Les hele leserinnlegget, signert elev- og lærlingombudet i Oslo, i Dagsavisen.

Elev- og lærlingombudet rapporterer årlig til bystyret. I årets rapport kan du lese om ombudets arbeid. I tillegg har årsrapporten et kapittel med funn og erfaringer, der ombudet i år tar opp problemene med tilsyn og elevmedvirkning i skolemiljøarbeidet, og skolenes oppfølging av klager og klagerett.

Rapporten kan lastes ned herfra.

Grafen over viser minimal-, maksimal- og gjennomsnittverdiene for andelen elever på en skole som er misfornøyde med de ulike delene av det fysiske læringsmiljøet. F.eks. kan vi lese av grafen at den verste skolen på “luften i klasserommet” har nesten 80 % misfornøyde elever, mens den beste har rundt 10 %. Gjennomsnittet, den blå prikken, ligger på rundt 30 %.

Samtidig kommer det få klager på det fysiske læringsmiljøet til Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Elev- og lærlingombudets erfaring er at dette skyldes at elevene ikke blir gjort klar over klagemulighetene sine. For å klage på det fysiske læringsmiljøet, kan enkeltelever, foreldre, elevråd eller skolemiljøutvalg bruke elevombudets klagemal.

Når det gjelder de fire “verstingene” i grafen — luftkvalitet, toalett, garderobe og temperatur — stilles det blant annet følgende krav til skolen (hentet fra veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager, skoler mv.):

• Temperatur: Det skal være 19-26° C, helst under 22°. Det samme gjelder gulvtemperaturen. Det skal være maksimal lufttrekk på 0.15 m/s, og høydegradienten (forskjell på temperatur per meter) må ikke være over 3 °. Maksimaltemperaturen kan overskrides i den aller varmeste perioden, men ikke mer enn to uker per år.
• Luftkvalitet: Det skal være maksimalt 1000 ppm CO₂ i lufta. Radonstråling skal ikke overstige 200 Bq/m³. Dyrehår og andre forurensingskilder skal unngås, og fukt skal forebygges. Muggsporer skal ikke forekomme i lufta.
• Toaletter og garderober: Disse skal være hygieniske, godt rengjorte og enkle å rengjøre. Det skal være minst ett toalett per 20. elev, eller (for gutter) et toalett + et urinal per 30 elever. Toalettene skal være låsbare, og de skal være lett tilgjengelige og i orden. Det skal være separate toaletter for personal og elever, og for jenter og gutter. Garderobene og dusjene skal være bygget slik at det lar seg gjøre å spyle ren alle slukene.

For alle forhold som ikke er tilfredsstillende, kan Fylkesmannen pålegge kommunen å utbedre forholdet, uavhengig av kommunens økonomiske planer. For å klage til Fylkesmannen, må du som elev først klage til skolen og få avslag på utbedring. Deretter kan dette avslaget klages inn til Fylkesmannen.

Slik konkluderer ombudet:

Det er Barneombudets oppfatning at brudd på opplæringsloven, i det omfang som er avdekket gjennom blant annet statlige tilsyn, kun er mulig fordi kommunen løper liten eller ingen risiko når de, bevisst eller ube- visst, bryter opplæringslovens regler.

Barneombudets bekymring retter seg særlig mot det som fremstår som en del skoleeieres ignorering av eget ansvar for et godt skolemiljø som forutsetning for læring, og at tiltak settes inn så sent at avviket van- skelig lar seg ta igjen. Av hensyn til den allmenne rettsoppfatning og av allmennpreventive hensyn, bør det reageres mot lovbrudd.

Les mer om rapporten hos Barneombudet.

Grafikk: Elev- og lærlingombudet

Mye av årsaken er at Oslo har opplevd en økning i elevtallet på 10 % siden 2001, men samtidig har antallet årsverk til undervisning sunket med nesten 10 %. I landet samla sett er elevtallsveksten bare 2 %, mens undervisningsårsverkene har blitt redusert med snaue 5 %. Det er derfor ikke riktig å peke bare på den ene eller andre årsaken til utviklingen.