Lærlinger og elever har rett til å få fri denne dagen. Dette følger av lov om trudomssamfunn og ymist anna, § 27 a:

Den som ikkje høyrer til Den norske kyrkja har rett til fri frå arbeid, skulegang, tenesteplikt og liknande i opp til to dagar kvart år i samband med religiøse høgtider etter vedkomande sin religion.

For lærlinger gjelder det at dagen skal arbeides inn igjen, f.eks. ved at muslimske arbeidstakere arbeider på en kristen høytidsdag eller ved at arbeidet kompenseres med helgearbeid, kveldsarbeid e.l.

Dersom lærlingen har bedt om fri innen 14 dager før Id, er dette som en rettighet å regne. Hvis forespørselen kommer senere, kan arbeidsgiver nekte dersom det da blir problematisk å skaffe nødvendig vikar eller erstatning for arbeidstakeren. I mange bedrifter er retten til å feire Id regulert av tariffavtaler, og da er det ikke nødvendig å si fra 14 dager på forhånd.

Id mubarak!

Les mer hos NRK.

De nye reglene innebærer at

• skolene skal avholde foreldremøte for Vg1 og Vg2
• foreldrene til umyndige elever (dvs. elever som ikke er fylt atten år) har rett på en foreldresamtale i året. På denne samtalen har eleven rett til å delta.
• foreldre skal få varsel om elevens fravær, varsel om manglende karaktergrunnlag, varsel om mulighet for nedsatt orden eller oppførsel
• foreldre skal få informasjon om elevens og foreldrenes rettigheter etter opplæringsloven
• foreldre skal få annen viktig informasjon om eleven

Elev- og lærlingombudet i Oslos første screencast! Kom gjerne med tilbakemeldinger om temaer for nye screencaster.

– Det er ikke uvanlig at kokker på de mest ankerjente restaurantene her i byen jobber både 40 og 50 slike gratistimer i måneden, sier hun til Aftenposten.

Elev- og lærlingombudet i Oslo mener at denne praksisen er uetisk.

– Her utnytter restaurantene sin maktposisjon overfor lærlingene til å skape forventninger om at de skal bidra mer enn de har forpliktet seg til. Det er uetisk, sier Sigve Indregard, elev- og lærlingombud i Oslo.

For kommentarer, kontakt Elev- og lærlingombudet.

Tilbake på skolen, selv med bukse

Oslo-skolene kommuniserer ikke godt nok reglene for bruk av russeklær på skolen. Elevombudet mottar i disse dager flere spørsmål fra elever som ikke vet om de har lov å bruke russeklær på skolene.

Hovedregelen er at all straff og sanksjon i skolen skal ha hjemmel i skolereglementet eller ordensreglementet. Det finnes ingen slik hjemmel for å gi anmerkning eller bortvisning på grunn av påkledning, ei heller for russeklær.

Skolen har derfor ikke lov å utvise deg eller gi deg anmerkning for å bruke russeklær. De såkalte reglene for bruk av russeklær må derfor tolkes som en oppfordring til elevene om å ikke bruke russeklær før første mai. Hvorvidt elevene ønsker å følge denne oppfordringen er opp til dem selv.

Det er tillatt for skolen å inngå avtaler med russen, for eksempel om å tillate arrangementer på skolen i bytte mot at elevene avstår fra å bruke russeklær frem til en viss dato.

Legg merke til at det finnes noen unntak: Påkledning skal ikke skape problemer for gjennomføringen av undervisningen, og påkledning med budskap som skaper problemer for det psykiske læringsmiljøet kan også forbys. Og selvsagt gjelder ikke dette andre deler av russefeiringen: Det er fortsatt ikke tillatt å være beruset på skolen, elevene er fortsatt pliktig å møte til opplæringen og alle former for hærverk og voldelig opptreden overfor medelever er selvsagt forbudt – også i russetiden.

Se også intervju med Kjell Richard Andersen i Utdanningsetaten, som gjengir den samme informasjonen som her.

photo credit: Joaaso

photo credit: Roger Sandum

Kristin Halvorsen varslet 3. mars at hun vil «sende et signal» om fravær i skolen. Idag kan elevene kutte 14 dager fravær fra vitnemålet dersom fraværet skyldes politisk arbeid eller ulike helse- og velferdsårsaker. Halvorsen vil ned til ti dager.

Denne regelen har stort sett blitt benyttet av samfunnsengasjerte elever, nettopp den sorten elever skolens formålsparagraf ser ut til å ønske seg: «Opplæringa skal [...] fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte. Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. [...] Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst.»

Spørsmålet er hvilket signal dette sender. Blant de engasjerte ungdommene jeg møter i elevråd og Elevorganisasjonen tolkes dette som et signal om at deres bidrag til å gjøre skolen bedre ikke verdsettes. Elever som engasjerer seg i for eksempel KFUK/M, Natur og ungdom, Operasjon Dagsverk eller noen av ungdomspartiene rapporterer til meg at rammen på fjorten dager allerede er snever.

Forslaget er ikke fundert i empirisk forskning. Det finnes ingen studier som viser at engasjerte elever er overrepresentert i frafallsstatistikken. Inntrykket er tvert imot at disse elevene presterer godt. Dessuten er det ikke akkurat elevene som står i fare for å falle fra som er ivrigst på å dokumentere og søke fravær strøket. Snarere er realiteten at regelen har vært en godt bevart hemmelighet.

Med Kunnskapsløftet forsvant muligheten til å føre organisasjonsarbeid på vitnemålet som valgfag. Trykket på deltakelse i opplæringen har blitt merkbart sterkere allerede, og dermed har rammene for elevenes engasjement allerede blitt snevret inn.

Flere store aktører innen yrkesopplæring hevder at de primært ser på fraværet når de tar inn lærlinger. Samtidig viser undersøkelser at yrkesfagselever allerede er underrepresentert i elevråd og organisasjonslivet rundt skolen. Denne regelendringen vil forverre dette ytterligere.

Engasjert ungdom er ikke bare nyttig å vise til i festtaler. De er også et helt nødvendig korrektiv til en verden styrt av menn og kvinner på rundt femti, eller i Halvorsens tilfelle nøyaktig førtini. Deres engasjement for skolen legger press på fornyelse. Deres miljøengasjement er vårt eneste håp for en verden der hensynet til klimaendringer nedprioriteres for at femtiåringene skal ha råd til ny hytte. Deres frivillige innsats i lag og foreninger på fritida er en bærebjelke i integreringspolitikk, antimobbearbeid, trivsel, psykisk helse og fysisk fostring. Gjennom internasjonalt engasjement bidrar norske skoleelever selv med det viktigste bidraget til at skolen når sine vidløftige mål om internasjonalisering og solidaritet med verdens fattige.

Vi har ikke råd til å ofre dette på «signaleffektens» alter. Vi vet at årsakene til frafall finnes i motivasjon, forventet læringsutbytte og skolemiljø – ikke i nitid detaljregulering av kolonnene på vitnemålet.

God påske!