We did it!
We set a Guinness World Record for the most software downloads in 24 hours. With your help we reached 8,002,530 downloads.

You are now part of a World Record and the proud owner of the best version of Firefox yet!

Som bevis på mitt bidrag fikk jeg faktisk også et diplom. Hurra.

Selv om flere og flere nettbrukere oppdager og tar i bruk bedre alternativer enn den suverent mest brukte nettleseren Internet Explorer, innehar Firefox i hvert fall en trygg andreplass ifølge OneStats verdensomspennende nettleserstatistikk for februar 2008. I februar hadde Internet Explorer en markedsandel på i overkant av 83 prosent, mens Firefox’ markedsandel var på nesten 14 prosent. Safari innehar tredjeplass med i overkant av to prosent. Den nyeste nettleserstatistikken for Norge jeg kunne finne, er tall basert på 1 200 norske nettsteder fra september 2007. Her ser vi at Internet Explorers markedsandel er nesten 77 prosent, mens nesten 11 prosent bruker Firefox. På tredjeplass i den norske statistikken med nesten sju prosents andel er det noe som er kalt Apple WebKit, noe jeg antar betyr nettleseren Safari.

Uansett blir det spennende å følge utviklingen i nettleserandeler framover, spesielt nå etter Firefox’ vellykkede nedlastings-PR-stunt.

Oppdatering kl 1315:
Jeg fant en annen og mer oppdatert kilde med verdensomspennende nettleserstatistikk, Market Share. Tallene for juni 2008 viser her at Internet Explorer har en markedsandel på 73 prosent, mens Firefox har 19 og Safari litt over seks prosent. I likhet med kildene nevnt ovenfor, viser også denne statistikken at antallet Firefox-brukere øker og øker, mens Internet Explorer-bruken går nedover.

Da Firefox 2 ble lansert 24. okotober 2006, ble den lastet ned 1,6 millioner ganger i løpet av det første døgnet. For å toppe det relativt sett veldig gode nedlastingsantallet fra versjon 2, satser folka bak Firefox nå på å sette en offisiell Guinness-verdensrekord i antall nedlastinger i løpet av et døgn på lanseringsdagen 17. juni. Hvis du vil motta e-post når Firefox 3 er klar for nedlasting, kan du registrere deg på rekordforsøknettsiden.

Firefox er blitt min foretrukne nettleser, men for et par år siden var jeg en dedikert Opera-bruker. Jeg husker ikke helt hvorfor jeg plutselig ble en Firefox-er, men nå er det faktisk på høy tid å vurdere om en retur til Opera er aktuelt igjen. Opera 9.5 ble nemlig lansert i går (for øvrig god timing noen dager før Firefox 3 kommer), og etter at jeg nå har testet Opera 9.5 med min vanlige nettbruk siden i går, må jeg si at jeg er svært fornøyd så langt.

Versjon 9.5 av den norskutviklede nettleseren lover etter min mening svært godt, og flere nettbrukere bør definitivt ta i bruk Opera framfor andre alternativer. Som vanlig føles Opera raskere enn andre nettlesere, men dette kan jeg kun bevise med magefølelsen. 9.5 har ellers en del interessante nyheter, blant annet «Quick Find» som faktisk husker innhold på nettsider du har vært inne på – ikke bare selve nettadressen. Dette betyr at hvis du leter etter innhold du husker å ha sett, men ikke husker hvilken nettside du var inne på, kan du skrive inn innholdet i adresselinjen og nettleseren finner nettsiden for deg. Muligheten for å synkronisere bokmerker og annet nettleserinnhold mellom flere datamaskiner og Opera Mini på mobilen, er også nyttig funksjonalitet («Opera Link»). Ytterligere sikkerhetsforbedringer følger også med den nye versjonen.

Les mer om nyhetene i versjon 9.5 og last ned Opera-nettleseren fra Operas nettsider.

1. Ta opp boka nærmest deg
2. Åpne side 123
3. Finn den femte setningen…
4. …og publiser de neste tre setningene
5. Tagge (pinge) fem andre bloggere og fortell hvem som pinget deg

Boka nærmest meg akkurat nå er Norges fjelltopper over 2000 meter, det vi vel kan kalle en vaskeekte coffee table book – altså en bok som kanskje først og fremst er pen å se på og mer til å bla i heller enn å lese fra perm til perm. Jeg har med andre ord ikke besteget alt for mange av disse toppene ennå, men i sofaen er det også fint å gå på tur. Uansett, på side 123, fra setning fem står følgende:

En snøskavl opp mot fortoppen kan by på problemer, spesielt tidlig på sommeren. Isøks og eventuelt stegjern kan da være til god hjelp. Fra den vesle fortoppen er det enkelt over topplatået via Østtoppen til topps.

Det det her er snakk om er for øvrig fjelltoppen Styggehøe (2213 moh.) i Jotunheimen.

Dermed gjenstår kun punkt fem i «memeordren», altså tagge fem andre bloggere. Det er ikke bare enkelt å se hvem som har blitt tagget allerede, så du får ha meg unnskyldt hvis du allerede er blitt tagget. Jeg taggepinger herved Jo Christian, Ole Stian, Per-Erik, Rune og Tormod. Beklager hvis dere ikke liker meme-plaging;-)

Enkelt sagt gjør RSS – som på norske nettsteder omtales under flere navn som RSS-feeder, RSS-strømmer og nyhetsstrømmer – at du kan abonnere på oppdateringer fra dine favorittnettsider. Med bakgrunn i at jeg selv har vært en ivrig RSS-bruker i flere år, er jeg overbevist om at mange flere nettbrukere vil ha glede av å benytte seg av RSS’ mange nyttige og morsomme muligheter. Utfordringen er å kommunisere hva, hvorfor og hvordan, blant annet fordi navnet «RSS» i seg selv ikke akkurat er noe du blir fristet til å ta en nærmere titt på.

Jeg har skrevet en del om RSS-strømmer tidligere, så derfor ser jeg ingen grunn til å gjenta meg selv i dette blogginnlegget. Forhåpentligvis finner du som eventuelt ikke har testet ut RSS ennå noen gode tips her på fosseng.info, og i tillegg har blant andre bza.no en enkel innføring i hvordan du kan ta dine første RSS-steg. Daily Blog Tips har i anledning dagen lansert nettstedet RSSday.org, som også er verdt en titt.

Ifølge statuttene for dagen skal jeg (1) blogge om RSS generelt og bevisstgjøringsdagen spesielt, (2) publisere et offisielt RSS Awareness Day-banner og (3) spre det glade budskap om RSS. Oppdrag utført!

Det er mange gode vinnere blant disse 100, selv om jeg selvsagt ikke har hørt om absolutt alle og det er enda færre jeg har testet selv (alt for mange, dog). Jeg har plukket ut noen Web 2.0-tjenester jeg selv har testet og anbefaler av de 100 vinnerne, med lenke til Webwares omtale av tjenestene:

• Audio: Last.fm er en brukervennlig nettradiotjeneste som spiller musikk som ligner på musikken du allerede liker. Har også sosiale aspekter som seg hør og bør nå til dags, hvor du blant annet finner andre brukere som har lignende musikksmak som deg selv.
• Browsing: Firefox er blitt min foretrukne nettleser i jevn kamp med en annen Webware-vinner, Opera. iGoogle og Google Reader er også verdt å merke seg i denne kategorien, begge gode tjenester for blant annet å holde styr på RSS-strømmene dine.
• Commerce and events: Amazon.com er en fantastisk nettbutikk som har «alt», kanskje spesielt nå som dollarkursen er hyggelig sett med norske shopperøyne.
• Communication: Gmail er den beste gratis e-posttjenesten der ute og jeg har brukt denne til min privat-e-post siden de lanserte den lukkede betaversjonen for noen år siden. Meebo er en nettbasert tjeneste for direktemeldinger og støtter de vanligste chattjenestene som Gtalk, MSN og Yahoo! Messenger. Fungerer veldig bra, men jeg har begynt å bruke chatprogrammet Pidgin når jeg bruker egen pc.
• Productivity: Google Dokumenter er et nettbasert verktøy for tekstbehandling, regneark og presentasjoner. Fungerer spesielt bra i samskrivingsprosjekter, der to eller flere forfattere kan arbeide på samme dokument uavhengig av tid og sted.
• Publishing and photography: Bloggverktøyet WordPress trenger muligens ingen nærmere presentasjon, men kort oppsummert er jeg i hvert fall en meget fornøyd bruker. Flickr er den beste Web 2.0-fototjenesten jeg har prøvd og mikroblogging via Twitter er morsomt og har et større potensiale enn det ser ut til ved første øyekast.
• Search and reference: At Google er å finne blant vinnerne her, er ikke spesielt overraskende. Google Maps blir, slik jeg opplever det, bare bedre og bedre. Nettleksikonet Wikipedia er selvsagt også her, og den engelskspråklige versjonen inneholder det meste du måtte lure på.
• Social: Facebook var morsomt i begynnelsen, det vil si før applikasjonsinvasjonen var et faktum. Etter en mellomperiode der jeg holdt på å melde meg ut, er Facebook blitt litt ok igjen fordi jeg nå blant annet kan blokkere applikasjoner jeg ikke vil ha spam fra (altså alle).
• Utility and security: I denne kategorien har jeg faktisk ikke testet noen av tjenestene, men OpenID virker i hvert fall som en god idé som kan løse problemene vi nettbrukere har med et utall ulike innlogginger i et utall ulike nettjenester.
• Video:
  YouTube er fremdeles gøy og her finner du alt og litt til.

Har du noen favoritter blant de 100 utvalgte Web 2.0-tjenestene? Noe du savner? Av de 100 som hedres i denne kåringen, er det i hvert fall mange tjenester jeg forventet å se på ei slik liste. I kategorien «browsing» savner jeg RSS-leseren Bloglines, som i denne sammenhengen er en veldig sterk konkurrent til for eksempel nevnte Google Reader. Netvibes er også en tjeneste jeg savner, som blant denne typen tjenester etter min mening er enda bedre enn iGoogle.

Via Newsdesk PR 2.0.

Som den såkalte Prioritet-saken er et tydelig eksempel på her i Norge, er det mange utfordringer knyttet til synlighet på nett hvor det kan være vanskelig for dem som ikke har dyptgående kunnskap om søkemotoroptimalisering å gjøre gode, kvalifiserte valg. For en grundig innføring i selve Prioritet-saken og om juks rundt digital synlighet og hva du kan lære av dette, se Webkommunikasjon.no’s sider om saken.

Heldigvis trenger du sannsynligvis ikke å kjøpe inn spesifikke tjenester med mål om å bedre virksomhetens digitale synlighet, altså bruke penger på firmaer som tilbyr søkemotoroptimaliseringstjenester. Så lenge virksomheten du arbeider for har en god publiseringsløsning (CMS) for nettsidene, er du allerede et godt stykke på vei mot målet om økt digital synlighet. I tillegg er det mye du kan gjøre selv eller be om hjelp til av teknikere. Husk dog at det ikke er noen snarveier til økt digital synlighet, det er noe du faktisk må gjøre deg fortjent til over tid.

Når jeg selv har vært ute på tur, har Lonely Planet vært en naturlig inspirasjonskilde og oppslagsverk å ha i sekken. Enkelte ganger har jeg lurt litt på hvorfor et hotell eller en restaurant har fått god kritikk når det viser seg å være alt annet enn bra, men stort sett har omtalene jeg har fått sjekket ut med egne øyne stemt bra. For eksempel hadde fruen og jeg aldri kommet over Argentinas kanskje beste biff (og det sier en del) i Mendoza hvis det ikke hadde vært for Lonely Planets sterke anbefaling av den noe bortgjemte restauranten. Mine erfaringer med guidebøkene er med andre ord ganske gode, men Kohnstamms historier gjør jo at jeg kommer til å være noe skeptisk neste gang.

For å relatere dette blogginnlegget (litt) til kommunikasjonsfag, kan du ta en titt på bloggen The Public Outrages enkle anbefalinger til hvordan Lonely Planet bør gå fram for å redde merkevaren.

I begynnelsen blogget jeg bare for testingens skyld og hadde ingen grunnidé om hva jeg skulle skrive om. I utgangspunktet satte jeg opp bloggen som en underseksjon til nettsidene mine, som den gangen kun var en «hjemmeside» med cv og bilder. Jeg diskuterte litt med meg selv om jeg skulle skrive på norsk eller engelsk, men det ble faktisk med det ene innlegget på engelsk – i hvert fall foreløpig. Tematisk skrev jeg litt av hvert de første ukene, blant annet om blogging, ferieplaner og musikk. Etter noen måneder fant jeg ut at jeg ville rendyrke tematikken mer, og etter cirka november 2003 har bloggen stort sett vært informasjons- og kommunikasjonsrelatert med hovedvekt på nettkommunikasjon.

Målet mitt med å blogge, er først og fremst å sortere i noe av det jeg leser om eller kommer over som passer inn i temaet – på sett og vis som en gjennomarbeidet lenkesamling. Kildene mine er blant annet blogger og andre nettkilder, og ideer til noe å skrive om kommer jeg over daglig i de mange RSS-strømmene jeg abonnerer på. De fleste ideene havner i glemmeboken, noen lagrer og deler jeg i den sosiale bokmerketjenesten Ma.gnolia, noen skriver jeg litt om uten å publisere, og noen få kommer faktisk så langt at de blir publisert som blogginnlegg.

Jeg bruker med andre ord først og fremst bloggen for min egen del, og det er god trening for en ikke-tekniker som meg å drifte og tilpasse WordPress-plattformen. Som en bonus hender det seg også at det er besøkende innom og til og med noen som kommenterer og diskuterer, noe som selvsagt er en hyggelig motivasjonsfaktor som gjør at det frister å fortsette skrivingen.

Litt statistikk til slutt: Dette er mitt 199. blogginnlegg og i skrivende stund har det kommet inn 291 kommentarer. Blogginnlegget med flest kommentarer er «Forstå Twitter på 2,5 minutter» fra 6. mars i år, høyaktuelt i disse dager når til og med Dagbladet har omtalt nettjenesten. Bloggen er strukturert ved hjelp av 13 kategorier, og så langt har jeg tatt i bruk 273 emneord (tags). Ifølge Google Analytics-webstatistikken min for 2007 og 2008 kommer de fleste besøkende til fosseng.info via Google (33 %), 19 % kommer direkte. I løpet av 2007 og til nå i 2008 har over 5 000 unike brukere vært innom, de fleste bruker nettleseren Firefox (42 %), 81 % av brukerne har Windows som operativsystem.

Som første tradisjonelle mediehus i Norge åpnet Dagbladet Magasinet dørene for bloggsfæren i november 2007, som enkelt forklart medfører at blogginnlegg som lenker til Magasinet-artikler blir synlig i tilknytning til artikkelen. Potensielt positivt for bloggeren, potensielt positivt for Dagbladet.

Dette har tydeligvis vært et vellykket pilot- eller forsøksprosjekt for Dagbladet, for nå har de nettopp utvidet funksjonaliteten til å gjelde alle artikler i nettutgaven – ikke bare Magasinet. For å repetere litt for eventuelle nye lesere er Dagbladets bloggsfæreinkluderingsfunksjonalitet et resultat av et samarbeid med Primelabs i Sverige, som har utviklet tilbaketråkktjenesten Twingly. En rekke medier – hovedsakelig svenske – bruker Twingly på samme måte som Dagbladet allerede.

For at din blogg skal dukke opp i Dagbladets «blogger om denne artikkelen»-ramme, må du sette opp bloggverktøyet ditt til å sende automatisk tilbaketråkk (ping) til http://rpc.twingly.com/. Verre er det ikke (bortsett fra at jeg ikke fikk det til å fungere sist jeg lenket til en twinglyfiserbar artikkel hos Dagbladet).

Men hvor lenge kommmer de andre nettmediene til å sitte og se på at Dagbladet oppnår ekstra trafikk fra bloggsfæren og positiv bloggeromtale på grunn av Twingly-funksjonaliteten?

Oppdatering 17. mars 2008:
I og med at mine tilbaketråkk til Dagbladet og/eller Twingly ikke ble synlig på tross av at jeg etter oppskriften hadde gjort alt riktig, kontaktet jeg Twingly om dette før helga. Svaret jeg har fått i dag er at de rett og slett filtrerer ut alle .info-domener som spam, og dermed ble ingen av mine tilbaketråkkforsøk synlig. De har dog satt mitt domene fosseng.info på godkjentlista nå, slik at mine eventuelle lenker til Dagbladet eller andre Twingly-kunder blir synlig i framtida. Det har tydeligvis sine sider med .info-domene, gitt.

Forsker og foreleser Kaye D. Sweetser ved universitetet i Georgia presenterte for eksempel interessante opplegg beregnet på kommunikasjonsstudenter. Hun gikk gjennom flere forslag til undervisningsopplegg og workshops, blant annet bruk av del.icio.us, hvordan følge med på konversasjonen i sosiale medier og bruk av Twitter. Til daglig underviser Sweetser kommunikasjonsstudenter, og forsker hovedsakelig på hvordan kommunikasjonsfaget kan tilpasse seg sosiale medier.

Jeg vet ikke hvor stor vekt som blir lagt på sosiale medier i de norske kommunikasjonsstudiene på Rena, i Volda og på BI anno 2008, men i USA ser de kommunikasjonsfaglige miljøene i hvert fall ut til å ta nettfenomene på alvor. Ideene som Edelman-seminaret trekker fram, vil også være nyttig å se på ved de norske kommunikasjonsutdanningene. Den nye nettvirkeligheten vil være høyaktuell å ha kjennskap til og kunnskap om for kommunikatører framover, og det bør også de som allerede arbeider innen feltet se nærmere på.

Les også: Web 2.0 for kommunikatører (fosseng.info 30.11.2007)