Oslo kommune søker nå nytt elev- og lærlingombud i åremål.

Arbeidsoppgavene er:

• Ombudet skal gi veiledning og informasjon til elever og lærlinger i videregående opplæring i Oslo om deres rettigheter og plikter.
• Ombudet skal samarbeide med alle parter i videregående opplæring og skape møteplasser for å diskutere medvirkning samt dyktiggjøre elever, lærlinger og lærekandidater til aktiv medvirkning i læringsarbeidet.
• Ombudet skal gi opplæring og støtte til elevtillitsvalgte i elevråd og elev-organisasjoner.
• Ombudet skal kontrollere at elever, lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring får sine rettigheter ivaretatt, og gi tilbakemelding til politiske og administrative myndigheter i Oslo om hvordan deres vedtak følges opp, fra et elev- og lærlingperspektiv.
• Stillingen er preget av utadrettet virksomhet. Det innebærer kommunikasjons- og informasjonsvirksomhet gjennom foredrag, eget nettsted og i møter med brukere og parter i videregående opplæring.

Tror du at dette kunne passe for deg? Da er det bare å finne veien til stillingsannonse og lenke til søknadsskjema. Søknadsfristen er 24. mai.

Elev- og lærlingombudet har i dag sendt brev til Utdanningsetaten med krav om stopp i narkotikaaksjonene mot osloskolene. Konklusjonen lyder:

Ombudet har i dette brevet pekt på at tiltakene mangler grunnlag i forskning, at de henholdsvis utfordrer gråsonene i og på flere områder sannsynligvis bryter norsk lov, og at effekten av disse lovbruddene er en uetisk praksis i strid med skolens formål. Ombudet anbefaler at tiltakene innstilles umiddelbart.

Les alle syv sider av brevet.

NRK Østlandssendingen rapporterer i dag at politiets søk med narkotikahund på skolene, som Stortinget satte en stopper for i mai, nå skal i gang igjen. Skolene har mottatt et brev fra Utdanningsetaten, der det kreves at de skal innhente samtykker fra elevene.

Elev- og lærlingombudet er intervjuet av flere medier i sakens anledning. Ombudet mener at det er umulig for skolen å ivareta elevenes personvern med tanke på hvem som har samtykket og ikke, og at politiet bør komme på forebyggende besøk uten hund, i stedet for å drive søk. Videre er ombudet kritisk til at skolene legger opp til at foreldre skal ha innsyn i hva elevene har krysset av for.

Les mer hos NRK Østlandssendingen.

Kultur- og utdanningskomiteen i Oslo bystyre skal i dag gjennomføre en høring om rådgivning i Oslo-skolen. Ombudet avleverer et høringsinnspill der følgende momenter er tema:

• Ressurser har stor betydning, og utviklingen er ikke god i inneværende skoleår.
• Rådgivningstjenesten bør ikke bedømmes etter i hvilken grad den klarer å forhindre omvalg, da omvalg er en rettighet og skolene ikke bør ha insentiver til å stå i veien for dette.
• Flere rådgivere bør få etterutdanning og det bør stilles strengere krav til rådgivernes kompetanse, i tråd med de nasjonale anbefalingene Utdanningsdirektoratet har publisert.
• Rådgivningstjenesten har mangelfull kompetanse på særordninger og yrkesmuligheter for funksjonshemmede.
• Rådgivningstjenesten bør rustes til å bedre minske kjønnssegregeringen av det norske utdannings- og arbeidslivet.
• Flerkulturell kompetanse er en nøkkelverdi for rådgivningstjenesten, noe som bør gjenspeiles i skolenes planer.

Hele høringsuttalelsen (PDF).

Bystyret vedtok i går å godkjenne reguleringsplanen for en videregående skole i Kabelgaten på Økern. Skolen ble banket gjennom mot anbefalingene fra samtlige fagmyndigheter: bydelsoverlegen i bydel Bjerke, bydelsutvalget i bydelen og bymiljøetaten kunne ikke anbefale prosjektet, og Plan- og bygningsetaten konkluderer med at de ikke kan anbefale prosjektet, og at «de fysiske forutsetningene for at dette skal kunne bli en skole ikke er tilstede».

Årsaken er at skolens uteareal er svært lite, preget av støy, mørkt og uegnet. Mens faglige normer anbefaler 20 m² per elev, vil denne skolen ha 1,5 m². Elev- og lærlingombudet er meget skeptisk til bystyrets vedtak i saken.

Det stilles naturligvis ikke like strenge krav til uteareal for elever i videregående skole som i barne- og ungdomsskolen, men gode og funksjonelle utearealer er viktig for trivsel, sosialisering og ikke minst fysisk aktivitet i skoletiden. Det er paradoksalt at Oslo kommune bygger slike skoler samtidig som oppmerksomheten om ungdommers manglende fysiske aktivtitet er voksende. I et folkehelseperspektiv er det tvilsomt om slike disposisjoner er fornuftige.

Byrådet viser også til naboskolen Kuben yrkesarena, og at elevene vil kunne benytte arealene der. Men arealene på Kuben – 4 m² per elev – er også langt mindre enn anbefalingene, i tillegg til at de vesentligste uteområdene på Kuben skal finnes i form av takterasser. Ombudet mener det ikke er sannsynlig, slik byrådet håper, at Kubens arealer i praksis vil fungere som en del av utearealene for skolen i Kabelgaten 22-26.

Oslo vil i mange år fremover ha behov for å bygge skoler, og det raskt, samtidig som tomtetilgangen ikke er veldig god. Det er ingen grunn til å tro at dette vil bli lettere i fremtiden. Ombudet har ved flere anledninger påpekt mangler ved det fysiske skolemiljøet på skoler i Oslo. Svaret er ofte at dette ikke kan prioriteres, da det heller bygges nytt enn å gjøre omfattende forbedringer på eksisterende bygg. Ombudet aksepterer dette som et utslag av nødvendig prioritering. Men dersom heller ikke nybyggene tilfredsstiller lovens krav, kan ikke dette argumentet tillegges mye vekt.

Ombudet kan ikke se at bystyret med sitt vedtak ivaretar elevenes rettigheter til et forsvarlig skolemiljø, slik skoleeier er påbudt etter opplæringslovens § 9a-2.

Elev- og lærlingombudet har sommerferie fra og med 29. juni, og er tilbake 6. august. God sommer!

Miljøpartiet De Grønne har reist et privat forslag til bystyret om å avslutte en samarbeidsavtale Utdanningsetaten har inngått med politiet, der det fremgår at alle de videregående skolene skal ha minst ett ikke-varslet besøk av politi med narkotikahunder i løpet av skoleåret.

Elev- og lærlingombudet har tidligere uttalt seg kritisk til både lovligheten og hensiktsmessigheten av denne avtalen, og i en høringsuttalelse knyttet til det private forslaget gjentas og oppsummeres denne argumentasjonen.

Saken skal behandles i kultur- og utdanningskomiteen i dag kl. 16.30, og ombudet, Elevorganisasjonen og politiet er inviterte til å delta.

I høringssvaret konkluderer ombudet slik:

Det er ikke ombudets oppgave å konkludere med hensyn til lovligheten av politiets arbeid, men som vist i dette notatet er det betydelige, juridisk-faglige innvendinger mot fremgangsmåten. Etter ombudets syn ville disse problemene kunne løses dersom aksjonene ble gjort om til forhåndsvarslede besøk, eventuelt uten hund, og ombudet vil derfor anbefale dette. Ombudet kan ikke se noen vektig grunn til å insistere på overraskende, uanmeldte besøk i politiets og kommunens uttalte målsettinger for samarbeidet.

Selv om lovlighetsspørsmålet skulle bli avklart på en slik måte politiet forutsetter, vil det likevel være grunn til å stille spørsmål ved om denne formen for forebyggende arbeid er ønskelig for samfunnet, selv om det løser problemer for politiet og skolen. Det er også grunn til å stille spørsmål ved i hvilken grad det er hensiktsmessig å bruke kommunens eierskap over tilbyderne av en rettighet for borgerne (utdanning) som brekkstang for å løse problemer innenfor det kriminalitetsforebyggende arbeidet, i den grad det kan gå ut over muligheten borgerne har til å realisere retten til utdanning.

Ombudet stiller seg derfor bak forslaget til vedtak i det private forslaget.

Les hele det fire siders høringssvaret til kultur- og utdanningskomiteen.

Elev- og lærlingombudet legger i dag frem sin årsrapport for 2011 for bystyret.

I rapporten tar ombudet opp lærlingers mangelfulle medvirkning, narkohundaksjoner i den videregående skolen og oppfølgingen av 22. juli i osloskolen.

«Denne årsrapporten er ombudets viktigste rapporteringstiltak til bystyret. I rapporten redegjør jeg for ombudets virksomhet i foregående år. Rapporten inneholder vurderinger knyttet til enkelte særlig aktuelle saker. Ombudet er ikke et tilsynsorgan, og bedriver derfor ikke formelle tilsyn med skolene og lærebedriftene. Vurderingene som gis i denne rappor- ten baserer seg på helhetsinntrykk, mottatte henvendelser, offentlig tilgjengelig informasjon og egne undersøkelser.»

Debattinnlegg i Dagbladet, lørdag 4. februar 2012.

Foto: Justis- og politidepartementet.

Tenk deg at femten politibetjenter med narkotikahunder, helt overraskende, dukker opp i kontorlandskapet på jobben din. Sjefen din følger med. En av betjentene leser opp en melding om at de nå, i samarbeid med arbeidsgiver, vil gjennomføre en forebyggende innsats mot narkotikamisbruk. Alle som ikke ønsker å bli ransaket, kan forlate rommet og snakke med betjenten utenfor døren.

Dette er virkeligheten i Oslo-skolen i dag. I en avtale mellom Utdanningsetaten og politiet instrueres alle de videregående skolene om å innkalle politiet til hundeaksjon minst én gang i året. Aksjonene er ikke knyttet til noen konkret mistanke. De kan ikke prøves av noen domstol. Blir du tatt med hasj i sekken, blir du anmeldt og meldt til barnevernet.

I et brev til elev- og lærlingombudet skriver politiet at det er greit å sette personvern- og straffeprosessregler til side fordi elevene samtykker. Det samme argumentet bruker byråden for utdanning. Det er en grov forenkling og misforståelse av reglene for samtykke, og det er mildt sagt urovekkende at politiet ikke er bedre kjent med rettsreglene på dette området.

Elevene er ofte under 18 år. Politiet har til og med aksjonert mot ungdomsskoler, der elevene er så unge som 12 år. Som en illustrasjon på hvor begrenset kompetanse ungdommer har til å samtykke kan helseregisterloven nevnes: personer under 16 år kan aldri selv samtykke til registrering i et helseregister. For de over 16 skal det alltid gjøres en konkret vurdering av modenhet opp mot hvor alvorlig registreringen er.

Helseregisterbeslutninger får man gjøre i ro og fred, uten press. Når politiet kommer overraskende til klasserommet ditt, må barnet gjøre en mye viktigere beslutning uten betenkningstid eller skriftlig informasjon om konsekvensene. Det er i praksis umulig å benytte seg av sin rett til å konferere med verge eller advokat før de svarer.

Den sosiale rammen øver et stort press. Hva vil læreren din tenke og gjøre, hvis du nekter å la deg ransake? Slike asymmetriske maktrelasjoner tillegges stor vekt når man vurderer om voksne har reelt samtykke, for eksempel til en avtale mellom behandler og pasient. I tillegg til dette: Hva vil de andre elevene tenke? Og hva gjør egentlig betjenten utenfor med deg?

Samtykket er altså ikke reelt. Den viktigste forskjellen mellom slike forebyggende innsatser og vanlige ransakinger er da at forebyggingen rammer alle og ikke kan prøves av en domstol. I tillegg får skolen vite resultatene av «forebyggingen», slik at de kan utvise eleven. Det ville de ikke kunne gjøre hvis ordinære regler om personvern og taushetsplikt gjaldt.

Avtalen spesifiserer også at skolen før aksjonen skal ha en forbreredt presseansvarlig. Ombudet vil anbefale skolene å i tillegg oppnevne en som tar ansvar for å verne elevenes borgerrettigheter.

photo credit: stormwarning.

Elev- og lærlingombudet har brevvekslet med Oslo politidistrikt om narkotikaaksjoner siden saken om Skøyenåsen ungdomsskole i begynnelsen av november. Nå har ombudet trukket sin konklusjon.

– Aksjonene bruker unødvendig sterke virkemidler når de sender narkotikahunder gjennom klasserommene. Det er uheldig for læringsmiljøet, og høyst tvilsomt med tanke på elevenes borgerrettigheter, sier Sigve Indregard, elev- og lærlingombud i Oslo.

Politiet innrømmer i sitt brev til Elev- og lærlingombudet at vilkårene for ransaking ikke er oppfylt. De er derfor enige i at en slik aksjon vil kreve samtykke. Men der stopper enigheten. Mens politiet mener at muntlig samtykke fra mindreårige midt i en overraskelsesaksjon holder, er elev- og lærlingombudet uenig.

– Slik jeg forstår de juridiske kravene til samtykke, stilles det langt strengere krav for at et samtykke skal være fritt og informert. Elevene har et autoritetsforhold til skolen som er problematisk for et fritt samtykke, de er i all hovedsak mindreårige, de har ikke blitt informert skriftlig på forhånd om konsekvensene av valget og de får ikke mulighet til å konferere med en advokat eller verge. Alt dette taler sterkt for at samtykket ikke er tilstrekkelig fritt og informert, sier Indregard.

Ombudet har skrevet brev til både Utdanningsetaten og Oslo politidistrikt. Kravene er at aksjonen endres slik at den foregår uten hund og ransaking, og varsles på forhånd. Dersom dette ikke gjøres, mener ombudet det bør stilles langt strengere krav til samtykke, blant annet skriftlig samtykke fra foreldre for elever under 16 år.

Les mer:

• Ombudets brev til Utdanningsetaten 13.12.
• Ombudets brev til politiet 13.12.
• Ombudets brev til politiet 2.11, og politiets svar 8.11.