Spørsmålet er stilt av informasjonssjefer i departementene og ved Statsministerens kontor, som har nedsatt en arbeidsgruppe som vurderer hvordan departementene skal forholde seg til sosiale medier. Gruppa ledes av Kjell Brataas i Nærings- og handelsdepartementet, som presenterte hvilke tanker de har om temaet. Departementets sosiale medier-gruppe har blant annet en blogg, der temaet sosiale medier i offentlig sektor diskuteres.

Sosiale medier er en holdning, ikke en teknologi.
Kjell Brataas, Nærings- og handelsdepartementet

Look to Britain

Brataas viet mest tid i sitt innlegg på gruppas inspirasjonskilder innen offentlig sektor internasjonalt. Han trakk spesielt fram den britiske regjeringens bruk av sosiale medier, som statsministerens tilstedeværelse på Twitter er et eksempel på. De som arbeider for regjeringen har frihet til å prøve og feile litt, og policyen de skal følge er enkel: tenk gjennom om det du gjør kan skade statsministeren. Hvis ikke, kan du gjerne prøve det ut og for eksempel lansere en betaversjon.

Andre interessante britiske eksempler er muligheten til å møte og stille videospørsmål til statsminister Gordon Brown på YouTube, og på nettstedet TweetMinister kan du følge britiske politikeres tvitring samlet på ett sted.

EU Tube og Obama-effekten

Gruppa har også vært på studietur til Brüssel for å se hva EU-systemet gjør innen sosiale medier, og har blant annet sett på den europeiske unionens YouTube-kanal EU Tube og bloggen til europakommisjonens Margot Wallström. Brataas og kompani har selvsagt også latt seg imponere av Barack Obamas bruk av sosiale medier i den amerikanske presidentvalgkampen i fjor. Brataas kalte til og med Obama en drivkraft for utbredelsen av sosiale medier.

Hva bør offentlig sektor gjøre?

Dagens spørsmål er altså hvilke muligheter kommunikatører i offentlig sektor har. Ifølge Kjell Brataas vil sosiale medier uansett kun være et tillegg til eksisterende kanaler som Regjeringen.no.

Brataas anbefaler:

• Være til stede der folk er
• Bruke eksisterende løsninger, departementene skal ikke lage et eget Facebook
• Lytte til samtalen i sosiale medier er en god start

Gruppa har også diskutert spørsmålet om hvordan offentlig sektor skal forholde seg til kravet om journalføring og innsynskrav. Skal for eksempel Twitter-meldinger journalføres på linje med annen offentlig korrespondanse? Det er definitivt et aktuelt og interessant spørsmål – som offentlige kommunikatører må finne ut av raskt.

Oppdatering 8. mai 2009
Brataas’ presentasjon tilgjengelig via SlideShare:

Etter dette lurer jeg likevel på hva departementene egentlig har gjort så langt? Jeg synes ikke det kom fram i særlig grad i Brataas’ innlegg i dag, men det kommer kanskje en rapport eller en konklusjon fra gruppa snart?

Kineser i twittersfæren

Etter Brataas’ innlegg kom Jan Omdahl, journalist i Dagbladet.no med nye medier som hovedfelt, med sine synspunkter på hvordan offentlig sektor kan forholde seg til sosiale medier. Han sjokkerte muligens de rundt 130 kommunikatørene i salen ved ikke å bruke en PowerPoint-presentasjon, men han greide nok fint å holde på oppmerksomheten vår likevel…

Omdahl snakket mest om Twitter, som flere og flere fatter interesse for. Han mener at profesjonelle virksomheter som oftest er veldig annerledes i formen enn vanlige folk på Twitter. Han beskrev virksomheters tilstedeværelse på Twitter med at «det av og til føles som at noen kommer inn i rommet vi er i og snakker kinesisk». Det er med andre ord vanskelig å treffe riktig, ha det sosiale mediets «musikalitet» under huden.

Omdahls råd til offentlige virksomheter i sosiale medier:

• Vær som de andre, snakk som de andre
• Gi av deg selv, vær personlig
• Still gode spørsmål
• Lenk til interessant stoff, ikke bare eget

Spørsmålet er ikke hva Twitter kan gjøre for deg. Spørsmålet er hva du kan gjøre for Twitter.
Jan Omdahl, Dagbladet.no

Les også: innlegg på Twitter om dagens medlemsmøte

Omslaget til boka Effektiv nettskriving ©Cappelen Damm, 2009

Arbeider du med nettkommunikasjon på hel- eller deltid? Skriver du for intra- og internettsider? Da vil du sannsynligvis ha glede av boka Effektiv nettskriving av Ove Dalen, som ble lansert i mars i år.

Jeg har endelig fått lest gjennom boka fra perm til perm nå og sitter generelt igjen med et godt inntrykk. Kort oppsummert går boka etter min mening gjennom de mest sentrale temaene som er praktisk relevante for en norsk nettskribent i 2009.

Brukerens nettsted

Boka begynner på pedagogisk vis med å sette brukeren i høysetet, hvor både norske og internasjonale eyetrackstudier blir gjennomgått. Ove Dalen bidrar med konkrete eksempler og forklarer enkelt hva vi kan lære av brukertester generelt og eyetracking spesielt. For dem som ikke selv har vært med på å kjøre brukertester, vil bokas første kapittel være spesielt nyttig som en innføring i hva brukertesting, eyetracking og heatmaps faktisk er, og hvorfor nettkommunikatører bør brukerteste ofte. Den punktvise opplistingen av 21 sentrale funn fra eytetrackingstudier, bør rett og slett være obligatorisk lesing for alle nettkommunikatører!

Bli en god skribent

Deretter begynner det som tittelen på boka bærer bud om, nemlig hvordan du kan bli en bedre nettskribent. Har du arbeidet med nettkommunikasjon de siste årene, er det mye kjent stoff å lese i disse kapitlene. Likevel synes jeg det var verdt å lese gjennom dette stoffet, for jeg lærte jo ett og annet nytt her – og litt repetisjon skader vel dessuten ikke. Det var blant annet godt å se at myten om at du ikke kan skrive langt for nett, blir effektivt avlivet en gang for alle.

Nettskriving 2.0

Mot slutten av boka vier forfatteren oppmerksomhet til andre tema enn effektiv nettskriving direkte. Som flere andre har kommentert allerede, er kapittelet om sosiale medier morsom lesing. Du får en påminnelse om å stoppe opp litt og tenke deg godt om før du tar i bruk den nyeste hypen på nett. Bør min virksomhet satse på tilstedeværelse i sosiale medier? I såfall, hvilke? Facebook, Nettby, Twitter, YouTube? Det er tross alt slett ikke sikkert alle virksomheter skal være til stede på alt som finnes av eksterne nettjenester – kanskje til og med ingen.

Spisse innholdet mer?

Boka gaper over mye og tematikken nettskriving kunne vært rendyrket ytterligere ved å kutte ut noe stoff, som for eksempel kapitlene om bildebruk og nettredaktøransvar. Dette er definitivt nyttig stoff for nettkommunikatører, men kunne kanskje passet bedre i en mer generell bok om nettkommunikasjon eller nettredaktørrollen. Kanskje jeg kan ønske meg nettredaktørrollen som tema for Dalens neste bokprosjekt?

Referanser

Underveis i lesingen reagerte jeg flere ganger på bokas noe uryddige system for referanser. Jeg stoppet opp flere ganger og tenkte at «dette vil jeg lese mer om», men opplistingen bak i boka var for meg lite brukervennlig. Dalens journalistiske skrivestil der han noen ganger siterer fra samtaler han har hatt med fagfolk, var også noe uvant i en fagboksetting.

Det kan godt tenkes jeg har blitt litt for godt vant med nettmediet der jeg som oftest kan følge lenker til referanser direkte fra teksten, men i mange fagbøker er referanser for eksempel markert med fotnoter som peker til en litteraturliste på slutten av kapittelet eller til slutt i boka. Noe slikt ville gjøre det mye enklere for en interessert leser å fordype seg i tema som er omtalt i boka.

Svart-hvitt

Ellers er jeg ikke alene om å reagere negativt på fraværet av fargebilder i boka, spesielt i det første kapittelet der heatmaps står sentralt. Dalen har allerede svart på tilbakemeldingene om dette ved å publisere noen utvalgte heatmaps på Nettskriving.no. Bra!

Anbefalt lesing!

I det store og det hele er det altså mye positivt å si om Ove Dalens nye bok. Det er positivt at boka tilbyr enkelt og praksisrettet stoff om nettskriving på norsk, og jeg ser for meg at boka er et godt verktøy for nettkommunikatører som trenger stoff og bakgrunnsinformasjon til for eksempel å arrangere interne skrivekurs for bidragsytere til nettsidene.

Nyttige nettressurser relatert til boka, er for øvrig tilgjengelig via nettstedet Nettskriving.no.

Konklusjon: «Effektiv nettskriving» av Ove Dalen er herved anbefalt!

Farmandprisens statuetter. Foto: TrondHeggelund.no

Idet feiringen av Kommunikasjonsforeningens årets nettsted-pris var over, kom den neste prisutdelingen på banen – Farmandprisen. Under konferansen Webforum som ble arrangert i Oslo forrige uke, ble Farmandprisen for årets beste nettsteder delt ut. Det blir delt ut priser i flere kategorier i denne kåringen, men vinnerne Arbeiderpartiet.no i kategorien «åpen klasse» og Stortinget. no i kategorien «offentlige virksomheter» blir av en eller annen grunn spesielt framhevet som årets vinnernettsteder.

Årets Farmandprisen-vinnere:

• Børsnoterte selskaper: AF Gruppen
• Offentlig virksomhet: Stortinget
• Store bedrifter: Oslo lufthavn
• Åpen klasse: Arbeiderpartiet
• SMB-bedrifter: Norges sildesalgslag

I og med at det er valgår i år, har juryen også vurdert nettstedene til åtte politiske partier. Også her vant Arbeiderpartiet. Partiet får blant annet skryt for bruk av multimedia, tilrettelegging for flere språk og brukere med synshemminger, samt bruk av sosiale medier som blogg, Facebook og Twitter.

Om Farmandprisen

En jury ledet av Nina Furu stod bak årets nettstedsvurderinger. Ifølge juryen ser de en generell nivåheving ved de nettstedene som var med i kåringen sammenlignet med foregående år, og de mener at spesielt offentlige nettsteder blir bedre og bedre.

Kåringen av Farmandprisen er forbeholdt nettsteder som selv melder seg på og som betaler en deltakeravgift på mellom 6 000 og 10 000 kroner. Beste nettsted-prisene er delt ut siden 2006, men Farmandprisen kårer blant annet også årets årsrapport, noe de begynte med allerede i 1955.

Atlanterhavsveien, Møre og Romsdal. Foto: Visitnorway.com

Vinneren av Kommunikasjonsforeningen og Dataforeningens pris for årets nettsted 2008 er Visitnorway.com, det offentlige Norges nettsted for turister. I sin grunngiving skriver juryen at Visitnorway.com gjennom luftige og innbydende sider, brukertilpasset navigasjon og god søkefunksjonalitet gir utenlandske turister en entydig og attraktiv inngang til opplevelser Norge har å by på.

Juryen skriver videre blant annet at nettstedet er godt søkemotoroptimalisert, noe de anser som spesielt viktig for et nettsted av denne typen. Nettstedet har fått minus i kategoriene «Tilgjengelighet» og «Tekst og kommunikasjon», men i artikkelen som i skrivende stund (19. mars 2009) står på Kommunikasjonsforeningens nettsider, mangler det utfyllende informasjon om hva juryen konkret har gitt nettstedet trekk for.

Det er for øvrig også nevnt at nettstedet Visitnorway.com fremdeles er under utvikling. Det er litt merkelig at juryen faktisk påpeker dette punktet spesielt, for slik jeg ser det er et nettsted aldri ferdig, det er alltid under utvikling! Endring ligger i nettets natur og folka som arbeider med Visitnorway.com kan derfor ikke sette punktum, si seg fornøyd med nettstedet og la det surre og gå uten kontinuerlig å arbeide med forbedringer og videreutvikling.

Uansett, i tillegg til at juryen kåret en vinner, har de også kåret andre- til femteplass:
2. Vinmonopolet
3. Skanska
4. Vegvesen.no
5. Statens pensjonskasse

Kommunikasjonsforeningens kåring av årets nettsted gir selvsagt ikke en fasit på hva som objektivt sett var det beste kommunikasjonsbransjerelaterte nettstedet det foregående året. Blant annet er det kun nettsteder som selv melder seg på og betaler en avgift som er med i vurderingen. Etter min mening gir kåringen likevel en viss mening og inspirasjon for nettkommunikatører, fordi det alltid er noe å lære av hva andre nettsteder gjør og – ikke minst – har lykkes med.

Kåringen ble offentliggjort under Kommunikasjonsdagen 18. mars 2009, men jeg var ikke selv til stede denne gangen. Det er åttende gangen prisen for årets nettsted deles ut.

Skjermbilde av hvordan fosseng.info nå vil se ut hvis du bruker IE6 (skjermbilde utarbeidet via Browsershots.org 24.02.2009)

Og apropos små nettsteder, nå har jeg også lagt ut FINN labs kodesnutt som kommer fram øverst på skjermen hvis du går inn på fosseng.info og bruker nettleseren Internet Explorer 6. I tillegg til en tydelig lenke til en nettside for oppgradering av Internet Explorer til versjon 7, har jeg lagt til lenke til Firefox- og Opera-nedlasting for dem som vil prøve en enda bedre nettleser. Jeg har for øvrig ikke lagt inn lenke til Safari og Google Chrome, for de to nettleserne ligger et hakk bak nevnte Firefox og Opera etter min smak.

Det meste er sagt og gjort i denne saken allerede, så det er ingen grunn for meg til å gjenta mer enn jeg allerede har gjort. Hvis du er interessert i mer informasjon om denne IE6-kampanjen, kan du gå til wikien som Forteller-Børge har satt opp i sakens anledning.

Uansett, oppfordringen til deg som bruker nettleseren Internet Explorer 6 fremdeles, er altså å oppgradere nettleseren til en oppdatert versjon, eller en annen nettleser som gir en enda bedre nettopplevelse. Hvorfor være en nettbruker anno 2001 når du kan være en nettbruker anno 2009? Den bedrede nettopplevelsen fortjener du, rett og slett!

Ma.gnolia oppsummerer selv hva de jobber med i forbindelse med nettstedskollapsen på eget nettsted, samt via deres Twitter-konto. De har blant annet fått på plass flere gjenopprettingsverktøy, som gjør at du kanskje kan redde en del av bokmerkene du hadde lagret i tjenesten. Det er også kommet en videopodcast med Ma.gnolias Larry Halff, hvor han åpent forteller hva som skjedde. Jeg må innrømme jeg kun har sett det første minuttet av videoen, for edb-interessen min stikker ikke så dypt at jeg setter meg ned og ser en 25-minutters video med detaljer om hva som har gått galt og hva vi kan lære av denne Ma.gnolia-kollapsen. Men for dem som er interessert, kan det virke som denne videopodcasten gir et interessant innblikk og nyttig lærdom. Uansett synes jeg det er positivt at de legger seg flat og deler av sine erfaringer på denne måten.

Ut fra de mange kommentarene jeg har skummet gjennom i ymse nettkanaler som blant annet twittersfæren, virker det som at brukerne er delt i to leire. Den ene gruppen gir Ma.gnolia skryt og støtte fordi de prøver å redde bokmerkene deres og fordi de er åpne om det de prøver å gjøre, den andre gruppen er sure fordi de mener Ma.gnolia har gjort en for dårlig jobb i forkant av kollapsen. Personlig er jeg mest misfornøyd med at det er lenge siden jeg har husket å sikkerhetskopiere bokmerkene mine fra Ma.gnolia-nettstedet. Det er tross alt snakk om en gratistjeneste og du må derfor alltid huske på å ta back up av innhold du vil beholde med jevne mellomrom. Det er en enkel tommelfingerregel (som tydeligvis er lett å glemme).

Gjennom gjenopprettingsverktøyene nevnt ovenfor har jeg heldigvis greid å redde en del av bokmerkene jeg hadde lagret hos Ma.gnolia. Dessverre har jeg ingen anelse om hvor mange jeg eventuelt har mistet, men er fornøyd med at jeg tross alt ikke har mistet rubbel og bit. Jeg har nå rømt tilbake til gode, gamle Delicious, hvor mine sosiale bokmerker for øvrig hadde sitt hjem før jeg oppdaget Ma.gnolia. Vi får se om jeg framover husker å laste ned en back up av Delicious-bokmerkene mine av og til. Note to self, et cetera.

Veblungsnæs og Romsdalshorn. Foto: Library of Congress/Flickr

Amerikanske Library of Congress har frigitt en rekke bilder fra arkivet nylig, blant dem rundt 130 flotte bilder fra Norge anno rundt år 1900. Bildene er delt gjennom bildedelingstjenesten Flickr, og ifølge NRKbeta kan du faktisk sannsynligvis gjenbruke bildene som du vil fordi de ikke er merket med opphavsrett i det hele tatt. Lenke til høyoppløselige versjoner av bildene er for øvrig tilgjengelig via bildets Flickr-oppslag (der det står «Persistent URL»).

Har du ikke kost deg med kongressbibliotekets Flickr-konto ennå, anbefaler jeg herved å ta en titt! Legg merke til at du blir oppfordret til å bidra med dine kunnskaper i forhold til bildene, for eksempel hvis du ser det mangler et relevant emneord (tag) eller du vil kommentere ytterligere hva vi ser på bildet. Hvis du er romsdaling som undertegnede, passer det jo fint å begynne med de fine bildene av Trolltindene, Romsdalshorn og to bilder av Molde og Romsdalsfjorden som ser ut til å være tatt fra Varden «bak» sentrum. I tillegg har vi bildet fra Veblungsnæs med utsikt mot Romsdalshorn, som allerede er med i dette blogginnlegget.

The official conference programme actually starts Tuesday, but I’ll start the week by attending a workshop Monday afternoon called «How to make Web 2.0 work». I definetely look forward to starting the conference by attending the workshop, which looks into which Web 2.0 applications are used in the workplace. In this session I hope we’ll look into real-life examples that shows how Web 2.0 can be used with success in the workplace, and examples on what not to do will obviously also be of interest.

The conference programme Tuesday is packed with different lectures, as is Wednesday and Thursday. I’ll go for a mix of topics, but it seems like I’ll be a bit «2.0′ed» when the conference closes Thursday afternoon. Apart from the Web 2.0 stuff, I’ll try to look into some Open Access and web search related issues, as well as attending sessions on intranet management and the semantic web.

What do people think of Online Information 2008?

Find out what other social media users on the web says about the conference in real time:

• Google Blog Search
• Technorati Blog Search
• Twitter
• Flickr

Note: the searches above uses the official conference tag «OnlineInfo08»

Sosiale medier

Undersøkelsen er besvart av 863 norske kommunikatører og er et samarbeid mellom Sermo Consulting, Kommunikasjonsforeningen og Research International. Sermos Marius Eriksen og Thomas Tangen presenterte undersøkelsen på et frokostmøte i regi av Kommunikasjonsforeningens lokallag i Oslo og Akershus 20. november, hvor undertegnede var til stede i den fullbookede salen.

Eget nettsted viktigst

Undersøkelsen viser at kommunikasjonskanalen som er suverent mest brukt av norske kommunikatører, er virksomhetens eget nettsted. Hele 91 prosent av respondentene har svart «eget nettsted» på spørsmålet om hvordan bedriften kommuniserer med de viktigste målgruppene i dag. Dette svaret er lett å si seg enig i, for nettstedet vil ofte være det første møtet du har med virksomheten og er derfor avgjørende for førsteinntrykket. Nettstedet er rett og slett virksomhetens ansikt utad.

Når det gjelder andre- og tredjeplassen blant kommunikasjonskanaler, er dette to kanaler jeg ikke hadde forventet skulle ligge såpass høyt på listen; (2) deltagelse på messer og (3) konferanser og annonser i avis. Avisannonser?! Hvorfor? Hvilken effekt mener norske kommunikatører de har av denne kanalen? Sosiale medier, derimot. er for eksempel per i dag bare den niende mest brukte kanalen. Jeg tror sosiale medier er kanaler flere vil tørre å teste ut framover, men tallene gir likevel et hint om at det kommer til å ta tid før sosiale medier og andre relevante nettkanaler (som ikke er ens eget nettsted) blir vurdert på lik linje med mer etablerte kommunikasjonskanaler.

Facebook brukes personlig

Som enkeltpersoner bruker norske kommunikatører derimot sosiale medier aktivt. For eksempel oppgir 31 prosent at de regelmessig benytter Facebook og selv bidrar med innhold på nettjenesten. Åtte prosent er aktive som brukere og bidragsytere i bloggsfæren, mens sju prosent bruker og bidrar på Wikipedia. Kommunikatørene ser først og fremst sosiale mediers potensiale på det private planet, for 57 prosent mener sosiale medier er en fin måte å holde kontakt med venner og familie på. 47 prosent mener sosiale medier har et potensiale i markedsføring, mens bare 31 prosent ser for seg å bruke sosiale medier til å bli kjent med målgruppene, 18 prosent mener det er en fin måte å ha dialog med målgruppene på.

11 prosent av bedriftene bruker sosiale medier i stor eller ganske stor grad. Av disse er det under halvparten (46 prosent) som har innsikt i effekten bruk av sosiale medier har på produkter eller tjenester. Kun 18 prosent har en eller annen form for overvåkning av hva som skrives og menes om dem i sosiale medier. Norske kommunikatører kommer for øvrig ikke på noen virksomheter i Norge som har brukt sosiale medier som kommunikasjonskanal med hell. For eksempel er det bare to prosent som trekker fram Opera Software som en suksesshistorie om bruk av sosiale medier til markedsføring og dialog med de viktigste målgruppene.

Kom igang!

Med andre ord virker det som at tanken om sosiale medier som en seriøs kommunikasjonskanal trenger mer tid i den norske kommunikasjonsbransjen. Vi kan dermed ikke forvente å finne sosiale medier i kommunikatørens verktøykasse med det første, selv om for eksempel Barack Obamas bruk av internett og sosiale medier i presidentvalgkampen har fått mye oppmerksomhet og skryt i det siste.

Jeg prøver meg likevel på en liten oppfordring til slutt: Det er lov å prøve og feile! Hvis du vurderer om sosiale medier kan være nyttig for din kommunikasjonsvirksomhet, er det med andre ord bare å prøve seg fram. Hvis du ikke lykkes i én sosial nettjeneste, er det bare å vurdere om det kanskje er andre kanaler som heller er aktuelle for din virksomhet. I sosiale medier blir du nemlig kontinuerlig evaluert; opplever du for eksempel at det er ingen som bryr seg om deg, er det et klart tegn på at du er til stede i feil kanal eller gjør andre opplagte feil. Lykke til!

Torsdag 13. november ble Verdens brukervennlighetsdag (World Usability Day) markert over hele verden. Temaet i år var brukervennlighet og transport. For meg er det nærliggende først og fremst å tenke på problemstillinger knyttet til kollektivtransport, men det kan selvsagt like gjerne gjelde utfordringene jeg møter på som syklist til og fra jobb eller når jeg kjører bil en sjelden gang. I anledning brukervennlighetsdagen har jeg notert et par småepisoder fra Oslos kollektivtransport forrige uke.

Billettyper og -priser

Oslo sporveier har mange «morsomme» løsninger som – når jeg tenker meg om – egentlig kun fungerer fordi jeg er vant til å bruke de ulike tjenestene, ikke nødvendigvis fordi de er enkle i bruk. Og er det grunn til å håpe på bedring hvis det om noen år blir innført nytt bilettsystem i Oslo og Akershus? Enn så lenge er uansett spørsmålet om det egentlig er brukervennlig med Sporveiens virrvarr av billettyper og -priser, som du blant annet kan kjøpe på automater, i kiosker og om bord på buss, trikk og båt. Er de blå enkeltbillettene du kjøper i kiosken like gjeldende som de gule du kjøper på en av Sporveiens egne automater? Er det enkelt å vite hvilke billetter som allerede er stemplet og gyldig, og hvilke du må stemple om bord for ikke å være en sniker? Gjelder billetten jeg kjøpte i Oslo når jeg bytter transportmiddel for å dra videre til Akershus? Hva lønner seg av enkeltbilletter, fleksikort, dagskort, ukeskort og månedskort – som det til og med finnes flere typer av? Og hvordan i all verden fungerer Stor-Oslo lokaltrafikks mystiske kupongkort?

I forrige uke prøvde jeg å finne ut hva som ble billigst for meg fra Oslo sentrum til Kolbotn. Første dagen kjøpte jeg først enkeltbillett på bussen i Oslo, og det er i teorien den dyreste varianten (kr 34). Deretter gikk jeg om bord på en buss til Kolbotn og betalte kr 16 for overgang, altså kr 50 totalt. Neste dag regnet jeg med jeg ville oppnå billigere pris, fordi jeg hadde kjøpt enkeltbillett på en kiosk i Oslo sentrum på forhånd. Dette er i teorien billigste alternativ (kr 24) innenfor bygrensene. Når jeg så kjøpte overgang på Kolbotn-bussen, kostet dette kr 30. Altså kr 54 totalt. Det forvirrende her er altså at det som vanligvis er billigst for meg som kunde i Oslo sentrum (kjøpe billett på automat/i kiosk), viser seg å være dyrest. Ikke det at fire kroner er mye å mase om, men Sporveien har for lengst innprentet at det er fornuftig å kjøpe billett på forhånd og ikke om bord. Denne lille historien er uansett et eksempel på at Sporveiens prissystem er forvirrende og dermed ikke så veldig brukervennlig.

Når kommer bussen?

Sanntidssystemet som på en del holdeplasser viser hvor lenge det er igjen til trikken eller bussen din kommer, er brukervennlig når det fungerer. Selv om Sporveiens minutter virker lengre enn vanlige minutter, vil jeg si at dette er fine, kundevennlige greier. De har også videreutviklet tjenesten, slik at du lett skal kunne finne ut hvor lenge det er til avgang, selv på holdeplasser uten sanntidssystem montert. Du sender enkelt og greit en sms og får svar tilbake når bussen eller trikken kommer – i reell sanntid, ikke slik det står i rutetabellen. Dette testet jeg også forrige uke. Jeg skrev nøyaktig inn det som det på rutetabellen på holdeplassen stod jeg skulle gjøre, og fikk kjapt svar tilbake:

Stoppestedet JERR er ikke med i sanntidssystemet eller sanntidsdata er ikke tilgjengelig.

Ja vel? Jeg minner om at jeg skrev akkurat det samme som stod i rutetabellen, og i og med at jeg var på et trikkestopp (Jernbanetorget) som til og med har synlig sanntidssystem, er jo tilbakemeldingen jeg fikk noe merkelig. Det skal sies at jeg bare testet én gang, men jeg håper jo at systemet egentlig fungerer sånn noenlunde. Det jeg reagerte mest på er den lite brukervennlige tilbakemeldingen jeg fikk. Hva med å legge inn telefonnummeret til Trafikanten i meldingen? Det vil om ikke annet gjøre det enkelt å ringe til et menneske for litt nødhjelp.

For øvrig kan du få sanntidsinformasjon på mange andre måter også. På datamaskinen via trafikanten.no og på mobiltelefonen via wap.trafikanten.no er nok de mest nyttige alternativene for de fleste av oss. Ellers er det verdt å nevne at Making Waves har utviklet en tjeneste for pc og mobiltelefon kalt Må jeg løpe?, som også bruker data fra Trafikantens sanntidssystem. Brukere av nettleseren Opera 9 kan installere en sanntidswidget, og det eksisterer kanskje en dashboard-widget for Mac også?

Andre historier relatert til Verdens brukervennlighetsdag i Norge, kan du lese via Dataforeningens nettsider.

Brukervennlighetsdagen

Verdens brukervennlighetsdag har blitt markert siden 2005 etter et initiativ fra Usability Professionals’ Association (UPA). Målet med dagen er å sikre at viktige tjenester og produkter er tilgjengelige og enkle å bruke. Brukervennlighetsdagen markeres over hele verden hver andre torsdag i november.