foto: Justis- og politidepartementet.

Tenk deg at femten politibetjenter med narkotikahunder, helt overraskende, dukker opp i kontorlandskapet på jobben din. Sjefen din følger med. En av betjentene leser opp en melding om at de nå, i samarbeid med arbeidsgiver, vil gjennomføre en forebyggende innsats mot narkotikamisbruk. Alle som ikke ønsker å bli ransaket, kan forlate rommet og snakke med betjenten utenfor døren.

Dette er virkeligheten i Oslo-skolen i dag. I en avtale mellom Utdanningsetaten og politiet instrueres alle de videregående skolene om å innkalle politiet til hundeaksjon minst én gang i året. Aksjonene er ikke knyttet til noen konkret mistanke. De kan ikke prøves av noen domstol. Blir du tatt med hasj i sekken, blir du anmeldt og meldt til barnevernet.

I et brev til elev- og lærlingombudet skriver politiet at det er greit å sette personvern- og straffeprosessregler til side fordi elevene samtykker. Det samme argumentet bruker byråden for utdanning. Det er en grov forenkling og misforståelse av reglene for samtykke, og det er mildt sagt urovekkende at politiet ikke er bedre kjent med rettsreglene på dette området.

Elevene er ofte under 18 år. Politiet har til og med aksjonert mot ungdomsskoler, der elevene er så unge som 12 år. Som en illustrasjon på hvor begrenset kompetanse ungdommer har til å samtykke kan helseregisterloven nevnes: personer under 16 år kan aldri selv samtykke til registrering i et helseregister. For de over 16 skal det alltid gjøres en konkret vurdering av modenhet opp mot hvor alvorlig registreringen er.

Helseregisterbeslutninger får man gjøre i ro og fred, uten press. Når politiet kommer overraskende til klasserommet ditt, må barnet gjøre en mye viktigere beslutning uten betenkningstid eller skriftlig informasjon om konsekvensene. Det er i praksis umulig å benytte seg av sin rett til å konferere med verge eller advokat før de svarer.

Den sosiale rammen øver et stort press. Hva vil læreren din tenke og gjøre, hvis du nekter å la deg ransake? Slike asymmetriske maktrelasjoner tillegges stor vekt når man vurderer om voksne har reelt samtykke, for eksempel til en avtale mellom behandler og pasient. I tillegg til dette: Hva vil de andre elevene tenke? Og hva gjør egentlig betjenten utenfor med deg?

Samtykket er altså ikke reelt. Den viktigste forskjellen mellom slike forebyggende innsatser og vanlige ransakinger er da at forebyggingen rammer alle og ikke kan prøves av en domstol. I tillegg får skolen vite resultatene av «forebyggingen», slik at de kan utvise eleven. Det ville de ikke kunne gjøre hvis ordinære regler om personvern og taushetsplikt gjaldt.

Avtalen spesifiserer også at skolen før aksjonen skal ha en forbreredt presseansvarlig. Ombudet vil anbefale skolene å i tillegg oppnevne en som tar ansvar for å verne elevenes borgerrettigheter.

photo credit: stormwarning.

Elev- og lærlingombudet har brevvekslet med Oslo politidistrikt om narkotikaaksjoner siden saken om Skøyenåsen ungdomsskole i begynnelsen av november. Nå har ombudet trukket sin konklusjon.

– Aksjonene bruker unødvendig sterke virkemidler når de sender narkotikahunder gjennom klasserommene. Det er uheldig for læringsmiljøet, og høyst tvilsomt med tanke på elevenes borgerrettigheter, sier Sigve Indregard, elev- og lærlingombud i Oslo.

Politiet innrømmer i sitt brev til Elev- og lærlingombudet at vilkårene for ransaking ikke er oppfylt. De er derfor enige i at en slik aksjon vil kreve samtykke. Men der stopper enigheten. Mens politiet mener at muntlig samtykke fra mindreårige midt i en overraskelsesaksjon holder, er elev- og lærlingombudet uenig.

– Slik jeg forstår de juridiske kravene til samtykke, stilles det langt strengere krav for at et samtykke skal være fritt og informert. Elevene har et autoritetsforhold til skolen som er problematisk for et fritt samtykke, de er i all hovedsak mindreårige, de har ikke blitt informert skriftlig på forhånd om konsekvensene av valget og de får ikke mulighet til å konferere med en advokat eller verge. Alt dette taler sterkt for at samtykket ikke er tilstrekkelig fritt og informert, sier Indregard.

Ombudet har skrevet brev til både Utdanningsetaten og Oslo politidistrikt. Kravene er at aksjonen endres slik at den foregår uten hund og ransaking, og varsles på forhånd. Dersom dette ikke gjøres, mener ombudet det bør stilles langt strengere krav til samtykke, blant annet skriftlig samtykke fra foreldre for elever under 16 år.

Les mer:

• Ombudets brev til Utdanningsetaten 13.12.
• Ombudets brev til politiet 13.12.
• Ombudets brev til politiet 2.11, og politiets svar 8.11.

Sagene kirke
photo credit: buddhjeans

Elev- og lærlingombudet har i dag sendt en henvendelse til Utdanningsdirektoratet om skolegudstjenester. Etter ombudets syn er direktoratets brev om skolegudstjenester upresist og forvirrende for skolene. Særlig gjelder dette for elever som er fylt 15 år, som etter ombudets oppfatning utvilsomt har rett til å søke fritak fra gudstjenester, selv om foreldrene ikke vil underskrive et slikt samtykke.

Her er brevet:

Utdanningsdirektoratet,
post@udir.no

REGELVERKET RUNDT SKOLEGUDSTJENESTER

Ombudet har blitt gjort oppmerksom på at enkelte skoler anvender direktoratets tolkningsuttalelse om skolegudstjenester [1] for å rettferdiggjøre tvungen skolegudstjeneste for elever over 15 år.

Det dreier seg altså om tilfeller der eleven ikke ønsker å delta på gudstjeneste, men foreldrene ønsker at eleven deltar, eller vice versa.

Tolkningsuttalelsen berører ikke temaet, men Barnekonvensjonen slår tydelig fast barns religionsfrihet. Denne friheten skal veies opp mot menneskerettighetenes krav om at skolen ikke skal stå i veien for foreldrenes anledning til å oppdra sitt barn i sin tro (oppdragelsesretten). Dette kravet må forstås som en negativ frihet; frihet fra at skolen aktivt påtvinger elevene religiøse overbevisninger i strid med foreldrenes. Det innebærer ikke en positiv plikt for skolen til å oppdra barna etter de respektive foreldrenes ønsker.

Skolen plikter ikke av den grunn å legge til rette for oppdragelsen ved å selv gjennomføre religiøse ritualer. Skolen kan likevel velge å gjennomføre gudstjenester. Spørsmålet blir da hvem sine interesser skolen skal ivareta i det øyeblikk elevenes religionsfrihet står i motstrid til foreldrenes oppdragelsesrett. At skolen ikke tvinger sine elever til å delta hindrer imidlertid ikke foreldrene i å oppdra barna. Oppdragelsesretten kan derfor ikke tillegges mer vekt enn barnets religionsfrihet, og særlig jo eldre barnet er.

Kunnskapsdepartementet slår i sitt rundskriv F-15-07 fast at barn over 14 år selv skal ha anledning til å søke fritak fra opplæringen av overbevisningsårsaker. KD støtter seg med dette på det jeg oppfatter som en juridisk konsensus om at barnet har full religionsfrihet fra fylte 15 år. Det samme prinsippet gjelder for inn- og utmelding av livssynssamfunn, der barnet har full autonomi fra fylte 15 år. Slik jeg forstår rettssituasjonen her, er det uomtvistet at elever over 14 år selv kan kreve seg fritatt skolegudstjenester.

Videre kan det, etter mitt syn, anføres at religionsfriheten må vurderes konkret i enkelttilfeller også for elever under 15 år, blant annet i lys av Barnekonvensjonens artikkel 12.

Jeg ber derfor direktoratet om å oppdatere sine retningslinjer for skolegudstjenester. Slik retningslinjene står nå skilles det ikke mellom barn under 15 år og over 15 år. Det er heller ikke presisert om reglene gjelder bare grunnskoler eller også videregående skoler. Følgende momenter er det etter mitt syn nødvendig å ta inn:

- Autonom fritaksrett for barn over 15 år
- At skolegudstjeneste også skal drøftes med elevrådene og elevene i god tid, særlig på ungdomsskoler og videregående skoler

Til sist ville det etter undertegnedes syn være ønskelig at direktoratet anbefalte eller påla skolene å gå over til aktiv påmelding til gudstjenester i skoletiden. Dagens fritaksordning bidrar til å synliggjøre hvilke elever som har andre religiøse oppfatninger enn majoriteten, på en måte som vanskelig kan begrunnes i noe saklig behov. Retten til å holde sin religiøse oppfatning skjult er hjemlet i menneskerettighetene.

En ordning der elevene/foreldrene må aktivt be om fritak (opt-out) og dette fritaket er begrunnet i religionsfrihet, medfører at man med nødvendighet kan vite at fritatte elever er ikke-kristne. Med et påmeldingssystem (opt-in) ville dette problemet forsvinne, da verken manglende påmelding eller påmelding vil implisere noe om elevens eller foreldrenes religiøse overbevisning.

[1] http://www.udir.no/Regelverk/Tolkning-av-regelverket/Artikler-tolkning/Gudstjenester-i-skoletiden/
–
Sigve Indregard
elev- og lærlingombud i Oslo

I dag ble elevene på Skøyenåsen skole ransaket av narkohunder. – Trolig ulovlig, mener elevombudet.

Ombudet har i dag skrevet brev til Oslo politidistrikt for å få en klargjøring av praksisen. Det er særlig tre forhold ombudet er opptatt av.

– For det første vil jeg vite hvilken hjemmel politiet har til å ransake en hel klasse eller skole. For det andre vil jeg vite hvorfor de ikke ivaretar personvernet for elevene ved å ransake dem i enerom. Og for det tredje hevder noen elever at informasjon om eventuelle beslag blir overlevert skolen. Da vil jeg vite hvilken hjemmel de har til å bryte taushetsplikten, sier Sigve Indregard, elev- og lærlingombud i Oslo.

NRK har tidligere i år tatt opp problemstillingen. I den anledning uttalte jusprofessor Jon Thorvald Johnsen at ransakingene trolig var ulovlige:

– Regel for ranssaking må følges, og hovedregelen er at det må foreligge en konkret misstanke mot dette stedet eller personen, sa Johnsen.

Les hele brevet til Politiet (pdf).

Skolen er underlagt et sammensurium av styringssystemer. Lovverk, fagtradisjon og statlige rundskriv konkurrerer med lokale budsjetter og resultatmål. I hverdagen skal dette omsettes til konkrete tiltak i klasserommet. Den prosessen likner mye på hvordan det foregår i andre arbeidsplasser. Derfor er det mye å lære av funnene fra litteraturen om styringssystemer: Styringssystemene påvirker prosessene, og det som påvirker mest er det som er mest målbart.

Les resten av elev- og lærlingombudets kronikk i Dagbladet.

Foto: helseogsosialfag.no

Bystyret behandler i dag byrådets sak om økt inntak av lærlinger i kommunale virksomheter i Oslo.

Byrådet, med bystyrets velsignelse, øker nå trykket for å få flere lærlinger inn i kommunen. Mens det i dag tas inn 130 lærlinger per år i kommunen, mener byrådet dette tallet skal komme opp i ca. 350 i løpet av fire år. De største økningene kommer innenfor helsefagarbeider og barne- og ungdomsarbeider.

Likevel er ikke opposisjonen fornøyd med satsingen:

• Flertallet i komiteen, bestående av alle partier unntatt Høyre og Fremskrittspartiet, mener det bør gjøres rom til flere plasser innenfor kontorfag og tekniske fag. I følge byrådets plan skal det totalt tas inn 73 lærlinger for disse retningene.
• Arbeiderpartiet og SV krever i en komitémerknad et annet finansieringssystem for lærlingplasser i kommunen, der alle enheter må bidra – uansett om de tar inn lærlinger eller ei.
• Rødt krever på sin side at måltallet for lærlinger settes til 2,5 % av antallet heltidsstillinger, noe som for Oslos del ville innebære rundt 800 læreplasser totalt.

Elev- og lærlingombudet vil følge situasjonen hva angår læreplasser i kommunale virksomheter nøye. Byrådets måltall vil innebære en svært betydelig økning på kort tid. I tillegg til at det krever mye å faktisk gjennomføre en slik opptrapping, vil det også kreve god opplæring av instruktører og faglige ledere i virksomhetene.

Vahl skole - i 1952

Nytt skoleår betyr noen nye regler. For videregående skoler og lærlinger er dette de viktigste endringene:

Ansvar for vurdering

Den gamle formuleringen av skolens ansvar for å skaffe vurderingsgrunnlag er byttet ut med en ny, som presiserer at eleven også har ansvar for å møte opp og delta aktivt i opplæringa. Skolen har nå ansvar for å legge til rette for at eleven får vurderingsgrunnlag. Dette er ikke en endring av praksis, men en presisering av regelverket. Mer om dette hos Utdanningsdirektoratet.

Nye regler for privatisteksamen i fremmedspråk

Fra og med våren 2012 vil det kreves både muntlig og skriftlig eksamen for privatister i 2. fremmedspråk. Siste frist for å melde seg opp til privatisteksamen høsten 2011, og dermed slippe unna med én eksamen, er 15. september. Oppmeldingen begynner 25. august.

I tillegg er det enkelte språk som vil forsvinne helt fra eksamensplanen. Disse språkene vil det bli avholdt skriftlig eksamen i frem til høsten 2012. Dette gjelder flere språk med få elever i Norge: afrikaans, akan (twi), amharisk, bengali, bulgarsk, estisk, filipino, hebraisk, hindi, indonesisk, islandsk, katonesisk, khmer, kinyarwanda, kroatisk, kurmandji, kurmandji-badini, latvisk, litauisk, luganda, nederlandsk, nepali, nygresk, oromo, pashto, portugisisk, punjabi, rumensk, serbisk, singalesisk, swahili, thai, tigrinja, ungarsk, wollof, yoruba og zulu.

Flere detaljer om denne endringen finner du hos Utdanningsdirektoratet.

Endra læreplaner

Noen nye læreplanmål i matematikk for de som går påbygging til generell studiekompetanse, ny læreplan i duodji, ny læreplan i engelsk for døve og tunghørte, og nye læreplaner i samfunnsfag og naturfag – samisk. I tillegg er oppsettet i læreplanene for læreplanene for naturfag og matematikk fellesfag endret, slik at det fremgår hvilke læreplanmål som gjelder for yrkesfag. Læreplanene i norsk tegnspråk og norsk for døve og sterkt tunghørte er også justerte.

Se også direktoratets helhetlige oversikt.

Kunnskapsdepartementet har skrevet et brev med råd til skolene i forbindelse med skolestart. Mange Oslo-elever har fått en tragisk og skremmende slutt på sommerferien, der familie, venner og bekjente har vært berørt av terrorangrepet 22. juli. Noen av oslo-skolens elever er også blant de omkomne på Utøya.

Brevet gir noen ganske detaljerte råd om hvordan skolene bør håndtere situasjonen, oppsummert gjennom overskriftene:

• Sørg for å få oversikt over berørte elever
• Legg opp til en markering/minnesamling på skolen. Hvordan minnemarkeringer gjennomføres er opp til den enkelte skole
• Det bør gjennomføres samtaler med klassen og eventuelle enkeltelever om det som har skjedd
• Det er viktig å følge med på om noen har behov for ytterligere oppfølging
• Ta opp temaet i opplæringen og aktuelle fag
• Pass på hva dere som voksne snakker om

I tillegg inneholder brevet noen råd om hvordan man snakker med barn om hendelsene.

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen presiserer at målet for denne virksomheten er å gjenreise tryggheten hos elevene. I tillegg er venner og voksne på skolen viktige faktorer for bearbeiding av sorg og frykt.

Situasjonen kan også være tøff for lærlinger i Oslo. Lærlinger kan ta kontakt med Oslo kommunes kontakttelefon i sin bydel. Terskelen for å ta kontakt med hjelpeapparatet bør være lav.

Utdanningsdirektoratet har publisert en rekke lenker til verktøy og miljøer som kan bistå skoler i arbeidet mot digital mobbing.

Blant verktøyene som trekkes frem er «Bry deg», et verktøy rettet mot elevråd i videregående opplæring. Heftet kan brukes av elevråd som ønsker å ta tak i problemer knyttet til mobbing. Idéheftet kan lastes ned fra Lillegården kompetansesenter.

Abandoned school av AtomicJeep på Flickr (CC-BY)

I dag la Utdanningsetaten frem høringsutkast til skolebehovsplan for perioden 2012-2022. En voldsom og uventet vekst i antall elever, spesielt på grunnskolenivå, gjør at skolene i Oslo står foran store omstillinger.

Det mangler totalt over 18 000 skoleplasser i Oslo, hvis vi sammenligner 2022 med dagens kapasitet. På kort sikt er det spesielt i grunnskolen det kniper. Derfor foreslår Utdanningsetaten å gjøre fire av de videregående skolene om til grunnskoler. Det gjelder Manglerud, Berg, Fagerborg og Nordstrand videregående skoler.

I tillegg til en rekke allerede planlagte nybygg i Nydalen, på Valle, på Ullern, på Risløkka og en utvidelse av Bjerke videregående skole, blir det flere nye prosjekter for å dekke opp behovet. Etaten foreslår å bygge en ny skole med kunst- og håndverksfag, en ny skole på sjømannsskolen, en ny ungdoms- og videregående skole på Blindern, en ny videregående skole på Skøyen, en ny videregående skole der Hersleb skole var.

For enkelte skoler blir det også store forandringer i innhold. Etterstad videregående skole skal bli en hotell- og reiselivsskole, ettersom både TIP og elektrofag flyttes til nye skoler.

Planen skal behandles av bystyret i løpet av de kommende månedene.