Mang en mann som har havnet innenfor dette området har blitt borte for aldri å komme tilbake. De som har kommet tilbake, er ofte ikke seg selv lenger. Området avgrenses av A-Møbler, IKEA og Smart Club.

Alnabru-triangelet er et blogginnlegg av Petter El Fakiri

Når en politiker blir konfrontert med budsjettestimater og rapporter på kostnader og/eller inntekter på prosjekter sier de oftere og oftere «jeg er ikke enig«. Hvorfor lar journalistene de komme unna med slike svar.

Her har altså profesjonelle fagfolk uttalt seg om kostnader ved for eksempel et byggeprosjekt. I Tyrbring Gjedddes sak på radioen var det snakk om kostnadene knyttet til nytt Munch-museum. Fagfolk i byggebransjen estimerer kostnadsrammer som er utenfor det politikerne ønsker. Så svarer de «jeg er ikke enig«. Da må de vel klare å hoste opp en rapport som underbygger denne uenigheten? Vi kan jo ikke gå inn i, eller videre med, kostbare prosjekter basert på magefølelsen til politikere.

Til sammenligning

For et par år siden var det oppe på generalforsamlingen i borettslaget vår om vi skulle bygge terrasser til leilighetene. Obos Prosjekt stilte med fagingeniører som forklarte i det vide og det brede om blant annet kostnadene (veldig dyrt), verdistigningen (høy, men ikke vanvittig høy) og lysforhold i leilighetene (bedre for alle leiligheter). Disse beregningene var basert på en mengde liknende prosjekter han hadde ledet gjennom mange år i bransjen, samt besiktigelse av tomteområdet vårt.

Likefullt blir vi altså vitne til et hylekor av beboere som er imot prosjektet. Og argumentene er ikke at det blir for dyrt. Argumentene er at det IKKE blir bedre lysforhold og at det IKKE blir verdistigning på leilighetene. Snarere tvert i mot en verdinedgang, i følge noen beboere. Ingen av dem kunne vise til faglig bakgrunn eller arbeidserfaring som skulle tilsi at de visste noe som helst om dette. Likefullt sier de «nei» når en profesjonell fagmann sier «ja».

Jeg gjentar meg selv

Hvorfor lar journalister politikere (fra alle partier egentlig) slippe unna med «nei det der tror ikke jeg noe på» når de blir konfrontert med rapporter, skrevet av profesjonelle, som strider mot politikerens personlige mening. Hadde de enda sagt «vi sitter på rapporter som sier noe annet«…

Politikere som vet er et blogginnlegg av Petter El Fakiri

I bildet over ser vi at jeg har endret URL til kun å inkludere innleggets navn (%postname%). Husk å lagre.

Steg 2:
Det som selvsagt vil skje da er at alle de gamle lenkene dine vil være døde, og gi 404-beskjeder i hytt og pine. Med tanke på lenker du har skaffet deg og alt arbeid du har lagt ned i rangeringer i søk også videre, vil man selvsagt ikke det. Derfor må du redirecte trafikken du får til de gamle URL-ene dine videre til de nye og pene URLene. Med en WordPress-blogg, Apacheserver og Yost sin SEO-plugin kan du enkelt oppdatere den filen som trengs å oppdateres, nemlig .htaccess-filen.

I denne filen er det en linje som ser slik ut:

RewriteBase /

Litt avhengig av hva slags URL-struktur du hadde tidligere, skal du legge inn følgende linje i denne filen, rett etter kodelinjen over:

Brukte du tidligere å ha med år, måned og dag slik:

/%year%/%monthnum%/%day%/%postname%/:

skal du legge inn følgende linje:

RewriteRule ^([0-9]+)/([0-9]+)/([0-9]+)/(.*)$ /$4 [R=301,NC,L]

Brukte du tidligere å ha (som meg) med år og måned slik:

/%year%/%monthnum%/%postname%/:
RewriteRule ^([0-9]+)/([0-9]+)/(.*)$ /$3 [R=301,NC,L]

Hvorfor?
Hvorfor skal man så gjøre dette? Vel, egentlig bare fordi du får penere URLer, med relevant innhold nærmere rotdomenet ditt. Det er bra for rangeringer.

Fjerne dato i URL er et blogginnlegg av Petter El Fakiri

Intervjuet på TechTalk.no er et blogginnlegg av Petter El Fakiri

Løpsperioden er 4.-10. april og som en relativt løpeinteressert dude med egen WordPress-blogg, må man selvsagt delta på dette. Hansken er kastet! Hvem andre vil være med?

Jørgen?

Jonas?

Geir?

Martin?

NRK-betagjengen?

Bloggkollegaer i Metronet?

Pål Joakim?

Tag innlegget ditt med WWWP5k, så plukker de opp at du deltar.

• Løpsrute må med
• Bilde må med

Nerdenes løpedag er et blogginnlegg av Petter El Fakiri

I 2001 fattet Stortinget vedtaket om Handlingsregelen. Den sier, på menigmanns språk, noe sånt som at det Norske Statsbudsjettet kan tilføres 4 % av Oljefondet hvert år. Med andre ord; Norge tar seg råd til å gå litt minus i Statsbudsjettet, og dette kompenseres med at man tar penger ut av Oljefondet (som ikke heter Oljefondet men som alle kaller for Oljefondet).

På radioen i går hørte jeg et interessant intervju med Finansminister Sigbjørn Johnsen og en BI-professor jeg ikke husker navnet på i farten (men sammenligner jeg innholdet i denne artikkelen og hva som ble sagt på radio, antar jeg det var Hilde C. Bjørnland som ble intervjuet).

Fun fact #1 om Handlingsregelen

Du trodde kanskje at det lå seriøse økonomiske beregninger bak bestemmelsen av tallet 4 %. At Norges skarpeste økonomihoder har beregnet med avansert økonomisk matematikk at 4 % «kunstig tilskudd til statskassen» er innenfor grensen, slik at vi ikke får negative spiraler i realøkonomien. Om vi holder oss til rundt 4 % vil vi ikke få negative utslag i lønnsvekst, rentenivå, kronekurs eller lignende.

Neida. 4 % ble bestemt fordi i 2001 manglet Regjeringen en pengesum for å få Statsbudsjettet til å gå opp. Denne summen tilsvarte 4 % av Oljefondets verdi i 2001. Så da ble det det som ble styringstallet for hva vi tar ut av Oljefondet, og som ble døpt Handlingsregelen for fremtiden [Kilde: Ligningen for lykke]. Spenstig metode, spør du meg. Tror jeg hadde strøket i matte om jeg regnet slik; Svaret er det jeg trenger…

Fun fact #2 om Handlingsregelen

Vi har brukt mer penger av Oljefondet enn Handlingsregelen tilsier i 7 av disse 10 årene! Sigbjørn Johnsen påpeker at det er åpent for å bruke mer eller mindre enn 4 %, avhengig av hvordan det går med økonomien. Har virkelig Norge gått skikkelig dårlig i 7 av de siste årene?

Om vi ser bort i fra det første året, hvor tallet 4 % ble bestemt ut i fra hva man trengte i 2001, betyr jo dette at man har brutt Handlingsregelen i 7 av de siste 9 årene. Handlingsregelen brytes med andre ord i 77 % av årene. Kan man i det hele tatt snakke om en regel. Kanskje burde den blitt kalt Handlingsunntaket, i og med at standarden er noe annet.

Fun fact #3 om Handlingsregelen

Realavkastningen på Oljefondet er, i følge Hilde Bjørnland, under 4 % årlig. Det betyr at tar vi 4 % ut av Oljefondet hvert år, krymper det og blir til slutt borte. Vi ser her bort i fra nye innskudd som kommer i containerlass hvert år fordi vi fortsatt har olje i havet. Dette problemet er altså ut i fra et ståsted der Oljefondet ikke lenger får innskudd. Vi kan si mye om oljen, men at den blir borte er helt sikkert.

Jeg tror jeg må si meg enig med BI-professoren at Handlingsregelen fortjener en make-over i tiårsgave. En ordentlig økonomisk fundamentert beregning, som ikke baserer seg på synsing. Mulig man lander på 4 % uansett, men da er det i alle fall teori som underbygger tallet. I tillegg bør man kanskje vurdere hva man definerer som dårlige år, når man hittil har brukt mer enn bestemt i 7 av disse årene.

Handlingsregelen er et blogginnlegg av Petter El Fakiri

Jeg har ikke orket å lese A-L-T som er skrevet om saken, men kommenterer likevel. Jeg forbeholder meg den retten etter selv å ha jobbet i bransjen i 6-7-8 år, hatt en mor som jobbet som nattsykepleier på et sykehjem så langt tilbake som jeg kan huske og ikke minst jobber min kjæreste som sykepleier i dagens helse-Norge.

Punkt 1: Arbeidstakere i helse-Norge er utlendinger

Det er en ekstremt stor andel utlendinger som jobber i helse-Norge. Og vi kan for ordens skyld dele denne gruppen i to (jeg kommer tilbake til hvorfor jeg deler på denne måten).

1. Våre fantastiske nye nordmenn. Pakistanere, tamiler og andre som har bosatt seg permanent i Norge. Disse jobber ofte nederst på rangstigen på slike steder. Pleieassistenter (som jeg var) og vaskepersonell.
2. Svensker (og andre fra naboland). Dette er de som kun er i Norge for å jobbe litt, men fortsatt er bosatt i sine egne land. Disse er i stor grad sykepleiere og spesialsykepleiere.

Punkt 2: Hvor stor er egentlig arbeidsbelastningen i en 84 timers arbeidsuke?

Mange vrir seg i stolen når de hører 84 timers uker. Men som ledelsen ved Ammerudlunden påpeker, er dette noe de (les; noen/mange, men neppe alle) ønsket selv. Ser man på tallene over en 12 ukers turnus (som er standardlengde på en turnus) er jeg helt sikker på at de ikke lander på et snitt på 84 timer i uken. For videre argumentasjon (punkt 3B) er det viktig å påpeke at jeg her ser på arbeidsbelastning pr arbeidssted.

Det de ansatte gjør er å komprimere en 3-måneders turnus inn på (la oss si) en måned. Da blir arbeidsmengden i arbeidsperioden selvsagt veldig høy. Men strengt tatt jobber de ikke flere timer totalt i turnusordningen. Der er antagelig vis derfor man heller ikke mener det er belegg for å gi overtidsbetalt. Mange vanlige turnuser har arbeidsdager som er lenger enn 7,5 timer uten at det utløser overtidsbetaling. Kvelds-, natt-, og helgetillegg skal de selvsagt ha. Og så vidt meg bekjent har de ansaette ikke blitt snytt for dette.

Punkt 3: Hva er grunnen til at de har 84 timers arbeidsuker i perioder?

Så hvorfor har de slik arbeidsbelastning i perioder? En god del helseinstitusjoner opererer med turnusordninger der arbeiderne kan komme med sine ønsketurnuser. Deretter setter administrativ leder sammen alle ønskene til en komplett turnus som gir rett bemaninng. Noen ønsker får man innfridd, og noen får man ikke innfridd. Ønsker man å jobbe mye i mars/april fordi man planlegger lenger sommerferie, kan man ha flaks med at andre ansatte ønsker å jobbe mindre i mars/april. De som vil jobbe mye natt, kan avlaste de som hater det.

Grunnen til at man lar ansatte være med å bestemme turnus, sa du? Det er fordi man ønsker flere fornøyde ansatte. I lavtlønnede yrker med vanskelige arbeidstider er jo dette et glimrende trekk. Faktisk eneste mulige trekk mot misnøye, slik jeg ser det. Det er jo ikke penger til høyere lønn, virker det som…

Tilbake til saken – begge disse overnevnte arbeidsgruppene er tjent med denne form for turnussammensetning.

A) Svenskene

De svenske arbeidsinnvandrerne kan fullføre tre måneders jobbing, og få tre måneders lønn, i løpet av en måned. Deretter kan de reise hjem til Sverige og familien sin i to måneder. Ganske likt en oljearbeider faktisk, men ca dobbelt så lang turnus (i oljebransjen er det vel vanlig med 2 uker på, fire uker av).

B) Våre nye landsmenn

Våre nye landsmenn kan på denne måten jobbe inn mer lønn på kortere tid, og kanskje enda viktigere; de får muligheten til å jobbe på andre sykehjem, eller vaske skolen til barna våre i «fri»-periodene sine. De presser inn flere turnuser i livet sitt. På denne måten klarer de å generere nok penger til sin husholdning. Tror du virkelig at en pleieassistentlønn kan brødfø en barnefamilie?

Then What?

Selvsagt er dette ikke bra, og ingen permanent løsning. Spesielt ikke for våre nye landsmenn, som sliter seg til døde. De får vesentlig mindre tid med familien. Men for mange av dem har de ikke noe valg, så lenge man tjener såpass dårlig i helsevesenet.

At svenskene vil jobbe mye når de er her, og dermed kunne bo hjemme med familien i større perioder enn fem uker om sommeren er fullt forståelig. Jeg ville antagelig vis ønsket meg en lignende jobb om jeg var nødt til å arbeidsinnvandre til Sverige. For meg virker det heller ikke spesielt helsefarlig med en måned intensiv jobbing og to måneder fri. Om det går utover kvaliteten for beboerne på sykehjemmet er en helt annen sak, som jeg ikke skal legge meg opp i. Men det fremgår jo som om Ammerudlunden har hatt høy andel fornøyde beboere.

Løsningen er enkel

Det desidert siste en debatt om helse-Norge trenger er en gjeng velgerkåte politkere som hyler ut: «Slik kan vi ikke ha det!». Til det kan vi andre bare si; «Vel, slik har dere sørget for at vi har det. Så lenge dere B-E-T-A-L-E-R H-E-L-S-E-P-E-R-S-O-N-E-L-L M-E-D K-N-A-P-P-E-R O-G G-L-A-N-S-B-I-L-D-E-R får dere slike arbeidsforhold».

I et hypotetisk samfunn hvor helsepersonell fikk betalt som fortjent

Jeg håper ikke vi er langt unna en slik situasjon, men la oss for morro skyld kose oss med tanken.

1. Våre nye landsmenn ville ikke trenge jobbe seg til en tidlig død.
2. Flere nordmenn vil utdanne seg i helsefag, og det ville ikke være så sterkt underskudd på personell.
3. Mindre underskudd på personell ville ført til færre midlertidige arbeidsinnvandrere fra våre naboland. Strengt tatt blir jo det et problem for Sverige, men det lar jeg være å bry meg om. De svenskene som likevel kommer og jobber her, vil kunne nøye seg med lavere stillingsprosenter dersom de vil pendle tilbake til Umeå.

Ammerudlunden Sykehjem er et blogginnlegg av Petter El Fakiri

Tips 1

SeatGuru er et nettsted eid av TripAdvisor. Nettstedet har historikk tilbake til 2001. Utgangspunktet er enkelt. Over 700 fly fra omtrent 100 forskjellige flyselskaper er presentert med fullstendig seteoversikt og informasjon om hva som tilbys om bord. Hvert enkelt fly presenteres med et oversiktskart over gode, middels gode, normale og dårlige plasser. Man får se benplassen, om det er mat ombord, hva slags underholdningstilbud det er også videre.

SAS sitt fly til New York for eksempel, ser slik ut. Så kan man sammenligne seteplass og underholdningsmuligheter på alternative flyruter. Ofte kan det godt hende at den flyturen som kostet noen hundrelapper mer, er en langt mer komfortabel reise i et nyere fly. Absolutt verdt å sjekke ut!

Tips 2

Airliners er et forum med relativt høy flynerdefaktor. Her disktueres fly, flytyper, flyreiser i det vide og det brede. Nettstedet er, i følge seg selv, det største og mest besøkte nettstedet i sin nisje, med over 80 millioner sidevisninger fra 900 tusen unike brukere hver måned (plutselig var det ikke så sær interesse kollegaen min hadde). Her diskuteres som sagt alt mellom himmel og jord, men det som er mest interessant for oss andre er bildedatabasen. For er det ikke nok med informasjonen fra SeatGuru, kan du her se bilder fra cabinen på det flyet du ønsker å fly. Og tro meg på at noen fly ser bedre ut enn andre på innsiden. Og det er tross alt innsiden som teller.

Bonustips

Om du skal fly til USA og må bytte fly på veien, så se etter muligheter til å bytte fly før du lander i USA. For ellers må du sjekke ut og inn på nytt der. Med alt det innebærer av bagasjebæring også videre. Det er ikke særlig morsomt, spesielt ikke om du reiser med barn.

Tips til flyturen – to (+1) tips som kan gjøre flyturen bedre er et blogginnlegg av Petter El Fakiri

Jeg fikk en topp-8 liste, men her er mer enn nok å kose seg med. Og gutta (merkelig nok utelukkende mannlige forfattere) har sikkert flere bøker også…

1. Guns, Germs and Steel (Jared Diamond). Et absolutt must.
2. Collapse (Jared Diamond). Nesten like bra.
3. The Tipping Point (Malcolm Gladwell).
4. Blink (Malcolm Gladwell).
5. Outliers (Malcolm Gladwell). Gladwell er kongen av populærvitenskap.
6. Freakonomics (Levitt & Dubner). Artige økonomiske fenomener.
7. SuperFreakonomics (Levitt & Dubner). Enda fler artige økonomiske fenomener.
8. The God Delusion (Richard Dawkins). Hvorfor det høyst sannsynlig ikke finnes noen gud.

Så nå skal jeg bare bli ferdig med Ligningen for lykke, så får jeg hive meg på denne lista. Forøvrig er Ligningen for lykke skrevet av en dame (Marie Reinertsen) og den er veldig bra!

Anbefalte bøker er et blogginnlegg av Petter El Fakiri

Jeg tror det var i 2003/2004 at jeg satt på et foredrag i Trondheim. Per A. Flod snakket om jakten på det afrikanske gullet. Hvordan nigerianske fotballspillere ble behandlet i europeisk fotball, litt om hvordan hans erfaringer var med forskjellige agenter og så videre. I en spørsmålsrunde etterpå spurte jeg han om hva han tenkte om fotballspillere og generelle rettigheter som arbeidstakere. Det jeg lurte på konkret var når han så for seg at den første fotballspilleren gikk til sak mot sin arbeidsgiver (klubb) for retten til å bytte jobb (klubb) på lik linje med hvordan vi andre forholder oss til arbeidskontrakter – 3/6 måneders gjensidig oppsigelsestid er jo mer eller mindre standard.

Oftere og oftere sier klubber opp kontrakter med spillere og ledere med begrunnelsen dårlig økonomi. Man har ennå til gode å se at en fotballspiller slutter i sin klubb, spiller ut oppsigelsestiden, og bytter til en annen klubb (arbeidsgiver). Flod sa at han ikke trodde det ble lenge til en spiller prøvde dette for retten. Men Flod så for seg to utfordringer. En fotballspillers kontrakt er en midlertidig ansettelse, og omfattes av litt annet lovverk (mener jeg å huske var det han sa) og at den spilleren som gjør dette, vil ødelegge sin egen karriere helt og holdent. Både med tanke på tid i rettsapparatet og med tanke på troverdighet hos fremtidige arbeidsgivere.

Blir Tevez den første?

Flods første argument er jeg litt usikker på om jeg har sitert korrekt. Men jeg mente det handlet om kontraktens utforming. Men i Norge er det vel ikke lov å ha mer enn 2 års midlertidig ansettelse? Deretter har du krav på fast stilling. Stemmer ikke dette?

Det andre argumentet tror jeg Tevez oppfyller med glans. Jeg følger ikke Manchester City spesielt, men det jeg leser om Tevez kan tyde på at han ikke er særlig fornøyd med sin tilværelse som fotballspiller. At han ofrer karrieren for noe slikt ser jeg som en stor mulighet. Om han slutter å spille aktivt har han både penger og tid til å gjennomføre en slik rettsak for å fremme sin egen rett til å slutte i en jobb og begynne i en annen.

De er jo kjemperike – hva sutrer de over?

Det er lett å tenke på Tevez som en sutrepave – mye vil ha mer og alt det der. Men man skal tenke på at det er de færreste fotballspillere som lever godt av yrket sitt. Den jevne Adeccoligaspiller tjener ikke mer enn deg og meg. Samtidig har han ingen rett til å overføre sin pappapermisjon til mor grunnet sin jobb som fotballspiller. Alle skjønner at en fotballspiller ikke kan ta permisjon i 10 (12?) uker, og man ender opp med at ukene forsvinner. Er det rettferdig? Han har heller ikke rett til å bytte jobb uten at klubben mottar kompensasjon. Og den summen er det arbeidsgiver som bestemmer. Er dette et arbeidsmarked på lik linje med det vi andre befinner oss i? Er det rett at det er slik?

Løsningen for klubbene

Det er ikke lett å se for seg konsekvensene av en fellende dom. Flod sa det den gangen, og jeg er også hellig overbevist om, at den spilleren som tar dette til en rettsal vil vinne. Utfordingen lå, som Flod sa det, i at det må en fotballspiller til som er villig til å prøve det for retten.

Når klubbene så taper denne saken, må de finne en løsning på lønnskarusellen sin. Man kan ikke signere spillere med 300-400.000 i uka, for så å se dem bytte beite etter 6 måneder. Spesielt ikke dersom spilleren fikk en feit sign-on-fee første arbeidsdag. Løsningen klubbene lander på blir vel mer en bonusbasert modell. 1.000.000 i året så får du 43 millioner til om du fullfører kontrakten. En dom vil snu opp ned på spillermarkedet. Kjøp og salg av spillere vil endre seg radikalt. Men hvordan? Blir agentene borte? Neppe, sa Flod. De trenger fortsatt hjelp til kontraktutformingen. Jeg har aldri trengt juridisk hjelp til mine arbeidskontrakter, men hjelp til sponsoravtaler og annen assistanse i hverdagen kan det fortsatt være behov for.

VG om saken
Tevez vil vekk
City avslo overganskrav
Tevez krever tre millioner i ukelønn

Blir Carlos Tevez den neste Jean-Marc Bosman? er et blogginnlegg av Petter El Fakiri